enighetsblad God Påske! for Søndre Land Nr. 1 Påsken årgang Fantastisk «Messias» i Skute kirke side 19

Transkript

1 M enighetsblad for Søndre Land Nr. 1 Påsken årgang God Påske! Fantastisk «Messias» i Skute kirke side 19 Malin og Tuva Johanne Rostad på tur på isen ved Enger kirke

2 2 «Du må værra lagd før du kan bli født!» Noen påsketanker inspirert av to konfirmanter og andre trosartikkel. Jeg har prøvd å lære konfirmantene trosbekjennelsen ved hjelp av puslespill. Læring kan bli ganske artig når vi leker kunnskapen inn. Det er mange setninger å holde styr på i trosbekjennelsen, og særlig i den andre artikkelen. Den som begynner slik «Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne.» En av konfirmantene synes det var litt vel mange brikker å holde styr på og fikk hjelp av en annen som tydeligvis hadde kunnskapen inne. De to gutta lå på golvet foran alterringen i kirka, og han som kunne trosbekjennelsen, sa oppmuntrende til den andre «detti er lett! Du må bare tenke helt logisk; først så ble`n jo lagd, så ble`n jo født og så,» han rakk ikke å fullføre setningen før «eleven» hans svarte; «jeg synes ikke detti er logisk i det hele tatt! Unnfanget av en helllig ånd og født av ei jomfru??» «Dropp det der, det er ikke det som er poenget. Poenget er at du må værra lagd før du kan bli født. Født før du kan bli pint. Pint før du kan bli korsfesta.» Og slik fortsatte han helt til siste setning i trosartikkelen. Jeg satte meg ned på golvet imponert over den fine måten både å lære og å lære bort på. Og med Menighetskontoret Oppistua, 2860 Hov Tlf: Fax Kontortid: Man.-fre. kl Sogneprest Gitte Bergstuen tlf: E-post: gitte.bergstuen@ sondre-land.kommune.no Sogneprest Øystein Wang, tlf: , E-post: oystein@wango.no Diakon Liv Anne Rød Larsen tlf: , E-post: Kirkeverge Gerd Margot Michaelsen, tlf: Kontortid: Hver dag Menighetssekretær Arnhild Hagenborg tlf: Organist Gudbrand Tandberg, tlf: / Mobil Organist/korleder (deltidsstilling): Gerd Myklebust Wang, Kirketjener i Fluberg og Landåsbygda: Øistein Sveum, tlf: treffes best kl Kirketjener i Hov og Enger: Steinar Hagen, tlf: , Kirketjener i Skute: Ole Andreas Bredviken, tlf: Fellesrådet: Iver Øksne, leder 2860 Hov, tlf: Fluberg menighetsråd Elsa Karin Brenden, leder. Søndre Land menighetsråd Øyvind Sporild, leder. Skute menighetsråd Torgeir Søfferud, leder. Priser for utleie av Hovland: inkl. vask kr. 500,- Uten vask kr. 400, For kjøkken og peisestuene inkl.vask kr. 250, -Uten vask kr. 200, For kjøkken og kaffestue inkl. vask kr. 250, -Uten vask kr. 200,- Kontakt Bjørg Solum, tlf: Menighetsbladet er trykket hos Merkur Trykkeri, Oslo påsketanker kjempelyst til å ta tak i innvendingene til «eleven», han som først la merke til det utrolige innholdet og ikke den kronologiske oppbygningen av artikkelen. For det er en merkverdig livshistorie Jesus har. Fortellingene om hans liv, død og oppstandelse viser at vi har med en helt spesiell mann å gjøre, med en helt spesiell oppgave. Det er ikke sikkert det skjedde akkurat slik det står i evangeliene og trosbekjennelsen. Og det er fullt mulig å ha en fullverdig tro om en ikke tror på jomfrufødsel og unnfangelse ved Den Hellige Ånd. Poenget er at det er noe helt spesielt med Jesus. Og det ville de som forfattet evangeliene og trosbekjennelsen ha fram. Jeg oppdager stadig nye sider ved påskens budskap. I løpet av ei intens uke i Jesus sitt liv blir vi tatt med inn i fortellinger som forandrer verdenshistorien for alltid. Inntoget i Jerusalem hvor Jesus blir tatt imot med jubel og glede. Måltid, felleskap og innstiftelsen av nattverden den siste kvelden han var sammen med sine nærmeste venner. Den vonde dagen han blir sviktet av dem og ensom og redd må møte døden alene. Korsfestelse, smerte og ordene «Far, tilgi dem for de vet ikke hva de gjør!» Så blir alt mørkt, alt håp er ute. Gud er dø, drept av mennesker. Og slik kunne fortellingen ha endt. I så fall ville vi ikke hatt noen kirke. Helt utrolig skjer det noe mer! Jesus står opp igjen fra døden! Og dette er hendelsen kirken bygger sin tro på. Dagen da livskreftene vant over dødskreftene. Dagen da det umulige skjedde. Det står at vaktene ved graven var redde når Herrens engel steg ned fra himmelen og rullet vekk steinen fra Jesu grav, men Maria Magdalena og den andre Maria, de hørte og så, og grep fatt i det umulige, det de ikke kunne forstå. De tok det imot, og det ble til håp i dem. Håp om en kjærlighet som er sterkere enn døden. Og en oppgave får de: «Skynd dere av sted til disiplene hans og fortell at han er stått opp fra de døde!»jeg synes jeg ser dem for meg, der de løper av gårde, redde og glade. Rystet av jordskjelv. Rystet av sterke inntrykk. Rystet av det umulige. Han som var død, han lever... Etter dette er ikke døden den samme som før - heller ikke livet. Gitte Bergstuen

3 diakonens hjørne Diakonens hjørne 3 «Alt virkelig liv er møte», sier Martin Buber. Det er i møte med et DU at JEG blir til. Det er gjennom mennesker vi møter at livet møter oss. I barnets lek og venners varme, i kollegers motstand og tenåringenes protest. Her skapes lengselen etter å høre til, bli sett, tatt med, etter å ta i favn og tas i favn. Vi er skapt til felleskap å gi og ta i mot uansett alder eller funksjons nivå. I dag har jeg lyst å invitere til noe som kan bety en forskjell Vi her i Søndre Land har nettopp hatt spennende besøk av 4 unge mennesker. Ei var fra Nicaragua, ei var fra Kenya, to var norske, men begge hadde nå arbeidet i Kirkens Nødhjelps prosjekter, ei i Tanzania og ei i Etiopia. Jentene var her for å være sannhets vitner, for å fortelle oss om hvordan det er å leve i disse landene i disse dager, urettferdighet om klima utfordringer og konsekvenser. De var her for å utfordre oss og alle våre konfirmanter. For å inspirere til å delta i det å gjøre en forandring. Tirsdag 23.mars kommer våre konfirmanter på dørene og ber om en gave til Kirkens Nødhjelps aksjon. Bidra du også ved å gi så det merkes. Vi kan være med på å gi håp. «God å snakke med kurs» se mer informasjon i oppsettet neden for. Det er et kurs som passer for oss alle som ønsker å være en god lytter og en god venn, velkommen til Rådhuset i Hov 29.april kl «Der felleskap bygges, der livet leves enklere og der rettferdighet fremmes, der vinner Kristus skikkelse i verden. Der bryter Guds rike fram». Dette er sitat fra Korsvei veiviseren. Vi gleder oss til å invitere til inspirasjons weekend på Haugtun i Torpa april Knut Grønvik kommer for å inspirere og utfordre. Det er en weekend vi gleder oss til og som vi samarbeider om på tvers av menighetsgrenser/kommunegrenser. Se annonse eller ring for mer informasjon. Hver dag, hver time har vi mulighet til å bety en forskjell Slik jeg opplevde i dag, da jeg åpna mailen min og fant to linjer fra et menneske som har fått meg til å sitte å humre og le. Humor er god næring til livskreftene Ta den telefonen du tenker du skal. Send den gaven du tenkte på i går. Inviter naboen til kveldsmat. Eller hvorfor ikke få med naboen på spark-tur i kveld, det er moro det! «Det å lytte etter hans stemme, i troens ord og kirkens liv. I alt som lever. I vår nestes ansikt, i hjertets stillhet». Velkommen til gudstjeneste, og velkommen til Åpen kirke, velkommen i alle gode felleskap som nærer livsgleden og livskreftene, det er nok av stengte dører og la oss heller åpne opp. Har du litt tid, så ta gjerne kontakt, vi har mange oppgaver som venter Alt dette kalles med et rart ord diakoni. Ha en fin vår i fellesskapet. Redaksjonskomité: Gitte Bergstuen Oddmund Rønning Morten Nereng Øyvind Sporild Øystein Wang Torgeir Søfferud Thor Johannes Wang (layout) Stoff til neste nummer må være levert innen 1. juni Liv Anne.

4 4 den alvorlige leken Den alvorlige leken.. Homo ludens, det lekende mennesket, speiler egenskaper filosofen og livs-entusiasten Arne Næss påstod kjennetegner de som er mest fornøyd med livet. Han mente artsnavnet vårt homo sapiens det kloke mennesket var noe oppskrytt. At vi tok alt for mye alt for alvorlig, på bekostning av leken. Han brukte glød som et mål for livskraft: glød som motvekt til livets byrder og besvær. Jo mer vi leker, jo mer glød får vi. Jo mer glød vi har, jo mer tåler vi. Livskvalitet handler mindre om hvordan vi har det, og mer om hvordan vi tar det. Under «the best winter games ever» på Lillehammer husker jeg faktisk best pauseinnslagene. De som viste Folkelivet - barn med livsglød i blikket og kulde-glød i kjakene, som lo og lekte med vinteren. Som viste voksne folk med telt og to-rader, akebrett og anorakk, i frydefull livsutfoldelse tross kuldegradene. Vi har nettopp opplevd de tjueførste olympiske vinterleker Jo da, leker. Og så vidt jeg kunne registrere var det bare de praktfullt antrukkede Curlinggutta som hadde tatt dèt poenget inn over seg. Når utrykk som tragedie, katastrofe og tilsvarende brukes når de mest privilegerte ungdommer i verden ikke presterer i henhold til forventning og investering, kjenner jeg at noe har gått av skaftet Og man trenger ikke spille curling for å forstå at dét betyr at noe er alvorlig galt fatt i hvert fall med perspektivene. Men likevel. Leken enten det foregår på stadion eller i naturen, har alltid vært skueplassen for de som vil vise fram det beste de kan,gjerne i kappestrid med sine likemenn. Og målet: å vinne medalje eller make. Leken har alltid hatt et sterkt islett av alvor i seg. Lek er trening for livet. Barn av mennesker og barn av dyr leker også for å forberede seg på oppgaver som venter dem når det en gang blir alvor. De hermer etter sine forbilder: de, vi, som skal gjøre dem i stand til å klare seg, når de skal prøve seg på egenhånd. Lære dem å mestre medgang og motgang. Og tåle å bli slitne, før de kan nå målene sine. Per aspera ad astra veien til stjernene går gjennom prøvelser. VinterNaturen har vært på sitt aller vakreste i år. Gran og furu har lenge stått snøkåpekledd. Løvtrærnes ellers nakne grener har i lange perioder hengt glasert med rimkrystaller, skimrende i kuldeblått lys og dannet fantastiske portaler over skisporene. For den som ikke hadde det så travelt, kunne sildringen av dryssende krystaller høres som var det bitte små sølvklokker. Min kjære familie, som påstår de ønsker å ha meg lenge, skjenket meg en pulsklokke til Jul. Av ymse grunner Menighetsbladet for Søndre Land - Påske 2010

5 den alvorlige leken 5 hadde jeg stoppet i løypen. Mens pulsklokken serverte ubehagelige sannheter, og isduggen kledde innsiden av brillene, ble jeg vàr klemtet fra atter en klokke. «Tiurklokka». Rødstrupen har fått sitt klengenavn, fordi den ofte er den aller første lyden i vår-skogsmorgenen. Folkemunne ville ha det til at den vekker Storfuglen til ja, nemlig: Leiken. Den jublende lille fuglen feiret nok at den hadde overlevd vinteren, og minnet meg om at det er alltid bedre å prise lyset, enn å forbanne mørket. (kinesisk ordtak) I en av de vakreste sekvenser i den spektakulære storfilmen Avatar, befinner heltene seg i harmoni med et fabelaktig naturlys-landskap på planeten Pandora. I det isduggen forlot brillene, fikk jeg tilbake både gangsyn - og klarsyn. Jeg befant meg også i eventyrlandet ikke lysår borte og langt inn i fantasien, men i Virkeligheten. Bare noen skarve lekende stav-tak unna stuedøra Sterk ble opplevelsen av å være til - ikke bare i, men også en del av naturen. Guds frie natur! Tvi vøre til de som vil kreve bompenger for å få adgang til det som tilhører oss alle. Da heller tilegne en kollekt til de som legger til rette for at vi får leke og leve litt lenger på grunn av det. Jeg hører ofte på musikk når jeg skriver. Der finner jeg både inspirasjon og motivasjon, men også lise og lindring. God musikk måler jeg utelukkende utefra et nytelsesperspektiv: det som kjennes godt i øret, og i sjelen. Den som er skapt av lekende mennesker, som deler med meg sin glød og glede. Akkurat nå, og langt fra tilfeldig, hører jeg på Øystein Wangs siste CD, «Gloria». Homo ludens. Jens A. Mørch Takk for gaven! I forbindelse med begravelser og bisettelser gis det mange minnegaver til institusjonene i kommunen som driver med helse. Hovli får mange gaver, og det gjør også hjemmesykepleien. Sistnevnte føler behov for å takke alle pårørende for de store gaver de får glede av. Hjemmesykepleien er opptatt av å benytte pengene gå til gode prosjekter, til beste for folk som bor her i bygda. De innsamlede midlene er nå vedtatt brukt til en ny hjertestarter, et samarbeidsprosjek mellom Hovli og Les menighetsbladet på nett! hjemme sykepleien. Dette er en kostbar investering som ikke hadde vært mulig uten den betydelige økonomisk støtte som gavene innebærer. I tillegg må det til en grundelig opplæring når det gjelder livredning. Her er de samme midlene også benyttet til å anskaffe en ny, moderne førtehjelpsdokke med der en kan øve på hjertekompressjon og munn mot munn-metoden. Hjemmesykepleien vil på denne måten få uttrykke en varm takk for alle generøse gaver vi har mottatt. Anita Svebakken og Wenche E Vangstad er i ferd med å gjøre et gjenopplivingsforsøk. Guro Blikseth Aasarmoen instruerer.

6 6 Sidsel milslukeren på sykkel sidsel - milslukeren på sykkel Hvem har ikke sett henne, tråkkende på sin trehjulsykkel på gang- og sykkelveien fra Hov og utover mot Karlsens gartneri? Jo, i mange år har hun vært synlig på denne strekninga i de perioder av året hvor det er mulig å sykle. Tempoet er jevnt, tråkket er kraftig og målbevisst, og tilfredsheten lyser av ansiktet hennes. Det er Sidsel Raaum, denne «treningsnarkomane» kvinnen midt i 40-årene, som gjennom sin store treningsiver har utvidet normalitetsbegrepet for hva bevegelseshemmede mennesker kan klare. Får hun ikke trene, føler hun seg uvel og «mistilpass». Hennes medisin er, i følge henne selv, «en god dose frisk luft». Den sørger hun for å få så ofte som mulig! Syklinga foregår ikke bare langs gang- og sykkelveien. I mange år har Rond O-lag lagt til rette for sykkelturer til postflagg satt ut langs skogsbilveger i kommunen; de senere år slik: på Veståsen, langs Tyskervegen, gjennom Glaruddalen, rundt Landåsvatnet, rundt Trevatna eller langs vegsystemet mot Sollia. Sidsel har, med hjelp av sin støttekontakt, hvert år greidd å være innom alle de utsatte poster.på sin svært tunge sykkel er dette en kraftutfoldelse ikke hvem som helst greier å kopiere! Hennes lår- og leggmuskulatur er derfor utrolig sterk og veltrent! Og hun framviser en bemerkelsesverdig «guts» og kraftanstrengelse for å nå fram til postene.i sykkelperioden april oktober tilbakelegger hun nå godt over 100 mil! Hun har tripteller på sykkelen, og kan derved kontrollere og føre opp antall kilometer hun sykler per dag. Iveren etter å sykle har økt på med årene. Se bare her: I 2007 viste avstandsmåleren ca 80 mil, i 2008 ca 115 mil og nå i 2009 ca 120 mil. Slike tall kan ikke hvem som helst framvise for sykling. Om vinteren må Sidsel også ut for «å få sin medisin frisk luft». Da bruker hun en spesial-konstruert sparkstøtting med brems. Også da er gang- og sykkelvegen treningstrasé, men hun beveger seg også langs gårdsveger. I nedoverbakker, når farta blir stor, er det godt å ha bremsen. I likhet med sykkelen er også sparkstøttingen et tungt hjelpemiddel. Hun opparbeider seg derfor svært god kondisjon ved bruk av begge disse framkomstmidlene. «Hvorfor trener du så mye?», har jeg spurt henne. «Fordi jeg må! «var hennes kontante svar, «hadde jeg ikke trent jevnlig, ville jeg ha sittet i rullestol for lenge sida.» Når treninga ikke skjer i frisk luft, foregår den på Hov fysikalske institutt og i Gjøvik svømmehall. I en rekke år har Sidsel under kyndig ledelse fått instruksjon i å trene de spastiske kroppsdeler, særlig høyre arm og fot. Hun har derfor greidd å oppnå større bevegelighet i disse. Siden høgrehanda og -armen er spastisk, utfører hun alt, fra å kle av og på seg til å spise og sy, ved bruk av venstrehanda. Når Sidsel ikke er fornøyd over det hun klarer «å få høgrehanda med på», klasker hun til den og uttrykker at den oppfører seg som en uskikkelig unge. Denne humoristiske og sarkastiske tilnærming til sitt handicap, er Sidsels styrke. Hun vet hvilke begrensninger kroppen gir henne, men hun vet også at ved å tøye grenser, kan det skje forbedringer. Sidsels motto er derfor: «Det fins ingen problem, bare utfordringer!» Sidsels iver etter å være fysisk aktiv gjør at hun én gang per uke drar over til Gjøvik svømmehall. Der får hun trening for mange muskelgrupper ved gjennomsnittlig å svømme 1000 m hver gang. Og det er ingen sinke som driver i bassenget; hun har faktisk svømt 1184 m på 50 minutter. Med en spastisk høgreside er det en stor prestasjon! Sidsel vokste opp på gården Raaum i Fluberg sammen med sin tvillingsøster Kari, mor Lise og far Erik. Sidsel ble født med cerebral parese (CP). Foreldrene var ivrige frilufts-mennesker, blant annet aktive orienteringsløpere, som la stor vekt på at begge jentene skulle stimuleres til et aktivt uteliv. Slik gården Raaum ligger til, helt innåt skogen i Bergegarda, ble lek og moro på gården og i skog og mark helt naturlig for tvillingjentene. På grunn av sitt handicap gikk den fysiske utviklinga for Sidsel saktere enn normalt for barn. Hun hadde behov for hjelp til bevegelses- og taletrening, og fra 4 10-årsalderen hadde hun mye logopedhjelp. Sidsel fulgte det normale grunnsko- Menighetsbladet for Søndre Land - Påske 2010

7 milslukeren på sykkel 7 leløpet, men hun begynte på Odnes barneskole som 9-åring, og kom over til Søndre Land ungdomsskole som 15-åring. Under hele grunnskolegangen hadde Sidsel spesialister og assistenter, som hun roser for den hjelpen hun fikk. Etter grunnskolen dro Sidsel til en formingslinje på Soltun folkehøgskole, Evenskjer. Der jobbet funksjonshemmede og funksjonsfriske sammen. Året etter fortsatte Sidsel på Bondelagets folkehøgskole i Mysen, også der på formingslinja, hvor hun var eneste funksjonshemmede elev. Men hun hadde opplevd det positive i å kunne tilegne seg lærdom i normalklasser, så hun ønsket å komme videre.nå flyttet Sidsel til Moss. Første året gikk hun på Vårli videregående skole og repeterte pensumet for 9. klasse ( da, siste året i grunnskolen), deretter gikk hun løs på tre år i gymnaset der. Hun leste samme pensumet som alle de andre elevene, følte seg som en av dem, avla eksamen artium og ble rødruss i Undertegnede kom første gang i kontakt med Sidsel under et orienteringsløp på Toten i Som vanlig hadde foreldrene hjulpet henne fram til startplassen, slik at hun kunne oppleve den sosiale ramme som da preget orienteringsløp med flere hundre deltakere. Siden begge foreldrene i 1970 og -80 årene var aktive løpere, fikk Sidsel nesten ukentlig i orienterings-sesongen kontakt med orienteringsmiljøet i Oppland og deler av Hedemark. Denne interessen har hun fortsatt å dyrke nå i voksen alder. Innen orienteringssporten har en det siste 10-året utviklet en spesiell konkurranseform, Pre-O, spesielt myntet på bevegelseshemmede. Løpene legges til steder hvor det terrengmessig er mulig for rullestolbrukere å ta seg fram. Øvelsen går ut på ta seg rundt i ei løype og ut fra detaljer på kartet avgjøre hvilket flagg blant flere i området, som er riktig plassert. Sidsel deltar på flere slike løp i sesongen. Siden hun nå har egen bil, møter hun ofte opp på de steder hvor Rond O-lag arrangerer treningsløp. Under vintertreninga i Søndre Land hallen møter hun av og til opp og kjører sitt eget treningsopplegg. I 2006 ble Sidsel tildelt Rond O- lags VIKINGEPRIS. Denne blir tildelt medlemmer som i løpet av sesongen har utført en særlig «tøff» eller anstrengende bragd. Prisen henger høyt og blir bare utdelt enkelte år, når klar kandidat finnes. Foruten treninga har Sidsel en idrettslig lidenskap, nemlig håndball. I tillegg til orientering er det den idretten hun virkelig setter pris på. Denne interessen har gjort henne til en ivrig TV- titter når håndballkamper sendes. Men viktigere: hun er en ivrig supporter av Gjøvik/Vardal håndballklubb og møter opp på alle heimekampene. Hun er blitt så godt kjent av laget at hun nyter spesiell oppmerksomhet under kampene, blant annet har hun vært med laget til en bortekamp mot Lørenskog. Det var en stor opplevelse for henne. På fritida har Sidsel de siste par årene lest engelsk. Dessuten setter hun stor pris på å drive med håndarbeid, f. eksempel brodering.hun er nå styremedlem i Rond O-lag, og hun fungerer som assisterende sekretær. I tillegg er hun styremedlem i Friskus i.l. på Toten.De fem siste årene har Sidsel hatt fine feriedager i september måned på Reuma-Sol i Spania, (reumatikernes feriested). Hun sier: «Jeg lever av frisk luft, og det må jeg bare ha for å leve!» Vi vil derfor få se Sidsel på gang- og sykkelveien i mange år framover. Mikal Myrland

8 8 Takk fra en Gull-konfirmant. takk fra en gull-konfirmant Høsten 2009 kunne by på flotte gull-konfirmanttreff i tre av våre kirker; i Fluberg, Hov og Skute. Det var rekord-deltagelse og mange gledelige gjensyn. Menighetsbladet mottok et hyggelig brev fra en av gullkonfirmantene i oktober, men ved en feil kom ikke stykket med i forrige nummer. Men her kommer det endelig: Vel hjemme, etter begivenhetsrike dager på østlandet. Koser meg nå med gode minner fra Gullkonfirmant-feiringa i Skute kirke, søndag 18. oktober. For en nåværende karmøy-bu var det nesten litt eksotisk å skrape is av frontruta om morgenen og legge i vei over Vardalsåsen i skarpt høstvær. Det var rimfrost på trærne og i skogbunnen. Da hjulene litt senere rullet nedover fra Bergegarda, hadde sola tatt godt tak i dagen og et vakkert og velkjent bilde bredte seg ut foran meg: Randsfjorden i all sin prakt! Blank og blikkstille, med høstfargede åssider omkrin, badet i solglans. Feststemningen var dermed etablert! Forventningene hadde jeg allerede kjent på en stund og de ble rikelig innfridd utover dagen: Vår barndoms kirke var pyntet til fest-gudstjeneste. Varme ord fra presten, Gitte Bergstuen, gjorde at vi følte oss hjemme fra første stund. Vi var velkomne! Vi skulle feires! Foran i kirken sto festdekkede langbord. Etter gudstjenesten feiret vi videre med kaffe, festpyntede skiver og deilige kaker. Alt var hjemmelagd og vitnet om et menighetsråd som hadde «lagt seg i selen» for at vi skulle ha det best mulig. Flere av dere var der og serverte oss. Tusen takk for at dere gjorde det så koselig for oss! Allerede før gudstjenesten begynte, fikk vi Gullkonfirmantene så vidt hilst på hverandre. Forundringen var stor over at vi alle hadde «holdt oss så godt»! Menighetsrådsleder, Torgeir Søfferud, hadde også en hilsen til oss og han hjalp å «organisere oss» slik at vi alle, i tur og orden, fikk oppdatert hverandre om vår «gjøren og laden». Mange av oss hadde ikke sett hverandre siden 25 års-jubileet. Få av oss bor i hjemkommunen og selv om mange av oss har god kontakt med hjembygda, treffer vi ikke så lett på hverandre. Vi var 17 konfirmanter i kullet. 3 av oss er dessverre gått bort. Av de gjenværende 14, var 10 stykker møtt fram. Bra syns jeg! Vi mimret lenge og vel. Om skoletid og konfirmasjonstid. Av interesse for andre kan kanskje nevnes at vi hadde konfirmasjonsforberedelsen i Skute kirke i sommerferien. Vi syklet til kirken fra Ligarda, Ringelia og Bjørnerud skolekretser. Noen mente hele dagen gikk med, de var ikke hjemme før til kvelds. Tror ikke det skyldtes lange undervisningstimer, men vi var flinke til å utnytte tiden når vi først var sammen. Og sommer var det jo. Husker at vi syklet og sang på salmeversene vi hadde i lekse. Vi hadde egen perm med løse oppgave-ark som vi festet inn etter hvert. Arthur Aas var presten vår. Han var godlynt og litt alvorlig, trengte ikke heve stemmen nevneverdig for å holde orden i jente- og gutterekka. Vi pugget og sang mange salmevers og lærte utenat bud, trosartikler, Fader Vår og en del bibelvers. Dette fikk vi «briljere» med under overhørings-gudstjenesten. Noe var avtalt, noe kom «brått på», så vi var nok både nervøse og aktpågivende der vi sto nedover ved benkeradene i de hvite kappene. På konfirmasjons-dagen fikk vi Ny-Testamentet i gave fra menigheten. Ellers var det nok vanlig at bibel og salmebok lå på gavebordet til de fleste av oss. Spesielt for vårt kull var at vi hadde en ukes leir-opphold på «Mesnalia Ungdomssenter», sammen med Fluberg-konfirmantene. Spennende! Konfirmasjonsdagen var 30. august Da hadde jo skolene begynt igjen. De av oss som hadde startet på realskolen på Fryal, møtte trøtte, men blide, opp på skolen etterfølgende mandag til medelevers forundring. Vi hadd visst fått lov å ta fri den mandagen, men ingen hadde fått det med seg! Uvante store forhold, antagelig! Vil med dette tilbakeblikket takke hjertelig for minnerike «gulltimer» i Skute kirke 18. oktober. Ekstra takk til menighetsrådet og presten, til kantoren (!) og en flott konfirmant-hjelper (Bergseng) som på en slik fin måte gjorde dagen til en fest for oss! Varme hilsener fra Berit (Engelien) Lie.

9 diakonens vårens konfirmanter hjørne og slekters gang 9 Konfirmanter Våren 2010 Hov: Lørdag 22. mai kl. 11 Bakken, Kaia Haugerud Bakken, Markus Grønvold Gjerdet, Elin Hagen, Marie Jensen, Erling Johannes Klute Sagvold, Simon Alexander Holt Slaatsveen, Henrik Millerud Sletten, Mathilde Bjørnsveen Stenbråten, Amund Søndag 23. mai kl. 11 Bjørnsveen, Jostein Byfuglien, Ida Fjeldberg Byfuglien, Maja Fjeldberg Christiansen, Anders Ellingsen, Kai Robin Ellingsen, Johansen Tor Henrik Engelund, Thea Wiker Hagen, Espen Hagesveen, Silje Teppan Ingebrigtsen, Tina Kahrs Ingvaldsen, Cecilie Kleven, Vetle Klevengen, Linn Heidi Gamme Kongolo, Christian Lihagen, Anna Lønstad, Mari Magnussen, Magnus Bergum Martinsen, Vårin Svendsen Opperud, Dina Østeng Pedersen, Emma Holm Pedersen, Silje Rønning Perstuen, Anders Roska, Svenn Henrik Sandberg, Simen Nesset Sørhagen, Kine Boye Venås, Elise Tveit Skute: Søndag 23. mai kl. 11 Bergseng, Jørn Doknes, Tonje Flattum, Guro Engelien Karlsen, Geir Tore Kristofferstuen Erik Wahlstrøm Simen Fluberg: 31. mai kl. 11 Bratterud, Ida Gunderstuen, Sondre Halle, Hanne Bakken Hestnes, Michael Smedstad Langseth, Merethe Raaum Liom, Tommy Lomundal, Preben Joplassen Nereng, Selma Nersveen, Jeanette Nereng Odden, Petter Ringstad, Tony Rostad, Morten Schei, Lisa Marie Sveen Solstad, Christoffer Sveum Solum, Andreas Nikolai Gustavsen Søfferud, Guro Tollefsrud, Oda Haga Landåsbygda 6. juni kl. 11 Gram, Heidi Tøristuen Henriksveen, Lisa Lysen, Marthe Haugsrud, Hanne Rud Engen, Malin Skinnerud Slekters gang HOV OG ENGER Døpte: Tobias Andersen-Bjerkestuen (dåp i Tingelstad kirke) Jens Midteng Vikersveen Mia Skjellerud Walbye Nora Hansen Olav Gifstad Sagbakken Vigde: Anne Berit Lindvik og Ole von Hirsch Døde: Ingeborg Aannerud Inga Magnussen Jens Svebakken Gudrun Øvstaas Tordis Løvlihaugen Ingrid Synøve Fessner Tingvold Svein Erik Steinsveen FLUBERG Døpte: Max Ivar Smids Ivar Granseth Helene Haugen Vestrum Jonas Hovelsrud Markus Nybakke Svenstad Døde: Magnhild Nyborg Sverre Magnus Lysen Solveig Haug Aagot Sagstuen Johan Roland Erik Mikkelstuen Bjørn Arild Tomter Edith Myrvang SKUTE Døpte: Ronja Angelica Vestland Pedersen (dåp i Sørum kirke) Døde: Eli Sleperud Gudrun Stenberg Anne Haugerud Anna Bjone Ole Engelien

10 10 påskebudskapet i johannes-evangeliet diakonens hjørne Påskebudskapet i Johannes-evangeliet er du klar for en liten Bibelundervisning i påsketiden? Det Nye Testamentets fire evangelister, Matteus, Markus, Lukas og Johannes, legger alle stor vekt på det vi kaller Jesu lidelseshistorie. Det som skjedde i påsken, fra Palmesøndag til Påskedag, har en framtredende plass hos alle, og det er tydelig at skriftene har dette med Jesu lidelse, død og oppstandelse som sitt hovedfokus. Det er dette alle fire Evangeliene leder fram i mot og kulliminerer i. Dette betyr likevel ikke at historien om Jesu lidelse og død er helt ensartet og synkronisert hos de fire. Ser vi nærmere etter, er forskjellene påfallende store. Mange detaljer er ulikt beskrevet; f.eks hva som skjedde i Getsemane, om forhøret, om hvem som bar korset, ordene han sa før han døde, hvem som kom først til graven, hvordan han viste seg etter han hadde stått opp fra de døde. Det er tydelig at forskjellige øyenvitner har beskrevet og vektlagt ulike ting. For oss som leser fortellingene kan dette oppleves litt forvirrende, men samtidig kan nettopp forskjellene gi historien troverdighet. Hvis det hele ikke hadde skjedd, men var oppkonstruert, ville det jo være om å gjøre å «selge»en riktig versjon. At det finnes litt ulike kilder, styrker faktisk tanken om at det skjedde. Synoptikerne De tre første evangeliene (Matteus, Markus og Lukas) har likevel partier med nesten ordrett gjengivelse, og det tyder på at det eksisterte en felles kilde, selv om for eksempel Lukas tydelig også har en annen kilde å øse av som verken Matteus eller Markus synes å kjenne til. Siden disse tre på en enkelmåte kan stilles ved siden av hverandre og følger hverandre ganske tett, kalles de ofte for «De synoptiske evangelier» eller bare «Synoptikerne». Men ett av Evangeliene avviker i sterkere grad fra de andre: Nemlig Johannes-evangeliet. Han har helt fra starten av sitt evangelium en selvstendig og annerledes tilnærming til historien om Jesus. Bare det å lese innledningskapitlet og det som kalles «prologen», gir en helt annen innfallsvinkel til hva historien om Jesus dreier seg om. Johannesevangeliet er særegent, ordene som benyttes er selvstendige, og han skaper et helt annet univers ut av historiene som fortelles. Han har også

11 påskebudskapet i johannes-evangeliet 11 egne historier som ikke finnes hos de andre tre. Forfatteren har en egen stil og en egen tenkning som bryter med de andre. Han synes å være mer fri i sin oppbygning. Hvem er forfatteren? Er det disippelen Johannes dvs. han som i hele evangeliet litt hemmelighetsfullt omtaler seg som «den disippelen Jesus elsket? Det er flere teorier om hvem forfatteren er, noe vi ikke rekker å si noe om her. «Maverick» En bok jeg leser har tittelen «John the Maverick Gospel» Ordet «maverick» forekommer blant annet i en del amerikanske cowboy-filmer. De fleste kuer var brennmerket med eierens merke, gjerne i øret. Men noen ganger kunne cowboyer finne kveg som ikke var merket: De var «maverick» og var ikke «brennmerket» av en eier, men var frie og ubundne. Robert Kysar benytter dette som et bilde på å si noe om Johannes-evangeliet som et mer fritt og uavhengig («maverick») Evangelium. Forfatteren ønsker å la dette evangeliet bevare sin frihet, og ikke nødvendigvis skulle harmoniseres med de andre tre. For Johannes det fjerde evangelium kan nettopp gjennom sitt særpreg, åpne opp nye perspektiver for oss og gi oss en annen innfalsvinkel til Jesusfortellingen. Dette gjelder hele veien, fra start til slutt. I denne lille artikkelen vil vi konsentrere oss om påske-fortellingen og vi vil se på noen selvstendige trekk ved Johannesevangeliet. Var Jesus aktiv i ett eller tre år? Kapittel 13 er et vendepunkt i Johannes-evangeliet. Rett før har Jesus som i de andre evangeliene ridd inn i Jerusalem og blitt hyllet som en stor konge med hosiannarop. Mens de andre evangeliene lar dette være den første påsken i Jesusfortellingen, sier Johannes at dette var den tredje påsken etter at Jesus begynte sin offentlige virksomhet. Spørsmålet blir om Jesus bare hadde ett års virketid med sine disipler, slik Synoptikerne hevder, eller om hans virksomhet varte i tre år? Til dette har mange tenkt at for å kunne utrette så mye som han gjorde, så er det sansynlig at det trengtes mer enn ett år. For Johannes er det påske for tredje gang da Jesus rir inn i Jerusalem. Han er også den eneste som forteller om oppvekkelsen av Lasarus rett foran historien om inntoget i Jerusalem på Palmesøndag. En foregripelse for det som skulle skje påskedag. Det siste måltid hos Johannes er bare plutselig i gang: ( De holdt måltid Joh 13,2) Her vasker Jesus disiplenes føtter og snakker om det at vår oppgave er å tjene hverandre. Herren og mesteren gir disiplene et forblide ved å være en tjener for dem. Innstiftelse av nattverden? Det underlige er at fotvaskingen på en måte erstatter den innstiftelsen av nattverden som de andre evangeliene forteller om. For innstiftelsen av nattverdem er merkelig nok fraværende hos Johannes selv om vi hører at de spiser og at Judas får et stykke som Jesus dypper i fatet. ( Kap 13,26). De går heller ikke umiddelbart ut i Getsemane-hagen, men her følger hos Johannes- en lang tale som går over 4-5 kapitler, med en form for oppsummering av Jesu liv og en beskrivelse av det som skal skje. Først etter dette går de ut i en hage som lå der. ( Johannes sier ikke hva hagen heter). Det er ingen intens bønn fra Jesus å høre i Johannesevangeliet. Det virker ikke som det er nødvendig for ham å be ( ifølge Joh.), for «han visste hva som skulle skje med ham»( Joh 18,4). Det er som et regissert drama, der Jesus sier det han må si, slik det er forutbestemt. Det er mindre dramatikk, mindre beskrivelser av lidelse i Johannesevangeliet. Hele historien fortelles fra et «høyere punkt», der vi ikke synes å komme i så sterk berøring med den menneskelige for-

12 12 påskebudskapet i johannes-evangeliet diakonens hjørne nedrelse og smerte Jesus måtte gjennomleve. Det er mer vekt på dialogen, ordene Jesus bruker. Han sier i det hele tatt mye mer i følge Johannes-evangeliet. Spiser de påskemåltidet, eller foregår det dagen før? Den observante leser vil legge merke til noe spesielt i Kap 18 vers 28. «Selv gikk de ikke inn i borgen; de ville ikke bli urene, for da kunne de ikke spise påskemåltidet». Dette bryter med hva de tre andre evangeliene sier. Der spiser de påskemåltidet på skjærtorsdag, mens det er tydelig at måltidet hos Johannes spises dagen før. Har Johannes en annen jødisk kalender, eller hva kan være grunnen? Mange mener at det henger sammen med Johannesevangeliets teologi. Ved å legge måltidet til dagen før, dør Jesus på korset samtidig som påskelammene slaktes og spises. Jesu offerdød får derved en tydeligere symbolikk hos Johannes. Jesus er det nye offerlam som ofres for våre synder. I Johannesevangeliets første kapittel sier også døperen Johannes når han ser Jesus: «Se, Guds lam som bærer bort verdens synd»( Joh 1, 29). Det med korsfestelsen og Jesu lidelse og død forstås i det hele på en annen måte i Johannesevangeliet. I det korset «reises opp», får vi øye på Guds herlighet, i følge Johannes. Selve korsfestelsen får betydning av en «herlig handling», der Guds herlighet blir synlig. ( Se Joh. Kap 3, 13-15). De andre evangeliene knytter nok herligheten til det som skjedde påskedag, da Jesus sto opp fra de døde. Det at Jesu herlighet knyttes til lidelse og død hos Johannes er underlig, men gir oss likevel mye å tenke på i møte med egen opplevelse av sykdom og lidelse. Oppstandelsen Oppstandelsestekstene hos Johannes har mye til felles med de andre 3 evangeliene, men fortellingen der Jesus møter disiplene på stranden ved Tiberiassjøen er han alene om. En vakker historie, der kanskje nattverd-innstiftelsen er omformet og videreført. Så avsluttes Johannesevangeliet ved historien om Jesus og Peter. Peter får anledning til å gjøre godt igjen sine tre fornektelser ved tre ganger å svare ja på spørsmålet fra Jesus: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?». Slik er det ikke bare «disippelen som Jesus hadde kjær» som omsluttes av Jesu kjærlighet, men også Peter og de andre disiplene. Slik munner dette særegne Evangeliet ut i den samme triade av kjærlighet og tro og (evig) liv, som er bærebjelken i hele fortellingen, med tydelig linje til det som uttrykkes i Johannes 3,16: «For så høyt har Gud elsket verden at han sendte sin sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv». Øystein Wang Menighetsbladet for Søndre Land - Påske 2010

13 diakonens åpen kirke hjørne / butråppa 13 Samtalegruppe om tro, tvil og hverdagsliv Velkommen til Hov kirke mandag hvor vi vil ta utgangs punkt i en tekst, samtale om den og spise formiddags mat sammen. Har du lyst til å bli med så møt opp mandag 16. april kl.11 i kirka. Hvis det er noe du lurer på i den forbindelse så kontakt diakonen, tlf Betraktninger fra butråppa av Hans Ludvig Fredheim Til deg, Magnolia, du dronningen blant trær Jeg stammer fra fornem Magnolia slekt med fine arkaiske trekk, og ikke visste vel jeg den gang at jeg havnet så milevis vekk fra de varmere strøk der jeg kommer ifra med eksotiske retter på fat, for den østlige delen av Asia er mitt naturlige habitat. Å Magnolia, Magnolia, du dronningen blant trær, tenk for et livets lykketreff at nettopp du er her! ÅPEN KIRKE i HOV Alle mandager i oddetall-uker fra kl Et sted å bare være stille, tenne lys, lytte til musikk, be eller bli bedt for, eller ha samtale. Du bestemmer hva du ønsker. Diakonen Men slekt har jeg også i Amerika som har bodd der utallige år, og min tipp-tipp-tipp-tipp-tipp Magnolia ble 90 millioner i går. Når de snakker they say that they think and they thaught, mens her si r de titte og tiss, jeg er retten og sletten blitt tvangsplassert blant spirea og berberis. Å Magnolia, Magnolia, du dronningen blant trær, tenk for et livets lykketreff at nettopp du er her! Men etter noen nye millioner av år har jeg kanskje funnet mitt sted og blander min velduft fra blomster tepal i spirea og blomsterbed og får håpe en solrik dag i august kommer bjørnespinneren, min venn, og nettopp her innpå Trautskogen skal vi endelig møtes igjen! Å Magnolia, Magnolia, du dronningen blant trær, tenk for et livets lykketreff at nettopp du er her!

14 14 Badinga i Søndre Land badinga diakonens i søndre hjørne land Det er fredag og klokken nærmer seg 17. Ved Søndre Land Ungdomsskole er det stor aktivitet. Ikke bare i Søndre Landhallen, der mange går ut og inn. En gruppe med barn og voksne går også ned mot kontorinngangen på Ungdomsskolen/Fryal skole. Flere biler stopper, og barn og voksne går samme vei. Det er offentlige badet er åpent, og svømmehallen og badstuene fylles opp av en gruppe trofaste badegjester og noen som er her av og til. Jeg har hørt om lange badetradisjoner. De eldste i badstua har fortalt om det gamle «badet» i Holmen, med gamle tradisjoner fra Sliperiets glansdager. Der møttes voksne karer, eldre og yngre til en felles badstue og bading. Visstnok var badet stengt allerede noen år før den nybygde ungdomsskolen åpnet sine dører for offentlig bading tidlig på 70-tallet. Fra da av har det vært en lang tradisjon med åpent bad på fredager. En egen stemning på vei ned mot badet. Sko settes igjen utenfor garderobene, og noen er raske til å skifte. Det gjelder å komme seg raskest mulig uti for de yngste, etter en nødvendig og påkrevet kroppsvask i dusjen før bassenget kan tas i bruk. Mange og sterke lyder av barn og voksne som synes å ha det fint sammen. Noen plaskelyder høres, når noen hopper ut. Elin Einarsrud sitter ved et bord i svømmehallen, sammen med Morten Nereng. Elin forteller at hun begynte som badevakt her i Jeg så at jobben sto utlyst og jeg søkte, forteller hun. De krevde at søkeren hadde førstehjelpskurs, og det hadde jeg, etter å ha vært med mange år i Røde Kors hjelpekorps. Men har du jobbet så mange år i sammenheng?,- Ja, det blir 18 år nå. Jeg trives veldig godt med jobben. Det er veldig artig å kunne følge ungene oppover og se at de blir større og etter hvert voksne. Ser at en del også begynner å komme tilbake med sine barn. Morten Nereng er også badevakt. Han forteller at han har vært med fra 1993 med nesten like lang fartstid som Elin. Morten er ute og henter en ny kanne med nytraktet kaffe som han serverer til en gruppe menn som tydelig er kommet fra badstua. Jeg tar en slurk av kaffen og blir også tilbudt smultringer. Hvordan kom dere på tanken på å servere kaffe og kaker? - Det var egentlig fra Grimebakkentida, forteller de. Da Ungdomsskolen ble restaurert i 2003/2004 flyttet kommunen badetilbudet til Grimebakken. Der måtte vi som badevakter sitte inne i selve svømmehallen. Vi hadde med kaffe og begynte å spandere på de andre. Da vi flyttet tilbake hit året etter, etablerte vi en «base» her i rommet, i stedet for å sitte inne i vaktrommet. Det gir bedre kontakt, og det er tydelig at mange foreldre og voksne setter pris på å sette seg ned og ta en prat- og en kaffe. Hvor mange kommer innom på badingen? Mellom 25 og 30 er det normale,

15 diakonens badinga i søndre hjørneland 15 men vi har vært opp mot 50 her, svarer Elin. Da var det mye bråk og lyd. Hun tar fram en liten «kortstokk» med klippekort som de tar vare på. Her har vi 12 kort for barn, og 15 for voksne. Dette er jo våre faste kunder som kommer igjen fredag etter fredag, sier hun. Morten sitter og prater med Kjell Arne Skaalerud, en av de faste, som har med seg datteren Nora. Jeg var også ofte på dt gamle badet i Holmen, forteller han. Jeg husker de eldre badevaktene godt. Svendsen-kara var billettører og Helge Aanerud. Jeg husker også at badet ble fylt opp når Oslo-pendlerne kom hjem fra Oslo. De var ofte innom der på vei hjem. Det var flere av oss unge som var innom før vi dro på fest. Etter en del års pause kom Kjell Arne tilbake, nå for å følge opp barna. En ting er det sosiale miljøet her, sier han. Men det at barna lærer seg gode svømmeferdigheter ved å være her er også veldig viktig. Jeg har merket at barna er blitt flinke til å svømme. Jeg beveger meg bort til en gruppe jenter som synes å kose seg sammen «på dypt vann». Det er Ida Andrea Hellenæs Granum, Vilde Johannessen, Kristina Boye Sørhagen og Eurora Nereng Nordli. I bakgrunnen ser vi Nora Skaalerud. Mange voksne tar også en svømmetur i bassenget i løpet av kvelden. I herrebadstua den eneste jeg har tilgang til er det en spesiell stemning. Et sosialt miljø, ofte med engasjerte diskusjoner om dagsaktuelle tema. Kommunepolitikk er ofte på dagsorden. Noen ganger evner noen å komme med en provoserende uttalelse som øker temperaturen, selv om den allerede har passert 90 celsius. Da kan det bli noen høyrøstede innlegg fra to hovedmotstandere, mens resten i den ofte fullsatte badstua sitter og humrer og slenger innom med en mer eller mindre saklig kommentar. Det er ikke rom for altfor mye nyansering og på-den-ene- og-på den-andre-side i en badstue. Det er rett og slett for varmt. Når du har sagt det du har på hjertet og hørt motforestillingene, er det rom for en kort svar-replikk. Så må du ut og avkjøle deg med en dusj. Der kan du evt forberede neste innlegg. I badstua treffer vi flere med lang fartstid. Hans Stenerud er nestoren i badstueforeningen for tiden, i sitt 88-ende år. Han forteller at han som regel var i badstua i Holmen i sine yngre dager. Han drev som reisende handelsmann og avsluttet med en tur i badstua, før han dro hjem til Vestsida. Og han har fortsatt tradisjonen. Helge Fjellheim er også en av veteranene. De begynner å snakke om de mange eldre som var mye der tidligere. Hans Svarverhaugen var bademester i lang tid. Mange var fast der: Laurits Eriksen og Olav Smebye. Martin Ellingsen nevnes. Olaf Engebakken var også bademester. Svendsen-brødrene. Helge nevner også sin far, Kolbjørn Fjellheim som også var der. Far satt og ventet på meg da jeg kom hjem fra jobb. Han satt klar med veska mellom beina og syntes je var seint hemmat fra jobb. Så dro vi sammen til badet. Selv husker jeg Pelle Dalby som var trofast å finne her. Svein Engelien er for ung til å huske de gamle tidene, men han har likevel vært fast «medlem» i mange år og trives med det. Knut Gruer er ofte å treffe, men i dag dro han litt tidlig hjem. Han hadde kanskje en spillejobb i kveld? Nye generasjoner bærer denne arven videre. Sporene bakover blir ekstra tydelige fordi det er noe universelt og enkelt over det som gjøres. Ingen moderne, tekniske oppfinnelser, men bare det å sitte sammen. Her er alle like og vi slipper å spille rollespill. Mange understreker det avkoblende ved å avslutte uka med en badstue. Det er avhengighets-skapende på en god måte. Det enkle livet, tid til å la skuldrene synke, en god samtale i et trivelig miljø. Hva mer kan en ønske seg i nærmiljøet? Jeg går inn igjen i badstua en siste gang. Alene nå. Klokka har passert 20 og de fleste er i ferd med å gå hjem. Morten kommer innom en tur, og vi får en fin prat om musikk og gamle LP-plater. En helsebringende fredagskveld med bad og badstue Søndre Land. Et godt tilbud som anbefales for enda flere.

16 16 gudstjenester diakonens i hjørne påsken Kom i kirka i påsken! Palmesøndag. I kristen tradisjon er palmesøndag feiring av at Jesus kommer ridende inn i Jerusalem. Israelittene hadde forventninger om en frelserkonge som skulle komme å befri landet fra den romerske okkupasjon. Og mange trodde at Jesus var denne frelserkongen. Derfor hyller de han med palmegrener i hendene og roper hosianna. Mange blir forundret over at den nye kongen kommer ridende på et esel. Nettopp dette blir brukt som et poeng i mange prekener denne dagen. Jesus var en annerledes konge som ikke var opptatt av ytre makt. I Søndre Land feirer vi Friluftsgudstjeneste på Brennodden kl.11 denne dagen. Dette er et samarbeid mellom Fluberg menighetsråd, Landåsklubben og Landåsbyda jakt og fiskerforening. Hans Nyseth deltar på trekkspill og Erland Jensen på gitar. Etter gudstjenesten blir det pølser,brus, kaffe og aktiviteter. Skjærtorsdag Den siste kvelden Jesus var sammen med disiplene sine, spiste de kveldsmat sammen. Jesus tok brødet og vinen og sa Ta dette! Dette er mitt legeme og Dette er mitt blod, paktens blod som utøses for mange (Mark.14.22) Her blir nattverden innstiftet. Nattverden er et felleskapsmåltid som feires i alle kristne kirker i dag. Den nye gudstjenesterefomen foreslår at det feires nattverd i alle gudstjenester. Noe som nå gjøres mange steder også her i Søndre Land. Vi feirer nattverdgudstjeneste følgende steder denne dagen: Fluberg kirke kl Hovli kl Hov kirke kl Langfredag Jesus vet at han skal dø. Han er redd og vil be. Derfor går han til hagen i Getsemane. Disiplene er med han, men de sovner. Full av angst for det som skal skje ber han Gud om å få slippe å dø, men sier til slutt..ikke som jeg vil, bare som du vil (Mark 14.36) Jesus blir tatt til fange og ført bort av soldater. Folkemengden anklager Jesus. De mener han fører mennesker vill. De vil at han skal korsfestes. Først blir han fremstilt for det høye råd ( jødenes domsråd) og senere Pilatus (Romermaktens styrer i Jerusalem). Her Dømmes Jesus. Og føres til Golgata hvor han korsfestes sammen med to røvere. I kristen tradisjon er langfredag en sørgedag. Gud dør, drept av mennesker Jesu legeme taes ned fra korset og legges i graven. Nå synes fortellingen om Jesus å være slutt Langfredag er det pasjonsgudstjeneste i Hov kirke kl påskedag Men, nei Den tredje dagen står Jesus opp igjen fra graven. Og dette er hendelsen kirken bygger sin tro på. Gud har vist at Gud er sterkere enn døden. Dødskreftene vil aldri få det siste ordet for Jesu oppstandelse viser at Gud er den sterkeste. Denne dagen er det festgudstjenester i kirkene verden over. Jesu oppstandelse feires,. Livskreftene feires, de som er i skaperverket, og de som varer utover tid og rom. Det er en gudstjeneste hvor gleden står i sentrum. Og mange steder blir salmen Deg være ære, Herre over dødens makt sunget. Vi feirer påskegudstjeneste i Fluberg kirke kl.11.00, Hov kirke kl.11.00, Skute kirke kl og Enger kirke kl Gitte Dugnad på kirkegårdene Det blir arrangert dugnad på de forskjellige kirkegårdene på følgende datoer: Hov kirke: 4. mai Enger kirke: 6. mai Fluberg kirkegård: 10. mai Landåsbygda: 11. mai (Datoer kan endres ved dårlig vær)

17 diakonens aktiviteter hjørne i menigheten 17 og fra andre aktiviteter i menigheten Popcorn Ten Sing øver til konserten i kulturuka for barn og unge, mandag den 12. april kl 19, sammen med Landslaget Fra konsert med Toten Gospel i Fluberg kirke 21. februar. Fluberg Mannskor hadde også en egen avdeling.

18 18 etter brannen diakonens på vestsida hjørne skole Etter brannen på Vestsida skole Mats Stensvold og Kristina Sørengen i forgrunnen for elevene som har skrevet beretningen Brannen på Vestsida skole var en trist hendelse som har preget bygda vår denne vinteren. Vi føler at det angår oss alle når noen av oss rammes.. endelsen har nok satt dype spor hos elevene, hos lærere og ansatte: De som var til stede og opplevde dramatikken rundt brannen har hatt mye å skulle bearbeide. Samtidig er vi imponert over hvordan den vanskelige situasjonen ble taklet. Stor honnør til alle som har bidratt aktivt - og som fortsatt er involvert i prosessen rundt gjenoppbygning og gode løsninger for framtiden. På den første gudstjenesten i Skute kirke etter brannen deltok noen elever og lærere fra Vestsida skole. Elevene Kristina Sørengen og Mats Stensvold leste opp en fortelling som de tre første klassetrinnene hadde skrevet. Her gir de uttrykk for hvordan de opplevde denne spesielle dagen. Menighetsbladet takker for muligheten til å gjengi denne tankevekkende og korte beretningen. SKOLEN MIN BRENNER! Kristina: Det var en gang en tirsdag i februar Før det dramatiske skjeddde drev og 3. klasse med touch og lesing. Så begynte lyset å blinke og PC ene slo seg av. Det ble helt mørkt. Vi kjente røyklukt i gangen. De som var ute i gangen hørte snekkerene, Kurt og Roy rope at det brenner på storskolen. Så ble brannalarmen utløst. Vi fortet oss ut. Noen trodde det var brannøvelse. Hele skolen samlet seg ved flaggstanga. Derfra så vi tjukk røyk komme fra taket over scena i gymsalen. Mange frøs. Noen lærere hentet klær og sko. Mats: Heldigvis kom søroverbussen veldig tidlig denne tirsdagen. Hele skolen fikk gå inn i bussen og varme seg. Det kom mer og mer røyk fra storskolen. En politimann kom raskt til skolen. Han spurte om alle ungene var ute. Bussen kjørte oss til Skute kirke før brannbilene kom. Da vi så mot skolen, så vi svart-grå røyk. Sykebil kom. De gikk inn i bussen for å se at vi hadde det bra. Noen unger ble hentet på bussen, ingen kom hjem til tomt hus den dagen. Etterpå ble vi aviskjendiser. Rektor kom på TV. Skrevet av 1.2. og 3. klasse, 11. februar Det var Kristina og Mats som leste dette i Skute kirke.

19 kirkekoret til budapest Kirkekoret til Budapest Søndre Land kirkekor feirer sitt 10-årsjubileum med tur til Ungarn. 22. april reiser kirkekoret på tur til musikkbyen Budapest. Koret skal bruke dagene i til å få med seg mange spennende kulturopplevelser, men de skal også ha to egne konserter der nede. Vi kommer tilbake senere med en reportasje fra denne spennende turen, og vi ønsker koret god tur og lykke til i jubileumsåret! Her får dere litt informasjon om byen Budapest: Budapest er en av de vakreste byene i Sentral-Europa med en rik og spennende historie som går helt tilbake til romertida. Den besto opprinnelig av tre byer; Buda, Pest og Obuda, som er den eldste delen på Buda-siden, men er i dag vokst sammen til en storby med snaut 2 mill. innbyggere. I tillegg er byen kjent for et rikt og variert musikktilbud av høy kvalitet. Budapest er virkelig en musikkby. Her kan en finne noe for enhver smak: opera, klassisk, sigøynermusikk og folkedans eller jazz og blues. Ellers er Markedshallen, Operaen, St.Stefankatedralen, Parlamentet, Kunstmuseet, Den gamle synagogen, Terrormuseet og kunstnerbyen Szentendre andre ting det er verdt å få med seg. I tillegg er byen kjent for god mat, god vin og lekre konditorvarer, samt gode muligheter for shopping. (Informasjon vi har fått fra korets tur-arrangør ved Toneheim Folkehøgskole, Ole Edvard Mickelsson.) «Sommernatt ved fjorden» - konsert i Enger kirke Onsdag 9. juni kl inviterer Søndre Land kirkekor til konsert i Enger kirke. Ketil Bjørnstad vil ha en soloavdeling, og kirkekoret sammen med et knippe musikere fremfører hans verk «Messe for en såret jord», der tekstene er skrevet av Erik Hillestad. Tekstene er både alvorlige og aktuelle i en tid der klimautfordringene settes på dagsorden. De er bygget over messens faste ledd, og vi får høre satser som «Kyrie», «Gloria», «Sanctus» og «Agnus Dei», med ettertenksomme og uttrykksfulle melodier av Bjørnstad. Det er tre år siden en lignende konsert ble arrangert i en fullsatt Enger kirke, en svært vellykket konsert med magisk stemning. Ketil Bjørnstads inspirerende og vakre klavermusikk ble fremført på en imponerende måte. Vi husker hans nydelige akkompagnement til sangen «Sommernatt ved fjorden» og hans nære og varme måte å kommunisere på. Koret framførte den gang flere av Bjørnstads komposisjoner og har lenge gått med et ønske om å gjenta samarbeidet, denne gangen ved å øve inn hele korverket «Messe for en såret jord». -Vi er veldig glade for at et nytt samarbeid lot seg realisere, sier dirigent Gerd Myklebust Wang til menighetsbladet Velkommen til vakre Enger der kirken ligger rett ved Randsfjorden. Noen ønsker kanskje å komme til konserten med båt. Vi håper på fint sommervær og inviterer til kaffe og kringle på kirkebakken etter konserten. 19

20 20 tilbud om diakonens kurs og seminar hjørne Tilbud om kurs og seminar. GAVEPAKKE gratis kurs! Har du en venn som skal skilles? noen du kjenner som har mistet en av sine nærmeste? en syk kollega? en tenåring med kjærlighetssorg? God å snakke med Vanlige utfordringer i hverdagen gjør at mange mennesker rundt oss trenger en god samtale. Dette vet vi av erfaring. Ingen deltar i flere vanskelige samtaler enn Kirkens SOS. På bakgrunn av dette har vi laget et to-timers kurs. Et kurs bygget på livserfaring og møter med mennesker i vanskelige livssituasjoner. Målet med kurset er å bli bevisst noen enkle metoder som kan gjøre deg tryggere som samtalepartner i de ulike relasjonene du står i på jobb, i fritid og blant familie og venner. God å snakke med er for ALLE - også de som til daglig jobber med mennesker i skole, helsevesen, sosialetat, politikere, frivillige organisasjoner, kirke og kulturliv. Kurset arrangeres av Fluberg menighet og Diakoniutvalget og holdes i kommunestyresalen på Rådhuset i Hov torsdag 29.april kl Enkel servering. Påmelding på mail: liv.anne.rod.larsen@sondreland.kommune.no eller tlf /70 Kursholder: Kirkens SOS i Hedmark og Oppland v/daglig leder Ann-Kristin Fauske Mathisen. Kirkens SOS er en frivillig organisasjon som driver landets største krisetjeneste på telefon og via internett. Vi besvarer ca henvendelser i året, og nå ønsker vi at flere skal finne noen å snakke med blant sine nærmeste. Derfor deler vi våre erfaringer fra mange års arbeid gjennom God å snakke med. Bli kjent med Korsvei Sett av helga april, da er det inspirasjonssamling på HAUGTUN i Aust-Torpa. Haugtun ligger langs veien mellom Dokka og Lillehammer. Det vil si ca 15 min kjøring fra Dokka og ca 45 fra Lillehammer. Følg skilt med Kinn kirke eller Haugtun. Korsveiprest Knut Grønvik kommer! «Det er gjennom mennesker vi møter, at livet møter oss!» Velkommen! Hva betyr det å følge Jesus Kristus i vår tid? Korsveibeveglesen er en tverrkirkelig bevegelse kjent for bl.a sommerfestivaler. Bevegelsen har ingen fasit svar på hvordan livet skal leves, men har pekt på «de fire veiviserne»: Søke Jesus Kristus Bygge fellesskap Leve enklere Fremme rettferdighet PÅMELDING innen fredag før påske på mailadr: liannel@frisurf.no eller til: Aase Marie Rød, post@haugtun.no, Haugtun, 2881 Aust-Torpa. Noe du lurer på, ring eller Pris: voksen kr 750, + mer hvis du kan. Betal etter evne ta etter behov? Barn og ungdom halv pris Maks familie pris kr 2000, Leie av sengetøy kr 50, eller ta med selv. Velkommen til en kveld for livet! 2010