God påske ønskes alle våre lesere

Transkript

1 Nr. 1 Vinteren årgang God påske ønskes alle våre lesere Påskesalme av Johan Halmrast Å salige stund uten like, 2. Han lever, og jeg skal få bringe 3. Å salige stund uten like, han lever han, lever ennu! hans venner det salige ord - han lever, han lever ennu! Han vandrer i seierens rike, tenk, jeg som er ringest blant ringe, Han vandrer i seierens rike, min sjel, hvorfor sørger da du? den minste han kjenner på jord. min sjel, hvorfor sørger da du? Han er ikke lenger i graven, Tenk jeg skal hans hilsen frembære, Du søkte din trøst i den døde, hvor bleknet i døden han lå; å kunne synge det ut! og dvelte ved gravnatten kun; /: jeg levende så han haven, /: Mer kunne ei engler begjære /: så fikk du den levende møte, og aldri så skjønn jeg ham så.:/ enn gå med så salig et bud:/ å salige, salige stund.:/ Les om Johan Halmrast på side 8 Husk Fasteaksjonendør til dør innsamling i Snertingdal Tirsdag 4. april på ettermiddagstid. Ta godt imot bøssebærerne - og takk for ditt bidrag Les mer side 7 og 8 Årsmelding side 5 SJFF - Ung jubilant side 9 Barneside side 11

2 D E N N O R S K EK I R K E Snertingdal Sokn SNERTINGDAL SOGN er en del av Biri Prestegjeld. SNERTINGDAL MENIGHETS- KONTOR er felles kontor for Prest og menighetsråd. MENIGHETSKONTORETS BESØKS-ADRESSE: Seegård krk, Seegårdsvegen 106 Tlf POSTADRESSE: Kirkekontoret, Øvre Torggt. 24B, 2815 Gjøvik Telefon: Telefax: KONTORTIDER: Gjøvik kirkekontor: Åpent mandag - fredag kl Prest: Torsdag fra kl Diakon: Tlf Menighetssekretær: Torsdag kl Mandag er fridag for prestene. ANSATTE I MENIGHETEN: Hansen, Terje Kapellan terje.hansen@gjovik.kirken.no Nygård, Laila Men.sekretær laila.nygard@gjovik.kirken.no Skard, John Olav Diakon Sønstegaard, Knut Sokneprest knut.sonstegaard@gjovik.kirken.no Ødegård, Helge Menighetsrådsleder Aaslund, Odd Kirketjener, Nykirke Solberg, Monica Korsli Organist Skundberg, Kjell Kirketjener Seegård kirke et blad for kirke og bygd i Snertingdal Utgiver: Snertingdal Menighetsråd ANSV. REDAKTØR: Bernt Nygård berntny@online.no REDAKSJONSKOMITE: Terje A. Hansen, Arnhild Hasle, Magnar Sjevelås og Elisabeth Kruse. Annonsemedarbeider: Anne Marit Stanes BANKKONTO: Bladet sendes alle husstander i Snertingdal Bladpenger kr 100. (men alle beløp mottas med takk). Utensoknsboende kan abonnere på bladet for kr. 150,-. Trykk: Land Trykkeri, Dokka. Leder Stat Kirke Gjønnesutvalget har kommet med sin innstilling om Kirke - Stat. Her følger et utdrag av innstillingen: Utvalgets flertall på 18 medlemmer anbefaler at dagens statskirkeordning oppheves og at det etableres en ny kirkeordning for Den norske kirke. Et flertal på 14 medlemmer anbefaler at Den norske kirke organiseres som en lovforankret folkekirke. 4 medlemmer anbefaler at Den norske kirke organiseres som en selvstendig folkekirke. To medlemmer anbefaler at dagens statskirkeordning videreføres innenfor dagens grunnlovsbestemmelser. Lovforankret folkekirke: Flertallets forslag om en lovforankret folkekirke innebærer at Grunnlovens nåværende bestemmelser om statskirkeordningen oppheves og at Den norske kirke blir et selvstendig rettssubjekt med egne styringsorganer og med selvstendig ansvar for alle saker som har med kirkens tro og virksomhet å gjøre. Biskoper utnevnes av kirkens egne organer på grunnlag av en bred nominasjonsprosess og valgordning. Den norske kirke gis fortsatt en særlig tilknytning til staten gjennom en kirkelov gitt av stortinget. Flertallet anbefaler at denne kirkeloven utformes som en kort rammelov og forankres i en grunnlovsbestemmelse. Flertallet mener at en lovforankret folkekirke ivaretar stillingen som Den norske kirke har i landets historie og understreker kontinuiteten mellom nåværende og ny kirkeforordning. Samtidig uttrykker ordningen at kirken er et trossamfunn med en egenart forskjellig fra statens. Flertallet legger avgjørende vekt på at Den norske kirke fortsatt skal være en landsdekkende kirke med bred kontaktflate og rom for ulike grader av trosengasjement og aktivitet blant sine medlemmer. Gjennom de senere år er kirkens demokratiske strukturer bygget ut på alle nivåer. Kirken har egne organer som kan overta de oppgavene som Kongen (regjeringen) i dag ivaretar. Flertallet vil likevel understreke at det er behov for tiltak som styrker både valgdeltakelse og representativitet. Finansiering: Utvalget mener det er en offentlig oppgave å bidra økonomisk og på andre måter for å legge til rette for tros og livssynssamfunnenes virksomhet slik det skjer i dag. Ved flertallets foreslåtte kirkeordning, en lovforankret folkekirke, anbefaler et flertall på 15 medlemmer at offentlige bevilgninger står for hovedfinansieringen med statlige tilskudd som dekker lønninger og tilknyttede personalkostnader for alle kirkelig ansatte og kommunale tilskudd som dekker bygging, vedlikehold, forvaltning og drift av kirkebygg. Dette kombineres med et mindre medlemsbidrag som skal dekke finansieringen av menighetens øvrige virksomhet. Et mindretall anbefaler at den offentlige bevilgningen i sin helhet kommer fra staten. Et annet mindretall anbefaler en hovdefinansiering gjennom medlemskontingent supplert med offentlige tilskudd til særskilte formål. Utvalgets innstilling skal nå ut til en bred høring. Bl.a. skal menighetsråd og andre instanser i kirken uttale seg. Det kan også komme til en fol - keavstemning. Til syvende og sist tas beslutningen av stortinget. T.H. 2

3 Oppslagstavla Seegård kirke Konsert 5. april kl Øystre Slidre songlag Dirigent: Kjell Wiig Orgel: Monica Korsli Solberg Seegård kirke Konsert 30. mai kl Vårkosert med Seegård kirkes kor Hjertelig takk Snertingdal menighetsråd takker hjertelig for testamentarisk gave til Nykirke på kr ,- fra Leif Brattsveen s dødsbo. For Snertingdal Menighetsråd Helge Ødegård, leder UT TIL ALLE Radioprogram med glimt fra kristenliv på Gjøvik og Lillehammer. Start søndagen med en positiv radioopplevelse. Flott sang og musikk, intervjuer, konkurranser, andakt og gratulasjoner. Hver søndag Radio Gjøvik Radio Lillehammer 107 Mhz / 105 Mhz. E-post: uta@nlm.no - tlf Bibelgruppe Vi vil prøve å starte opp flere bibelgrupper. Vi samtaler om forskjellige sider ved den kristne tro, med utgangspunkt i en bibeltekst. Vær frimodig og ta kontakt med presten hvis du har lyst til å være med i en gruppe. Menighetens årsmøte avholdes i Seegård kirke søndag 23. april etter gudstjenesten ca. kl Alle velkommen Giro i bladet Kontingenten på kr. 100,- innenbygds og kr. 150,- for de som sendes utenbygds er det som sammen med annonsene finansierer «På Kirkevangen». På grunn av økte utgifter til trykking og porto er det viktig at så mange som mulig betaler for bladet. Takk til alle som vil støtte oss. Hilsen oss i redaksjonen Viktig melding til deg som skal være konfirmant i 2007 Konfirmasjonsgudtstjenestene i Snertingdal legges til 1. og 3. søndag i september fra I 2007 legges konfirmasjonsguds - tjenesten 1. søndag i september til Nykirke, mens konfirmasjons - gudstjenesten 3. søndag legges til Seegård kirke. Seegård og Nykirke bytter på å ha 1. og 3. søndag i september Velkommen til påskens gudstjenester: 09.april. Palmesøndag, Nykirke kl v/hansen. 13.april. Skjærtorsdag, Seegård kl v/hansen. Merk tiden. 14. april. Langfredag, Seegård kl v/hansen. 15.april. Påskenatt, Biri kl v/sønstegaard. 16.april. Påskedag, Nykirke kl. 11, v/gregers Lundh 3

4 Fra Kirkesmil Den kjente barnebisp i 30-årene, biskop Lunde, var kjent for sin kontakt med de minste, og han fortalte gjerne fra sin egen barndom. Her er et av høydepunktene: Årets 25 konfirmanter ble presentert i Nykirke søndag den 15. januar. For første gang på mange år er konfirmasjonen til høsten. De skal konfirmeres 3. og 10. september. På bilde sees de sammen med menighetsrådsleder Helge Ødegård og kapellan Terje Hansen. Jeg husker hvilke høytidsstunder jeg fikk oppleve som barn når mor ropte meg inn i kammerset og jeg fikk sitte på fanget og hun leste fra Barnas Bibelhistorie. Det var rike stunder. Ja, jeg husker spesielt en bestemt dag hvor jeg var så aldeles nedfor og lei meg. Da med ett hørte jeg mors blide stemme ute fra kammerset: Kom hit inn og sett deg på fanget mitt, biskop Lunde. Vennlighet Det vennlige ord som sies i dag, kan bære frukt i morgen. M. Gandhi Et vennlig ord har liflig klang For store som for små. Det skaper fryd som lerkens Sang, og kan det største nå. Fra Landstads rev. Salmebok nr. 874 Når du er god mot andre, Er du best mot deg selv. Benjamin Franklin Foto: B. Nygård Nytt menighetsråd for perioden ble presentert under gudstjenesten i Nykirke søndag 15. januar. Fra venstre Ole Jakob Rustad, repr. fellesrådet, Helge Ødegård, leder, Laila Brateng og Finn Brobakken, varamann til fellesrådet og Terje Hansen, kapellan. Gunn Hilde Jostad, nestleder og Britt Gaaserud var ikke tilstede. Kirkens SOS Krisetelefon hele døgnet uken igjennom. Hvordan griper du saken an når livet blir vanskelig, ja noen ganger veldig vanskelig? Mange er heldige og har mennesker rundt seg som det trygt går an å snakke med om det meste, men det er ikke alt det er like greit å snakke om. Noen ganger er det greit å kunne snakke uten å utlevere seg til en av dem en omgås til daglig. Dersom du skulle komme til å oppleve at det er slik så kan Krisetelefonen til Kirkens SOS kanskje være et alternativ. Denne telefonen er betjent hele døgnet uka igjennom på et landsdekkende telefonnummer Det er 13 ulike sentre i landet som er sammen om å betjene dette nummeret, og du kommer dit det til enhver tid er ledig. Hvem er det som svarer? Jo, det er alminnelige voksne mennesker som stiller opp på frivillig basis og tar sine regelmessige vakter. Det er altså ikke snakk om å møte en terapeut eller sjelesørger, men et medmenneske som akkurat da er der for din skyld. Om det koster noe? Det er billigere enn det vanligvis er å ringe et 815-nummer. For tiden koster det kr. 0,75 pr. minutt, og prisen er den samme hvor i landet du enn får svar. 4

5 Årsmelding for Snertingdal menighet Menighetsrådets sammensetning - utvalg, komitéer og representasjon A) Menighetsrådets sammensetning: Helge Ødegård leder, Hallgeir Sveum nestleder, Berit Bergli, Marit Lundgård Sveum,, Åse Irene Engen, Sigbjørn Bergli, Terje Asbjørn Hansen - geistlig representant. Idun Ida Solhaug vararepresentant, Turid Lomsdalen Skundberg vararepresentant, Magnar Nordseth vararepresentant, Ove Normann Bekkelund vararepresentant B) Underutvalg, komiteer og kontaktpersoner: Diakoniutvalg: Kari Sjevelås, Berit Drogseth, Anne Lise Aaslund, Anne-Marit Stanes, Berit Bergli, Sekretær diakon John Olav Skard/diakonvikar Asbjørn Sollien. Arrangementskomite: Berit Bergli, Hallgeir Sveum, Sigbjørn Bergli Redaksjonskomite for På Kirkevangen : Bernt Nygård leder, Elisabeth Kruse, Arnhild Hasle, Magnar Sjevelås, Terje Asbjørn Hansen og annonsemedarbeider Anne-Marit Stanes Kontakter: KN-kontakt: Berit Bergli (kontaktperson med Kirkens Nødhjelp) Bibelselskapskontakt: Anne Lise Aaslund Seegård kirkes søndagsskole: Kari Espaas Drogseth C) Representasjon Gjøvik kirkelig fellesråd: Representant: Åse Irene Engen Vararepresentant: Marit Lundgård Sveum 2. Ansatte i menigheten A) Ansatte av Gjøvik kirkelig fellesråd: Soknediakon John Olav Skard, 100% i Biri og Snertingdal menigheter, permisjon til Diakonvikar Asbjørn Sollien til Kantor Monica Korsli Solberg, 50% fra Organist Inger Schiager, 25 % vikar for kirkelige handlinger og kordireksjon tom resten av stillinga besatt ved forskjellige vikarer Kirketjener i Nykirke Odd Aaslund Kirketjener i Seegård Kjell Skundberg Menighetssekretær Laila Nygård 62,5% B) Ansatte av Hamar Bispedømmeråd: Kapellan Terje Asbjørn Hansen Sokneprest Knut Yngvar Sønstegaard 3. Arbeidet i menighet og menighetsråd A) Menighetsrådet Det har vært avholdt 8 ordinære menighetsrådsmøter. Det er journalført og behandlet 64 politiske saker og 50 referatsaker dette året. I stikkordsform nevner vi noen saker som har vært behandlet: Valg på nestleder for 2005, Årsbudsjett 2005, Årsmelding fra Diakoniutvalget 2004, Årsstatistikk 2004, Årsmelding 2004, Årsregnskap 2004, Revisjonsberetning 2004, Disposisjon av årsoverskudd 2004, Årsmøte 2005 menighetsmøter, Regnskapsrapporter/ Budsjettkontroll, Menighetsbasar, Offersøknader/tildeling for 2005, Søknader om økonomisk støtte, Planhjulet 2005, Konfirmantjubileet, Orientering/Uttalese i forbindelse med ny tjenesteordning for menighetsprester, Dugnad på kirkegårdene, Søknad om leie/bruk av Seegård kirke, Stoler til Nykirke, Konsertvirksomhet, Info om trosopplæringsprosjektet, Info om konfirmantprosjektet, Innkjøp av konfirmantkapper, Uttalelse i forbindelse med organiststillinga, Biskopens prostivisitas utfordringer, Endringer i kirkerommet i Seegård kirke, Evaluering av organisering av administrasjonen i Gjøvik kirkelige fellesråd, Forordnede gudstjenester i soknet, Invitasjon til å bidra i gudstjenestereformen, Prøving av NT2005 i gudstjenesten, Godtgjøring til musiker, Høsttakkegudstjeneste, Valg på menighetsråd 2005; nedsetting av nominasjonskomite og stemmestyrer, godkjenning av kandidatliste, evaluering, Nominasjonskomite til bispedømmerådsvalg C) Menighetsmøte Det har vært avholdt to menighetsmøter. - Menighetens årsmøte den med 19 frammøtte. Saker til behandling var: Årsmelding 2004 og regnskap 2004, Uttalese i forbindelse med ny tjenesteordning for menighetsprester. - Menighetsmøte med 12 frammøtte. Sak til behandling: Ny gudstjenesteforordning. D) Utdrag fra kirkelig årsstatistikk 2004 (Se neste side) E) Trosopplæring Dåpsopplæring Tradisjonen tro ble 4-åringene invitert til å motta sin Kirkebok ved gudstjenesten 1.søndag i advent. Det var også en samling for disse barna i forkant av gudstjenesten. Konfirmantopplæring Det var 29 ungdommer som deltok i forberedelsene til konfirmasjonen i mai/juni I tillegg til ordinær undervisning var det konfirmant-weekend på Mesnali ungdomssenter og leirskole i januar sammen med Birikonfirmantene. Som tjenesteoppgave hadde konfirmantene husstandsinnsamling til Kirkens Nødhjelps fasteaksjon. Tor Magne Normann og diakonvikar Asbjørn Sollien stod for undervisningen sammen med kapellanen. I og med innføring av nytt samordnet opplegg for konfirmantforberedelsen til konfirmasjonsåret 2006, er opplegget noe annerledes fra høsten 2005 enn tidligere. Informasjon til potensielle konfirmanter, innmelding og foreldresamling ble foretatt på høsten. Og den første fellessamlingen for alle konfirmanter i kirkekommunen, KICKOFF I, ble avholdt i Hunn og Gjøvik kirker den 16.desember. Annet opplæringsarbeid De frivillige organisasjoner driver også et viktig dåpsopplæringsarbeid gjennom sine lag og foreninger. Søndagsskolen i Seegård kirke med Kari Espaas Drogseth har holdt fram også dette året. Samarbeid kirke - skole/barnehage i En skolegudstjeneste for barneskolene før jul klassingene fikk bibler på familiegudstjeneste i høst klassingene fikk besøk av presten i klassen i høst. 5

6 Nøkkeltall Innmeldt i DNK 0 0 Utmeldt av DNK 0 4 Døpte innført med nr Døpte bosatt i soknet Ekteskapsinngåelser 7 8 Ekteskapsinngåelser der bruden 2 4 bor i soknet Forbønn for borgerlig inngått 0 0 ekteskap Gravferder innført med nr Unge som har deltatt i konfirmasjonsgudstjenesten Antall Antall delt. Antall Antall delt. Hovedgudstjenester på søn- og helligdager Gjennomsnittelig antall deltakere 57,4 58,4 pr. gudstjeneste på søn- og helligdag Andre gudstjenester o.l Gudstjenester totalt Gjennomsnittelig antall 57,4 62,2 deltakere pr. gudstjeneste A n t a l l A n t a l l A n t a l l A n t a l l n a t t v e r d s g j. n a t t v e r d s g j. Hovedgudstjenester søn- og helligdager m/nattverd Gjennomsnittelig antall 24,3 nattverdgjester pr. gudstjeneste på søn og helligdager Andre gudstjenester m/nattverd Totalt gudstj. m/nattverd Gjennomsnittelig antall 18,2 23,5 nattverdgjester pr. gudstjeneste Antall Ant. delt. Antall Ant. delt. Gudstjenester med skriftemål 1 8 Familiegudstjenester (julaften medregnet) (julaften ikke medregnet) Gjennomsnittelig antall 57,4 78,6 deltakere pr. gudstjeneste Julaftensgudstjenester Gudstjenester for ungdom Gudstjenester for barnehage og skolebarn Antall Ant. delt. Antall Ant. delt. Konserter Kommentarer: Statistikken for 2004 og 2005 er ikke sammenliknbar på alle punkter. Dette kommer som en følge av nytt rapporteringssystem for En pilegrimsvandring med gudstjeneste i juni for hver av barneskolene. Markering av Eget opplegg fra Hamar bispedømmekontor. - Barnehagesamling i Nykirke før jul ved kateketene og Gregers Lund. - En blomstergudstjeneste for barnehagene på Kirkerud ved kateketene og Gregers Lund. Takk til skolene og barnehagene for godt samarbeid. Trosopplæringsreformen Alle menighetene i Gjøvik kommune ble tildelt prosjektmidler i forbindelse med trosopplæringsreformen for fasen 0-6 år og konfirmanttida. Kristian Sandmark er prosjektleder i Gjøvik. Følgende tiltak/ oppgaver har blitt gjennomført i 2005: - Utarbeidet invitasjon og opplegg til gjennomføring av småbarnsgudstjeneste - Utarbeidet invitasjon og opplegg til gjennomføring av samling og gudstjeneste med 4-åringer i forbindelse med utdeling av Barnas kirkebok - Laget en DVD om dåp som sendes ut sammen med invitasjon til dåp - Avholdt informasjonsmøter for menighetsråd og trosopplæringsutvalg - Avholdt kurs om integrering av funksjonshemmede i trosoppæringen Helge Ødegård har vært menighetens kontaktperson for trosopplæringsprosjektet. F) Diakoni Diakoniutvalg Diakoniutvalget har avholdt 5 møter: , , , og Saker som er behandlet i utvalget er: Årsmelding for 2004, Fasteaksjonen 2005, Besøkstjenesten, Temakvelder, Ungdom, Oppfølging etter begravelser, diakoniens dag, diakoniplan Temakvelder I samarbeid med diakoniutvalget i Snertingdal har det blitt arrangert 3 temakvelder høsten på Biri Herredshus Per Frick Høydal: Hvordan kan du forandre historien om ditt liv? på Biri Herredshus Lavrantz Kyrdalen og Knut Sønstegaard: Hvor var Gud? Hva når det som skjer er meningsløst? i Seegård kirke Arne Børresen: Sjelesorg og ritualer Alle temakveldene var godt besøkt, noe som tyder på at det har vært aktuelle tema som stod på dagsorden. Besøkstjeneste Besøkerne hadde en samling i januar hvor de drøftet felles strategi og kunngjøring av besøkstjenesten. I mars var det en kurskveld for besøkerne og i juni var besøkerne på setertur for å bygge lagfølelse. I løpet av første halvår 2005 gikk to av besøkerne bort og et medlem trakk seg fra tjenesten. Men 14 personer står fortsatt som besøkere. De fleste av besøkerne har ansvar for å besøke/ kontakte et bestemt antall personer. Det er ikke lagt opp til et fast antall besøksdager i måneden, men mer etter når det passer besøkeren. Det ble lagt opp til en samling for besøkerne på høsten, men da møtte kun 4 besøkere opp. Mary Frydenlund er kontaktledd mellom besøkerne og diakonen. Institusjonsandakter og gudstjenester Normalt er det andakt ved prest eller diakonen på Alders- og sykehjemmet annenhver uke, men noen ganger faller disse samlingene ut på grunn av andre tjenester. Det har vært gudstjenester med nattverd der fire ganger i løpet av året. 6

7 Sjelesorg En betydelig del av arbeidstid for prest og diakon ligger innenfor feltet sjelesorg. Dette er samtaler med enkeltmennesker eller flere, sykebesøk og husbesøk. G) Kirkemusikk Seegård kirkes kor har vært aktivt hele året og har deltatt ved flere gudstjenester. Kirkenes dagsregister viser at det har vært 6 konserter i 2005 med til sammen 578 deltakere. Noen av konsertene har vært i regi av Seegård kirkes kor`s regi og noen er utleie til andre arrangører. Menigheten var medarrangør ved konsert i Seegård kirke 17.september da Seegård kirkes kor, Modum kammerkor, musikerne Frode Farstad på fløyte, Lisbeth Eilertsen på bass og Inger Schiager på piano framførte Visst skal våren komme av Eyvind Skeie og Sigvald T v e i t. H) Menighetsbladet På Kirkevangen kom ut med 5 nummer i Bladet ble trykt hos Land Trykkeri på Dokka og opplaget er på 1250 eksemplarer. Distribusjonen til alle husstander i Snertingdal utføres av Oppland Distribusjon. Bladet har også 140 utenbygds abbonenter. 4. Bygg og Anlegg A) Generelt om bygg og anlegg. Forvaltningsansvar for bygg og anlegg ligger hos kirkelig fellesråd i Gjøvik kommune, så det vises derfor til fellesrådets årsmelding. B) Dugnadsarbeid Selv om det er kirkelig fellesråd sitt ansvar å sørge for drift og vedlikehold av kirker og kirkegård, er det behov for lokalt initiativ til å utføre oppgaver. Dugnaden på kirkegårdene om våren er et viktig bidrag. C) Inventar i kirka Noen stoler som har vært benyttet i Nykirke har vært lånt fra Samfunnshuset Lindheim. Styret for Samfunnshuset Lindheim besluttet i 2005 å gi stolene til Nykirke under den forutsetning at de blir benyttet der. 5. Frivillige medarbeidere Det er mange mennesker involvert i frivillig arbeid i menighetens regi i løpet av et år. Noen er allerede nevnt før i årsmeldinga, men ikke alle. Her vil vi ta frem alle som utfører tjenester. Vi nevner medlemmer i underutvalg, kirkeverter, de som ordner i stand og bidrar til kirkekaffe, ledere innen barne- og ungdomsarbeid, foreningsvirksomhet, misjon, humanitært arbeid - og alle andre, enten det er enkeltpersoner eller ulike lag og foreninger som på en eller annen måte stiller seg til tjeneste. Fasteaksjon Takk Menighetsrådet vil rette en varm takk til menighetens ansatte og til alle frivillige medarbeidere innenfor menighetsrådets arbeidsområde og til alle som driver friivillig arbeid i snertingdal menighet. Hjertelig takk for innsats og troskap i tjenesten i 2005! Gjøvik den Helge Ødegård Menighetsrådsleder Gunhild Ekerhaugen Menighetssekretær Vi har lagt bak oss et år med store katastrofer, jordskjelv og flom i Asia. Det har vært store materielle skader og enorme menneskelige tragedier. Disse katastrofene har fått stor medieplass og et stort hjelpe-apparat ble satt i gang. Heldigvis medførte dette at pengene strømmet inn slik at mange mennesker fikk hjelp. Det er mange kriger og konflikter som ikke får spalteplass i mediene i samme grad. Men også her må hjelpeorganisasjonene være tilstede med penger og menneskelig hjelp. Fokus på årets fasteaksjon for Kirkens Nødhjelp er Ungdom ut av krig og krise I mange land har kriger vart i årevis og påvirket en hel generasjon, særlig barn og unge. Dette temaet og innsamlingsformålet er derfor svært viktig. Lokalt i menigheten vår har vi lang tradisjon på at årets konfirmanter og deres foreldre/foresatte deltar aktivt i aksjonen. Samtidig er dette en oppgave for hele menigheten. Derfor vil jeg utfordre voksne personer i Snertingdal om å være med på denne oppgaven. Datoen er 4.april og du må sette av 2-3t på ettermiddags tid. Ring gjerne John Olav Skard el John Olav Skard Blå Kors fyller 100 år Blå Kors i Norge fyller 2. mars 100 år. Jubileumsfeiringen starter i Oslo med arrangementer på Youngstorget og Oslo Kongressenter mars. På Youngstorget vil der i et stort telt bli utstilling, kafe, konserter og hilsninger fra det offisielle Norge. I Kongressentret blir det 3. og 4. mars en stor fagkonferanse om norske alkoholvaner. Jubileumsfesten er også lagt til Kongresshallen lørdag 4. mars. Søndag 5. mars markeres jubileet med en festgudstjeneste i Oslo domkirke hvor også HM Kong Harald blir tilstede. På Toten fortsetter feiringen med en håpsgudstjeneste i Eina kirke søndag 19. mars. I Gjøvik blir der en åpen dag med jubileumsutstilling, kafe og demonstrasjon av aktiviteter lørdag 10 juni. Blå Kors Behandlinssenter, Eina (tidligere Blåkorshjemmet) planlegger å markere jubileet med en fagdag i september/oktober. 7

8 Fasteaksjon 2006 for hele menigheten - fasteaksjonen er hele menighetens aksjon. Vi håper derfor at både unge og eldre setter av tirsdag 4.april til dør-til-dør-aksjonen for Kirkens Nødhjelp, sier general Atle Sommerfeldt. Han forteller at temaet i år er ungdom ut av krig og krise. Kirkens Nødhjelp ønsker denne gangen å sette søkelys på situasjonen til barn og ungdom i land der det har vært langvarige konflikter og harde krigshandlinger. Mange tenker først og fremst på eldre mennesker når de hører ordet krigsveteran, men i dag er det ikke lenger slik. Krigsveteraner er de som har deltatt i og opplevd krigen, enten som sivile eller soldater. Svært mange er ungdommer, også jenter. For eksempel i DR. Kongo, der mange er blitt tvangsrekkrutert til ulike militære grupper, og har tilbrakt mesteparten av ungdomstiden i militærleirer. Mange jenter er kidnappet og holdt som koner for soldatene. Også ungdom i Afghanistan og Rwanda har opplevd lignende forhold, sier Sommerfeldt. Sudan har det vært krig i 20 år, og en hel generasjon vet knapt hva fred er. Nå er det blitt undertegnet en fredsavtale, og disse ungdommene skal være med på å bygge den nye fremtiden. Sommerfeldt understreker at utfordringene er enorme. Det er krevende å bygge opp et ødelagt land og et næringsliv som ligger i ruiner. Enda mer krevende er det å bygge opp igjen et ødelagt menneskesinn, slik at de kan tro på eget og andres menneskeverd. Fasteaksjonen er en invitasjon til menigheter og lokalsamfunn i Norge til også å være med på denne store dugnaden for å skape fred der urett og krig har foregått, avslutter Sommerfeldt. Jorunns dagligvare Tekst og foto: Magnar Sjevelås I det minste de av oss som sokner til Midtre Snertingdal vil ha registrert at det er blitt nye eiere og drivere av tidligere Haugerud Dagligvare. Riktignok treffer vi fortsatt kjente ansikter blant de grønnkledde og vi slipper å leite etter varer som har byttet plass. Men, - 3.oktober 2005 overtok Petter Håkonsen og Jorunn Haarstad butikken. Petter vil være kjent for de fleste for sitt engasjement i mange sammenhenger i dalen, Jorunn bl.a. for sitt mangeårige virke i Haugerud Dagligvare. På Kirkevangen avla butikken et besøk en vanlig ukedag etter arbeidstid. Ved besøket denne ettermiddagen er trafikken på det jevne. Kjøpmennene sier at trafikken holder seg noenlunde bra, kanskje med en viss økning fram mot helga. Det er vel ikke uvanlig det, for flere av oss, at vi handler inn litt ekstra både av snadder og annet for å kunne møte helga best mulig forberedt. Vi møtes av velfylte hyller og godt utvalg og betjening som gjerne slår av en ørliten prat. I gamle dager var kanskje mjølkerampa en møteplass på landsbygda. Her er det lagt opp til at butikken kan erstatte noen av de nedlagte mjølkeramper: For en billig penge kan du kjøpe deg en kaffekopp med nogo attåt, og i sommerhalvåret er det mulig å slå seg ned ved sittegruppene utafor. Butikken kjører også ut varer to ganger i uka for de som har behov for å få brakt varene hjem til seg, et tilbud vi vil tro ikke minst de eldre setter pris på. Med Jorunns lange fartstid i butikken var det naturlig at butikken skulle bære hennes navn, det ble altså Jorunn s Dagligvare. Og, med den erfaringa Jorunn sitter med etter alle disse åra, vil vi nok tro at hun har et ord med i laget i det meste som gjelder butikken, at det ikke bare gjelder på papiret i navnet! Så er det å håpe at trafikken holder seg. Skal butikker på landsbygda stå seg i dag, er de avhengig av at bygdefolket støtter opp! Det er ikke lett å ta opp konkurransen med de store kjedene. Samtidig er det en kjensgjerning at de fleste av oss innerst inne syns det vil være ille om nærbutikken forsvinner. Det er nå lettvint da med tilgang til dagligvarer i nærmiljøet! På Kirkevangen vil gratulere de nye driverne og ønsker lykke til med driften i tida som kommer! Påskesalmen: «Å Salige Stund uten like» er skrevet av Johan Halmrast. Han ble født på Lillehammer i 1866, men flyttet til Kristiania i Gutten var fysisk svakelig, men svært intelligent. Lite utdanning fikk han, men var iherdig med sjølstudium. Tidlig begynte han å skrive dikt, artikler og ikke minst fortellinger som han samlet i bøker, gav ut og distribuerte selv. Mange salmer ble det også, de to mest kjente er: Å, salige stund uten like, og Hen over jord et pilgrimstog så stille skrider frem. De siste åra ble vanskelige for dikteren, helsa ble svakere, og det gikk tyngre med skrivinga. Den eneste inntekta han hadde var tilfeldige oppdrag med korrekturlesing. Stor trøst fant han med venner i Frelsesarmeen. I 1912 døde han av lungebetennelse, 46 år gammel. Foruten faren og broren hans, møtte fire frelsesoffiserer i begravelsen på Østre Gravlund i Kristiania. Da de ryddet loftsrommet i Kirkegata 13, der han hadde bodd, fant de to sekker med manuskripter, de ble brent uleste. I juni 1966 ble det avduket en stein på grava over Journalist Johan Halmrast. Han blir husket for en eneste salme, som står på nr, 189 i Norsk Salmebok. Svært mange er glad i den! Slå opp og les, syng! A.H. Glade innehavere, Petter og Jorunn, foran velfylte hyller 8

9 Tekst og foto: Magnar Sjevelås Ung jubilant med mye på hjertet Snertingdal Jeger- og Fiskeforening (SJFF) så dagens lys for 10 år siden. Lørdag 11.februar inviterte de til jubileumsfest på Skytterhuset i Elvedalen. På menyen sto ekte jegermeny i form av elggryte - og seinere på kvelden dans. Det er ikke uten grunn at arrangementet ble lagt til skytterhuset! Før festen om kvelden kunne de innvie nytt klubbhus rett ved. Der ble foreningens første årsmøte i egne lokaler avviklet, lokaler som er reist i løpet av høsten på tomta der skytterlagets gamle uthus lå. Her har SJFF fått flotte lokaler godt egnet til det daglige virke og med en ypperlig beliggenhet. Plasseringa har sammenheng med en langsiktig samarbeidsavtale SJFF har inngått med Snertingdal skytterlag, en avtale som ved siden av samlokalisering av de to foreningene innebærer gjensidig støtte til hverandres aktiviteter. Deler av det nye klubbhuset skal for øvrig dekke diverse formål også for skytterlaget. Kort (og moderne?) sagt; en vinnvinn-situasjon for begge parter Rundt 70 møtte til middag denne kvelden, noen flere var ventet etter hvert. Jubileumsmiddag er også taler og takkens ord. John Olav Haldsrud overrakte gave fra Snertingdal skytterlag. I sin tale kom han bl.a. inn på arbeidet forut for underskriving av avtalen mellom de to foreningene. Kveldens takketaler gikk spesielt til de som hadde utmerket seg som ihuga ildsjeler. Bergfinn Alund trakk noen linjer bakover i tid: Visjonen om eget klubbhus innen 10 år var innfridd, og visjonen om fiskesti fra Ringsjøen til Mjøsa er langt på vei i boks etter det omfattende arbeid kommunen har utført for å legge ny vann- og kloakkledning til Snertingdal. SJFF er en forening som drives godt! Takket være stor dugnadsinnsats og velvillige sponsorer er foreningen i dag gjeldfri. Et godt eksempel i så måte er kveldens middag: styrets medlemmer besørget tilberedningen av denne. Og klubbhuset er fullfinansiert, uten lån! Dugnaden for å reise klubbhuset startet i august 2005 med hogging av tømmer, og første spadestikk ble tatt den 20. samme måned. Både søkn og helg har gått med for å få huset ferdig til jubileet. Av årsberetningen går det fram at foreningens medlemmer ikke ligger på latsida! Gjennom flere underutvalg gir SJFF tilbud over et bredt spekter innen jakt, fiske og natur/miljø. De arrangerer kurskvelder innen både jakt og fiske, jegerprøve og fluebinding er eksempler på dette. Klubbmesterskap og konkurranser innen jakt og fiske inngår som naturlig del av foreningens virksomhet. De gjør en betydelig innsats for naturen (og oss som bor i dalen) gjennom å rydde adgang til fiskeplasser, sette ut fisk, drive rusefangst av abbor og bygging av handikapfiskeplass, utebord og brygger. Æren for at det er mulig å ta ørret på over kiloen i Skonnordstjernet er vel ikke minst jegerog fiskerforeningens Leder i Snertingdal skytterlag, John Olav Haldsrud, holdt tale for dagen og gratulerte med jubileum og klubbhus. Han overrakte gave fra skytterlaget Med Kjell Skundberg som toastmaster ble jubileumsmiddagen guidet lett og ledig - med en morsom snert. Her blir han takket av Bergfinn Alund De arrangerer videre overnattingsturer ute samt klatring i Fjellhallen, begge deler spesielt med tanke på ungdommen. Hundebur og strømming av hunder samt årlig tur til Smøla på havfiske må også nevnes! Det er altså en høyst oppegående jubilant vi presenterer, og: På Kirkevangen kan bare slutte seg til gratulantene: Gratulerer med de 10 år og nytt klubbhus! Lykke til med arbeidet i tida framover, et arbeid natur, miljø og mennesker vil nyte godt av! Foreningsarbeid er engasjement og dugnadsinnsats. På jubileet ble noen av ildsjelene trukket fram: SJFFs leder Bergfinn Alund overrakte blomster til Thor Wallin, Rune Pedersen og Jan Tore Alund som alle har vært med helt fra starten av Sistnevnte var ikke til stede på arrangementet Bergfinn Alund kan feire 10 år som leder i SJFF, for øvrig gjenvalgt for to nye år på årsmøtet Han ble overrakt blomstrende bjør - ke-sko av foreningens nest - leder Tom Roy Sørensen. Bergfinn i et nøtteskall ble presentert som en visjonær handlingens mann 9

10 Korseminar med pust og klang i pannen Tekst og foto: Magnar Sjevelås Stå stødig, pust lydløst og bevisst forming av konsonanter! Jo da, Seegård kir - kes kor er seriøse på seminar, her representert ved noen av sangerne Syng med den stemme du har er en kjent strofe i en allsang de fleste av oss vil kjenne igjen. Sang har imidlertid med så mye mer enn stemmen å gjøre! Hvordan beina er plassert, hvordan du puster, hvordan din kroppsholdning er og ikke minst kondisen spiller stor rolle for hvordan sangen vil lyde! Det fikk Seegård kirkes kor erfare da sangpedagog Bjørg Iversen var invitert til korseminar lørdag 11.februar. Hun var i sin tid topp idrettsutøver og har brakt fysisk trening med seg inn i sin karriere som sangpedagog. På hennes seminarer er det ikke uvanlig å løfte på brusflasker med vann eller gjøre øvelser, til dels litt puls-økende, med armer og bein samtidig som man synger. En annen av hennes teser er at formuleres konsonantene med bevissthet og riktig tungeplassering, går vokalene nærmest av seg selv. Og, - det er jo vokalene som gir sangen klang! Seminaret ga mersmak for de som var til stede og vil bli fulgt opp: Bjørg Iversen vil seinere utpå våren tilby litt individuell veiledning til de av kormedlemmene som ønsker det. Flere har meldt sin interesse for dette Korets dirigent hadde fått med seg en av distriktets grand old ladies på seminaret: Med sin bakgrunn som både idrettsutøver og sangpedagog er og blir Bjørg Iversen et funn for sang og musikk i distriktet. Engasjert og tent presenterer hun sitt bud - skap Det ser ut til at hennes teser vikelig virker; det går lettere å treffe de høye toner dersom oppskriften følges! Det gir sangen ekstra fin klang hvis riktig uttalte konsonanter lar vokalene komme til sin rett! Det er faktisk sånn at klangen sitter i pannen, - våkenhet og oppmerksomhet er en forutsetning for at korsang skal klinge vakkert! Organist og dirigent Monica Korsli Solberg, korets ubestridte leder, fører sangerne med stø hånd og glimt i øyet... 10

11 11

12 Glimt fra Hjemmet Tekst og foto: Magnar Sjevelås Juletrefest: Søndag 8.januar var beboere, pårørende, ansatte og beboere i omsorgboligene samlet til tradisjonell juletrefest på Snertingdal omsorgssenter. Regien var ved styret i Hjemmets venner med kjøkkenet på omsorgssenteret som solid leverandør på matfronten. Kveldsmaten inngår som naturlig avslutning på arrangementet, og med varm kakao samt gode snitter fra det gode kjøkken på Hjemmet og kaker sponset av venneforeningen setter måltidet sin spesielle spiss på festen. Kveldsmaten gir også anledning til en god prat. Mange lot seg friste av nydelig bakverk fra Sveen på Østsinniåsen Underholderne denne gang var av den yngre garde: Snertingdal skolemusikk med dirigent Anne Sandvik Haganæs. De åpnet med kjente julemelodier som Deilig er jorden, Glade jul og Julekveldsvisa. Gang rundt juletreet hører med, og med både blåsere og piano til stede, ga kvelden anledning til to omganger rundt treet. Både de som gikk rundt treet og de som satt ved bordene sang med av full hals på sanger som Jeg er så glad hver julekveld, O jul med din glede og andre Medlemmer i Skolemusikken stilte med glede opp for å hygge deltakerne på juletrefesten Aud og Olav Ligaarden ved kaffebordet Anne Sandvik Haganæs ved pianoet og sangfuglene Aina Rikke Veen Klette, Karen Emile Sveum og Maren Haganæs. Vakker og samstemt sang og musikk! 12

13 Oddvar Ringvold bidrog med en fortelling Kåre Sandvold og Magnhild Nerby Margit Haugen og Evinda Moen fram - står som svært gode venner Korsang og rakafisk i stemningsfull førjulstid: Siste mandag før jul var Hunndalen mannskor på besøk for å synge julen inn. I tillegg hadde Hjemmets venner kjøpt inn rakefisk som en ekstra smakebit til kveldsmaten. For koret sin del er det etter hvert opparbeidet en tradisjon på at de besøker hjemmet rett før jul. Med sin malmfulle klang og sosiale innstilling er de med på å forberede hele institusjonen på at nå står jula for døra. Slik også i år! Med melodier som Stille natt, O helga natt og Nu tändes tusen juleljus settes forsamlingen i god julestemning foran høytiden som skal komme. Flere godbiter følger på rekke og rad, og koret tar seg etterpå tid til et skikkelig kaffebord hvor sangen fortsetter både lenge og vel. Slik sett er Hunndalen mannskor en spesiell gjest på Hjemmet, med personer som elsker å synge og som tydeligvis også stortrives med å komme på besøk. Ikke minst har de vist å sette pris på kaffebordet Hjemmets venner pleier å sette fram etter endt framføring av korsangene. Koret gjennomførte for øvrig også en mini-konsert i spesialavdelingen, til stor glede for de som oppholdt seg der. Hunndalen mannskor i samstemt klang under ledelse av dirigent Nils Jørgen Nygaard Dirigenten - med noen av de lyttende tilhørere i bakgrunnen Koret framførte sanger også i den nye spesialavde - lingen. Johanne Lilleengen var med på fiolin i begge avdelinger 13

14 Andakt: Det hellige måltid Tekst: Matt.26, Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket, gav disiplene og sa: Ta dette og et det! Dette er mitt legeme. Og han tok en kalk, takket, gav dem og sa: Drikk alle av den! For dette er mitt blod, pak - tens blod,som utøses for mange til syn - denes forlatelse. Og jeg sier dere: Fra nå av skal jeg ikke drikke av denne vin - treets frukt før den dag jeg drikker den ny sammen med dere i min Fars rike. Forut for vår tekst kan vi lese at et var en spent situasjon i Jerusalem.Den jødiske påskehøytid nærmet seg. Overprestene og det høye råd la planer om å drepe Jesus. De opplevde sin posisjon som truet. Jesus hadde mange tilhengere og tilhørere. All verden løper etter ham, sa de skriftlærde i sin bitre misunnelse. Og forræderen Judas hadde til og med oppsøkt overprestene og tilbudt seg å utlevere Jesus til dem. Disiplene gjør i stand påskemåltidet som var en viktig del av den jødiske tradisjon. De feiret måltidet til minne om utgangen fra Egypt og den pakt som ble inngått mellom Israelfolket og Gud. Jesus griper inn og gir måltidet en helt ny mening. Han innstifter en ny pakt. Om vinen sier han: Dette er mitt blod, paktens blod, som utøses for mange til syndenes forlatelse. Jesus visste hva som kom til å skje de neste timene. Han forutser sin egen død og han tolker betydningen av den. I den gamle pakt skulle påskelammet slaktes på nytt hver påske. I den nye pakt er Jesus påskelammet som blir ofret en gang, gjeldende for all fremtid. Pakten er ikke lenger bare knyttet til det jødiske folk. Pakten gjelder alle som tror, også blant hedningefolkene. Troens tidsalder innledes. Det er en sammenheng mellom troen og nattverden. For den vantro er nattverden bare et stykke brød og litt vin i et beger. Men troens øye ser at det er noe mer. Det er Jesu legeme og blod vi mottar i nattverden. Vi får del i hans soningsverk for oss. Vi kan ikke fatte med vår forstand hva som skjer nattverden. Det er et mysterium for tanken. Bare i troen gir nattverden mening. Det er et spesielt måltid, et hellig måltid. Jeg husker jeg spurte noen konfirmanter om hva nattverden gir næring til, det er jo ikke et vanlig måltid. Det var litt usikkerhet omkring det. Men så var det en som svarte: Den gir næring til troen. Og det var godt svart. Troen vår trenger næring for å holdes i live. Og de næringsmidlene Gud har gitt oss det er Ordet og nattverden. Ved Ordet lærer vi Jesus å kjenne. Historien om Jesus slutter ikke med korset. Vi får en visshet om at han lever og er nær hos alle som tror. Men troen har fiender i denne verden. Vi har vår gamle natur som vil ha oss bort fra troen. Og djevelen spiller på lag med vår gamle natur. Farene er mange. Denne verdens guder vi ha vår oppmerksomhet. Troens fiender vil holde oss borte fra Guds ord og nattverden. Troens fiender vil holde oss borte fra det kristne fellesskap slik at vårt trosliv svekkes, slik at Jesus kommer på avstand for oss. Det er nemlig Jesus vi møter i Ordet, i nattverden og i det kristne fellesskap. Han som er sterkere en alle. Overfor syndenes forlatelse tilsagt i Ordet og i nattverden må alle anklager tie. Vi får en visshet om at alt er tilgitt, at vi får være Gud barn. Vi får en fornyet kjærlighet til Gud som også innebærer en fornyet vilje til å lyde Guds ord. Slik blir Kristus vår helliggjørelse. Kanskje du tenker at jeg har ikke så mye kunnskap om nattverden. Kan jeg da gå frem og ta imot? Da kan du spørre deg selv. Ønsker jeg å høre Jesus til? Ønsker jeg å ta vare på hans ord? Hvis du kan svare ja til det da kan du gå til nattverd. En del predikanter forkynnersyndenes forlatelse for deretter å forkynne syndenes tillatelse. Guds ord blir forfalsket. Dermed gjør de seg medskyldige i andres synder. Guds ord er gitt oss til veiledning. Vi lærer Gud og hans hellige vilje å kjenne. Forkaster vi Guds ord vil vi selv bli forkastet av ham. Det ligger et element av selvprøving innfor nattverden. Judas tok frekt imot nattverden med et ondt vantro hjerte. Det ble ham til dom. Derfor trenger vi å be : Herre gi oss å ta del i dette hellige måltid med ydmyke og oppriktige hjerter. Da blir nattverden oss til hjelp og salighet. Og sist men ikke minst :Vi får del i håpet om det evige liv det fullkomne gudsriket som Jesus vil opprette når han kommer tilbake. Amen. Terje Hansen Dette gjør meg glad Det som først og fremst gjør meg glad, og som jeg skylder stor takk, er at de såkalte nære ting fungerer bra, til dels veldig bra. Berit, som jeg er gift med, har god arbeidslyst og ser positivt på det meste. Det har en god smitteeffekt på oss andre i familien. At den gode og vanlige hverdag har mål og mening gir en god følelse. Jeg opplever også at nære familiemedlemmer ellers er gode støttespillere. Dette er jo ingen selvfølge. Jeg føler av og til at dette er ufortjent og at jeg ikke gir nok tilbake. God kontakt og gode opplevelser med venner, naboer og kjente betyr etter hvert mer og mer. Det å ha et nettverk rundt seg, gir både trygghet og glede. Jeg er glad for å bo i et trygt og godt land, og skjønner ikke helt hvorfor vi i Norge skal være så heldige i forhold til folk i mange andre land. Å ferdes ute i naturen gir meg stor tilfredsstillelse og glede. Vi har store muligheter til å oppleve naturens beste sider. Både om sommeren og vinteren kan du i skog og mark se former og farger og høre lyder du knapt kan drømme om. Et av høydepunktene er en skitur i fullmåne på Synnfjellet. Å dele en glede med andre, gir dobbel glede. At en forsøker å glede andre av og til, gir meg en god følelse. Men det skjer altfor sjelden. Berit arbeider som nattevakt på sykehuset og har en nokså hard tur hjem om morgenen. Når hun dukker opp rundt ni-tida, blir jeg veldig glad. Arnulf Bergli 14

15 Hvorfor gudstjeneste? Hver søndag feirer vi gudstjeneste. Noen er kanskje usikker på hva de ulike ledd i gudstjenesten betyr. Her følger en kort innføring i det: Apostolisk hilsen: Nåde være med dere og fred fra Gud vår far og den Herre Jesus Kristus. Dette er virkekraftige ord ikke bare på apostlenes tid, men også i dag. Syndsbekjennelse: Er noen av oss syndfrie? Da hadde vi ikke trengt å be denne bønn. Men av erfaring vet vi at vi stadig på nytt trenger å be om syndstilgivelse. Kyrie Eleison (gresk): Herre miskunne deg, er bønneropet som har fulgt kirken siden den fikk sin fødsel Pinsedag for snart 2000 år siden. Ære være Gud i det høyeste. Vi gir Gud ære Gud har skapt oss og gitt oss sin frelse i Kristus. Skulle vi da la være å gi ham ære? Kollektbønn: En bønn som tar utgangspunkt i dagens bibeltekster. Guds tale til oss: Tekstlesning fra bibelen/forkynnelse Tekstene følger kirkeåret.det blir et bredt spekter av tekster i løpet av et år. De tar opp mange sider ved troen og det kristne liv - hvordan vi skal forholde oss til hverandre. Vårt gjensvar: Bønn/Forbønn Vi ber om å bli holdt oppe i troen og vi går i forbønn for menigheten, for land og folk og for mennesker som lider nød ute i verden. Sakramentene (fra latin: hellige handlinger): dåp og nattverd Dåpen er det hellige bad. De som blir døpt får del i den nye fødsel, i badet som gjenføder og fornyer ved den hellige Ånd. Kort sagt kan vi si at dåpen gir oss del i Jesu fullkomne liv, hans død og oppstandelse. Vi får del i det evige liv. Nattverden et hellig måltid Nattverden innledes med bønn og tekstlesning. Hele evangeliet ligger i grunnen i nattverdliturgien. Liturgi ( fra gresk : bønn) er også forkynnelse! Vi får del i Jesu soningsdød i nattverden. Syndenes forlatelse blir oss til del. Vi møter Jesus i nattverden. Nattverden blir som et styrkemåltid på troens vei. Alle som vil høre Jesus til er velkommen nattverd. Velsignelsen er Guds virkekraftige ord. Guds ord skaper hva det nevner. Herren vil velsigne oss og bevare oss både i hverdag og helg. Salmene i gudstjenesten er valgt ut i forhold til dagens tema De kan inneholde lovprisning, bønn og tolkning av bibeltekster Vi blir bygget opp i vår tro ved salmesangen. Salmene kan også være forkynnelse! Musikken i gudstjenesten er til Guds ære foruten at den er fin å høre på. Gudstjenesten bærer preg av hvor i kirkeåret vi befinner oss: Adventstiden Adventstiden er Julens forberedelsestid. Selve navnet advent kommer av det latinske navnet Adventus Domini - Herrens ankomst. Adventstiden skal være en glad forventningstid. Adventen skal hjelpe oss med å gjøre julens innhold dypere. Slik forstått er adventstiden en forberedelsestid. Vi vandrer liksom fra lys til lys i Guds ord. Skikken med adventslys kom i bruk ca år 1000 og som alltid ellers symboliserer de brennende lys i kirken Kristi nærvær. Den stadig økende lysstyrke gjennom adventstiden understreker at vi nå nærmer oss hans komme som blir kalt verdens lys Julehøytiden Vi feirer Jesu fødsel. Guds Sønn fra evighet ble menneske av kjøtt og blod. Et mysterium for tanken. Det kan bare gripes i tro. Gud er kommet oss helt nær i Kristus. Dette står i kontrast til andre religioner, for eksempel Islam, hvor guddommen er nokså fjern fra menneskene. Åpenbaringstiden Åpenbaringstiden er julens ettertid.bibeltekstene vitner om hvem Jesus er og hva som er hans oppdrag, - i sin dåp tar han på seg å bære verdens synd. Fastetiden Fastetiden er en forberedelsestid til Påsken. Den begynner med Askeonsdag evt. Med 1. søndag i faste. Faste har sin bakgrunn i Det gamle testamentet. Israelittene fastet i perioder hvor de innviet seg til bønn og bot. I vår tid er det ikke så mange som praktiserer faste. Det har nok sammenheng både med arbeidsliv og andre samfunnsforhold. Men selv om vi ikke fysisk faster er denne tiden til for å gjøre oss bevisst på Jesus lidelse, hva det kostet ham å være vår stedfortreder. Fastetiden har også noe å si oss om hva det vil si å følge etter Jesus. Ikke i et forsøk på å etterligne ham, men ved å leve ham så nær at vi likedannes med ham. Påskehøytiden Påsken har sin opprinnelse i jødisk tradisjon. For jødene var påsken en høytid til minne om utangen av Egypt. Navnet påske kommer av de hebraiske ordet Pesah, som betyr gå forbi. Det har sammenheng med at dødsengelen natten før utgangen av Egypt, gikk forbi israelittenes hus fordi påskelammets blod var strøket over døren. Påsken får en annen betydning i den kristne tro. Jesus er påskelammet som er slaktet en gang for alle, til rettferdiggjørelse for de mange. I påskeuken følger vi dramaet fra dag til dag, fra Jesus ankomst i Jerusalem, til hans seierrike død og oppstandelse. Jesu oppstandelse innleder et nytt startpunkt for menneskeheten. Veien til Paradis er blitt åpnet for alle som tror. forsetter neste side 15

16 fra forrige side Den korsfestede Jesus forutser sin seier og sier til røveren som gjør bot: I dag skal du være med meg i Paradis Påsketiden Bibeltekstene vitner om Kristi lidelse og om disiplenes møter med den oppstandne Kristus og om hans fortsatte omsorg for dem og for troende til alle tider. Pinsehøytiden Ordet Pinse har sin bakgrunn i det greske ordet pentkoste som betyr den femtiende, det vil si den femtiende dag etter påske. I likhet med påsken har også pinsen sin opprinnelige historie knyttet til Det gamle testamentet. Her finner vi den omtalt som Ukefesten, som ble feiret først og fremst som en innhøstningsfest for hveten, senere også som en minnefest om lovgivningen på Sinai. Men denne festen får en helt annen betydning i kristen sammenheng. På den første Pinsedag ble mennesker for første gang døpt med vann og Ånd. Slik trådte den kristne kirke frem i verden. Pinsedag blir gjerne kalt for kirkens fødselsdag. Den Hellige Ånd gis i dåpen.den hellige ånd kaller oss til et liv i tro virksom i kjærlighet. Uten denne Åndens høytid blir kirkeårets mange dager bare en rekke minnedager. Uten pinse, Den Hellige Ånds komme, ville julen og påsken bare være historiske hendelser uten virkning i dag. Tiden etter pinse Denne periode innledes med Trenighetssøndag. Vi døpes til den treenige Guds navn, Faderen, Sønnen og Ånden. - En Gud, tre personer i Guddommen - Et mysterium for tanken, det kan bare gripes i tro. I løpet av et kirkeår får vi med oss en fylde av Guds ord og Guds velsignelse. Gud har gitt oss gudstjenesten, det kristne fellesskap, som en hjelp på tro - ens vei. Livet er som en reise, vi er på vei mot det evige mål hos Gud. HVA KAN DU FORVENTE I SKOLEN? Av Kristin Gunleiksrud, rådgiver IKO Hva får elevene med seg av bibelfortellinger på skolen? Hvor mye lærer de om kristendommen? Kan man tenke at dette tar skolen seg av når det gjelder å la barna høre bibelfortellinger og lignende? Svaret er enkelt. Skolens undervisning er ikke og skal ikke være dåpsopplæring. Men det har vært det. Fra skolen ble startet i 1739 til 1969 var skolens kristendomsundervisning faktisk dåpsopplæring. Det vil si at skolen ga barna den opplæring i kristen tro og tradisjon som er ment å skulle følge av dåpen. Etter hvert var det mulig å bli fritatt fra kristendomsfaget dersom foreldrene ikke var medlemmer i Den norske kirke. De som var fritatt kunne få alternative opplegg, som for eksempel livssynskunnskap. I 1969 vedtok Stortinget en ny lov for grunnskolen. I forbindelse med dette arbeidet sa Stortinget at skolens undervisning i kristendom ikke lenger skulle regnes som kirkens dåpsopplæring. Likevel fortsatte det meste som før, helt til KRL-faget (Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap) kom i I KRL-faget skal elevene lære om flere religioner og livssyn, ikke bare sitt eget. Faget er et ordinært skolefag, som skal kunne samle alle. Eleven har rett til et begrenset fritak fra aktiviteter som oppleves som utøvelse av eller tilslutning til annen religion eller som oppleves som krenkende. Det fremgår tydelig av læreplanen at elevene ikke skal lære å tro. Stortinget har da også uttalt med all mulig tydelighet at det ikke skal drives trosopplæring i skolen. Foreldre kan ikke forvente at skolen på noen måte skal ivareta denne trosopplæringen. Tvert imot: Dersom det drives trosopplæring i skolen, er dette i strid med lov og læreplan. Det elevene lærer om kristendommen og om kirken, er derfor ikke trosopplæring. Det er foreldrene som har ansvar for og frihet til å sørge for sitt barns religiøse og moralske oppdragelse, i samsvar med sin egen overbevisning. Dette er slått fast i artikkel 18 i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter. Innholdet i KRL-faget er annerledes enn det gamle kristendomsfaget. Nå skal elevene lære om alle verdensreligionene, og de skal lære om både etikk og filosofi. Det skal legges vekt på fortellinger og på den estetiske dimensjonen. Det vil si at elevene skal lære både om arkitektur, musikk og billedkunst ved de ulike religionene. Som foreldre kan man ikke lenger tenke at opplæring i kristendommen, det tar skolen seg av. Vel får de en del kunnskaper om kristendommen, men ikke slik som det ble gitt tidligere. Etter at Stortinget bestemte at skolen ikke lenger skulle gi dåpsopplæring eller trosopplæring, har kirken arbeidet med å utvide sin egen dåpsopplæring. Dette kan du forvente i KRL-faget: At barnet ditt lærer om ulike religioner og livssyn, men ikke like mye om alle. At de ulike religioner og livssyn presenteres ut fra sin egenart. At undervisningen ikke skal være forkynnende. At ditt barns tro eller livssyn møtes med respekt. At barnet ditt lærer noen sentrale fortellinger fra Bibelen. At barnet ditt lærer noen sentrale apostel- og helgenfortellinger. At barnet ditt får være med og snakke om viktige etiske og moralske spørsmål. At barnet ditt får fritak fra bestemte aktiviteter, som for eksempel skolegudstjeneste eller det å fremsi trosbekjennelse fra ulike religioner. At du får god informasjon fra skolen, og at det er et løpende samarbeid mellom hjem og skole. Oslo, Terje Hansen 16

17 Evangelisk møte i Seegård kirke Tekst og foto: Terje Hansen Fredag 24. febr. var det evangelisk møte i Seegård kirke. Vi hadde besøk av Evangeliesenteret Granli, fra Helgøya og sanggruppen Kilden, fra Snertingdal. Det ble en trivelig kveld, med mye fin sang og musikk og vitnesbyrd som gjorde inntrykk. Hans Tomter sang sanger av Aage Samuelsen. En ung mann fra evangeliesenteret trådte til med Kristen-rapping, det var nok første gang en slik musikkform lød i Seegård kirke. Beverting og utlodning var det også. Det ble en fin kveld med både alvor og hygge. Den Hellige Ånd gjorde budskapet levende for oss. Vi håper at det blir flere slike kvelder i Seegård kirke. Sanggruppa Kilden, fra venstre Gerd, May, Øyvind, Anita, Torgeir, Anne Lise og Elisabeth Kilden sammen med representanter fra Evangeliesenteret Evangeliesenteret hadde også med seg rappere Møteprogram for Snertingdal Bygdekvinnelag Onsdag 5. april. Møte hos Sentrum Blomster. Tema: Påskens blomster/ påskepynt. Mari Nordseth lager påskedekorasjoner m/ blomster. Marmorering av egg. Torsdag 8.juni. Møte på Tømmeråsen. Tema: Galleribesøk/ rusletur i kulturlandskapet m/ kafferast. Instruksjon i stavgang. Få med deg noen å kom. Alle er velkommen! Landbruksregnskap Eierskiftebistand Forretningsregnskap Aut. regnskapsfører Erik Hasli Hasligrenda 41, 2839 Øvre Snertingdal Tlf.: Mobil: e-post:erik.hasli@c2i.net El-forsyning og El. Installasjon tlf DOKKA 17

18 Salmekveld i Seegård kirke Om kvelden søndag 5.mars inviterte Seegård kirkes kor til salmekveld i Seegård kirke. Spesielt invitert var Nittedal kammerkor som bidrog med to avdelinger på konserten. Koret er forholdsvis lite -13 personer var med denne marskvelden. Blant medlemmene finner vi imidlertid to som bør være rimelig kjent for mange snertingdøler: Anfinn og Mona Kolberg! Anfinn var i sin tid prest i dalen, Mona lærer og prestefrue. Det ble et hyggelig gjensyn for flere Nittedal kammerkor har sist høst jobbet med et spesielt bedehusprogram. Dette dannet grunnlag for den første avdelingen fra kammerkorets side. Her fikk vi høre kjente og kjære salmer og sanger som Salige visshet, Blott en dag og I den stille klare morgen. Koret ble på enkelte av salmene akkompagnert på piano av sin dirigent Ole Johannes Kosberg. Dette gjaldt blant annet salmene Å underfulle salighet, Himmelske lovsang og O store Gud. Han skriver for øvrig selv noe av musikken til korets arrangementer. Seegård kirkes kor presenterte i sin avdeling noe nytt og noe fra tidligere konsertprogram. Her fikk de frammøtte høre blant annet Dyraste Jesus, Aftonbön og For Guds folk er hvilen tilbake. Under framføringen av Kveldssalme var Ragnhild Skundberg solist, mens Ole Jakob Rustad framførte Noen må våke i verdens natt, akkompagnert av Monica Korsli Solberg på kirkeorgelet. Noen av medlemmene i Nittedal kammerkor. Bak til høyre: Anfinn Kolberg Nittedal kammerkors andre avdeling innledet med en svensk sang, Så barnslig vil jag be i blant. I denne avdeling hadde vi også gleden av å høre Deilig er jorden i ny tonedrakt, med musikk skrevet av korets dirigent Ole Johannes Kosberg. Litt uvant for flere kanskje, men en vakker melodi! Koret har for øvrig gitt ut egen cd hvor Kosberg har skrevet musikken, en plate som absolutt er verdt å lytte til! Kirkerommet kunne huset flere denne kvelden: rundt 40 hadde møtt opp for å få med seg mye vakker sang og musikk. Arrangementet ble avsluttet med felles kveldsmat. Praten gikk livlig under måltidet, og det er vel ikke usannsynlig at Seegård kirkes kor drar på gjenvisitt til Nittedal(?). K o renes dirigenter Ole Johannes K o s b e rg og Monica Korsli Solberg ble spesielt takket med blomstero v e rre k k e l s e Korets energiske dirigent Ole Johannes Kosberg 18

19 Påske Gammeltestamentlig fest feiret til minne om utgangen fra Egypt (2. Mos. 12 og 13; 5. Mos. 16, 1-8). Påskelammet ble slaktet i templet og spist i familiekretsen sammen med ugjæret brød og grønnsaker om kvelden den 14. dag i måneden nisan, som stort sett svarer til april. På grunn av Jesu lidelse, død og oppstandelse i påsken ble denne høytiden den første kristne høytid og kirkens største fest, på kirkemøtet i Nikaia år 325 e. Kr. lagt til første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn. I vår tid er det flere ganger foreslått å legge påsken til en bestemt søndag, uavhengig av måneåret, for eksempel første søndag i april. De ortodokse kirker i Øst-Europa går ut fra en annen beregning når det gjelder tiden for påskehøytiden, slik at deres påske som regel faller seinere enn påsken i Vest-Europa. Påsketiden er den femti dager lange gledetiden som kirken feirer mellom påske og pinse som kirkeårets høydepunkt. Påskeuken er festuken som kirken feirer mellom påskedag og 1. søndag etter påske. I Norge er det ofte en feilaktig betegnelse for uken før påske, den såkalte stille uke. Påskeberegning Reglen for fastsettelse av påskefesten ble gitt ved kirkemøtet i Nikaia år 325 e. Kr. Den ble presist utformet av Dionysius Exiguus på 500 tallet: Påskesøndag skal være første søndag etter den første fullmåne etter 21. mars. Faller denne fullmåne på en søndag, skal det være den neste søndag. Påsken retter seg etter den sykliske måne ( en tenkt måne som beveger seg med jevn hastighet) og ikke etter den virkelige. Den tidligste dato for påskesøndag kan falle på er 22. mars. Dette inntraff sist i 1818 og vil gjenta seg i Den seneste dato for påskesøndag er 25. april. Dette fant sist sted i 1949 og vil gjenta seg Det finnes flere regler for beregning av påskesøndag i den gregorianske kalender; den mest kjente skyldes C.Fr. Gauss. Kilde: Aschehoug og Gyldendals leksikon Strande Brudesalong & Selskapslokaler Snertingdalsvn. 1670, 2838 Snertingdal Tlf mob Velkommen til koselige selskapslokaler med god hjemmelaget mat. Oppdekking inntil 100 per. i spisesalen. Vi skreddersyr ditt selskap. Østlandets rimligste brudesalong med 70 kjoler. Alt til brud, svenner og brudepiker. Flotte smykker og undertøy til hverdag og fest. Åpent også kveld og helg etter avtale Velkommen! Min Salme Bred Dina vida vingar Bred Dina vida vingar O'Herre över mig. Och låt för evigt mig vila i ve och vel hos Dig. Bliv du mitt alt i alla min rikdom och min råd och låt mig alla dagar få leva blått av nåd. Förlåt mig alla synder, och två mig i ditt blod. Giv mig ett heligt sinne, en vilja ny och god. Tag i din vård och hägnad, oss alla stora, små. Och låt i frid oss åter. Til nattens vila gå. I julenummeret av "På kirkevangen" kunne jeg lese at ei venninne av meg hadde sendt stafettpinnen videre til meg angående "Min salme". Valget falt på en salme som ofte blir sunget i begravelser, og som jeg synes passer svært godt i en slik sammenheng. Jeg sender stafettpinnen videre til Arne Sveum i Øvre Snertingdal. Hilsen Siv Kirkeby Hasli Takk! Hjertelig takk til alle som har hus - ket oss i året som har gått! En spe - siell takk Hjemmets Venner for alle flotte gaver, besøk og trivselsfrem - mede tiltak, til Sanitetsforeningen for deilige vafler hver tirsdag, koselige hyggekvelder og servering av mat. Takker også for alle minnegaver vi har fått i året som har gått. På vegne av beboere og ansatte ved Snertingdal Omsorgsdistrikt Anne Berit Lønnum og Unni Slettaløkken Engen 19

20 Hoff kirkekor besøkte Seegård kirke Søndag 19. februar besøkte Hoff kirkekor under ledelse av Dagfinn Dyrud Seegård kirke sammen med bildekunstneren Henry J. Henriksen, cellisten Geir Tore Larsen og pianist/ organist Arnfinn Hasle. Det var stilt ut 8 malerier av Henriksen som hadde blitt til etter inspirasjon fra kirkekorets sang. Koret på sin side var inspirert av bildekunstneren etter at de hadde samarbeidet i ca ett og et halvt år. Med rett lyssetting, fremførte koret bl.a. Blå salme av Henning Sommero og Erik Bye og verket Agnus Dei av Samuel Barber fint bundet sammen med stykker av bl.a. Bach og Vivaldi på cello. Med denne litt spesielle konserten ga de oss, ganske mange frammøtte, en fin kveldsstund i det fine kirkerommet i Seegård kirke. Tekst og foto: B. Nygård Ett av maleriene viste Jesus på korset Etter konserten ble takkens ord og blomster overrakt fra v. Henry J. Henriksen, Geir Tore Larsen, Dagfinn Dyrud, og Arnfinn Hasle. Sistnevnte er ikke med på bildet 20