MOTIVERT TIL INNSATS Fokus på rusforebygging i konfirmasjonsundervisningen

Transkript

1 MOTIVERT TIL INNSATS Fokus på rusforebygging i konfirmasjonsundervisningen Christian Wendelborg Trøndelag Forskning og Utvikling as Steinkjer 2007

2 Tittel Forfatter Notat : 2007:6 Prosjektnummer : 1781 : MOTIVERT TIL INNSATS Fokus på rusforebygging i konfirmasjonsundervisningen : Christian Wendelborg ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Layout/redigering Referat Emneord : Motivert til innsats : RUSFRI : Christian Wendelborg Dato : Juni 2007 Antall sider : 51 Pris : 75, Utgiver : Solrun Fossum Spjøtvold : Notatet er en evaluering av prosjektet "Motivert til innsats". Prosjektet har hatt som hensikt å gi økt fokus på rus som tema i konfirmasjonsundervisningen i de bispedømmene som deltar i prosjektet : Konfirmasjonsundervisning, Rus, Forebygging : Trøndelag Forskning og Utvikling as Postboks Nordsia, 7726 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Denne evalueringen har sett på gjennomføringen av prosjektet "Motivert til innsats" i tre bispedømmer. Gjennom evalueringen har jeg truffet mange personer som har deltatt i prosjektet. Det har vært interessant å se hvilket syn og hvordan personer i kirken arbeider med rusforebygging i forbindelse med konfirmasjonsundervisningen. I den forbindelse vil jeg rette en takk til de som har deltatt i undersøkelsen ved å svare på spørreskjema eller som har bidratt gjennom intervju. Det er Robert Mulelid fra Rus-Oppvekst-Kirke (ROK) som har hatt hovedansvaret for å arrangere "Motivert til innsats" rundt om i bispedømmene. Han er alltid hyggelig og imøtekommende og jeg vil takke for et godt samarbeid. I tillegg vil jeg også rette en takk for samarbeidet til Ann-Kristin Fauske fra Diakonsenteret i Lovisenberg som har vært med å arrangere "Motivert til innsats". Steinkjer, april 2007 i Christian Wendelborg prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER i iii iv v 1. BAKGRUNN Mål og innhold i konfirmasjonsundervisningen Kunnskap fra tidligere intervjuundersøkelser Motivert til innsats 4 2. GJENNOMFØRING OG EVALUERINGSDESIGN 7 3. RESULTATER FRA FORUNDERSØKELSEN Innholdet i konfirmasjonsundervisningen Målet med konfirmasjonsundervisningen INSPIRASJONSSSAMLINGENE Innholdet i inspirasjonssamlingene "Motivert til innsats" i bispedømmene Deltakernes vurdering av "Motivert til innsats" Oppfølging av "Motivert til innsats" i menighetene OPPSUMMERING OG DISKUSJON 29 LITTERATUR 31 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Spørreskjema "Før test" Evalueringsskjema Intervjuguide

6 iv FIGURLISTE Figur side 3.1: Gjennomsnittlig antall timer i løpet av en konfirmantperiode menighetene tar opp ulike tema : I hvilken grad deltakerne på inspirasjonssamlingene deltar aktiv i menighetens konfirmasjonsarbeid (N=54) : I hvilken grad presenteres konfirmantene i din menighet for temaet rus i konfirmantperioden (prosent, n=45) 22

7 v TABELLER Tabell side 3.1: Menighetenes vurdering i hvilken grad de tar opp ulike tema i konfirmasjonsopplæringen : Hvor viktig menigheter mener ulike tema i konfirmasjonsopplæringen er : Menighetenes vurdering hvordan de greier å formidle ulike tema til konfirmantene : Menighetenes vurdering i hvilken grad de har kompetanse og ressurser til å formidle ulike tema i konfirmasjonsopplæringen : Menighetenes vurdering av generelle mål ved konfirmasjonsundervisningen : Menighetenes vurdering av læringsmål til konfirmantene gjennom konfirmasjonsundervisningen : Sammenhenger mellom trosopplæringsprofiler og hvor viktig menighetene oppfatter ulike tema er i konfirmasjonsundervisningen (Pearson r) : Vurdering av kvaliteten presentasjonen under "Motivert til innsats" prosent og gjennomsnitt (N=54) : Vurdering av nytteverdien av "Motivert til innsats". Prosent og gjennomsnitt : Vurdering av effekten av inspirasjonssamlingene. Prosent og gjennomsnitt : Ble deltakerne motivert til innsats. Prosent og gjennomsnitt 26

8

9 1. BAKGRUNN Rus-Oppvekst-Kirke (ROK) skal gjennom prosjektet "Motivert til innsats" gi økt fokus på rus som tema i konfirmasjonsundervisningen. Høsten 2006 ble det gjennomført samlinger i samarbeid med Sør-Hålogaland bispedømme (Mosjøen) og Tunsberg bispedømme (Hokksund) og i januar 2007 ble det arrangert samling i Stavanger bispedømme (Sandnes). Målet med disse samlingene er å skape inspirasjon og engasjement rundt rusforebyggende arbeid i menigheten. Dette målet er operasjonalisert og konkretisert i tre delmål: 1 Delmål 1: Delmål 2: Delmål 3: Flere menigheter skal ta opp temaet rus i konfirmasjonsundervisningen. Konfirmantlederne skal oppleve at temaet rus blir tatt opp i konfirmantundervisningen på en god måte. Konfirmantlederne skal bli inspirert til videre innsats i rusforebyggende arbeid. Dette dokumentet er en evaluering av "Motivert til innsats" og prøver å besvare spørsmålet om ROK har oppnådd målene som er satt. 1.1 Mål og innhold i konfirmasjonsundervisningen Formålet for konfirmasjonstiden er å vekke og styrke troens liv som gis i dåpen for at de unge kan leve i menighetens fellesskap og vokse som Jesu Kristi disipler. ( ) Konfirmasjonstidens oppgave er å gi vekstvilkår til troens liv som Gud ved dåpen ga til konfirmantene. Hele menigheten har ansvar for å legge forholdene til rette for at konfirmantenes tro kan vekkes og styrkes i møtet med Gud gjennom Ordet og sakramentene. ( )Konfirmasjonstidens mål er at konfirmantene skal kunne leve sitt liv i forsakelse og tro, tilbedelse og tjeneste som Jesu Kristi disipler i hjem, menighet og samfunn. (Plan for konfirmasjonstiden i den Norske Kirke 1997) Det overstående sitatet er et utdrag av hva som er satt som formål, oppgave og mål ved konfirmasjonstiden i den Norske kirke og skal dermed være retningsgivende for innholdet i konfirmasjonstiden. Menighetene rundt om i landet står relativ fritt i valg av innhold i konfirmasjonsundervisningen, men må forholde seg til "Plan for konfirmasjonstiden i Den norske kirke"(pkt) som framstår som en rammeplan. Den skal gi den enkelte menighet grunnlag og retningslinjer for arbeidet med den lokale planen for konfirmasjonstiden. Hensikten er å sikre både enhet og mangfold i kirkens konfirmasjonsopplæring (PKT 1997). For både å både sikre enhet på den ene siden og mangfold på den andre, beskriver PKT rammebetingelser og en kjerne av innhold og arbeidsformer. I tillegg skisseres varierte arbeidsformer og et opplegg som skal oppmuntre til lokal valgfrihet. Dette gjøres gjennom at i tillegg til PKT følger det en håndbok som gir forslag til lokale

10 2 planer med forslag til konkretisering av innhold og arbeidsformer. Det understrekes i PKT at for å sikre enhet og mangfold i konfirmasjonsundervisningen er en forutsetning med grundig lokal planlegging. Innholdet i konfirmasjonsundervisningen skal også sees i sammenheng med den totale dåpsopplæringen og trosopplæringen. Konfirmasjonstiden er en del av den grunnleggende rett alle døpte har rett til og er den siste av de avgrensede arbeidsmåter innenfor Plan For dåpsopplæring (PKT 1997). Menighetsrådet vedtar lokal plan for konfirmasjonstiden som en del av den lokale dåpsopplæringsplanen og som deretter skal forelegges biskopen for godkjenning. Plan for konfirmasjonstiden legger få føringer for konkret innhold i den lokale planen foruten at det forutsettes at PKT skal fungere som et styringsdokument. Derfor understrekes det at de ansvarlige i menigheten setter seg godt in i målene til PKT, og de pedagogiske og teologiske prinsippene som er basis for denne planen (op.cit.). Det som er fastsatt er at konfirmasjonstiden skal ha et omfang som tilsvarer 45 samvær à 45 minutter og som skal fordeles over 8 måneder. Det er en forutsetning at menighetens ansatte og menighetsrådet samarbeider om den lokale planen og det blir påpekt at foreldre en viktig samarbeidspart i konfirmasjonstiden. Den lokale plan for konfirmasjonstiden skal gi en oversikt over emner, innhold, arbeidsformer og ansvarsfordeling i konfirmantarbeidet og angi hvilke emner fra innholdet de ulike arbeidsformene skal fylles med, hvilke konfirmantgrupper som skal delta på hva og hvem som har ansvaret for de ulike tiltakene. I tillegg skal en lokal plan inneholde en oversikt over: A. Gudstjenester B. Diakonale oppgaver C. Undervisningssamvær D. Valgfrie arbeidsformer E. Leirer o.a. fellesarrangement F. Kontakt med foreldre/foresatte Plan for konfirmasjonstiden beskriver fire hovedarbeidsformer: (1) gudstjenesten, (2) andaktsliv, (3) diakoni og (4) undervisning, samt eksempler på flere valgfrie arbeidsformer. Samlet sett gir PKT flere konkrete retningslinjer i forhold til arbeidsformer og færre konkrete innspill når det gjelder innhold. Dette gir menighetene en stor frihet i utforming av innhold i konfirmasjonstiden og kan formes på grunnlag av lokale innsatsområder samt profil og interesseområder hos den enkelte menighet. Selvfølgelig innen rammene for godkjenning av menighetsrådet og biskopen. Menigheter står dermed relativt fritt til å ta opp rusrelaterte tema i konfirmasjonsundervisningen. I hvilken grad dette temaet, og for så vidt alle aktuelle temaer, tas opp i konfirmasjonsundervisningen avhenger av menighetens egne prioriteringer innenfor

11 3 rammer som kan oppleves som vide. På den annen side er det mange tema som skal plasseres innenfor disse rammene, noe som kan begrense muligheten til å prioritere. 1.2 Kunnskap fra tidligere intervjuundersøkelser Høsten 2005 gjennomførte ROK intervjuundersøkelser om hva som hindrer og hva som fremmer at rus tas opp som tematikk i forbindelse med konfirmasjonsundervisningen. En ønsket å avklare hvilke faktorer som må være tilstede for at rus kunne tas opp som tema overfor konfirmanter og deres foreldre. Intervjuundersøkelsene ble foretatt i samarbeid med Nord-Trøndelagsforskning. Intervjuene ble foretatt september 2005 i Oslo, Nord- og Sør-Trøndelag. Til sammen sju personer ble intervjuet. Informantene hadde ansvaret for konfirmasjonsundervisningen i sine respektive menigheter. Det er en fare for at informantene er særlig interessert i rusforebygging og rusrelaterte tema og derfor uttrykker de kanskje ikke samme oppfatning som majoriteten av konfirmantledere besitter. I intervjuene oppgav alle informantene at de tar opp temaet rus i konfirmantundervisningen i en eller annen form. I hvilken sammenheng og omfang varierte derimot. Flere kombinerte temaet om rus i en overordnet temakveld om etikk, mens andre tok temaet opp som en del av konfirmantleir eller som en egen temakveld. De aller fleste oppga at de hadde for liten tid til å ta opp temaet, selv om flere av menighetene hadde utvidet konfirmasjonsperiode, med mellom timer tilgjengelig. Tidsklemma ble opplevd i enda større grad hos de som bare hadde 45 timer til rådighet. Informantene som tallfestet omfanget anslo at de brukte rundt 1,5 til 2 timer på temaet rus i løpet av konfirmasjonsperioden. En menighet brukte fem timer, men de hadde hele 75 timer til rådighet. Informantene opplevde at rusrelaterte tema var viktig og aktuelt å ta med i konfirmasjonsundervisningen, men det er ikke det temaet som har høyest prioritet. Det er mange viktige tema som skal ha sin plass og flere informanter mente at det var nødvendig å prioritere og det er en avveiing om i hvilken grad rusrelaterte tema skal prioriteres i forhold til andre tema en må ta opp i konfirmasjonsperioden. Enkelte ga uttrykk for at det kunne være vanskelig å forsvare rusrelaterte tema sin plass i konfirmasjonsundervisningen i og med det også ble tatt opp i skolen. Det var også flere som opplevde det som et vanskelig tema å ta opp, for det ble lett tolket moraliserende. Samtidig mente informantene at det var viktig å vise holdningene og verdiene kirken har i forhold til rusmidler, samt vise og stå for et standpunkt. Å vise standpunkt og kirkens holdninger blir også gjort ved å ha rusfrie alternativ som presenteres for konfirmantene. Dette ble også sett på som et viktig rusforebyggende arbeid som kirken og menigheten kunne bidra med. Det var flere arbeidsformer og metoder som ble brukt i formidlingen av rusrelaterte tema. De fleste hadde en eller annen form for innleid hjelp eller innkjøpt materiell. Noen hadde samarbeid med sosiallærer på fra skoleverket, mens andre hadde leid inn personer fra Blå kors, ROK og andre ressurspersoner for å ta opp temaet. Infor-

12 4 mantene uttrykte at det var mye ulikt og aktuelt materiell tilgjengelig, men flere etterlyste en mer ryddig oversikt over hvor en kunne få tak i aktuelt materiell. Flere savnet også ideer og inspirasjon om hvordan en kunne ta opp problemstillinger i forhold til alkohol og andre rusmidler, samtidig opplevde flere informanter at de druknet i ulike tilbud om kurs og annet. Dette medførte at en opplevde at en ikke hadde mulighet til å orientere seg om hva som var tilgjengelig, samt at de kunne risikere å gå lei med tanke på melde seg på kurs. Hvilke tema som ble ansett som aktuelle og hva som ble sett på som problemområde kan ha geografiske forskjeller. Ting som er aktuelle i Oslo og på Østlandet, er kanskje ikke like aktuelle i Trøndelag. Men det som kom fram i intervjuene er at innholdet i konfirmantundervisningen er relativt tradisjonelt oppbygd. Imidlertid virker det som om livsmestringstema som rus får mer fokus, men kommer ofte "nederst" på listen. Kompetansen hos konfirmantledere kan være en barriere mot å ta opp temaet rus og "Selvdrevne" undervisningsprogram kan dermed gjøre det enklere å ta opp temaet med konfirmantene. Informantene mente at kompetansehevingstiltak kan være nyttige, men de var usikre om konfirmantlederne vil benytte seg av det. Manglende kompetanse om rus kan føre til at en heller tar det trygge og det som menigheter tradisjonelt kan noe om. Det vil si trosopplæring og bibelkunnskap eller "Jesus" som en informant uttrykte det. Ut fra intervjuundersøkelsen kan det se ut til at det er et ønske å ta opp rusrelaterte tema på en bedre og mer omfattende måte, men kompetanse og usikkerhet kan hindre dette. Målrettet informasjon om hvordan en konkret kan ta opp temaet etterlyses. 1.3 Motivert til innsats Intervjuundersøkelsen førte til at ROK begynte arbeidet med å utarbeide inspirasjonssamlinger for kirkelig ansatte i tre bispedømmer; Sør-Hålogaland, Tunsberg og Stavanger bispedømme. Dette prosjektet ble kalt "Motivert til innsats" Målet med prosjektet er å få økt fokus på rus som tema i konfirmasjonsundervisningen. Prosjektet "Motivert til innsats" skal gi økt fokus på rus som tema i konfirmasjonsundervisningen i de aktuelle bispedømmene. ROK tillegger begrepet fokus en mengdekomponent, en kvalitetskomponent og en opplevelseskomponent. Dette implementerer ROK i de tre delmål som er vist på side 1. For å nå målene hadde ROK som intensjon å arrangere inspirasjonssamlinger for konfirmantledere i de tre nevnte bispedømmer. Det ble gjennomført inspirasjonssamlinger i Sør-Hålogaland bispedømme og Tunsberg bispedømme høsten og i Stavanger bispedømme i januar ROK skriver i sin prosjektbeskrivelse at formidling av kunnskap og skriftlig informasjon fører sjelden til endringer i holdninger og atferd. Derfor ønsker de å møte konfirmantledere ansikt til ansikt og invitere disse til en aktiv dialog om temaet rus som igjen har som hensikt å bidra til å øke muligheten for at de blir inspirert. I kapittel 4 beskrives innholdet i inspirasjonssamlingene nærmere.

13 5

14

15 2. GJENNOMFØRING OG EVALUERINGSDESIGN Hensikten med evalueringen er å undersøke i hvilken grad prosjektet oppfyller de målsetningene som er satt. Det er dermed mest aktuelt å gjennomføre en målevaluering, hvor en undersøker hvilke endringer prosjektet har forårsaket sett i forhold til målsetningene. Det å vurdere måloppnåelse av tiltak innebærer at en belyser årsakssammenhenger. Det vil si at tiltaket blir sett på som årsaken, mens effekten eller måloppnåelsen er virkningen av tiltaket/årsaken. I undersøkelser hvor en skal se på slike årsakssammenhenger er det viktig å ha kontroll over hva som er årsak og hva som er virkning, i tillegg til at en må ha kontroll over forhold som kan påvirke effekten/måloppnåelse. Den klassiske framgangsmåten for å se på årsakssammenhenger er eksperimenter hvor en enkelt sagt presenterer et tiltak til en gruppe og deretter måler effekten av tiltaket ved å vurdere resultater fra denne gruppen og se det opp mot en sammenlignbar gruppe som ikke har blitt presentert for tiltaket. Den sistnevnte gruppen blir kalt kontrollgruppe og denne gruppen må være mest mulig lik eksperimentgruppen (den førstnevnte gruppen). Et ekte eksperimentelt design må dermed ha streng kontroll over tiltaket (uavhengig variabel), tilfeldighet i utvelgelsen av hvem som havner i eksperiment- og kontrollgruppa og kontroll over forstyrrende elementer som kan påvirke effekter. I samfunnsvitenskaplig forskning er slike ekte eksperimenter nærmest umulig å gjennomføre. Dermed må en gjøre tilpasninger som gjør undersøkelsen nærmest et eksperimentelt design som er praktisk mulig. Derfor kalles det et kvasi-eksperimentelt design (Lund 2002). Derfor ønsket vi i utgangspunktet å gjennomføre et kvasi-eksperimentelt pretest-posttest design med kontrollgruppe. For å undersøke i hvilken grad flere menigheter tar opp rusrelaterte tema som følge av "Motivert til innsats" ble det designet to spørreundersøkelser. Denne første spørreskjemaundersøkelsen (pretest) skulle gjennomføres før prosjektet slik at det kunne etableres en "førsituasjon". Ved å etablere en "førsituasjon" kan en ved den neste spørreskjemaundersøkelsen (posttest) se om det har forekommet endringer eller effekter. På en slik måte ville vi hatt samme type variabel målt på to ulike tidspunkt for samme menigheter. En slik framgangsmåte vil være med å vise endringer på effektvariablene (som eksempelvis antall menigheter som tar opp temaet rus i konfirmantundervisningen, holdninger til temaet og opplevelse av kvalitet i hvordan temaet blir tatt opp i konfirmasjonsundervisningen). For å sikre at eventuelle endringer ikke skyldes andre forhold enn prosjektet er det nødvendig med en kontrollgruppe. Kontrollgruppen skulle bestå av menigheter som ikke har deltatt i prosjektet "Motivert til innsats". Utvelgelsen av hvilke menigheter som havner i kontrollgruppa blir de menighetene i de tre aktuelle bispedømmene som ikke har deltatt i prosjektet. De menighetene som har deltatt skulle dermed være eksperimentgruppen. Ved å sammenligne resultatene mellom eksperimentgruppa og kontrollgruppen, var det meningen å kontrollere for om det er andre forhold enn tiltaket som er skyld i eventuelle endringer. 7

16 8 Imidlertid lot ikke det opprinnelige designet seg gjennomføre. Første spørreskjemaundersøkelse ble sendt til samtlige menigheter i bispedømmene Sør-Hålogaland og Tunsberg. Svarprosenten ble dessverre svært lav slik at det var ikke hensiktsmessig å gjennomføre designet slik det var tenkt. Evalueringen måtte dermed basere seg på andre data og innsamlingsmetoder. Grad av måloppnåelse var fremdeles det som var målsetningen med evalueringsdesignet, men istedenfor å få relativt objektive mål gjennom et kvasieksperimentelt design, ble evalueringen avhengig av subjektive oppfatninger av sannsynligheten for måloppnåelse. For å kompensere for de manglende data, ble det bestemt at evalueringen skulle utvides med å samle inn data ved hjelp av observasjon ved inspirasjonssamlingene, samt i større grad vektlegge evalueringsskjema for hver samling. Evalueringsskjemaene ga data om subjektive vurderinger om (1) kvalitet i innhold og presentasjon under inspirasjonssamlingene og (2) subjektiv vurdering av måloppnåelse. I tillegg ble flere deltakere kontaktet to til fire måneder etter de hadde deltatt på inspirasjonssamlingen for å forsøke å kartlegge eventuelle endringer i praksis hos de menighetene som hadde deltatt på inspirasjonssamlingene. Denne evalueringen har dermed fire metoder for innhenting av data: A. Forundersøkelse gjennom en spørreskjemaundersøkelse til menigheter (Opprinnelig tenkt å være en pretest). B. Observasjon under Inspirasjonssamlingene. C. Spørreskjemaundersøkelse til samtlige konfirmantledere som har deltatt i prosjektet. Intervju av et mindre antall konfirmantledere som har deltatt i prosjektet i etterkant av inspirasjonssamlingene.

17 3. RESULTATER FRA FORUNDERSØKELSEN Det ble sendt ut spørreskjema til 164 menigheter som hadde fått invitasjon til å delta på inspirasjonssamlinger. Spørreskjemaet (se vedlegg 1) hadde spørsmål om innholdet i konfirmantundervisningen og hva menighetene anså som målet med konfirmasjonsundervisningen. Det sistnevnte temaet ble dekket av spørsmål som tidligere er brukt i evalueringen av trosreformen (Hauglin et al 2006). Innholdet i konfirmantundervisningen ble dekket gjennom spørsmål om i hvilken grad menighetene tok opp ulike tema i konfirmasjonsundervisningen. Følgende tema ble nevnt i spørreskjemaet: trosopplæring bibelkunnskap kjennskap til menigheten livsmestringstema generelt etiske og verdimessige tema generelt holdninger og verdier relatert til rusmidler I tillegg ble menighetene bedt om å angi hvor viktig menighetene anså de ulike temaene og i hvilken grad de vurderte at menigheten hadde kompetanse og resursers til å formidle temaene, samt kvaliteten i formidlingen av temaene. Hensikten var som tidligere nevnt å fordele de som deltok på inspirasjonssamlingene i en eksperimentgruppe og de menighetene som ikke deltok men besvarte spørreskjemaet i en kontrollgruppe. Ved å sammenligne endringer i disse gruppene gjennom en ettertest kunne vi si noe om effekten av inspirasjonssamlingene og prosjektet "Motivert til innsats". Imidlertid var det bare 34 av de 164 menighetene som svarte, noe som gir en svarprosent på 21 prosent. Denne svarprosenten gjorde det lite hensiktsmessig å fordele menighetene i én eksperimentgruppe og én kontrollgruppe og en ettertest mistet derfor sin funksjon. Resultatene fra det som i utgangspunktet skulle være før-testen presenteres i dette kapittelet for å gi en indikasjon på i hvilken grad og hvordan menigheter tar opp temaet rus i konfirmasjonstiden og hvilke holdninger menighetene har til dette temaet. I og med at svarprosenten er så lav som 21 prosent er det ikke forsvarlig å generalisere resultatene til alle menigheter i de bispedømmene som mottok spørreskjema. Likevel kan resultatene gi en indikasjon på hva innholdet i konfirmasjonsundervisningen er i ulike menigheter Innholdet i konfirmasjonsundervisningen De som fikk tilsendt spørreskjemaet ble bedt om å estimere i hvilken grad de tar opp ulike tema i konfirmasjonsopplæringen. Målet med spørsmålet er å se i hvilken grad holdninger og verdier relatert til rusmidler blir tatt opp i forhold til andre tema som er naturlig for menigheter å ta opp. Tabell 3.1 viser i hvilken grad respondentene (de som har svart på skjemaet) opplever at de tar opp temaet rus i konfirmant opplæringen.

18 10 Tabell 3.1: Menighetenes vurdering i hvilken grad de tar opp ulike tema i konfirmasjonsopplæringen I svært liten grad (1) I liten grad (2) Verken/ eller (3) I stor grad (4) I svært stor grad (5) Gj.snitt Trosopplæring - 3,0 6,1 72,7 18,2 4,06 Bibelkunnskap - 6,1 12,1 75,8 6,1 3,82 Kjennskap til menigheten - 9,1 51,5 36,4 3,0 3,33 Livsmestringstema generelt - 21,2 30,3 42,4 6,1 3,33 Etiske og verdimessige tema generelt - 9,1 27,3 57,6 6,1 3,61 Holdninger og verdier relatert til rusmidler 9,1 21,2 48,5 18,2 3,0 2,85 Tabell 3.1 viser at menighetene opplever at de i størst grad tar opp temaet trosopplæring i konfirmasjonsopplæringen. Hele 90,9 % oppgir at de tar opp det tema i stor eller i svært stor grad. Rundt 82 % av menigheten oppgir at de tar opp temaet bibelkunnskap i stor eller i svært stor grad. Også en stor andel (63,7 %) tar opp etiske og verdimessige tema generelt. Når det gjelder temaene kjennskap til menigheten og livsmestringstema generelt er det under halvparten som oppgir at de i stor eller i svært stor grad tar opp temaet henholdsvis 39,4 % og 48,5 %. Tabellen viser at holdninger og verdier er det som i klart minst grad blir tatt opp i konfirmantopplæringen. Kun 21,2 prosent tar det opp i stor eller svært stor grad, mens 9,1 % av menighetene tar dette temaet opp i svært liten grad. Figur 3.1 nedenfor viser gjennomsnittlig hvor mange timer menighetene bruker på de ulike temaene i løpet av konfirmantperioden.

19 11 Gjennomsnittlig antall timer 0,0 2,0 4,0 6,0 8,0 10,0 12,0 Trosopplæring 9,7 Bibelkunnskap 8,4 Kjennskap til menigheten Livsmestringstema generelt Etiske og verdimessige tema generelt 4,9 5,3 5,6 Holdninger og verdier relatert til rusmidler 2,6 Figur 3.1: Gjennomsnittlig antall timer i løpet av en konfirmantperiode menighetene tar opp ulike tema Figur 3.1 viser samme mønster som tabell 3.1. Det er trosopplæring som blir tatt opp mest i løpet av en konfirmantperiode med gjennomsnittlig 9,7 timer, mens holdninger og verdier relatert til rusmidler tas opp minst med gjennomsnittlig 2,6 timer. For å se om antall timer og i hvor stor grad en tar opp de ulike temaene står i samsvar med hvor viktig menighetene opplever de ulike temaene er, ble menighetene bedt om å angi hvor viktig de ulike temaene var for dem, sett i forhold til konfirmasjonsundervisning. Dette vises i tabell 3.2

20 12 Tabell 3.2: Hvor viktig menigheter mener ulike tema i konfirmasjonsopplæringen er Ikke viktig (1) Lite viktig (2) Verken/ eller (3) Viktig (4) Svært viktig (5) Gj.snitt Trosopplæring ,5 51,5 4,52 Bibelkunnskap - 3,0 3,0 69,7 24,2 4,15 Kjennskap til menigheten ,2 69,7 6,1 3,82 Livsmestringstema generelt - 3,0 15,2 57,6 24,2 4,03 Etiske og verdimessige tema generelt - 3,0 6,1 66,7 24,2 4,12 Holdninger og verdier relatert til rusmidler - 6,1 24,2 48,5 21,2 3,85 Tabell 3.2 viser at jevnt over mener at alle de nevnte temaene er viktige mer viktige enn i hvilken grad de tar det opp (jf. tabell 3.1). Trosopplæring blir sett på som viktigst, deretter bibelkunnskap, etiske og verdmessige tema generelt og livsmestringstema generelt. Holdinger og verdier relatert til rusmidler blir sett på som svært viktig av 21,2 prosent av menighetene og blir dermed sett på som mer viktig en kjennskap til menigheten. Dersom vi ser tabell 3.1 og 3.2 i sammenheng så ser det ut til at særlig temaet relatert til rusmidler blir tatt opp lavere grad enn hvor viktig menighetene anser temaet, sett i forhold til de andre temaene.

21 13 Tabell 3.3: Menighetenes vurdering hvordan de greier å formidle ulike tema til konfirmantene Svært dårlig (1) Dårlig (2) Verken/ eller (3) Bra (4) Svært bra (5) Gj.snitt Trosopplæring ,9 78,1-3,78 Bibelkunnskap - 12,5 28,1 56,3 3,1 3,50 Kjennskap til menigheten - 6,3 37,5 50,0 6,3 3,56 Livsmestringstema generelt - 6,3 62,5 28,1 3,1 3,28 Etiske og verdimessige tema generelt ,4 34,4 6,3 3,47 Holdninger og verdier relatert til rusmidler - 18,8 46,9 28,1 6,3 3,22 Når menighetene skal vurdere hvordan de greier å formidle de ulike temaene til konfirmantene, viser tabell 3.3 at de mener at løser den oppgaven relativt bra. Det er særlig temaene trosopplæring, kjennskap til menigheten og bibelkunnskap som de vurderer at de formidler relativt bra, mens etiske, verdimessige og livsmestringstema generelt sammen med holdninger og verdier relatert til rusmidler oppleves som at det ikke blir formidlet like bra. Men fremdeles vurderes det at temaene blir formidlet relativt bra. Det ble også spurt om i hvilken grad menighetene opplevde at de hadde kompetanse og ressurser til å formidle de ulike temaene til konfirmantene. Dette kommer fram i tabellen under.

22 14 Tabell 3.4: Menighetenes vurdering i hvilken grad de har kompetanse og ressurser til å formidle ulike tema i konfirmasjonsopplæringen I svært liten grad (1) I liten grad (2) Verken/ eller (3) I stor grad (4) I svært stor grad (5) Gj.snitt Trosopplæring - 6,3 12,5 46,9 34,4 4,09 Bibelkunnskap - 9,4 6,3 46,9 37,5 4,13 Kjennskap til menigheten - 3,1 28,1 46,9 21,9 3,88 Livsmestringstema generelt - 15,6 34,4 37,5 12,5 3,47 Etiske og verdimessige tema generelt - 21,9 18,8 46,9 12,5 3,50 Holdninger og verdier relatert til rusmidler 6,3 21,9 34,4 28,1 9,4 3,13 Mønsteret i tabell 3.4 er lik det som kom fram i foregående tabell. Menighetene opplever at de i stor grad og svært stor grad har kompetanse og ressurser til å formidle trosopplæring, bibelkunnskap og kjennskap til menigheten. Menighetene rapporterer at de i litt mindre grad opplever å ha kompetanse til å formidle etiske og verdimessige tema generelt og livsmestringstema generelt. Men fremdeles har halvparten eller flere krysset av for at de har kompetanse og ressurser i stor eller i svært stor grad til å formidle disse to temaene. Når det gjelder holdninger og verdier relatert til rusmidler så fordeler menigheten seg mer spredt på skalaen. Nesten 30 % mener at de i liten eller i svært liten grad opplever å ha kompetanse eller ressurser til å formidle dette temaet, mens 37,5 % opplever at de i stor eller svært stor grad har det. Resultatene fra denne spørreskjemaundersøkelsen stemmer bra overens med det som kom fram i intervjuundersøkelsene fra Holdninger og verdier relatert til rusmidler blir sett på som viktig, men at det i mindre grad blir tatt opp i konfirmasjonsundervisningen. Dette har nok flere årsaker, blant annet er det nok vanskelig å prioritere alle tema som er viktig og derfor er det naturlig at det som blir sett på som kjerneoppgaver som trosopplæring og bibelkunnskap som blir høyest prioritert. Men spørreskjemaundersøkelsen gir også et bilde av at manglende kompetanse og ressurser gjør at dette temaet blir nedprioritert, slik som det ble hevdet i intervjuundersøkelsen. 3.2 Målet med konfirmasjonsundervisningen I forundersøkelsen ble menighetene bedt om å angi hvor enige eller uenige de var i ulike påstander om hva som er målet til konfirmasjonsundervisningen generelt og hva som er læringsmål for konfirmantene. Disse påstandene/spørsmålene er hentet fra

23 15 "Evaluering av trosopplæringen" (Hauglin et al 2006) og påstandene er modifisert for å gjelde konfirmasjonsundervisningen. Tabell 3.5: Menighetenes vurdering av generelle mål ved konfirmasjonsundervisningen Gj.snitt SD Min Max - leve opp til hva menigheten lover i dåpen 4,36 0, drive forebyggende barne- og ungdomsarbeid 3,58 0, kristne neste generasjon 3,58 1, bidra til danning av folket 3,21 0, oppnå Stortingets målsetning med trosopplæring 3,16 1, kompensere for manglende kristendomsundervisning i skolen 3,15 1, sørge for at Norge forblir en kristen nasjon 3,09 0, vise at menigheten har et aktivitetstilbud for barn og unge 3,00 1, nå foreldre gjennom barna 2,91 1, unngå religionsblanding 2,48 1, nå barna gjennom foreldrene 2,42 0, gi brukerne det produktet de betaler for 2,36 1, minske sosialbudsjettene 1,91 0, Tabell 3.5 er rangert etter gjennomsnitt og viser i hvilken grad menighetene er enige i ulike påstander om generelle mål for konfirmasjonsundersøkelsen. Det vil si jo høyere gjennomsnitt jo mer enig er de i påstanden. Tabellen viser at det er målet om "å leve opp til hva menigheten lover i dåpen" som blir rangert høyest av de mål som blir presentert. Deretter blir "å drive forebyggende barne- og ungdomsarbeid", samt "å kristne neste generasjon", rangert som viktigste generelle mål ved konfirmasjonsundervisningen. Målet "å minske sosialbudsjettene" blir rangert klart lavest.