Erling Birkedal. Rapport fra et utvikingsprosjekt ved IKO - Kirkelig pedagogisk senter. Juni 2008

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Erling Birkedal. Rapport fra et utvikingsprosjekt ved IKO - Kirkelig pedagogisk senter. Juni 2008"

Transkript

1 Erling Birkedal Erfaringsbasert didaktikk Plattform for planutvikling i trosopplæring for ungdom et refleksjonsnotat Rapport fra et utvikingsprosjekt ved IKO - Kirkelig pedagogisk senter Juni 2008

2 In n h o l d No t at A: Erfaringsbasert didaktikk et refleksjonsnotat 3 I In n l e d n i n g 4 Formål og bakgrunn 4 Konteksten - mål for kirken 5 Teoretisk perspektiv - spørsmål til drøfting 6 II Fo r s k n i n g - empirisk k u n n s k a p 9 Kanskje jeg tro på en gud, men - noen fortellinger fra ungdom 9 Andre forskningsbidrag 14 Forskning på de unge og utfordringer til kirkens trosopplæring 16 III Erfaringer fra menigheter og organisasjoner 18 Erfaringer fra menigheter og organisasjoner en oppsummering 25 IV Plattform for planutvikling. En drøfting 27 Noen teologiske og antropologiske premisser 27 Den varierte ungdomsgruppen ulike kulturformer 32 Didaktiske modeller og læring 34 Kirkelig didaktikk 37 Lærerrolle 38 Erfaringens plass i læringen avsluttende drøfting 41 V Erfaringsbasert didaktikk. En oppsummering 45 Erfaringsbasert didaktikk 46 Erfaringsbasert didaktikk - en illustrasjon: 50 VI Utfordringer til planarbeid i menigheter 51 Li t t e r at u r 52 No t at B: Erfaringsbasert didaktikk - et redskap til planarbeid 55 Re l a s j o n - r e l e va n s - r e f l e k s j o n 55 Et redskap for å få forståelse av den unge i kirkens trosopplæring 55 Innledning 56 Kjennskap til de unge - kartlegging av person x 56 Oversikt over tema og spørsmål 57 Spørsmål til leder - om person x 59 Intervjuguide / samtale med x 61 Menighetens tiltak 65 Et t e r o r d 67 2 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

3 No t at A: Erfaringsbasert didaktikk et refleksjonsnotat E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i

4 I In n l e d n i n g Formål og bakgrunn Formål Visjonen for prosjektet Plattform for planutvikling i trosopplæring for ungdom er å bidra til en kirkelig pedagogisk tenkning som styrker relasjonen mellom unges virkelighet og kirken, slik at kirken oppleves relevant for de unge, og som utfordrer til refleksjon. Med kirken menes her Den norske kirke. Med unge menes mennesker i tenårene. Jeg tenker her på det brede spekter av ungdom, og ikke bare de som bekjenner seg til en kristen tro eller fra før er delaktige i kirken. Utfordringen er å legge til rette for en pedagogisk praksis som i størst mulig grad forholder seg til ungdom flest, alle de som er døpt i kirken. Denne visjonen er operasjonalisert i to målsettinger: For det første å utvikle en pedagogisk refleksjon på grunnlag av aktuell empirisk forskning og praktisk erfaring. For det andre er målet å beskrive en pedagogisk plattform som redskap for videre utvikling av plan for trosopplæringen lokalt. Dette notatet er et svar på den første målsettingen. Det er et premiss for dette prosjektet at det skal være et bidrag inn mot Kirkerådets arbeid med plan for trosopplæring som skal legges frem for Kirkemøtet i 2008 og Når dette skrives er det imidlertid uklart hvilken rolle dette dokumentet faktisk vil ha i denne prosessen. Undertegnede har ikke noe ansvar for hvordan de anliggender som her er beskrevet blir ivaretatt i den videre planprosessen. Dokumentet oversendes sekretariatet for trosopplæring i Kirkerådet i håp om at det vil være til nytte i den videre refleksjon for dem som er med i arbeidsprosessen med en ny plan. Det er også et håp om at dette dokumentet kan være til nytte for de som arbeider med trosopplæring lokalt, i menigheter og organisasjoner. Ikke minst tror jeg at den siste delen av dette prosjektet, det som gjelder redskap for videre utvikling av plan for trosopplæring lokalt, vil være relevant for de lokale ledere. Bakgrunn og rammer Prosjektet er et pedagogisk utviklingsarbeid, basert på tidligere empirisk forskning om ungdom og religiøsitet/gudstro og erfaring med trosopplæring i ungdomsalderen. Det har de siste årene vært en del norske studier på dette området. To av disse studiene har vært utført av undertegnede. I 2001 kom boken Noen ganger tror jeg på Gud, men En undersøkelse av gudstro og erfaring med religiøs praksis i tidlig ungdomsalder (KIFO Rapport nr. 8. Tapir Akademisk Forlag). Dette var en studie om gudstro i alderen år. I 2006/2007 foretok jeg en ny studie, basert på noen av de samme informantene. Målet med denne studien var å kaste lys over utviklingen av gudstro fra tidlig ungdomsalder til tidlig voksen alder. Det er her lagt vekt på å forstå samspillet mellom på den ene side endring og utvikling og på den annen side de unges religiøse erfaring og erfaringer med religion og religiøse forestillinger i hjem og samfunn. Her analyseres de unges fortellinger som 25-åringer sammen med materiale fra 13-årsalderen fra de samme informantene. Blant informantene finnes personer som er aktive i et kirkelig miljø, personer som har visse erfaringer fra kirkelig miljø, men som ikke er involvert i dette i dag og det er informanter som ikke har slike erfaringer. Det er personer som har en konvensjonell kristen tro, personer med ulike trosuttrykk og holdninger og de som er ateister. Rapporten fra dette forskningsprosjektet er utgitt som egen bok i 2008 ( Kanskje tror jeg på en gud, men IKO-Forlaget 2008). I boken drøftes imidlertid ikke de pedagogiske utfordringer. Det gjøres i herværende prosjekt. I utvikling av dette notatet har jeg trukket inn også annen relevant forskning. Det har i tillegg vært kontakt og dialog med en rekke representanter for forsøksmenigheter som har hatt erfaring i arbeid med ungdom de siste årene. 4 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

5 IKO- Kirkelig pedagogisk senter er faglig ansvarlig for prosjektet som er støttet økonomisk av trosopplæringssekretariatet. Prosjektleder har underveis i arbeidet hatt et par konsultasjoner mer en referansegruppe med følgende personer: Kristine Aksøy Alveng, Kristin Gunleiksrud, Randi Lankås, Birgitte Lerheim, Astrid Sandsmark, Jon Magne Vestøl, Rune Øystese. Oppbygning og profil på notatet Dette notatet er delt inn i seks hovedkapitler. Innledningen presiserer nærmere hvilke spørsmål som er til drøfting. Andre kapittel redegjør for aktuell empirisk forskning og noen utfordringer som reises av dette materialet. Tredje kapittel viser til erfaringer fra ungdomsledere i et utvalg av forsøksmenigheter og annen relevant praksis. Fjerde kapittel er en drøfting av noen premisser for det pedagogiske arbeidet. Femte kapittel er uttegning av en samlende pedagogisk tenkning. Sjette og siste kapittel peker på utfordringer for det lokale planarbeidet, og er på den måten en overgang til neste målsetting: å utvikle en pedagogisk plattform som redskap for videre utvikling av plan for trosopplæringen lokalt. Notatet er et refleksjonsnotat til nytte i videre arbeid med plan for trosopplæring i Den norske kirke. Utvalg og bruk av empiri har den hensikten. Notatet foretar ingen vitenskapelig analyse og drøfting av det empiriske materiale det refereres til. Dette henvises til andre dokumenter og sammenhenger. Notatet gjør et forsøk på å skape en bro mellom utfordringer som reiser seg av det empiriske materiale og en didaktisk tenkning for kirkelige undervisning for ungdom. Konteksten - mål for kirken Når en skal drøfte plattform for en ny plan for trosopplæring, kan en i utgangspunktet ikke være bundet av formuleringer i tidligere planer. En må allikevel forholde seg til de kirkelige målsettinger som er i de relevante planer og styringsdokumenter for virksomheten. Dette er med på å sette saken inn i sin rette kontekst, og er med på å reise relevante spørsmål til drøftingen. Plan for dåpsopplæring (PDO) som ble vedtatt i Kirkemøtet i 1991 gjelder som undervisningsplan for Den norske kirke inntil nytt vedtak blir gjort i Kirkemøtet. Denne planen har som bakgrunn Undervisningsprogram for kirke og samfunn (UPRO), som IKO utviklet på 1970-tallet. Det er et program som legger opp til noen avgrensede tiltak for bestemte aldersgrupper. I denne planen fra 1991 er målet for opplæringen at barna / de unge skal: Bli hos Kristus når en vokser opp, slik en ved dåpen ble forenet med ham. Dette målet er videre konkretiser til fire områder: hjelp til å leve i menighetens fellesskap formidling av kristen kunnskap, kjenne Gud som Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd hjelp til å leve som kristen, - i forsakelse og tro, tilbedelse og tjeneste. livslæring Den andre kirkelige planen som er relevant i denne sammenheng er Plan for Konfirmasjonstiden, som ble vedtatt av Kirkemøtet i Her er målet formulert slik: Å vekke og styrke troens liv som gis i dåpen for at de unge kan leve i menighetens fellesskap og vokse som Jesu Kristi disipler NOU 2000:26, utredningen fra det regjeringsoppnevnte utvalget som utredet dåpsopplæringen for Den norske kirke i , formulerer et mål slik: gi dem livshjelp, det vi si støtte til å tolke og mestre tilværelsen og sitt eget liv i lys av evangeliet En benytter også begrepet livskompetanse for å beskrive det en ønsker å gi barn og unge (kap 4.2). Med dette mener en blant annet mot og optimisme, tro på egne ressurser, håp for fremtiden, og evne til å takle livets ulike utfordringer. Den religiøse tro er her et redskap. E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i

6 Samtidig er det en rød tråd gjennom denne utredningen at barn og unge skal være delaktige i kirkens aktiviteter, og ta ansvar i kirken. Det uttrykkes blant annet ved den programmatiske formuleringen: Uten at kirken overleverer overlever den ikke. I reform av trosopplæringen, som startet som et prosjekt i 2004, har en også formulert et mål for opplæringen (i dokumentet: Reformens visjoner og verdier): Fremme kristen tro, gi kjennskap til den treenige Gud og gi hjelp til livstolkning og livsmestring. Når en ser utvikling fra 1991 til 2004, ser en at en i de siste formuleringene i større grad legger vekt på hjelp til å tolke og til å mestre livet. Målet med opplæringen er ikke en ensidig kognitiv læring, en overføring av en bestemt mengde og innhold av kunnskap. Det er fokus på å gi hjelp til å leve, både i menighetens fellesskap og livet som sådan. En kan kort oppsummere med å si at det er to forhold som fanges opp av kirkens målsettinger: Ønske om fortsatt tilhørighet til kirken. Dette er ikke bare en formalitet, i form av et medlemskap, men ønske om at de som er døpt skal være del av et kirkelig fellesskap. At den som er døpt skal oppleve mening i kristen tro, at det en lærer skal være til livshjelp. Vi skal ikke drøfte disse målsettingene videre her, men ha dette som bakgrunn for den pedagogiske drøftingen senere. Den pedagogiske drøftingen må settes inn i denne konteksten for at den skal gis mening som kirkelig pedagogikk. Selv om ordlyden i de omtalte målene ikke skal overføres direkte til en ny plan for trosopplæring, må en fremtidig plan nødvendigvis legge til grunn de intensjoner eller formål kirken har for sin virksomhet, der de omtalte dokumentene er blant de sentrale. Teoretisk perspektiv - spørsmål til drøfting Jeg har en tosidig tilnærming i dette notatet. På den ene siden har jeg et normativt utgangspunkt, ved at jeg tar utgangspunkt i det som er kirkens målsetting for trosopplæringen. På den annen side har jeg et empirisk utgangspunkt. Jeg vil lytte til hva de unge selv forteller, og hva de som arbeider sammen med unge erfarer. Det betyr ikke at jeg forholder meg rent instrumentelt til det pedagogiske arbeidet, og søker etter svar på hva som er mest effektivt for å oppnå kirkens nåværende målformuleringer. Det er noen bestemte premisser som ligger til grunn for det normative utgangpunktet, eller den kirkelige konteksten jeg går inn i. Disse premissene kan i noen tilfelle være vanskelig å få helt tak i og satt ord på. Den kirkelige undervisning vi har står i en lang kirkelig tradisjon, som igjen er vevd inn i vår kultur og pedagogisk tradisjoner ellers i samfunnet. Kirken og kirkelig undervisning er ikke en entydig størrelse. Det er ulike teologiske og pedagogiske tradisjoner som er innvevd i hverandre. For å identifisere noen hovedtradisjoner, og for å kunne se ulike perspektiver i den videre drøftingen, har jeg valgt å bruke en systematikk som er lansert av Geir Afdal og videreutviklet av Jon Magne Vestøl (Vestøl 2007). Her skjelner en mellom tradisjonalisme, modernitet og postmodernitet som kulturfenomener, der en anvender dette på religion og livssyn. Tradisjonelle religions- og livssynsformer karakteriseres som kollektive, helhetlige og enhetlige, med tradisjoner og lederskikkelser som autoriteter. Modernistiske livssyns- og religionsformer karakteriseres som individorienterte og differensierende, samtidig som de opprettholder en enhetlig virkelighetsforståelse med utgangspunkt i vitenskap og rasjonalitet. Postmoderne livssyns- og religionsformer er private, utvelgende og synkretistiske med basis i enkeltmenneskets personlige erfaring. Disse kulturformene står for ulike tilnærminger til undervisning og læring. Når en anvender 6 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

7 dette på kirkelig pedagogikk kan en si at tradisjonalisme vil ha forkjærlighet for trosopplæring og misjonerende forkynnelse. I en mer sekularisert kontekst vil tradisjonalisme ha fokus på moralsk sosialisering. Selv om en betegner dette som tradisjonalisme preger det undervisningen også inn i moderne tid. Modernismen framhever derimot utvikling av kritisk refleksjon og dialog. Postmodernistisk undervisning tar utgangspunkt i individets egne fortellinger og erfaringer og den enkeltes moralske intuisjon. Jeg antar at både den pedagogiske praksis en finner i kirken, og det empiriske materiale jeg forholder meg til vil avspeile ulike kombinasjoner av de tre tradisjonsuttrykkene og læringsformene som er beskrevet i denne modellen. Jeg vil komme nærmere tilbake til anvendelse av denne tredelingen i drøftingen senere (kap IV). Poenget nå er å få frem at vi har å gjøre med ulike tradisjoner og kulturuttrykk som er flettet inn i hverandre. Når jeg presentrer det empiriske materialet har jeg de ulike teoretiske perspektivene eller kulturformer som nevnt ovenfor i tankene. Med basis i den konkrete kirkelige konteksten og de målene som er referert til ovenfor, forsøker jeg å konkretisere mine spørsmål til noen avgrensede tema. De mest nærliggende tema jeg ser og som jeg vil følge opp i drøftingen senere i notatet er: Tilhørighet og deltakelse i fellesskap Både nåværende plan for dåpsopplæring og plan for konfirmasjonstiden har som mål at unge skal leve i menighetens fellesskap. Dette aktualiserer spørsmålet om hva en forstår med menighet og kirke, og hva slags type fellesskap en her snakker om. Videre setter det fokus på sosiale relasjoner og ungdoms sosiale fellesskap. Forståelse av seg selv som døpt inn i en kirke er også her aktuelt. De unges kristne tro Dette aktualiseres i målsettingen for konfirmasjonsundervisningen når en sier at en skal vekke og styrke troens liv og i trosopplæringsreformen fremme kristen tro. Også formuleringene om å bli hos Kristus og å vokse som Jesu Kristi disipler går i samme retning. Disse formuleringene aktualiserer hvilke syn en har på kristen tro som sådan og hva en forstår med tro som et menneskelig fenomen. Formuleringene setter fokus på den individuelle tro. Det blir da en utfordring å se nærmere på sammenhengen mellom den individuelle tro og kollektivet, eller det sosiale fellesskapet. Kristen kunnskap Planen for dåpsopplæring fra 1991 bruket begrepet kunnskap som et mål. Begrepet livstolkning i senere dokumenter vil nødvendigvis implisere også kunnskap. Dette aktualiserer behovet for å ha en forståelse av hva som menes med kunnskap og hvilken betydning denne har i trosopplæringen. Hjelp til å tolke og til å mestre livet Bruk av begrepene livskompetanse/ livstolkning/ livsmestring/ livshjelp i de siste årenes grunnlagsdokumenter for trosopplæringen utfordrer til å reflektere nærmere over hva en forstår med dette i en kirkelig kontekst. Jeg forstår dette i retning av at den kristne tro er med på å skape mening for den unge, og at det er en positiv ressurs for å håndtere de mange valg og utfordringer den unge står overfor. Med tenke på den kirkelige undervisning kan en spørre mer konkret etter hvilke kvalifikasjoner en tenker seg at de unge skal få ved å delta i denne. Dette spørsmålet skaper også behov for å se nærmere på de utfordringer som er i den livssituasjon og den konteksten de unge er i. Disse spørsmålene, som er knyttet opp til de kirkelige planer og grunnlagsdokumenter, passer i stor grad inn i kategorien tradisjonelle religioner og livssyn i modellen som er referert ovenfor. Det er i og for seg ikke så overraskende når de er knyttet til institusjonen kirke. I møte med det empiriske materiale må en imidlertid gå ut ifra at det modernistiske og postmodernistiske i E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i

8 større grad blir aktualisert. De spørsmålene som er nevnt ovenfor er ikke avgrenset til pedagogikken som fagfelt. Det er heller spørsmål som impliserer teologiske og filosofiske refleksjoner og som legger premisser for den pedagogiske virksomhet. Det er spørsmål som direkte eller mer indirekte er knyttet til eleven eller den unge. Når en nærmer seg den pedagogiske praksis og søker etter pedagogiske modeller som best vil svare til de utfordringer og målsettinger en står ovenfor, må en også se nærmere på andre sider ved didaktikken. Jeg tenker da ikke minst på forholdet mellom lærer elev, på lærestoff/innhold og arbeidsmåter. Jeg vil i senere drøfting sette forholdet lærer og elev i fokus da jeg opplever dette som helt sentralt i de pedagogiske utfordringer vi står overfor. Jeg vil plassere min drøfting innen rammen av det en kan beskrive som en danningsteoretisk modell, der jeg er opptatt av møtet mellom den unge og den kultur en møter. Mer spesifikt kan en også beskrive mitt perspektiv som en eksistensiell hermeneutikk, der fokuset er på møtet mellom personens egen erfaring og lærestoffet og hvordan personen samlet skal tolke egne erfaringer og impulser fra lærestoffet (se kap IV). Det empiriske utgangspunktet, der jeg spør etter den unges egne erfaringer gjør dette valget naturlig. Med en slik tilnærming kombinerer jeg også elementer fra de ulike kulturformer som jeg har referert til ovenfor, der det tradisjonalistiske er supplert med både modernistiske og postmoderne elementer. 8 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

9 II Fo r s k n i n g - empirisk k u n n s k a p I dette kapitlet har jeg fokus på forskning blant ungdom i Norge. Jeg tar utgangspunkt i ungdom generelt, og søker etter kunnskap om deres erfaringer med religion og religiøs tro generelt, deriblant kirke og kristen tro. Hovedvekten blir her lagt på forskning som er gjennomført blant ungdom i alderen fra 13 til 25 år. Jeg søker å finne svar på noen spørsmål med utgangspunkt i de tema som er nevnt innledningsvis (kap I): Hva innvirker på relasjonen til kirken og menigheten som fellesskap? Hva er positivt med på å involvere de unge i en menighet? Hva er med på å opprettholde eller styrke en kristen tro? Kan en si noe om de menneskelige forutsetninger eller forankring for en tro? På hvilken måte er kristen tro og virkelighetsforståelse med på å gi den unge livstolkning og livshjelp? Hva er eventuelt med på å hindre en kristen livstolkning og at kristen tro og kirkens verdier kan være til livshjelp? Kanskje jeg tro på en gud, men - noen fortellinger fra ungdom Jeg tar her utgangspunkt i noen ungdommers fortellinger om deres gudstro og deres erfaring med kirken, på grunnlag av to bøker: Birkedal 2001: Noen ganger tror jeg på Gud, men og 2008: Kanskje jeg tror på en gud, men. (De unge som er omtalt nedenfor er mer grundig presentert i de nevnte bøkene. For nærmere redegjørelse for teorigrunnlag, metode med mer i innsamling av det empiriske materiale vises til de nevnte bøkene.) De unge som er valgt ut her er ikke valgt ut for å gi et representativt utvalgt av alle unge i Norge. Det er ungdom som er vokst opp på det sentrale Østlandet, og med ulike erfaringer og holdninger når det gjelder religion, kirke og gudstro. Fokus er på den unges egen erfaring og forståelse og utvikling av tro på Gud. Det disse få ungdommene forteller viser oss en del av virkeligheten. Deres fortelling gir mulighet til å identifisere oss med den enkelte, og det gir oss utfordringer og en mulighet til å forstå hvordan unge i den aktuelle aldersgruppen tenker og reagerer på ulike typer erfaringer. Hvilke pedagogiske konsekvenser vi skal trekke av dette er noe som drøftes senere i notatet. Berit tro i relasjon til andre Berit vokste opp i en familie som trodde på Gud, og som gikk i kirken av og til i hennes barndom. I en periode tidlig ungdomsalder søkte hun sin egen vei, forholdsvis uavhengig av trosfellesskap i kirken. Hun var mye sammen med sine venninner og fremstod som en forholdsvis forsiktig og usikker jente som 13-åring. Senere i tenårene var hun aktivt med i ulike trosfellesskap. Midt i tyveårene hadde hun en sikker tro på Gud og beskrev seg som helt sikkert kristen. Som 13-åring presiserte hun at hun var ekstremt veldig sjelden i kirka. Hun følte seg heller ikke helt hjemme i menigheten tidlig i tenårene. Hun kjente på denne tiden til andre familier som også gikk i kirke, men av en eller annen grunn ble hun ikke venninne med noen av ungdommene fra disse familiene. Hun opplevde et forventningspress og trakk seg derfor unna menigheten. Hun opplevde på denne tiden et forventningspress fra kirken, både ved at hennes foreldre var vel kjent i dette miljøet og også ved at det var en forventning om at en skal tro på alt og sånn. Hun søkte etter et rom der hun kunne føle seg fri uten forventningspress. I 13-årsalderen plasserte hun seg midt på skalaen når det gjelder tro på Gud. Hennes trosforestillinger fremstod som konvensjonell kristen tro. Hun presiserte at hun ikke trodde på alle deler av Bibelen. Hun kunne ikke akseptere bibelfortellinger som hun opplevde som utrolig ulogisk. Det er vanskelig for henne å komme til rette med spenningen mellom tro og naturvitenskapen. Hun holdt de vanskelige sider ved troen og kristendommen på avstand, og knyttet seg til et harmonisk og E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i

10 snilt bilde av Gud og Jesus. Men oppfatningen av Jesus som Guds sønn synes hun var ulogisk og vanskelig. Denne usikkerheten hun gir uttrykk for har sin parallell også i usikkerhet når det gjelder å markere sin tro overfor andre. Berit valgte kirkelig konfirmasjon. Hun opplevde denne undervisningen som positivt. Når hun svarte på hva som har betydd mest for hennes endring i retning av mer sikker gudstro i årsalderen var det imidlertid ikke konfirmasjonsundervisningen som fremheves. Skolens religionsundervisning, der hun fikk mulighet til å sortere sine tanker ble fremhevet som enda viktigere. Hun hadde en lærer som hun likte godt, og som var med på å klargjøre hennes tanker om kristendommen. Som 15-åring sa hun at hun helt sikkert trodde på Gud. Når hun skulle forklare grunnen til endringen fra en usikker til en sikker gudstro viste hun til erfaring med en alvorlig sykdom som hadde fått henne til å be og tenke på Gud: En av mine ligger i koma og kan dø. Det har fått meg til å be mye mer, og tenke mer på Gud enn jeg vanligvis gjør. Denne opplevelsen, at en av hennes venninner holdt på å dø, ga den gangen et stort inntrykk. Når Berit som 25 åring forteller om sitt liv de siste 10 årene (15-25 år) forteller hun om bevisste valg og en kamp for å opprettholde sin identitet som troende og kristen. Dette hadde sin bakgrunn i at hun opplevde seg ganske alene som kristen i starten av tenårene. Hun valgte å gå på en kristen videregående skole og hun ble også aktiv i ungdomsarbeid og tensing i egen menighet. Ett års tid etter konfirmasjonstiden ble hun utfordret av en leder i menigheten om å være med på en lederopplæring som fikk vesentlig betydning for henne. Etter at Berit var ferdig med videregående skole følte hun et behov for å få enda større klarhet i sin kristne tro. Hun valgte da å studere kristendomskunnskap i ett år. Senere valgt hun å gå på en kristen folkehøgskole. Dette ble imidlertid ikke bare en støtte for troen. Hun møtte her en annerledes kristen-kultur enn den hun var vokst opp med, og slet med å finne sin rolle i dette miljøet. Hun ble usikker på om hun i det hele kunne kalle seg en kristen, da de hun møtte her hadde andre krav enn det hun var vant til. Måten hun løste dette dilemmaet på denne gangen var å trekke seg unna de personene hun hadde vanskelig med å identifisere seg med, og flyttet tilbake til sine tidligere venner. Berit har som ung voksen hatt to turer til Taizé i Frankrike, og viser ved det at det betyr mye å være i et miljø som bekrefter hennes person. Når hun som 25-åring fremstår trygg i sin tro, og samtidig viser evne til å omgås ulike type mennesker, samsvarer dette godt med hennes sosiale liv i tidlig ungdomstid at hun kunne omgås personer med ulik tro/livssyn. De sosiale relasjoner har hatt stor betydning for Berit. Hennes møte med ulike kristne miljøer, synes i ettertid å ha vært med å befeste hennes tro, selv om det var vanskelig i perioder. Den emosjonelle siden ved troen er ikke så fremtredende i Berits fortelling, men hun er tydelig på at tro på Gud betyr trygghet for henne. Det ser ut til at det for Berit er en sammenheng mellom tro som trygghet og at hun får en bekreftelse av troen i fellesskap med andre. At hun til tider har opplevd manglende bekreftelse på egen tro og atferd i møte med andre troende som problematisk understreker dette. Personlig modenhet og erfaring synes å ha hjulpet henne til å leve med også slike spenninger. Samtidig som de sosiale relasjoner er svært viktig for Berit, har hun også behov for å komme til rette med de tankemessige utfordringer. Det gjorde hun blant annet ved å investere et helt år i studie av kristendomskunnskap. Det har hjulpet henne til å opprettholde en kristen livstolkning. Astrid fra tett trosfellesskap til åpent landskap Astrid vokste opp i det hun beskriver som en kristen familie. Hun ble oppdratt i kristen tro, uten at det var vanlig for familien å gå i kirken i hennes tidlige barndom. I hennes hjem var det vanlig å lese i Bibelen, be for maten og be aftenbønn. Når foreldrene senere ble aktive i en frimenighet gikk hun med dem til gudstjeneste eller kristelig møter om søndagene. Som barn var hun også 10 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

11 med i barnekor og kristen klubb. Astrid har i hele ungdomstiden hatt mange nære venner. I tenårene var disse i hovedsak knyttet til samme trosfellesskap. Astrid hadde da i første del av sin ungdomstid en god sosial støtte for sin kristne tro. Astrid har en grunnleggende opplevelse av gudsnærvær og opplevelse av trygghet i gudstro i sin barndom og gjennom ungdomsårene. Dette er med på å opprettholde en tro også utenom et organisert trosfellesskap. Astrid opplever imidlertid en tillitskrise overfor sine ledere i menigheten mot slutten av tenårene. Det går på to forhold: Hun erfarer at noen av hennes forbilder er utro, og bryter med sine egne etiske normer for samliv. Hun sier blant annet: voksne mennesker som du har stolt på krangler om hva som er riktig og galt... at et voksent menneske kan gå så imot det han selv på en måte preket. Dette hendte i menigheten omtrent samtidig som hun fikk sin første kjæreste, og hun ble også mer involvert i flere venner på skolen. I menigheten hadde hun lært at sex før ekteskapet var synd. Dette ble vanskelig med kjæresten. Hun opplevde en konflikt mellom rådene hun hadde fått i menigheten, og hennes egne følelser og erfaringer på dette området. Hun kom da til et punkt at hun måtte gjøre et valg. Hun ble uenig med menighetens oppfatning om at sex før ekteskapet var synd. Hun sluttet da helt å gå i menigheten, da hun oppleve at folk så på henne og fordømte henne. Hun opplevde at de tenkte: Ja, at nå var Astrid i ferd med å falle fra og dette kommer til å bli ille... Hun opplever at det ikke lenger var samsvar mellom hennes tillærte forestillinger og normer og det hun erfarer i livet, spesielt når det gjelder samlivsetikk. Hun må finne sin egen vei, og bryter med tillærte normer fra menigheten da hun ikke opplever dem konstruktive for eget liv. Hun opplever etter hvert en eksistensiell krise. Hun får en uro i seg og kan ikke lenger stole på tidligere relasjoner og deres normer. Som voksen (25 åring) har Astrid fortsatt en stor grad av gudstro, men oppfatter seg i liten grad som kristen. Hennes fortelling er en vandring fra en tillitsfull og barnlig tro i et tett trosfellesskap til en kritisk, reflektert og mer moden tro i et åpent landskap i dialog med personer med ulike type tro. Det sosiale nettverket var svært viktig i første del av tenårene. Desto mer sårbart var det når tillit ble brutt overfor lederne i dette fellesskapet. Troen opprettholdes, men endrer seg vesentlig. Hun fører i slutten av tenårene en aktiv dialog med mange jevnaldrende, med ulike oppfatninger og erfaringer med tro, utenom tidligere trosfellesskap. Dette er med på å hjelpe henne til en nyorientering og en livstolkning. Sammen med sin kjæreste og samboer deltar hun som ung voksen mer eller mindre sporadisk i en annen menighet, men da mye mindre emosjonelt og sosialt involverende enn tidligere. Ellen fra barnetro til glad ateist Ellen er en jente som i første del av tenårene beskrev seg som kristen, religiøs og gudstroende. Samtidig viste hun en viss usikkerhet og åpenhet for ulike religiøse oppfatninger. Hun hadde stort utbytte av den kirkelige konfirmasjonsundervisningen, og hadde på den tiden en trygg gudstro. Fellesskap med kristne venner opplevdes generelt sett som bra, og hun delte i en lang periode deres tro. Det kom imidlertid til et punkt da hun opplevde å være på siden av fellesskapet når det kom til religiøs praksis (bønn), og hun hadde ikke lenger de religiøse følelser hun hadde hatt tidligere. Hun opplevde å være på siden av sine venners religiøse opplevelser. Hun sier det slik: Det var litt merkelig for de hadde noe nært og noe positiv i den vennekretsen... jeg trives så godt sammen i alt det sosiale, men så følte jeg meg veldig malplassert i den seansen når vi skulle be sammen Det virket som om de opplevde noe ekstra, noe spirituelt ved situasjonene - som jeg ikke opplevde Hun forteller at hun opplever en følelsesmessig frihet fra en autoritær Gud, etter at hun ble ateist. Hun slipper da å forholde seg til følelser som skyld og skam, og slipper å ha redsel for hva E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i

12 Gud ville si. Det oppleves da frigjørende å velge bort denne troen på en autoritær Gud. Ellen opplevde det vanskelig å komme til rette med spenningen mellom tro og tanke. Hun forteller om at hun er vitenskapsorientert, og søker etter forklaring på ulike fenomener. Fra barndommen var hennes tro og gudsbilde med på å forklare det som var uforklarlig. Etter hvert som hun fikk naturlige forklaringer ble rommet for Gud stadig mindre, og etter hvert var det ikke plass til barndommens Gud i hennes virkelighetsforståelse. Hun sier: Ja det er vel det dette med barnetro at det er en ganske vakker og spennende ting... du føler at du har en forklaring på alt som skjer. Så ble jeg voksen, og fikk andre forklaringer på alt som skjedde... og så fikk jeg inntrykk fra venner og fra ulike typer litteratur, og fra familie. Og fant så ut at det kanskje var mer bak det hele enn Gud. Mot slutten av tenårene ble det store endringer i Ellens tro, og hun beskriver seg selv som en glad ateist og humanetiker når hun er i 20-årene. Ellen forteller at relasjon til venner er viktig for å være med i et fellesskap i kirken. Men de sosiale relasjoner blir ikke nok til å fortsette i dette fellesskapet, når hun opplever det religiøse som fremmed. Hun fant hjelp til sin livstolkning utenom kirken, og da i et miljø som hun oppfatter som et alternativ til det kirken står for. Arne den spirituelle i dialog med andre Arne er en av dem som i 13-årsalderen, på slutten av barneskolen, beskrev seg selv som kristen og sa at han trodde på Gud. I barndommen viste han stor tillit til kirkelige autoritetspersoner og viste tillit til det han hadde lært om kristendom på barneskolen. Han sier tillitsfullt om prester, at det er vel stort sett riktig det dem sier. Han hadde imidlertid ikke erfaring med religiøs tro eller praksis hos sine foreldre. Som åring virket han litt brydd i møte med slike spørsmål, og hadde lite refleksjon om dette. Han markerte seg da som helt sikkert ikke troende og ikke kristen, og ville helst ikke tenke noe på det. Han valgte borgelig konfirmasjon. På videregående skole fikk han imidlertid innblikk i mange personers ulike tro og tradisjoner. Han fikk mange kamerater med innvandrerbakgrunn, blant annet fra Pakistan og Iran. Han hadde også ett års opphold i USA i løpet av videregående skole, og bodde da hos en jødisk familie. Arne kom senere også i et studiemiljø der han ble inspirert til det han kaller et spirituelt liv: Og det har vært inspirerende å høre på fysikkprofessorer som har kjempekontroll på kvantefysikken, men allikevel er dypt religiøse, og det har vært viktig altså. Arne har hatt en studiekamerat som er kristen, og som han har samtalt mye med. Han har også reist mye og truffet mange forskjellige personer, blant annet i muslimske miljø. Det har gjort ham bevisst på sin egen kulturelle og livssynsmessige tilhørighet. Etter samtale med muslimer definerer han seg som kristen: Du skjønner at du faktisk er kristen, at du er annerledes enn dem. det er ikke noe jeg sier for bare å ha noe å si. Det er noe jeg faktisk mener i denne sammenhengen. I 25-årsalderen betrakter Arne seg selv som et mye mer troende og spirituelt menneske enn han var i tenårene. Han ønsker imidlertid ikke å bli plassert i en bestemt kategori religiøse mennesker, heller ikke kristne. Men han viser tydelig at troen er en sentral del av hans person, og synes på en måte å ha kommet hjem i åndelig forstand: Å tro på noe er kanskje det samme som å slå seg til ro på en eller annet måte. Når Arne i tyveårene ser tenker tilbake på sin barndom er han overrasket over at han da kunne si at han trodde på Gud. Som en mulig forklaring på dette forteller han at han kanskje hadde behov for en støttende Gud: Jeg husker jeg var mye redd som liten Jeg har minner om at jeg brukte Gud som en hjelper i denne sammenhengen, og det kan være dette jeg beretter om Han reflekterer også til at han har en personlighet som er søkende og letende. Han sier at han 12 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

13 alltid har vært en person som er litt kranglete og leter etter mening med det han gjør. Dette er en leting som foregår på ulike steder og i ulike former. Han forteller at han blant annet har oppsøkt kirkehus for å søke ro og for å hvile sjela. Arne fremstår som en søkende person som synes å ha funnet en fred og ro knyttet til en forholdsvis åpen gudsforestilling. Han har ikke utviklet et religiøst språk som han bruker for å formidle sine erfaringer eller finne ord for sin tenkning. Han kan ikke gi sin tilslutning til objektivt gitte forestillinger, men søker å konstruere sine egne forestillinger. Britt den skeptiske og alternative Britt er vokst opp i et hjem med positiv holdning til kirke og kristen religiøs praksis. Hun har i sin barndom hatt en positiv opplevelse av kirken. Hun sier at hun tror middels på Gud: Jeg tror på Gud noen ganger, men ingen vet sikkert om det har hendt noe. Hun sier at tro på Gud gir trygghet og ber noen ganger. Hun har også i tidlig ungdom vært i kirka og bedt, sammen med en venninne. Hun var noen ganger med på tirsdagsåpent i kirka (lavterskeltilbud), og sier at det er trygt i kirka og man har alltid noen å prate med der. Britt valgte kirkelig konfirmasjon, og hadde blandede erfaringer med dette. Hun fikk imidlertid ny innsikt i kristen tro, og hvordan kristne er: Nå ser jeg på Gud som noe som er frivillig å tro på eller ikke. Mer fritt. Som voksen (25-åring) bekrefter hun at konfirmasjonstiden var en positiv sosial erfaring, men sier at hun allerede da også hadde en skepsis overfor kirken: Jeg har alltid vært skeptisk til prester og at de ikke skulle få påvirke meg til å bli mer kristen da å bli hjernevasket da. Det var en flott sosial ting. Mot slutten av tenårene blir Britt involvert i et miljø som eksperimenterer med narkotiske stoffer. Når hun ser tilbake på dette, opplever hun det ikke ensidig som en negativ erfaring. Hun mener at hun gjennom denne erfaringen har fått en innsikt som også har betydning for hennes forståelse av religion og religiøse fenomener. Hun sier direkte at det er slike erfaringer som har gjorde at hun trodde mindre og mindre på Gud og kristendommen: For når det skjer noen mirakler, merkelige hendinger jeg ser, så kan det meste forklares med at det er tanken, tankeoverføringer. Samtidig bekrefter det at det er noe guddommelig eller noe mer mellom himmel og jord som menneske ikke kan forklare - noe guddommelig eller noe annet eller noen en kan be om hjelp fra da. Britt har også erfaring med healing. Blant annet er det en healer som har bedt for henne. Selv har hun erfaring med å være healer for sin egen hund. Hun ser ikke på dette som noe ekstraordinært, men mener at healing er noe allment. Britt har også en viss erfaring med å meditere, og opplever at det gir energi til livet og viser her en glidende overgang mellom det mentalhygieniske og det religiøse:... Noen ganger bruker jeg stunden til å be om noe godt eller kanskje om ting jeg ønsker meg... Britt har fortsatt som 25 åring et blandet forhold til kirken som institusjon. Men hun har på mange måter et godt forhold til personer som er kristne. Blant annet er hennes nærmeste venninne kristen og samtidig åpen for hennes alternative tanker: Hun tror på Gud og kristendommen, men hun tror også på slik alternativt... sånn healing, akupunktur, og synske mennesker og sånne ting. Hun har erfaring med at kirka kan betyr mye for enkeltmennesker, noe hun blant annet har erfart med personer hun kjenner fra narkotikamiljøet:... så hvis en tilfeldig er i kirka, eller har kontakt med en prest eller sånt noe... som gir varme og omsorg... Hvis den personen får et samhold og kontakt i kirka så... det kan være nok til at en blir troende da... En av grunnene til at hun er skeptisk til kirken er den spenning hun opplever det er mellom gudstro og naturvitenskap. Samtidig har hun en oppfatning av at det er noe guddommelig som kanskje kan være en hjelper og omsorgsperson: E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i

14 Det er det som... jeg tror at det fins noe mellom himmel og jord som vi ikke helt sikkert kan forklare. Det er på en måte, jeg vil ikke si guddommelig på den måten at en person eller ting som bestemmer alt da. Men det er noe en for eksempel kan be til eller ønske seg, be om hjelp til da... Den skepsisen hun har til klare gudsforestillinger henger sammen med at hun må ta avstand fra tidligere forestillinger. Hennes konkrete barndomsforestillinger har hun opplevd å være et hinder for å tro i voksen alder, og hun søker fortsatt etter rasjonelle forklaringer. Hun har hatt en viss erfaring med religiøse miljø og fellesskap, men har en skepsis til dette: Jeg har nok alltid trodd at slike gudstjenester er sektaktig... sånn halleluja.. og jeg tok avstand fra det jeg opplevde som tvangshandlinger. Britt har en åpen holdning, og vet ikke sikkert hva hun vil tenke og tro i fremtiden: Kanskje jeg tror på en gud, men ikke innenfor den gitte religionen da Hun viser at hun tross sin skepsis samtidig ønsker å være knyttet til kirken og opplever det trygt å stå i en stor tradisjon. Britt er en person som i hele sitt ungdomsliv har hatt en viss skeptisk holdning til kirken, både som sosialt fellesskap og som premissleverandør til egen tro og livstolkning. Hun har imidlertid opprettholdt en viss tro, og vil heller ikke avvise en kristen tro. Samtale med hennes kristne venner og alternative religiøse erfaringer synes å være med på å opprettholde denne åpenheten. Oppsummering av de unges fortellinger Når en ser disse ungdommene samlet blir det tydelig at relasjoner og samvær med andre mennesker har en stor innvirkning på gudstro og religiøs selvforståelse i ungdomsalderen. Samtidig viser de at det er umulig å forstå opprettholdelse eller endring av gudstro bare som en virkning av objektive, ytre erfaringer. Det er også vanskelig å få tak i variasjonen i kvaliteten i relasjonen med andre bare ved å se på hvilke ytre, objektive relasjoner personen har hatt. For å få tak i de subjektive opplevelser må en anlegge et psykologisk perspektiv. En må da forstå den enkeltes utvikling ut fra personens subjektive forventninger og forestillinger og i lys av nye subjektive erfaringer. I analysen av utvikling av de unges tro kan det være tjenlig å skjelne mellom tre ulike perspektiver (se Birkedal 2008:128-): et sosiologisk perspektiv, et psykologisk perspektiv og et konstruktivistisk perspektiv. Det er altså ingen enkel og direkte vei fra innsikten i den enkelte persons trosutvikling til en generell forståelse av denne utviklingen. Det er heller innen direkte vei fra innsikt i de unges gudstro og til et pedagogisk program for å fremme en kristen gudstro. Pedagogen kommer på en måte til kort, når en tenker at de redskaper en har tilgjengelig er å legge til rette for objektive erfaringer. Det er i stor grad er de subjektive erfaringer som har betydning for individet. Jeg finner det i denne sammenheng tjenlig å skjelne mellom de ytre erfaringer, som en del av det ytre eksistensrom, og de indre, subjektive erfaringer, som en del av det indre eksistensrom (se Birkedal 2008: 160). I den grad den unge har en indre uro og åpenhet for endring, kan også ytre erfaringer være med på å endre den religiøse oppfatning og holdning. Utfordringen til den kirkelige undervisning blir da hvordan en i størst mulig grad kan legge til rette for at individet får subjektive erfaringer som oppleves relevant og meningsfullt, og hvordan en som pedagog kan være i dialog med individet ut fra de subjektive erfaringer en faktisk har. Andre forskningsbidrag Jeg kommenterer her kort enkelte andre forskningsprosjekter som berører ungdom og kirke. Fokus i omtalen av disse er hvordan de kan gi forståelse til hvordan møter og relasjonen mellom kirken og individer fungerer, og utfordringer dette gir til kirkens pedagogiske virksomhet. (Se fullstendig referanse til bøkene i litteraturliste.) 14 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

15 Funn og utfordringer fra Brunstad Paul Otto Brunstad (Brunstad 1998) beskriver ungdom i slutten av tenårene i et urbant miljø på 1990-tallet og deres religiøse endringer. Dette er en kvalitativ studie der han har fokus på de som beveger seg bort fra en tradisjonell kristen tro til alternative religiøse oppfatninger og praksis. Han hevder at kirkens budskap ikke har maktet å presentere seg som noe troverdig alternativ for de unge flest. De unge har en løs omgang med tradisjoner og griper gjerne til nye og spennende ting, men vil selv ikke bli grepet og forpliktet (Brunstad 1998: ). Han beskriver ungdom som søker etter spenning og alternative opplevelser og som har en trang til opprør og overskridelser. Han påpeker imidlertid at trygghetsbehovet synes å være mer fremtredende hos flertallet av hans informanter enn trangen til opprør og overskridelser. Brunstad er kritisk til en ensidig kognitiv undervisning, og utfordrer kirken til å relatere seg til hele personen, der alle kroppens sanser spiller med. Han mener at det må være et levende troskollektiv som er rammen for et læringsmiljø for unge. Funn og utfordringer fra Lorentzen I Et avslappet forhold beskriver Kristin Lorentzen (Lorentzen 1999) ungdom fra en bestemt menighet som deltar i et tensingkor. Tittelen antyder det som er typisk for disse unge. De beskriver sin holdning til menigheten som et avslappet forhold og mener da at de trives med å være med å synge og være sammen med venner, men ønsker ikke å bli for sterkt identifisert med menigheten og det kirken står for. Det er erfaringene fra konfirmantleir som fremstår som et høydepunkt for disse unge når det gjelder møtet med kirken og hva som har gitt dem innsikt i kristendommen. I tillegg til konfirmantledere er det jevnaldrende venner som har betydd noe for utvikling av deres tro, og at de også er med i et kor i menighetens regi. Kristin Lorentzens problemstilling i sitt arbeid Alt i ett (Lorentzen 2003) er: hvilke faktorer er av betydning for om deltakere (17-18-åringer) i kirkelig ungdomsarbeid blir værende i dette miljøet over tid? Ut fra hennes relativt smale empiriske materiale (fra to utvalgte menigheter) er det ikke mulig å generalisere for all ungdom som deltar i kirkelig ungdomsarbeid. Allikevel er det verd å merke seg de klare funnene fra de to ungdomsmiljøene hun har utforsket. Å være sammen med venner fremheves som en helt sentral faktor for å bli værende i et miljø. Det er også viktig at de unge opplever at de blir akseptert som de er. Tittelen alt i ett er betegnende for hvordan ungdommene i de aktuelle menighetene ønsket det. Det ønske å ha et miljø der de kan få utfolde seg i ulike aktiviteter, sammen med gode venner, samtidig som kristendommen er en integrert del av det hele. Lorentzen påpeker også at det er en vesentlig forskjell i mentalitet fra konfirmasjonsalderen og til åringene. Jeg oppfatter henne slik at det er vesentlig at tiltak for denne alderen ikke bare sees som en forlengelse av konfirmasjonstiden, men er noe annet. Kirken må ta konsekvensen av at åringer opplever seg større og annerledes enn 15-åringer. Funn og utfordringer fra Holmquist Morten Holmquist er redaktør for rapporten fra en kvantitativ undersøkelse blant ungdomsskoleelever i 2006 (Holmqvist 2007). Noen av hans konklusjoner er: Ungdom flest er aktive og har en travel hverdag. Det er et mangfold av fritidstilbud og de unge setter store kvalitetskrav. Viktigste årsaken til at en velger en bestemt aktivitet er at en der kan være sammen med venner. Gode relasjoner er viktige. Ungdom flest synes å ha et godt forhold til sine foreldre. Det er gode relasjoner til foreldre og venner som i hovedsak gjør at de fleste opplever seg som lykkelige. Religiøs tro er ikke blant de saksområder som oppleves viktig for ungdom generelt. De unge viser stor toleranse overfor personer med en annen tro enn dem selv, og en stor andel er åpen for åndelige fenomener, selv om ikke like mange har hatt bestemte E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i

16 åndelige opplevelser. De preges av en relativisme, der en ikke har tro på at det finnes én bestemt sannhet. Det innebærer også at de ikke er aktivt søkende etter sannheten, men har et avslappet forhold til at det finnes flere subjektive sannheter. Det er stor forskjell mellom ungdom og voksne i bruk av data / internett. Det er via nettet mange unge finner og har sitt nettverk. Det er her de former sine verdier og holdninger. Utfordringen blir hvordan kirken kan være en aktør og samtalepartner i den virtuelle verden. Holmquist avslutter sin oppsummering av ungdomsundersøkelsen med å reflektere litt over hvilke utfordringer dette gir til kirken. Det er spesielt to forhold han da fremhever: Relasjoner er helt avgjørende for også den religiøse dannelse. Fokus må da flyttes fra aktivitet til relasjon. Unge trenger voksne for selv å bli voksne også når det gjelder tro. Når ungdom flest opplever seg lykkelige spør han om kirken i for stor grad oppleves som et sted for de som mislykkes. At det er en manglende åndelig søken blant unge kan tyde på at en kanskje ikke trenger Gud i et overflodssamfunn. Avspeiler dette i tilfelle en tidligere formidling av et slags tilbudsevangelium? Indirekte sier han at et slikt gudsbilde som dette forutsetter ikke er et relevant gudsbilde i vår samfunnsvirkelighet. Forskning på de unge og utfordringer til kirkens trosopplæring Hvordan en skal tolke og forstå de unge vil naturligvis være avhengig av det teoretiske perspektivet en legger til grunn for sin tolkning. Jeg skal kort kommentere hva jeg umiddelbart ser, knyttet til de spørsmålene jeg presentert i innledningen til dette kapitlet. Dette er spørsmål og problemstillinger som i praksis er involvert i hverandre. Det vil ikke være mulig å holde dem helt atskilt. For å få størst mulig oversikt i materialet forsøker jeg allikevel å sortere kommentarene fra gjennomgangen av empirien etter denne disposisjonen. a) Hva innvirker på relasjonen til kirken og menigheten? Samvær med venner og jevnaldrende i et menighetsmiljø er avgjørende for at en i det hele tatt vil være med i et slikt fellesskap. Opplevelse av at det er et stimulerende fellesskap der en kan utfolde seg med positive aktiviteter som engasjerer gir mulighet til å vedlikeholde relasjonen til kirken. Det å få oppgaver og å bli akseptert som hjelpeleder kan være med på å opprettholde og videreutvikle relasjonen til kirken Relasjoner til ledere er viktig. Opplevelse av troverdige ledere gir tillit. Brudd på tillitsrelasjoner til betydningsfulle andre kan få konsekvenser for relasjonen til menigheten/kirken og også til tro. Manglende opplevelse av mening i troens innhold og i trosutøvelse kan virke i retning av svakere relasjon til kirken. b) Hva er med på å stimulere en tro i ungdomsalderen? Opplevelse av gudsnærvær, en emosjonell bekreftelse på et subjekt-subjekt-forhold til Gud, er med på å opprettholde troen. Det kan også veie opp for andre manglende erfaringer. Relasjoner til jevnaldrende har stor betydning. Det å få bekreftelse fra andre er avgjørende. Godt sosialt fellesskap kan positivt styrke troen. Det menneskelige fellesskapet alene kan imidlertid vanskelig opprettholde troen. 16 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

17 c) På hvilken måte kan kristen tro gi livstolkning og hjelp til livsmestring? At en får mulighet til refleksjon om kristen tro uten sosialt og psykologisk press til en bestemt tro eller atferd. Bearbeiding av krise innen en kirkelig kontekst, der troen blir. Det at en arbeider med sin tro gjennom studier og refleksjon/dialog sammen med andre kan være en hjelp for utvikling av egen gudsforståelse og kristen livstolkning. Mangel på slik refleksjon og utvikling vil lett føre til bortfall av tro. Det å få et vidt perspektiv på sin egen tilværelse og lokale kontekst, der en ser kristen tro i relasjon til andre, kan være til nytte for å forstå seg selv og sin trosholdning. Det at en blir bekreftet og får en selvtillit i sin tro og livssyn er i seg selv med på å gi hjelp til livsmestring. Når en er sosialt knyttet til et trosfellesskap, kan en opplever en spenning mellom det som der er akseptert og egne erfaringer/livsstil som utfordrende for en kristen livstolkning. Disse momentene er ingen statistisk generalisering som innebærer at dette er gyldig for alle unge. Dette er en analytisk generalisering på grunnlag av et kvalitativt materiale. Det er momenter som har vist seg å være vesentlige for noen unge i en bestemt kontekst. De unge er forskjellige og det er forskjellige faktorer som er avgjørende for deres relasjon til kirken. Hva som stimulerer til en kristen tro og hva som støtter opp om en kristen livstolkning og livsmestring vil variere ut fra livssituasjonen og de forestillinger og referanser den enkelte har fra før. (Se senere drøfting av livstolkning og livsmestring.) Det materialet som er vist til ovenfor tegner et mangfoldig og variert bilde av de unge. De unges fortellinger viser at gudstro, og også kristen tro, ikke ensidig er knyttet til deltakelse i et kirkelig fellesskap. De unges fortellinger viser at tro eksisterer også utenom trosfellesskap. De unge har sine personlige uttrykk for tro. Gudstroen de unge har kan vanskelig fanges opp i tradisjonelle trosforestillinger, uttrykt gjennom en troslære. Hos enkelte er den mystiske og søkende tro fremtredende (dette blir tydeligst hos Arne og Britt). Med henvisning til det teoretiske skille mellom tre ulike kulturformer i kap I, kan en konstatere at de unge i hovedsak representerer en postmoderne kulturform. Deres egne erfaringer og personlige fortelling har høy status. Dette utfordrer kirken på mange nivå og måter. De unge har til dels et annet begrepsapparat enn det en finner i den kirkelige tradisjonen og de forholder seg til sin egen erfaring, mens det de møter i den kirkelige tradisjon ikke nødvendigvis har noen status for dem. E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i

18 III Erfaringer fra menigheter og organisasjoner Jeg har henvendt meg til noen medarbeidere i utvalgte menigheter som har erfaring fra arbeid med ungdom. De fleste har jeg fått informasjon fra gjennom skriftlige spørsmål og svar (e-post), og noen har jeg hatt muntlig intervju med. Innsamlingsarbeidet skjedde høsten Samlet har jeg samlet inn materiale fra i alt 15 ledere i 14 ulike prosjekter i reform av trosopplæringen. Svar fra følgende menigheter / organisasjoner er reflektert inn i teksten her: Alta, Rønvik (Bodø), Møre bispedømme, Spjelkavik, Averøy, Førde og Holsen, Eidsvåg, Fjell (Bergen), Jevnaker, Oppegård, Borge, Arendal, KFUK-KFUM i Oppland Dette er ikke noen stor andel av menighetene i Den norske kirke. Men jeg anser de valgte informantene for å være kvalifiserte, erfarne og relevante informanter for å gi kvalitative svar på de aktuelle spørsmålene, og finner dermed deres kommentarer kvalitativ relevante. Når jeg henvender meg til kirkelige ledere for ungdom har jeg vært opptatt av deres visjon og målsetting i arbeid med de unge. Jeg spør etter hvilken forståelse lederen har av sin egen rolle som lærer. Jeg spør videre om tilsvarende som jeg ser etter i det empiriske materiale fra ungdom: Hvordan forstår lederen den døpte unge, i relasjon til kirken og menigheten som fellesskap? Hva mener lederen skal til for å stimulere til fortsatt kristen tro? Hva er med på å gi den unge hjelp til livstolkning og livsmestring? Avslutningsvis spør jeg også lederen om forventninger til innholdet i en fremtidig sentralkirkelig plan for trosopplæring. (Se spørreskjema med de konkrete spørsmålene i vedlegg). Jeg kommenterer her de innkomne svar i tråd med disposisjonen for spørsmålene til lederne. Dette er ingen kvantitativ gjengivelse av svarene. Det er saklige momentene som nevnes av en eller flere av de som har svart som refereres. Det er ikke tilstrebet en harmonisering av momentene, men de utfyller hverandre og representerer bredden av synspunkter som er hos informantene. Slik kan de også til en viss grad være innbyrdes motstridende. Momentene kan sees på som et speil av de holdninger og meninger som er blant de aktuelle ungdomslederne. Teksten er skrevet i mitt analytiske språk, samtidig som jeg har forsøkt å ha en nærhet til informantenes uttrykksmåte. Utsagnene er da naturligvis til en viss grad et resultat av tolkning av det informantene har sagt/ skrevet. Hvilke utfordringer disse synspunktene gir i arbeid med en kirkelig plan drøftes i neste kapittel. Lederens drømmer og mål i arbeid med de unge Drømmene vil naturligvis variere, avhengig av hvordan situasjonen er i menigheten. Drømmer som gjelder menigheten/organisasjonen som arbeidsfellesskap og miljø: At menigheten og organisasjoner skal se utfordringen og gjøre noe aktivt for den aktuelle aldersgruppen (13-18 år). At det er selvfølgelig med et kristent ungdomsmiljø lokalet. At menigheten har kontakt med bredden av ungdom helt frem til myndighetsalder. At ungdom skal regnes med i menighetsfellesskapet og ikke fungere som en satellitt ved siden av menigheten ellers. At det skal være et betydelig og attraktivt og utfordrende miljø, med ulike aktivitetstilbud, friluftsarbeid med kristen undervisning. Regelmessige ungdomsgudstjenester, med ungdomskor/band og fast bemanning som kan ha ansvar for dette. Menigheter jobber sammen om færre, men bedre gudstjenester der unge får utfolde sine talenter (spesielt der det er små menigheter / få ungdommer). Samarbeid menigheter imellom om ungdomsarbeid og ledertrening. 18 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

19 At det skal være god tilgang på frivillige som er jevnlig deltakende i ungdomsarbeidet. Det bør være ledere med relevant og høy kompetanse. Fast ordning med hjelplederkurs etter konfirmasjonstiden. At det er konfirmasjonstid på 2 år år. Drømmer som gjelder de unge: At de unge (flest mulig) skal oppleve at kirken er et bra sted å være og som har betydning for dem. At ungdom skal føle seg hjemme i menigheten at de skal oppleve en tilhørighet, og at kirken oppleves som relevant for deres liv. De unge er da inkludert i det vanlige menighetsliv. At flere ungdommer skal oppleve at de har en klar og trygg kristen identitet. At ungdom kan gå foran og inspirere voksne spre ungdommelig entusiasme. Alle unge som vil skal få tilbud om å være med i en husgruppe / fellesskap. At de unge skal ha en naturlig relasjon til de som arbeider i kirka, og jevnlig være i kontakt med hverandre. Hinder for å nå sine drømmer og mål: At det å arbeide med ungdom er et soloarbeid fra noen ansatte i menigheten, mens det er manglende motivering hos andre menighetsansatte / stab. Manglende ledere / frivillige til ungdomsarbeidet. At ikke ledere oppmuntrer hverandre. At lokalmiljøet viser manglende respekt og forståelse for ungdoms særpreg. At det er spenninger i ledergruppen et manglende ideologisk samspill. En inngripen eller konservativ holdning fra overordnede instanser (for eksempel menighetsråd) kan føre til at det blir spredning av fokus, og at en ikke får resultater. Manglende ressurser lokalt til lederutvikling og tilgang på frivillige. Dårlig rutiner på samarbeid. Ansvaret blir fordelt på mange uten samlende strategi. Manglende vilje til å prioritere tid og økonomiske ressurser til ungdom fra staben. At det er den rådende oppfatningen av hva som er menighet og gudstjeneste/liturgi, og som virker ekskluderende for ungdom. Tidspresset - at de unge har nok med seg og sitt, og er opptatt av skolegang og andre aktiviteter. At ungdom er oppatt av de som allerede er med i miljøet, og ikke ønsker rekruttering av flere. At unge har høy terskel for å bli med på noe kirkelig. At det er for mange unge / konfirmanter (stor menighet) til at en kan se den enkelte. De unges relasjon til kirken og menigheten Hva som fører til videre deltakelse, etter konfirmasjonen: De døpte ungdom forstås som medlemmer av kirken som skal videreutvikle sin tro. Det er mye tradisjonell holdning blant menighetsaktive: de unge (også døpte) er utenfor kirken og skal vinnes for kristen tro. Det må være en aktiv deltakelse, at de opplever å ha noe å bidra med bidrar til å opprettholde kontakten med kirken. Det må være oppgaver og praksis. Det er aktiviteten i seg selv som opprettholder kontakt og deltakelse (eks. friluftsaktiviteter.) Oppgaver / ansvar de har i menigheten gir senere jevnlig deltakelse. De unge må oppleve at det er deres kirke ikke bare at de får låne kirken til spesielle arrangementer. E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i

20 De unge må være med å skape noe, for eksempel ved gudstjenester, og ikke bare hjelpe andre. De må være involverte deltakere. Mange ungdommer som er samlet trekker enda flere. Få fører til enda færre For videre deltakelse må de unge finne sin plass i en gruppe / et miljø. Gode opplevelser i konfirmasjonstiden gjør det letter å engasjere seg senere. Konfirmasjonstiden er for majoriteten av ungdom det bilde de har av kirka. Etter god opplevelse på konfirmantleir er det en drøm for mange å bli med som ledere videre. Viktig å følge opp direkte etter konfirmasjonen vanskeligere senere. Noen - i staber og frivillige vil mene at konfirmasjonen mer er et problem /belastning, og ønsker heller konsentrasjon om det menighetsbyggende for unge. (MG) Gudstjenester må være på en ungdommelig tid ikke søndag formiddag. Musikkstil er viktig for at unge skal bli med orgelet er ikke trekkplaster En bør bruke ulike grupper/organisasjoner inn i kirken og gudstjenesten. Personlig relasjon og kontakt til andre i menigheten er avgjørende for å være med videre. Det er viktig at noen ledere kan navnet til den unge. De må bli kjent med personer de har tillit til. De unge må erfare at ledere er troverdige og tar opp vanskelige spørsmål, og da vise at en er relevante for deres liv. Familiens engasjement i menigheten trekker i retning av menigheten også for barna / de unge. Om den unge Hva stimulerer til fortsatt kristen tro og gir hjelp til livstolkning og livsmestring? Hvilke kvalifikasjoner de unge bør få ved å delta i kirkens trosopplæring: Bevissthet om sin kristne kulturarv stolthet! Læres opp til å bekjennes seg som troende uten sjenanse. Trygg kristen identitet. Få en forståelse av at en kan beskrive seg som kristen i et flerreligiøst samfunn. Kanskje det er mer greit når det er mange religioner. Bibelkunnskap og å kunne forsvare sin kristne tro / apologetikk. Kunnskapen bør sitte så godt at den kan komme frem når det trengs Kunnskap om den kristne tro, det sentrale, den store fortellingen. En nysgjerrighet på kristen tro, Gud og mennesker. Ha erfart den kristne tro som en ressurs for livet. Evne til å sette troen i forhold til livserfaringene. De må få en evne til selv å be, lese i Bibelen og ta del i nattverdfellesskapet. De 4 B-er er fortsatt aktuelt. En må lære seg grunnkunnskapen og grunnbevegelsene for troen, som for eksempel aktivt forhold til fadervår og mestringsopplevelse ved å delta i gudstjenesten. Oppleve seg selv som en del av kirken. Forståelse for fellesskapet og ikke bare meg og mitt. Det bør få en empatisk evne. Erfaring med det positive i å være med i et kristent fellesskap. Bli bevisst på sin nådegave hva en kan gjøre i kirka. Lære å kjenne seg selv, sine gaver og utrustning. At de skal modnes ved å oppleve at livet tas på alvor inn i trosfellesskapet. Få innsikt i mangfoldet i kirkens liv, også begravelser. Den unge skal være rike på opplevelser. Det er viktig å utvikle evne til å sette ord på egen tro å kunne fortelle sin egen troshistorie. 20 E. Bi r k e d a l : Er fa r i n g s b a s e rt d i da k t i k k, j u n i 2008

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015

Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Ulike kristne skoletradisjoner 27. okt. 2015 Flertydig tittel kan være ulike på så mange måter. Men "kristne" peker i retning av teologiens/konfesjonens betydning for skoletenkningen. Som norsk lutheraner

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden.

I kapittel 3.3, som inneholder rammeplanen for faget, foreslås det en rekke mindre endringer. Her kommenterer vi dem i tur og orden. Til Det kongelige Kunnskapsdepartement Høring forslag til endring av allmennlærerutdanningens rammeplan og førskolelærerutdanningens rammeplan for faget Kristendoms-, religions- og livssynskunnskap Med

Detaljer

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd

DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd DEN NORSKE KIRKE Kirkerådet, Mellomkirkelig råd, Samisk kirkeråd UKM 05/08 Trosopplæring i en ny tid. Bakgrunn Trosopplæringsreformen ble vedtatt av Stortinget i mai 2003. Reformen ble vedtatt ut fra et

Detaljer

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013

Dåp - folkekirke 36 572 døpte 2013 Samtale Det er andre møtet i barselgruppa. Ellen har akkurat fortalt hvor fantastisk flott det var i kirka på søndag da Cornelius ble døpt. Anne(38, førstegangsmor) sier: Petter og jeg hadde en skikkelig

Detaljer

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD?

HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? HVORDAN FORMES VÅRT BILDE AV GUD? Det er ikke alltid like lett å bli kjent med nye venner. Både deres atferd og omdømme påvirker det bildet vi danner oss. Til slutt kan vi til og med ende opp som uvenner

Detaljer

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord

Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018. Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke. Mer himmel på jord Strategi for Stavanger bispedømme 2015-2018 Den norske kirke en evangelisk-luthersk folkekirke Mer himmel på jord Kirken i Stavanger bispedømme vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus

Detaljer

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi

Progresjonsplan: 3.5 Etikk, religion og filosofi Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og mennesker på og preger verdier og holdninger. Religion og livssyn legger grunnlaget for etiske normer. Kristen tro og tradisjon

Detaljer

ORDNING FOR KONFIRMASJON

ORDNING FOR KONFIRMASJON ORDNING FOR KONFIRMASJON BOKMÅL INNHOLD HVA ER KONFIRMASJONEN... 2 MÅLSETNING FOR KONFIRMASJONSTIDEN:... 2 KONFIRMASJONSHANDLINGEN... 2 ORDNING FOR KONFIRMASJON... 3 Godkjent av Hovedstyret mai 2011. 1

Detaljer

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring

Pedagogisk innhold Trygghet - en betingelse for utvikling og læring Pedagogisk innhold Hva mener vi er viktigst i vårt arbeid med barna? Dette ønsker vi å forklare litt grundig, slik at dere som foreldre får et ganske klart bilde av hva barnehagene våre står for og hva

Detaljer

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn?

Den katolske kirke. Katolsk betyr «for alle mennesker» Hva kjennetegner verdens største kirkesamfunn? KAPITTEL 2 Katolsk og ortodoks kristendom 1 korttekst Side 32 43 i grunnboka Den katolske kirke Katolsk betyr «for alle mennesker» I Norge i dag har den katolske kirke litt over 55 000 medlemmer (tall

Detaljer

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke

GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke GUD GIR VI DELER Trosopplæring i Den norske kirke Vi deler tro og undring Vi deler kristne tradisjoner og verdier Vi deler opplevelser og fellesskap Vi deler håp og kjærlighet 2 I løpet av ett år skjer

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12.

5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12. GT tekst: 1 Mos 15,1-6. NT tekst: Rom 4,1-8. Barnas tekst: Mark 2-12. 5. søndag i åpenbaringstiden (2. februar) Hovedtekst: Mark 2,1-12 GT tekst: 1 Mos 15,1-6 NT tekst: Rom 4,1-8 Barnas tekst: Mark 2-12 Tungt å bære 20 S ø n d a g e n s t e k s t F OR B A R N OG V O K S

Detaljer

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes

Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes Bokens tittel: Å ha evig liv Undertittel: Du kan ikke kjøpe det eller oppnå det, men du kan motta det! Forfatter: Benjamin Osnes 1 Bibelversene er fra: Bibelen Guds Ord. Bibelforlaget AS. Copyright av

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017. Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og aktivitetsmuligheter

Detaljer

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist

Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06. Morten Holmqvist Åpen kirke... hvorfor det? Perspektiver fra Ung tro og hverdag 06 Morten Holmqvist Skal du si noe i dag, bli din egen kringkastingssjef YouTube - raskest voksende nettsted 100 millioner videoklipp sett

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Hvor kristent skal Norge være?

Hvor kristent skal Norge være? Halvor Nordhaug Henrik Syse Hvor kristent skal Norge være? Bidrag til et arveoppgjør VÅRT LAND FORLAG Mentor Medier as, Oslo 2016 Vårt Land Forlag er et imprint i Mentor Medier as Omslag og grafisk formgivning:

Detaljer

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent

NLM Ung 2013-2018. Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent NLM Ung 20132018 Verden for Kristus: Vi vil lære Jesus å kjenne og gjøre han kjent Jesus trådte fram og talte til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn?

Opplegg til samling. Tema: Er jeg en god venn? Opplegg til samling Tema: Er jeg en god venn? Ramme for samlingen: Man kan gjøre alt i små grupper eller samle flere grupper på et sted og ha felles start og avslutning. Varighet (uten måltid) er beregnet

Detaljer

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud?

VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise. ..så kjipt iblant? hvorfor er verden så urettferdig. Hvem er du? Finnes.Gud? VELKOMMEN som KONFIRMANT i Singapore! 2012/13 En reise Hva er lykke? Hvorfor er livet.. er?..så kjipt iblant? Vad skjer etter Duger jeg? Jeg Døden? Er jeg alene om å være redd? Om Gud finnes hvorfor er

Detaljer

Forandring det er fali de

Forandring det er fali de Forandring det er fali de Når forandringens vinder suser gjennom landskapet, går noen i hi, mens andre går ut for å bygge seg vindmøller. Veiledning å bygge vindmøller - handler om å bli sett, anerkjent

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2,5 + 2,5) - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) Godkjent av Udir 31. mars 2014 KRISTENDOMSKUNNSKAP (2 + 2) - FELLESFAG I YRKESFAGLIG UTDANNINGSPROGRAM Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende

Detaljer

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu

GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE. John Einbu GUD SKAPT I MENNESKETS BILDE John Einbu INNHOLD Forord 1. Innledning 2. Psykologisk perspektiv Tro kontra virkelighet Holdninger til uforklarlige fenomener Tendensen til å underkaste seg autoriteter Holdninger

Detaljer

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie

Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge. Geir Skeie Dialog, konflikt og religionsundervisning - i Norge Geir Skeie Religion i skolen et bidrag til dialog eller en konfliktfaktor? Innhold REDCo: spørsmål og resultater Elevene Lærerne Samspill i klasserommet

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017

VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 VIRKSOMHETSPLAN 2014-2017 Gjelder fra november 2014 til november 2017 Innhold Innledning... 3 Vårt slagord... 3 Visjon... 3 Vår verdiplattform... 3 Lek og læring... 4 Vennskap... 5 Likeverd... 6 Satsningsområder...

Detaljer

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse)

LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) 3. Februar 2011 LP-modellen (Læringsmiljø og pedagogisk analyse) En skoleomfattende innsats et skoleutviklingsprosjekt. Stimulere til mentalitetsendring som gjør det mulig å tenke nytt om kjente problemer

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen

HVA? Innhold Tema. Kristne kirker Kirketreet Kirke og økumenikk Den katolske kirken Den ortodokse kirke Pinsebevegelsen Frelsesarmeen ARBEIDSSKJEMA LOKAL LÆREPLAN GUDEBERG SKOLE Grunnleggende Å kunne uttrykke seg muntlig i KRL innebærer å bruke talespråket til å kommunisere, forklare og forstå religioner og livssyn, etikk og filosofi.

Detaljer

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016

FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 FAGRAPPORT FOR LOKALT GITT MUNTLIG EKSAMEN 2016 Elverum ungdomsskole Fag: KRLE Skole: Elverum ungdomsskole Klasser: 10A, 10B, 10C og 10D Faglærere: Hanne Norun Solberg, Iselin Skavern, Silje Hafslund,

Detaljer

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. KRISTENDOMSKUNNSKAP - FELLESFAG I STUDIEFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Fellesfaget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag. Kristendomskunnskap

Detaljer

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012

Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Undervisning på VEIEN TIL TJENESTE Ansgarskolen 13. April 2012 Hva vi ikke spør om Ikke voksende menigheter Ikke spesielt åndelig menigheter Ikke veldrevne og effektive menigheter Hva handler sunnhet om?

Detaljer

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen

NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen NFSS Trondheim 11-13.mars 2014 Presentasjon av masteroppgaven Snart Voksen En undersøkelse av hva jenter med utviklingshemming lærer om tema seksualitet og kjønn i grunnskolen. Litteratur og Metode Kompetansemålene

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL)

RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) RAMMEPLAN FOR FORDYPNINGSENHET I RELIGION OG ETIKK I FØRSKOLELÆRERUTDANNINGEN (10 VEKTTALL) Fordypningsenhet i religion og etikk, 10 vekttall, er en videreføring av og en fordypning i det faglig-pedagogiske

Detaljer

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn.

Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn. Fag: RLE. Kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og livssyn. Sandnes kommune Kjennetegn på måloppnåelse ved utgangen av 10.trinn Fag: RLE Hovedområder Kompetansemål Grupper av kompetansemål Lav grad av måloppnåelse Middels grad av måloppnåelse Høy grad av måloppnåelse

Detaljer

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel:

Dette hellige evangelium står skrevet hos evangelisten Johannes i det 1. kapittel: Preken i Fjellhamar kirke 10. januar 2010 1. s. e. Kristi Åpenbaringsdag Kapellan Elisabeth Lund Noe nytt er på gang! Nå er jula over, og vi er i gang med et nytt år. Jesusbarnet har blitt hjertelig mottatt

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Læreplan i religion, livssyn og etikk

Læreplan i religion, livssyn og etikk Læreplan i religion, livssyn og etikk http://www.udir.no/kl06/rle1-01 Formål Religioner og livssyn gjenspeiler menneskers dypeste spørsmål og har gjennom historien bidratt til å forme individ, fellesskap

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk

Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Årsplan 9. klassetrinn 2014-2015: Religion, livssyn og etikk Felles mål for faget: Noen av hovedmomenter for klassetrinnet: Henvises til læreplanen i Religion, livssyn og etikk og kompetansemålen etter

Detaljer

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I

INNHOLD. Arbeidsbok. Innledning... 15. Del I INNHOLD Arbeidsbok Innledning... 15 Del I 1 Ingenting av det jeg ser... betyr noe.... 17 2 Jeg har gitt alt jeg ser... all den betydning som det har for meg.... 18 3 Jeg forstår ingenting av det jeg ser...

Detaljer

Tore Kransberg til et helt nytt liv!

Tore Kransberg til et helt nytt liv! Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! De første stegene Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! www.gudidinby.no Innhold Tore Kransberg VELKOMMEN til et helt nytt liv! Gud? 5 Frelst? 7

Detaljer

Årsplan Venåsløkka barnehage

Årsplan Venåsløkka barnehage Årsplan Venåsløkka barnehage 2012-2013 Forord Vi fortsetter arbeidet med den nye årsplanmalen som har sitt utspring i «Kvalitetutviklingsplanen». Vår årsplan har samme inndeling som den. Hvert kapittel

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017

HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 HANDLINGSPLAN FOR BARNEHAGEN 2013-2017 Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag 27.08.13 Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal gi barn under opplæringspliktig alder gode utviklings- og

Detaljer

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN.

VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. VERDIGRUNNLAG OG PEDAGOGISK PLATTFORM FOR SYKEHUSBARNEHAGEN. RETNINGSLINJER FOR ARBEIDET I SYKEHUSBARNEHAGEN. FORMÅL: Barnehagelovens formålsparagraf er slik: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse

Detaljer

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014

Nye åndelige strømninger på livssynstorget. Mysen menighet 26.11.2014 Nye åndelige strømninger på livssynstorget Mysen menighet 26.11.2014 Sekularisering eller åndelig lengsel? Modernisering = religionens død? Religion og åndelighet kommer tilbake i alle fall i noen rom

Detaljer

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016

ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 ÅRSPLAN I KRISTENDOMSKUNNSKAP MED RELIGIONS- OG LIVSSYNSORIENTERING 9. KLASSE 2015/2016 Faglærer: Heidi Angelsen Faget har 3 timer pr. uke Årsplanen er utarbeidet med bakgrunn i Læreplan i kristendomskunnskap

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

Ingen er bare den du ser

Ingen er bare den du ser Ingen er bare den du ser Å se og møte åndelige behov hos personer med demens Sykehjemsprest Anne Jørstad, Kirkens bymisjon Demenskonferansen 2013 Anne Jørstad Prest i Den norske kirke Menighetsprest t

Detaljer

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006

Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006 Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse

Detaljer

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1)

KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) KRISTENDOMSKUNNSKAP (1+1) - PROSJEKT TIL FORDYPNING YRKESFORBEREDENDE UTDANNINGSPROGRAM Formål med faget Kristendomskunnskap er et kunnskapsfag, et holdningsskapende fag og et fellesskapsbyggende fag.

Detaljer

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13

Eleven som aktør. Thomas Nordahl 03.05.13 Eleven som aktør Thomas Nordahl 03.05.13 Innhold Forståelse av barn og unge som handlende, meningsdannende og lærende aktører i eget liv Fire avgjørende spørsmål om engasjement og medvirkning Konsekvenser

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell.

Tre av disiplene fikk se litt mer av hvem Jesus er. Peter, Jakob og Johannes. Nå har de blitt med Jesus opp på et fjell. Preken 3. februar 2013 I Fjellhamar kirke Kristi forklarelsesdag Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Lukas I det 9. Kapittel: Omkring åtte dager etter at han hadde sagt dette, tok

Detaljer

Innføring i sosiologisk forståelse

Innføring i sosiologisk forståelse INNLEDNING Innføring i sosiologisk forståelse Sosiologistudenter blir av og til møtt med spørsmål om hva de egentlig driver på med, og om hva som er hensikten med å studere dette faget. Svaret på spørsmålet

Detaljer

Nær gud - nær mennesker

Nær gud - nær mennesker Fastelavnssøndag (2..mars) Hovedtekst: Joh 17,20-26 GT tekst: Høys 8,6-7 Epistel tekst: 1 Kor 13,1-7 Barnas tekst: Joh 12,1-8 Nær gud - nær mennesker 32 S ø n d a g e n s t e k s t F OR V O K S N E: J

Detaljer

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE

VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE VÅR KRISTNE KULTURARV (1+1+1) FELLES PROFILFAG FOR LUNDENESET VIDAREGÅANDE SKOLE Formål med faget Kristendommen er den største av verdensreligionene. Fra sin spede begynnelse i Jerusalem for to tusen år

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike?

DÅP EN MILEPÆL. Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? DÅP EN MILEPÆL Er dåpen en søknad og registrering om å få komme inn i Guds rike? Hver høst begynner tusenvis av barn og unge, og en del eldre også, på ulike skoler og undervisningsinstitusjoner. Skolestart

Detaljer

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015

Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap. Harald Hegstad 17. mars 2015 Kirke som fellesskap Ulike dimensjoner ved kirkelig fellesskap Harald Hegstad 17. mars 2015 17.03.2015 Fellesskap som teologisk tema Gud vil fellesskap Gud er fellesskap mellom Faderen, Sønnen og Ånden

Detaljer

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen?

Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Hvorfor meldte du deg på til den holistiske konfirmasjonen? Sammendrag av evaluering av konfirmantene, holistisk konfirmasjon 2010. Innkomne svar: 10. Av håndskriftene å dømme, kan det virke som om det er flere jenter enn gutter som har svart. Konklusjonene er

Detaljer

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven

Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Høring forslag til endringer i opplæringsloven og friskoleloven Vi viser til høringsbrev av 8.2.2005 med Departementets forslag til tiltak etter uttalelsen om KRL-faget fra FNs menneskerettskomité. De

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum

Innhold. Forord 7. Annvår 13. Rob 38. Ann-Kristin 58. Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Innhold Forord 7 Annvår 13 Rob 38 Ann-Kristin 58 Lag på lag i alternativ medisin 83 Sven Weum Kunnskapsløse kristne sier nei til alternativ medisin 110 Gunnar V. Espedal Medvandrer og veileder 119 Asbjørn

Detaljer

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne:

Veke Emne Kompetansemål Delmål Arbeidsmåte Vurdering 34-36 Kristenliv Eleven skal kunne: 2015/16 Årsplan Kristendom, religion livssyn og etikk - KRLE 6.trinn Aktiv bruk av leselos og leseplanen blir et viktig verktøy i alle temaene. Temafordelign: Kristendom -17 veker Livssyn og verdensreligionar

Detaljer

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015

Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Strategidokument for barne- og ungdomsarbeidet i Norsk Luthersk Misjonssamband, Region Sørvest for perioden 2011-2015 Region Sørvest 1. Innledende kommentarer Dette strategidokumentet bygger på NLMs grunnregler

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier:

SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012. Gjør rede for følgende teorier: SENSURVEILEDNING PED3522 HØST 2012 Kandidatene skal besvare både oppgave 1 og oppgave 2. Oppgave 1 teller 70 % og oppgave 2 teller 30 % av karakteren. Oppgave 1 (essayoppgave) Gjør rede for følgende teorier:

Detaljer

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING

KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Astri Hauge og Gunnar Heiene KIRKENS MØTE MED KVINNEMISHANDLING Diakonhjemmets Høgskolesenter Forskningsavdelingen Rapport nr. 1/1993 ISSN 0800-5044 INNHOLD DEL I: INNLEDNING. KIRKE OG KVINNEMISHANDLING:

Detaljer

Kristen forkynnelse for barn

Kristen forkynnelse for barn Forkynnelsen for barn. I dag blir Gud ofte fremstilt som den snille og ufarlige store Pappan i himmelen. Den maskuline side ved Gud blir nedtonet. Guds hellighet blir nedtonet. Syndens alvor blir nedtonet.

Detaljer

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt!

INDIA. de forfulgte» «Søndag for OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER. AKTIVITET - Ta standpunkt! «Søndag for de forfulgte» 2011 INDIA OPPLEGG FOR KONFIRMANTER OG UNGDOMSGRUPPER Dette opplegget er beregnet å skulle vare i halvannen til to timer. Man avgjør selv om man vil bruke hele opplegget eller

Detaljer

Tidslinjen - Den store fortellingen i Bibelen. Hilde Heitmann Heid Leganger-Krogstad

Tidslinjen - Den store fortellingen i Bibelen. Hilde Heitmann Heid Leganger-Krogstad Tidslinjen - Den store fortellingen i Bibelen Hilde Heitmann Heid Leganger-Krogstad Tidslinjen Den store fortellingen i Bibelen Mål: Gi identitetsbærende fortellinger Gi fortellinger som kan ta bolig

Detaljer

Store ord i Den lille bibel

Store ord i Den lille bibel Store ord i Den lille bibel Preken av sokneprest Knut Grønvik i Lommedalen kirke 4. søndag i fastetiden 2015 Tekst: Johannes 3,11 17 Hvilket bibelvers søkes det mest etter på nettet? Hvilket vers i Bibelen

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

for de e jo de same ungene

for de e jo de same ungene for de e jo de same ungene En studie om førskolelærere og læreres forventninger til barns kompetanse i overgangen fra barnehage til skole Anne Brit Haukland Atferden vår er er ikke bare påvirket av erfaringene

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5.

Bibelstudie over 1. Johannesbrev Kapitel 5. Side 9. Derfor kommer den alvorlige advarselen i det siste verset i brevet, v.21. For hele verden ligger i det onde, v. 19. Avstanden til verden er der for vi er av Gud mens verden er i det onde. Det vet

Detaljer

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst

Jesus og Bibelen.notebook. November 28, 2014. Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Pakt: ordet pakt betyr avtale eller overenskomst Det nye testamentet I det nye testamentet viser Jesus hvem Gud er. Det betyr Jesus er Guds ansikt på jorda. Ordet kristen kommer fra navnet Kristus og betyr

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening

Per Arne Dahl. Om å lete etter mening Større enn meg selv Per Arne Dahl Større enn meg selv Om å lete etter mening Per Arne Dahl: Større enn meg selv Schibsted Forlag, Oslo 2008 Elektronisk utgave 2013 Første versjon, 2013 Elektronisk tilrettelegging:

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland PIKEN I SPEILET Tom Egeland Kompetansemål etter vg 2 Muntlige tekster bruke norskfaglig kunnskap i samtale om tekster Skriftlige tekster bruke et bredt register av språklige virkemidler i egen skriving,

Detaljer

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28

Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. Matt. 11,28 Jesu omsorg Noe av det som har preget mitt liv mest, er Jesu Kjærlighet og omsorg. I mange år nå har jeg fått erfare hvordan Jesus møter mine behov i de forskjelligste situasjoner. Det være seg sorg, sykdom,

Detaljer

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi?

Filosofi i skolen. Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på. Hva er filosofi? Filosofi i skolen Filosofi er et stort tema som det finnes svært mye litteratur om. Fokuset vil ligge på hvordan filosofi kan fungere som fag og eller metode i dagens skole og lærerens rolle i denne sammenheng.

Detaljer