UTDANNING OG ETTERUTDANNING FOR HELSESØSTRE

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "UTDANNING OG ETTERUTDANNING FOR HELSESØSTRE"

Transkript

1 UTDANNING OG ETTERUTDANNING FOR HELSESØSTRE Nasjonal kartleggingsundersøkelse av tilbud ved utdanningsinstitusjoner og andre aktuelle instanser RAPPORT NR.1 Utdanningsutvalget, LaH NSF Mars 2011.

2 INNHOLDSFORTEGNELSE INNHOLDSFORTEGNELSE INNLEDNING UTVALGETS SAMMENSETNING MANDAT UTVALGETS ARBEID UTVALGETS TOLKNING AV OPPDRAGET ETTERUTDANNINGSTILBUD MASTERUTDANNINGER ETTER- OG VIDEREUTDANNINGER ETTERUTDANNINGSTILBUD I REGI AV RBUP ANDRE HELSESØSTERRELEVANTE KURS OG ETTERUTDANNINGSTILBUD HELSESØSTERUTDANNINGENE HELSESØSTERSTUDIETS OMFANG I NORGE ARBEID MED MASTERGRADSUTDANNING FOR HELSESØSTRE VEKTING AV UTVALGTE TEMA I DAGENS HELSESØSTERUTDANNING OPPSUMMERING Foto: Eline Karlsdatter Fladseth,

3 1.Innledning 1.1 Utvalgets sammensetning Merete Hanssen-Bauer, utvalgsleder helsesøster/teamleder Østensjø helsestasjon Oslo kommune Hilde Egge, helsesøster Bærum kommune/nestleder LaH NSF Ester Hjälmhult, helsesøster/førsteamanuensis Høyskolen i Bergen Anne-Gerd Karlsen, helsesøster/universitetslektor Universitet i Tromsø Astrid Litland, helsesøster Fana bydel Bergen kommune Turid Sundar, helsesøster/høyskolelektor Høyskolen Diakonova Oslo Signe Sæbjørnsdotter Myklebust, utvalgssekretær - helsesøster/mastergradsstudent 1.2 Mandat Denne rapporten er utarbeidet av utdanningsutvalget i Landsgruppen av Helsesøstre på oppdrag fra sentralstyret LaH NSF. Oppdraget: 1. Utdanningsutvalget bes foreta en kartlegging over hva som finnes av etterutdanningstilbud for helsesøstre via høyskoler, Folkehelseinstituttet, direktorat og andre. 2. Gi oss oppdatert oversikt over studieplasser og studieløp (hel-/deltid), antall søkere 3. Å beskrive pågående arbeid med master for helsesøstre ved de åtte helsesøsterutdanningene 4. Oversikt over hvordan tema ledelse, administrativ og politisk påvirkning, premissleverandørrolle, folkehelse er vektet i dagens helsesøsterutdanning 1.3 Utvalgets arbeid Utvalget avholdt et møte i forkant av kartleggingen og fordelte oppgavene geografisk mellom medlemmene. Det innebærer at det er innhentet informasjon fra landets høgskoler og andre instanser som kan ha relevante etterutdanningstilbud for helsesøstre. 1.4 Utvalgets tolkning av oppdraget I grunnlagsdokumentet for Spesialistgodkjenning av helsesøstre defineres etter- og videreutdanning på følgende måte: Etterutdanning Utdanning som sikter mot utfylling, fornyelse og ajourføring av grunnutdanningen innen et fagområde. Etterutdanning kan være både formelt og ikke formelt kompetansegivende. Videreutdanning Utdanning som tar sikte på å bygge videre på tidligere grunnutdanning, eller skaffe kunnskaper på nye områder. Videreutdanning er vanligvis eksamensrettet og har et omfang som gir formell kompetanse. Utvalget konkretiserte pkt.1. i oppdraget om etterutdanningstilbud til kurs av minimum tre dagers varighet uten noen avgrensning oppover. For flere av kurs-/studietilbudene er det ikke så lett å si 3

4 om det skal regnes som etter- eller videreutdanning. Resultatet er at medlemmene i utdanningsutvalget har tolket oppdraget noe ulikt. Noen har tatt med kurs av kortere varighet, og vi har latt disse bli med i oversikten. Andre har inkluderte relevante videreutdanninger og mastere i kartleggingen, og vi har også latt det bli med i oversikten. Kartleggingen er derfor ikke nøyaktig i forhold til at kortere etterutdanningstilbud ikke er tatt med fra alle regioner. Dette kan etterlate et inntrykk av at noen landsdeler har langt mindre tilbud enn andre, noe som ikke er reelt. I ettertid ser vi at våre definisjoner har vært for upresise. Utvalget konkretiserte oppdragets pkt. 4. til å gjelde hvordan, hvor mye, og på hvilken måte de ulike tema ble vektlagt i helsesøsterutdanningen. 4

5 2. Etterutdanningstilbud Oppdrag: 1. Utdanningsutvalget bes foreta en kartlegging over hva som finnes av etterutdanningstilbud for helsesøstre via høyskoler, Folkehelseinstituttet, direktorat og andre. 2. Gi oss oppdatert oversikt over studieplasser og studieløp (hel-/deltid), antall søkere Innholdet i tabellene 1 til 4 dekker mandatets pkt 1 og 2. Relevante masterutdanninger og poenggivende etter- og videreutdanninger på hel- og deltid er tatt med i tabellene. Dette gjelder imidlertid bare for utdanningsinstitusjoner i noen deler av landet, jfr. utvalgets tolkning av oppdraget i kap.1. Tabellene kan være noe ufullstendige, særlig med hensyn til målgruppe, studieplasser og søkere, da det ikke er gitt opplysninger om dette. 2.1 Masterutdanninger Tabell 1. Masterutdanninger ved universitet og høyskoler Institusjon Buskerud Målgruppe Navn/Beskrivelse St.p Studieløp Ant. stud Klinisk helsearbeid 120 Deltid over 4 (psykisk helsearbeid) år Ant. søkere Oslo Vestfold Familiebehandling. Samarbeid m/r- bup 120 Deltid over 4 år Psykisk helsearbeid 120 Deltid over 4 år Helsefremmende arbeid 120 Deltid over 8 semester. Akershus Helse og empowerment 120 Heltid over 4 semester Universitetet i Oslo Helseadministrasjon, klinisk ledelse. Erfaringsbasert master 90 1 ½ års studium, heltid Helsefagvitenskap 120 Heltid over 2 år, deltid over 3 år International Community Health 120 Heltid over 2 år Sykepleievitenskap 120 Heltid over 2 år Samarbeid mellom høgskolene i Gjøvik, Lillehammer, Hedmark og Helsefremmende lokalsamfunnsarbeid (Master of health promotion and community care - MHPCC) år deltid 40 5

6 Institusjon Østfold Målgruppe Navn/Beskrivelse St.p Studieløp Ant. stud Ant. søkere Østfold samarbeid i helse- og sosialsektoren år deltid Universitetet i Agder Helsefag år heltid 30 Telemark Flerkulturelt forebyggende arbeid med barn og unge Doktorgradsprogram i helsefremmende arbeid år heltid 20 Bergen Se Kap. 3.2 Universitetet i Tromsø Nordlandsuniversitetet Helsesøstre Masterprogram i helsefag, Studieretning Helsesøsterfag Klinisk sykepleie hvor en kan søke om å få godkjent 30 stp som valgfri modul. 120 deltid over 3 år. 13 6

7 2.2 Etter- og videreutdanninger Tabell 2. Etter og videreutdanninger ved universitet og høyskoler Institusjon Målgruppe Navn/Beskrivelse St.p Studieløp Ant. stud Etikkarbeid i 5 deltid over 1 kommunehelsetjenesten sem Kvalitetsledelse i sos.og 20 deltid over 1 helsetj. Off. og prtivate sem. virksomheter Ant. søkere Buskerud Vestfold Akershus, nevner hs. spesielt Sykepleiere Klinisk veiledning 15 deltid over 1 sem. Folkehelsearbeid 15 deltid over 1 sem. Psykososialt arbeid med 30 deltid over 2 år familier med barn 0-4 år. Anerkjennende 10 deltid kommunikasjon Familiearbeid med barn 10 deltid og foreldre International Public 18 deltid Health ECTS Motiverende samtale 10 deltid Pedagogisk veiledning 15 deltid av helsefagstudenter i praksis Traumer, forståelse og hjelp 10 deltid Veiledning og coaching 30 deltid 2 sem Psykososialt arbeid for 60 Deltid 4 sem barn og unge Psykisk helsearbeid 60 heltid 2 sem Overvekt hos barn og 15 deltid 2 sem unge Faglig ledelse for 60 deltid 4 sem sykepleiere Hedmark Diakonova Praksisveil. i hs.utd. Helses. Jordmor Ammeveiledning 20 1 år deltid 40 Psykososialt arbeid med barn og unge Tilbud om gratis deltakelse på aktuell undervisning sammen med studentene Kurs i forbindelse med rekvireringsrett prevensjonsmidler Bruk av alkohol og andre rusmidler blant gravide og småbarnsforeldre 60 2 år deltid 30 st.pl, 15 stud. 5 dager 5 4 dager. Under planl

8 Akershus Praksisveiledere i bachelorog videreutdanning i sykepleie Veilederrollen i praksis 3 dager Telemark Samspill og tilknytning mellom barn og nære omsorgspersoner 30 1 år Bergen Flerkulturelt arbeid Det moderne parforhold; utfordringer og muligheter: Parforhold og foreldreskap (her er flere kurstilbud) 60 2 år Klinisk arbeid med par 15? Barn og foreldre i møte med samlivsproblemer og samlivsbrudd (kurs 1 og 2) Nettkurs i kunnskapsbasert praksis Høgskolen Stord/ Haugesund Nesna for pr.veiledere v/hib Veilederkurs 30 Overvektsproblemati kk hos barn og unge med fokus på behandling Veiledningskompeta nse (gjennomført) 15 tidl. 30 stp i smarb med UiB og HSH dagers samlinger Organisasjon og ledelse i helsesektoren (avsluttes våren 2011) 60 Finnmark Sykepleiere Seksualitet, 60 seksuelle overgrep og misbruk (Oppstart høsten 2011) Psykisk helsearbeid 60 Veiledning 10 8

9 Nordlandsuniversitetet Folkehelsearbeid 30 Helsepedagogikk, 20 Helse, miljø og sikkerhet. Rusproblematikk og psykiske lidelser Samisk Høyskole Samisk språkkurs: begynneropplæring 1 og 2 for personer som ikke behersker språket Samisk semesteremne for personer som kan språket muntlig og som ønsker å lære å skrive samisk Urfolkskunnskap 1 og Ellers har Bergen hatt: Psykisk helsearbeid for barn og unge i psykisk helsearbeid for helsesøstre. Et statlig initiert etterutdanningskurs som del av opptrappingsplanen. Det ble gjennomført tre runder med tre moduler i hver runde fra studiepoeng pr modul (15 studiepoeng totalt). Prevensjons- og samlivskurs var av 6 dagers varighet før det ble implementert i utdanningen Språk 4. Ved Haraldsplass diakonale høgskole tilbyr Senter for relasjonsutvikling kurs- og konsulentvirksomhet og etter- og videreutdanning innen veiledning, kommunikasjon og samhandling, sjelesorg, etikk og diakoni. Flere helsesøstre har også gjennomgått kompetanseprogrammet Kropp og selvfølelse i regi av Helse Vest. Det finnes også aktuelle etterutdanningstilbud i regi av RBup Vest (se tabell 3), RVTS Vest og Bergensklinikkene. 9

10 2.3 Etterutdanningstilbud i regi av RBUP Tabell 3. Utdanningstilbud i regi av Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Øst og Sør. Målgruppe Beskrivelse/studiepoeng/varighet Undervisningen er organisert i 4 seksjoner, hvorav følgende 2 er aktuelle i denne sammenhengen. Det er forøvrig en kommunesatsning med ulike dagskurs samt noe etterutdanning i form av to-dagers kurs og ukeskurs som ikke var særlig relevante for helsesøstre. Se ellers 2.4 Andre kurs og etterutdanningstilbud. 1 Spesialistutdanningen Barn og Unges psykiske helse. 7 profesjoner, inkl helsesøster utdanning, revidert utdanning i 2012 i tråd med nytt lovverk, - fått pålegg om økt innsats rettet mot kommunale tjenester. 20 % av plassene tildeles personell som jobber med barn og unges psykiske helse ute i kommunene. Krav til opptak er minst 2 års praksis og utdanning på masternivå eller tilsvarende. Finnes overgangsordninger for ikke å utelukke verdige kandidater. 70 studieplasser 2 Behandlingsmetode Familieterapi Klinisk utdanning i systemisk/språkbasert og narrativ terapi. Gir 60 studiepoeng ved Høyskolen i Oslo. Deltidsutdanning over 2 år. 20 plasser. Kognitiv atferdsterapi Etterutdanning. Studiet er et frittstående praktisk teoretisk studium som gir 60 studiepoeng hvor 15 poeng kan inngå i mastergrad ved Høyskolen i Akershus (Hiak). 2 dagers samlinger en gang i mnd. Over 2 år. 16 studieplasser Sped- og småbarns psykiske helse 2-årig tverrfaglig klinisk/teoretisk utdanning. 12 deltakere Master i familiebehandling 4 års deltidsstudium RBUP Vest RBUP Vest er en forskergruppe i Uni helse, som er en avdeling i forskningsselskapet Uni Research (Universitetet i Bergens eksternfinansierte selskap). helse og sosialpersonell i primær og spesialisthelsetjenesten Sped- og småbarns psykiske helse. Studiet skal gi deltakerne økt teoretisk forståelse og kunnskap om de første leveårenes betydning for den senere utviklingen, samt kunnskap om normalutvikling, risikofaktorer og skjevutvikling. Studiet legger også vekt på kunnskapstilegnelse i forhold til diagnostikk og utredningsmetoder i arbeid med spedog småbarn, samt å øke terapeutiske ferdigheter og holdninger i møte med spedog småbarn og deres familier. Deltid over 1 ½ år. M/forbehold om akkreditering: 60 stp. Plass til 5 helses. Ant. søkere: ukjent pr mars

11 RBUP Øst og Sør. Målgruppe Beskrivelse/studiepoeng/varighet Ansatte i barnehager og helsesøstre i Helseregion Vest. Vansker og tilstandsbilder hos barn i førskolealder - Haugesund/Stavanger. Tema: Reguleringsvansker og tilknytningsvansker hos barn i førskolealder. Søvn og søvnvansker hos barn i førskolealder. Vanskelige samtaler med foreldre til barn i førskolealder. Studieplasser: Opptil 100 Studieløp: 3 enkeltdager, som også kan tas hver for seg Søknadsfrist august 2011 RBUP Midt- Norge/NTNU RBUP Nord Regionsenter for barn og unges psykiske helse, nord (RBUP Nord) og Barnevernets utviklingssenter, Nord-Norge (BUS) er fra 1.januar 2011 en fusjonert enhet og har fått det nye navnet "Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Nord, psykisk helse og barnevern". RKBU Nord er et institutt ved Det helsevitenskapelige fakultet ved Universitetet i Tromsø. for kommunalt ansatte, helsesøstre nevnes eksplisitt. Innen RKBU- Nord var det flere to dagers kurs, der helsesøstre og andre med helsefaglig bakgrunn var målgruppe, men ingen av dem tilfredsstilte vårt kriterium for etterutdanning, der kurs skal være på tre dager eller mer. Videreutdanning i Barn og unges psykiske helse. Kan inngå i mastergrad Studieplasser: Ikke avklart. Studieløp: Modulbasert Antall søkere: Ikke lagt ut for søknader ennå. Planene vil være klare i løpet av mars, med tilbud om oppstart høst Hadde i fjor 11 studenter til dette studiet, ingen var helsesøstre. Mange helsesøstre deltok på kommunale gratiskurs med varighet 1-2 dager (oppfyller da ikke kriteriene for etterutdanning og er ikke tatt med her). 11

12 2.4 Andre helsesøsterrelevante kurs og etterutdanningstilbud Kursene nedenfor, som arrangeres av Nasjonalt folkehelseinstitutt, Helsedirektoratet og RBUP Øst- Sør, har varighet på under tre dager. De er likevel tatt med pga. innholdet og disse tilbydernes sentrale og overordnede rolle som fagorganer. Helsedirektoratet arrangerer kurs og konferanser knyttet til sine oppgaver, men faste utdanningsoppgaver ligger ikke til direktoratets rolle. Se lenke: et_60638 Nasjonalt folkehelseinstitutt: Landskonferanse om tuberkulose flere målgrupper. 2 dager, engangskonferanse Smitteverndagene flere målgrupper. 2 dager, årlig Vaksinedagene flere målgrupper. 2 dager, årlig. Helsedirektoratet: Ny kommunerolle med psykolog på laget flere målgrupper. Engangskurs. R.Bup Sør-Øst: Premature barn Etterutdanningskurs for personale i 1. linjetjenesten Vold i nære relasjoner barnevern, familievern, helsestasjon, skolehelsetjenesten mfl. 1 dag Fordypningsseminar for veiledere i Edinburgh-metoden målgrupper helsesøstre og jordmødre. På tvers men sammen. Hvordan skape gode tjenester for barn og unges psykiske helse? målgrupper helsesøstre med flere. 2 dager SMART forebygge og behandle emosjonelle problemer hos ungdom i 1. linjetjenesten målgrupper helsesøstre med flere. 2 dager Ages & Stages Questionnaire opplæring, flere målgrupper. To kurs til sammen 2 dager Parenteral tilknytning og behandling under svangerskapet flere målgrupper. Critical moments in childhood development The Munich program for Fussy babies, flere målgrupper. 2 dager. Mestringskatten for barn (7 13 år) flere målgrupper. 2 dager 12

13 3. Helsesøsterutdanningene Det tilbys helsesøsterutdanning ved 8 utdanningsinstitusjoner i Norge; 2 universitet og 6 høyskoler. Det kreves minimum 1 års praksis som sykepleier før en kan starte videreutdanning som helsesøster. Utdanningen gir 60 studiepoeng, og har en varighet på 1 år på heltid og 2 år på deltid. Helsesøsterutdanningen bygger på sykepleiens idegrunnlag og gir en fordypning i helsefremmende og forebyggende arbeid rettet mot barn, unge og deres familier. 3.1 Helsesøsterstudiets omfang i Norge Oppdrag: Opplysningene i tabell 4 defineres inn under pkt. 2 i oppdraget: oppdatert oversikt over studieplasser, studieløp og antall søkere. Tabell 4. Helsesøsterutdanninger i Norge: Studieplasser, antall studenter, antall søkere studieforløp. Utdanningsinstitusjon Studieplasser** Antall studenter** Antall søkere*** Studieforløp* Akershus H Diakonova D Telemark D Universitet i Stavanger (med h.søsterutd. som 1.prio) D Bergen Ålesund H D Sør- Trøndelag (167 med h.søsterutd. som 1.prio) H Universitetet i Tromsø D Sum H 5 D * H = heltid, D = deltid over 2 år ** Antall studieplasser, studenter og søkere gjelder undervisningsåret 2010/2011 *** Totalt antall har tatt utgangspunkt i 1.prioritet der det er oppgitt 13

14 4. Arbeid med mastergradsutdanning for helsesøstre Oppdrag: Beskrive pågående arbeid med master for helsesøstre ved de åtte helsesøsterutdanningene Diakonova: Søknad om godkjenning av mastergradsstudium i sykepleie med et kommunehelsetjenesteperspektiv er sendt Nokut mars Akershus: Arbeid med master er inntil videre lagt på is, grunnet sammenslåing med Oslo. Universitetet i Tromsø Starter masterutdanning høsten 2011 se tabell 1. Universitetet i Stavanger Etablering av et mastergradsstudium har vært mye diskutert, men er blitt satt på vent. Psykisk helsearbeid, Aldring og eldre omsorg og Rus er blitt innlemmet i en Master i helsefag fra høsten Nå arbeides det intensivt med de sykehusinterne -AIOK, så blir det nok helsesøsterutdanningene sin tur. Det forventes fortgang i prosessen ved ferdigstilling av en doktorgrad og når 1. kompetanse er på plass. Ålesund Det blir arbeidet med en mastersøknad ved høgskolen, men helsesøsterutdanningen er ikke en av de videreutdanningene den blir bygget på. Bergen Starter med Mastergradsstudium i klinisk sykepleie i september 2011, der en av de tre studieretningene er helsesøster. Modul 1-4 tilsvarer rammeplanens helsesøsterutdanning. Høsten 2011 tas det bare opp til modul 5,6 og 7, dvs. tidligere utdannete får innpass for sin helsesøsterutdanning. Sør-Trøndelag HiST er i en prosess der alle sykepleiefaglige videreutdanninger vurderes med tanke på utvikling av masterutdanning. HiST jobber etter en strategi der en ser på muligheten av mastersamarbeid med andre institusjoner. Prosessen er helt i startfasen. HiST har et etablert samarbeid med NTNU om et forskningssenter innenfor helsefremmende arbeid. Dette forskningssenteret sitter med toppkompetansen, og vil sammen med egen helsesøsterutdanning utgjøre et faglig og forskningsmessig fundament for en evt. masterutvikling innenfor forebyggende helsearbeid. Deler av eller hele helsesøsterutdanningen vurderes inkorporert i en samarbeidsmaster med NTNU. Denne prosessen er foreløpig ikke kommet i gang. Telemark Å videreutvikle videreutdanningene ved institutt for helsefag til mastergradsstudier, har vært tema de siste 2 årene. Det jobbes med å bygge opp kompetanse internt, og det jobbes med samarbeid med andre institusjoner. Det er foreløpig ikke utarbeidet konkrete planer. 14

15 5.Vekting av utvalgte tema i dagens helsesøsterutdanning. Oppdrag: Gi oversikt over hvordan tema ledelse, administrativ og politisk påvirkning, premissleverandørrolle og folkehelse er vektet i dagens helsesøsterutdanning Diakonova Det foreligger ikke oversikt over hvor mye de enkelte emnene er vektet, men studentene får undervisning i samtlige temaer. I tillegg kommer studiekrav, krav til læringsmål i praksis knyttet til disse temaene, samt pensumlitteratur. Akershus Har undervisning i temaene, men det er ikke vektet. Blir også tatt opp i arbeidskrav og gruppearbeider. Det er ikke presisert antall timer, da dette er temaer som går igjen i mange sammenhenger gjennom hele studieløpet. Universitetet i Tromsø Mastergradsprogrammet vil ha tema folkehelse i emnet Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå som er et delemne i emnet Helsesøsterfaglig kunnskap - Barn og unge 0-20 år på 20 studiepoeng. Emnet er ikke timeplanfestet, men vil inneholde oversikt og innsikt i helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid i form av kartleggings- og planleggingsarbeid. Det vil være fokus både på positive ressurser og negativ risiko. Emnet vil også innebære helsesøsterfaglig samfunnsrettet arbeid direkte knyttet til individuell omsorg for det enkelte barn og den enkelte ungdom. Helsefremmende og forebyggende arbeid på samfunnsnivå vil alltid være oppdatert og innstilt på sentrale helsemyndigheters aktuelle prioriteringer og satsningsområder. Etnisitet, kultur og identitet inngår gjennomgående i emnet. Tema ledelse er et eget emne på 15 studiepoeng. Emnet er delt i tre tematisk sammenhengende områder: Helsesøsterfaglig ledelse: Emnet omhandler ledelse av eget fag og helsesøsters ledelsesansvar i tjenestefeltet. Forståelse rundt forholdet mellom administrativt og faglig lederansvar vektlegges. Ulike modeller for organisering av tjenester fokuseres, og fagenes muligheter og begrensninger knyttet til samordning og samarbeidsforhold granskes og drøftes. Helsesøsterfaglig forsvarlighet: Faglig utvikling og fagets kvalitet vektlegges og knyttes både til ledelsesaspektet i organisasjonen og yrkesfeltets fagutvikling for den enkelte tjenesteutøver. Plan og evalueringsarbeid i helsesøstertjenesten samt systematisering, dokumentasjon, saksbehandling og utredning presenteres og analyseres. Helsesøsterfaglig fagutvikling: Helsesøsterfagets kunnskapsgrunnlag og praksis danner grunnlag for analyse av faglige problemstillinger knyttet til utvikling av faget. Studenten skal i løpet av emnet kunne arbeide selvstendig med en individuell oppgave som skal fokusere på metodologiske og kunnskapsmessige sentrale sider ved helsesøsterfaget. Utvelgelsen av temaområder skal være knyttet til yrkets sentrale praksisutfordringer. 15

16 Universitetet i Stavanger Prøver å ha en uke i det første emnet som skal dekke disse temaene. Siste kull hadde 3 timer folkehelsearbeid, 6 timer kvalitetsutvikling, kvalitetskontroll og ledelse i helsesøstertjenesten, 3 timer helse og sosial politikk. I tillegg arbeider studentene med temaene i sine PBL grupper (4 timer) og i forhold til fagnotat som knyttes opp til problemstillinger som reises i løpet av denne teoriuken. Ålesund: Dette er tema som hovedsaklig blir tatt opp under emnet Folkehelsearbeid og fagutvikling. Dette emnet går over begge årene og det gis blant annet forelesinger om helsesøsterrollen i folkehelsearbeidet (folkehelsearbeidet vektlegges gjennom hele utdanningen) og de nye ledelses- og organisasjonsformers betydning for helsesøstertjenesten og organisering av kommunale tjenester. Studentene har hatt undervisning om helselovgivning og forvaltning, lover og forskrifter knytt til helsesøstertjenesten for å legge et grunnlag for å kunne forstå hva som legger premissene for det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen. Videre skal de ha undervisning om ledelse og kvalitetssikring av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Helsesøsters mulighet til å påvirke politisk og administrativ og premissleverandørrollen blir omtalt, men det rapporteres fra utdanningen at dette muligens burde bli mer vektlagt. Bergen: Folkehelse (befolkningens helsetilstand og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning) og folkehelsearbeid (samfunnets totale innsats for å fremme helse, redusere risiko for sykdom og skade, og beskytte mot ytre helsetrusler) er gjennomgående i studiet ved HSU/HiB, og helsesøsters rolle i dette arbeidet blir vektlagt. I starten av studiet er det ressursforelesninger om helsestasjons- og skolehelsetjenesten, lover, rammer og føringer for arbeidet, og studentene arbeider med begreper og strategier innen folkehelsearbeid. Dette følges opp med kartleggingsoppgave før praksisstudiet, der studentene skal gjøre seg kjent med det kommunale apparatet, faktorer som virker inn på barn og unges helse, organisering og administrering av helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Ellers har studentene for eksempel hatt oppgaver om helsesøsters rolle i tverrprofesjonelt samarbeid, helsesøster som premissleverandør/samarbeidspartner i skolen. Ledelse. Det stilles vanligvis krav om lederutdanning til ledere av helsestasjons- og skolehelsetjenesten, og ledelse som fag (ledelsesteorier, organisasjonsutvikling, coaching, konflikthåndtering etc.) er ikke vektlagt i helsesøsterutdanningen. Men ledende helsesøstre og helsesøstre foreleser om administrering av arbeidet i helsestasjon og skolehelsetjenesten, herunder planarbeid og kvalitetssikringsarbeid. Gjennom et samarbeidsprosjekt har studentene fått presentert hvordan det kan arbeides med kvalitetsutvikling. I andre del av praksisstudiet skal de sette seg inn i kvalitetssikringsarbeidet og de administrative rutinene. Administrativ og politisk påvirkning og premissleverandørrollen inngår i praksisstudiene (i den grad dette ivaretas i praksisfeltet). Det gis vanligvis avsluttende forelesninger v/ fylkesmannen der helsesøsterrollen sees i lys av nye føringer og rammebetingelser. Studentene har pensumlitteratur om implementering av folkehelsearbeid, som omfatter planleggingsmodeller og evalueringsmetoder (Naidoo & Wills 2009), og i tillegg gis det (i år) forelesninger om dette. Som følge av samarbeidsprosjekter med praksisfeltet har prosjektarbeid (teori, metode, erfaringer) kommet sterkere inn som tema. 16

17 Rollen som premissleverandør en prøver gjennom studiet å dyktiggjøre studentene i skriftlige presentasjoner. Det legges vekt på muntlig presentasjoner, både i skolesammenheng og i praksisstudiet. I år vil også mediehåndtering være tema. Sør- Trøndelag Utdrag fra Fagplanen, sist revidert Hovedemner Hovedemne 1 Vitenskapsteori, forskningsmetode og forskningsetikk Hovedemne 2 Individ, samfunn og helse Hovedemne 3 Rammebetingelser Hovedemne 4 Psykologiske, sosiologiske og sosialantropologiske emner Studiepoengfordeling Hovedemne 5 Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse Sum studiepoeng 60 Det kommer ikke tydelig frem i fagplanen hvordan de tema som det ønskes svar på, er vektet. Opplysningene bygger derfor på en gjennomgang av timeplanen og arbeidskravene for kull 31 (2010/11). 26 Ledelse administrativ (hovedemne 3+5) Forelesning; Helesøsters ansvar og funksjonsområder i kommunehelsetjenesten Forelesning; Ledelse av eget fag, hvordan bruke medier og politikere Faglig ledelse (hovedemne 3+5) Fordypningsoppgave Prosjektplan- utvikling av eget fag (15 studiepoeng) Helsesøsters funksjon og arbeidsoppgaver arbeidskrav skriftlig innlevering 1500 ord Hvordan forstå faglig ansvar for helsesøstertjenesten? Jurist rammer for tjenesteområdet 2 og 4 års helsekontroller i barnehage og førskolelærer skal gjennomføre språk 4 og sats gjennomgang av lover og faglig forsvarlig helsekontroll -diskusjon Gjennomgang av helsetilsynets funn etter tilsyn i fire kommuner i Sør-Trøndelag 3 timer 3 timer 2 timer 3 timer 1 time 2 timer Politisk påvirkning (hovedemne 3) Ferdighetstrening - Simulering to og to studenter skal forberede og legge frem en sak for helse og sosial eller oppvekst komiteen i kommunestyret. En gruppe medstudenter får tildelt roller som representanter og får tildelt en lapp om partitilhørighet og syn på saken. Resten av klassen er observatører. Dette går over 3 dager. Forelesninger om ledelse, epidemiologi, rammer, faglig forsvarlighet og folkehelse berører også dette tema. Premissleverandørrollen (hovedemne 2+3+5) Forelesning: Helsesøster på den tverrfaglig arena samarbeidsprosjekt med førskolelærerutdanningen, gruppediskusjoner om hverandres utdanning, fag og case samarbeidsprosjekt med jordmorutdanningen, med gruppediskusjoner, rollespill/simulering (fremlegg) og refleksjonsnotat (arbeidskrav) 3 timer 1 dag 3 dager 17

18 seminar om kjønnslemlestelse og tvangsekteskap - forelesninger og gruppediskusjoner Sentrale begreper og strategier i helsefremmende og forebyggende arbeid arbeidskrav med gruppe fremlegg. Folkehelse (hovedemne ) Epidemiologi Folkehelserådgiver hos fylkesmannen om helsefremmende og forebyggende arbeid Folkehelserådgiver hos fylkeskommunen om folkehelsearbeid 6 timer 3 timer 3 timer Fordypningsoppgaven: overordnet tema er folkehelse Telemark Ledelse, administrativ og politisk påvirkning, premissleverandørrolle og folkehelse er tema som er listet opp under emnene "Individ samfunn og helse", "Helsesøstertjeneste og yrkesutøvelse", "Helsesøstertjeneste og fagutvikling" og delemne "Rammebetingelser" i fagplanen. De er ikke isolert med studiepoeng, men er temadeler av studiepoengbelagte emner. De 4 emnene er på 15 studiepoeng. 18

19 6.Oppsummering Det viser seg å være svært få helsesøsterrelevante etterutdanningstilbud som har en varighet på 3 dager eller mer, utenom master- og videreutdanninger. Utdanningsutvalget mente at kurs burde være av en viss varighet for å ha verdi som etterutdanning, og besluttet å kun inkludere kurs på minimum 3 dager. Imidlertid ble det innhentet informasjon om en- og todagerskurs fra bl.a. Folkehelseinstituttet og RBUP Øst- Sør som har et svært aktuelt innhold som utfylling, fornyelse og ajourføring av helsesøsterutdanning. Følgelig er materialet på dette området ufullstendig sett på landsbasis. Videre gir rapporten et inntrykk av forskjeller mellom landsdelene når det gjelder tilbud om videreutdanninger, noe som ikke er reelt, men skyldes ulik tolkning av oppdraget. Det er heller ikke mange etterutdanningstilbud som kun er rettet mot helsesøster. Det finnes derimot mange aktuelle tverrfaglige kurs, videreutdanninger og masterstudier som spenner over et vidt emnefelt. Noen få nevner helsesøster eksplisitt som målgruppe. Kartleggingen av helsesøsterutdanningene, viser at det er stor søknad 2516 søkere til 330 studieplasser (pr. 2011). Dersom utdanningskapasiteten ikke endres, viser SSBs fremskriving at det vil være opp mot 20 % underdekning av helsesøsterårsverk frem mot Dette utgjør over 500 årsverk, og tar utgangspunkt i at Norge har full dekning i dag - noe vi ikke har. Det varierer fra institusjon til institusjon hvor arbeidet med mastergradsutdanning for helsesøstre står. To skoler starter masterstudium høsten 2011 og én sender søknad om godkjenning i mars Av de øvrige er noen i planleggingsfase, mens andre har satt arbeidet på vent. Det legges opp til ulike modeller ved skolene som allerede har fått godkjent sitt studium. Opplysningene om hvordan tema i mandatets pkt.4 blir vektlagt i utdanningene har variert detaljeringsgrad. Det er på den bakgrunn vanskelig å vurdere evt. likheter og forskjeller mellom skolene på dette punktet. Det framkommer imidlertid at emnene er aktuelle ved alle helsesøsterutdanningene. 19

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst

Studieplan studieår 2014 2015. Videreutdanning Psykodynamisk arbeid innen psykisk helse og rus. 15 studiepoeng. kull 2014 høst Side 1/6 Studieplan studieår 2014 2015 Videreutdanning innen psykisk helse og 15 studiepoeng kull 2014 høst HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold, campus Drammen Postboks 7053,

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2012 HØST, versjon 08.aug.2013 11:16:51 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. Videreutdanning master nivå. 30 studiepoeng Deltid. www.dmmh. www.dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Videreutdanning master nivå Kan inngå som emne i graden master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng

Detaljer

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten

Helsesøster. - mer enn et sprøytestikk. En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Helsesøster - mer enn et sprøytestikk En informasjonsbrosjyre om helsesøstertjenesten Hva gjør helsesøster? Helsesøstertjenesten er del av kommunenes lovbestemte helsetjeneste som dekker behovet for sykepleietjenester

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning. Deltid 30 sp. dmmh.no dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehagen Videreutdanning (studiet kan inngå som del av master i førskolepedagogikk) Deltid 30 sp 2014-2015 Navn Nynorsk navn Engelsk

Detaljer

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh.

Studieplan. Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. dmmh. dmmh.no Studieplan Personalarbeid, ledelse og kvalitetsutvikling i barnehage Obligatoriske emner i Master i barnehageledelse Emnene kan inngå i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30

Detaljer

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV

MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV MASTERGRADSSTUDIE I SYKEPLEIE MED KOMMUNEHELSETJENESTEPERSPEKTIV Kari Glavin Høyskolen Diakonova Fra høsten 2014 tilbyr Høyskolen Diakonova Mastergradsstudie i sykepleie med kommunehelsetjenesteperspektiv.

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Studieprogram M-HELVIT, BOKMÅL, 2013 HØST, versjon 31.mai.2013 06:45:30 Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige

Detaljer

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten.

Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Spørreskjema 1. Ledere for Helsestasjons- og Skolehelsetjenesten. Fylkesmannen ønsker med denne kartleggingen spesielt å følge med at kommunen ivaretar sitt ansvar for å lede og etterspørre det helsefremmende-

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Bachelor i sykepleie Studieplan 2009/2010 Beskrivelse Bachelorutdanningen i sykepleie skal utdanne selvstendige, ansvarsbevisste, endrings- og pasientorienterte sykepleiere som viser evne og vilje til

Detaljer

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse

RBUP. RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse RBUP Regionsenter for barn og unges psykiske helse Også barn og unge har psykisk helse Også barn og unge har psykisk helse. Derfor har vi fire regionsentre Nesten halvparten av alle nordmenn opplever i

Detaljer

Psykisk helsearbeid - deltid

Psykisk helsearbeid - deltid NO EN Psykisk helsearbeid - deltid Har du lyst til å gjøre en forskjell i arbeidet mot psykiske plager og lidelser? Masterutdanning i psykisk helsearbeid gir deg spesialkompetanse på hvordan du kan hjelpe

Detaljer

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis)

Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Helsesøstertjeneste, yrkesutøvelse (praksis) Emnekode: VHEP20_1, Vekting: 10 studiepoeng Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Semester undervisningsstart og varighet:

Detaljer

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN)

Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) Studieplan Videreutdanning i folkehelsearbeid for tannhelsetjenesten (KTANN) 15 Studiepoeng deltid Godkjenning Godkjent av Høgskolen i Akershus, avdeling for yrkesfaglærerutdanning 9. november 2004 Fakultet

Detaljer

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie

ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie ARBEIDSHEFTE Bachelorstudium i sykepleie Bachelor s Programme in Nursing 180 sp/ects Kull 2011 deltid (SYPLGRD) Studieåret 2014 15 Fakultet for fag Institutt for sykepleie Studiested Pilestredet Sist endret:

Detaljer

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium

Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Barnevern (barnevernspedagog) - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for sosialfag Fører til grad: Bachelor i

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Studieplan 2015/2016 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Innledning

Detaljer

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL

VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL VIDEREUTDANNING I AKUTTSYKEPLEIE, PILOTKULL INNLEDNING Videreutdanning i akuttsykepleie skal føre til at studenten etter endt studium skal kunne ivareta akutt og/ eller kritisk syke pasienter i en hverdag

Detaljer

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark.

Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. 1 Høgskolen I Telemark Høringsuttalelse til Universitets- og fusjonsprosjektet fra Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved Høgskolen i Telemark. Høringsuttalelsen omhandler følgende delprosjekt: Delprosjekt

Detaljer

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng

Studieplan. Tverrfaglig videreutdanning i klinisk geriatrisk vurderingskompetanse. 30 studiepoeng Side 1/6 Studieplan Tverrfaglig videreutdanning i klinisk vurderingskompetanse 30 studiepoeng kull 2014 vår HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +47 32

Detaljer

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte

Studieplan 2016/2017. Helsesøsterutdanning. Studiepoeng: 60. Studiets nivå og organisering. Bakgrunn for studiet. Læringsutbytte Helsesøsterutdanning Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Studieplan 2016/2017 Helsesøsterutdanningen er en videreutdanning som er organisert som et deltidsstudium over to år, og utgjør 60 studiepoeng.

Detaljer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer

dmmh.no Studieplan Ledelse i en lærende barnehage Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer dmmh.no Studieplan Fordypning 30 sp 2015-2016 Med forbehold om endringer Navn Nynorsk Leiing i ein lærande barnehage Engelsk Leadership in a learning early childhood educational and care institution Studiepoeng

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta

HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN. Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng. Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta HØGSKOLEN I FINNMARK STUDIEPLAN Nærmiljø og folkehelsearbeid, 15 studiepoeng Studieåret 2013/14 Samlingsbasert, Alta 1 Nærmiljø og folkehelsearbeid - 15 studiepoeng Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. mai,

Detaljer

barn med psykisk syke foreldre

barn med psykisk syke foreldre Studieplan for videreutdanning i Arbeid med barn med psykisk syke foreldre 15 studiepoeng Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for helse- og sosialfag 2007 Godkjent avdelingsstyret AHS 04.05.05 Etableringstillatelse

Detaljer

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet

Prosjekt Kvalitet i praksisstudier. Kortform: Praksisprosjektet Prosjekt Kvalitet i praksisstudier Kortform: Praksisprosjektet Oppdrag til UHR fra KD, ledd i oppfølgingen av Samspillsmeldingen (Meld St nr 13 (2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis) 19

Detaljer

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD...

1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... Innhold 1 INNLEDNING... 2 1.1 Formål... 2 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 2 3 ORGANISERING... 2 4 LÆRINGSMÅL... 3 5 INTERNASJONALISERING... 3 6 INNHOLD... 3 7 ARBEIDSFORMER... 3 8 VURDERING... 4 8.1 Arbeidskrav/Obligatorisk

Detaljer

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid

Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Barnehagevitenskap - masterstudium -deltid Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det humanistiske fakultet, Institutt for førskolelærerutdanning Fører til grad: Master

Detaljer

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk

Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Institutt for lærerutdanning og pedagogikk Studieplan for masterprogram i spesialpedagogikk Gyldig fra og med oppstart høst 2014 Navn Oppnådd grad omfang Læringsutbytte Masterprogram i spesialpedagogikk

Detaljer

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist

Profesjonshøgskole n. Søknadsfrist NO EN Tilpassa opplæring Studiet henvender seg til lærere, førskolelærere og andre med relevant utdanning og kan gjennomføres med fordypning avhengig av kandidatens opptaksgrunnlag. Fordypningene er: Generell

Detaljer

Helsevitenskap - Masterstudium

Helsevitenskap - Masterstudium Helsevitenskap - Masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i helsevitenskap Heltid/deltid: Heltid Undervisningsspråk: Norsk Introduksjon Helse- og omsorgssektoren blir stadig stilt

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng

Studieplan. Studieår 2014-2015. Tverrfaglig videreutdanning i veiledning. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan Studieår 2014-2015 Tverrfaglig videreutdanning i (masternivå) 30 studiepoeng HBV Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud og Vestfold Campus Drammen Postboks 7053, 3007 Drammen

Detaljer

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no

Studieplan. Barn, barndom og barnehage. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå. Studieåret dmmh.no dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage Obligatoriske emner i Master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på masternivå Studieåret 2016-2017 Revidert

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Studieplan 2015/2016

Studieplan 2015/2016 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets varighet, omfang og nivå Studieplan 2015/2016 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Innledning Studiet er utviklet i et

Detaljer

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INN. Opplæringsprogrammet. Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæringsprogrammet TIDLIG INN Tidlig intervensjon ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner Opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og samtale metodikk i møte med gravide

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for folkehelsearbeid for tannhelsepersonell Health Promotion and Dental Care 15 studiepoeng/ects Studiet godkjent av rektor for Høgskolen i Akershus 9. november

Detaljer

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene

Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Nasjonal nettverkssamling for psykologer i de kommunale helse- og omsorgstjenestene Trondheim 26.-27. november 2014 Forankring av arbeidet i helse- og omsorgstjenesten Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Detaljer

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter

Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Programplan for studium i veiledning av helsefagstudenter Undergraduate Course in Supervision of Health Care Students Deltidsstudium 20 studiepoeng Kull høst 2014 Institutt for fysioterapi Fakultet for

Detaljer

Studieplan 2013 2015. Videreutdanning i Psykososialt arbeid med familier med barn i 0-4 års alder. 30 studiepoeng

Studieplan 2013 2015. Videreutdanning i Psykososialt arbeid med familier med barn i 0-4 års alder. 30 studiepoeng Side 1/8 Studieplan i familier med barn i 0-4 års alder 30 studiepoeng HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Avdeling for helsefag Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf. +4732206400 Fax.+4732206410

Detaljer

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid

Children, Childhood and Childhood Education and Care Studiepoeng 30 Heltid / deltid www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage 30 studiepoeng Obligatorisk del av master i pedagogikk, studieretning førskolepedagogikk Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd

Detaljer

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG

Til fakultetsstyret. A. Satsingsforslag innenfor rammen VEDTAKSSAK BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG Til fakultetsstyret Dato: 14. oktober 2011 VEDTAKSSAK Saksnr: FSFH-sak 10/2011 Journalnr.: 2011/3310 Saksbehandler: Martin Engesrønning BUDSJETTFORSLAG 2013 FAKULTET FOR HELSEFAG A. Satsingsforslag innenfor

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Seksuell helse ved sykdom Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studieplan 2017/2018 Videreutdanningen er et tverrfaglig deltidsstudium på 15 studiepoeng. Bakgrunn for studiet Studiet er utviklet

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde April 2012 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

STUDIEPLAN FOR TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I PSYKOSOSIALT ARBEID MED BARN OG UNGE 2017H

STUDIEPLAN FOR TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I PSYKOSOSIALT ARBEID MED BARN OG UNGE 2017H Institutt for sosialt arbeid STUDIEPLAN FOR TVERRFAGLIG VIDEREUTDANNING I PSYKOSOSIALT ARBEID MED BARN OG UNGE 2017H Godkjent av dekan 1.4.2014 Revidert av programkoordinator desember 2015 Godkjent FHS,

Detaljer

Studieplan 2014/2015

Studieplan 2014/2015 HELSØ Helsesøsterutdanning Studieplan 2014/2015 Helsesøsterutdanningen ved Høgskolen i Hedmark følger bestemmelser gitt i Rammeplanen og forskrift for helsesøsterutdanning, fastsatt av Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master)

Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Samlet programbeskrivelse Avansert geriatrisk sykepleie (erfaringsbasert master) Varighet: 3 år Studiepoeng: 120 Organisering: Deltidsstudium Ansvarlig fakultet: Det medisinske fakultet Programnavn: Avansert

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Varighet:

Detaljer

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon

Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon Avdeling for sykepleierutdanning HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Studieplan for videreutdanning i Pedagogisk veiledning og konsultasjon 30 studiepoeng (10+10+10) Modul 1: Innføring i veiledningspedagogikk og

Detaljer

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket?

Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Akershus grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? Hvordan har sykepleierutdanningen ved Høgskolen i grepet fatt i kvalifikasjonsrammeverket? UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDET Tema- og erfaringskonferanse for UoH-sektoren Bergen, 25.-26. januar 2010 Tone

Detaljer

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12

Master i helsevitenskap. Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 Master i helsevitenskap Anne Norheim Innlegg ved faglunsj, SESAM 9.01.12 1 Bakgrunn for studiet Bygger på tverrfaglig master som ble etablert i 2005 (Master i helse og sosialfag med fokus på brukerperspektiv)

Detaljer

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret

Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret www.dmmh.no Studieplan Barn, barndom og barnehage - videreutdanning 30 studiepoeng Studieåret 2014-2015 Godkjent av styret ved DMMH og NTNUs fagråd vår 2012 Sist revidert av fagansvarlig 01.03.2014 1 Studieprogrammets

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Tverrfaglig videreutdanning i psykososialt arbeid med barn og unge Studiepoeng: 60 Studiets nivå og organisering Videreutdanning i tverrfaglig psykososialt arbeid med barn og unge

Detaljer

Anestesisykepleie - videreutdanning

Anestesisykepleie - videreutdanning Anestesisykepleie - videreutdanning Vekting: 90 studiepoeng Studienivå: Videreutdanning lavere grad Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng

Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Studieplan Videreutdanning i Rådgivning 2, 15 + 15 studiepoeng Gjelder fra studieåret 2012-2013. Med forbehold om godkjenning i Høgskolens studienemnd. Studiet er initiert av Kunnskapdepartementet innenfor

Detaljer

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver

Utdanning for velferd. Workshop om utdanning Lena Engfeldt Seniorrådgiver Utdanning for velferd Workshop om utdanning 11.11.2011 Lena Engfeldt Seniorrådgiver Motivasjon for meldinga Hvorfor denne meldingen? Demografiutvikling, endret sykdomsbilde, mer kunnskapsintensive yrker

Detaljer

Studieplan. for. Helsesøsterutdanning

Studieplan. for. Helsesøsterutdanning Studieplan for Helsesøsterutdanning Høyskolen Diakonova 16.06.2014 Innhold Innledning... 3 Studiets relevans... 3 Målgruppe og opptakskrav... 3 Målgruppe... 3 Opptakskrav... 4 Klage på opptak... 4 Internasjonal

Detaljer

Samfunnssikkerhet - masterstudium

Samfunnssikkerhet - masterstudium Studieprogram M-SAMSIK, BOKMÅL, 2006 HØST, versjon 08.aug.2013 11:09:25 Samfunnssikkerhet - masterstudium Vekting: 120 studiepoeng Fører til grad: Master i Samfunnssikkerhet Heltid/deltid: Heltid Introduksjon

Detaljer

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST

Godkjent av dekan på fullmakt fra avdelingsstyret ASP/HiST Studieplan for Innpasningsstudium i vitenskapsteori og forskningsmetode for opptak til Master i tverrfaglig helse- og sosialfag med fordypning i psykisk helsearbeid 10 Studiepoeng 1 Godkjent av dekan på

Detaljer

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet

Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering. Deltid over 4 år. Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Deltid over 4 år Mastergraden er en fellesgrad med Göteborgs Unviersitet EU-prosjektledelse Mastergrad i synspedagogikk og synsrehabilitering Studiefakta

Detaljer

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten Hovedinnhold Jorunn Lervik, seniorrådgiver Fylkesmannen i Sør- Trøndelag 23.November 2017 1 Helsestasjon og skolehelsetjeneste

Detaljer

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet

Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje ved Det medisinske fakultet Status og planer Fakultetsstyremøte 28. februar 2014 Hilde Grimstad Prodekan utdanning Det medisinske fakultet Studieprogramportefølje-prosess Årshjul

Detaljer

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner

KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner KR 15/03 Kvalifikasjonskrav for diakoner Råd, nemnder m.v. Kirkerådet Møtested Oslo Møtedato 2.-4. mars 2003 Saksbehandler: Øyvind Meling Saksdokumenter: Kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner

Detaljer

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader

Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader Kompetanse for kvalitet Videreutdanning for lærere 2012/2013 Lærernes søknader 15. mars: 3671 registrerte søknader fra lærere til frikjøpte og selvvalgte studier Skoleeier kunne innhente flere søknader:

Detaljer

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng

Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Studieplan videreutdanning i veiledning for studentveiledere 15 studiepoeng Theory and Methods in Supervision for students at bachelor in social work 15 ECTS VID vitenskapelige høgskole Godkjent av rektor

Detaljer

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret

Studieplan. Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse. 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå. dmmh.no. Studieåret dmmh.no Studieplan Barnehagens læringsmiljø og pedagogisk ledelse 30 studiepoeng - Deltid Videreutdanning på bachelornivå Studieåret 2016-2017 Sist endret 21.04.16 Navn Nynorsk navn Barnehagens læringsmiljø

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull11V Temahefte 2 Sykepleievitenskaplig grunnlagstenkning Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie Desember

Detaljer

Praktisk kunnskap, master

Praktisk kunnskap, master NO EN Praktisk kunnskap, master Master i praktisk kunnskap er et spennende, tverrfaglig studium som er rettet mot alle med bakgrunn i profesjonene. Ved å ta utgangspunkt i praksisutøverens levde erfaring,

Detaljer

Oslo universitetssykehus HF

Oslo universitetssykehus HF Oslo universitetssykehus HF Styresak Dato møte: 30. oktober 2014 Saksbehandler: Viseadministrerende direktør medisin, helsefag og utvikling Vedlegg: Utkast til avtale om virksomhetsoverdragelse SAK 58/2014

Detaljer

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest

Vedtatt i Styret , med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest SIDE 180 SOSIALT ARBEID SOSIALT ARBEID Vedtatt i Styret 16.12.2002, med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest 10.02.2015. Studietilbud i sosialt arbeid MASTERPROGRAM

Detaljer

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14

Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Til Kunnskapsdepartementet Kirkegt. 18 0032 Oslo Deres ref. 14/2592 Vår ref. 14/217 Fyllingsdalen, 11.11.14 Høgskolen Betaniens strategiske posisjon og rolle i et framtidig UH-landskap: Innspill til Kunnskapsdepartementets

Detaljer

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen

HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen HØGSKOLEN I SØR-TRØNDELAG Høgskoleadministrasjonen NOTAT Dato: 14.03.2006 TIL: Høgskolestyret Arkiv: FRA: Høgskoledirektøren HS-sak: 020-2006 SAK: GODKJENNING AV FAGPLAN FOR TOÅRIG JORDMORUTDANNING Tidl.

Detaljer

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt

Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt Utvikling av nye fellesmoduler innen sosialarbeiderutdanningene i Midt-Norge og Universitetet i Agder. Et SAK-prosjekt St.melding nr 13(2011-2012) Utdanning for velferd. Samspill i praksis (samspillsmeldingen)

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium

Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Sykepleie nettbasert - bachelorstudium Vekting: 180 studiepoeng Studienivå: Bachelor studium Tilbys av: Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Institutt for helsefag Fører til grad: Bachelor i sykepleie

Detaljer

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage

dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage dmmh.no Studieplan KompAss Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage 2015-2016 EMNEKODE: VUKOA 6000 Kompetanseutvikling for assistenter i barnehage Navn Engelsk navn Kompetanseutvikling for assistenter

Detaljer

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Astrid Grydeland Ersvik Leder Landsgruppen av helsesøstre NSF

Helsestasjons- og skolehelsetjenesten. Astrid Grydeland Ersvik Leder Landsgruppen av helsesøstre NSF Helsestasjons- og skolehelsetjenesten Astrid Grydeland Ersvik Leder Landsgruppen av helsesøstre NSF NSFs største av totalt 32 faggrupper, med vel 2650 medlemmer Kort om LaH NSF Leder på heltid, lokale

Detaljer

B60SPESMÅ - Spedbarns og småbarns psykiske helse. VPR - Pediatri. V15MAMMO - Mammografi

B60SPESMÅ - Spedbarns og småbarns psykiske helse. VPR - Pediatri. V15MAMMO - Mammografi HØGSKOLEN I BERGEN AVDELING FOR HELSE- OG SOSIALFAG EKSAMENSPLAN STUDIEÅRET 2014/2015 Sist endret 02.07.2015 Endringer kan skje i løpet av studieåret. Eksamensplanen er oppført etter utdanning. ALLE INNLEVERINGER

Detaljer

NVU-konferansen Stavanger 2003

NVU-konferansen Stavanger 2003 1 Sterkt endringspress Skoleleder en moderne bedriftsleder Kunnskaper Ferdigheter Holdninger Forståelse Handling! Nytt i Opplæringslova: skoleleders kompetanse Lokal vurdering/styring/ansettelse 2 Fleksibelt

Detaljer

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK

3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK (MMA) SIDE 201 3.10 MASTERPROGRAM I MATEMATIKK 3.10.1. INNLEDNING Masterprogrammet i matematikk strekker seg over to år, og bygger på et treårig bachelorstudium. Målet med

Detaljer

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006

Rammeplan. for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplan for utdanning av kliniske pedagoger Revidert utgave april 2006 Rammeplanen beskriver innhold og omfang i spesialistutdanningen for kliniske pedagoger. 1. Målsetting for utdanningen Utdanningen

Detaljer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer

Emneplan. Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag. Fakultet for helsefag. Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid. Med forbehold om endringer Emneplan Profesjonsnøytralt kurs i nasjonale fag 2015 Fakultet for helsefag Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid Med forbehold om endringer 1 Innhold Innhold... 1 Innledning... 2 Formål...

Detaljer

Studieplan 2016/2017

Studieplan 2016/2017 Studieplan 2016/2017 Videreutdanning i diabetessykepleie Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Videreutdanning er et tilrettelagt deltidsstudium på 15 studiepoeng over to semestre. Bakgrunn for

Detaljer

Kirsti Silvola. Karin Holt

Kirsti Silvola. Karin Holt Kirsti Silvola Utdanning: Psykiater og psykoterapeut i individuell psykoterapi. Gruppepsykoterapeut med psykodramametode. Erfaring: Jeg har lang erfaring som psykoterapeut med individer og terapi- og rehabiliteringsgrupper

Detaljer

Studieplan 2009/2010

Studieplan 2009/2010 Studieplan 2009/2010 Studiepoeng: Studiets varighet, omfang og nivå Studiet i spesialpedagogikk er et fulltidsstudium som består av to moduler, hver på 15 studiepoeng. Progresjonen i studiet innebærer

Detaljer

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie

Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Videreutdanning i anestesi intensiv og operasjonssykepleie Kull 11V Temahefte 3 Kvalitetsutvikling, etisk og juridisk ansvarlighet Høgskolen i Gjøvik Avdeling for helse, omsorg og sykepleie Seksjon sykepleie

Detaljer

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet

Å bygge bro. Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Å bygge bro Satsningen på kombinerte stillinger mellom UNN HF og UiT, Det helsevitenskapelige fakultet Konferansen Kvalitet i praksisstudiene kvalitet i profesjonsutdanningene Onsdag 20. april, Radisson

Detaljer

Studieplan 2017/2018

Studieplan 2017/2018 Studieplan 2017/2018 Grunnleggende innføring i kognitiv terapi i et forebyggende perspektiv Studiepoeng: 15 Studiets nivå og organisering Studiet går over ett semester og er på totalt 15 studiepoeng. Studiet

Detaljer

«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?»

«Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» 4. FEBRUAR 2015 «Hvordan kan høyskolene og helsesøstrene i kommunene styrke samarbeidet om veiledning av helsesøsterstudenter?» Seminar NSF LaH Akershus Sanner 2. februar 2015 Merete W. Hanssen-Bauer Høgskolelektor,

Detaljer

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka

Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Veileder for utfylling av studieplaner og emnebeskrivelser i Studiehåndboka Høgskolen i Molde Januar 2010 Studiesjefens kontor 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Prosess for godkjenning av studieplaner/fagplaner...

Detaljer

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017

Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther. Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017 Helseforvaltningen v/ass. fylkeslege Rolf B. Winther Kurs for turnusfysioterapeuter 30. mars 2017 Helsetjenesten i Norge Helseforvaltning (myndighetsutøvelse) Statlig Kommunal Helsetjenester (tjenesteproduksjon)

Detaljer

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner

TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner TIDLIG INTERVENSJON ved vansker knyttet til psykisk helse, rusmidler og vold i nære relasjoner OPPLÆRINGSPROGRAMMET I BRUK AV KARTLEGGINGSVERKTØY OG SAMTALEMETODIKK I MØTE MED GRAVIDE OG SMÅBARNSFORELDRE

Detaljer

A. Overordnet beskrivelse av studiet

A. Overordnet beskrivelse av studiet A. Overordnet beskrivelse av studiet 1. Navn på studieplan: Videreutdanning i organisasjonsutvikling og endringsarbeid 2. FS kode: K2SEVUPPT 3. Studiepoeng: 30 4. Dato for etablering: 5. NOKUT akkreditert:

Detaljer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer

Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Programplan for videreutdanning i fysioterapi for eldre personer Advanced Course in Physiotherapy for Older People FYSELDRE 30 studiepoeng Deltid Kull 2015 Fakultet for helsefag Institutt for fysioterapi

Detaljer

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre.

120 studiepoenget. Studiet er et samlingsbasert deltidsstudium over 8 semestre. Studieplan Masterprogram i veiledningspedagogikk studieplan Navn Oppnådd grad Opptakskrav, forkunnskapskrav, anbefalte forkunnskaper Masterprogram i veiledningspedagogikk Masterprogram i rettleiingspedagogikk

Detaljer

ERFARINGSBASERT MASTER I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÅDGIVING

ERFARINGSBASERT MASTER I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÅDGIVING ERFARINGSBASERT MASTER I PEDAGOGISK PSYKOLOGISK RÅDGIVING Vedtatt av Styret ved NTNU den.. med endringer vedtatt av Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse senest xx.xx.xxxx Det erfaringsbaserte

Detaljer