Program for etterutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og ung

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Program for etterutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og ung"

Transkript

1 Sosial og helsedirektoratet 5. juni 2007 Program for etterutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og ung 1.0 BAKGRUNN 1.1. Innledning Sosial- og helsedirektoratet ønsker et kompetansehevingsprogram for helsesøstre på nasjonalt nivå, som en oppfølging av Opptrappingsplanen for psykisk helse. Helsesøstre skal gjennom programmet få økt handlingskompetanse i praksis når det gjelder å forebygge, identifisere og intervenere ved psykiske og psykososiale vansker hos barn og ungdom. Programmet skal også gi økt handlingskompetanse vedrørende tverrfaglig samarbeid. Sosial- og helsedirektoratet har gitt Høyskolen Diakonova i oppdrag å utarbeide et etterutdanningsprogram i psykisk helsearbeid for helsesøstre ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. På bakgrunn av forslaget, og i samråd med Diakonova, har Direktoratet valgt ut emner til et program for etterutdanning som det er ønskelig blir tilbudt ved alle landets høgskoler med helsesøsterutdanning. Helsestasjons- og skolehelsetjenesten er et lavterskeltilbud for barn og unge og deres foresatte. Tjenestene har renommé som lett tilgjengelige og ikke stigmatiserende å oppsøke. Helsesøstrene er en sentral yrkesgruppe i arbeidet med å forebygge, kartlegge og følge opp psykososiale problemer. De møter nær 100 % av alle barn og unge og deres familier. Tjenestene er også viktige samarbeidspartnere for andre tjenester i oppfølging av barn og unges psykiske og fysiske helse. For å kunne gi et effektivt og kvalitetsmessig godt tilbud, er det bl.a. viktig at yrkesgruppen har relevant og oppdatert kompetanse. Regjeringen ønsker gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse en sterk satsing på forebyggende psykososialt arbeid for barn og unge. Tidlig hjelp og behandling står sentralt og helsestasjons- og skolehelsetjenesten skal fortsatt være en sentral aktør i dette arbeidet. Styrking av tilbudet til barn og ungdom med vekt på tidlig intervensjon, behandling og oppfølging skal derfor gis økt vekt. (1) Det har i de siste årene vært større fokus og åpenhet i samfunnet om psykisk helse. Samtidig er det også registrert en økning i psykiske lidelser. Psykiske problemer og lidelser er et stort folkehelseproblem med kraftig innvirkning på situasjonen til enkeltpersoner, familier og lokalmiljø. En rapport fra Statens helsetilsyn viser at helsetjenester til barn og unge med psykiske lidelser mange steder langt fra er slik de burde være. (2) Støtte til barnefamilier er viktig for å forebygge skjevutvikling, problemer og psykiske lidelser hos barn. Helsestasjonene er en viktig instans for å fange opp begynnende problemutvikling, rådgi foreldrene og eventuelt henvise til mer spesialisert oppfølging. Skolehelsetjenesten har tilsvarende funksjon for barn i skolealder. (3) En statusrapport for Opptrappingsplanen fastslår at barn med tegn på psykiske problemer i helsestasjon eller skolehelsetjenesten ikke alltid får tilbud om legeundersøkelse. Rapporten finner også at det ofte er et dårlig samarbeid mellom

2 fastlegen og helsestasjonstjenestene. Det forebyggende arbeidet synes fragmentert, og det finnes udekkede hjelpebehov blant brukerne. (4). Samtidig er det et overordnet mål for regjeringens barne- og ungdomspolitikk å gi alle barn og unge likeverdige tilbud og utviklingsmuligheter, uavhengig av sosial bakgrunn og av hvor i landet de bor. Regjeringen ønsker derfor økt rekruttering til og styrking av psykososial kompetanse i helsestasjons- og skolehelsetjenesten. (5) 1.2. Helsefremmende og forebyggende arbeid Helsefremmende og forebyggende arbeid bygger på to hovedstrategier. Den helsefremmende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan bedre livskvalitet, trivsel og muligheter til å mestre de utfordringer og belastninger en utsettes for i dagliglivet. Den forebyggende strategien tar sikte på å utvikle tiltak som kan føre til en reduksjon i sykdommer, skader, sosiale problemer og dødelighet og på å redusere risikofaktorer. Som helsesøster må en forholde seg til begge strategiene. Dette krever at en både har gode faglige og praktiske kunnskaper og stiller krav til tverrfaglig samarbeid. Forebygging er et av satsingsområdene i Opptrappingsplanen. De forebyggende helsetjenestene til barn og unge gir en unik mulighet til å fange opp utsatte barn og ungdom på et tidlig tidspunkt. Med bakgrunn i utviklingsstrekk i barne- og ungdomsbefolkningen, mangler ved tjenestetilbudet og det store potensialet som ligger i de forebyggende tjenestene, ønsker Regjeringen å styrke de forebyggende helsetjenestene til barn, unge og gravide. (6) 1.3 Psykisk helse Psykisk helse er et mangfoldig begrep med forgreninger både til fysisk helse og til samfunnet rundt oss. Biologiske, psykologiske og sosiale faktorer er med på å forme det nyfødte barnet. Ikke minst har barnas familier stor innflytelse. Likevel kan barn med tilnærmet identisk bakgrunn utvikle seg helt forskjellig. En del psykiske lidelser er arvelig betinget, men vi vet også at det som skjer i barnas første leveår har stor innvirkning på den psykiske helsen. Faktorer som en trygg tilknytning, godt samspill, mestringsopplevelser og en stabil voksenperson som ser barnet er bare noen av forutsetningene for en god psykisk helse. Det samme er ytre faktorer som venner, skole og bosituasjon. Psykisk helse oppfattes gjerne som sykdom; angst, mani, spiseforstyrrelser, manglende mestring med mer. Men det har også en annen dimensjon; sunn angst, slitenhet, glede, sinne og frustrasjon. Her ligger et bredt spekter av følelser. Å sette sykdomstegn på normale svingninger i et liv gjør arbeid innen psykisk helse vanskeligere enn nødvendig. Det er et stort potensiale for det helsefremmende arbeidet når man kan bidra til å endre menneskers holdninger til hvordan man bør oppfatte og håndtere livssmerte. (7) Det er viktig å understreke at barn, ungdom og familier alltid har egne ressurser, som er avgjørende for hvilken betydning et psykisk problem kan få i en praktisk hverdag. (5) Psykiske vansker hos barn viser seg ofte på andre måter enn hos voksne. Ofte kommer de til uttrykk gjennom ulike former for problematferd. Slik atferd kan vanligvis beskrives som eksternaliserende eller internaliserende problemer. Eksternaliserende problemer forekommer oftest blant gutter. Problemene vendes utover. Internaliserende problemer er mest vanlig hos jenter. Dette er problemer som vendes innover, som depresjon, angst og psykosomatiske lidelser. (8) Det er en høyere andel av gutter innen de fleste lidelser som debuterer tidlig og som er relatert til ulike former for nevrologiske utviklingsforstyrrelser. Jenter dominerer blant lidelser som ofte debuterer i puberteten, spesielt spiseforstyrrelser og depresjon. (9)

3 Hvis en slår sammen de ulike typer psykiske lidelser eller vansker hos barn og ungdom, kommer en til at % av alle barn og unge i Norge har slike vansker. Når det gjelder de aller yngste, (0-3 år), finnes det imidlertid lite sikker kunnskap. Nye tall fra Folkehelseinstituttet tyder på at ca 8 % av barnebefolkningen har så alvorlige plager at de er behandlingstrengende. (8). Mellom 0,4 og 5,7 prosent av barna har opplevd en alvorlig depressiv episode. Det viser seg også å være en høy grad av individuell stabilitet i psykiske vansker. WHO forventer en økning i psykiske problemer og lidelser i årene fremover. (6) Regjeringens strategiplan sammen om psykisk helse viser til at selv om det er mulig å identifisere mange risikoutsatte småbarn, klarer vi bare å finne frem til tredjeparten av 2-3 åringene som vil ha utviklet alvorlige vansker som 4-5 åringer. (5) De fleste barna vokser imidlertid av seg plagene dersom de er av mild eller moderat art, mens de alvorlige vanskene kan være av mer vedvarende karakter. (9) 1.4 Behov for kompetanseheving Den første helsesøsterutdanningen i Norge startet opp i Nesten 60 år senere tilbys utdanningen på 8 forskjellige høyskoler og bindes sammen av en felles rammeplan. Innenfor rammeplanen står utdannelsesinstitusjonene fritt til å sette sammen innholdet for utdanningen. Opp i gjennom årene har det i de forskjellige fagplanene blitt lagt ulik vekt på psykisk helsearbeid. Samtidig utvikler samfunnet seg og nye problemstillinger og utfordringer kommer til. Ved utarbeidelsen av forslaget er det lagt vekt på at etterutdanningen skal være relevant både for helsesøstre med mange års erfaring og for nyutdannede helsesøstre. Dette er en stor utfordring. Grunnkunnskapen om disse temaene ligger i helsesøsterutdanningen. Etterutdanningen er viktig som en oppgradering ettersom det kommer til ny forskning og erfaringer på de forskjellige temaene. Innholdet i etterutdanningen vil også gå mer i dybden enn ved helsesøsterutdanningen, og på den måten gi ytterligere handlingskompetanse i praksis. Ut fra Rammeplan for helsesøsterutdanning skal helsesøster blant annet vurdere og påvirke ulike faktorer som virker inn på befolkningens helse. Videre skal hun vurdere barn og unges fysiske og psykososiale utvikling i et økologisk perspektiv og iverksette helsefremmende og forebyggende tiltak. (10) Sintefrapporten STF78 konkluderer med at brukere i stor grad er tilfredse med tilbud og tjenester ved helsestasjons- og skolehelsetjenesten og ved PP-tjenesten. Men foresattes erfaringer og selvrapportering fra ungdommer viser at brukere som har psykiske vansker er mindre tilfredse med tilbudet de mottar enn andre brukere. De kommunale instansene har forbedringspotensiale både i forhold til å bli mer tilgjengelige, øke egen kompetanse om psykososial problematikk, gi mer og bedre informasjon om hjelpetilbud, øke brukermedvirkningen, samt bedre samordningen og samarbeidet med andre tjenesteytere og instanser. (11) Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet peker på at samarbeid mellom instanser som har med barn å gjøre må utvikles og styrkes i betydelig grad. (12) Regjeringen ønsker også å styrke hjelpeapparatets, inkludert helsestasjons- og skolehelsetjenestens, kompetanse på vold i nære relasjoner Det er behov for å øke kunnskapen om arbeidsmetoder og tiltak som kan settes inn for å forebygge skader og hjelpe barnet Kartlegging av helsesøstres kompetanse innenfor psykisk helse Norsk Sykepleieforbund, Landsgruppa av helsesøstre initierte i 2003 en spørreundersøkelse blant sine medlemmer. Undersøkelsen tok blant annet for seg hvilke

4 problemstillinger helsesøstrene møtte i sitt daglige arbeid, og om de hadde tilstrekkelig kompetanse til å løse disse problemene. Ett av funnene var at en stor andel av problemområdene helsesøstrene hevdet var ganske eller meget vanlige, var en type problematikk som kan karakteriseres som psykososiale problem. (13) I 2006 har Norsk sykepleierforbunds Landsgruppe av helsesøstre og Sosial- og helsedirektoratet gått sammen om en ny spørreundersøkelse. Den omhandler helsesøstres egenrapporterte kompetanse og kompetansebehov i forhold til psykisk helse. Foreløpige data fra fokusgrupper i denne undersøkelsen viser at helsesøstre bl.a. ønsker: økt kunnskap i gruppeledelse økt kunnskap om og tilgang til bruk av praktiske verktøy, inkl. screening instrument metodestandarder økt kompetanse i tidlig identifikasjon økt henvisningskompetanse dvs bedre kjennskap til de ulike instansers fagfelt og kompetanse gjennom bedre tverrfaglig samarbeid. (14) Spørreundersøkelsen mottok svar fra 1064 helsesøstre. Hovedfunn derfra viser at 20 % av helsesøstre opplever at de i liten grad eller ikke i det hele tatt har kompetanse i forhold til å håndtere barn og unge med psykiske problemer. 36 % opplever at de i liten grad eller ikke i det hele tatt har kompetanse til å håndtere barn av psykisk syke foreldre. Tabellen nedenfor viser hvor stor prosentandel helsesøstre som i stor grad har behov for økt kompetanse innen områdene: Prosentandel: Tema: 46 % Konsultasjonsteknikk psykisk syke foreldre 40 % Tidlig identifikasjon av psykiske problemer 35 % Utredning av psykiske problemer hos barn 35 % Utredning av psykiske problemer hos ungdom 34 % Familieterapi 33 % Seksuelle overgrep 33 % Selvskading 32 % Konsultasjonsteknikk ungdom 31 % Atferdsproblematikk 30 % Tristhet/depresjon 29 % Selvmordstanker 28 % Konsultasjonsteknikk barn 27 % Familieproblemer 26 % Bruk av individuell plan som samarbeidsverktøy 26 % Foreldreveiledning/Foreldrearbeid Flere tema ble nevnt, felles for de ovennevnte er at mer enn hver fjerde helsesøster som deltok i undersøkelsen i stor grad trenger økt kompetanse på området. (14) Med denne bakgrunnen har Høyskolen Diakonova utarbeidet et forslag til fagplan for etterutdanningskurs i psykisk helsearbeid for helsesøstre ansatt i helsestasjons- og skolehelsetjenesten.

5 1.5 Formål Stortingsmelding 41 ( ) stadfester at etterutdanning i helse- og sosialfag eksplisitt har følgende målsettinger: Å sikre den enkelte students kunnskaper. Å tilføre helse og sosialarbeidere kunnskaper i tråd med nye behov og målsettinger Det pekes på at etterutdanningstilbudene bør vektlegge tverrfaglighet, brukerperspektivet og brukermedvirkning. (15) Etterutdanningen i psykisk helse for helsesøstre har følgende formål: Formålet med kompetansehevingsprogrammet er at helsesøstrene gjennomfører etterutdanningen og får tilstrekkelig kompetanse i å forebygge, identifisere og intervenere når det gjelder psykiske og psykososiale vansker hos barn og ungdom, og å samhandle med lege- og psykologtjenesten i kommunehelsetjenesten og det psykiske helsevern for barn og unge. (Kravspesifikasjon til oppdraget, Sosial- og helsedirektoratet.) 1.6 Undervisningsopplegg Etterutdanningstilbudet består av 3 emner. Hver enkelt modul har en varighet av 4 dager. De kan tas uavhengig av hverandre. Teori og empiri konkretiseres med bruk av case og summe- og diskusjonsgrupper. Studentene blir derved aktivt involvert i kurset, og egne erfaringer blir drøftet opp mot kursinnholdet. Det vil på sikt være relevant å vurdere å innpasse etterutdanningskurset i et mastergradsprogram. 1.7 Studiekrav Det anbefales at hver modul har krav om litteraturstudier på ca. 500 sider. Høyskolen Diakonova anbefaler at høyskolene søker opp relevante artikler fra fagtidsskrifter og andre publikasjoner, men det bør også være rom for bøker. Pensumlitteraturen bør være på engelsk og skandinavisk. Det forventes at studenten leverer et refleksjonsnotat på maks ord fra hver modul. I refleksjonsnotatet skal det henvises til forelesninger og pensumlitteratur. Det vil ikke bli noen tilbakemelding på refleksjonsnotatet til studenten. Det skal ikke avholdes noen eksamen i modulene. Modulene regnes som bestått og gir studiepoeng når helsesøster har vært til stede hver dag, lest pensumlitteraturen og innlevert refleksjonsnotatet med henvisninger med de før nevnte spesifikasjoner. De fleste helsefaglige tidsskrift anvender Vancouver-systemet som referansesystem. Det foreslås derfor at studentene i etterutdanningen også følger dette systemet. 1.8 Oversikt over modulene Basismoduler 1. Spedbarn, små barn og psykisk helse 2. Skolebarn og psykisk helse 3. Barn med risiko for utvikling av atferdsvansker

6 Opplæring i bruk av ulike kartleggingsverktøy og arbeidsmetoder, samhandling rundt tidlig intervensjon, og rutiner og verktøy som støtte ved identifisering og intervenering, vil bli lagt under den enkelte modul relatert til det tema som er fokus. 1.9 Opptakskriterier Det kreves bestått videreutdanning som helsesøster for å bli tatt opp i etterutdanningen. Det gis anledning til å søke om fritak fra enkelte moduler dersom helsesøster har gjennomført samme/tilsvarende modul tidligere. Vurdering av tidligere kurs og evt. fritak gis av den enkelte høyskole. 2.0 FAGLIG INNHOLD Det presiseres at dette er et forslag til etterutdanning. Etterutdanningen bør være dynamisk. Nye problemstillinger bør vurderes innlemmes i modulene ved behov. Likeledes er ikke litteraturlisten fastsatt. Høyskolen Diakonova har ført opp anbefalt litteratur. Den enkelte høyskole må i samarbeid med forelesere supplere litteraturlisten på et tilsvarende faglig nivå som på dette forslaget. Overlapping av temaer er også en utfordring som hver høyskole må ta stiling til ved valg av moduler. Det er forsøkt å unngå for mye overlapping i planen. Noen tema er likevel relevante i flere sammenhenger. Innholdet i modulene er basert på tidligere nevnte spørreundersøkelse, ønsker fra Sosialog helsedirektoratet, erfaringer fra Høyskolen Diakonova og anbefalinger fra referansegruppen med tilhørende fagmiljøer. 2.1 Mål for etterutdanningen Etterutdanningen skal være en faglig videreføring i helsesøsterdanningen. Etter gjennomført kurs skal helsesøster ha kjennskap til nye verktøy til bruk i helsestasjonsog skolehelsetjenestens arbeid. Utdanningen skal gi helsesøster økt handlingskompetanse. Helsesøster skal ha kjennskap til oppdatert forskning på de aktuelle fagfeltene. Motivasjon til å arbeide med fagfeltet og tillit til seg selv som fagperson skal styrkes. 2.2 Modulene i programmet Modul 1 Spedbarn, små barn og psykisk helse Store samfunnsmessige forandringer har ført til endrede forutsetninger for barns oppvekst. Både barnet, familien og familiens støtteapparat må i dag forholde seg til en mer kompleks virkelighet enn for bare noen få år tilbake. I følge kartleggingsundersøkelsen fra Sintef (14) er helsesøstergruppen selv opptatt av at mange psykososiale problemer i stor grad er et resultat av samfunnsmessige forhold. I et primærforebyggende perspektiv er det viktig å

7 identifisere risikofaktorer for barns oppvekstmiljø. (5) Her i ligger også foreldrenes egen sykdom. Barn som vokser opp med en psykisk syk mor eller far har høy risiko for selv å utvikle psykiske problemer. (16) Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten anbefaler at tidlig intervensjon innen psykisk helsevern for barn prioriteres. Dette innebærer både å identifisere de barna som står i fare for å utvikle psykiske problemer og atferdsvansker og å tilrettelegge egnete tilbud. (17) Relasjonen mellom barn og nære omsorgspersoner er av avgjørende betydning for barnets fysiske, emosjonelle, intellektuelle og sosiale utvikling. Tidlig kommunikasjon og interaksjon er grunnleggende for en trygg tilknytning som igjen er en grunnpilar i godt samspill. Samspillet barnet erfarer i sitt første leveår legger også grunnlaget for dets forventninger til andre. (18) Det tidlige samspillet har betydning for hvordan barnet senere vil oppleve og forstå verden rundt seg. For mange negative følelser i spedbarnstiden kan påvirke forholdet barnet har til sine omsorgspersoner og følge relasjonen opp gjennom årene. Mål: Helsesøster skal etter gjennomført kurs ha tilegnet seg økt kompetanse på samspill mellom barnet og dets omsorgspersoner. Hun skal ha kjennskap til betydningen av et godt samspill og utviklingen av samspillet i familien. Hun skal ha kunnskap om observasjon, kartlegging og intervensjon ved samspillsvansker. Helsesøster skal også ha tilegnet seg ytterligere kunnskap om risikogrupper, beskyttelsesfaktorer, resiliens og utviklingsforløp. Innhold: Dag 1 og 2 Det første leveårs betydning for den videre utvikling og psykisk helse hos mor og far Samspillet mellom primære omsorgspersoner og barn Omsorgssvikt og mishandling Risikogrupper inkl. Funksjonshemmede barn Rusmisbruk i familien/gravide rusmisbrukere Svangerskapsdepresjoner Dag 3 Konsekvenser av mangelfullt samspill Premature barns spesielle behov Beskyttelsesfaktorer, resiliens og utviklingsforløp Dag 4 Kartleggingsteknikk (brukerhistorie) Observasjonsteknikk Intervensjon Forslag til litteratur Modul 1: Brataas, H.V. & Steen-Olsen, T.H. (2003) Kvalitet i samspill. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Ihler, A. I. (2005) Tilknytning, kommunikasjon og formidlet læring: en analyse av helsesøsters arbeid med barn og foreldresamspill. Masteroppgave i spesialpedagogikk Indredavik, M.S., Vik, T., Heyerdahl, S., Kulseng, S. & Brubakk, A.M. (2005). Psychiatric symptoms in low birth weight adolescents, assessed by screening questionnaires. European Child and Adolescent Psychiatry, 14 (4) Halvorsen Inger et.al (2006) Foreldre og fagfolk i samspill. Hertervig forlag

8 Hundeide Karsten (2001) Ledet samspill fra spedbarn til skolealder. Vett og Viten 2001 Jørgensen, B. (2002). Familier med store psykososiale belastninger. Livsbelastninger, sosialt nettverk og psykisk helse hos enslige mødre. Nordisk Sosialt Arbeid, 22 (4). Killén Kari, Klette Trine og Arnevik Espen (2006) Art. Tidlig mor-barn-samspill i norske familier. Tidsskrift for norsk psykologforening 43 Killén, Kari (2000) Utdrag fra Barndommen varer i generasjoner. Kommuneforlaget Moe, V. & Slinning, K. (2001). Children prenatally exposed to substances: Gender-related differences in outcome from infancy to 3 years of age. Infant Mental Health Journal, 3, Moe, Vibeke. (2002) Foster-placed and adopted children exposed in utero to opiates and other substances: Prediction and outcome at four and a half years. Journal of Developmental and Behavioral Pediatrics;23(5) Nærde, Ane (2005) Mental health among mothers of young children. University of Oslo Waaktar, T. & Christie, H. J. (2000) Styrk sterke sider. Kommuneforlaget Modul 2 Skolebarn og psykisk helse Tall fra Samdata viser at 3.6 % av barn og unge under 18 år mottok et tilbud innen psykisk helsevern i (19) En norsk undersøkelse viser at 6.5 % av barna i alderen 7-9 år har behov for spesialisert psykiatrisk/psykologisk hjelp. (8) Skolehelsetjenesten har vært i kontakt med mange av disse barna. Psykiske problemer kan ha alvorlige følger for barn og unges trivsel og utvikling. Problemene kan forringe deres forhold til foreldre og jevnaldrende og få avgjørende betydning for deres tilpasning til skolen. Resultater fra større barneundersøkelser med et langt tidsperspektiv tyder på at alvorlige vansker i førskolealderen har høy stabilitet; mellom 40 og 60 prosent av barna med omfattende plager som tre-fireåringer hadde fremdeles slike plager ved tiårsalderen. (20) Helsesøster møter mange utfordringer i møtet med barn. Ikke alle barn og unge har ord eller forståelse for de ekstra utfordringene de opplever. Et viktig verktøy i skolehelsetjenesten er å kunne samtale med barn og ungdom. Helsesøster må også ha kunnskap om hvordan hun finner frem til viktige samarbeidspartnere for tjenesten. Som en del av primærhelsetjenesten er det helsestasjons og skolehelsetjenestens oppgave å forebygge psykiske og fysiske problemer hos barn og unge og modulen vil vektlegge dette Mål: Helsesøster skal bli oppdatert på psykiske lidelser blant barn. Hun skal også ha blitt presentert for nyere forskning innen samfunnsskapte problemer som mobbing. I et samfunn med økende innslag av barn som har opplevd kriser og traumer skal helsesøster ha fått økt

9 handlingskompetanse på dette feltet. Hun skal få nye metoder i å samtale med barn og skal raskt kunne trekke inn samarbeidspartnere ved behov. Innhold Dag 1 Psykiske lidelser Rusproblematikk Dag 2 Kriser og traumer Mobbing (inkl. mobbing over SMS og MSM) Dag 3 og 4 Kommunikasjon Samarbeid, samhandling og samtale med barn, ungdom og foresatte Metodiske samtaler med barn Hva kan voksne si og gjøre for at barn skal få tillit Kliniske eksempler fra samtaler med barn og unge Samarbeidspartnere Forslag til litteratur modul 2: Borthne Roald (2003) Screening for psykiske plager i skolehelsetjenesten et forsøk verdt? Tidsskrift for Den norske Lægeforening nr.15 Breidablik, Hans J. og Eivind Meland. (1999). Familieoppløsning i barndom - helse og helseadferd i ungdommen. Tidsskriftet, Den Norske Lægeforening nr. 16, 1999 Bugge, Eriksen og Sandvik (red). (2003). Sorg. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1-5. Diseth,T., Christie, H.J. (2005). Trauma-related dissociative (conversion) disorders in children and adolescents - an overview of assessment tools and treatment principles. Nordic Journal of Psychiatry, 59 (4) Gulbrandsen, Liv Mette (1998) I barns dagligliv. Gyldendal Akademisk Helseth Sølvi og Lund Thorleif. (2006) Assessing health-related quality of life in adolescents: some psychometric properties of the first Norwegian version of KINDL. Sca. Journal of caring science. Ivarsson, T. Broberg, A.G., Arvidsson, T. & Gillberg, C. (2005). Bullying in adolescence: Psychiatric problems in victims and bullies as measured by the Youth Self Report (YSR) and the Depression Self-Rating Scale (DSRS). Nordic Journal of Psychiatry. 59 Langaard, K. (2002). Psykososial hjelp til unge jenter i et flerkulturelt miljø: et samarbeidsprosjekt mellom helsetjenesten ved Sogn videregående skole og Nic Waals Institutt. Oslo: Nic Waals Institutt Langaard Kari og Olaisen Kristin (2005) På veien mot voksenlivet. Samtaler mellom ungdom og hjelpere som bidrar til økt livsmestring. Rapporten Barn i Norge 2005 Se meg! Voksne for barn Lien, Lars; Tambs, Kristian; Oppedal, Brit; Heyerdahl, Sonja; Bjertness, Espen. (2005) Is relatively young age within a school year a risk factor for mental health problems and poor

10 school performance? A population-based cross-sectional study of adolescents in Oslo, Norway. BMC Public Health 2005;5 Nærde, A. & Neumer, S. (2003). Psykiske lidelser blant barn 0-12 år. (Rapport) Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt SAFT (Safety, Awareness, Facts and Tools. (2006) Barneundersøkelsen Sundar, Turid: (2003) Ingen drikk sprit for at det e godt. En studie av festkultur blant ungdom i Alta. Hovedfagsoppgave i sosialantropologi, Universitetet i Tromsø Strand Gerd, Arnesen Peter ( red). (2004) AD/HD, Tourettes syndrom og narkolepsi: en grunnbok. Bergen: Fagbokforlaget. Kap 1, 2 Øvreeide Haldor (2000) Samtaler med barn. Metodiske samtaler med barn i vanskelige livssituasjoner. Høyskoleforlaget Modul 3 Barn med risiko for utvikling av atferdsvansker En kartleggingsrapport over metoder og instrumenter for å oppdage barn med høy risiko for utviklingsavvik i alderen 0-6 år viser at kunnskapsgrunnlaget om metodene er mangelfulle. Kartlegging av norske forhold tyder på at det brukes flere ulike metoder. Den regionale variasjonen er stor, kompetansen ved helsestasjonene er ulikt fordelt og mye tyder på at tilfeldigheter avgjør valg av metode. Det er internasjonal enighet om at eksisterende metoder ikke tilfredsstiller gjeldende kriterier til kartleggingsverktøy for populasjonsscreening. Rapporten etterspør mer forskning på området. (21) Nasjonalt råd for prioriteringer i helsetjenesten mener at barn og unges psykiske helse må prioriteres tydeligere i praksis fordi lidelsene er alvorlige, rammer mange og kan få langvarige følger. Helsetjenesten må ha sterkere fokus på psykososiale faktorer i sitt møte med barn og deres foresatte. (22) En norsk undersøkelse støtter antagelsen om at det er mulig å identifisere problematferd hos små barn. Resultatene tyder også på at vi allerede ved 18 måneders alder kan begynne å identifisere risikofaktorer i oppvekstmiljøet som kan bidra til vedvarende vansker. Identifisering av utviklings- og atferdsforstyrrelser i tidlig barnealder er generelt ansett å ha betydning i forebygging av senere vansker. (21) Mål: Helsesøster skal kunne gruppere vanskebilder i forhold til lette, moderate og alvorlige atferdsvansker, opposisjonell trasslidelse og atferdslidelse. Videre skal hun ha oppnådd økt kunnskap om hvordan man kartlegger og utreder atferdsvansker. Helsesøster skal ha kjennskap til atferdsvanskers ulike utviklingsveier og tiltak i denne forbindelse. Innhold: Dag 1 og 2 Gjennomgang av ulike former for atferdsvansker, årsaker og forekomst. Dag 3 Hvordan kartlegger/utreder man som helsesøster atferdsvansker?

11 Dag 4 Utviklingsveier for de ulike grader av atferdsvansker Gjennomgang av tiltak mot atferdsvansker i forhold til dokumentert effekt (evidensbaserte tiltak). Forslag til litteratur modul 3: Gundersen, K. K., & Moynahan, l. (2003). Trening av sosial kompetanse. I S. Eikseth & F. Svardal (red.), Anvendt atferdsanalyse: Teori og Praksis Oslo: Gyldendal Akademisk. Kvello, Ø. (2006). Utredning av atferdsvansker, omsorgssvikt og mishandling. Oslo: Universitetsforlaget. Mørch, W.-T. (2003). Behandling av barn med atferdsforstyrrelse. I S. Eikseth & F. Svardal (red.), Anvendt atferdsanalyse: Oslo: Gyldendal Akademisk. Rostad Anne Margrethe et al. (2001) Tidlig Intervensjon (TI-metoden): Metodebok for undersøkelse ved 0-7, 1 år, 2 år. Levanger: Sykehuset Levanger Innledningskapitlene Referanseliste 1. Stortingsproposisjon 63 ( ) om Opptrappingsplan for psykisk helse Statens helsetilsyn 2002 Oppsummeringen av landsomfattende tilsyn med helsetjenester til barn og unge med psykiske problemer 3. Sosial- og helsedepartementet. Stortingsmelding nr. 25 ( ) Åpenhet og helhet. Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene 4. Sosial- og helsedirektoratet 2003 Opptrappingsplanen for psykisk helse. Status Sosial- og helsedirektoratets vurderinger 5. Helsedepartementet 2003 Regjeringens strategiplan om barn og unges psykiske helse sammen om psykisk helse 6. Helsedepartementet 2003 Stortingsmelding nr. 16 ( ): Resept for et sunnere Norge. 7. Oslo kommune Skoleetaten Pedagogisk psykologisk tjeneste: Vereide, Karin og Kringen, Else Marie: (2002) Veilednings- og idèhefte i forbindelse med tiltak for barn og unge med psykiske vansker Oslo 8. Folkehelseinstituttet 2006 Rapport 2006:3 Kunnskapsoppsummering om barns helse og miljø 9. Sosial- og helsedirektoratet 2003 Opptrappingsplanen for psykisk helse. Sosial- og helsedirektoratets forslag til tiltak Kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet 1998: Rammeplan for helsesøsterutdanning 11. Sintef Helse 2005: STF78 A55005 Brukerbasert evaluering av det kommunale tjenestetilbudet for barn og unge med psykiske vansker

12 12. Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet Protokoll Prioriteringsrådsmøte (www.shdir.no) 13. Glavin, Kari og Helseth, Sølvi: Fag i utvikling: Kunnskap i tråd med samfunnets behov. Sykepleien nr. 5/ Andersson, Helle W. Prosjektleder i Sintef Helse Personlig samtale 15. Stortingsmelding 41 ( ) Helsepolitikken mot år Nasjonal Helseplan 16. Sosial- og helsedirektoratet 2006 Tiltaksplan for pårørende til mennesker med psykiske lidelser 17. Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet. Pressemelding 2. juni (www.shdir.no) 18. Killén, Kari (2000): Barndommen varer i generasjoner, Kommuneforlaget Sintef: STF78 A Samdata Psykisk helsevern Sektorrapport Sosial- og helsedepartementet Faktarapport om årsaker til psykiske plager og lidelser 21. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2005 Rapport nr Kartleggingsverktøy og instrumenter for tidlig avdekking av utviklings-, atferds- og psykososiale vansker hos barn 0-6 år 22. Nasjonalt råd for prioriteringer i helsevesenet. Prioriteringsmøte Protokoll 2003 (www.shdir.no) 23. Sintef Helse 2005 STF78 A55002 Tilgjengelighet av tjenester til barn og unge: Opptrappingsplanens effekt på psykisk helsearbeid i kommunene. 24. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2005 Rapport IS-1315 Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplan for psykisk helse. 25. Helse- og omsorgsdepartementet 2006 Rapport Tidligere hjelp til barn og unge med psykiske lidelser og/eller rusproblemer 26. Sosial- og helsedirektoratet IS Brukermedvirkning psykisk helsefeltet. Mål, anbefalinger og tiltak i Opptrappingsplanen for psykisk helse 27. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2005 Rapport nr Svangerskap og psykisk helse 28. Kommunal- og arbeidsdepartementet Stortingsmelding 17 ( ) Om innvandring og det flerkulturelle Norge 29. Sosial- og helsedirektoratet. IS-1022 Veileder - Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger 30. Sosial- og helsedirektoratet. IS22/2004 Helsetjenestetilbud til asylsøkere og flyktninger faglige råd og en påminning om gjeldende lov- og regelverk med særlig vekt på psykisk helse

13 31. Glavin, Kari og Kvarme Lisbeth Gravdal (2003) Helsesøstertjenesten. Fra menighetssykepleie til folkehelsevitenskap Akribe forlag 32. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Foredrag Kunnskapsbasert praksis og kvalitetsforbedring går hånd i hånd Vedlegg 1: Medlemmer av referansegruppa Høyskolen i Oslo ved førsteamanuensis Sølvi Helseth Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri ved prosjektleder Edel M. Bratlie NSF Landsgruppa av helsesøstre ved styremedlem og helsesøster Reidun Fagervik Folkehelseinstituttet ved forsker Kristin Schjelderup Mathiesen Høyskolen Diakonova ved prorektor og prosjektleder Mardon Breimoen Høyskolen Diakonova ved førstelektor Kari Glavin Høyskolen Diakonova ved høyskolelektor Monica Larsen Donovan Vedlegg 2 Forslag til utregning av studiepoeng for etterutdanningen Lov om universiteter og høyskoler av (1) fastslår: Studieåret er normalt 10 måneder. Et fullt studieår er normert til 60 studiepoeng. Dette gir : 40 uker=60 studiepoeng 1 uke=1.5 sp. Etter denne utregningsmodellen tilsvarer 5 studiepoeng ca. 133 arbeidstimer. Høyskolen Diakonova anslår at deltakelse på ett kurs (3 moduler/emner) vil tilsvare 17 studiedager, eller 136 studietimer. Aktivitet Timer Studiepoeng Kursdeltakelse 4 dager 32 1,20 Lesing og fremskaffelse av 64 2, sider litteratur, 8 arbeidsdager Skriving av refleksjonsnotat/ 40 1,50 oppgave 1500 ord 5 arbeidsdager Til sammen: 136 5,10 Vedlegg 3 Krav til refleksjonsnotat

14 A. Velg en situasjon fra praksis som har gjort inntrykk på deg. Beskriv kort denne situasjonen Hva gjorde jeg? Hva opplevde jeg? Hva lærte jeg? B. Reflekter over din holdning, din handling (hva du tenkte, gjorde) og din kunnskap. C. Hva ville du eventuelt ha gjort annerledes, vurdert og sett i forhold til den kunnskapen du har fått gjennom modulen? Hvis du ikke ville ha gjort noe annerledes så beskriv dette. Begrunn med litteratur og kunnskap fra forelesningene. Refleksjonsnotatet skal være på 1500 ord.

Studieplan for etterutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge 15 studiepoeng

Studieplan for etterutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge 15 studiepoeng Studieplan for etterutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge 15 studiepoeng Godkjent av dekan 21.01.2008 Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie 2007 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Videreutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge (PSYBO)

Videreutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge (PSYBO) Studieplan Videreutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for barn og unge (PSYBO) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Bygger på Program for etterutdanning av helsesøstre i psykisk helsearbeid for

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni 2014 Norge har forpliktelser etter Barnekonvensjonen og denne gjelder som

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU

Utvidet skolehelsetjeneste. -BUP I Skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Utvidet skolehelsetjeneste -BUP I Skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist BUP Sykehuset Levanger Førsteamanuensis II RKBU, NTNU Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen Hva vi har gjort

Detaljer

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE

STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE STUDIEPLAN FOR VIDEREUTDANNING AV VEILEDERE I POLITIETS BEKYMRINGSSAMTALE 5 studiepoeng Godkjent i høgskolestyret 16. oktober 2014 1. Innledning Bekymringssamtalen er et strukturert verktøy for politiets

Detaljer

ADBB Alarm Distress Baby Scale

ADBB Alarm Distress Baby Scale ADBB Alarm Distress Baby Scale Et verktøy for å bedømme tilbaketrekningsatferd hos små barn Hvordan dette kan være et nyttig samarbeidsverktøy mellom kommunehelsetjenesten og BUP i samarbeidet om de aller

Detaljer

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter

Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Unike deg Vg1 - Vg3 90 minutter Unike deg er et program om psykisk helse. Psykisk helse handler om tankene og følelsene våre, og evnen til å mestre dagliglivets utfordringer.

Detaljer

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV Kari Glavin Høyskolen Diakonova Fra høsten 2014 tilbyr Høyskolen Diakonova Mastergradsstudie i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv.

Detaljer

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom

Studieplan. Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom Høgskolen i Harstad 2008/2009 Studieplan for Spes. ped. AD/HD, Tourette og Asperger Studieplan Spesialpedagogikk - AD/HD, Tourette og Asperger syndrom 10 studiepoeng Høgskolen i Harstad Godkjent av studieutvalget

Detaljer

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus

Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse. Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Arbeidet med strategi barn og unges psykiske helse Anette Mjelde, avdelingsdirektør psykisk helse og rus Regjeringens Strategiplan for barn og unges psykiske helse... sammen om psykisk helse (2003-2008)

Detaljer

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy

F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy F I R F O T M O D E L L E N Kartleggings-verktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret for barnets helse og utvikling Fylles ut sammen med foresatte Aktuelle samarbeidspartnere: familien

Detaljer

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever

Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Nytt nasjonalt senter for helsefremmende og forebyggende arbeid hos barnehagebarn og skoleelever Folkehelsekonferansen 2014 Oslo, 14. oktober 2014 Ingrid Leversen Seniorrådgiver Nasjonalt senter for mat,

Detaljer

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon

Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Sosialpedagogisk arbeid i og utenfor institusjon Emnekode: BBA370_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN

Innhold. Forord... 11. Innledning... 13 Målgruppe... 14 Bokens oppbygning... 14 DEL 1: GRUNNLEGGENDE IDEER OG PRINSIPPER I HELSESØSTERTJENESTEN Innhold 5 Innhold Innhold Forord.................................................. 11 Innledning.............................................. 13 Målgruppe.............................................

Detaljer

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.

Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt. Stiklestad.29.1.2015. Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jan Egil Wold Avdelingsoverlege/ dr. med; jan.e.wold@hnt.no Hva skal vi snakke om? Samarbeidsprosjektet Bakgrunnen

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket

Steinkjer kommune har, blant annet gjennom Modellkommuneforsøket Rus Bedre hjelp til barn av mødre med rusproblemer Ofte blir rusmisbruk først oppdaget når noe er alvorlig galt. Gjennom prosjektet «Mor-barn-rus» i Steinkjer er målet å avdekke problemet mye tidligere,

Detaljer

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte

Barnevern II. Fagpersoner. Læringsutbytte Barnevern II Emnekode: BBA340_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester eksamen/vurdering:

Detaljer

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no

Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no Utviklingsarbeid BUP 2011. Status. Jan Egil Wold, Avdelingsoverlege,dr.med. Jan.e.wold@hnt.no FOU BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag FOU BUP/ARP Helse FOU Nord-Trøndelag BUP/ARP Helse Nord-Trøndelag Strategiplan

Detaljer

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet

Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Oslo, 22.06.15 Høring - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø Innspill fra Sex og samfunn, senter for ung seksualitet Vi takker for muligheten for å komme med våre innspill

Detaljer

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret

Firfotmodellen. Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret Firfotmodellen Kartleggingsverktøy til hjelp i daglig arbeid og samarbeid når vi er bekymret ungdomspsykiatri. 1 ungdomspsykiatri. 2 It takes a village to raise a child (Afrikansk uttrykk) ungdomspsykiatri.

Detaljer

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt Sentrale føringer og satsinger Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt ACT- og samhandlingskonferansen 28. November 2013 Sentrale føringer og satsninger 27.11.2013 2 Helsedirektoratet God helse gode liv Faglig

Detaljer

Tidlig intervensjon 0-16 år

Tidlig intervensjon 0-16 år Tidlig intervensjon 0-16 år Presentasjon av undersøkelse Intervjuer av alle ansatte som arbeider med barn og unge i Gausdal kommune, høsten 2012 Tidlig intervensjon 0-16 år Bakgrunn: Mange har meninger

Detaljer

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten

Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten LØRENSKOG KOMMUNE Kommunalt psykisk helsearbeid blant unge og samhandling med spesialisthelsetjenesten Faglig leder ved Psykisk helsetjeneste for barn, unge og voksne Brita Strømme 29.04.2013 bse@lorenskog.kommune.no

Detaljer

Psykisk helse inn i skolen?

Psykisk helse inn i skolen? Psykisk helse inn i skolen? Hvorfor og hvordan bruke skoleprogram for å styrke elevenes psykiske helse Brekko 12.mars 2015 Kristin Hatløy Psykiatrisk sykepleier TIPS Rådgiver Psykiatrisk Opplysning Psykisk

Detaljer

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill.

Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Høring NOU - Rett til læring Rådet for psykisk helse har mottatt NOU Rett til læring 2009: 18. Her er våre innspill. Rådet for psykisk helse er en frittstående, humanitær organisasjon, med 26 medlemsorganisasjoner.

Detaljer

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040

Barn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040 Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut

Detaljer

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning

Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Videreutdanning i psykisk lidelse og utviklingshemning Postgraduate Education in Mental Health Problems and Learning Disabilities 30 studiepoeng Godkjent 11. april 2011, redaksjonelle endringer foretatt

Detaljer

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen

anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen anne.landheim@sykehuset-innlandet.no innlandet.no ROP-retningslinjen Dagsorden Om ROP-retningslinjen Om implementeringstiltakene Elektronisk Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Bakgrunn Høy

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk

Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Spesialisthelsetjenestens psykiske helsevern for barn og unge: Oppdrag, forståelse og språk Ingvar Bjelland Klinikkoverlege PBU Førsteamanuensis UiB Eiers (Helse- og sos-dpt.) forventning Tilbud til 5

Detaljer

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015

INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL. Fylkestinget 2011-2015 INTERPELLASJON OG SPØRSMÅL Fylkestinget 2011-2015 Dato: 23.04.2014 kl. 13:00 24.04.2014 Kl 09:00 Sted: Fylkestingssalen Arkivsak: 201400052 Saksliste 43/14 Interpellasjon fra Henrik Kierulf (H) - Fylkeskommunen

Detaljer

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge

Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge 2014 Prosjekt friskliv barn og unge Lavterskelaktiviteter for barn og unge Ive Losnegard Lier Kommune 13.05.2014 1. Formål/ målsetning Prosjekt lavterskelaktivitet for barn og unge skal få flere unge liunger

Detaljer

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16.

Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Handlingsplan for psykososialt oppvekstmiljø Regional strategi for folkehelse i Telemark, 2012-16. Ressursgruppen har bestått av 15 personer fra regionalt og kommunalt nivå i Telemark, Høgskolen i Telemark

Detaljer

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim

Psykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former

Detaljer

Oktoberseminar 2011 Solstrand

Oktoberseminar 2011 Solstrand Klinikk psykisk helsevern for barn og unge - PBU Oktoberseminar 2011 Solstrand Avdelingssjef Poliklinikker PBU Bjørn Brunborg Avd.sjef Bjørn Brunborg BUP Øyane sitt opptaksområde: Sund kommune: 1611

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for helsestasjonen og skolehelsetjenesten Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur

SAKSFRAMLEGG. Saksgang. Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur SAKSFRAMLEGG Saksgang Utvalg Møtedato Utvalgssak Hovedutvalg for helse og omsorg Hovedutvalg oppvekst og kultur Arkivsaksnr: 2009/7251 Klassering: F40 Saksbehandler: Gunlaug Rønsberg NY STRATEGI FOR FOREBYGGENDE

Detaljer

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse

Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Opptrappingsplanen for psykisk helse (1999 2008) Visjoner, mål og resultater Ellinor F. Major Divisjonsdirektør Divisjon for psykisk helse Hva sa Stortinget i 1998? 1) Et tjenestetilbud med brist i alle

Detaljer

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10.

Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. Barneombudets innspill til arbeid med stortingsmelding om primærhelsetjenesten, En utdyping av innlegg holdt i Helse- og omsorgsdepartementet 10. juni 2014 Juni/september 2014 Norge har forpliktelser etter

Detaljer

Psykiske lidelser hos fosterbarn:

Psykiske lidelser hos fosterbarn: U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Psykologisk fakultet Psykiske lidelser hos fosterbarn: -forekomst, belastninger og screening Stine Lehmann Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi, PhD stipendiat

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge

Detaljer

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi

Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Trine Klette 2010 Barn som pårørende: Sammensatt gruppe, ulike behov; Alder Kunnskap Sårbarhet Foreldrenes funksjonsnivå Nettverk Økonomi Erfaringer fra åvokse opp med syke foreldre; Opplevelse av at få/ingen

Detaljer

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE

Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Notat Til : Bystyrekomite for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/887-4 H20 DRAMMEN 13.01.2009 BARN AV PSYKISK PSYKE OG ELLER RUSMISBRUKENDE FORELDRE Bakgrunn

Detaljer

Innlandsmodellen- Med barnet i mente

Innlandsmodellen- Med barnet i mente Innlandsmodellen- Med barnet i mente Behandlingslinjer for sped og småbarn som er i risiko på grunn av foreldrenes rusproblemer og/eller psykiske vansker Opplæringsprogrammet Tidlig Inn,arbeidsseminarer,

Detaljer

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet

Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Samhandling/samarbeid sett ut fra pårørende og brukerperspektivet Rusforum 2012 Alta, 6. november 2012 NKS Veiledningssenter for pårørende i Nord Norge AS Norske kvinners sanitetsforening avd. Nordland,

Detaljer

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen

Opptrappingsplaner psykisk helse og rus. Direktør Bjørn-Inge Larsen Opptrappingsplaner psykisk helse og rus Direktør Bjørn-Inge Larsen Befolkningens psykiske helse Halvparten av befolkningen får en psykisk lidelse i løpet av livet 20-30 % har hatt en psykisk lidelse siste

Detaljer

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund

Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt. Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Vår framgangsmåte når vi aner vold/ overgrep/omsorgssvikt Barne og ungdomsavdelinga i Ålesund Framgangsmåte HVORDAN NÅR HASTEGRAD 3 Veien til spesialisthelsetjenesten Akutt innleggelse Traume eller mistenkt

Detaljer

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen

Fremtidens tjenester. Monica Martinussen Fremtidens tjenester Monica Martinussen Bestilling fra Gerd til RKBU-Nord Hvordan ser dere at psykiske lidelser og rusmiddelproblemer utvikler seg og forandrer seg i den tiden vi er inne i nå? Hva kan

Detaljer

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS

effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS effekter av forebyggende psykisk helsearbeid i videregående skole et longitudinelt intervensjonsstudie med Solomons design Bærum DPS foredragets oppbygning: innledning intervensjon bakgrunn/metode/design

Detaljer

Risør Frisklivssentral

Risør Frisklivssentral Risør Frisklivssentral Innlegg Helse- og omsorgskomiteen 08.05.2014 Christine K. Sønningdal Fysioterapeut og folkehelsekoordinator Frisklivssentral En frisklivssentral (FLS) er et kommunalt kompetansesenter

Detaljer

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012 Hvem gjelder retningslinjen for? Personer over 18 år Personer med alvorlig og mindre alvorlig psykisk lidelse

Detaljer

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag

Hovedemne 1. Sykepleiens faglige og vitenskapelige grunnlag Litteraturliste for kull 120 4. og 5. semester Litteratur er satt opp for hvert hovedemne og enkelte delemner. - I tillegg kommer selvvalgt pensumlitteratur knyttet til ulike emner. Dette vil det bli gitt

Detaljer

Psykisk helse og kognitiv funksjon

Psykisk helse og kognitiv funksjon Psykisk helse og kognitiv funksjon Drammen 19.september 2013 Marianne Halvorsen Psykologspesialist, PhD Universitetssykehuset Nord-Norge Oversikt Bakgrunn Prosjekt og resultat Implikasjoner helsetjenesten

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø

Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Barn og unges utvikling og oppvekstmiljø Emnekode: BBA160_1, Vekting: 30 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Semester undervisningsstart og varighet: Høst,

Detaljer

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning

84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 84 Studenter, fadderuke og alkoholens betydning Studenter, fadderuke og alkoholens betydning 85 Rusfag nr. 1 2013 Av: Rita Valkvæ og Rita Rødseth, KoRus Midt-Norge Kjenner de videregående skolene til veilederen

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for

Detaljer

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN

FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN FORSLAG FRA ARBEIDERPARTIET OM SATSING PÅ PSYKISK HELSE I SKOLEN Forslagsstillere: Karianne Tung, Tove Karoline Knutsen, Freddy de Ruiter, Ruth Grung, Trond Giske, Christian Tynning Bjørnø Innledning Psykiske

Detaljer

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» Bø 3.mai 2016 Inger Elisabeth Borge Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme» 1 Livsmestring i småskolen

Detaljer

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne

Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for

Detaljer

Pedagogikk 1. studieår

Pedagogikk 1. studieår Pedagogikk 1. studieår Emnekode: BFD100_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 2 semestre Fagpersoner

Detaljer

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse

Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune. Barn som pårørende. Intern-kontrollbeskrivelse Prosedyrebeskrivelse Mestringsenheten. Sandnes kommune Barn som pårørende Intern-kontrollbeskrivelse Utarbeidet av: Camilla Bauge, prosjektleder Side: 1/1 Vedlegg: 0 Godkjent av: Trude Lønning. Dato: 12.12.2012

Detaljer

Voksne for Barn 2014

Voksne for Barn 2014 Voksne for Barn 2014 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell medlemsorganisasjon 2565 medlemmer 9 lokallag 205 talspersoner o etablert i 1960 o fremmer barns psykiske helse i Norge

Detaljer

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet.

Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom. Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. STEP ungdom møter ungdom Valgfag i videregående skole eller i aktivitetshus for ungdom Forebyggende miljøtiltak hvor elevene arbeider aktivt med det psykososiale miljøet. Programmet er mestringsorientert

Detaljer

6 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL

6 TIDLIG HJELP TIL BEDRE SAMSPILL Forord For et par generasjoner siden var det relativt få som var opptatt av spørsmål om barn-foreldre-samspill og omsorgskvalitet. Forholdet barn-omsorgsgivere ble stort sett tatt for gitt. Omsorg, kjærlighet

Detaljer

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten

Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING

TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING. Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? TIDLIG INTERVENSJON LANGSIKTIG OPPFØLGING TIDLIG INTERVENSJON- LANGSIKTIG OPPFØLGING Hvordan komme inn for sent så tidlig som mulig? Jeg vil at mitt mitt barn skal få det bedre enn jeg selv har hatt det. 2 Kommunepsykolog: Mulighetenes rom Oppdage

Detaljer

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.

Spesialpedagogikk 1. 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning. Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06. Spesialpedagogikk 1 1 år deltid 30 studiepoeng Påbyggingsstudium/bachelorutdanning Godkjent av avdelingsleder Dato: 29.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE...2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV...3

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Sammen skaper vi fremtiden

Sammen skaper vi fremtiden Tidlig innsats Tverrfaglighet Bruker medvirkning Samhandling Mestring Tilgjengelighet Tiltaksplan sammen for barn og unge 2015-2019 Sammen skaper vi fremtiden Syv satsingsområder Forebygging av press/stress

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for skole. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for skole Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014

Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon

Detaljer

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE

PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste skal gi tilbud til mennesker med psykisk problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare

Detaljer

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger

Svar på høring vedrørende forslag til nasjonale retningslinjer for femårige grunnskolelærerutdanninger v4-29.07.2015 Returadresse: Helsedirektoratet, Pb. 7000 St. Olavs plass, 0130 Oslo, Norway HDIR Innland 18379810 Universitets- og høgskolerådet Turid Løyte Hansen Deres ref.: Vår ref.: 16/14954-2 Saksbehandler:

Detaljer

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal

Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Presentasjon av Familiesenter i Oppdal Versjon 15.03.2012 Innhold Innledning side 3 Bakgrunn - hvorfor Familiesenter i Oppdal side 4 Mål for Familiesenter i Oppdal side 5 Nye tverrfaglige tilbud i Familiesenteret

Detaljer

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal

dugnad Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal Tverrfaglig samarbeid på rusområdet i kommunene i Møre og Romsdal dugnad Vi tilbyr veiledning, kompetanse og stimulerings-midler. Kommunen mobiliserer og utvikler tiltak og samarbeid. Kompetansesenter

Detaljer

Forord. Trondheim, februar 2008. Marit Sitter Forsker

Forord. Trondheim, februar 2008. Marit Sitter Forsker Forord Prosjektet Brukerbasert evaluering av det kommunale tjenestetilbudet for barn og unge med psykiske vansker inngår i evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse, og gjennomføres på oppdrag

Detaljer

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder

Folkehelsearbeid for barn og unge. v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Folkehelsearbeid for barn og unge v/ folkehelserådgiver Solveig Pettersen Hervik, Fylkesmannen i Aust- Agder Presentasjonens innhold: Hva er folkehelsearbeid? Folkehelseloven Oversiktsarbeid Folkehelse

Detaljer

Organisasjonen. Voksne for Barn

Organisasjonen. Voksne for Barn Organisasjonen Voksne for Barn Hvem er Voksne for Barn? Voksne for Barn er opptatt av at barn og unges interesser synliggjøres og at barn og unges psykiske helse ivaretas. Vi er en frivillig, ideell medlemsorganisasjon

Detaljer

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt.

Eberhard-Gran, M., & Slinning, K. (2007): Nedstemthet og depresjon i forbindelse med fødsel. Oslo: Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Pensumlitteratur Azak, S. (2010). Sped- og småbarn med deprimerte mødre. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse (s. 347-359). Oslo: Berg-Nielsen, T.

Detaljer

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012

Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer. Jan Steneby 02.01.2012 Når mor eller far er psykisk syk eller har rusproblemer Jan Steneby 02.01.2012 Program Konsekvenser for barn, konsekvenser for voksne og familien Konsekvenser forts mestring og resilience Fokus på hva

Detaljer

Pedagogikk 3. studieår

Pedagogikk 3. studieår Pedagogikk 3. studieår Emnekode: BFØ102_1, Vekting: 15 studiepoeng Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Semester undervisningsstart og varighet: Høst, 1 semester Semester

Detaljer

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid.

Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Samfunnet er i stadig endring og mange flytter oftere enn før. Foreldre opplever store krav om alltid å være gode foreldre til enhver tid. Småbarnsfamilier er utsatt når nettverk må forlates, og det kan

Detaljer

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014

FRIENDS-program. som et universelt tiltak på en skole i Nordland. Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 -program som et universelt på en skole i Nordland Susanne Seidel BUP Mosjøen 22. oktober 2014 Oversikt: Tema i dag 1.) angst og depresjon 2.) angst og depresjon Blant de hyppigste psykiske lidelser (WHO,

Detaljer

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo, 14. januar 2011 Vår ref: 73/3900/2011 AC/hs Høring: Ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Norsk Psykologforening mener styrking

Detaljer

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY

HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY HELSEFREMMENDE SKOLER SELVEVALUERINGSVERKTØY INNLEDNING Verktøyet for «Helsefremmende skoler» er knyttet til Kunnskapsløftet gjennom læringsplakaten og læreplanens generelle del. Nordland fylkeskommunes

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon

Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emne BSY154_1, BOKMÅL, 2014 HØST, versjon 31.mai.2015 23:42:56 Sykepleiens samfunnsvitenskapelige grunnlag - fokus på sykepleiens relasjonelle dimensjon Emnekode: BSY154_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys

Detaljer

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser

Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Elektronisk høringsskjema Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av psykoselidelser Høringsperiode: 1.12. 2011 1. 3. 2012 Kommentarer må være sendt senest 29.2. 2012 Navn

Detaljer

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033

Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Notat Til: Utvalget for oppvekst, omsorg og kultur Svarfrist: * Fra: Rådmannen Kopi: Dato: 26.03.2012 Sak: 13/895 Arkivnr : 033 Orienteringsnotat Orienteringsnotat statusrapport for enhet for barn, unge

Detaljer

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne

Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Høringsinnspill fra Blå Kors, avdeling Steg for Steg vedrørende: Veileder i lokalt psykisk helsearbeid og rusarbeid for voksne Den største mangelvaren på rusfeltet er operasjonalisering av brukermedvirkning

Detaljer

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune

Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo. Manual for barnehage. Oslo kommune Behandlingslinjen for barn og unge med ADHD i Oslo Manual for barnehage Oslo kommune Behandlingslinje for barn og unge med ADHD i Oslo Oslo Universitetssykehus HF, Akershus universitetssykehus HF, Diakonhjemmet

Detaljer

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008.

Saksfremlegg. Utredning helsesøstertjenesten i Alta, desember 2008. Saksfremlegg Saksnr.: 09/1408-1 Arkiv: 410 G13 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: ØKT RESSURS TIL HELSESØSTERTJENESTEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie

Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie Steinkjer kommune Tjenesteenhet Barn og familie - Svangerskapsomsorgen - Helsestasjon og skolehelsetjenesten - Forebyggende familieteam - Fysio og ergoterapitjenesten for barn - Åpen barnehage Helsestasjon

Detaljer