A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R

Transkript

1 R E G I O N A L A V D E L I N G E N F Y L K E S K O N S E R V A T O R E N A R K EO L O G ISK E R E G I ST R E R I N G E R Homsvika og Frivoll Gnr 27 og 28 Bnr diverse Mandal kommune Rapport ved Yvonne Olsen

2 R A P P O RT F R A A R K E O L O G I S K B E FA R I N G / R E G I S T R E R I N G Kommune: Gårdsnavn: Gårdsnummer: Bruksnummer: Mandal Homsvika og Frivoll 27, 28 Diverse Tiltakshaver: Adresse: Navn på sak: Områderegulering for Strømsviga Saksnummer: 10/00878 Registrering utført: , 2,12 og Ved: Yvonne Olsen For- og etterarbeid: 25.11, 1.12 og Ved: Yvonne Olsen Rapport sluttført: Ved: Yvonne Olsen Autom. fredete kulturminner i området: Nyere tids kulturminner i området: Registreringsnummer Fotodokumentasjon (APS-nummer): Faglige konklusjoner: Planen er ikke i konflikt med kulturminner. Automatisk fredete kulturminner Planen er i konflikt Ingen synlige, potensial under bakken Ikke vurdert Nyere tids kulturminner Planen er i konflikt Ikke påvist til nå, nærmere arkivsjekk påkreves Ikke vurdert Merknader: Sammendrag: Registreringen ble gjennomført som en forundersøkelse for videre arkeologiske registreringer og det understrekes at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 ikke er oppfylt. De synlige kulturminner som ble oppdaget ble registrert, men i hvoedsak ble det lagt vekt på å finnne egnede steder for videre prøvestikking og sjakting. 2

3 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 3 Figurliste... 3 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen... 4 Natur- og kulturmiljø i området... 5 Naturmiljø... 5 Kulturmiljø... 6 Automatisk fredede kulturminner i planområdet... 6 Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet... 7 Undersøkelsesmetoder... 7 Resultat av registreringen... 7 Sammendrag... 7 Overflateregistrering... 7 Konklusjon Vedlegg 1: Kart over planområdet fra tiltakshaver Forsideillustrasjon: Homsvika, med Strømsøya utenfor, sett fra Kalvvikheia. Figurliste Figur 1 Oversikt over planområdet. Kartgrunnlag fra rapport fra Sjøfartsmuseet Figur 2 Registrerte kulturminner i og i nærheten av planområdet Figur 3 Gammel vei fra innmark til utmarka sør for Brennevinsmyra Figur 4 Den ene av de reiste steinene, foto til venstre tatt mot vest og foto til høyre mot sør... 9 Figur 5 Den andre av de to steinene, mindre og i dag godt gjemt inne i en busk Figur 6 Ulike skytterstillinger langs vannkanten ytterst ved Sodeviga Figur 7 Dyrka mark i Sodeviga som bør sjaktes

4 Bakgrunn og informasjon om undersøkelsen ble i brev datert den varslet om oppstart av planarbeid for områderegulering for Strømsvika. Formålet med planarbeidet er å tilrettelegge for sjørettet industri og service i området mellom Gismerøya - Strømsvika Sodevika, utvide industriområdet langs fylkesveien fra Brennevinsmyra og sør til Sodevika, bevare viktige friluftsområder på land og i sjø, tilførselsvei inn til Strømsvika og videreføre gang- og sykkelvei sørover fra Jåbekk industriområde. For å avklare om tiltaket er i konflikt med automatisk freda eller nyere tids kulturminner ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse i planområdet. Begrunnelsen for undersøkelsene er hjemlet i kulturminnelovens 9, hvor fylkeskommunen er forpliktet til å undersøke om større offentlige og private tiltak kan komme i konflikt med hensynet til automatisk fredede fornminner. Det understrekes at den arkeologiske registreringen som er gjennomført kun er en foreløpig registering. Det er først i fase 2 at eventuelle kulturminner under bakken og synlige kulutrminner vil bli endelig avklart. I utgangspunktet var det meingen å avklare alle synlige kulturminner i fase 1 men dårlig vær, snø og is gjorde at tiden ikke strakk til til dette. Registreringene ble foretatt den oktober, 2, 12 og 23. november av Yvonne Olsen. Roger Lauen, hospitant ved Fylkeskonservatoren deltok på to av dagene. Rapporten ble skrevet den 25.11, 1.12 og av Yvonne Olsen. 4

5 Natur- og kulturmiljø i området Naturmiljø Reguleringsplanen omfatter et stort område med varierende vegetasjon og terreng. Gjennomgående er terrenget svært kupert med bratte fjellskrenter ned mot sjøen, bare fjellnabber og kupert skogsterreng bevokst med stedvis tett skog av ulik slag, lyng og gressvegetasjon. Planområdet har en lang kystgrense med bare svaberg uten vegetasjon og lune viker. I skjærgården utenfor ligger to store øyer og skjermer mot havet, Gismerøya og Stussøya, samt den mindre holmen Brattholmen. Nordøst i planområdet ligger Brennevinsmyra, et eksisterende avfallsanlegg. Området er utbygd med veier, bygninger og avfallsdeponier. Figur 1 Oversikt over planområdet. Kartgrunnlag fra rapport fra Sjøfartsmuseet. 5

6 Kulturmiljø Automatisk fredede kulturminner i planområdet Innenfor planområdet ligger flere automatisk freda kulturminner av ulik slag. Nordvest i området ligger en rundrøys (id:19057) på en høyde som kalles for Kua. Rundrøysa er klart markert, plassert ytterst på toppflaten av fjellet. Ikke langt unna finnes en annen rundrøys/vede/tuft, I Homsvik er det registrert tre steinalderlokaliteter ikke langt fra hverandre (id:9694, id:29083 og id:48658). De to sistnevnte av disse ligger så nært inntil hverandre at det må påregnes at det er snakk om en og samme lokalitet. I Lille Strømsviga ligger en langraøys, kalle Røsen (id:9698). Tradisjon tro skal dette være en enorm gravrøys, men sannsynligvis er det en naturlig moreneavsetning. Nordøst for Røsen, ved Brennevinsmyra, er det gjort et løsfunn i en myr av et kvartsittbryne og en slipestein (id:9897). Nede ved sjøen ved Sodeviga ligger en heller (id:117528). Helleres består av en steinblokk som står noe på skrå/ende. Under denne er det et stort rom, om lag 3 x 4 meter. Det er bygd opp steinvegger langs kantene på steinen med en åpning mot NV. Det er bygd opp et lite ildsted i denne steinmuren. I dag brukes helleren til oppbevaring av planker, tønner og teiner. Figur 2 Registrerte kulturminner i og i nærheten av planområdet. 6

7 Automatisk fredede kulturminner i nærheten av planområdet Som det fremgår av kartet på forrige side finnes det en rekke registrerte kulturminner like utenfor planområdet, både i skjærgården og på fastlandet. På Stussøy ligger tre rundrøyser, (id:62749, id:77304og id:9693). På samme øya er det og registrert to mindre hellere, og en tuft (id:48657). Gismerøya har kulturminner både på land og i vannet like utenfor på nordvestsiden. Inne på øya er det registert et eldre gårdsanlegg med tilhørende steingjerder, utmark/innmark, steinsettinger, rydningsrøyser og ruiner (id:127885). I samme område ligger fire gravrøyser. I Askeladden beskrevet som et sjeldent strandgravfelt (id114506). En nedlagt gård er også å finne helt ytterst på øya mot sør (id:127872). Like i nærheten finnes også en mulig gravrøys (id:127871). Undersøkelsesmetoder Formålet med undersøkelsen var i denne omgang å kartlegge potensielle områder for videre arkeologiske undersøkelser i form av prøvestikking og sjakting, samt dokumentere eventuelle synlige kulturminner. Planområdet ble undersøkt for automatisk fredede kulturminner ved hjelp av visuell overflateregistrering. En slik befaring innebærer at man registrer kulturminner som kan sees i naturen med det blotte øyet. Eksempler på slike kulturminner er; rydningsrøyser, fangstgroper, steingjerder, hustufter, bautasteiner, gravhauger, kullmiler, tjæremiler, rester etter jernvinner etc. Prøvestikking innebærer at det graves mindre prøveruter på ca 40x40 cm. Rutene har varierende dybde der regelen er at man graver seg ned til berg eller steril undergrunnsmasse som for eksempel leire. Massen i prøverutene ble vannsollet/tørrsollet. Resultat av registreringen Sammendrag I hele planområdet ble det funnet potensielle steder for prøvestikking etter steinalderlokaliteter. I Askeladden er det allerede registrert tre steinalderlokaliteter som mangler fullstendig avgrensing. Enkelte områder er aktuelle for både prøvestikking og maskinell flateavdekking. Av synlige kulturminner ble det registert to reiste steiner ytterst på en odde inn mot Strømsvika, deres funksjon og alder er inntil videre uavklart. I tillegg ble det funnet flere steingjerder, rydnignsrøyser, tufter, områder med gammel slåttemark etc. På østsiden av Strømsviga ligger en heller, ikke langt fra en hytte der. Det er kun gjennomført en fase 1, foreløpig undersøkelse, i området. Strandsonen, samt de kulturminner og områder som er avmerket på vedlagte kart må undersøkes ytterligere for å avklare deres verneverdi. Overflateregistrering Det forholdsvis store området ble systematisk gjennomgått teig for teig. Det ble lagt vekt på å lete etter potesielle steinalderlokaliteter, områder aktuelle for sjakting, samt lett etter synlige kulturminner. I utgangspunktet var det ønskelig å gjøre en fullstendig undersøkelse av de 7

8 synlige kulturminnene, men det var ikke mulig og gjenneomføre dette innenfor den angitte tidsrammen. Det var og meningen å undersøke strandsonen og bergene der for mulige kompassroser innhugd i fjellet, kystkulurminner etc. Men dårlig vær gjorde sikkerheten rundt dette vanskelig og det ble besluttet å avvente dette til fase 2. I nesten hele planområdet finnes steingjerder og konsentrasjoner med kulturminner som rydningsrøyser, borger, gjerder, tufter, veier etc. Alderen på disse vites ikke sikkert, men det antas at de fleste av dem er fra nyere tid. Enkelte av disse konsentrasjonene kan imidlertid være forhistoriske og bør undersøkes nærmere ved graving, se vedlagt kart for utvalgte lokaliteter. Dette vil kunne gi mer informasjon om alder av kulturminnene og kulturlandskapet. Et område som utmerker seg for videre undersøkelser er like sør for Brennevinsmyra. Her ligger flere steingjerder, rydningsrøyser, rester etter tufter, eksisterende areal som brukes til beite etc. I utmarka i nærheten er det og spor etter rydding og mulig dyrking. Ved Brennevinsmyra er det registerert et løsfunn av et bryne og en slipestein. Området må videre undersøkes ved å grave mindre sjakter inntil noen av rydningsrøysene og tuftene. Figur 3 Gammel vei fra innmark til utmarka sør for Brennevinsmyra. I heia mellom Strømsviga og Brennevinsmyra ble det funnet to tufter i utmarksterreng. En av tuftene ligger i tilknytning til et steingjerde et stykke opp i terrenget fra vannet, mens den andre ligger godt skjermet inntil en fjellskrent i en mindre dal, se vedlegg 1 for plassering. På vedlagte kart er 10 og 20 meters kotene avmerket med henholdsvis blått og rødt. Dette er et godt hjelpemiddel for å se hvordan landskapet har sett ut i steinalderen. Området i dag har flere lune, solvendte viker som er typiske steder å lete etter steinalderlokaliteter. Med en høyere vannstand vil antallet små lune viker, med god adkomst fra en eller flere sider via sjøen vært ennå høyere og potensialet for steinalderbosetning er stort, særlig sør i planområdet. I dette området er det i Askeladden allerede registrert tre steinalderlokaliteter, etter løsfunn gjort i nåværende dyrka mark og i forbindelse med uttak av grus. Disse tre lokalitetene må avgrenses i omfang. Begge har en forholdsvis tydelig topografisk avgrensing i landskapet, men det påregnes etter befaringen at det er muligheter for funn av ytterligere flere lokaliteter i tilknytning til disse. Til sammen 6 området ble avmerket på kartet som potensielle steinalderlokaliteter, se vedlegg. På en odde utenfør lille Strømsviga står to reiste rektangulære steiner med ca 2,5 meters mellomrom. Den ene av steinene er godt synlig der den står, mens den andre nesten er overgrodd av lyng- og busk vegetasjon. Den største av dem måler cm høy og cm i bredde. Steinene står på et lite platå maks 10 meter over havet. All vegetasjonen gjorde 8

9 det umulig å se om der er flere enn de to steinene og på hvilken måte de er fundamentert. Området må undersøkes nærmere. Figur 4 Den ene av de reiste steinene, foto til venstre tatt mot vest og foto til høyre mot sør. Figur 5 Den andre av de to steinene, mindre og i dag godt gjemt inne i en busk. 9

10 Langs sjøen mellom Sodeviga og Bjørnesvika ble det registrert en rekke skytterstillinger ved vannkanten og i det skrånende terrenget opp fra vannet. Stillingene er plassert i naturlige søkk i terrenget, bygd oppp med ulike stein og godt gjenngrodd av busk og gressvegetasjon. Figur 6 Ulike skytterstillinger langs vannkanten ytterst ved Sodeviga. På østsiden innerst i Strømsvika, rett ved en hytte der, ligger en mindre heller oppbygd av store steiner. Inne i helleren er det i dag teeglstein. Helleren er svært fuktig og vil ikke kunne romme mer en et par personer. Innenfor Sodeviga, i Homsvika og i Regeviga ligger dyrka mark hvor potensialet for steinalder er stort. Områdene er og aktuelle for maskinell sjakting for å lete etter spor fra senere perioder, bronse- og jernalder. Det kan først avgjøres hvorvidt det skal sjaktes etter at resultatene fra prøvestikkingen foreligger. Figur 7 Dyrka mark i Sodeviga som bør sjaktes. 10

11 Konklusjon Flere steder i planområdet anses for å ha høyt potensial for steinalderlokaliteter, og det må her gjennomføres ytterligere registreringer. Skraverte området på vedlagte kart bør vurderes i forhold til maskinell sjakting etter at resultatene fra prøvestikkingen foreligger. Under den visuelle overflateregistreringen ble det registrert en rekke steingjerder, rydningsrøyser, tufter, steinstrukturer etc. Disse ble i denne omgang ikke målt inn eller dokumentert nærmere og det må derfor påregnes tid til å undersøke disse nærmere i fase 2. Etter befaringen er følgene tidplan satt opp for de enkelte områdene. Områdeavgrensingen i de enkelte områdene nummerert 1-6 er ikke endelig fastsatt og under det videre arbeidet kan disse komme til å bli utvidet. Område 1, Rægeviga: 1 uke prøvestikking og 2 dg synlige kulturminner Område 2, Strømsviga: 1 uke prøvestikking og synlige kulturminner Område 3 og 4, Homsvika: 2 ½ uke prøvestikking, 1 uke synlige kulturminner Område 5, Sjunefjellet: 1 uke prøvestikking, 3 dager synlige kulturminner Område 6, Sodeviga: 2 dg prøvestikking Totalt utgjør dette 8 uker i felt (alternativt 2 mann i 4 uker). I tillegg kommer rapportskriving på 20 dager og eventuell sjakting på 1-2 uker. Kristiansand Yvonne Olsen Vedlegg 1. Kart over registrerte kulturminner. 11

12 Vedlegg 1: Kart over registrerte kulturminner. 12