Nordisk historikermøte 2011 i Tromsø. Et kritisk blikk på barndomshistorien. Den tredje vending i barndomshistorien Struktur kultur - materialitet

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Nordisk historikermøte 2011 i Tromsø. Et kritisk blikk på barndomshistorien. Den tredje vending i barndomshistorien Struktur kultur - materialitet"

Transkript

1 1 Nordisk historikermøte 2011 i Tromsø Innledning på halvdagssesjonen Et kritisk blikk på barndomshistorien Den tredje vending i barndomshistorien Struktur kultur - materialitet Ellen Schrumpf Professor dr. philos Institutt for kultur og humanistiske fag Høgskolen i Telemark Norge

2 2 Innledning 2010 markerte et viktig jubileum i barndomshistoriens historiografi. Da var det 50 år siden boka L Enfant et la vie familiale sous l Ancien Regime, skrevet av den franske mentalitets- og idéhistorikeren Philippe Ariès, ble gitt ut i Frankrike. Boka ble gitt ut på norsk i 1980 med tittelen Barndommens historie, på dansk i 1982 og på svensk i 1983 og førte til en ny oppmerksomhet og interesse for barn og barndom i historien. Man kan si at den markerte starten på det som utviklet seg til å bli en barndomshistorisk studie- og forskningsdisiplin innenfor historiefaget. For målet med denne artikkelen er tredelt. For det første skal spørsmålet belyses om hva årene etter bokutgivelsen har gitt av ny kunnskap og nye innsikter i nordisk barndomshistorie. For det andre skal jeg med utgangspunkt i den historiografiske gjennomgangen, stille spørsmålet om tiden er inne for å utvide perspektivet og innlemme materialiteten som fortolkningskategori i barndomshistorien. For det tredje skal jeg i artikkelens siste del anvende det utvidete perspektivet på et empirisk materiale. Materialet består av seksten arbeiderminner som ble samlet inn på 1950-tallet. I minnene husker gamle arbeidere av begge kjønn tilbake på barndom, arbeid og oppvekst i Kristiania (Oslo). De seksten arbeidet alle i tobakksindustrien som barn, flest på Tiedemanns Tobakksfabrikk, og de vokste opp i arbeiderstrøkene rundt Kampen, Rodeløkka, Vålerenga og Tøyen. 1 Minnene leses og forstås som en kombinasjon av det som var og måten det er blitt fortolket og fortalt på i ettertid, 2 og her skal de brukes til å belyse spørsmålet om hvordan gutter og jenter på Kristianias østkant på slutten av 1800-tallet erfarte materialiteten slik den manifesterte seg i boligen, i forhold til klær og mat og sykdom og død. Hvordan erfarte barna tilværelsens materialitet og hvordan ble erfaringene husket og gjenskapt i minner senere i livet? Hvilke lærestykker påført de materielle omgivelsene barna og hvordan formet barnet selv disse? Men først skal barndomshistoriens historiografi fra 1970-tallet da barndomshistorie ble etablert som en disiplin i historiefaget i Norden og fram til i dag gis en kort presentasjon. Etableringsfasen Historiografisk kan nordisk barndomshistorie deles i to perioder. Etableringsfasen fant sted på og 1980-tallet. Bakgrunnen var 1970-tallets økende interesse for sosialhistorie og for å trekke usynlige grupper og mennesker uten makt inn i historiens lys. Arbeidere og kvinner ble hentet fram fra glemselen, men også barn ble definert som en glemt og usynlig gruppe 1 Arbeiderminnesamlingen, Historisk institutt, NTNU. Minnene ble samlet inn av Edvard Bull i 1950-årene. 2 I. Kaldal, Historisk forståing og forteljing, Oslo 2003: 96 ff.

3 3 som ble gjenstand for sosialhistorisk interesse. Sosialhistoriens perspektiver og tilnærmingsmåter kom til å prege barndomshistorien i denne perioden. 3 Gjennombruddet for nordisk barndomshistorie kom likevel først på 1980-tallet. 4 En viktig bakgrunn og i seg selv en følge av den økte interessen - var utgivelsen av boka til Philippe Ariès på norsk, dansk og svensk. Tiden var preget av pionerånd og et ønske om å utvikle barndomshistorie til en egen forsknings- og studiedisiplin. I Norden ble det gitt ut bøker som hadde som mål å kartlegge den barndomshistoriske kunnskapsstatusen og initiere ny forskning. Et eksempel er den danske boka Barndommens historie (1981) med bidrag fra fag som idéhistorie, filosofi, historie og kunsthistorie, pedagogikk, psykologi og litteratur. Boka ble presentert som et forsøk på at råde lidt bod på den historieløshed, der indtil fornylig har kendetegnet barndommen. 5 Et annet eksempel er den norske boka Barn av sin tid. Fra norske barns historie (1984). Her slår redaktørene Bjarne Hodne og Sølvi Sogner fast at en av bokas viktigste oppgaver var å skape grunnlag for nye innfallsvinkler og ideer til norske barns historie: Vi vet ennå for lite om barns historie. Mer grunnleggende forskning trengs. To begrunnelser ble gitt for ønsket om å fremme barndomshistorisk forskning. Den ene var sosialhistorisk og demokratisk i tråd med ideen om at alle grupper har retten til en fortid. Den andre var historiefaglig og hevdet at kunnskap om barndom ville føre til utvidet innsikt og forståelse av selve den historiske utviklingen. Allerede i 1970 poengterte sosialhistorikeren, Edvard Bull, barndomshistoriens sentrale betydning for å forstå historisk utvikling, endring og stabilitet: For forholdet mellom generasjoner er et at de aller mest sentrale historiske fenomener. Samfunnsutvikling selve den historiske utvikling kunne jo ikke foregå uten en stadig overføring av erfaringer og hele samlivsmønstre fra slektsledd til slektsledd. Mekanismene for denne overføring må da ha historisk interesse, altså oppdragelsesformene og hele samlivet mellom voksne og barn, gamle og unge. 6 3 Publikasjonene fra denne tiden vitner om sosialhistoriens innflytelse på barndomshistorien. Eksempler er R. Ambjörnsson: Barnets födelse en skiss över barnet i historien, Ord och Bild, 1976, 1, E. L. Bjurman, Barnen som produktivkraft. Barnarbetet i Sverige: lagstiftning och verklighet, Ord och Bild, 1970, 6, R. Liljeström, Uppväkstvilkor. Samspelet mellan vuxna och barn i et föränderligt samhälle. Stockholm 1973, P. Schybergsson, Barn- och kvinnoarbete i Finlands fabriksindustri vid mitten av 1800-talet, Historisk tidskrift för Finland, 1974, 1, S. K. Høvik: Den offentlige debatt om barnearbeidet i norsk industri og stasmyndighetenes forsøk på å regulere dette arbeidet i tidsrommet , Hovedoppgave i historie, Bergen 1976, A. L. Gjesdal Christensen, Barn som deltakere. Oppvekst i bysamfunn for to generasjoner siden, Forskningsnytt, 1976, 1, L. E. Thorsen, Asyler, håndgjerningsskoler og barnekrybber i Norge i forrige århundre, Dugnad, 1977, 1, Å være barn i gamle dager, Forskningsnytt, 1979, 4. 4 Et enkelt søk i den norske bibliotekbasen BIBSYS bekrefter dette. Oppslagsordene barndommen historie og barndomshistorie gir seks treff ved søk på 1970-tallet, mens 1980-tallet kommer opp med 24 bokutgivelser. På 1990-tallet var det 51 bokutgivelser, og på 2000-tallet synker tallet til C.Clausen (red.), Forord, Barndommens historie, København E. Bull, Historisk vitenskap foran 1970-årene, i E. Bull, Retten til en fortid, Oslo 1981.

4 4 Bull definerer her barn og unge som sentrale historiske aktører og peker ut relasjonen mellom barn og voksen som selve omdreiingsleddet i den historiske utviklingen. Bull var selv en pioner innen barndomshistorisk forskning med artikkelen Barnearbeid i norsk industri som ble holdt som foredrag allerede i Erkjennelsen av barnets betydning i historien må også forstås i en større samfunnsmessig kontekst. Barn og barndom hadde vært et viktig satsingsfelt i oppbyggingen av den nordiske velfredsstaten i tiden etter 2. verdenskrig, og sentrale velferdstiltak som utdanning og helse var nettopp rettet mot barnet. Man kan si at barnet var et middel i statens hender for å nå målet om en demokratisk stat, rettferdig fordeling av velferden og økonomisk vekst ettersom barnet som gruppe defineres av alder og omfatter alle uavhengig av sosial og geografisk bakgrunn. 8 Barnet tilfredsstilte prinsippet om universalitet og var viktig i den sosialdemokratiske samfunnsmodellen. Dette førte til en profesjonalisering og en institusjonalisering av velferdsstatens barn. 9 Etter hvert ble imidlertid barnets beste et viktig mål i seg selv, og med FNs barnekonvensjon av 1989 ble det slått fast som et universelt prinsipp at det individuelle barnet besitter bestemte rettigheter. Ifølge barnerettighetene hadde ikke barnet bare rett til liv, helse og omsorg, til skolegang og utvikling, men også til individuell deltakelse. 10 Barnet ble definert som en aktør med rett til å delta og forhandle i saker som angikk dem. Det var altså både fageksterne og faginterne grunner til at barndomshistorie ble institusjonalisert med egne sentra for undervisning og forskning i 1980-årene, som Norsk senter for barneforskning (NOSEB) i Trondheim i 1982 og Tema Barn ved Universitetet i Linköping i Ved Tema Barn i Linköping ble Nordens første professorat i barndomshistorie opprettet i Hvilke perspektiver og hvilke temaer var sentrale i barndomshistorien i denne etableringsfasen? For det første var barndomshistorie preget av tverrfaglighet i denne etableringsfasen. De tidlige publikasjonene (se over s. 2) hadde bidrag fra historikere, etnologer, idéhistorikere, kunsthistorikere, pedagoger og sosiologer, og Tema Barn og Norsk senter for barneforskning var også tverrfaglige. For det andre var barndomshistorien i denne fasen som nevnt inspirert av sosialhistoriens perspektiv og tilnærmingsmåter. Barndomshistoriske fenomen ble forklart ut fra teorier om økonomi, 7 Foredraget ble holdt i Selskapet for Norsk kulturgransking. 8 Se E. Schrumpf, Det hygieniske barnet, i E. Benum, P. Haave, H. Ibsen, A. Schiøtz og E. Schrumpf, Den mangfoldige velferden. Oslo T. Korsvold, Profesjonalisert barndom. Statlige intensjoner og kvinnelig praksis på barnehagens arena Trondheim E. Schrumpf, Barndommen historie, Oslo 2007: 76.

5 5 eiendoms- og produksjonsforhold og sosiale klasser. I denne fasen var barndomshistorien også inspirert av fransk mentalitetshistorie og teorier om sosial kontroll. Temamessig sto skolehistorie og sosial- og arbeidslivshistorie sentralt i denne fasen. Barnet i barndomshistoriens tidlige fase var følgelig et arbeiderbarn og/eller et skolebarn. 11 I tillegg til arbeidslivs- og skolehistorie fikk historisk demografi en viktig posisjon innen det barndomshistoriske feltet. 12 I likhet med sosialhistorien hadde også demografien en demokratisk ambisjon om å trekke de talløse anonyme inn i historiens lys. I demografien så vel som i økonomisk, sosial, mentalitets- og idéhistorie ble barnet sett som et historisk objekt som ble formet av økonomiske, sosiale, idémessige og epidemiologiske strukturer. I etableringsfasen ble nordisk barndomshistorie inspirert av oversatt litteratur og internasjonal forskning, men etablerte seg etter hvert som en selvstendig disiplin med utgangspunkt i moderdisiplinene sosial- og arbeidslivshistorie, skolehistorie og demografi. Innenfor dette bildet tegner det seg imidlertid noen nasjonale særtrekk. I Sverige og Finland hadde barndomshistorien en tettere forbindelse med sosialhistorien og arbeidslivshistorien tematisk og teoretisk. I Danmark ser man et tettere forbindelse til skole- og utdanningshistorie, mens i Norge hentet man inspirasjon fra felt som arbeidslivshistorie, sosialpolitikk, familiehistorie og demografi. På Island var utdanningshistorie og demografi et viktig utgangspunkt for utviklingen av en barndomshistorisk disiplin. Ny barndomshistorie vendingen mot språk og kultur Barndomshistorien er et møte mellom nåtid og fortid og påvirkes av den tiden den skrives i. Da barndomshistorien vokste fram på 1970-tallet, var universitetene i Norden preget av studentopprør, politisk engasjement og radikalisering. Innenfor dette kulturelle klimaet ble kvinner og barn i historien sett på som ofre og objekter for statens, profesjonenes og 11 Foruten titler som er nevnt over, kan flere eksempler med utgangspunkt i arbeidslivshistorien nevnes, L. Olsson, Då barn var lönsama. Stockholm 1980, L. Edgren, Lärling, gesäll, mästare. Hantverk och hantverkare i Malmö Malmö 1987, P. Bolin-Hort, Work, Family and the State. Child Labour and the Organization of Production in the British Cotton Industry, , Lund Følgende utgivelser viser innflytelse fra skolehistorien, B. Sandin, Hemmet, gatan, fabriken eller skolan. Folkundervising og barnnuppfostran i svenska städer , Lund 1986, N. de Coninck-Smith, Haderslevgadesagen. En historie om forholdet mellem hjem og skole i København 1870-ca. 1920, i Årbog for Arbejderbevegelsens Historie, 1987, K. Jordheim, Skolens rolle, i B. Hodne og S. Sogner (red.): Barn av sin tid, Oslo Se S. Dyrvik, Den demografiske overgangen, Oslo Eksempler er S. Dyrvik, Barnet i familien og slektskrinsen, Forskningsnytt 1979, 1, D. Gaunt, Familjeliv i Norden, Malmø 1983, S. Sogner m.fl., Fra stua full til tobarnskull, Oslo 1984 og G. Á. Gunnlaugsson, Family and Household in Iceland Studies in the relationship between demographic and socio-economic development, social legislation and family and household structures, Uppsala 1988.

6 6 kapitalismens undertrykking. Elendighetshistorie preget på mange måter barndomshistoriske framstillinger på denne tiden. 13 På 1990-tallet fant det imidlertid sted en kulturell vending innenfor barndomshistorien. Oppmerksomheten ble rettet mot aktørene, mot kulturen og språket og mot barndomshistoriske fenomens mening. 14 Barndom ble etter hvert forstått som en sosial og kulturell konstruksjon gitt av tid og av sted, og aktørperspektivet åpnet for det subjektive og for å se barnet som skapende i egne liv. Forskyvningen mot individet og dets rolle som historisk aktør synes å ligge i forlengelsen av en oppfatning på 1990-tallet om at identiteten er den enkeltes verk, og at det handlet om å skape seg selv. På denne tiden fikk dessuten barnet, som nevnt over, sosiale og familiemessige rettigheter, og barndommen ble ikke betraktet som et entydig autoritetsforhold. Barndom var daglig gjenstand for forhandling mellom barn og voksne. 15 Den kulturelle vendingen førte disiplinen i retning av det man kan kalle ny barndomshistorie, 16 og den nye barndomshistorien representerer et oppbrudd og en kritikk av sosialhistoriens trange rammer. Kritikken gjaldt særlig bruken av kausale forklaringer med utgangspunkt i samfunnsmessige (materielle) strukturer. Videre gjaldt det sosialhistoriens bruk av store teorier. Sosialhistorien var preget av en ambisjon om å innlemme studieobjektet i større teoretiske sammenhenger og forklare det en studerte som ledd i for eksempel klassekamp, industrialisering, urbanisering eller modernisering. Sosialhistorien tenderte også i retning av å bruke begrep og modeller fra allmenne samfunnsteorier, som sammenfattet historiske endringer som lineære løp fra en situasjon til en annen. 17 En viktig bakgrunn for den nye barndomshistorien var det som kalles den språklige eller kulturelle vendingen i historiefaget på 1990-tallet. Et utgangspunkt for vendingen er artikkelen til Lynn Hunt, History, Culture and Text (1989). Artikkelen målbar et oppgjør med og en kritikk av den strukturorienterte sosialhistorien som Hunt oppfattet som deterministisk 13 E. Schrumpf, Synet på industrielt barnearbeid et oppgjør med elendighetshistorien, Historisk tisskrift, 1993, E. Schrumpf, Den nye kulturhistorien. Teoretiske og metodiske implikasjoner for barnehistorien, Heimen, 1999, N. de Coninsk-Smith, Barndommens historikere, Dansk Historisk tidsskrift, 1995, Ny barndomshistorie har en parallell i det som samfunnsvitenskapen kalles ny barndomssosiologi. Den bygger på sosialkonstruktivismen som hevder at vår viten om barnet og barnets livsverden avhenger av predisposisjoner i en bevissthet som er formet av våre sosiale, politiske, historiske og moralske kontekster. Denne tilgangen til barndommen er hermeneutisk. Se A. James, Chr. Jenks & A. Prout, Den teoretiske barndommen, København 1999: I. Kaldal, Frå sosialhistorie til nyare kulturhistsorie, Oslo 2002: 12.

7 7 og teleologisk. Hunt tok også et oppgjør med positivismen i historiefaget og anbefalte tverrfaglige tilnærmingsmåter for å forstå historiske fenomens kompleksitet og mening. 18 Nordiske barndomshistorikere lot seg inspirere av den nye kulturhistorien. Blikket ble justert og i større grad rettet mot barnet selv, mot familien, hverdagslivet og lokalsamfunnet. 19 I et desentrert og lokalt perspektiv framsto barnet selv og familiene som historiske aktører som ikke bare var underlagt myndighetenes makt, men som foretok valg og var aktive deltakere i egne liv. Når aktørperspektivet ble anlagt på historien om barn og familier som kom i myndighetenes søkelys fordi foreldre eller foresatte sviktet eller fordi de var utsatt for sykdom og død, ble dette fortolket som en historie om aktørenes handlekraft og om folk som tok hånd om egne liv på den beste av mulige måter. 20 I dette perspektivet ble barndom, som et sett av tanker og ideer som omgir barnet, fortolket på nye måter. Barndomshistoriens entydige fortellinger om fortidens elendighet og om framskrittet fram mot vår tid, ble utfordret. Den nye barndomshistorien utfordret også etablerte myter og entydige fortellinger om barndom, og et eksempel er den mytiske fortellingen om industrielt barnearbeid. 21 Ifølge denne fortellingen var fortidssamfunnet der barn arbeidet i industrien, uutviklet og usivilisert og uviklingen fram mot vår egen tid uten barnearbeid en entydig framskrittsfortelling. 22 Framskrittsfortellingen fikk mytisk karakter fordi den leverte et bilde av den historiske virkelighet som naturgitt og som en avpolitisert ytring tømt for mening. 23 I et nytt kulturhistorisk perspektiv ble imidlertid barnearbeidet fortolket som meningsfull aktivitet som ble forstått innenfor den lokale kulturen det var en del av. Det å arbeide ble forstått og forklart som rasjonelle valg foretatt av barna selv og av familienes deres. Arbeidets mening var gitt av det faktum at barna ytte viktige bidrag til familienes levebrød, at barna erfarte at de var nyttige og nødvendige og at barna ved å arbeide fikk betydning i familie og lokalsamfunn. 24 Myten om at den typiske barnearbeideren befant seg i industrien ble også utfordret. I et desentrert kulturhistorisk perspektiv ble arbeidslivets perifere, trivielle og uformelle deler 18 Se Schrumpf For eksempel ble skolehistorien fortolket i et lokalhistorisk og hverdagshistorisk perspektiv, se N. de Coninck- Smith, For barnets skyld. Byen, skolen og barndommen København Eksempler er avhandlingene til M. Sundkvist, De vanartade barnen. Mötet mellan barn, föräldrar och Norrköpings barnavårdsnämnd , Linköping 1994 og A. Løkke, Døden i barndommen. Spædbørnsdødelighed og moderniseringsprocesser i Danmark 1800 til København Myter brukes her i antropologisk forstand som rutinemessige og moraliserende fortellinger eller språklige uttrykk som forvandler historien til natur. R. Barth, Mytologier, Oslo 1999: Schrumpf Barthes 1999: E. Schrumpf, Barnearbeid plikt eller privilegium? Kristiansand 1997.

8 8 fanget inn og arbeidet til ufaglærte, kvinner og barn sentrert. 25 På den måten ble det avdekket at industriarbeid ikke var det typiske barnearbeidet. Det ble slått fast at gjennom historien har barn arbeidet, og arbeidet har vært fleksibelt og sammensatt av forskjellig lønnet og ulønnet arbeid i og utenfor husholdet. 26 Naturmyten ble også utfordret i den nye barndomshistorien. Naturen har dannet en norm i barndommens historie og skapt moraliserende forestillinger om gode og dårlige barndommer. I et romantisk syn på barnet og barndommen har naturen fått en opphøyet rolle som styrkende og moralsk oppbyggelig. Motsatt framstår unatur gjerne representert ved urbanitet og industri - som ufri, usunn og farlig for barnet. Det naturromantiske perspektivet har preget barndomshistorien ved at for eksempel arbeid i primærnæringene er sett på som naturlig og sunt for barnet. 27 I det sammen perspektivet er 1950-årene uthevet som det 20. århundrets lykkelige øyeblikk. Da var mødrene hjemme, og barna vokste opp i trygge og naturlige omgivelser. Mytiske og moraliserende fortellinger ble imidlertid utfordret, og historien om barns oppvekst i storbyen ble nyansert og frakoplet de entydige fortellinger om fortidens lykkelige øyeblikk og om et forfall som satte inn i takt med urbaniseringen og med at mødrene gikk ut i lønnet arbeid på og 1980-tallet. 28 I tiden etter 2000 har synteser og internasjonalisering preget barndomshistoriens historiografi i Norden. I større internasjonale oppslagsverk som Encyclopedia of Children and Childhood in History and Society (2004) og The World of Child Labor (2008) er nordisk barndomshistorie representert med et betydelig antall artikler og formidlet til et stort internasjonalt publikum. 29 En tredje vending i barndomshistorien? Etter nærmere 20 år med ny barndomshistorie skal spørsmålet stilles om vi ikke nå står overfor en tredje vending i barndomshistorien. Jeg har tidligere utfordret det jeg beskriver som en mikrohistorisk og partikularistisk tilnærming i den nye barndomshistorien idet jeg tar til orde for å utvide perspektivet og studere barns arbeid i et lokalt og globalt eller glokalt 25 Kaldal 2002: N. De Coninck-Smith, B. Sandin og E. Schrumpf, Industrious Children. Work and Childhood in the Nordic Countries , Odense 1997, M.Sjöberg, Att sãcra framtidens skördar. Bar ndom, skole och arbete i agrar miljö: Bolstad pastorat Linköping I Sverige ble barnearbeid i jordbruket regulert ved lov i slutten av 1940-årene, mens barnearbeid i primærnæringene aldri ble regulert ved lov i Norge. E. Schrumpf 2007: J. E. Myhre, Barndom i storbyen. Oppvekst i Oslo i velferdsstatens epoke, Oslo P. S. Fass (ed.), Encyclopedia of Children and Childhood in History and Society, H. D. Hindman (ed.), The World of Child Labor. An Historical and Regional Survey. New York 2004.

9 9 - perspektiv. 30 Spørsmålet i det følgende er om også andre perspektiver kan gi nye innsikter i barndomshistorien. Som nevnt i innledningen skal det her argumenteres for å utvide perspektivet i retning av materialiteten. Barnet ses da og forstås som kropp som er formet av og som selv erfarer og former sine fysiske omgivelser. Barnets fysiske konstitusjon og omgivelser ses som viktig for hvordan barnet erfarer og forstår verden fordi barnets kjønn og kropp er og har vært barnets redskap i dets interaksjon med omgivelsene - i arbeid, skole og lek. Man kan snakke om barnets fysiske kapital og at barnets kropp selv er, eller er i ferd med å bli, en mer eller mindre velutviklet entitet. 31 Men hva legger vi i begrepet materialitet og hva forstår vi med kroppslige erfaringer? Barn er materialister, hevder filosofen Dag Østerberg og legger i det at barns kropp har behov for å være mer i umiddelbart samsvar med omgivelsene. I barnets verden er faktisiteten påtrengende, og livsverden er lokal og lenge begrenset til barnets nærområder. Utenfor denne lokale verden er verden ukjent, fremmed og mørk. 32 Livsverden forstås da som den verden man (barnet) umiddelbart er hjemme i, som utgjør en gitt forståelseshorisont og danner grunnlaget for all menneskelig praksis. For å forstå barnets atferd, hvordan de tenker, føler og handler, må det tas utgangspunkt i deres livsverden, i deres perspektiv, og forsøke å forstå den innenfra. 33 Det er et faktum at barnets kropp er en fysisk størrelse som definerer, avgrenser eller gir tilgang til barnets deltakelse i verden. En tilnærming med materialitet og kropp som fortolkningskategorier vil da se barns hverdagsliv i historien som noe som preges av materielle rammer som omgir barnet og som også barnet selv former. Perspektivet i denne artikkelen har altså som ambisjon å åpne for å se at barnets liv også er en materiell tilværelse i materielle omgivelser og at barn deltar i materielle virksomheter som setter spor etter seg i og forandrer omgivelsene. 34 Stilt overfor det som her får betegnelsen den tredje vending i barndomshistorien, er det viktig å holde fast ved at det var riktig å historisere barnet og barndommen og løfte det ut av en snever naturalistisk og deterministisk ramme. Det var også riktig å se barndom som 30 E. Schrumpf, Det var en fest at fare! Fra lokalt til globalt perspektiv på barnearbeidets historie. Heimen 2009, 46. I artikkelen argumenterer jeg for at barns arbeid ikke bare kan ses og forstås innenfor en lokal kontekst der familie, lokalsamfunn og barnet selv definerer barnets arbeidsoppgaver, men at barnearbeid i dette tilfelle innenfor skipsfarten kan og må også ses i et større perspektiv der strukturer innen skipsfart og handel på den globale arena påvirket barns arbeid lokalt. Barns arbeid inngår i transnasjonale kjeder der barna påvirkes av og påvirker selv disse kjedene. 31 James, Jenks & Prout 1999: D. Østerberg, Arkitektur og sosiologi i Oslo: En sosio-materiell fortolkning. Oslo 1998: A. Scott Sørensen, O. M. Høystad, E. Bjurstrøm, H. Vike, Nye kulturstudier, Oslo 2008: Østerberg 1998:

10 10 sosialt konstruert innenfor en bestemt historisk og kulturell kontekst, og å se barnet som subjekt og aktør som påvirker og former egne liv. Men det er også viktig å være oppmerksom på som den engelske barndomssosiologen Chris Jenks hevder - at det sosialt konstruerte barnet tenderer til å bli ekstremt partikularistisk. 35 Spørsmålet er om synet på barnet som aktør og subjekt kan ha ført til at barnet forstås som et fritt individ som skaper sitt liv uavhengig av materialiteten og av strukturene. Jeg vil hevde at i frykten for en universalisering og naturalisering av barnet har vi underslått biologiens og materialitetens betydning og at her ligger et viktig grunnlag for hvordan barnet erfarer verden og for dets interaksjon med denne. Jeg vil videre hevde at det kan være liten tvil om at omgivelsenes materialitet innvirker på barnets situasjon i verden og at kroppens størrelse, styrke, modning og kjønn er viktig i oppveksten og sentralt for å forstå barnets sosiale posisjon, identitet og selvbilde. Vi vet også at forestillinger om normalitet og avvik når det gjelder høyde, vekt, utseende og fysisk utrusting har lagt grunnlaget for så vel håp som bekymringer blant foreldre og barn, og at disse forestillingene har åpnet muligheter og lagt begrensninger på barnas liv. 36 Perspektivet skal ikke stenge for andre perspektiv eller alternative fortolkninger i barndomshistorien, men supplere disse. Her utgjør seksten arbeiderminner det empiriske grunnlaget for å se hvordan materialiteten er nedfelt i barnets nærområder. Det gjelder boligen, klær og mat og sykdom og død. I denne forbindelse må det understrekes at det som det fortelles om av erfaring og opplevelse av barnets nærområder i arbeiderminnene, vil være historisk og kulturelt bestemt. Til en viss grad erfares materialiteten riktignok som et biologisk faktum uavhengig av tid og sted. For eksempel vil mennesket fryse når temperaturen synker under et visst nivå, og sult, trangboddhet, støy og forurensning påfører kroppen en konkret fysisk belastning. Over en viss terskel er opplevelse av materialitet likevel avhengig av tid og sted. For eksempel er trangboddhet ikke det samme i Oslo på 1890-tallet som på 2010-tallet. Avhengig av tid og sted innstiller kroppen seg på en viss standard som er nedfelt i den som en forventning, og under denne standarden kjenner den seg kuet eller hemmet. 37 Materialitetens absolutte og relative side må medtenkes i fortolkningen av hvordan møtet mellom barnets kropp og de fysiske omgivelsene ble opplevd og erfart og omskapt til mening og kultur i minnene. Minner om barndom 35 A. James, C. Jenks, & A. Prout, Theorizing Childhood, Cambridge 1998: James, Jenks & Prout 1999: Østerberg 1998:

11 11 Hva kan arbeiderminner fortelle om materialitetens betydning for barns oppvekst på Kristianias østkant på slutten av 1800-tallet? Ved bruk av minnemateriale må vi være klar over at det omhandler erfaringer som ligger langt tilbake i tid, og at minnene er silt gjennom flere lag av tid og kultur som ligger mellom den som forteller og det som det fortelles om. Arbeiderminnene ble samlet inn på 1950-tallet, de omhandler tiden rundt 1900, og de tas i bruk og fortolkes i Et minne blir følgelig det som kommer ut av tolkningsprosesser i ettertid der noe trekkes fram og huskes og noe blir glemt. Det er viktig å være seg bevisst de kulturelle eller mentale filtre som har vært virksomme på ulike tidspunkt i fortolkningen av fortiden. Minnematerialet kan ses som en arkivboks der opplevelser i barndommen er blitt oppbevart for ettertiden. Noen erfaringer er bedre festet til minnet enn andre, avhengig av hvor betydningsfulle hendelsene var for informanten. Hva ble opplevd som betydningsfullt i oppveksten i følge seksten informanter som vokste opp på Kristianias østkant på slutten av 1800-tallet? For det første kan man lese at hverdagens rutiniserte praksis innenfor barndommens faktiske nærområder og det som dreide seg om erfaringer knyttet til bolig, klær, mat og søvn ble opplevd som betydningsfullt. For det andre går det fram at dramatiske hendelser knyttet til sykdom og død ble lagret i kroppen og festet til minnet. I denne artikkelen skal arbeiderminnene ordnes og analyseres med utgangspunkt i disse temaene, nemlig bolig, kost og klær og sykdom og død. Det skal dreie seg om hvordan informantene husket de materielle omgivelsenes krav, eller om kravmaterialitet, som er Dag Østerbergs begrep. Det legges til grunn at erfaringen av faktisitet kunne være så vel tyngende som befriende. 38 Kroppen kan sies å være det primære medium for erfaring og opplevelse, 39 og i tråd med fenomenologien kan man si at forståelsen av verden er grunnet på kroppens forståelse av omgivelsene eller av dens situasjon. 40 Opplevelsene kan igjen sies å være bestemt av kroppens fysiske konstitusjon og størrelse og av biologisk kjønn. Videre kan man si at all menneskelig handling og samhandling gjør bruk av materielle ting og foregår i et rom, og at et fysisk miljø danner de omgivelsene man vokser opp i. 41 Samhandlingen mellom barnets kropp og fysisk nærmiljø er et sentralt perspektiv i denne artikkelen. Bolig 38 Østerberg 1998: 73, J. Solheim, Forord, M. Douglas, Rent og urent, Oslo 1997: D. Østerberg, Forord, M. Merleau-Ponty, Kroppens fenomenologi, Oslo P. Augetad, Skolering av kroppen, Bø 2003: 37.

12 12 Boligen utgjorde de primære fysiske rammene rundt barnas liv, og av minnematerialet går det fram at boligens utforming, standard og utstyr preget barnas oppvekst. Minnene vitner om variasjoner i boligforhold, men i leiegårdene på Kristianias østkant rundt århundreskiftet var det vanlig med et eller to rom og kjøkken fordelt på rundt 30 kvadratmeter. Det var gjerne innlagt vann i leiegårdene, men utedoene lå på rekke og rad i bakgårdene. 42 Mange arbeiderfamilier bodde imidlertid i den gamle trehusbebyggelsen på Østkanten, og der var boligstandarden en annen. De gamle trehusene manglet for eksempel ofte innlagt vann. Kampen fikk egen vannforsyning i 1888, og før den tid var det 240 hus i denne bydelen som manglet vannpost. Med vannforsyningen fikk de fleste husene vannpost, men ved århundreskiftet varierte det likevel om husene hadde innlagt vann eller vannpost. 43 På 1950-tallet, da arbeiderminnene ble fortalt og nedtegnet, bodde arbeiderklassen gjerne i leiegårder fra 1930-tallet der leilighetene fortsatt var små, men på grunn av reduksjon i fødselstallene var familiene mindre. Antall fødsler blant gifte kvinner i Kristiania ble halvert mellom 1900 og 1930, og mens østkanten var den barnerike delen av byen omkring 1900, var det bare en liten forskjell i fødselshyppighet mellom øst og vest i Dessuten var det elektrisitet for lys og koking, og det var badekar i hvitemaljert støpejern, vannklosett og fellesvaskeri med vaskemaskiner i de nye leiegårdene. Boligens utforming og utstyr gjorde at livet ble lettere å leve for arbeiderfamilien, men også at forventingene til livet ble større. 45 Arbeiderminnenes beretninger om boligen rundt 1900 representerer et møte og en sammenlikning mellom ulike tiders forestillinger om hva arbeiderboligen skulle være. Når det for eksempel fortelles om trangboddhet, må dette forstås på bakgrunn av den utviklingen som hadde funnet sted på boligens område fra 1890-tallet og til 1950-tallet. På spørsmålet om boligens størrelse og utforming fortelles det at det var vanlig med et eller to rom og kjøkken, men begreper som nød eller elendighet blir sjelden brukt når boligen er tema. Det går imidlertid fram at det ikke var uvanlig at barn vokste opp sammen med fremmede innlosjerende, noe Einar Grønholdt (1893) her forteller om: Jeg kan huske vi bodde i et værelse og kjøkken vi 7, og at vi leide bort kjøkkenet til en gammel bryggesjauer. Jeg lå med denne gamle mannen på kjøkkenet, og vi hadde bare en seng foruten denne sovebenken vi lå i, mine søskend lå på gulvet hvor det da var oppredd til disse. 42 J. E. Myhre, Hovedstaden Christiania. Fra 1814 til 1900, bd. 3, Oslo bys historie, Oslo 1990: L. E. Thorsen, Kvinnene på Kampen. En undersøkelse av arbeiderkvinners levekår Hovedoppgave i etnologi, Oslo 1978: I. Blom, Barnebegrensning synd eller sunn fornuft. Oslo 1980: K. Kjeldstadli, Den delte byen. Fra 1900 til 1948, bd. 4, Oslo bys historie, Oslo 1990: 399.

13 13 Dette kan forstås som Einar og bryggesjaueren lå sammen i sovebenken på kjøkkenet, og man kunne tenke seg at det å sove sammen med en voksen fremmed ble opplevd som ubehagelig eller skremmende for et barn. Av Einars fortelling ser det imidlertid ut som det ble opplevd som selvsagt og nødvendig. Man kan videre forstå måten den innlosjerende ble omtalt på som uttrykk for at fremmedhet ble opplevd på andre måter i arbeidermiljøene enn for eksempel i den borgerlige kultur. I den borgerlige kultur ble hjemmet og boligen på denne tiden omgjort til en motpol og til et privat tilfluktsted, avgrenset fra samfunnet og produksjonssfæren. 46 Det tyder på at i arbeidermiljøene manglet denne følelsen for individets behov for avsondrethet. Trange boliger og det å ligge tett sammen om natten gav også en fysisk nærhet som kunne oppleves som varme og trygghet, ikke minst når barn sov sammen med foreldre eller søsken. I store senger lå to eller tre barn på tvers og på rekke og rad, forteller Anna Othilie Undrum (1882) som vokste opp i en familie med ti barn i en bolig med to rom og kjøkken. Ifølge Olaf Gamborg-Nielsen (1873) ble det utvist stor oppfinnsomhet for å få sengeplass til alle når ungeflokken var stor: Den gang hadde vi 2 vær og kjøkken, men det var trangt så lenge alle var hjemme. De minste lå i en såkaldt sengebænk, og 2 lå i en patentkomode hvor nederste skoff var seng til å trekke ut. Natten var en viktig del av tilværelsen, og søsken fikk et nært kroppslig forhold ved denne måten å sove på. Andre eksempler på fysisk nærhet mellom søsken er at eldre søsken passet de yngre. Dette var jentenes jobb. Arbeidet med å passe småbarn var en tung fysisk belastning som satte seg i barnekroppen: Jeg måtte passe mine søskend da jeg var den ældste. Jeg måtte bære dem, da vi ingen vogn hadde. De var store og tunge så jeg holdt på at bli skjev i ryggen, men det rettet sig, da jeg fik gymnastikk, forteller Albertine Andersen (1871). Pliktene og det å legge seg for å sove hver kveld var en gjentakende praksis som ble innleiret i kroppen og skolerte barnet. En skolering av kroppen fører, ifølge Pierre Bourdieu, til en sosialt informert kropp. 47 Hvilke budskap ble formidlet til arbeiderbarna i måten de sov på? Å sove tett og trangt informerte barnas kropper om materialitetens og familiekollektivets krav og om nøysomhet og plikter, men også om trygghet, nærhet og samhold. Boligens areal og utforming ble tatt for gitt, og det å ligge tett sammen med søsken eller fremmede ble husket og gjenfortalt i ettertid som noe selvsagt. Man må kunne forutsette 46 J. Frykman og O. Löfgren, Det kultiverte mennesket. Oslo 1994: P. Bourdieu, sitert i Augestad 2003: 252.

14 14 at den fysiske nærheten i arbeiderboligen også kan ha eksponert barna for seksualiteten. Dette krevde noen forholdsregler med hensyn til hva barna hadde på seg, forteller Anna Johansen (1881). Jentene måtte ha benklær på om natten, for vi lå sammen meg gutta. ( ) Vi hadde knytebukser, de skulle knytes både nedenfor kneet og på livet. Vi hadde en lem både foran og bak. Det var hvite, fine bukser, av lerret. Boligens trange fysiske rammer gjorde at barna var en del av og ble innlemmet i voksnes verden, og at det ikke fantes noen avgrenset voksensfære der det intimite samlivet mellom ektefeller fant sted. Man kunne tenke seg at denne fysiske nærheten utsatte barna for uønsket seksuell oppmerksomhet fra voksne. Det finnes imidlertid ikke spor av dette i materialet. Seksuelt misbruk kan ha blitt fortiet i ettertid fordi det var skambelagt, men man kan også tenke seg at arbeiderboligens trange fysiske rammer gjorde at miljøet var oversiktelig og at aktørene var underlagt sosial kontroll i tråd med gjeldende normer og regler. At det var en bevissthet om å vokte seksualitetens grenser, vitner utsagnet til Anna Johansen om. Boligen rommet omsorgs- og reproduksjonsoppgaver så vel som arbeid. I minnematerialet fortelles det at boligen var et åpent rom som også gjorde familien til en ikkeprivat sone. Det kunne være mange mennesker og ulike aktiviteter samlet på få kvadratmeter i boligene på Kristianias østkant, forteller Per Andersen (født 1871): Stuen eller huset vi bodde i, bestod av et rum, det blev vores dagligstue soveverelse og kjøkken. Huset var 20 kvm så man kan tenke sig hvordan forholdene var. ( ) Jeg har jo alerede nevnt lit om barndomshjemmet, men jeg synes å ville nevne, at til trods for at vi var 8 personer i den lille stuen, var der en yngre bror som var skomaker. Han havde ikke noget verksted, så han havde verksted hjemme i stuen. Så det jorde ikke forholdene bedre. Når kundene kom skulde de selvfølgelig ha kaffe, mange gange kostet dette like meget som det arbeide som var utført. Boligene i arbeidermiljøene på Kristianias østkant la materielle rammer rundt barns liv, og innenfor disse rammene levde tett på hverandre og på voksne i og utenfor familien. Dette fysisk tette og integrerte miljøet gir assosiasjoner til de tradisjonelle miljøene som Philippe Ariés i sin bok om barndommens historie omtaler som omgjengeligheten. I dette miljøet ble kjernefamilien tynnet ut, og barna var del av og integrerte i et større miljø. De deltok i voksnes verden i og utenfor familien i hverdag, arbeid og fest. Aries hevder at barna i disse

15 15 miljøene opplevde en frihet som de senere tapte da den moderne kjernefamilien ble privat, lukket og tilbaketrukket. 48 Men boligens rammer og utstyr gjorde at barndomslivene i stor grad også utspilte seg i nærområdene utenfor boligen. På denne tiden hadde byen på mange måter et landlig preg, og mange boliger var som nevnt uten innlagt vann. Det var lissom landet på Kampen den gangen. Der jeg bodde, hadde de både ku og gris og høns. Det var en mann som hadde e ku i e bu der oppe. Vi måtte gå på Vålerenga etter vann i førstninga, forteller Maggie Olsen (1876). Vannbæring og vasking og skylling av tøy var arbeidsoppgaver som barna eller rettere jentene skjøttet: Vi måtte skylle tøy i en spring på Enerhaugen. Vi var stivfrosne, så skjørte sto av seg sjøl på oss, forteller Anna Johansen (1881). Jentene utførte fysisk tungt kroppsarbeid i all slags vær og til alle årstider, og i arbeidet lærte jentene en lekse på kroppen om at oppgaver og familieforpliktelser var fordelt i henhold til alder og kjønn. I praktisk arbeid erfarte jentene hva det ville si å være jente og om å tilpasse seg familiens behov. 49 Arbeid var en form for disiplinering som rettet seg mot kroppen, og den var streng og patriarkalsk, noe følgende historie vitner om. Jørgen (1883) hadde fått frost i fingrene, og det var et gammelt råd å ha urin på for å varme fingrene: Men så var far tilfeldigvis hjemme, og tok og skrubba og vaska fingrene mine med vann og såpe. Mor syns nok synd på meg, men hu tørte ikke si noe. Historien forteller om maskulin autoritet, om kvinners og barns underordning og om ulike oppfatninger om hvorvidt barnet skulle herdes eller skjermes. 50 Den følgende historien forteller også at faren var familiens overhode og den som påførte barnet straff på kroppen: Det var e natt e søster av meg skreik og sa hun hadde sett e mus. Da ble pappa sinna, og så måtte a stå på kjøkkenet resten av natta i bare nattlinnetet. Det var helt tyrannisk den gangen. Nattlinnetet gikk bare ned til kneet. Det var lerret. 51 Barna ble påført straff på kroppen, men det lå også en fysisk oppdragelse i måten barna i arbeidermiljøene vokste opp på. Man kan si at boligens materielle ramme var et lærestykke. Barndommens fysiske nærområder informerte barna om å innordne og tilpasse seg, og de lærte samhold, lydighet og sosialt ansvar. Videre lærte barna om kjønnsmakt, om sosial 48 P. Ariès Barndommens historie, Oslo 1980: L. E. Thorsen, Det fleksible kjønn, Oslo 1993: To ulike syn å på barndom har dominert oppfatningene av barn i vestlig historie, og den engelske sosiologen Chris Jenks har gitt disse synene betegnelsene the Dionysian view og the Apollonian view. Det dionysiske barnet var syndig og en liten djevel som måtte disiplineres hardt, mens de appoloniske barnet var en liten og uskyldig engel som trengte beskyttelse. C. Jenks, I Nicola Ansell, Children, Youth and Development. London 2005: Maggi Olsen (1876).

16 16 rangordning og om vilkårene for familielivet i arbeiderklassen. 52 Innenfor boligens fysiske rammer lærte barna om arbeidermiljøenes muligheter og begrensninger, og gjennom kroppens forståelse av omgivelsene ble barna informert om hva det ville si å være et arbeiderklassebarn. Erfaringene ble lagret i kroppen og omgjort til minner i retrospektiv. Klær Vi gutta hadde som regel 2 plagg om sommeren, det var en tynn bluse og korte blåbokser, vinterplaggene var gjerne utvidet med pjekert, og hodeplagg brukte vi altid og det var vanligvis skjermlue. I min barndom var det en stor arbeidsledighet, og en var da henvist til forsorgen, og vis en skulde ha fottøy til barna var det aldrig annet å få en trebundstøvler. 53 Arbeiderbarnas klesdrakt varierte med årstid og temperatur, noe beskrivelsen over vitner om. Arbeidergutter hadde på seg skyggelue, skjorte, kortbukser og tresko (eller barbeint) om sommeren, og langbukser, pjekkert og støvler om vinteren. Vinterklærne var sydd av mor og var av vadmel, forteller Jørgen Kristiansen (1883), og Anna Othilie Undrum (1882) forteller at mor sydde kjoler og undertøy til oss saa de var jo også penger tjent. Skotøyet vi brukte den gang var av lær eller hesteskitt som de kalde de den gang. Jentenes klesdrakt besto ellers av bluse, skjørt, forkle og skaut og tresko om sommeren. Beskrivelsene av gutters og jenter klesdrakt forteller en historie om at barnas klær det gjelder særlig vinterklærne - ikke spesifiserte eller skilte ut barndommen. Barnas klær var ganske like de voksnes i den samme sosiale klassen, og først og fremst var det størrelsen på klesdrakten som skilte barnet fra voksne. 54 Man kan derfor si at klesdrakten innlemmet barna i de voksne arbeidermiljøene. Klærne uniformerte også barnas kropper og skapte dem like. Av minnene ser vi at gitt årstiden var arbeiderbarna ganske likt kledd. I klesdrakten lå det dermed en kode om ikke å skille seg ut. Hvis noen prøvde på det, ville de raskt bli satt på plass, forteller Nils Petter Nilsen (1867). Jentene på Hjula veveri hadde bare skaut og tøfler, men skulle en finne på å ha hatt på seg, ville hu bli fornærma så hu måtte pelle av seg igjen. Samtidig som klærne skapte barna like, skapte de også skiller mellom barna. Maggi Olsen forteller i sitatet over at barn som var henvist til forsorgen, ikke fikk annet enn tresko til skotøy. Det å mangle sko eller å gå i tresko merket altså barnet som fattig. På den andre siden var godt skotøy uttrykk for verdighet og at barna tilhørte en verden preget av renslighet og orden. Se barna i dag, en ser ikke en eneste som går barbent. De er så propre og reine at det 52 Frykman og Löfgren 1979: Einar Grønholdt (1893). 54 Philippe Aries knytter oppfinnelsen av egne barneklær til oppfinnelsen av barndommen, P. Ariès 1980: 71.

17 17 er en fryd å se på dem, forteller Nils Petter Nilsen (1867) noen tiår senere. Skotøyet hadde en viktig plass i barndomsminnene. Det å ha ordentlige sko ble understreket som betydningsfullt: Vi hadde kåper, og barbeint har jeg aldri gått. Det bodde en skomaker ved siden av besteforeldrene mine, og han sydde skor te meg. Å, jeg husker en gang jeg hadde fått nye sko, jeg syns dem var så fine så. Han hadde kanta dem med noe lyseblått skinn liksom på kanten. Ja, jeg syns jeg var så fin så. Det var alminnelige lave sko. Nei, barbeint har jeg nesten ikke gått. 55 Klær og sko inkluderte og ekskluderte barna sosialt. Men klær systematiserte og ordnet også barndommen ved å utheve og markere spesielle situasjoner i livet og skille mellom hverdag, høytid eller fest: Med klær var det i almindelighet smått stell, mange barn brukte tresko. Da en liten søster av oss døde, husker jeg at vi, min yngre bror og jeg, fikk nye pjekkerter, det var stasplagg. Vi hadde som regel 1 sett søndagsklær. ( ) En tid før konfirmasjonen fikk vi lov til å legge bort det vi tjente til klær og lignende til konfirmasjon. 56 Barnas hverdagsklær uttrykte nøysomhet, men familiene prioriterte å skaffe barna spesielle klær til spesielle anledninger. I arbeidermiljøene ble det vektlagt at barna skulle være pent kledd i begravelser og konfirmasjoner, og de skulle også ha et sett med pene søndagsklær. Slik ble det trukket synlige grenser mot fattigdommen. Var man fattig ble man også stemplet som skitten. Fattigdommens verden ble stemplet som kaotisk og skitten, hevder Frykman og Löfgren. 57 Det viktigste ved østkantbarnas klesdrakt var imidlertid at de i så stor grad var kledd som små voksne, i motsetning til vestkantens barn som var kledd i den spesielle barnedrakten som var på moten den gangen, nemlig matrosdrakten. Matrosdrakten ble alminnelig utbredt blant gutter og jenter i borgerlige miljøer før Drakten skilte barna ut og spesifiserte barndommen som forskjellig fra voksenlivet, mens klesdrakten til østkantbarna innstilte barna på livets alvor og på at de tilhørte en voksenverden fylt av plikter. Klesdrakten innlemmet også barna i fellesskapene ved høytider, og de instruerte barna om å oppføre seg på bestemte måter og om når de skulle uttrykke følelser som glede, sorg eller savn. I arbeidermiljøene var 55 Ovida Carlsen (1878) 56 Olaf K. Gamborg-Nielsen (1873) 57 Frykman og Löfgren 1979: G. Aarsland Rosander, Barneklær, i B. Hodne og S. Sogner (red.), Barn av sin tid. Oslo 1984:

18 18 sorg og glede ikke individualisert og privatisert som i den borgerlige kultur. 59 I begge miljøer var klesdrakten et instrument som utøvet en ytre eller kroppslige dannelse av barna. Mat Så jeg fikk i oppdrag å hente klubb hos fru Lund. Hun bodde i Urtegaten ( ). Og så måtte jeg sitte og vente da, for hu hadde jo ikke alt sammen ferdig. Og så fikk jeg servert en klubb da mens jeg satt der. Det var så nydelig så jeg har aldri kjent så god klubb, og aldri kommer jeg vel te å kjenne det heller. For det var noe særegent ved den. 60 Mat er næring og en biologisk forutsetning for alt menneskelig liv, men den oppleves forskjellig avhengig av hva maten består av og hvilken anledning den inngår i. Av sitatet over ser vi at opplevelsen av mat kunne være en dypt tilfredsstillende og kroppslig glede. Gjennomgående i minnematerialet fortelles det detaljert om mat og måltider, noe som kan tolkes som uttrykk for at maten ble opplevd som en viktig del av barndommen. Det fortelles stort sett om tilstrekkelig og god mat. Jørgen Kristiansen (1883) slår fast at maten hjemme var alminnelig kraftig og god. Det går også fram av minnene at det var bevissthet i miljøene om at kostholdet var viktig for barnets helse, styrke og arbeidskraft. Kosten skulle sette barna i stand til å møte fysiske utfordringer og skaffe organismen krefter. Derfor ble det lagt vekt på et kraftig morgenmåltid som gjerne besto av brød, ofte med sirup, men uten smør. Det fortelles også om noe som kalles eksport (smør) og om forskjellig pålegg på brødet. 61 Andre forteller om havregrynsvelling om morgenen med skummet melk ved siden. Eller frokosten kunne være som denne: Vi barna var særlig glad i en morgenrett, som ofte besto av brød skåret opp i terninger og overstrødd med sukker og fløte og oppbløtt i kaffe. 62 Morgenmåltidet besto altså av kornprodukter, sukker, melk og kaffe. Til middag var det vanlig med lungemos, lever, spekesild, helegrynssaftsuppe eller flesk og til kvelds rugmelsgrøt kokt på vann og skummet melk til. På søndager var det som regel noe ekstra. Det kunne være hvetekake med margarin om morgenen og fersk suppe til middag. 63 For noen barn inngikk maten i kampen for tilværelsen, noe Anna Johansen (1881) opplevde og ikke glemmer: Det var en gutt som hadde tatt en makrell fra en butikk. Det var 59 Frykman og Löfgren 1979: Jørgen Kristiansen (1883). 61 Jørgen Kristiansen (1883). 62 Olaf K. Gamborg.Nilsen (1873) 63 Einar Grønholdt (1893) og Jørgen Kristiansen (1883)

19 19 hos Ola billig. Så fikk han tak i gutten og ga`n juling. Og så ble det pipekonsert. Det var da politi kom. Ola billig var vel blitt sinna for den makrellpinnen da. Historien forteller om kampen for brødet, men den forteller også om lojalitet i arbeidermiljøene, om støtte til gutten som manglet mat og motstand mot øvrighetens maktutøvelse. Einar Grønholdt (1893) erfarte at det ikke alltid var nok mat. Han forteller at det var vanlig i hans ungdom at de hentet mat på Dampkjøkkenet. 64 Etter middagsserveringen kunne man på få kjøpt restemat til en billig penge. De som var heldige og slapp til i køen Grønholdt viser her til det berømte maleriet av Christian Krogh Kampen for tilværelsen fikk kjøpt rester og betalte ti øre for en ganske stor porsjon middag. Einar og mange andre måtte imidlertid ofte gå tomhendt hjem for det var som sagt kamp om å få kjøpt disse restene. Når Einar ikke alltid fikk nok mat hjemme, var det en særskilt grunn til det. Det hendte at farens lønn gikk opp i drikk: Når det gjelder kostholdet i min barndom, er det nokk riktig at det hendte jeg gikk sulten til sengs, men dette skyldtes nokk noe av mer privat natur, det var jo slik den gang også at det var fedre som brukte sin surt fortjente ukelønn til drikk, og dette gjorde seg desværre også gjeldende i mitt hjem. ( ) Når vi hadde mat ble det aldrig rasjoneret, men vi måtte ta oss mat selv som regel. For mor var jo på arbeidet ( ) Nei jeg kan ikke huske jeg gikk sulten til mit arbeide, hvis vi ikke hadde mat i huset da, kjøbte jeg gjerne en 2 øres rugkake, og denne gikk ned uten smør og den stilte nokk den værste sulten, hadde vi ikke penger fandt vi en tom øll eller brendevinsflaske denne fikk vi 3 øre for, og disse penger kunne vi jo få omtalt rugkake for. 65 Einar kunne gå sulten til sengs, men han sørget selv for at han aldri gikk sulten til arbeidet. Einars mor var på arbeid, men stort sett var det mødrene som sørget for matstellet. Kostholdet var ikke saa kraftig som nu, men vi var aldrig sultne for mor var saa flink til og bake og lave mat, ( ) forteller Anna Othilie Undrum (1882). Lønningsdagen kunne oppleves som en gledens dag fordi barna kunne få noe ekstra godt spise. Olaf Gamborg- Nielsen (1873) forteller at den dagen faren fikk lønn, møtte barna ham på hjemveien. Det var en fest. Faren kunne stoppe ved en frukthandler, eller barna fikk være med inn i en bakerbutikk. En 3 øres Napoleonskake var det bedste vi viste. Eller når vi fikk ta for oss av en 5 l. pose med gråpærer eller glassepler. Så dro vi hjem i triumf til mor. Velsignede dager og minner! Mat ble opplevd som omsorg og glede, og den skilte også mellom hverdager og merkedager. Man kan si med Roland Barthes at maten uttrykte en situasjon og inngikk i et 64 Christiania Dampkjøkken var et aksjeselskap som solgte billig middagsmat til ubemidlete og som ikke tok sikte på fortjeneste. Myhre 1990: Einar Grønholdt (1893)

20 20 system hvor ulikhetene ble betydningsfulle. 66 Merkedagene ble markert med annen mat enn den daglige. Da Anna Johansen (1881) ble konfirmert, kjøpte faren en stor kurv med lokk, og kurven var full av deilige hveteboller. Hveteboller var ikke hverdagskost, og de kommuniserte om fest og om overganger i livet. Ingen gjester var invitert den gang, forteller Anna, men det var annerledes da broren ble konfirmert. Da var det fest, og det ble servert alkohol: ( ) han var gutt. Vi satt ute i gården, det var satt opp border der, og det var så mye folk. Alle snekkera var der ( ) Det var både øl og brennevin da. 67 Konfirmasjonen var et overgangsritual, og gutten ble i dette tilfellet innlemmet i en voksen mannsverden med fest og servering av alkohol. Dette var ikke jentenes verden. For jentene var selve matserveringen en viktig del av konfirmasjonsdagen: Så det var jo ikke så rar konfirmasjon heller. Det ikke så store selskapa den gangen. Jeg husker jeg hadde bare to ifra arbeidet, og det var spinneren min, og så var det e dame til. Det var hele selskapet. Jeg ville at spinneren min skulle komme hjem, så hun kom. Og hun fulgte meg til kirken. Mor var ikke i kirken til konfirmasjon. Hun var hjemme og stelte maten. 68 Minnene forteller at maten var viktig og substansiell fordi den gav næring og styrket kroppen i det daglige og skilte mellom hverdag og fest. Måltider og mat til hverdag og fest fylte tilværelsen i arbeidermiljøene, og mødrene hadde ansvar for det viktige matstellet. Kontrollen over familiens ressurser var det imidlertid fedrene som hadde. Når Einars far drakk opp lønningen slik at familien ikke fikk tilstrekkelig mat, var dette uttrykk for patriarkalsk maktutøvelse. I arbeidermiljøene var familiens levebrød fint balansert mellom tilgang på og forbruk av materielle ressurser, og veien til det å gå sulten til sengs var kort. Slik erfarte barnet gjennom det å spise og det å mangle mat hvordan makten var ulikt fordelt innad i familien og mellom familier i arbeidermiljøene. I minnene ble maten husket som omsorg, trygghet og glede, men også - hvis den manglet som et kroppslig og mentalt savn. Sykdom og død Mange barn på Kristianias østkant erfarte sykdom og død som en nærgående realitet i barndommen. I siste del av 1800-tallet var dødeligheten høy i Kristiania. Gjennomsnittet her lå godt over norske byer, og langt over bygdene. Ikke minst trakk Kristianias arbeiderbydeler 66 R. Barthes, Matens grammatikk, i Samtiden 1979, 6: Anna Johansen (1881). 68 Sigvarda Olsen (1884).

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO

Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Stiftelsen Oslo, mars 1998 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 OSLO Spørreliste nr. 177 VENNSKAP Kjære medarbeider! I den forrige listen vi sendte ut, nr. 176 Utveksling av tjenester

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Barnearbeid Nye spørsmål nye perspektiver

Barnearbeid Nye spørsmål nye perspektiver Barn nr. 3 4 2009:5 9, ISSN 0800 1669 2009 Norsk senter for barneforskning Barnearbeid Nye spørsmål nye perspektiver Introduksjon til temanummeret Det er flere grunner til at Barn gir ut et temanummer

Detaljer

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage?

Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Hvordan jobber vi med medvirkning i Asker gård barnehage? Vi gir barna mulighet til å påvirke sin egen hverdag og barnehagens fellesliv ved at

Detaljer

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse

LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse LP-modellen. Læringsmiljø og pædagogisk analyse Av: Dr. polit. Thomas Nordahl, forsker, Høgskolen i Hedmark http://www.eldhusetfagforum.no/lp-modellen/index.htm Senere tids forskning viser at elevenes

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask

Atle Næss. I Grunnlovens hus. En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai. Illustrert av Lene Ask Atle Næss I Grunnlovens hus En bok om prinser og tjenestejenter, riksforsamlingen og 17. mai Illustrert av Lene Ask To gutter og en kongekrone VED VINDUET I DEN SVENSKE KONGENS slott sto en gutt på nesten

Detaljer

Litt om Edvard Munch for de minste barna

Litt om Edvard Munch for de minste barna Litt om Edvard Munch for de minste barna Basert på en tekst av Marit Lande, tidligere museumslektor ved Munch-museet Edvard Munch var kunstmaler. Hele livet laget han bilder. Det var jobben hans. Han solgte

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU

Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Det fleksible arbeidslivet barnevennlig? Brita Bungum NTNU Barndommens tid og foreldres arbeidsliv Brita Bungum NTNU Forskning om familie og arbeid har hatt hovedfokus på hvordan foreldre opplever å kombinere

Detaljer

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen.

Midlands-fadder. Skap en bedre verden et barn av gangen. Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? Bli sponsor. Organisasjonen. M I D L A N D S C H I L D R E N H O P E P R O J E C T Midlands-fadder Skap en bedre verden et barn av gangen Hvorfor donere gjennom Midlands Children Hope Project? - 100% av ditt donerte beløp vil gå direkte

Detaljer

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert

Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status. 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon (forts.) Flervalg Automatisk poengsum Levert LIK101 1 Likestilling: Sosialisering og kjønnsroller Kandidat 6102 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status LIK101 03.06.2015 Dokument Automatisk poengsum Levert 1 LIK101 03.06-2015 - generell informasjon

Detaljer

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner

Introduksjon til Kroppsforståelser. Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Introduksjon til Kroppsforståelser Filosofi(er) og perspektiv(er) Metode(er) Refleksjoner Boka: Hva er kropp Møter er behov for teoretisering av kroppen Forsøker å belyse noen forståleser av kropp innen

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis

en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis en sosiologisk analyse av den norske middagspraksis Avhandling for Dr.polit-graden i sosiologi Universitetet i Trondheim (NTNU) Disputas, den 20. mai 2005 Annechen Bahr Bugge Bakgrunn og målsettinger Bakgrunn

Detaljer

Danny og den store fasanjakten

Danny og den store fasanjakten Roald Dahl Danny og den store fasanjakten Illustrert av Quentin Blake Oversatt av John Hollen Kapittel 1 Bensinstasjonen Da jeg var fire måneder gammel, døde plutselig moren min. Far måtte ta seg av meg

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 VIDEREGÅENDE HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

MIN FAMILIE I HISTORIEN

MIN FAMILIE I HISTORIEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 UNGDOMSSKOLEN HISTORIEKONKURRANSEN MIN FAMILIE I HISTORIEN SKOLEÅRET 2015/2016 Har du noen ganger snakket med besteforeldrene dine om barndommen

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød

Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundets dag 7. oktober 2012 Tema: Livets brød Hjemforbundet - et sted hvor hverdager deles Hjemforbundet er Frelsesarmeens verdensomspennende kvinneorganisasjon. Program og aktiviteter har utgangspunkt

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter

Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter PEDAGOGISK verktøy FOR LIKESTILLING 97 Likestilling på dagsorden i foreldre- og personalmøter Tiltak for voksne; personale, lærere og foreldre Mål

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten.

Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. Kritikk av den rene fornuft: Begrunne hvordan naturvitenskapen kan være absolutt sann. Redde kausaliteten. «Hvordan er ren matematikk mulig? Hvordan er ren naturvitenskap mulig? ( )Hvordan er metafysikk

Detaljer

Fra impresjonisme til ekspresjonisme

Fra impresjonisme til ekspresjonisme Fra impresjonisme til ekspresjonisme Paul Cezanne, Paul Gauguin og Vincent van Gogh var blant impresjonister i begynnelsen men den kunstretning følte de var formløs og lite konkret. Impresjonisme oppfylte

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen

LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG. Midtbygda skole. Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen LOKAL FAGPLAN SAMFUNNSFAG Midtbygda skole Utarbeidet av: Marit Moe, Kari Anne Saltnessand og Kari-Anne Olsen Samfunnskunnskap SAMFUNNSFAG 1. KLASSE 1. Bruke begrepene fortid, nåtid og fremtid om seg selv

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi!

Arven fra Grasdalen. Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy. Oppgave 1. Kjære jenta mi! Stilinnlevering i norsk sidemål 01.03.2005. Julie Vårdal Heggøy Oppgave 1 Arven fra Grasdalen Kjære jenta mi! Hei! Hvordan går det med deg? Alt vel i Australia? Jeg har noe veldig spennende å fortelle

Detaljer

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund

Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Preken i Lørenskog kirke 6. september 2009 14. s. e. pinse Kapellan Elisabeth Lund Den barmhjertig samaritan har igrunnen fått en slags kjendisstatus. Det er iallfall veldig mange som har hørt om ham.

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING

BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING BARNS DEMOKRATISKE DELTAKELSE I BARNEHAGEN: FORDRING OG UTFORDRING Funn og diskusjoner i en doktoravhandling om vilkår for å realisere retten til medvirkning i samsvar med intensjonene Et radikalt prosjekt

Detaljer

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute.

I året som kommer skal vi øke vår faglige kompetanse på lek og læring og se dette i sammenheng med de rommene vi har i barnehagen; inne og ute. Forord Velkommen til et nytt barnehageår! Vi går et spennende år i møte med samarbeid mellom Frednes og Skrukkerød. Vi har for lengst startet arbeidet, og ser at vi skal få til en faglig utvikling for

Detaljer

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst.

Forelesning 21 Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori. Forenklet fremstilling av analyseprosessen. Koding av intervjutekst. Forelesning Repetisjon: Utvikling av empiribasert teori Grounded theory (Glazer & Strauss 967) Organiser egen data inn i begrepskategorier Finn ut hvordan disse begrepene er relatert til hverandre Hvis

Detaljer

Maria budskapsdag 2016

Maria budskapsdag 2016 Maria budskapsdag 2016 Noen dager senere dro Maria av sted og skyndte seg opp i fjellbygdene, til den byen i Juda40 hvor Sakarja bodde. Der gikk hun inn til Elisabet og hilste på henne. 41 Da Elisabet

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Charlie og sjokoladefabrikken

Charlie og sjokoladefabrikken Roald Dahl Charlie og sjokoladefabrikken Illustrert av Quentin Blake Oversatt av Oddmund Ljone Det er fem barn i denne boken: AUGUSTUS GLOOP en grådig gutt VERUCA SALT en pike som forkjæles av sine foreldre

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Bevisføring mot Menons paradoks

Bevisføring mot Menons paradoks I Platons filosofiske dialog Menon utfordrer stormannen Menon tenkeren Sokrates til å vurdere om dyd kan læres, øves opp eller er en naturlig egenskap. På dette spørsmålet svarer Sokrates at han ikke en

Detaljer

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv

15.10.2015 Hospice Lovisenberg-dagen, 13/10-2015. Samtaler nær døden Historier av levd liv Samtaler nær døden Historier av levd liv «Hver gang vi stiller et spørsmål, skaper vi en mulig versjon av et liv.» David Epston (Jo mindre du sier, jo mer får du vite ) Eksistensielle spørsmål Nær døden

Detaljer

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller 6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller mer, og 2/3 av disse er kvinner Phd- prosjektet gjelder

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen.

Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Yrkesetiske dilemmaer i forhold til kjønn og likestilling i barnehagen. Et yrkesetisk dilemma er et valg man tar i yrkesrollen, i dette tilfellet som førskolelærer, som går ut over noen andre (Frøydis

Detaljer

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER

NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER NOEN BØNNER TIL LIVETS MANGFOLDIGE SITUASJONER ET TAKKNEMLIG HJERTE Du som har gitt meg så mye, gi enda en ting: et takknemlig hjerte. Ikke et hjerte som takker når det passer meg; som om din velsignelse

Detaljer

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn

Katrine Olsen Gillerdalen. En mors kamp for sin sønn Katrine Olsen Gillerdalen Odin En mors kamp for sin sønn Til Odin Mitt gull, min vakre gutt. Takk for alt du har gitt meg. Jeg elsker deg høyere enn stjernene. For alltid, din mamma Forord Jeg er verdens

Detaljer

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5

Skoletorget.no Den franske revolusjon Samfunnsfag Side 1 av 5 Side 1 av 5 Politisk vekkelse og borgerskapets overtagelse Valget til stenderforsamlingen Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

KOMMUNIKASJON TRENER 1

KOMMUNIKASJON TRENER 1 KOMMUNIKASJON TRENER 1 INNLEDNING Bra lederskap forutsetter klar, presis og meningsfylt kommunikasjon. Når du ønsker å øve innflytelse på spillere, enten det være seg ved å lære dem noe, løse problemer,

Detaljer

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet

Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Den sosiale konstruksjon av sosial identitet Identitet er et komplekst og innviklet tema. Når man da i tillegg snakker om seksuell identitet har man enda en faktor som kompliserer. Kan seksuell identitet

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt

Omstendigheter omkring dødsfallet:. Min helse er: 1 veldig god 2 - god 3 sånn passe 4 ikke så god 5 ikke god i det hele tatt Tosporsmodellen ved sorg. Selvrapporteringsskjema. The Two-Track Bereavement Questionnaire; Rubin, Malkinson, Bar Nadav & Koren, 2004. Oversatt til norsk ved S.Sørlie 2013 kun for klinisk bruk. De følgende

Detaljer

Tordis Ørjasæter. I hodet på en

Tordis Ørjasæter. I hodet på en Tordis Ørjasæter I hodet på en gammel dame 2015 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Terese Moe Leiner, Blæst design Omslagsbilde bakside: Jo Ørjasæter Sats: Dag Brekke akzidenz as ISBN: 978-82-489-1753-3 Kagge

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem

Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Henrik Ibsen (1828-1906) Et dukkehjem Nora. Der er vi ved saken. Du har aldri forstått meg. - Der er øvet meget urett imot meg, Torvald. Først av pappa og siden av deg. Helmer. Hva! Av oss to. - av oss

Detaljer

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?

Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk? Definisjonene og forklaringene i denne presentasjonen er hentet fra eller basert på kap. 1 (Kristoffersen: «Hva er språk?») og 13 (Ryen: «Fremmedspråksinnlæring») i pensumboka SPRÅK. EN GRUNNBOK, Universitetsforlaget

Detaljer

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN

REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN REGGIO EMILIA DET KOMPETENTE BARN HISTORIKK: Etter krigen: foreldredrevne barnehager i regionen Reggio Emilia i Italia. Reaksjon på de katolsk drevne barnehagene. I de nye barnehagene: foreldrene stor

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 En far, en sønn og et esel Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014

ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 ALF VAN DER HAGEN KJELL ASKILDSEN. ET LIV FORLAGET OKTOBER 2014 «Man trenger noen ganger å være alene, så man slipper å gjøre seg mindre enn man er.» KJELL ASKILDSEN, notatbok, 24. februar 2007 INNHOLD

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser.

Det skjer noe når noe gis fra et menneske til et annet. Det er noe som begynner å røre på seg. Noe som vokser. Preken 4. S etter påske 26. april 2015 Kapellan Elisabeth Lund Gratisuka har blitt en festuke her på Fjellhamar, og vi er veldig glad for alle som har bidratt og alle som har kommet innom. Alt er gratis.

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman

Geir Gulliksen Historie om et ekteskap. Roman Geir Gulliksen Historie om et ekteskap Roman Om forfatteren: Geir Gulliksen er forfatter og forlegger. Han har skrevet dikt, skuespill, essays og barnebøker. Blant de seneste bøkene hans er de kritikerroste

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp

Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Kap. 1 Rettferdighetens prinsipp Vår egen rettferdighetssans forteller oss at en person som har begått en urett mot et annet menneske, er skyldig i den uretten han har begått. Det er få som ikke reagerer

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS

INNHOLD DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL INNLEDNING... 11 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS INNHOLD INNLEDNING... 11 DEL 1 FRA KJØNNSSOSIALISERING TIL MENINGSSKAPENDE DISKURSER... 13 1.1 EN DAG I BARNEHAGEN KOMMER IKKE ORDNET TIL OSS NINA ROSSHOLT... 15 1.2 LIKESTILLING OG LIKEVERD BEGREPER SOM

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15

Innhold. Forord... 5. Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Innhold Forord... 5 Innledning... 12 Bokas grunnlag... 13 Bokas innhold... 15 Kapittel 1 Individet... 17 Barnehagen og det enkelte barnet... 17 Det sosiale barnet... 18 Forskjellige individer og forskjeller

Detaljer

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe

Poststrukturalisme. SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Poststrukturalisme SGO 4001 høst 2004 Per Gunnar Røe Forelesningens innhold Språkets struktur og mening Språk og diskurs Kulturbegrepet i samfunnsvitenskapen Et viktig skille Positivisme: Kunnskap er et

Detaljer

[start kap] Innledning

[start kap] Innledning Innhold innledning............................................ 7 den kompetente tenåringen.......................... 11 helsefremmende samtaler............................ 13 fordeler med samtaler...............................

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/

PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012. http://lokkeveien.modum.kommune.no/ PERIODEPLAN HOMPETITTEN VÅRHALVÅRET 2012 http://lokkeveien.modum.kommune.no/ Innledning Godt nytt år til alle! Vi ser frem til å starte på vårhalvåret, og vi fortsetter det pedagogiske arbeidet med ekstra

Detaljer

Historie tre tekster til ettertanke

Historie tre tekster til ettertanke Bokanmeldelse Øivind Larsen Historie tre tekster til ettertanke Michael 2013; 10: 453 7. Andresen A, Rosland S, Ryymin T, Skålevåg SA. Å gripe fortida Innføring i historisk forståing og metode. Oslo: Det

Detaljer

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger.

Noen kvinner er i dyp sorg. De kommer med øynene fylt med tårer til graven hvor deres Mester og Herre ligger. Preken 1. Påskedag 2006 Tekst: Lukas 24,1-12 Antall ord: 2114 Han er oppstanden! Ved daggry den første dagen i uken kom kvinnene til graven og hadde med seg de velluktende oljene som de hadde laget i stand.

Detaljer

Åpent hus LIVSSTIL NÅ

Åpent hus LIVSSTIL NÅ Arkitekt, designer og pappa Max Wehberg, mamma Iris og barna Carla og Leo bruker mye tid sammen samlet rundt kjøkkenbordet. De store lokalene i et gammelt havnelager i Hamburg er både hjem og studio for

Detaljer

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010

Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Homo eller muslim? Bestem deg! Basert på Richard Ruben Narvesen masteroppgave 2010 Det heteronormative landskapet Forskning har opp gjennom tidene i beskjeden grad berørt problemstillinger omkring livssituasjonen

Detaljer

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess

Eldres deltakelse en verdibasert. prosess Eldres deltakelse en verdibasert En del av: prosess Participation and agency when aging in place Satsningsområde Deltakelse; Høgskolen i Sør-Trøndelag Finansiering: Norges Forskningsråd Prosjektorganisering

Detaljer

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57

Museum i relieff. Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Museum i relieff Av Signy Norendal 16.09.2009 14:57 Hva driver dere egentlig med om vinteren?. Det er et spørsmål de ansatte ved Telemark museum stadig får. Nå svarer de med en installasjonsutstilling

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode

Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Psykologisk institutt Eksamensoppgaver i PSYPRO4040 Utviklingspsykologi teori og metode Faglig kontakt under eksamen: Kjellrun Englund Tlf.: Psykologisk institutt 73 59 19 60 Eksamensdato: 17.12.14 Eksamenstid

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Læringsstrategier 4. klasse

Læringsstrategier 4. klasse Læringsstrategier 4. klasse Tema: Astrid Lindgren (se tekst bakerst i dokumentet) 1. Snakket om ulike læringsstrategier I dag skal vi prøve å skumme, skanne og lage spørsmål. 2. FØRLESNINGSAKTIVITET. Elevene

Detaljer

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1

SORG HOS BARN. som mister nærmeste omsorgsperson. Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden. Gruppe FLU10-f1 SORG HOS BARN som mister nærmeste omsorgsperson Foto: Ruzzel Abueg Arbeidskrav i oppvekst og yrkesetikk-perioden Gruppe FLU10-f1 Helene Schumann, Linn Natalie Martinussen, Ruzzel Abueg, Siri Jeanett Seierstad

Detaljer

BARNESTELL I ELDRE TID

BARNESTELL I ELDRE TID Norsk etnologisk gransking Juni 1954 Emne nr. 45 BARNESTELL I ELDRE TID OMSORG OG STELL MED BARN FØR DÅPEN Før fødselen: 1. Husker folk hva slags mat en mente var skadelig for vordende mødre? 2. Hva mener

Detaljer

mystiske med ørkenen og det som finner sted der.

mystiske med ørkenen og det som finner sted der. DEN STORE FAMILIEN TIL DENNE LEKSJONEN Tyngdepunkt: Gud er med sitt folk (1. Mos. 12 15,24) Hellig historie Kjernepresentasjon Om materiellet Plassering: hyllene med hellig historie Elementer: ørkenboks

Detaljer

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10

Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Cornelias Hus ligger i Jomfrugata, i Trondheim sentrum. cornelias hus.indd 22 08-07-09 14:05:10 Butikkbesøk: Cornelias Hus Kremmerånden råder i Cornelias Hus Du må være kremmer for å drive butikk. Det

Detaljer

Samer snakker ikke om helse og sykdom»

Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samer snakker ikke om helse og sykdom» Samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom.. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur. Berit Andersdatter Bongo Forskning på området Samisk,

Detaljer

Kristin Ribe Natt, regn

Kristin Ribe Natt, regn Kristin Ribe Natt, regn Elektronisk utgave Forlaget Oktober AS 2012 Første gang utgitt i 2012 www.oktober.no Tilrettelagt for ebok av Type-it AS, Trondheim 2012 ISBN 978-82-495-1049-8 Observer din bevissthet

Detaljer

Norsk etnologisk gransking Bygdøy, februar 1963 BARN I SKOLEALDEREN FRAM TIL KONFIRMASJONEN

Norsk etnologisk gransking Bygdøy, februar 1963 BARN I SKOLEALDEREN FRAM TIL KONFIRMASJONEN Norsk etnologisk gransking Bygdøy, februar 1963 Nr. 93 BARN I SKOLEALDEREN FRAM TIL KONFIRMASJONEN Alminnelig oppdragelse Det fins mange tradisjonelle talemåter og forbud med hensyn til unoter hos alle

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer