Innhold. Forord Innledning... 15

Transkript

1 Forord Innledning Kapittel 1 Utforskende læring og utforskende undervisning Utforskende læring Utforskende undervisning, 5E-modellen Engasjere-fasen Utforske-fasen Forklare-fasen Utvide-fasen Tradisjonell versus utforskende undervisning Grader av utforskning Støttestrukturer ved utforskende læring/undervisning Utforskende samtale Forskerspiren Den hypotetisk-deduktive metode Naturvitenskapens egenart I naturvitenskapelige undersøkelser brukes ulike metoder Naturvitenskapelig kunnskap er basert på empirisk evidens Naturvitenskapelig kunnskap er åpen for revisjon i lys av ny evidens Naturvitenskapelige modeller, lover, mekanismer og teorier forklarer verden rundt oss Naturvitenskapelig kunnskap er en måte å vite på Naturvitenskapelig kunnskap forutsetter en orden og sammenheng i naturlige systemer Naturvitenskap er et menneskelig anliggende Naturvitenskap er knyttet til verden rundt oss Erfaring med og kunnskap om naturvitenskapelige metoder Forskningsfronten Didaktisk og metodisk del Å trene på de ulike prosessene i utforskningen Det merkelige røret introduksjon til naturvitenskapens egenart Hva skjuler seg i de hemmelige begrene introduksjon til naturvitenskapens egenart

2 Hvordan gjøre en lukket utforskning mer åpen? Oppsummering Kapittel 2 Planeten vår Jordas alder og oppbygning Jordas plass i solsystemet Jordaksens helning er årsaken til at vi har årstider Månen og sola gir oss flo og fjære Jordas atmosfære Planter og dyr er helt avhengige av atmosfæren Klimaet på jorda Drivhuseffekten regulerer temperaturen på jorda Klimaet beskriver et gjennomsnitt Geologiske endringer gjennom jordas historie Kontinenter glir fra hverandre og presses sammen Jordskjelv, vulkaner og tsunamier former jorda Forvitring Mineraler Bergarter Magmatiske bergarter Sedimentære bergarter Metamorfe bergarter Jord Faste stoffer av mineralsk opphav Faste stoffer organiske stoffer Ulike jordtyper Hvordan kan livet på jorda ha oppstått? Ursuppa Hypotesen om at livet kom fra verdensrommet Utvikling/evolusjon Charles Darwin DNA-molekylet Evolusjonen foregår hele tiden Arter oppstår og forsvinner Fem masseutryddelser av arter Fossiler er vitner fra fortiden Pattedyr og fugler utvikler seg Menneskeslekten Hva må være til stede på jorda for at livet skal opprettholdes? Vann Luft Lys Været Luftfuktighet Temperatur og vind Skyer og nedbør Ulike skytyper Været påvirker planter, dyr og miljø Didaktisk og metodisk del Aktiviteter som illustrerer solsystem, flo og fjære og klima

3 Aktiviteter som illustrerer geologiske prosesser Aktiviteter med jord Aktivitet som illustrerer naturlig utvalg Aktiviteter med dinosaurer Didaktikk og aktiviteter om vannets kretsløp Elevene kan lage sitt eget ph-papir Aktiviteter med vær Oppsummering Kapittel 3 Soppriket Sopp er et eget rike Soppens bygning Mycel Sporer Fruktlegemer Systematisk inndeling av sopp Sopper med ulike fruktlegemer Mikroskopiske sopper utgjør mesteparten av alle sopper på jorda Soppens levevis Parasittiske sopper Sopp kan leve som nedbryter på dødt materiale Sopp kan leve i mutualisme Sopp kan inneholde dødelige gifter Soppens rolle i økosystemet Sopp er mat for dyr Sopp som nyttevekst for mennesker Sopp i matlaging Sopp som medisin Sopp og tradisjon Didaktisk og metodisk del Hverdagsforestillinger om sopp Aktiviteter med sopp Oppsummering Kapittel 4 Planteriket Hva er en plante? Hva trenger planter for å leve? Fotosyntesen Bladene er solfangere Fotosyntesen er grunnlaget for dyrelivet Inndelingen av planteriket Alger Moser Karsporeplanter Frøplantene er de nyeste i evolusjonen En blomsterplantes oppbygning Røtter og andre underjordiske deler Stengel Blad

4 Blomst Kjønnet formering hos frøplanter Pollinering Frøspredning Frøspiring Frøhvile Vegetativ formering hos planter Busker og trær Planter forsvarer seg Menneskenes bruk av planter før og nå Planter som mat Planter som materiale Planter som medisin Planter brukt som rekreasjon og til estetiske opplevelser Didaktisk og metodisk del Hva er en plante? Begrepet «næringsstoffer» Hvordan legge til rette for å forstå fotosyntese og celleånding Aktiviteter med moser Lær elevene å skille de ulike snellene fra hverandre Seljefløyte Elevenes forståelse for planters behov Vis at planter har ledningsvev Plantepigmenter Aktiviteter med frø og frukter Bruk vegetativ formering til å la én plante bli til mange Vis hvilken betydning sollys og vann har for planteveksten Hestehoven har blomsten ferdig om høsten Botaniske ledetråder Observer humler som pollinerer Farg ullgarn med planter Planter kan brukes til å lage urtete Oppsummering Kapittel 5 Dyreriket Utviklingen innen dyreriket Hva menes med primitive dyr? Inndelingen av dyreriket Systematikken i dyreriket gjenspeiler evolusjonen Noen av rekkene og klassene innen dyreriket Ulike måter å leve på Beiting Predasjon Symbiose Presentasjon av noen av gruppene i dyreriket Svamper Nesledyr Rundormer Flatormer

5 Leddormer Leddyr Bløtdyr Pigghuder Virveldyr Didaktisk og metodisk del Hva er et dyr? Barn bør få ha kontakt med dyr Bruk av akvarier og terrarier Bli kjent med meitemarken Studere maur Aktiviteter med snegler Studere edderkopper Aktiviteter med insekter Ta vare på salamandrene Studier av fisk Studier av fugler Aktivitet med flaggermus Lage elgskitpapir Oppsummering Kapittel 6 Økosystemet Økologi er studiet av levende organismer og miljøet de lever i Nivåene i økologien Økosystemet I et økosystem er det både levende og ikke-levende faktorer De biotiske faktorene i økosystemet De abiotiske faktorene i økosystemet Konkurranse Modeller som beskriver energiflyten i økosystemet Kretsløp i naturen Vannets kretsløp Nitrogenets kretsløp Karbonets kretsløp Miljøets bæreevne Bestandssvingninger Endringer i økosystemene Suksesjon Kulturlandskap Didaktisk og metodisk del Begrepslæring Hvordan kan vi hjelpe elevene til å få forståelse for økologi og økosystemer? Å undervise om livsprosesser og levende organismer Hverdagsforestillinger om nedbrytning Aktiviteter som synliggjør nedbryternes rolle i økosystemene Hverdagsforestillinger om næringskjeder Lag en næringskjede Konkretiser endringer i et økosystem for elevene Oppsummering

6 Kapittel 7 Tilpasninger til klima og naturtyper Klima og årstider kan være en utfordring for planter og dyr Varmestråling, varmeledning, varmestrømning og fordampning Varmestråling Fordampning Varmestrømning Varmeledning Dyrs tilpasning til vinteren Vintertilpasninger hos fugler Vintertilpasninger hos landlevende pattedyr Vintertilpasninger hos vannlevende pattedyr Vintertilpasninger hos amfibier og reptiler Vintertilpasninger hos fisk Vintertilpasninger hos insekter og andre evertebrater Planters tilpasninger til vinteren Tilpasninger på cellenivå Ulike deler av plantene overlever vinteren Ulike strategier for å tåle kulde og redusere vanntap Tilpasninger til et liv i fjæra Tilpasninger til et liv i ferskvann Temperatur Oksygeninnhold Salter Surhetsgrad Tilpasninger til et liv på og i myra Forsumping Gjengroing Nedbørsmyrer og jordvannsmyrer Tilpasninger hos planter Dyrelivet på myra Tilpasninger til ulike typer skog Barskog Løvskog Blandingsskog Tilpasninger til et liv på fjellet Fjellbjørkeskog Høgstaudefjellbjørkeskog Lavalpin, mellomalpin og høyalpin sone Eksempler på tilpasninger hos planter og dyr Didaktisk og metodisk del Har størrelse betydning for varmetap? Undersøke effekten av klumping Oppsummering Kapittel 8 Utforskning og bevaring av biologisk mangfold Hva menes med biologisk mangfold? Biologisk mangfold innen en art genetisk variasjon Biologisk mangfold mellom arter

7 Biologisk mangfold av naturtyper Hvordan oppstår biologisk mangfold Evolusjon er endring over tid i populasjonens gensammensetning Miljøet bestemmer hvilke individer som skal overleve Artsdatabanken Argumenter for vern av naturmangfold Arter er avhengig av hverandre Mennesket står ikke over naturen Hensynet til framtidige generasjoner Helsemessige og økonomiske argumenter Estetiske argumenter Trusler mot det biologiske mangfoldet Innførsel av fremmede dyr og planter Ødeleggelse av leveområder Overbeskatning av planter og dyr Forurensning av luft og vann Klimaendringer Bioprospektering et udelt gode? Hva om genmodifiserte organismer slipper ut i naturen? Plast i havet Vi kan bidra til å ta vare på det biologiske mangfoldet Bevaring av lokale ville planter Bevaring av humlene og villbiene i Norge Dyrevennlige hager Didaktisk og metodisk del Synliggjør det biologiske mangfoldet for elevene Lær elevene å ta vare på mangfoldet Gjør en innsats i nærmiljøet Oppsummering Kapittel 9 Ut av klasserommet Flere læringsarenaer Begrepsavklaring Uteskole Feltarbeid og ekskursjon Naturen som læringsarena og som kunnskapskilde Naturområder som læringsrom Naturen gir stimulering av flere sanser Andre effekter av å bruke naturen som læringsarena Sammenheng mellom ute og inne Bruk nærmiljøet Vis hensyn i naturen Utstyr til feltarbeid og ekskursjoner Oppslagsbøker og bestemmelseslitteratur Beholdere til å ha dyr i Vannkikkert Hover Bankeskjerm eller et hvitt stoffstykke Sommerfuglfeller

8 Feller for små dyr på bakken Håndluper Kamera Plastposer Ekskursjoner til fjære, skog og ferskvann Lek med skjell Vanlige planter og dyr i ferskvann Ekskursjoner i skog og eng Natursamlinger Plantesamling Lag en turplakat Fotosamlinger Naturhistoriske museer som læringsarena Oppsummering Kapittel 10 Utdanning for bærekraftig utvikling Hva er bærekraftig utvikling? Hva er utdanning for bærekraftig utvikling? Hvordan utdanne for bærekraftig utvikling? Tverrfaglig og helthetlig tilnærming Tilgang til faglig oppdatert kunnskap Bruk av autentiske læringsarenaer Styrking av fagovergripende kompetanser Hva med de gode opplevelsene ute i naturen? Områder å jobbe innenfor Allmenningens tragedie Klimaparadokset Det nytter! Havørna Fra lokal til global Didaktisk og metodisk del «Oppdrag: Bærekraftig nærmiljø» Synliggjøre «fremtidige generasjoner» Vise at framtiden ikke ennå er bestemt Epleaktivitet Økologisk håndavtrykk og økologisk fotavtrykk Reduser din personlige søppelmengde Lag egne produkter for å redusere søppelmengden Fra lokal til global, ved bruk av bærekraftsmålene Oppsummering Stikkord Artsregister