I 2011 må det store taktskiftet for klima og natur komme

Transkript

1 WWF-Norge Rasmus Hansson Kristian Augusts gt. 7A Postboks 6784 St. Olavs Plass 0130 Oslo Tel: Fax: Oslo, 16. februar 2010 WWFs innspill til statsbudsjettet for 2011 I 2011 må det store taktskiftet for klima og natur komme Fra Soria Moria II: Norge skal være foregangsland i miljøpolitikken. For at framtidas generasjoner skal ha tilgang til et godt miljø, stabilt klima og rikt naturmangfold, må hensynet til miljø være gjennomgripende i alt vi foretar oss. Norge skal bygge sin miljøpolitikk på prinsippet om bærekraftig utvikling og en forsvarlig forvaltning av naturressursene, på prinsippene om føre-var, samlet belastning, at forurenser skal betale og om bruk av best tilgjengelig teknologi. Naturen skal tas vare på fordi vi som mennesker er avhengig av den, men også fordi den har verdi i seg selv. Det er bredt anerkjent at presset på klima og naturmangfold krever dyptgående globale og nasjonale tiltak. Nødvendige omprioriteringer på viktige samfunns- og næringssektorer er forutsetningen for å plassere Norge i tet i ny, bærekraftig næringsvirksomhet. I 2011 skal Regjeringen legge fram en ny Klimamelding og iverksette tiltak fra Klimakur som skal levere prosent norske utslippskutt innen Norges forpliktelse til stans i artstapet blir ikke oppfylt i Naturmangfoldåret 2010, og en bred opptrapping av tiltak for å levere på denne forpliktelsen må derfor komme i Den viktige pådriverrollen Norge har grepet i internasjonalt klimaarbeid må utvikles videre og bygges ut med en koordinert energi- og teknologibistand som hjelper samarbeidsland til en mer bærekraftig energipolitikk. Statsbudsjettet 2011 må levere på disse forpliktelsene gjennom å markere en tydelig omprioritering til bærekraftig forvaltning og næringsvirksomhet. WWFs hovedpunkter til statsbudsjettet: 1. Naturens mangfold forpliktelse og livsforsikring Naturmangfold styrker naturens motstandskraft mot klimaendringer og er vår beste livsforsikring. Hver dag forsvinner ca. 50 arter i verden og utrydningstakten er kjappere enn noen gang, idet vi går inn i FNs Naturmangfoldår Det er avgjørende å sikre naturmangfoldet fordi natur gir mat, klær, byggematerialer, medisiner, brensel, den renser luft og vann, resirkulerer næringsstoffer, sikrer pollinering av planter og binder CO 2 blant mye annet. Sam- 1/18

2 spillet mellom arter har utviklet seg gjennom millioner år og er så sammenvevd at hvis en art forsvinner, kan det forrykke den fine balansen og få konsekvenser for mange andre arter i økosystemet. Det å bevare natur og økosystemer er også et av de beste klimatiltakene vi har fordi stort mangfold og robuste bestander styrker naturens motstandskraft mot farlige klimaendringer. WWF ber Regjeringen om å redusere tapet av naturmangfold i Norge og globalt gjennom å fremme løsninger for bevaring og bærekraftig bruk. 2. Et reelt klimabudsjett Fraværet av en ny internasjonal klimaavtale legger et stort ansvar på Norge for å kutte egne klimautslipp. Norge har i 20 år hatt klimamål uten å sette inn de nødvendige tiltak og virkemidler for å nå dem. KLIF vil gjennom Klimakur presentere gode, langsiktige klimatiltak og virkemidler som må få konsekvenser ved at de følges opp og gjennomføres i WWF ber Regjeringen om å etablere et eget klimagassbudsjett for Norge, samt fremme løsninger for bærekraftige energiteknologier, stans i avskoging og miljøvennlig innretning av globale investeringer. 3. Bærekraftig utvikling i sør - videre opptrapping av miljøsatsing i bistanden Klimaendringene rammer hardest i sør. De neste årene vil klimaendringene ramme hardere for hvert år, og de fattige vil rammes hardest. Verden trenger at land som Norge investerer i en bærekraft framtid og denne strategien bør anvendes på flere områder innen utviklingspolitikken. Det bør bety en omprioritering av norsk bistand. Norsk klima- og miljøinnsats må i ennå større grad skal være en integrert del av utviklingspolitikken. WWF ber Regjeringen om å bruke like mye penger på klimatilpasning og forebygging av klimaskader i sør, uten å svekke annen bistand, bidra til teknologioverføring til utviklingsland, samt styrke miljøorganisasjoner i sør sin effektivitet som pådrivere for en bærekraftig utvikling. 2/18

3 1. Naturens mangfold vår livsforsikring Kompetanseløft og arbeidsplasser for naturmangfoldet: Styrk skogvernet: Sikre troverdige skogsertifiseringsordninger: Fjern subsidier til drift i ulendt terreng: Rovdyr: Styrk vassdragsforvaltningen: Sikre de ville laksebestandene: Oppfølging av bærekraftsstrategien for havbruk: Smitteforebygging og overvåking av oppdrettsnæringen: Økt innsats for å hindre rømming av oppdrettsfisk: Miljøeffekter av torskeoppdrett: Miljøombud: Fremmede arter: Styrk naturkunnskapen: Fortsatt styrking i kampen mot ulovlig og uforsvarlig fiske: Stopp i fisket på rødlistede arter: Bifangst en ufattelig sløsing med havets ressurser: Tareskogen må reddes: Strakstiltak for de norske sjøfuglene: Kunnskapsbasert forvaltning for å bevare havets ressurser for fremtiden: Skipsvrak: Styrking av norsk oljevernberedskap: Nordområdene står foran enorme endringer: Svalbard: Et reelt klimabudsjett Klimagassbudsjett for Norge: REDD: Offshore vindkraftutbygging og elektrifisering av sokkelen: Utvikle transportsystemer basert på elektrisitet: Utfasing av fossile brensler/fyringsolje: Bærekraftig utvikling i sør - videre opptrapping av miljøsatsing i bistanden Styrking av sivilsamfunnet må inn i alle avtaler: Biomangfold må prioriteres med nytt program: Klimatilpasning må sterkere inn i norsk bistand: Teknologioverføring til utviklingsland: /18

4 1. Naturens mangfold vår livsforsikring Regjeringen lover i Soria Moria II å sikre at truede arter og naturtyper gis vern eller tilstrekkelig beskyttelse. En av hovedprioriteringene på budsjettet for 2011 innen norsk naturressursforvaltning må være å gjøre Naturmangfoldloven til et sektorovergripende og effektivt virkemiddel for å stanse tapet av naturmangfold i Norge. Dette må få betydelige budsjettkonsekvenser for de viktigste departementene som forvalter norsk natur eller legger rammene for forvaltingen av norsk natur (MD, LMD, FKD, SD, OED, KRD). 1. Kompetanseløft og arbeidsplasser for naturmangfoldet: Den nye naturmangfoldloven, ny plan- og bygningslov, klimahandlingsplaner, helhetlig vannforvalting gjennom vanndirektivet og forvaltning av verneområder medfører en rekke nye miljøoppgaver for norske kommuner og krever solid naturfaglig kompetanse. I Soria Moria II lover Regjeringen å sikre kommunenes kapasitet og kompetanse for å håndtere de nye plan- og miljøoppgavene. - Gjeninnføring av ordningen fra MIK-reformen med 450 mill. kroner i øremerkede midler over KRDs budsjett til miljøvernledere i kommunene - Incentivmidler som belønner kommuner som kan vise til sterk satsing/resultater på nasjonalt viktige miljøområder - Incentivmidler for interkommunale samarbeid på miljøområdet. 2. Styrk skogvernet: Halvparten av artene på Rødlista lever i skog. Hovedårsaken til at så mange arter i skogen er truet, skyldes skogsdrift og omforming av skogens mange livsmiljøer. Skal tapet av biologisk mangfold stanses i Norge, er det et klart behov for økt vern av skog, både gjennom tradisjonelt og frivillig vern. Norge har kun vernet 1,7 prosent av den produktive skogen. Evalueringen av skogvernet avslører et akutt vernebehov på 4,6 prosent og et langsiktig vernebehov på 9,6 prosent. I Soria Moria II lover Regjeringen å øke skogvernet slik at naturmangfoldet ivaretas og redusere antall rødlistede arter mill. kroner til vern av skog for å sikre nødvendig progresjon, og en opptrappingsplan for videre skogvern på ytterligere ca. 3,8 milliarder kroner for å øke skogvernet til minimumsmålet på 4,6 prosent og sikre forutsigbarhet i verneprosessene. 4/18

5 3. Sikre troverdige skogsertifiseringsordninger: Miljøorganisasjonenes deltakelse i skogsertifiseringsprosesser som Levende Skog, FSC og frivillig vern prosessene er helt nødvendig for videreføring og troverdigheten til disse ordningene. Deltakelse fra frivillige organisasjoner i disse prosessene krever tid og kompetanse og utgjør en stor del av organisasjonenes skogarbeid. - 5 mill. kroner over LMDs budsjett til frivillige organisasjoner for deltakelse i skogsertifiserings- og frivillig vern prosessene, for å sikre miljøminvået på forvaltningen av over 95% av norsk produktiv skog i samarbeid mellom skognæring og miljøorganisasjoner. 4. Fjern subsidier til drift i ulendt terreng: Posten hos Landbruks- og matdepartementet som blant annet går til veibygging og drift i bratt terreng økte med 25 mill. kroner i Dette er bruk av offentlige midler som direkte støtter inngrep i områder med særlig høy miljøverdi og naturmangfold. WWF har kritisert dette mange ganger. - Kutte subsidier til nye skogbilveier og bevilgninger til hogst i ulendt terreng i sin helhet, og overføre midlene til skogvern og skogsertifisering. 5. Rovdyr: Regjeringen har lovet å øke ressursene til forebyggende tiltak. Det er viktig at de forebyggende tiltakene som allerede gir tapsreduserende effekt blir videreført, men samtidig er det nødvendig å sikre tilstrekkelig midler for å prøve nye tapsreduserende metoder over tid. Gjeldende ordning med etterskuddsvis erstatning for husdyr som antas drept av rovdyr stimulerer ikke til økt innsats for skadeforebygging. Husdyrbrukere bør fortsatt sikres samme samlede støttenivå for problemer knyttet til å holde vedtatte rovdyrbestander som i dag, men det vil være en fordel for både husdyrbruk og naturvern om støtten innrettes bedre mot å stimulere brukere som effektivt reduserer tap samtidig som rovdyrbestandene opprettholdes. En slik ordning praktiseres med suksess i Sverige og er foreslått i Norge. Dagens plassering av ordningen for rovdyrskadeerstatning i Miljøverndepartementet gir et kunstig skille mellom miljøkostnader ved husdyrbruk i utmark og øvrige virkemidler for næringen. Samordning av alle virkemidler vil være mer effektivt. Den største trusselen mot å nå bestandsmålet for de store rovdyrene er ulovlig jakt. I Innst. S. nr. 174 ( ) ble det sagt at: Ulovlig felling av ulv og andre rovdyr er alvorlig miljøkriminalitet. Regjeringen må legge en langsiktig plan for bekjempelse av ulovlig jakt på fredet rovvilt, med gode økonomiske rammer. 5/18

6 - Bevilge ytterligere 10 mill. kroner i forhold til 2010 budsjettet for å sikre videreføring av forebyggende tiltak, forskning på nye tapsreduserende metoder og til kommunikasjon om rovvilt i norsk natur - Ordning for rovdyrskaderstatning legges om til å belønne effektiv skadeforebyggende tiltak gjennom å utbetale fast støtte, på samme nivå som i dag, til brukere som har rovdyr i sine beiteområder - legge en langsiktig plan for bekjempelse av ulovlig jakt på fredet rovvilt, med gode økonomiske rammer - Bevilgningene til bekjempelse av ulovlig jakt på fredet rovvilt må synliggjøres i statsbudsjettet for Flytt samlede midler for rovdyrskadeerstatning fra MD til LMD og inn i Landbruksoppgjøret som ansvarliggjøring og incitament til balansert bruk av slike midler vis a vis midler til skadeforebyggende tiltak og andre virkemidler. 6. Styrk vassdragsforvaltningen: Regjeringen lover å gjennomføre tiltak for å nå miljømålet om god økologisk tilstand i utvalgte vassdrag og kystområder innen Samtidig er nå planfase II for resterende vannområder i Norge startet opp. Den langsiktige oppbygningen av vannforvaltningen er utredet og i St.prp. nr. 75 ( ) om gjennomføringen av Vanndirektivet. Stortinget har gitt enstemmig tilslutning til at budsjettet som presenteres i denne proposisjonen må følges opp som et minimum. - sikre økosystembasert vannforvalting gjennom å følge opp opptrappingsplanen i St.prp. 75 ( ) - justere for etterslepet fra budsjettet i 2010 der bevilgningene lå 20 mill. kroner under forventet opptrapping, med en bevilgning på totalt 70 mill. kroner. 7. Sikre de ville laksebestandene: Norge har et særlig ansvar for å sikre de ville laksebestandene, men dette kan ikke kun gjøres gjennom bevilgninger til bekjempelsen mot lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Regjeringen uttaler i Soria Moria II at " Norsk vannforvaltning skal bli mer helhetlig og økosystembasert. Norge har et særlig internasjonalt ansvar for å ta vare på den atlantiske villaksen, som i dag er truet av miljøpåvirkninger. Utviklingen i oppdrettsnæringen må ta hensyn til villaksen." Det er avgjørende at man nå får en helhetstenkning for å bevare villaksen og det er viktig at regjeringen følger opp lovnaden at "de regionale vannforvaltningsplanene skal ha en økosystembasert tilnærming og omfatte miljøpåvirkninger og tiltak i vassdragene og kystområdene." 6/18

7 - utarbeide forvaltningsplaner og tiltaksprogram for vannområder som må omfatte rømt oppdrettsfisk, sykdomsspredning og spredning av parasitter (bl.a. lakselus), da dette er miljøutfordringene som må beskrives i kystvann og følgelig må også aktuelle tiltak i sjø vurderes - bevilge 2 mill. kroner til dette arbeidet over MDs budsjett. 8. Oppfølging av bærekraftsstrategien for havbruk: Regjeringen uttrykte i Soria Moria II at "det skal legges til rette for videre vekst i havbruksnæringen innenfor bærekraftige rammer. Strategien for bærekraftig havbruk skal legges til grunn." Det ble foreslått en styrket innsats på 4 mill. kroner til oppfølging av Strategi for en miljømessig bærekraftig havbruksnæring i budsjettet for WWF mener at det trengs ytterligere midler for å gjennomføre tiltakene i strategien. - Minst 5 prosent av inntekter fra konsesjonsrunden må brukes til forbyggende tiltak innen oppdrettsindustrien og til oppfølging av regjeringens strategi for bærekraftig havbruk (i statsbudsjettet for 2010 var det budsjettert med 360 mill. kroner i inntekter fra konsesjonsrunden i 2009) - Økt forskning på miljøeffekter av oppdrett både lokalt og globalt - Utvikling av bærekraftsindikatorer for industrien - Ikke tillate mer vekst i oppdrettsnæringen før bærekraftsindikatorene fra bærekraftsstrategien er på plass. 9. Smitteforebygging og overvåking av oppdrettsnæringen: Lusesituasjonen høsten/vinteren 2009 viste at det nå trengs ekstra bevilgninger for å sikre et nasjonalt overvåkingsprogram for hvordan oppdrettsnæringen påvirker det lokale økosystemet og ville fiskebestander mill. kroner til opprettelsen av et nasjonalt overvåkingsprogram for oppdrettsnæringen, hvor deler av midlene kan bevilges til forskning på områder hvor det ikke er faglig enighet. - Følge opp innspillene fra høringen om levende transport i oppdrettsnæringen og bevilge 10 mill. kroner til å utvikle teknologi for å sikre at all transport av levende fisk ikke skal være en kilde for smitteoverforføring. 7/18

8 10. Økt innsats for å hindre rømming av oppdrettsfisk: Tidligere år har arbeidet mot rømming av oppdrettsfisk vært prioritert av Regjeringen. Rømmingstallene for 2009 viser en økning i forhold til 2008 og dette understreker at rømming fremdeles er en betydelig trussel mot villaks og kysttorsk. - Minimum 30 mill. kroner til etterforskning av rømmingshendelser og rømmingsforebyggende arbeid gjennom styrking av FKDs budsjett 11. Miljøeffekter av torskeoppdrett: Norsk torskeoppdrett hatt stor vekst de siste årene. WWF mener det er avgjørende at Regjeringen ikke bevilger penger til å "styrke den nasjonale satsingen på fangstbasert havbruk og oppdrett av nye arter" før man har løst de miljøutfordringene som man har i torskeoppdrett. Kysttorsken er hardt presset, og sammenlignet med laks er det flere forhold som tilsier at utfordringene vil bli større med torskeoppdrett. Det er et stort behov for å kartlegge miljøeffekter av torskeoppdrett før man tillater videre vekst i denne næringen mill. kroner til kartlegging av miljøeffektene av torskeoppdrett over FKDs budsjett - Snarlig utarbeide en oversikt over gyteområdene for villtorsk for å sikre at det ikke er torskeoppdrett i disse områdene. 12. Miljøombud: WWF anbefaler at det opprettes et eget norsk miljøombud. Norge trenger et uavhengig organ som motvekt mot den sterke næringspolitiske og forvaltningsmessige styringen som preger miljøområdet i Norge mill. kroner over Miljøverndepartementets budsjett til opprettelsen av et eget miljøombud. 13. Fremmede arter: Med den nye Naturmangfoldloven skal det innføres strenge regler for innførsel og utsetting av fremmede arter. Samtidig er det et sterkt behov for å bekjempe fremmede arter som allerede har spredd seg i naturen og som utgjør en trussel mot stedegne arter. Havforskningsinstituttet har nylig dokumentert betydelig skade på økosystemene av kongekrabbe, og hvis bestanden øker ytterligere kan den gjøre stor skade langs 8/18

9 Norskekysten. Det er derfor behov for ytterligere tiltak for å hindre ytterligere spredning og vekst i bestanden mill. kroner til tiltak mot høyrisikoarter over MD, FKD og LMDs budsjetter - Betydelig styrking av belønningssystemet for fangst på kongekrabbe for å forhindre krabbens spredning, med 25 mill. kroner over FKDs budsjett - Åpne for fritt fiske på krabben. 14. Styrk naturkunnskapen: Kartlegging, overvåking og forskning innen biologisk mangfold må fortsatt tilføres betydelige midler, spesielt viktig når kravene til beslutningsgrunnlag skjerpes gjennom den nye Naturmangfoldloven. Gjennom Artsprosjektets kartlegging regnes det med at en vil finne mange nye arter i Norge. Dette vil kreve betydelig forskningsinnsats. Kunnskapskomiteen påpekte vedr. KDs budsjett for 2009 at det som en naturlig oppfølging av dette prosjektet etableres et forskningsprogram som knyttes til prosjektet. Dette har imidlertid ikke blitt fulgt opp. - Etablere et forsknings- og rekrutteringsprogram knyttet til Artsprosjektet i 2011 med et omfang på 20 mill. kr årlig i 10 år. 15. Fortsatt styrking i kampen mot ulovlig og uforsvarlig fiske: Ulovlig, uregulert og urapportert fiske (IUU) skal ikke forekomme verken i norske eller internasjonale farvann. IUU påvirker kvotesetting og forvaltning negativt og i neste omgang går dette ut over den legale fiskerinæringen. Norge har en av verdens beste fiskeriforvaltninger, men likevel forekommer det stadig ulovlig fiske både i norske farvann og i farvann der norske fiskerier opererer. Neddreping er et betydelig problem i enkelte fiskerier, som sild og makrell, og dumpingproblematikken i EU er høyaktuell i norsk sone i Nordsjøen. Økt tilgang fra EU til fiskerier i norsk økonomisk sone krever økt tilstedeværelse i kontrollområdene, i tillegg til økt tilstedeværelse i flåten. Regjeringen lover i Soria Moria II å sikre god ressurskontroll i fiskeriene og bekjempe ulovlig, uregulert og urapportert fiske, blant annet gjennom Kystvaktens nærvær og flyovervåkning - Strengere kontroll og økt nærvær av Kystvakten på fiskefeltene. Kampen mot ulovlig og uforsvarlig fiske krever styrking over FKDs budsjett med 50 mill. kroner. 9/18

10 16. Stopp i fisket på rødlistede arter: Artsdatabankens rødliste over truede og sårbare arter i Norge inneholder flere marine arter. Helt eller delvis norske fiskebestander er listet både som kritisk truet, sterkt truet og sårbare. Fiskebestander som sterkt redusert svekker sin rolle i økosystemet og risikerer å komme ned på nivåer som gjør det vanskelig å bygge dem opp igjen, med risiko for at bestandene ikke kan restaurere. WWF er spesielt bekymret for hummer, uer, kveite, brosme, og pigghå. Regjeringen lover i Soria Moria II å sikre en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene. Et vedvarende fiske på rødlistede og truede arter er ikke i tråd med en bærekraftig forvaltning. - Fisket på truede, rødlistede arter må stanses, og det må iverksettes en strategi for gjenoppbygging av disse bestandene. 17. Bifangst en ufattelig sløsing med havets ressurser: Moderne fiskeutstyr er effektivt, men fanger også ofte utilsiktet sjøpattedyr og sjøfugl. Bifangst er en unødvendig belastning på bestander og økosystemer, og er også et problem for fiskere. En betydelig innsats er gjort i norske fiskerier for å redusere bifangst av kommersielle fiskearter, men kartlegging av omfanget av bifangst av sjøfugl og sjøpattedyr uteblitt. - Koordinert kartlegging av all bifangst i norske fiskerier, inkl. sjøfugl og sjøpattedyr, med en bevilgning på ca. 3 mill. kroner over FKDs budsjett. 18. Tareskogen må reddes: Norge har Europas største bestander av tang og tare, og tareskogen langs norskekysten dekker flere tusen kvadratkilometer. Tareskogen er viktig som gyte- og oppvekstområde, og fordi den binder enorme mengder CO 2 og øker oksygeninnholdet. Vi vet at skogdød har konsekvenser for fugleliv og vilt i skogen, og taredøden har trolig tilsvarende konsekvenser for livet langs kysten. Mange knytter nedgangen i tareskog til nedgangen i flere av våre fiskebestander. - En fullstendig kartlegging av årsakene til tareskogdøden, og etablere en forpliktende gjenoppbyggingsplan med 15 mill. kroner over MDs og FKDs budsjett. 19. Strakstiltak for de norske sjøfuglene: Det er alvorlig at det mangler en klar forpliktelse til å iverksette strakstiltak for norske sjøfuglbestander. Urovekkende mange sjøfuglbestander i Norge har hatt sterk tilbakegang over mange år, og det er spesielt kritisk for lunde, lomvi og krykkje. WWF mener det er avgjørende å 10/18

11 styrke og utvide kartleggings- og overvåkingsprosjekter for sjøfuglbestandene langs hele kysten og iverksette strakstiltak for å sikre gjenoppbygging av bestandene. - Økning i bevilgningene til SEAPOP på minimum 2 mill. kroner - Utarbeide handlingsplaner for å redde truede sjøfuglbestander - Sjøfuglenes næringsbehov må dokumenteres og ihensyntas i fastsettelsen av fiskerikvoter. 20. Kunnskapsbasert forvaltning for å bevare havets ressurser for fremtiden: God forvaltning av norske havressurser er kunnskapsbasert forvaltning. I Soria Moria II står det at regjeringen vil "styrke kunnskapen om hvilke effekter klimaendringer vil ha på havets økosystemer og det kystbaserte næringslivet" og "sikre en bærekraftig forvaltning av de marine ressursene og styrke den marine forskningen". Økosystembasert forvaltning slik det er beskrevet i Havressursloven og Naturmangfoldloven krever utstrakt kunnskap om enkeltarter og samspillet mellom disse. WWF er skuffet over at det ikke bevilges mer penger til forskning og utvikling innenfor fiskerisektoren. I 2010-budsjettet ble det satt av 17 mill. kroner i økt bevilgning til forskning på klimaeffekter på fiskebestander, økosystemer og havbruk, medregnet forsuring av havet samt kunnskapsoppbygging knyttet til forvaltningen av viltlevende marine ressurser. Norske havområder merker allerede klimaendringene, og det er behov for en kraftig opptrapping av forskningen, ikke bare på økologiske effekter, men også på de forvaltningsmessige konsekvensene av at fiskearter vandrer og marine økosystemer vil endres mill. kroner i økt satsning på forskning på økosystemmodellering, effekten av klimaendringer på norske økosystemer, spredning av arter som følge av klimaendringer og de forvaltningsmessige konsekvensene av at fiskearter vandrer og marine økosystemer vil endres - Opprette et eget forskningsfond for fiskeriteknologisk nyskaping til å fremme miljø- og klimavennlig fiskeriteknologi på 5 mill. kroner. 21. Skipsvrak: Langs norskekysten ligger det flere tusen vrak fulle av kvikksølv, kobber, nikkel, bly, sennepsgass og andre farlige stoffer. De fleste av vrakene er verken kartlagt eller sjekket for miljøgifter. Opprydding av skipsvrak er avgjørende for å sikre et rent og sikkert marint miljø. WWF er svært bekymret over at Kystverket ikke får de nødvendige midlene til å tømme miljøfarlige skipsvrak for olje. - Miljøfarlige vrak må tømmes for avfall og om mulig fjernes. 11/18

12 mill. kroner i øremerkede midler til tømming av vrakene (20-35 mill. kroner per vrak) over FKDs budsjett. 22. Styrking av norsk oljevernberedskap: De siste årenes skipsulykker - sist med Full City i Langesund - har avdekket at norsk oljevernberedskap ikke er god nok i forhold til de utfordringer den er satt til å håndtere. Det er på tide å satse på utvikling og nytenkning på dette området, både innenfor utstyr og organisasjon. Skipsulykkene med oljesøl de senere årene har også med all mulig tydelighet vist hvor stor skade tung bunkersolje gjør ved skipsulykker. Det bør igangsettes arbeid for å se på muligheter for å innføre et forbud mot bruk av denne type tungolje på fartøy som trafikkerer i norsk territorialfarvann mill. kroner årlig til styrking av slepebåtberedskapen, pluss 75 mill. kroner i investeringskostnader for å sikre slepebåtberedskap med rask responstid langs hele kysten, og spesielt en oppgradering på Vestlandet og ved Stad - Modernisere og oppdatere den statlige oljevernberedskapen ved å igangsette forskningsog utviklingsprogrammer som kan fremskaffe en ny generasjon oljevernutstyr. Dette gjelder spesielt opptak av olje på sjøen i mørke, dårlig vær, høy sjø og is, men også i utvikling av utstyr for langvarige strandrenseoperasjoner. Et forsiktig anslag på behovet er 100 mill. kroner, som tidligere estimert fra Stortingsmelding 14 På den sikre siden - Avvikle tungolje som drivstoff og redusere klimagassutslipp fra internasjonal skipsfart, gjennom å bruke Norges rolle som aktiv pådriver i FNs internasjonale skipsfartsorganisasjon (IMO) - Etablere en samlet kystberedskapsorganisasjon med kort responstid som består av komponenter fra offentlig og privat virksomhet mill. kroner til utskifting av gamle oljelenser, utstyr for strandsanering og opplæring og kompetanseheving av mannskaper tilknyttet depotene. 23. Nordområdene står foran enorme endringer: Arktis gjennomgår dramatiske endringer som følge av klimaendringer, og det er nå en helt ny geopolitisk situasjon i nord hvor også nye aktører melder sin interesse. Issmeltingen åpner ett nytt havområde og med det, muligheter for aktivitet og næringsvirksomhet. Havrettstraktaten er en god ramme for forvaltning, men slik den hittil er blitt brukt gir den på ingen måte beskyttelse for det sårbare miljøet i nord. WWF har i tre rapporter vurdert de nye miljø- og forvaltningsutfordringene i nord og analysert hvordan dagens internasjonale avtaleverk møter disse utfordringene. Konklusjonen viser at det er store hull i dagens forvaltningsregimer, også i UNCLOS som Norge stadig henviser til. 12/18

13 - Norge må som en ansvarlig kyststat i Arktis snarest utrede hvilke konsekvenser klimaendringene får på forvaltningen av fiskeri-, petroleums-, skipsfarts-, industriaktivitet i arktiske områder. WWF ber om at det avsettes 5 mill. kroner til dette arbeidet over UDs budsjett - Nordområdetiltak og prosjektsamarbeid med Russland bør økes fra 300 mill. kroner til 600 mill. kroner, med et klart fokus på miljø og bevaring av biologisk mangfold. 24. Svalbard: Regjeringen har som målsetning at Svalbard skal framstå som et av de best forvalta villmarksområda i verda. Etter WWFs oppfatning er det ikke hensynet til natur og villmark som preger dagens Svalbardpolitikk. Regjeringen leverte våren 2009 St.meld. nr. 22 ( ) om Svalbard der kulldriften på øygruppen opprettholdes som grunnlag for tilstedeværelse og suverenitets hevdelse. - Bevilge midler til omstilling av Svalbardssamfunnet mot en fremtid uten gruvedrift - Klimafiendtlige investeringer i en ny kullgruve på Svalbard må avslås. Det estimerte investeringen på 1 mrd. kroner bør isteden utredes for en alternativ investeringsplan for et bærekraftig Svalbard - Styrke budsjettet med forsknings- og utviklingsmidler på klimaendringer og fornybare energikilder både på Svalbard og i arktiske strøk - Etablere en helhetlig forvaltningsplan for Svalbard, som vil styrke Norges posisjon som forvalter av Svalbard og pådriver for fred og sameksistens. Det bør settes av 20 mill. kroner til dette over UD og MDs budsjett. 2. Et reelt klimabudsjett Fraværet av en ny internasjonal klimaavtale legger et stort ansvar på Norge for å kutte egne klimautslipp. Norge har i 20 år hatt klimamål uten å sette inn de nødvendige tiltak og virkemidler for å nå dem. KLIF vil gjennom Klimakur presentere gode, langsiktige klimatiltak og virkemidler som må få konsekvenser ved at de følges opp og gjennomføres i Klimagassbudsjett for Norge: Statsbudsjettet for 2011 må profileres som Norges første statsbudsjett basert på et klimagassbudsjett for Norge. Regjeringen må i 2011 levere et statsbudsjett i tråd med premissene for et klimagassbudsjett gitt i Miljøverndepartementets budsjett for /18

14 - Klimagassbudsjettet i Nasjonalbudsjettet må være styrende for den samlede budsjettprosessen for 2011 og vise klimagasskutt på 2-3 prosent årlig og 5 prosent årlig Mer penger og makt til Klima- og forurensningsdirektoratet (KLIF) for å sikre gjennomføring av Klimakur. KLIF må fylle rollen som Klimadirektorat ved å være en aktiv pådriver og overvåker av Norges klimatiltak- og virkemidler. Det krever økte rammer i forhold til tidligere oppgaver og i 2011 bør KLIF sitt driftsbudsjett økes med 100 mill. kroner over MD sitt budsjett - I løpet av 2010 må det parallelt med behandlingen av Klimakur forberedes for bevilgninger på 2011 statsbudsjettet. Tre hovedgrep med betydelige midler bør vurderes: o En egen incentiv- og gjennomføringspott for Klimakur, gjerne som del av departementenes virkemiddelapparat. Skal Klimakur bli møtt positivt og gi raske resultater, må det underbygges med tilstrekkelige kraftige incentiver og støttemidler til gjennomføring av klimatiltak komplementært til Enova og Transnova o Straffe forurensing og lønne gode tiltak innen samme sektor: Profilpotter på hvert sektordepartement til å gjennomføre Klimakurtiltak og iverksette virkemidler omfordeles innenfor eksisterende rammer. For å stimulere hver enkelt sektor til å gjennomføre tiltak bør det årlig øremerkes midler innenfor eksisterende rammer o Samarbeidsprogrammer med næringslivet for å skape grønne arbeidsplasser som en følge av mål, tiltak og virkemidler i Klimakur. 26. REDD: Å stanse avskoging og skogødeleggelse er avgjørende for å stabilisere klimagasskonsentrasjonene under 450 ppm CO 2 e. Norge har en internasjonal pådriverrolle gjennom REDD-satsingen, og Norges budsjettallokerte bidrag driver den internasjonale REDD-prosessen fremover. Det er av global viktighet at innsatsen opprettholdes. REDD programmet vil kun være bærekraftig dersom den miljømessige, sosiale og økonomiske gevinsten kommer lokalbefolkningen til gode. For å styrke REDD programmet må man i større grad involvere lokale sivilsamfunnsaktører gjennom konsultasjon, opplæring og støtte i forvaltningen av naturressursene. - Norge må opprettholde sin internasjonale pådriverrolle gjennom REDD - Doble allokeringen av midler til sivilsamfunnsaktører. 27. Offshore vindkraftutbygging og elektrifisering av sokkelen: Olje- og gassvirksomheten er den største kilden til klimautslipp i Norge. Utslippene fra petroleumssektoren utgjorde i 2008 ca. 27 prosent av Norges utslipp. For å få ned utslippene og 14/18

15 bidra til en kompetansevridning i denne sektoren, må det stilles strenge utslippskrav til sektoren, og elektrifisering av sokkelen er del av løsningen. WWF mener det må legges frem en handlingsplan for elektrifisering av sokkelen med utgangspunkt i krav om fornybar elektrifisering av alle nye installasjoner og prioritert elektrifisering av felt med relativt høy gjenværende levetid og potensial som oppkoblingspunkt mot offshore vindkraft. Elektrifisering av offshorevirksomhet med legging av undersjøiske kabler må ses i sammenheng med utvikling av vindkraft. Dette vil gi en unik mulighet til å teste ut en teknologiløsning som kan bidra til å redusere petroleumssektorens klimabelastning og samtidig bidra til videreutvikling og oppskalering av en teknologi som har potensial for storskala klimavennlig og fornybar energiproduksjon. - 1 mrd. kroner til et testsenter og infrastruktur for utprøving av forskjellige teknologier for flytende offshore vindkraftproduksjon og en garantert minstepris på kraft levert fra vind til plattform for å få en kombinert satsning på offshore vindkraft basert på eksisterende teknologi (bunnfast) og elektrifisering av utvalgte deler av sokkelen - Statnett må pålegges å bygge ut infrastruktur for elektrifisering av prioriterte felt med kombinert tilrettelegging for oppstart av test/demonstrasjonsprosjekter for havvind i tilknytning til olje og gass installasjoner. Dette finansieres gjennom nettleie og tilknytningsplikt for offshore installasjoner. 28. Utvikle transportsystemer basert på elektrisitet: Transport er den raskest voksende kilden til klimautslipp i verden. Det er helt utenkelig å rense bileksos for klimagasser. Løsningen er å få mest mulig av transporten over på strøm: El-biler og ulike kollektivløsninger for korte avstander, plug in-hybrider og tog for lengre strekninger. Bilene med størst utslipp må bort først. - Ytterligere styrke fordelsbehandlingen av elbiler gjennom fullt fritak for fra fordelsbeskatning på firmabil (i dag 50 prosent) og avgiftsfritak for leasing av el-bil. Firmastøtte til sykkel og kollektivtrafikk må gis tilsvarende fritak - Plugg-inn hybridbiler som kan kjøre 30 km på elektrisitet må få samme fordelspakke som elbiler i en tidsavgrenset periode fram til Provenynøytralitet kan opprettholdes ved å øke satsene for høy vekt, motoreffekt og spesielt CO 2 -utstlipp - Ordningen med avgiftsfri diesel må umiddelbart avvikles i sin helhet. 29. Utfasing av fossile brensler/fyringsolje: Den største kilden til klimautslipp fra norske husholdninger er oljefyring. Dette er helt unødvendig. 15/18

16 - Installering av oljekjeler i nye bygninger forbys fra Fra 2012 må det også forbys å erstatte gammel oljefyr med ny, såfremt den ikke er tilrettelagt for bioolje eller biomasse. Ved større ombygginger/oppgraderinger/reparasjoner skal det ikke settes inn nye fossile oljekjeler. - Det bør innføres et omsettingsforbud på fyringsolje fra Det bør varsles en opptrapping av avgiften på fyringsolje med 50 øre per liter hvert år fram til forbudet trer i kraft i 2015 for å forberede markedet på omsettingsforbudet på fyringsolje - Alt fossilt brensel må omfattes av samme grunnavgift slik den nå innføres for naturgass. WWF foreslår at inntektene fra grunnavgiften fra fyringsoljen går til Enovas fond, og at disse midlene brukes til ytterligere å styrke støtteordninger for å fase ut fossile fyringsoljer til fordel for mer klimavennlige alternativ 3. Bærekraftig utvikling i sør - videre opptrapping av miljøsatsing i bistanden Klimaendringene rammer hardest i sør. De neste årene vil klimaendringene ramme hardere for hvert år, og de fattige vil rammes hardest. Verden trenger at land som Norge investerer i en bærekraft framtid og denne strategien bør anvendes på flere områder innen utviklingspolitikken. Det bør bety en omprioritering av norsk bistand. Norsk klima- og miljøinnsats må i ennå større grad skal være en integrert del av utviklingspolitikken. Norge bør bruke like mye penger på klimatilpasning og forebygging av klimaskader i sør, uten å svekke annen bistand. 30. Styrking av sivilsamfunnet må inn i alle avtaler: Utbredt korrupsjon i alle samfunnsledds i mange utviklingsland fører til et dysfunskjonelt styre. Norge pumper inn bilateral bistand til land som Tanzania, men vi vet at store deler av dette havner i feil lommer. I Tanzania komplementerer derfor i dag Norge sitt stat-til-stat engasjement i naturressursforvaltningssektoren med et program for å styrke sivilsamfunnsaktører. Slik bygges motmakt, kompetansen spres og debatt øker. - Ethvert norsk bistandsinitiativ, stat-til-stat bistand, midler til multilaterale institusjoner og egne programområder som Olje for Utvikling, Ren Energi, og andre (helse, utdanning, kvinner) må alltid ledsages med egne bevilgninger til å styrke sivilsamfunnsaktører - Dette kan skje både sektorvis og tverrsektorielt - Det må meldes tilbake til Stortinget årlig på effekten av slike tiltak - 50 mill. kroner til å styrke kompetansen til organisasjoner som arbeider med miljø og naturressursforvaltning. I Tanzania brukes 5 mill. kroner per år i fem år for å styrke kompetansen til organisasjoner som arbeider med miljø og naturressursforvaltning. WWF foreslår at dette utvides i 2011 til å gjelde ytterligere 5 land med stat-til-stat bistand og at 16/18

17 det utvikles komplementære sivilsamfunnsprogrammer for 5 utvalgte tematiske Norad initiativ\programmer. 31. Biomangfold må prioriteres med nytt program: Rio-konferansen i 1992 frembrakte konvensjonen om biologisk mangfold. Norge har forpliktet seg til å bidra til å redde klodens mangfold. Den norske miljøhandlingsplanen for bistand fra 2006 er et forsøk på operasjonalisering av dette. Men evalueringer viser at det klarer vi ikke er det internasjonale biodiversitetsåret, og UNEP har i den anledning publiserte en oversikt som viser at verden taper milliarder av kroner årlig pga. nedgang i økosystemers produksjon. WWF mener det må opprettes et eget program for bevaring av biologisk mangfold og lokalbasert forvaltning i utviklingsland. Programmet må sikre økt innsats på bevaring og bærekraftig bruk av konkrete naturverdier som biologisk mangfold, vilt, tropisk skog, ferskvann og marine ressurser i prioriterte økosystemer. Samtidig må naturressursforvaltning på lokalt nivå styrkes, slik at lokalsamfunn får ansvar for og inntekter fra god naturforvaltning mill. kroner per år som støtte til norske og internasjonale sivile organisasjoner med særlig kompetanse innen biologisk mangfold og naturressursforvaltning, som et viktig supplement til støtte gjennom multilaterale og bilaterale kanaler. 32. Klimatilpasning må sterkere inn i norsk bistand: Klimaendringene er et hinder for å nå FNs tusenårsmål. IPCC rapporten fra 2007 sier at klimaendringer vil påvirke jordbruks- og matproduksjonen, redusere tilgangen til vann og føre til omfattende biodiversitetstap og ytterligere stresse naturresursene i utviklingsland. I november 2009 la de afrikanske landene frem et felles posisjonspapir i København som sa at tilpasning er den viktigste prioriteringen for dem når det gjelder klimaendringer. - Norge må støtte utviklingslands nasjonale klimatilpasningsplaner med 3 milliarder kroner per år, som inkluderer: o Diversifisering av arbeids- og inntektsmuligheter i områder som rammes av klimaendringer o Styrke kompetansen for å realisere tilpasning og integrere vitenskapelig kunnskap inn i langsiktige nasjonale og lokale bærekrafts- og fattigdomsstrategier o Kapasitetsbyggende program for lokale myndigheter, sivilsamfunnsorganisasjoner, næringslivet og lokale vitenskapsmiljø o Støtte til teknologioverføring for tilpasning innenfor kystnære områder, vannforsyning og jordbruk 17/18

18 o Norge må komplimentere støtte fra andre land og multilateral aktører, ikke duplisere den 33. Teknologioverføring til utviklingsland: Norge må bidra til å utvikle et formelt rammeverk som gjør det mulig for utviklingslandene å ta i bruk bærekraftig klimavennlig teknologi uten å gå veien om forurensende teknologier som skader både lokalt og globalt miljø. Norge må bidra til å finansiere tilrettelegging for akselerert teknologioverføring innen områdene fornybar energiproduksjon og effektiv energibruk, med sikte på å utløse private investeringer i stor skala. Rammeverket som utvikles vil bidra til kompetansebygging, teknologisamarbeid og tilrettelegging for private investeringer. Basert på estimater i tråd med prinsipper om rettferdig byrdefordeling kan et rimelig anslag for Norges bidrag være 2 prosent av totalbehovet, tilsvarende omtrent 2 milliarder kroner per år i Norge må vise handlingsvilje gjennom å forplikte seg til å dekke 1 prosent av totalbehovet, 1 milliard kroner årlig, allerede fra 2011 til teknologioverføring til utviklingsland, med en vilje til å trappe dette opp fram mot /18