Likheter og forskjeller

Transkript

1 FILM Rom for mangfold PowerPoint-presentasjon OM KAPITLET Det siste kapitlet i elevboka,, er viktig for arbeidet med RLE-faget. Her kan elevene oppsummere hva de har lært på ungdomsskolen samtidig som de kan sammenligne og finne likheter og forskjeller mellom religioner og livssyn. Elevene skal på slutten av tiende trinn sitte inne med kunnskaper og modenhet som gjør dette mulig. Å ha alt stoff om dette tilgjengelig i en bok, letter dette arbeidet. Kapitlet egner seg best til å arbeide med på tiende trinn. Å finne likheter og forskjeller mellom religionene og livssynene er tidkrevende, så dette arbeidet kan vare fra jul til sommerferien. Kanskje kan noe av det starte enda tidligere i tiende trinn. Elevene kan jobbe individuelt eller i grupper. Temaer herfra kan brukes til å ha muntlig prøveeksamen i. Kapitlet og læreplanen Det er et mål å motvirke fordommer og diskriminering og fremme respekt og toleranse mellom mennesker i det flerkulturelle og det fler-religiøse samfunnet. Å skape forståelse for at alle mennesker er likeverdige og at menneskeverdet er ukrenkelig, er viktig. «De unge må integreres både personlig og i samfunnslivet på en moralsk måte. Opplæringen skal fremme moralsk og kritisk ansvar for det samfunn og den verden de lever i», heter det i læreplanens generelle del under avsnittet om det integrerte mennesket. Kapitlet og fagplanen Fagplanens målformuleringer for de store religionene er like. Nedenfor er derfor disse samlet når vi formulerer målet: * forklare særpreget ved kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme og kristen tro, jødisk tro, islamsk tro, hinduistisk tro og buddhistisk tro som livstolkning i forhold til andre tradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller For livssyn har det tilsvarende kompetansemålet denne formuleringen: * forklare særpreget ved livssynshumanismen i forhold til religioner og andre livssynstradisjoner; likhetstrekk og grunnleggende forskjeller Disse kompetansemålene er svært omfattende. De er også grunnleggende i arbeidet med RLE. Elevenes modenhet og kunnskapsnivå tilsier at det er best å arbeide med disse kompetansemålene på tiende trinn. Gjennom dette arbeidet kan elevene hente opp kunnskaper om religioner og livssyn som de har opparbeidet seg på tidligere årstrinn. Med den samlede kunnskapen som RLE-boka gir elevene, har de et godt utgangspunkt for å sammenlikne ulike religioner og livssyn. 1

2 I elevboka er målene formulert slik: Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne vite hva dialog er forklare hva som er viktig når vi sammenligner religioner og livssyn sammenligne, finne likheter og forskjeller på noen områder innenfor religion og livssyn I elevboka er målene formulert slik at elevene kan forstå hva disse betyr. Det er viktig å bruke tid til å snakke om målene slik at elevene har klart for seg hva de skal arbeide med i kapitlet. Målene er brutt ned i delmål. Oppslagsbildet Oppslagsbildet på side og bildet på side 340 understreker innholdet i kapitlet. Det handler om likheter og forskjeller mellom mennesker med ulikt ståsted når det gjelder religion, livssyn og kultur. Innled gjerne kapitlet med å snakke om følgende: Hvilke forskjeller kjenner dere til mellom mennesker i et flerreligiøst og flerkulturelt samfunn? Hvilke likheter er det? Hvilke utfordringer er det? Hvordan kan vi leve sammen på en måte som er god både for oss selv og for de menneskene vi lever sammen med? Se også hva elevene i 10. klasse på Mesterfjellet skole mente om det på side 341. Drøft dette. La gjerne elevene skrive en tekst med overskriften: Kan vi ikke bare være venner? Bakgrunnsstoff Prinsipper Uansett hvilken religion eller hvilket livssyn elevene arbeider med, forutsetter læreplanen at vi behandler stoffet med respekt slik at det fremmer forståelse og respekt. Ikke noen religion eller noe livssyn skal framstilles som den/det eneste riktige. Alle temaer skal arbeides med ut fra de samme pedagogiske prinsippene. Derfor er det viktig at stoffet presenteres i en ramme der vi er tydelige på hvilken religion vi arbeider med. Læreboka gjentar derfor mange ganger at jødedommen mener, muslimene tror, de kristne tror, buddhistene lærer, osv. Innenfor denne rammen er det helt i tråd med læreplanen å være tydelig med hensyn til særtrekk og sentrale trossannheter i de enkelte religionene. Å sammenligne På side 342 og 343 i elevboka er det et avsnitt som heter «Når vi sammenligner». Det er grunn til å legge stor vekt på å reflektere rundt problemstillingene som reises i dette avsnittet. Noe er lett å sammenligne, noe er vanskeligere fordi tankesettet innen religioner og livssyn er så forskjellig. Underveis i kapitlene om religionene og i kapitlet om livssynshumanismen er det en del like overskrifter. Det skal gjøre det lettere for elevene å finne de opplysningene de trenger for å sammenligne. Spørsmålene på side 344 utfordrer elevene til å sammenligne noen områder innenfor religionene og livssyn. Nedenfor følger en oversikt over hvor i elevboka det er stoff til sammenligning for hvert av disse spørsmålene. Det er i tillegg noe bakgrunnsstoff til emnene. 2

3 Oppgave 1: Hva er det mest sentrale i jødedom, kristendom, islam, hinduisme og buddhisme? Hva er det mest sentrale i Human-Etisk Forbund? Det sentrale Dette er en oppgave som utfordrer elevene til kort å formulere hva de oppfatter som essensen i religionene og i livssynshumanismen. Det er en pedagogisk hjelp å komprimere komplekse problemstillinger ned til kjernepunkter. Da blir stoffet lettere tilgjengelig for elevene. Det innebærer naturligvis en forenkling når man skal formulere noe kort, derfor må kjernepunktene fungere som knagger det etter hvert kan henge mye kunnskap på. Det utvider forståelsen av religionene og livssynshumanismen. Det sentrale i livssynshumanismen står på side 89 i elevboka under overskriften «Det viktigste i livssynshumanismen». Det viktigste i livssynshumanismen kan summeres opp i ett ord: mennesket. Mennesket er verdifullt i kraft av det å være menneske. Det er viktig at hver enkelt får muligheter til å utvikle sine ressurser i samspill med seg selv og andre, slik at de kan skape verdier og kan ta vare på naturen og miljøet. Det sentrale i kristendommen står på side 112 i elevboka under overskriften «Det viktigste i kristendommen». Det sentrale i kristendommen kan summeres i ett ord: Jesus. Det er profetert om ham i Det gamle testamente og skrevet om ham i Det nye testamente. Han er akslingen som hele Bibelen dreier seg rundt, slik kristendommen ser det. Det er mer stoff om Jesus og evangeliene i RLE-boka fra side 155 og i lærerveiledningene til disse kapitlene. Det sentrale i jødedommen står på side 229 i elevboka under overskriften «Det viktigste i jødedommen». Det sentrale i jødedommen er troen på én Gud. Men også oppfatningen av å tilhøre ett bestemt utvalgt folk, er sentral. Noe av det som binder jøder sammen, uansett trosretning eller om man lever et sekularisert liv, er forestillingen om å høre til samme «familie». Det sentrale i islam står på side 258 i elevboka under overskriften «Det viktigste i islam». Det sentrale i islam er begrepet tawhid, som betyr at Gud er én. I dette prinsippet finner vi også grunnlaget for at mennesket skal underkaste seg Guds vilje. Gud har skapt alt og er den som opprettholder verden. Han vet hva som er til det beste for mennesket. Ved å underkaste seg Gud, får man det beste livet. Underkastelse innebærer også at mennesket godtar Guds vilje. Uttrykk for Guds vilje finner man i Koranen og hadithene. Det sentrale i hinduismen står på side 286 i elevboka under overskriften «Det viktigste i hinduismen». Det er vanskelig å snakke om noen sentral trosforestilling i hinduismen, for den er svært mangfoldig og har ingen felles kjerne. Sentralt er likevel den religiøse praksisen gjennom tilbedelse av ulike guder, puja (ofring) i hjemmene og i tem- 3

4 plene, feiringen av høytider og pilegrimsreiser til hellige steder. Å være hindu betyr for mange å ha kunnskap om hva som kreves for å utføre disse handlingene. Det sentrale i buddhismen står på side 315 i elevboka under overskriften «Det viktigste i buddhismen». Det sentrale i buddhismen er Buddha og Buddhas lære. Dette kommer til uttrykk i de tre edelsteinene: Jeg tar tilflukt i Buddha. Jeg tar tilflukt i læren, dharma. Jeg tar tilflukt i munke- og nonnefellesskapet, sangha. For å nå oppvåkning må man følge Buddhas lære. Oppgave 2: Hva betyr ordet hellig, og hva er hellig i de store religionene? Fortell om steder som er hellige for jøder, kristne, muslimer, hinduer og buddhister. Under dette spørsmålet skal elevene arbeide med begrepet hellig, hva som er hellig i religionene, og steder som er hellige. Hellige bøker kommer inn under oppgave 3. Begrepet hellig Ordet hellig betyr noe guddommelig. Hva som er guddommelig, og hvordan det er hellig for religionens tilhengere, varierer mellom religionene, og kan også variere innenfor den enkelte religion. Hellig i livssynshumanismen Siden livsynshumanister ikke regner med en gud, regner de heller ikke med at noe er guddommelig. Da er det ikke noe som regnes som hellig for dem. Husene som humanetikere bruker er omtalt på side 98 i RLE-boka. Husene som humanetikere bruker, regnes ikke som hellige. Medlemmene i Human-Etisk Forbund er opptatt av at huset skal være vakkert, funksjonelt og avspeile humanistiske verdier. Begrepet hellig har ingen plass i livssynshumanismen. Hellig i kristendommen Ordet hellig i kristendommen betyr utskilt fra verden og innviet til Gud. Det kan også bety opphøyet og «majestet» når man snakker om Gud. Utgangspunktet er at Gud er hellig og totalt annerledes enn alt det han har skapt. Det kommer blant annet til uttrykk i fortellingen fra Det gamle testamente i 2. Mos 2 fra vers 11, der Gud kaller Moses til å fri folket sitt ut fra Egypt etter at Josefs slektninger er blitt gjort til slaver av farao. Gud kaller Moses gjennom en tornebusk som står i lys lue uten å brenne opp. Moses går nærmere for å se på dette, men får beskjed om å ta skoene av, for det stedet han står på er hellig. Gud presenterer seg for Moses som «Jeg er». Denne fortellingen sier noe om Guds egenskaper som hellig og evig. Alle tre personene i treenigheten; Far (Gud), Sønnen (Jesus) og Den hellige ånd har de samme egenskapene som Gud. Ordet hellig brukes i Bibelen om både Gud og mennesker. Det gamle testamentet forteller at Gud krever at israelittene skal være et hellig folk. Det nye 4

5 testamentet kaller de kristne for hellige. Kirken er de helliges hus samtidig som huset også er hellig. Kristendommens hellige hus er omtalt på side 119 og 120 i RLE-boka. Hellige steder i kristendommen er omtalt på side 120 i RLE-boka. Det hellige land er landet Jesus levde i mens han var på jorda. Ingen ting i Det nye testamentet tyder på at han reiste utenfor dette landet. Palestina har hatt mange forskjellige navn opp gjennom historien. Det gamle testamentet kaller ofte landet for Kanaan. Det er også kalt landet Gud lovet fedrene Abraham, Isak og Jakob. Periodevis har det hett Israel. På den tiden Jesus levde, het det Palestina. Variasjonene i navn peker på at landet har hatt en sammensatt historie. Ulike folkegrupper har hatt makten i området, og grensene har vært ustabile. Palestina var på Jesu tid en provins i det mektige Romerriket. Det evangeliene skildrer, foregår i landets tre områder, Judea, Samaria og Galilea. Landet har en variert natur. Her fins ørken, frodige skoger og åser, slettelandskap og dype daler. Den store elva Jordan renner gjennom den fiskerike Genesaretsjøen, bukter seg gjennom Jordan-dalen og munner ut i Dødehavet. Romerne steinsatte noen veier i landet, men på Jesu tid fantes det for det meste bare støvete landeveier. Folk tok seg fram ved å gå eller ri på esel. Noen få rike hadde kameler. Veiene kunne være svingete og bratte, og landeveisrøvere lurte ofte i veikantene. Hellige steder i jødedommen er omtalt på side 237 i RLE-boka. Synagogen er jødenes hellige hus. Det er knyttet bestemte regler til plassering av toraskapet, til oppbevaring og bruk av torarullene og til påkledning ved besøk. Les mer om dette i lærerveiledningen til kapitlet om jødedommen. Israel er jødenes hellige land som Gud lovte både Abraham og Moses som en del av pakten. Dette løftet om det lovede land går som en rød tråd gjennom hele den jødiske historien. En del jøder, men langt fra alle, så opprettelsen av Israel i nyere tid som et tegn på at Gud holdt sin del av pakten. Noen strengt ortodokse jøder bruker også religiøse argumenter for at jødene har krav på landet, nettopp med henvisning til pakten med Gud. Jerusalem med Vestmuren er det helt sentrale pilegrimsmålet for jøder. Byen er like viktig for dem som Mekka er for muslimer. Fra det tidspunktet kong David gjorde Jerusalem til hovedstad og plasserte paktens ark der, har Guds nærvær, ifølge jødene, vært til stede nettopp her. Også på grunn av jødenes diaspora har Jerusalem i alle år etter at det andre tempelet ble ødelagt i år 70 e.kr., stått sentralt i jødisk tenking. Ortodokse jøder nevner daglig Jerusalems navn i sine bønner, samtidig som de vender seg mot Jerusalem. Det jødiske påskemåltidet avsluttes med denne formuleringen: «Neste år i Jerusalem.» Det som ligger i uttrykket, er håpet om frelse, gjenforening og gjenoppbyggelse av folk, land og tempel. Patriarkenes grav ligger i Hebron og er i dag under muslimsk myndighet. Her heter det at alle patriarkene, Abraham, Isak og Jakob, samt matriarkene Sara, Rebekka og Lea ligger begravd. Matriarken Rakels grav er et annet pilegrimsmål. Hun var gift med Jacob, og døde da hun fødte sønnen Benjamin, stamfar til en av Israels tolv stammer. Jacob reiste en minnestein på graven hennes, som 5

6 ligger mellom Jerusalem og Betlehem. Kvinner fra hele verden kommer til graven og ber om fruktbarhet og en trygg fødsel. Hellige steder i islam er omtalt på side 264 i RLE-boka. Moskeen er muslimenes hellige hus. Det er knyttet bestemte regler til utformingen av moskeen. I bønnerommet skal for eksempel én vegg vise retningen mot Mekka, og det skal være et sted eller rom med vann der man kan foreta renselse før bønn. Det er også regler knyttet til kleskode. Pilegrimsreisen (hadsj) er en av islams fem søyler. Den innebærer å reise til Mekka i en bestemt tidsperiode (7. til 13. dhul hijjah) for å utføre visse handlinger for Guds skyld. Alle voksne muslimer, menn og kvinner, er påbudt å gjøre hadsj (reise på pilegrimsreise til Mekka) minst én gang i livet. Det forutsettes imidlertid at man er fysisk og økonomisk i stand til å gjennomføre pilegrimsreisen. (Fysisk og mentalt syke er unntatt fra denne plikten.) I sure 3,91 i Koranen kan vi lese: Det er en plikt for menneskene overfor Gud å dra på pilegrimsreise til huset [Ka bah], såfremt de finner utvei til det. Andre sentrale pilegrimsmål for muslimer er Profetens moské i Medina, der Muhammed ligger begravd, og Klippedomen i Jerusalem. Jerusalem er den tredje helligste byen for muslimer etter Mekka og Medina. Klippedomen sies å være bygd på det stedet der Muhammed begynte sin himmelreise. I en hadith fortelles det at Muhammed skal ha sagt at en bønn i moskeen i Mekka tilsvarer bønner, en bønn i Profetens moské tilsvarer tusen bønner, og en bønn i Klippedomen tilsvarer fem hundre bønner. Sjia-islam har i tillegg flere pilegrimsmål knyttet til viktige hendelser og steder hvor deres imamer er gravlagt. Mange sjia-muslimer benytter for eksempel anledningen til å besøke graven til imam Hussan og hans mor Fatima i Medina under pilegrimsreisen. Mange hellige steder fins også i Irak. To av de viktigste er byene Kerbala, der imam Hussein ligger begravd, og Najaf, der imam Ali er begravd. Hellige steder i hinduismen er omtalt på side 292 og 293 i RLE-boka. Tempelet er den hellige bygningen i hinduismen. Det er knyttet bestemte regler til arkitektur og innredning i tempelet. Det er også regler knyttet til kleskode. India regnes av hinduene som et hellig land, og mange indiske steder er pilegrimsmål for ulike grupper hinduer. Ved å besøke disse stedene oppnår de religiøs fortjeneste, og noen steder anses også å ha kraft til å frelse dem som kommer dit. Hellige steder i buddhismen er omtalt på side 320 i RLE-boka. Tempelet er buddhistenes hellige hus. Det er knyttet bestemte regler til utformingen av tempelet. Det er også regler knyttet til kleskode. I buddhismen er det hellige steder pilegrimer kan besøke for å oppnå religiøs fortjeneste, selv om pilegrimsferder ikke har samme plass som i islam og i hinduismen. Det sies at Buddha selv pekte ut fire steder da han lå på dødsleiet: «Fire steder skal de troende besøke med ærbødige følelser. Hvilke er disse fire? Stedet hvor den troende kan si: Her ble Buddha født, er et sted som skal be søkes med ærbødige følelser. Stedet hvor den troende kan si: Her oppnådde Buddha den høyeste fullkomne innsikt, er et sted som skal besøkes med ær bødige følelser. Stedet hvor den troende kan si: Her satte Buddha i 6

7 gang dharmahjulet, er et sted som skal besøkes med ærbødige følelser. Stedet hvor den troende kan si: Her gikk Buddha inn i endelig nirvana, den utblåsing hvor det ikke er noen ting igjen, er et sted som skal besøkes med ærbødige følelser.» Buddhas fødested er Lumbini i dagens Nepal. Stedet for oppvåkningen er Bodhgaya, som ligger i den indiske delstaten Bihar i nordøst. Stedet der han hadde sin første forelesning om læren, er Sarnath i delstaten Uttar Pradesh i nord. Stedet der han døde, er Kusinagara, også det i Uttar Pradesh. Bortsett fra Bodgaya var de andre tre stedene lenge lite brukt som pilegrimsmål ettersom buddhismen mistet fotfeste i India. I senere tid er de på nytt blitt pilegrimsmål. Oppgave 3: Hva heter de hellige skriftene i de fem store religionene? Forklar kort hva de inneholder. Human-Etisk Forbund og bøker Det er ingen spesielle bøker som har betydning framfor andre for humanetikere. Humanetikere er opptatt av ulike tekster som sier noe om menneskets grunnleggende verdi og om dets muligheter til å utvikle seg, bruke ressursene og ta ansvar for den verden mennesket er en del av. Kristendommens hellige skrift Bibelen er kristendommens hellige skrift. Noen kirkesamfunn vektlegger også andre skrifter, men ingen har den samme autoriteten som Bibelen. Det står om Bibelen flere steder i RLE-boka. Bibelen fra side 123 Det gamle testamentet fra side 131 Det nye testamentet fra side 155 Det står mer om Bibelens ulike skrifter i lærerveiledningen til kapitlene nevnt ovenfor. Jødedommens hellige tekster Jødenes hellige skrifter grupperes i tre deler. Den første er Tanach som består av Toraen, Skriftene og Profetene. Av disse er Toraen viktigst. Den inneholder de fem mosebøkene og kalles også Loven eller Læren. Den andre hellige boka er Talmud, der Toraen er forklart. Den tredje hellige boka er Siddur, bønneboka. Det står det om jødedommens hellige bøker i RLE-boka fra side 240 og i lærerveiledningen til dette kapitlet. Islams hellige tekst er Koranen. Det står om Koranen fra side 267 i RLE-boka og i lærerveiledningen til dette kapitlet. Hinduismens hellige tekster er mange. De er omtalt fra side 295 i RLE-boka og i lærerveiledningen til dette kapitlet. Buddhismens hellige tekster er delt inn i tre hovedtyper, som er kalt tripikata. Tripikata betyr de tre kurvene. Det står om disse tekstene fra side 323 i RLEboka og i lærerveiledningen til dette kapitlet. 7

8 Oppgave 4: Finn likheter og forskjeller i måten bønn og meditasjon praktiseres på i religionene. Bønn og meditasjon Bønn er å henvende seg til noe utenfor en selv, til en annen dimensjon eller til noe større enn en selv. Det kan være en kraft eller en guddom. Meditasjon kan også være å henvende seg til noe utenfor en selv, samtidig kan det være å gå inn i seg selv for å utvikle sider ved sin egen personlighet. Bønn i kristendommen er omtalt på side 180 i RLE-boka. Bønn er viktig for kristne. Se kopieringsoriginalen Noen kristne bønner i lærerveiledningen til kapitlet «Kristendom i praksis». Kristne ber faste bønner, som for eksempel Vår Far eller personlige bønner som er formulert med egne ord. Bønnen Vår Far står på side 197 i RLE-boka. Bønnen er også en viktig del av gudstjenestene i kirkene. I Bibelen møter vi mennesker som ber. Der står det også at Jesus ba. En gang trakk han seg tilbake fra folkemengden og ba natta gjennom. I kapittel 17 i evangeliet etter Johannes fortelles det om en personlig bønn Jesus ba for menneskene mot slutten av livet sitt. Han ba for de som var kommet til troen, og for de som kom til å tro i framtiden. Bønn med rosenkrans er sentralt for katolikkene. Det står om bønn og rosenkransen på side 204 i RLE-boka. Mange ber både med egne ord og gjennom faste bønner. Noen bruker rosenkransen når de ber. Rosenkransen er et kjede med perler og mellomrom i et bestemt system. De som bruker rosenkransen, følger kulene med hendene samtidig som de ber Vår Far på de store kulene og bønnen Hill deg Maria på de små. Bønnen Hill deg Maria står også på kopieringsoriginalen Noen kristne bønner i lærerveiledningen til kapitlet «Kristendom i praksis». Sammen med rosenkransens bønner mediterer den som ber, over hendelser i Jesu liv. Det er tre serier med hendelser: gledens mysterier, smertens mysterier og herlighetens mysterier. Tanken er at man i rosenkransbønnen skal se på hendelsene i Jesu liv med Marias øyne. Fordi hun var så nær knyttet til Jesus, ber man henne om hjelp til å leve med Jesus i sitt eget liv. Bønn i jødedommen er omtalt på side 250 i RLE-boka. I ortodoks jødedom har menn plikt til å be til bestemte tider tre ganger daglig. De kan be alene eller i en forsamling bestående av minst ti menn. I konservativ jødedom og reformjødedom kan kvinnene være en del av denne forsamlingen. Uansett har også kvinner plikt til å be, men disse bønnene er ikke tidsbestemte. Det sentrale i alle jødiske bønner er at den som ber, under bønnen skal rette blikket innover og se sin egen rolle i universet som menneske og sitt forhold til Gud. I bønnen er ydmykhet og ærefrykt overfor Gud sentrale holdninger. De daglige bønnene skal minne om Guds tilstedeværelse og menneskets ansvar for å holde det Gud har pålagt. Mange bønner ledsages av melodier. Dette er blant annet til hjelp for å stenge andre tanker ute og for å fokusere på innholdet i bønnen. Det er også vanlig innen ortodoks jødedom å bevege kroppen etter rytmen i bønnen. Innen ortodoks jødedom bruker man det hebraiske språket i liturgien og i bønnene. Også 8

9 innen andre retninger er hebraisk i bruk i stadig større utstrekning, selv om det ikke er pålagt. Shema Israel er gjengitt i RLE-boka på side 250. Shema Israel er inkludert i både morgenbønnen og kveldsbønnen. Setningen: «Du skal fortelle dine barn» har fått stor betydning for jødisk barneoppdragelse og for studier av Toraen. Setningen «Bind dem på hånden som et tegn og la dem tjene som symbol på din panne» er bakgrunnen for de såkalte tefillin, bønneremsene, og de to boksene som er bundet til venstre overarm og pannen. Boksene inneholder skriftsteder fra Toraen. Setningen «Skriv dem på dørstolpene på dine hus og dine porter» ligger til grunn for skikken med å feste en liten sylinder på høyre dørkarm i hjemmene og i offentlige oppholdsrom. Denne inneholder også tekst fra Toraen og kalles mezuza. Bønn i islam er omtalt på side 278 i RLE-boka. De fem daglige bønnene er den andre av islams fem søyler. Sjiamuslimene har slått sammen noen av bønnene slik at de ber tre ganger. I en berømt Hadith fortelles det: «Før sin død ble Muhammed tatt opp til himmelen av Gud slik at han skulle få se noen av helvetes pinsler og himmelens herligheter. Der ble han først pålagt 50 daglige bønner av Gud. Men i den sjette himmelen møtte han Moses. Moses rådet ham til å be Gud om å gjøre det lettere for dem som skulle følge etter Muhammed. Han kom ned til fem bønner daglig, og dette tillot Gud for å gjøre kravene lettere for sine tjenere.» Kilde: Jan Opsal Lydighetens vei, Universitetsforlaget 1994 Det sentrale ved bønnene er å minnes Gud i en travel hverdag. Fem ganger brytes de daglige rutinene, og muslimene konsentrer seg om Gud og sin oppgave her i verden, som er å følge Guds vilje. Slike avbrudd minner menneskene på hva som er hellig, og hva som er meningen med livet. Før man ber, må man foreta den lille renselsen, wudu, og klærne må være rituelt rene. Stedet der man ber, må også være rent, noe som er begrunnelsen for bruk av bønnetepper. Muslimene vender seg mot Mekka under bønn. De praktiske forberedelsene før bønnen skal hjelpe muslimene til å få en rett innstilling eller et rett sinnelag før de ber. De bruker hele kroppen i tilbedelsen av Gud under bønn. Ulike kroppsstillinger følger ulike ledd av bønnen. Muslimer kan også be andre bønner i tillegg til de obligatoriske bønnene. Disse kan være på ens eget språk, men det er likevel ikke vanlig at man lager sine egne bønner, slik det gjøres innenfor kristendommen og jødedommen. Bønnekjeder er også vanlige blant muslimer. Kulene brukes for å resitere Allahs 99 vakre navn. Alle bønner innledes med sure 1. Bønn og tilbedelse i hinduismen er omtalt på side 307 i RLE-boka. Bønn og meditasjon er viktig i hinduers dagligliv. Bønnene brukes for å påkalle guder eller overnaturlige krefter for å styrke den enkeltes eller samfunnets velferd. De vediske tekstene regnes som spesielt kraftfulle. Her er det ikke bare innholdet, men også måten tekstene blir sunget på, som er viktig. Hvis tekstene ikke uttales korrekt, kan påkallelsen i verste fall få motsatt effekt, heter det. Bønnene forherliger eller berømmer de ulike gudenes dyder og egenskaper 9

10 for deretter å be om tjenester fra dem. Mange mantraer synges offentlig av prestene i templet eller ved bestemte ritualer i hjemmene. De personlige mantraene er hemmelige i den forstand at de tilhører den enkelte. Dikterhelgenenes sanger er også viktige deler av bønnelivet for mange hinduer. Bønnekjeder er også vanlig i hinduismen. De brukes til å repetere mantraer eller Guds navn. De har vanligvis 108 perler. Tradisjonelt ber hinduer tre ganger om dagen: morgen, ettermiddag og kveld. Formålet med bønn i hinduismen er å overgi seg til Guds vilje. Det er den indre innstillingen når man ber, som er viktig. Hvis bønnen primært er å be om noe fra Gud, vil dette være en egoistisk innstilling, og bønnen vil ikke gi resultat. Bønn og meditasjon i buddhismen er omtalt på side 335 i RLE-boka. Mer om bønn og meditasjon i buddhismen Innen buddhismen er det mer vanlig med ulike former for meditasjon enn med bønn i tradisjonell forstand. Oppgave 5: Hva mener religionene om Gud? Hva mener Human-Etisk Forbund om Gud? Gud og Human-Etisk Forbund Humanetikere forholder seg ikke til noen gud. Det er mennesket, dets ressurser, muligheter og ansvar som er viktig. Les om dette i RLE-boka på side 89 under avsnittet «Det viktigste i livssynshumanismen». Gud i kristendommen er omtalt på side 177 og 178 i RLE-boka. Gudsbegrepet i kristendommen er knyttet til en fortelling fra andre Mosebok. Der fortelles det at Moses en dag var ute for å gjete småfe i ørkenen. Ved Guds fjell fikk han øye på en tornebusk som sto i flammer. Videre forteller andre Mosebok: «Med ett fikk han se at busken sto i lys lue, men den brant ikke opp. Da tenkte Moses ved seg selv: Jeg vil bort og se dette mektige synet. Hvorfor brenner ikke tornebusken opp? Men da Herren så at han kom bort for å se, ropte Gud til ham fra tornebusken: Moses, Moses! Han svarte: Her er jeg. Og Gud sa: Kom ikke nærmere! Ta skoene dine av føttene! For stedet du står på, er hellig grunn.» (2. Mos 3,3 5) Fortellingen om den brennende tornebusken kan være et utgangspunkt for å si noe om Gud i Bibelen: Hellig. Moses tok skoene av foran den brennende busken. Han sto på hellig grunn. Ordet hellig betyr noe som er annerledes, noe som er innviet til Gud. Utgangspunktet er at Gud er hellig. Han er ren, opphøyd og majestetisk. Gud er i en absolutt særstilling. Evig. Andre Mosebok forteller videre at Moses ikke ville bli leder og føre israelittene ut av Egypt. Da presenterte Gud seg som «Jeg er». Navnet sier noe om Guds egenskaper. Gud er uten begynnelse og slutt, han har alltid vært til og vil alltid være det. Han er den samme til enhver tid, fullstendig uforanderlig. Gud er tidløs og endeløs. Allmektig. Gud overtalte Moses til å bli israelsfolkets leder. Han lovet å være med Moses på ulike oppdrag og forsikret om at han er allmektig. Det innebærer at hans muligheter er ubegrenset. Han har forutsetninger for å gjøre alt. 10

11 Ingen ting er umulig. Guds kraft og styrke kjenner ingen grenser. Han vet om og ser alt. Kjærlig. Gud utfordret Moses til å lede Israels folk. På den tiden var folket slaver i Egypt, og Gud ville befri dem. Gud har en grenseløs kjærlighet til menneskene og den verden han har skapt. Han trøster, viser omsorg og ønsker fellesskap. Kristne har et personlig forhold til Gud. Det viser seg blant annet når de ber. Bønn er å snakke med Gud om smått og stort. Annerledes. Gud er større og mektigere enn mennesker har muligheter til å forstå. Han rommer både kvinnelige og mannlige egenskaper og kan ikke begrenses til ett kjønn. Skaper. Gud har skapt verden og alt som fyller den. Han opprettholder og fornyer sitt skaperverk. Han opprettet en pakt eller avtale med Israels folk. De skulle være hans spesielle folk og han deres Gud. Den viktigste pakten i kristendommen er pakten Gud stiftet gjennom Jesus slik Det nye testamente forteller om. Treenig. Gud er tre personer samtidig som han er én. Faderen, Sønnen og Den hellige ånd viser oss ulike sider ved Gud. Alle tre personene har de samme guddommelige egenskapene. Gud i jødedommen er omtalt på side 248 og 249 i RLE-boka. Troen på at det fins bare én Gud og at Gud er én og udelelig, er felles for alle retninger innen jødedommen. Dette kommer tydelig fram i Shema Israel: «Hør Israel, Herren er vår Gud, Herren er én.» Gud er skaperen, og Han er allmektig. Innen jødedommen kommer dette til uttrykk blant annet ved at jødene ikke tror at det fins en ond makt, for eksempel djevelen, som motarbeider Gud. Om det skjer noe godt, eller noe som oppfattes som ondt i livet, takker jødene likevel Gud. Gud er også historiens gud. Han kan gripe inn i historiske hendelser. Jødene ble slaver i Egypt, men Gud hjalp dem ut av slaveriet. Han straffet jødene da perserkongen Nebukadnesar førte store deler av dem i fangenskap til Babylon, men Han lot dem også få vende hjem. Gud er en personlig Gud. Det første av de ti budene i jødedommen er: «Jeg er Herren din Gud». Dette tolkes som en befaling om at troen på Gud er et personlig bud. En jøde må derfor hele tiden arbeide med sitt personlige trosforhold til Gud og hvordan følge Guds bud. Et slikt nært trosforhold har også ført til at jøder tillater seg å «kritisere» Gud i bestemte situasjoner. Gud i islam er omtalt på side 275 i RLE-boka. Tawhid eller Guds enhet er det grunnleggende prinsippet i islam. Forståelsen av Gud er utgangspunktet for alt annet religiøst liv. Trosbekjennelsen, shahada, er det grunnleggende uttrykket for dette. I norsk oversettelse lyder den vanligvis slik: «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud.» Gud i hinduismen er omtalt på side 302 i RLE-boka Det er vanlig å forklare gudsbegrepet i hinduismen med at det finnes en formløs, upersonlig kraft, en Gud eller et absolutt, som alt, både levende og ikkelevende, utgår fra. Denne kraften kalles Brahman. I enkelte filosofiske retninger ser man på det passive selvet, eller atman, som en del av Brahman. Andre retninger ser de to som atskilte. 11