Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside:

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Internett: bibliotek@forskningsradet.no X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: http://www.forskningsradet."

Transkript

1 (YDOXHULQJHUDYGH WHNQLVNLQGXVWULHOOHLQVWLWXWWHU JMHQQRPI UWLSHULRGHQ

2 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: Telefaks: Publikasjonen kan bestilles via internett: eller grønt nummer telefaks: Internett: X.400: S=bibliotek;PRMD=forskningsradet;ADMD=telemax;C=no; Hjemmeside: Trykk: Norges forskningsråd Opplag: 250 Oslo, oktober 2002 ISBN

3 $QEHIDOLQJHURJVDPPHQGUDJ De gjennomførte evalueringene har hatt som formål å klarlegge instituttenes roller, FoUbehovene og markedene i 1990-årene. Forhold er under endring, og evalueringene i sin nåværende form bør avsluttes inntil videre. Et situasjonstilpasset evalueringssystem med endrede formål og innhold bør etableres. Situasjonen for norsk teknisk-naturvitenskapelig forskning og utvikling (FoU) er i forholdsvis rask endring. Dette skyldes i noen grad reduksjonene over de senere år av det offentliges og næringslivets finansiering av forskningsinnsats i Norge, og den reduserte tilgangen på kompetent norsk teknisk-vitenskapelig personell. Andre vesentlige faktorer kan være: a) de offentlige og private FoU-kundenes økte kompetanse til å gjennomføre egen FoU, b) forvaltningens og næringslivets økende avhengighet av nyere teknologier og dermed sammenhengende FoU, c) fortsatt utvikling av et relativt åpent internasjonalt marked for kjøp av FoU, og d) endringer i universitetenes rolle i norsk FoU, som i økt grad bringer dem inn som konkurransedyktige tilbydere i FoU-markedet. Punkt d) kan antakelig gi den mest direkte og umiddelbare innflytelse på instituttenes situasjon. Disse forholdene vil endre instituttenes roller og muligheter på lengre sikt. Endringer i Naturvitenskap og teknologis (NTs) instituttpolitikk blir nødvendige. Dette vil kunne ha nytte av et nytt evalueringssystem med andre mål og endret utforming. Det bør legges økt vekt på blant annet analyser av innvirkningen av FoU på forvaltningens og næringslivets effektivitet og konkurransedyktighet. Det bør løpende vurderes hvilke bidrag instituttene best kan gi i et styrket og mer helhetlig samspill mellom forvaltningens og næringslivets egenutførte FoU, universitetene og instituttene. FoU-behovene og markedene varierer betydelig mellom de forskjellige samfunnssektorene. Separate analyser av de ulike sektorenes FoU-behov og muligheter, og instituttenes tilpasning til disse, kan være nyttige. Det bør undersøkes hvilke muligheter og ønsker som ligger til grunn for at NT kan påvirke instituttstrukturen innen de enkelte FoU-sektorer, eventuelt med vurderinger av Forskningsrådets eksisterende og mulige nye virkemidler. Dette arbeidet bør vektlegge samspillet mellom instituttene og universitetene. Som vurderingene i denne rapporten viser, holder instituttene på mange områder et godt internasjonalt faglig kvalitetsnivå, har i det store og hele god organisasjon og god ledelse, god markedskontakt, og tilfredsstillende økonomi. Evalueringene ser ut til på mange punkter å ha gitt nyttige bidrag til at denne situasjonen har utviklet seg. På denne bakgrunn er det nå mindre viktig med tradisjonelle evalueringer som har vært rettet mot å bidra til og styrke instituttenes faglige kvalitet, FoU-utførende evne, markedstilpasning, og organisasjon og ledelse. Fortsettelse av de tradisjonelle evalueringene bør derfor nedprioriteres i forhold til nye typer mer overordnede evalueringer. Innen rammen av sine formål har evalueringenes nytteverdi for NT og instituttene vist seg på en rekke områder. For NT gjelder dette spesielt forståelsen for instituttenes situasjon, inklusive deres faglige virksomhet og arbeidsdeling. Et viktig eksempel gjelder planlegging 3

4 og prioritering av strategiske instituttprogram (SIP) i et samarbeid mellom NT og instituttene. Alle evalueringene peker på at SIP har vært et viktig virkemiddel. Imidlertid har de betydelig reduserte bevilgningene til NT over perioden ført til en mindre utnyttelse av evalueringene til klare bevilgningsmessige prioriteringer enn det som er ønskelig. Dette har skuffet instituttene slik at noen av dem stiller spørsmål ved verdien av å gjennomføre evalueringer. Antakelig burde NT her ha gitt bedre informasjon og kanskje ha fremmet en åpnere beslutningsprosess. Tross aksept av evalueringenes nytteverdi, gir flere institutter uttrykk for at en del anbefalinger i evalueringene gjelder forhold som de selv på forhånd hadde tenkt å ta opp uavhengig av evalueringene. Hvorvidt dette reduserer verdien av evalueringene for instituttene er vanskelig å si. Enkelte institutter mener arbeidsbelastningen ved evalueringene har vært for høy. Ett institutt har gitt sterk kritikk av evalueringen av en del av instituttets virksomhet. Både NT og instituttene anser at selve evalueringsprosessen har vært god. En del mindre justeringer bør gjennomføres ved senere evalueringer hvis de skal ha de samme formålene. Komitéene har vist høy internasjonal fagkompetanse og i hovedsak god forståelse for instituttenes arbeid. Over 75% av komitémedlemmene var utenlandske. Enkelte institutter har ment at komitésammensetningen har hatt en for sterk akademisk profil. Gitt de reduserte FoU-bevilgningene og de derav følgende begrensede prioriteringsmuligheter, har evalueringene og brukerundersøkelsene oppfylt de formål og forventninger NT la til grunn ved etableringen av evalueringssystemet i

5 ,QQKROGVIRUWHJQHOVH $EHIDOLQJHURJVDPPHQGUDJ,QQKROGVIRUWHJQHOVH %DNJUXQQRJIRUXWVHWQLQJHU,QVWLWXWWHQHRJ1DWXUYLWHQVNDSRJWHNQRORJL17 (YDOXHULQJHQHVIRUPnO (YDOXHULQJVRYHUVLNW 2SSVXPPHULQJDYHUIDULQJHQHIUDHYDOXHULQJHQH (YDOXHULQJHQHVSURVHVVRJRUJDQLVHULQJ 17VSURVHVV.RPLWpHQHRJVHNUHWDULDWHW +RYHGWUHNNYHGNRPLWpHQHVDUEHLGRJUHVXOWDWHU.RPLWpVHNUHW UHQVHUIDULQJHU 1,)8VYXUGHULQJHUDYUDSSRUWHQH +RYHGWUHNNYHGNXQGHXQGHUV NHOVHQHDUEHLGRJUHVXOWDWHU +RYHGWUHNNYHGLQVWLWXWWHQHVRJDQGUHVYXUGHULQJHU,QVWLWXWWHQHVK ULQJVXWWDOHOVHU,QVWLWXWWHQHVVWDWXVUDSSRUWHU 1,)8VLQWHUYMXHUPHGLQVWLWXWWHQH $QGUHK ULQJVXWWDOHOVHU,QVWLWXWWHQHVEHW\GQLQJIRU)R8LQ ULQJVOLYHW 17VKnQGWHULQJRJEUXNDYHYDOXHULQJVUHVXOWDWHQH 'HSDUWHPHQWHQHVEUXNRJYXUGHULQJHU 3URVMHNWOHGHUVKRYHGV\Q (YDOXHULQJVSURVHVVRJUHVXOWDWHU 1\HHYDOXHULQJVEHKRY *UXQQODJIRUVDPPHQGUDJRJNRQNOXVMRQHU 9HGOHJJ (YDOXDWLRQ&RPPLWWHH0DQGDWH 9HGOHJJ (YDOXHULQJVRYHUVLNW 2YHUVLNWRYHUHYDOXHULQJVUDSSRUWHU 'HOSURVMHNWUDSSRUWHU.RQNOXVMRQHURJHUIDULQJHUIUDHQHYDOXHULQJVSURVHVV,QJH-RKDQVHQ &XVWRPHULQTXLULHVRI1RUZHJLDQ7HFKQLFDO5 'LQVWLWXWHV0 UHIRUVNLQJ (YDOXHULQJHUDYGHQDWXUYLWHQVNDSHOLJHWHNQRORJLVNHLQVWLWXWWHQH1,)8 5

6 6

7 %DNJUXQQRJIRUXWVHWQLQJHU,QVWLWXWWHQHRJ1DWXUYLWHQVNDSRJWHNQRORJL17 Til sammen 14 institutter får sine grunnbevilgninger fra Naturvitenskap og teknologi (NT) (NT-instituttene). Disse instituttene utførte i 2001 til sammen ca 2600 årsverk, hadde en samlet omsetning på ca mill. kr og et resultat på ca 3%. Av omsetningen utgjorde grunnbevilgninger og SIP-bevilgninger ca. 8%. Utover dette mottar instituttene spesielle bevilgninger fra Forskningsrådet, og oppdrag innen brukerstyrte prosjekter fra næringslivet med delfinansiering fra Området for industri og energi (IE). Instituttene er organisert som selvstendige juridiske enheter, aksjeselskaper eller stiftelser. NT oppnevner ett eller flere styremedlemmer i instituttenes styrer og eventuelle råd. Instituttenes roller og formål er gitt flere beskrivelser. I sammendrag har instituttenes roller vært beskrevet 1 med indikatorer som f.eks. 1. Oppdragsrollen: Driftsøkonomi, markedsinngrep, økonomisk sikkerhet, bedrifts/forvaltningsorientering 2. Forskningsrollen: Vitenskapelig kvalitet og produksjon, kompetanse, internasjonalisering 3. Samfunnsrollen: Teknologispredning, forskerutdannelse, grunnutdannelse. Instituttene spiller også en viktig rolle ved nyskapning (patentering og nyetableringer). NTs strategiske ansvar for instituttene er å fastlegge og gjennomføre en instituttpolitikk, herunder prinsipper for og gjennomføring av bevilgninger til instituttene, å medvirke til en rasjonell arbeidsdeling instituttene imellom og å drøfte instituttenes roller og bevilgninger med bevilgende myndigheter. Forskningsrådets sentrale oppgaver omfatter 2 : oppnevne eller foreslå minst ett medlem til instituttets styre (hvis relevant) oppnevne minst to medlemmer til instituttets rådsorgan (hvis relevant) vurdere instituttets strategiske planer og forskningsprogrammer vurdere større saker som vedkommer instituttets basisbevilgninger vurdere instituttets årsrapporter og regnskap vurdere instituttets budsjettforslag, og bevilge midler innenfor Nærings- og handelsdepartementets (NHDs) rammebetingelser ta initiativ til evaluering av instituttets faglige virksomhet ta initiativ til evaluering av instituttets organisatoriske forhold, både når det gjelder instituttet internt og instituttet som del av en større struktur å plassere instituttets forskning inn i en større sammenheng og sikre erfaringsoverføring mellom instituttet og andre forskningsmiljøer 1 Resultatindikatorer for instituttene. Intern rapport NT 2/99. 2 Om statlig finansiering av forskningsinstitutter. Rapport nr. 1 fra prosjekt om instituttpolitikk i Norges forskningsråd, Strategi

8 For å kunne gjennomføre disse oppgavene har NT gjennomført en relativt omfattende innsamling av instituttdata, satt i verk spesielle finansieringsordninger for instituttene og deres arbeid, og satt i verk kommunikasjonsprosesser og beslutningsprosesser. Disse forholdene danner grunnlaget for utformingen av instituttpolitikken, herunder spesielt bevilgningene over de ulike støtteordningene/virkemidlene. Instituttevalueringene danner delgrunnlag for denne utformingen, og legger vekt på vurderinger i henhold til de siste tre punktene i listen ovenfor. Instituttevalueringer er en viktig oppgave for NT. De omtales blant annet i Forskningsrådets vedtekter, i Stortingsmeldinger og i flere Stortingsproposisjoner. I sin evaluering av Forskningsrådet 3 har Technopolis fremhevet betydningen av evalueringer. (YDOXHULQJHQHVIRUPnO Forskningsrådets rapport Prosjekt instituttpolitikk 4 har følgende formål: )RU)RUVNQLQJVUnGHW å bidra til å sikre kvaliteten av instituttets virksomhet å bidra til å utvikle instituttene videre som oppdragsforskningsinstitutter for næringsliv og forvaltning å påvirke instituttenes satsingsområder slik at de får en ulik profil for sitt arbeid, med sikte på en nasjonal arbeidsdeling mellom instituttene å få et supplerende underlag for vurdering av faglige innretning og størrelsen av basisbevilgningene til de aktuelle institutter )RULQVWLWXWWHQH et tilbud i forbindelse med instituttets utvikling av strategi og arbeid med kvalitetssikring et bidrag for å øke instituttets evne til å betjene sine brukere i forvaltningen og i næringslivet en viktig del av instituttets underlag for drøfting av størrelse av grunnbevilgning og strategiske instituttprogrammer i neste periode Utover dette omtales 4 evalueringenes omfang, gjennomføring og konsekvenser. NT har gitt noen senere presiseringer av formålene og hva evalueringene kan brukes til. )RU)RUVNQLQJVUnGHW internasjonale innspill til videreutvikling av instituttpolitikken råd om spesielle tiltak overfor instituttene eller enkeltinstitutter uhildet syn på tidligere resultater av støtteordninger/virkemidler, herunder ideer til videreutvikling av disse kommunikasjon med departementer, regjering osv. bidrag til NTs/Forskningsrådets egenevaluering delunderlag for fastsettelse av grunnbevilgninger og andre bevilgninger A Singular Council. Technopolis Prosjekt instituttpolitikk. Rapport fra Strategi

9 )RULQVWLWXWWHQH vurdering av egne faglige og administrative utviklingsstrategier, og ideer til endringer vurdering av egen faglig virksomhet som kan gi økt trygghet, med inspirasjon ned på avdelings-/gruppenivåer til forbedringer, med faglige tilbakemeldinger på spesialområder, og dermed bidrag til faglig og markedsmessig utvikling økt forståelse av kundenes syn på instituttets produkter og deres kvalitet Disse formålene og presiseringene er benyttet av NT i utforming av evalueringsmandater. I 1995 vedtok områdestyret i NT at alle NT-instituttene skulle evalueres av internasjonale ekspertkomitéer i løpet av en 6 års-periode. Et eksempel på komitéenes mandat er gitt i vedlegg 1. (YDOXHULQJVRYHUVLNW Evalueringene ble sluttført i 2000, med siste behandling i NTs områdestyre i Det er gjennomført 10 evalueringer av til sammen 26 institutter/avdelinger. For alle evalueringene er det gjennomført kundeundersøkelser. Evalueringene og brukerundersøkelsene er rapportert i separate rapporter. Evalueringen av Institutt for energiteknikks (IFEs) virksomhet i Halden er gitt i oppdrag og mandat fra NHD i samråd med Forskningsrådet, men for øvrig er evalueringen gjennomført etter de samme prinsippene og prosedyrene som for de andre instituttene. De samlede budsjettene for evalueringene over perioden var ca 8 mill. kr. De ti komitéene hadde til sammen 47 medlemmer, hvorav 11 var norske. 2SSVXPPHULQJDYHUIDULQJHQHIUDHYDOXHULQJHQH Etter to områdestyrebehandlinger ble det i juni 2001 vedtatt at administrasjonen skulle oppsummere erfaringene fra evalueringene, og gi anbefalinger om det videre arbeid med instituttevalueringene. Som delunderlag for dette har NT i samråd med IE og Strategi gjennomført et prosjekt med tittel Vurdering og videreutvikling av evalueringene av de teknisk-industrielle institutter gjennomført i perioden Prosjektet har følgende hovedinnhold: Delprosjekt 1 De foreliggende komitéarbeidene og evalueringsrapportene gjennomgås med sikte på å samle generelle konklusjoner og trekk ved evalueringene. Så vel evalueringenes innhold som evalueringsprosessene analyseres. Ansvarlig: Inge Johansen. Delprosjekt 2 De foreliggende rapportene om kundeundersøkelsene gjennomgås med sikte på å samle generelle konklusjoner og trekk ved resultatene for alle instituttene. Så vel rapportenes innhold og resultater som undersøkelsesprosessene analyseres. Ansvarlig: Møreforsking. Delprosjekt 3 Instituttenes syn på evalueringene og deres innflytelse på interne beslutninger kartlegges. Dette gjøres ved intervjuer av instituttledere og annet personell ved instituttene, som en fullføring av arbeidet påbegynt av NIFU etter oppdrag fra Strategi (NIFU U-notat 5/99 Forskningsrådets instituttevalueringer ). Ansvarlig: NIFU. 9

10 Delprosjekt 4 Dette omfatter prosjektledelse, og dessuten administrasjonens egne analyser. Prosjektleder: Jan M. Döderlein. Prosjektet skal være fullført senest i 2. kvartal 2002 med en oversiktsrapport. Prosjektleder samler generelle trekk og viktige syn fra alle høringsuttalelsene til evalueringene og kundeundersøkelsene, og alle instituttenes oppfølgings-/statusrapporter Prosjektleder kartlegger NTs beslutningsprosess og evalueringenes innflytelse på beslutningene Prosjektleder undersøker departementenes syn (Nærings- og handelsdepartementet (NHD), Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD), Olje- og energidepartementetet (OED)) på evalueringene og deres nytteverdi Prosjektleder fremlegger en samlet oversiktsrapport, inklusive hovedpunkter fra delprosjektrapportene (YDOXHULQJHQHVSURVHVVRJRUJDQLVHULQJ Hver evaluering gjennomføres av en internasjonal ekspertkomité med 4-6 medlemmer og norsk leder og sekretær. I tillegg utpekes en koordinator fra NTs administrasjon. Evalueringen tar vanligvis 8-10 måneder frem til trykt rapport foreligger. Det er NTs områdestyre som beslutter evalueringene, deres budsjetter og mandater. Styreleder får fullmakt til å oppnevne komitéene. Det gjennomføres en undersøkelse blant instituttenes kunder som presenteres på komitéenes første eller andre møte. Komitéene skal ha norsk leder og sekretær, og for øvrig i hovedsak utenlandske medlemmer. Leder skal ha forutsetninger for å evaluere institutter i en nasjonal industriell sammenheng og forståelse for anvendt FoU. Det sentrale kravet til komitésammensetningen er at de relevante fagområdene dekkes av personer med høy internasjonal ekspertise. Medlemmene oppnevnes på personlig basis, ikke som representanter for organisasjoner. Medlemmene skal ha FoUerfaring og være økonomisk og faglig uavhengige av instituttene. Kvinnelige medlemmer søkes aktivt. Vanligvis søkes medlemmene blant universitetsprofessorer, ledere av FoUinstitutter og ledere av FoU-avdelinger ved bedrifter. Evalueringsrapportene legges frem for NTs områdestyre av komitéleder. Områdestyret vedtar forslag til tiltak hos instituttene. Disse gir etter ca 10 måneder en statusrapport som fremlegges for områdestyret til orientering. 17VSURVHVV 1. Administrasjonen legger frem forslag om evaluering og kundeundersøkelse med budsjett for områdestyret til vedtak. Kopi av forslag og vedtak sendes andre relevante områder. Styreleder får fullmakt til å godkjenne administrasjonens forslag til valg av komitémedlemmer. 2. Administrasjonen oppnevner sekretær for komitéen. 3. Administrasjonen ved direktør, koordinator og komitésekretær møter de relevante instituttlederne/stabene for gjennomgang av formål og prinsipper for evalueringen. 10

11 4. Administrasjonen ber instituttene om forslag til komitémedlemmer. IE og andre relevante områder bes om forslag til komitémedlemmer. Administrasjonen utnytter også Forskningsrådets nettverk for å finne egnede komitémedlemmer. Komitéleder velges før de andre medlemmer, slik at han/hun kan konsulteres. 5. Administrasjonen starter kundeundersøkelsen ved å inngå kontrakt med en konsulent. Konsulenten presenterer kundeundersøkelsen på komitémøte nr. 1 eller OS-leder oppnevner komitéen etter forslag fra administrasjonen. Koordinator informerer andre områder om komitésammensetningen. Alt arbeid i komitéene betraktes som fortrolig frem til evalueringsrapportene er trykket. Deretter gis disse en bred distribusjon uten restriksjoner. 7. I et innledende møtet med komitéene understreker NTs ledelse og koordinator komitéenes rolle som uavhengige av Forskningsrådet og instituttene, og betydningen av å få frem kritiske observasjoner. Det gis en oversikt over NTs instituttpolitikk. 8. Komitésekretæren driver komitéen i samråd med komitéleder og koordinator (kap. 2.2). Som del av arbeidet oversendes vanligvis instituttfaktadelen av rapporten på forhånd til instituttene for kvalitetskontroll. 9. Den ferdige rapporten sendes på høring til de evaluerte instituttene, til andre områder og til relevante organisasjoner. 10. Evalueringsrapporten, kundeundersøkelsen og høringsuttalelsene oversendes områdestyret med et saksfremlegg fra administrasjonen. Fremlegget inneholder forslag til tiltak ved instituttene. Evalueringsrapporten presenteres av komitéformannen. Saksfremlegget og områdestyret-vedtaket sendes relevante områder. Instituttene anmodes om å gi en statusrapport på oppfølging av forslag til tiltak, og får en frist på 8-10 måneder. 11. Områdestyret behandler/blir orientert om instituttenes statusrapporter, administrasjonen kvitterer saken i brev til instituttene. En mer detaljert fremstilling er gitt i intern rapport NT 4/99: Intern rutinebok for instituttevalueringer. 3URVMHNWOHGHUVNRPPHQWDUHU NT har benyttet samme sekretær for alle evalueringene og samme koordinator for alle evalueringene unntatt den første.dette har sikret kontinuitet, systematikk og erfaringstilførsel til evalueringene. NT ønsket å utvikle et FoU-miljø for kundeundersøkelser, og har av denne grunn benyttet samme konsulent, Møreforsking, for alle undersøkelsene. Dette sikrer også felles metode og legger grunnlag for en viss sammenlignbarhet mellom undersøkelsene. Evalueringene gir en rekke overordnede så vel som mer detaljerte forslag. Disse spenner fra instituttenes organisasjon og ledelse og ned på avdelingsnivå, med relativt detaljerte faglige anbefalinger. 11

12 .RPLWpHQHRJVHNUHWDULDWHW Sekretæren drøftet evalueringen på forhånd med de involverte institutternes ledelse. Instituttene ble bedt om å gi en egenevaluering, et relativt omfattende skriftlig underlagsmateriale. På sitt første møte fikk komitéene en gjennomgang av evalueringens formål og NTs forventede bruk av resultatene, vanligvis ved områdedirektør. Komitéen gjennomgikk deretter evalueringsprinsippene og kriteriene, evalueringsprosessen og tidsplanen. Sentralt i komitéens arbeid stod møter mellom komitéen og hver enkelt av instituttenes avdelinger samt instituttenes ledelse. Hvert møte var på 1-2 timer, hvor ledelse og forskere fremla strategier og FoU-prosjekter til diskusjon. En mer detaljert beskrivelse er gitt i intern rapport NT 5/99: Evaluation Procedures for the Technical-Industrial Research Institutes. +RYHGWUHNNYHGNRPLWpHQHVDUEHLGRJUHVXOWDWHU.RPLWpVHNUHW UHQVHUIDULQJHU Komitésekretærens erfaringer er gitt i rapporten.rqnoxvmrqhurjhuidulqjhuiudhq HYDOXHULQJVSURVHVV (Februar 2002) og omfatter en gjennomgang av alle evalueringsrapportene, samt syn på evalueringsprosessen. Et utdrag av de viktigste konklusjoner er gitt i det følgende..ydolwhwhqliruvnqlqjhq De fleste komitéene har brukt publiseringsfrekvens, oppstart av nye forskningsfelter basert på egne ideer og samarbeid med universitetsinstitutter om doktorutdanning som mål på kvalitet. Noen data for disse forholdene er lagt frem, men ikke brukt til en rangering av institutter og avdelinger. Det er stor spredning i kvalitet fra institutt til institutt og fra avdeling til avdeling innen samme institutt. Enkelte komitéer anbefaler instituttene å konsentrere seg om områder der de kan utmerke seg, og å trekke opp en strategi som fremmer kvaliteten ved alle avdelinger ved instituttet. Det finnes flere eksempler på forskningsinnsats av høy internasjonal kvalitet. Norges Geotekniske Institutt (NGI) og NORSAR er blitt karakterisert som institutter av særlig høy kvalitet. Blant de andre instituttene er det mange enkeltavdelinger som utmerker seg. 5ROOHUHOHYDQVRJWHNQRORJLRYHUI ULQJ Instituttene oppfyller sin rolle som oppdragsinstitutt for industrien på en god måte. Komitéene mener de har hatt og har en viktig funksjon for den næringen de betjener. Flere komitéer peker på at instituttene i for stor grad konkurrerer med konsulentselskaper og at slik virksomhet bør avskalles og eventuelt kommersialiseres. Kommersialisering av moden virksomhet og av forskningsresultater bør styrkes. Komitéene ser overføring av egenutviklet teknologi fra instituttene til samfunnsliv og næringsliv som instituttenes mest sentrale oppgave. Denne teknologioverføringen skjer ved samarbeid om forskningsoppdrag, ved mobilitet og ved å utnytte forskningsresultater som basis for industrielle nyetableringer. 12

13 6DPDUEHLGPHGDQGUHIRUVNQLQJVLQVWLWXVMRQHU Komitéene anbefaler at det internasjonale forskningssamarbeidet bør styrkes, og peker på viktigheten av deltakelse i EUs forskningsprogrammer. Samarbeidet mellom de teknisk-industrielle forskningsinstituttene bør økes. 2UJDQLVDVMRQRJOHGHOVH Komitéene gir instituttledelsene honnør for en effektiv økonomisk ledelse. Komitéene anser at ledelsen ved mange av instituttene bør legge større vekt på sin oppgave som forskningsledere og strategiske ledere. Flere komitéer anbefaler at instituttene legger større vekt på avklaring og utnyttelse av sine intellektuelle rettigheter, ikke minst innen de brukerstyrte prosjektene, men også ved rene oppdragsprosjekter. De viktigste erfaringene fra selve evalueringsprosessen er at: 17VDGPLQLVWUDVMRQ Definerte oppgaven overfor evalueringskomitéene godt. Sørget for et bra administrativt opplegg. Understreket komitéenes uavhengighet. Sørget for å holde seg oppdatert om komitéenes arbeid.,qirupdvmrqvlqqkhqwlqjiudlqvwlwxwwhqh Instituttene tok på seg de oppgavene de var pålagt i forbindelse med evalueringen på en forbilledlig måte. 9XUGHULQJDYHYDOXHULQJVPnWHQ Evalueringsmåten anses som effektiv og verdifull. Komitésammensetningen gjør komitéene kompetente til å evaluere de forhold som Forskningsrådet ber om. En kan imidlertid ikke forvente at komitéene skal sette spørsmålstegn ved et institutts eksistens. Komitéene har tatt som utgangspunkt at instituttene fortsatt skal eksistere og gir kritikk og anbefalinger som vil sette instituttene best mulig i stand til å fylle sin oppgave under de gitte formål. Det anbefales at den samlede instituttstrukturen og instituttenes oppgaver evalueres. Her bør instituttenes oppgaver vurderes i forhold til universitetsforskningen og i forhold til behovet for forskning og nyskaping i næringslivet. 3URVMHNWOHGHUVNRPPHQWDUHU En samlet vurdering av instituttstrukturen og en parallell strategisk vurdering av instituttenes forhold til næringslivet og universitetene bør bygge på en klarere FoU-politikk for universiteter, høgskoler, institutter og næringsliv enn slik det er i dag. Fordi instituttene har en så høy andel av sin finansiering fra markedet (næringsliv og offentlige organer), som igjen er avhengig av det internasjonale markedets utvikling, må en samlet strategisk vurdering ta hensyn til den internasjonale situasjonen. En spesiell styrke ved den norske instituttsektor er antakelig god markedstilpasning. En rekke detaljerte anbefalinger fra komitéene fremgår av rapportene, men er ikke tatt med her. Mest fremhevet er anbefalinger om økte basisbevilgninger, og den høye nytteverdien av SIP. Noen evalueringer sier at SIP er små og bør enkeltvis ha større bevilgninger. 13

14 Forskningsrådet burde i større utstrekning kunne bruke basisbevilgninger og SIP er relatert til behov for styrking av avanserte miljøer og samarbeide med UoH-sektoren. Én komité innførte en spesiell sesjon under møtet ved instituttet. Etter de vanlige møtene ble forskere intervjuet uten ledelsen til stede. Sentrale spørsmål fra komitéen var f.eks. Hva er det beste du har gjort ved instituttet?, Hvilke er de største hindringer for deg i din FoU?, Hvilke forbedringer ved instituttet ville bety mest for ditt arbeid?. Komitéen fant at denne sesjonen var meget nyttig, og ga en dypere forståelse for og et tilleggsperspektiv på instituttets FoU og ledelse. 1,)8VYXUGHULQJHUDYUDSSRUWHQH Vurderingene er gitt i NIFUs rapport (2002) (YDOXHULQJHUDYGHQDWXUYLWHQVNDSHOLJH WHNQRORJLVNHLQVWLWXWWHQH+YDIRUPLGOHUGH"+YRUGDQEOLUGHEUXNW" og omfatter to hovedpunkter: - Gjennomgang av innholdet i evalueringene hva disse forteller om forskning og annen faglig virksomhet ved instituttene i forhold til kvalitet og brukernytte, og - hvordan de evaluerte instituttene vurderer evalueringene, bruken og effekten av dem. Det første hovedpunktet dekker mye av det som er drøftet i komitésekretærens vurderinger ovenfor. Underlagsmaterialet har i hovedsak vært evalueringene. Det andre hovedpunktet omtales i kap NTs systematiske evalueringsopplegg, med i hovedsak de samme kriteriene for alle instituttene, gir gode sammenligningsmuligheter mellom evalueringene. Dette skyldes også at NT-området med ett unntak har brukt den samme evalueringssekretæren i de ulike evalueringene. Dette har vist seg å være et vellykket grep. Tross dette er det variasjoner mellom evalueringene på flere punkter. Denne variasjonsrikdommen er stort sett uproblematisk, men den har som konsekvens at NTområdet bør være varsomme med å sammenlikne på tvers av evalueringene. Det vil si at sammenlikninger mellom institutter i samme segment og vurdert av samme komité er relativt uproblematiske. Sammenlikninger på tvers av evalueringene er mer tvilsomt. NIFU gir en gjennomgang av kriterier og indikatorer for basisbevilgningene. En gjennomgang av evalueringsmandatene viser at NT eksplisitt har bedt om en vurdering av ulike finansieringskanalers betydning, herunder basisbevilgninger, brukerstyrte programmer og strategiske instituttprogrammer, i de evalueringene som er gjennomført etter at instituttpolitikken ble vedtatt. Derimot har en ikke eksplisitt bedt evalueringsutvalgene vurdere effekten av bevilgningssystemet for instituttenes virksomhet generelt med hensyn til kvalitet og relevans. NIFUs analyse viser at det ikke er foretatt systematiske vurderinger av kvalitet og relevans av de aktiviteter som dekkes av grunnbevilgningene og SIPbevilgningene. Det er derfor vanskelig å si noe om hvorvidt det nye finansieringssystemet fører til de ønskede effekter, også for de evalueringene som er gjennomført etter at det nye systemet ble iverksatt. Vår konklusjonen er således at det evalueringsregimet NT-området har etablert for instituttsektoren i utgangspunktet ikke er særlig velegnet i en basisbevilgningssammenheng. 14

15 En ting er hvorvidt evalueringene direkte kan og bør knyttes direkte til basisbevilgningsspørsmålet, noe annet er det hvorvidt evalueringene kan bidra med innsikt som kan brukes i en slik sammenheng. Her er NIFU langt mer optimistisk. NT-instituttene har gjennomgående en god og til dels meget god faglig kvalitet. Internasjonal publisering oppfattes som for svak. To tredjedeler av instituttene sies å ha en dårlig eller meget dårlig publisering i internasjonale tidsskrifter. Instituttene har gjennomgående etablert gode ledelsessystemer. Flere av evalueringskomitéene reiser imidlertid spørsmål om ledelsen på mellomnivå og prosjektledernivå er god nok. Samarbeidet med UoH-sektoren, samarbeid med andre institutter, og det internasjonale samarbeidet er for svakt. På disse områdene er forbedringspotensialet stort. NIFU anser at den viktigste faktoren for å heve den faglige kvaliteten er å styrke samarbeidet mellom universitets- og høyskolesektoren og instituttsektoren. Det anbefales at NT spiller en mer aktiv rolle ved å sikre instituttene et styrket økonomisk fundament. Det er ønskelig med en bedre koordinering mellom næringslivets og instituttenes forskningsvirksomhet. Instituttenes relevans for samfunnets generelle kunnskapsbehov og kundenes spesifikke kunnskapsbehov vurderes som god av både evalueringskomitéene og kundene. Brukerundersøkelsene viser at instituttene ivaretar formidlingsoppgaven på en meget tilfredsstillende måte. 3URVMHNWOHGHUVNRPPHQWDUHU NIFU peker på potensial og svakheter for vurdering av basisbevilgningenes størrelse. I kap. 6 blir det påpekt at evalueringsresultatene er en viktig informasjonskilde for NT, og noen grunner til at basisbevilgningene ikke er justert med utgangspunkt i evalueringene blir nevnt. NT har benyttet disse i vurderinger av SIP, men i mindre grad ved vurderinger av grunnbevilgningene. Én viktig grunn til at NT bør være forsiktig med å sammenligne instituttene, i tillegg til NIFUs observasjoner, er at med høy oppdragsandel er instituttene økonomisk avhengige av kundenes markeder som varierer sterkt mellom kundesektorene over tid og påvirker kundenes holdninger til oppdragsforskning. +RYHGWUHNNYHGNXQGHXQGHUV NHOVHQHDUEHLGRJ UHVXOWDWHU Kundeundersøkelsene 5 ble gjennomført som del av evalueringene for blant annet å gi underlag for en vurdering av instituttenes evne til å fylle sin oppgave som næringsrettede oppdragsforskningsmiljøer, og som en støtte til instituttenes videreutvikling av sitt samarbeid med næringslivet. Undersøkelsene omfatter en rekke forhold, som f.eks. kundenes generelle tilfredshet, deres oppfatning av oppdragenes forskningsinnhold, og oppfatningen av oppdragsresultatenes betydning for kundenes økonomi. 5 Customer inquiries of Norwegian Technical R&D institutes Møreforsking

16 En sammenlikning av instituttenes ytelser overfor næringslivet er vanskelig av mange grunner. Møreforsk har derfor forsøkt å utvikle en noenlunde operativ felles målestokk i sin utførelse og gjennomgang av brukerundersøkelsene. Underlaget er intervjuer (spørreskjemaer og samtaler) med instituttkunder og instituttpersonell. *HQHUHOW Kundene anser at de direkte økonomiske virkningene av oppdragsforskningen er lavere enn den generelle nytten av samarbeidet. Samtidig er det en høy rate (73%) av tilbakevendende kunder. Dette viser betydningen av indirekte samarbeidseffekter, inklusive kunnskapsoverføring. Høyt forskningsinnhold i prosjektene korrelerer med høy kundetilfredshet. Avansert rådgivning og anvendt forskning gir høy score, mens innhold av grunnleggende forskning gir lavere kundescore. Det er store forskjeller mellom instituttenes avdelinger i kundeundersøkelsenes resultater, spesielt når det gjelder kvaliteten på oppdragsutføringen. )RUVNMHOOHUPHOORPNXQGHURJLQVWLWXWWVWDE Instituttstaben ser et høyere forskningsinnhold i prosjektene enn kundene. I denne sammenheng er det imidlertid store forskjeller mellom instituttene. 2PRIIHQWOLJVW WWHGHSURVMHNWHU Kundene anser at det er et betydelig høyere forskningsinnhold i arbeid med støtte fra brukerstyrte prosjekter enn i rent næringslivsfinansierte prosjekter. Instituttpersonell har samme syn. 3URVMHNWOHGHUVNRPPHQWDUHU Kundenes kommentarer om de økonomiske virkningene av oppdragsforskningen bør ses i lys av en utredning utført av STEP-gruppen for NT 6. Konklusjonene i rapporten er at det blant annet er meget vanskelig å beregne bedrifts- og samfunnsmessige avkastninger av FoU, og at slike beregninger er beheftet med grunnleggende problemer. NTs satsing på å bygge opp et FoU-miljø for kundeundersøkelser ved Møreforsk gjennom 6 års- perioden synes vellykket. Kundeundersøkelsene synes å ha høy kvalitet og god nytteverdi. Virksomheten her har gitt én internasjonal publikasjon og internasjonale konferansebidrag. Flere publikasjoner er planlagt. +RYHGWUHNNYHGLQVWLWXWWHQHVRJDQGUHVYXUGHULQJHU,QVWLWXWWHQHVK ULQJVXWWDOHOVHU Det er kommet inn 19 uttalelser. Disse finnes som vedlegg til saksfremleggene til NTs områdestyre for de respektive evalueringene. Stort sett har instituttene gitt omfattende høringsuttalelser, i en del tilfeller har disse vært behandlet i instituttenes styrer. Uttalelsenes lengde varierer fra vel én side til 11 sider, med et gjennomsnitt på 5 sider. Flere av instituttene gir større omtale av sin egen strategi og planer enn av sine syn på evalueringen. Seksten av uttalelsene mener at evalueringene var nyttige eller meget nyttige, tre peker på ingen eller liten nytteverdi. Tolv uttalelser sier at evalueringsprosessen var god. Én uttalelse 6 Måle avkastning på FoU en umulig oppgave? Intern rapport NT 3/99. 16

17 som gjelder evalueringen av ett (av mange) fagområde ved vedkommende institutt er sterkt kritisk til hele evalueringsrapporten og alt komitéens arbeid, og velger helt å se bort fra alle anbefalinger i evalueringen, mens kundeundersøkelsen blir ansett som verdifull. Noen hovedsyn forekommer i flere vurderinger. Mange hevder at instituttene på forhånd selv hadde kommet frem til de samme forbedringspunkter som komitéene anbefalte. Flertallet av uttalelsene støtter komitéenes anbefalinger om økte basisbevilgninger og verdien av SIP. Flere mener komitéene ikke har klart for seg instituttenes spesielle rolle i Norge, med lave basisbevilgninger, noe som skaper en mye større markedsavhengighet enn for institutter i andre land og gir instituttene begrensede økonomiske muligheter for mer grunnleggende forskning og internasjonal publisering. Instituttene peker på at en del rapporter gjelder oppdrag med konfidensialitetskrav. Flere komitéer la for stor vekt på publisering, og for liten vekt på andre rapporter og konferanserapporter som instituttene ser som viktigere for sin markedsføring. Gjennomgående ble komitéene ansett som faglig kompetente, men enkelte institutter peker på at deres faglige bredde ikke kunne dekkes i en komité med 4-6 medlemmer. Noen mente at komitéene hadde et for akademisk preg. Flere institutter peker på faktafeil i evalueringsrapportene, men sier også at de ikke kan se at feilene hadde betydning for komitéenes konklusjoner og anbefalinger. For de evalueringene som omfattet flere institutter hevdet noen at komitéene hadde for liten tid, særlig under instituttbesøkene, til å sette seg inn i hele bredden av instituttvirksomheten. Enkelte institutter mener evalueringen ga dem en stor arbeidsbyrde som ikke sto i forhold til resultatenes nytteverdi, ikke minst i lys av at instituttene, som nevnt ovenfor, på forhånd hadde kommet frem til de samme syn som komitéene. Et par institutter beklager at evalueringsrapporten ble sendt på høring. Begrunnelsen er i hovedsak at rapporten gir et feilaktig eller dårlig inntrykk av instituttet og inneholder faktafeil. Åtte uttalelser sier at kundeundersøkelsen var nyttig eller meget nyttig, fem at den hadde liten verdi, én av disse sier undersøkelsen (én av de første) var uprofesjonell. For noen institutter var det et problem at kundeundersøkelsen kunne inneholde informasjon som burde vært konfidensiell på grunn av konkurranseforhold. Flere fant at kommunikasjonen med Møreforsking om undersøkelsene var nyttig i seg selv. 3URVMHNWOHGHUVNRPPHQWDUHU Det var flest negative uttalelser i forbindelse med de tidligste evalueringene. Så vel prosessen som metodene har utviklet seg på en del detaljer fra 1995 til Denne utviklingen er blant annet basert på institutthøringenes kritiske kommentarer. Til kommentarer fra instituttene om stor arbeidsbyrde med evalueringen, gis to betraktninger som bør telle med i en vurdering: På den ene side vil fremstilling av skriftlig underlag og presentasjoner av instituttets faglige virksomhet for komitéen kreve en innsats som i hovedsak allerede er gjort eller burde vært gjort som en del av løpende forskningsvirksomhet og markedsføring. På den annen side vil krav og kommentarer fra en kompetent komité kunne ha en direkte nytteverdi for både det faglige innholdet og markedsføringen utover innholdet i den senere komitérapporten. Enkelte institutter har funnet faktafeil i rapportene. Disse er små, og har ikke hatt betydning for komitéenes drøftelser og konklusjoner. 17

18 Noen høringsuttalelser inneholder tilsynelatende selvmotsigelser ved at evalueringen betraktes som generelt nyttig, fulgt av kritiske kommentarer som kan tyde på det motsatte.,qvwlwxwwhqhvvwdwxvudssruwhu Det er kommet inn til sammen 13 statusrapporter, noen mer enn ett år etter evalueringens avslutning. Statusrapportene varierer fra 2 til 8 sider med et gjennomsnitt på nesten 4 sider. De mest gjennomgående trekk er at: a) alle instituttene sier at mange/en del komitéanbefalinger er fulgt opp, b) flere av disse hadde instituttene selv satt i gang før evalueringsrapportene var tilgjengelige, enda flere hadde instituttene allerede vurdert selv på forhånd, begge med dypere analyser enn komitéene hadde gjort (som også ble bemerket i høringsuttalelsene), c) evalueringene var nyttige. Flere av rapportene ble styrebehandlet, og de enkelte komitéanbefalingerne ble detaljert gjennomgått. Instituttene gir flere eksempler på tiltak som bygger direkte på anbefalinger fra komitéene. Noen komitéanbefalinger bygger på feil i faktaunderlaget hos komitéene, f.eks. forslag til reorganisering der dette allerede var gjennomført. Én uttalelse sier seg tilfreds med NTs oppfølging av evalueringen. En annen mener at det gikk for lang tid fra rapporten til NTs oppfølging. Én savner klarere tilbakemelding fra NT om hvorledes evalueringsresultatene blir utnyttet. 3URVMHNWOHGHUVNRPPHQWDUHU Både i høringsuttalelsene og i statusrapportene anbefaler instituttene større SIP-bevilgninger. Det gis ikke rettledning om ønskene gjelder flere SIP eller større bevilgninger per SIP. Det gis ikke vesentlige kommentarer til SIP-bevilgningenes tidsspenn. Ingen bemerker at rapporteringsperioden er for kort til å kommentere tiltakene. Til noen påstander om at komitéen vurderte instituttet på grunnlag av feil organisasjonskart bør det påpekes at alle komitéene bygger på den organisasjonsformen som instituttene selv presenterte på møter med komitéen. 1,)8VLQWHUYMXHUPHGLQVWLWXWWHQH Underlagsmaterialet er i hovedsak intervjuer med instituttpersonell 7. Disse bygger blant annet på et spørreskjema utarbeidet av NIFU som tar opp instituttenes faglige kvalitet, ledelse, samarbeid, formidling og relevans. (YDOXHULQJVSURVHVVRJYXUGHULQJHU Evalueringsmandatene oppfattes gjennomgående som klare og dekkende, og komitéene oppfattes stort sett som kompetente til å foreta evalueringene. Det stilles imidlertid spørsmål ved om komitéene har forutsetninger for å vurdere instituttenes spesielle norske rammebetingelser og om deres kompetanse til å vurdere organisatoriske forhold. Instituttene har hatt god kontakt med evalueringskomitéene, og de opplevde gjennomgående evalueringsprosessen som effektiv. To tredjedeler av instituttene har gitt uttrykk for at evalueringsrapportenes konklusjoner er tilstrekkelig empirisk underbygget. 7 Evalueringer av de naturvitenskapelige/teknologiske instituttene. Hva formidler de? Hvordan blir de brukt? NIFU

19 2SSI OJLQJ Drøyt to tredjedeler av instituttene har fulgt opp evalueringsresultatene lokalt innen den faglige og organisatoriske virksomheten. Det er imidlertid bare en fjerdedel av instituttene som foretar faktiske endringer i faglig virksomhet og/eller organisatoriske forhold som følge av evalueringene. (YDOXHULQJHQHVYHUGLIRULQVWLWXWWHQH Nær 40% av instituttene gir uttrykk for at evalueringene har liten eller ingen verdi for dem. Av instituttene rapporterer 70% at de har hatt glede av evalueringene internt, men de er frustrert over at NT ikke har fulgt opp anbefalingene om økning av basisbevilgningene. +YDEHWLQJHUQ\WWHYXUGHULQJHQHDYHYDOXHULQJVYLUNVRPKHWHQ" Instituttenes vurderinger av evalueringene avhenger for det første av om de stemmer med instituttenes eget syn. For det andre avhenger vurderingene av den "karakter" instituttet er gitt av evalueringskomitéen. For det tredje påvirkes vurderingene av hvorvidt instituttet selv har foretatt en oppfølging av evalueringene. 3URVMHNWOHGHUVNRPPHQWDUHU NIFUs resultater avviker på noen punkter fra andre instituttuttalelser. Ett eksempel er instituttenes syn på nytteverdien av evalueringene. NIFUs undersøkelse sier at 40% av instituttene mener evalueringen har liten nytteverdi, mens et klart flertall av instituttene gir uttrykk for det motsatte i høringsuttalelser og statusrapporter. Det er flere mulige forklaringer på dette forholdet, én av dem kan være den store forskjellen i datainnsamlingsmetoder. $QGUHK ULQJVXWWDOHOVHU Evalueringsrapportene ble sendt på høring til de instanser som ble sett på som særlig relevante for de enkelte instituttsektorene/instituttene. Disse omfattet departementer, direktorater, bedrifter, internasjonale organer, områder i Forskningsrådet og programstyrer, til sammen 26 instanser. Uttalelsene foreligger som vedlegg til saksfremlegg til områdestyret for de respektive evalueringer. De aller fleste instansene mente at evalueringene var nyttige, hadde interessante synspunkter og støttet evalueringenes konklusjoner og anbefalinger. Flere støtter evalueringenes og instituttenes ønsker om større basisbevilgninger og legger vekt på SIP som virkemiddel. Noen støtter også henstillinger til Forskningsrådet om å arbeide for nasjonale FoU-strategier. Enkelte gir detaljkommentarer og peker på spesielle områder som ble ønsket bedre belyst. Én høring ønsket klarere og skarpere (mer kritiske?) formuleringer og konklusjoner i rapportene. Én enkelt uttalelse hevdet at så vel komitémandat som -sammensetning var diskutabel. Det ble samtidig hevdet at evalueringen manglet fremstilling av koplingen til brukerne. Noen peker på verdien av evalueringenes gjennomgang og beskrivelse av situasjonen i Norge for de relevante næringene, og de omfattende arbeidene komitéene har utført. Få uttaler seg om evalueringenes formål, mandat og form, men det er pekt på at prosessen var god og komitéen kompetent. Én høringsuttalelse peker på at instituttets kunder i dette tilfellet er klart positive til instituttet, mens de bedrifter som ikke er/har vært kunder er mer kritiske til instituttet. 19

20 I noen av høringsuttalelsene var en stor del av innholdet beskrivelser av vedkommende institusjons FoU-strategi og -behov. 3URVMHNWOHGHUVNRPPHQWDUHU De henstillingene til Forskningsrådet som ber om utarbeidelse av nasjonale strategier gir ikke begrunnelser for dette og peker ikke på hvilke formål og nytteverdier slike strategier kan ha. En del uttalelser synes å vise lite engasjement og var til dels overfladiske. Evalueringsrapportene og kundeundersøkelsene burde kunne være et middel til å øke interessen for FoU hos organisasjonene, men dette synes å kreve en holdningsendring. Forskningsrådet bør vurdere om en bør søke å påvirke denne situasjonen.,qvwlwxwwhqhvehw\gqlqjiru)r8lq ULQJVOLYHW Området for industri og energis (IEs) program Faktagrunnlaget for nærings- og teknologipolitikken (FAKTA) har gjennomført prosjekt: Instituttenes betydning for FoU i næringslivet. Prosjektets føste delrapport 8 bygger på undersøkelser av virksomheter ved 40 institutter, inklusive blant andre landbruk-, fiskeri- og miljøinstitutter. Studiens resultater er derfor bare delvis deskriptive for NT-instituttene. 3URVMHNWOHGHUVNRPPHQWDUHU Rapporten og det videre arbeid kan få betydning for vurderinger av Forskningsrådets strategi og instituttpolitikk, men gir ikke direkte relevant underlag innen rammen av Oppsummeringsprosjektets mål. Evalueringsrapportene og kundeundersøkelsene fra instituttevalueringene er ikke referert og synes ikke å ha vært en del av underlaget for de to delrapporter. 17VKnQGWHULQJRJEUXNDYHYDOXHULQJVUHVXOWDWHQH Utvalgte personer i NTs administrasjon, nåværende og tidligere, er intervjuet muntlig om sin bruk og utnyttelse av evalueringene, primært evalueringsrapportene. Evalueringsrapportene, høringsuttalelsene og statusrapportene er lest av NTs ledelse og behandlet i NTs områdestyre, og delvis av de rådgiverne som behandler saker med relevans for instituttene. Evalueringsrapportene gir en meget god faktabase og er en sentral informasjonskilde for NTs administrasjon og områdestyre. Sentrale punkter her er rapportenes oversikt over de respektive institutters markedsområder, forskningens kvalitet i et internasjonalt FoUperspektiv, og pålitelige nøkkeltall. Underlaget gir viktig delgrunnlag for NTs utforming av instituttpolitikken. NT utnytter evalueringsrapporten og de andre evalueringsdokumenter som underlag i sine skriftlige og muntlige kontakter med departementer og politikere for å øke forståelsen for instituttenes betydning i FoU-systemet, og for å styrke prioriteringen av instituttbevilgninger i forhold til annen bruk av offentlige bevilgninger. 8 Forskningsinstituttene og næringslivet. Delrapport 1: Aktørene i samspillet. NIFU skriftserie 30/

Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor?

Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor? Har instituttevalueringene gitt en bedre teknisk-industriell instituttsektor? Hvordan bør Norge bruke instituttevalueringer i fremtiden? J. M. Döderlein Instituttevalueringer 1995-2001 Formål, kriterier

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse 22.06.2011 Evaluering av regionale institutter: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de regionale forskningsinstituttene. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning. Stortingets Finanskomite Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Stortingets Finanskomite Forslaget til statsbudsjett 2015 - forskning Oslo, 15.oktober 2015 Vi viser til vår anmodning om å møte

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av de samfunnsvitenskapelige instituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere de samfunnsvitenskapelige instituttene. Evalueringen skal gjennomføres av

Detaljer

Innhold Vedlegg 1

Innhold Vedlegg 1 Innhold Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering... 2 1 ) Instituttet må drive forskning og forskningsformidling på felter som er av interesse

Detaljer

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål.

Vedtekter for Norges forskningsråd. Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål. Vedtekter Vedtekter for Norges forskningsråd Forskning skal utvide grensene for hva vi vet, forstår og kan få til. 1 Formål Norges forskningsråd skal være et nasjonalt utøvende forskningsstrategisk organ.

Detaljer

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter

Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Retningslinjer for statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter Fastsatt ved kongelig resolusjon 19. desember 2008. Reviderte retningslinjer fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. juli 2013. 1 FORMÅL

Detaljer

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008

SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 SFI Rapportering og opplegg for midtveisevalueringen SFI-forum - 3. april 2008 Dag Kavlie Spesialrådgiver, Innovasjonsdivisjonen, Norges forskningsråd 1. Erfaringer med rapportering Fremdriftsrapporter

Detaljer

Innhold. Sak HS 47/2014

Innhold. Sak HS 47/2014 Statlig basisfinansiering av forskningsinstitutter: Utdyping av retningslinjenes grunnleggende krav til institutter for at de kan gis statlig basisfinansiering Innhold 1) Instituttet må drive forskning

Detaljer

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren

Forskningsrådet & instituttsektoren. Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Forskningsrådet & instituttsektoren Langtidsplan for forskning ambisjoner for instituttsektoren Instituttsektoren står svært sterkt i Norge! 14 12 10 8 6 4 2 0 Mrd (2000-kroner) 1970 1980 1990 2000 08

Detaljer

Retningslinjer for store programmer

Retningslinjer for store programmer Retningslinjer for store programmer Store programmer er et viktig virkemiddel i Forskningsrådet for å realisere sentrale forskningspolitiske prioriteringer. De skal gi et kunnskapsmessig løft av langsiktig

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Vedtekter for Statens institutt for forbrukforskning (SIFO)

Vedtekter for Statens institutt for forbrukforskning (SIFO) Vedtekter for Statens institutt for forbrukforskning (SIFO) Fastsatt ved kongelig resolusjon 19.12.1997. Fremmet av Barne- og familiedepartementet. 1. Instituttets formål Statens institutt for forbrukforskning

Detaljer

Christian Hambro adm.dir. Kari Kveseth direktør Strategi

Christian Hambro adm.dir. Kari Kveseth direktør Strategi 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNNVDPPHQGUDJ,6%1 2VORMXQLIHEUXDU )RURUG I perioden 1993-95 gjennomførte Forskningsrådet 3URVMHNWLQVWLWXWWSROLWLNNBakgrunnen for prosjektet var det strategiske ansvar for instituttsektoren

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Kunnskapsministeren /1/ Ifølge liste Deresref Vår ref Dato 14/2719-08.10.14 Stortingsmelding om struktur i høyere utdanning - avklaringer og presiseringer i oppfølgingen

Detaljer

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO

Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO Presentasjon på VRIs U&H-samling 24. mai 2011 Magnus Gulbrandsen Senter for teknologi, innovasjon og kultur, UiO magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Skal se på hva vi vet fra litteratur og norske studier om

Detaljer

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning

Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs 7. rammeprogram for forskning Notat Fra: Til: Kunnskapsdepartementet Norges forskningsråd Dato: 02.02.2011 Saksnr.: 201002602- Saksbeh.: Marthe Nordtug Telefon: 22247462 Tiltakspakke for økt og styrket deltakelse i siste del av EUs

Detaljer

cuvudssruw Norges forskningsråd

cuvudssruw Norges forskningsråd 2PUnGHWIRU0LOM RJXWYLNOLQJ cuvudssruw 'HO,,3URJUDPEHVNULYHOVHU Norges forskningsråd 1RUJHVIRUVNQLQJVUnG Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03

Detaljer

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation

Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation Rapport fra Nasjonalt Fagråd for Samfunnsøkonomi om videre oppfølging av evalueringsrapporten Economic Research in Norway An Evaluation 1. Bakgrunn Norges Forskningsråd gjennomførte i 2006-2007 en evaluering

Detaljer

Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i perioden

Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i perioden US-SAK NR: 178/2009 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN 1302 1901 SAKSANSVARLIG: SAKSBEHANDLER(E): ARKIVSAK NR: Vurdering av ekstern evaluering av studieprogrammer ved UMB i

Detaljer

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften

Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelser og endringsforslag i studiekvalitetsforskriften Gjeldende bestemmelse Endringsforslag 1-3.NOKUTs tilsynsvirksomhet Innenfor de rammer som er fastsatt i lov og forskrift, skal NOKUT

Detaljer

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet

1 Habilitetskrav og avgjørelse av habilitetsspørsmålet. 1.1 Regler om absolutt inhabilitet Bestemmelser om habilitet og tillit i Norges forskningsråd Dokumentnr: 2-4-2 Dokumentansvarlig Godkjent av Dato Alf-Erlend Vaskinn Adm. direktør 01.09.03; Rev. 2 Hensikt Dokumentet gir retningslinjer for

Detaljer

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!)

BIBSYS organisering. Roy Gundersen. (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering Roy Gundersen (med hjelp av Hege Johannesen til fremføringen!) BIBSYS organisering BIBSYS fikk 28. mars 2007 nye vedtekter fastsatt av Kunnskapsdepartementet Historie 11. februar 1972:

Detaljer

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T

NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas N O T A T NTNU S-sak 5/16 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 28.01.2016 Saksansvarlig: Ida Munkeby Saksbehandler: Trond Singsaas Til: Styret Fra: Rektor Om: Organisering av NTNUs ledelse N O T A T Tilråding:

Detaljer

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg

FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Forslag til vedtak: Vedlegg FS-67/10 Første drøfting av fellesstyrets handlingsplan Saksfremlegget bygger på Fellesstyrets styringsdokument for samorganisering og samlokalisering Norges veterinærhøgskole og Universitetet for miljø-

Detaljer

1 Kunnskapsdepartementet

1 Kunnskapsdepartementet 1 Kunnskapsdepartementet Status: Det går bra, men vi har større ambisjoner Det er et potensial for å heve kvaliteten ytterligere, og for å skape noen flere forskningsmiljøer i internasjonal toppklasse

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen

Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo 24. februar 2009 Forskningsinstituttenes fellesarenas innspill for forskningsmeldingen Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) er en interesseorganisasjons

Detaljer

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier.

Forslag. Det gjennomføres to typer selvevaluering ved HiST: evaluering av utvalgte studieprogram og evaluering av nye studier. 1 av 5 Formål Formålet med rutinen er å beskrive hvordan regelmessige selvevalueringer av utvalgte studieprogram ved høgskolen skal gjennomføres. Hensikten med selve evalueringen er primært læring gjennom

Detaljer

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021

Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 Oppdragsbeskrivelse: Underveisevaluering av NANO2021 og BIOTEK2021 NANO2021 og BIOTEK2021 er to av Forskingsrådets Store programmer, med historie tilbake til 2002 gjennom deres respektive forløpere NANOMAT

Detaljer

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning

Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Kunnskapsgrunnlag for næringsutvikling - Universitetets rolle og betydning Rektor Sigmund Grønmo Fylkesordførerens nyttårsmøte Bergen 6. januar 2009 Forskningsuniversitetets rolle og betydning Utvikler

Detaljer

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler

Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet v/ Universitets- og høyskoleavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres ref.: 15/162 Vår ref.: Dato: 09.02.15 Høring Rapport og finansiering av universiteter og høyskoler Vi viser

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut?

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - hvordan skal et nytt system se ut? Torbjørn Hægeland Dialogkonferanse 16. september 2014 Ekspertgruppens sammensetning Torbjørn Hægeland, forskningsdirektør

Detaljer

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5.

Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet. Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. Fremtidig finansiering av universiteter og høyskoler - noen refleksjoner tidlig i arbeidet Torbjørn Hægeland Direktørmøte i UHR 5. september 2014 Rammer Ekspertgruppen er relativt tidlig i sitt arbeid

Detaljer

UiB og Uni Research utredning

UiB og Uni Research utredning U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N UiB og Uni Research utredning Rk Møte i arbeidsgruppe 22.1.2016 Anne Lise Fimreite Bakgrunn Universitetsstyret har ansvar for at vedtak som institusjonen fatter

Detaljer

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring.

VEDTEKTER. for VEITEKNISK INSTITUTT. Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. VEDTEKTER for VEITEKNISK INSTITUTT 1 Veiteknisk Institutt (VI) er en forening som driver næring. Formål og arbeidsoppgaver VI skal være et kompetansesenter for FoU, kvalitetskontroll og dokumentasjon av

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler

Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler H O K U T ^r Nasjonalt organ lor kvalitet i utdanningen Mars 2013 Til utdanningsinstitusjonene : NOKUTs evalueringer av systemer for kvalitetssikring av utdanningen ved universiteter og høyskoler Dette

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2011 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Agnete Vabø 03/11 2014

Agnete Vabø 03/11 2014 Agnete Vabø 03/11 2014 «Robuste fagmiljø». Hva sier forskningen? Går veien til økt kvalitet i forskning og høyere utdanning via færre og større institusjoner? Forskningspolitisk konferanse, Oslo 3 November

Detaljer

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU

Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU SU-sak 16/2014 Retning for arbeidet med et nytt kvalitetssikringssystem ved NMBU Studieutvalget Saksansvarlig: Saksbehandler: Arkiv nr: Ole-Jørgen Torp Katarina Klarén Forslag til vedtak: Studieutvalget

Detaljer

Mandat og oppgavebeskrivelse

Mandat og oppgavebeskrivelse Evaluering av primærnæringsinstituttene: Mandat og oppgavebeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere primærnæringsinstituttene. Evalueringen skal gjennomføres av et evalueringsutvalg oppnevnt

Detaljer

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst /11 RESULTATER FRA BRUKERUNDERSØKELSE I SFO VÅREN 2011 SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 201001108 : E: 030 A20 &34 : Harald Nedrelid Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for kultur og oppvekst 05.09.2011 70/11 RESULTATER

Detaljer

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning

Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge - Nye digitale læringsformer i høyere utdanning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Ledelsesstab Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep. 0032 OSLO Vår ref. 14/03543-4 Deres ref. 14/3274 1 Dato 03.10.2014 Høring av NOU 2014:5 MOOC til Norge

Detaljer

Citation for the original published paper (version of record):

Citation for the original published paper (version of record): http://www.diva-portal.org This is the published version of a paper published in Forskningspolitikk. Citation for the original published paper (version of record): Eckerberg, K., Solberg, E. (2015) Hybrider

Detaljer

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge

Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Regler for arbeid i standardiseringskomiteer i Standard Norge Disse reglene er fastsatt av Standard Norges styre som gjeldende for administrasjonens og standardiseringskomiteenes gjennomføring av standardiseringsarbeidet

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN. Norges forskningsråd og fylkeskommunene - utredning om videre utforming av regionale forskningsfond HORDALAND FYLKESKOMMUNE Samtlige fylkeskommuner, Oslo kommune, Norges forskningsråd DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMEN Dok.nr. 2 7 HOV 2008 T ArklvnrSb 6.Saksh. Eksp. U.off. Deres ref Vår ref Dato 200806720-/TMA

Detaljer

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering

Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Forskningsrådets prinsipper for åpen tilgang til vitenskaplig publisering Norges forskningsråd 2009 Norges forskningsråd Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 OSLO Telefon: 22 03 70 00 Telefaks: 22 03 70 01

Detaljer

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd

Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Hvordan kan Forskningsrådet bidra styrking av forskning i høgskolesektoren? Adm.dir. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskningsrådets hovedroller Strategisk rådgiver Hvor, hvordan og hvor mye skal det

Detaljer

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013

Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Oslo 15. oktober 2013 Langtidsplan for forsking og høyer utdanning Det vises

Detaljer

Status og videre planer

Status og videre planer Administrativt utviklingsarbeid ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Status og videre planer Solstrandsamlingen 21.- 22.april 2005 1 Utviklingsarbeidets målsetning: å legge til rette for en

Detaljer

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007

Planer og meldinger 2007/2. Statistisk sentralbyrå. Strategier 2007 2007/2 Planer og meldinger Statistisk sentralbyrå Strategier 2007 Ledelsen har ordet Hvordan vil rammebetingelsene for produksjon av offisiell statistikk utvikle seg framover? Det kan vi ikke svare presist

Detaljer

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd

Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/586-4 08.02.2016 Statsbudsjettet 2016 - Tildelingsbrev til Norges forskningsråd 1. INNLEDNING Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Samordnet instituttkampanje for politisk påvirkning Fra forskningsmelding til regjeringserklæring GunnarJordfald FFA Seminar 13.08.13 Behov for omstilling og innovasjon

Detaljer

Handlingsplan for NFE samisk

Handlingsplan for NFE samisk Handlingsplan for NFE samisk 2015- NFE-samisk ble konstituert 19. mars 2015, og det ble på møtet besluttet at leder, nestleder og sekretær legger fram et utkast til handlingsplan på neste møte. Planen

Detaljer

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen

Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen Utarbeidet av: Avdeling for fag- og yrkesopplæring Notat Dato: 18.03.2015 Saksnummer: 2014/2309 Videre fremdrift i arbeidet med gjennomgang av tilbudsstrukturen 1. Bakgrunn Et konkret forslag til organisering

Detaljer

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W: Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra

Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: E: W:  Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Holbergs gate 1 / 0166 Oslo T: 22 04 49 70 E: nso@student.no W: www.student.no Høringsuttalelse Høring - Rapport Kunnskapssektoren sett utenfra Dato: 07.04.2016 2016000896 Høringsuttalelse Høringssvar

Detaljer

Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret permanente regler

Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret permanente regler Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: 66/13 Sak nr.: 2010/10116 Møte: 26.09.2013 Senter for klimadynamikk ved Bjerknessenteret permanente regler Bakgrunn Universitetsstyret vedtok

Detaljer

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2012 Det er følgende føringer for arbeidet i utvalget: Arbeidsplan for forskningsutvalg 2012 Universitets- og høgskolerådet Strategi 2011-15, vedtatt av styre 2. februar 2011 Mandat og reglement for faste utvalg,

Detaljer

Mandat og oppdragsbeskrivelse

Mandat og oppdragsbeskrivelse Vedlegg 2 Evaluering av miljøinstituttene: Mandat og oppdragsbeskrivelse Norges forskningsråd har besluttet å evaluere forskningsinstituttene på miljøarenaen. Styret i Divisjon for vitenskap har oppnevnt

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T

NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T NTNU S-sak 48/07 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 20.08.2007 ØK Arkiv: 2007/9127 N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Overordnet prinsipp for budsjettfordeling og inntektsfordelingsmodellen

Detaljer

Å Forskningsrådet MARS 2011

Å Forskningsrådet MARS 2011 Å Forskningsrådet RHFenes strategigruppe for forskning Helse Nord RHF Sjøgata 10 8038 BODØ cs^ X- 11, MARS 2011 Vår saksbehandler/tlf. Vår ref. Oslo, Line Hallenstvedt Bjørvik, 22 03 71 75 201003647 8.3.2011

Detaljer

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US

Evaluering av Aquaculture Protein Centre (APC) og avrapportering til US US-SAK NR:143A/2012 UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSDIREKTØREN SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY ARKIVSAK NR: 2012/2054 Evaluering av Aquaculture Protein

Detaljer

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk

Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk Prinsipper for Norges forskningsråds rettighetspolitikk (Kursiv tekst er kommentarer til prinsippene) 1. Mål FoU-prosjekter finansiert helt eller delvis av Forskningsrådet skal ivareta samfunnets interesser.

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør

Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer. Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Fordeling av forskningsmidler gjennom Forskningsrådet prinsipper og prioriteringer Jesper w. Simonsen, avdelingsdirektør Tre nivåer Overordnet budsjettnivå Programnivå Prosjektnivå Tre nivåer Overordnet

Detaljer

Referanse til kapittel 6

Referanse til kapittel 6 Referanse til kapittel 6 Det finnes ingen fastlagt standard for styreinstruks, men noen momenter skal og bør være med i en slik instruks. Det viktige er at virksomhetens styre ut fra dette og ut fra virksomhetens

Detaljer

Fondenes status og videre utfordringer

Fondenes status og videre utfordringer Fondenes status og videre utfordringer Regionale forskningsfonds årskonferanse Svolvær 22.-23. mai 2013 Olav R. Spilling Fondenes status og videre utfordringer bidrar de til «forskning i hele landet»?

Detaljer

Vurderingskriterier i FRIPRO

Vurderingskriterier i FRIPRO Vurderingskriterier i FRIPRO I dette dokumentet finner du beskrivelser av vurderingskriteriene som benyttes for søknadstypene forskerprosjekt, unge forskertalenter og FRIPRO mobilitetsstipend i FRIPRO,

Detaljer

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon

Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner. Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets regionale policy, mål og ambisjoner Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør innovasjon Dette er Norge Verdens 121. største land Verdens 24. største økonomi Verdens største statlige

Detaljer

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av

Vedtakssak Dato: Vedlegg: 1. Referat fra møte med KD av Høgskolen i Sør-Trøndelag Høgskolestyret Vedtakssak Dato: 15.04.2008 Til: Høgskolestyret Fra: Rektor Sak: HS-V-019/08 HS-V-019/08 Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Saksbehandler/-sted:

Detaljer

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av programstyret i møte den 11.09.06.

PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av programstyret i møte den 11.09.06. PROSEDYRE FOR SLUTTVURDERING Fastsatt av programstyret i møte den 11.09.06. Prosedyren vil bli lagt til grunn for fremgangsmåte for og sluttbedømmelse av kandidater i Stipendprogram for kunstnerisk utviklingsarbeid.

Detaljer

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag

NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag NOU 2011: 6 Et åpnere forskningssystem: Kort sammendrag Hovedspørsmål Da utvalget ble nedsatt, uttalte statsråd Tora Aasland at Vi må våge å stille kritiske spørsmål ved om det er god nok sammenheng mellom

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20. Fylkesrådsleder Tomas Norvoll St. meld. Nr 18 Konsentrasjon for kvalitet, Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren 20.april 2015, Bodø Strukturreform i universitetets- og høyskolesektoren Fylkesordfører;

Detaljer

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering.

Bakgrunn I styremøtet 29.11. 12 ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble lagt fram et forslag til opplegg for styreevaluering. Universitetsstyret Universitetet i Bergen Arkivkode: Styresak: / Sak nr. Møte:.0. Om opplegg for styreevaluering Bakgrunn I styremøtet 9.. ble det under eventuelt bedt om at det til neste styremøte ble

Detaljer

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014

Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Strategi for samarbeid mellom HiT og arbeidslivet 2012-2014 Innledning I tildelingsbrevet fra Kunnskapsdepartementet til Høgskolen i Telemark (HiT) for 2011 ble det stilt krav om at alle høyere utdanningsinstitusjoner

Detaljer

Administrativt utviklingsarbeid ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Hva gjør vi nå? Møter i Styringsgruppen og

Administrativt utviklingsarbeid ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Hva gjør vi nå? Møter i Styringsgruppen og Administrativt utviklingsarbeid ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Hva gjør vi nå? Møter i Styringsgruppen 14.03.05 og 16.03.05 1 Mål med utviklingsarbeidet Styringsgruppen skal legge til

Detaljer

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling

Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Forskningsrådet er aktør også for regional omstilling og videreutvikling Verdiskapingsforum, UiS, 27.april Anne K Fahlvik, divisjonsdirektør innovasjon Forskningsrådets strategi 2015-2020 Forskning for

Detaljer

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften

Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Forskrift om endring i studiekvalitetsforskriften Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 24. juni 2016 med hjemmel i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler (universitets- og høyskoleloven)

Detaljer

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid

Høgskolen i Sørøst-Norge. Forskning og faglig utviklingsarbeid Høgskolen i Sørøst-Norge Forskning og faglig utviklingsarbeid 2017-2021 A B Strategi for forskning og faglig utviklingsarbeid ved HSN Høgskolens ambisjon om å bidra til forskningsbasert arbeidslivsog samfunnsutvikling

Detaljer

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg

Møte med snart UHR-MNT Først noen facts. exploited Forskningsrådet 18/ Anders Hanneborg Møte med snart UHR-MNT Først noen facts exploited Forskningsrådet 18/11-2016 Anders Hanneborg Forskningsrådets inntekter til forskning Resultater av innsatsen Styrke den vitenskapelige og teknologiske

Detaljer

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén

Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle. Adm.direktør Arvid Hallén Norge som internasjonalt ledende havbruksnasjon Forskningsrådets rolle Adm.direktør Arvid Hallén Forskning og næring skjer innenfor politiske rammer Suksesshistorie både for verdiskaping og forskning I

Detaljer

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen

7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 ( ) I Meld. St. 16 ( ) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen 7. Kvalitet i høyere utdanning. Meld. St. 16 (2016 2017) I Meld. St. 16 (2016 2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning sier Solberg-regjeringen at flere store grep og reformer har endret premissene

Detaljer

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid

Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid Endringsforslag som gjelder NOKUTs tilsynsvirksomhet og institusjonenes kvalitetsarbeid 1-3 NOKUTs tilsynsvirksomhet skal lyde: Innenfor de rammer som er fastsatt i lover og forskrifter skal NOKUT føre

Detaljer

NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/IF Arkiv: N O T A T

NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet RE/IF Arkiv: N O T A T NTNU S-sak 18/08 Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet 14.04.08 RE/IF Arkiv: N O T A T Til: Styret Fra: Rektor Om: Campusutvikling sluttføring av KS1, organisering og budsjett Tilråding: Styret

Detaljer

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo

Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Forskningsinstituttenes fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo Oslo, 6. oktober 2011 Kunnskapsdepartementet Høringsuttalelse om Fagerbergutvalget Hovedoppgaven til Fagerbergutvalget var å

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2

Kvalitet og internasjonalisering Arbeidsområde 2 Arbeidsområde 2 Dagens Medisin Arena Fagseminar 9. januar 2014 Sameline Grimsgaard Prodekan forskning, Helsevitenskapelig fakultet Norges arktiske universitet, UiT Forskningskvalitet og internasjonalisering

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet.

Mål 1, 2 og 3 ovenfor er særlig relevante for Finansdepartementets tildelinger til Forskningsrådet. Norges forskningsråd postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 16/4568-4 06.01.2017 Tildelingsbrev Norges Forskningsråd 2017 1. INNLEDNING I dette tildelingsbrevet meddeles Finansdepartementets

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI)

Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) Et nytt kompetansesenter-program i Norge Motiv og ambisjoner Stockholm, 2. november 2005 Norge må bli mer konkurransedyktig, innovasjon liggere lavere enn inntektsnivå

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Inger Jonsgård Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 06/3977 Saken behandles i følgende utvalg: Utvalg: Dato: Kontrollutvalget 19.06.2012 Kommunestyret (her skal du ikke sette inn noe -

Detaljer

Byrådssak 107/16. Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra ESARK

Byrådssak 107/16. Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra ESARK Byrådssak 107/16 Høringsuttalelse til Kunnskapssektoren sett utenfra LIGA ESARK-03-201600938-9 Hva saken gjelder: Kunnskapsdepartementet satte i april 2015 ned en gruppe for å vurdere organiseringen av

Detaljer

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt,

CenSES innovasjonsforum. Tone Ibenholt, CenSES innovasjonsforum Tone Ibenholt, 7.12.2011 To gode grunner for å jobbe med innovasjon og kommersialisering Temperaturøkning på mellom 3,5 og 6 grader vil få dramatiske konsekvenser Åpner enorme markeder:

Detaljer

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser

Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Nærings- og fiskeridepartementet Deres ref. Vår ref. Dato 16/2036 16/00128 20.12.2016 Ny forskriftsbestemmelse om miljø i regelverket for offentlige anskaffelser Ansvarlig myndighet: Nærings- og fiskeridepartementet

Detaljer

Høgskolen i Telemark 22. september 2011 Avd.dir. Lars Vasbotten, Kunnskapsdepartementet Høgskolen i Telemark (1) Viktige samfunnsoppgaver utdanning, forskning, formidling Kvalitetsreformen, 2003: Mål:

Detaljer

Handlingsplan

Handlingsplan SAK TIL STYRINGSGRUPPEN Handlingsplan 2017-2020 Saksnummer 17/2017 Avsender Senterleder Møtedato 15.06.2017 Bakgrunn for saken Utkast til handlingsplan for E-helseforskning i perioden fram til evaluering

Detaljer

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren

Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Egeninitiert forskning og kompetanseutvikling i instituttsektoren Hva vet vi? Ole Wiig NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Innlegg Forskerforbundet 20.03.2007 Disposisjon Bakgrunn Kunnskapsstatus

Detaljer

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15

Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte sak 67/15 Prosjektplan vedtatt i fakultetsstyremøte 16.12.15 sak 67/15 HF 2018 PROSJEKT STUDIEPROGRAMPORTEFØLJE Prosjektplan og organisering Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen skal ha en framtidsrettet

Detaljer