Unjårgga gieldå/ c Nesseby kommune. Årsberetning 2008

Transkript

1 Unjårgga gieldå/ c Nesseby kommune Årsberetning 2008

2 1 Rådmannens kommentarer 3 2 Forklaringer, økonomiske oversikter og sammendrag Investeringsregnskapet Driftsregnskapet Balansen Likviditet 7 3 Økonomiske nøkkeltall og oversikter 9 4 Kommunens målsettinger og måloppnåelse Overordnet mål innledende beskrivelse Overordnet mål Årsmelding fra de forskj ellige virksomhetene 2008: 11 Rådmannen/stab 11 Økonomiavdelingen 14 Samfunnsutvikling 15 Språk 17 Nesseby bibliotek 19 Bokbus sen Tana/Nesseby 21 Kultur 23 Nesseby skole 24 Stuorravuona skuvla/karlebotn skole 25 Unjårgga månåidgårdi/nesseby barnehage 27 Hj elpetj enesten 30 Pleie- og omsorg 35 Legetj eneter 44 Varanger Samiske Museum 44 Teknisk virksomhet 46 5 Likestilling 48 Kostraanalyse 49

3 Unjargga delda/nesseby kommune Årsberetning Rådmannens kommentarer For Nesseby kommune var 2008 et relativt greit år økonomisk sett. Enkelte virksomheter hadde et for stort overforbruk i drift. Det ble et overforbruk på investeringsbudsjettet. Resursbehovet øker fortsatt kraftig innen pleie-og omsorg. Som tiltak ble det vedtatt av bygging av omsorgsboliger. Barnetallet økte i Et prosjekt med sikte på å bygge oppvekstsenter i Varangerbotn er vedtatt og igangsatt. Virksomhetene har jobbet godt for å bidra til at mål satt av kommunestyret nås. For nærmere detaljer vises til virksomhetenes beskrivelse av måloppnåelse. For 2007 var det et positivt regnskapsresultat på kr. 1, ,73,- Det regnskapsmessige overskudd for 2008 er kr ,10. Målet for netto driftsresultat er gjennomsnittlig kr i økonomiplanperioden. Resultatet for 2008 ble et netto driftsresultat på 1,7 millioner. Målsetningen i forhold til netto driftsresultat er oppnådd. Kommunes langsiktige lånegjeld er pr på kr. 73. millioner kroner. Kommunes høye lånegjeld er en trussel mot kommunes framtidige handlefrihet. Innbyggertallet i kommunen var 870 innbyggere pr. 1. januar 2009, dvs, en økning med 14 personer i Det tota1e sykefraværet i kommunen inklusive arbeidsgiverperioden var i 2008 på 12,6 %. Sykefraværet i 2007 var på 10,5%. Målet om at det totale sykefraværet i kommunen skal være under 7 % er dermed ikke oppfylt. Det jobbes med tiltak for reduksjon av sykefravær. Nesseby kommune kan forvente en strammere kommuneøkonomi framover. I praksis betyr dette fortsatt fokus på effektiv og rasjonell drift. Hvis nye større tiltak skal iverksettes må det forventes kutt på andre områder. For ytterligere kommentarer til drift og investeringer vises det til respektive planområders egne avsnitt i årsmeldingen. Varangerbotn den Stian Lindgård Rådmann Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 3av 97

4 Unjårgga aielda/nesseby kommune Årsberetning Forklaringer, økonomiske oversikter og sammendrag Regnskapets oppbygning Investeringsregnskap (- budsjett) viser kommunens investeringer med finansiering, formidlingslån, og ekstraordinære transaksjoner Driftsregnskap (- budsjett) Viser den ordinære drifta. Herunder intern- og ekstern tjenesteyting, skatter, rammetilskudd og betjening av gjeld. Balanseregnskap Viser kommunens eiendeler fordelt på omløpsmidler og anleggsmidler. Balanseregnskapet viser også hvordan eiendelene er fmansiert; kortsiktig gjeld, langsiktig gjeld og egenkapital. Regnskapsmessige begrep For øvrig er følgende regnskapsmessige begrep verdt å merke seg: Brutto driftsresultat er lik eksterne driftsinntekter fratrukket eksterne driftsutgifter og avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å betjene lånegjeld betale renter og avdrag og til netto driftsresultat. Netto driftsresultat er lik brutto driftsresultat tillagt netto eksterne finanstransaksjoner og motpost avskrivninger. Viser hvor mye vi har til å finansiere tiltak i investeringsregnskapet og til å avsette til senere år. Avsetning til fond Hvilke type fond det skal avsettes til avhenger av om det er avsetninger fra driftsregnskapet eller investeringsregnskapet, og om det er bundne (ekstemt øremerkede) midler eller ikke. Fra driftsregnskapet kan det settes av til disposisjonsfond eller bundet driftsfond. Disposisjonsfond kan benyttes til drift og til investeringer. Midlene kan omdisponeres av kommunestyret. Midler satt av til bundne driftsfond, kan kun benyttes til formål som de er avsatt til. Fra investeringsregnskapet kan det settes av til ubundet kapitalfond eller bundne kapitalfond. Midler satt av til ubundne kapitalfond kan benyttes til et hvilket som helst investeringstiltak. Midlene kan omdisponeres til andre investeringstiltak av kommunestyret. Midler satt av til bundne kapitalfond, kan kun benyttes til gitte investeringstiltak. Fondene er en del av egenkapitalen. Regnskapsmessig mindreforbruk eller regnskapsmessig merforbruk er den del av netto driftsresultat som etter budsjetterte og pålagte avsetninger, bruk av avsetninger og overføringer til investeringsregnskapet, fortsatt står ubenyttet eller u-inndekket. Populært kalt over- og underskudd. Likviditetsreserven Er en del av kommunens egenkapital. Ble tidligere kalt kontantbeholdningen. Likviditetsreserven er kommunens stamlikviditet (likviditet som kan påregnes over tid). Likviditetsreservene skal framgå i balansen som et eget kapittel, og det skal videre skilles mellom likviditetsreserver avsatt/brukt i henholdsvis driftsregnskapet og i investeringsregnskapet. Avsetning til likviditetsreserve skjer nå ved avsetning til fonds. Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 4av 97

5 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 Arbeidskapital Omløpsmidler minus kortsiktig gjeld. Det som er igjen av likvide midler når all kortsiktig gjeld er betalt. Arbeidskapitalen beskriver likviditeten på svært kort sikt. Endringer i arbeidskapitalen fremkommer som anskaffelse minus anvendelse av midler korrigert for endring i ubrukte lånemidler. Denne beregningen er en vesentlig kontroll av kommunenes regnskap og fremgår derfor av en egen note til regnskapet. 2.1 Investeringsregnskapet Utgifter Regnskapet for 2008 viser at Nesseby kommune har brukt 14,3 mill til investeringstiltak mot budsjetterte 22,3 mill Av dette er 4,8 mill, finansiert med lån, 316 tusen fra salg anleggsmidler, 210 tusen 3,4 mill tilskudd til investeringer med tilskudd utenfra, 1,6 mill er overført fra drift og 3,8 mill. er fra tidligere års avsetninger. Det står udekket 197 tusen. Hovedoversikt investeringer 2008: Momskompensasjon utgjør ca 1,6 mill, og finnes i investeringsregnskapet under art Regnskapsmessig blir denne overført til drift. Det vises for øvrig til detaljert oppsett over prosjektregnskap i årsregnskapet for Driftsregnskapet Netto driftsresultat Måloppnåelse Årsregnskapet viser et positivt netto driftsresultatpå 1,7 millioner. Kommunens budsjett for 2008 var meget stramt i likhet med tidligere år. Det var budsjettert med et netto driftsresultat på Sum driftsinntekter utgjør kr Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 5av 97

6 linjargga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 Det er brukt 2,1 mill mer av fond enn det er avsatt i 2008 i driftsregnskapet. Likviditetsreserven er uendret i Kr ,73 ble overført fra driftsregnskapet til investeringsregnskapet i Kommunen har ikke regnskapsmessig merforbruk fra tidligere år som må dekkes inn. Avvik på programområdene Følgende tabell viser avvikene på de forskjellige virksomhetene (tall i hele tusen): Vesentlige avvik på de enkelte programområde vil bli redegjort for under de respektive programområder. 2.3 Balansen Omløpsmidler Mest likvide midler Kommunens betalingsmidler (kasse og bank), utgjorde ved årets slutt kr Dette er en nedgang på kr fra året før. Kortsiktige fordringer Kommunens kortsiktige fordring utgjorde ved utgangen av året kr ,44 en økning på ca kr 1,5 fra året før. Den store økningen skyldes blant annet inntektsførte spillemidler som kommer til utbetaling i 2009, og andre store refusjoner som er inntektsført i 2008 men kommer i Anleggsmidler Anleggsmidlene (utlån, aksjer, andeler, maskiner og utstyr samt faste eiendommer) utgjorde ved årets slutt kr Av dette er kr pensjonsmidler som skal gå til å dekke pensjonsforpliktelser i fremtiden. Kommunens investeringer er aktivert i sin helhet. Ordinær avskriving er foretatt for kommunens bokførte eiendeler ihht. gjeldende retningslinjer. Kortsiktig gjeld Kommunens kortsiktige gjeld ved årsskiftet utgjorde kr En økning på kr fra året før. Årsmeldina Nesseby kommune 2008 Side 6av 97

7 Unjargua gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 Langsiktig gjeld Kommunens langsiktige gjeld var på kr pr Av dette er kr pensjonsforpliktelser. Lånegjelden er ved utgangen av året kr , en reduksjon på kr fra året før. Ikke alle vedtatte låneopptak er foretatt. Bil til hjemmetjenesten ca er vedtatt men ikke tatt opp. Det er to prosjekter som er startet opp i 2008 som fmansieringen er vedtatt i Dette gjelder utvidelse ledningsnett Mortensnes og ombygging av Nav kontorene. Vurderinger Den langsiktige lånegjelden pr er bokført med 73 millioner kroner. Det aller meste av lånegjelden har flytende renter. For en mindre del av lånegjelden er det inngått fastrente avtaler for. Til tross for gunstige låneopptak, vil kommunens høye lånegjeld være en trussel mot kommunens fremtidige handlefrihet. Kommunens bokførte egenkapital: Kommunens bokførte egenkapital fordeler seg på fire hovedgrupper i balansen, disse er: Fonds Regnskapsmessig mindreforbruk Likviditetsreserver Kapitalkonto Fonds er i regnskapet for 2008 bokført med kr Disposisjonsfondet er redusert med kr , bundne driftsfond er redusert med kr , ubundne investeringsfond har minket med kr mens bundne investeringsfond har økt med kr Regnskapsmessig mindreforbruk for 2007 er bokført med kr Likviditetsreserven er uendret på kr Den vil bli avviklet i Kapitalkontoen viser ved årets slutt en beholdning på kr Samlet sett har kommunens egenkapital minket med kr i 2008 til kr Likviditet Likviditet er evnen til å overholde sine betalingsforpliktelser; «nok penger til å betale regninger». I kommunen måler vi likviditeten med 3 størrelser. Av disse sier utviklingen av arbeidskapitalen og likviditetsgradene mest om likviditeten på kort sikt mens likviditetsreserven sier mest om den langsiktige likviditeten. Endringer i arbeidskapitalen Utviklingen av kommunens arbeidskapital de siste årene er vist i tabellen nedenfor Arb.kapital Likviditetsreserve Vurderinger Arbeidskapitalen er redusert med 1,6 millioner fra året før. Arbeidskapitalen viser at kommunens økonomiske situasjon har endret seg i negativ retning det siste året. Likviditeten vurderes også i ved hjelp av to likviditetsgrader. Likviditetsgrad 1 (omløpsmidler/kortsiktig gjeld, bør være > 2) / = 4,16 Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 7av 97

8 Unjårgga gielda/nesseby konmiune Årsberetning 2008 Likviditetsgrad 2: (mest likvide midler/kortsiktig gjeld, bør være > 1) / = 2,90 Kommunens likviditet er god. Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 8av 97

9 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning Økonomiske nøkkeltall og oversikter ANSVARSOMRÅDENES ANDEL AV NETTODRIFTSUTGIFTER Regnskapet for 2008 viser at samlet nettodriftsutgifter for ansvarsområdene utgjorde kr tusen, og fordeler prosentvis slik sammenlignet med tidligere år. Lånefinansierings dekningsgrad Viser hvor stor del av investeringene som er ftnansiert med bruk av lån Prosentvis dekning med lån 48 % 45 % 34 % Bokført bruk av lånemidler Sum finansierings behov Lånegjeld per innbygger Viser hvor stor del av langsiktig lånegjeld er pr. innbygger: Lånegjeldenhar økt de siste 3 foregående årene mens det siste året har den gått ned. Vi ligger ennå godt over landsgjermomsnittet. Brutto resultatgrad Viser hvor stor andel av driftsinntektene som er disponible til å dekke annet enn driftsutgifter, som feks. investeringer, renter og avdrag, avsetninger til fond. Bruttores.grad Bruttodriftsresultat (1000) Sum driftsinntekt eks. renter(1000) Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 9av 97

10 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning, 2008 Kommentarer: Nesseby kommune har ett for høyt driftsnivå. Vi bruker mer penger enn vi har i ordinære driftsinntekter. Skatte- og rammetilskuddsdekningsgrad Viser hvor stor del av driftsutgiftene som dekkes av skattehmtekter, rammeoverføringer og andre inntekter. Kommentar Det er verdt å merke seg at kommunens øvrige inntekter øker i hele perioden fra 2005 til Skatteinntektene hadde en økning i 2006, men går nå ned igjen. Rammetilskuddet har også en økning i perioden. Utgiftsfordelingen i 2008 i % o Lønn inkl. sos. utgifter 10 % 6 % 7 % 1 varer og tjenester som inngår i kommunal tjenesteproduksjon El 3 tjenester som erstatter kommunal produksjon 20 % 57 % 134 Overføringer 590 AvskrMnger Spesifikasjon av utgiftsarter Kommentarer Lønnsutgiftene er den største utgiften og utgjør nå i overkant av 57 % av kommunens samlede driftsutgifter. Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 10av 97

11 linjargga gielda/nesseby kommune Årsberetning Kommunens målsettinger og måloppnåelse I økonomiplanen for vedtok kommunestyret overordnet mål for planperioden. Det er ut i fra disse overordnede mål virksomhetene skal rette sin drift inn mot. økonotniplanen forutsatte videre at virksomhetslederne skulle rapportere hva virksomhetene hadde bidratt med for å nå hovedmålene. 4.1 Overordnet mål innledende beskrivelse Nesseby kommune skal være en attraktiv kommune å etablere seg i og bo Vi ønsker å bli flere. Kommunen skal aktivt legge til rette for og stimulere til etablering av flere arbeidsplasser. Nesseby kommune som leverandør av viktige tjenester til befolkningen, skal levere tjenester som er tospråklige, holder forventet kvalitet og leveres med god serviceinnstilling. 4.2 Overordnet mål For å kunne nå det overordnede mål for Nesseby kommune, må virksomheter i kommunen rette sin drift på følgende overordnede mål li kommende planperiode: Nesseby kommune skal ha positiv befolkningsutvikling. Nesseby kommune skal legge til rette for næringsutvikling. Nesseby kommune skal legge til rette for etablering av kvinnearbeidsplasser og gi ungdom tilbud om arbeid. Nesseby kommune skal være et trygt samfunn for barn å vokse opp Nesseby kommune har som mål å styrke samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet. Service i all kommunal tjenesteyting skal være prioritert en oppgave for alle som har sitt virke i Nesseby kommune. Nesseby kommune skal ha økonomisk handlefrihet. Våre tjenester til innbyggere skal leveres med tilstrekkelig innhold. Organisasjonen i Nesseby kommune skal bli skal bli i stand til å imøtekomme en hver utfordring som krever effektivisering og omstilling. Nesseby kommune skal være en aktiv pådriver for samarbeid over kommunegrensene. 4.3 Årsmelding fra de forskjellige virksomhetene 2008: Rådmannen/stab Kort beskrivelse av virksombeten Staben har en rekke ansvarsområder og ledes av kommunalleder. Til forskjell fra mange av virksomhetene er mange av dem lite ensartet eller beslektet. Som eksempler kan vi nevne: boligveiledning og tiltak mer presist: startlån, etableringstilskudd og utbedringstilskudd, politisk sekretariat, arkiv, pedagogisk rådgivning og koordinering for skolene, barnehagen og rådmannen, herunder koordinering av tilsettinger i barnehage og skolene; lede styret for den kulturelle skolesekken i Nesseby og Tana. Vi driver personalrådgivning for å bistå ledere og virksomheter med å utvikle organisasjonen og medarbeiderne slik at virksomheten tar vare på medarbeidere, utvilder arbeidsmiljøet og på den måten bidrar til lavt sykefravær og måloppnåelse, ITplanlegging, -installasjon, og -drift, planarbeid innefor flere områder, prosjektarbeid, veiledning og oppfølging av virksomheter, bistå rådmann og politisk ledelse, koordinering av beredskap og koordinering av en rekke felles tjenester, herunder felles innkjøp og felles forsikringsordninger. Staben har ved utgangen av året 6 ansatte i 7 stillinger. Vi omorganiserte i 2008, men vi har i hovedsak de samme stillingsressursene til de respektive oppgaver. Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 1 1 av 97

12 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 Brukerne av våre tjenester er innbyggerne og allmennheten generelt. I tillegg yter vi som stabsledd hjelp og støtte til den øvrige kommunale organisasjonen herunder også de politiske råd og utvalg. Staben står i tillegg for utsendelsen av politiske saker før behandling når sakskart er satt opp og sakene er ferdig saksbehandlet. Vi har faste møter hver 14. dag i staben. I tillegg har vi møter om forskjellige tema og oppgaver der alle ansatte deltar, eller bare de som jobber med oppgaven når tema er mer snevert. I tillegg brukes selvfølgelig telefon, e-post, økonomi- og personalsystemene, sak/arkiv og en rekke andre systemer til å formidle, registrere og bearbeide informasjon. Vi har også ansvaret for at mange av disse systemene fungerer hos de organisasjonsinteme brukerne. Kostra Måloppnåelse forhold til egne hovedmål Stabens oppgaver er svært forskj ellige og mange av oppgavene vi jobber med er bistand til andres oppgaveutførelse. Det er derfor få av KOSTRA-funksjonene som er interessant å trekke frem for staben isolert sett. Staben har satt opp flere hovelmål. Alle våre hovedmål i 2008 og i planperioden er innrettet slik at de er delmål til, eller er ment å bidra til å oppfylle, kommunens overordnete mål eller andre sentrale mål (statlige-, politiske vedtak m.m.). Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Mål: Følge opp vedtak om obligatoriske it-standarder Hovedsakelig 2 frister, alle nye dokumenter som produseres må innen 1. januar 2009 være lagd i åpne dokumentformater. Alt gammelt materiale må innen 2014 være i åpent dokumentformat Dokumentproduksjon styres i stor grad av fagsystemene rundt i kommunen og disse vil da styre hvor fort kommunen kan produsere dokumenter i åpne dokumentformater. Mål: Utvikling for grunnskolen Se til at virksomhetene skolene utarbeider og iverksetter tiltak rettet mot utviklingsmålene. Kvalitetssikringssystemet er ferdig og skal tas ibruk Mål: Drøfte ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonell Drate ny arbeidstidsavtale for undervisningspersonell. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Den gamle avtalen er enda gyldig Positiv befolkningsutvikling: 4 har fått etableringstilskudd for førstegangsetablerere til bygging av bolig i kommunen. 10 har fått det samme tilskuddet til kjøp av bolig mens 3 har fått innvilget startlån og boligtilskudd. Tannlege til kommunen er et tilbud som bidrar til et økt tjenestetilbud for innbyggerne, og det har vært jobbet med og jobbes stadig med en løsning. Samarbeid over kommunegrensene Staben er involvert i et IT-samarbeid med Tana kommune. Samarbeidet fungerer godt. Næringsutvikling Tilbud om arbeid til ungdom Nesseby som et trygt samfunn å vokse opp i Det ble utarbeidet en plan for forvaltningsplan for kommunale boliger og en boligsosial handlingsplan ble ferdigstilt og denne ble fmansiert vha eksterne midler fra Husbanken. Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 12av 97

13 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 Det har vært jobbet med skolestruktur og oppvekstsenter Delprosjekt 1, 2 er nå fullført og det jobbes nå med delprosjekt 3 Den kulturelle skolesekken i samarbeid med Tana fungerer veldig bra og har fått en del eksterne midler fra fylkeskommunen Styrking av samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet Staben har ansatte som kan betjene publikum på samisk. Service i all kommunal tjenesteyting skal være en prioritert oppgave Har byttet til et mer moderne epost system for kommunen, noe som bidrar til økt samhandling og enklere hverdag for alle ansatte i kommunen. Vi har bedret ITsikkerheten i hele organisasjonen, bla med overgang til virtuelle servere og ny backupløsning. Kommunens nettverk har blitt ytterligere utvidet. Kommunen er blitt mer tilgjengelig ved at vi har byttet ut fasttelefonene med mobiltelefoner. Nesseby kommune skal ha økonomisk handlefrihet. Vi har fått på plass en tettere oppfølging og veiledning av virksomhetene med størst sykefravær. Dette vil direkte påvirke handleftiheten siden en svært stor andel av totalbudsjettet er lønnskostnader Våre tjenester til innbyggerne skal leveres med tilstrekkelig innhold: Organisasjonen Nesseby kommune skal bli i stand til å imøtekomme en hovedutfordring som krever effektivisering og omstilling. Personal har kjørt et PEP (Personlig Effektivitets Progam) kurs som ble fmansiert vha prosjektmidler fra Fylkesmannen. Vi har hatt fokus på personalpolitikk, rutiner og reglementer i Det har vært jobbet med en avvikling av felles økonomiavdeling med Tana samt opprettelse av ny økonomiavdeling. Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og prosjekter) Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Nye tiltak/tilbud De største utfordringene har vært å overholde de økonomiske rammene særlig på fellesområdet og på IT med stadig mer komplekse og sammensatte datasystemer. Dette vil også være en utfordring i fremtiden. Staben har hatt en jevn tjeneste produksjon i Hovedutfordringen er i staben er at den er sårbar i forhold til fravær og personell. Det er mange spesialiserte stillinger og andre i staben kan ikke uten videre overlappe ved fravær og permisjoner. Ingen nye tiltak/tilbud. Status på prosjekter (framdrift, økonomi og resultater) Det er gjennomført et effektiviseringsprosjekt i samarbeid med IBT med flere deltagere i staben hvor en har sett på mer effektive arbeidsmåter. Prosjektet blir ferdig i Sykefravær og HMS (sykefraværsprosent og status og avvik HMS) Ansettelser og Høyt sykefraværet har vært en utfordring med tidvis flere langtidssykemeldte. Sykefraværet i staben økte fra 9,5 % i 2007 til 14,5% i Fraværet er fulgt opp av virksomhetsleder i henhold til rutinene i kommunen. Bemanningen i staben har vært stabil. Vi har hatt noen inne i vikariater og Årsmelding Nesseby kornmune 2008 Side 13av 97

14 Unjargga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 oppsigelser korttidsengasjementer. Annet relevant Økonomiavdelingen Kort beskrivelse av virksomheten Kostra Måloppnåelse i forhold til egne hovedmål Økonomiavdelingen besto av 9 personer i 8,5 stillinger t.o.m som hadde ansvaret for økonomifunksjonene i Nesseby og Tana. Fra 1 november opphørte økonomisamarbeidet med Tana kommune og 4 ansatte ble igjen i 4,5 stillinger her i Nesseby. Fram til års skiftet var vi en for lite ansatt ved økonomiavdelingen i forhold til antall ansatte som var før økonomisamarbeidet startet. For oss finnes det ikke egne kostraanalyser. Vårt hovedmål har vært å levere gode tjenester til begge kommunene. Vi har vært forsinket med regnskapsavslutningen og er ikke fornøyd med det. Ut over dette, holder våre tjenester ett høyt nivå. Måloppnåelse forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og prosjekter) Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Nye tiltak/tilbud I økonomiplanen er det bestemt at vi skal levere tertialrepport fortest mulig etter utløp av hvert tertial. Dette har vi gjort slik vedtatt. Vi har samisk talende som kan betjene kommunes innbyggere. Vi yter god service til kommunes innbyggere og internt i kommune administrasjon ved å være imøtekommende og kunnskapsrike. Ved å levere gode økonomiske rapporter til politikerne sørger vi for at de får riktig beslutningsgrunnlag til økonomistyring og dermed opprettholde økonomisk handlefrihet. Økonomiavdelingen har ett lite positivt avvik. Avslutningen av økonomisamarbeidet på slutten av året har krevd ekstra av de ansatte som ble igjen her i Nesseby. De har fått flere og nye arbeidsoppgaver som de har måttet sette seg inn I tillegg var vi en for lite ansatt f.o.m. november og ut desember. Ingen. Status på prosjekter (framdrift, økonomi o resultater) Sykefravær og HMS (sykefraværsprosent og status og avvik HMS) Økonomiavdelingen har kjørt prosjektet "Avslutn øk. samarb. m.tana". Til dette prosjektet fikk vi kr ,- i prosjektmidler fra fylkesmannen Det har blitt brukt kr ,62 på dette prosjektet i Økonomiavdelingen har et lavt sykefravær på 4,5 %. Årsmeldinu Nesseby kommune 2008 Side 14av 97

15 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 Ansettelser og oppsigelser På grunn av at økonomisamarbeidet opphørte ble det lyst ut en stilling som økonomisjef. Det var en søker og vedkommende ble tilbud stillingen men takket nei. Noe som førte til at vi var en ansatt for lite ut året. Annet relevant Samfunnsutvikling Kort beskrivelse av virksombeten Ansvarsområdet for virksomheten strekker seg over et stort spekter. Vi har ansvaret for følgende: Servicekontoret Næringsutvikling Språk Kultur/kulturskolen Bibliotek Bibliotekbussen Ungdomsklubben Språk, kultur, bibliotek og bibliotekbussen skriver egen årsberetning, som legges ved denne årsmeldingen. Servicekontoret er kommunens spydspiss mot publikum. Her får man foruten hjelp til alle kommunale tjenester også utført banktjenester. Servicekontoret får gode tilbakemeldinger fra publikum, og yter tjenester på både norsk og samisk har vært et år preget av prosjektarbeid, bl.a. har vi jobbet mye med samarbeidsprosjekt med Man kommune, som går på utvikling av reiseliv. I tillegg har vi klargjort samarbeidsprosjektet Destinasjon Varanger med Vadsø kommune. Disse to prosjektene genererer til sanunen 2 arbeidsplasser til kommunen. Vi har også vært involvert i Nesseby kirkes 150 års jubileum, og kirkegårdens 100 års jubileum. Dette har bla. resultert i nytt gjerde rundt kirkegården. Vi har i samarbeid med Varanger samiske museum utviklet Njalla prosj ektet. Dette går ut på å etablere infohallen i Mortensnes som informasjonssenter for fiellrev, samt nasjonalparksenter for Varangerhalvøya nasjonalpark. Vi har bidratt sterkt til at det er kommet en ny fiskebåt til kommunen. Dette er gjort i samarbeid med Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Innovasjon Norge som medfmansiører. Fiskemottaket på Kløvnes har hatt en positiv utvikling, ved at det er blitt landet større kvantum både fisk og krabbe enn tidligere år. hmenfor landbruksnæringen har vi fått en ny kvinnelig etablerer innen sauehold. Fylkesmannen har i tillegg godkjent et beitelag, bestående av 4 forskjellige bruk. (Viser ellers til egen årsmelding fra landbrukskontoret) Det er gitt etableringsstipend til kafe/treffsted i Varangerbotn, og denne etableringen jobbes det fortsatt med. Vi har en duodjiutøver på Hammernes som har hatt en positiv utvikling av egen bedrift. Begge håndtverksbutikkenekluodjebutikkene i Varangerbotn er lagt ned i desember -08 og bakeriet ble lagt ned i juli -08. Vi har i løpet av 2008 gjennomført en rekke språkutviklingstiltak, gjennom prosjekter på Isak Saba senteret. Vi har fått god støtte fra Sametinget til disse prosjektene, så det er kun en liten egenandel som er belastet Nesseby kommune. Vi har i løpet av 2008 gjort utbedringer av Isak Saba senteret, bl.a. er det skiftet ut lysannaturer og en stor del av ledningsnettet. Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 15av 97

16 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning var et jubelår for kultur i Nesseby kommune. The BlackSheeps vant den nasjonale og den nordiske fmalen i Melodi &rand prix jr. I tillegg til dette fikk de en rekke nasjonale priser, og ble bl.a. kåret til årets Finnmarking og årets Nordlending. De fikk også Spellemannsprisen. Dette medførte en stor oppmerksomhet omkring vår kulturskole, og vi fikk et ekstra tilskudd fra Sametinget. I tillegg til dette har vi flere deltakere som ble sendt videre til landsdelsstevnet i UKM, og flere av våre ungdommer gjorde seg positivt bemerket. På biblioteksiden har det i 2008 ikke vært store endringer. Vi har fortsatt det gode arbeidet som gjøres på biblioteket, og vi har hatt positiv utvikling på utlånsstatistikken. Dette skyldes utelukkende gode medarbeidere som har evnet å skaffe til veie tidsaktuelle bøker og filmer, til tross for lave budsjetter ble et spennende år for bibliotekbussen. Vi fikk ny bibliotekbuss i drift fra høsten av. Det totale antallet lånere har økt med 110 personer, og utlånet har økt med 20,3 %. Ungdomsklubben har i 2008 hatt et positivt år. Det er kjøpt inn div. nytt utstyr til klubben. Til publikumsinformasjon, benytter vi kommunens hjemmeside flittig. I tillegg til dette benytter vi en elektronisk infotavle på Ishavssenteret i Varangerbotn. Dette har vært en vellykket informasjonsstrategi, da vi ser at denne blir flittig brukt av publikum. I tillegg til disse informasjonskanalene, benytter vi lokal media for å nå ut med informasjon. Totalt for hele virksomheten har 2008 vært et positivt år, og vi har hatt god progresjon i arbeidet på alle avdelingene. Tilbakemeldingene fra medarbeiderne er positive, og de synes å trives i arbeidet. Dette igjen medfører at vi klarer å skape gode tilbud til befolkningen i Nesseby kommune, til tross for at vi sliter med lave budsjett. Kostra Virksomhet for samfunnsutvikling hadde i 2008 et budsjett på ,- Regnskapet viser et forbruk på kr ,10 Dette betyr at vi hadde et overforbruk på kr ,-, hvilket utgjør 1% avvik i forhold til budsjettet. Måloppnåelse i forhold til egne hovedmål Det har ikke vært satt opp egne mål ut over det å holde seg innenfor det vedtatte budsjettet. I tillegg har vi forholdt oss til kommunens overordnede mål som er gjengitt i økonomiplanen. Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og prosjekter) Kulturskolen er den eneste lovpålagte oppgaven som tilligger virksomheten. Innenfor dette området har vi hatt spesielt stor etterspørsel etter musikkurs. Se under punkt "Kort beskrivelse av virksomheten" over. Avviket på driftsbudsjettet i 2008 har vært på 1%. Dette må anses som forholdsvis lavt, men burde vært unngått. Samfunnsutvikling er en forholdsvis stor og sammensatt virksomhet, som medfører utfordringer med hensyn til oppfølging av budsjettet. reneste roduks'o Vi sluttet i 2008 å gi ut det kommunale informasjonsbladet, til fordel for en større satsing på Årsmelding. Nesseby kommune 2008 Side 16av 97

17 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 n (avvik, endringer utfordringer m. m) Status på prosjekter (framdrift, økonomi og resultater) Sykefravær og HMS (sykefraværsprose nt og status og avvik HMS) Ansettelser og oppsigelser Annet relevant elektronisk informasjon via hjemmeside og på informasjonstavle på Ishavssenteret. Kommunens hjemmeside skårer høyt på målinger gjort av nasjonale organer, særlig positivt er det at all informasjon er tospråklig. For spesifikasjon av prosjektene, bes dere se spesielt på årsmeldingen for Isak Saba senteret. Vi har i tillegg igangsatt og gjennomført følgende prosjekter: Ballbinger i Nesseby og Karlebotn Sentrumsforskjønning i Varangerbotn Strategisk næringsplan for Nesseby kommune Reiselivssamarbeid Destinasjon Varanger Ann-Jorid Henriksen er kommet tilbake til stillingen som virksomhetsleder. Søkt midler fra eksteme fmansieringsparter Forprosjekt pågår Ad-Hoc utvalget har utarbeidet prosess lan Gjennomført, og firmaet er etablert i Varangerbotn Igangsatt og prosjektleder tilsatt Igangsatt prosjekt for etablering av stiftelse Samarbeidsprosjekt med Inari (Interreg) Vuonnamarkanat Sykefraværet i virksomheten var i 2008 på 10,1%. Dette innebærer at vi ikke har klart å komme under kommunens hovedmål på 7%. Dette kan forklares med at vi har flere medarbeidere med kroniske sykdommer. Silje R. Trane har sagt opp stillingen som samfunnsutvikler, og Odd-Arne Dikkanen er tilsatt i denne stillingen. Vi har ikke hatt sirkulasjon på stillinger ut over dette har totalt sett vært et godt år for Virksomhet for samfunnsutvikling. Vi har i all hovedsak nådd de overordnede målene, og har derfor hatt en tilfredsstillende produksjon. Vi har i 2008 hatt et godt samarbeid med eksterne institusjoner som Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Innovas'on Norge. Språk Kort beskrivelse av virksomheten Kostra Måloppnåelse forhold til egne hovedmål Hva er ansvarsområdene/ kort beskrivelse av virksomheten: Språk Kort om noe positivt som har skjedd i virksomheten i 2008: Vi fikk god respons på våre språkprosjekter Hva var utfordringene i 2008 Vakant stilling Hvor mange tilsatte?(antall og stillingsprosent) øking eller reduksjon i antall stillinger? 2 i 100% stilling, 1 i 80% stilling, 1 i 60% stilling (1 stilling delvis vakant) Antall brukere? Endringer i antall brukere fra 2007 Vi hadde økning i antall brukere og henvendelser Hvordan informere virksomheten om sin virksomhet utad? Web side og annonser, samt artikler i aviser. Hvordan fungerer intern informasjon i virksomheten? Bra Aktuelle kostratall for virksomheten med kommentarer. Hva er bla. endringene fra 2007? Ingen større endringer Hvor er det avvik i forhold til sammenlignbare kommuner? Hvis det er satt egen mål for virksomheten, så si noe kort om hvilke mål og måloppnåelse Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 17av 97

18 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 Måloppnåelse forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Hvis det er satt statlige mål for virksomheten beskriv disse og vurder måloppnåelse Samisk språklov, vi kan ikke oppnå mål i denne loven da vi ikke har tilstrekkelige midler. Gi en oversikt over hvilke planer som spesifikt gjelder for virksomheten, og måloppnåelse i forhold til disse Virksomhetsplan, 90% måloppnåelse Gi en oversikt over politiske vedtak som spesifikt gjelder virksomheten, og en beskrivelse av status og virkning av vedtakene av vedtakene. Innkjøp gjøres lokalt når det er mulig. Prosjekter og språkkurs som er med på å styrke samisk språk og tilhørighet Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsjett (drift og prosjekter) Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Nye tiltak/tilbud Forklaring på avvik på driftsbudsjettet. Kunne avvik vært unngått? Hva ville konsekvensene vært om hvis det ikke ble overforbruk? Ingen avvik Har det skjedd endringer/ avvik i tjenesteproduksjon, service el. i 2008 Alle språkkurs ble ikke gjennomført, pga vakanse. Hvilke utfordringer har virksomheten hatt i 2008? Delvis vakant stilling Er det innført nye tiltak eller tilbud i 2008? Nei Status på prosjekter (framdrift, økonomi og resultater) Sykefravær og HMS (sykefraværsprosent og status og avvik HMS) Ansettelser og oppsigelser Annet relevant Hvilke prosjekter har virksomheten kjørt i 2008? Har virksombeten fått eksterne prosjektmidler? Språkprosjekter som er eksternt fmansiert. Se tilleggsopplysninger nedenfor skj emaet. Resultat av prosjektene? Forklaring på avvik Resultater av prosjektene er bra. Ingen større avvik Hvilke prosjekter er besluttet gjennomført i 2008 eller tidligere år men er ikke gjermomført? Kort hvorfor. Alle språkkurs ble ikke gjennomført, pga vakanse. Hva var sykefraværsprosent i 2008? Hva er hovedårsakene (hvis høyt sykefravær) Hvilke tiltak er gjennomført for å redusere sykefraværet? Ingen Status HMS. Avvik? Er vernerunder gjennomført? Utfordringer mht. arbeidsmiljø? Dårlig inneklima Hvilke stillinger er det ansatt. Hvilke stillinger er det sluttet ansatte i Utfordringer mht. å rekruttere? Vakant stilling Vansker med å få engasjert noen i korttidengasjementer. Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 18av 97

19 Unjargga 2ielda/Nesseby kommune Årsberetning 2008 Prokavtta namma Duhkoratta Vårjjat ruonå guolli Vuonnamårkanat Geallut Juoigan Heasta eåjet såmegiela vis samisk Båikenamat Mearra Tar språket mitt tilbake Sauen Værtegn Lesekurs Skoleklasser Ruhtagiiså Regionalt språksenter Innhold Samiskspråklig fritidstilbud for barn. Digitalt læremiddel under produksjon. Ferdigstillt Ble arrangeret Sminkeord og uttrykk på samisk Har vært arrangert kurs i Tana og Porsanaer Innsamling av joiker fra Nesseby, lage jouikeskattekiste Bok om ridning på samisk under utarbeidelse Utarbeiding og produksjon av kort ( Konfirmasjonskort, julekort), reflektsbrikker og armbånd med samisk tekst. Utarbeiding av oversikt/kart over lokale stedsnavn. Produksjon av bok om fiske osv. I Varanger Bok under produksjon og språkkurs Bok om sauen under produksjon Bok om værtegn under roduksjon språkkurs Besøk av skoleklasser hvor vi lager språkopplegg Søknader om midler til samisk språk Forprosjekt Nesseby bibliotek Kort beskrivelse av virksomheten Hva er ansvarsområdene/ kort beskrivelse av virksomheten Hovedbibliotek for kommunen. Kort om noe positivt som har skjedd i virksomheten i 2008 Økt aktivitet ved bruk av lokalene til månedlige hobbykvelder. Hva var utfordringene i 2008 Hvor mange tilsatte?(antall og stillingsprosent) øking eller reduksjon i antall stillinger? 80% stilling, fordelt på 2 arbeidstakere med hhv.30 og 50 %. Antall brukere? Endringer i antall brukere fi-a 2007 Hvordan informere virksomheten om sin virksomhet utad? Kontakt med pressen, pressemeldinger til aviser og kommunens hjemmeside, samt mail til alle ansatte ved div, informasjoner. Hvordan fungerer intern informasjon i virksomheten? Innad i virksomheten er informasjonen god. Kostra Aktuelle kostratall for virksomheten med kommentarer. Hva er bla. endringene fra 2007? Årsmeldiruz Nesseby kommune 2008 Side I9av 97

20 Unjårgga gielda/nesseby kommune Årsberetning 2008 Hvor er det avvik i forhold til sammenlignbare kommuner? Måloppnåelse i forhold til egne hovedmal Hvis det er satt egen mål for virksomheten, så si noe kort om hvilke mål og måloppnåelse MÅL for 2008 Stimulere til økt leselyst hos barn og unge. Anskaffe alle samiskspråklige- og lokale utgivelser. Drive PR for bibliotekvirksomheten. Måloppnåelse: Hovedmålene er basis for virksomheten. Leselyst for barn og unge: samarbeid med Bokbussen om lesekonkurransene. Orientering og presentasjon av bøker til elever ved klassebesøk. Stimulering av bokinteresse ved Spøkelsesnatt på biblioteket. Anskaffet samiskspråklige- og lokale utgivelser. PR-målet nådd til en viss grad ved offentliggjøring av hobbykveld og referat i avisen om Spøkelsesnatt. Måloppnåelse i forhold til statlige mål, mål i vedtatte planer, politiske vedtak e.l. Bidrag til oppnåelse av kommunes overordnede mål Hvis det er satt statlige mål for virksoinheten beskriv disse og vurder måloppnåelse Gi en oversikt over hvilke planer som spesifikt gjelder for virksomheten, og måloppnåelse i forhold til disse Gi en oversikt over politiske vedtak som spesifikt gjelder virksomheten, og en beskrivelse av status og virkning av vedtakene av vedtakene. Overordende mål i kommuneplanens samfunnsdel: Nesseby kommune skal ha positiv befolkningsutvikling Nesseby kommune skal legge til rette for næringsutvikling Nesseby kommune skal legge til rette for etablering av vinnearbeidsplasser, og gi ungdom tilbud om arbeid Nesseby kommune skal være et trygt samfunn for barn å vokse opp Nesseby kommune har som mål å styrke samisk språk og sjøsamisk kultur og identitet Service i all kommunal tjenesteyting skal være en prioritert oppgave for alle som har sitt virke i Nesseby kommune Nesseby kommune skal ha økonomisk handlefrihet Våre tjenester til innbyggere skal leveres med tilstrekkelig innhold Organisasjonen Nesseby kommune skal bli i stand til å imøtekomme en hoverutfordring som krever effektivisering og omstilling Nesseby kommune skal være en aktiv pådriver for samarbeid over kommunegrensene Økonomisk mer eller mindre forbruk i forhold til budsj ett (drift og prosjekter) Tjenesteproduksjon (avvik, endringer utfordringer m. m) Nye tiltak/tilbud Forklaring på avvik på driftsbudsjettet. Kunne avvik vært unngått? Hva ville konsekvensene vært om hvis det ikke ble overforbruk? Har det skjedd endringer/ avvik i tjenesteproduksjon, service el. i 2008 Nei Hvilke utfordringer har virksomheten hatt i 2008? Er det innført nye tiltak eller tilbud i 2008? Nei Status på prosjekter (framdrift, økonomi Hvilke prosjekter har virksomheten kjørt i 2008? Har virksomheten fått eksterne prosjekunidler? Årsmelding Nesseby kommune 2008 Side 20av 97