Historier samlet av Bjarne Andreassen og Oddbjørn Bårdsen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Historier samlet av Bjarne Andreassen og Oddbjørn Bårdsen"

Transkript

1 Historier samlet av Bjarne Andreassen og Oddbjørn Bårdsen Satt sammen av Morten Bårdsen

2 Innhold Side 2 Ei beretning om garden og gardsdrifta 11 Småplukk fra ætta, garden og bygda 13 Diverse småplukk fra bygda 14 Diverse om navn 18 Ætta fra Storelv (nord-mjelde) 22 Strømsgård 28 Guttorm Bårdsen om sitt yrkesaktive liv 33 Magnus Mortensen Strømsgård Tekstene er skrevet ordrett av originalene, slik at det kan forekomme en del grammatiske feil. 1

3 Ei beretning om: G A R D E N O G G A R D S D R I F T A Og ymse andre ting skreve av Bjarne Andreassen på oppfordring av min bror Eimund, da han kjøpte seg ei bok, "Minnebok for Garden og Familien" utgjeve av Bøndenes forlag. Beretninga er handskreven i boka av Bjarne og i følgeskriv til Eimund seier han m.a. : "Gårdshistoria synes eg må bli historia for heile grenda, då i alle fall mest halve bygda har vore brukt av ein mann og som han til sist blei eigar av for ei kort tid, for at han kunne la det gå videre til sine. Då Løvberg ikkje er så gammel blir det jo mest ei historie om hovedbruke Breistrand" Etter manntallet 1702 bodde det i "Strømmen med Strømfiord" en Kiel Torlufsen 62 år. Han hadde sønnene Christoffer 12 år, Lars 10 år, Torluf 6 år og Simen 3 år. Han "hielper sig nogenlunde av sin Jord med nogen credit fra Bergen". Dessuten bodde en Ole Pedersen 36 år med sønnene Jens 5 år og Ole 1 år. Han var av "Ringere Vilkor end neszt forige". Desse to oppsitterne var "Leylendinger". Der bodde også en "Huusmand" Tøger Christensen 36 år. "Denne har tilforn vert Trundheimts Borger mencz nu gaaen til atters og er af slet Vilkor". Han hadde sønnene Rasmus 6 år, Christen 4 år og Christoffer 2 år. Likeså "Tieneste karl eller Dreng" Anders Bast 26 år. Kiel Torlufsen hadde også 4 "Tienestekarle eller Drenge", men Ole Pedersen hadde ingen. I dette manntallet er berre hankjønn tatt med. i1723 var det i "Strømmen med Strømfiord" 3 opsiddere på Tromsøe prestebonde jord. Disse hadde "3 hester, 16 kiør, 20 zmaler, 10 geder. Jorden er Tungvinden og vodlent. Sår 2 td. byggsæd Avler 4 td. Det var også "2de huusmandspladser som føder 2 kiør og 6 zmaler." I 1769 bor Kiel Christophersen 48 år, her g.m. Ellen Andersdtr. 40 år. De hadde en son, Christopher 12 år og døtrene Aleth 14 år, Abelone 9 år og Ingebor 5 år. I 1801 bodde her Chrisopher Kielsen 46 år, g.m. Beret Nilsdtr. 43 år. Ho skal være datter av Nils Monsen, Lanes i Malangen. De hadde (i 1801): Kiel 16 år, Nils 10 år, Inger Elisabeth 10 år, Ane Wiveke 10 år, Abelone 12 år og Alit 6 år. Dessuten hadde de Johan Andreas f og Hans Morten f (bemerk uoverensstemmelse med 3.1.8) Denne Christopher Kielsen hadde "si" jord fra Heimerelva og til jorda som Frants Hansen hadde ved Voldelva. Så kom da loven av 20. august 1821 om at leilendingene kunne få kjøpe jordene, og Chrisopher Kielsen fekk då dette: 2

4 "Kongelige Skiøde" "Vi Carl Johan, af Guds Nåde konge til Sverige og Norige, de goters og Venders Giør viterligt at eftersom Leylending Christopher Kielsen i medhold af Loven om det benefiserede Gods af 20. aug og 4. aug.1827 for den Tromsøe Kirke og Prest benifiserede Gård Strømfiord med Strømmen Mat.no. 64 i Tromsøe Prestegield, Senjen og Tromsø Fogdri og Finnmakens Amt af skyld 1 bw 6f. (1 Bismerpund ): 12 pund ):24 merker. 1 mark er 250 g.) Rydningsmanden (?) har i henhold til de conditioner som kan være ham pålagde og af ham nu antagen den Sum a 120 Spd (480 kr. 1 Spd ): 4 kr.) skriver etthundrede og Tyve spesidaler og dette Bud nådigst er aprobert, så meddeles ham, han hustru og arvinger hermed lovligt "Eiendoms skiøde" på bemeldte Gård Strømfirod med Strømen af hvilken for bestandig og uden nogen som heldst forandring hvormed dens Skyld med en ny marikulering i Riget forøger eller forminsker, blver at udrede i overenstemmelse med forbemeldte Love i årlig Jordafgift 4 - fire - Skjepper og 3 1/2 Fjedingskar Bygg. (1 skjeppe ): 17,37 l. ):1/8 tønne. 1 fj.kar ): 4,34 l. ): 1/4 skjeppe) hvilken afgift beregnes i penger som hvert år efter middeltallet af de siste 10 års capitaltakster for Trondhjems Stift. Denne afgift hefter stedse på Gården i hvis eiendom eller Besiddelse den end måtte komme, og vedlegges årligen til Tromsø Kirke og Prest. Givet i Christiania den 19. Nov Under Rigets Segl. 3

5 Dette gjorde han vel for å kunne overdrage gården til sønnene sine, for "år 1831 mandagen den 26. sept., blev på gården Strømfiord med Strømmen Mat. 64 i Hillesøe Thinglag, retten satt for i Følge rekvisisjon fra Nils Christophersen og Hans Morten Chrisophersen at fortage en delings og Skyldsetningsforretning af deres jorder der sammens har udgjord 1 pd. 6 f. fisker leie, været benifisert Tromsøe Kirke og Prest, brugt af deres fader Christoffer Kielsen, men af denne solgt og med Skiøde af 7. jan. d.å. overdraget Reqvirentene hver halve delen etter 15 m. Administret af mig og betjent av de 4 Laugrettesmend Erik Bendiksen, Sør-Mjelde, Haagen Brynildsen, Kirkevig, Hans Pauli Kielsen, Tisnes og Jon Rasmussen, Bentsjord, der ærklærede sig ubeslektet og ubesvogret med Reqvirentene, der ved forretningen var tilstede, ligeså måtte de til hiemmejord, skov og udmark tilgrensede naboer, nemlig Frans Hansen (ved Vollelv), Frans Olsen (nord f. Heimerelva), Johan Svendsen (H.P. Olsen og Nordgård) Hans Simon Christophersen og Johannes Nilsen (begge Hamn) samtidige opsiddere under bemeldte gård Strømmen med Strømfiord. Fra Sørbredden i N. mellom Opsideren Frans Hansen og Reqvirentens huuse, og hvor en Stendynge blev oppsatt hvorfra skiellet efter opsatte pæle går i N. til O. til nodre enda af Lerbakken tæt med Tverelven. På østre side af Nils Christophersens hiemmejord fra søen 2-de ovenfor Fiere bredden liggende store Joedfaste Stene i Nordre enda af Bredstranden fra NO. til N. opad til et Bierg Godberbakken kaldet og derfra til høyeste punkt av Storlihaugen, der bliver skiel mellem Nils og Hans M. Christophersen's Jorder. Vestre? (østre) skiel for Hans M. Christophersen's hiemmejord blev dernest saaledes bestemt nemlig den i Søen udfallende såkalte Strømselv opad hvilken skiellet følger til en Veit i Gavvelbakken og siden til Tyttebærbakken, og som bliver østre? (Venstre) skiel for opsidderen Frans Olsens hiemmejord. " o.s.v. Nils Christophersen døde i 1845 blei "udlagt til Starvboenken Golla Larsdtr. for taxt 100 Spd. 15/ Baard Nilsen blei føft i 1844 og då Nils blei født er han oppført til å bo i Strømmen, men i 1846 då Golla blei født er han oppført som han bor i Forøen. Edvin Olsen hadde også hørt av Edvin Tøllefsen at Baard hadde emna seg til på en plass i Forøya, men dette må han ha oppgitt for 5. juni 1848 fikk an "skjøde på 1/3 av dette No. Strømsgård, også kaldet "Strømfjord med strømmen" av Golla Larsdtr. for 40 Spd. med påhefte av kår. Deling og skyldsetting av samme dato.. 4

6 9/ er det skifte etter Milel Hansdtr. "hvormed denne gård med huuse for taxt 241 Spd. 3 12, er udlagt Starvboenkemanden Baard Nilsen, der svarer panteretsudleg til: P. Hansen & Comp A. Ebeltoftsen Nils Christopher Bårdsen /2 Hans Peder Bårdsen /2 Golla Larine Bårdsdtr /12 Hanna Martine Bårdsdtr /12 Golla larsdtr / ====================== Jentene fekk berre en halvpart av det gutane fekk: Det er vel det som kalles i dag for "å få en brodpart". Baard rydda altså Breistrand i 1848 og stua kjøpte han som gammel fra Malangen. Det skulle være så mykje veggelus i stua at stokkande lot han ligge lenge i havet før han tok dei på land for å bli kvitt vegglusa, etter det Ole Bårdsen fortalte. Det var berre stua, kammers og kjøkken. Sørstua bygde Baard til seinare då ungeflokken voks. I Nord-stua var det eit skap som gjekk gjennom veggen til kjøkkenet slik at skapdørene var slett med veggen i stua og skap-bolen blei ti kjøkkenet. Skapet rakk fra golvet til taket og på øverst skapdøra sto de I.A.E. 175(. Om det skulle være 1751 eller 1756 var ikkje godt å avgjære for malinga var bortskrelte på siste tallet. Denne skapdøra skal være gitt til Tromsø Bygdemuseum. Omkring 1872 bygde Baard ein stor steinfjøs. Det var doble steinvegger med mold-fyll imellom. Det var visstnok en finnlender som murte fjøset. Det var berre kufjøset som vart murt tre steinvegger men i forlenging med den var det ein like stor smalefjøs av tømmer, og i breidd med den eit like langt eldhus, slik at smalefjøs med eldhus blei like breitt som steinfjøset. Det var lem over det heile med ca. 1,5 m. stav til raftene, og lemmen var kledd med bord (skjeltra). Men når det var regn og drev blei molda mellom murene våt og fraus slik at muren ville sprenges. Lavina, kona hans, skulle stele fjøset og blei fyldt med redsle som ho ikkje kunne veta nokon grunn til. Ho tok då lykta og lyste ikring for å se om det var noko å væra redd for. Då sanste ho at yttverveggen heldt på å ramla ut. Baard måtte då til med skorer for å halde steinane på plass. Seinare i 1916 måtte så sørveggen mures om, då den tok til å bule ut. Det var Lorents Andreassen som då var murer. Ole Bårdsen var då på Vensmoen Sanatorium han var blitt sjuk. 5

7 Breistrand omkring tegnet av Bjarne Andreassen På gården var også låve med tre jelver (avdelingar) kor kornbanda blei lagra. I mellomjelvet var det slett golv, og her blei kornet kasta (renska), det blei då hengt opp segl på sidene av jelvet for å kornet ikkje skulle fyka utom. Han som kasta hadde kornsekken (-dungen) framfor seg og satt på en krakk og kasta det over aksla si. Det som var lettast datt då ned straks attanfor ryggen hans, men det tyngre for lenger og lenger til det stoppa i seglet som stoppa det før det for for langt. Men før kornet kunne kastes måtte det jo trøskes. Det blei gjort i godt frost for då slapp kornet best. Kornbana blei då lagt på eit slett golv, men aller helest blei et segl lagt på golvet i eit av sidejelvane. der oppå blei så kornbanda lagt med aksa mot einannan og så bar det til å slå med "sloga" ei treklubbe festa til eit langt skaft med lærstropp. Når kornet hadde sloppe aksa blei halmen tatt bort, og kornet blei visst då hatt oppi ein "skakksold": Ein kasse på fire føtter, kor det var borra mange hol av omlag 1" størrelse i botnen på denne kassa. Her blei kornet skaka ut for at det største og meste bosset kunne bli skilt ut. Kornet rydde ut og bosset blei att i kassa, "skaksolden". Etter dette var det så at kornet blei kasta. 6

8 No var kornet ferdig for kverna : Det blei enten malt på vasskvern, som enno omlag år 1880 sto i Heimerelva, eller på handkvern. Kverna besto m.a. av to steinar, runde som hjul, som lå oppå kvarandre. Den eine blei då sveiva rundt mot den andre, og slik blei kornet knust til mel. På Breistrand var det steinar både for vassdrift og handdrift og kverna kunne stillast både for fin og grov maling. Etterpå blei melet solda i melsold for å få bort dei største agnene. Og skulle det være riktig fint mel blei det sikta i melsikt: Det var også en slags sold, men mykje finare i maskene enn melsolden. I den eine kråa i låven var det tømra en hestestall, men det var ikkje så rare greiene: Han var både liten og låg. Rundt om og oppe på taket av stallen blei det lagt høy både for at det skulle være varmt og for å bli brukt til hestefor. Ettersom vinteren gjekk, minka høyet og stallen blei kaldare og hesten meire langhåra, og skitten fraus på golvet. Dørene var gjerne skyvedører til vedhus og høyhus. Under fjøset var det også en liten fraukjellar. Døra til denne var så lita at det gjekk ikkje an å komme inn med vogna. Derfor måtte skitten kastes fram til dørholet før ein kunne lesse på. Men det var ikkje mange lass denne kjellaren tok, resten blei kasta ut glugga, og der var nok langt den største skitdungen. Far - Ole Bårdsen, kunne fortelle at då fjøset vart bygd syntes folk det var svære ting med denne "gjæve" fraukjellaren. Fjøset var som alle hus i den tida tekt med næver og torv, men ein vår omkring 1915 rauk det opp med ein sør-vestkuling som reiv taket av på nersida. Då blei det lagt nytt tro og papp på heile taket. Men pappen blei dårlig etter kvart, og lekk, så sidan blei det lagt bølgeblikk. Også dette var vestavinden og reiv på. I eldhuset var det brønd og gruve, for der blei det kokt tørka sei og torskehau og anna fisk eller i vår-knipa "døyva" tang. Om ikkje anna måtte kyrne få varmt vatn eller såkalla "blautmat" som var høy i varmvatn. Då gjekk der mykkje ved til brendsel i fjøset. All risveden blei bogd opp og lagt i store lad i eldhuset. Når det blei fullt til brønden, blei resten stable på lemmen. Midt etter lengda, vest/aust, i kufjøsen var det ein bolk med båsar på begge sidene slik at kyrne sto med hauene mot einannan. På nerveggen var det 2 vindu og på øverveggen eit. Lyset fall då inn i båsene. Det var 6-7 båsar på kvar side, og for enden av bolken, mot smalefjøset var kalvegara. I smalefjøset var det frå først av båsar langs østveggen mot eldhuset, med "hekker" for foret (høyet) men ellers gjekk sauene mest lause eller sto i gare (lamsauene). Det var eit vindu på nerveggen og frauglugge i norveggen. Mor - Olufine fortalte at i hennes oppvekst ( ) brukte dei 7

9 å melke sauene. Av melka kokte dei ost og laga smør. Då fekk ikkje lamma patte, men blei hatt oppi ei tønne eller ein stamp, og der mata med eit tilmålt kvantum. Difor blei det også nærmest noen "starrlam" i den tida. Sauene var forresten små i den tida og hadde ein kort spel. Denne sauerasen rådde grunnen til omkring Då blei det kjøpt inn værar, (Stutterlandsrase?), med lange romper. Desse blei ikkje sloppen til fjells med sauene for at det ikkje skulle bli vinterlam. Litt etter litt blei det større sauer med lange romper (av småsauene og dei nye værene). Men dei nye værane førte lus (krabbe") med seg. Denne krabben ser ut som ein "spinnkjerring" (Konggro) og et seg inn i holdet på sauen. Slikt utøy fanns ikkje då det berre var små rasen som rådde grunnen i bygda. 30/ blei Breistrand delt slik: "Hansvold" "Breistrand" "Løvberg" til Hans Bårdsen til Ole Bårdsen til Iver Bårdsen Ole Bårdsen fekk skjøte for kr. 350,- og kår. Kva dei andre gav veit eg ikkje. Men det blei slik at Ole og Iver skulle ha fjøset og naustet i hop. Iver reiste til Amerika i 1903 og Ole forpakta? jorda til Iver. Naustet var eit stort fembøringsnaust med svaler på begge sider. Det blei revet og delt i 1921 og Ole sette opp eit mindre av sin halvpart. Baard hadde vist kjøpt naustet på ein auksjon på Bentsjord, i si tid, og det var svære materialer til stav og åser, men med yttervegger av skjeltra. "Løvberg" blei så kjøpt av Oluf Bårdsen i 1930-åra. Han overtok visst både fjøs og naust, då begge desse husa sto på hans part. Iver hadde bygd stue på eiendommen, men då denne blei ståande i ubruk etter at familien til Iver også reiste ti Amerika, blei denne etter å ha vore bortleid til Barbro på Ryøya, og ein Olsen deretter solgt til Karl Olsen. Han reiv stua og nytta materialene til stuehus åt seg. Det var kan hende omlag Oluf bygde seg då ny stue der og det var Lorents Andreassen som murte kjellarmuren. Martin Kvalnes og Otto Myrvang, Bakkejord tømra huset av pløyd plank med blind-noving. 8

10 Dette bildet er tatt ca og viser Oluf og Gudrun og sannsynligvis Guttorm Dette bildet er tatt fra fly mellom 1967 og

11 Dette bildet er tatt av Jan-Ivar ca Det er også fremkalt av han med eget utstyr. Dette bildet er tatt ca etter siste påbygg. Dette bildet er tatt mellom 1982 og

12 SMÅPLUKK FRA ÆTTA GÅRDEN OG BYGDA Ole Bårdsen (13.11) eide en fjerdepart av ei jakt, "Marie", sammen med Johan Martin Johansen og fleire (?). Denne jakta var dei m.a. på ishavet med. I året 1898 var m.a. Bård Johansen med på ishavet (63.2) Denne jakta, "Marie", skulle være ei sabla "uturs-jakt", og av den grunn solgte Ole Bårdsen sin part til Bård Johansen for kr. 500,-. Seinare blei denne jakta solgt til Johs. Karlsen, Rossfjrod. Bård Johansen skal ha sagt at det gjekk ikkje an å tjena penger på denne båten. Ei lita soge til Golla Wiveke Nilsdtr. eller Golla Johansen som ho då hette: Mannen hennes, Ol-Kristian Johansen, drakk seg full i denne begravelsen. Dette gjorde han visstnok mest av glede, for etter som det fortelles så var Golla litt av "et rivjern". Så var det noen av gravølsgjestene som gav utrykk for at dette ikkje passet seg på en slik dag, men då svara Ol-Kristian: "Det som er kjøpt til Golla sin dag, det skal gå på Golla sin dag." (se 5.8.) Ole Bårdsen har fortalt til Bjarne Andreassen at min oldefar, Mikkal Gravar, var glad i å skjenke seg når han dro til byen. (han som g.m. 7.5) Det var slik at det ofte var eint for mykje av "det gode". Men ingen trong være redd for å sende "Tromsø-erend" med han, for han var påliteligheita sjøl, og passa alltid på at han først handla og utførte alle oppdrag, før han tok en tår over tørsten. Edvin har fortalt til Bjarne at ein gong fekk dei sjå en båt kom rekande søretter fjorden frå Rystraumen. Då det ikkje var teikn på liv ombord i båten, tok han "Gammel-Bård" Nilsa og rodde ut for å berge: han fann då Mikkel Gravar avsomna i båten. Han hadde då vore i byen og kome i skade for å "ta inn" så mykje at han hadde somna på turen heim. Men straumen bar sør, så han rak no den rette vegen. Mikkel Gravar skal også "rein korpoleg" ha satt spor etter seg på Breistrand: Fra min barndomm minnes eg fleire små åkerlapper oppi i åsen m.a. i storleik frå under eit ar og litt oppover. Far kunne minnes at dei var nytta til potetland. Ein kjerrevei i sik-sakk opp åsen skriv seg og fra Bård Nilsa's "regjeringstid". Denne veien vart for spøk kalla "Kongsveien". Bjarne fortel at desse landa, åkerlappane truleg er lagt opp av Mikkal Gravar. I alle fall hadde Mikkal gravd fleire store grøfter på Breistrand. Ei på langs under fjøsbakken på noværende Breistrand, og ei ned til vegen. Og ei frå "Birkelund" og ned mot gammelfjøset på noværende "Løvberg". Bjarne fortel videre at desse åkerlappane oppe i åsen opprinnelig vart nytta til kornavl, for der oppe i skogen var kornet meir verna mot frost. 11

13 Omkring 1812, " da engelske kryssere stengte hver havn iflg. Ibsen, skal det ha vore eit slag på Troms-hamna? I denne tida blei min tipp-oldefar, Kiel Kristoffersen i Bukta (3.1), praia av eit engelsk krigsskip. Han var på heimtur frå Finnmarka etter ytterleia. Om dette har Edvnin fortalt Bjarne: Det var tjukk skodde langs leia. Best det var dukka dette engelske krigsskipet fram or skodda utafor Fugløya. Krigsskipet praia dei og ville at dei skulle losa skipet inn til Tromsø. Mens dette pågjekk hadde Kiel fått mannskapet sitt til å gøyme kompasset under ein plikt i båten. Til Engelskmennene påsto så Kiel at han var utan kompass og i skodda hadde han segla seg vill og var heilt utan anelse om kvar dei var no. Han kunne difor ikkje påta seg eit slikt oppdrag. Engelskmennene ransaka både båt og mel-matter, og då dei ikkje fann noko kompass fekk nordmennene fare sin veg. Då dei i skodda kom klar av engelskmennene på for dei beint til Tromsø. Almar (27.2) har til Bjarne fortalt soga noko annorleis: At Kiel var postførar og at det var utafor Hammerfest dei vart praia. Han hadde berre eit lommekompass, og i lommatil høvedsmannen fann ikkje engelskmennene på å leite etter eit slikt instrument, og difor fekk dei fara. OoooooooooooOooooooooo Om den gamle vegen gjennom bygda (mest langs fjærbakken) skriver Bjarne at den "gjorde seg sjølv" da folk måtte til å kjøyre til Hamna. Når det blei for blautt og oppkjøyrd, vår og haust, blei det tatt grøfter på sidene. Han minnes at desse grøftnen blei tatt litt om litt, både på Breistrand og på Løvbergjordene. På Volden var det ikkje slike grøfter, for der sokk vatnet ned i fjæresanden innunder torva av seg sjøl. Det var ikkje behov for nokon grøfter der. Vegen over Hamne- myrene gjekk folket saman om, med folk og hestar. 12

14 Diverse småplukk fra bygda Det er vel truleg at Lars Kielsen har bygsla jord nord for Heimerelva, då desse med Lars- til etternamn synes å ha bodd der. Kornelius Larsen har truleg bodd på nordparten, men har overlatt jorda til en Johannes Svendsen - gift med Cornelia Olsdatter, Neset, Mjelde. Då Johannes Svendsen fikk "Kongelig Skiøde" på eiendommen 3/ delte han den 25/ eiendommen på sine to sønner: Ole Andreas (bruk 173 a) og Hans Peder Johannessen (bruk 173 b). Frants Olsen fikk den 14/ "Kongelig Skiøde" på eiendommen frå Heimerelva til gjerdet mot Ol-Andreas - og Frants Olsen delte den 1/ eiendommem på Kristopher Frantsen (nordst), og Cornerlius Frantsen (sørst).simen Kielsen har kanskje slått seg ned i Hamna - ettersom etterkommere etter en simens- bor der. Kristoffer Hansen bodde norst. Han hadde i 1801 sonen Hans Simon, 13 år - og dottera Martha Malena, 6 år. Ho blei gift med Johannes Nilsen (frå Krakslett?) og dei to fekk "Kongelig Skiøde" på nordparten for 60 Secidaler den 10/ Kiel Hansen bodde sårst - og då han døydde i 1809 blei Hans Simon Kristoffersen å bygsle etter han. Hans Simon blei ordførar i storkommunen Tromsøysund, Balsfjord, Malangen like etter at vi fikk kommunelova og kommuneinndelinga i Men han var sein til å få "Kongelig Skiøde" på eiendommen - Det fikk han først i 1863, den 25. november - og betalte 200 Specidaler. Det er nok Hans Simon som har bygd den stua som Tromsø Folkemuseum har overtatt - og som er blitt kalla "Morten-stua" etter sonen til Hans Simon. Etter BALSFJORD BYGDEBOK - utgitt av stortingsmann Petter A. Larsen - ser det ut til at Kristoffer Kielsen sine sønner og svigersønner var godt representert i formannskapet - og var som en klan, med Hans Simon Kristoffersen, Hamn - og Hans Pauli Kielsen, Tisnes - i spissen. Denne siste var som av Kiel Hansen, Hamn - og hustru Ane Petrine Svendsdatter. Dei hadde desse barna: Hans Pauli, f g m. Hanna Mortensdtr., Findland - bosatt Tisnes. Simona Golbina, f g.m. Martinus Olavesen (clausen) -Mjelde. Kornelia Magrethe, f g.m. Andreas Pedersen Bakkeby - og bosatt Bakkeby. Giertrue Johanna, f g.m. Elias Hansen, Hamvåg. Desse to var farsforeldre til Andreas Hansen på Tromsøya som murte slike fine steinfjøsar. (Kornelia og Anders Pedersen sin son, Kiel Ashin, f var g.m. Anne Katr. Hans Simon Kr.sen dtr., Hamn.) Hans Pauli Kielsen skal være kjendt og beundra for si vakre hand-skrift i formannskapsprotokollen i den tida han var med der. Han var også mykje med i utskifting og skylddeling i denne tida då folk fekk "Kongelig Skiøde" fra "Vi, Carl Johan, af Guds Naade Konge til Sverige og Norige de Goters og Venders giør vitterlig. 13

15 Diverse om navn Kristoffer Nislen blei den 21/ g.m enke Marthe Marie Johnsdtr. f i Lenvik. Far hennes heitte John Hansen, (Gjøvik). Ho var første gang gift med Enok Steffensen, Mjelde, som da bosatt den seinare Brox-eiendommen. Kristoffer overtok eiendommen som "Starvboe-enkemann", men lot den gå videre til bror hennes, Ole Christian Johnsen, far til Jens Olsa. Kristoffer Nilsen overtok så Volden, blei enka, Severina, gift med Edv. Hansen, Voldelv ooooooooooooooooooo Baard Nisen slo seg først til på fastlandet, i Forrøya, men fikk Breistrand i fra Kjerkeboka: No : Født to tvillinger 8-de aug. Lavina Bergithe og Anna Marie døpt 16. okt. Foreldre Hans Erichsen, Ramfiord og kone Golla A. Mortensdtr. Faddere: bornens foreldre og Thomas Arnesen, Cornelius. Søren og Ide Elisabeth Mortensdtr., Selnes og Gunhild Olasdtr. og Ide Elisabeth Johansisdtr., Tromsø ooooooooooooooooooooooo Søren Mortensen, (son av Morten Svensen, Selnes), var far til Hans Henrik og Jens Sørensen, samt til Morten og Andreas Sørensen, Marislett, m.fl. Ane Lavina Mortensdtr., g. 13/ m. Ole Andreas Johannissen, var også datter til Morten Svendsen, Selnes ooooooooooooooooooo Karl Karlsen (27.1.) reiste mye med "Kvitbergskjøyta" (M/S Lilly) sammen med Oluf Bårdsen (som var en stor skøyer), videre med eierne, Lorents Kvitberg, Johan Kvitberg, Anton Kvitberg, samt "Lars i Myran", Oskar Hansen, Ramfjordnes, m.fl. Karl gikk for å være noe "kort": En gang hadde Anton Kvitberg fått han i trua på å telle kafe-bønner, for å dele noe proviant som var igjen etter en tur, og det går flere historier om han. Almar skal være uhyre skarp i tanke og resonnement, samt ha et vidomspennede vitebegjær, jeg kan nevne fugler, som en av hans spesialiteter. En annen er båter/rederier/ruter/m.v. Han er glad i dyr og fugler. Begge disse to bygde som ungdommer fleire seilbåter / modellskip. Som barn ville Oddbjørn kjøpe en slik båt av Almar,"Sjøblomsten", en seilskøyte på omlag 75 cm., og så fikk han denne båten gratis av Almar. Dette var omtrent i 1941/42. Oluf Bårdsen spurte engang "Lorents i Vika" (27.3.) om hvordan han likte seg i "Bukta", der han bodde ei tid først i ekteskapet sammen med sine svigerbrødre. (Kristina og han var gamle folk då dei gifta seg) Han hadde svart då m.a. "æ før min del, æ trudde no at en tetting va en tetting heilt tel æ kom tel Bokta. Da kan han Almar førtelle at det finnes mange hoindre sorta tettinga tel." (Tetting betyr "titting"):spruv.) ooooooooooooooooooooooooooo

16 Om Morten Mikalsen, min bestefar, veit eg gjennom min mor, Gudrun Bårdsen, at han regnes seg som oppfostret på Mausund på Bentsjord. Han visste om at han hadde en halvbror, som han også hadde hatt kontakt med. Om "Hønse-Magnus", min onkel kunne det være mangt å fortelle. Jeg minnes han som en fremragende musiker som spilte alle tenkelige instrument. På høyden av sitt liv eide han 46 forskjellige instrumenter: La meg nevne noen: 2 gitarer, med 6 og 12 strenger. (Gitaren var i alle år hans yndling) Reiseorgel, Mandolin, Fiolin, fløyte, horn og de fleste blåsere, Balalaika samt flere slike "fremmedartede" instrumenter. Jeg hørte også han stemte glass og spilte på. Han reiste mye rundt i sitt liv og var i høy grad famileins sorte får. Slo seg så ned i en hytte i Målselv og bodde der nærmest som orginal og eremitt til sin død. Denne hytta sto temmelig nær den staden på "Rustad-høgda" der seinare blei satt opp støtte av oberst Reistad, og der no samfunnshuset står på Andselv. Utnavnet kommer av at han var ivirg med hønsehold i sin barn- og ungdom. En av hans yngre venner var musikant Einar Klingenberg i Tromsø, der Magnus vanket i hjemmet under sine "Tromsø-år". Han ligger begravet på Vår Frelsers Gravlund i Oslo, og alle hans instrumenter ble brent av Målselv Kommune etter hans død, nærmest ved en feiltakelse. Men den første gitaren Magnus eide, den fikk min mor av han, og den er nå i mitt eie i Tromsdalen. Det fortelles Magnus var bare omlag 10 år da han kjøpte denne gitaren, og han stjal 10 kroner av sin mor, Lorentina. Om "Hønse-Magnus" (30.4.) kan det berettes at han visstnok var en ekstra tung-nem elev under sin lærer, herr Thomassen, i sin tid. Da han var begynt i konfirmasjons-skolen, og hadde gått der en uke, var han på tur med "Strømsgård" til byen for å fortsette. (Den gang måtte jo ungene til byen, landskirka, for å gå i konfirmasjonen.) Lærer Thomassen var også med melkebåten, og nede i lugaren satt Magnus og spilte gitar og sang. Han hadde hele sitt liv en bedrøvelig sangstemme, og på den tid var han vel sansynligvis i stemmeskiftet. Men spilte, det kunne han nok: Visen var den gode, gamle "Ho stor-ola-marja ho var vakker, ho var fin, som roser på nyfallen sne - - -"Da kom det følgende kommentar fra Thomassen: "Nei, men Magnus, har du alt lært så meget - -? (i konfirmasjonen?) oooooooooooooooo Om Karolina (8.1) kan et sagn fortelle at då ho var 3-4 år kom ho sporlaust bort for ei tid. Trass i nokså intens leiting var ho ikkje å finne nokon stad. Kor lenge ho var borte, er sagnet uviss på, men det skulle være eit par-tre dager. Så kom ho plutselig tilsvarts att, ganske av seg sjøl. Jentungen fortalte då at ho hadde vore hos ei kjerring som ville gje ho mat, men Karolina ville ikkje ete av denne maten. Då hadde kjerringa sagt at Karolina skulle få 12 born, men alle desse 12 borna skulle få eit lyte, og dette skulle 15

17 bli slik fordi ho ikkje ville eta av maten hennes. Folk mente derfor at det var ei hulder, eller andre underjordiske ho hadde vore hos. Som vi vet gikk det slik at ho fikk 12 barn. Det gjekk også slik at alle 12 borna hadde eit lyte eller ein feil, skavank, og det 10 av ungane døydde i ung alder. Sjølv var Karolina rask og rørig heile sitt liv, og var ei vel ansett kvinne som hadde hus og husly for alle. Ho var religiøst interessert og det fleste oppbyggelser på denne tida var halde i heimen hennear, men det var også tilfelle med dei fleste festar og basarar av ymse art. Ho blei visstnok tidlig enke, men tok søstra sin barne-flokk til seg og var som ei mor for dei alle. Hagbart Strømsgård (36.5) Den kulpen H. Strømsgård drukna i ligger nesten oppe under vassbakken i Nordelva, på slettmyrene der. Kulpen ble i mange år kalla "Håkonholla", og bærer kanskje enno dette navnet. Jeg har engand vadd tvers over denne kulpen og og den er ca. 150 cm. dyp, maksimalt, og har heilt stille vann, relativt. Strømsgård hadde skullet bade, kledd av seg og hoppet uti, og fått slag. De første som fann like var Hans og Ole Hermansen i Tromsø. De som dreiv ver sin skarphandel. De var ganske unge og hentet hjelp nede i bygda. Blandt de bygdefolk som da kom til var min far, Oluf. De fant da klærne på en sten eller en tue, men ikkje klokken og pengeboken. Olof lot da falle ord som guttene, Ole og Hans, tok meget ille opp. Verdisakene ble også funnet like i nærheten. Denne episoden vet jeg gjorde at Ole Hermansen i alle år ikke kunne fordra min far. Historien har jeg fra Ole selv, bekreftet av min far. Lorents, som var min "filleonkel", og hans bror Morten var meget lik hverandre på sine eldre dager, til tross for aldersforskjellen. Lorents fortalte selv om en gang under krigen, ca. 1944, han var i byen med "Strømsgård". Han gikk da inn på en manufakturforretning der han plutselig og uventa møtte seg selv i døra. Han trudde i farten at det var Morten, hilste høgt på seg selv i speilet og liketil rekte fram handa. Da gikk det opp for han hvordan dette hang sammen og han så seg rund: Oppdaget at han var eneste "kunde" og at all betjeningen såg så merkelig på han. Han ble så skamfull over tabben at han snudde og gikk ut, men han måtte le godt for seg sjølv då han ble alene oooooooooooooooo Hans Hansen (37.3) og Hilda kjente jeg meget godt. Ho var religiøs og flink husmor, ei av dei siste i Strumsbukta som laga blodpølser i "ordentlige tarmer". han som litt av en orginal, uvøren, uredd, tenkte etterpå/handlet først. En gang han kom fra skogen med ei kjempestort vedlass på gamle blakken var far min ute og skjente på han at dette var ikkje bra for hesten. "Ja," sa han han Hans, "Eg hadde eigentlig tenkt å ta det i to lass, men sto i mine egne tanker og sanste meg ikkje før eg hadde lessa på alt, og då tenkte eg at Kameraten dreg det nok han." Og det gjorde han jo. Hans 16

18 reiste mykje med "Kvitbergªskjøyta" (se lenger oppe i dette stykket), og mange var de farlige episoder han var utsett for på sjøen. Han var en av de skjeldne personer som blei oppsøkt av farene. Han kunne ikkje svømme, men kunne tråkke sjøen så efektivt at "han bare var våt til midjen - -". Han kullseilte i kastevind på "Skalen", og satt på kvlevet av båten. Men då hadde han berga med seg alt laust i båten: årene ausekar, dorg, votter, og en laus plikt (tilje). Når faren var der først, så var det slik med Hans at han tapte aldri hodet: Rolig og uredd oooooooooooooooooooooo Om Mille (13.6) fortelles det at da ho reiste til Hardanger for å gifte seg, hadde ho ikkje enda sett sin tilkomende. Det hadde seg slik at en av hennes brødre hadde hatt med seg et bilede av henne når han reiste bort på fiske, e.l. Slik hadde det seg da at Halgerd (Holger, eller Halgeir) hadde fått se dette biledet, og hadde blitt forelsket i henne. De hadde da brev-vekslet og blitt enige om å gifte seg. På den tid var det en gammel legde-kjerring i Straumsbukta som ble kalt "Gammel-Beret". Mille reiste med hurtigruta sørover. Da hurtigruta paserte bygda på tur ut Malangen, da var det det vel mange som fulgte den med øynene og visste at Mille var med. "Gammel-Beret" utbrøt da: "Ja, no ser nok ikkje ho Mille meir Norge!". Vi skjønner at avstandene var store i den tida, og kanskje var geografi-kunnskapene til gjengjeld små? ooooooooooooooooooooooo Om Berntina Bårdsdtr. (13.8) fortelles det at ho ar et kraftig og mannhaftig stykke kvinnfolk. Ho var bedre høvedsmann på fembøringen enn noen kar, og det var ingen skam å overlate styre-vloden til henne når været kneip som verst på Balsfjorden. En gang, fortelles det, skulle Johan Martin til byen med fembøringen. Berntina var tidlig oppe og kokte kjelen og såg i været, og været var mindre bra. Så gikk ho på loftet, (ho kalla mannen for "far" eller "Faderen") og sa: "Far, du skal berre ligge, for været er så stygt at eg skal sjøl ta fembøringen til byen i dag. "Når "Far" var på fiske brukte Berntina å bake heime, og segle til været med proviant til Johan, om vegen ikkje var alt forlang. En gang segla ho til Hekkingen i en tre Klørs vind, åleina, med stomp og lefsa o.a. til Johan Martin, som låg der på fiske. Som fiskere flest var ho kanskje noe uvøren i munnen, språket var kan hende kraftigere avstemt i den harde tida den gangen? En gang ved kirka en søndag var ho og mannen kommet fra hverandre. Den gangen var det så mye folk ved kirka at det var ikkje bare å finne i en bestemt person i et knipetak. Berntina gikk rundt og spurte kjente om de hadde sett "han far" og tilslutt, like før det ringte inn, ble ho vel 17

19 noe utålmodig, for då utbrøt ho: "Kor i fa'n blei det av faderen - og vi som skulle gå til alters." Berntina fikk det lodd å ligge syk, bunden til sengen, i nærmere 15 år før ho døde. Johan Martin var den første i bygda som kjøpte radio, en slags "folkemottaker". I den tid var modulering-utsyret noe ufullstendig på senderene. Dette medførte at det var vanskelig å få inn en starsjon "rent", og dersom en kom noe "på siden" av stasjonen kom det en hyletone i apparatet. En søndag Johan Martin skrudde på knottene og plagdes med denne hyletonen, så spurte ho Berntina borte i sengebenken: Far, ka det høre? Han mumla noe i ilska om at det var no likesom andakten han prøvde å få tak i. Då lytta Berntina ei stund, hylinga blei heller verre, og så utbrøt ho: "Han regjærig demmes andakt!" oooooooooooooooooooooo

20 ÆTTA FRA STORELV (NORD-MJELDE) Etter ei slektstavle frå Jens Solvang til Sigvart H. Gjerdrun lånt til Bjarne frå Odin Gjerdrum.Martinus Pedersen bodde på Storelv i Han var født i 1723 og den gang g.m. enke Malena Jensdtr. f Hennes første mann het Jens. Hennes barn i begge ekteskap var: 1. Karen Jensdtr. f g.m. Zakarias Olsen f Hvor han var fra vites ikke. De bodde på Storelv Johannes Jensen f og Jens Martinussen f Om Karen Jensdtr. på Storelv forteller sagnet at hun var dreven i trollkunsten. Hun skulle således være eier av "trollkatt". Engang noen fra Sebakken som på Tromsø-veien måtte ta fast for motvind blev traktert med mat, så fikk de se der var noe venende oppi smørkoppen som kjerringa tok smør av. Karen hadde et traug stående på innerste hylla i kammerset. Dit gikk hun og spytta siste tugga når ho hadde spist. Så var det en gang hun hadde fått en kvinne til hjelp med noe arbeide på gården og denne prøvde å se etter hva det var for noe hun hadde i dette mystiske trauget: En morgen Karen var i fjøset lurte hun seg inn i kammerset og tok en stol med seg for å nå opp på hylla Men før hun kom så langt at hun fikk undersøkt trauget, kom Karen Hæsblæsende inn, rev stolen fra henne og jaget henne ut. Og fra da av stengte hun døren til kammerset, så ingen nysgjerrige fikk komme inn. Selvfølgelig er dette bare en skrøne av gammel overtro. Slike fortellinger om kjerringer som hadde trollkatter og kunne meire en FaderVår, hadde de gamle mange av, når en fikk dem å fortelle. Om Zakarias bror til Karneles er det en fortelling som visstnok er sann: Han for en vårdag til Hekkinga på seifiske og hadde blandt annet med seg en del rå-ved i båten. Kommet utom Sandvika treffer han en bjørn som kom svømmande over fjorden frå Senja og skulle til Kvaløysiden. Da den så traff båten svømte den til og fikk tak i rå-ved-stengene som låg langt attover skotten. Men Zakarias hadde øks med og kløv attpå skotten og satte øksen i bjørneskallen så den fikk sin bane. Bjørnen blev buksert på land i en vik mellom Sandvik og Buvik og anrettet og flådd og vika kalles den dag i dag for Bjørnvika. Om Karneles Zakariassen Deres oldefar (Sigv. Gjerdrum's) er det mange pussige historier, men De har vel kanskje hørt det meste før. Karneles var en stor skøyer, og overmåte ordkløktig så han hadde svar på rede hånd i alle høve. Som ung var han uttrukket til soldat og gjorde tjeneste i flere år på Vardøhus Festning. Der blev han forlovet og gift med løytnantens datter, men hun døde etter et kort ekteskap. Da 19

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid

EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid EVANGELIE-BØKENE Av Idun og Ingrid Matteus: Tid: Tidleg på 60-talet e.kr. Forfattar: Apostelen Matteus. Adressat: Jødar. Markus: Tid: En gang på 60- talet e.kr. Forfattar: Johannes Markus Adressat: Romarar

Detaljer

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse

S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse S.f.faste Joh. 12. 20-33 1 Familiemesse Maria hadde gledet seg til å være med til kirken! Det var familiemesse, og i kirken var det helt fullt av mennesker. Presten hadde lest om de som var grekere, og

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson

Kristina Ohlsson. Glassbarna. Oversatt av Elisabeth Bjørnson Kristina Ohlsson Glassbarna Oversatt av Elisabeth Bjørnson Om forfatteren: Kristina Ohlsson (f. 1979) omtales som Sveriges nye barnebokforfatter, og sammenliknes med Maria Gripe. Glassbarna er hennes første

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba.

3 Gjer setningane om til indirekte tale med verba i preteritum. Han fortalde: Ho bur på Cuba. Han fortalde at ho budde på Cuba. LEDDSETNINGAR 1 Gjer setningane om til forteljande leddsetningar. Carmen er kona hans. Luisa går på skule i byen. Leo er tolv år. Ålesund er ein fin by. Huset er raudt. Det snør i dag. Bilen er ny. Arne

Detaljer

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde

Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Maria Parr Vaffelhjarte Lena og eg i Knert-Mathilde Illustrert av Bo Gaustad Det Norske Samlaget Oslo 2005 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av eboknorden 2013 ISBN 978-82-521-8583-6

Detaljer

Setring ved Håbakkselet Hareid

Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet. Erling Hovlid og Einar Jacobsen Setring ved Håbakkselet Hareid Håbakkselet Steinar Hovlid (f. 1926) fortel til Leif Arne Grimstad om Håbakkselet i Vikebladet/Vestposten laurdag 22. desember

Detaljer

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA

LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA LIKNINGA OM DEN VERDIFULLE PERLA TIL LEKSJONEN Fokus: Kjøpmannen og den verdifulle perla. Tekst: Matt 13.45 Likning Kjernepresentasjon MATERIELL: Plassering: Hylle for likningar Deler: Gulleske med kvitt

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012

Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Tormod Haugland Straumen går Dikt FORLAGET OKTOBER 2012 Straumen går Vatnet kom som regn frå skyene det kom inn frå havet i tunge mørke skyer dei drog seg lågt inn over kysten og lét dropane falle det

Detaljer

Forord Ein dag stod eg i stova til ein professor. Han drog fleire tjukke bøker ut av dei velfylte bokhyllene sine og viste meg svære avhandlingar; mange tettskrivne, innhaldsmetta, gjennomtenkte, djuptpløyande

Detaljer

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne?

TURKESTOVA. 5. Dersom fleire hadde turkestove saman, var det då faste reglar for bruken, eller retta dei seg etter kvarandre som best dei kunne? Norsk etnologisk gransking Desember 1956 Emne 61 TURKESTOVA 1. Var det vanleg i Dykkar bygd å ha eit hus som dei kalla turkestova, tørrstugu, tørrstua, tørrstoga, trøstogo, tørrstugu, trystugu, trysty,

Detaljer

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi

Hanne Ørstavik Hakk. Entropi Hanne Ørstavik Hakk. Entropi 2012 Forlaget Oktober AS, Oslo Første gang utgitt i 1994/1995 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1026-9 Hakk En sel kommer mot

Detaljer

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball.

2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. HEILSETNINGAR 2 Gjenta setningane. Begynn med adverbialet. Leo speler fotball. Kvar onsdag speler Leo fotball. Vi reiser til Cuba. Carmen les ei bok. Arne lagar middag. Luisa er på skulen. Det snør. I

Detaljer

Aldri for sent å bli et lykkelig barn

Aldri for sent å bli et lykkelig barn Aldri for sent å bli et lykkelig barn Terje Forsberg Lunde Forlag De som sår med gråt, skal høste med fryderop Fra Salmenes bok Innledning I min oppvekst svikta alle rundt meg. Jeg var som en katt som

Detaljer

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer:

Velkomen til. Dette heftet tilhøyrer: Velkomen til Dette heftet tilhøyrer: 1. samling: Kva er Bibelen? Skapinga. Babels tårn Forskaroppgåve 1 På denne samlinga har vi snakka om Bibelen. Det er ei gammal bok som har betydd mykje for mange.

Detaljer

Båtbyggeren fra Bjørsvika.

Båtbyggeren fra Bjørsvika. Båtbyggeren fra Bjørsvika. Magnus Berg Andersen ble født den 09. 08. 1895 i Holmen i Bjørsvika. Magnus var den eldste i søskenrekken av til sammen 4 ekte brødre. I virkeligheten var de 5 gutter idet Petra

Detaljer

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo

Jon Fosse. Kveldsvævd. Forteljing. Oslo Jon Fosse Kveldsvævd Forteljing Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2013 ISBN 978-82-521-8585-0 Om denne boka Kveldsvævd er ein frittståande

Detaljer

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE

ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE ARBEIDSPRØVEN Nynorsk ELEVHEFTE LESEKORT 1 A D Å B O V N F G I P L Y Ø U M S T Æ R E H J K a d å b o v N f g i p l y ø U m s t æ r e h J k LESEKORT 2 sa Vi ål du ør våt dyr syl klo båt lys tak Hest føle

Detaljer

Birger og bestefar På bytur til Stavanger

Birger og bestefar På bytur til Stavanger Birger og bestefar På bytur til Stavanger Små skodespel laga for mellomtrinnet Forfattarar: Ola Skiftun og Sigrun Fister Omarbeidd til skodespel av Stavanger Sjøfartsmuseum Denne dagen var heilt spesiell,

Detaljer

Minner fra Mariholtet

Minner fra Mariholtet Her sees fjøset, låven, kjelleren og bikubene på Mari holtet. Bildet er tatt siste våren familien Stang bodde på Mari holtet. Den lange skogkledte åsen i bakgrunnen er Lørenskog, altså på andre siden av

Detaljer

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09

3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 3. og 4 klasse på Straumøy Gard måndag 29.09.09 Då ungdomsskulebussen stoppa i Straumøykrysset kom 3. og 4. klasse veltande ut av bussen, klar til ein ny dag på Straumøy Gard. Marta, Marie og Janna var

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman

ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman ANNE HELENE GUDDAL Bebo Roman Du glemmer ikke, men noe klangløst tar bolig i deg. Roland Barthes Jeg ville kaste nøklene om jeg kunne, men jeg kommer alltid tilbake til de låste dørene for å åpne rom etter

Detaljer

Julebrev 2015 fra familien Jansen

Julebrev 2015 fra familien Jansen Julebrev 2015 fra familien Jansen Nok et år, ja to år faktisk, er gått unna. Hei venner og familie :) Hos oss har de siste 2 årene vært så stadig i endring og travel at vi ikke rakk å skrive noe julebrev

Detaljer

D/S Stord 1 Månadsrapport - januar 2010

D/S Stord 1 Månadsrapport - januar 2010 D/S Stord 1 Månadsrapport - januar 2010 Hardanger Fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen 1 Arbeidet med innreiing og trearbeid på D/S Stord 1 har gått over fl eire år. Det heile starta på med dokumentasjonsrapporten

Detaljer

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette?

TRESKING II. 3. Er det kjent at nokon har treskt beint frå åkeren? Var det i tilfelle serlege grunnar for dette? Norsk etnologisk gransking Desember 1955 Emne nr. 53 TRESKING II I 1. Kva tid på året var det dei til vanleg tok til å treskja? Var det visse ting dei i så måte tok omsyn til, t. d. om kjølden var komen?

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź

det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź marit kaldhol det skulle vere sol, vi skulle reise til Łódź roman Oslo 2014 Det Norske Samlaget www.samlaget.no Tilrettelagt for ebok av BookPartnerMedia, København 2014 ISBN 978-82-521-8437-2 Om boka

Detaljer

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:...

EN GLAD GUTT. Øivind mistet bukken. Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Navnet ditt:... EN GLAD GUTT Øivind mistet bukken Øivind hette han, og gråt da han blev født. Men alt da han satt opreist på morens fang, lo han, og når de tendte lys

Detaljer

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole?

I hvilken klasse går Ole? Barnehagen 1. klasse 2. klasse Hvor gammel er Kristine? 5 år 7 år 8 år. Hvor gammel er Ole? Kristine og dragen. Kristine er en fem år gammel jente. Hun har en eldre bror som heter Ole. Ole er åtte år og går i andre klasse på Puseby Skole. Kristine og Ole er som regel gode venner. Men av og til

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Elisabeth Lund Preken julaften i Lørenskog kirke 2008 Et barn er født i Betlehem. Har det noe å si for livet vårt? Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Lukas i det 2. kapittel: Det skjedde

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

Eventyr Asbjørnsen og Moe

Eventyr Asbjørnsen og Moe Side 1 av 5 TROLLET UTEN HJERTE Sist oppdatert: 13. mars 2004 Det var engang en konge som hadde syv sønner. Da de var voksne, skulle seks av dem ut og fri. Den yngste, Askeladden, ville faren ha igjen

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen

Anne-Cath. Vestly. Mormor og de åtte ungene i skogen Anne-Cath. Vestly Mormor og de åtte ungene i skogen Morten oppdager litt for mye, han Hvis du kommer gjennom skogen en gang litt ovenfor den store byen og får øye på et grått hus som ligger på et lite

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Jon Fosse. For seint. Libretto

Jon Fosse. For seint. Libretto Jon Fosse For seint Libretto Personar Eldre kvinne, kring seksti-sytti Middelaldrande kvinne, kring førti Mann, kring femti Fylgje Yngre kvinne, kring tretti Med takk til Du Wei 2 Ei seng fremst, godt

Detaljer

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman

Ellen Hofsø. Til Sara. ungdomsroman Til Sara Ellen Hofsø Til Sara ungdomsroman Davvi Girji 2007 Det må ikke kopieres fra denne boka utover det som er tillatt etter bestemmelsene i «Lov om opphavsrett til åndsverk», «Lov om rett til fotografi»

Detaljer

Brannsår, rus eller friheit?

Brannsår, rus eller friheit? Brannsår, rus eller friheit? Eg la hendene bak ryggen og kneip meg sjølv i armen. Eg hadde førebudd meg på dette. Førebudd meg for den vonde heksa. Ho sat der, i sofaen, rusa. Alt var gitt opp, og no var

Detaljer

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. "Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en

Kongen kom ut på kjøkkenet, og da han så det store gilde reinsdyret, ble han vel glad. Men kjære min venn! hvem er det som sender meg så gjev en Herreper Det var engang et par fattige folk; de hadde ingenting uten tre sønner. Hva de to eldste het, vet jeg ikke, men den yngste het Per. Da foreldrene var døde, skulle barna arve dem, men det var ikke

Detaljer

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING

SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Norsk etnologisk gransking Emne nr. 38 Mai 1953 SEREMONIAR OG FESTAR I SAMBAND MED HUSBYGGING Det har i eldre tid vore ymse seremoniar og festar i samband med husbygginga, og er slik ennå. Vi kjenner tolleg

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk

Nasjonale prøver. Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2. Nynorsk Nasjonale prøver Lesing 5. steget Eksempeloppgåve 2 Nynorsk Opp-ned musene av Roald ahl et var ein gong ein gamal mann på 87 år som heitte Laban. I heile sitt liv hadde han vore ein stille og roleg person.

Detaljer

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking

Innhold. Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders. rjeundersøking Bjørn og Rovdyr Innhold Fakta om bjørn Bilete og video av bjørn Spørjeunders rjeundersøking For eller imot bjørn i Jostedalen? Intervju med nokre ikkje-bønder i dalen Intervju med nokre bønder i dalen

Detaljer

Kapittel 5 Lubenittenes historie

Kapittel 5 Lubenittenes historie Kapittel 5 Lubenittenes historie Lange dager og netter Lubenittene har levd på Månen like lenge som menneskene har levd på Jorden. Helt til for noen tusen år siden bodde de kun på den siden av Månen som

Detaljer

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes

Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Historien om Arnt Kristensen og hans sønn Magnus Arntsen, Alvenes Arnt Kristensen (15.03.1875 27.07.1961) kom fra Stavnes. Hans foreldre var Kristian Hansen (30.07.1844 05.08.1915) som kom fra Sagfjorden

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Kom skal vi klippe sauen

Kom skal vi klippe sauen Kom skal vi klippe sauen KOM SKAL VI KLIPPE SAUEN Kom skal vi klippe sauen i dag Klippe den bra, ja klippe den bra Så skal vi strikke strømper til far Surr, surr, surr, surr, surr. surr Rokken vår går,

Detaljer

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen

Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen Geitekillingen som kunne telje til ti av Alf Prøysen Det var ein gong ein liten geitekilling som hadde lært å telje til ti. Da han kom til ein vasspytt, stod han lenge og såg på spegelbiletet sitt i vatnet,

Detaljer

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt.

Talen er blitt redigert og kalt Bergprekenen, og mannen heter Jesus. Det som er prekenteksten i dag er avslutningen på den talen han holdt. Preken 25. juli i Skårer kirke 9. s e pinse Kapellan Elisabeth Lund En gang gikk en mann opp på et fjell. Han holdt en tale. En lang tale som mange tusen mennesker lyttet til. Han talte mot egoismen og

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk

KappAbel 2010/11 Oppgåver 2. runde - Nynorsk Reglar for poenggjeving på oppgåvene (sjå konkurransereglane) : Rett svar gir 5 poeng. Galt svar gir 0 poeng Blank gir 1 poeng. NB: På oppgåvene 2 og 5 får ein 5 poeng for 2 rette svar. Eitt rett svar

Detaljer

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad

GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad GISKE OS øydelagd av orkanen Dagmar. Tekst: Kjell Mork Soot. Foto : Lars Petter Folkestad Først i denne delen om Giske OS står skrive om korleis vi bygde stasjonsbygninga. Der står nemnt at vi rekna med

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5

Noteringshefte. N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte N Y N O R S K Trinn 3 5 Noteringshefte Personalia: Testpersonens namn:... Fødselsdato:... Norm:.. Skule/Institusjon:... Klasse:.... Testleiar:... Dato:.. Merknadar: 1. Leseflyt og leseforståing

Detaljer

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad

m j ø s o r m e n leseserie Nynorsk Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Nynorsk m j ø s o r m e n og andre uhyre Norsk for barnetrinnet 15795_Mjosormen_M_NN.indd 1 09-11-07 13:04:28 Mjøsa er den største innsjøen i Noreg.

Detaljer

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min

JAMNE BØLGJER. også dei grøne greinene i jamn rørsle att og fram er som kjærasten min DET MØRKNAR SVEVNENS KJÆRLEIK JAMNE BØLGJER EIT FJELL I DAGEN eg står og ser på dei to hjortane og dei to hjortane står og ser på meg lenge står vi slik eg står urørleg hjortane står urørlege ikkje noko

Detaljer

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER

SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR I MINNETEKST I MINNETALER I DØDSANNONSER SONGAR ALLSONG Blott en dag Bred dina vida vingar Deg være ære Eg veit ei hamn Ein fin liten blome Han er oppstanden Han tek ikkje glansen av livet Hjemme

Detaljer

M/S NYBAKK SI HISTORIE

M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S NYBAKK SI HISTORIE M/S Nybakk vart bygd på Vaagland Båtbyggeri, rett nord for Kristiansund N, i 1961. Nybygget vart tildelt kallesignalet JXPH då kjølen vart strekt. Bueland Det var brødrene Jakob,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman

Carl Frode Tiller Innsirkling 3. Roman Carl Frode Tiller Innsirkling 3 Roman OM FORFATTEREN: Carl Frode Tiller (f. 1970) er ein av dei fremste forfattarane i norsk samtidslitteratur. For dei fire romanane Skråninga (2001), Bipersonar (2003),

Detaljer

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning.

B Grammatikkoppgaver Gjør grammatikkoppgavene som du har fått på egne ark: om uregelmessige verb, om preposisjoner og om adjektivbøyning. OPPGAVER MELLOM SAMLINGENE i november og desember: Mellom samlingene på høgskolen skal du jobbe med noen oppgaver. Snakk med veilederen din om oppgavene og be om hjelp hvis du har spørsmål. 1. Kommunikasjon

Detaljer

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord.

MAMMA MØ HUSKER. Sett opp tilhørende bilde på flanellograf tavlen når du leser et understreket ord. MAMMA MØ HUSKER Bilde 1: Det var en varm sommerdag. Solen skinte, fuglene kvitret og fluene surret. I hagen gikk kuene og beitet. Utenom Mamma Mø. Mamma Mø sneik seg bort og hoppet over gjerdet. Hun tok

Detaljer

Tor Arve Røssland. Oslo

Tor Arve Røssland. Oslo Tor Arve Røssland Svarte-Mathilda Oslo Om denne boka Ei ung jente blir funnen knivdrepen i heimen sin. Mordet blir aldri oppklart. Leilegheita som var åstaden for mordet, står tom i 20 år. Når Elisabeth

Detaljer

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslag: Stian Hole. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8777-9

Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no. Omslag: Stian Hole. Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8777-9 Det Norske Samlaget 2015 www.samlaget.no Omslag: Stian Hole Tilrettelagd for ebok av BookPartnerMedia, København 2015 ISBN 978-82-521-8777-9 Om denne boka Tidleg ein sommar flyttar Agnes og dottera Maja

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger.

Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. PREPOSISJONAR 1 Set inn passande preposisjonar. Sjå biletet på førre side. Nokre må du kanskje bruke fleire gonger. Luisa går på skule i Ålesund. Skulen ligg midt i byen. Klasserommet ligg i tredje etasje

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET

Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Anan Singh og Natalie Normann LOFTET Om forfatterne: Natalie Normann og Anan Singh har skrevet flere krimbøker sammen. En faktahest om å skrive historier (2007) var deres første bok for barn og unge og

Detaljer

Høna tripper i berget

Høna tripper i berget Høna tripper i berget Det var en gang en gammel enke som bodde i en avgrend av bygda langt oppunder en ås, med de tre døtrene sine. Hun var så fattig at hun eide ikke annet enn en høne, og den hadde hun

Detaljer

D/S Stord 1 Månadsrapport april-mai 2011

D/S Stord 1 Månadsrapport april-mai 2011 D/S Stord 1 Månadsrapport april-mai 2011 Hardanger Fartøyvernsenter Åsmund Kristiansen 1 April og halve mai var siste periode i dette prosjektet. Søndag 15. mai var det arrangement om bord i samband med

Detaljer

Av en født forbryters dagbok

Av en født forbryters dagbok Johan Borgen: Av en født forbryters dagbok Bestefar er en stokk. Han bor på loftet og banker i gulvet når jeg har sovet og er våt fordi jeg har tisset på meg, og når jeg skal sove og jeg er tørr fordi

Detaljer

VELSIGNING AV HUS OG HEIM

VELSIGNING AV HUS OG HEIM KR 15.4/12 VELSIGNING AV HUS OG HEIM 1 Denne liturgien kan brukast når folk bed presten eller ein annan kyrkjeleg medarbeidar om å koma og velsigna den nye heimen deira. 2 Dersom presten blir beden om

Detaljer

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter

Håkon Øvreås. Brune. Illustrert av Øyvind Torseter Håkon Øvreås Brune Illustrert av Øyvind Torseter Den dagen bestefaren døde, måtte Rune være hos tante Ranveig hele dagen mens moren og faren var på sykehuset. Huset til tante Ranveig luktet leverpostei.

Detaljer

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1.

Mer om Grensegrenden. Grensegrenden nr. 1. Mer om Grensegrenden. Utdrag fra Sandviksgutten, organ for Sandvikens Bataljon nr. 1 1977. Artikkelforfatter Johan Chr. Aarberg. Oppdatert august 2010 av Kjell Lervik. Nå har Sandviksguttenes forening

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet

Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad. leseserie Bokmål. m j ø s o r m e n. Norsk for barnetrinnet Wenche Hoel Røine Illustrert av Anette Grøstad leseserie Bokmål m j ø s o r m e n og andre uhyrer Norsk for barnetrinnet 15790_Mjosormen_M_BM.indd 1 16-11-07 13:32:48 Mjøsa er Norges største innsjø. Den

Detaljer

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett

Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland. Det blir pinlig uansett Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland Det blir pinlig uansett Om forfatterne: Tyra Teodora Tronstad og Bjørn Sortland kjente ikke hverandre mens de skrev denne boka. De skrev uten å ha snakket sammen,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å

«Ja, når du blir litt større kan du hjelpe meg,» sa faren. «Men vær forsiktig, for knivene og sylene mine er svært skarpe. Du kunne komme til å Ulykken i verkstedet En liten fransk gutt som het Louis, fikk en lekehest til treårsdagen sin. Hesten var skåret ut i tykt lær og var en gave fra faren. Selv om den var liten og smal, kunne den stå. Ett

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Teknikk og konsentrasjon viktigast

Teknikk og konsentrasjon viktigast Teknikk og konsentrasjon viktigast Karoline Helgesen frå Bodø er bare 13 år, men hevdar seg likevel godt i bowling der teknikk og konsentrasjon er viktigare enn rein styrke. Ho var ein av dei yngste finalistane

Detaljer

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman

Trude Teige Mormor danset i regnet. Roman Trude Teige Mormor danset i regnet Roman Om forfatteren: Trude Teige har jobbet som politisk reporter, nyhetsanker og programleder i TV2. Som forfatter har hun bl.a. skrevet fire kriminalromaner om TV-journalisten

Detaljer

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem.

Hva gjør du? Er det mine penger? Nei, du har tjent dem. Behold dem. Int, kjøkken, morgen Vi ser et bilde av et kjøkken. Det står en kaffekopp på bordet. Ved siden av den er en tallerken med en brødskive med brunost. Vi hører en svak tikkelyd som fyller stillheten i rommet.

Detaljer

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også.

Hjelp oss å greie dette, Gud. Du og oss! Men smertefullt og farefullt, det blir det nok også. 120 og venter de dødes oppstandelse og et liv i den kommende verden Gud, takk for musikk, sang og toner! Når en sang, et musikkstykke eller en melodi griper meg, så er jeg - vips - rett inn i evigheten,

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009

ÅRSMELDING. for Rasdalen grendalag 2008/2009 ÅRSMELDING for Rasdalen grendalag 2008/2009 Innleiing Årsmøtet for 2007/08 vart avvikla i grendahuset 20.03.08. På dette årsmøtet vart det vedteke at det sitjande styret skulle halda fram i eitt år til.

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under. Uti have låg det, og have skulde ta det. Det hadde

Det var spådd frå gammal tid at Øyvære skulde gå under. Uti have låg det, og have skulde ta det. Det hadde Det norske språk- og litteraturselskap 2010. Olav Duun: Menneske og maktene. Utgave ved Bjørg Dale Spørck. ISBN: 978-82-93134-46-6 (digital, bokselskap.no), 978-82- 93134-47-3 (epub), 978-82-93134-48-0

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn

Regnet sit som glanspapir på hender og føter Vinden ser det eg ikkje ser Han som smiler under vindauget. Eg rissar ikkje namn Dans meg Lat meg sjå deg utan andlet, lat meg gå med deg i skogen utan klede. Vis meg dit du aldri før har vore, sei meg det du aldri før har tenkt. Våg meg utan sko og utan pust. Dans meg dit du vil Hudsong

Detaljer