Har forberedt Ski-VM i fire år

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Har forberedt Ski-VM i fire år"

Transkript

1 JURIST k o n t a k t w w w. j u r i s t k o n t a k t. n o NR ÅRGANG Evaluerer varslervern Advokatfullmektig lager nettverk Ser på resultatet av Norges EU-avtaler Datatilsynet glad for lagringsdebatt Åsmund Berge på plass i Kollen Har forberedt Ski-VM i fire år

2 Aktuelle bøker! Jan Fougner m.fl. Omstilling og nedbemanning 2. utgave Boken behandler de arbeidsrettslige regler som må iakttas ved omstillingsprosesser. Grensene for arbeidsgivers styringsrett blir analysert, og sentrale tariffestede normer blir trukket inn. Det gis også en kronologisk fremstilling av nedbemanningsprosessen hvor det pekes på viktige rettslige og praktiske spørsmål partene må forholde seg til. Andre regler og problemstillinger med særlig praktisk betydning blir også behandlet, blant annet arbeidstakers pensjons- og trygderettigheter, herunder adgangen til å endre pensjonsordninger, og de skatterettslige konsekvenser av sluttavtaler. Kr 549,- Thor Falkanger, Lasse Brautaset og Hans Jacob Bull Scandinavian maritime law, 3 rd edition The Norwegian perspective The book reflects the maritime law as found in the Nordic countries. The presentation gives a broad introduction to a modern and updated maritime law system. All relevant court decisions in Scandinavia are reported. There are also references to legal articles, theses etc. with a bearing on maritime law, published in Scandinavia. Scandinavian maritime law is based on the Norwegian book Sjørett (7th ed., Oslo 2010). Kr 649,- Birger Stuevold Lassen og Are Stenvik Kjennetegnsrett, 3. utgave Denne boken gir en bred fremstilling av de norske rettsregler om registrerte og innarbeidede varemerker. Den behandler også reglene om navn, firma og forretningsnavn som brukes som kjennetegn for varer eller tjenester. Bokens to tidligere utgaver er gitt ut under navnet «Oversikt over norsk varemerkerett». Boken dekker den nye varemerkeloven som trådte i kraft 1. juli Samtidig er boken utvidet til å dekke også annen lovgivning som omhandler kjennetegn. Kr 699,- Inge Lorange Backer Naturmangfoldloven Kommentarutgave Naturmangfoldloven avløser naturvernloven, og gjør endringer i en rekke andre lover. Den nye loven retter seg mot både tiltakshavere, offentlige myndigheter og miljøinteresserte, og har derfor betydning for alle som er opptatt av å beskytte og bevare naturen eller ta den i bruk til menneskelig virksomhet. Denne boken gir inngående rede for hva som ligger i loven og de enkelte bestemmelsene. Boken har også fyldige lov-, doms- og stikkordregistre som gjør den til et praktisk og verdifullt hjelpemiddel. Kr 749,- Hans Petter Graver hva er RETT Retten beskytter individet mot overgrep, samtidig som den legitimerer samfunnets maktutøvelse. Boken drøfter hvordan retten får sin autoritet, forholdet mellom juss og politikk og juristenes særlige ansvar som hevet over retten. Dette er en viktig bok som tegner bildet av alle rettens aspekter og som viser at hva som er rett blant annet blir bestemt gjennom juristenes utøvelse av den. Den vektlegger juristenes rolle og samfunnsansvar. Kr 179,- Kjøp bøkene i bokhandelen eller På tlf På fax E-post: Internett:

3 Innhold 5 6 Leder Åsmund Berge 6 Åsmund Berge Endelig er Ski-VM i gang for VM-advokaten. 12 Siden sist 14 EU-avtaler Varslervern Nettverk Færre i fagforeninger 14 Europa Fredrik Sejersted leder utvalg som ser samlet på Norges EU-avtaler. 26 Datatilsynet 30 Arbeidslivet Magne Skram Hegerberg mener Fagartikkel sluttpakker 19 Ombud Varsler Per-Yngve Monsen ønsker et eget varslerombud Fag / Meninger / Debatt Kai Krüger Willy Nesset Jørgen Agder Stilling ledig Nytt om navn 22 Nettverk Advokatfullmektig Magnus Buflod vil lage nettverk. 26 Personvern Møt Veronica Mikkelborg og de andre juristene i Datatilsynet. Vår rapport vil være den første gjennomgangen av alle avtalene sett i sin helhet og hvordan det har fungert, for Norges del og for EUs Fredrik Sejersted på side 14

4 dnbnor.no Som medlem i Juristforbundet får du bankens beste betingelser. Kr 0,- for varekjøp i Norge og utlandet med Visa og MasterCard* Vår beste boliglånsrente BLU Boliglån for Unge (18-34 år) med egen Akademiker-rente Egen Sparekonto Akademiker Les mer om dine medlemsforedeler på dnbnor.no/akademikerne *Valutapåslag ved bruk i utlandet er 1,75 %.

5 EU og juristene Fredrik Sejersted, som nå leder en utredning om Norges erfaring med EØS, mener det har vært altfor lite oppmerksomhet rundt det løpende forholdet Norge har utviklet til EU etter folkeavstemningen i I denne utgaven kan du lese et intervju med Sejersted og se oversikten over Norges viktigste avtaler med EU. Og det dreier seg om langt flere enn EØS-avtalen og Schengenavtalen. Noen stikkord er Europol, Eurojust, Europeisk arrestordre, Cepol, Prüm, Eurodac, Frontex, Dublinavtalene, Lugano-konvensjonen, avtalte prosedyrer for politisk dialog, rammeavtale om deltakelse i EUs sivile og militære krisehåndterings operasjoner, avtale om deltakelse i EUs innsatsstyrker, avtale om deltakelse i Det europeiske forsvarsbyrået osv osv. Selv jurister blir nok overrasket når de ser rekken av andre avtaler som til sammen utgjør vårt EU-forhold, sier Sejersted. Europeisering av norsk rett er velkjent, men Sejersted mener EU-rettens inntog i norsk rett har gått «forbløffende greit og friksjonsfritt» til tross for at det må karakteriseres som et paradigmeskifte. Nærmere 150 norske lover inneholder i dag EU/EØS-rett, og det samme gjelder nærmere tusen forskrifter. EU-retten er inntatt i norsk rett ved politiske vedtak i storting og regjering, men deretter er den gjennomført av et effektivt forvaltningsapparat, profesjonelle domstoler, de juridiske fakultetene og private advokater, som har oppdatert seg på EU-rett og er helt på høyden med kolleger for eksempel i EU-land som Sverige og Danmark, sier Sejersted. Han peker også på det arbeidet som norske direktorater og tilsyn gjør med EU/EØS-retten. Utvalget skal ikke utrede alternativer til EØS. Derfor har El & It-forbundet, Fagforbundet, Bondelaget og Nei til EU har gått sammen om «Alternativer til EØS -utvalget under ledelse av Nei til EU-leder Sigbjørn Gjelsvik. Det er grunn til å tro at en ny debatt om forholdet til EU når Sejersted-utvalget kommer med sin rapport. Uansett ståsted i en eventuell EU-debatt er det ikke vanskelig å være enig med Fredrik Sejersteds i at det er på tide med debatt i offentligheten om regelutviklingen i EU mens den pågår. For som jussprofessoren påpeker, oppdager vi i Norge EUs vedtak først når de senere skal inntas i EØS - ofte flere år etter. Derfor handler en ny debatt om mer enn bare ja eller nei til EU eller EØS. Les intervjuet med Sejersted og om debattene som skal arrangeres lenger ut i dette bladet. Ole-Martin Gangnes redaktør JURISTKONTAKT Redaktør: Ole-Martin Gangnes Annonsesjef: Dagfrid Hammersvik MediaFokus AS Telefon: Telefaks: Abonnement: Kr 420,- pr. år (9 utgivelser) Redaksjonen forbeholder seg retten til å redigere eller forkorte innlegg. Forsidefoto: Thomas Haugersveen Teknisk produksjon: 07 Gruppen AS, Aurskog Juristkontakt arbeider etter redaktørplakaten og er en del av Fagpressen. Journalist: Henrik Pryser Libell Design/layout: Inge Martinsen, 07 Gruppen AS Utgiver: Innsendt stoff til neste nummer må være redaksjonen i hende innen 14. mars Redaksjonen avsluttet 15. februar Tips redaksjonen: eller mob For annonser: tlf.:

6 Ski-VM Kollen Under elleve renndager er han i disse dager på plass i Holmenkollen som vertskap for VIPgjester fra hele verden, men prøver noen å snylte på VMlogoen må han rett ned på advokatkontoret. Åsmund Berge er advokat og styremedlem i Ski-VM i Oslo. Som eneste jurist i styret har de juridiske spørsmålene falt på Berge. Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen 6 Juristkontakt

7 advokaten Du kan vel si at alt som gir penger i kassa har vært mitt felt Juristkontakt

8 Foto: Ski-VM i Norge blir først helt vellykket når norske utøvere kjemper i toppen i de fleste grener Stian Broch Vi kan ikke ha en dårligere målsetting enn at dette skal bli tidenes beste VM. Norge arrangerte jo verdens beste ski-vm til da i 1966, 1982 og og verdens beste vinter-ol til da i 1952 og igjen i 1994 da Samaranch kalte Lillehammer-OL «the best games ever», sier Åsmund Berge, advokat og styremedlem i Ski-VM 2011 AS. Berge er blant de to styremedlemmene Oslo kommune har utpekt, og advokaten er neppe tilfeldig valgt; som advokat har han jobbet med idrett og sponsorkontrakter i over 15 år, helt siden Berge var med å arrangere «the best games ever» i Lillehammer. Der jobbet han i fire år som advokat i LOOC, i stor grad med å sikre avtalene som skulle på plass. Etter Lillehammer-OL har han «deltatt» i flere arrangementer, og ikke bare innen idrett. Han var involvert i de statlige prosjektene Tusenårsskiftet Norge 2000, Hundreårsmarkeringen Norge 2005 og Bergen og Stavangers år som europeiske kulturbyer. Berge deltok også i Kulturdepartementets arbeid med å vurdere Tromsøs OL-søknad og Fotballforbundets EM-søknad. Søker Norge OL igjen, må man regne med at Berge er med i bakgrunnen. Men mener du det er Oslo som skal søke vinter-ol? Min oppfatning er at Norge igjen skal søke, og forhåpentligvis få avholde vinter-ol på et tidspunkt. Men som rådgiver for Kulturdepartementet uttaler jeg meg ikke om by og år. Andre må velge tid og sted. Men at Norge bør arrangere OL, det må være helt klart, svarer han lurt. Han vet hva han snakker om. Som jurist og advokat har han levd i idrettsverdenen i en årrekke, med oppdragsgivere som Norges Skiforbund, en rekke andre særforbund og med sentrale verv i Norsk Idrettsjuridisk Forening. Idretten er jo blitt mer kommersialisert de senere årene, og med det følger et behov for profesjonalisering. Man kan vel si at idretten er blitt en «lekegrind» også for advokater. Vi har medlemmer fra mange advokatfirmaer der idrett og jus er blitt et tema etter hvert. Det er mange advokatfirmaer som driver litt med det, men foreløpig få som har spesialisert seg, sier han. 8 Juristkontakt

9 Juristen i styret En viktig del av denne «juristifiseringen» av idretten, er regulering av kommersielle rettigheter og utnyttelsen av disse. Det er blant annet slike saker, mellom Skiforbundet og utøvere, Berge har jobbet med. I tillegg til advokatpraksisen, er han også deltidsansatt i Idrettsavdelingen i Kulturdepartementet. Og styremedlem i Ski-VM. Som regel deler han arbeidstiden mellom departementet og sin egen advokatvirksomhet. Men den siste tiden har nok mye tid medgått til VM, vedgår Berge. VM på Ski i Oslo går av stabelen i disse dager, 23. februar til 6. mars, og har vært planlagt siden Oslo vant arrangementet i 2006 i konkurranse med Val de Fiemme i Italia og Zakopane i Polen. Oslo kommune utnevnte Berge til styret for Ski VM i 2007, sammen med tidligere ordfører Per Ditlev Simonsen. Styret ledes av tidligere DNB NOR-sjef Svein Aaser og andre styremedlemsnavn er TV- og reklamekjendis Arne Hjeltnes og generalsekretærene i Skiforbundet og Skiforeningen. I nesten fire år har de holdt på med forberedelsene til kjempearrangementet som det nye Holmenkollen er blitt ferdigstilt for. Selve arrangementet gjennomføres i praksis av en stab på vel 30 ansatte med hovedkontor på 7. juniplassen utenfor Utenriksdepartementet og av 2200 frivillige. Det er Norges Skiforbund og Oslo kommune som er tildelt verdensmesterskapet, med ansvar for henholdsvis arrangementet og anlegget. Men gjennomføringen av mesterskapet er tillagt Ski-VM 2011 AS, som er eid av Skiforbundet og Skiforeningen (som driver av Holmenkollen-anleggene) med henholdsvis 60% og 40% eierandeler. Som eneste jurist i styret faller de fleste juridiske spørsmålene på Åsmund Berge. Hva slags juridiske oppgaver ligger i gjennomføringen av Ski-VM? I første rekke er det de inntektskapende avtalene Ski-VM inngår som er mitt domene, men i tillegg kommer avtaler om kjøp av varer og tjenester, forklarer Berge. Du kan vel si at alt som gir penger i kassa har vært mitt felt, da dette er viktig fordi arrangementet skal være selvfinansierende; her finnes ingen offentlige garantier for dekning av underskudd. I praksis betyr det blant annet sponsoravtaler. Hovedsponsorene er Statoil, DNB NOR og Aker. Rent formelt er det Den europeiske kringkastingsunion som inngår de største sponsoravtalene, men med bistand fra Ski-VM når det gjelder de store norske sponsorene. Northug er trekkplaster TV-rettighetene, og øvrige kommersielle rettigheter til Ski-VM, er solgt av Det internasjonale skiforbundet/ FIS til den Den europeiske kringkastingsunion/ebu, som på sin side skaffer sponsorer. Det har vært viktig for oss å få med de mest fremtredende norske selskapene som sponsorer til et norsk arrangement, sier Berge, og vedgår at det ikke er tilfeldig at det er mange norske sponsorer. Det har dermed sikret oss betydelige inntekter både i form av penger og leveranser av nødvendige varer og tjenester. Andre juridiske oppgaver har blant annet vært å søke beskyttelse av varemerker som for eksempel «OSL2O11», avtaleinngåelser rundt VM-minnemynten i sølv, samt flere slike små og store avtaler som hører til et arrangement. Ikke minst gjelder det også avtalene som regulerer de betydelige kostnadene på mer enn 180 millioner kroner som medgår til Ski-VM. Det er nemlig ikke få varer og tjenester et ski-vm skal kjøpe inn, fra VM-sang og sceneshow i Oslo sentrum til produksjon og transport av snø. Jeg vet ikke om en annen nasjon som har sin identitet så knyttet til én idrettsgren VM på ski 2011 Sted: Oslo (Holmenkollen) Tid: 23. februar 6. mars Det arrangeres konkurranser i 21 øvelser innen hopp, kombinert og langrenn. 650 utøvere fra mer enn 60 nasjoner, 1800 pressefolk, minst tilskuere og flere hundre millioner TV-seere forventes. Arrangeres av Ski-VM 2011 AS, som er eid av Skiforbundet (60%) og Skiforeningen (40%), med ca. 30 ansatte og frivillige. Styreleder er Svein Aaser. Arrangementet er selvfinansiert med sponsorinntekter og billettinntekter, samt bidrag fra Det internasjonale skiforbundet/fis. Åsmund Berge Dels praktiserende advokat i egen virksomhet, dels seniorrådgiver i Kulturdepartementets idrettsavdeling Cand. jur: 1982, advokat 1988 Aktuell: Sitter i styret for Ski-VM 2011 AS Juridisk karrière: Finansdepartementet , Norske Shell , LOOC , Thue & Selvaag, Advokatfirmaet Åsmund Berge), Kulturdepartementet/ Idrettsavdeling Idrettskarrière: 44 basketballsesonger. Startet i Sandvika Basketballklubb, og har spilt 54 landskamper Juristkontakt

10 Åsmund Berge og arrangørene er glade for den kalde vinteren i år, men bekymringen er tett tåke. Vi begynte å produsere snø i Sørkedalen allerede tidlig i vinter og kjørte den til anlegget, forklarer Berge. Han og medarrangørene er sjeleglade for den kalde vinteren i år, som gjorde arbeidet lett for snøkanonene. Men de var tilsvarende skuffet over nordavinden som hindret isen fra å legge seg over Oslofjorden, til tross for «Sibirkulde». Med islagt fjord ville vi hatt mindre fare for tåke i Holmenkollen, sier VM-advokaten. Etter at snøen var i havn, har hans største bekymring vært faren for tåke og at norske skiløpere ikke skal prestere blant de aller fremste. Et ski-vm i Norge blir først helt vellykket når norske utøvere kjemper i toppen i de fleste grener. Da Northug slett noe, var vi opptatt av det. Et ski-vm uten Northug ville ikke vært det samme. Mannen er jo et trekkplaster uten like. Nytt skianlegg Og nettopp dette, å skaffe gode utøvere, kaller han Skiforbundets viktigste oppgave i arrangementet. Oslo kommunes viktigste oppgave er å bygge og finansiere anleggene Jeg tapte mye vin og enda mer ære. Jeg har heller aldri hatt så vondt i knærne Det har de gjort til gagns, sier han. Ja, men med svære budsjett sprekker Finansieringen av anleggene er ikke vårt bord, men jeg synes pressedekningen av kostnadsoverskridelsene har vært urettferdig hard. For det første er det ikke bare bakken som har kostet, det er hele anlegget, inkludert gjenoppbyggingen av Midtstubakken. Til sammen har det kostet 1, 8 milliarder kroner, sier han. Det er mange penger, men det er meget vel anvendte penger. Ikke bare har det muliggjort Ski-VM nå, men pengene og anleggene sikrer Holmenkoll-rennene de neste 30 årene, minst. Hopprennet i Holmenkollen de senere årene er gjennomført med dispensasjon fra FIS, fordi bakken var utdatert, og en opprustning av bakken var derfor helt nødvendig. Oslo kommune fortjener stor honnør og takk for innsatsen i form av så mange penger for å holde tradisjoner og «arvesølv» i live, sier han. Staten har også bidratt, med mer enn 100 millioner. Holmenkollen er dermed forvandlet til verdens fremste skianlegg for nordiske grener og forventes fortsatt å tiltrekke seg én million besøkende i året. Til sammenlikning kostet en stasjon på Drammensbanen, Lysaker, så mye som 1, 2 milliarder å ruste opp. Hvor mange turister besøker Lysaker stasjon i året? Jeg vet ikke om en annen nasjon som har sin identitet så knyttet til én idrettsgren og ett idrettsanlegg som Norge, sier han i «forsvaret» mot kritikk av pengebruken i Holmenkollen. Utøver og anlegg er én ting, og utfordring nok. Men Ski-VMs organisasjon har forberedt seg på alt fra evakuering av publikum til hva man gjør om det skulle bli stans i t-banetrafikken. Hva med risikoen for et terrorangrep? Man må være og er forberedt på også dét, men erfaring viser ingen overhengende fare for terror, sier Berge og mener arrangørene har tenkt på alt. Standby under VM Med et særlig ansvar for jussen, ikke minst for inntektsbringende avtaler, er 10 Juristkontakt

11 det likevel ikke terror og tåke som er hans fremste bekymring under mesterskapet, men hvordan det går økonomisk under og etter avviklingen. Budsjettmålet er solgte billetter, og dessuten må enhver avtaleforpliktelse oppfylles for å sikre inntektsmålene, om lag 80 millioner kroner i billettinntekter og vel 35 millioner i kommersielle og andre inntekter, i tillegg til omtrent 65 millioner i avtalefestet bidrag fra FIS/EBU, sier Berge. Selv er han «standby» som jurist under arrangementet. Den største faren er at noen forsøker å utnytte logoen og arrangementet, for eksempel ved piratproduserte T-skjorter eller ved at bedrifter på en eller annen måte forsøker seg på «snikreklame» ved å snylte på arrangementet gjennom bruk av Ski-VMs logo, maskoter og lignende, forklarer Berge. I så fall må advokat Berge reise ned fra Holmenkollen til kontoret i Oslo sentrum for å påtale overtramp som krenker Ski-VMs rettigheter. Jeg planlegger for enhver eventualitet, men antar at vi ikke settes rettslig på prøve. Vi har sikret oss godt på forhånd og har jobbet bevisst for å unngå problemer. Dermed får sannsynligvis Berge tid til det styremedlemmer ofte gjør på slike arrangementer: være vertskap. Han har satt av alle elleve renndager kun til VM-arbeid. Vi deltar faktisk som frivillige også vi i styret. Vi har særlige representasjonsoppgaver. Allerede under prøve-vm for et år siden var jeg vert for en rekke utenlandske ambassadører. Stolt Med trening fra den gang må jeg nok gjenta «bedriften» og pleie kontakt med VIPs fra inn- og utland, sier han. Er du stolt over å ha bidratt til Ski-VM? Ja, jeg er svært stolt. Men selv konkurrerer du ikke på ski? Nei. Min idrettsgren var basketball. Det begynte alt på 60-tallet, og basketsesongen går som kjent samtidig med skisesongen. Så for meg har det å gå på ski alltid vært å gå på tur. Med rød anorakk, Kvikklunsj og appelsin, eller? Ja, akkurat sånn. Men mener du å spørre om jeg er medlem av nikkersadelen? Det er jeg ikke. Jeg har gått Birkebeineren én gang, så jeg hører vel heller ikke til «birkebeinerne», ler han Men du har altså gått Birken? Det var et resultat av et veddemål. Målet var å gå Birken på under syv timer. Jeg kom inn på syv timer ett minutt og tredve sekunder. Jeg tapte mye vin og enda mer ære, sier han, smiler litt og legger til: Jeg har heller aldri hatt så vondt i knærne. NORGES LOVER Fagbokforlaget utgir Norges Lover på oppdrag fra Lovsamlingsfondet ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo. Norges Lover omfatter samtlige norske lover som har alminnelig praktisk betydning. Utfyllende registre og krysshenvisninger bidrar til å gjøre lovsamlingen brukervennlig. Den nye utgaven er ajourført per januar 2011 og foreligger i salg fra medio mars. HOVEDUTGAVE: ISBN , inkl. mva. FINGERMERKER TIL NORGES LOVER 2010: ISBN , inkl. mva. > e-post: > ordretelefon: Juristkontakt

12 Siden sist Flytter Rettsmedisinsk institutt Rettsmedisinsk institutt blir flyttet fra Universitetet i Oslo til Nasjonalt folkehelseinstitutt (FHI). Instituttets styre mente selv at overflyttingen, som involverer 90 ansatte, var beste løsning. FHI er et forvaltningsorgan underlagt Helse- og omsorgsdepartementet. UiO har ikke vært noen god eier, sier instituttets styreleder Egil Myklebust til UiO-avisen Uniforum, og viser til at oppgavene har fjernet seg fra forskning til mer og mer produksjon av DNAanalyser. Pris til Juss-Buss Jusstudentenes menneskerettighetspris 2011 gikk til Juss-Buss, et rettshjelpstiltak som yter gratis rettshjelp. Den drives av jusstudenter og får prisen fordi juryen mener de fremmer menneskerettighetene både ved anførslene sine i enkeltsaker. «Juss- Buss har bidratt til å forme en hel generasjon av jusstudenter til å ta med seg menneskerettighetsperspektivet i juristfaget ut i arbeidslivet», skrives det i begrunnelsen. Sier nei til hijab på dommere og aktorer Aps integreringsutvalg vil ikke tillate at dommer og aktor i rettssalene bruker hijab og andre religiøse symboler eller hodeplagg. Det foreslåtte forbudet skal ikke gjelde lekdommere, skriver VG. Styret i Domstoladministrasjonen ønsket først et forbud mot at fagdommere bruker religiøst eller politisk betingede hodeplagg, men snudde etter høringsrunden i fjor. Det fikk Senterpartiet til å kreve at justisminister Knut Storberget (Ap) lar Stortinget sette et felles uniformsregelverk for offentlig sektor. Statssekretær Astri Aas-Hansen (Ap) i Justisdepartementet sa den gang at de skulle evaluere saken. Jeg er enig i at det kan være ting som taler for at det bør være like retningslinjer i politiet og i domstolene, sier hun. Statlige tilsyn kan true rettssikkerheten Tollvesenet, Konkurransetilsynet, miljømyndighetene og en rekke andre tilsynsmyndigheter kan gripe inn i folks og virksomheters hverdag. Det gjør de ved å gjennomføre kontroller og inspeksjoner, ta beslag, ilegge store gebyrer, eller ved andre reaksjoner. Noen av disse reaksjonene har klare likhetstrekk med straff. Men en rettsvitenskapelig avhandling av Marius Stub tyder på at hensynet til rettssikkerheten ikke er tilstrekkelig vektlagt i takt med at tilsynene får nye oppgaver og videre fullmakter, skriver forskning.no. Statlige tilsyn er ikke underlagt samme krav som politi og påtalemyndighet når det gjelder rettssikkerhet, påpeker Marius Stub i sin ferske doktoravhandling. Her er det behov for å se på regelverket en gang til. I dag ilegger man straffeliknende sanksjoner etter en prosess som er utformet med andre formål for øye, sier Stub til forskning.no. Tror datalagring blir dyrt En beregning utført av firmaet Teleplan anslår at prislappen for økt lagring av datatrafikk for å møte EU-direktivets krav vil bli 217 millioner kroner over fem år. Summen forutsetter at tilbyderne må lage nye systemer for å lagre data, og ikke bygge videre på de eksisterende. Tallet kom fram i Stortingets høring om Datalagringsdirektivet i februar, men bransjen tror tallet er for lavt. Jeg tviler på at tallene i proposisjonen holder, sier Torgeir Waterhouse i interesseorganisasjon IKT-Norge til Nationen, og sammenlikner et vedtak om økt lagringstid av datatrafikk med «å vedta en åpen sjekk». I dag lagres IP-adresser i Norge i maksimum 21 dager. EU-direktivet foreslår en minstetid på seks måneder og et maksimum på to år. Samferdselsministeren tok under høringen til orde for at myndighetene skal betale, ikke aktørene eller forbrukerne. Stortinget skal behandle datalagringsforslaget i april. Hanne Harlem kommuneadvokat i Oslo Tidligere justisminister Hanne Harlem er ansatt som ny kommuneadvokat i Oslo. I tillegg til å ha vært justisminister i Jens Stoltenbergs første regjering ( ), har hun også jobbet hos Regjeringsadvokaten og vært Universitetsdirektør ved UiO. Hanne Harlem har tidligere erfaring fra Oslo kommune både som medlem av bystyret og som byråd for barn og utdanning. 12 Juristkontakt

13 Europa er i ferd med å bli et repressivt kontrollsamfunn Den største trusselen mot nettet i dag? At Europa er i ferd med å bli et repressivt kontrollsamfunn som vi aldri ville ha kunnet vedkjenne oss for bare ti år siden, sier advokat Jon Wessel-Aas til Klassekampen. Wessel-Aas er advokat i NRK og daglig leder i Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling. I en artikkel til jubileumsnummeret av Tidsskrift for Strafferett går han til hardt angrep på norske politikere som han mener lar sentrale Advokatforeningen: Utsendte asylsøkerne rett på erstatning Etter en dom i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, som sier Hellas behandling av asylsøkere er i strid med menneskerettighetskonvensjonen, mener advokat Arild Humlen i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg at asylsøkere som er sendt til Hellas fra Norge har rett på erstatning fra Norge. En norsk domstol er Tror opprør gir masseflukt liberaldemokratiske prinsipper forvitre etter terrorangrepene 11. september, særlig når det gjelder viljen til bruk av telefonavlytting og overvåking på internett. Vi står midt oppe i et paradigmeskifte i europeisk lovgivertenkning. Det finnes stor vilje til å la normale rettsstatsprinsipper og hevdvunne liberale rettigheter innskrenkes for en mer preaktiv strafferett og sterkere kontroll- og tvangsmidler for staten i kriminalitetsbekjempelsens navn. Det som ble introdusert som unntakstilstand etter terrorangrepene 11. september, er i ferd med å bli en permanent tilstand, sier Wessel-Aas. per defenisjon bundet av menneskerettighetsdomstolens standarder. De er ikke bare retningsgivende, de er forpliktende, sier Humlen til NRK. Dersom det ikke blir inngått frivillige ordninger, vil løsningen for asylsøkerne å fremme et søksmål som skal vurderes av en norsk domstol, skriver NRK. Skal lære om homofili og hatkriminalitet Den italienske innenriksministeren Roberto Justisdepartementet har inngått et samarbeid Maroni sier at Italia med Landsforeningen for lesbiske, homofile, trenger hjelp fra EU i bifile og transpersoner (LLH). Nå skal norsk politi lære om homofili og hatkriminalitet, skriver forbindelse med innvandring og har bedt om at EU s justis- og innenriksministere blikk.no. LLH skal ansette en jurist som vil ha må drøfte «krisen i Nord-Afrika og dens hovedansvar for opplæringen og det vil bli etablert en ressursgruppe bestående av represen- konsekvenser for innvandring og intern sikkerhet i Europa». tanter fra politiet, fengselsvesenet og domstolene. Ifølge statssekretær Astri Aas-Hansen er De folkelige opprørene i Tunisia og Egypt kan ifølge Maroni føre til «masseflukt» av illegale innvandrere til kysten av politiet hva angår hatkriminalitet mot homofile, det blitt avdekket varierende kompetanse hos Italia og øya Lampedusa som ligger mellom skriver blikk.no. Sicilia og Tunisia. Det er risiko for en virkelig humanitær katastrofe, sier Maroni ifølge Jyllandsposten. 180x33 annonse_layout Side 1 Juristkontakt for bare noen tiår siden... Juristkontakt for 40 år siden «USA er den elektroniske datamaskinens hjemland. Relativt tidlig ble derfor datamaskinen tatt i bruk for å bedre juristenes informasjonssituasjon. I dag finner man en rekke juridiske informasjonssystemer operative i USA, flere av dem drives rent kommersielt. (Vit.ass. Jon Bing peker på behov for informasjonssystemer også i Norge) Juristkontakt for 30 år siden «Når det opprettes svære informasjonsbanker basert på EDB systemer blir det et spørsmål hva slags opphavsrettslig beskyttelse forfatterne til den innlagte informasjonen har. Kan det være aktuelt å snakke om elektronisk publisering i forbindelse med oppringbare databanker? Slike systemer er jo ikke lenger science fiction. (Universitetsstipendiat Dag Frøystad om nye utfordringer innen jus og EDB) Juristkontakt for 20 år siden «Effektiviteten i advokatarbeidet kan økes med en ganske betydelig faktor dersom man benytter seg av de muligheter som ligger i moderne tekst-, tall-, og kommunikasjonsprogrammer. (Advokat Pål Mitsem arrangerer seminar om bruk av datamaskiner for advokater) Juristkontakt for 10 år siden «Datateknologien spiller en stadig større rolle i forbindelse med de fleste type kriminalitet. Det er særlig bekymringsfullt at teknologien gir bedre muligheter for organiserte kriminelle miljøer til å effektivisere sin virksomhet internasjonalt.» (Justisminister Hanne Harlem oppretter Datakrimsenter ved Økokrim) V I O V E R S E T T E R J U R I D I S K E D O K U M E N T E R F O R J U S T I S D E PA R T E M E N T E T, O V E R 100 ADVOKATKONTORER, RETTSINSTANSER OG POLITIDISTRIKT OVER HELE LANDET. VI TILBYR OGSÅ TOLKETJENESTER TIL OVER 90 SPRÅK. Tlf: , E-post: Translations Juristkontakt

14 Leder gjennomgang av alle Norges avtaler med EU For første gang ses det samlet på alle Norges avtaler med EU siden Jus professor og EU-ekspert Fredrik Sejersted leder Europa utredningen. Tekst: Henrik Pryser Libell Foto: Thomas Haugersveen Selv jurister blir nok overrasket når de ser rekken av avtaler som til sammen utgjør vårt EU-forhold, sier Fredrik Sejersted. 14 Juristkontakt

15 Det har vært altfor lite oppmerksomhet rundt det løpende forholdet Norge har utviklet til EU etter folkeavstemningen 1994, sier jusprofessor, og leder for Senter for Europarett, Fredrik Sejersted til Juristkontakt. Det håper han å gjøre noe med innen utgangen av Siden januar i fjor har Sejersted ledet et regjeringsnedsatt utvalg som utreder Norges forhold til EU, med fokus på EØS og Schengen. Blant utvalgsmedlemmene i «Utvalget for utredningen av Norges avtaler med EU» (Europautredningen) er fagtunge navn som statsvitenskapsprofessor Frank Aarebrot, økonomiprofessor Karen Ulltveit-Moe, og FAFO-sjef Jon Erik Dølvik. Europautredningen skal leveres utenriksminister Jonas Gahr Støre før neste jul og den skal danne grunnlaget for en mulig stortingsmelding om Europa-politikken. Innen den tid skal det, som mandatet tilsier, «foretas en bred og grundig vurdering av politiske, rettslige, forvaltningsmessige, økonomiske og andre samfunnsmessige konsekvenser av EØS-avtalen» og gjennomgås «erfaringene med Schengen og øvrige samarbeidsordninger med EU». Sistnevnte begrep inneholder mer enn de fleste tenker over. Selv jurister blir nok overrasket når de ser rekken av andre avtaler som til sammen utgjør vårt EU-forhold. Det inkluderer Schengen-avtalen, Eurojust, Europol, Eurodac (fingeravtrykkregisteret), Frontex og Dublin-avtalen, for bare å nevne noen, sier Sejersted til Juristkontakt. Vår rapport vil være den første gjennomgangen av alle avtalene sett i sin helhet og hvordan det har fungert, for Norges del og for EUs, sier han. Jurister i førersetet Er det typisk at det sitter en jurist både som leder og nestleder for et slikt utvalg? Det er nok tilfeldig at både leder og nestleder er jurister, men det er neppe tilfeldig at jurister står sentralt Selv jurister blir nok overrasket når de ser rekken av andre avtaler som til sammen utgjør vårt EU-forhold i en slik utredning. Rammen for Norges tilknytningen til EU er jo rettslig. Alle avtalene er omfattende og i sin natur veldig juridiske. Det er vel ikke for mye å si at jurister utgjør en stor del av de som daglig beskjeftiger seg med forholdet til EU. Utvalgets perspektiv på utredningen er imidlertid ikke strengt juridisk. Det er ikke utvalgets oppgave å tolke EU/EØS-reglene. Vi skal ikke bedrive rettsdogmatikk, men analysere hvordan avtalene fungerer, og hvilke konsekvenser de har for det norske samfunnet, sier han. Sejersted håper Europautredningen han leder kan berede grunnen for det han kaller en mer opplyst debatt om Europa og Norges forhold til EU. Han skyr ordet EU-debatt og bruker konsekvent europadebatt. Jeg håper på en europadebatt som kan basere seg på fakta og forhindre at folk graver seg ned i skyttergravene; enten ja eller nei til EU. Jeg føler media bare vil ha et klart nei eller ja fra oss, men vi skal ikke ta stilling til det, eller om EØS-avtalen er god eller dårlig og om det finnes alternativer. Det vi skal lage er en tverrfaglig gjennomgang av Norges forhold til EU siden Norge sa nei i På alle disse årene har debatten så og si vært forseglet, sier han, og føler at utvalget tar lokket av en kokende gryte når det gjenoppliver EU-debatten. Det er tydelig at det er ønske blant folk om en ny form for debatt, sier Sejersted om den store interessen utvalget serie på ti store debattmøter har blitt møtt med. Norges viktigste avtaler med EU EØS-avtalen 1992 Schengenavtalen 1996,2000 Avtaler justis- og innenrikspolitikk: Europol (politisamarbeid) 2001 Gjensidig bistand i straffesaker 2003 Eurojust (påtalesamarbeid) 2005 Europeisk arrestordre 2006 Cepol (politiutdanning) 2006 Prüm (politisamarbeid) 2009 Dublin-avtalene 2001, 2003 (asylpolitikk) Lugano-konvensjonen 2007 (domstoler, m.m) Avtaler utenriks, sikkerhets- og forsvarspolitikk: Avtalte prosedyrer for politisk dialog 1988, 1995 Rammeavtale om deltakelse i EUs sivile og militære krisehåndteringsoperasjoner 2004 Avtale om deltakelse i EUs innsatsstyrker 2005 Avtale om deltakelse i Det europeiske forsvarsbyrået 2006 Andre avtaler: Avtaler om deltakelse i EUs programsamarbeid Avtaler på fiskerisektoren (om kvoter, m.m) Avtaler på landbruksektoren (om markedsadgang, m.m) Avtalene om finansieringsordningen (seneste for ) (Kilde: Fredrik Sejersted/ Europautredningen) Så langt har vi arrangert to av ti møter og det vært fulle saler begge gangene, forteller Sejersted. Møtene er åpne, og streames også på utvalgets hjemmeside. De to første i januar og februar handlet om folkestyret og EØS og norsk identitet og Europa. Neste møte i mars handler om EUretten i norske domstoler. Deltakere vil blant annet være regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs og Ingse Stabell fra Høyesterett. Jeg trodde kanskje et tema som identitet var et smalt emne og forven- Juristkontakt

16 utvalget ikke ser på alternativer til EØS. Det er en stor svakhet med mandatet for utvalget at utredningen av alternativer ikke er med, sier han til nei-avisen Standpunkt. Også «motutvalget» planlegger en møteserie basert på delutredningene i Sejersted-utvalget. Jusprofessor Fredrik Sejersted leder et debattmøte Europa og norsk identitet på Litteraturhuset i Oslo i februar. Europautredningen arrangerer ti åpne debattmøter om Norges forhold til EU i løpet av våren, og håper utredningen vil starte ny og opplyst europadebatt i Norge. tet ikke nødvendigvis full sal på et debattmøte om det, sier han. Men allerede en halvtime før start var alle sitteplassene i Litteraturhusets store sal fylt. Vi måtte avvise ca 100 mennesker i døren, sier utvalgslederen, som selv leder de fleste debattene. Det ble ordentlig folkemøtestemning, med tett luft og høy temperatur. Jeg tror vi har truffet en nerve. Folk er interessert i å diskutere hva slags forhold vi skal ha til EU. Bakenfor ligger minnene fra de opprivende stridene i 1972 og 1994, men samtidig merker vi et behov for å komme litt videre med en mer moderne europadebatt. Det handler ikke bare om ja eller nei til EØS, men hvordan EØS fungerer og hvordan vi skal forholde oss til enkeltdirektiver. Også et nei-utvalg Utvalget leverer rapporten til utenriksminister Jonas Gahr Støre før året er omme. Tanken er at konklusjonene kan fremmes for Stortinget i form av en europamelding i løpet av Heldigvis er vi ikke bedt om å utrede alternativene til EU og EØS, sier Sejersted om utvalgets mandat. Dette var det antakelig strid om internt i regjeringen, der nei-partiene SV og SP sannsynligvis ønsket også å se på alternativer til EØS. Det opprinnelige initiativet til å utrede EØSavtalen kom fra Nei til EU, som ønsker en debatt for eller imot EØS-avtalen. Ideen ble deretter tatt opp av utenrikskomiteen på Stortinget, og til sist var det regjeringen som utnevnte utvalget. Fortsatt støtter både ja-siden og nei-siden utvalgets arbeid, selv om de nok gjør det med ganske ulike forventninger til hva utredningen vil kunne føre til, sier Sejersted, som selv har uttalt at han tilhører ja-siden. Konflikten rundt det å utrede alternativene til EØS ble ekstra tydelig da nei-siden i februar i år lanserte sitt eget «mot-utvalg» som skal se på nettopp alternativer til EØS. El & Itforbundet, Fagforbundet, Bondelaget og Nei til EU har gått sammen om dette. «Alternativer til EØS -utvalget ledes av tidligere Nei til EU-leder Sigbjørn Gjelsvik, som forventer at det blir en ny debatt om forholdet til EU når Sejersted-utvalget kommer med sin rapport, men som kritiserer at Ikke et forskningsspørsmål Sejersted er uenig i at alternativer til EØS burde vært på hans bord. Alle som har fulgt norsk europadebatt skjønner at alternativer til EØS ikke er et spørsmål som man kan utrede seg frem til et faglig basert svar på. Det er et politisk spørsmål. Utvalget ville vært splittet allerede fra første dag dersom det var oppgaven, sier han. Han tror utvalget i så fall hadde måtte lage tre scenarier: forsette dagens modell, søke om medlemskap i EU eller en variant med noe mindre tette bånd til EU, en såkalt sveitsisk modell. Valget mellom disse er ikke et forskningsspørsmål, sier han. Utvalget har rundt åtte samlinger i året. Faglig er det en sammensatt gruppe, men Utenriksdepartementet har i tillegg oppnevnt en referansegruppe for utvalget, med 40 medlemmer. Gruppen omfatter medlemmer fra de politiske partiene, arbeidslivets parter, en rekke frivillige organisasjoner, samt ja-siden og nei-siden. «40-gruppen» har så langt gitt utvalget innspill om EØS-avtalens betydning for norsk arbeidsliv og næringsliv, energisektoren, miljø og klima, distrikts- og regionalpolitikken, samt om norsk lobbyvirksomhet i Brussel. Utvalget har også en omfattende kontakt med forskjellige deler av forvaltningen, institusjoner og organisasjoner i samfunnslivet og forskjellige fagmiljøer - og har fått skriftlige og muntlige innspill fra en rekke aktører. Det er også satt ut nærmere 20 eksterne utredningsoppdrag til forskere på forskjellige fagfelt, som skriver delrapporter, forteller Sejersted, 16 Juristkontakt

17 som er opptatt av nesten alt de får inn til utvalget også legges offentlig ut på nettsidene. I Brussel har ekspertene også vært. Hele utvalget hadde i september i fjor en fire dagers reise til Brussel og Luxembourg, der de møtte de fleste norske institusjoner og aktører i Brussel, representanter for Kommisjonen og Rådet i EU, samt EFTAs overvåkningsorgan, EFTA-sekretariatet, EFTA-domstolen og EU-domstolen. I tillegg har utvalgsleder Sejersted og sekretariatsleder Ulf Sverdrup et relativt omfattende reiseprogram, som i det siste blant annet har ført dem til Paris, Berlin og Geneve. EU utreder også Vi kommer også til å skrive om hvordan EØS-avtalen oppleves av EU. Det er jo en avtale med 31 parter, tre fra EFTA, 27 fra EU, samt EUkommisjonen selv som part, sier han. Det gjelder også Liechtenstein, som han kaller Norges glemte del av Europa-politikken. EU er faktisk i gang med et tilsvarende prosjekt. I desember i fjor fattet Rådet i EU et vedtak der de viser til vår utredning, og sier at man også fra EUs side skal sette i gang en lignende evaluering av EØS og de andre avtalene som Norge har. Er EUs egen utredning et tegn på at EU ønsker å si opp EØS-avtalen? Nei, det er det ikke noen tegn til. I vedtaket fra rådsmøtet uttrykket EU stor tilfredshet med forholdet til Norge på alle punkter, både hva gjelder den generelle gjennomføringen av EU-avtalene, og på særlige områder som energi, miljø, fisk, sikkerhetspolitikk og nordområdepolitikken, sier utvalgslederen. Det eneste punkt der de er misfornøyd er handel med landbruksprodukter. Videre oppstiller Rådet det gode forholdet til Norge som en kontrast til forholdet til Sveits, som er regulert gjennom 120 bilaterale avtaler, i et system som EU er svært lite fornøyd med. Alle som har fulgt norsk europadebatt skjønner at alternativer til EØS ikke er et spørsmål man kan utrede seg frem til Men om Island går ut av EFTA og inn i EU hva vil det ha å si for EØS-avtalen? Vi får se. Det er langt frem dit, og opinionen på Island er for tiden ganske sterkt imot EU-medlemskap. Men dersom Island går inn i EU, vil det kunne få konsekvenser for EØS, særlig på den institusjonelle siden. Materielt sett tror jeg likevel ikke følgene blir store. Fredrik Sejersted Professor dr juris, Leder for Senter for Europarett ved Universitetet i Oslo Aktuell som: Leder av Utvalget for utredning av Norges avtaler med EU (Europautredningen) Cand.jur: 1993 Juridisk karriere: stipendiat ved Senter for Europarett advokat hos Regjeringsadvokaten. Fra 2007 professor, leder for Senter for Europarett Utvalget for utredningen av Norges avtaler med EU (Europautredningen) Ekspertutvalg nedsatt av regjeringen januar 2010 med mandat til å gjennomgå Norges forhold til EU/EØS siden Leverer sin rapport høsten Leder: Fredrik Sejersted, professor dr juris. Nestleder: Liv Monica Bargem Stubholt, direktør i Aker Clean Carbon Medlemmer: Frank Aarebrot, Lise Rye, Dag Seierstad, Helene Sjursen, Fredrik Bøckman Finstad, Kate Hansen Bundt, Karen Helene Ulltveit-Moe, Jonas Tallberg, Jon Erik Dølvik og Peter Arbo. Ajourføringskurs onsdag 30. mars finansdagen dagskurs med fokus på viktig nyheter innen regelverk og praksis. endringer i finansavtalelovens kap 3 og konsekvenser for finansnæringen. Bankklagenemndas praksis og tilsynspraksis. Både mydighetssiden og kommersielle aktører. Implementeringen av direktiv 2008/48/EF Opplysningsplikten og angreretten Oppkjøpsfinansiering informasjon/ påmelding: no/ juristenes utdanningssenter Kristian Augustsgt. 9, 0164 OSLO tlf Juristkontakt

18 I lys av omfanget, har EU-rettens inntog i norsk rett gått forbløffende greit og friksjonsfritt Overraskende lett I lys av omfanget, og det faktum at Norge ikke er med i EU, har EU-rettens inntog i norsk rett egentlig fungert forbløffende greit og friksjonsfritt, mener Sejersted. Og det kan man takke blant annet norske jurister og den norske rettstradisjonen for. EU-retten er inntatt i norsk rett ved politiske vedtak i storting og regjering, men deretter er den gjennomført av et effektivt forvaltningsapparat, profesjonelle domstoler, de juridiske fakultetene og private advo- Der det har oppstått konflikt rundt implementering av kater, som har oppdatert seg på EUrett og er helt på høyden med kolleger for eksempel i EU-land som Sverige og Danmark, sier Sejersted. norsk rett, er det ofte mellom jurister, og ikke så godt Viktig er også det arbeidet som norske direktorater og tilsyn gjør med synlig ute i den offentlige EU/EØS-retten. Mange av tilsynene debatt, sier jusprofessor og har en helt sentral rolle i kontrollen leder for Senter for Europarett og Europautredningen, med norsk etterlevelse av EU/ EØS-retten. Fredrik Sejersted. Vår Europadebatt Han viser til både forvaltningsorganene er ofte forsinket og med jurister som implementerer EUdirektiver og advokater som utfordrer forvrengt både EU-rett og norsk rett i domstolene. Det har skjedd en voldsom europeisering av norsk rett de siste tjue årene, ikke minst gjennom EMK og EØS. Kall det gjerne et paradigmeskifte. Det er snakk om omfattende rettsystemer som griper inn i store deler av norsk rett, sier han. Gjennom EØS-avtalen har Norge overtatt en stor del av EUs lovgivning, acquis communautaire. Dette er gjennomført i norsk rett. Nærmere 150 norske lover inneholder i dag EU/EØS-rett, og det samme gjelder nærmere tusen forskrifter. På en måte kan man si at det er jurister som har stått for både den greie implementeringen og for konfliktene rundt det på en gang, selv om det er ulike juristgrupper på hver «side» i sakene. Hvilke saker har det oppstått konflikt rundt? Blant annet rundt hjemfallsretten om prinsippene for eierskap til vannkraftressursene, Norsk Tippings monopol på pengespill, alkoholmonopolet og alkoholreklameforbudet. Det har også vært en del markante statsstøttesaker, som striden om differensiert arbeidsgiveravgift. Men de fleste rettslige tvistene om EU/EØSrett i Norge når sjelden førstesidene, sier Sejersted. De kan komme opp på de fleste rettsområder, blant annet offentlige anskaffelser, arbeidsrett, varemerkerett, avgiftsrett, forbrukerrett og forskjellige sider av næringsreguleringen. ESA bringer sjelden Norge inn for EFTA-domstolen for traktatbrudd det er bare åtte materielle saker om dette på 17 år, med «hjemfalls-saken» som den viktigste. Tvister om EU/EØS-rettens virkninger i norsk rett kan komme opp som alminnelig forvaltningsklage fra borgere eller bedrifter, eller som klager til tilsyn og særskilte klagenemnder eller det kan klages til EFTAs overvåkningsorgan, eller man kan reise søksmål for norske domstoler, som så kan be EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse, fortsetter Sejersted. Han mener den største og mest berømte EU/EØS-saken i norsk rett til nå er Finanger-saken, som måtte opp hele syv ganger for domstolene, herunder to ganger i plenum i Høyesterett, der det begge ganger ble dissens. Saken gjaldt en jente i Trøndelag som satt på med en beruset sjåfør og ble skadet. Etter norsk lov hadde hun ikke krav på erstatning, men etter EØS-avtalens tredje motorvognforsikringsdirektiv hadde hun et slikt krav og det endte med at hun fikk erstatning av staten fordi man ikke hadde implementert direktivet korrekt, oppsummerer Europa-professoren. Han savner debatt i offentligheten og media om regelutviklingen i EU mens den pågår. Den danske og svenske Europadebatten mer opptatt av hva som skjer i EU mens det skjer, mens vi i Norge først oppdager EUs vedtak når de senere skal inntas i EØS, ofte flere år etter. Vår Europadebatt er ofte forsinket og forvrengt. Et hovedformål med vår utredning er å endre dette og skape grunnlag for en mer kunnskapsbasert og oppdatert debatt, sier Europautvalgslederen; Det handler ikke bare om ja eller nei til EU eller EØS, men først og fremst om hva slags modell for samarbeid med EU vi faktisk har i dag, og hvordan vi best mulig kan forholde oss til den. 18 Juristkontakt

19 Siemens-varsleren Per-Yngve Monsen Etterlyser et offentlig varslerombud Lovparagrafene som skal verne varslere er nærmest ubrukelige, mener Per-Yngve Monsen. Varsleren fra Siemens-skandalen ønsker seg en offentlig varslingsenhet. Av Ole-Martin Gangnes Per-Yngve Monsen er kjent som varsler fra den såkalte Siemens-skandalen. Selskapet ble etterforsket og politianmeldt for overfakturering av Forsvaret, samt smøring av personell i det norske Forsvaret. Monsen ble sagt opp i kjølvannet av varslingen, men fikk medhold i tingretten om at oppsigelsen var usaklig, samt erstatning. Han har mottatt Zola-prisen og Fritt Ord-prisen for sin varslerrolle. Han har også gitt ut boken Muldvarp i Siemens. I 2007 ble bestemmelser om varsling inntatt i arbeidsmiljøloven, men Monsen opplever ikke at forholdene for varslere er blitt særlig bedre. Varslerparagrafene er nærmest ubrukelige. I de store tunge sakene fungerer ikke vernet i det hele tatt. Jeg blir selv kontaktet av varslere også etter at paragrafene om dette kom. Det viser seg at det er menneskene og ressursene rundt varsleren som betyr mest fortsatt. Det er når varsling rammer en virksomhet på høyt nivå det blir farlig, sier Monsen til Juristkontakt. Han mener et offentlig varslerombud eller varslerenhet kan bedre forholdene og holdningene. Jeg stod helt alene da jeg varslet. Et offentlig ombud eller enhet ville Det har ikke vært noen bedring i de årene varslingsparagrafene har vært på plass, sier Siemens-varsler Per-Yngve Monsen. hjulpet meg den gangen, ikke minst med informasjon. Hva med å bruke et advokatkontor som varslingsenhet og «mellommann? Et advokatkontor kan være bra i mange tilfeller, men det er ikke bra nok som erstatning for en varslingsenhet, mener han. Det kan ha en god effekt på hele samfunnet å ha en enhet som er aktivt ute og holder foredrag og seminarer i tillegg til å behandle enkeltsaker. Kanskje denne enheten kunne vært en effektiv opplæring i etikk for studenter? Eget varslingsprosjekt Nylig deltok Monsen på en JuristForum-debatt om varsling og varslervern, i regi av Juristforbundet. Mange jurister sitter i posisjoner der de får god kjennskap til mye av det som foregår i virksomheten de jobber i, og Et offentlig ombud eller enhet ville hjulpet meg den gangen ifølge en undersøkelse Juristforbundet har foretatt er svært mange jurister opptatt av problemstillinger knyttet til varsling. Både fra et varslersynspunkt og som mottaker av varslingsinformasjon. Siden 2007 har det vært bestemmelser om varsling i arbeidsmiljøloven, men Juristforbundets bistandsadvokater kan i likhet med Monsen fortelle at alle problemer ikke er løst av den grunn. I de fleste av sakene forbundet får, er det ikke rutiner for varsling på den aktuelle arbeidsplassen, og ofte har ikke mottaker av varslingsinformasjon kunnskap om hvordan varslerinformasjon skal håndteres, opplyses det fra Juristforbundet. Kunnskapsnivået om dette er skremmende lavt. Mange steder er det heller ikke kultur for å varsle om problematiske forhold; det er ikke stuerent i en del virksomheter, sier Gry Hellberg Munthe, fagsjef for samfunnspolitikk i Juristforbundet. Juristforbundet har derfor etablert et eget varslingsprosjekt under tittelen «Er det mulig å lage et varslervern som faktisk fungerer? Advokatfullmektig Nina Bergsted i Juristforbundet møter problemstillinger knyttet til varsling i arbeid med bistand til forbundets medlemmer. Forsvarlighetskravet til en varsling er problematisk. Hva er en forsvarlig framgangsmåte for varsling? Bedømmes for eksempel en jurist som Juristkontakt

20 Interessen for varslingsproblematikk er stor blant jurister og Juristforbundet arrangerte nylig et JuristForum om temaet. (f.v.) møteleder Hans Petter Graver - dekanus ved Det juridiske fakultet i Oslo, Venstres leder Trine Skei Grande, direktør i KS bedrift Bjørg Ravlo Rydsaa, FAFO-forsker Sissel Trygstad, Siemens-varsler Per-Yngve Monsen, Juristforbundets fagsjef for samfunns politikk Gry Hellberg Munthe og Bedriftsjuristenes leder Erik Warberg. varsler strengere fordi man kan forvente at kunnskapsnivået om lovverket er høyere? Og hva med vurderingene av intern eller ekstern varsling? Spørsmålene vi møter i disse sakene er mange. Man har vern mot gjengjeldelse som varsler, men samtidig må arbeidsgiver ha rett til å korrigere. Det skal dessuten legges til rette for varsling som en del av HMS-arbeidet. Det siste ser vi at det svikter på i mange tilfeller, sier hun og peker på at det er nødvendig med et varslervern som fungerer i praksis. Dette handler om både lovregulering og kultur. En lovregulering i bunnen er nødvendig, men det må også jobbes med kultur. Mottakere av varslingsinformasjon må kunnskap om hvordan informasjonen skal håndteres. I dag er man ikke trent til dette. Varslere skal også ha en veiledning. Her trengs det opplæring, sier Gry Hellberg Munthe. Anonym varsling er også problematisk. Det er vanskelig å love en varsler anonymitet. I mange tilfeller er det å kaste blår i øynene på folk. Anonymitet kan være både praktisk og juridisk uforsvarlig, sier hun. Kjenner ikke reglene FAFO-rapporten «Med rett til å varsle men hjelper det, og er det lurt?» evaluerer effekten av varslingsbestemmelsene. I rapporten konkluderes det med at varslingsrutiner har en positiv effekt, men rapporten bekrefter at «kjennskapen til lovbestemmelsene ikke er overveldende». En relativt stor andel av både ansatte, ledere og tillitsvalgte kjenner ikke til lovbestemmelsene. I arbeidsmiljølovens bestemmelser om varsling heter det at arbeidsgiver skal legge til rette for varsling dersom forholdene i virksomheten tilsier det. Men en stor andel i FAFO-undersøkelsen har ikke noen varslingsrutiner - eller vet ikke om det finnes på arbeidsplassen de jobber. Fire av ti kjenner ikke til reglene for varsling i arbeidsmiljøloven. Det er forskjell mellom sektorene; undersøkelsen viser at kunnskapen er lavest i privat sektor. Kunnskapsnivået om dette har heller ikke økt de siste to årene den perioden loven har virket. Undersøkelsen viser at de som har skriftlige rutiner for varsling varsler oftere enn andre. Den viser også at varsling som gjelder toppsjefer er langt tyngre enn annen varsling, forteller FAFO-forsker Sissel Trygstad. Selv om forskerne kommer til at varslingsrutiner hjelper, peker de også på andre trekk som er sentrale, som ytringsklimaet i virksomheten. Det at det er stor takhøyde, at det er mulig å diskutere problemer på en fornuftig måte, at tålegrensen ikke er for lav. I rapporten stiller man også spørsmålet om det kan være slik at det er nettopp de gode virksomhetene som har etablert gode rutiner og at det dermed ikke er rutinene i seg selv som hjelper. 20 Juristkontakt

Har forberedt Ski-VM i fire år

Har forberedt Ski-VM i fire år JURIST KONTAKT W W W. J U R I S T K O N T A K T. N O NR 2 2011 45. ÅRGANG Evaluerer varslervern Advokatfullmektig lager nettverk Ser på resultatet av Norges EU-avtaler Datatilsynet glad for lagringsdebatt

Detaljer

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat

OM UTVALGET. Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig. 12 medlemmer Sekretariat OM UTVALGET Nedsatt av Utenriksdepartementet 7. januar 2010 Forskningsbasert, bredt sammensatt Uavhengig 12 medlemmer Sekretariat STORT MANDAT (UTDRAG) utvalget skal foreta en bred og grundig vurdering

Detaljer

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren

Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato. Høring - felles ordning for varsling om kritikkverdige forhold i virksomhetene i justissektoren Justis- og beredskapsdepartementet v/ Plan- og administrasjonsavdelingen Postboks 8005 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref. Saksbehandler Dato 201300318- Ingrid Olsen/Gunvor Løge 26.09.2013 Høring - felles

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring

Advokatfullmektig Ingeborg Randers- Pehrson har lang og omfattende erfaring AnskaffelseXperten har utvidet Den 20. august 2015 utvidet Advokatfirmaet AnskaffelseXperten AS med å ansette en advokatfullmektig. I dag arbeider både advokat Marianne H. Dragsten og advokatfullmektig

Detaljer

UTENFOR & INNENFOR NORGE OG EU

UTENFOR & INNENFOR NORGE OG EU UTENFOR & INNENFOR NORGE OG EU 10 møter våren 2011 UTENFOR & INNENFOR NORGE OG EU 10 møter våren 2011 Til flere møter vil vi invitere ytterligere innledere. For et oppdatert program, se: www.europautredningen.no

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister. Vi ønsker å gi realistiske forventinger til dagens

Detaljer

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE

ARBEIDSMILJØLOVENS 2-4 - OM VERN AV VARSLERE VADSØ KOMMUNE RÅDMANNEN Utvalg: Administrasjonsutvalget Møtested: Bystyresalen Møtedato: 11.09.2006 Klokkeslett: kl.12.00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes på tlf. 78 94 23 14. For varamedlemmenes

Detaljer

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen

Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo. Ansvarlig lærer 2. studieår, 1. amanuensis Christoffer Eriksen Finn Arnesen Professor dr.juris Senter for europarett Universitetet i Oslo Oslo, - Besøksadresse: Domus Media, Karl Johans gt. 47 Postadresse: Postboks 6706, St. Olavs plass 0130 Oslo Telefon (+ 47) 22

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus

Vitne i straffesaker. Trondheim tinghus Vitne i straffesaker Trondheim tinghus Vitne i retten Et vitne hva er det? Et vitne er en som har kunnskap om noe, eller har opplevd noe, som kan gi viktig informasjon i en retts prosess. Også den som

Detaljer

Medievaner blant journalister

Medievaner blant journalister Medievaner blant journalister Undersøkelse blant journalister 7. 25. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 7. 25. februar Datainnsamlingsmetode:

Detaljer

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad

Varsling. Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015. Sissel C. Trygstad Varsling Kommunesektorens etikkutvalg, 23. november 2015 Sissel C. Trygstad Agenda Erfaringer med varsling i offentlig (kommunal) sektor «Hvor trykker skoen»? Hva er mulige årsaker til at det ikke varsles

Detaljer

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken

Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Rutiner for varsling om kritikkverdige forhold i Sjømannskirken Vedtatt i Arbeidsmiljøutvalet 07.12.2010 Bakgrunn Fra 1. januar 2007 ble det innført nye regler for varsling av kritikkverdige forhold, jf

Detaljer

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK

VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Godkjent av Høgskolestyret 25. september 2008 VARSLINGSRUTINER VED HØGSKOLEN I FINNMARK Arbeidsmiljølovens varslingsregler trådte i kraft 1. januar 2007 Viktige

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no)

Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett. Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Stol på deg selv!! KOFA har ikke alltid rett Av advokat Esther Lindalen R. Garder (esther@gille.no) Jeg gir i økende grad råd til klienter i saker der KOFA har kommet med uttalelser partene er sterkt uenige

Detaljer

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen

dumping FAFO Østforum Jeanette Iren Moen Tjenestedirektivet og arbeidet mot sosial dumping FAFO Østforum 27.03.07 Jeanette Iren Moen Fellesforbundet kan leve med direktivet så lenge.. direktivet ikke er problematisk for gjennomføring av en sterk

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 19. oktober 2010 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2010-01767-P, (sak nr. 2010/934), straffesak, anke over dom, I. A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet

Detaljer

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift

VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE. Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLINGSVEILEDER FOR BEDRIFTENE Samfunnsansvarlig forretningsdrift VARSLING - En veileder fra KS Bedrift Varslingsveileder for bedriftene Innledning Varsling er ikke noe nytt, men temaet har fått fornyet

Detaljer

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV

ADVOKATLOVUTVALGET - UTKAST PER SEPTEMBER 2014 Del IV DEL IV BISTAND Kapittel 11 REGLER FOR ANDRE [ENN ADVOKATER] SOM YTER RETTSLIG Regler for andre som yter rettslig bistand Adgangen til å yte rettslig bistand (1) Enhver kan yte rettslig bistand, med mindre

Detaljer

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte

Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte Kvinne ble diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver ikke ønsket å inngå skriftlig arbeidskontrakt og arbeidsforholdet opphørte En kvinne mente seg diskriminert på grunn av graviditet da arbeidsgiver

Detaljer

Medievaner blant publikum

Medievaner blant publikum Medievaner blant publikum Landsomfattende undersøkelse 28. januar 21. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014

Advokatlov. Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov Ekstraordinært Representantskap Hotel Continental 14. november 2014 Advokatlov - kort om status Advokatlovutvalget publiserte et foreløpig lovutkast i juli 2014 Sendt på «høring» i referansegruppen

Detaljer

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling

Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Arbeidsmarkedet Stillingstyper Lønnsutvikling Innledning Juristforbundet presenterer her noen hovedtrekk ved arbeidsmarkedet for nyutdannede jurister, definert som de uteksaminert i perioden 2009-2013.

Detaljer

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER

NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER 1 NEGATIVE SERVITUTTER OG GJENNOMFØRINGEN AV REGULERINGSPLANER- NOEN MERKNADER TIL NOTAT MED FORSLAG TIL NYE LOVBESTEMMELSER Innledning. I Rt. 2008 s.362 ( Naturbetongdommen ), har høyesteretts flertall

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, (advokat Pål Behrens) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2011 avsa Høyesterett kjennelse i HR-2011-01294-A, (sak nr. 2011/264), sivil sak, anke over kjennelse, A (advokat Pål Behrens) mot Gjensidige Forsikring ASA (advokat Lars

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge

Den internasjonale rettens innflytelse i Norge 1 Høyesterettsdommer dr. juris Arnfinn Bårdsen Den internasjonale rettens innflytelse i Norge Foredrag på åpen dag 1. juli 2015 i anledning Norges Høyesteretts 200-års jubileum 1. Ingenting er uforanderlig.

Detaljer

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling

Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling 1 Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 Oslo Deres ref Vår ref Dato 200601047-/CRS 207.19/NSS 23.03.06 Høring forslag til nye regler om ansattes ytringsfrihet/varsling Det vises

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner

Hovedpoenger. En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner Hovedpoenger En åpen bedriftskultur Ta imot varslere på en ordentlig måte Ikke negative sanksjoner En åpen bedriftskultur Aksept for å ta opp bekymringer og reise kritikk Arbeidstakere må vite hvordan

Detaljer

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet

Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten i samfunnet Justis- og beredskapsdepartementet Postboks 8005 Dep. 0030 OSLO Att: Deres ref. Vår ref. Dato: 15/3004 15/1190-16 692/NIKR Oslo, 10.12.2015 Høring - Advokatlovutvalgets utredning NOU 2015: 3 Advokaten

Detaljer

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse Handlingsplan 2015-2017 Til behandling på SKUPs årsmøte 20. mars 2015 Visjon og målsetting Stiftelsens formål er å inspirere til undersøkende journalistikk.

Detaljer

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser

Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Konkurranse og konflikt erfaringer med KOFAs avgjørelser Avfallsdagene 08.03.2012 Myhre & Co Advokatfirma v/ Trine Friberg Skaug Tidligere høyesterettsdommer Georg Fredrik Rieber-Mohn 4 lagdommere 1 professor

Detaljer

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen

Invitasjon til temadag 20. november 2013. Næringslivet og Skatteetaten. Utland Skatteadferd Personvern. Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Invitasjon til temadag 20. november 2013 Næringslivet og Skatteetaten Utland Skatteadferd Personvern Radisson Blu Royal Hotell, Bryggen, Bergen Program 0830 Velkommen Møteleder Halvor Folgerø 0840 Tøffere

Detaljer

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub

Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub Begrenses kontrolladgangen ved mistanke om straffbare forhold? Av Marius Stub 1. Problemstillingen Plan- og bygningsloven har flere bestemmelser om tilsyn 25-1 og 25-2: Tilsyn mens arbeidet pågår Kommunen

Detaljer

Dette er oss. Hvem er du?

Dette er oss. Hvem er du? Dette er oss. Hvem er du? Å VÆRE ADVOKAT Å være advokat er mer enn å være jurist. Advokaten skal fremme rett og hindre urett på en måte som skaper verdier. I tillegg til den juridiske kompetansen må advokaten

Detaljer

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett?

Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Hva mener advokater, aktorer, meddommere, sakkyndige og tolker om Nedre Romerike tingrett? Nedre Romerike tingrett jobber for tiden med et kvalitetsprosjekt kalt Intern og ekstern dialog. Som en del av

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 12. september 2012 truffet vedtak i Sak nr: 25/12 (arkivnr: 201200400-12) Saken gjelder: Utvalgsmedlemmer: Klage fra A på tingrettsdommer

Detaljer

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i

TILSYNSUTVALGET. Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i TILSYNSUTVALGET FOR DOMMERE Tilsynsutvalget for dommere har i møte den 10. september 2014 truffet vedtak i Sak nr: 14-037 (arkivnr. 201400257 14/188-1) og 14-065 (arkivnr. 201400386 14/190-1) Saken gjelder:

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK - SØKNAD OM ÅRLIG TILLEGGSBEVILGNING SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200907799 : E: 223 C21 : Nina Othilie Høiland Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Formannskapet 08.12.2009 124/09 SKIFESTIVALEN BLINK

Detaljer

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE

ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE ANTIKORRUPSJONSARBEID I KOMMUNENE FORUM FOR KONTROLL OG TILSYN ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko Grunn til økt oppmerksomhet rundt kontroll i kommunalt eide selskaper Temaene

Detaljer

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER

OFTE STILTE SPØRSMÅL HMS FOR VIRKSOMHETENS ØVERSTE LEDER Opplæring for virksomhetens øverste leder i helse-, miljø- og sikkerhetsarbeidet ofte stilte spørsmål (mars 2012) Mange av medlemsvirksomhetene i Virke har spørsmål til arbeidsmiljølovens krav til at virksomhetens

Detaljer

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid

Avtale. mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Avtale mellom Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement om politisamarbeid Kongeriket Norges Justis- og politidepartement og Republikken Bulgarias Innenriksdepartement

Detaljer

Bedre rettsinformasjon til domstolene

Bedre rettsinformasjon til domstolene Bedre rettsinformasjon til domstolene Rapport fra Rettsinformasjonsutvalget Domstoladministrasjonen Domstoladministrasjonen 7485 Trondheim Tlf: 73 56 70 00 Faks: 73 56 70 01 postmottak@domstoladministrasjonen.no

Detaljer

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning.

REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN. 1.1 Innledning. REGJERINGSADVOKATEN OM ALLMENNGJØRINGSDOMMEN OG ANNET FAFO 18. MARS 2013 ADVOKAT PÅL WENNERÅS 1. KORT OM DOMMEN 1.1 Innledning Saksforløpet Forskriften(e) gyldig i sin helhet Klart, sakskostnader for alle

Detaljer

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m.

Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Justisdepartementet Postboks 8005 Dep 0030 Oslo?, TV2 AS Oslo, 15. september 2011 Høring styrking av lovgivningen om håndhevingen av industrielle rettigheter m.m. Det vises til Justisdepartementets høringsnotat

Detaljer

Introduksjonsundervisning for JUR1511

Introduksjonsundervisning for JUR1511 Prof. Stein Evju s. 1 Introduksjonsundervisning for JUR1511 Fredag 21. september, 10.15 12.00 Torsdag 27. september, 10.15 12.00 Fredag 28. september, 10.15 12.00 Finne DB Domus Bibliotheca klikk her Auditorium

Detaljer

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet

Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1 Høringsnotat utkast til endring av personopplysningsforskriftens regler om overføring av personopplysninger til utlandet 1. Innledning og bakgrunn Mange land i Europa har de senere årene forenklet sine

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Bokloven og forskningen

Bokloven og forskningen Bokloven og forskningen Knut Løyland, Telemarksforsking Foredrag på Kulturrikets tilstand, Oslo den 30.10 2013 I forbindelse med den rød-grønne regjeringens ønske om å innføre enn boklov, ville den i forkant

Detaljer

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn

Styresak Personalpolicy ansattes supplerende arbeidsforhold/engasjementer/bistillinger Bakgrunn Styresak Går til: Styremedlemmer Selskap: Helse Vest RHF Styremøte: 26. mai 2003 Styresak nr: 044/03 B Dato skrevet: 16/05-03 Saksbehandler: Hilde Christiansen Vedrørende: Personalpolicy ansattes supplerende

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Hva skjer når EU truer velferdsstaten?

Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Hva skjer når EU truer velferdsstaten? Tjenestedirektivet og EFdomstolen Situasjonen nå Torunn K. Husvik Nestleder Nei til EU Hvorfor er dette viktig? Det handler om å forsvare rettigheter vi har jobbet

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G :

NORGES HØYESTERETT. HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, (advokat John Christian Elden) S T E M M E G I V N I N G : NORGES HØYESTERETT Den 29. juni 2009 avsa Høyesterett dom i HR-2009-01358-A, (sak nr. 2009/499), straffesak, anke over dom, A (advokat John Christian Elden) mot Den offentlige påtalemyndighet (førstestatsadvokat

Detaljer

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt?

Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Med rett til å varsle...men hjelper det, og er det lurt? Fafo Sissel C. Trygstad 3. februar 2011 2 Problemstillinger som besvares i dag Hvor godt kjent er AMLs varslerbestemmelser i norsk arbeidsliv? Omfanget

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015. Velkommen

Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015. Velkommen Anskaffelesseminaret 23.-24.september 2015 Velkommen Nytt i anskaffelsesregelverket Kristine Vigander, KS Advokatene Innhold Sommerendringene Andre endringer Håndhevelse og Kofas kompetanse Status nye

Detaljer

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi

Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi - Kameraovervåking av taxi Stavanger Taxi Postboks 14 Forus 4064 STAVANGER Deres referanse Vår referanse (bes oppgitt ved svar) Dato 12/00716-13/SDK 17. oktober 2013 Vedtak om pålegg - Endelig kontrollrapport for Stavanger Taxi

Detaljer

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998

RÅDSDIREKTIV 98/50/EF. av 29. juni 1998 Nr.50/172 EØS-tillegget til De Europeiske Fellesskaps Tidende 9.11.20 RÅDSDIREKTIV 98/50/EF av 29. juni 1998 om endring av direktiv 77/187/EØF om tilnærming av medlemsstatenes lovgivning om ivaretakelse

Detaljer

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport

Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Folkets og pressens dom over regjeringen: En analyse av nettdiskusjoner og nyheter i kjølvannet av 22. juli-kommisjonens rapport Dag Petter Svendsen 02.10.2012 www.emind.no Folkets og pressens dom over

Detaljer

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016

VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Saksutredning: VR-SAK 7/15: VESTLANDSRÅDET OG EUROPA - EN STATUSRAPPORT OG ET VEIKART FOR ARBEIDET 2015-2016 Trykte vedlegg: Utrykte vedlegg: Europeisk politikk påvirker oss sterkt både generelt i Norge

Detaljer

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA

3. KONKURRANSEKLAUSULER, KUNDEKLAUSULER OG IKKE-REKRUTTERINGS KLAUSULER UTREDNING FRA ADVOKATFIRMAET HJORT DA Punkt 3 i HSH høringsforslag datert 29. januar 2009 - til Arbeids- og inkluderingsdepartementet som svar på høring av 30. oktober 2008: Høring Forslag til endringer i arbeidsmiljøloven: (Høringssvaret

Detaljer

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling

Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Ytringsfrihet, lojalitetsplikt og varsling Utdanningsforbundet Bergen 10. Desember 2007 Advokat Bente J. Kraugerud Tema Ytringsfrihet Hva og hvorfor Tillatte begrensninger Lojalitet i arbeidsforhold Hva

Detaljer

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET

DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET DISKUSJONSNOTAT- ORGANISERING AV ADVOKATVIRKSOMHET Fra mandatet (punkt 5): Utvalget skal gjennomgå reglene for organisering av advokatvirksomhet. Det skal vurderes hvilke foretaksformer som kan benyttes,

Detaljer

Medlemskap eller handelsavtale?

Medlemskap eller handelsavtale? Medlemskap eller handelsavtale? EN ORIENTERING FRA UTENRIKSDEPARTEMENTET Storbritannia På hvilke måter kan Norge bli knyttet til EF? Det heter i Roma-traktatens artikkel 237 at alle europeiske land kan

Detaljer

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET?

SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? SAKSBEHANDLING I STRID MED FORVALTNINGSREGLER - SÅRBARHET, FOREBYGGING OG HVORDAN HÅNDTERE INHABILITET? FYLKESMANNENS ORDFØRER- OG RÅDMANNSKONFERANSE ADVOKAT ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell mislighetsrisiko

Detaljer

JUS I VARSLINGSSAKER ARV-KONFERANSEN, 9-10. NOV. 2015. Birthe Eriksen Assistant Professor in Law, Norwegian School of Economics

JUS I VARSLINGSSAKER ARV-KONFERANSEN, 9-10. NOV. 2015. Birthe Eriksen Assistant Professor in Law, Norwegian School of Economics JUS I VARSLINGSSAKER ARV-KONFERANSEN, 9-10. NOV. 2015 Birthe Eriksen Assistant Professor in Law, Norwegian School of Economics Eksempler på varslersaker Helse Sør Unicef BA-HR/Tønne/Røkke Finance Credit,

Detaljer

Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill

Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Til Kulturdepartementet Oslo, 1. desember 2015 Høringssvar konsekvenser ved en mulig lisensordning for pengespill Norges idrettsforbund (NIF) viser til utsendt høringsbrev fra Kulturdepartementet om «utredning

Detaljer

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet Finansdepartementet Postboks 8008 - Dep. 0030 OSLO Dato: 25.06.2014 Vår ref.: 14-796/HH Deres ref.: 13/3244 SL UR/KR Høringsuttalelse - forslag om ny nemndsstruktur på skatte- og merverdiavgiftsområdet

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom

Samarbeidsavtale mellom KR 40.1/14 UTKAST 02.09.2014 Samarbeidsavtale mellom Kirkerådet og KA Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon om forberedelser til virksomhetsoverdragelse av statlig tilsatte i Dnk 1 1. Formål

Detaljer

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd)

Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012. Spørsmål om bytte av aksjer. (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Bindende forhåndsuttalelse fra Skattedirektoratet BFU /12. Avgitt 26.04.2012 Spørsmål om bytte av aksjer (skatteloven 11-11 fjerde ledd) Aksjonærene eide 30,1 % av Selskapet i Norge. Øvrige aksjer var

Detaljer

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt?

Hjelp til oppfinnere. 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? Hjelp til oppfinnere 01 Beskyttelse av dine ideer 02 Patenthistorie 03 Før du søker et patent 04 Er det oppfinnsomt? 05 Å få et patent 01 Beskyttelse av dine ideer Hvis du har en idé til et nytt produkt

Detaljer

Medievaner blant redaktører

Medievaner blant redaktører Medievaner blant redaktører Undersøkelse blant norske redaktører 7. 26. februar Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: Datainnsamlingsmetode: Antall intervjuer:

Detaljer

Personvern bare for voksne?

Personvern bare for voksne? Personvern bare for voksne? Stian Lindbøl Prosjektleder, trygg mediebruk for barn og unge Personvernkommisjonen 6. mars 2008 Kort om trygg bruk-prosjektet Skal fremme trygg bruk av interaktive digitale

Detaljer

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

14/00406-11/KBK 30.04.2015. Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet Eigersund kommune 4370 EGERSUND Deres referanse Vår referanse Dato 15/8889 / 14/605 /FE-060, Ti-&58 14/00406-11/KBK 30.04.2015 Vedtak - Endelig kontrollrapport - Eigersund kommune - Internkontroll og informasjonssikkerhet

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken

Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Høyesterettsdom i Avfallsservice-saken Datatilsynet 11. februar 2013 Høyesterett avsa den 31. januar 2013 dom i Avfallsservice-saken (HR-2012-00234-A). Saken for Høyesterett gjaldt krav om oppreisning

Detaljer

Ambassadør ville stanse skulptur

Ambassadør ville stanse skulptur «Sjøblomst» er planlagt som et minnesmerke over de vietnamesiske båtflyktningene som ble reddet av norske sjøfolk. Skulpturen skal etter planen avdukes til sommeren, utenfor Norsk Maritimt Museum på Bygdøynes.

Detaljer

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER:

PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: PFU-SAK NR. 297/15 KLAGER: Politijuristene i Hordaland v/styret ADRESSE: PUBLIKASJON: Juristkontakt PUBLISERINGSDATO: Nr. 6-2015 STOFFOMRÅDE: Forvaltning SJANGER: Nyhetsartikkel SØKERSTIKKORD: Samtidig

Detaljer

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i

NORGES HØYESTERETT. Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i NORGES HØYESTERETT Den 14. mai 2014 ble det av Høyesteretts ankeutvalg bestående av dommerne Utgård, Endresen og Matheson i HR-2014-00955-U, (sak nr. 2013/2149), sivil sak, anke over kjennelse: Adhd Norge

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET

RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET 09.05.11 RETNINGSLINJER FOR KONFLIKTLØSNING VED VEST-AGDER-MUSEET Retningslinjene er forankret i Arbeidsmiljøloven. Retningslinjene godkjennes av AMU. Retningslinjene evalueres etter at de har vært i bruk

Detaljer

Medievaner og holdninger til medier

Medievaner og holdninger til medier Medievaner og holdninger til medier Landsomfattende meningsmåling 8. - 22. mars 2005 Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager Prosjektinformasjon FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING DATAINNSAMLINGSMETODE Måle medievaner

Detaljer

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon?

KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? KORRUPSJON I KOMMUNENE - sårbarhet, forebygging og hvordan håndtere påstander om korrupsjon? ETIKKONFERANSEN 2014 ALEXANDRA BECH GJØRV Kommunene har reell korrupsjonsrisiko Temaene Hva er korrupsjon? Hva

Detaljer

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet

Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet Maskinentreprenørenes Forbund (MEF): Arbeidstakers lojalitetsplikt ved oppstart av konkurrerende virksomhet 27. mars 2014 Hans Jørgen Bender Advokatfirmaet Selmer DA 1 Om foredragsholderen Hans Jørgen

Detaljer

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine

Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Innlegget er skrevet av Jan Eikeland, juridisk rådgiver i Overlegeforeningen Når arbeidsgiver vil endre arbeidsoppgavene dine Om grensene for styringsretten: Hvor fritt står ledelsen når de ønsker å gjøre

Detaljer

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge

Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Samferdselsdepartementet Postboks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, 12.4.2010 Høringsuttalelse gjennomføring av datalagringsdirektivet i Norge Innledning NetCom viser til høringsnotat fra 8.1.2010 utarbeidet i

Detaljer

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU?

SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? 1 SVEITS SOM MODELL FOR NORGE RELASJONENE TIL EU? Power Point presentasjon holdt av Rene Schwok, professor og innehaver av Jean Monnet legat, Universitetet i Geneve. (1. bilde) Oversatt av Lill Fanny Sæther.

Detaljer

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse

Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Kommentar Frist for krav etter aml. 15-11 (3) ved tvist om midlertidig ansettelse Av Stein Owe* 1 Innledning Under behandlingen av en tvist om bl.a. midlertidig ansettelse er hovedregelen etter arbeidsmiljølovens

Detaljer

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen

EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen EUs utvikling og utfordringer for Norge. To år etter europautredningen Ulf Sverdrup Direktør NUPI og Professor BI Grafer er hentet fra NOU 2012:2 «Utenfor og innenfor Norges avtaler med EU» Disposisjon

Detaljer

Karantenebestemmelser og saksforbud for politikere ved overgang fra kommunen til privat virksomhet

Karantenebestemmelser og saksforbud for politikere ved overgang fra kommunen til privat virksomhet Dato: 24. november 2009 Byrådssak 464/09 Byrådet Karantenebestemmelser og saksforbud for politikere ved overgang fra kommunen til privat virksomhet BJOL SARK-032-200917503-3 Hva saken gjelder: I den senere

Detaljer

NARMA vårkonferanse 2014 01.04.2014. Kollegiesekretariatet. Etikkarbeid ved UiB. Per Gunnar Hillesøy

NARMA vårkonferanse 2014 01.04.2014. Kollegiesekretariatet. Etikkarbeid ved UiB. Per Gunnar Hillesøy U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Etikkarbeid ved UiB Per Gunnar Hillesøy Først meg selv Jeg er jurist fra UiB (1990) Ansatt ved UiB fra 1995 Jobber ved = U.dir.s kontor Sekretær for UiBs klagenemnd

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

REFERAT 07.04.16 KL. 12.15 Sted: 4.402 Referent: Andreas Opstad

REFERAT 07.04.16 KL. 12.15 Sted: 4.402 Referent: Andreas Opstad REFERAT 07.04.16 KL. 12.15 Sted: 4.402 Referent: Andreas Opstad SAK 11/16 INFORMASJON OM NYE RUTINER RUNDT MØTER Forrige møte ble litt kaotisk og tok unødvendig lang tid. Vi prøver med mer utfyllende innkallinger

Detaljer

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009

Medievaner og holdninger. Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars 2009 Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Medievaner og holdninger Landsomfattende undersøkelse blant norske journalister 23. februar - 17. mars Oppdragsgiver: Nordiske Mediedager

Detaljer