PROSJEKT RAPPORT SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE-, VEFSN- OG HATTFJELLDAL KOMMUNE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PROSJEKT RAPPORT SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE-, VEFSN- OG HATTFJELLDAL KOMMUNE"

Transkript

1 GRANE KOMMUNE PROSJEKT RAPPORT SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE-, VEFSN- OG HATTFJELLDAL KOMMUNE Et samarbeidsprosjekt mellom Grane- Vefsn- og Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset Mosjøen -1. jan okt Lokal modell for samhandling.

2 2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1.0. BAKGRUNN FOR PROSJEKTET s GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET s. 5 RAPPORT DEL 1 BESKRIVELSE AV TJENESTER, KOMPETANSE OG UTFORDRINGER SAMHANDLINGSREFORMEN GIR s STORTINGSMELDING NR. 47; SAMHANDLINGSREFORMEN, RETT BEHANDLING PÅ RETT STED TIL RETT TID. s Helse og sykdom i dagens Norge. s Gjennomføring av samhandlingsreformen. s Hvilke virkemidler kan tas i bruk? s BESKRIVELSE AV KOMMUNENS OG SYKEHUSETS TJENESTETILBUD, BEMANNING OG KOMPETANSE s Demografisk utvikling av Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune s Demografisk utvikling Grane kommune s Demografisk utvikling Vefsn kommune s Demografisk utvikling Hattfjelldal kommune s Demografisk utvikling for regionen Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune s Diagnosebilde; Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune s Data fra legevakt s Tall fra kommunebarometer i forhold til nasjonale tall (Kommunebarometer ) s Overvektproblematikk s Innleggelse i sykehus GVH-kommune og innleggelsesdiagnose, og økonomiske konsekvenser for dette fra s Pleie og omsorg; Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune s Forebyggende helsevern, fysioterapi, ergoterapi, helsesøster, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse innenfor tjenesteområdet Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s Institusjon, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s jemmetjenesten, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s. 32

3 Psykisk utviklingshemming, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s Rus/ Psykiatri, beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s Dagtilbud/ aktivitetstilbud i Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune. s Helgelandssykehuset Mosjøen s Beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse somatikk medisinsk område. s Beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse somatikk; kirurgisk område. s Beskrivelse av tjenestetilbud og kompetanse innen psykiatrisk område. s. 40 RAPPORT DEL 2 BESKRIVELSE AV TILTAK OG PROSJEKTGRUPPAS ANBEFALINGER TIL TILTAK s INNLEDNING RAPPORT DEL 2 s FOLKEHELSEARBEID s SAMFUNNSMEDISIN s SOMATIKK s Diabetes s Kols s Demens s Palliativ behandling i kommunene s Rehabilitering s Habilitering s Framtidas omsorgstjenester s Døgnbasert sykepleietjeneste s Forsterket hjemmetjeneste s Forsterket sykehjem s Lokalmedisinsk senter s RUS/ PSYKIATRI s ELEKTRONISK KOMMUNIKASJON s LÆRINGS- OG MESTRINGSSENTER s OVERSIKT TILTAK s Oversikt prosjektgruppas forslag til prioriterte tiltak s Oversikt prosjektgruppas forslag til tiltak s. 89 VEDLEGG: 1. Prosjektplan, Samhandlingsreformen Grane- Vefsn- og Hattfjelldal kommune 2. Sammenfatning av tiltak fagseminarene 3. Prosjektbeskrivelse Lokal medisinsk senter

4 1.0 BAKGRUNN FOR PROSJEKTET. 4 I Stortingsmelding nr. 47 SAMHANDLINGSREFORMEN; rett behandling på rett sted til rett tid, har helse og omsorgsdepartementet skissert bakgrunn for denne reformen som: Pasientenes behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok. Tjenestene preges av for liten innsats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets bæreevne. Samhandling er et uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. De hovedgrep som skisseres i Stortingsmelding nr. 47 er: 1. Klarere pasientrolle 2. Ny framtidig kommunerolle 3. Etablering av økonomiske insentiver 4. Spesialisthelsetjenesten skal utvikles slik at den i større grad kan bruke sin spesialiserte kompetanse 5. Tilrettelegge for tydeligere prioriteringer Med bakgrunn i Samhandlingsreformen har Vefsn kommune mottatt 21. juli 2010 tilskudd på til sammen kr ,-, og juni 2011 kr ,- fra Helsedirektoratet for etablering av lokalmedisinsk senter og interkommunalt samarbeid. Tilskuddet har følgende vilkår: Sikre kommunesamarbeid om oppgaveløsning innen kommunale helse- og omsorgstjenester der det er mulig og naturlig. Sikre at prosjektet baserer seg på samhandlingsmeldingens formål om å fremme integrert, helhetlig og sammenhengende tjenestetilbud før, istedenfor og etter spesialisthelsetjenester basert på gode pasientforløp i et livsløpsperspektiv. Sikre brukermedvirkning i prosjektet. Sikre at prosjektet sikrer etablering av nødvendig tverrfaglig og tverrsektoriell kompetanse basert på BEON-prinsippet* og inkluderer tverrfaglig og tverrsektoriell samhandling blant annet gjennom bruk av individuell plan og dialog med koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Sikre tilkobling og bruk av Norsk helsenett og andre e-løsninger. (* BEON betyr Beste Effektive Omsorgs Nivå) 15. november 2010 ble det gjennomført et møte mellom representanter fra Vefsn kommune, Grane kommune, Hattfjelldal kommune og Helgelandssykehuset avdeling Mosjøen. Det ble på dette møtet enighet om etablering av et interkommunalt samhandlingsprosjekt. Mandatet for prosjektet ble drøftet og skissert. 21. januar 2011 ble det gjennomført startmøte for prosjektet. Deltakere var ordførere fra Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune (GVH-kommune), styringsgruppe og prosjektgruppe. Det ble enighet om prosjektets mandat som er: 1. Prosjektet skal beskrive kommunens og sykehusets tjenestetilbud, bemanning og kompetanse.

5 5 2. Prosjektet skal avklare grensene mellom spesialisthelsetjenestens ansvar og kommunehelsetjenestens ansvar. 3. Prosjektet skal avklare områder for interkommunalt samarbeid innenfor områdene folkehelsearbeid, samfunnsmedisin, somatikk, rus og psykiatri. 4. Prosjektet skal skissere tiltak som kan: a) styrke eksisterende fellesskapsløsninger og utvikle nye b) bidra til etablering av lokalmedisinsk senter med innhold c) bidra til videreutvikling av det forebyggende og helsefremmende arbeidet (breddetilnærming ) 5. Prosjektet skal også vurdere konsekvensene av de foreslåtte tiltak i forhold til kompetanse, bemanning, utbygging av lokaler og anlegg og anskaffelser av medisinsk utstyr.

6 2.0 GJENNOMFØRING AV PROSJEKTET Prosjektgruppa har vært samlet ca 1 dag hver 14. dag fra februar til 1. oktober avbrutt av ferieavvikling. Det har vært til sammen 14 møter i prosjektgruppa. Møte i styringsgruppa har vært avholdt 5 ganger i løpet av prosjektperioden. Det har vært 2 møter der prosjektgruppa, styringsgruppa, administrativ og politisk ledelse i GVH-kommune har vært samlet. I tillegg er det gjennomført informasjon om prosjektet mai 2011 til referansegruppene; Kommunestyret i Hattfjelldal, kommunestyret i Grane og Formannskapet i Vefsn. For å få et godt grunnlag for prosjektet valgte prosjektgruppa å gjennomføre fagseminar. Utvalget av seminar ble gjort med bakgrunn i helsedirektoratets prosjekter knyttet til pasientforløp. Der har det vært sett på styrker og svakheter knyttet til samhandlingen, manglende tjenester og bedre kvalitet på tjenester for ulike pasientforløp. 6 Invitasjonen til seminarene var til bredden; alle fastleger, alle medarbeidere i pleie og omsorg, alle brukerorganisasjoner, andre interessenter i tillegg til alle medarbeidere Helgelandssykehuset Mosjøen. Seminarene ble planlagt gjennomført som følger: 1 del foredrag, innspill til diskusjon. 1 del arbeid i grupper svar på konkrete spørsmål framlegg i plenum. Følgende seminar ble gjennomført: Dato eslett Gjennomførte seminar prosjekt Samhandlingsreformen GVH- kommune og Helgelandssykehuset Mosjøen Mai juni 2011 Klokk Seminar Innledere m/ tema Antall Demens Kreft/ palliasjon Rus/ Psykiatri Kjell Sjøbrend, fastlege og geriater; pasientforløp demens Kristin Nicolaisen, sykepleier; utfordringer i hjemmetjenesten Øistein Ylvisaker, kirurg; pasientforløp kreftpasienten Ronald Von der Berg, fastlege og tilsynslege omsorgsavdelingen; pasientforløp kreftpasienten Karin Ingebrigtsen, pleie og omsorgssjef; Samhandling mål for dagen Guri Ingebrigtsen, lege i spesialisering; samhandlingsreformen hva vil det si for rus og psykisk helsevern Tor Petter Forbergskog, avdelingsleder VOP og Anny Nestby, spesialsykepleier; suksessfaktorer for samhandling Konrad Kummernes, ruskonsulent og Nina Ludvigsen rustjenesten; Presentasjon av prosjekt Modell for helhetlig rusarbeid

7 Dato Klokk eslett Seminar Innledere m/ tema Antall Diabetes Kols Forebygging; folkehelsearbeid og helsefremmende arbeid Tillitsvalgte gjennomgang av prosjekt Rehabilitering/ habilitering Frentidens omsorgstjeneste: forsterket sykehjem, forsterket hjemmetjeneste Motivasjons-seminar Lokal medisinsk senter Grete Moe, overlege diabetesoverlege; Pasientforløp diabetespasienten Kjell Nystuen, fastlege; pasientforløp diabetespasienten Reidar Berntsen, avdelingsoverlege; Pasientforløp KOLS pasienten Hans Leo Dagsvik, enhetsleder helsetjenesten; Sentrale satsingsområder hva er folkehelsearbeid Hanne Kjøsnes, folkehelsekoordinator; Den nye folkehelseloven utviklingstrekk i samfunnet. Nina Lorentzen, ernæringsfysiolog; Ernæring og kosthold sett i forhold til fokusområdene diabetes og overvekt Tora B. Mjølkarlid, helsesøster; forebyggende og helsefremmende arbeid i skolehelsetjenesten Liv Byrkjeflott, helsesøster; presentasjon av helsestasjon for ungdom. Lill Inger Reinfjell, prosjektleder; Samhandlingsreformen hva vil dette ha å si videre framover. Einar Einarson, overlege Sømna rehabilitering; Rehabilitering på Helgeland muligheter gjennom samhandlingsreformen Ann Mari Haugnes, rehab.koordinator; Rehabilitering og habilitering i kommunene Marita U Kristiansen og Karen Molenaar; fagkonsulent; Presentasjon prosjekt innen habilitering med påfølgende utfordringer i hht. Samhandlingsreformen Ruth Rømma; ergoterapitjeneste Trondheim kommune; Ambulerende innsatsteam Torbjørg Paulsen avdelingssjef medisin og Brita Røli avdelingsleder medisin; Hvilke pasientforløp påvirkes av samhandlingsreformen hvilke pasienter er i dag på sykehus og forventes ivaretatt av kommunene. Kjell Sjøbrend; fastlege; Pasientforløp sykehjemsbeboere Reidun Kismul, fastlege; Erfaringer fra legevakta hvilke pasienter burde forebygge innleggelse i sykehus Britt Pettersen; kommunelege 1; Erfaringer fra tilsynslege sykehjem hvilke pasienter bør handteres i sykehjem hvordan forebygge innleggelse i sykehus. Johannes Bergsåker Askøy, overlege og Mariann Svanes avdelingssjef, Innlegg Dalane lokalmedisinske senter, Egersund

8 8 Dato Klokk Seminar Innledere m/ tema Antall eslett Seminar med Johannes Bergsåker Askøy, overlege Dalane fastlegene lokalmedisinske senter, Egersund Brukerråd- eldreråd og Lill Inger Reinfjell, prosjektleder; Hva vil råd for funksjonshemmede GVH kommune; Gjennomgang av prosjekt samhandlingsreformen ha å si for kommunehelsetjenesten videre framover Sissel Marit Bue, PRO-leder; Hvordan skal vi klare å løse utfordringene samhandlingsreformen gir oss Seminar med Hans Leo Dagsvik, enhetsleder helse Vefsn fastlegene kommune SUM 13 seminar 35 innlegg med ulike tema 356 Innspill fra seminar, innhenting av fakta, kartlegginger gjør at prosjektgruppa mener å ha et godt grunnlag for å utarbeide tiltaksplan som skal svare på mandatet prosjektgruppa har arbeidet etter.

9 9

10 10 Rapport Del 1 Beskrivelse av tjenester, kompetanse og utfordringer samhandlingsreformen gir

11 3.0 STORTINGSMELDING NR. 47; SAMHANDLINGSREFORMEN, RETT BEHANDLING PÅ RETT STED TIL RETT TID. 11 En trygg og god helsetjeneste skal bidra til god helse og utsette sykdom så lenge som mulig. Når sykdom oppstrå skal helsetjenesten behandle, lindre og trøste på best mulig måte. Målet er flest mulig gode leveår for alle og reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Bedre samhandling bør være et av helse- og omsorgssektorens viktigste utviklingsområder framover. Samhandling er uttrykk for helse- og omsorgstjenestenes evne til oppgavefordeling seg imellom for å nå et felles, omforent mål, samt evnen til å gjennomføre oppgavene på en koordinert og rasjonell måte. Utfordringene skisseres i 3 områder: Utfordring 1: Utfordring 2: Utfordring 3: Pasientens behov for koordinerte tjenester besvares ikke godt nok fragmenterte tjenester Tjenestene preges av for liten innstats for å begrense og forebygge sykdom. Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet gir utfordringer som vil kunne true samfunnets økonomiske bæreevne. 3.1 Helse og sykdom i dagens Norge. Norge er blant de landene i verden som bruker mest ressurser på helse- og omsorgstjenester i forhold til folketallet. I 2008 ble det brukt vel 217 mrd kroner på helseformål, hvorav det offentlige dekket 84 %. Spesialisthelsetjenesten, som er organisert i fire regionale helseforetak, har blant annet ansvar for sykehustjenesten. I 2009 var det vel 1,4 millioner opphold i somatiske sykehus. Liggetiden reduseres gradvis, og døgnopphold erstattes i stadig større grad med dagbehandling. Kommunehelsetjenesten organiseres og drives av hver enkelt av landets 430 kommuner. De ca fastlegene hadde i ,8 millioner konsultasjoner på dagtid. Pleie- og omsorgssektoren utførte mer enn årsverk i Fylkeskommunene har et viktig ansvar for folkehelsearbeid, og er ansvarlig for den offentlige tannhelsetjenesten. I løpet av det 20. århundre ble smittsomme sykdommer erstattet av kroniske ikke-smittsomme sykdommer. De dominerende sykdomsgruppene er blitt hjerte- og karsykdommer, kreft, diabetes, luftveissykdommer, muskel- og skjelettsykdommer, ulykker og psykiske lidelser. Dette er sykdommer som langt på vei har sin årsak i endrede levevaner. Opptil 40 av disse sykdommene kan forebygges gjennom endring av livvstil.

12 Helse skapes ikke først og fremst i helsesektoren, men gjennom levekår, livsbetingelser og livsstil. Derfor må forebygging og folkehelsearbeid skje på tvers av sektorer og forvaltningsnivåer. En vellykket samhandlingsreform forutsetter også at vi får bedre balanse mellom spesialisthelsetjenesten og den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Pleie- og omsorgstjenesten i kommunene skal videreutvikles for å ivareta større oppgaver og for å bedre brukernes livskvalitet og mestring. Ved ulykker og sykdom skal alle få rask og god akuttmedisinsk hjelp. Pasienter med kroniske sykdommer har særlig behov for helhetlige tjenester. Særlig på områder som rehabilitering, psykisk helse og rus Gjennomføring av samhandlingsreformen. Et økende antall eldre vil i de kommende tiår medføre store utfordringer for helse- og omsorgstjenester til eldre og kroniske syke og for samhandling på tjenestenivåene. I St.meld. nr. 47 Rett behandling på rett sted til rett tid, redegjør regjeringen for og legger opp tiltak for hvordan disse utfordringene kan møtes. Hovedgrepene fikk bred støtte i Stortinget. Samhandlingsreformen forutsette en gradvis og langsiktig omstilling i helse- og omsorgstjenesten. Mål for perioden: Økt livskvalitet for den enkelte og redusert press på helsetjenesten gjennom satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Dempet vekst i bruk av sykehustjenesten ved at en større del av helsetjenesten ytes av kommunehelsetjenesten forutsatt lik god eller bedre kvalitet samt kostnadseffektivitet til det beste for pasientene. Mer helhetlig og koordinerte tjenester til brukere av helsetjenesten gjennom forpliktende samarbeidsavtaler og avtalte behandlingsforløp. Å sikre en bærekraftig utvikling av helsesektoren, gjennom å bidra til effektiv bruk av ressursene. Samtidig med at den kommunale helse- og omsorgstjenesten styrkes og videreutvikles, skal spesialisthelsetjenesten omstilles. Utredning og behandling av hyppig forekommende tilstander skal desentraliseres der dette er mulig. Utredning og behandling av sjeldent forekommende sykdommer skal sentraliseres der dette er nødvendig for å sikre god kvalitet og god ressursutnytting. 3.3 Hvilke virkemidler kan tas i bruk? De viktigste virkemidlene som innfases gradvis, kan grupperes i lover og forskrifter, avtaler, eierstyring av spesialisthelsetjenesten, organisering, finansiering og ressurstilgang, nye tjenester og tilbud, faglige styringsverktøy, personell- og kompetanseutvikling og planarbeid. Forslaget til ny folkehelselov innebærer en samlet regulering av kommunalt, fylkeskommunalt og statlig folkehelsearbeid. Lovforslaget legger i større grad enn dagens regelverk opp til langsiktig og systematisk innsats, og integrering av helsehensyn inn i kommunens øvrige aktiviteter.

13 I forslaget til ny kommunal helse- og omsorgslov tydeliggjøres kommunens overordnede ansvar for helse- og omsorgstjenester sørge for ansvar, uten at kommunene samtidig pålegges bestemte måter å organiseres tjenesten på. I forslaget oppheves skille mellom helsetjenesten og omsorgstjenester. 13 Nasjonale avtaler mellom regjering og KS skal danne en ramme for samarbeid om utvikling av tjenesten. Lokale samarbeidsavtaler mellom kommuner og helseforetak vil kunne omfatte utvikling av alternativ til sykehusinnleggelse, samarbeid mellom kommuner og helseforetak om kompetanseutvikling og utdanning av helsepersonell, samarbeid om IKT og forskning. Gjennom eierstyring kan staten styre spesialisthelsetjenesten slik at det legges til rette for godt samarbeid lokalt. Regjeringen utreder en samlet økonomisk virkemiddelpakke som skal bidra til ønsket endring og helhetlig finansiering av disse endringene. Lokalmedisinske sentra vil være en arena for samarbeid mellom ulike profesjoner i kommunen, mellom kommuner og kommuner og spesialisthelsetjenesten. Nasjonale faglige retningslinjer er et virkemiddel for å sikre kvalitet og enhetlig praksis i hele landet. Styringsdata i form av informasjon om bruk av tjenester og ressurser vil være nyttige verktøy for kommuner og helseforetak i planlegging og administrering av tilbudet. IKT-systemer og e-helsetjenesten gir brukerne økt mulighet for innsikt, noe som vil styrke pasientrollen. En felles faglig plattform med retningslinjer, prosedyrer og annen beslutningsstøtte for hele helsetjenesten på tvers av behandlingsnivåer og profesjonsgrenser, vil være et viktig virkemiddel i gjennomføringen av samhandlingsreformen.

14 BESKRIVELSE AV KOMMUNENS OG SYKEHUSETS TJENESTETILBUD, BEMANNING OG KOMPETANSE 4.1 Demografisk utvikling Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune Demografisk utvikling Grane kommune Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1825 Grane 0-15 år år år år år år og eldre Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Ut fra denne statistikken vil den delen av befolkningen i Grane kommune som er arbeidsstyrken reduseres fra 899 personer i 2010 til 811 personer i Samtidig øker andelen pensjonister fra 273 personer i 2010 til 351 personer i I aldersgruppen over 75 år øker det fra 145 i 2010 til 212 personer i 2030.

15 Demografisk utvikling Vefsn kommune Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1824 Vefsn 0-15 år år år år år år og eldre Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Ut fra denne statistikken vil den delen av befolkningen i Vefsn kommune som er arbeidsstyrken reduseres fra personer i 2010 til personer i Samtidig øker andelen pensjonister fra personer i 2010 til personer i I aldersgruppen over 75 år øker det fra i 2010 til personer i 2030.

16 Demografisk utvikling Hattfjelldal kommune Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) 1826 Hattfjelldal 0-15 år år år år år år og eldre Middels nasjonal vekst (Alternativ MMMM) Ut fra denne statistikken vil den delen av befolkningen i Hattfjelldal kommune som er arbeidsstyrken reduseres fra 837 personer i 2010 til 672 personer i Samtidig øker andelen pensjonister fra 279 personer i 2010 til 333 personer i I aldersgruppen over 75 år øker det fra 153 i 2010 til 205 personer i 2030.

17 Demografisk utvikling for regionen Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune Framskrevet folkemengde, etter region, alder, tid og statistikkvariabel Grane-, Vefsn- og Hattfjelldal kommune Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst Middels nasjonal vekst 0-15 år år år år år år og eldre Totalt Ut fra denne statistikken vil den delen av befolkningen i regionen som er arbeidsstyrken reduseres fra personer i 2010 til personer i 2020 og ytterligere med personer i Det vil si en reduksjon i arbeidstyrken på 602 personer fra 2010 til 2030, en reduksjon på 6,1 %. Samtidig øker andelen pensjonister fra personer i 2010 til personer i 2020 og ytterligere økning til personer i Det vil si en økning i antall pensjonister på personer fra 2010 til 2030, en økning på 39 %. I aldersgruppen over 75 år øker det fra 2010 til 2030 med 666 personer. Det er denne økningen som i størst grad vil påvirke presset på helse- og omsorgstjenesten i årene som kommer.

18 Diagnosebilde; Grane-, Vefsn og Hattfjelldal kommune For å få et bilde av helsesituasjonen i GVH-kommune, er det tatt ut tallmaterial fra noen legekontor, tall fra Helgelandssykehuset Mosjøen og tall fra statistisk sentralbyrå. Datasystemene på legekontorene vil i en del sammenhenger ikke gi en reell oversikt over helsetilstanden i GVH-kommune. Dette skyldes delvis dårlig statistikkverktøy, men også ulik bevissthet og praksis til den hver enkelt fastlege i forhold til registreringer. Det er likevel valgt å ta i bruk disse tallene for å fylle ut bildet på helsetilstanden i GVH - kommune. Tabell registrering diagnosegruppe pasienter på legekontor (Pasientgrunnlaget er pasienter. I GVH kommune er innbygger i 2010, dvs at grunnlaget er basert på 64 % av befolkningen.) Legekontor 1, 2, 3 og 4 Antall pasienter med følgende diagnoser fordelt på legekontor 1, 2, 3 og 4 % andel med følgende diagnoser fordelt på legekontor 1, 2, 3 og 4 Diagnoser: Antall % Allment og uspes ,5 35,4 4,3 10,1 20,2 Muskel og skjelett ,5 17,6 20,4 20,9 11,6 Psykisk ,6 7,6 10,3 11,1 6,8 Luftveier ,3 6,9 8,0 11,1 9,6 Hjerte- karsystem ,6 5,5 14,5 10,1 17,8 Hud ,0 5,1 4,9 5,5 4,8 Fordøyelsesorganer ,1 4,6 5,5 5,9 4,8 Nervesystemet ,0 2,8 2,9 5,0 2,4 Endikrine/ metabolske ,1 2,7 5,9 6,7 7,3 Øye ,0 2,3 1,8 2,6 1,5 Urinveier ,6 2,2 2,0 2,5 4,3 Svangeskap/ fødsel ,4 1,9 0,8 1,5 1,6 Kvinnlige kjønnsorg ,9 1,8 1,5 3,3 2,0 Øre ,8 1,7 1,6 2,0 1,9 Mannlige kjønnsorg ,2 0,8 1,5 0,5 1,9 Blod ,0 0,7 1,3 0,9 1,3 Sosial ,3 0,3 0,3 0,4 0,1 Totalt antall diagnoser

19 19 Oversikten viser at hovedgruppen allmenne og uspesifiserte diagnostiseringer utgjør 23,5 %. Her kan det skjule seg mange av de andre hovedgrupperingene og viser at tallene må tolkes med stor forsiktighet. Det er ulikheter mellom det enkelte legekontor i registreringen av data. Muskel- skjelett diagnosene utgjør, 17,5 % av andel pasienter, og er en generelt største utfordringen. Deretter kommer hjerte- karsystem 11,6 %, psykiske lidelser 8,6 % og sykdom i luftveier 8,3 %. Detaljer i registreringen viser at diagnose fordelt på alder er som følger: Muskel- og skjelett nesten likt fordelt mellom år. Hjerte- karsykdommer øker med alder. Psykiske diagnoser dominerer pasientgruppen fra år. Luftveis sykdommer er største i aldersgruppen 0 20 år. Blant barn og unge er det hovedsaklig sykdom i luftveiene, hud og øye som dominerer i sykdomsbildet. Sykemeldingsdata 2010 for Vefsn kommune viser at 40,7 % av alt fraværet tilskrives muskelskjelettplager og at 18,8 % tilskrives psykiatriske tilstander/ situasjoner. Det utskrevet sykemeldinger som medførte fraværsdager. Det gir en gjennomsnittlig fraværslengde på ca. 18 dager Data fra legevakt Kontakttype registreringer viser at besøk på legevakta utgjør hovedtyngden av konsultasjonene, vel 70 % i Vefsn. I Grane og Hattfjelldal er det større andel av telefonhenvendelser på legevakt. Tabell; registrerte diagnoser legevakt Vefsn kommune 2010 (fordelt på de viktigste hovedgrupper) Diagnoser: Diagnose fordelt på aldersgrupper i % Antall over 90 diagnoser Luftveisplager 32,6 24,3 13,7 13,9 14,8 11,2 16,0 12,6 20,2 15,4 15, Muskel/ skjelett 2,6 8,0 25,3 15,0 *19,1 22,0 20,3 19,4 11,8 13,3 10,7 987 Nerveplager/ 3,0 4,0 12,7 15,6 18,5 17,8 12,2 8,7 6,9 5,9 9,5 psykiatri 697 Fordøyelse 9,7 11,3 8,4 11,9 12,9 12,3 8,1 12,2 11,5 10,6 5,4 673 Hud 10,7 13,3 11,4 10,3 9,6 8,4 9,4 4,6 6,9 5,0 4,5 545 Urin 3,1 6,0 3,6 3,8 4,7 3,6 5,1 7,9 11,1 12,2 15,7 393 Øye 14,0 12,6 6,0 5,7 3,9 5,1 5,1 5,0 1,7 2,1 0,8 358 Hjerte- kar 1,3 0,7 2,0 1,1 2,6 5,8 8,5 11,0 9,8 11,2 273 Øre 8,9 8,6 2,6 1,9 1,6 2,0 1,9 1,3 1,2 1,1 0,4 175 Allment uspes. 13,7 9,6 12,6 13,7 9,8 11,9 12,8 15,5 13,9 19,7 25,2 865 Annet: 1,7 1,0 3,0 6,2 4,0 3,1 3,3 4,3 3,8 4,9 1, * Tallet 19,1 (skravert i tabellen) betyr; av alle de diagnoser som er registrert i aldersgruppen år, som besøkte legevakt i 2010, var det 19,1 % som hadde muskel- skjelettplager

20 20 Tall fra legevakt viser at: Luftveisplager er den største diagnosegruppen. Deretter kommer muskel-/ skjelettplager og nerveplager/ psykiatri. Muskel-/ skjelettplager og nerveplager/ psykiatri er mest utbredt i den yrkesaktive del av befolkningen. Blant barn og unge dominerer luftveisplager, øye- og hud problemer, mens de eldre har mest hjerte- kar sykdommer og urinveisplager. Statistikk fra Vefsn kommunale legevakt for 2010 viser at det er normal forbruk av legevakt i forhold til befolkningstallet, 12,6 undersøkelser per døgn. Dette viser at legevakt brukes i all hovedsak som intensjonen tilsier til øyeblikkelig hjelp situasjoner i kommunen. Besøkshyppigheten på legevakt er størst blant barn og ungdom. 18,3 % av henvendelsene er for barn under 10 år. Luftveisplager og feber som barn ofte får, oppstår ofte akutt. Den eldre befolkningen er sjeldnere til legevakt. Dette er i tråd med statistiske medisinske problemstillinger på legevakt ellers i landet. Legevakta har samarbeidet med Helgelandssykehuset Mosjøen FAM felles akutt mottak. I dette samarbeidet har legevakt hatt mulighet for bistand fra personale på sykehuset til observasjon av dårlige pasienter. Det er registrert ca. 20 pasienter i observasjonsseng per måned. Behovet er nok en del høyere. Samarbeidet har medført en reduksjon av innleggelse av akutt sykdom til spesialisthelsetjenesten. Sommeren 2008 gjennomførte sykehuset omorganisering som medførte at intensjonen med FAM med tjenester organisert i felles lokaler falt bort. I dag er det lagt til rette for samarbeid om observasjonssenger lokalisert til intensiv avdelingen Tall fra kommunebarometer i forhold til nasjonale tall (Kommunebarometer ) Indikatorer Landet Nordland Grane Vefsn Hattfjelldal Idrett, kommunens netto driftsutgift per innbygger (2008 Vefsn 2007)) Anmeldte lovbrudd (2008) 80,80 56,70 87,80 83,00 29,70 Arbeidsledighet år (2009) 3,2 3,6 0,9 4,6 1,2 Arbeidsledighet år (2009) 2,5 2,2 1,4 2,1 0,8 Sosialhjelp ,30 3,80 4,60 2,50 2,60 Utdanning grunnskole, andelen personer 15,3 19,5 25,3 17,9 21,3 i aldersgruppen år med grunnskolenivå som høyest fullførte utdanning. (2009) Sluttet eller ikke bestått videregående skole andelen % som i løpet av 5 år har startet på men ikke fullført videregående opplæring. (2009) Mot.sykepenger, Sykemelding lang 199,3 225,4 209,9 211,5 192,9 tot. antall Sykepenger over 8 35,5 41,2 33,4 32,7 38,9 sykepengetilf. utover arbeidsgiverperioden per 1000 pers. i arbeidsstyrken. uker løpende tilfeller per Sykepengetilfeller over 8 uker. Avsluttede tilfeller i løpet av året ,8 104,8 94,5 101,4 95,0

21 21 Indikatorer Landet Nordland Uførepensjonist per 1000 innbyggere innenfor aldersgruppering (2008) Barn som bor hos enslig forsørger, andelen barn 0 17 år som det utbetales utvidet barnetrygd for, i prosent av alle barn 0 17 rå som det utbetales barnetrygd for (2009) Dødelighet per innbygg. Per år. Aldersgruppen 0 74 (2008) Total dødelighet Hjerte - kar dødelighet Grane Vefsn Hattfjelldal år år Kreftdødelighet Menn 421,8 424,5 448,3 402,9 625,5 Kvinner 243,1 242,3 233,6 267,2 243,4 Menn 122,6 136,9 152,4 130,6 209,2 Kvinner 48,9 50,8 53,2 58,8 63,0 Menn 143,2 137,9 141,7 143,0 149,5 Kvinner 111,6 115,1 119,5 124,2 141,0 Idrett; netto driftsutgifter til idrett per innbygger i kommunen, sier noe om kommunens prioritering av og satsing på å tilrettelegge for idrettsaktiviteter. Anmeldte lovbrudd; kriminalstatistikk, fra SSB (Gir ikke noe heldekkende bilde av kriminalitetens omfang.) Mottakere av sosialhjelp er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. De har hyppigere helseproblemer enn totalbefolkningen, ikke minst psykiske. De har en marginal tilknytning til arbeidsmarkedet enn befolkningen ellers, lavere utdanning og lavere bostandard. Utdanning grunnskole; det er vel dokumenterte sammenhenger mellom utdanningsnivå, materielle levekår og helse, bl.a. hyppighet av kreft og hjerte-/ kar lidelser. Sluttet eller ikke bestått videregående opplæring; personer som ikke har fullført videregående opplæring vil være blant dem med lavt utdanningsnivå. Denne gruppen antas å være vel så utsatt for levekårs- og helseproblemer som de som har valgt å ikke ta mer utdanning etter fullført ungdomsskole. Mottakere av sykepenger; marginalisering i forhold til arbeidslivet er et velferds- og folkehelseproblem og en utfordring for offentlige myndigheter lokalt og sentralt. Omfanget kan gi en pekepinn om forhold som virker i retning av marginalisering, med fare for avhengighet av langtidsytelser. Uførepensjonister; gruppen uføretrygdede er viktig å følge for velferdsstaten da den er en utsatt gruppe psykososialt og materielt. Samtidig er omfanget en indikator på helsetilstand, men må sees i sammenheng med næringslivet, utdanningsnivå og jobbtilbud i kommunen. Barn som bor hos enslige forsørgere; antas å være en potensielt utsatt gruppe, både økonomisk og sosialt.

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010 St.meld. nr. 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid Fem hovedgrep i reformen Klarere pasientrolle

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet

Samhandlingsreformen Fra ord til handling. Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen Fra ord til handling Cathrine Meland Helse- og Omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen; Mål og strategier Målene Økt livskvalitet Mestring Helhetlige og koordinerte tjenester Redusert

Detaljer

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Formannskapssalen. Møtedato: 04.02.2014. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtetid: 18:00. Møteleder.

Grane kommune. Møtebok. Møtested: Formannskapssalen. Møtedato: 04.02.2014. Møte i Komité for helse og omsorg. Møtetid: 18:00. Møteleder. Grane kommune Møtebok Møte i Komité for helse og omsorg Møtedato: 04.02.2014 Møtetid: 18:00 Møtested: Formannskapssalen Møteleder Monica Kroken Møteinnkalling (kunngjøring) 28.01.14 Fraværende representanter

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14

Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Oppsummering av tjenestetilbudet i Helsehuset jf. kommunestyresak 77/14 Kommunestyret i Aurskog-Høland vedtok 15.12.14 etablering av Helsehus på Bjørkelangen med samlokalisering av enkelte etablerte tjenester,

Detaljer

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene Rusforum 12.april 2011 Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Fakta Vi blir stadig eldre Norge får en dobling av antall

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune

Føringer på rehabiliteringsfeltet. Grete Dagsvik Kristiansand kommune Føringer på rehabiliteringsfeltet Grete Dagsvik Kristiansand kommune Rehabilitering i en brytningstid Før Rehabilitering «forbeholdt» spesialisthelsetjenesten Omsorgsfaglig kultur i kommunene Lite incentiver

Detaljer

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell?

Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Samhandlingsreformen knyttet mot driftsnivå stor forandring for medisinsk kontorfaglig helsepersonell? Ekspedisjonssjef Bjørn Erikstein Helse- og omsorgsdepartementet Disposisjon Hvorfor en samhandlingsreform

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Samhandlingsreformen -

Samhandlingsreformen - Rendalen kommune Samhandlingsreformen - Utfordringer og muligheter Daværende helseminister Bjarne Håkon Hansen så at Bakgrunn for reformen Kostnadene i helsevesenet økte særlig i sykehusene spesialisthelsetjenesten

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT- SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE, VEFSN OG HATTFJELLDAL KOMMUNE

PROSJEKTRAPPORT- SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE, VEFSN OG HATTFJELLDAL KOMMUNE VEFSN KOMMUNE Saksbehandler: John-Arvid Heggen Tlf: 75 10 10 28 Arkiv: G00 &00 Arkivsaksnr.: 10/2754-50 PROSJEKTRAPPORT- SAMHANDLINGSREFORMEN GRANE, VEFSN OG HATTFJELLDAL KOMMUNE Rådmannens forslag til

Detaljer

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad

Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekt Samhandling innen helseog omsorgstjenester Status pr 8.11.2011 Prosjektleder Inge Falstad Prosjekteiere/deltakere Følgende kommuner i Værnesregionen: Tydal, Selbu, Stjørdal og Meråker Helse Midt-

Detaljer

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD

Samhandlingsreformen fra ord til handling. Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Samhandlingsreformen fra ord til handling Aina Strand Samhandlingsavdelingen, HOD Nasjonalt topplederprogram for helseforetakene HOD, 14. september 2010 Disposisjon Utfordringene Mål for reformen Hva har

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47

Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,

Detaljer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer

Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Samhandlingsreformen Styrings- og tilsynsutfordringer Kommunerevisor i Oslo Annette Gohn-Hellum 11. juni 2012 1 Bakgrunn for reformen Målene for reformen Lovendringer knyttet til reformen Nye oppgaver

Detaljer

Pasientforløp kols - presentasjon

Pasientforløp kols - presentasjon Pasientforløp kols - presentasjon Lungemedisinsk avd. 2015 Elena Titova, overlege og forløpsansvarlig lege Synnøve Sunde, avdelingssjef sykepleie Solfrid J. Lunde, prosjektsykepleier Hva er samhandlingsreformen?

Detaljer

Samhandlingsreformen i Follo

Samhandlingsreformen i Follo Samhandlingsreformen i Follo Øyeblikkelig hjelp døgntilbud utredningsfasen Fylkesmannens helsekonferanse 2012 Prosjektleder Ingvild Belck-Olsen Ansvarsforhold Prosjekteier: Follorådet Styringsgruppe Rådmannskollegiet

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune

Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Ny kommunestruktur - faktagrunnlag Helse- og sosialsektoren Skedsmo kommune Februar 2016 26.02.2016 Skedsmo Kommune, Helse- og sosialsektoren 1 ORGANISASJONSKART HELSE- OG SEKTOREN 26.02.2016 Skedsmo Kommune,

Detaljer

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet?

Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Samhandlingsreformen; Betydning for habiliteringsog rehabiliteringsfeltet? Regional ReHabiliteringskonferanse 2011 Lillestrøm 26. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Stortingsbehandling våren 2010; St.meld

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Folkehelse, forebygging og rehabilitering Grete Dagsvik grete.dagsvik@kristiansand.kommune.no Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering, Kristiansand kommune. Bystyrebehandlet mars 2013 Folkehelsearbeid

Detaljer

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -????

Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Samhandlingsreformen, erfaringer så langt og veien videre 2012 2014 2016 -???? Jon Hilmar Iversen, prosjektdirektør, Flekkefjord, 30, januar 2013 Samhandlingsreformen Møte utfordringsbildet Sikre kvalitet

Detaljer

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2

Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Samhandlingsreformen; Virkemidler og muligheter 2 Fylkesmannen i Vest-Agder 04. november 2011 Fremtidens utfordringer i helse og omsorg vegen videre Prosjektdirektør Tor Åm Lokalmedisinsk senter en paraplyorganisasjon

Detaljer

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011

Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt. SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 Fagdirektør Gerd Juel Homstvedt SAFO-konferansen Hotel Scandic Oslo Airport 22.januar 2011 For lite koordinerte tjenester For liten innsats for å begrense og forebygge sykdom Økonomisk bæreevne trues 2

Detaljer

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann

Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann Hvorfor trenger vi en beskrivelse av utfordringsbildet? Prosjektmedarbeider Ann Helen Westermann 3 faser i møte med utfordringene i Midtre Namdal Fase 1. Utredning kunnskapsgrunnlag Fase 2. Dialog om mulige

Detaljer

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012

Bergen kommune og samhandlingsreformen. Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Bergen kommune og samhandlingsreformen Marit Strøm Seniorrådgiver 7. Mars 2012 Fra visjon til virkelighet en retningsreform 2008: Visjon 1. januar 2012: Oppstart (første skritt) Hovedtrekk i reformen Økt

Detaljer

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling

Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling TRONDHEIM KOMMUNE Forsterket sengepost ved sykehjem samarbeid om pasienter som er i aktiv behandling Intermediærenheten ved Søbstad sykehjem Rolf Windspoll Samhandlingssjef St.Olavs Hospital HF Helge Garåsen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Mål, virkemidler og muligheter.. Hva skjer? Flekkefjord 28. september 2012 Prosjektdirektør Tor Åm Sikre kvalitet og bærekraft Utfordringsbildet; Vi må gjøre endringer! 2 Samhandlingsreformen;

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge.

Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Lindring der du bor et mål for oss i Nord. Mosjøen, tirsdag 24. mai 2011. Magne Nicolaisen, Regiondirektør KS Nord-Norge. Nord-Norge, mulighetenes landsdel Kommunestørrelse, geografi og bosettingsmønster

Detaljer

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012

St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid. 1. januar 2012 St.meld. nr. 47 (2008 2009) Samhandlingsreformen Rett behandling på rett sted til rett tid 1. januar 2012 1 Framtidas hovedutfordringer Samhandlingsreformen Pasientenes behov for koordinerte tjenester

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013

Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt. 27. - 28. mai 2013 Overvektsepidemien - en felles utfordring Behandling av sykelig overvekt 27. - 28. mai 2013 Hva skal jeg si noe om? Noe av det som regulerer vår virksomhet Lover, forskrifter, retningslinjer, planer osv

Detaljer

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge

Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Strategiarbeidet i Helse Midt-Norge Brukerkonferanse i HMN 3. februar 2010 Gunnar Bovim, adm.dir. Disposisjon Hovedutfordringer Om strategiprosessen Verdigrunnlaget vårt Aktiviteten Behov for omstilling

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune

Delavtale. mellom. Sørlandets sykehushf og Søgne kommune 4 Sørlandet sykehus HF Delavtale mellom Sørlandets sykehushf og Søgne kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Forhandlet 30.05.2012 Side

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Helse, velferd og omsorg

Helse, velferd og omsorg Helse, velferd og omsorg Kommunalsjef Helse, Velferd og Omsorg Leder møte Stab Utredning, kommunelege, kommunepsykolog, folkehelse Koordinerende enhet NAV Engveien PLO Tiltak Helse- og sosialmedisinsk

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år?

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste; Hva viser evalueringene etter 4 år? Helseledersamling 9-10/6 2016 Ørland Kysthotell Samhandlingsdirektør Tor Åm St. Olavs Hospital HF Mål og følge-evaluering

Detaljer

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015

ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 SAK FRA ÅS ELDRERÅD Saksnr. 11/3063 og 11/3068 ELDREPOLITISK PROGRAM FOR ÅS KOMMUNE 2011 2015 Behandlet og vedtatt: Ås eldreråd 03.05.2011 og 27.09.2011 Informasjon til: Referert i kommunestyret 12.10.2011

Detaljer

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner

Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Prosessevaluering av Samhandlingsreformen: Statlige virkemidler, kommunale innovasjoner Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo Prosessevalueringen:

Detaljer

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering

Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering. Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Nasjonale tiltak for styrking av habilitering og rehabilitering Åse Jofrid Sørby, seniorrådgiver Avdeling minoritetshelse og rehabilitering Lillestrøm, 22.oktober 2014 Disposisjon Hvor er vi internasjonalt

Detaljer

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby?

Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen hva kan Helsedirektoratet tilby? Seniorrådgiver Lars Rønningen 08.03.2012 Tema for presentasjonen 1 Datagrunnlag og analysebehov i Samhandlingsreformen

Detaljer

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy

Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingsprosjekt etablering av lindrende enhet lokalisert på Askøy Samhandlingskonferanse Region Vest 1.Juni 2011 Anne Kjersti Drange Fagsjef åpen omsorg i Askøy Kommune Bakgrunn for samhandlingsprosjektet

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Samhandling Helgeland. Samhandlingssjef Iren Ramsøy 10 11 juni 2015

Samhandling Helgeland. Samhandlingssjef Iren Ramsøy 10 11 juni 2015 Samhandling Helgeland Samhandlingssjef Iren Ramsøy 10 11 juni 2015 2 3 Senter for samhandling, Helgelandssykehuset HF PKO ( Praksiskonsulentkoordinator) LMS (Læring og Mestring) KE (Koordinerende enhet)

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs?

Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Erfaringer med Samhandlingsreformen? Føringer framover -ser vi en ny kurs? Samhandlingskonferansen Tromsø 3-4. desember 2014 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital St. Olavs

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN

ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN KOMMUNELEGEN I DØNNA 8820 DØNNA Dønna 13.04.12 Rådmann Tore Westin Utskrift til: Hovedtillitsvalgt Ole Salomonsen ARB3EIDSNOTAT VEDRØRENDE UTGIFTSREDUKSJONER I HELSESEKTOREN Innledningsvis finner kommunelege

Detaljer

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN

Samhandlingsreformen. - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Samhandlingsreformen - Sett fra spesialisthelsetjenestens side - Hvor er vi nå? København 24.04.13 Svanhild Jenssen Direktør for samhandling HMN Helsereformer i Norge 2002: Opprettelse av regionale helseforetak

Detaljer

"7"1,111::) s "N og kornamnene

71,111::) s N og kornamnene UNIVERSITETSSYKEHUSET NORD-NORGE DAVVI NORGCA UNIVFRSIFFHTABUOHCCEVIESSU BARDU KOMMUNE Tjenesteavtale nr 2 mellom Bardu kommune og Universitetssykehuset Nord-Norge HF Retningslinjer for samarbeid i tilknytning

Detaljer

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen 2011. Anders Smith, seniorrådgiver/lege

Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet. Sykepleierkonferansen 2011. Anders Smith, seniorrådgiver/lege Pasienter med kroniske lidelser - Fremtidens arbeidsformer og forsvarlighet Sykepleierkonferansen 2011 Anders Smith, seniorrådgiver/lege Høsten 2008: forslag om samhandlingsreform Pasientenes behov for

Detaljer

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere!

KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! KOMMUNEN en spennende arbeidsplass for helsefagarbeidere! Vg1-konferansen Tromsø 15. januar 2014 Guri Moen Lajord, rådgiver Helse og Velferd, KS Nord-Norge Helse-Norge 520 000 personer jobber med helse

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim

På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim På sporet av fremtidige løsninger? KS Østfold Strategikonferanse 3.3.2016 Alf Johnsen Kommuneoverlege i Askim Befolkningsutvikling og sykdomsbilde Helsehuset med akuttleger KAD i Indre Østfold Virtuell

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING SAKSFREMLEGG Saksnr.: 12/1858-1 Arkiv: 420 Sakbeh.: Ingunn Torbergsen Sakstittel: SAMHANDLINGSKOORDINATOR - NY STILLING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Hovedutvalg for helse- og sosial Formannskapet

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune

Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv. Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 1 Utvikling av samhandling i pasientforløpsperspektiv Tove Røsstad Stipendiat, NTNU Overlege Trondheim kommune 2 Kommunene Nye oppgaver og ansvar; hastetilbud, forskning, folkehelse Nye organisatoriske

Detaljer

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm

Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område. Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Oppgavefordeling og samarbeid - i vårt område Samhandlingskonferanse Sundvolden 1. desember 2015 Samhandlingsdirektør Tor Åm Disposisjon 1. Utfordringer i samhandlingssonen 2. Hva gjør vi med dette Mediedekning

Detaljer

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra

Frisklivstjenester. Lene Palmberg Thorsen fra Frisklivstjenester Lene Palmberg Thorsen fra Hva er en frisklivssentral? Frisklivssentralen er en kommunal helsefremmende og forebyggende helsetjeneste. Målgruppen er de som har økt risiko for, eller som

Detaljer

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn

Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Bedre samhandling omkring kronikere en satsning i Skien og Porsgrunn Fylkesmannens høstkonferanse 01.10.13 Samhandling i Telemark helse- og omsorgstjenesten Bjørnar Nyen Kommuneoverlege Samhandlingsreformen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729 KREFTOMSORG 2015 Rådmannens innstilling: Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering. Saksopplysninger: I mars

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune

TIL DEG. som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune 12 TIL DEG som snart utskrives fra sykehus til Larvik kommune Kjære pasient Ditt opphold her på sykehuset er snart over, og det er dermed tid for utskrivning. I den forbindelse har du kanskje spørsmål

Detaljer

Videre utfordringer i psykisk helsevern

Videre utfordringer i psykisk helsevern Videre utfordringer i psykisk helsevern DPS- konferanse i Tromsø, Helse Nord RHF Seniorrådgiver Bjørg Gammersvik Helsedirektoratet BGA, Tromsø 2009 1 Hvor var vi? Hvor skulle vi? Hvor er vi? BGA, Tromsø

Detaljer

Samhandlingsstatistikk

Samhandlingsstatistikk Samhandlingsstatistikk Topplederforum i Helse Fonna 5. desember 2012 Jostein.aksdal@haugesund.kommune.no 1 Analysegrupper Samhandlingsutvalget i Helse Fonna har opprettet to analysegrupper: Ei analysegruppe

Detaljer

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012

Bergen kommune og Samhandlingsreformen. Komite for helse og sosial 14.03.2012 Bergen kommune og Samhandlingsreformen Komite for helse og sosial 14.03.2012 Reform? Samhandlingsreformen er et langsiktig utviklingsprogram Ikke en reform i tradisjonell forstand En retningsreform Samhandling

Detaljer

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av?

Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Samhandlingsreformen etter fire år: Hva kan vi lære og hvem kan vi lære av? Terje P. Hagen Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo A. Samhandlingsreformen

Detaljer

Helse- og sosialetaten

Helse- og sosialetaten Helse- og sosialetaten Informasjon om etatens ressurser, tjenester og oppgaver. Etatens tjenester: Tjenestene er delt inn i hovedområder: Kommunehelsetjenesten, pleie- og omsorgstjenesten, barneverntjenesten,

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og Lund kommune Delavtale 4 beskrivelse av kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikk hjelp etter 3-5 tredje ledd Godkjent av kommunestyret 27.9.2012 0 1.0 Parter

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp

Døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp Døgnbasert kommunal øyeblikkelig hjelp Ny veileder med økt fokus på integrerte, lokale løsninger. Hvilke erfaringer har vi fra valgt løsning i Farsund kommune? Ny veileder februar 2014 Veiledningsmateriellet

Detaljer

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015

Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015 Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe

Detaljer

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering

Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune. Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Helsefremmingsplanen i Kristiansand kommune Plan for folkehelse, forebygging og rehabilitering Folkehelsearbeid og forebygging hva er nytt? Analysere helsetilstand og påvirkningsfaktorer mer enn enkelttiltak

Detaljer

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller

Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling mot felles mål for mennesker med kroniske lidelser mange aktører og ulike roller Guro Birkeland, generalsekretær Norsk Pasientforening 1 1. m a i 2 0 1 2 Samhandling NPs

Detaljer

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen

Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten. Nils Olav Hagen Samhandlingsreformen St.meld.nr. 47 (2008-2009) Kick off samling Helsesamarbeid i Vest- Lofoten Nils Olav Hagen Del I Samhandlingsreformen St.medl.nr.47. (2008 2009) Vedtatt i stortinget 27.04.2010 Samhandlingsreform

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF

Tjenesteavtale nr. 1 Enighet om helse- og omsorgsoppgaver Omforent 18.1.2012. Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Avtale om samhandling mellom xx kommune og Helgelandssykehuset HF Tjenesteavtale 1 Enighet om hvilke helse- og omsorgsoppgaver forvaltningsnivåene er pålagt ansvaret for og en felles oppfatning av hvilke

Detaljer

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene

SAMHANDLINGSREFORMEN. En presentasjon av hovedtrekkene SAMHANDLINGSREFORMEN En presentasjon av hovedtrekkene Hva er samhandlingsreformen? Overføring av oppgaver og ressurser innen helsetjenesten fra stat til kommune Fra institusjonell behandling til helsefremmende

Detaljer

Samhandlingsreformen Hovedinnhold:

Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Samhandlingsreformen Hovedinnhold: Mer av behandlingen skal skje nærmere der folk bor Styrking av kommunehelsetjenesten, mindre vekst i spesialisthelsetjenesten Mer fokus på helsefremming og forebygging

Detaljer