Folkehelsekonferansen Stiklestad 2. sept Helsesøsters rolle i Samhandlingsreformen
|
|
- Ludvik Borge
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Folkehelsekonferansen Stiklestad 2. sept Helsesøsters rolle i Samhandlingsreformen v. Randi Eidem Solem leder for Landsgruppa av helsesøstre i Nord- Trøndelag. Landsgruppen av helsesøstre ( LaH) er den største faggruppen av totalt 33 faggrupper for spesialsykepleiere i Norsk sykepleierforbund. Helsesøster har grunnutdanning som sykepleier og videreutdanning i helsefremmende og forebyggende arbeid. ( Helsesøsterhøyskole). Helsesøster er den eneste profesjonen som har videreutdanning i fagområdet helsefremmende og forebyggende arbeid spesifikt rettet mot målgruppen barn og unge 0 20 år. Helsesøsters viktigste arbeidsarenaer er: Helsestasjon 0-5 år, Skolehelsetjeneste, Helsestasjon for ungdom, Miljøretta helsevern/smittevern og Flyktningehelsetjeneste. Helsesøster er spesiell på den måten at hun har generell kompetanse innen helsefremmende og forbyggende arbeid og jobber på universelt nivå, dvs. helsesøsters arbeid retter seg mot alle barn og unge. Helsesøster arbeider hovedsaklig med friske barn og unge, men også med de med ulike helse- og sykdomstilstander. En hovedoppgave er å avdekke skjevutvikling og sykdom tidligst mulig og iverksette aktuelle tiltak, evt. henvise videre. 1
2 Helsesøster har kompetanse på: Barn og unges utvikling og helse Barn og unges oppvekstmiljø Kartlegging og undersøkelser Relasjon, informasjon, delaktighet, veiledning og undervisning Fremming av helse og forebygging av uhelse Vaksinasjons - og legemiddelforskrivning- og håndtering Helsestasjons- og skolehelsetjenestens styringsdokumenter i dag: Lov om helsetjenesten i kommunen Forskrift av 3. april Om kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veileder til forskrift: Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Veilederen utdyper formålet med forskriften og gir føringer for utforming av helsestasjons- og skolehelsetjenesten inkludert detaljert program for tjenesten på gitte aldertrinn. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er det eneste stedet hvor helsetjenestene treffer alle barn og unge. Dette kan illustreres ved at nærmere 100 % av sped- og småbarnsforeldre benytter seg av tilbudet på helsestasjonen, noe færre i skolehelsetjenesten. Dette tilbudet spiller derfor en viktig rolle i det forebyggende og helsefremmende arbeidet rettet mot barn og unge. 2
3 Helsestasjonen som institusjon er 100 år i år og la oss derfor ta et tilbakeblikk. Folkehelseperspektivet og forebyggende arbeid kom i gang allerede på slutten av tallet. Det var ideelle organisasjoner som engasjerte seg. Det var stor barnedødelighet pga. epidemier, dårlig hygiene og feilernæring. Den første såkalte barnepleiestasjonen ble åpnet i Oslo i 1911 og ble drevet av Tøyen menighet. Mødrene ble oppfordret til å amme og mødrene fikk melk og tran. Norske kvinners sanitetsforening drev helsestasjonsvirksomheten fra Det var sykesøstre som hjalp legene og som også reiste rundt i hjemmene. Det var mye underernæring, mye mishandling, rus hos foreldre og uhygiene. Skolehelsearbeidet ble satt i system fra 1918 i Oslo. Det var mange som drev dette folkehelsearbeidet og det ble tilfeldig, og staten tok ansvar og startet en videreutdanning for sykepleiere innen forebyggende og helsefremmende arbeid. Statens helsesøsterskole ble startet i I etterkrigstiden het det at Det er bedre å forebygge enn å behandle. Helsesøstrene fikk en sentral plass i folkehelsearbeidet og ble en viktig samarbeidspartner for distriktslegene. Systematiske vaksinasjonsprogrammer, teknisk hygieniske tiltak, arbeidsmiljøforbedringer og ulykkesforebygging var eksempler på felter der det forebyggende helsearbeidet feiret store triumfer. Dette arbeidet var basert på at det er mest nytte å hente ved innsats rettet mot hele befolkningen, ikke bare mot dem som lever farligst eller har såkalt dårlig livsstil. Det var slik det moderne forebyggende helsearbeidet begynte, med bedre ernæring, rent drikkevann, vaksinasjoner og skolemelk for alle. Forbedringene i folkehelsen var synlige. I 1957 kom en egen lov om helsesøstertjenesten, senere erstattet av lov om helsetjenesten i kommunen i januar 2012 starter innføringen av Samhandlingsreformen og ny Helse- og omsorgstjenestelov og ny Folkehelselov trer i kraft. 3
4 Samhandlingsreformen har bl.a. fokus på å forebygge, skal satse på tidlig innsats og vil få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. Ny helse- og omsorgstjenestelov samler kommunes plikter og fastslår kommunens plikt til å tilby helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder helsetjeneste i skoler og helsestasjonstjeneste. Landsgruppa av helsesøstre mener at det er viktig at tjenesten fortsatt er lovfestet og spesifikt nevnt i den kommende Helse - og omsorgtjenestelov. Paragraf 3-2 kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby følgende: 1. Helsefremmende og forebyggende tjenester, herunder: A)helsetjeneste i skoler og B)helsestasjonstjeneste 2. Svangerskaps- og barselomsorgstjenester Landsgruppa av helsesøstre har forstått det slik at Forskrift og Veileder fortsatt blir gjeldende, men blir revidert etter at nytt lovverk trer i kraft fra nyttår. LaH og NSF er derimot ikke fornøyd med at tjenesten skal være profesjonsnøytral. Det er ikke likegyldig hvilke faggrupper som utøver tjenesten dersom man skal sikre at lovens krav til tjenestene oppfylles. Ny folkehelselov styrker kommunenes ansvar for forebygging og helsefremmende arbeid i alle samfunnssektorer. Loven legger til grunn at folkehelsearbeidet er langsiktig, forebyggende, tverrsektorielt og nivåovergripende. Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse. Målet er: Flere leveår med god helse i befolkningen som helhet Å redusere helseforskjeller mellom sosiale lag, etniske grupper og kjønn. 4
5 Helsestasjons og skolehelsetjenesten har hatt og har en nøkkelfunksjon i det tverrfaglige, forebyggende folkehelsearbeidet. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen understreker at helsestasjonen skal være et lavterskeltilbud for barn og unge som bidrar til forebygging og tidlig hjelp. I Stortingsmelding nr. 20 Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller står det: En styrke ved helsestasjonstjenesten er at dette er den eneste arenaen for å treffe så godt som alle barn i førskolealder. Helsestasjonstilbudet når fram til nesten alle barn de første leveårene, uavhengig av foreldrenes sosiale posisjon. Og samme stortingsmelding fremhever skolehelsetjenestens kontaktflate mot alle barn og unge som spesielt verdifull i arbeidet med å redusere sosiale helseforskjeller. Folkehelsearbeid Noen hevder at det forebyggende helsearbeidet har vært utsatt for et bekymringsfullt forfall. Gjennom de siste to tiårene har forebyggingen i betydelig grad beveget seg fra generelle tiltak på gruppe- og samfunnsnivå, til mer individbasert oppsporing av risiko for fremtidig sykdom. I Samhandlingsreformen skal det forebyggende helsearbeidet igjen få en mer sentral plass. Det er et viktig signal og en utfordring for hele helsetjenesten, ikke minst for primærhelsetjenesten og for helsesøstrene, som gjennom en lang periode har opplevd vansker med prioriteringen mellom forebygging og de umiddelbare behov for behandling og omsorg. Landsgruppa av helsesøstre har lenge vært bekymret for at helsesøstre, og helsestasjons- og skolehelsetjenesten nedprioriterer det brede folkehelsearbeidet. Tilsynsrapporter og kartlegginger foretatt av både Helsedirektoratet og Norsk Sykepleierforbund bekrefter dette. Noen eksempler: En kartlegging av helsetjenestetilbudet i helsestasjons- og skolehelsetjenesten i Sør-Trøndelag i 2009 viste blant annet at Tjenesten har hatt en dreining fra primærforebygging til ivaretakelse av store sammensatte saker og tett oppfølging av enkelte barn og unge 5
6 og at Særlig det helsefremmende arbeidet i det anbefalte program for tjenesten innen helseopplysning blir nedprioritert Tilsyn av helsestasjons- og skolehelsetjenesten gjennomført i fire kommuner i Sør-Trøndelag i 2011 viser at det er en dreining bort fra helsefremmende arbeid som er en av intensjonene med tjenesten. Med dagens folkehelseutfordringer er det viktig at denne tjenesten bidrar med å fremme sunne måltider, fremme fysisk aktivitet, tobakks- og snusforebygging og har fokus på seksuell helse og psykisk helse. Vi må gjenreise folkehelsesøstra som Kari Gulla skrev i en kronikk i Adresseavisen 13. april i år. Hun skrev bl.a. Folkehelsesøstra har folkehelse som sin hovedoppgave, hun skal gi et tilbud til 100 prosent av barnefamiliene opp til 20 år. Helsesøster har tillit i befolkningen, hun er et lavterskeltilbud og hun er samfunnsøkonomisk lønnsom. La meg nevne tre områder i folkehelsearbeidet hvor helsesøster har en unik rolle. Vaksinering blir utført rutinemessig ved helsestasjonskontroller og i skolehelsetjenesten, i smittevernarbeidet og i flyktningehelsetjenesten og i mange kommuner er reisevaksinering lagt til helsestasjonen. En undersøkelse blant småbarnsforeldre utført av Folkehelseinstituttet i 2009 viser at Norge har en vaksinasjonsdekning på over 90 % og 97 % av norske foreldre ønsker at deres barn skal få vaksiner i fremtiden. Undersøkelsen viser at ansatte ved helsestasjonene er de viktigste informasjonskildene når det gjelder vaksinasjon og foreldre har stor tillit til dem. Helsesøstrene har kunnskapen og systemene som skal til for å bidra til en fortsatt høy vaksinasjonsdekning i Norge. Noen av utfordringene i dagens vaksinasjonsarbeid er i større grad individuelt tilpasset informasjon, vaksinering av en mer ulik befolkning med mange innvandrere med varierende vaksinehistorikk og vaksinemotstandere og -skeptikere blant befolkningen. 6
7 Hjemmebesøk til alle foreldre til nyfødte er et annet område. Dette første møtet med familien i eget hjem danner et unikt utgangspunkt for videre samarbeid og kontakt med familien. Eksisterende forskning tyder på at mødre er mer tilfredse når det første møtet med helsesøster skjer på hjemmebesøk framfor et møte på helsestasjonen. Hjemmebesøk gir mødre bedre ammeveiledning og større trygghet og er nyttig for foreldre med nyfødte. Helsesøstre anser at hjemmebesøk er viktig for en god barnehelsetjeneste (Skal helsesøster tilby hjemmebesøk til alle foreldre med nyfødt barn? Esther Hjälmhult, Sykepleien Forskning nr.1, 2009;4:18-26.) Tidligere utskrivelse fra barselavdelingene og krav om hjemmebesøk innen 2 uker etter fødsel er en utfordring for mange helsestasjoner, ikke bare pga. knappe ressurser, men også fordi fødselsmeldinger i noen kommuner kommer sent. Helsestasjonen må kobles til nasjonalt helsenett og elektroniske fødselsmeldinger må tas i bruk for å sikre informasjonsoverføring mellom sykehus og kommune og sikre raskest mulig oppfølging etter fødsel. Seksuell helse herunder prevensjon og seksuelt overførbare infeksjoner er et sentralt tema både i skolehelsetjenesten i de øverste trinnene på ungdomsskolen, i v.g. skole og på helsestasjon for ungdom. Klamydia, som er en allmennfarlig smittsom sykdom, er en stor utfordring og det klamydiaforebyggende arbeidet er svært viktig. Helsesøstrene har i møte med ungdommene en unik mulighet til å informere om farene ved klamydia, gi tilbud om testing og i samarbeid med legene på helsestasjon for ungdom gi adekvat oppfølging og behandling. Helsesøstrene har forskrivningsrett til hormonell prevensjon og gir tilbud om prevensjonsveiledning og prevensjon på lavterskelnivå. Helsesøstrene snakker med ungdom om seksuell helse, svarer på spørsmål, gir råd og veiledning og følger opp ved behov. I oppsummeringen av undersøkelsen Ung -HUNT sies det: Ungdoms adgang til helsetjenester bør være enklest mulig og tilrettelagt for ungdom. Skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er derfor viktige satsingsområder. Folkehelse i endring, Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag, HUNT 1 ( ), HUNT 2 ( ), HUNT 3 ( ), Krokstad og Knudtsen (red.), HUNT forskningssenter
8 Ressursbehov Helsedirektoratets Utviklingsstrategi peker på følgende minimum ressursbehov i helsestasjonen: En helsesøster bør følge opp 65 fødsler pr. år i 100 % stilling, forutsatt at det også er merkantilt personell. Det er store variasjoner i tilbudet mellom kommuner. For eksempel er det i de største kommunene/bydelene i Norge i dag ikke uvanlig at helsesøstre har oppfølging av mellom fødsler pr. år, mens Helsedirektoratet ikke anbefaler over 65 fødsler pr år. Et annet eksempel er at i Tromsø får 100 % av nyfødte hjemmebesøk innen 2 uker etter fødsel og i Oslo kun 50 %, og mange kommuner kutter i konsultasjoner og tilbyr ikke tjenester i tråd med veileder. Helsedirektoratets utviklingsstrategi peker på følgende ressursbehov i skolehelsetjenesten: I barneskolen kan helsesøster i 100 % stilling følge opp 300 elever I ungdomsskolen kan helsesøster i 100 % stilling følge opp 550 elever I videregående skole kan helsesøster i 100 % stilling følge opp 800 elever Dette er langt fra dagens situasjon, hvor de fleste helsesøstre i deler av sin stilling og gjerne på flere ulike skoler, har ansvar for et langt større antall elever enn det som tilrås i Helsedirektoratets utviklingsstrategi. Og ikke nok med det, fra dette skoleåret skal alle barn screenes for vekt og lengde på skolestartundersøkelsen, 3. trinn og 8. trinn og i følge faglig retningslinje for Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge skal barn med KMI på 25 eller over vurderes av helsesøster eller fastlege for utvikling av overvekt, og ved utvikling av overvekt må det gjennomføres en kartleggings- og veiledningssamtale med foreldrene og oppfølging bør tilbys. Ferske tall fra barnevekststudien ved Folkehelseinstituttet som har undersøkt barn i tredje klasse over hele landet viser at andelen barn med overvekt og fedme er 19 prosent. I en klasse på 30 elever utgjør det 5 6 barn! 8
9 Landsgruppa av helsesøstre er fornøyd med at folkehelsearbeid blir satt på dagsordenen og at signaler fra sentrale myndigheter og politikere er at de vil styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Stortingsmelding nr. 47 Samhandlingsreformen viser til at kapasiteten i skolehelsetjenesten er for dårlig, og at målet er å utvikle tjenesten til et lavterskeltilbud som blant annet skal bidra til tidlig hjelp på riktig nivå. Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen har uttalt at skolehelsetjenestens kapasitet er bekymringsfull, og at bemanningen i skolehelsetjenesten minst bør dobles før kapasiteten er tilfredsstillende. ( Helsedirektoratet Fagnytt Styrk skolehelsetjenesten). I partilederdebatten på NRK tirsdag 23. aug sa Lisbeth Skei Grande fra Venstre at skolehelsetjenesten burde styrkes, og fylkespolitiker i KrF Britt T. Haugan i Nord-Trøndelag har sagt at hun vil jobbe for å innføre en ordning der alle elever på v.g. skole blir innkalt en gang i året til helsesøster. Helsesøstrene mener det er riktig og viktig at det blir satt fokus på skolehelsetjenesten. Der skolehelsetjenesten er stabil, forutsigbar og lett tilgjengelig på skolen over tid, blir den mye brukt av både elever, lærere og foreldre. Avslutning: Helsesøstrene har en viktig rolle og er en ressurs i Samhandlingsreformen. Vår spesialitet er at vi er generalister og arbeider universelt. I kraft av vår utdanning er vi vant til å tenke normalitet, ressurser og helsefremming, og det er viktig i en tid hvor det er en tendens til sykeliggjøring. Helsesøster ser både den fysiske og psykiske helsen i sammenheng og er vant til å tenke helhet. Helsesøster har lang erfaring med å samhandle. Det er nedfelt i forskriften at vi skal ha rutiner for samarbeid, og samhandling er godt innarbeidd i helsesøsters hverdag. Ved å forebygge tidlig kan flere få god helse. Derfor er det sentralt å beholde og styrke det tidlig forebyggende arbeidet som helsesøster representerer. Vi trenger flere helsesøstre, spesialister i helsefremmende og forbyggende arbeid. 9
Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten
Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester
DetaljerInformasjon til seksjonsleder Anne, september UNN 5 mars Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen
Informasjon til seksjonsleder Anne, september 2017 BARN Britt Margareth SOM Simonsen, PÅRØRENDE enhetsleder UNN 5 mars 2018 Fagkoordinator for skolehelsetjenesten/helsesøster Lisbeth Karlsen Lovverk Lov
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/ Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Brita Ødegaard Arkiv: 14/3408-1 Dato: 04.06.2014 OPPTRAPPINGSPLAN SKOLEHELSETJENESTEN Vedlegg: 1. Utrykt vedlegg «Utviklingsstrategi for helsestasjons og skolehelsetjenesten»,
DetaljerBarneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014
Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som
DetaljerDato: Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 24.03.2015 Saksmappe: Saksbehandler: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 056.0 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget 30.04.2015 Barne- og ungekomiteen 21.04.2015
DetaljerTiltakskatalog helsestasjon
Tiltakskatalog helsestasjon Fødselsforberedende kurs Kurs for foreldre som venter barn for første gang. Kurset går over tre ganger. Første samling er med jordmor, andre samling med helsesøster og tredje
DetaljerNasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011
Nasjonale føringer for folkehelsearbeidet 2011 Solveig Hovet Seniorrådgiver folkehelsearbeid Fylkesmannen i Nordland Fylkesforum for folkehelse 30.mars 2011 Nasjonal folkehelsepolitikk Samordning av ulike
DetaljerMarit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512
Marit Gjølme Fastlege/helsestasjonslege Porsgrunn Larvik 090512 Lovpålagt lavterskeltilbud Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lovpålagt lavterskeltilbud til alle barn, unge og deres foresatte
DetaljerInnspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo
Oslo, 10. oktober 2016 Innspill Helse og trivsel i et bærekraftig Oslo - Folkehelseplan for Oslo 2017-2020 Sex og samfunn vil takke for muligheten til å komme med innspill til ny Folkehelseplan for Oslo
DetaljerBarneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.
Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter
DetaljerSaksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.
Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerSamhandling for et friskere Norge
Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Vennligst gi tilbakemeldinger i skjemaet nedenfor Frist fredag den 15. april 2016 Send på e-post til
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring 16/3440 Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon 0-5 år og fellesdel for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Vennligst gi tilbakemeldinger
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid
Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Landsgruppen av helsesøstre NSF Akershus Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes Kommunene har
DetaljerHELSESTASJONER I BERGEN
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 15. 09.11 3 av 10 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 6 2. Mål for tjenesten... 7 3. Organisering... 8 4. Standardprogram... 8 5. Utvidet
DetaljerHøringsuttalelse på Sluttrapport OU 2012 Levanger kommune.
Høringsuttalelse på Sluttrapport OU 2012 Levanger kommune. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er i dag organisert i enhet Barn og familie og er en del av delprosjekt 3. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten
DetaljerSøndre Land kommune. Byggende og forebyggende tiltak
Søndre Land kommune Byggende og forebyggende tiltak Helsesøstertjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom Helsestasjon og jordmortjenesten Skolehelsetjenesten Mål: fremme god helse blant barn
Detaljer- Gjennomføre en ambisiøs opptrappingsplan for å bekjempe vold mot barn.
Vi anerkjenner vold og overgrep mot barn som et betydelig folkehelseproblem og et av samfunnets store utfordringer. Å bli utsatt for dette i barndommen har store konsekvenser for det enkelte barn, og for
DetaljerFolkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder
Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse
DetaljerLov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet
Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse
DetaljerSaksfremlegg. Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN
Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-3 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Hovedutvalg for barn og unge Innstilling:
DetaljerRammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten
Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid
DetaljerSamhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47
Samhandlingsreformen Rett behandling- på rett sted- til rett tid - St.meld.nr.47 Samling for fysak -og folkehelserådgiverere i kommunene Britannia hotel 7.-8.oktober v/ folkehelserådgiver Jorunn Lervik,
DetaljerProsjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge
2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger
DetaljerNy nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten
Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hovedinnhold Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 23.November 2017 1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste
DetaljerFokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere. seniorrådgiver Heidi Fadum
Fokus på økt eierskap til folkehelsearbeid hos politikere seniorrådgiver Heidi Fadum Økt eierskap til folkehelsearbeid Hvordan tilrettelegge for at politikere kan få økt kunnskap om forståelse for bevissthet
DetaljerSaksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: G11 Arkivsaksnr.: 12/1725. Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Aslaug Irene Skjold Arkiv: G11 Arkivsaksnr.: 12/1725 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 07.06.2017 HELSESTASJON FOR UNGDOM Helse og omsorgssjefens forslag til vedtak:
DetaljerHelse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling
Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell
DetaljerProsjektbeskrivelse søknad tilskudd helsedirektoratet
Prosjektbeskrivelse søknad tilskudd helsedirektoratet Referanse: Kap 762, Post 60 Helse og Omsorgsdepartementet Søknadsfrist: 19.03.17 Kort Oppsummering: Kvinnherad kommune er i en omorganiseringsprosess,
DetaljerSpørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.
Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Fylkesmannen ønsker med denne kartleggingen spesielt å følge med at kommunen ivaretar sitt ansvar for å lede og etterspørre det helsefremmende-
DetaljerHelsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag
Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag Knut-Inge Klepp Lanseringskonferanse for nye nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjonsog skolehelsetjenesten
DetaljerViktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet
Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand
DetaljerFriluftslivets plass i Folkehelsemeldingen
Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet
DetaljerINTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015
INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen
DetaljerHøringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.
Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk
DetaljerLandsstyremøte. Skien, juni 2015
Landsstyremøte. Skien, juni 2015 Folk først. Leders tale. Trine Skei Grande «Ja, tenke det; ønske det, ville det med; - men gjøre det! Nej; det skjønner jeg ikke!» Når og hvor bør vi bruke de store ressursene?
DetaljerFylkesmannens time. Fylkesmannen i Sør Trøndelag. Kommunal styring Plan og bygg Samfunnssikkerhet og beredskap
Fylkesmannen i Sør Trøndelag Fylkesmannens time Kommunesamling for ledere og helsepersonell i helsestasjoner og skolehelsetjenesten 10.juni 2014 Seniorrådgiver helsesøster Jorunn Lervik Tema Retningslinje
DetaljerNasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF. Kunnskap for ledelse
Nasjonal lederkonferanse 2017 v / Kari E. Bugge Fagsjef NSF Kunnskap for ledelse Bruker vi for mye på helse? Utredningen viser at Bevilgningene har ikke vært spesielt høye Investeringer i helsesektoren
DetaljerSamhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell
Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen
DetaljerHØRINGSSVAR PÅ KOMMUNEDELPLAN FOR HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID 2012-2016, TRONDHEIM KOMMUNE
Vår saksbehandler: Vår ref: age høringer 2012 Vår dato: 10.02.12 Deres ref.: 11/29829/143 & 13 HØRINGSSVAR PÅ KOMMUNEDELPLAN FOR HELSEFREMMENDE OG FOREBYGGENDE ARBEID 2012-2016, TRONDHEIM KOMMUNE Landsgruppen
DetaljerRusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll
Rusforebyggende tiltak for barn og unge i Eidsvoll Hovedutvalget for helse- og omsorg 20.11.2018 side 1 Ungdata 2018 - Oppsummering Oppløftende Gode relasjoner til foreldre og venner De fleste er fornøyd
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom
Nasjonale faglige retningslinjer for helsestasjons- og skolehelsetjenesten, herunder helsestasjon for ungdom Helsesøsterkongressen Stavanger den 23.-24. april 2014 Seniorrådgiver/helsesøster Astrid H.
DetaljerMøte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus
Møte for ledende helsesøstre og kommunejordmødre i Akershus Rådgiver/Jordmor, Kjersti Kellner Avd. Allmennhelsetjenester Helsedirektoratet Dagen i dag Forankring av tjenesten Lov om kommunale helse- og
DetaljerHelsestasjons- og skolehelsetjenesten. Astrid Grydeland Ersvik Leder Landsgruppen av helsesøstre NSF
Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Astrid Grydeland Ersvik Leder Landsgruppen av helsesøstre NSF NSFs største av totalt 32 faggrupper, med vel 2650 medlemmer Kort om LaH NSF Leder på heltid, lokale
DetaljerRegistrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid
Registrering og bruk av data fra helsestasjons- og skolehelsetjenesten i kommunens kvalitets- og folkehelsearbeid Grethe Almenning Margaret Torbjørnsen Bergen kommune Historie og utfordring Historie: Skolehelsetjenesten
DetaljerAdresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk.
Velkommen til Helse barn og unge Våre åpningstider: Mandag til torsdag klokken 08 15. Fredag kun etter avtale. Adresse: Familiens hus Prestegårdsveien 3, 1912 Enebakk. Telefon 64 99 22 10 mandag torsdag
DetaljerSeminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet
Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har
DetaljerKva skjer i skulen og i skulehelsetenesta?
FYLKESMANNEN I HORDALAND, Konferanse om seksuell helse 13. november 2017 Kva skjer i skulen og i skulehelsetenesta? Agnes C W Giertsen, Helsesøster og høgskolelektor KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT.eller
DetaljerHelsestasjonen. Hva gjør vi egentlig????
Helsestasjonen Hva gjør vi egentlig???? Risør helsestasjon Ansatte på helsestasjonen 5 helsesøstre (2,93 stilling + 0,5 stilling tilknyttet asylmottaket) 1 jordmor (0,5 stilling) 1 sekretær (0,8 stilling)
DetaljerStrategi for folkehelse i Buskerud
Strategi for folkehelse i Buskerud 2010-2014 Folkehelsearbeid: Folkehelsearbeid innebærer å svekke det som medfører helserisiko, og styrke det som bidrar til bedre helse (St.meld. nr. 16 (2002 2003); Resept
DetaljerPlan for læring i praksisperiode 2
Emne HSHS8005 Helsesykepleierfaglig tjenesteutøvelse Plan for læring i praksisperiode 2 Prasksisperiode 2 er på syv uker i vår semesteret Fokus i andre praksisperiode skal være på helsesykepleiers yrkesutøvelse
DetaljerPlan for læring i praksisperiode 2
Emne HSHS8005 Helsesøsterfaglig tjenesteutøvelse Plan for læring i praksisperiode 2 Prasksisperiode 2 er på 7 uker vår semesteret Fokus i andre praksisperiode skal være på helsesøsters yrkesutøvelse i
DetaljerOpplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming
Opplæring i temaet seksualitet til ungdommer med lett psykisk utviklingshemming -en kvalitativ studie av fagpersoners opplevelser Master i helsevitenskap Nina Mortensen, Ergoterapispesialist i barns helse
DetaljerNasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom. Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet
Nasjonal faglig retningslinje for helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Seniorrådgiver Astrid H. Kvalnes, Helsedirektoratet Disposisjon Bakgrunn Prioriteringer Hvordan vi jobber
DetaljerSamarbeid med helsestasjonen
Samarbeid med helsestasjonen Kommunelege Fastlege Fysioterapeut andre Kommuneoverlege Rolf Bergseth, Klepp Kommunens helsefremmende og forebyggende arbeid Helsestasjon og skolehelsetjenesten, 0-20 år Helsefremmende
DetaljerFrisklivssentralen Verdal kommune. Oppstart 01. januar 2012
Frisklivssentralen Verdal kommune Oppstart 01. januar 2012 Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter for veiledning og oppfølging primært innenfor helseatferdsområdene
DetaljerBare halvveis i satsingen på barns psykiske helse
Helsestasjons- og skolehelsetjeneste Bare halvveis i satsingen på barns psykiske helse I opptrappingsplanen for psykisk helse er målsettingen 800 flere årsverk til psykisk helsearbeid i helsestasjons-
DetaljerFolkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?
Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er
DetaljerHELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM
HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM Hva er helse og helsefremmende tiltak? WHO; HELSE ER EN TILSTAND AV FULLSTENDIG
DetaljerNyankomne asylsøkere og flyktninger
Nyankomne asylsøkere og flyktninger Med fokus på helse og helseundersøkelser i ankomstfasen v/ragnhild Magelssen Sosialantropolog og sykepleier Nasjonal kompetanseenhet for minoritetshelse Disposisjon
DetaljerFOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen
FOLKEHELSEARBEID I VEGA KOMMUNE Flere leveår med god helse for befolkningen Reduserte helseforskjeller mellom ulike grupper i befolkningen Folkehelsearbeid FØR Poliomyelitt Tuberkulose Rent drikkevann
DetaljerNasjonale faglige retningslinjer
Nasjonale faglige retningslinjer Helsestasjon, skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom Agnes C W Giertsen, Helsesøster /Høgskolelektor, medlem i arbeidsgruppen for retningslinjene Fylkesmann Oslo
DetaljerPresentasjon av prosjektet:
Presentasjon av prosjektet: «Forebygging av uønsket svangerskap og abort-strategier for bedre seksuell helse» - hvordan har vi brukt prosjektmidlene vi fikk i Fræna Presentasjonen i dag bakgrunn målsetting
Detaljer«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»
«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.
DetaljerTrøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid
Trøndelagsmodellen for folkehelsearbeid - Systematisk og kunnskapsbasert folkehelsearbeid Professor Monica Lillefjell, NTNU, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU Senter for helsefremmende forskning,
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerÅrsplan Barn og unge. Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten.
Årsplan 2019 Barn og unge Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i kommende år. Årsplanen
DetaljerNasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016
Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes
DetaljerAV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE
Saksfremlegg Saksnr.: 0/896- Arkiv: 44 G3 Sakbeh.: Svein Olav Hansen Sakstittel: UTREDNING AV HELSESØSTERTJENESTEN PÅ ALTA VIDEREGÅENDE SKOLE Planlagt behandling: Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen
DetaljerÅrsplan Barn og unge. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Barn og unge Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerOslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg
Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen Saksframlegg Arkivsak: 201000379-11 Arkivkode: 212.0 Saksbeh: Vigdis Malt Marøy Saksgang Møtedato Oppvekstkomite 11.06.2012 Bydelsutvalget 18.06.2012
DetaljerVedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten
Vedlegg til delutredning Helsesøstertjenesten Antall vedlegg: 3 1. Lovpålagte oppgaver i helsesøstertjenesten: Viser til «Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i
DetaljerMELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN. Innspill fra Norsk psykologforening
MELD.ST.19 2014-2015 FOLKEHELSEMELDINGEN Innspill fra Norsk psykologforening Psykisk helse i folkehelsearbeidet Norsk psykologforening mener det er et stort fremskritt for befolkningens helse, at Regjeringen
DetaljerCopyright@AnnaPanna. Skolehelsetjenesten. Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren
Copyright@AnnaPanna Skolehelsetjenesten Trivselskommunen med nærhet til Østmarka og Øyeren 1 2 Skolehelsetjenestens tilbud Drive helsefremmende og forebyggende arbeid i form av undervisning og opplysningsarbeid,
DetaljerHelsesøster. - mer enn et sprøytestikk Statsfysikus Fredrik Mellbye 1989. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten
Helsesøstertjenesten representerer uten sammenligning det viktigste alminnelige forebyggende tiltak i efterkrigstiden frem til i dag. EDISON Helsesøster - mer enn et sprøytestikk Statsfysikus Fredrik Mellbye
DetaljerFolkehelse i et samfunnsperspektiv. Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP
Folkehelse i et samfunnsperspektiv Lillehammer, 23.oktober 2013 Aud Gjørwad, folkehelserådgiver FMOP www.fylkesmannen.no/oppland Facebookcom/fylkesmannen/oppland Samhandlingsreformen Samhandling mellom
DetaljerMED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre
MED BARNET I SENTRUM Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre Driftskomiteen, 09.04.14 Innhold Med barnet i sentrum: Perspektiver på helsefremming i det 21. århundre. Hvordan skal vi innrette det
DetaljerPROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15
PROGRAM FOR SVANGERSKAPSOMSORGEN VED HELSESTASJONER I BERGEN 03.06.15 1 Innhold 1. Lover, forskrifter og planer... 3 2. Mål for tjenesten... 4 3. Organisering... 4 4. Standardprogram... 5 5. Utvidet tilbud...
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet
DetaljerHandlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.
Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark
DetaljerMyndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning. John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011
Myndighetenes oppskrift for en aktiv skolehverdag- regional tolkning John Tore Vik Folkehelsekoordinator 20. Januar 2011 Det er et nasjonalt mål å: forebygge og behandle helseproblemer gjennom å stimulere
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet
DetaljerSkolehelsetjenesten i Melhus kommune
i kommune BAKGRUNN Kontrollutvalget i kommune har bestilt en forvaltningsrevisjon av skolehelsetjenesten. I brevet fra kontrollutvalgets sekretariat refereres det til Plan for forvaltningsrevisjon 2016-2018,
DetaljerSosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle
Sosial ulikskap i helse og helsetjensta si rolle Arne Marius Fosse Førde 9 april 2014 Disposisjon Nasjonale folkehelsemål Perspektiver Helsetjenestens rolle Ny regjering nye perspektiver 2 De nasjonale
DetaljerMed FNs barnekonvensjon som ledestjerne
Kommunekonferanse i Loen 29.-30.mai 2012 Med FNs barnekonvensjon som ledestjerne Systematisk arbeid med oppvekstmiljøet FNs barnekonvensjon og DE SJU STEGENE Steg 1 Medbestemmelse Art. 12 Steg 2 God omsorg
DetaljerHelsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene?
Helsedirektoratets oppfølging av folkehelseloven, hva er viktig for de som jobber med MHV i kommunene? v /Tone P. Torgersen, Hdir Disposisjon: 1. Hva er viktig for de som jobber med mhv i kommunene MHV
DetaljerKvalitetsindikatorer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
Kvalitetsindikatorer i helsestasjons- og skolehelsetjenesten KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kvalitet i tenesta Målbasert styring Styringskort Virksomhetsplaner Handlingsplaner Kompetanseplaner
DetaljerTrysil kommune. Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune. Saksframlegg
Trysil kommune Saksframlegg Dato: 17.01.2016 Referanse: 1157/2016 Arkiv: F03 Vår saksbehandler: Trygve Øverby Oversiktsdokument om folkehelsen Trysil kommune Saksnr Utvalg Møtedato 16/7 Formannskapet 02.02.2016
Detaljer12. november det? seniorrådgiver Jorunn Hunderi og rådgiver Maria Bjerke. Helsekonferansen 12. november
Helsekonferansen 12. november 2013 Tilsyn med helsestasjonstjenesten tj t hva fant vi og hva kan vi lære av det? seniorrådgiver Jorunn Hunderi og rådgiver Maria Bjerke Helsekonferansen 12. november 2013
DetaljerHelsefremmende barnehager og skoler
Helsefremmende barnehager og skoler Bjørn-Are Melvik/rådgiver 2013-03-05 Evenes s. 1 Foto: Bjørn-Are Melvik Barnehage og skole er to av de viktigste arenaene Lokal mobilisering Fra forståelse til handling
DetaljerHelsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra. Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen
Helsefremmande og førebyggande tenester i dei første levåra Oppvekstkonferansen, Ålesund 2016 Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen Forstå familien i et sosialøkologisk perspektiv 2 Folkehelseloven
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 04/ DRAMMEN FOREBYGGENDE HELSEARBEID BLANT BARN OG UNGE SPØRSMÅL FRA ASTRID WAHL
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 04/00559-032 DRAMMEN 04.01.2005 FOREBYGGENDE HELSEARBEID BLANT BARN OG UNGE SPØRSMÅL FRA ASTRID WAHL 1.0
DetaljerPersonale: Helsesøster. Lege og psykolog på Helsestasjon for Ungdom brukes for individuell oppfølging av elever.
[Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] [Skriv inn tekst] Sandnes - i sentrum for fremtiden SANDNES KOMMUNE HELSETJENESTER I VIDEREGÅENDE SKOLE 2015-2020 HELSESTASJONSTJENESTER 1 VIDEREGÅENDE SKOLE Personale:
DetaljerROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN. Informasjon til elever og foreldre / foresatte
ROAN KOMMUNE SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN Informasjon til elever og foreldre / foresatte Koordinerende enhet for barn og unge Februar 2015 SKOLEHELSETJENESTEN I BARNESKOLEN ROAN KOMMUNE Side 2 Skolehelsetjenesten
DetaljerStatistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet
Statistikk som fremmer folkehelseperspektivet i planarbeidet Dagskurs i planarbeid, statistikk, analyse og konsekvensforståelse. Kristiansund 18. mars 2014 Lillian Bjerkeli Grøvdal/ Rådgiver folkehelse
DetaljerNår er det uforsvarlig å ikke forebygge?
Når er det uforsvarlig å ikke forebygge? Arne Marius Fosse fagdirektør Helse i utvikling, 1. november 2012 Helseutfordringer eksempler Ca. 200 000 nordmenn har KOLS, og antallet øker. 70 000 har demens
DetaljerDato: 08.04.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 240786 30481
Oslo kommune Bydel Sagene Saksframlegg Dato: 08.04.2013 Saksmappe: Saksbeh: Arkivkode: 2010/251 Toril Larsen 240786 30481 Saksgang Utvalg Møtedato Bydelsutvalget 02.05.2013 Barne - og ungekomiteen 24.04.2013
DetaljerFylkesmannen i Finnmark
Fylkesmannen i Finnmark Rapport fra tilsyn med Helsestasjonstjenester for barn 0 til 6 år i Vardø kommune Virksomhetens adresse: Kirkegata 4, 9951 Vardø Tidsrom for tilsynet: 16.10.2013 19.11.2013 Kontaktperson
DetaljerFolkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet
Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt
DetaljerRammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune
Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens
Detaljer