MOTIVERT TIL INNSATS Fokus på rusforebygging i konfirmasjonsundervisningen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "MOTIVERT TIL INNSATS Fokus på rusforebygging i konfirmasjonsundervisningen"

Transkript

1 MOTIVERT TIL INNSATS Fokus på rusforebygging i konfirmasjonsundervisningen Christian Wendelborg Trøndelag Forskning og Utvikling as Steinkjer 2007

2 Tittel Forfatter Notat : 2007:6 Prosjektnummer : 1781 : MOTIVERT TIL INNSATS Fokus på rusforebygging i konfirmasjonsundervisningen : Christian Wendelborg ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Motivert til innsats : RUSFRI : Christian Wendelborg Dato : Juni 2007 Antall sider : 51 Pris : 75, Utgiver : Solrun Fossum Spjøtvold : Notatet er en evaluering av prosjektet "Motivert til innsats". Prosjektet har hatt som hensikt å gi økt fokus på rus som tema i konfirmasjonsundervisningen i de bispedømmene som deltar i prosjektet : Konfirmasjonsundervisning, Rus, Forebygging : Trøndelag Forskning og Utvikling as Postboks Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Denne evalueringen har sett på gjennomføringen av prosjektet "Motivert til innsats" i tre bispedømmer. Gjennom evalueringen har jeg truffet mange personer som har deltatt i prosjektet. Det har vært interessant å se hvilket syn og hvordan personer i kirken arbeider med rusforebygging i forbindelse med konfirmasjonsundervisningen. I den forbindelse vil jeg rette en takk til de som har deltatt i undersøkelsen ved å svare på spørreskjema eller som har bidratt gjennom intervju. Det er Robert Mulelid fra Rus-Oppvekst-Kirke (ROK) som har hatt hovedansvaret for å arrangere "Motivert til innsats" rundt om i bispedømmene. Han er alltid hyggelig og imøtekommende og jeg vil takke for et godt samarbeid. I tillegg vil jeg også rette en takk for samarbeidet til Ann-Kristin Fauske fra Diakonsenteret i Lovisenberg som har vært med å arrangere "Motivert til innsats". Steinkjer, april 2007 i Christian Wendelborg prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER i iii iv v 1. BAKGRUNN Mål og innhold i konfirmasjonsundervisningen Kunnskap fra tidligere intervjuundersøkelser Motivert til innsats 4 2. GJENNOMFØRING OG EVALUERINGSDESIGN 7 3. RESULTATER FRA FORUNDERSØKELSEN Innholdet i konfirmasjonsundervisningen Målet med konfirmasjonsundervisningen INSPIRASJONSSSAMLINGENE Innholdet i inspirasjonssamlingene "Motivert til innsats" i bispedømmene Deltakernes vurdering av "Motivert til innsats" Oppfølging av "Motivert til innsats" i menighetene OPPSUMMERING OG DISKUSJON 29 LITTERATUR 31 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Spørreskjema "Før test" Evalueringsskjema Intervjuguide

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Gjennomsnittlig antall timer i løpet av en konfirmantperiode menighetene tar opp ulike tema : I hvilken grad deltakerne på inspirasjonssamlingene deltar aktiv i menighetens konfirmasjonsarbeid (N=54) : I hvilken grad presenteres konfirmantene i din menighet for temaet rus i konfirmantperioden (prosent, n=45) 22

7 v TABELLER Tabell side 3.1: Menighetenes vurdering i hvilken grad de tar opp ulike tema i konfirmasjonsopplæringen : Hvor viktig menigheter mener ulike tema i konfirmasjonsopplæringen er : Menighetenes vurdering hvordan de greier å formidle ulike tema til konfirmantene : Menighetenes vurdering i hvilken grad de har kompetanse og ressurser til å formidle ulike tema i konfirmasjonsopplæringen : Menighetenes vurdering av generelle mål ved konfirmasjonsundervisningen : Menighetenes vurdering av læringsmål til konfirmantene gjennom konfirmasjonsundervisningen : Sammenhenger mellom trosopplæringsprofiler og hvor viktig menighetene oppfatter ulike tema er i konfirmasjonsundervisningen (Pearson r) : Vurdering av kvaliteten presentasjonen under "Motivert til innsats" prosent og gjennomsnitt (N=54) : Vurdering av nytteverdien av "Motivert til innsats". Prosent og gjennomsnitt : Vurdering av effekten av inspirasjonssamlingene. Prosent og gjennomsnitt : Ble deltakerne motivert til innsats. Prosent og gjennomsnitt 26

8

9 1. BAKGRUNN Rus-Oppvekst-Kirke (ROK) skal gjennom prosjektet "Motivert til innsats" gi økt fokus på rus som tema i konfirmasjonsundervisningen. Høsten 2006 ble det gjennomført samlinger i samarbeid med Sør-Hålogaland bispedømme (Mosjøen) og Tunsberg bispedømme (Hokksund) og i januar 2007 ble det arrangert samling i Stavanger bispedømme (Sandnes). Målet med disse samlingene er å skape inspirasjon og engasjement rundt rusforebyggende arbeid i menigheten. Dette målet er operasjonalisert og konkretisert i tre delmål: 1 Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Flere menigheter skal ta opp temaet rus i konfirmasjonsundervisningen. Konfirmantlederne skal oppleve at temaet rus blir tatt opp i konfirmantundervisningen på en god måte. Konfirmantlederne skal bli inspirert til videre innsats i rusforebyggende arbeid. Dette dokumentet er en evaluering av "Motivert til innsats" og prøver å besvare spørsmålet om ROK har oppnådd målene som er satt. 1.1 Mål og innhold i konfirmasjonsundervisningen Formålet for konfirmasjonstiden er å vekke og styrke troens liv som gis i dåpen for at de unge kan leve i menighetens fellesskap og vokse som Jesu Kristi disipler. ( ) Konfirmasjonstidens oppgave er å gi vekstvilkår til troens liv som Gud ved dåpen ga til konfirmantene. Hele menigheten har ansvar for å legge forholdene til rette for at konfirmantenes tro kan vekkes og styrkes i møtet med Gud gjennom Ordet og sakramentene. ( )Konfirmasjonstidens mål er at konfirmantene skal kunne leve sitt liv i forsakelse og tro, tilbedelse og tjeneste som Jesu Kristi disipler i hjem, menighet og samfunn. (Plan for konfirmasjonstiden i den Norske Kirke 1997) Det overstående sitatet er et utdrag av hva som er satt som formål, oppgave og mål ved konfirmasjonstiden i den Norske kirke og skal dermed være retningsgivende for innholdet i konfirmasjonstiden. Menighetene rundt om i landet står relativ fritt i valg av innhold i konfirmasjonsundervisningen, men må forholde seg til "Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke"(pkt) som framstår som en rammeplan. Den skal gi den enkelte menighet grunnlag og retningslinjer for arbeidet med den lokale planen for konfirmasjonstiden. Hensikten er å sikre både enhet og mangfold i kirkens konfirmasjonsopplæring (PKT 1997). For både å både sikre enhet på den ene siden og mangfold på den andre, beskriver PKT rammebetingelser og en kjerne av innhold og arbeidsformer. I tillegg skisseres varierte arbeidsformer og et opplegg som skal oppmuntre til lokal valgfrihet. Dette gjøres gjennom at i tillegg til PKT følger det en håndbok som gir forslag til lokale

10 2 planer med forslag til konkretisering av innhold og arbeidsformer. Det understrekes i PKT at for å sikre enhet og mangfold i konfirmasjonsundervisningen er en forutsetning med grundig lokal planlegging. Innholdet i konfirmasjonsundervisningen skal også sees i sammenheng med den totale dåpsopplæringen og trosopplæringen. Konfirmasjonstiden er en del av den grunnleggende rett alle døpte har rett til og er den siste av de avgrensede arbeidsmåter innenfor Plan For dåpsopplæring (PKT 1997). Menighetsrådet vedtar lokal plan for konfirmasjonstiden som en del av den lokale dåpsopplæringsplanen og som deretter skal forelegges biskopen for godkjenning. Plan for konfirmasjonstiden legger få føringer for konkret innhold i den lokale planen foruten at det forutsettes at PKT skal fungere som et styringsdokument. Derfor understrekes det at de ansvarlige i menigheten setter seg godt in i målene til PKT, og de pedagogiske og teologiske prinsippene som er basis for denne planen (op.cit.). Det som er fastsatt er at konfirmasjonstiden skal ha et omfang som tilsvarer 45 samvær à 45 minutter og som skal fordeles over 8 måneder. Det er en forutsetning at menighetens ansatte og menighetsrådet samarbeider om den lokale planen og det blir påpekt at foreldre en viktig samarbeidspart i konfirmasjonstiden. Den lokale plan for konfirmasjonstiden skal gi en oversikt over emner, innhold, arbeidsformer og ansvarsfordeling i konfirmantarbeidet og angi hvilke emner fra innholdet de ulike arbeidsformene skal fylles med, hvilke konfirmantgrupper som skal delta på hva og hvem som har ansvaret for de ulike tiltakene. I tillegg skal en lokal plan inneholde en oversikt over: A. Gudstjenester B. Diakonale oppgaver C. Undervisningssamvær D. Valgfrie arbeidsformer E. Leirer o.a. fellesarrangement F. Kontakt med foreldre/foresatte Plan for konfirmasjonstiden beskriver fire hovedarbeidsformer: (1) gudstjenesten, (2) andaktsliv, (3) diakoni og (4) undervisning, samt eksempler på flere valgfrie arbeidsformer. Samlet sett gir PKT flere konkrete retningslinjer i forhold til arbeidsformer og færre konkrete innspill når det gjelder innhold. Dette gir menighetene en stor frihet i utforming av innhold i konfirmasjonstiden og kan formes på grunnlag av lokale innsatsområder samt profil og interesseområder hos den enkelte menighet. Selvfølgelig innen rammene for godkjenning av menighetsrådet og biskopen. Menigheter står dermed relativt fritt til å ta opp rusrelaterte tema i konfirmasjonsundervisningen. I hvilken grad dette temaet, og for så vidt alle aktuelle temaer, tas opp i konfirmasjonsundervisningen avhenger av menighetens egne prioriteringer innenfor

11 3 rammer som kan oppleves som vide. På den annen side er det mange tema som skal plasseres innenfor disse rammene, noe som kan begrense muligheten til å prioritere. 1.2 Kunnskap fra tidligere intervjuundersøkelser Høsten 2005 gjennomførte ROK intervjuundersøkelser om hva som hindrer og hva som fremmer at rus tas opp som tematikk i forbindelse med konfirmasjonsundervisningen. En ønsket å avklare hvilke faktorer som må være tilstede for at rus kunne tas opp som tema overfor konfirmanter og deres foreldre. Intervjuundersøkelsene ble foretatt i samarbeid med Nord-Trøndelagsforskning. Intervjuene ble foretatt september 2005 i Oslo, Nord- og Sør-Trøndelag. Til sammen sju personer ble intervjuet. Informantene hadde ansvaret for konfirmasjonsundervisningen i sine respektive menigheter. Det er en fare for at informantene er særlig interessert i rusforebygging og rusrelaterte tema og derfor uttrykker de kanskje ikke samme oppfatning som majoriteten av konfirmantledere besitter. I intervjuene oppgav alle informantene at de tar opp temaet rus i konfirmantundervisningen i en eller annen form. I hvilken sammenheng og omfang varierte derimot. Flere kombinerte temaet om rus i en overordnet temakveld om etikk, mens andre tok temaet opp som en del av konfirmantleir eller som en egen temakveld. De aller fleste oppga at de hadde for liten tid til å ta opp temaet, selv om flere av menighetene hadde utvidet konfirmasjonsperiode, med mellom timer tilgjengelig. Tidsklemma ble opplevd i enda større grad hos de som bare hadde 45 timer til rådighet. Informantene som tallfestet omfanget anslo at de brukte rundt 1,5 til 2 timer på temaet rus i løpet av konfirmasjonsperioden. En menighet brukte fem timer, men de hadde hele 75 timer til rådighet. Informantene opplevde at rusrelaterte tema var viktig og aktuelt å ta med i konfirmasjonsundervisningen, men det er ikke det temaet som har høyest prioritet. Det er mange viktige tema som skal ha sin plass og flere informanter mente at det var nødvendig å prioritere og det er en avveiing om i hvilken grad rusrelaterte tema skal prioriteres i forhold til andre tema en må ta opp i konfirmasjonsperioden. Enkelte ga uttrykk for at det kunne være vanskelig å forsvare rusrelaterte tema sin plass i konfirmasjonsundervisningen i og med det også ble tatt opp i skolen. Det var også flere som opplevde det som et vanskelig tema å ta opp, for det ble lett tolket moraliserende. Samtidig mente informantene at det var viktig å vise holdningene og verdiene kirken har i forhold til rusmidler, samt vise og stå for et standpunkt. Å vise standpunkt og kirkens holdninger blir også gjort ved å ha rusfrie alternativ som presenteres for konfirmantene. Dette ble også sett på som et viktig rusforebyggende arbeid som kirken og menigheten kunne bidra med. Det var flere arbeidsformer og metoder som ble brukt i formidlingen av rusrelaterte tema. De fleste hadde en eller annen form for innleid hjelp eller innkjøpt materiell. Noen hadde samarbeid med sosiallærer på fra skoleverket, mens andre hadde leid inn personer fra Blå kors, ROK og andre ressurspersoner for å ta opp temaet. Infor-

12 4 mantene uttrykte at det var mye ulikt og aktuelt materiell tilgjengelig, men flere etterlyste en mer ryddig oversikt over hvor en kunne få tak i aktuelt materiell. Flere savnet også ideer og inspirasjon om hvordan en kunne ta opp problemstillinger i forhold til alkohol og andre rusmidler, samtidig opplevde flere informanter at de druknet i ulike tilbud om kurs og annet. Dette medførte at en opplevde at en ikke hadde mulighet til å orientere seg om hva som var tilgjengelig, samt at de kunne risikere å gå lei med tanke på melde seg på kurs. Hvilke tema som ble ansett som aktuelle og hva som ble sett på som problemområde kan ha geografiske forskjeller. Ting som er aktuelle i Oslo og på Østlandet, er kanskje ikke like aktuelle i Trøndelag. Men det som kom fram i intervjuene er at innholdet i konfirmantundervisningen er relativt tradisjonelt oppbygd. Imidlertid virker det som om livsmestringstema som rus får mer fokus, men kommer ofte "nederst" på listen. Kompetansen hos konfirmantledere kan være en barriere mot å ta opp temaet rus og "Selvdrevne" undervisningsprogram kan dermed gjøre det enklere å ta opp temaet med konfirmantene. Informantene mente at kompetansehevingstiltak kan være nyttige, men de var usikre om konfirmantlederne vil benytte seg av det. Manglende kompetanse om rus kan føre til at en heller tar det trygge og det som menigheter tradisjonelt kan noe om. Det vil si trosopplæring og bibelkunnskap eller "Jesus" som en informant uttrykte det. Ut fra intervjuundersøkelsen kan det se ut til at det er et ønske å ta opp rusrelaterte tema på en bedre og mer omfattende måte, men kompetanse og usikkerhet kan hindre dette. Målrettet informasjon om hvordan en konkret kan ta opp temaet etterlyses. 1.3 Motivert til innsats Intervjuundersøkelsen førte til at ROK begynte arbeidet med å utarbeide inspirasjonssamlinger for kirkelig ansatte i tre bispedømmer; Sør-Hålogaland, Tunsberg og Stavanger bispedømme. Dette prosjektet ble kalt "Motivert til innsats" Målet med prosjektet er å få økt fokus på rus som tema i konfirmasjonsundervisningen. Prosjektet "Motivert til innsats" skal gi økt fokus på rus som tema i konfirmasjonsundervisningen i de aktuelle bispedømmene. ROK tillegger begrepet fokus en mengdekomponent, en kvalitetskomponent og en opplevelseskomponent. Dette implementerer ROK i de tre delmål som er vist på side 1. For å nå målene hadde ROK som intensjon å arrangere inspirasjonssamlinger for konfirmantledere i de tre nevnte bispedømmer. Det ble gjennomført inspirasjonssamlinger i Sør-Hålogaland bispedømme og Tunsberg bispedømme høsten og i Stavanger bispedømme i januar ROK skriver i sin prosjektbeskrivelse at formidling av kunnskap og skriftlig informasjon fører sjelden til endringer i holdninger og atferd. Derfor ønsker de å møte konfirmantledere ansikt til ansikt og invitere disse til en aktiv dialog om temaet rus som igjen har som hensikt å bidra til å øke muligheten for at de blir inspirert. I kapittel 4 beskrives innholdet i inspirasjonssamlingene nærmere.

13 5

14

15 2. GJENNOMFØRING OG EVALUERINGSDESIGN Hensikten med evalueringen er å undersøke i hvilken grad prosjektet oppfyller de målsetningene som er satt. Det er dermed mest aktuelt å gjennomføre en målevaluering, hvor en undersøker hvilke endringer prosjektet har forårsaket sett i forhold til målsetningene. Det å vurdere måloppnåelse av tiltak innebærer at en belyser årsakssammenhenger. Det vil si at tiltaket blir sett på som årsaken, mens effekten eller måloppnåelsen er virkningen av tiltaket/årsaken. I undersøkelser hvor en skal se på slike årsakssammenhenger er det viktig å ha kontroll over hva som er årsak og hva som er virkning, i tillegg til at en må ha kontroll over forhold som kan påvirke effekten/måloppnåelse. Den klassiske framgangsmåten for å se på årsakssammenhenger er eksperimenter hvor en enkelt sagt presenterer et tiltak til en gruppe og deretter måler effekten av tiltaket ved å vurdere resultater fra denne gruppen og se det opp mot en sammenlignbar gruppe som ikke har blitt presentert for tiltaket. Den sistnevnte gruppen blir kalt kontrollgruppe og denne gruppen må være mest mulig lik eksperimentgruppen (den førstnevnte gruppen). Et ekte eksperimentelt design må dermed ha streng kontroll over tiltaket (uavhengig variabel), tilfeldighet i utvelgelsen av hvem som havner i eksperiment- og kontrollgruppa og kontroll over forstyrrende elementer som kan påvirke effekter. I samfunnsvitenskaplig forskning er slike ekte eksperimenter nærmest umulig å gjennomføre. Dermed må en gjøre tilpasninger som gjør undersøkelsen nærmest et eksperimentelt design som er praktisk mulig. Derfor kalles det et kvasi-eksperimentelt design (Lund 2002). Derfor ønsket vi i utgangspunktet å gjennomføre et kvasi-eksperimentelt pretest-posttest design med kontrollgruppe. For å undersøke i hvilken grad flere menigheter tar opp rusrelaterte tema som følge av "Motivert til innsats" ble det designet to spørreundersøkelser. Denne første spørreskjemaundersøkelsen (pretest) skulle gjennomføres før prosjektet slik at det kunne etableres en "førsituasjon". Ved å etablere en "førsituasjon" kan en ved den neste spørreskjemaundersøkelsen (posttest) se om det har forekommet endringer eller effekter. På en slik måte ville vi hatt samme type variabel målt på to ulike tidspunkt for samme menigheter. En slik framgangsmåte vil være med å vise endringer på effektvariablene (som eksempelvis antall menigheter som tar opp temaet rus i konfirmantundervisningen, holdninger til temaet og opplevelse av kvalitet i hvordan temaet blir tatt opp i konfirmasjonsundervisningen). For å sikre at eventuelle endringer ikke skyldes andre forhold enn prosjektet er det nødvendig med en kontrollgruppe. Kontrollgruppen skulle bestå av menigheter som ikke har deltatt i prosjektet "Motivert til innsats". Utvelgelsen av hvilke menigheter som havner i kontrollgruppa blir de menighetene i de tre aktuelle bispedømmene som ikke har deltatt i prosjektet. De menighetene som har deltatt skulle dermed være eksperimentgruppen. Ved å sammenligne resultatene mellom eksperimentgruppa og kontrollgruppen, var det meningen å kontrollere for om det er andre forhold enn tiltaket som er skyld i eventuelle endringer. 7

16 8 Imidlertid lot ikke det opprinnelige designet seg gjennomføre. Første spørreskjemaundersøkelse ble sendt til samtlige menigheter i bispedømmene Sør-Hålogaland og Tunsberg. Svarprosenten ble dessverre svært lav slik at det var ikke hensiktsmessig å gjennomføre designet slik det var tenkt. Evalueringen måtte dermed basere seg på andre data og innsamlingsmetoder. Grad av måloppnåelse var fremdeles det som var målsetningen med evalueringsdesignet, men istedenfor å få relativt objektive mål gjennom et kvasieksperimentelt design, ble evalueringen avhengig av subjektive oppfatninger av sannsynligheten for måloppnåelse. For å kompensere for de manglende data, ble det bestemt at evalueringen skulle utvides med å samle inn data ved hjelp av observasjon ved inspirasjonssamlingene, samt i større grad vektlegge evalueringsskjema for hver samling. Evalueringsskjemaene ga data om subjektive vurderinger om (1) kvalitet i innhold og presentasjon under inspirasjonssamlingene og (2) subjektiv vurdering av måloppnåelse. I tillegg ble flere deltakere kontaktet to til fire måneder etter de hadde deltatt på inspirasjonssamlingen for å forsøke å kartlegge eventuelle endringer i praksis hos de menighetene som hadde deltatt på inspirasjonssamlingene. Denne evalueringen har dermed fire metoder for innhenting av data: A. Forundersøkelse gjennom en spørreskjemaundersøkelse til menigheter (Opprinnelig tenkt å være en pretest). B. Observasjon under Inspirasjonssamlingene. C. Spørreskjemaundersøkelse til samtlige konfirmantledere som har deltatt i prosjektet. Intervju av et mindre antall konfirmantledere som har deltatt i prosjektet i etterkant av inspirasjonssamlingene.

17 3. RESULTATER FRA FORUNDERSØKELSEN Det ble sendt ut spørreskjema til 164 menigheter som hadde fått invitasjon til å delta på inspirasjonssamlinger. Spørreskjemaet (se vedlegg 1) hadde spørsmål om innholdet i konfirmantundervisningen og hva menighetene anså som målet med konfirmasjonsundervisningen. Det sistnevnte temaet ble dekket av spørsmål som tidligere er brukt i evalueringen av trosreformen (Hauglin et al 2006). Innholdet i konfirmantundervisningen ble dekket gjennom spørsmål om i hvilken grad menighetene tok opp ulike tema i konfirmasjonsundervisningen. Følgende tema ble nevnt i spørreskjemaet: trosopplæring bibelkunnskap kjennskap til menigheten livsmestringstema generelt etiske og verdimessige tema generelt holdninger og verdier relatert til rusmidler I tillegg ble menighetene bedt om å angi hvor viktig menighetene anså de ulike temaene og i hvilken grad de vurderte at menigheten hadde kompetanse og resursers til å formidle temaene, samt kvaliteten i formidlingen av temaene. Hensikten var som tidligere nevnt å fordele de som deltok på inspirasjonssamlingene i en eksperimentgruppe og de menighetene som ikke deltok men besvarte spørreskjemaet i en kontrollgruppe. Ved å sammenligne endringer i disse gruppene gjennom en ettertest kunne vi si noe om effekten av inspirasjonssamlingene og prosjektet "Motivert til innsats". Imidlertid var det bare 34 av de 164 menighetene som svarte, noe som gir en svarprosent på 21 prosent. Denne svarprosenten gjorde det lite hensiktsmessig å fordele menighetene i én eksperimentgruppe og én kontrollgruppe og en ettertest mistet derfor sin funksjon. Resultatene fra det som i utgangspunktet skulle være før-testen presenteres i dette kapittelet for å gi en indikasjon på i hvilken grad og hvordan menigheter tar opp temaet rus i konfirmasjonstiden og hvilke holdninger menighetene har til dette temaet. I og med at svarprosenten er så lav som 21 prosent er det ikke forsvarlig å generalisere resultatene til alle menigheter i de bispedømmene som mottok spørreskjema. Likevel kan resultatene gi en indikasjon på hva innholdet i konfirmasjonsundervisningen er i ulike menigheter Innholdet i konfirmasjonsundervisningen De som fikk tilsendt spørreskjemaet ble bedt om å estimere i hvilken grad de tar opp ulike tema i konfirmasjonsopplæringen. Målet med spørsmålet er å se i hvilken grad holdninger og verdier relatert til rusmidler blir tatt opp i forhold til andre tema som er naturlig for menigheter å ta opp. Tabell 3.1 viser i hvilken grad respondentene (de som har svart på skjemaet) opplever at de tar opp temaet rus i konfirmant opplæringen.

18 10 Tabell 3.1: Menighetenes vurdering i hvilken grad de tar opp ulike tema i konfirmasjonsopplæringen I svært liten grad (1) I liten grad (2) Verken/ eller (3) I stor grad (4) I svært stor grad (5) Gj.snitt Trosopplæring - 3,0 6,1 72,7 18,2 4,06 Bibelkunnskap - 6,1 12,1 75,8 6,1 3,82 Kjennskap til menigheten - 9,1 51,5 36,4 3,0 3,33 Livsmestringstema generelt - 21,2 30,3 42,4 6,1 3,33 Etiske og verdimessige tema generelt - 9,1 27,3 57,6 6,1 3,61 Holdninger og verdier relatert til rusmidler 9,1 21,2 48,5 18,2 3,0 2,85 Tabell 3.1 viser at menighetene opplever at de i størst grad tar opp temaet trosopplæring i konfirmasjonsopplæringen. Hele 90,9 % oppgir at de tar opp det tema i stor eller i svært stor grad. Rundt 82 % av menigheten oppgir at de tar opp temaet bibelkunnskap i stor eller i svært stor grad. Også en stor andel (63,7 %) tar opp etiske og verdimessige tema generelt. Når det gjelder temaene kjennskap til menigheten og livsmestringstema generelt er det under halvparten som oppgir at de i stor eller i svært stor grad tar opp temaet henholdsvis 39,4 % og 48,5 %. Tabellen viser at holdninger og verdier er det som i klart minst grad blir tatt opp i konfirmantopplæringen. Kun 21,2 prosent tar det opp i stor eller svært stor grad, mens 9,1 % av menighetene tar dette temaet opp i svært liten grad. Figur 3.1 nedenfor viser gjennomsnittlig hvor mange timer menighetene bruker på de ulike temaene i løpet av konfirmantperioden.

19 11 Gjennomsnittlig antall timer 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Trosopplæring 9,7 Bibelkunnskap 8,4 Kjennskap til menigheten Livsmestringstema generelt Etiske og verdimessige tema generelt 4,9 5,3 5,6 Holdninger og verdier relatert til rusmidler 2,6 Figur 3.1: Gjennomsnittlig antall timer i løpet av en konfirmantperiode menighetene tar opp ulike tema Figur 3.1 viser samme mønster som tabell 3.1. Det er trosopplæring som blir tatt opp mest i løpet av en konfirmantperiode med gjennomsnittlig 9,7 timer, mens holdninger og verdier relatert til rusmidler tas opp minst med gjennomsnittlig 2,6 timer. For å se om antall timer og i hvor stor grad en tar opp de ulike temaene står i samsvar med hvor viktig menighetene opplever de ulike temaene er, ble menighetene bedt om å angi hvor viktig de ulike temaene var for dem, sett i forhold til konfirmasjonsundervisning. Dette vises i tabell 3.2

20 12 Tabell 3.2: Hvor viktig menigheter mener ulike tema i konfirmasjonsopplæringen er Ikke viktig (1) Lite viktig (2) Verken/ eller (3) Viktig (4) Svært viktig (5) Gj.snitt Trosopplæring ,5 51,5 4,52 Bibelkunnskap - 3,0 3,0 69,7 24,2 4,15 Kjennskap til menigheten ,2 69,7 6,1 3,82 Livsmestringstema generelt - 3,0 15,2 57,6 24,2 4,03 Etiske og verdimessige tema generelt - 3,0 6,1 66,7 24,2 4,12 Holdninger og verdier relatert til rusmidler - 6,1 24,2 48,5 21,2 3,85 Tabell 3.2 viser at jevnt over mener at alle de nevnte temaene er viktige mer viktige enn i hvilken grad de tar det opp (jf. tabell 3.1). Trosopplæring blir sett på som viktigst, deretter bibelkunnskap, etiske og verdmessige tema generelt og livsmestringstema generelt. Holdinger og verdier relatert til rusmidler blir sett på som svært viktig av 21,2 prosent av menighetene og blir dermed sett på som mer viktig en kjennskap til menigheten. Dersom vi ser tabell 3.1 og 3.2 i sammenheng så ser det ut til at særlig temaet relatert til rusmidler blir tatt opp lavere grad enn hvor viktig menighetene anser temaet, sett i forhold til de andre temaene.

21 13 Tabell 3.3: Menighetenes vurdering hvordan de greier å formidle ulike tema til konfirmantene Svært dårlig (1) Dårlig (2) Verken/ eller (3) Bra (4) Svært bra (5) Gj.snitt Trosopplæring ,9 78,1-3,78 Bibelkunnskap - 12,5 28,1 56,3 3,1 3,50 Kjennskap til menigheten - 6,3 37,5 50,0 6,3 3,56 Livsmestringstema generelt - 6,3 62,5 28,1 3,1 3,28 Etiske og verdimessige tema generelt ,4 34,4 6,3 3,47 Holdninger og verdier relatert til rusmidler - 18,8 46,9 28,1 6,3 3,22 Når menighetene skal vurdere hvordan de greier å formidle de ulike temaene til konfirmantene, viser tabell 3.3 at de mener at løser den oppgaven relativt bra. Det er særlig temaene trosopplæring, kjennskap til menigheten og bibelkunnskap som de vurderer at de formidler relativt bra, mens etiske, verdimessige og livsmestringstema generelt sammen med holdninger og verdier relatert til rusmidler oppleves som at det ikke blir formidlet like bra. Men fremdeles vurderes det at temaene blir formidlet relativt bra. Det ble også spurt om i hvilken grad menighetene opplevde at de hadde kompetanse og ressurser til å formidle de ulike temaene til konfirmantene. Dette kommer fram i tabellen under.

22 14 Tabell 3.4: Menighetenes vurdering i hvilken grad de har kompetanse og ressurser til å formidle ulike tema i konfirmasjonsopplæringen I svært liten grad (1) I liten grad (2) Verken/ eller (3) I stor grad (4) I svært stor grad (5) Gj.snitt Trosopplæring - 6,3 12,5 46,9 34,4 4,09 Bibelkunnskap - 9,4 6,3 46,9 37,5 4,13 Kjennskap til menigheten - 3,1 28,1 46,9 21,9 3,88 Livsmestringstema generelt - 15,6 34,4 37,5 12,5 3,47 Etiske og verdimessige tema generelt - 21,9 18,8 46,9 12,5 3,50 Holdninger og verdier relatert til rusmidler 6,3 21,9 34,4 28,1 9,4 3,13 Mønsteret i tabell 3.4 er lik det som kom fram i foregående tabell. Menighetene opplever at de i stor grad og svært stor grad har kompetanse og ressurser til å formidle trosopplæring, bibelkunnskap og kjennskap til menigheten. Menighetene rapporterer at de i litt mindre grad opplever å ha kompetanse til å formidle etiske og verdimessige tema generelt og livsmestringstema generelt. Men fremdeles har halvparten eller flere krysset av for at de har kompetanse og ressurser i stor eller i svært stor grad til å formidle disse to temaene. Når det gjelder holdninger og verdier relatert til rusmidler så fordeler menigheten seg mer spredt på skalaen. Nesten 30 % mener at de i liten eller i svært liten grad opplever å ha kompetanse eller ressurser til å formidle dette temaet, mens 37,5 % opplever at de i stor eller svært stor grad har det. Resultatene fra denne spørreskjemaundersøkelsen stemmer bra overens med det som kom fram i intervjuundersøkelsene fra Holdninger og verdier relatert til rusmidler blir sett på som viktig, men at det i mindre grad blir tatt opp i konfirmasjonsundervisningen. Dette har nok flere årsaker, blant annet er det nok vanskelig å prioritere alle tema som er viktig og derfor er det naturlig at det som blir sett på som kjerneoppgaver som trosopplæring og bibelkunnskap som blir høyest prioritert. Men spørreskjemaundersøkelsen gir også et bilde av at manglende kompetanse og ressurser gjør at dette temaet blir nedprioritert, slik som det ble hevdet i intervjuundersøkelsen. 3.2 Målet med konfirmasjonsundervisningen I forundersøkelsen ble menighetene bedt om å angi hvor enige eller uenige de var i ulike påstander om hva som er målet til konfirmasjonsundervisningen generelt og hva som er læringsmål for konfirmantene. Disse påstandene/spørsmålene er hentet fra

23 15 "Evaluering av trosopplæringen" (Hauglin et al 2006) og påstandene er modifisert for å gjelde konfirmasjonsundervisningen. Tabell 3.5: Menighetenes vurdering av generelle mål ved konfirmasjonsundervisningen Gj.snitt SD Min Max - leve opp til hva menigheten lover i dåpen 4,36 0, drive forebyggende barne- og ungdomsarbeid 3,58 0, kristne neste generasjon 3,58 1, bidra til danning av folket 3,21 0, oppnå Stortingets målsetning med trosopplæring 3,16 1, kompensere for manglende kristendomsundervisning i skolen 3,15 1, sørge for at Norge forblir en kristen nasjon 3,09 0, vise at menigheten har et aktivitetstilbud for barn og unge 3,00 1, nå foreldre gjennom barna 2,91 1, unngå religionsblanding 2,48 1, nå barna gjennom foreldrene 2,42 0, gi brukerne det produktet de betaler for 2,36 1, minske sosialbudsjettene 1,91 0, Tabell 3.5 er rangert etter gjennomsnitt og viser i hvilken grad menighetene er enige i ulike påstander om generelle mål for konfirmasjonsundersøkelsen. Det vil si jo høyere gjennomsnitt jo mer enig er de i påstanden. Tabellen viser at det er målet om "å leve opp til hva menigheten lover i dåpen" som blir rangert høyest av de mål som blir presentert. Deretter blir "å drive forebyggende barne- og ungdomsarbeid", samt "å kristne neste generasjon", rangert som viktigste generelle mål ved konfirmasjonsundervisningen. Målet "å minske sosialbudsjettene" blir rangert klart lavest.

Trosopplæring i forsøksprosjektene og i de andre menighetene

Trosopplæring i forsøksprosjektene og i de andre menighetene Evaluering av Trosopplæringsreformen Trosopplæring i forsøksprosjektene og i de andre menighetene Delrapport 4 Otto Hauglin Evaluering av Trosopplæringsreformen Styringsgruppen for Trosopplæringsreformen

Detaljer

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS

Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Omstillingsprogrammet i Steinkjer En undersøkelse blant virksomheter som har utviklet seg med bidrag fra Steinkjer Næringsselskap AS Christian Wendelborg NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2000 Tittel

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Konfirmant 2013. -Jeg? Informasjon til konfirmanter og foresatte. KIRKEN i OPPEGÅRD ØNSKER DEG VELKOMMEN! www.kirken-oppegard.n0

Konfirmant 2013. -Jeg? Informasjon til konfirmanter og foresatte. KIRKEN i OPPEGÅRD ØNSKER DEG VELKOMMEN! www.kirken-oppegard.n0 Konfirmant 2013 -Jeg? Informasjon til konfirmanter og foresatte KIRKEN i OPPEGÅRD ØNSKER DEG VELKOMMEN! www.kirken-oppegard.n0 KONFIRMANTÅRET 2012/2013 VELKOMMEN TIL ETT SPENNENDE ÅR! Kristen tro og kirken

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste

UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste UKM 08/11 Rekruttering til kirkelig tjeneste I følge Matteusevangeliet ber Jesus disiplene sine om å gå ut i hele verden og bringe evangeliet om ham videre til alle mennesker (Matt 28). Det oppdraget kirken

Detaljer

Evaluering Hva mener kommunene?

Evaluering Hva mener kommunene? Evaluering Hva mener kommunene? Intervjuundersøkelse: Deltakelse i nettverk klima og energi Bioenergiprosjektet Oppdragsgiver ønsket at undersøkelsen skulle belyse: HYPOTESER: Samarbeidet mellom Fylkeskommunen,

Detaljer

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011

Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Rapport 7/2011 Analyse av personalundersøkelsen i Buskerud 2011 Utdanningsavdelingen Forord Denne utviklingsrapporten bygger på en kvantitativ spørreundersøkelse som er gjennomført i utdanningsavdelingen

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Nordreisa Familiesenter

Nordreisa Familiesenter Nordreisa Familiesenter Rapport fra rusundersøkelse blant ungdom i 9. og 10. klasse i Nordreisa våren 2011 1 Bakgrunn for undersøkelsen Familiesenteret i Nordreisa kommune har i skoleåret 2010-11 mottatt

Detaljer

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Veileder Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere Til elever og lærere Formålet med veilederen er å bidra til at elevene og læreren sammen kan vurdere og forbedre opplæringen i fag. Vi ønsker

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune

Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Skolefritidsordningen i Inderøy kommune Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i alderen 5 9 år i Inderøy kommune Gunnar Nossum Nord-Trøndelagsforskning Steinkjer 2000 Tittel Forfatter : SKOLEFRITIDSORDNINGEN

Detaljer

kommune, født i 2002, for å invitere til å bli konfirmant i en av våre tre menigheter (Dypvåg, Holt eller Tvedestrand) i konfirmantåret 2016/17!

kommune, født i 2002, for å invitere til å bli konfirmant i en av våre tre menigheter (Dypvåg, Holt eller Tvedestrand) i konfirmantåret 2016/17! Velkommen til konfirmasjonstid! Denne informasjonsbrosjyren sendes til alle ungdommer bosatt i Tvedestrand kommune, født i 2002, for å invitere til å bli konfirmant i en av våre tre menigheter (Dypvåg,

Detaljer

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem

Jobbskaping 2009. Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009. Kristin Landsem Jobbskaping 2009 Jobbskapingsprosjekt for Steinkjer og Indre Namdal i 2009 Kristin Landsem Arbeidsnotat 2010:4 ii Tittel : JOBBSKAPING 2009 Forfatter : Kristin Landsem Notat : 2010:4 Prosjektnummer : 2022

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen

Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen Ulike typer smågrupper og deres funksjon i menighetsbyggende arbeid. Rune Rasmussen SMÅGRUPPER I MENIGHETENE I vår norske tradisjon har vi ofte ikke stilt oss spørsmål om hvordan smågruppearbeidet skal

Detaljer

INFORMASJON OM KONFIRMANTÅRET 2015-2016 I SVILAND KAPELL

INFORMASJON OM KONFIRMANTÅRET 2015-2016 I SVILAND KAPELL INFORMASJON OM KONFIRMANTÅRET 2015-2016 I SVILAND KAPELL Vi vil med denne brosjyren invitere deg til å bli med på vårt konfirmantopplegg i Sviland kapell. Vi kan tilby et spennende og lærerikt år med mange

Detaljer

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75).

Vi fikk 80 besvarte spørreskjema tilbake (altså en svarprosent på 21,75). Side 1av 13 Bakgrunn I oktober 2000 sendte prosjektet ut 400 spørreskjema til pasientene ved Tiller Psykiatriske poliklinikk. Bakgrunnen for utsendelsen var at man hadde opplevd å få manglende oppslutning

Detaljer

Laget for. Språkrådet

Laget for. Språkrådet Språkarbeid i staten 2012 Laget for Språkrådet Laget av Kristin Rogge Pran 21. august 2012 as Chr. Krohgs g. 1, 0133 Oslo 22 95 47 00 Innhold 1. Sammendrag... 3 2. Bakgrunn... 3 3. Holdninger og kjennskap

Detaljer

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+

Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ Sammendrag: Bedre bilist etter oppfriskningskurs? Evaluering av kurset Bilfører 65+ TØI-rapport 841/2006 Forfatter: Pål Ulleberg Oslo 2006, 48 sider Effekten av kurset Bilfører 65+ ble evaluert blant bilførere

Detaljer

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15

Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 HÅ KOMMUNE BJORHAUG BARNEHAGE Årsplan for BJORHAUG BARNEHAGE 2014-15 Visjon: En felles opplevelse med trygghet og læring gjennom lek Bjorhaug barnehage Gudmestadvegen 24, 4365 Nærbø Tlf. 51 43 22 91 Email:

Detaljer

Konfirmasjon. i Kråkerøy menighet 2012. Til deg som vurderer å konfirmeres i kirken

Konfirmasjon. i Kråkerøy menighet 2012. Til deg som vurderer å konfirmeres i kirken Konfirmasjon i Kråkerøy menighet 2012 Til deg som vurderer å konfirmeres i kirken Konfirmasjonen er en festdag! Du kan ta og føle på spenningen. Det er som om forventningene dirrer i luften. Du står der

Detaljer

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU).

I trygge hender. En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). I trygge hender En enkel veiledning i det å være leder i Frelsesarmeens barn og unge (FAbU). 1 I trygge hender Kjempeflott at du har sagt ja til å være leder i Frelsesarmeens barn og unge! FAbU er helt

Detaljer

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen

Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Indikatorer i Elevundersøkelsen Notat Notat vedrørende resultater om mobbing, uro og diskriminering i Elevundersøkelsen Mai 2010 Forfatter: bbr Sist lagret: 11.05.2010 15:08:00 Sist utskrevet: 11.05.2010

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Rapport og evaluering

Rapport og evaluering Rapport og evaluering TTT- Teater Tirsdag Torsdag Teaterproduksjon Tromsø, desember 2012 1. Hva er TTT? Prosjektet «TTT- Teater Tirsdag Torsdag» startet opp høsten 2011 og avsluttes i desember 2012. TTT

Detaljer

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter

Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter Kvalitetsforum 3+3: Sluttrapport Prosjekt: Kompetanseheving i Ny GIV metodikk for grunnleggende ferdigheter 19.05.2015 Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Konklusjon... 2 3.0 Metodikk... 3 2.0 Deltapluss-skjema...

Detaljer

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010

Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Evaluering av seminarene i Aorg101 våren 2010 Denne evalueringen er basert på skjema som ble delt ut på siste samling i seminargruppene på Aorg101 i uke 16. Alt i alt er det 28 studenter av til sammen

Detaljer

Konfirmanthefte. Bugården menighet 2013-14

Konfirmanthefte. Bugården menighet 2013-14 Konfirmanthefte Bugården menighet 2013-14 1 Kjære konfirmanter, foreldre og foresatte! Velkommen til konfirmantåret 2013-14 i Bugården menighet! Her har vi samlet en del nyttig informasjon om året som

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID.

ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. ANDRE PRAKSISPERIODE 16 UKER 25,5 STP BARNEVERNRELATERT ARBEID. I Rammeplan og forskrift for Barnevernpedagogutdanningen, fastsatt 1. desember 2005, understrekes viktigheten av praksis. Her skisseres hensikten

Detaljer

Konfirmasjon i Kråkerøy menighet 2013 Spørsmål og svar for deg som vurderer å konfirmeres i kirken

Konfirmasjon i Kråkerøy menighet 2013 Spørsmål og svar for deg som vurderer å konfirmeres i kirken Konfirmasjon i Kråkerøy menighet 2013 Spørsmål og svar for deg som vurderer å konfirmeres i kirken I denne brosjyren håper vi å gi deg svar på noen av de spørsmålene du har om konfirmasjon i kirken. 1

Detaljer

I denne brosjyren finner du spørsmål og svar for deg som vurderer å konfirmeres i kirken.

I denne brosjyren finner du spørsmål og svar for deg som vurderer å konfirmeres i kirken. Velkommen til i Kråkerøy menighet 2013-2014 I denne brosjyren finner du spørsmål og svar for deg som vurderer å konfirmeres i kirken. Kråkerøy menighet, Kråkerøyveien 148, 1675 Kråkerøy tlf: 69 38 28 28,

Detaljer

DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke! DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke

DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke! DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke! DU er med dette invitert til å være konfirmant i Skårer kirke 1 2 Hva er konfirmasjon? Konfirmasjon er et undervisningstilbud om avsluttes

Detaljer

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI

BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI BYMENIGHETEN- SANDNES ÅRSMELDING 2012 INNHOLD 2 S 2 S 3 S 4 S 5 S 6 S 7 LEDER OG STAB DELTAKELSE OG GAVER WEB OG GRUPPER MEDLEM OG TJENESTE BARN OG ØKONOMI VISJON OG VERDI AT NYE MENNESKER SKAL KOMME TIL

Detaljer

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook.

FaceBook gjennomsnittsalder: 25-34 år og 35-44 år. 3 millioner nordmenn på FaceBook. 1 Hvordan bruker menighetene sosiale medier? Hvilke risikosituasjoner utspiller seg på sosiale medier, og hvilke muligheter finnes? Kan noen av mekanismene i kommunikasjonen senke terskelen for å motta

Detaljer

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ

Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan kan kommunen og idretten samarbeide om rusfrie oppvekstvilkår for barn og unge. En forelesning av Rita Valkvæ Hvordan er situasjonen? Forbruk av alkohol blant 15-20-åringer har gått ned Forbruket

Detaljer

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015

Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Midt-Buskerud Barneverntjeneste - Brukerundersøkelse 2015 Denne rapporten er utarbeidet på bakgrunn av tjenestens styringssystem, og et ledd i internkontrollen. Den sammenfatter resultatene av brukerundersøkelse

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE

SAKSFREMLEGG. Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE SAKSFREMLEGG Saksnr.: 13/3999-1 Arkiv: A20 &40 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KORUS - RUSPROSJEKT ALTA UNGDOMSSKOLE Planlagt behandling: Hovedutvalg for oppvekst og kultur Administrasjonens innstilling:

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?»

Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Evalueringsrapport VIT214 Høsten 2013: «Norges grunnlov: Hva er den? Hvordan bør den være?» Av Synnøve Fluge, studiekonsulent SVT Innledning: Denne rapporten tar sikte på å dokumentere og formidle hvordan

Detaljer

SATT FRI TIL Å TJENE

SATT FRI TIL Å TJENE Molde Indremisjon Strategiplan frem mot 2020 Vår visjon: SATT FRI TIL Å TJENE Våre verdier: Inkluderende, troverdig, oppsøkende og omsorgsfull Generasjonsforsamling: MÅL: Vi vil være en generasjonsforsamling

Detaljer

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste)

Sjekkliste for leder. Samtalens innhold (momentliste) OPPLEGG FOR MEDARBEIDERSAMTALE Mål, status og utvikling 1. Innledning og formålet med samtalen 2. Rammer for medarbeidersamtalen innhold og forberedelse 3. Hvordan gjennomføre den gode samtalen? 4. Oppsummeringsskjema

Detaljer

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008.

Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Utdrag fra Beate Børresen og Bo Malmhester: Filosofere i barnehagen, manus mars 2008. Hvorfor skal barn filosofere? Filosofiske samtaler er måte å lære på som tar utgangspunkt i barnets egne tanker, erfaring

Detaljer

KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN. Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse!

KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN. Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse! KONFIRMERES, JEG? INFORMASJON FRA MENIGHETEN DIN Info fra lokalmenigheten til deg som går i 8. Klasse! Har du tenkt på konfirmasjon?! Ett år igjen Noen har kanskje bestemt seg for lenge siden? Andre synes

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet

Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020. Bispemøtet Prest & kompetanse NASJONAL KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN FOR PRESTER I DEN NORSKE KIRKE 2015-2020 Bispemøtet Planens funksjon og forankring Nasjonal kompetanseutviklingsplan for prester i Den norske kirke

Detaljer

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015 Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2014-2015 Hva - og for hvem? De som er født i 2000, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2014 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing

Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Samfunnsforskning Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser av spørsmål om mobbing Analyse av Elevundersøkelsen våren 2015 Rapport 2015 Mangfold og inkludering Christian Wendelborg Statistiske undersøkelser

Detaljer

Samlet årsmelding for lokallagene.

Samlet årsmelding for lokallagene. 30.09.11. Samlet årsmelding for lokallagene. Alle lokallagene ble bedt om å fylle ut et skjema der aktiviteten i 2010 ble rapportert. Dette kom i tillegg til den skriftlige rapporten som sammen med regnskapet

Detaljer

Ledermanual. Verdigrunnlag

Ledermanual. Verdigrunnlag Ledermanual Verdigrunnlag Innhold 3 Vår visjon 4 Vårt oppdrag 5 Våre verdier og holdninger 6 Våre løfter 7 Inspirasjon Kjære menighetsarbeider Takk for at du har engasjert deg i menighetsarbeidet. Flekkerøy

Detaljer

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år.

Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Elevundersøkelsene: Mobbing og uro; Noen trender over år. Notat 7.mai 2009 utarbeidet av Per E. Garmannslund, Oxford Research Elevundersøkelsen er en nettbasert undersøkelse der elever i grunnskolen og

Detaljer

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport

Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Redd Barnas pilotprosjekt Si din mening og bli hørt 2011-2012 Evalueringsrapport Stephen Dobson, Hanne Mikalsen, Kari Nes SAMMENDRAG AV EVALUERINGSRAPPORT Høgskolen i Hedmark er engasjert av Redd Barna

Detaljer

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde.

Medlemmer: Ove Eldøy, Hans Lie, Vidar Bakke, Kjetil Vignes, Bente Rolfsnes (referent), Atle Straume og Morgan Fjelde. Vår visjon er at nye mennesker skal komme til tro på Jesus og bli ført inn i et deltagende fellesskap der alle vokser i tro og kjærlighet. MØTEREFERAT - MENIGHETSRÅDET Sted: Draugveien 111 Tid: Onsdag

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse!

Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Hvordan gjennomføre en markedsundersøkelse! Markedsundersøkelsen skal gi svar på om det er behov for produktet Markedsundersøkelsen skal gi svar på om kundene virkelig er interesserte i produktet deres.

Detaljer

Samlet årsmelding fra fylkeslagene.

Samlet årsmelding fra fylkeslagene. 01.08.2011 Samlet årsmelding fra fylkeslagene. Dette er en sammenstilling av informasjon som er kommet inn gjennom et skjema som fylkeslagene ble bedt om å fylle ut, og som rapporterer om forskjellige

Detaljer

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET

STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET STRATEGI FOR FROGNER MENIGHET 2015-2018 MER HIMMEL MER JORD Kirken på Frogner - Rom for tro og tilhørighet Vedtatt på MR-møte 11/10-16 1. FLERE DELTAR I GUDSTJENESTEN OG MØTER GUD I FELLESSKAPET Høymessen

Detaljer

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014

SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 ORIENTERING OM KONFIRMASJONSTIDA SAUHERAD & NES MENIGHET 2013-2014 Hva - og for hvem? De som er født i 1999, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2011 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020»

Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 Kortrapport fra samlinger i mars og april 2016 om «Kirken i Stavanger mot 2020» Kirken i Stavanger mot Kortrapport fra samlinger i mars og april 16 16 om «Kirken i Stavanger mot» 1 Takk til ansatte og menighetsrådsrepresentanter som svarte på samtaleskjema og deltok på samlingene

Detaljer

Kvalitet i barnehagen

Kvalitet i barnehagen Kvalitet i barnehagen Forord Kvalitet i barnehagen er navnet på et utviklingsprogram som er utviklet og gjennomført i barnehagene i Bydel Østensjø i perioden høsten 2008 til høsten 2010. Kvalitet i barnehagen

Detaljer

SPØRREUNDERSØKELSE. Studiesteder som utdanner til kirkelige stillinger. Hans Stifoss-Hanssen

SPØRREUNDERSØKELSE. Studiesteder som utdanner til kirkelige stillinger. Hans Stifoss-Hanssen SPØRREUNDERSØKELSE. Studiesteder som utdanner til kirkelige stillinger. Hans Stifoss-Hanssen Kartlegging. Med spørreskjemaet ønsket vi å kartlegge «hvordan overgrepsproblematikk behandles i studieretninger

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Veileder for kurs, fagdager eller veiledning BarnsBeste har utarbeidet en powerpointpresentasjon basert på E-læringen om barn som pårørende. Denne veilederen viser

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013

BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 Oppvekstkontoret BRUKERUNDERSØKELSE I TRONDHEIMSBARNEHAGENE 2013 BARNEHAGERAPPORT STAVSETMYRA BARNEHAGE PRIVATE BARNEHAGER 20 14 TRONDHEIM KOMMUNE Innhold 1. Innledning... 5 1.1. Hvem er spurt?...5 1.2.

Detaljer

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet

Foreldre er viktige! NR. 1. Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol. Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet FORELDRE- TREFF NR. 1 [1] Foreldre er viktige! Ny kunnskap om foreldre, unge og alkohol Foreldreinformasjon som er utviklet av forskere ved Örebro universitet Å bli tenåring [2] Å utvikle seg fra barn

Detaljer

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger?

Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? lntegrerings- og mangfoldsdirektoratet Saksnr: 12-00332 Dato: 10.02.2012 IMDi-notat Kommunelederundersøkelsen 2011 - Hva mener kommunale ledere om bosetting og integrering av flyktninger? For fjerde gang

Detaljer

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet

MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet MENIGHETPROFIL / PLAN 2015 - Strusshamn menighet På grunnlag av situasjonsanalyse, formulering av mål og prioritering av tiltak, utfordres menigheten til å beskrive sin profil. Dette er ment som et relativt

Detaljer

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016

Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016 Orientering om konfirmasjonstida Sauherad & Nes menighet 2015-2016 Hva - og for hvem? De som er født i 2001, eller som skal begynne i 9. trinn etter sommerferien 2015 er hjertelig velkomne til å være konfirmant

Detaljer

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010

Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 Brukerundersøkelse på forvaltningsområdet 2009 Senter for statlig økonomistyring 20. februar 2010 RAPPORT 1/2010 Side 2 1 Innledning...3 1.1 Bakgrunn...3 1.2 Metode...3 1.3 Informasjon om respondentene...4

Detaljer

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18

Innhold... 2. Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5. Vedlegg... 18 Spørreundersøkelse Innhold... 2 Sammendrag... 3 1.1 Fosterhjemsoppfølging... 5 1.1.1 Innledning... 5 1.1.2 Oppfølging fra barnevernet... 5 1.1.3 Tilsynsførerordningen... 10 Vedlegg... 18 Oppfølging fosterhjem

Detaljer

Innhold. Hvem er Gud?

Innhold. Hvem er Gud? Konfirmasjon i kirka? Kanskje har dere allerede snakket om dette hjemme etter at dere fikk Den Norske Kirkes informasjonsbrosjyre; Konfirmant 2016 i posten. Den er ment til informasjon, og som et utgangspunkt

Detaljer

Velkommen som konfirmant i Grødem menighet 2014/2015!

Velkommen som konfirmant i Grødem menighet 2014/2015! Velkommen som konfirmant i Grødem menighet 2014/2015! Grødem menighet ønsker å invitere deg til å bli med på vårt konfirmantopplegg. Vi tilbyr et år med mange spennende opplevelser og håper at du vil være

Detaljer

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen

PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen PLAN FOR Høytidsmarkering i barnehagen ROM BARNEHAGE Mars 2014 Barnehagens formål, verdigrunnlag og oppgaver Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Evaluering. Ung i jobb

Evaluering. Ung i jobb Evaluering 01 Ung i jobb TRONDHEIM KOMMUNE Enhet for service og internkontroll 700 Trondheim RAPPORT Rapport-tittel: Evaluering Ung i jobb 01 Bestiller: Personaltjenesten v/tone Solberg Dato: 16.9.01 Antall

Detaljer

Spørreundersøkelse MUV Gjerdrum og Heni menighet. 1. Det er vanskelig å få informasjon om hva som foregår i min lokale kirke

Spørreundersøkelse MUV Gjerdrum og Heni menighet. 1. Det er vanskelig å få informasjon om hva som foregår i min lokale kirke Spørreundersøkelse MUV Gjerdrum og Heni menighet 1. Det er vanskelig å få informasjon om hva som foregår i min lokale kirke Mine erfaringer med den lokale kirken På en skala fra 1-6, hvor enig eller uenig

Detaljer

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge

Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge Arbeidsplan 2014 IOGT Region Sør-Norge OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen i region Sør- Norge 2. Bli en viktigere regional premissleverandør i debatten

Detaljer

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER

EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER EVANGELISERENDE GUDSTJENESTER Hvordan kan en søker-sensitiv møteform fornye gudstjenesten i en tradisjonell frikirkelig menighet? Lars Råmunddal 2004 Ansgar Teologiske Høgskole Paulus har ordet Om nå hele

Detaljer

Arbeidsplan 2014-2015

Arbeidsplan 2014-2015 Arbeidsplan 2014-2015 OVERORDNEDE MÅL FOR PERIODEN 1. Øke synligheten og kjennskapen til IOGT i befolkningen 2. Bli en viktigere premissleverandør i debatten om ruspolitikk og ruskultur RUSMIDDELPOLITIKK

Detaljer

INFORMASJON OM KONFIRMANTÅRET I HØYLAND KIRKE OG SVILAND KAPELL

INFORMASJON OM KONFIRMANTÅRET I HØYLAND KIRKE OG SVILAND KAPELL INFORMASJON OM KONFIRMANTÅRET 2016-2017 I HØYLAND KIRKE OG SVILAND KAPELL Vi vil med denne brosjyren invitere deg til å bli med på vårt konfirmantopplegg i Høyland menigheter. Vi kan tilby et spennende

Detaljer

Konfirmasjon i Kråkerøy menighet 2009 Til deg som vurderer å konfirmeres i kirken

Konfirmasjon i Kråkerøy menighet 2009 Til deg som vurderer å konfirmeres i kirken Konfirmasjon i Kråkerøy menighet 2009 Til deg som vurderer å konfirmeres i kirken Konfirmasjonen er en festdag! Du kan ta og føle på spenningen. Det er som om forventningene dirrer i luften. Du står der

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 62%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 62% Bydel/eierrapport Antall besvarelser: 172 BRUKERUNDERSØKELSEN 216 Svarprosent: 62% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39%

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39% Barnehagerapport Antall besvarelser: 28 BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Svarprosent: 39% Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Barnehagerapport Antall besvarelser: 3 Svarprosent: 37% BRUKERUNDERSØKELSEN 216 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 1 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015.

Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. 1 Referat fra valg- og menighetsmøte, 2. juni 2015. Sted: Underetg, Skien baptistkirke. Tidspunkt: 19.00 21.10 Antall fremmøtte: 40 Kaffe fra klokken 18.45. Harald Dønnestad innledet kvelden. Harald takker

Detaljer

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse

Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse Pasienterfaringer blant somatiske pasienter ved Akershus universitetssykehus. Oppsummerte resultater fra pilotundersøkelse våren 2006 Notat fra Kunnskapssenteret September 2006 Om notatet: Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Konfirmantåret 2015/2016

Konfirmantåret 2015/2016 Konfirmantåret 2015/2016 Skjold menighet Hvem er jeg? Er det som skjer bare tilfeldigheter? Har noen skapt jorden? Finnes det en Gud? Men hvorfor skjer det så mye vondt da? Hva er egentlig konfirmasjon?

Detaljer

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet

Kommunikasjonsplattform. for Den norske kirke. DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet Kommunikasjonsplattform for Den norske kirke ISBN 13: 978-82-7545-066-9 Flere eksemplar kan bestilles fra: Kirkerådet Postboks 799

Detaljer

Spørsmål: Hva var fint på trosopplæringen/i kirken? Sett en ting barna nevner i hver rute

Spørsmål: Hva var fint på trosopplæringen/i kirken? Sett en ting barna nevner i hver rute SKJEMA TIL BRUK VED SAMTALE MED BARN 4-9 ÅR i forbindelse med kvalitetsutvikling av trosopplæring. Skjemaet kan brukes ved samtale med ett eller en liten gruppe barn. Spørsmål: Hva gjorde dere på trosopplæringen/i

Detaljer

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016

BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Barnehagerapport Antall besvarelser: 57 Svarprosent: 70% BRUKERUNDERSØKELSEN 2016 Foto: Anne-Christin Boge, Bergen kommune OM RAPPORTEN 01 Undersøkelsen er gjennomført i perioden 22. februar til 14. mars

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt A. Innledende opplegg om litterær smak og kvalitet Dette opplegget kan med fordel gjennomføres som en forberedelse til arbeidet med årets txt-aksjon. Hvis

Detaljer

Oversikt over svarene på samtaleskjemaene og prioriteringer fra gruppearbeidet 17.mars og april 2016 for «Kirken i Stavanger mot 2020»

Oversikt over svarene på samtaleskjemaene og prioriteringer fra gruppearbeidet 17.mars og april 2016 for «Kirken i Stavanger mot 2020» Oversikt over svarene på samtaleskjemaene og prioriteringer fra gruppearbeidet 17.mars og 12.-14.april 2016 for «Kirken i Stavanger mot 2020» Hvorfor samtaleskjema? -Grunnlag for samtale og introduksjon

Detaljer