Fredrikstad kommune. Handlingsplan

Transkript

1 Fredrikstad kommune Handlingsplan Vedtatt av bystyret 19. juni 2014

2

3 INNHOLD INNLEDNING... 1 INNLEDENDE KOMMENTAR... 5 PLANFORUTSETNINGER... 6 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) KOMMUNENS MÅLEKORT ØKONOMISTYRING ØKONOMISKE RAMMEBETINGELSER Driftsrammer og rammeforutsetninger SEKSJON FOR KULTUR, MILJØ OG BYUTVIKLING SEKSJON FOR REGULERING OG TEKNISK DRIFT SEKSJON FOR UTDANNING OG OPPVEKST SEKSJON FOR HELSE OG VELFERD SEKSJON FOR ØKONOMI OG ORGANISASJONSUTVIKLING FREDRIKSTAD KIRKELIGE FELLESRÅD VEDLEGG 1. Detaljoversikt investering

4

5 INNLEDNING Vedtatt handlingsplan har grunnlag i rådmannens forslag, slik at politiske prioriteringer er synliggjort som endringer i forhold til rådmannens dokument. Vår politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. Vi vil føre en politikk som er forankret i et levende folkestyre, en bærekraftig utvikling og et sosialt og samfunnskritisk engasjement med fokus på demokratiutvikling og åpenhet. Vi vil at Fredrikstad skal være et samfunn med like muligheter for oss som bor her, et samfunn bygget på solidaritet og fellesskap mellom innbyggerne over kommunegrenser og over landegrenser. En sterk offentlig sektor, med gode offentlige tjenester, er det viktigste redskapet for å nå vårt mål om å levere tjenester av god kvalitet, og for å bidra til vekst og utvikling i privat sektor. Derfor sier bystyret: Et klart og utvetydig nei til all form for konkurranseutsetting av de grunnleggende velferdstjenestene som skole og omsorg. Nei til salg av kommunale selskaper. Et klart og utvetydig ja til å bygge ut velferden gjennom å bedre skolen, omsorgstjenestene og kulturtilbudet i stedet for skattekutt. Et klart og utvetydig ja til at nærings- og arbeidslivet har krav på forutsigbare kommunale rammebetingelser, rask og effektiv tilrettelegging og service med høy kvalitet. Et klart og utvetydig ja til at klimaplanen skal gjennomføres og miljøtiltak prioriteres. Fredrikstad kommune har fortsatt økonomiske utfordringer. Skal vi nå målene våre er det en forutsetning å holde orden i økonomien. Innbyggertallet i Fredrikstad vokser. Likevel er det mange unge som flytter fra byen. Det er særlig ungdom med høy utdanning som flytter, og som gjør at fraflyttingen er utfordrende. Denne flyttestrømmen må vi snu ved å bidra til å skape flere jobber. Fredrikstad har høyere arbeidsledighet enn landsgjennomsnittet. Det må derfor være et hovedmål å få flere bedrifter til å etablere seg her. Vi må endre næringslivet i retning av mer kunnskapsbasert produksjon for å heve gjennomsnittlig utdanningsnivå i befolkningen og dermed også få økte skatteinntekter til fellesskapet. Vi må sette oss mål om å øke antall arbeidsplasser i løpet av handlingsplanperioden. Næringsplanen skal legges til grunn for dette arbeidet. En næringsvennlig kommune er et konkurransefortrinn for bedriftene som er lokalisert her. Kommunen må gi rask respons på henvendelser fra næringslivet. Den må ha en effektiv og forutsigbar saksbehandling, og god kunnskap om næringslivets behov. Vi må styrke det etablerte arbeids- og næringslivet slik at virksomhetene blir, og utvikler seg, i byen vår. Vi vil sammen med det lokale næringslivet, Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold utvikle framtidas industri og næringsliv i Fredrikstad. Arbeidet med en bærekraftig næringsutvikling skal prioriteres. Miljøteknologi og arbeidet med lokal klimapolitikk vil være et viktig felles satsningsområde. Det er innledet en dialog om samarbeid med NCE Smart Energy om å etablere et Fredrikstad Smart Cityprosjekt. Prosjektet vil kunne bidra til økt verdiskaping og ny teknologi innenfor klima og energi og bidra til å forsterke det pågående arbeidet med helse- og velferdsteknologi. Bystyret slutter seg til en slik strategi og ønsker et slikt prosjekt velkommen. Bystyret forplikter seg til å sette av deler av framtidige overskudd hvert år i de kommende 10 årene til å styrke det kommunale næringsfondet. Det ble satt av 5,0 millioner kroner i 2012 og 5,0 millioner kroner i For 2014 settes det av 7,5 millioner kroner. Næringsfondet er nå på 16,5 millioner kroner. Gjennom behandling av næringsplanen skal næringsfondet og verdiskapningsmidler tas i bruk slik at det ambisiøse målet om å skape flere arbeidsplasser enn befolkningsveksten tilsier nås. Målet er at kommune og næringsliv sammen skal bruke fondet til å bygge opp under felles mål for samfunnsutviklingen i Fredrikstad. Kultur og byutvikling vil være viktige satsningsområder for kommunen i et slikt partnerskap. Bystyret støtter forslaget om å realisere en fylkeskulturscene i Fredrikstad. Side 1

6 Vi må legge til rette for kompetanseintensiv og kulturbasert næringsvirksomhet som gir våre unge lyst og muligheter til å bli og å arbeide i byen vår, og vi må bli en mer attraktiv by som tiltrekker seg nye innbyggere. Arbeidet med fortetting, urbanisering og byfornyelse i byområdet vil bidra til en mer attraktiv by. Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad er et tiltak som bygger opp under byens attraktivitet. I denne forbindelse har vi valgt å videreføre planene om etablering av Nye Fredrikstad Ridesenter ved at investeringsmidlene legges inn igjen. Østfoldforskning og Høgskolen i Østfold er viktige kompetanseinstitusjoner. Bystyret vil bidra til at disse fortsatt skal være i vår by ved å bruke kompetansen de besitter til å utvikle lokalsamfunnet og kommuneorganisasjonen. Vi er positive til å legge til rette for flere studentboliger. Vi bygger vår politikk på sosial rettferdighet og like muligheter. Av hensyn til barnefamiliene, og ikke minst at Fredrikstad fortsatt skal være en attraktiv by å bosette seg i, er det viktig med et godt barnehage- og SFO-tilbud i hele kommunen. Kunnskap, kultur og klima er identifisert som viktige drivere i vedtatt kommuneplan, og vil ligge til grunn for det arbeidet som skjer også innenfor resten av kommunens virksomhet, og i møte med næringsliv og frivillige aktører. Når vi samarbeider med utgangspunkt i disse tre faktorene, vil vi øke kvaliteten på tilbudet til innbyggerne og utviklingspotensialet for Fredrikstad, samtidig som miljøet ivaretas og nye arbeidsplasser skapes. Dette vil gi gode rammebetingelser og økt trivsel og mangfold innenfor de økonomiske rammene vi har til rådighet. Derfor har Fredrikstad kommune satset på blant annet: Belønningsmidler Bypakke Nedre Glomma Gratis ferge Bedre framkommelighet for gående og syklende i sentrum Fylkesscene The Tall Ships Races Kommunal støtte til Hydrogenfabrikken Kommunal støtte til Litteraturhuset Kommunal støtte til Nautilus Marinepark Aktivitetsbyen Gamle Fredrikstad Kunstisbane på Værste Oppgradering av torgflater Omstilling Fredrikstad kommune er en lavinntektskommune med store utgifter knyttet til levekår og folkehelse. Kommunen driver effektivt på de fleste områder. Vi bruker lite til administrasjon sammenlignet med andre kommuner. Likevel er det alltid nødvendig å lete etter muligheter for å bli mer effektiv. Den økonomiske utfordringen i kommunen er fortsatt stor. Opplevd behov for tjenester er fortsatt stort. I det forrige handlingsplanforslaget la partiene inn midler som demper effekten av den omstillingen som rådmannen hadde lagt til grunn i sitt handlingsplanforslag. I denne handlingsplanen videreføres disse grepene. Konkret betyr det for eksempel at vi ikke vurderte det som riktig å redusere rammene til helse- og velferd og utdanning og oppvekst. Vi erkjenner at våre foreslåtte styrkinger av rammen svekker bunnlinjen og dermed bufferne i budsjett og handlingsplaner. Partiene mener derfor det er riktig å fortsette gjennomgangen av ressursbruk til politikk, administrasjon og ledelse for å sikre at vi får nok ut av ressursene. Prosessene vi har foreslått tidligere har som mål å frigjøre ressurser til tjenesteproduksjon. Det finnes dog et balansepunkt mellom hvor mye administrasjons- og ledelsesressurser vi benytter og evnen til å utvikle og følge opp tjenesteproduksjonen. Fredrikstad kommune er i en økonomisk situasjon som gjør at vi hele tiden må avveie hvor ressursene gir mest nytte. Politisk ressursbruk må selvsagt også gjøres gjenstand for de samme vurderingene. Side 2

7 Fredrikstad kommune utreder nå muligheten for å innføre parlamentarisk styringsmodell fra og med konstitueringen av nytt bystyre etter kommunevalget Dersom dette blir vedtatt vil det føre til endringer av den politiske strukturen i kommunen. Strategier: Partiene understreker behovet for fortsatt sterk fokus på ledelse. Lederutviklingsprogrammet bør videreføres og videreutvikles. Kompetanse og kompetansehevende tiltak er viktig i omstillingsfaser. Partiene vil særlig peke på det som et viktig tiltak i Seksjon for helse- og velferd og ber rådmannen finne rom for det i kommende budsjetter. Prioriteringer i handlingsplanen Fredrikstad er en by med store levekårsutfordringer. Lavt utdanningsnivå er en viktig forklaringsfaktor. Vi ser en bedring i utdanningsnivået blant de yngre, men vi henger såpass langt etter at det er behov for et sterkere fokus på dette framover. Skolen i Fredrikstad har den avgjørende rollen i å løfte utdanningsnivået i Fredrikstad. Vi kan ikke slå oss til ro med gjennomsnittlig ressursbruk eller gjennomsnittlige resultater. Vi må våge å sette oss noen ambisiøse mål for Fredrikstadskolen. Vi trenger flere lærere i årene som kommer og vi har behov for større ressurser til hele utdanningsløpet fra barnehage til skole. Tidlig innsats må være en hovedstrategi. Kunnskap, kultur og klima er beskrevet som de viktigste driverne for Fredrikstadsamfunnet. Det offentlige bidraget til kunnskapsutvikling starter allerede i barnehagen. Vi må ha oppmerksomheten rettet mot alle delene av utdanningsløpet slik at vi klarer å bidra mest til den enkeltes utvikling og utdanning. For mange er overgangene vanskelige: oppstart i barnehage, overgangen fra barnehage til grunnskole, fra grunnskole til videregående skole og fra videregående skole videre til studier eller arbeidsliv. Dette betinger et godt samarbeid innad i kommuneorganisasjonen. Det må også vektlegges et godt samarbeid mellom kommunen og fylkeskommunen om å gjøre overgangene enklere slik at ungdom får optimal mulighet til utdanning. Kommunen og fylkeskommunen skal stimulere til et utdanningsløp som bidrar til at næringslivet i Fredrikstad gis ettervekst og muligheter for utvikling. Nøkkelen til et samfunn i utvikling er kunnskap, og vi må bli litt bedre for å ta igjen de forskjellene som har oppstått over tid. Kunnskap handler om mye mer enn prosessen med å tilegne seg kunnskap. Det handler om å se og å ta i bruk nye muligheter innenfor næringslivet, men også i kommunens egen organisasjon. Det handler om å gi bedre omsorg, det handler om et kreativt kulturtilbud, om å ta hensyn til klimautfordringene og at kommunen skal være en arbeidsplass i utvikling som ser og utvikler kompetansen til hver enkelt ansatt. Det handler om et godt liv. Folkehelse og levekår Levekårsrapporten viser at Fredrikstadsamfunnet fortsatt har en vei å gå for å bedre levekår og folkehelse. Utfordringene er på flere områder og utgjør en rekke forhold som til sammen gir dårligere levekår for innbyggerne, enn sammenlignbare kommuner. Det er en høyere andel som dør for tidlig, en høyere andel arbeidsledige og uførepensjonister og en lavere andel med høyere utdanning. Det er en høyere andel som ikke fullfører videregående skole i Fredrikstad, enn i Østfold og landet for øvrig. For å løfte kommunen framover er det to viktige innsatsområder: utdanning og forebygging. Forebygging som favner bredt og foregår på fastlegekontoret så vel som på helsestasjonen. Forebygging som favner langt utover helsetjenestene, som for eksempel byutvikling sykkel og gangstier, alkoholpolitikk, fysisk aktivitet og mat i barnehagen. Side 3

8 Samhandlingsreformens underliggende intensjon er forebygging. Forebygging for å demme opp for de utfordringene som ligger foran oss med et økende antall eldre, men også forebygging fordi god helse gir gode liv. Grunnlaget for god helse er kunnskap. God helse gir mulighet til å møte de utfordringene som ligger i hverdagen, kunne sørge for eget innkomme og leve bra med familie og venner. I handlingsplanen har vi lagt vekt på prioritering av oppvekstområdet med skoler og barnehager. Frisklivstilbud er etablert, formålet er blant annet å forebygge uheldig utvikling av kroniske lidelser. Bystyret vil videre satse på et forebyggende tilbud til eldre med formål om at den eldre befolkningen i større grad vil kunne bo i eget hjem og opprettholde god livskvalitet Side 4

9 INNLEDENDE KOMMENTAR Den innledende kommentaren er ikke justert etter bystyret vedtak. Med utgangspunkt i vedtatt kommuneplan, angir handlingsplanen overordnede mål og strategier for den kommende fire-års-perioden. Handlingsplanen skal være rammen for de mer konkrete drøftinger og prioriteringer som skjer hver høst fram mot budsjettvedtak i bystyret. Vi har tre år bak oss med positive regnskapsresultater, men utvikling og analyser viser at vi har utfordringer som må møtes offensivt og håndfast for å skape en bærekraftig økonomi. Bystyret har vedtatt å skille overordnet handlingsplan og årlig budsjettarbeid for å bedre evnen til å tenke slik bærekraft utover de årlige budsjetter. Dette forutsetter drøftinger som tar utgangspunkt i et overordnet og langsiktig bilde, ikke detaljerte tiltak. Dette dokumentet forsøker å ivareta et slikt fokus. Den finansielle evnen til å produsere tjenestene må være på nivå med de mål og ambisjoner bystyret legger til grunn for tjenesteproduksjonen. Ut fra rådmannens vurdering er det i dag ikke et slikt samsvar. Handlingsplanarbeidet må derfor styrke dette samsvaret for blant annet å unngå uheldige, overraskende og uønskede svingninger i tjenesteproduksjonen, og røde tall i økonomien. Gode tjenester er tjent med stabilitet og forutsigbare rammebetingelser. Dette er viktig for kommunens brukere, og for ansatte på alle nivåer som skal yte tjenestene. Fremtidig investeringsvolum er avgjørende for framtidig samsvar mellom finansieringsevne og ambisjoner. Rådmannen skisserer alternative løsninger. Framtidig verdiskaping er i hovedsak basert på de tre driverne kunnskap, kultur og klima i vår kommuneplan. Rådmannen setter spørsmålstegn ved om de prioriteringer som er gjort i årlige budsjetter er i samsvar med kommuneplanen og om vi lykkes i rollen når det gjelder å tilrettelegge for økt verdiskaping i Fredrikstadsamfunnet og Nedre Glomma. Dersom vi innen kommunens egen virksomhet for eksempel skal prioritere k for kunnskap i større grad, slik kommuneplanen angir, må enten finansieringsevnen økes totalt sett, kostnadene reduseres (herunder lavere investeringsnivå) eller midler tas fra annen virksomhet i kommunen. En sentral strategi for å avhjelpe denne situasjonen er å videreføre det gode arbeidet som er iverksatt med bedre målretting, styring og kontroll av det største, og økonomisk sett, høyest prioriterte området i kommunen, Helse og velferd. I handlingsplanen legges det derfor opp til en langsiktig omstillingsprosess på dette området hvor vi utnytter et tidsvindu til å forberede oss på økt brukervekst om noen år. Tidsvinduet åpner for en sterkere rehabilitering av eksisterende sykehjem. Dette øker investeringsvolumet, men er økonomisk gunstig for driftssiden. Kommuneproposisjonen gir kun konkrete signaler for Elementene i proposisjonen er ikke innarbeidet i denne handlingsplanen, men kommer som tilleggsopplysninger som formannskapet og bystyret selv må ta hensyn til. Skisserte endringer vil sannsynligvis medføre strammere inntektsrammer spesielt utover i planperioden. Proposisjonen gir signaler som i sum svekker forholdet mellom finansiering og oppgaver. De frie inntektene øker, men denne realveksten dekker ikke den samlede veksten i demografi, økte pensjonsutgifter (inkludert raskere nedbetaling av premieavvik), øremerking innenfor de frie inntektene, økt kontantstøtte og reduserte overføringer til kommunene. Regjeringen foreslår å avvikle medfinansiering av sykehus-innleggelser. Hvordan uttrekket gjøres er ikke helt avklart, men oppspillet i proposisjonen vil trolig innebære et tap for Fredrikstad. I revidert nasjonalbudsjett er det videre lagt til grunn en lavere skatteinngang i 2014 som vil ha betydning for inngangen til Større endringer i inntektssystemet og skattesiden er varslet i Alt i alt påkaller summen av utfordringer og framtidige rammebetingelser en økt grad av økonomisk forsiktighet i den kommende fireårsperioden. Side 5

10 Kommuneplanen PLANFORUTSETNINGER Kommuneplanen legger føringer for de forskjellige partene i Fredrikstad-samfunnet og hva de kan bidra med for å nå målene. Partene er her definert som kommunen, næringslivet og befolkningen (representert ved lag og foreninger). Kommuneplanens samfunnsdel er det overordnede strategiske plandokumentet som beskriver langsiktige utfordringer og målsetninger for hele Fredrikstad-samfunnet. Kommuneplan , Samfunnsdelen, ble vedtatt av bystyret 10. februar Med visjonen Fredrikstad hvor det årnær sæ for alle legger kommuneplanen grunnlaget for en ønsket utvikling av Fredrikstad-samfunnet. Det årnær sæ gjennom en bevisst prioritering av: - Kunnskap - Kultur - Klima Det årnær sæ gjennom partnerskap, gjennom lokalt og regionalt samarbeid i tillegg til bevisst og forpliktende samarbeid med staten. Dette er avgjørende for at vi skal utvikle Fredrikstad-samfunnet i ønsket retning og nærme oss visjonen i kommuneplanen. Prioriteringen av de tre driverne Kunnskap, Kultur og Klima for 12-årsperioden er gjort på bakgrunn av at de er kilder til endring, noe som er bekreftet gjennom forskning. Driverne påvirker attraksjonskraften og verdiskapingen og vil indirekte virke positivt på tjenestekvalitet og -behov. Sammenhengen illustreres i følgende figur: Kommuneplanen er delt inn i seks innsatsområder og beskriver hovedutfordringer, mål og strategier nærmere for hvert av områdene. De tre driverne preger innsatsområdene og er førende for målsettingen og strategiene på hvert enkelt av dem for endring og attraktivitet, verdiskapning, tjenestebehov, økonomi og levekår, for å nevne noen viktige temaer. Denne sammenhengen uttrykkes gjennom følgende figur: Side 6

11 Målene i handlingsplanperioden for hvert tjenesteområde er utformet med utgangspunkt i målene i kommuneplanen. Mål i planperioden er grunnlaget for kommunens aktivitet, og dermed også et viktig ledd i operasjonaliseringen av kommuneplanens målsettinger. Kommunal planstrategi Planstrategi for Fredrikstad kommune er for første gang blitt utarbeidet for perioden Den viser utfordringer, planbehov og prioriteringer for inneværende politiske periode. Planstrategien er en plan for planleggingen og bygger videre på kommuneplanens samfunnsdel. Planstrategien er ikke uttømmende for all kommunal virksomhet, men viser hvilke plan- og utredningsoppgaver som bystyret mener er nødvendig for å møte utfordringene Fredrikstad-samfunnet står overfor. Plan- og utredningsoppgavene gir direkte føringer for handlingsplanen og budsjettarbeidet, samtidig som også sammenhengen går den andre veien. Planstrategien ble vedtatt av bystyret 3. mai Befolkningsutviklingen Etter flere år med rekordhøy befolkningstilvekst, kan det nå se ut som om veksten har flatet litt ut. Per 1. januar 2014 var det innbyggere i Fredrikstad, og veksten fra 2013 var på 1 prosent, som er så vidt under landsgjennomsnittet. Det er to årsaker til den litt lavere veksten i Fredrikstad. For det første har flere blitt registrert som utflyttet i 2013 (det har vært en opprydding i folkeregisteret og antallet kan derfor være noe høyere enn det ellers ville ha vært), og for det andre er antallet som flytter inn i kommunen fra andre kommuner og/eller utlandet litt lavere. Dermed blir nettoflyttingen noe lavere enn den har vært de siste årene. Fødselsoverskuddet (differansen mellom antall fødte og antall døde) er omtrent som det har vært. Befolkningsutvikling og kommende analyser En prognose er én mulig utviklingsbane, gitt visse forutsetninger. Med ulike forutsetninger får vi ulike utviklingsbaner, og differansen mellom disse banene kan defineres som et mulighetsrom for det som kan komme til å bli den faktiske utviklingen. I perioder med store endringer er mulighetsrommet i prognosene større enn i mer stabile perioder. Det er for tidlig å si om vi står overfor endringer i fruktbarhet og/eller endringer i flyttemønsteret til og fra kommunen. For Fredrikstad, hvor over 90 prosent av folketilveksten kommer av tilflytting, er usikkerheten stor. Dette gjelder spesielt for de yngste aldersklassene. Det er de yngste som er mest mobile, og som flytter med barn. Endringer i fruktbarhetsmønsteret og antallet kvinner i yngre aldersgrupper har også mye å si. For de eldste aldersgruppene er utviklingen relativt stabil, men også her ser vi en mulig større mobilitet. De eldste flytter imidlertid mer innad i kommunen. Side 7

12 I løpet av våren og høsten 2014 skal det lages en analyse av flyttebevegelsene. Analysearbeidet starter så snart de siste flyttetallene foreligger fra SSB (april/mai). Flytteanalysen vil gå inn som et viktig statistikkgrunnlag for flere kommende planer, blant annet boligpolitisk plan. I denne sammenheng vil befolkningsprognosen bearbeides med alternative utviklingsbaner. Det vil også analyseres effekter av ulike forutsetninger om utviklingen på boligmarkedet, tilflytting og i de ulike aldersgruppene. Det er også knyttet stor interesse til SSBs nye befolkningsframskrivinger som kommer medio juni For hele kommunen vises det under en prognose hvor det forutsettes at den gjennomsnittlige veksten for de siste 10 årene fortsetter. Dette kan betraktes som et konservativt anslag, ettersom veksten har vært økende i disse 10 årene. Likevel er det dette vi velger å presentere nå, gitt det noe begrensede statistikk- og analysegrunnlaget. Den årlige befolkningsveksten i prognosen er på litt over 1 prosent og Fredrikstads befolkning vil nærme seg Prognosen anslår et folketall på omtrent i Prognose for befolkningsutviklingen. Statistikk til og med 2014, og gjennomsnittlig vekst i perioden Totalt, (snittvekst) På grunn av den store usikkerheten som er nå om utviklingen i de yngste aldersgruppene er det vist flere mulige alternative utviklingsbaner: Alternativ 1: Utvikling for 0-5 åringer som i SSBs middelalternativ SSB middelalternativ er en befolkningsframskriving fra juni 2012, og har middels anslag på forutsetningene (fruktbarhet, dødelighet, innvandring og flytting). Det er denne som SSB sel framhever som den mest sannsynlige utviklingen, og derfor har kommunen tradisjonelt sett brukt mye av de samme forutsetningene til grunn for å lage våre egne prognoser, basert på lokal statistikk. I henhold til SSB vil antallet 0-5-åringer stige kraftig i perioden, men som vi nå vet har denne kraftige veksten ikke slått til (den øverste linjen i figuren under, merket MMMM). Alternative prognosebaner er laget med basis i lokal statistikk og KOMPAS-modellen (i KOMPASmodellen bygges prognosen fra bunnen og opp, i motsetning til slik SSB fordeler sine prognoser regionalt). Alternativ 2: Gjennomsnittlig befolkningsvekst siste 10 år fortsetter I denne prognosen forutsettes det at befolkningsveksten fortsetter og er like sterk som den har vært i gjennomsnitt, de siste 10 år. Uten mer statistikkgrunnlag er dette den prognosen vi må trekke frem som den nye handlingsplanprognosen. Også her ligger det an til en vekst i aldersgruppen 0-5 år, Side 8

13 men noe mer moderat. I denne prognosen er det også lagt til grunn at fruktbarhetsmønsteret forblir uendret, med samlet fruktbarhetstall på 1,85, i hele framskrivingsperioden. Alternativ 3: Lavere befolkningsvekst Hvis fruktbarhetstallet synker til for eksempel 1,6 vil antallet 0-5-åringer være mer stabilt, omtrent på dagens nivå i handlingsplanperioden. Men hvis vi får en nedgang i fruktbarheten, samtidig som nettoflyttingen forblir på et lavere nivå vil vi i løpet av handlingsplanperioden kunne se en nedgang i denne aldersgruppen. Stort mulighetsrom for den faktiske utviklingen Avstanden mellom kurvene i figurene under viser differansen mellom de ulike prognosene, og kan betegnes som mulighetsrommet for det som kan bli den faktiske utviklingen. Statistikk (til og med 2014) og mulige utviklingsbaner, 0-5 åringer: Et lav-alternativ (lavere fruktbarhet, lavere nettoflytting), SSBs middelalternativ (MMMM) og snittveksten, siste 10 år, framskrevet år (lav-alternativ) 0-5 år (MMMM) 0-5 år (snittvekst) Når det gjelder de eldste aldersgruppene er utviklingen mer stabil. Vi vil få en betydelig økning i antall eldre mellom år, og i løpet av perioden kan vi ha om lag personer i denne aldersgruppen, noe som er flere enn per 1. januar For de eldste eldre kommer den største veksten noe senere i tid, i løpet av perioden kan det bli om lag 130 flere som er over 80 år. Endringene lenger fram i tid er mer usikre. Får vi en høyere befolkningsvekst enn prognosen under skisserer, vil det gjenspeiles også i de eldste aldersgruppene etter hvert. Side 9

14 Statistikk og prognose, eldste aldersgrupper (67-79 år og over 80 år) år(snittvekst) 80år + (snittvekst) Samlet sett har vi foreløpig følgende prognose for planperioden. Lav-alternativet for de yngste aldersgruppene er også synliggjort. Ny vurdering kommer så snart datagrunnlaget foreligger. Alder (Lav vekst) Totalt Alder (Lav vekst) Totalt Innvandrerbefolkningen Per 1. januar 2013 var innvandrerbefolkningen (innvandrere og deres direkte etterkommere) 14,3 prosent av befolkningen. Generelt bor innvandrere mer sentralt og tettere enn den øvrige befolkningen. Fredrikstad har mange ulike nasjonaliteter. Den største innvandrergruppen har bakgrunn fra Irak (1 777). Gruppen fra Bosnia og Kosovo er nest størst, med personer, mens den største veksten de senere år har kommet fra Polen (1 234). Hvordan utviklingen blir fremover er avhengig av flere forhold, blant annet den økonomiske utviklingen i Norge og i verden, og behovet for arbeidskraft lokalt. Side 10

15 Det forventes at innvandrerandelen i befolkningen vil øke opp mot 20 prosent i løpet av neste tiårsperiode. Arbeidsledigheten for innvandrere er betydelig høyere enn ledigheten i befolkningen for øvrig. Attraktivitet og levekår, mulige sammenhenger? Fredrikstad kommune har over tid «mistet» unge voksne som har flyttet for å ta videre utdanning, og ikke flyttet tilbake igjen etterpå. Det er en utfordring for kommunen å fremstå som mer attraktiv, spesielt overfor denne gruppen av unge voksne. Kommunen er case-kommune i et forskningsprosjekt om attraktivitet, med ønske om å finne ut mer om hvordan vi kan jobbe best mulig målrettet med egen attraksjonskraft, blant annet overfor denne gruppen. Prosjektet styres av fylkeskommunene i Østfold, Vestfold, Buskerud og Telemark og ledes av Telemarkforskning. Hovedproblemstillingen er: Kan et sted forandre seg selv? Prosjektperioden er fra Halvveis i perioden gir forskerne råd om å satse på næringsattraktivitet og besøksattraktivitet. Fredrikstad har, i likhet med Østfold for øvrig, store utfordringer når det gjelder utviklingen i sysselsetting og i næringslivet. En rekke indikatorene forskerne bruker for å måle attraktivitet er sammenfallende med indikatorer vi bruker for å måle levekår. Spesielt kan vi trekke fram koblingen til arbeidslivet som viktig, og utdanningsnivå i befolkningen. Vi lærer, gjennom nettverk og i og med at kommunen er forskningsobjekt, mer om mulige tiltak og å måle effekter. I løpet av våren 2014 vil det foreligge en ny levekårskartlegging, med et standardisert indikatorsett. Analysearbeidet som følger i etterkant vil gi oss mere kunnskap om hvordan vi best bør jobbe målbevisst med levekår i kommunen, også for å bedre kommunens attraktivitet. Vi vil også jobbe tett med Husbanken og bruke deres metodikk for områdeløft, for å bedre levekår og utjevne sosial ulikhet i tråd med våre overordnede mål. Det er søkt om midler til et forprosjekt om områdeløft fra husbanken. Det er også bevilget midler fra Fylkeskommunen for å jobbe med levekår og kartlegge også styrker og ressurser vi kan bygge videre på i de mest utsatte levekårssonene i kommunen. En forutsetning for å lykkes i dette arbeidet er at vi evner å jobbe på tvers i kommunen. På tvers av skillelinjer i egen organisasjon og på tvers av fag, og også at vi evner å nå ut og engasjere partene i samfunnet for øvrig. Demografiske utfordringer De største demografiske utfordringene vil for perioden være spesielt knyttet til den sterke veksten i barn og unge i sentrum, og en sterk økning av antall eldre i aldersgruppen år. Videre er det store lokale variasjoner knyttet til alderssammensetningen i kommunen, noe som gir svært ulike utfordringer for ulike lokalsamfunn. Levekårskartleggingen i 2012 pekte på områder som samlet sett har spesielt store utfordringer knyttet til levekår. Det er klare utfordringer knyttet til sterk tilflytting, spesielt av innvandrere, og at også dette slår ulikt ut internt i kommunen. Figuren nedenfor viser et anslag over demografikostnadene som Fredrikstad vil møte fram mot Figuren er hentet fra Kommunerapport for Fredrikstad i ASSS-nettverket 2013, og anslagene er i 2013-kroner. Beregningene omfatter sektorene grunnskole, helse og omsorg, sosialtjenesten, barnevern og administrasjon. Side 11

16 år 6-15 år år 67 år + Alle I følge disse beregningene vil Fredrikstad i gjennomsnitt måtte øke driftsutgiftene med om lag 49 millioner kroner årlig for å kunne videreføre tjenestetilbudet på nivå med landsgjennomsnittets standard og dekningsgrader for Av dette kan i gjennomsnitt om lag 23 millioner kroner årlig henføres til aldersgruppen 67 år og over, om lag 10 millioner kroner til aldersgruppen 0 5 år og om lag 10 millioner kroner til aldersgruppen 6 15 år. Fra 2014 til 2019 innebærer dette en økning i driftsutgiftene totalt på om lag 300 millioner kroner. Side 12

17 SAMMENLIGNING MED ANDRE (ASSS) Fredrikstad kommune er med i ASSS-samarbeidet Aggregerte styringsdata for samarbeidende storkommuner. Dette er et samarbeid mellom de ti største kommunene i landet og KS Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger, Bærum, Kristiansand, Fredrikstad, Drammen, Sandnes og Tromsø. Hovedfokuset er analyse av styringsdata på aggregert nivå hvor det fokuseres på effektivisering gjennom kartlegging, analyse, læring og forbedringsarbeid. Det er omfattende nettverksarbeid gjennom året innenfor tjenesteområdene grunnskole, barnehager, barnevern, sosial, pleie- og omsorg, kommunehelse, kultur, byggesak og eiendom. Det utarbeides årlig en hovedrapport med sammenlikninger mellom kommunene og detaljerte rapporter for hver kommune. Rapportene gir analyser på fire hovedområder: Regnskaps- og finansanalyser. Forskjeller i inntektsgrunnlag, utgiftsbehov og ressursbruk. Ressursbruk og kvalitet på tjenesteområdene. Tjenesteproduksjon og effektivitet. I analysene nedenfor er det brukt konserntall basert på ureviderte regnskapstall og foreløpige beregninger for ASSS-nettverket siden hoved- og kommunerapporter ikke blir offentliggjort før på høsten. Endringer og korrigeringer av tallene kan forekomme. Tallgrunnlaget er korrigert for forskjeller i utgiftsbehov for å få mest mulig sammenliknbarhet. Det er noe forskjell om det er brukt kommunekassetall eller konserntall. Konserntall innebærer at kommunale- og interkommunale foretak tas med i analysegrunnlaget slik at vi får en helhet i tjenesteproduksjonen og økt kvalitet i tallgrunnlaget som kan brukes til sammenlikninger mellom kommunene. Hovedtall for drift og investering for Fredrikstad kommune. Prosent av driftsinntekt. 10,0 8,0 6,0 4,0 2,0 0,0-2,0-4,0-6,0-8,0-10,0-12,0-14,0 6,8 2,4-3,6-4,1 1,5-11,7 Bto dr.res Renteinnt Renteutg Nto avdrag Nto dr.res Nto investutg -6,1 Oversk før lån Figuren over viser hovedtrekkene i Fredrikstad kommunes økonomiske utvikling i årene , og gir en oversikt over hovedtall knyttet til drift og investering sett opp mot våre driftsinntekter. Brutto driftsresultat viser forholdet mellom løpende driftsutgifter og inntekter. Det har vært en nominell vekst i samlede driftsinntekter fra 2011 til 2013, men samlede driftsutgifter har likevel en prosentvis større økning enn driftsinntektene de to siste årene. Dette betyr at brutto driftsresultat i prosent av driftsinntekt har blitt redusert fra 8,5 i 2011 til 6,8 i En relativt stabil utvikling i renteinntekter og netto avdrag samtidig med noe lavere renteutgifter bidrar til en positiv netto resultatgrad, og et noe økt handlingsrom i løpet av treårsperioden. Kommunen har økt investeringsutgiftene fra 2012 til 2013 og har samtidig en utfordring knyttet til økt lånevolum. Side 13

18 Fri disponibel inntekt (korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov, pensjonsinnskudd og arbeidsgiveravgift). Avvik fra landsgjennomsnittet. Kroner per innbygger Fri disponibel inntekt inkludert eiendomsskatt er lik den inntekten kommunen har anvendt til netto driftsutgifter, netto finansposter og netto driftsresultat. Netto driftsresultat viser hva som er igjen til sparing og egenkapital til investeringer. Kommuner med høyere inntekter enn gjennomsnittet kan i sum bruke mer ressurser til tjenesteproduksjon enn kommuner som ligger under snittet. Figuren viser at Fredrikstad ligger under gjennomsnittet for fri disponibel inntekt sammen med Sandnes, Bergen, Oslo, Kristiansand, Trondheim og Drammen. I figuren nedenfor ser vi hvordan Fredrikstad har anvendt de disponible inntektene. Avvik fra landsgjennomsnittet for Fredrikstad kommune korrigert for forskjeller i beregnet utgiftsbehov. Kroner per innbygger Disp innt Sum ISsekt ekskl adm -383 Admin Sum andre sekt Nto rente avdrag I Fredrikstad var disponibel inntekt per innbygger i 2013 omtrent kroner lavere enn landsgjennomsnittet. Det vil si at Fredrikstad hadde en mindreinntekt i forhold til landsgjennomsnittet på om lag 239 millioner kroner. Definert på denne måten hadde Fredrikstad et disponibelt inntektsgrunnlag inkludert eiendomsskatt i 2013 som var på 94 prosent av landsgjennomsnittet. -63 Premie avvik -810 Nto drift res Side 14

19 Som det framgår av figuren bruker vi mindre enn landssnittet i kroner per innbygger på alle tjenesteområdene når disse er summert. Sum IS inkluderer tjenestene som inngår i utgiftsutjevningen i rammetilskuddet (grunnskole, pleie- og omsorg, kommunehelse, sosiale tjenester og barnevern med unntak av administrasjon som synliggjøres for seg selv). Andre sektorer inkluderer øvrige tjenester som kommunen yter innen kultur, teknisk, miljø og samfunnsutvikling. Figuren viser tydelig utfordringen som kommunen står foran en relativt lav fri disponibel inntekt og høy lånegjeld med høyere netto renter og avdrag enn snittet. Dette fører til at det er mindre å anvende på tjenesteområdene i forhold til landsgjennomsnittet. Den neste figuren viser hvordan vi prioriterer og disponerer inntektene. Summen av alle tjenestene pluss netto driftsresultat og netto renteutgifter og avdrag er lik disponibel inntekt. Figuren sier noe om vår fordeling av disponibel inntekt på ulike anvendelser sammenliknet med hvordan kommunene i gjennomsnitt har anvendt inntektene. Avvik fra landsgjennomsnitt gitt Fredrikstads inntektsgrunnlag korrigert for forskjeller i utgiftsbehov. Nettoutgifter ekskludert avskrivninger. Kroner per innbygger Figuren viser at vi bruker omtrent den samme andelen av disponible inntekter til grunnskole, barnevern og barnehage som landsgjennomsnittet. Vi ser også at vi prioriterer å bruke en større andel av de disponible inntektene til helse og omsorg og netto renteutgifter og avdrag enn gjennomsnittet av landets kommuner. Den delen av våre inntekter som gikk til helse og omsorg i 2013 var omtrent kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet. Den relativt store endringen fra 2012 til 2013 skyldes i stor grad merforbruk og endring av anordningsprinsipp for variabel lønn (engangsbelastning i 2013). For å kunne bruke mer på disse områdene, må kommunen bruke tilsvarende mindre på andre områder. I figuren ser vi at administrasjon, sosialtjenesten og tjenester utenfor inntektssystemet er områder som vi bruker en mindre andel av inntekten til enn gjennomsnittet av landets kommuner. For 2013 ser vi at avviket fra landsgjennomsnittet har økt både for tjenester i andre sektorer og netto renteutgifter og avdrag sammenliknet med I 2012 var andelen av disponibel inntekt vi anvendte til netto driftsresultat om lag 78 kroner høyere per innbygger enn landsgjennomsnittet, mens for 2013 har denne andelen sunket til omtrent 700 kroner mindre per innbygger enn landsgjennomsnittet. Side 15

20 Balansert målstyring og avviksrapportering KOMMUNENS MÅLEKORT Fredrikstad kommune legger til grunn prinsippet om helhetsledelse sammen med mål- og rammestyring. Mål- og rammestyring forutsetter god resultatledelse. For å oppnå så gode resultater som mulig legges det vekt på resultat- og ressursstyring i utviklingen av styringssystemet. Som en del av utviklingsarbeidet foreslås i år enkelte endringer i kommunens overordnede målekort. Basert på behovene som har blitt avdekket på tjenesteområdene innen helse og velferd og oppvekst og utdanning vil fokuset for arbeidet med styringssystemer justeres noe. Tilrettelegging for å utvikle prognosearbeidet på de ulike nivåer blir prioritert, både gjennom verktøybruk og opplæring. Det er i inneværende år en økende trend for avviksrapporteringen i seksjonene, men det er allikevel et stort forbedringspotensial på sikt. Det er derfor et mål å få en betydelig økning i antall meldte avvik. De saker som allerede kommer inn benyttes i forbedringsarbeidet, og det forventes på bakgrunn av målsettingen i 2015 et større fokus på forbedret kvalitet gjennom en enda mer aktiv bruk av avvikssystemet. En positiv avvikskultur som igjen vil være med å styrke kvaliteten på internkontrollen og kvalitetssystemet anses som viktige faktorer for at det i 2015 også skal oppnås gode resultater innenfor de andre fokusområdene. Det gjøres en rekke brukerundersøkelser i Fredrikstad kommune. Det vil jobbes for å systematisere og samordne dette arbeidet, slik at brukerundersøkelsene i større grad kan bidra til styringsdata og omdømmebygging. Brukerundersøkelsene må også ses i sammenheng med kommunens årshjul for øvrig. Det er behov for en samordnet oversikt og plan for gjennomføring og analyse. Fokusområdet brukere og kvalitet har ingen nyere undersøkelser som kan si noe samlet om kommunen. Det har imidlertid vært gjennomført mindre undersøkelser i 2013 og 2014, og på flere tjenesteområder er det flere undersøkelser som sier noe om valgte indikatorer innenfor det aktuelle fokusområdet. Det er ikke mulig å aggregere disse dataene til kommunenivå slik at de gir noen fornuftig mening per dato. Det har derfor blitt benyttet en utvalgt indikator fra seksjonene. Under fokusområdet medarbeidere finner vi resultatene fra OLI-undersøkelsen gjennomført høsten 2013 samt det samlede nærværet for Fokusområdet Økonomi står som før. Suksessfaktoren effektiv ressursbruk rapporteres kun på de enkelte tjenesteområdene og kan finnes under hver seksjons kapittel. Konkrete mål for 2015 innarbeides gjennom budsjettarbeidet for Utviklingstabell samfunn Utviklingstabellen er ment å belyse samfunnets utviklingstrekk over en lengre tidshorisont. Dette omfatter indikatorer som ikke nødvendigvis er direkte påvirkbare av kommunens drift, men som sier noe om utviklingen i lokalsamfunnet. Det er viktig å se utviklingen på disse indikatorene i sammenheng med utviklingen i Norge som helhet. Eksempelvis er sysselsettingstallene i Fredrikstad nært knyttet til utviklingen i økonomien på landsbasis. Kilde for indikatorene er angitt, og det framgår i størst mulig grad av tabellen hva indikatoren måles i forhold til. Kildene for data er: Statistisk sentralbyrå (SSB), Folkehelseinstituttet (FHI), KOSTRA, egne uttak fra det offisielle eiendomsregisteret (Matrikkelen), egen rapportering fra Seksjon for regulering og teknisk drift (RTD) og KS kommunebarometer. Kommunebarometeret er en sammenligning av landets kommuner, basert på 116 nøkkeltall. Nøkkeltallene er gruppert og vektet innenfor de enkelte områdene. Tallene er korrigert for ulikheter i inntekt, i det hensikten er å vise hvor gode kommunene er i forhold til sine rammebetingelser. Vi vil analysere kommunebarometeret nærmere og vurdere om eventuelt. flere indikatorer herfra bør tas med i tabellen neste år. I år er de to indikatorer kultur og nærmiljø valgt ut. Kulturindikatoren er satt sammen av 10 delindikatorer, blant annet netto driftsutgifter til kultur, bruk av bibliotek, kulturskole og fritidssentre. Indikatoren for nærmiljø er satt sammen av 8 delindikatorer, blant annet leke- og rekreasjonsareal i tettsteder, energikostnader i bygg og turstier og løyper. Side 16