Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune

Transkript

1 Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal kommune Innledning Handlingsplan mot rus omfatter både legale og illegale stoffer som for eksempel alkohol, cannabis og amfetamin. Skolens fokus på rusforebyggende arbeid er hjemlet i opplæringslova 9a -1 Alle elever [ ]har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø og 9a-3 Skolen skal aktivt og systematisk arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø [ ] Som en del av det rusforebyggende arbeidet ønsker kommunen å hjelpe elever som opplever problemer på skolen. Stort sett anvendes rusmidler i fritiden, men rusmisbruk gir lett utslag i skolesituasjonen. Ungdom tilbringer mye av sin tid på skolen, og snakker omkring hva som skjer, også i tiden utenom skolen. Det er viktig at skolen reagerer på atferd og holdninger som ikke er i henhold til regler og lover, og er grunn for bekymring. Det eksisterer et rusrelatert problem når en person bruker rusmidler på en slik måte at det går utover de oppgaver og funksjoner som vedkommende skal ivareta, og når følelsesmessige bånd belastes og forstyrres av rusmiddelinntaket (Hansen, 1990). Bekymringsfull bruk kan forstås som bruk av legale og illegale rusmidler som på kort sikt forstyrrer elevens daglige gjøremål, og som påvirker elevens handlingsvalg på lengre sikt (Bøe, 2000) 1

2 Erfaring, har vist at det er svært viktig å få til et samarbeid med elevenes foresatte så tidlig som mulig. Det er viktig å informere eleven om at et slikt samarbeid igangsettes. Handlingsplan mot rus i ungdomsskolene i Stjørdal består av to hovedpunkter: 1. Plan over hvordan ungdomsskolene forebygger rusmidler og rusmiddelproblematikk ovenfor alle elever, og hvordan foreldre involveres i dette arbeidet. Denne er delt inn i de ulike trinnene på ungdomskolen. 2. Beskrivelse av ulike situasjoner som utløser ulike handlinger/ tiltak med mål om å hindre utvikling av rusmiddelproblem. Vedlagt plan er skolens ordensreglement som omhandler rusmiddelmisbruk, verktøy som kan være til hjelp for å gjennomføre planen, oversikt over risiko- og beskyttelsesfaktorer knyttet til å utvikle rusmiddelmisbruk, kort om ulike tjenester som arbeider med rusmiddelproblematikk ovenfor barn og unge, og hvilke fora der dette kan diskuteres. Noe av det viktigste med planen er å ha klare rutiner, slik at kontaktlærer, andre lærere, ledelsen og andre samarbeidspartnere raskt kan sette i verk tiltak når de får mistanke om at "noe er galt", og at rollene og ansvaret til hver enkelt er mest mulig er avklart. Bakgrunn for handlingsplan Kommunen ønsker en strukturert og tilnærmet lik praksis knyttet til forebygging av rusmiddelproblematikk. Erfaringer tyder på at det går for lang tid fra noen observerer bekymringsfull atferd til det handles. Det kan være noe tilfeldig om det responderes ovenfor ungdom når ansatte får kjennskap til at unge under 18 år har misbrukt alkohol/ andre rusmidler. Fokus på alkoholmisbruk presiseres i handlingsplanen. Bakrus gjør elever mindre opplagte. Alkohol er oftest inngangsporten til å eksperimentere på illegale stoffer, samt at det å heve debutalder på alkohol innvirker også på konsum senere i livet (Pedersen 2006). 2

3 Målsetning med planen Bidra til et bedre lærings- og arbeidsmiljø på skolen Implementere rutiner som kan avdekke misbruk av rusmidler og håndtering av denne problematikken Bidra til at ansatte har et verktøy og bruke i forhold til det psykososiale læringsmiljøet. Informere elever og lærere om hvilke hjelpetiltak som finnes på skolen og i nærmiljøet. Viktige prinsipper for handlingsplan Skolens viktigste samarbeidspartner er foresatte, og de har hovedansvaret for oppdragelsen/ omsorgen av sine barn inkludert rusforebyggende arbeid. Rusproblematikk er et samfunnsproblem som det må arbeides med innenfor en tverrfaglig og tverretatlig ramme. Hvert enkelt tilfelle skal gjennomgås og vurderes individuelt i forhold til rutiner i handlingsplanen. Primærforebygging knyttet til rusmidler og rusmiddelproblematikk i ungdomsskolen 8. trinn Foreldremøter og kontaktmøter der rusproblematikk kan tas opp som tema. 3

4 Elever og foresatte informeres om ordens- og fraværsreglement i skolen når de begynner i 8. klassen. Elever og foresatte informeres om handlingsplan mot rus når de begynner i 8. klassen. Skolen har fokus på skole - hjem samarbeidet og intensjon er tidlig involvering av foreldre ved behov. Skolehelsetjenesten har rus som tema ved kartleggingssamtalene med alle elevene i 8. klassen. Elevene besøker Ungdommens Hus og ungdomskontakten på høsten i 8. klassen. Holdningsprogrammet MOT gjennomføres ut i fra hva skolen har bestemt. Det undervises om rusmidler, rusmiddelproblematikk og psykisk helsevern i henhold til lærerplanverket. 9. trinn Foreldremøter der skolen inviterer politiet til med tema rus. Forebygging i forbindelse med konfirmasjon og fokus på debutalder knyttet til alkohol. Kontaktmøter med elever og foreldre der rusmiddelproblematikk kan tas opp. Skolen har fokus på skole - hjem samarbeidet og intensjon er tidlig involvering av foreldre ved behov. Det undervises om rusmidler, rusmiddelproblematikk og psykisk helsevern i henhold til lærerplanverket. Holdningsprogrammet MOT gjennomføres ut i fra hva skolen har bestemt. 10. trinn 4

5 Foreldremøter og kontaktmøter der rusproblematikk kan tas opp som tema. Holdningsprogrammet MOT gjennomføres ut i fra hva skolen har bestemt. Skolen har fokus på skole - hjem samarbeidet og intensjon er tidlig involvering av foreldre ved behov. Det undervises om rusmidler, rusmiddelproblematikk og psykiske helsevern i henhold til lærerplanverket. Handlinger ved bestemte situasjoner Ved samtale mellom elever når de snakker om situasjoner der de har vært ruspåvirket Hensikten Omfang Respons til elever som forteller om episoder der rusmidler, inkludert alkohol, er misbrukt utenom skoletid Elever som snakker seg i mellom om misbruk av rus Ansvar Handling/ Tiltak (beskrivelse) Ansatte som overhører samtaler der det kommer frem at rusmidler, inkludert alkohol, er misbrukt, skal reagere på dette. Reaksjon er en uformell samtale på stedet eller like i etterkant. Dette kan være enkeltvis eller ovenfor gruppen som er tilstede, og skal bære preg av å undersøke ved å vise omsorg og bekymring. Ikke gå inn i en diskusjon og unngå moralisering. Gi klart uttrykk for at illegale rusmidler er forbudt, og bekymring knyttet til all misbruk av alkohol. Alle ansatte Ansatte informerer kontaktlærer om hva som har skjedd. Kontaktlærer vurderer om hun/ han skal ha en samtale med eleven. Eventuell bekymring formidles til foreldre. Ansatte som har hatt praten/ kontaktlærer 5

6 En slik observasjon kan avdekke stor bekymring. Etter vurdering kan det være behov for å iverksette tiltak etter ved mistanke om bruk av rusmidler. Kontaktlærer/ den som har hatt den uformelle samtalen i samråd med ledelsen Ved mistanke om bruk av rusmidler Hensikten Forhindre misbruk av rusmidler blant elever Omfang Handling/ Tiltak (beskrivelse) Elever som vi mistenker for å bruke rusmidler slik at det får konsekvenser i hverdagen. Skolens ansatte danner seg et totalbilde av elevens situasjon, gjennom observasjon av risikofaktorer, se oversikt bak i denne handlingsplanen. Ansvar: Alle ansatte Kontaktlærer og rektor informeres. Kontaktlærer og faglærerne observerer eleven og gjør enkle skriftlige notater. Elever kan drøftes i teammøte/ trinnmøte. Alle skriftlige observasjoner leveres til kontaktlærer. Alle ansatte/ kontaktlærer / rektor Kontaktlærer tar en samtale med eleven. Samtalen bør ikke bære preg av forhør, men mer av omsorg og bekymring. Selv om eleven benekter opprettholdes observasjonene av eleven. På et så tidlig stadium, bør kontaktlærer la være å komme med påstander som ikke kan bevises. Formidle observasjonene som er gjort, bruk gjerne Tips ved elevsamtalen som er Kontaktlærer Dersom behov helse- 6

7 vedlagt. Samtalen dokumenteres. søster Kontaktlærer informerer foresatte om samtalen, dette formidles til eleven. Det kan være behov for å ha flere samtaler med eleven. Observasjoner gjentas og bekymring meddeles. Dersom mistanken/ bekymringen forsterkes og/ eller situasjonen vedvarer, innkalles det til et møte med eleven, elevens foresatte, kontaktlærer og rektor. Kontaktlærer og rektor har sammen ansvar for innkallingen og forberede møte, se evt Tips til møte med elev og foresatte. Uansett om eleven innrømmer rusmiddelbruk - eller ikke, må saken følges opp i samråd med eleven og foresatte. Det utarbeides forslag til tiltak på bakgrunn av observasjonene, og det som fremkommer på møtet. Nytt møtetidspunkt avtales. Dersom det er behov for andre samarbeidspartnere innhentes samtykke til dette. Bekymringsmelding til barneverntjenesten må vurderes. Kontaktlærer Rektor/ kontaktlærer Ved mistanke om at eleven er ruspåvirket her og nå Hensikten Omfang Handling/ Tiltak (beskrivelse) Hindre at elever er ruset på skolen Elever som vi mistenker å være ruspåvirket på skolen Lærer som observerer kan selv ta ut eleven fra klasserommet. Dersom dette kan gå ut over sikkerheten, kan en stedfortredende lærer hentes inn til klassen, for at ledelsen ved rektor varsles. Rektor tar da eleven ut av klasserommet. Kontaktlærer varsles dersom ikke til stede. Lærer kan vurdere å vente til friminutt før ledelsen kontaktes. Ansvar Lærer som observerer, rektor 7

8 Eleven innrømmer forholdet Eleven nekter Ledelsen sørger for at kontaktlærer og eventuelt observerende lærer avløses fra undervisningen. Rektor, kontaktlærer og eventuelt lærer som har observert blir med i samtalen med eleven. Observerende lærer redegjør for situasjon. Rektor orienterer om skolen reglement samt opplæringsloven. Foresatte varsles. Samtalen dokumenteres. Dersom eleven innrømmer forholdet bør eleven få tilbud om tiltak i forhold til situasjonen. Foresatte skal informeres og samtykke til tiltakene. Kontakt med andre naturlige samarbeidspartnere vil være aktuelt. Dette kan være helsesøster, ungdomskontakten, barneverntjenesten og politiet. Det bør uansett skrives ned tiltak i forhold til hendelsen. Foresatte skal informeres og samtykke til tiltakene. Dersom eleven forsvinner fra skolen, nekter å "bli tatt" vare på, må skolen informere foresatte. Uavhengig om eleven innrømmer eller benekter forholdet bør han/ hun ikke tilbake til klassen resten av skoledagen. Dette avgjør rektor. Rektor informerer klassen om eleven er sendt hjem. Rektor må vurdere bekymringsmelding til barneverntjenesten, og vurdere varsling/ anmeldelse til politiet. Dersom noen av skolens ansatte selv ser at elever besitter eller bruker ulovlige rusmidler på skolen, skal ledelsen kontaktes, og vurdere om politi skal tilkalles. Skolen har ikke myndighet til å ransake elevens private eiendeler uten elevens samtykke. Viser for øvrig til ordensreglement for skolen. Rektor Rektor, kontaktlærer eventuelt lærer som har observert Kontaktlærer og rektor, evt. helsesøster Kontaktlærer, rektor, eventuelt helsesøster Rektor/ rådmann Skolens ansatte/ rektor Dersom situasjonen tilsier det, orienteres alle lærer som hendelsen. Kontaktlærer og rektor 8

9 Ved betroelser om rusmisbruk Hensikt Omfang Handling/ tiltak (beskrivelse) Hjelpe og ta vare på elever med rusproblemer. Elever som selv innrømmer rusmisbruk, i fortrolig samtale. Det er viktig å skille mellom situasjoner der elever betror seg om misbruk av alkohol og narkotika, og situasjoner hvor skolen har mistanke eller konstaterer bruk av narkotika. Selv om misbruk og omsetning av narkotika er straffbart, viser eleven tillit ved å innrømme et misbruk, enten det gjelder eget eller andres misbruk. I slike tilfeller bør skolen hjelpe eleven til å ta ansvar for eget liv og egen skolegang. Vær opptatt av å meddele bekymring. Ansvar Kontaktlærer og rektor Få eleven til selv å si i fra hjemme. Skolen må bidra til at dette skjer. Skolens ledelse, helsesøster, ungdomskontakten, barneverntjenesten med flere vil være naturlige samarbeidspartnere. Skolen tar kontakt med foresatte, jf skolens plikt og rett til å gi opplysninger videre til foreldre. Skolen bidrar med hjelp til videre henvisning. Bekymringsmelding til barneverntjenesten vurderes. Kontaktlærer/ helsesøster Kontaktlærer/ rektor Det utarbeides en tiltaksplan i samarbeid med eleven og foresatte om oppfølging av skolegang, fravær etc. Kontaktlærer/ rektor/ foresatte 9

10 Når elev kjøper eller selger rusmidler på skolen Hensikt Omfang Handling/ Tiltak (beskrivelse) Beskytte skolens øvrige elever mot press til å kjøpe rusmidler, hindre salg/kjøp som har en direkte skadelig virkning på skolens elever. Elever ved skolen og evt. andre personer som kjøper/ selger rusmidler på skolens område og i umiddelbar nærhet Opplysninger om salg av narkotika eller andre rusmidler må vurderes nøye før det reageres. Dersom personen tas "på fersk gjerning" av noen av skolens ansatte, skal det reageres. Dersom en elev blir oppdaget av skolens ansatte, mens han/ hun er i ferd med å selge/kjøpe, meldes dette til skolens ledelse. Ansvar Alle ansatte, ledelse, rektor Eleven innkalles til samtale. Det skal alltid være minst to personer tilstede ved denne samtalen. Samtalen dokumenteres, og bekymringsmelding til barneverntjenesten vurderes. Rektor Foresatte kontaktes. Skolens ledelse kontakter politiet. Er det umulig å få tak i foresatte, gis det beskjed til politiet om dette. Elever skal ikke avhøres av politiet uten foresatte. Dersom det oppdages at en utenforstående kommer til skolen for å selge rusmidler, skal det reageres umiddelbart; det meldes fra til skolens ledelse, som har ansvaret for å kontakte politiet. Rektor 10

11 Vedlegg til handlingsplan Utdrag fra ordensreglementet som omhandler rusmiddelmisbruk Ordensreglementet for skolen i Stjørdal ha flere punkt som omhandler rusmidler. Her gjengis det som hovedsakelig omhandler rusmiddelproblematikk og sanksjoner for ungdomsskolen. Rusmidler Det er forbudt å være ruset, bruke, oppbevare, omsette eller være i besittelse av tobakk, snus/skrå, alkohol, narkotika eller andre rusmidler. Symbolbruk Det er ikke tillatt å bruke symboler for rusmidler eller noe som kan virke støtende, på klær, smykker, plakater og lignende. Brudd på ordensreglementet kan medføre følgende tiltak: Ved skjellig grunn til mistanke om overtredelse av 4, pkt. 3 og/eller pkt. 4 kan a. Muntlig irettesettelse. b. Muntlig melding til foreldre/foresatte. c. Skriftlig melding til foreldre/foresatte. d. Gjenstander som blir brukt på en farlig, provoserende eller krenkende måte kan bli inndratt. Inndratte gjenstander kan hentes av foreldre/foresatte. Ulovlige gjenstander overleveres politiet. Ulovlige rusmidler overleveres politiet. e. Pålegg om oppgaver for å rette opp skade de har påført skolens eiendom eller eiendeler (rydde søppel, fjerne tagging, vaske o.l.). f. Beskjed om å møte utenom vanlig skoletid. g. Midlertidig eller permanent endring av klasse/gruppetilhørighet. Foreldre/foresatte forhåndsvarsles og gis anledning til å uttale seg. h. Individuelt undervisningsopplegg Bortvisning: Ved bruk av vold og/eller trusler, særlig provoserende adferd eller andre grove brudd 11

12 på ordensreglementet, kan elever på klassetrinn vises bort fra undervisningen i inntil tre dager. Rektor selv vedtar bortvisning etter å ha rådført seg med lærerne til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal en ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refselsestiltak. Eleven skal gis mulighet til å forklare seg muntlig. Foreldre/foresatte til eleven skal varsles før bortvisning for hele dager på klassetrinn, jf. opplæringsloven For det fullstendige ordensreglementet henvises det til Verktøy som kan brukes som et hjelpemiddel for gjennomføring av handlingsplan. Tips ved elevsamtale Gi klart uttrykk for at samtalen er pga. bekymring og omtanke, ikke av nysgjerrighet og fordømmelse. Hensikten og formålet med samtalen er å skape en dialog omkring observasjoner som er gjort som er grunn til bekymring. Sjekk ut egne motiver før samtalen, og tenk igjennom formålet med samtalen. Forbered samtalen godt. Sørg for å ha skriftliggjort observasjoner som bakgrunn for samtalen, og skap rom for dialog med eleven. Snakk med eleven om det som er observert. Be om tilbakemelding på observasjonene fra eleven, og få elevens versjon. Meddel så hva du tenker om det, uten moralisering, men ut i fra en bekymring. Ikke argumenter, diskuter, og heller ikke krev innrømmelse da det kan føre til at eleven lyver for deg. Vær ærlig overfor eleven. Det er viktig at eleven har tillit og er trygg på deg. Eleven skal føle at noen bryr seg, og føle at noen ser han/ henne. Snakk om: Økende fravær Dårlige/synkende skoleprestasjoner Trett, ukonsentrert i timene Mye forsentkomming Virker nedfor, lei seg, uvanlig oppstemt 12

13 Endring av venner Hva kan være årsaken, har eleven selv noen rimelig forklaring? (lærevansker/skoletaper) I samtalen er det hensiktsmessig og spørre om: Hva kan være årsaken, har eleven selv noen rimelig forklaring? Hvordan er det med venner, er de nye eller gamle? Hva gjør eleven på fritiden? (trener, spiller, etc.) Hvordan er kontakten mellom eleven og foreldrene? - krangler dere ofte/sjelden? Vil du ha noen andre (skolelege, helsesøster, rådgiver, sosiallærer) å prate med, eller skal vi (kontaktlærer og eleven) ha en samtale igjen? Fortell at du vil fortsette å følge med eleven og eventuelt gjenta slike samtaler. Tips til møte med eleven og foresatte; Den nødvendige samtalen. Et viktig moment er at du bør foreta samtalen raskest mulig etter at det er vurdert at en sikt bekymringssamtale må finne sted. I forberedelsen av samtalen er viktige fokusområder: 1. Tiltak som vil redusere bekymringen 2. Hvordan få til samarbeid med foresatte og ungdommen. Samtalen må ta utgangspunkt i det konkrete som er observert. Det er derfor viktig å ha loggført de ulike hendelsene som har medført bekymring. Få frem om foreldrene har den samme opplevelsen og hvordan eleven forholder seg til bekymringen. Gjør en vurdering av hvordan situasjonen kan løses. Hvilke tiltak kan man sammen gjøre for å bedre elevens situasjon, og hva kan hver enkelt bidra med. Viktig å vektlegge ungdommens sterke sider i utformingen av tiltakene. Oppsummer samtalen og konkluder i forhold til tiltak. Dersom behov for vurdering og bistand fra samarbeidspartnere, avklar dette og fremgangsmåte. Bli enig om ny møtedato for å sikre kontinuitet og evaluer det som iverksettes. 13

14 ABC- modellen Dette er en skisse over en generell fremgangsmåte i forhold til en bekymring om at det er noe. Hentet fra Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling. Gjør en vurdering. Hvor bekymret er du a. Analyser bekymringen/ magefølelsen Dette kan gjøres ved å skrive ned observasjonene så konkret som mulig, gjerne over tid. - Hva har du sett/hørt - Hva har eleven sagt eller gjort - Hva er det i samspillet mellom vedkommende og omgivelsene som har gjort deg bekymret. - Hvor lenge har du vært bekymret. Legg særlig merke til risikofaktorer for utvikling av et rusmiddelproblem. b. Diskuter bekymringen med en kollega/er og eller be om en samtale med ledelse/ rektor. Dette må skje innenfor gjeldende regler om taushetsplikt. c. Oppsummer og konkluder om dere har grunn til å være bekymret. I denne vurderingen kan det være lurt og fokusere på; -tilstanden til den det gjelder -øvrige situasjonen til den dere er bekymret for. På bakgrunn av vurderingen bestemmer dere hvordan dere skal gå videre med saken på arbeidsplassen. 14

15 a. Vi klarer dette selv. Ta opp med eleven det som er sett, bli enig om videre gang. Involver foreldrene når nødvendig. Tiltak og oppfølging planlegges i samarbeid med eleven/ foreldrene. Evaluer oppfølgingen. Hvem skal delta på samtalene med elever, flere fra skolen, andre samarbeidspartnere som for eksempel helsesøster/ ungdomskontakten, dette dersom de allerede eventuelt har kontakt med dem. b. Vi trenger hjelp til vurdering av dette fra noen som har mer kompetanse Ta selv eller via rektor/ ledelse opp bekymring knyttet til en elev direkte med samarbeidende aktør; ungdomskontakten, barneverntjenesten, PPT, helsesøster eller andre naturlige drøftningspartnere. Saken kan også drøftes i et egnet forum. Dersom samtykke kan navn brukes. I Stjørdal er følgende fora aktuelle: tverrfaglige team på skolen, fastkontaktmøtene med BUP og styrkmøtene med mer. Videre framgangsmåte avklares i vurderingen sammen med dem. c. Bekymringen er så alvorlig at barnevern må underrettes. Dersom grunn til å tro at en elev blir mishandlet i hjemmet, eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, eller når eleven har vist alvorlige atferdsvansker, er det plikt å sende bekymringsmelding til barneverntjenesten. Involver rektor/ ledelsen i dette arbeidet og hovedregel er at foreldre skal vite om bekymringen. Unntaket er dersom informasjon til foreldrene medfører fare for ungen; seksuelle overgrep og vold i hjemmet. Bruk da rektor/ ledelsen til dette arbeidet. Vedlagt er skjema for bekymringsmelding. Link til barneverntjenesten på elektronisk versjon. Spørsmål i forhold til å avdekke rusproblem hos unge? SPØR- utnytt samtalen. Dette er svært direkte spørsmål, og det må vurderes om eleven vil svare på dette. Spørsmålene er så direkte at det kreves en trygg relasjon for de kan stilles. 15

16 5 enkle spørsmål Hvor gammel var du når du drakk alkohol først gangen? Røyker du? Har du vært full, eventuelt hvor ofte? Har du blitt tilbudt annet rusmiddel enn alkohol? Kjenner du ungdom som nytter andre rusmiddel? Flere enn 2 ja på spørsmålene, og debut før 14 år, bør føre til interesse for videre utforsking. Det er hensiktsmessig å trekke inn flere i dette arbeidet når dette skal utforskes videre. Bruk naturlige samarbeidspartnere som helsesøster, ungdomskontakten, barneverntjenesten. God praksis i lærerteam for å oppdage og følge opp elever Gjennomgang av elever ansatte er urolig for, er regelmessig fast punkt på teammøter, fagmøter osv. for å sikre oppfølging av disse. En representant fra ledelsen bør rutinemessig være med på gjennomgangen for å ta eventuelle saker videre internt på hvert enkelt tjenestested. Teammøtene/ fagmøtene må avgjøre om saken eventuelt bør meldes videre opp til tverrfaglige fora der flere tjenestesteder er representert. Dette for å få råd og sikre eventuelt rask henvisning til andre instanser. Tverrfaglige team eller tilsvarende møtepunkt kan være gode arenaer der evt. PPT kan bidra med god og rask henvisning, samt at helsesøster kan bistå med helsefaglig kompetanse. Risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer knyttet til å utvikle rusproblem. Risikofaktor kan defineres som en hvilken som helst faktor hos individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med økt sannsynlighet for negativ psykososial utvikling i fremtiden. Beskyttelsesfaktorer er en hvilken som helst faktor hos 16

17 individet eller i oppvekstmiljøet som kan assosieres med redusert sannsynligvis for fremtidig negativ psykososial utvikling (Nordahl mfl. 2005). Individuelle Familie Venner Risikofaktorer - Positiv til rusmidler - Tidlig debut - Utagerende og sensasjonssøkende - Manglende kunnskaper og rus og risiko knyttet til dette - Individuell sårbarhet og rusvillighet - Utsatt for seksuelle og fysiske overgrep - Fremtidspessimisme - Manglende tilsyn - Manglende interesse for den unge - Tilknytningsproblem - Dårlig samspill i familien og mye konflikter mellom voksne og voksne og barn - Tillatende oppdragerstil, rusmiddelmisbruk - Seksuelle og fysiske overgrep, stor fattigdom - Rusbruk og kriminalitet blant venner - Venners antisosiale normer Beskyttelsesfaktorer - Medfødt robusthet og kapasitet - Sosial kompetanse - Opplevelse av mening og sammenheng - Kreativitet - Hobbyer - Fremtidspositivisme - God kommunikasjon og samspill - Autorativ oppdragelse (kontroll og varme), struktur og regler, høyere sosialøkonomisk status. - Tydelige normer, tilknytning, prososiale venner 17

18 Skole - Lav sosial status hos venner - Dårlig skolemiljø/klima, mobbing, lese- og skrivevansker, dårlig likt, manglende eller dårlige venner, skulk, manglende interesse for skolen. - Utvikle kompetanse og positive aktiviteter Hentet fra Helsedirektoratets veileder Fra bekymring til handling Risikofaktorer spesifikt i forhold til rus Det finnes risikofaktorer som tyder ekstra mye på at det er grunnlag for mistanke om et begynnende rusmisbruk. Dette er særlig; 1) fravær på skole, 2) endring av humør, 3) Endring av skoleprestasjoner, 4) skifte av venner, og 5) lever for helga dvs. snakker om festen som var i helga på mandager, og begynner samtidig og planlegge festen til helga. Kort omkring ulike tjenester i kommunen som arbeider forebyggende i forhold til bekymringsfull og begynnende bruk av rusmidler Ungdommens Hus Ungdomskontakten Barneverntjenesten Skolehelsetjenesten Helsestasjon for ungdom PPT Avlastningsboligen 18

19 Familieveileder Politiet; foreldremøter og oppfølging av enkeltungdom. Politiet kan også komme til hver skole og møte ledelsen og trinnledere med mer. Bekymringssamtalen er et verktøy som kan brukes. Henvisning til politiet.no Hvilke tverrfaglige/tverretatlige fora finnes i Stjørdal kommune hvor begynnende rusproblem kan diskuteres Her følger en kort oversikt over ulike fora i kommunen som kan være aktuelle for å drøfte situasjoner, enkeltelever med mer, og bidra til et best mulig tverrfaglig og tverretatlig samarbeid. Drøftelser må skje i forhold til taushetsbestemmelsene. Ledelsen på hver skole kjenner til hvert fora. Tverrfaglige team på skolene der ledelsen kan møte helsesøster, PPT, barneverntjenesten og ungdomskontakten. Ansvarlig er rektor på hver enkelt skole. Styrk-møtet hvor rektorer på ungdomsskolene, SLT-koordinator, representanter fra NAV og oppfølgingstjenesten, politi og de videregående skolene Ole Vig og Aglo, deltar. Ansvarlig er koordinator på ungdomskontakten. Samarbeidsteam for barn og unge som skal sikre et helhetlig tjenestetilbud til barn og unge i Stjørdal kommune Samarbeidsteamet skal bidra til utvikling og samordning av det tverrfaglige arbeidet rundt barn og unge i kommunen. Ansvarlig er enhetsleder for barn og unge. Litteratur Bøe, Bjarte (2000): Kjentmann, håndbok for skolefolk som møter elever med rusproblemer. Stiftelsen Bergensklinikkene, 2. utgave Frid Hansen, Rusmisbruk i et 19

20 Hansen, Frid (1990): Rusmisbruk i et familieperspektiv, artikkelsamling, Borgestadklinikken, 1990 Helsedirektoratet (2009): Fra bekymring til handling - En veileder om tidlig intervensjon på rusområdet Nordahl, T., Sørlie, M.A., Manger, T. og Tveit, A. (2005): Atferdsproblemer blant barn og unge. Fagbokforlaget. Pedersen Willy (2006): Bittersøtt. Ungdom, sosialisering, rusmidler. Oslo: Universitetsforlaget, 2. utgave Vedtatt 21.juni