Medlemsorgan for Øksfjord IL 23. årgang - nr. 2/2008 kr. 50,- Les bl.a. om:

Transkript

1 Medlemsorgan for Øksfjord IL 23. årgang - nr. 2/2008 kr. 50,- Les bl.a. om: * 6. klasse på tur * Lykken er et annet sted? * 17. mai i bilder * Bokutstilling i Murmansk * Korpshelg på Sørøya * Konfirmasjonstid * Ei røverforestilling * Quiz på kroa * Varden på Middagstinden * UKM 2008 Øksfjord-Nytt ønsker alle leserne en riktig god sommer!

2 2 "Bytur" til Øksfjord Redaksjonen: Anneli Vestre (redaktør) May Bodil Antonsen Berit Wilhelmsen Harrieth Olsen Janne Jensen Jorunn Johansen Annonsepriser: 1/1 side kr. 600,- Siste side kr. 700,- 1/2 side kr. 400,- Abonnement: kr. kr. 150,- pr. år (Øksfjord) kr. 220,- pr. år (tilsendt) Løssalg: kr. 50,- Avisa kommer ut 3 ganger pr. år. Artikler i Øksfjord-Nytt trenger ikke å være i overensstemmelse med ØIL's offisielle syn, og det er den enkelte forfatter som er ansvarlig for innholdet i artikkelen. Trykkeri: Grafisk form: Økonomi: Wera AS, Porsgrunn Håvard Berntzen Berit Wilhelmsen Hankenbakken ØKSFJORD berit@datamann.no 3 "bytur" til øksfjord 4 6. klasse på tur mai 12 korpshelg på sørøya 14 et minne for livet 22 ei røverforestilling 28 varden på middagstinden 32 gamle midddagstindhilsener 34 sommartrimmen 36 matoppskrifter 40 lykken er et annet sted? 46 fotball og øksfjord il 52 bokutstilling i murmansk 56 hilsen fra ordføreren 60 konfirmasjonstid 64 vi gratulerer 66 quiz på kroa 70 ukm 2008 På begynnelsen av 60-tallet, før veien til Øksfjord ble bygget, måtte man bruke sjøvegen for å ta seg en bytur til Øksfjord. I dag tar det knapt en halv time å kjøre fra Øksfjordbotn til Øksfjord. Tida har forandret seg. Noen av oss jentene som vaks opp i Øksfjordbotn på tallet, hadde etter mye om og men fått lov til å reise til Øksfjord for å gå til frisøren. Frisørsalongen lå i andre etasje i Nilsenbutikken og frisørdama var svigerdatter til butikkeier Nilsen. Noe så spennende! Ingen av oss hadde vært alene i Øksfjord som i våre hoder var å betrakte som en storby. Og vi hadde i hvert fall aldri hvert hos frisøren! Den klippen vi hittil hadde fått var høyst amatørmessig. Det ble klipt tvers over med ørene som mål. Og panneluggen ble klipt på samme måte også da med ørene som målestokk! Dagen for avreise kom og vi stilla oss på kaia pent kledd. Vi skulle reise med postbåten. Da båten la til kai i Øksfjord, gikk vi i land. Så masse hus! Så masse folk! Vi var imponerte over hva vi opplevde! Vi hadde fått en beskrivelse om hvor frisørsalongen lå, men var nervøs for om vi ville finne frem. Dessuten var vi redde for å gå oss bort. For oss den gang, var det som når unger på vår alder i dag skulle komme til London (nesten). Vi var fjonge og fine etter frisørbesøket og gikk rundt og hadde en fin dag i Øksfjord. Postbåten lå fortøyd ved sildoljefabrikken bak et gjerde som gikk på tvers over kaia. Så for å komme om bord måtte vi over gjerdet. Nu var vel ikke jentene i Øksfjord heller så verdensvante og var tydeligvis ikke vant til å se jenter som de ikke kjente. Resultatet ble at vi fikk en jentegjeng etter oss. De skulle ta oss fjordingan! Nu hadde det seg slik at vi fjordjentene var litt sprekere enn byjentene, så vi kom oss kvikt over gjerdet på kaia og søkte tilflukt om bord i postbåten. Dagen etter var vi i trygghet hjemme i Øksfjordbotn. Bankgiro: Artikler o.l.: Anneli Vestre Platået ØKSFJORD anneli@trollnet.no innhold Kan ikke huske hvor lang tid reisa tok, men båten gikk ikke tilbake før om morgenen dagen etter. På forhånd hadde en av våre foreldre hørt med mannskapet om vi kunne få overnatte i salongen om bord. Dette var greit! Av: Anne Grethe Dahl 3

3 4 6. klasse på tur april var 6. klasse fra Høgtun skole her i Øksfjord på tur i Alta. Vi opplevde mye, blant annet Ishotell, hundespannkjøring og vi fikk være i slalåmbakken. Når vi kom til Alta dro vi til Øytun der vi skulle bo. Der fant vi rommene våres og pakket ut. Vi bodde på et internat som het Nassa. Vi spiste matpakken og tullet litt inne før vi gikk ut og utforsket stedet. Ute var det mye å se blant annet grillhytte, en hundegård og en klatrevegg av is. Ingen av elevene prøvde klatreveggen på 10 meter. Da klokken ble halv tre dro vi på Ishotellet. Temaet for årets ishotell var polfarere. Vi fikk informasjon fra en mann som het Bjørn. Bjørn har tegnet og designet ishotellet i 10 år. Bjørn var redd for at vi skulle knuse noe så vi fikk ikke lov å løpe fordi gulvet kunne være glatt. Og heller ikke røre noen skulpturer fordi de var lett å knuse. Da klokken ble halv fem dro vi til en dame som heter Trine Lyrek. Hun kjører hundespann. Vi fikk gå og kose med valpene. Vi fikk prøve å ta på sokker på hundene. Vi fikk opplæring hvordan vi skulle kjøre hundespannkjøring. Så kjørte vi hundespann. Det var veldig gøy.! Fredag 4.april dro vi til slalåmbakken. Vi alle skulle stå på slalåmski, men det var ikke nok sko så Ida, Ulrikke, Benjamin, Sebastian og Marius måtte stå på snowbord. De på slalåmski fikk hver sin lærer, mens de på snowbord måtte dele på to lærere. Det var idrettsstudenter fre Høgskolen i Lata som var instruktørlærere for oss i slalåmbakken denne dagen. Etter en time tok vi matpause, så var det på farta igjen. Vi var i bakken flere timer så det var ikke rart vi ble tøffere og tøffere. Til og med læreren vår Maria ble litt dristig på slutten Klasseturen til Alta var både spennende og innholdsrik med mange aktiviteter vi aldri hadde vært med på før. Slalåmbakken fikk vi leie gratis, vi bodde billig på Øytun folkehøyskole, bussen til idrettslaget fikk vi også låne uten å betale. Tusen takk til alle som gjorde turen vellykket! Av: Ida Rydheim & Ulrikke Bårdsen Hele 6. klasse og lærer Maria samlet utenfor hybelhuset på Øytun Ishotellet i Alta - imporende! 5

4 6 Edmund, Jørgen, Sindre og Sebastian holdt ut til siste slutt i alpinbakken i Alta Høyre: Hundesledetur er gøy! Under: Isabella og Sunniva forelsket seg i de nusselige valpene hos hundekjører Trine Elias og Isabella med hver sin instruktør 7

5 8 17. mai 2008 Liten gutt med stor tromme Sindre Martinsen bærer stortromma med stolthet fremst i toget. Rosarussen går bestandig fremst i folketoget. Årets gjeng var tre søte jenter Andrea Stensen Engvoll, Hilda Sotkajærvi og Elise Rubbås Jørgensen. Våken og opplagt orangeruss, som tross få lagde mye støy i toget! Gjøran Kårsgård, Tonje K. Bartholdsen, Jannika Allakorpi, Synøve Jahr og Martin Johansen. Flere legger turen hjemover til Øksfjord for å feire nasjonaldagen. Eva og lille Eldar Nakstad kom langveis fra for å være nordpå i kaldværet. 9

6 10 Venstre: Staselig herremann med i konkurransene! Jarl Even Krøyserth prøver skytterferdighetene i luftgevær. Elias Flåten (11) ble skytterkonge på luftgevær. Med sine 26 av 30 mulige poeng var det ingen som slo skarpskytteren! Under: Folketoget på vei forbi Nerstranda etter å ha stoppet der for å spille og synge. Sykkelkonkurransen er populær, som alltid! Markus Arntzen, Oliver Vestre, Emma Olsen, Sander og Stian Staurvik i farta. 11

7 12 Korpshelg på Sørøya I helga fra 30.mai til 1.juni ble det arrangert et historisk korpstreff på Sørøya. Det var korpset fra Hasvik som arrangerte korpshelg sammen med korpset fra Øksfjord. Sist et tilsvarende treff ble arrangert var i Øksfjord for 30 år siden! Korpsene hadde en travel helg med et svært tettpakket program. Det var øvelser både fredag, lørdag og søndag. På fredag ble det arrangert diskotek for aspirantene på Hasvik ungdomsklubb. På lørdag var det utekonsert utenfor butikken i Breivikbotn i et strålende vårvær. Det ble også tid til en minikonsert i den lille bygda Breivik, og dette ble satt stor pris på av innbyggerne der. Tidligere ordfører i Loppa, Arne Dag Isaksen, delte ut is til korpsenes dyktige aspiranter. På lørdag var det også felles middag for korpsmedlemmene på Hasvik Hotell, og korpshelga ble avsluttet søndag med en flott konsert på Hasvik skole. De mange frammøtte tilskuerne fikk oppleve flott korpsmusikk fra både små og store musikanter. Øksfjord-Nytt takker Anne Olsen-Ryum for velvillig utlån av bilder Over: Årets aspiranter fra Øksfjord skole og ungdomskorps, Marion Ulriksen, Astrid Engenes og Susann Martinsen, sammen med sin lærer Maria Sotkajærvi og Karen Martinsen. Høyre: Astrid Engenes konsentrerer seg godt under konserten på Hasvik skole Under: Rakel Emelie Hunstad, Liv-Heidi Martinsen og Ingunn Bye tar imot velfortjent applaus sammen med korpsmedlemmene fra Hasvik fra publikum etter en flott konsert. Stor stemning i vårsola da korpsene spilte i den lille bygda Breivik. Tidligere ordfører i Loppa, Arne Dag Isaksen har hytte her ute og han delte is til alle de yngste korpsdeltakerne. 13

8 14 Et minne for livet - på leirskole i Bardufoss 5. mai dro vi i 7.klasse til Haraldvollen leirskole. Bussturen tok hele seks timer. Etter den lange bussturen var vi framme på Haraldvollen. En leirskole med fotballbane, basketballbane, lavvo, volleyballbane, Bordtennis- og billiardbord, hovedhus, syv hytter, to leirskolelærere; Cato og Jakob og en del andre bygg. Jeg, Karen og våres hyttekamerater, Marita, Maria, Julie, Mari og Vanja bodde på Elghytta. Mandagskveld hadde alle en presentasjon av seg selv. Det var til sammen fire skoler, Arnøyhamn, Senjahopen, Straumen og våres skole. Alle måtte legge seg kl.23:00. Hver morgen måtte vi stå opp kl.07:30 og vaske. Vi hadde en time på oss før det var frokost. Etter hver frokost var det trollrunde. Da gikk leirskolelærerne rundt og sjekket hvor godt vi hadde vasket. Den jentehytta og guttehytta som hadde vasket best og hadde det mest ryddig fikk trollet. På tirsdag dro vi med buss til Polar zoo. Der så vi på mange dyr som for eksempel gaupe, jerv, elg, hjort, moskus, ulv og en stor bjørn med navn Truls. På kvelden satt alle elevene, lærerne fra skolene og leirskolelæreren Jakob i lavvoen og fortalte spøkelseshistorier for hverandre. På den beste dagen på hele leirskolen, onsdag, var vi i skogen å tok taubanen, klatret opp et Besøket til Polar zoo var en av aktivitetene under leirskoleuka. Spennende å se nordiske rovdyr på nært holdt. Ordtaket sulten som en ulv ga mening når vi fikk se ulveflokken! ni meter høyt tre og svarte på en del spørsmål. Det var litt skummelt å klatre opp treet fordi det var så sinnsykt høyt oppe. Men jeg kom meg helt opp og ringte i bjella. Taubanen var mye artigere. Den fikk vi ta to ganger men hadde vi fått ta den en gang til, så ville jeg gjort det. Vi var også på et ridesenter. Der lærte vi masse om hester. Jeg og en jente som het Charlotte ridde på en gammel men snill, brun hest som het Wennja. Rett før middag så vi på en film om hvordan Røde kors jobber, og hjelper andre mennesker. På ettermiddagen dro vi med buss til Polarbadet. Der var det veldig artig, men kanskje litt mye folk. Torsdagen skøyt vi med luftgevær og pil og bue. På luftgevær hadde jeg definitivt ikke Nord-norsk ridesenter ga elevene opplæring i ridning. Kristian K. Thomassen har akkurat leid sin hest på plass i stallen. talent, fordi jeg bommet på alle de fem skuddene jeg hadde. Men på pil og bue fikk jeg 15 poeng, noe jeg ble litt stolt over. Vi hadde også orientering denne dagen. Jeg var på gruppe med Markus, hyttekameraten min Julie og en gutt fra Senjahopen som het Håkon. Vi fant åtte av ti poster. På ettermiddagen hadde vi litt underholdning for hverandre. Noen fortalte vitser, andre danset og fire personer fra Senjahopen hadde et skuespill. Siden det var siste kveld på leirskolen, fikk vi være oppe til kl.01:00. Et morgensmøte hadde vi hver dag. Det var et lite møte der vi fikk vite hva som skulle skje resten av dagen, det ble lest opp værmeldig og det ble delt ut troll til den mest ryddige jente- og guttehytta. På det siste morgensmøtet fikk våres hytte trollet, fordi vi hadde 15

9 16 forbedret oss så mye i forhold til de andre dagene vi hadde vært der. Det ble også delt ut en del premier denne dagen. Det var premier for beste pil og bue skyting, for flinkeste orienteringslag, for beste luftgevær skyting og en diplom til den jente- og guttehytta som hadde hatt det renest gjennom hele uka. Jeg fikk ikke noen premier, men alle fikk en caps og et leirskolebevis. Det var trist å måtte ta farvel med leirskolen og alle de nye folkene vi hadde møtt, men man vil jo for alltid ha minnene derifra. Maria Flåten Ukas reneste, peneste og hyggeligste hytte! Ikke rart Glenn Hansen holder sitt diplom på beviset med stolthet! Nicklas F. Kiil er en tøffing. Å kaste seg ned i taubanen gjorde han uten å tenke seg et sekund om 17

10 18 Marius Wilhelmsen rappellerer ned etter å ha vært 9 meter opp i klatretreet. Lærer Cato instruere Maria Flåten med pil og bue. En artig aktivitet som se aller fleste prøvde for første gang. Karen Martinsen var ikke noe særlig heldig med luftgeværskytinga Markus Krøyserth holder seg på god avstand fra bamsefaren Truls 19

11 20 21

12 22 Ei røverforestilling! Ronja Røverdatter kommer til verden en stormfull natt på Mattisborgen, langt inne i de dype skoger. Ronjas far, den mektige røverhøvdingen Mattis, er yr av glede over å ha fått en datter som kan føre slekten videre. Men samme natt slår lynet ned og deler Mattisborgen i to, og gutten Birk blir født i den andre delen. Birks far, Borka, utnevnes av sine tilhengere til ny høvding. Dermed er grunnen lagt for en bitter og fiendtlig maktkamp mellom de to slektene til Mattis og Borka. Ronja og Birk vokser opp midt i striden, men mot alle odds bygger de opp et nært forhold til hverandre basert på vennskap, kjærlighet og eventyrlyst. Tidlig i juni ble denne munnrappe, sjarmerende og rampete Ronja født på scenen på samfunnshuset her i Øksfjord. Kulturskoleelever i drama- og korgruppa har hele vårhalvåret jobbet sammen om forestillinga som skulle vises i to omganger ei åpen forstilling for alle som ville komme og ei skoleforestilling for Loppa og Hasvik skolene. Ronja ble spilt av 10 åringen Astrid Engnes, og sin unge alder til tross plettfritt, sjarmerende og utrolig sceneflink. Like sjarmerende, med mange glimt i øyet og morsomme sprell på scenen var også Gaute Olsen som spilte Birk og Øyvind Ingerøyen som hadde rollen som Skalleper. To unge gutter som tydelig stortrives på scenen. Ronja Røverdatter - forestillinga hadde faktisk mange gutteskuespillere med seg, noe som kanskje ikke er så vanlig for i andre dramagrupper ser det ut til Mamma Louis (Rebekka Kårsgård) synger en godnattsang for sitt barn at man sliter med å rekruttere gutter til scenen. Olav B. Martinsen imponerte som Mattis, Edmund Olsen, Isak Pettersen, Nicolai Trondal og Sindre Martinsen sjarmerte som røvere og Sondre Johansen hadde mange baller i lufta som både forteller, Borka og ravn. Mamma Lois ble godt tolket av Rebekka Kårsgård. Helt utrolig at alle replikkene sitter så godt selv om det skal sies og gjøres mye på scenen! Korgruppa stod for det musikalske under den over timelange forestillinga. Det er så rørende å høre musikk og sang samtidig med skuespill. Det treffer langt inn i hjerterota! Korjentene var også sporty med i selve forestillinga, og måtte flere ganger opp på scenen for å være Borka-røvere eller vetter. Kulisser, kostymer, musikk, lys og lyd skaper stemning rundt ei forestilling. Det gjorde det virkelig også i Ronja Røverdatter. Skuespillerne gjorde den kjente fortellinga til Astrid Lindgren levende. Levende og veldig sjarmerende! Å være på denne kulturskoleforestillinga var som å være åtte år igjen, ligge godt under dyna mens man nøt fortellinga bli fortalt fra sengkanten av en forelder. Herlighet hvor spennende, rørende og feiende flott!!! Røvere som stortrives på scenen: Edmund Olsen, Sindre Martinsen, Nikolai Trondal og Isak Pettersen 23

13 24 Når to fiender er blitt venner, feires det med sang og dans! Skalleper var ikke død riktig enda Jentene i koret hadde mange roller. Maren Andersen, Tora D. Ringard og Karen Martinsen var også vetter for kvelden. Hele gjengen samlet i et storfornøyd glis etter den fantastiske forestillinga. 25

14 26 Ronja er født - til stor stas for pappa Mattis og alle røverne! Unge skuespillertalenter: Gaute Olsen som Birk og Astrid Engenes som Ronja 27

15 28 Varden på Middagstinden Rett over Vassdalsvannet, 833 meter over havet, høyt til værs står en høyreist og flott varde. Dette er selvfølgelig varden oppe på Middagstinden, Øksfjords høyeste fjell. Mosegrønne steiner avslører at varden har stått der lenge, men hvor lenge da? Hver sommer er det flere ivrige trimmere og fjellglade mennesker som legger veien opp fjellsida, for så å kunne nyte den utrolige utsikta fra toppen. For noen skigærne folk er Middagstinden også et ynda mål. Her er det fantastiske kjøremuligheter nesten rett ned til sjøkanten i fjærsteinan. Vi i Øksfjord Nytt bestemte oss allerede før julenummeret i 2007 var et faktum, at Middagstinden skulle få en reportasje en fjellkonge verdig i dette sommernummeret. Vi ville finne ut hvor gammelt navnet på fjellet er, hvem som har laget varden og når det eventuelt ble gjort. Spørsmålene ble spredt, muntlig og skriftlig. Et helt etterforskningsarbeid ble satt i gang, og en god del folk rundt oss ble bedt om å hjelpe til med informasjon. Vi kontaktet også Statkart og var veldig heldige og traff på en ivrig og hjelpsom herremann ved navn Johnny Andersen, som antakelig brukte en hel arbeidsdag i forsøk på å besvare vår henvendelse. Middagstinden er ikke et uvanlig navn på fjell kunne Johnny fortelle oss. Navnet stammer nok langt tilbake i tid, allerede fra den første bosettinga i Øksfjord. Flere steder i Norge er slike navn brukt for å angi Hva er tida uten at man hadde klokke. Når sola sto over dette fjellet, skulle alle som ikke var på sjøen hjem det var tid for mat. Johnny Andersen tok kontakt med Stavanger ved Sjødivisjon i Kartverket for å finne ut om varden kunne være et gammelt seilingspunkt. Et punkt sjømenn brukte for å navigere og finne riktig vei hjem, men det ser ikke ut som om den er et slikt seilingspunkt. Siden Middagstinden ligger i grensen mellom Loppa og Alta kommune, så kan det også være en grensevarde av gammelt merke. Johnny leita visst en god del i arkivet hos Statkart: Ved kontroll i vårt trigpunktarkiv ble varden bygget/brukt i 1912 som trigpunkt, T4-7. Dette ble brukt til for et vanlig geodetisk behov for å beskrive Norges form. I de gamle protokollene for trigpunktet står det også at stedet var brukt som grunnlag for den norsk-russiske gradrekke som ble utarbeidet fra Det er også mulig at Middagstinden var brukt som delpunkt i rekken for utarbeiding Fra en godværstur til Middagstind : Iris B. Rydheim og barna Tor Oskar og Werner. 29

16 30 av Stuves meridianbue. Struves meridianbue var astronomen Friedrich Georg Wilhelm von Struves prosjekt for å nøyaktig bestemme jordens form og størrelse. Christopher Hansteen (Norge) og Nils Haqvin Selander (Sverige) bisto Struve fra 1845 til avslutningen i Arbeidet besto i å måle vinkler i et stort antall målepunkter (trigonometriske punkter) etablere 10 basiser for å få inn skala og beregne posisjoner i 13 målepunkter ved astronomiske observasjoner mot stjerner. Målingene pågikk over 40 år, var et viktig vitenskapelig arbeid og 34 av de opprinnelige målepunktene er i dag på UNESCOs verdensarvliste. På Fuglenes i Hammerfest og på fjellet Lille-Reipas i Alta er det to slike målepunkt som er på verdensarvlista. Her i Øksfjord er det noen som mener at varden ble bygget av tyskere under 2.verdenskrig. Når vi spurte andre om denne historien kunne stemme, mente noen at varden var eldre enn som så. En historie som også går igjen om varden på Middagstinden, er at du kan se til sju kirkesogn på en klarværsdag der oppe: Øksfjord, Alta, Talvik, Loppa Øy, Hasvik, Kvænangen og Langfjorden. Så langt har vi ikkje klart å få noe helt klar svar på gåten om den værslitte, fine varden oppe på Middagstinden. Dersom du som leser Øksfjord Nytt vet mer, har hørt flere historier eller vet om personer som kan fortelle oss disse historiene hadde vi blitt kjempeglad om du tok kontakt. Historien om varden på Middagstinden er jammen spennende 31

17 32 GAMLE MIDDAGSTIND- HILSENER Lørdag den 7.juli 2007 var Håkon og Viktor Danielsen på Middagstinden. De tok med hjem to glass med lapper som er skrevet i løpet av årenes løp. Noen er helt uleselige. Det er notater helt tilbake til Glassene var gjemt inne i varden og det ene glasset hadde ikke lokk, bare en plastpose som var dyttet inn som beskyttelse for vær og vind. Dette er en historie å ta være på, derfor skrives alle lappene ned, så kan ØIL arkivere originalene. Skal ta kopi av alle lappene så kan de event. ligge på varden for turfolket. Skrevet inn av Beate Danielsen Middagstinden Markus Christoffersen Det er ganske sterk vind, litt overskyet, men ellers pent vær Dan Tred, Karin Tred, Carsten Møller En hilsen fra tre Dansker: Dan/Karin og Carsten. Det er midt om natten 00:30 og fint vær. Takk Påsken 1964 Alf Olsen Skjærtorsdag strålende sol, fint føre Langfredag 1964 Jens-Harald og Arntfinn Børve Det er strålende sol, men dårlig skiføre. Det har vært en fin tur 2.påskedag 1964 Lillian og Steinar Sönvisen Strålende sol og flott utsikt. Gruer litt for nedturen 1.Påskedag 1967 Henny Eggenheim, Knut Olsen, Harrieth Olsen, Alf Olsen 1.Pinsedag 1967 Jan Moe, Arvid Johansen Sola står nå rett over hodet på oss, klokken er 11. Det blåser en kald vind her i dag, men ellers er det fint. Himmelen er helt blå. Vi gikk opp fjellet på forsiden? og Hilde Hanssen En nydelig soldag i begynnelsen av august Auden Jensen Været var strålende, ikke vind, litt dis i luften og 25 grader Lothar Pedersen, Ingolf Bye, Peder R. Winterseth Skal man føle seg fri fra all verdens mas, ja, da skal man besøke Middagstinden i godt vær. Vi er tre her oppe i dag, det er sol, lett bris og forholdsvis varmt. Vi har nettopp rastet med kaffe, appelsiner og 1-en-flaske øl. Bål har vi tendt oppe på varden, men da det er lite med brukbart brennstoff her, er det vanskelig å få fres på bålet. Håper røyken sees ned til bebyggelsen. Vi gikk opp fra Vassdalen kl 09:10 og kl 10:50 var vi her. Det skal for ordens skyld sies at vi tok en del hvilepauser på turen opp. Jeg, Lothar Pedersen, har ikke vert her før så jeg er meget imponert over utsikten herfra. Man ser jo faktisk langt innover Alta, Sørøya, Nuvsvåg fjellene. Ja, i det hele tatt, nesten 7 kirkesogn. Noe mer og fortelle om er det ikke. Annet enn at vi koser oss riktig og ønsker at vi skal få flere turer hit opp. Håper de som kommer hit og leser dette får det samme inntrykket som vi har fått av denne turen, er vert den svetten vi har spilt er helt sikkert. Med hilsen fra tilfredse karer Leif Harald Andreassen (14 år), Peder R Winterseth Etter å ha å forlatt våre soveposer vi kunne tilbragt natten i fred og ro, har vi nådd Middagstiden på vei mot Lokkarfjord. Klokka er nå 3:40 og vi kan betrakte soloppgangen. Da dette (uleselig) fortsetter videre etter å ha kvilt og spist appelsin Lørdag Einar Rydheim, Svein Fredriksen Vi har heftet 1 time og 1.kvarter fra krysset i Vassdalen. Vi gikk rett opp fjellet Torsdag Gunnar Mikalsen Alta Jeg er imponert over den utsikten man har fra toppen. Det er stille pent vær, skarp sol. Gruer meg litt for nedturen, da det er mye is Søndag Randi Nilsen, Karl Fr. Nilsen, Roger Nilsen Vær vennlig å legg glasset på plass. Det har vært en strålende tur Uleselig Fint vær, og utsikt (uleselig) Einar Eimhjellen Dårlig jakt til nå. En raudrev på lang avstand, kunne ikkje bruke hagl nr 6. Stakk fra (uleselig) og skifte til nr. 2. Går rundt og ned indre Vassdalen Arvid Arthur Johansen Jeg er på påsketur 1.ste påskedag den 29/ Det er fint vær Markus Hermann Christoffersen Jeg er også på påsketur 1.påskedag den 29/ Just J.Myhre Jeg er nå på Middagstinden den 29/ Her er ikke en eneste vindpust Harriet Olsen, Anton Brønnes, Alf Olsen I dag er det 1.påskedag. Det er strålende vær og føre. Det smaker godt med kaffe og mat. Velkommen etter Flere hilsener kommer i neste nr. 33

18 34 Sommartrimmen står for igjen for døra, og skigruppa oppfordrar folk i alle aldrar, menn, kvinner, gutar og jenter til å delta. Postane er dei same som før om åra, og sesongen varer frå 1. juni til og med 30. september. Ein fjelltur, kort eller lang, er helsebot for både kropp og sjel. Resultat sommartrimmen 2007 Besøkstal Besøkstalet var mykje høgare sommaren 2007 enn dei to føregåande åra, men deltakartalet har vore ganske stabilt. Det viser at vi har mange deltakarar som er svært aktive. Deltakarar Klasse Kvinner Menn Jenter Gutar I alt Individuelle resultat SOMMARTRIMMEN Menn Nr. Namn Besøk 1. Pål Andersen Ståle Sæther Sigmund Danielsen Øystein Kristiansen Steve Staurvik Kjetil Hauge Trond Finjord Arvid Johansen Paul Olav Røsbø Viktor Danielsen Kai Edgar Flåten 15 Kvinner Nr. Namn Besøk 1. Anneli Vestre Guri Kamsvåg Marit Olsen Helene Olsen Siv Johansen Maria Sotkajærvi Sigrunn Dahl June Antonsen Berit Wilhelmsen Ramona Wilhelmsen Sonja Vik Marie Lundquist Rita Skognes Elisabeth Agnalt Heidi Nilsen Caroline Standal Solveig Dahl Gunn H. Martinsen Linda Martinsen 16 Som vi ser, er det kvinnene som har vore dei beste trimmarane. Jenter Nr. Namn Besøk 1. Maren Andersen Benedikte Antonsen Tora Dahl Ringard Maria Flåten Karoline B. Martinsen Malene M. Johansen 15 Gutar Nr. Namn Besøk 1. Håkon Danielsen Andreas Martinsen Elias Flåten Fredrik Danielsen Matias Martinsen Håvard Berntzen Ulrik Flåten Sindre Martinsen Ruben Andre Olsen Olav B. Martinsen 15 TOTALE BESØKSTAL 2007 Gutane viser seg å vere flinkare trimmarar enn jentene. Til saman var det 46 som klarte kravet til diplom mot 33 i Klasse Vassdalen Rassevaggi Fruvika Småvatna Middagstind Storvarden Sum Kvinner Menn Jenter Gutar Samla sum

19 36 Matoppskrifter - som May Bodil anbefaler på det varmeste - KYLLINGBURGER MED TROPISK SALAT Antall personer: 4 Ingredienser Paideig: 125 g smør 250 g hvetemel 30 g sukker 2 eggeplommer 2-3 ss kaldt vann Fyll: ca. 350 g rabarbra (evt. epler eller moreller uten sten) 1 dl sukker 1 ss potetmel 3 dl crème fraîche 3 eggeplommer 3 ts vaniljesukker Marengs: 2 eggehviter 1 1/4 dl sukker RABARBRAPAI Fremgangsmåte: Smuldre smør og mel og ha i sukker. Rør inn eggeplommer og vann. Bland gjerne deigen i en matprosessor. Sett deigen kaldt i 1/2 time. Kjevle ut deigen til en leiv og kle en paiform. Skjær vekk overflødig deig. Stek bunnen ved 200 C i ca. 10 minutter til den er litt gyllen. Skrell rabarbraen, skjær den i 2-3 cm lange biter og fordel dem i formen. Dryss over sukker og potetmel. Bland crème fraîche og eggeplommer og smak til med vaniljesukker. Hell blandingen over rabarbraen. Stivpisk eggehvitene til marengsen. Dryss på sukker og pisk videre til marengsmassen er stiv og blank. Sprøyt marengsen som gitter over paien. Stek kaken ved 170 C ca. 3/4 time. Antall personer: 4 Om du lager burgere av kyllingkjøttdeig tilsatt spennende smaker og serverer en forfriskende tropisk salat til, har du et middagsmåltid som ikke kan sammenlignes med den uinspirerte og ofte usunne hamburgeren. Eneste fellesnevner er at kyllingburgeren er like kjapp å tilberede. Ingredienser 400 g kyllingkjøttdeig 1 liten, finhakket løk 1-2 ss tacosaus 1-2 ss chilisaus 1-2 båter revet hvitløk 1 ts paprika 1 egg 1 ts salt kvernet pepper smør eller olje til steking Fremgangsmåte: Bland sammen alle ingrediensene i en hurtigmikser. Form til fire store burgere. Stek dem i smør eller olje noen minutter på hver side. Server burgeren sammen med tropisk salat. Tropisk salat: 1/2 vannmelon 1 moden papaya 2 avokado 1 agurk 1 potte frisk mynte 3 ss olivenolje saften av 3 lime salt og kvernet pepper Fremgangsmåte: Rens frukten og kutt den og agurken i grove biter (ca. 3x3 cm). Bland alle ingrediensene, dryss over salt og pepper rett før servering. Server burgeren med tropisk salat og gjerne grovt brød ved siden av. 37

20 38 39

21 40 Lykken er et annet sted? Flyet har lettet, og man er i på vei. Nå står enda et nytt og spennende sted for tur. Vi kjenner alle følelsen av å være på tur til et spennende feriested man har blitt anbefalt av noen venner eller kollegaer. Man tenker at man må langt bort for å få en skikkelig ferie. Jeg undres noen ganger, trenger man virkelig det, å reise så langt bort for å ha det bra? Personlig har jeg allerede i en alder av bare 15 år vært i Egypt, Italia, England og Spania i tillegg til alle nordmenns ferieland, Sverige. Som nordmenn flest, elsker jeg å reise og på nye, spennende og utfordrende turer. Man lengter etter noe annerledes enn det man er vant til. For min del syns jeg det har vært helt fantastisk å kunne oppleve nye kulturer og spennende steder. Det har vært med på å forme meg til den personen jeg er i dag, og jeg ville ikke vært foruten. Likevel, tross mye nytt og spennende, lengter jeg alltid hjem. Selv om jeg ofte sier at det er så uutholdelig kjedelig i der jeg selv bor og hører til, savner jeg det når jeg er borte. Bjørnstjerne Bjørnson sa en gang Undrer mig på, hvad som er at se over de høye fjelle?. Jeg tror egentlig dette er noe som ligger i oss alle. Nysgjerrigheten på hva som er å finne dit øyet ikke strekker til. Man vil se om det er bedre et annet sted enn der vi allerede har det ganske bra, bare man tenker etter. Det er dette som drar i oss, denne nysgjerrigheten etter noe nytt. I dagens samfunn finnes alt av ordninger som legger til rette for at folk kan flytte omtrent hvor som helst for å studere, arbeide.. Dette betyr at for eksempel jeg, lille meg, kan gå et år på videregående i New York, studere på New Zealand, ta strøjobber over hele verden for så å slå meg ned i Frankrike hvis det er det jeg ønsker. Litt rart å tenke på, er det ikke? En voksen bekjent av meg har fortalt en del fra sitt liv og hva han tenker om det nå. Han vokste opp på Loppa som et lykkelig barn, og hadde en god oppvekst fylt med venner, latter og spennende eventyr rundt om på øya. Etter å ha fullført det som var av skole på den tiden, bestemte han seg for å dra på havet. Slik ble det i mange år. Han varierte mellom å være med langt ut på havet med store trålere og å fiske i sjark sammen med en annen fisker. Han hadde et godt liv, mange penger og levde slik ungkarer flest lever. En gang han var ute på havet med en litt større båt, kom han ut for et forlis. I ettertid sier han at det var akkurat som om livet gikk i rask revy for øynene hans mens han lå der i det kalde vannet og frøs. Dette ble som et vendepunkt, sier han selv. Alle pengene han tjente, hadde egentlig ikke så mye å si for ham. Det var ikke det som gjorde han lykkelig. Ikke lenge etter sluttet han med havfiske om bord på store skip, og flyttet tilbake til Loppa. Den dag i dag bor han der fortsatt og driver litt med fiske rundt øya og ekspederer hurtigbåten. Selv om han nå er eneste fastboende på øya og er alene mye av vinteren, kun med selskap av katta, virker det på meg som han er lykkeligere enn noen gang. Det er alltid en smilende mann som møter oss på kaia eller kommer på et lite kaffebesøk på hytta i ny og ne. Dette er for meg et godt eksempel på at lykken ikke alltid er så langt borte, men heller der man føler seg hjemme, trygg og fri til å gjøre det man ønsker. Det er ikke lenger noen hemmelighet at flere og flere folk fra bygdenorge flytter inn til mer sentrale strøk. Den aller viktigste grunnen til at de unge ikke lenger blir i hjembygdene sine, er at de ikke har muligheter nok til å arbeide med det de vil. Der står valget mellom lokalbutikken, verkstedet, kommunen eller jordbruk/fiske. Det er ikke nødvendigvis det ungdommen i dag vil. De vil ut, fram og ha suksess. Ta en god utdannelse ved ett eller annet universitet og skaffe seg en god jobb der muligheten byr seg. Og det blir sjelden i ei bygd, med mindre man starter opp med noe helt nytt. I skrivende øyeblikk kommer jeg på at jeg på sett og vis blir en av de som flytter ut. Ikke bare meg, men hele familien også. Pappa fant seg en jobb han liker bedre på Setermoen, og er gladere der enn han har vært hjemme i Øksfjord på lenge. Til høsten begynner jeg på videregående der nede, og etter det står ett eller annet studium, gjerne i utlandet, for tur. Helt ærlig tror jeg ikke lenger at Øksfjord kommer til å bli neste stopp etter det, med mindre det har hendt et mirakel her mens jeg har vært borte. Som så mange andre møtte jeg for ikke så lenge siden ei dame som spurte hva jeg skulle gå på videregående og om jeg hadde noen planer for hva jeg ville bli. Vel, ikke noe problem å svare på det tenkte jeg, og svarte at jeg skal ta allmenn, og etter det står valget mellom noe innen journalistikk eller ernæring for tur. Hun nikket og tenkte seg litt om før hun spurte om noe jeg ikke hadde 41