Møteinnkalling Eldrerådet

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møteinnkalling Eldrerådet"

Transkript

1 Møteinnkalling Eldrerådet Møtested: Fylkeshuset, Kongsten Tidspunkt: kl. 10:00 Eventuelle forfall meldes til Caroline Østvold, telefon eller Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Gunnel Edfeldt Medlem Arbeiderpartiet Åsmund Møll Frengstad Medlem Sosialistisk Venstreparti May-Ann Fagerheim Medlem Høyre Helge Kolstad Medlem Brukerrepresentant Gerd Skovdahl Leder Brukerrepresentant Bjarne Kjærnes Nestleder Brukerrepresentant Jan Ingvald Andersen Medlem Brukerrepresentant Sarpsborg, 11. november 2016 Gerd Skovdahl leder 1

2 2

3 Saksliste Saksnr. Sakstittel Side PS 24/2016 Forvaltningsrevisjon. Måloppnåelse innen tannhelseområdet i Østfold PS 25/2016 Avtale om dannelse av en ny folkevalgt region - region Viken PS 26/2016 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2017 PS 27/2016 Forslag til investeringsprogram fylkesveier 2017 PS 28/2016 Høringsuttalelse. NOU 2016:7 Norge i omstillingkarriereveiledning for individ og samfunn PS 29/2016 Orienteringssaker for eldrerådet 18. november

4 Saksnr.: 2015/17540 Løpenr.: /2016 Klassering: 210 Saksbehandler: Per David Clee Søhoel Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Eldrerådet /2016 Opplæringskomiteen /2016 Fylkestinget /2016 Forvaltningsrevisjon. Måloppnåelse innen tannhelseområdet i Østfold Vedlegg Ingen. Bakgrunn for saken Akershus og Østfold fylkesrevisjon gjennomførte i 2015 forvaltningsrevisjonsprosjektet «Måloppnåelse innen tannhelseområdet i Østfold fylkeskommune». Fylkestinget ba 21. april 2016 i sin behandling av saken, 18/2016, fylkesrådmannen om en tilbakerapportering i løpet av november Fakta Problemstillinger besvart i prosjektet var: I hvilken grad har sentrale mål i Tannhelseplan for Østfold fylkeskommune blitt oppfylt? I hvilken grad har vedtatte tiltak blitt gjennomført? I hvilken grad har resultatmål og arbeidsoppdrag i tråd med fylkesrådmannens tildelingsbrev blitt gjennomført? Revisjonen konkluderte med: Flere av delmålene i Tannhelseplanen er svært overordnede. Noen av delmålene fremstår mer som visjoner enn faktiske målbare mål. Revisjonen mener at tannhelseplanens føringer om at en oppdatert tannhelseplan vil kunne bidra til at tannhelsetilbudet utvikles i tråd med de mål fylkestinget setter for tjenesten, burde vært fulgt opp i planperioden. 4

5 Dersom det skal utarbeides en ny tannhelseplan, bør rådmannen ha en tettere oppfølging av planens mål/angitte tiltak, samt at planens mål bør være realistiske og målbare. Tannhelsetjenesten bør i tertial-rapporteringen bruke anbefalt mal for rapportering på arbeidsoppdrag og tiltak, herunder status og avvik med hensyn til måloppnåelse. Revisjonen mener også at Tannhelsetjenesten bør definere arbeidsoppdrag og tiltak som er realistiske og målbare. Fylkestinget fattet i møte 21. april 2016, sak 18/2016, følgende vedtak: 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ha en tettere oppfølging av mål og tiltak dersom det skal utarbeides en ny tannhelseplan. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følge opp at rapportering på resultatmål og arbeidsoppdrag gjøres i henhold til tildelingsbrevet. 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen i det videre arbeidet påse at tannhelsetjenestens resultatmål og arbeidsoppdrag må være realistiske og målbare. 4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om ressursene som er stilt til rådighet er tilstrekkelige til å nå fastsatte mål. 5. Fylkestinget ber fylkesrådmannen om en tilbakerapportering i løpet av november Fylkesrådmannens vurdering 1. Fylkestinget ber fylkesrådmannen ha en tettere oppfølging av mål og tiltak dersom det skal utarbeides en ny tannhelseplan. Det er ikke utarbeidet noen ny tannhelseplan. Fylkeskommunen er ikke forpliktet til å ha slik plan. Det er heller ikke gitt et slikt oppdrag. 2. Fylkestinget ber fylkesrådmannen følge opp at rapportering på resultatmål og arbeidsoppdrag gjøres i henhold til tildelingsbrevet. Tannhelsetjenesten rapporterte i 2. tertial 2016 på noen mål i oppdragsbrevet i den utstrekning det er mulig å måle/hente ut slike data. Utfordringen er bl.a. at «Flere av delmålene i Tannhelseplanen er svært overordnede. Noen av delmålene fremstår mer som visjoner enn faktiske målbare mål.» 3. Fylkestinget ber fylkesrådmannen i det videre arbeidet påse at tannhelsetjenestens resultatmål og arbeidsoppdrag må være realistiske og målbare. Når det defineres nye mål for tjenesten må de sette innen gitte rammer: Være relevante Være objektivt målbare Være realistiske og oppnåelige Være noe tannhelsetjenesten faktisk har innflytelse på Kunne hentes ut fra de dataene vi allerede samler i elektronisk pasientjournal og fylkeskommunens økonomi- og HR-system. Det må tas stilling til om tannhelsetjenesten skal måles mot seg selv, f.eks ved at fremtidig resultat skal være bedre enn tidligere resultater, alternativt ikke skal være 2 5

6 dårligere enn en satt realistisk verdi, eller om tannhelsetjenesten i Østfold skal måles mot tannhelsetjenester i andre fylkeskommuner. Alternativt en kombinasjon av flere. Tall for alle fylkeskommuner er tilgjengelig fra Kostra, men først i juni året etter behandlingsåret. For egen fylkeskommune er tallene også tilgjengelig fra elektronisk pasientjournal (EPJ). For årsrapportens del synes derfor eneste alternativ å måle tjenesten mot seg selv over tid eller mot et fastsatt realistisk mål. Alternativt at Østfold måles mot landet for øvrig på verdier for året før rapportåret. For å gi målene legitimitet i hele organisasjonen bør de ansatte fra tannhelsetjenesten involveres i arbeidet. Det bør også vurderes et samarbeid med Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ). Arbeidet vil derfor måtte ta noe tid og det er ikke realistisk å ha nye mål fra budsjettåret Målene bør etter fylkesrådmannens godkjenning kunne innarbeides første gang i økonomiplan 2018 til Deretter som en årlig del av økonomiplanarbeidet. 4. Fylkestinget ber fylkesrådmannen vurdere om ressursene som er stilt til rådighet er tilstrekkelige til å nå fastsatte mål. Tannhelsetjenesten blant barn og unge i Norge og i Østfold er god og blir år for år bedre. Hva som skyldes tannhelsetjenesten og hva som skyldes andre forhold i samfunnet er usikkert. Jo nærmere vi kommer «null hull» eller det perfekte resultat, desto mer ressurskrevende vil det være å bedre resultatet og desto mer usikkert vil det være om det er tannhelsetjenestens innsats som er viktigst. Når tannhelsetjenesten i Østfold i tillegg skal måle seg mot de beste i effektiv (les lav) ressursbruk kommer man i et dilemma. Det er ikke noe lineært forhold mellom tilgjengelige ressurser og resultat/nytte. Det gjelder tannhelsetjenesten som det gjelder generelt for helsetjenester og andre offentlige tjenester. Selv om gjennomsnittet har god tannhelse er det noen grupper hvor det er betydelig rom for forbedring. Et innsatsområde er nettopp å utjevne ulikheter i helse uten at de med best helse blir dårligere. Innsatsen bør derfor rettes mot grupper av barn og unge med dårligst tannhelse, eller som utsettes for omsorgssvikt, mot pasienter som mottar kommunale helse- og omsorgstjenester, og pasienter i offentlig rusomsorg. Tannhelsetjenesten er en virksomhet der den viktigste ressursen er de ansatte og deres kompetanse. 80% av nettobudsjettet er personellkostnader. Tiltak som gjøres krever innsats av personell og det vil ofte ta flere år før en kan se eventuelle resultater av den innsatsen som gjøres. Blant annet for riktig og effektiv ressursbruk må tiltak i tannhelsetjenesten være evidensbasert eller ha som siktemål å frembringe ny kunnskap om virksomme tiltak. TkØ vil være en viktig samarbeidspartner for å kvalitetssikre dette arbeidet. 3 6

7 Målene en setter seg må være realistiske i forhold til de ressursene en har til rådighet. Dette gjelder enten det er sentrale myndigheter som setter mål, fylkespolitikerne eller tannhelsetjenesten selv. Nye tiltak må enten finansieres ved at eksisterende tiltak avvikles eller at nye midler tilføres tannhelsetjenesten. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Fylkesrådmannens tilbakemelding tas til etterretning. 2. Direktøren for tannhelsetjenesten utarbeider sammen med klinikksjefene et forslag til mål for tannhelsetjenesten. De ansatte i tannhelsetjenesten involveres i arbeidet. Målene innarbeides fra våren 2017 i økonomiplanarbeid for påfølgende år. Mål for tjenesten skal: være relevante være objektivt målbare være realistiske og oppnåelige måle noe tannhelsetjenesten faktisk har innflytelse på kunne hentes ut fra de dataene vi allerede samler i elektronisk pasientjournal og fylkeskommunens økonomi- og HR-system. Tiltak i tannhelsetjenesten skal være: evidensbasert eller gjennomføres i samarbeid med kompetansesenteret som prosjekt med formål å bringe frem ny kunnskap. Sarpsborg, 31. oktober 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Komitélederens behandling Ingen endring. Komitélederens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens tilbakemelding tas til etterretning. 2. Direktøren for tannhelsetjenesten utarbeider sammen med klinikksjefene et forslag til mål for tannhelsetjenesten. De ansatte i tannhelsetjenesten involveres i arbeidet. Målene innarbeides fra våren 2017 i økonomiplanarbeid for påfølgende år. 4 7

8 Mål for tjenesten skal: være relevante være objektivt målbare være realistiske og oppnåelige måle noe tannhelsetjenesten faktisk har innflytelse på kunne hentes ut fra de dataene vi allerede samler i elektronisk pasientjournal og fylkeskommunens økonomi- og HR-system. Tiltak i tannhelsetjenesten skal være: evidensbasert eller gjennomføres i samarbeid med kompetansesenteret som prosjekt med formål å bringe frem ny kunnskap. Sarpsborg, 8. november 2016 Elin Tvete leder av opplæringskomiteen 5 8

9 Saksnr.: 2014/11457 Løpenr.: /2016 Klassering: 026 Saksbehandler: Jørn Haabeth Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Yrkesopplæringsnemnda /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Eldrerådet /2016 Arbeidsmiljøutvalget /2016 Hovedarbeidsmiljøutvalget /2016 Administrasjonsutvalget /2016 Opplæringskomiteen /2016 Samferdselskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Avtale om dannelse av en ny folkevalgt region - region Viken Vedlegg 1 Avtale 2 Reglement for fellesnemnda til samordning og forberedelse av sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold 3 Referat fra forhandlingsmøte Referat fra forhandlingsmøte Referat fra forhandlingsmøte Faktagrunnlag Østfold, Buskerud og Akershus 7 Oversikt ansatte i sentraladministrasjonen Bakgrunn for saken I forbindelse med behandlingen av stortingsmelding 14 ( ) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner», ble det vedtatt at fylkeskommunen skulle inviteres inn i kommunereformen, og at regjeringen skulle ta sikte på å legge frem forslag til et nytt regionalt folkevalgt nivå våren Med grunnlag i dette vedtaket sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet er brev til samtlige fylkeskommuner og Oslo kommune, hvor de oppfordrer Oslo/fylkeskommunene til å «ta nabosamtalen» og fatte vedtak om strukturendringer på regionalt nivå i løpet av høsten Østfold fylkeskommune har fulgt opp denne invitasjonen gjennom å gå i samtaler med nærliggende fylker og konkrete forhandlinger med Akershus og Buskerud fylkeskommuner. 9

10 Forhandlingene om en avtale om sammenslåing av de tre fylkeskommunene ble sluttført på Hankø 3. november Den fremforhandlede avtalen blir behandlet i de tre fylkestingene desember 2016 og legges med dette frem for behandling i fylkestinget i Østfold. Fakta I forbindelse med behandlingen av stortingsmelding 14 ( ) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner», ble det vedtatt at fylkeskommunen skulle inviteres inn i kommunereformen, og at regjeringen skulle ta sikte på å legge frem forslag til et nytt regionalt folkevalgt nivå våren Med grunnlag i dette vedtaket sendte Kommunal- og moderniseringsdepartementet er brev til samtlige fylkeskommuner og Oslo kommune, hvor de oppfordrer Oslo/fylkeskommunene til å «ta nabosamtalen» og fatte vedtak om strukturendringer på regionalt nivå i løpet av høsten april i år la regjerningen frem St.meld. 22 «Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver». Dette er en melding som behandler struktur, oppgaver og roller i et nytt folkevalgt nivå. I meldingen forholder regjeringen seg lojalt til stortingets vedtak om at det fremdeles skal være tre folkevalgte nivåer i landet, men understreker samtidig at «tiden er moden for en reform» og anslår at landet etter reformen bør bestå av ca. 10 fylker. Gjennom reformen ønsker statsråden å opprette regioner som kan løse utfordringer og oppgaver som favner videre enn kommuner og fylker, med andre ord de komplekse og store samfunnsutfordringene som strekker seg over administrative og sektorielle grenser. Statsråden understreker også behovet for et regionalt nivå som tar tydeligere ansvar for samfunnsutviklingen ut fra egne muligheter og fortrinn. Ved å skape sterke og mer helhetlige regioner vil regjeringen oppnå en positiv samfunnsutvikling i hele landet og en bedre og mer samordnet oppgaveløsning, på tvers av sektorer, prioriteringer og initiativer i regionene. Strukturene og ansvarsdelingen vil bli tydeligere og enklere og demokratiet på regionalt nivå vil styrkes. Regjeringen varslet samtidig at de vil gjennomgå inndelingen av den regionale stat (fylkesmannen mv.). I meldingen legges det opp til at de nye fylkene/regionene skal få en forsterket samfunnsutviklerrolle. Dette gjelder innfor områder som samfunns- og arealplanlegging, folkehelse, klima og miljø, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, næringsutvikling og samferdsel. Stortinget behandlet meldingen i juni og bekreftet at det er flertall på Stortinget for om lag 10 folkevalgte regioner i landet og ba samtidig regjeringen sette ned et ekspertutvalg som skal foreslå nye oppgaver til regionene etter at regionstrukturen er fastlagt. Nabosamtaler Østfold fylkeskommune innledet i 2015 nabosamtaler med tilgrensende fylker om en mulig fremtidig sammenslåing. Disse samtalene ble videreført i På fylkestingets møte ble det vedtatt å gå videre med utredninger om en mulig sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold. Dette arbeidet ble på møtet vedtatt videreført. På dette møtet ble det også utnevnt et forhandlingsutvalg, det ble åpnet for at Vestfold kunne delta i samtalene og det ble vedtatt å sende spørsmålet om dannelse av en ny region ut på høring. Underlaget ble i etterkant av vedtaket sendt på høring til fylkets kommuner, næringslivsorganisasjoner, regionale frivillige kulturorganisasjoner og ansattes 2 10

11 organisasjoner. 21 uttalelser kom inn til fristen 20 september. Innspillene ble redegjort for i saken behandlet i fylkestinget (129141/2016). I perioden juni-november er det gjennomført felles fylkestingsmøter, sonderingsmøter og forhandlinger mellom de tre(fire) fylkeskommunene. Vestfold fylkeskommune deltok i sonderingene frem til de vedtok at de primært ønsket region bestående av Buskerud, Telemark og Vestfold. Forhandlingsutvalget: Utvalget har i perioden 31. september - 3. november hatt 4 møter. Forhandlingsutvalget har bestått av: Østfold fylkeskommune: Ole Haabeth (Ap), Siv Jacobsen (Ap) og Simen Nord (H). Olav Moe (KrF), Monica Gåsvatn (H) og Elin Tvete (SP) har vært varamedlemmer fra Østfold. Buskerud fylkeskommune: Roger Ryberg (Ap), Rune Kjølstad (H), Hanne Lisa Matt (MDG), fra Buskerud fylkeskommune. Akershus fylkeskommune: Anette Solli (H), Lars Salvesen (KrF), Arne Rune Gjelsvik (FrP) og Tonje Brenna (Ap) fra Akershus fylkeskommune. 3 11

12 Referatet fra de tre første møtene ligger vedlagt denne saken. Referatet fra det siste møtet er avtalen slik den foreligger. I forbindelse med forhandlingene om avtalen er det gjennomført utredninger i regi av de tre fylkesrådmennene. Alle møter har vært åpne. Enkelte drøftinger som har omhandlet eierskap og økonomiske forhold er ført bak lukkede dører. VIKEN: Ved en sammenslåing av de tre fylkeskommunene Buskerud, Akershus og Østfold, til en ny region Viken, vil Østfold bli en del av en region som omkranser hovedstaden. Region Viken vil dekke et areal på km2, noe som i norsk sammenheng blir under gjennomsnittet. Befolkningsmessig blir regionen stor med sine 1,16 millioner innbyggere. Avtalen som er fremforhandlet peker på at Viken blir i stand til å løse langt flere oppgaver regionalt, enn tilfellet er i dag. Beslutninger og myndighet vil dermed bli flyttet nærmere befolkningen og man får bedre mulighet til å kunne ha et helthetlig perspektiv på utviklingen av regionen. Mulighetene for å skape en balansert og bærekraftig utvikling blir dermed styrket. Regionen vil omfatte hele det funksjonelle bo-, service og arbeidsmarkedet rundt hovedstaden og dermed, i samarbeid med Oslo, ha gode forutsetninger for å kunne løse transportutfordringene på Østlandet. Akershus, Østfold og Buskerud vil som en FAKTA: Milepeler i regionreformprosessen Kommuneproposisjonen for 2015 ble lagt frem for Stortinget. I en egen meldingsdel presenterte regjeringen rammene for kommunereformen Stortingsvedtak: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Dette kan gjøres med utgangspunkt i en sammenstilling fra tidligere utredninger. Stortinget imøteser en melding til Stortinget om dette våren 2015» Regjeringen gav fylkesmannen i oppgave å ta en sentral rolle i gjennomføringen av kommunereformen, men ikke i regionreformen Kommunal- og moderniseringsdepartementet startet et utredningsarbeid av et regionalt folkevalgt nivå som del av kommunereformen Regjeringens ekspertutvalg la frem sluttrapporten om kriterium for god kommunestruktur Fylkesordførerkollegiet og hovedstyret i KS ( ) vedtok en uttalelse om oppgavefordelingen m.m. ved en eventuell regionreform basert på egne utredninger Stortingsmelding 14 ( ) «Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner» Kommuneproposisjonen for 2016 ble lagt frem for Stortinget Fylkesutvalget vedtok å nedsette en arbeidsgruppe med fullmakt til å gå i videre dialog med tilsvarende gruppe i Akershus Kommunal- og moderniseringsdepartementet sendte en formell invitasjon til alle fylkeskommuner om å ta del i kommune- og regionreformprosessen Fylkestinget vedtok å gå videre i samtalene med Akershus og Buskerud Stortingsmelding 22 ( ) «Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver» Fylkestinget vedtar at arbeidet med regionreformen skal fortsette. Østfold vil gå i forhandlinger med den/de som vedtar å gå videre i forhandlinger med Østfold. Et forhandlingsutvalg nedsettes. Saken sendes på høring til fylkets kommuner, næringslivsorganisasjoner, regionale frivillige kulturorganisasjoner og ansattes organisasjoner Sonderingsmøte Østfold, Akershus, Vestfold og Buskerud Felles fylkestingsmøte Østfold, Akershus og Buskerud Frist for høring Forhandlingsutvalget, forhandlingsmøte Forhandlingsutvalg, forhandlingsmøte Forhandlingsutvalg, forhandlingsmøte Forhandlingsutvalg, forhandlingsmøte Fylkestinget i Østfold behandler avtale om sammenslåing Fylkestinget i Buskerud behandler avtale om sammenslåing Fylkestinget i Akershus behandler avtale om sammenslåing 4 12

13 eventuell framtidig region uten Oslo søke å etablere et nært og tett samarbeid med Oslo. Viken vil videre bli en region med store ressurser både i form av naturressurser, et sterkt næringsliv, kompetansemiljø i verdensklasse og godt utbygget infrastruktur. Det er et uttalt mål at Viken skal lede an i det grønne skiftet og bli en internasjonal vekstmotor. Ved å samle utdannings- og kompetansemiljøene vil den nye regionen kunne gi et bedre og mer tilpasset tilbud til den enkelte, noe som vil bidra til å øke læringseffekten, omstillingsevnen og at flere fullfører og består videregående utdanning. En sammenslåing mellom Østfold, Buskerud og Akershus vil påvirke de ansatte i sentraladministrasjonen i de tre fylkeskommunene. Det er i dag 1002 mennesker som har sitt daglige virke ved de tre sentraladministrasjonene. 468 på Galleriet i Oslo, 216 i Buskerud og 318 i Østfold 1. Et viktig mål med sammenslåingen er å skape bedre forutsetninger for en kompetent og effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon, med attraktive og utviklende arbeidsplasser. Sammenslåingen vil gi grunnlag for å etablere større og sterkere fagmiljøer. Den nye organisasjonen skal løse viktige samfunnsoppgaver og drive samfunnsutvikling i et geografisk vidt område med en stor og sammensatt befolkning. Dette vil bidra til at den nye regionen blir en attraktiv arbeidsplass. For å sikre de ansattes rettigheter og skape trygge rammer, legges det til rette for fleksible arbeidsordninger. Det er også verd å merke seg at det i avtalen gis garantier om at «Ingen som er fast ansatt i en av fylkeskommunenes sentraladministrasjoner per , kan bli sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, jf. arbeidsmiljøloven 15-7 (Lov ), før utgangen av 2024.» Det legges også opp til et tett og godt samarbeid med arbeidstakerorganisasjonen. I Avtalen heter det blant annet at «Sammenslåingen skal ikke svekke rollen til arbeidstakerorganisasjonene. Det må sikres ressurser til tillitsvalgte.» Det etableres i samarbeid med de tillitsvalgte et partssammensatt utvalg bestående av 33 representanter; 18 representanter fra fellesnemnda, seks fra hver fylkeskommune 15 tillitsvalgte/verneombud, fem fra hver fylkeskommune Utvalget innstiller overfor fellesnemnda i arbeidsgiverpolitiske spørsmål For øvrig vises det til avtalen som ligger vedlagt saken. Regionreformen i andre fylker: Fylkeskommunene Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland har blitt enige i om en intensjonsavtale for å danne en fremtidig region på Vestlandet. Avtalen er sendt på høring. Vestlandsregionen omfatter 1.1 million innbyggere. Fylkestingene i Nord- og Sør-Trøndelag vedtok å søke Stortinget om å slå seg sammen til et fylke Trøndelagsregionen fra Stortinget vedtok å slå sammen de to fylkene. Trøndelagsregionen har innbyggere. 1 De tre administrasjonene er ulikt organisert. Det er derfor vanskelig å sammenlikne tallene avdeling for avdeling. Inkludert i Østfolds tall ligger blant annet Østfold kulturutvikling og Østfold kollektivtrafikk. 5 13

14 Fylkeskommunene i Aust- og Vest-Agder er i nabosamtaler om å etablere in Agderregion. Et utkast til avtale for den nye Agderregionen ble presentert 1. oktober. Agderfylkene har i tillegg hatt orienteringsmøter med Telemark fylkeskommune og med Rogaland fylkeskommune. Skulle det bli en sammenslåing av agderfylkene blir det en region bestående av innbyggere. Oppland og Hedmark fylkeskommuner er i samtaler om å gå sammen i region innlandet bor innenfor grensene til det som kan bli region innlandet. Fylkeskommunene Vestfold og Telemark har forhandlet seg frem til et utgangspunkt for en ny region med navn region Skagerrak. Regionen ser ut til å få innbyggere. Fylkestinget i Finnmark vedtok 8. juni å fortsette nabosamtalene med Troms- og Nordland fylkeskommuner. Fylkesrådet i Troms vedtok mandat og forslag til organisering av arbeidet. Prosess videre: Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold vil bli behandlet i de respektive fylkesting: Fylkestinget i Østfold Fylkestinget i Buskerud Fylkestinget i Akershus Fylkeskommunene skal i desember 2016 ha fattet vedtak om mulige sammenslåinger med nabofylker. Når søknaden om sammenslåing er sendt, vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet innkalle de tre fylkene til drøftingsmøter hvor formaliteter rundt en sammenslåing blir drøftet. Resultatet av disse drøftingsmøtene skal deretter behandles i de tre fylkestingene. Deretter vil Kommunal- og moderniseringsdepartementet vurdere vedtakene, og regjeringen vil legge frem en St.prop om region- og kommunereformen. Saken vil så bli sluttbehandlet i Stortinget i juni 2017 med sikte på å fastsette både fremtidig kommune- og regionstruktur for hele landet. Når et eventuelt vedtak er fattet i Stortinget vil fellenemnda tre i kraft. Fellesnemnda skal fungere frem til sammenslåingen Fellesnemnda skal samordne og ta seg av forberedelsene til en ny region, jfr. Inndelingslova 26. Reglement for fellesnemnda ligger vedlagt denne saken. Fellesnemnda skal bestå av 38 medlemmer, henholdsvis 11 medlemmer fra Buskerud, 11 medlemmer fra Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Akershus skal ha leder av fellesnemnda. Nestleder i nemnda er fra Østfold. Fellesnemnda har et arbeidsutvalg med totalt 6 medlemmer, herunder fylkesordfører og opposisjonsleder fra hver fylkeskommune. 6 14

15 De nye regionen vil være etablert Fylkesrådmannens vurdering Stortinget har bestemt at det skal være en regionreform og regjeringen har bestemt at man skal ha om lag 10 regioner i Norge. Et stort flertall av fylkestinget har vedtatt å gjennomføre forhandlinger med våre nabofylker Buskerud og Akershus. I geografisk utstrekning er dette området relativt lite i nasjonal sammenheng om man ser for seg en inndeling i 10 regioner. Befolkningsmessig vil den utgjøre en betydelig region. Det er mange fellestrekk mellom de tre fylkene og mange forhold som gjør at man framstår som en naturlig region. De store befolkningskonsentrasjonene i alle tre fylkene er lokalisert innen en radius på mindre enn en time til Oslo sentrum, og er følgelig sterkt knyttet til Oslo og et felles bo- og arbeidsmarked. Denne utviklingen vil forsterkes betraktelig det nærmeste 10-året med InterCity og mer effektive samferdselsløsninger. Behovet for å finne helhetlige løsninger på en rekke politikkområder er stor. Det er fylkesrådmannens vurdering at forutsetningene for å finne de beste løsningene spesielt innenfor plan, samferdsel, klima/miljø, næring og kultur vil kunne styrkes gjennom etablering av forvaltningsgrenser som er geografisk betydelig større enn det hvert av dagens fylker er. Å ivareta denne helheten på tvers av fylker kan, som i dag, ivaretas av statlige organer. Med etablering av nye regioner med tydelig ansvar for å ivareta og utvikle regionale fortrinn, vil sannsynligvis både resultater, forankring og demokratiaspektet bli bedre. Også for de eksisterende tjenesteområdene som fylkeskommunen har ansvar for er det grunn til å påpeke at en sammenslåing vil kunne gi fornyelse og forbedringer. Det vil bli store profesjonelle organisasjoner som vil gi rom for mer utviklingsarbeid og kompetansedeling på tvers av dagens fylker. For eksempel er Akershus rangert som ett av de beste fylkene innenfor videregående opplæring Med avtalen som er inngått mellom de tre fylkene er det all grunn til å påpeke at målene for de ulike politikkområdene som er satt, tydeliggjør ambisjonene i en regionalt folkestyrt ny region. Det er oppfølging av disse ambisjonene som vil være merverdien av en sammenslåing. Resultatene på de politikkområdene som ligger i disse ambisjonene forventes å bli betydelig bedre ved en sammenslåing enn det hvert enkelt fylke alene kan oppnå. Avtalen innebærer en desentralisering av funksjoner (ut av Oslo), og en vilje og mulighet til utvikling av «flerkjernestruktur» med reel satsing på byene som motorer i ulike deler av den nye regionen. For Østfold betyr det bl.a. lokalisering av høykompetent arbeidskraft på vesentlige samfunnsutviklingsområder innenfor plan, klima, miljø og næring. Samtidig vil vi opprettholde minst dagens antall ansatte på fylkeshuset og beholde operative avdelinger på de store tjenesteområdene. I tillegg legger avtalepartene til grunn at fylkesmannsembetet legges til Østfold. I og med at det pågår en reform av fylkesmannsembetene, er avtalen tydelig på embetets geografisk plassering og omfang. Det er også gitt signaler fra statsråden om at man ser for seg at fylkesmannens geografiske inndeling skal samsvare med de nye regionene. Det er også gitt signaler om at statlige regioner skal harmoniseres med de nye regionene. Det er fylkesrådmannens vurdering at det er naturlig at flere av disse oppgavene overføres regional folkevalgt styring. Avtalen innebærer at man ved endringer av statlige 7 15

16 regioner skal sikre en balansert flerkjernet utvikling av lokaliseringssteder, kombinert med en ønsket demokratisering og helhetlig utvikling. Fylkesrådmannen vurderer reformen som krevende med mange administrative endringer. I denne sammenheng nevnes spesielt personalmessige endringer. Mange ansatte i de tre fylkeshusene må bytte arbeidssted. Gjennom avtalen gis det imidlertid et oppsigelsesvern i 5 år etter sammenslåingen. Det vil også bli tilrettelagt for «fjernarbeidsplasser» og hjemmekontorløsninger der det er naturlig. Med referanse til stortingets vedtak om at ca 10 regioner er et passende antall etter at reformen er gjennomført, ser fylkesrådmannen for seg to mulige scenarier dersom fylkestinget ikke ønsker å vedta den fremforhandlede avtalen; Stortinget vedtar inndeling uavhengig av avtalen som foreligger, eller at Østfold fylkeskommune fortsetter som eget fylke. Isolert sett er Østfold i dag det 6. største fylket i landet og med den befolkningsveksten vi har vil man snart runde innbyggere. For så vidt er fylket stort nok til å håndtere de tjenesteområdene vi har i dag, men samfunnsutviklingsrollen vil være begrenset og det vil også være vanskelig å se for seg nye oppgaver lagt til et geografisk så lite fylke. Ellers er det verdt å peke på at isolert sett har Østfold fylkeskommune god økonomisk styring og kontroll og vi har gode plansystemer på de fleste områder. Når vi er ferdige med de planlagte skoleinvesteringer har vi en bygningsmasse som er i god forfatning. Strukturelt har vi en effektiv drift med store skoler og, etter hvert, samling av tannklinikkene. Fylket har, sammenlignet med andre fylker, begrensede utfordringer på veg- og kollektiv. Vi er også 50% eier av Østfold Energi som representerer betydelige verdier i milliard-klassen. Det er m.a.o. i utgangspunktet ikke økonomiske grunner til at Østfold skal slå seg sammen med andre fylker. Vi vil nok håndtere situasjonen framover på en god måte. Fylkesrådmannens anbefaling 1. Fylkestinget godkjenner avtalen som danner grunnlaget for sammenslåing av de tre fylkeskommunene Buskerud, Akershus og Østfold og reglementet som beskriver fellesnemndas oppgaver og fullmakter. 2. Fylkestinget benytter seg av sin initiativrett og søker stortinget om å danne en ny region bestående av fylkene Østfold, Buskerud og Akershus. Sarpsborg, 10. november 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hilde Brandsrud fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. 8 16

17 Fylkesordførerens forslag til innstilling 1. Fylkestinget godkjenner avtalen som danner grunnlaget for sammenslåing av de tre fylkeskommunene Buskerud, Akershus og Østfold og reglementet som beskriver fellesnemndas oppgaver og fullmakter. 2. Fylkestinget benytter seg av sin initiativrett og søker stortinget om å danne en ny region bestående av fylkene Østfold, Buskerud og Akershus. Sarpsborg, 14. november 2016 Ole Haabeth fylkesordfører 9 17

18 Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold Innledning Denne avtalen er forhandlet frem i forhandlingsutvalget mellom partene i Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner. Regionens navn, merke og andre symboler Den nye regionen heter Viken, og den folkevalgte enheten benevnes region Viken. Fellesnemnda får i oppgave å foreslå et nytt regionvåpen og ordførerkjede som kan være et samlende symbol for hele Viken. Sammenslåingstidspunkt Akershus, Østfold og Buskerud slår seg sammen til region Viken fra De respektive fylkestingene i Akershus, Østfold og Buskerud fatter vedtak om å søke Stortinget om å bli slått sammen. Plattform for Viken Viken skal bli Norges mest fremtidsrettede region. Viken skal bygge en kultur som er basert på åpenhet og tillit. 1. Vi skal styrke demokratiet og løse flere oppgaver regionalt Viken skal være en sterk region som utvikler og utnytter regionale fortrinn. Vi vil overta flere oppgaver fra staten og sikre sterkere regionalt demokrati og bedre samfunnsutvikling. Målet er en livskraftig region som fremmer balansert og bærekraftig utvikling innen næring, landbruk, kultur, samferdsel, utdanning og helse. Dette skal oppnås ved å satse på eksisterende byer og tettsteder. Gjennom en flerkjernet struktur utvikles byene som motorer i regionen. 2. Vi skal ha effektive transportløsninger Mange av transportutfordringene i Viken er knyttet til arbeidspendling til og fra Oslo, samt i og rundt de mellomstore byene i regionen. Å se disse utfordringene i en helhet vil gi bedre muligheter til fremtidsrettede løsninger, og generere mulighet for innovasjon, teknologiutvikling samt stimulere til klimavennlig omstilling. Viken skal tilby et sømløst transportsystem og et felles billettsystem i hele regionen slik at flere mennesker kan reise kollektivt, gå og sykle. Vi skal ha en sammenhengende areal- og transportplanlegging med god balanse mellom vekst og vern. 18 Side 1 av 6

19 3. Vi skal lede an i det grønne skiftet Viken skal gjennom samordnet innsats bidra til en klimavennlig omstilling. Vi skal ha en helhetlig, klimasmart og miljøriktig samfunnsplanlegging som gir grobunn for levende lokalsamfunn. Ved å danne region Viken har vi en bedre mulighet til å finne svar på komplekse samfunnsutfordringer. Viken vil kunne spille en viktig rolle når det gjelder å legge til rette for løsninger innen samferdsel og samfunnsplanlegging rundt og i samspill med hovedstaden. Dette også for å bidra til å oppfylle målene i Parisavtalen og FNs bærekraftmål, noe som vil gi Viken fortrinn både nasjonalt og internasjonalt. 4. Vi skal styrke og utnytte vår kompetanse Viken skal bidra til at regionens kompetansemiljøer samordnes og styrkes for å fremme verdiskaping og sysselsetting. Viken kan bli en bærekraftig og internasjonal vekstmotor som skaper gode forutsetninger for entreprenørskap og innovasjon samtidig som det spisser vår konkurransekraft gjennom satsinger på styrkeområder og klynger. Undervisningen skal være tilpasset den enkeltes evner og behov, og ha høy læringseffekt slik at flere fullfører og består. Tilbud innen videregående opplæring, fagskole, høgskole og universitet i regionen må være fremtidsrettet og møte samfunnets behov. Slik styrker vi muligheten og evnen til omstilling og livslang læring. Folkevalgtes arbeidsvilkår Folkevalgte må sikres gode arbeidsvilkår i den nye regionen, både når det gjelder partier som utgjør en del av et flertall og et mindretall. Både store og mindre partier må ha mulighet til å jobbe grundig med sakene. Regionens politiske arbeid skal legge vekt på å finne en arbeidsform som gir nok tid til gode politiske prosesser. Det er viktig at ansvaret for beslutningene som blir tatt blir tydelig og at også motforestillingene blir synlige. Alle de tre fylkeskommunene har i dag formannskapsmodell. Regionreformen i seg selv legger ingen føringer for endring av styringsform. Regiontinget Antall representanter i regiontinget blir 87. Valg til det nye regiontinget gjennomføres høsten Det skal avholdes minst ett regiontingsmøte i hvert av dagens fylker i løpet av året. Regionens administrasjonssenter og politiske ledelse Region Viken vil ha tre administrasjonssentra. Disse skal være likeverdige når det gjelder antall arbeidsplasser. Sarpsborg/Nedre Glomma og Drammen skal være to av disse stedene. Det siste administrasjonsstedet lokaliseres i Oslo i påvente av endelig avklaring av forholdet mellom Oslo og den nye regionen. Dersom Oslo ikke blir en del av den nye regionen legges dette administrasjonsstedet til Lillestrøm. 19 Side 2 av 6

20 Politisk og administrativ ledelse med nødvendige stabs-, støtte- og strategiske funksjoner lokaliseres til Oslo/Lillestrøm. Strategisk ledelse for utdanningssektoren legges til Drammen, med operative funksjoner også i Sarpsborg/Nedre Glomma og Oslo/Lillestrøm. Strategisk ledelse for samferdsel legges til Oslo/Lillestrøm, med operative veifunksjoner også i Sarpsborg/Nedre Glomma. Strategisk ledelse for plan, miljø og næring legges til Sarpsborg/Nedre Glomma med operative funksjoner også i Drammen, som skal følge opp regionale utviklingsmidler. Avtalepartene legger til grunn at fylkesmannsembetet lokaliseres i Østfold. Arbeidslivet er i rask endring og vi mener at tilrettelegging av rutiner og teknologi for fjernarbeid kan bli et viktig tiltak ved etableringen av en ny region. Dette kan gjelde fjernarbeid fra hjemmekontor, eller fra andre lokaliteter i bygningsmassen til den nye regionen. Ansatte Et viktig mål med sammenslåingen er å skape bedre forutsetninger for en kompetent og effektiv administrasjon og tjenesteproduksjon, med attraktive og utviklende arbeidsplasser. En sammenslåing mellom Østfold, Buskerud og Akershus vil påvirke de ansatte i sentraladministrasjonen i de tre fylkeskommunene. Sammenslåingen vil gi grunnlag for å etablere større og sterkere fagmiljøer. Den nye organisasjonen skal løse viktige samfunnsoppgaver og drive samfunnsutvikling i et geografisk vidt område med en stor og sammensatt befolkning. Dette vil bidra til at den nye regionen blir en attraktiv arbeidsplass. Fylkeskommunene Østfold, Buskerud og Akershus gir følgende garanti overfor sine ansatte i forbindelse med sammenslåingen: Ingen som er fast ansatt i en av fylkeskommunenes sentraladministrasjoner per , kan bli sagt opp på grunn av virksomhetens forhold, jf. arbeidsmiljøloven 15-7 (Lov ), før utgangen av Ved overtallighet skal arbeidsgiver tilby fast ansatte annet passende arbeid. Garantien forutsetter at arbeidssted kan bli flyttet innad i regionen. Dersom det ikke finnes annet passende arbeid å tilby innad i regionen, forutsetter garantien at den ansatte må godta å kunne bli benyttet til midlertidig oppgaver, eller i enhver annen ledig stilling, inntil annet passende arbeid kan tilbys. For øvrig gjelder det oppsigelsesvern som følger av arbeidsmiljøloven. Ingen fast ansatt skal, i det tidsrom garantien gjelder, få forringet sine lønnsbetingelser eller andre betingelser som følger av arbeidsavtalen. Samhandling med tillitsvalgte og verneombud Sammenslåingen skal ikke svekke rollen til arbeidstakerorganisasjonene. Det må sikres ressurser til tillitsvalgte. Det etableres i samarbeid med de tillitsvalgte et partssammensatt utvalg bestående av 33 representanter; 18 representanter fra fellesnemnda, seks fra hver fylkeskommune 15 tillitsvalgte/verneombud, fem fra hver fylkeskommune Utvalget innstiller overfor fellesnemnda i arbeidsgiverpolitiske spørsmål. 20 Side 3 av 6

21 Bruk av disponibel formue Disponibel formue fra de tre fylkeskommunene skal disponeres av det nye regiontinget til beste for innbyggere, samfunn og næringsliv i den nye regionen. Skoleinvesteringer Det er behov for skoleinvesteringer i alle de tre fylkene. Regionreformen skal ikke føre til oppbremsing av skoleinvesteringer. Det er aksept for at vedtatte skoleinvesteringsplaner i de tre fylkene gjennomføres som planlagt, vedtatt i økonomiplanene Eierskap Den nye regionen er hel- og deleier av en rekke selskaper. Eierskapet overføres til den nye regionen. Den nye regionens eierskap skal være preget av langsiktighet. Det legges opp til en gjennomgang av eierskapet som del av fusjonsprosessen. Det utvikles en felles, aktiv og profesjonell eierskapspolitikk med tydelig styring av selskaper og foretak. Fellesnemnda Fellesnemnda skal utvikle grunnlag for felles kultur, visjon, verdier og mål for den nye regionen. Det oppnevnes en fellesnemnd bestående av 38 medlemmer, henholdsvis 11 medlemmer fra Buskerud og Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Akershus skal ha leder av fellesnemnda. Nestleder i nemnda er fra Østfold. Det skal oppnevnes et arbeidsutvalg med totalt 6 medlemmer, herunder fylkesordfører og opposisjonsleder fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda skal samordne og ta seg av forberedelsene til en ny region, jfr. Inndelingslova 26. Fellesnemnda skal forberede alle viktige spørsmål som er nødvendig for etableringen av den nye regionen. Fellesnemnda kan ikke gripe inn i virksomheten i de eksisterende fylkeskommunene forut for sammenslåingen. Hver fylkeskommune har ansvar for sin ordinære drift frem til sammenslåingen. Fylkeskommunenes vedtatte økonomi- og handlingsprogram for skal videreføres. Vesentlige endringer forutsettes koordinert med de øvrige fylkeskommunene. Spørsmål som kan ha betydning for den nye regionen, bør drøftes i fellesnemnda før det fattes endelig vedtak i de respektive fylkesting. I tillegg til de lovpålagte oppgaver, er fellesnemnda tillagt oppgaver som fremgår av et eget reglement. Reglementet følger som vedlegg 1 til denne avtalen, og skal anses som en del av avtalen. Reglementet skal vedtas av alle fylkestingene. Fellesnemnda skal tilstrebe konsensus i alle avgjørelser. Ved uenighet gjelder kommunelovens saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, jf. inndelingslova ledd og kommuneloven 35. Prosjektorganisering felles sekretariat Fra stortingets vedtak om sammenslåing til iverksettelse vil det være felles problemstillinger og oppgaver knyttet til etablering av ny organisasjon. Fellesnemnda etablerer et sekretariat som er uavhengig av linjeorganisasjonen i de tre fylkeskommunene, som håndterer disse oppgavene. Alle tre fylkeskommuner bør være 21 Side 4 av 6

22 representert i sekretariatet. Sekretariatet organiseres som et prosjekt med en prosjektleder. Prosjektlederstillingen utlyses eksternt. Stat, statlige oppgaver og lokalisering av regional stat Viken skal ha større påvirkningskraft regionalt og nasjonalt og skal sikre flere statlige ressurser, etableringer og prioriteringer i regionen. Det legges til grunn at den nye regionen overtar statlige oppgaver, ansvar og virkemidler innenfor de sentrale ansvarsområdene. Dette innebærer helhetlig planlegging og forvaltning av oppgaver og virkemidler knyttet til naturressursforvaltning, klima, miljø, næring, FOUI, kultur, folkehelse, og samferdsel ved et styrket mandat og myndighet til å drive regional samfunnsutvikling. Regionale planer som er laget i partnerskap er regionens verktøy for samfunnsutvikling. Det regionale folkevalgte nivået har en unik mulighet til å ta den tverrsektorielle delen av samfunnsutviklingen som staten ikke kan ta. Om regionreformen skal bli vellykket må regional planlegging bli førende for statsetatene. Viken vil peke på at følgende områder som et minimum overføres til regionen. Disse kommer i tillegg til de oppgavene fylkeskommunene har i dag: Sams vegadministrasjon Virkemiddelapparatet innenfor næringsutvikling Utviklingsoppgaver som i dag ligger hos fylkesmannen Avgjørelsesmyndighet i innsigelsessaker bør stoppe på regionalt folkevalgt nivå og fylkesmannens rolle gjennomgås Oppgaver innenfor miljø og klima Utviklingsmidler innenfor kultursektoren. Disse oppgavene må ses i sammenheng med den øvrige organiseringen av region Viken. Det legges til grunn at de geografiske grensene for regional stat følger organiseringen av den nye folkevalgte regionen. For å sikre en balansert, flerkjernet utvikling i regionen bør lokaliseringen av regionale statlige virksomheter ses i sammenheng med lokalisering av administrasjonen i en ny folkevalgt region. Forholdet til Oslo Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud er et felles bo- og arbeidsmarked med et sammenvevd transportsystem. Det er derfor avgjørende med en tett samhandling i dette området. Akershus, Østfold og Buskerud legger til grunn at Oslo blir en del av en felles region Viken og anmoder Stortinget om å vurdere dette ved behandlingen av sak om nye regioner våren Akershus, Østfold og Buskerud vil som en eventuell framtidig region uten Oslo søke å etablere et nært samarbeid med Oslo. Det skal i tillegg etableres et samarbeidsråd mellom Oslo, Viken og kommunene med felles grense til Oslo eller de kommunene som utgjør bybåndet i Areal- og transportplanen for Oslo og Akershus. Samarbeidet om Ruter AS, Oslopakke 3, Fjellinjen og regionale planer videreføres. Konkrete løsninger må utformes i samarbeid med Oslo og andre berørte parter. Partene legger stortingets vedtak om Oslopakke 3 til grunn. Partene er innforstått med at denne avtalen må revideres i sin helhet dersom Oslo blir en del av regionen. 22 Side 5 av 6

23 Samarbeidspartnere Viken vil styrke samspillet mellom nivåene i forvaltningen gjennom å være en strategisk, mobiliserende og koordinerende aktør. Viken vil bidra til et godt samarbeid med kommunene. I dialog med kommunene vil Viken søke å etablere en hensiktsmessig inndeling i kommuneregioner som vil være viktige arenaer for samarbeid. Næringslivsorganisasjoner og frivillig sektor er viktige samarbeidspartnere. Viken vektlegger samarbeid med tilgrensende regioner. Hankø, Anette Solli, fylkesordfører Ole Haabeth, fylkesordfører Roger Ryberg, fylkesordfører Akershus fylkeskommune Østfold fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Vedlegg: 1) Utkast til reglement for fellesnemnda 23 Side 6 av 6

24 Vedlegg 1 til Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold Reglement for fellesnemnda til samordning og forberedelse av sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold Vedtatt av fylkestinget i Akershus xx.xx.xxxx, fylkestinget i Buskerud xx.xx.xxxx og fylkestinget i Østfold xx.xx.xxxx Fellesnemnda trer i kraft etter at det foreligger vedtak om sammenslåing i Stortinget, og skal fungere frem til sammenslåingen Fellesnemnda skal bestå av 38 medlemmer, hvorav 11 medlemmer fra Buskerud og Østfold og 16 medlemmer fra Akershus. Leder av fellesnemnda skal velges blant medlemmene fra Akershus. Nestleder i fellesnemda skal velges blant medlemmene fra Østfold. Fellesnemnda skal samordne og ta seg av forberedelsene til en ny region. Fellesnemnda kan ikke gripe inn i virksomheten i de eksisterende fylkeskommunene forut for sammenslåingen. Hver fylkeskommune har ansvar for sin ordinære drift frem til sammenslåingen. Spørsmål som kan ha betydning for den nye regionen, bør likevel drøftes i fellesnemnda før det fattes endelig vedtak i de respektive fylkesting. Fellesnemnda skal tilstrebe konsensus i alle avgjørelser. Ved uenighet gjelder kommunelovens saksbehandlingsregler i folkevalgte organer, jf. inndelingslova ledd og kommuneloven 35. Nemnda skal disponere engangstilskudd og reformstøtte fra staten i forbindelse med regionsammenslåingen. Fellesnemdas fullmakter og oppgaver: a) Fellesnemda skal forberede alle viktige spørsmål som er nødvendig for etableringen av den nye regionen. b) Fellesnemnda skal ta hånd om det forberedende arbeidet med budsjett og økonomiplan for første driftsår etter sammenslåingen. Nemnda skal avgi uttalelse til departementet om de årlige budsjettene og økonomiplanen i alle involverte fylkeskommuner. Fellesnemnda skal koordinere beslutningsprosessene knyttet til regionale planer og økonomiplaner. Fellesnemnda skal utarbeide et felles styringsdokument for økonomi- og investeringer i interimsperioden, som skal godkjennes av de tre fylkestingene. c) Fellesnemnda skal ansette administrasjonssjef for den nye regionen. Side 1 av 2 24

25 d) Fellesnemnda skal utarbeide overordnede retningslinjer for personalpolitikken i forbindelse med etableringen av den nye regionen, i tråd med hovedavtalen og arbeidsmiljøloven. Fellesnemnda skal utarbeide en redegjørelse, (et omstillingsdokument) for relevante arbeidsgiverpolitiske spørsmål, herunder hvordan omstillingen til en enhetlig organisasjon skal foregå. Fellesnemnda velger selv sine representanter til arbeidsgiversiden i et felles partssammensatt utvalg, jf. inndelingslova ledd. e) Fellesnemnda skal ta stilling til organisering av pensjonsordninger for den nye regionen. f) Fellesnemnda skal foreslå revisor for den nye regionen til regiontingets første møte. g) Fellesnemnda skal utarbeide forslag til delegasjonsreglement, reglement for folkevalgte organer, godtgjørelsesreglement og øvrige nødvendige reglementer, som skal vedtas av regiontinget. h) Fellesnemnda skal fastsette et godtgjørelsesreglement for fellesnemndas virksomhet og andre oppnevnte organer underlagt fellesnemnda. i) Fellesnemnda skal utarbeide forslag til beredskapsplan for den nye regionen. j) Fellesnemnda skal etablere hensiktsmessige samarbeidsarenaer med kommunene. k) Fellesnemnda skal utarbeide en helhetlig kommunikasjonsplan for arbeidet med regionsammenslåingen. l) Fellesnemnda skal etablere et administrativt prosjektråd bestående av rådmennene. Prosjektrådet skal være et rådgivende organ for fellesnemnda/arbeidsutvalget. Prosjektrådet skal herunder bistå fellesnemnda med å ansette prosjektleder og etablere et sekretariat. Sekretariatet skal organiseres som en prosjektorganisasjon. Prosjektleder skal rapportere til fellesnemnda. m) Det skal oppnevnes et arbeidsutvalg med totalt 6 medlemmer, bestående av fylkesordfører og opposisjonsleder fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda kan gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker og saker som ikke er av prinsipiell karakter. n) Fellesnemda får i oppgave å foreslå et nytt regionvåpen/ordførerkjede. Side 2 av 2 25

26 MØTEREFERAT Referat fra forhandlingsmøte Forhandlingsutvalget for sammenslåing av Østfold, Buskerud og Akershus Til stede: Forfall: Referent: Forhandlingsutvalg: Anette Solli, Tonje Brenna, Arne Rune Gjelsvik, Roger Ryberg, Anne Sandum (vara for Hanne Lisa Matt under hele møtet), Olav Skinnes (vara for Roger Ryberg fram til kl fredag 30.9), Ole Haabeth, Simen Nord, Elin J. Tvete (vara for Siv H. Jacobsen), Olav Moe (vara for Ole Haabeth fredag 30.9), Iselin Haugo (vara for Rune Kjølstad under hele møtet), Monica Gåsvatn (vara for Østfold til kl ). Administrasjon: Georg Smedhus, Odd Roald Andreassen, Håkon Johnsen, Tron Bamrud, Knut Sletta, Geir Atle Mjeldheim, Marianne Straume Lars Salvesen, Siv Henriette Jacobsen, Rune Kjølstad Marianne Straume Pkt. OPPGAVE/SAK Ansvarlig 1. Godkjenning av dagsorden. Innkalling og dagsorden ble godkjent. Møteleder, Anette Solli, foreslo å lukke møtet ved punkt 8, men framhevet at delpunktene fellesnemnd og kommuner/kommuneregioner bør behandles i offentlighet. Hun fikk forhandlingsutvalgets tilslutning til dette. Lukking av møtet under behandlingen av resten av punkt 8 på saklisten, begrunnes gjennom kommuneloven 31 nr. 5 (offentleglova 23 første ledd). 2. Kommunikasjon og informasjon/pressemeldinger. Det ble foreslått å sette av tid til eventuelt møtende presse lørdag 1.10 kl , og at det sendes ut en felles pressemelding etter endt forhandlingsmøte. Forhandlingsutvalget ga enstemmig tilslutning til dette. 3. Videre møteplan a. Møtested Østfold ble foreslått og enstemmig vedtatt som møtested for oppsatte møter og b. møter med tillitsvalgte ble foreslått og enstemmig vedtatt til følgende datoer: 7.10, 2.11, Referat fra møtet 2. september Referat fra 2.9 ble godkjent og tatt til orientering. 26

27 Side 2 av 8 5. Oppsummering av fylkestingssamlingen på Holmsbu utfordringer forhandlings-utvalget bør ha fokus på, suksesskriterier for ny region, visjon og mål. Oppsummering: fylkestingssamlingen var spennende og lærerik for alle grupper. Ap, H, FrP, Sp, oppsummerte sine innspill fra Holmsbu. Krf, MDG, SV og V sine innspill ble referert. Det ble påpekt at MDG har kommet med tydelige og målbare innspill som tas med videre i drøftingene. Foreløpig konklusjon: Innspillene generelt skal brukes som huskeliste videre i forhandlingene. Innspillene kokes ned til konkrete målformuleringer og alternativer for å nå målene. Rådmennene bes utarbeide en setning som svarer på «hvorfor Viken», basert på innspillene. Næring/næringsliv, distrikt og flerkjernet utvikling må inkluderes i en foreløpig liste over områder for målformuleringer Saken drøftes videre i neste møte. 6. Problemstillinger innenfor noen politikkområder Drøfte tema på tvers av fylkene. Felles utfordringer. a. Skole og videregående opplæring Akershus: Landets største skole i antall bygg og elever, og vokser. 10-årig investeringsplan er vedtatt vekst i kollektivknutepunkt. Fritt skolevalg. Fagopplæringen må bedres. Antall lærlingeplasser må økes. Det jobbes med å etablere bachelor på fagskolenivå. Har kombinert karakterbasert inntak og nærskolepolitikk. Ny region bør ha inndeling av opptakssoner. Har to folkehøgskoler med ulik profil. Har fylkeselevråd. Helsesøstertjeneste og miljøarbeider prioriteres. 34 videregående skoler, elever. Samtlige er kombinerte, foruten Valler. Bygge opp om sterke fagmiljø. Ønsker å opprettholde bredt tilbud på skolene i distriktet. Nærskoleprinsippet gjelder for inntak. Grenser må defineres. Individfokus og langsiktighet pedagogisk satsing gir gode resultater. Oppfølging av kommunene det er avgjørende at de lykkes for at vi skal lykkes. Som en utvikling av samfunnsutviklerrollen er det viktig at fylkeskommunene synliggjør en rolle knyttet til kompetansestrategi for befolkningen framover. Gi skolene langsiktige mål og arbeidsro. Skolehelsetjeneste kan vi overta dette ansvaret for videregående skole fra kommunene? Østfold: gratis skole-pc. Byskoler med jevn søkning. Venter stigning i elevtall om noen år. Investerer nå. Postnummerinntak fritt linjevalg yrke/studiespesialisering. Trenger flere lærlingeplasser. Ny region gir større marked å fordele lærlingene på. Voksenopplæring er også en del av fylkets oppgaver. Viktig å se helheten i ansvaret. Ny plan under arbeid mht. skolebygg og innhold. Folkehelse i 27

28 Side 3 av 8 skolen ønskes med inn i en ny region. Oppfølgingsklasse for de som er i ferd med å falle ut. Østfold ønsker seg mot kombinerte skoler. Ungdommens fylkesråd. Ønske om at ungdommen ser seg nevnt i dokumentet. Går fra 11 til 10 skoler i løpet av de neste årene. Trosterudberget i Halden oppfølgingstilbud. Spesialundervisning bør inn i avtale. Skole for synshemmede, Greåker. Tar i mot elever fra hele landet. Buskerud: studiespesialisering og yrke. Utfordring å bedre fagopplæringen. Har flere prosjekter med næringslivet. Gjennomføringsgrad er 72% og stiger. Arbeidsinstituttet i Buskerud for elever som faller fra. Dette ønskes med videre. Folkehelsestrategi i bunn. Opptak etter nærskoleprinsippet. Ønsker friere skolevalg over fylkesgrensene. Venter økning i folketall. Har 10-års plan. Fokuserer på nøkternhet heller enn praktbygg. Tilbud i kommuneregionene er viktig. Høring om strategi skolestruktur er sak til FT i høst. Skal bedre karriereveiledningen. Har god fagskole. Folkehøgskole som satser på folkehelse. Forsøker kombinerte skoler. Trenger flere paralleller, men har mindre elevgrunnlag og må tilpasse seg med bredt fagtilbud i distriktene. Samarbeid med næringslivet særlig i distriktene. Vil videreføre dette. Ulik struktur på byskolene. Ungdommens fylkesting som fremmer saker til behandling i FT. Midler fra Kronprinsparets fond og Egmontfondet bidrar til hele Buskerudmodellen. Foreløpig konklusjon: Administrasjonen sorterer ut forslag til hva som bør tas inn i avtalen til møtet Se struktur, pedagogikk og innhold i langsiktig perspektiv. Helhetlig skoleplanlegging. Budsjett, nybygg, grense, rehabilitering, investeringer, grenseproblematikk, elevgrupper, fritt skolevalg frafall, spesialundervisning. Jobbe tett med kommunene. Skoleinvesteringsplaner til fellesnemnda prinsipper for fordeling. Avklare hva som er viktig for den enkelte. Tydeliggjøre hva vi skal bygge og hvilke krav vi stiller til staten. Ta det beste fra alle og skape en god modell. b. samferdsel Status/utfordringer Buskerud: etterslep fra siste 16 år. Kollektiv prioriterer trafikk gjennom Akershus til Oslo og rundt byområdene. Buskerud bypakke 2 vedtatt i alle kommuner og FT. Vedtak i Stortinget våren Gjelder for Lier, Drammen, Øvre og Nedre Eiker. Kollektivtrafikkplan for distriktet, innenfor dagens tilskuddsrammer. Mye skoleskyss. Styrking av byområdene. Pakke for gange og sykkel i byområdene. Kongsberg og Hønefoss er blitt sykkelbyer. Røyken vil bli sykkelbygd. Satsing på klimanøytral kollektivtrafikk. (HVO syntetisk diesel). Prøveprosjekt med el-buss i drammen. 28

29 Side 4 av 8 ATP for Buskerud utvikling rundt kollektivknutepunktene. Buskerudbyen har egen transportplan. Rullerer handlingsprogram. Brakar eid 100% av fylkeskommunen. Brakar og operatørene treffer avtaler på HVO. Har leveranseavtale på prinsipper på fra FT rutetilpassing tar Brakar selv. Kjøper også tjenester fra Ruter, mot Oslo fra Røyken og Hurum. Jobber for sømløse reiser. Østfold: Regional transportplan og NTP legges til grunn. Handlingsprogram for fylkesveinettet rullerer årlig. Etterslep opprusting av broer. To bypakker - nedre Glomma og Mosseregionen. Planarbeid mot Storting og Regjering. Belønningsmidler til nedre Glomma-regionen. Kollektivtransport gjennom Østfold Kollektivtrafikk. Rutebuss i bynære områder. Tilkallings-/bestillingsbusser i distriktene Del av sømløst i sør Ruter/NSB. Felles billetteringssystem må inn i ny region. Satser på biogass. Østfold, porten til Norge fra Europa. Gods til jernbane. Sams veiadministrasjon. Fjordkryssing Moss-Horten. Utfordring når det gjelder veikryssinger. Bompengeselskaper inn i vegfinans. Jobber med eierskap til forvaltningen. Få sterkere politisk styring. Bymiljøavtale forhandles Forenklet gang og sykkelvei. Har presset sams mye på dette. Akershus: Er tett bundet til Oslo gjennom ATP Oslo og Akershus. Infrastruktur på vei, kollektivinfrastruktur, bybåndet. T-bane eller tog. Bybåndet omfatter Lillestrøm-Oslo-Asker og sydover til Ski/Ås. Store investeringer i gang. Samarbeidsavtale for Fornebubane. Oslo gjennomfører utbygging på våre vegne. Baneløsning Nedre Romerike. Vi er forpliktet til å gjennomføre. Ruter stor suksess. Felles selskap med Oslo. Frakter størst volum mennesker i Norge. Sams veiadministrasjon trenger politisk styring. Drosjeløyver felles med Oslo - utfordring. Oslopakke 3 omforent og bra kompromissløsning. Ivaretar utbygging av E18 fra Asker og innover. Massiv satsing på kollektivtrafikk, gang og sykkelveier. Midler kan ikke brukes utenfor det som i dag er Akershus. Er øremerket fra Asker og innover og Lillestrøm/Vinterbro og innover. Noe av midlene går til Ruter. O3 - tidshorisont fram til Akershus er avhengig av god relasjon til Oslo. Foreløpig konklusjon: Diskusjonen tas opp igjen på neste møte. Se på hva og hvor mye som skal inn i avtalen nå og hvor mye som tas i fellesnemnda. Få grundig diskusjon om fordeling av midler og samarbeid ellers. Få med i dokumentet at det vurderes busstilbud både for by og distrikt. Krever to ulike tilnærminger. Sømløse reiser må med i avtalen. Administrasjonen bearbeider notat til møtet c. klima og miljø 29

30 Side 5 av 8 Østfold: er tverrpolitisk opptatt av å være ledende på klima og miljøpolitikk. Biogassatsing. 100 busser. Produksjon av biogass i Fredrikstad. Saugbruksforeningen i Halden renser sin produksjon til drivstoff. Anbud på bussruter i Moss har føringer på fornybar energi. Stor satsing med Transnova/Enovamidler på ladenett for elbiler. Satsing på solfylket Østfold solceller og smarte målere. Bruke egne innkjøp for å utvikle innovative og bærekraftige løsninger. Biogass/interregprosjekt i Oslofjorden som Østfold er del av. Ønsker å støtte opp om hydrogensatsingen til Akershus. Ser på næringsutvikling knyttet til klima og miljø. Satsing også på massivtre. Sak om det grønne skiftet i juni. Atomreaktoren i Halden viktig for forsking. Verdifullt miljø. Ser utfordringen med lagring av avfall. Buskerud: er med på samme fellesprosjekt som Østfold. Eks. biogass og strandsone. Strekker seg mot klimanøytralitet. Klimaforlik og klimaavtaler trenger oppdatering. Vannregionmyndighet store felles ting å jobbe med. Internasjonalt samarbeid på fjellområder. Fjellområder kan potensielt bli gjenstand for arealkonflikter i forbindelse med hytteutbygging. Vern versus utnyttelse. Akershus: ATP og O3 all trafikkvekst skal tas gjennom kollektiv, gåing og sykling. De høyest prioriterte sykkelveiene er i tilknytning til skoler. Jobbes for økte driftsmidler til kollektivtransport og med matebuss til tog, framfor fulle busser fra utkantene og inn. Kombinert klima- og samferdselssatsing. Løsningene må gjøres i samarbeid med Oslo. Satser på hydrogen sammen med Oslo. Elbusser ikke noe godt alternativ for Akershus. Eventuelt supplement til hydrogen. Trenger busser for langtransport som ikke må lades ofte. 70% av utslippene kommer fra transportsektoren og må løses. Kommersielle hydrogenkjeder på plass Hyop og Nel. Engasjert internasjonalt for å pushe dette videre. Inne på miljøvennlige løsninger for egen virksomhet. Ruter skal bli klimanøytrale innen Jobber for strategi med miks i løsninger. Akershus energipark på Kjeller har fjernvarme. Foreløpig konklusjon: Legge føringer og oppgaver til fellesnemnda. Tre forskjellige satsingsområder kan være et pluss. Utfyller hverandre. Se næring og miljø i sammenheng. Få med tanker om hvordan vi bruker fjorden. Med tanke på både samferdsel og klima/miljø. Trenger også å si noe om naturen som bruksområde. Muligens kan annen inndeling i kategorier/politikkområder sees på senere i prosessen. Diskusjonen fortsetter i neste møte. d. regional utvikling Akershus: ATP legger føringer for Akershus. Fylkesgrensene er uhensiktsmessige i arbeidet med regional utvikling. Næringsutviklingen 30

31 Side 6 av 8 trenger større helhetssyn. Samarbeid næring/forskning/utdanning. Kultur er både et virkemiddel og verktøy. Har nettopp vedtatt kulturplan. Vil koble frivillighet til næring. Akershus teater produserer til skolesekken. Gardermoen er driver for Romerike og Akershus, men også hele Østlandet. Gjør Lillestrøm attraktivt for etablering. Opptatt av kunnskapsinstitusjoner på Kjeller, Ås og Fornebu forsøks- og utviklingsprosjekter. Se over til nye oppgaver: Reiseliv koblet mot mat og opplevelser, historiske reiselivsmål knyttet til demokrati. Enkelte oppgaver som i dag tilligger Fylkesmannen bør overføres regionen. Østfold: Har koblet kultur og næring tett. Ansvar for regional utvikling inn i egen komité. Partnerskapet Næringsrike Østfold næring, forskning og fylkesmann. Østfold som fortsatt industrifylke, men tilpasset et moderne samfunn. Styrke forskning og innovasjon. Kulturinstitusjoner litt dårlig prioritert fra staten når det gjelder tildelinger. Taper for Oslo og omegn. Eks. idrettsanlegg for nasjonale/internasjonale arrangementer. Interregprogrammene har vært viktige. Lykkes med nye gode regionale utviklingsprosjekt gjennom interreg. Skal tiltrekke oss EU-midler innen programmene vi deltar i. Ser potensial i reiseliv. Har mye å by på. Får omstillingsmidler som følge av nedbemanninger, også knyttet til Rygge. Beredskapssenter for politiet. Ønsker å tiltrekke flere statlige arbeidsplasser. Styrke kompetansemiljøer. Buskerud: Tre høgskolecampuser. Forskningsmiljøer. Velferdsteknologi i Drammen. Hallingdal er stor på reiselivsnæring. Gir stor verdiskaping. Viktig del av regional- og distriktspolitikken. Tilskuddsordninger viktig for kulturlandskapet. 551-midler til distriktene i Buskerud. Er øremerket til distriktskommuner - videreføres i ny region. Hvordan bli en best mulig samfunnsaktør? Tenke nytt rundt Kulturrådets rolle. Hvordan implementere vedtatte planer. Internasjonal dimensjon. Bilateralt samarbeid i ØKS. Foreløpig konklusjon: Hvordan profilere oss i fellesskap. Kulturminner og folkehelse må omtales. Næring/kultur - viktig i ny region. Regional utvikling omfatter veldig mye. Administrasjonen ser nærmere på regional utvikling til møtet fredag Oppgaver til regionalt nivå Viser til utsendte notat. Noe som bør legges til eller trekkes i fra? Langt på vei kjente ting. Anette Solli bad om at det opereres med foreløpige konklusjoner inntil avtale er skrevet og endelige vedtak skal fattes. Se til Trøndelag og Vestlandsregionen når vi tenker på hva som skal med i avtalen og hva som må til for å få disse oppgavene. Videregående opplæring, voksenopplæring, fagopplæring (videreføres). 31

32 Side 7 av 8 Skolehelsetjeneste som ny oppgave. Fagskole få sterkere påvirkning på høyere utdanning. Tannhelsetjenesten tas til drøfting. Foreløpig konklusjon: forhandlingsutvalget vil med generelle vendinger be om å beholde dagens oppgaver og lister i tillegg opp ønskede oppgaver til regionen. Administrasjonen tar med innspillene til tema, og dette drøftes mer inngående i møtet Forhandlinger Kommuner/kommuneregioner punkt d - åpent punkt Sprikende syn. Delvis ønsker om å gå mot færre delregioner. Delvis tanker om direkte kontakt med kommunene, ikke delregioner. På den annen side, samarbeid og kontakt med kommunene blir vanskelig uten å kunne bruke et region- eller kommuneråd som forum/møteplass. Buskerud har lang tradisjon og godt samarbeid med sine seks kommuneregioner. Brukes mye i høringer. Det ligger forventninger om at kommuneregioner videreføres i ny region. Kommuneregion må gjøres til et forum som kommunene vil ønske å være med i. Unngå å skape et fjerde forvaltningsnivå. Jobbe med innhold, forventninger og inndeling. Forhandlingsutvalget må definere hva dette skal være før det konkluderes. Tema må jobbes med i Fellesnemnda (FN). Sette ned et arbeidsutvalg og få skriftlige innspill. Foreløpig konklusjon: Til møtet bes administrasjonen utarbeide forslag til struktur, innhold og deltakere. Lage formulering til FN om arbeidsutvalg. Få med oppsummering fra hver fylkeskommune på dagens organisering til møtet Fellesnemnda punkt f - åpent punkt Ulike meninger om størrelse. Representativitet må sikres. Akershus har mer enn dobbelt så mange innbyggere som henholdsvis Buskerud og Østfold. Foreslåtte prinsipper for Fellesnemnda (FN) synes ok. Sørge for god og bred forankring ut. Ønsker å unngå referansegruppe. Hvilke oppgaver blir igjen til Fylkestingene (FT) i overgangsperioden? Finne alternative modeller som gjør at vi kan opptre i felleskap. Ok at Akershus har flere medlemmer, men ikke dobbelt så mange. Skisserte forslag til oppgaver må sees videre på. Oppgavefordeling spørsmål som finner løsning i videre drøfting. FN må gi det nye regiontinget et godt utgangspunkt. Konsensus blir viktig for FN den må være liten nok til å kunne jobbe omforent. Det må opprettes administrativt prosjektråd som gir fullmakt til at administrasjonen kan starte opp arbeid sammen. Ligger i mandatet til FN at det ansetter adm. sjefen. 32

33 Side 8 av 8 FTs rolle er svært viktig i overgangsperioden. Driver sine fylker videre. FN skal planlegge den nye regionen. Investeringer videre bør i hverfrall i noen grad legges til FN. Viktig å involvere FT i de store tingene som skal opp i FN. Foreløpig konklusjon: Diskusjonen fortsetter Utgangspunktet bør være fylkestingets rolle (saker og involvering,). Mandat og størrelse for fellesnemnd organisert etter dette. Størrelse på FN bør avklares - hvor stort er stort nok. Arbeidsutvalg, Hvordan bestemmes leder av FN og hvordan sikres representativitet? Komme tilbake til diskusjon om referansegruppe. Det ble vedtatt å lukke møtet, mot 1 stemme (Sp) etter behandlingen av punkt 8f. 9. Eventuelt a) Kommunehøringer Ikke behandlet b) dagsorden til alle møter kan ligne denne. Samme tema må drøftes i flere runder. 33

34 MØTEREFERAT Referat fra forhandlingsmøte Forhandlingsutvalget for sammenslåing av Østfold, Buskerud og Akershus Dato: Til stede: Forhandlingsutvalg: Anette Solli, Tonje Brenna, Arne Rune Gjelsvik, Roger Ryberg, Rune Kjølstad, Anne Sandum (vara for Hanne Lisa Matt) Ole Haabeth, Simen Nord, Monica Gåsvatn (vara for Siv Henriette Jacobsen) Observatører: Olav Skinnes Administrasjon: Georg Smedhus,, Kjersti Bærug Hulbakk, Odd Roald Andreassen, Hilde Brandsrud, Håkon Johnsen Tron Bamrud, Knut Sletta, Geir Atle Mjeldheim, Marianne Straume Tillitsvalgte: Buskerud -Marit Lønningdal (hovedverneombud), Julie Kvaløy (Utdanningsforbundet), Jan Geldbach (Akademikerne) Laila Skistad (Fagforbundet) Akershus Hilde Kristin Dæhlie (hovedverneombud), Bente Gårdeng (Fagforbundet), Jonill Engesæter (Delta) Østfold Ine Kvitnes (Delta), Rune Karlsen (Utdanningsforbundet) Forfall: Referent: Vår referanse: Kopi: Lars Salvesen, Siv Henriette Jacobsen, Hanne Lisa Matt Marianne Straume Pkt. OPPGAVE/SAK Ansvarlig 1. Møte med tillitsvalgte a)orientering om status v/fylkesordfører Anette Solli Første reelle forhandlingsmøte ble holdt fredag Tre parter forhandler. Den enkelte fylkeskommunes politikkområder ble gjennomgått. Videregående opplæring, samferdsel/kollektivtrafikk, klima og miljø. Partene har komplementære satsinger og leter etter strukturelle ordninger for samarbeid og regional utvikling. Videregående opplæring er vårt største og viktigste ansvarsområde. Fylkene har likhetspunkt og forskjeller. Vi jobber for å hindre frafall i skolen, øke gjennomføringen, støtte opp om lærlinger og bedre fagopplæringen, men har ulike ordninger for å nå målene. Lokalisering, prinsipper for økonomistyring, forholdet til ansatte, forholdet til Oslo, er punkter som drøftes unntatt offentlighet. Regionting, styreform og fellesnemnd diskuteres også. b)spørsmål og dialog 34

35 Side 2 av 4 Bente Gårdeng (fagforbundet, Akershus) er opptatt av ivaretakelse av ansatte. Ønsker at sammenslåingen følger Trøndelagsutredningen og sikrer ansatte i 5 år etter sammenslåing. Understreker for øvrig at det er viktig med tett info til de ansatte. Statusoppdateringer. Lokalisering blir viktig. Ole Haabeth: Sa seg enig. Prinsipper må på plass. Opprettholder lokalisering på tre steder. Søker å tilrettelegge for de som må flytte på seg. Dette er også viktig for videre rekruttering. Marit Lønningdal (fylkeshovedverneombud, Buskerud): Ser man på gevinster ved å krympe antall ansatte? Anette Solli: Rasjonalisering er ikke begrunnelsen for sammenslåingen, men ny region har effektiviseringspotensial på sikt. Ser for oss at dette vil skje ved naturlig avgang. Funksjoner vil kunne slås sammen. Disse tingene vil tas opp i administrasjonsutvalgene. Ine kvitnes (Delta, Østfold): Det er viktig at alle fylkene sørger for hovedtillitsvalgte fra de 4 sammenslutningene. Medbestemmelse og medvirkning må ivaretas. Tron Bamrud: Fylkesrådmennene har løpende møter med sine tillitsvalgte. Framover vil man ha med de 4 i arbeidet videre. I forhandlingsmøtene kan kun 3 møte, inkludert hovedverneombud, grunnet plassen. Tillitsvalgte i prosessen er viktig, også i videre etablering av fellesnemnd og detaljering av regionen. Hilde Kristin Dæhlie (Hovedverneombud, Akershus): Er det tenkt på organisering av vernetjenester? Det er viktig at vi kommer inn i ny organisering. Det er ikke rom for fagsammensatte utvalg, men vi skal likevel ivareta arbeidsmiljøet for alle ansatte. Anette Solli: Etter enighet om avtale er nådd skal fellesnemnda jobbe med å få slike detaljer på plass. Julie Kvaløy (Utdanningsforbundet, Buskerud): hvordan planlegger man å håndtere likheter og ulikheter i opplæring ved sammenslåingen? Anette Solli: Forhandlingsutvalget skal sortere hva som skal ligge til fylkestinget og til fellesnemnda framover. Det blir en gradvis tilpasning fram mot Detaljplanlegging legges til fellesnemnda. Forhandlingsutvalget tar også stilling til hvordan fellesnemnda skal jobbe mot tillitsvalgte. Rune Karlsen (Utdanningsforbundet, Østfold): finnes det strategi på ressurser til medvirkningen fra tillitsvalgte? Arbeidsgrupper hvordan håndteres det? Tron Bamrud: Ressurser: Her kan situasjonen være ulik. I Akershus har vi valgt å gi mer ressurser til tillitsvalgte denne høsten grunnet for å sikre at de kan bidra aktivt i regionreformarbeidet. Jan Geldbach (Akademikerne, Buskerud): Anbefaler å se på hvordan kommunene har håndtert dette tidligere. Se til Sarpsborg og Fredrikstad. Ole Haabeth: Vi tar med budskapet inn i forhandlingene. Ine Kvitnes: God tillitsvalgtordning er viktig framover. Støtter Rune. 35

36 Side 3 av 4 Anette Solli: Tillitsvalgte opptar oss. De ansatte er viktige, de er fylkeskommunens sentrale ressurs og sikrer kvaliteten i det politikerne kan levere. Reell involvering av de tillitsvalgte prioriteres. Ole Haabeth: Sammenslåingen går i to faser intensive forhandlinger om intensjonsavtale til midten av november politisk prosess. Etter vedtak settes fellesnemnda ned og arbeidet får en annen karakter, med arbeidsgrupper og direkte involvering. Ine Kvitnes: God medvirkning og mulighet fra de ansatte til innspill er avgjørende. Vi fokuserer på de ansattes vilkår. Endring i stilinger, reisevei, jobbgaranti. Ole Haabeth: Disse møtene er viktig for politikerne for å få innspill fra de tillitsvalgte. Ren informasjon og oppdatering får dere i møtene med rådmennene. Julie Kvaløy: Hvilket arbeid skal fellesnemnda gjøre? Hvor mye kan tillitsvalgte påvirke i fellesnemndas arbeid? Anette Solli: Fellesnemnda er et lovpålagt organ som først og fremst samordner fylkestingene, jf. 26 i inndelingslova (Fellesnemnd). Fylkestingene driver fylkene videre fram til reell sammenslåing Vi skal jobbe for at den flytende overgangen mellom fylkesting og fellesnemnd blir god. Geir Atle Mjeldheim (fylkesadvokat, Akershus): Fellesnemnda er et obligatorisk organ med obligatoriske oppgaver. Nemnda kan tillegges andre arbeidsoppgaver som de involverte fylkestingene vedtar. Fellesnemnda har mulighet for å opprette arbeidsutvalg, som man kan delegere myndighet til. Anette Solli: Overordnede oppgaver til fellesnemnda legges inn i intensjonsavtalen. Alt vi ikke nevner blir trolig liggende i Fylkestingene. 2. Godkjenning av dagsorden. Dagsorden ble godkjent. Møteleder, Anette Solli, foreslo at en holder seg litt fritt til oppsatt agenda. Med henvisning til kommunelovens 31 nr. 5 og offentleglova 23 første ledd, foreslo møteleder å lukke møtet under behandlingen av sakslistens punkt 5b, c, d og e. 3. Referat fra møtet 30. september 1. oktober Del 1: Hanne Lisa Matt mangler under oppføring av forfall til møtet. Referatet korrigeres i henhold til merknaden. Referatet godkjennes for øvrig. 4. Visjon og mål a)drøfte konkrete visjoner og mål Målsettinger formulert i dokumentet «hvorfor Viken» ligger til grunn. En visjon bør komme fra politikerne. Forhandlingsutvalget kommer tilbake til dette om noen uker. En visjon må forplikte ansatte og politikere må kjenne seg igjen. Innbyggerne må kunne ha forhold til det. b)videre drøfting av problemstillinger innenfor noen 36

37 Side 4 av 4 politikkområder Anette: ønsker forenkling av materialet og å få fram noe håndgripelig til en enklere avtale. Forhandlingsutvalget sorterer ned til det som skal inn i avtalen. Hva skal til fellesnemnd og hva skal til fylkesting? Opprinnelig avtalemal opprettholdes og fylles på underveis. Det er enighet om at avtalen skal være kortfattet og praktisk, ikke inneholde for mye politikk. Anette har satt opp forslag til sortering på videregående opplæring. Delmål kan legges inn underveis. Foreløpig konklusjon: forhandlingsutvalget jobber ut fra innhold til avtale. Avtalen må ikke bli for omfattende. Må sortere på hva som skal inn her og hva som skal til fellesnemnd /fylkesting. Diskutere i hvilken grad delmål skal med eller ikke. Administrasjonen bes lage en tilsvarende sortering for samferdsel, regional utvikling, klima og miljø. Rådmennene fordeler tema seg imellom. Videre diskusjon i møtet Forhandlinger a)fellesnemnda Ole Haabeth informerte om at fylkesordførerne hadde holdt formøte og drøftet seg fram til et kompromissforslag på sammensetning av fellesnemnd. Buskerud og Østfold får 11 medlemmer hver mens Akershus får 16. Det settes ned et arbeidsutvalg på 6 medlemmer fylkesordførerne og opposisjonslederne. Akershus får lederen av fellesnemnda. Fellesnemnda tar utgangspunkt i fylkesutvalgene. Det ble foreslått å vurdere å etablere en prosjektorganisasjon, som sikrer nøytralitet. Foreløpig konklusjon: Forhandlingsutvalget går foreløpig for inndelingen 11, 11,16. Akershus får ledervervet i fellesnemnda. Det opprettes arbeidsutvalg med 6 medlemmer. Prosjektorganisasjon utredes. I arbeidet fram mot avtale vil fylkesordførerne fortsette å jobbe fram kompromissforslag for bedre framdrift i arbeidet. Alle skal kunne komme med motforestillinger i forhandlingsmøtene. 6. Kommunikasjon og informasjon/pressemeldinger Ole: Det bør drøftes om en av fylkeskommunene kan frigjøre ressurs til dette arbeidet. Rådmennene vurderer. 7. Eventuelt 37

38 Møtereferat - ikke godkjent Forhandlingsutvalget for region Viken Sarpsborg, Til stede: Forfall: Forhandlingsutvalg: Tonje Brenna, Roger Ryberg, Anette Solli, Simen Nord, Ole Haabeth, Siv H. Jacobsen, Lars Salvesen, Hanne Lisa Matt, Rune Kjølstad. Administrasjon: Georg Smedhus, Odd Roald Andreassen, Tron Bamrud, Knut Sletta, Hilde Brandsrund (ref.), Trine Husaas, Anne Line Berglia, Geir Atle Mjeldheim, Marianne Straume og Jørn Haabeth (ref.) Arne Rune Gjelsvik 1. Innkalling og dagsorden Foreløpig konklusjon/bestilling: Innkalling og dagorden godkjennes. Møtet holdes åpent, forutsatt at økonomidiskusjonen under punkt 5 på dagsorden ikke omhandler andre økonomiske forhold enn det som angis i innkalling. 2. Referat fra møtet Foreløpig konklusjon/bestilling: Referatet godkjennes uten anmerkninger og tas til orientering. 3. Styringsform Underlag: Notat med generelle beskrivelser og betraktninger om styringsform, samt notater som beskriver praktiseringen av formannskapsmodellen i de tre fylkene. Fra diskusjonen: Det ble bemerket at praktiseringen av en og samme styringsform varierer stort mellom de tre fylkene, hvor Østfold og Akershus utgjør ytterpunktene. Det bemerkes også at det ikke er store skiller mellom en liberal praktisering av formannskapsmodellen og parlamentarisme. Det er flertall for parlamentarisme i Akershus. Spørsmålet om styringsform er både et spørsmål om hvilken struktur som gir tydeligst og best handlingskraft og hva slags arbeidsforhold man lager for de folkevalgte, både de som sitter i opposisjon og de som sitter i posisjon. Foreløpig konklusjon/bestilling: Presentasjon om parlamentarisme og formannskapsmodellens handlingsrom 2/ Mål ulike politikkområder Underlag: Måldokument. Fra diskusjonen: Målene må enten være visjonære og overgripende, eller detaljert og uttømmende. Generelt 38

39 var det enighet om at kulepunkt er utfordrende. Det ble ytret ønske om en grønnere profil på målene med henvisning til miljøpartiet de grønnes «10 grønne krav til viken». Det ble videre understreket at målene må være egnet til å overbevise tvilerne. I dette ligger en spesifisering av «Hva vi kan oppnå». Viken skal være svaret på hva som skal til for å løse samfunnsutfordringer og skape bedre levekår. I denne beskrivelsen bør man gå ganske langt. Merverdien av en ny region er et stikkord. Målene må være spissformulerte. Demokrati og desentralisering er stikkord for videre arbeid med formuleringene, det samme er klima og miljø og geografi. Målformuleringene bør forklare «hvorfor» og «hvordan». Foreløpig konklusjon/bestilling: Administrasjonen arbeider videre med målformuleringene i fire/fem punkter, med forklarende undertekst. Målformuleringene må være «selgende». 5 Forhandlinger: A: Fellesnemnd prosjektorganisering av oppgaver ved sammenslåing Fra diskusjonen: Det er viktig å gå opp grensene mellom fellesnemndens oppgaver og fylkestingene. Bred enighet om prosjektorganisering av prosessen. Hvorvidt prosjektlederen for «sammenslåingsprosjektet» også skulle være rådmann i ny organisasjon var det divergerende oppfatninger om. Det ble fremhold at det er forskjell på prosjekt og drift og dermed behov for ulike egenskaper, på den andre siden er det en fordel at en rådmann også kan være med å bygge den nye organisasjonen og dermed sikre kontinuitet. Et moment som også ble trukket frem var at det er viktig å opprettholde driften i dagens fylkeskommuner frem til sammenslåingstidspunkt. Foreløpig konklusjon/bestilling: Arbeidet organiseres som et prosjekt under nemnden med tilhørende prosjektorganisasjon. Denne bør inneholde representanter/kompetanse fra alle tre fylker. Stillinger i prosjektorganisasjonen bør i hovedsak utlyses internt. Det legges til fellesnemnden å ansette prosjektleder og avgjøre om det er en fremtidig administrativ leder eller kun prosjektleder. Jurister ved administrasjonen gjennomgår det som ligger i avtalen frem til neste møte. B: Forholdet til kommunene Organiseringen av og erfaringen med samarbeidet med kommunene varierer mellom de tre fylkeskommunene. Fra diskusjonen: Ulikhetene er håndterbare. Det er av avgjørende betydning å ha et godt og avklart forhold til kommunene. Regionrådene er viktige i tiden fremover og muligvis enda viktigere etter en sammenslåing sett i lys av at vi etter kommunereformen ser ut til å ha et stort antall kommuner og store variasjoner i størrelse og kraft. Foreløpig konklusjon/bestilling: Regionråd beholdes. Det overlates til fellesnemnden å se på organiseringen av regionråd og form for samarbeid. 39

40 C: Ansatte Fra diskusjonen: Forholdet til de ansatte ble diskutert. Vern av stillinger ble diskutert med tanke på både omfang og lengde. En løsning som kan avhjelpe overtallighetsproblematikken er å gjøre alle nyansettelser i administrasjonen midlertidige i prosjektperioden. Innvendingen mot dette er at det er hard konkurranse om kompetanse og at dette vil svekke konkurransevilkårene. Det ble videre løftet frem behovet for å få til fleksible ordninger for arbeidstid og sted. Foreløpig konklusjon/bestilling: Forholdet til de ansatte diskuteres med de tillitsvalgte på førstkommende møte. Fleksibilitet i arbeidstid og sted må videreutvikles, det samme gjelder antall år med vern. Det blir foreløpig stående med X. D: Økonomi investeringer i skole De tre rådmennene presenterte status for skolebyggene i fylkene og redegjorde for investeringsbehov på kort og lang sikt. I Akershus og Østfold er det store investeringsbehov, mens Buskerud er kommet lengre i arbeidet med å rehabilitere og bygge nytt. Det vises også til en stor elevtallsvekst og usikre prognoser, noe som kan gjøre investeringsbehovet enda større. Politikken bak tomtevalg og bygging ble videre redegjort for. Rom for utvidelser og plassering ved kollektivknutepunkt er sentrale stikkord. Fra diskusjonen: Det var enighet om at det må settes inn en passus som ivaretar investeringsbehovet i avtalen. Samtidig må avtalen ikke begrense muligheten for å løse utfordringer som oppstår i perioden. Helheten bør også ivaretas. Foreløpig konklusjon/bestilling: Investeringer som er planlagte settes inn i avtalen. Samtidig må avtalen sikre at helheten og den virkeligheten som fylkeskommunene står ovenfor kan håndteres. E: Forholdet til Oslo. Fylkesordføreren i Akershus orienterte om status og problemstillingene knyttet til å være tett integrert i Oslo, samt mulige samarbeidsråd (hovedstadsråd/bybåndsråd) og viktige avtaler. Blant avtalene ble det felles eierskapet i Ruter og Oslopakke 3 trukket frem. Fra diskusjonen: Akershus har et godt forhold til Oslo i dag, Viken må få et enda bedre forhold. Det bør etableres arenaer for samarbeid med Oslo. Det kan være lettere å diskutere med Oslo om man er større (Akershus, Buskerud og Østfold). Selv om Akershus er tettest knyttet mot Oslo, vil også resten av regionen være avhengig av at billettsystemet fungerer, togene og bussene kommer frem etc. Drift og oppdrag til kollektivselskapene er forskjellige i tettbebygde strøk og i mer landlige omgivelser. Ruter har i sitt oppdrag å legge ned ulønnsomme ruter og prioritere ruter med høy trafikk. Dette er en potensiell motsetning. Foreløpig konklusjon/bestilling: 40

41 Forholdet til Oslo er viktig i dag og blir stadig viktigere. Det er derfor viktig at dette omtales i avtaleteksten. Forholdet til Ruter må avklares i samforståelse med Oslo. Akershus formulerer et forslag til avtaletekst. F: Skisse til avtale: Avtalen, med punktene som var diskutert i møtet, ble gjennomgått. Foreløpig konklusjon/bestilling: Dokumentet ble redigert og markert OK fortløpende. Dette ligger derfor ved referatet. Ingen store mangler ble notert. Følgende tillegg ble bestilt: -Investeringer: tekst settes inn (se punkt 5d). -Mål arbeides videre med (se punkt 4) -Navn norm avgjøres av stortinget. -Avsnitt om oppgaver fra Staten til regionalt nivå (notat til møtet 2/11) For øvrig vises det til foreløpige konklusjoner fra øvrige punkter i dagsorden. 6. Kommunikasjon og informasjon/pressemeldinger Fra diskusjonen: Det er viktig med god kommunikasjon. Tett dialog mellom kommunikasjonsavdelingene er sentralt, spesielt i sluttforhandlingene. Foreløpig konklusjon/bestilling: Alterneringen av ansvaret for kommunikasjon basert på møtested fortsetter. Det understrekes at det er viktig med tett dialog mellom de ulike kommunikasjonsavdelingene og at det bør planlegges et fellesopplegg for sluttføringen av forhandlingene. 7. Eventuelt: Neste møte. Neste møte avholdes 2-3 november, i Østfold. Møtet går over to hele dager. Tillitsvalgte inviteres med på deler av møtet. Det planlagte forhandlingsmøte november utgår. 41

42 Akershus, Østfold og Buskerud en felles folkevalgt region i framtiden? 1 42

43 Kilde:

44 Forord Stortinget har besluttet at det skal gjennomføres en regionreform. I Meld. St. 22 ( ) er det anslått at antallet regioner bør være ca. ti. Fylkeskommunene er utfordret av kommunalministeren til å ta initiativ til sammenslåing og utvikling av regioner og til å ha dialog med naboer. Østlandssamarbeidet har vært aktiv i arbeidet med regionreformen, og dette følges nå opp gjennom den samhandlingen og de nabosamtaler som pågår mellom fylkeskommuner på Østlandet. Akershus er i dialog med Østfold og Buskerud om mulig sammenslåing. Buskerud er også inne i en prosess med Telemark og Vestfold, som foreløpig ikke er helt avklart. Det er derfor fortsatt en viss åpenhet når det gjelder hvilke sammenslåinger som kan være aktuelle. Regionreformen har disse hovedformålene: regionene som funksjonelle enheter bedre samhandling og samordning av innsats ivareta helhetssyn og vurdere ulike tiltak og konsekvenser opp mot hverandre brede fagmiljøer med kompetanse til å levere gode tjenester. Som et grunnlag for politiske beslutninger har fylkesrådmannen i Akershus tatt initiativ til utarbeidelse av et faktagrunnlag om de fylkeskommunene det er aktuelt å gå inn i videre forhandlinger med. Oslo er en sentral del i en sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsregion på Østlandet og inngår derfor i det foreliggende faktagrunnlaget. Prosessen med å skape større regioner pågår nå med sikte på iverksetting Fylkesrådmannen vil med dette faktagrunnlaget legge til rette for at de folkevalgte både i Akershus og andre aktuelle fylkeskommuner har et utgangspunkt for sine beslutninger. Oslo Tron Bamrud fylkesrådmann 3 44

45 Innholdsfortegnelse FORORD... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 4 SAMMENDRAG UTGANGSPUNKT OG FORMELLE RAMMER Nasjonale føringer fra Stortinget om regionreform Strategisk utgangspunkt til naboprat via politiske vedtak i Akershus, Østfold og Buskerud Hva sier forskere i NIBR om større regioner og rollen som samfunnsutvikler Rettslige spørsmål i forbindelse med en sammenslåing Politisk organisering i en større region FORHOLDET TIL OSLO Rettslige betraktninger Konsekvenser for valg dersom Oslo blir en del av sammenslåingen Osloregionen som bo- og arbeidsmarkedsregion En framtidig større region vil måtte samarbeide tett med Oslo Vurdering av forholdet til Oslo på noen sektorer Oppsummering BESKRIVELSE AV REGIONEN Næringsliv, pendling og innovasjon En flerkjernet region Befolkning Sysselsettingsandel og utdanningsnivå Folkehelse Identitet ORGANISASJON OG ADMINISTRATIVE FUNKSJONER Administrativ organisering

46 4.2 Generelt om utfordringer og muligheter ved sammenslåing Arbeidsrettslige konsekvenser Kort om suksesskriterier for sammenslåinger Noen problemstillinger som bør diskuteres videre REGIONAL SAMFUNNSUTVIKLING OG TJENESTEYTING I EN STØRRE REGION Rollen som samfunnsutvikler Næring, areal og miljø Opplæring Samferdsel Tannhelsetjeneste Kultur, kulturminne, folkehelse, idrett og friluftsliv ØKONOMISKE FORHOLD Økonomiske hovedstørrelser Økonomiske nøkkeltall En oversikt over eiendomsforhold etc Selskap og foretak som fylkeskommunene har eierinteresser i Pensjonsordninger Vurderinger

47 6 47

48 Sammendrag Utgangspunkt og formelle rammer I Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver, foreslås det at landet deles inn i om lag ti nye folkevalgte regioner. Dette begrunnes med at funksjonelle områder vil kunne ses i sammenheng som grunnlag for samfunnsutviklingen og at større regioner vil legge til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta både nåværende og fremtidige roller og oppgaver. Meldingen viser videre til at ti regioner vil styrke potensialet for samhandling og dialog mellom regionale statsetater og folkevalgte regioner. I reformarbeidet har regjeringen forutsatt at sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder som hovedregel ikke bør deles og at områder som næringsøkonomisk henger sammen bør ligge i samme region. Regjeringen har lagt til grunn at overføring av flere oppgaver fra statlig til regionalt nivå kun vil skje dersom en får større regioner. Meld. St. 22 ( ) peker på at større regioner vil legge grunnlag for en gjennomgang av regionale statlige direktorater og inndelinger, slik at disse blir i samsvar med en ny regioninndeling. Meldingen lister også opp noen forslag til nye oppgaver. KS, Østlandssamarbeidet og fylkeskommuner har registrert et gap mellom de forslag som fremmes og de forventninger som KS, fylkeskommunen og Østlandssamarbeidet har hatt til nye oppgaver. Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR) har i sin rapport 2016:6 også gitt sin støtte til at en større portefølje av oppgaver ville gi regionene flere virkemidler tilgjengelig til å påvirke regional utvikling. Fylkestingene i Østfold, Akershus og Buskerud har fattet et vedtak om at man vil ha dialog og naboprat med hverandre, og at fordeler og ulemper med sammenslåing bør vurderes. Mens en sammenslåing av kommuner kan besluttes av Kongen (eventuelt av departementet etter delegasjon), må en sammenslåing av fylker bestemmes av Stortinget, jf. inndelingslova 4. Kapittel 1.4 i utredningen har en gjennomgang av hvilke lover som gjelder når to eller tre fylker i sin helhet inngår i en ny enhet. Sentrale lover her er inndelingslova, kommuneloven og arbeidsmiljøloven. Arbeidsgiver har en generell plikt til å gi informasjon og gjennomføre drøftinger i forbindelse med omstillingsprosesser dette gjelder både tillitsvalgte og den enkelte. KS har i sin veiledning fremholdt at det er viktig å vurdere hvor omfattende omstillingsprosessene skal være. Mange temaer og delprosesser kan skape en vanskelig håndterbar prosess. Samtidig kan dette være en anledning til å ta tak i noen arbeidsgiverpolitiske utfordringer som på lengre sikt kan gi gevinster, og som kan bidra til mer solide organisasjoner. Videre har KS fremholdt at det i sammenslåingsprosesser kan være utfordrende å beholde kritisk kompetanse, og at en god kompetanseplanlegging for den nye kommunen/fylkeskommunen vil være nyttig. Større regioner vil samlet sett innebære flere stemmeberettigede bak hver regionstingsrepresentant. Dette vil imidlertid være avhengig av hvor stort et nytt regionsting blir. Antall stemmeberettigede bak hver fylkestingsrepresentant i 2015 var ca i Akershus, 6500 i Østfold og 5000 i Buskerud. Dette utgjør et gjennomsnitt på ca stemmeberettigede bak hver representant. Et regionsting bestående av 89 representanter fra disse tre fylkene vil gi stemmeberettigede bak hver representant. Akershus vil derfor oppleve en liten nedgang i antall 7 48

49 stemmeberettigede bak hver representant, mens Østfold og Buskerud vil få en økning. Med ti regioner vil det trolig måtte være en viss balanse mellom regionenes størrelse. Målt i areal vil den ikke være stor sammenlignet med en del andre regioner, men målt i antall innbyggere vil den være større enn noen andre regionalternativer som drøftes i Norge i dag. En stor region på Østlandet vil gi tyngde i nasjonal sammenheng og gi grunnlag for å kunne påvirke nasjonal politikkutforming. Regionen kan ha over 1,16 millioner innbyggere Kapittel 2 og 3 omtaler sentrale trekk, kjennetegn og situasjon i Akershus, Østfold og Buskerud, og noe kort om Vestfold. En region bestående av Østfold og Akershus vil ha ca innbyggere. Dersom Buskerud blir med øker folketallet til ca Befolkningen i de fire fylkene er forskjellig etter alderssammensetning, inntekt, utdanning, og husholdningssammensetning. Gjennomgangen viser at regionen er en attraktiv region som appellerer til tilflytting, arbeidskraften er høyere utdannet enn ellers i landet, og fylkene har opplevd sysselsettingsvekst. Det er omfattende utpendling av sysselsatte fra Akershus til Oslo men pendling er også ganske stor fra Østfold og Buskerud til Oslo og Akershus. Det antas at befolkningsveksten vil fortsette. Store deler av Østlandet er sammenvevd til en felles bo- og arbeidsmarkedsregion der mye retter seg inn mot Oslo. Funksjonaliteten i østlandsområdets transportsystem er i dag først og fremst knyttet til korridorene inn og ut fra Oslo, samt i noen grad inn mot/ut fra de regionale byene. Dette og videre kollektivtrafikkutvikling vil kreve oppmerksomhet, se nærmere omtale i kapittel 5.4. Utredningen konkluderer (kapittel 2) med at en ny regioninndeling på Østlandet fortsatt må finne løsninger og samarbeidsordninger med Oslo. Store investeringsprosjekter skal realiseres i Oslo og Akershus de neste årene dette på grunn av mangeårig satsing på videre utvikling av funksjonaliteten i hovedstadsregionen. Organisasjon og administrative funksjoner I utgangspunktet utfører fylkeskommunene de samme oppgavene, mens det er det geografiske ansvarsområdet som utgjør hovedforskjellen. Omfanget av flere av de administrative oppgavene er nært knyttet opp mot antall innbyggere, brukere og ansatte. Det er i KOSTRA registrert til sammen over sysselsatte i fylkeskommunene i Østfold, Akershus og Buskerud. I antall årsverk er tallet noe mindre. Fylkesadministrasjonene og virksomhetene er noe ulikt organisert. Større regioner vil bidra til større fagmiljøer og derigjennom økt kompetanse. Det vil bidra til å sikre god kvalitet i tjenestene. En større region kan kommunikasjonsmessig generelt framstå mer tydelig som en tyngre og mer betydningsfull samfunnsaktør og samfunnsutvikler enn det dagens fylkeskommune gjør. Det vil trolig være stordriftsfordeler med en sammenslåing til større regioner. Det vil imidlertid variere fra område til område, og på noen områder kan det også tenkes å bli stordriftsulemper hvis den store regionen blir for byråkratisk. Det vil være økte kostnader i en overgangsfase knyttet til samordning, eksempelvis ved samordning av IT-systemer og administrativ organisering, og derfor må en regne med at stordriftsfordelene først kan tas ut etter noe tid. Utrygghet, motstand og økt gjennomtrekk er vanlige konsekvenser av en administrativ omstilling. Risikoen for dette reduseres gjennom kompetansebygging 8 49

50 og gode involveringsprosesser. For å kunne realisere synergiene ved en eventuell sammenslåing er ledernes endringskompetanse avgjørende. Regional samfunnsutvikling og tjenesteyting i en større region Fylkeskommunene i Akershus, Østfold og Buskerud har i dag regionale planer som i stor grad er sammenfallende i tema, men har ingen felles regionale planer. Det finnes likevel berøringspunkter som i vannregionplanlegging. Alle har over flere år etablert relevante partnerskap innenfor mange fagfelt som for eksempel innen skoleutvikling, samferdsel, folkehelsearbeid, kulturminneforvaltning eller areal- og transportplanlegging. Kapitlene drøfter sentrale oppgaver og nøkkeltall innenfor videregående opplæring, samferdsel, tannhelsetjeneste og kultursektoren. En ny stor region bestående av Akershus, Østfold og Buskerud kan eksempelvis ha over elever, lærlinger og lærekandidater, og over av disse kan trenge skoleskyss. Andelen av elever som er avhengig av skoleskyss varierer fra fylke til fylke. Viktige politiske avklaringer videre kan være knyttet til tilbudsstruktur, lokalisering, prinsipper for inntak av elever og skoletransport. Det er omfattende kjøp av kollektive rutetjenester, og selve transportarbeidet er organisert på ulike måter. Utredningen anbefaler at samferdselsplanlegging og kjøp av kollektive rutetjenester fortsatt gjøres i samarbeid med Oslo. Selskapene benytter i dag tre forskjellige sonesystemer som grunnlag for prisberegning, men har allerede startet arbeidet om «sømløse» kollektivreiser. Antall km fylkesveier sammenlagt er over km og utredningen viser at vedlikeholdsetterslepet varierer. Ellers drøfter rapporten også overføring av oppgaver fra Statens vegvesen til en større region, selv om dette ikke er foreslått endret i Meld. St. 22 ( ). Det ble i 2015 undersøkt/behandlet nesten prioriterte personer på 71 klinikker i tannhelsetjenesten i Østfold, Akershus og Buskerud. Akershus og Østfold har likt nivå på netto driftsutgifter pr prioritert person under tilsyn, mens Buskerud har et høyere kostnadsnivå og ligger like under landsgjennomsnittet. Utredningen dokumenterer at tannhelsetjenestene er klare for en større satsing og samarbeid og mener dette er bedre løsning enn at ansvaret overføres til kommunene. Kultursektoren rapporterer at sammenslåing kan bringe med seg mye spennende kompetanse, selv om man samtidig er noe redd for at avstandene kan oppleves som store. Utredningen dokumenterer noen ulikheter i tilnærmingen til tjenesteytingen, og peker på fordeler og ulemper i sammenslåingen, samt behovet for videre utredninger. Økonomiske forhold Kapittel 6 omtaler økonomiske forhold i fylkeskommuner, og slår fast at disse har god økonomisk styring. De tre fylkene har ut fra regnskapet 2015 samlede inntekter på ca. 14,5 milliarder kr. Investeringene kan variere mellom år, men var i 2015 på ca. 1,9 milliarder kr for alle tre fylkene. Samlet lånegjeld er 7,9 milliarder. Balanseregnskapene for 2015 viser samlede verdier på ca. 34 milliarder kr for de tre fylkene. Det er usikkerhet knyttet til hvordan kriteriene i inntektsmodellen vil slå ut samlet sett i de ulike alternativene. Den nye fylkeskommunen vil uten videre tre inn i alle formuerettslige posisjoner som tilligger de gamle fylkeskommunene. Det betyr at den nye enheten hefter for gjeld og andre forpliktelser som de gamle måtte ha pådratt seg. 9 50

51 Bilde 1: Ringerike Foto: Mona Lundemo/Ringerike Utvikling 10 51

52 1. Utgangspunkt og formelle rammer 1.1 Nasjonale føringer fra Stortinget om regionreform Om kommune- og regionreformen Kommunal- og moderniseringsdepartementet la 20. mars 2015 frem Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner der regjeringens forslag til oppfølging av Stortingets anmodningsvedtak ble lagt fram. Ved behandlingen av Innst. 333 S ( ) ga stortingsflertallet sin støtte til regjeringens forslag. Flertallet (H, Frp, V og Krf) slo fast at det skal være tre folkevalgte nivå. Utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon. Videre sa det samme flertallet at nye oppgaver til regionalt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse, og at inntektssystemet må vurderes i lys av en ny regionstruktur. Fylkeskommunene ble sommeren 2015 invitert til å innlede drøftinger av sammenslåingsalternativer, med sikte på å vurdere og å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. I Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner foreslo regjeringen at fylkeskommunens ansvar for tannhelse og myndighet til å fastsette utvidet jakttid for enkelte fremmede/introduserte arter etter 2 i forskrift om jakt- og fangsttider, kan overføres til kommunene. I tillegg ble det foreslått at de største kommunene kan få overført fylkeskommunens ansvar for videregående opplæring og kollektivtransport, etter nærmere angitte kriterier. Bortsett fra videregående opplæring, sluttet Stortinget i Innst. 333 S ( ) seg til at større kommuner kan overta fylkeskommunens ansvar på disse områdene. Rollen som samfunnsutvikler ti regioner Meld. St. 22 ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver ble lagt fram 5. april Regjeringen ønsker å utvikle et folkevalgt mellomnivå som spiller godt på lag med stat og kommune, som kan gripe sentrale samfunnsutfordringer og legge til rette for utvikling og vekst i alle deler av landet som en regional samfunnsutvikler. Regjeringen mener at landet bør deles inn i om lag ti nye folkevalgte regioner. Da vil funksjonelle områder kunne ses i sammenheng som grunnlag for samfunnsutviklingen. Større regioner vil legge til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta både nåværende og fremtidige roller og oppgaver. Ti regioner vil styrke potensialet for samhandling og dialog mellom regionale statlige myndigheter og folkevalgte regioner. Regjeringen mener folkevalgte regioner skal ta initiativ for samfunnsutvikling. Dette innebærer å skape en helhetlig og ønsket utvikling for egen region. Det handler om summen av innsats rettet mot områder som samfunns- og arealplanlegging, klima og miljøvern, folkehelse, kompetanse, kultur, ressursforvaltning, samferdsel og næringsutvikling. Å være samfunnsutvikler betyr å formulere mål og skape oppslutning om strategier for å nå disse målene. Samfunnsutviklingsarbeidet krever samarbeid med offentlige myndigheter som regionalt folkevalgt nivå ikke har instruksjonsmyndighet over, og å mobilisere private aktører og lokale og regionale interesser. Det betyr å ha en langsiktig og helhetlig plan for sin egen region. For å lykkes med dette, er det flere aktører som må bli enige om felles mål og strategier, og 11 52

53 deres innsats og virkemidler må dra i samme retning. Derfor er det behov for en strategisk, mobiliserende og koordinerende aktør. Det har ikke skjedd store endringer i antall fylker siden Noen justeringer av fylkesgrenser er imidlertid kommet som følge av kommunesammenslåinger og kommunedelinger. I dag har Norge 19 fylker og 18 fylkeskommuner. Vi viser til omtale av Oslo i kapittel 2. Regjeringens kriterier for den fremtidige regioninndelingen Det første kriteriet er at regionene bør utgjøre funksjonelle enheter og sammenhengende bo- og arbeidsmarkeder bør som hovedregel ikke deles. Områder som næringsøkonomisk henger sammen bør ligge i samme region. Regioner som utgjør områder som kommunikasjonsmessig og næringsøkonomisk henger sammen, legger grunnlag for å ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og roller, og vil gi forutsetninger for en helhetlig politikkutvikling som ivaretar regionenes fortrinn og bygger opp under vekstkraften. Det andre kriteriet er at et regionalt folkevalgt nivå som i større grad sammenfaller med kunnskapsinstitusjonenes og statlige infrastruktur- og ressursforvaltningsetaters inndeling, bedre kan legge til rette for samhandling og samordning av innsats. Regionene bør gjennom egne oppgaver, planlegging og utviklingsarbeid kunne ivareta et helhetssyn og vurdere ulike tiltak og konsekvenser opp mot hverandre. Muligheten for samhandling med næringsliv, kommuner og regional statsforvaltning er vesentlig for utøvelsen av samfunnsutviklerrollen. Det tredje er at regionene bør ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og funksjoner, og at innbyggere i alle deler av landet kan motta gode tjenester. Hva med regional stat? Regjeringen har i Meld. St. 22 ( ) konstatert at fylkesmannens rolle, funksjoner og oppgaver i all hovedsak skal bestå. Samtidig sier meldingen at større folkevalgte regioner vil i større grad legge til rette for bedre samordning og samarbeid med regionale statlige etater/aktører som i dag ikke følger fylkesgrensene. Regjeringen mener at større grad av sammenfall mellom folkevalgte regioners inndeling og statens regionale inndeling vil forenkle og forsterke samhandling og samordning for utvikling av regionen. Som en del av regionreformen, vil kommunal- og moderniseringsdepartementet gjennomgå formene for politisk dialog mellom stat/regjering og nye folkevalgte regioner. Den overordnete politiske dialogen og samhandlingen mellom staten og regionene bør utvikles slik at den tilpasses og støtter opp om de nye regionenes rolle og oppgaver. Regjeringen har sagt at de nasjonale virkemiddelaktørenes gjennomføring av regionale oppdrag tilpasses de nye regiongrensene

54 Figur 1: Figuren illustrerer noen av statens regionale strukturer på Østlandet Kilde: Meld. St. 22, ( ) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver Tidsplan Innen skal fylkeskommunene fatte vedtak om sammenslåing med nabofylker eller ikke, herunder hvem som skal slå seg sammen, og hvilke forutsetninger som må ligge til grunn. Deretter vil det våren 2017 bli lagt fram en lovproposisjon om endringer i kommune- og fylkesstrukturen, samt om nye oppgaver og ansvar til nye folkevalgte regioner. Stortinget vil gjøre vedtak om endringer i kommune- og fylkesstrukturen i juni Strategisk utgangspunkt til naboprat via politiske vedtak i Akershus, Østfold og Buskerud Fylkesutvalgene i Østfold og Akershus hadde felles møte 1.juni Fylkesutvalgene i Buskerud, Østfold og Akershus hadde et felles møte den Fylkestinget har i sak 98/14 vedtatt at Akershus fylkeskommune ønsker å ta en konstruktiv rolle i kommune- og regionreformen, og er åpen for å ha dialog med andre fylker og kommuner. I sak 20/16 til fylkestinget ble følgende vedtatt: 1. I arbeidet med en regionreform er det naturlig å se Oslo og Akershus i sammenheng. Akershus vil ta kontakt med Oslo for å innlede samtaler om deltakelse i en eventuell sammenslåing. 2. I arbeidet med regionreformen utreder Akershus to alternativer; Østfold/Akershus og Østfold/Buskerud/Akershus. For begge alternativer åpnes det for å inkludere Oslo, dersom Oslo skulle ønske det. Fordeler og ulemper ved de to alternativene utredes og vurderes opp mot dagens situasjon. Et faktagrunnlag om fylkeskommunene vil være en del av arbeidet. Videre bør utredningen peke på hvilke beslutninger som bør være på plass før en eventuell intensjonserklæring. 3. Basert på fylkesrådmannens utredning av alternativene legges det fram en ny sak i juni 2016 der det tas stilling til videre prosess. Fylkesrådmannen sørger for at saken sendes ut i god tid før behandlingen, og legger til rette for en presentasjon av saken i god tid før fylkestingsbehandlingen

55 4. Dersom det i juni 2016 vedtas å arbeide videre med ett eller flere av alternativene innrettes prosessen med sikte på å inngå en eventuell intensjonserklæring før årsskiftet 2016/ Akershus fylkeskommune tar initiativet til at en gruppe bestående av fylkesordførere, opposisjonsledere og fylkesrådmenn i de deltakende fylkeskommuner møtes for gjensidig løpende informasjon i prosessen. Gruppen bør møtes minst 2 ganger før sommeren Akershus fortsetter dialogen med Oppland og Hedmark med sikte på å videreutvikle samarbeidet. Videre utredning knyttet til eventuell sammenslåing med Oppland og Hedmark avventer prosessen mot Oslo, Østfold og Buskerud. Sak om utredning av mulig sammenslåing av Østfold og Akershus ble behandlet i Fylkesutvalget i Østfold den 4.juni Fylkesutvalget i Østfold behandlet en ny sak om naboprat med Akershus den 18. november 2015, og konkluderte med at dialogen med Akershus bør fortsette. Fordeler og ulemper med sammenslåingen med Akershus ble vurdert i denne saken. Fylkesutvalget i Buskerud fylkeskommune behandlet den 25. november 2015 en sak om regionreformen, og takket ja til å ha videre dialog med Akershus og Østfold. Buskerud deltar også i et felles utredningsarbeid med Telemark og Vestfold fylkeskommuner, og skal få levert en utredning i juni 2016 om et tettere samarbeid/sammenslåing. Man utreder potensial, muligheter, utfordringer og konsekvenser nå, og vil utrede økonomiske og administrative konsekvenser etter en eventuell beslutning. Buskerud har i tillegg hatt samarbeidsmøte med Oppland fylkeskommune. Prosessen videre I dialogen mellom de tre fylkeskommunene har det vært eller er avtalt følgende møteplasser: Møte mellom fylkesrådmennene i Østfold, Buskerud og Akershus (ØBA) for å finne struktur for felles utarbeidelse av saksframlegg Møte for ordførere, opposisjonsledere og fylkesrådmenn i ØBA Administrativ ledersamling mellom ØBA Fylkestinget i Akershus har et temaseminar om regionreform 13. juni 2016 Fylkestinget i Akershus behandler sak om sammenslåing juni 2016: Fellesmøte for fylkesutvalgene i ØBA september 2016: Fellesmøte for fylkestingene i ØBA. Materialet som nå er utarbeidet vil være for å skaffe et best mulig grunnlag for fylkesrådmannens sak til fylkestinget i juni I vurderingen av ny regional organisering er følgende perspektiver vurdert: demokrati kvalitet og effektivitet i tjenesteproduksjonen og i samfunnsplanleggingen. funksjonalitet for nye regioner

56 1.3 Hva sier forskere i NIBR om større regioner og rollen som samfunnsutvikler Bakgrunn Norsk institutt for by- og regionforskning NIBR har etter bestilling fra KS drøftet og vurdert ulike sider ved hvordan større regioner kan virke inn på den regionale samfunnsutviklerrollen 1. Tidligere forskning, og informantene i studien til NIBR, viser at dagens fylkeskommuner ikke evner å ta ut dette potensialet til det fulle. En styrking av det regionale folkevalgte nivået, forutsetter at regionene må arbeide på andre måter enn fylkeskommunene gjør i dag. Bakgrunnen for diskusjonen om et sterkere regionalt folkevalgt nivå er et stort samordningsbehov i dagens forvaltningssystem. Dette behovet springer ut av en sektorinndelt statlig forvaltning, et fragmentert virkemiddelapparat med ulik geografisk inndeling, sektorovergripende samfunnsutfordringer, behov for mer samordnet innsats for å fremme en bærekraftig vekst og en hensiktsmessig arealutvikling. Forskere tar til orde for at det er behov for en større helhetstenkning rundt regional samfunnsutvikling der sektorområder ses i sammenheng, på tvers av geografiske grenser, og på tvers av forvaltningsnivåene over tid. Forskere mener at et sterkere regionalt folkevalgt nivå er nødvendig for å sikre en større helhetstenkning. Den regionale samfunnsutviklerrollen har tre viktige dimensjoner: 1. for det første å gi strategisk retning til samfunnsutviklingen, 2. for det andre å mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn 3. for det tredje å samordne innsatsen og virkemiddelbruken til ulike offentlige myndigheter, slik at disse ikke underminerer hverandre. Tabell 1: Tre sentrale dimensjonen ved den regionale samfunnsutviklerrollen. Kilde: NIBR 1 NIBR-rapport 2016:6 Implikasjoner av større regioner for den regionale samfunnsutviklerrollen, mars

57 Rapporten ser spesielt på hva flere oppgaver og mer myndighet kan bety, og hvordan en region kan bli en viktig aktør også for å sette nasjonal politikk ut i livet i en regional kontekst. Rollen er også viktig for å utforme og iverksette egen regional politikk, samt å være en god medspiller for lokale demokratiet, for å utløse kommunenes samfunnsutviklingspotensial. Størrelse og strategisk retningsgivning Hvordan kan økt geografisk størrelse og mer ansvar (oppgaver, myndighet) styrke den strategisk retningsgivende rollen? Den viktigste begrunnelsen for å styrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler er at det er det forvaltningsnivået som best kan utforme en politikk som ser bo-, areal-, transport- og regional utvikling i sammenheng. Ikke bare å se ABS (arbeid, bosted, service) -regioner i en geografisk sammenheng, men også å sørge for at utviklingen i sum ivaretar både sosiale, næringsmessige og miljø- og klimamessige hensyn. Nasjonale departement og direktorat ivaretar i liten grad samordning og helhetstenkning rundt slike spørsmål, ei heller deres regionale ledd. Med en større portefølje av oppgaver vil regionene ha flere virkemidler tilgjengelige til å påvirke regional utvikling. Det gir også mulighet til å redusere den statlige detaljstyringen, i og med at regionene vil representere tyngre kompetansemiljøer. Større portefølje og geografisk størrelse kan også vitalisere regional utvikling som et policy-felt, noe vi ser har skjedd i de svenske forsøkene. Det kan også gi regional plan større tyngde som politisk styringsvirkemiddel, og kan bidra til effektiviseringsgevinst ved klarere retningsgivning. Utøvelsen av rollen krever imidlertid også mer av de folkevalgte regionene, fordi forankringsarbeidet i kommunene er helt avgjørende for å utøve rollen på en god måte. Det samme er et godt samspill mellom fag og politikk internt i regionene (fylkeskommunene), for å muliggjøre et strategisk lederskap som tar hensiktsmessige veivalg for å møte de regionale og lokale samfunnsutfordringene. Mange fylkeskommuner har i dag utviklet sub-regionale møteplasser. En utbygging av dette nivået vil gjøre det lettere å fange lokal og sub-regional kunnskap, og kanalisere dette opp til regionalt nivå, noe som vil bidra til å forebygge konflikter og øke kvaliteten på beslutninger og iverksetting. Å jobbe systematisk med å gi retning, for eksempel gjennom regionalt planarbeid, for å bedre utløse utviklingspotensialet kommunene i fellesskap har, blant annet ved å evne å mobilisere lokale og regionale aktører. Størrelse og mobilisering Mobiliseringsdimensjonen ved samfunnsutviklingsrollen er en kjernekompetanse i dagens fylkeskommuner, og nettverk og partnerskap er arenaene som brukes. Et folkevalgt regionalt nivå har et klart fortrinn når det gjelder å mobilisere kommuner, næringsliv og sivilsamfunn til samarbeid sammenliknet med statlige (regionale) myndigheter. Deres kjennskap (og evne til å være responsiv) til mennesker, ressurser, verdiskapingspotensial og utviklingsmuligheter i regionen er deres fremste ressurs. Hva vil økt størrelse ha å si for evne til å ha slik kjennskap? Nye regioner kan få mer arbeid med medvirknings- og samarbeidsarenaer som sørger for økt kontakt mellom kommuner, sivilsamfunn, næringsliv og befolkning på den ene siden, og region og politikere på den andre. Samtidig kan det bli lettere å fasilitere slike arenaer, fordi regionene vil ha tyngre ressurser og virkemidler som trekker aktørene til bordet

58 Relevansen og attraktiviteten øker når aktørene ser at de kan få tilgang til ressurser de ikke ellers får tilgang til. Det være seg økonomiske midler eller kunnskap og kompetanse. De nye regionenes mobiliseringsevne vil styrkes dersom de sitter på attraktive stimulerings- eller prosjektmidler og dersom de kan tilby kunnskap og kompetanse som vil øke kommuners og andre aktørers kapasitet og innsikt på ulike samfunnsutviklingstemaer. Størrelse og samordning av offentlig innsats og virkemiddelbruk En hovedutfordring med regional samfunnsutvikling er at virkemiddelapparatet er fragmentert, og at offentlige virkemidler er strødd tynt utover mange aktører. Regionaliseringen av virkemidler kan dermed føre til en mer konsentrert, samordnet innsats av virkemiddelbruken. Det kan også være i tråd med prinsippene om «smart spesialisering» (EU), om at virkemidler til regional utvikling skal spille sammen og ikke slå hverandre i hjel. Til det trengs en tydelig retningsgivning som grunnlag for samordningen. I tillegg vil større, sterkere regioner i større grad kunne ta ut potensialet for å få regioner til å henge næringsmessig og kommunikasjonsmessig bedre sammen (geografisk samordning), og til å se sektorområder i sammenheng. Selv om ikke alle virkemidlene regionaliseres, vil samordningspotensialet øke, fordi et redusert antall i større grad har mulighet til å harmonisere sine grenser med den regionale stat sine geografiske inndelinger. Forutsetninger Oppgaver og myndighet Regjeringen har i Meld. St. 22 ( ) befestet at nye oppgaver for fylkeskommuner forutsetter færre regioner. Aktuelle oppgaver som er nevnt er for eksempel større ansvar for forvaltningen av automatisk fredede kulturminner samt de fleste forskriftsfredede bygninger i statlig eie 2, ansvar for bredbåndutbygging, tydeligere bestillerfunksjon overfor nasjonale virkemiddelaktører for forskning, innovasjon og næringsutvikling og et toårig forsøk med ansvar for regional næringsprogram for landbruket. NIBR drøfter i rapporten 2016:16 hvordan disse og enda mer myndighet og flere oppgaver kan bidra til å styrke regionenes rolle som samfunnsutvikler. Økt geografisk størrelse og mer ansvar (oppgaver og myndighet) vil påvirke folkevalgtes muligheter for å spille ut disse tre dimensjonene (gi strategisk retning, mobilisere og samordne) på en god måte. 2 Hensikten er å rendyrke Riksantikvariatens rolle som direktorat

59 Tabell 2: Sammenstilling av dimensjoner ved den regionale samfunnsutviklerrollen med oppgaver som kan understøtte dimensjonene Kilde: NIBR-rapport 2016:6 Sektorovergripende perspektiv hos både politikere og administrasjon En forutsetning er evnen til å ha et sektorovergripende perspektiv. Dette krever at regionale politikerne evner å se egne politikkområder i sammenheng og dermed etablere en rød tråd mellom ulike beslutninger som til sammen skaper en helhetlig regional politikk. Av avgjørende betydning er det at den administrative ledelsen (fylkesrådmann og hans ledergruppe) tar et sterkt grep for å sikre helhetstenkning i organisasjonen. I tillegg er det behov for å strømlinjeforme samarbeids- og nettverksmodellene som fylkeskommunen har med eksterne aktører som kommuner, statlige myndigheter, næringsliv og samfunnsliv. En regional politikerrolle En annen forutsetning for at nye, større regioner skal ivareta et mer gjennomgripende helhetsperspektiv, er at regionale politikere har et regionalt blikk, samtidig som de har lokal kjennskap. NIBR foreslår at man får et formelt skille mellom rollene som regionalpolitiker og lokalpolitiker og at man får flere heltidspolitikere. NIBR diskuterer også hvilken modell for politisk organisering som er mest hensiktsmessig for et regionalpolitisk lederskap, og argumenterer for at en strategisk formannskapsmodell er bedre egnet enn en parlamentarisk modell. «Parlamentarismemodellen er ikke nødvendigvis veien å gå for nye, større regioner. Som strategiske, mobiliserende og samordnende samfunnsutviklere er det viktig at nye regioner finner fram til omforente og langsiktige mål og prioriteringer. For å sikre 18 59

60 dette bør mål og prioriteringer bygge på et solid samarbeid med egne fagfolk, samt forhandlinger og diskusjoner med opposisjonen. Strategiske veivalg for regional utvikling som tas i en polarisert politisk situasjon, av et fylkesråd i flertall, risikerer å bli kastet om på etter neste valg. For å sikre en kontinuitet i de strategiske veivalgene som tas, slik at de gir forutsigbarhet for andre offentlige aktører (for eksempel for tunge investeringer i offentlig infrastruktur) og private aktører (for eksempel i investeringer i utbyggingsområder), er det en fordel med en politisk organiseringsmodell som fremmer politisk samarbeid på tvers og konsensus. Da kan en strategisk variant av formannskapsmodellen, kombinert med flere heltidspolitikere (både i posisjon og opposisjon), synes å være mer hensiktsmessig.» Størrelse og implikasjoner for flernivådemokrati En tredje forutsetning er at større regioner bør og kan anses som en demokratireform. Forhandlings- og avtaleorganiseringen som griper om seg forutsetter sterkere aktører på lokalt nivå (kommuner) og regionalt nivå (fylkeskommuner/regioner), for å kunne parere forhandlingspartnerne fra statlig nivå, både når det gjelder kompetanse og forhandlingstyngde. Sterkere regioner vil kunne forvalte bindeleddfunksjonen på en bedre måte som regional fortolker av statlige signaler, og den politiske bindeleddfunksjonen mellom folkevalgte på nasjonalt og kommunalt nivå. Det vil imidlertid være behov for en sterkere forpliktelse på tvers av de politisk/administrative nivåene, enn det er i dag. Samtidig vil det være behov for rutinemessige, overordnede dialogarenaer mellom nasjonale myndigheter og folkevalgte regioner. Bilde 2: Om næringer og industri i Østfold Foto: Østfold fylkeskommmune 19 60

61 1.4 Rettslige spørsmål i forbindelse med en sammenslåing Innledning Vår første generelle «inndelingslov», vedtatt i 1956, gjaldt sammenslåing og deling av kommuner, samt grensejustering mellom dem. Fylker var ikke nevnt i loven, muligens fordi disse ble oppfattet som noe tilnærmet konstant. Den någjeldende lov (LOV ) gjelder imidlertid også for fylker. «Inndelingslova», som er den offisielle kortformen, gjelder således saksbehandlingen ved endringer i kommune- og fylkesinndelingen. Den regulerer fire forskjellige prosesser, som alle er undergitt sine særregler, nemlig «sammenslåing», «deling», «grensejustering» og «grensefastsettelse». Begrepet «grenseendring» brukes, jf. definisjonen i 3, som en fellesbetegnelse på de tre førstnevnte. Virkninger av en fylkessammenslåing: Generelt «Fylke» er kun et geografisk begrep i inndelingslova, liksom i kommuneloven (LOV ). En konsekvens av en sammenslåing av fylker vil være at de tilhørende fylkeskommunene altså de regionale forvaltningsenhetene etter kommuneloven går sammen i en ny enhet. Dette følger direkte av inndelingslova. Rettslige konsekvenser av en fylkessammenslåing kan imidlertid inntre uten at utgangspunktet er inndelingslova. Ett forhold skal nevnes her. Av grunnloven 57 følger at riket er inndelt i 19 valgdistrikter i forbindelse med stortingsvalg, mens selve grensegangen og mandatfordelingen mellom disse bestemmes «ved lov». I Lov om valg til Stortinget, fylkesting og kommunestyrer (Valgloven) (LOV ) 11-1 er det foreskrevet at hvert fylke skal utgjøre ett valgdistrikt. Skal to eller flere fylker slås sammen, vil det være nødvendig å vurdere å redusere antallet valgdistrikter ved stortingsvalg om prinsippet skal fastholdes. I så fall må Stortinget vedta endringer i både grunnloven og valgloven. Håndteringen av en sammenslåing i praksis Før vi fremstiller saksbehandlingsreglene etter inndelingslova, må vi ta et generelt forbehold om deres praktiske betydning. Inndelingslova 17 har en bestemmelse som gir Kongen eventuelt departementet etter delegasjon fullmakt til å gjøre unntak fra loven selv. Etter ordlyden synes bestemmelsen å markere et vidt spillerom. Kongen kan således, såfremt det anses «nødvendig», gjøre unntak fra «a) reglar om lovpålagde organ i stat, fylkeskommune eller kommune b) reglar om lovfesta fristar, saksbehandlingsreglar o.a. c) reglar om forhold og vilkår for arbeidstakarar i stat, fylkeskommune eller kommune d) reglar om fristar og vilkår for å krevje inn eigedomsskatt» Statsrettslig sett, er en slik bestemmelse (om «derogasjon») nokså uvanlig, og den må, etter vanlig lære, tolkes restriktivt. Forarbeidene til bestemmelsen indikerer også at siktemålet har vært å gi adgang til å fravike lovbestemmelser om nokså trivielle forhold og i begrenset utstrekning. I den siste lovproposisjonen om endringer i inndelingslova (Prop. 76 L ( )) omtales praksis ved kommunesammenslåinger, og det fremgår der at lovens system 20 61

62 ikke alltid følges. Man kan kanskje heller ikke utelukke at den praktiske virkelighet vil ligge et stykke unna ved fylkessammenslåinger. Det heter således: «På bakgrunn av Stortinget sitt vedtak i 1995 om frivillige kommunesamanslåingar har det utvikla seg ein praksis som ikkje er i tråd med systemet til inndelingslova. Alle nødvendige lokale vedtak og møte har vore gjennomførte før kommunane søkjer om samanslåing. Dermed har det berre vore behov for å gjere eitt nasjonalt vedtak som dekkjer både vedtaket om samanslåing og praktiske høve i samband med samanslåinga. Denne praksisen har vore mogleg på grunn av omfattande uformell kontakt administrativt og politisk mellom kommunane, fylkesmannen og departementet fram mot avgjerda lokalt. Ordninga med eit felles kommunestyremøte før lokale vedtak om samanslåing der alle spørsmål i lova blir behandla, byggjer på ein lang og samanhengande praksis under skiftande regjeringar. Kommunane har visst at vedtaka dei har gjort, blir følgde opp av Kongen. Praksisen har ført til at Kongen har tilstrekkeleg informasjon til å fastsetje kommunenamnet i den same resolusjonen som slår kommunane saman.» Fremstillingen videre I fremstillingen her vil vi imidlertid holde oss til det system som beskrives i inndelingslova. Vi skal redegjøre for bestemmelsene om sammenslåing, som gjelder når to eller flere fylker i sin helhet inngår i en ny enhet; også det et «fylke» i lovens terminologi (begrepet «region», f.eks., brukes ikke). Hvis det er tale om å la hele kommuner en eller flere overføres fra ett fylke til et annet, er det tale om en «grensejustering». Reglene er til dels forskjellige fra dem som gjelder sammenslåing, men forskjellene skal ikke beskrives her. KS utga i 2015 en grundig publikasjon med tittelen «Arbeidsrettslige spørsmål som oppstår ved kommunesammenslåinger». Denne kan leses som et supplement til det aktuelle avsnitt på slutten av dette kapitlet. Initiativfasen I praksis er det flere løp som kan lede frem til en sammenslåing mellom fylker. 1) En grenseendring mellom kommuner og fylker skal utredes etter beslutning av «departementet», det vil si Kommunal- og moderniseringsdepartementet, ifølge inndelingslova 9. Utredningen settes i gang etter søknad fra noen med såkalt «initiativrett», og den retten ligger hos kommunestyre og fylkesting i saker som gjelder sammenslåing. Lovens terminologi kan bidra til misforståelser, for departementet har aldri noen plikt til å sette i gang en utredning, heller ikke etter søknad fra noen med initiativrett. Departementet trenger således ikke utrede et forslag som uansett vil falle på stengrunn. 2) Departementet kan ta opp en sammenslåingssak på eget initiativ. En søknad fra noen med initiativrett er således heller ingen nødvendig forutsetning for at departementet skal kunne utrede. Inndelingslova 8 tredje ledd gir uttrykkelig beskjed om det

63 3) Selv om det ikke fremgår av lovteksten, vil også Stortinget i medhold av sin grunnlovfestede kompetanse kunne ta opp en sammenslåingssak på eget initiativ. 4) Fylkeskommuner som selv ønsker å utrede en sammenslåing, trenger for øvrig ikke noen form for samtykke fra departementet. Medvirkning fra innbyggerne Inndelingslovas 10 handler om «innbyggerhøring». Påbudet gjelder imidlertid etter sin ordlyd bare grenseendring mellom kommuner. Departementet har denne kommentaren i sitt rundskriv av om inndelingslova: «Kommunestyret bør innhente innbyggjarane sine synspunkt på forslag til grenseendring. Høyringa kan skje ved folkerøysting, opinionsundersøking, spørjeundersøking, møte eller på annan måte. Fylkeskommunane er ikkje omfatta av regelen om innbyggjarhøyring. I Ot.prp. nr. 41 ( ) s. 37 påpeiker departementet at fylkeskommunane står fritt til å sjølv å høyre innbyggjarane i ei konkret sak, dersom dei finn det tenleg. Slik høyring bør i tilfelle finne stad i samråd med dei aktuelle kommunane.» Det er således ikke noe lovfestet påbud om innbyggerhøring før en fylkessammenslåing. De fylkesting som ønsker å slå sammen sine fylker kan således fritt beslutte om man skal gjennomføre noe slikt, og eventuelt i hvilken form. En annen sak er at helt å unnlate innbyggerhøring, muligens vil harmonere dårlig med alminnelig tankegang om demokratiets virkemåte, jf. den sedvanlige høringsprosedyre i lovsaker og påbudet i forvaltningsloven 37 om å la berørte interesser uttale seg om forslag til forskrifter. Vedtaket om sammenslåing: Overgangs- og iverksettelsesfasen Mens en kommune-sammenslåing i utgangspunktet kan besluttes av Kongen, eventuelt av departementet etter delegasjon, må en sammenslåing av fylker bestemmes av Stortinget, jf. inndelingslova 4. De gamle fylkeskommunene består inntil videre Funksjonsperioden for fylkestingene i de fylkeskommuner som skal slås sammen ifølge stortingsvedtaket, varer inntil sammenslåingen trer i kraft. De gamle enhetene har for øvrig i utgangspunktet de samme offentligrettslige kompetanser og plikter, samt de samme privatrettslige posisjoner, som før. Dette betyr at fylkeskommunene også må bli enige om de premisser som skal gjelde for sammenslåing, i den utstrekning de ikke er fastlagt direkte i Stortingsvedtaket eller skal besluttes av Kongen. Virkningen av at fylkestingene eventuelt ikke blir enige, er ikke regulert på det generelle plan i loven. Ved uenighet om hvilke fullmakter fellesnemnda (se nedenfor) skal ha, gir imidlertid inndelingslova 26 fjerde ledds annet punktum en spesialbestemmelse: «Kvar av fylkeskommunane kan be departementet om å ta avgjerd i slike spørsmål dersom det ikkje er mogleg å kome til semje»

64 Fellesmøte mellom fylkestingene Det første initiativ til oppfølging av Stortingsvedtaket ligger hos departementet. Inndelingslova 25 bestemmer således at departementet skal innkalle fylkestingene til et fellesmøte snarest mulig. Her skal en del positivt angitte saker «drøftes», nemlig: a) Navn på det nye fylket b) Antallet medlemmer i det nye fylkestinget c) Kriterier for sammensetning av den fellesnemnd som skal opprettes av fylkestingene d) Valg av revisor for fellesnemnda e) Opprettelse av eventuelt andre fellesorganer for å sikre gjennomføringen av vedtaket om sammenslåing Fellesnemnda Inndelingslova 26 bestemmer at fellesnemnda er et obligatorisk organ når sammenslåingen skal effektueres. Loven gir en retningslinje for sammensetningen av fellesnemnda, nemlig at den «bør spegle av innbyggjartalet i dei enkelte fylkeskommunane.» De nærmere bestemmelsene vil fremgå av de kriterier som fellesmøtet har drøftet seg frem til, og som fylkestingene deretter - forutsetningsvis - har samtykket i. Det skal være minimum tre medlemmer i fellesnemnda fra hver fylkeskommune. Fellesnemnda blir valgt av medlemmene i det enkelte fylkesting, som er forpliktet til å velge kun blant sine egne. Fellesnemnda konstituerer seg selv, i den forstand at den velger sin leder og nestleder. Etter inndelingslova 26 har fellesnemnda to obligatoriske oppgaver: Ta hånd om det forberedende arbeidet med økonomiplanen og med budsjettet for det første driftsåret etter at sammenslåingen er trådt i kraft. Gi uttalelse til departementet om årsbudsjettene og økonomiplanen for de fylkeskommuner som skal være med i sammenslåingen. Loven gir ingen uttømmende angivelse av fullmaktene. 26 nevner uttrykkelig at fellesnemnda kan få fullmakt til å ansette personale i den nye enheten, også administrasjonssjef (fylkesrådmann) og revisor. Flere fullmakter kan imidlertid fastsettes i det reglement som fylkestingene vedtar. Arbeidsutvalget 26 gir en uttrykkelig adgang til delegasjon av fellesnemndas myndighet til et arbeidsutvalg. Har fylkestingene ikke selv begrenset adgangen til delegasjon i en sak eller sakstype, kan fellesnemnda gi arbeidsutvalget myndighet til å fatte vedtak i enkeltsaker. En lovbestemt grense går likevel ved saker som er av «prinsipiell art», som må forelegges fellesnemnda i alle tilfeller. Ansettelse av fylkesrådmann er eksempel på en slik sak. Administrasjonsutvalget Kommuneloven 25 gir en regulær hjemmel for å etablere et «administrasjonsutvalg» i en fylkeskommune. Det består av representanter for arbeidsgiver- og arbeidstakersiden og forutsettes å behandle saker som gjelder forholdet mellom de to sidene

65 Av inndelingslova 26 følger at et tilsvarende utvalg kan opprettes av fellesutvalget. Det kan en viktig funksjon i en situasjon hvor ansatte i de gamle fylkeskommunene skal gis arbeidsoppgaver, ansettelsesvilkår og organisatorisk plassering i den nye. Valg av fylkesting til den nye enheten Fylkesting til den nye enheten skal velges av folket på ordinær måte i henhold til valgloven. Når valget er gjennomført, skal fylkestinget sammenkalles til konstituerende møte, jf. inndelingslova 27. Fristen for å avholde slikt møte er utgangen av oktober måned. Ifølge et lovforslag, som er fremmet av Regjeringen i form av en tilføyelse til inndelingslova 17, skal imidlertid et ordinært valg ikke lenger være nødvendig for å etablere det nye fylkestinget (se prop. 76 L ( ). I proposisjonen fremholdes at det ikke bør gå «for kort eller for lang tid frå det nasjonale vedtaket om samanslåing til samanslåinga tek til å gjelde». På denne bakgrunnen vil Regjeringen ha en særbestemmelse som gir Kongen anledning til å fravike lovgivningen om valg. De «gamle» fylkestingene skal således, etter en kongelig resolusjon, selv kunne velge fylkesting i den nye enheten blant sine medlemmer. Dette innebærer at de medlemmer som ikke kommer med i det nye fylkestinget etter en slik prosess, får en avkortning i den periode de ble valgt for i det siste, ordinære fylkestingsvalg. Konstitueringen Konstitueringen av det nye fylkestinget skal skje innen utløpet av oktober måned. En virkning av at fylkestinget i den nye enheten blir konstituert, er at all myndighet som er gitt fellesnemnda opphører, herunder de hjelpeorganer som ble opprettet av den, jfr. inndelingsloven 26 siste ledd. Sammenslåingen trer i kraft Selv om årsskiftet vil kunne fremstå som et «naturlig» tidspunkt for iverksettelsen av en sammenslåing, er ikke dette den eneste muligheten. Et annet tidspunkt kan følge direkte av stortingsvedtaket. Kongen kan for øvrig bruke sin fullmakt i henhold til 17 annet ledd til å gjøre de nødvendige unntak fra lovgivning i den forbindelse. Den lovbestemte myndighet som lå hos de organer som var en del av de gamle fylkeskommunene opphører ved fra det tidspunkt sammenslåingen skal tre i kraft, jf. inndelingsloven 27 annet ledd. En del virksomhet som er sprunget ut av fylkeskommunen, ligger i særskilte rettssubjekter, som aksjeselskaper og stiftelser. Slike påvirkes ikke rettslig av at den gamle enheten opphører, i utgangspunktet. En virkning er imidlertid at eiendomsretten til aksjene i et selskap går over på den nye fylkeskommunen. Fylkeskommunale foretak i henhold til kommuneloven kapittel 11 er en del av den gamle fylkeskommunen som rettssubjekt og opphører følgelig samtidig med den. For å sikre at virksomheten kan videreføres uten problemer, kan det opprettes et nytt, tilsvarende foretak i det nye fylkestingets konstituerende møte, som et første grep. Strukturelle endringer f. eks. en sammenslåing av parallelle virksomheter i de gamle fylkeskommunene til ett foretak vil imidlertid kunne vente til senere

66 Virkningen på lokale forskrifter, vedtekter og planvedtak Inndelingslova 13 bestemmer at forskrifter fastsatt av de gamle fylkestingene fortsetter å gjelde etter at sammenslåingen er trådt i kraft. Fellesnemnda vil imidlertid kunne forberede en harmonisering av viktige forskrifter før dette tidspunktet. Slik kan man, blant annet, slippe en startfase med geografisk ulikhet i satser for økonomiske ytelser (TT-ordningen, f.eks.). 13 foreskriver videre at regionale arealplaner som er utarbeidet etter plan- og bygningsloven vil fortsette å gjelde. I denne bestemmelsen er det dessuten henvist til en kategori som kalles «andre planvedtak». Hvilke dette er, kan i utgangspunktet være noe uklart. I 2001-proposisjonen om ny inndelingslov (side 114) nevnes «til dømes «kommuneplanen sin samfunnsdel» og «økonomiplan etter kommunelova». For planvedtak i denne kategorien kan departementet gi nærmere regler om virkningen av sammenslåingen, blant annet en frist for å foreta endringer. Arbeidsrettslige virkninger Med sammenslåingen etableres et nytt rettssubjekt. Dermed kommer reglene om virksomhetsoverdragelse i kapittel 16 i arbeidsmiljøloven til anvendelse, som i utgangspunktet gir de ansatte i de gamle enhetene en rett til ansettelse i den nye. Fellesnemnda står, som nevnt, fritt til opprette et administrasjonsutvalg til å forberede denne siden ved sammenslåingen. Fellesnemnda kan for øvrig bestemme at det kun er arbeidsgiver som skal håndtere prosessen med overføring av ansatte. Uansett modell, må drøftingspliktbestemmelsene i hovedavtalen og arbeidsmiljøloven følges. Arbeidsgiver har en generell plikt til å gi informasjon og gjennomføre drøftinger med de tillitsvalgte i forbindelse med omstillingsprosesser, slik det følger av arbeidsmiljøloven 8-2, jf Særskilte informasjons- og drøftingsregler ved virksomhetsoverdragelse er fastsatt i 15-2 og Hovedavtalens bestemmelser om samme tema finnes i del B 1-4-1, 1-4-3, jf Arbeidsmiljøloven har for øvrig bestemmelser om informasjon og drøfting med den den enkelte som berøres av virksomhetsoverdragelsen, jf Følgende prosesser må gjennomføres etter arbeidsmiljøloven og avtaleverket: Informasjon og drøfting med tillitsvalgte om tidsplan, informasjonsprosedyrer mv., jf. hovedavtalen del B Drøfting med tillitsvalgte av hvordan medbestemmelsen skal ivaretas gjennom omstillingsprosessen, jf. hovedavtalen del B 1-4-3, jf Drøfting med tillitsvalgte om behov for utvidet frikjøp av tillitsvalgtressurser, jf hovedavtalen del B 3-3j. Informasjon og drøfting med tillitsvalgte om virksomhetsoverdragelsen, jf. arbeidsmiljøloven Informasjon til berørte arbeidstakere om virksomhetsoverdragelsen, jf. arbeidsmiljøloven Ved overtallighet skal utvelgelsesområde og kriterier for utvelgelse drøftes med de tillitsvalgte, jf. rettspraksis og hovedavtalen kapittel 1 3 punkt 3.3. Drøfting med den enkelte arbeidstaker og tillitsvalgt før beslutning om oppsigelse, jf. arbeidsmiljøloven

67 Informasjon og drøfting med tillitsvalgte ved utlysing og kunngjøring av stillinger i ny fylkeskommune, jf. hovedavtalen del B 3-1d. Formuerettslige virkninger Utgangspunktet er at den nye enheten uten videre trer inn i alle formuerettslige posisjoner som ligger hos de gamle fylkeskommunene. Det betyr at den nye hefter for gjeld og andre forpliktelser som de gamle har pådratt seg. Noen rett til hevning eller oppsigelse i kontraktsforhold vil en sammenslåing ikke utløse, i hvert fall som praktisk hovedregel. Også tingsrettslige posisjoner vil uten videre gå over på den nye enheten, som således blir eier av veianlegg, skoler og annen fast eiendom, og for øvrig av alt «løsøre», samt alle verdipapirer og fordringer, som tilhørte de gamle fylkeskommunene. Bilde 3: Kulturlandskap Gan, Fet kommune Foto: Akershus fylkeskommune 26 67

68 1.5 Politisk organisering i en større region Antall medlemmer i sentrale lovpålagte organer Tabell 3: Antall medlemmer i sentrale lovpålagte organer i fire fylkeskommuner, samt antall stemmeberettigede bak fylkestingsrepresentanter i 2015 Akershus Østfold Buskerud Vestfold Fylkestinget Fylkesutvalget Kontrollutvalget Administrasjonsutvalget Forhandlingsutvalg (ikke lovpålagt) - Antall innbyggere, jan Antall stemmeberettigede bak fylkestingsrepresentanter Kilde: Akershus fylkeskommune Sammensetningen i fylkestingene og fylkesutvalgene i Akershus, Østfold og Buskerud i dag Det er en rekke fellestrekk mellom Akershus, Østfold og Buskerud i den politiske organiseringen. Alle tre er organisert etter formannskapsmodellen. De tre fylkeskommunene er også relativt like med hensyn til delegasjon og organisering av funksjonsutvalg. Fylkesutvalget er valgt av og blant fylkestingets medlemmer i alle tre fylkeskommunene. Tabell 4: Sammensetning i fylkestingene 2015 Parti Akershus A Østfold Buskerud SV Rødt Sp Krf V H Frp MDG Totalt Kilde: Akershus fylkeskommune Tabell 5: Samarbeidskonstellasjoner 2015 Posisjon og opposisjon Akershus Østfold Buskerud AP, Sp, MDG, SV, V Fylkesordfører H, Frp, V, Krf og Sp AP, Sp, MDG, SV og Krf H AP Fylkesvaraordfører Krf AP Sp Opposisjon AP, SV, MDG H, V, Frp H og Krf Posisjonen AP Frp Uavhengig av partssamarbeid Kilde: Akershus fylkeskommune 27 68

69 Tabell 6: Den politiske sammensetningen av fylkesutvalgene og fordelingen av plassene Parti A SV Sp Krf V H Frp MDG Akershus Totalt 13 Kilde: Akershus fylkeskommune Østfold Buskerud Det er store likheter i hvilke saker som blir behandlet i de tre fylkesutvalgene. Fylkesutvalgene håndterer plansaker og har myndighet i forhold til eierskap. Buskerud avviker i mindre grad, ved at de har latt fylkesordfører oppnevne fylkeskommunal representasjon i generalforsamlinger/styrer og årsmøter. Lovpålagte organer Kommuneloven, og annet lovverk, gir føringer for hvilke utvalg man må ha, og hvilke man kan ha. Tre utvalg er lovpålagte: fylkesutvalg, administrasjonsutvalg og kontrollutvalg. Tabell 7: Antall medlemmer i lovpålagte organer Lovpålagte organer Akershus Østfold Buskerud Kontrollutvalg Kommuneloven 77 5 medlemmer 2 fylkestingspol. en 3 varamedl. til FT 5 medlemmer 3 FT-medl/varamedl 2 velges fritt blant andre Administrasjonsutvalg Kommuneloven medlemmer 8 politiske repr. alle 5 arbeidstakerrepr. 5 medlemmer 3 politiske repr. 2 ansatte repr. Lukkede møter 7 medlemmer 5 partier er repr. Høyre 2, AP 2, SV 1, V 1, Frp 1. Leder: H 11 medlemmer 7 politiske repr.valgt 4 arbeidstakerrepr. Forhandlingsutvalg 3 som består av de 7 arbeidsgiverrepresentantene i administrasjonsutvalget 3 Kilde: Akershus fylkeskommune Faste utvalg - kommuneloven Alle de tre fylkene har opprettet faste utvalg hovedutvalg eller komiteer etter kommuneloven 10. Akershus og Buskerud er mest lik i organisering her; de har hver fire hovedutvalg som dekker de samme fagfelt i begge fylkeskommunene. Østfold har organisert sine faste utvalg som tre komiteer. Komiteene har avgjørelses-myndighet i saker innenfor sitt oppgave- og ansvarsområde etter nærmere delegasjon fra fylkestinget og innenfor reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. De er med andre ord ikke et reint saksforberedende organ slik komiteene er i en parlamentarisk modell. 3 Utvalget er ikke lovpålagt. Det er tatt inn her, siden det utgjør arbeidsgiversiden i administrasjonsutvalget. Arbeidsområdet til utvalget er de forhandlings-bestemmelsene som fremgår av tariffavtalene i kommunalt og statlig avtaleverk. Utvalget behandler lønns-oppgjøret til både administrativt ansatte og politiske representanter

70 Tabell 8: Navn på faste utvalg etter kommuneloven 10, samt antall medlemmer totalt Akershus Hovedutvalg for samferdsel Hovedutvalg for plan, næring og miljø Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Østfold Samferdselskomiteen Buskerud Hovedutvalget for samferdselssektoren Hovedutvalget for miljø, innovasjon og næring Opplæringskomiteen Hovedutvalget for utdanningssektoren Næring og kulturkomiteen Hovedutvalget for kultur, idrett og folkehelse 13 medlemmer pr utvalg 11 medlemmer pr utvalg 11 medlemmer pr utvalg Koordineringsutvalget (10 medlemmer) Kilde: Akershus fylkeskommune Strukturene på kulturområdene er forskjellige. Akershus er delaksjonær sammen med Oslo i Ruter AS. Buskerud har organisert kollektivtrafikk og skoleskyss i et eget transportselskap Brakar AS. Østfold har ikke et slikt transportselskap. Dette gir flere og mer detaljerte oppgaver til fylkeskommunen. Samferdselskomiteen i Østfold er blitt tildelt forholdsvis mye myndighet på dette området. Akershus fylkeskommune har også et koordineringsutvalg som er opprettet som fast utvalg i samsvar med kommuneloven 10. Koordineringsutvalget er et forum for informasjonsutveksling og dialog i forbindelse av saksbehandling og gjennomføring av møter i øvrige utvalg. Utvalget treffer ikke realitetsvedtak. Koordineringsutvalget består av ti medlemmer, som velges av fylkestinget og ledes av fylkesordføreren. Utvalget har ikke varamedlemmer. De andre fylkeskommunene har ikke noe tilsvarende utvalg. Møtehyppigheten i de tre fylkeskommunene varierer. Både Østfold og Buskerud arrangerer noen møter over to dager. Bilde 4: Blaafarveverket i Åmot, Buskerud Foto: Buskerud fylkeskommune Lovpålagte utvalg etter andre lover Flere utvalg er lovpålagte etter annet lovverk enn kommuneloven. Dette er yrkesopplæringsnemnda (opplæringslova), Rådet for mennesker med nedsatt 29 70

71 funksjonsevne (lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m.), eldrerådet (Eldrerådslova), fylkesvalgstyre (valgloven), skoleutvalg (opplæringslova) og klagenemnda (forvaltningsloven). Tabell 9: Antall medlemmer og sammensetning i andre lovpålagte utvalg 2015 Andre lovpålagte utvalg Akershus Østfold Buskerud 8 medlemmer 3 fylkesrepr. 3 brukerrepresent. 1 NAV 1 fylkesmannen Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 9 medlemmer 3 politiske repr. 6 brukerrepr. KS, NAV hjelpem.sent., fylkesm., sykehusest Østf. og Statens vegvesen Ø har observatørstatus 6 møter årlig 7 medlemmer 2 politiske repr. 5 brukerrepr Eldreråd Yrkesopplæringsnemnd Fylkesvalgstyret Klagenemnd Skoleutvalg 5 medlemmer 2 fylkestingsrepr. 3 alderspensj. Oppnevnt av pensjonistforeninger 10 medlemmer 2 fylkestingsrepr. 3 arbeidsgiverrepr. (KS, NHO og Virke) 3 arbeidstakerorg. (2 LO og 1 YS) 1 Utdanningsforb. 1 elever og lærling Fylkesutvalgets medlemmer 7 medlemmer 3 politiske repr. 4 brukerrepr. 9 medlemmer 2 fylkestingsrepr. 3 arbeidsgiverrepr. (KS, NHO, Virke) 3 arbeidstakerorg. (1 LO priv., 1 LO off. og 1 YS) 1 lærlingerepr. Elev- og lærlingeombud har observatørstatus Fylkesutvalgets medlemmer 5 politiske medlemmer Særskilt klagenemnd for forvaltningssaker 3 politiske medlemmer 34 skoleutvalg oppnevnt som styre etter kom.lov 11 Sammensatt av politiske repr, skoleledelsen, ansatte og elever Rektor og ledelse er repr. for skoleeier Repr. For ansatte og elever 7 medlemmer 2 politiske repr. 5 brukerrepr. 10 medlemmer 3 fylkestingserpr. 3 arbeidsgiverrepr. (KS, NHO og Virke) 3 arbeidstakerorg. (2 LO og 1 YS) 1 elever og lærling 16 medlemmer (AP: 4, H: 5, Sp: 2 og de øvrige 1) 5 politiske medlemmer Rektor og ledelse er repr. for skoleeier Repr. For ansatte og elever Kilde: Akershus fylkeskommune I tillegg til de lovpålagte utvalgene har de tre fylkeskommunene flere faste utvalg etter kommuneloven 10. Akershus fylkeskommune har et ungdomsmedvirkningsorgan, mens Østfold har både et ungdomsmedvirkningsorgan og et flerkulturelt råd. Buskerud har ungdomsmedvirkningsorgan, likestillingsutvalg og forhandlingsutvalg. De tre fylkene har alle et trafikksikkerhetsutvalg

72 Tabell 10: Antall medlemmer og sammensetning i andre utvalg 2015 Andre utvalg Akershus Østfold Ungdomsmedvirkningsorgan Trafikksikkerhetsutvalg Buskerud Fylkeselevråd med repr. fra alle vgs. 2 fra skoler med flere enn 800 elever. Egne vedtekter Ungdommens fylkesråd for ungdom mellom Rådgivende organ for fylkestinget Ungdommens fylkesting har 42 medlemmer - 2 fra hver kommune. De jobber med ungdom fra år, både regionalt, nasjonalt og internasjonalt. En representant sitter i ungdommens Storting. 5 politiske medlemmer oppnevnt av Hovedutvalg for samferdsel. Ansvar og myndighet følger av vegtrafikklovens 40a og skal tiltrå for å samordne tiltak for å fremme trafikksikkerheten i fylket 11 medlemmer og er personidentisk med samferdselskomiteen. I tillegg er det konsultative medlemmer (med møte og talerett) Fylekskommunen er representert ved fylkesrådmannen 3 politiske repr 7 rådgivende medl. fra Trykk Trafikk, Statens vegvesen, Politiet, Utrykningspolitiet, samt Utviklingsavdelingen og Samferdselsavdelingen i fylkeskommunen 9 medlemmer 3 fylkestingsrepr. 6 innvandrerrepr. Høringsinstans i saker som angår innvandr. og deres etterkommere. Rådet er et møtested og en plass for dialog mellom repr. Flerkulturelt råd Valgnemnd Består av gruppelederme i partiene i FT. Behandler suppleringsvalg til styrer, råd og utvalg Likestillingsutvalg 7 politiske medl. Utvalget skal ta initiativ for å få fram saker med betydning for likestillingsspm. som gjelder kjønn, etnisk bakgrunn, legning elelr funksjonshemning Kilde: Akershus fylkeskommune Reglementer for utvalgene i de tre fylkeskommunene Akershus har ett reglement som omfatter fylkestinget, fylkesutvalget, hovedutvalgene, koordineringsutvalget, administrasjonsutvalget, kontrollutvalget og klagenemnda. Videre har fylkestinget vedtatt et fellesreglement for yrkesopplæringsnemnda, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne og Eldrerådet. Reglementene regulerer ansvarsområde og saksbehandlingsregler. Akershus har også et eget godtgjøringsreglement for politikerne, samt et finansreglement. Oppgaver er regulert i delegasjonsreglementet

73 Østfold fylkeskommune har ett reglement for hvert utvalg. De tre komiteene har et fellesreglement. Reglementene gir nærmere bestemmelser om sammensetningen, ansvarsområdet og oppgavene til utvalgene. Saksbehandlingsregler for samtlige utvalg er gitt i et eget reglement. Buskerud fylkeskommune har et reglement for saksbehandling/sakshåndtering i politiske utvalg, et eget reglement for kontrollutvalget og for råd for likestilling av funksjonshemmede samt et eget reglement for eldrerådet. Buskerud har også et eget budsjettreglement som blant annet sier noe om fylkestingets budsjettmyndighet og budsjettfullmakter. Videre har de et finansreglement som blant annet sier noe om rammer for forvaltning av låneopptak og låneportefølje, rammer for plassering av likviditet beregnet til driftsformål og rammer for forvaltning av finansielle aktiva. Som Akershus har fylkeskommunen også et eget godtgjøringsreglement for politikere. Delegasjonsreglementet Delegasjon er gjort i stor grad på samme måte i Akershus, Østfold og Buskerud. Med hjemmel i kommuneloven 8 har fylkestinget gitt fylkesutvalget fullmakt til å treffe vedtak i alle saker hvor ikke annet følger av lov eller hvor fylkestinget har bestemt annet. Hovedutvalgene treffer vedtak i saker hvor de har fått delegert myndighet fra fylkestinget eller fylkesutvalget. Hovedutvalgene har videre uttalerett i saker hvor hovedutvalgenes arbeidsområder er vesentlig berørt. Se fylkeskommunens delegasjonsreglement for en videre innføring i dette. Fylkestingskomiteene i Østfold skal uttale seg i alle saker som blir forelagt komiteene av fylkesting, fylkesutvalg eller fylkesordfører. Komiteene kan ellers av eget tiltak ta opp og uttale seg om alle saker som har eller kan ha betydning innen eget arbeidsområde. Hovedutvalgene i Buskerud har budsjett- og resultatansvar for de respektive sektorer. Hovedutvalgene er rådgivende organ for fylkestinget og handler ellers etter de retningslinjer og fullmakter som er fastsatt av fylkestinget. Konsekvenser og vurdering ved en sammenslåing mellom Akershus og Østfold og mellom Akershus, Østfold og Buskerud. Ved en sammenslåing mellom fylkene vil man måtte beholde de lovpålagte utvalgene. Fylkesutvalg Kontrollutvalg Administrasjonsutvalg (ett eller flere) Fylkesvalgstyre Råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne Eldreråd Yrkesopplæringsnemnd Klagenemnd Skoleutvalg (ett på hver videregående skole med eller uten politisk representasjon) 32 73

74 Foruten de lovpålagte utvalgene og de faste utvalgene (hovedutvalgene/komitéene) har fylkeskommunene en rekke andre, ikke lovpålagte utvalg: Trafikksikkerhetsutvalg (alle tre har dette) Ungdomsmedvirkningsorgan (alle tre har dette) Likestillingsutvalg (Buskerud) Valgnemnd (Buskerud) Forhandlingsutvalg (Buskerud) Flerkulturelt råd (Østfold fylkeskommune) En sammenslåing mellom fylkene krever en grundig gjennomgang og vurdering av hvilke organer det er hensiktsmessig å etablere. Her vil det være nødvendig å gjennomgå styrker og svakheter ved de ulike utvalgene slik de har fungert. Buskerud har en egen valgnemnd. Nemnda behandler suppleringsvalg til styrer, råd og utvalg. I både Akershus og Østfold er dette delegert til fylkesutvalget. Ved en sammenslåing kan det være aktuelt å opprette en valgnemnd nettopp for å lette fylkesutvalget for oppgaver. Buskerud og Østfold har ikke oppnevnt politiske representanter til skoleutvalgene. Skolestyring er derfor i større grad tillagt administrasjonen som skoleeier. Dette reduserer også arbeidsbelastningen på politikerne. Alle de tre fylkeskommunene har formannskapsmodellen som politisk styringsform. Mulige konsekvenser for omfanget av saker I 2015 behandlet henholdsvis Akershus, Østfold og Buskerud fylkesting: saker. Alle tre har behandlet og vedtatt årsrapporter, budsjett, økonomiplan, regnskap, lovpålagte planer, godkjenning av valg, valg av fylkesordfører og oppretting av utvalg. Saksmengden for øvrig er preget av prinsipielle og økonomiske saker innenfor sektorene, revisjonsrapporter, eierskapspolicy og fritakssaker. En forskjell som generer et 20-talls saker hos Østfold og nærmere 40 saker hos Buskerud er at de behandler oppretting av utvalg som enkeltsaker. I Akershus behandles dette som én samlesak som heter «Valg av styrer, råd og utvalg for ». Ved en sammenslåing vil det være fylkestinget som vedtar hvordan arbeidsfordelingen mellom de politiske utvalgene vil være. Dernest vil fylkestinget avgrense hva som delegeres av fullmakt til administrasjonssjefen (fylkesrådmannen). Dette reguleres ved et vedtatt delegasjonsreglement. Overordnet er det likevel en del skal-oppgaver som spesifikke utvalg har plikt til å saksbehandle. Ikke minst gjelder dette fylkestinget, men også fylkesutvalget, fylkesvalgstyret, administrasjonsutvalget, kontrollutvalget og klagenemndene. Akershus, Østfold og Buskerud fylkesting har mange likheter når det gjelder å delegere saksbehandling til fylkesutvalg, hovedutvalg og fylkesrådmannen. Det er noen ulikheter når det kommer til fylkesutvalgets, hovedutvalgenes og fylkesrådmannens oppgaver

75 Nye oppgaver til regionene vil kunne generere flere saker. Dette er spørsmål vi må komme tilbake til når det er avklart og vedtatt hvilke oppgaver som overføres til regionene. På noen områder vil sammenslåing ikke forårsake flere saker: årsbudsjett, økonomiplan, årsrapport, regnskap, valg, arbeidsgiverpolicy, rettighetssaker og høringer. Det er sannsynlig at vi får flere saker som strategiplaner, plansaker generelt, konsekvensutredninger, årsberetninger, byggesaker, foretak, selskaper, styrer, råd og utvalg, fritakssaker (flere medlemmer), klagesaker m.v. Politisk konstellasjon ved sammenslåing forutsatt dagens valgresultat Dersom et fylke har mer enn innbyggere må fylkestinget, etter kommuneloven 7, ha minimum 43 representanter. Til sammen har de tre fylkene 121 representanter i fylkestingene. Antall stemmeberettigede i de tre fylkene var ved valget 2015: Akershus stemmeberettigede Buskerud stemmeberettigede Østfold stemmeberettigede En sammenslåing av de tre fylkene, med nåværende kommunestruktur, vil medføre at det er ca stemmeberettigede i fylket. Dersom Akershus slår seg sammen med Østfold alene vil det blir ca stemmeberettigede. Akershus har dermed stemmeberettigede bak hver representant i fylkestinget, mens Buskerud har stemmeberettigede bak hver representant. Østfold har stemmeberettigede bak hver representant. Snittet mellom de tre blir Dersom man legger stemmeberettigede til grunn bak hver representant (dvs. ca. som for Akershus i dag) vil fylkestinget ved en sammenslåing se slik ut. Tabell 11: Illustrasjon av mulig antall representanter på fylkestingene i framtiden Fylker Akershus og Østfold Akershus, Østfold og Buskerud Kilde: Akershus fylkeskommune Antall representanter Stortinget bestemmer antall medlemmer i fylkestinget for den første perioden etter en sammenslåing. Mandatfordeling ved sammenslåing Utregningene av mandatfordelingen er basert på de faktiske valgresultatene fra Utregningen er gjort i samsvar med valgloven 11-10: Fylkesvalgstyret skal foreta valgoppgjør ved fylkestingsvalg. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode etter 11-4 Utregning av mandatsammensetning basert på et utgangspunkt på 67 representanter for Akershus og Østfold og 89 for Akershus, Østfold og Buskerud. Med dette utgangspunktet blir mandatfordelingen som vist under

76 Tabell 12: Utregning av mandatsammensetningen basert på en tiltenkt situasjon Partier A+Ø A+Ø+B A SV RØDT SP KRF V H FRP DEMN KSP KYST MDG PP Andre Totalt Kilde: Akershus fylkeskommune I en større region vil det sannsynligvis bli flere partier. Skissene som er beskrevet angir at det blir flere partier i fylkestinget, gjerne ni til ti partier avhengig av konstellasjon. Det er Pensjonistpartiet og Rødt som aspirer til å komme inn i et nytt fylkesting, i tillegg til de politiske partiene som allerede er representert. Gjennomføring av stortingsvalg og kommune- og fylkestingsvalg Den nye fylkeskommunen må ha ett fylkesvalgstyre. I Akershus er det åpnet for delegasjon til fylkesrådmannen for mesteparten av det praktiske arbeidet. Dette innebærer at valgstyret ikke trenger å samles mer enn tre ganger i et valgår, og én gang i året før et valgår. Kostnadene ved gjennomføring av valget vil antas å bli det samme, det samme med ressursbruk (ansatte) totalt sett. Kommunerepresentasjon i fylkestinget Til fylkestingsvalgene vil partiene i de nye fylket stille listeforslag. Listekandidatenes plassering på valglistene er resultat av politiske forhandlinger/nominasjonsmøter. De større partiene vil med stor sannsynlighet bli valgt inn i fylkestinget med medlemmer fra hvert av de tidligere fylkene. For de mindre partiene med få representanter vil ikke det være mulig. Dette kan gi en skjev geografisk representasjon dersom flere mindre partier blir representert fra samme «tidligere fylke». Flere utvalg behov for flere politiske representanter Hovedutvalgene i Akershus har flere medlemmer som ikke sitter i fylkestinget. Det er imidlertid en styrke med gjennomgående representasjon. Dette ser vi også når hovedutvalgsledere ikke er representert i fylkesutvalget. Et betraktelig større geografisk område vil kunne generere flere saker. Dette vil igjen skape behov for flere politiske representanter enn dagens 43 å fordele oppgaver/utvalgsverv på. For å få en håndterlig saksmengde vil dette også skape behov for å opprette flere faste utvalg (hovedutvalg). Mulige konsekvenser ved større omfang av saker Ved sammenslåing er det grunn til å anta at det blir flere plansaker og flere saker om eierskap. I dag har Akershus fylkesutvalg et femtitalls plansaker alene. I Akershus drar fylkesutvalget på befaringer når fylkesrådmannen har fremmet en innsigelse eller har forslag til fredning (kulturminner)

77 Siden kommuneloven stadfester at et fylke skal ha ett fylkesutvalg (og ikke flere) kan en modell være å opprette flere «planutvalg» med geografisk tilknytning til regioner innenfor fylket. Oppretting av flere «områdeutvalg» enn regionale planutvalg kan være lite hensiktsmessig og kan undergrave rasjonaliteten med å ha en større region. Det er forskjeller i strukturene for samferdsel, næring og kultur i dag. En modell kan være å etablere flere hovedutvalg med mer spesialiserte oppgaver, for eksempel. ett hovedutvalg for næring, ett for miljø, ett for kultur, ett for folkehelse og frivillighet, ett for fagopplæring e.l. Folkevalgte og økonomi En region, slått sammen av Akershus, Østfold og Buskerud gir færre folkevalgte enn disse fylkene har samlet i dag. Buskerud holder i dag to-dagers møte for fylkestinget og i noen grad for hovedutvalgene, på grunn av lengre avstander i fylket og for representantene. Ved en sammenslåing vil også en ny region kunne oppleve at det er behov for to-dagers møter. Dette kan være et kostnadsdrivende element fordi man må leie lokaler, sørge for overnatting, bespisning og transport, godtgjøring, erstatning for tap av arbeidsinntekt og den enkeltes utgifter som følge av dette. Alle kjøp som har en kostnad utover kr skal det etter innkjøpsrettslige prinsipper innhentes tilbud på. Det er arbeidskrevende. Det kan være rasjonelt å skaffe en egen fylkestingssal, med tilpassede hjelpemidler, der også andre politiske møter kan avholdes. Vi har ikke sjekket godtgjøringsnivået de tre fylkene i mellom, annet enn at vi vet at TV2 i sin sammenlikning for et år tilbake rangerte Akershus med et høyere godtgjøringsnivå for folkevalgte enn Østfold og Buskerud. Ved oppretting av en ny region vil det bli fastsatt et nytt godtgjøringsreglement/nye vilkår for folkevalgte. Fylkesordfører er et heltidsverv. Det samme har varaordførervervet blitt. Akershus har i dag et system der alle gruppelederne har mulighet til å være heltidspolitikere. Styrken med heltidspolitikere er at også de små partiene får ressurser til å sette seg inn i sakene og følge med på hva som skjer. Politisk representasjon i selskaper/fylkeskommunale foretak Det later til at det i alle tre fylkeskommunene er økende representasjon av andre enn politikere i selskaper og fylkeskommunale foretak. Vi har sett på forholdene i tannhelseforetak og blant kollektivselskapene. Østfold har en bygge- og eiendomsseksjon som sorterer under fylkesrådmannen. Samferdselskomiteen har fullmakter for å regulere rutetider, takster o.l. Det er ellers vanlig med politisk representasjon i bompengeselskapene, slik som hos Akershus. Formannskapsmodell versus parlamentarisk styringsmodell Det vises til NIBR (se kapittel 1.3) som hevder at en formannskapsmodell i større grad kan ta en samfunnsutviklerrolle som forutsetter en viss konsistens over tid. Vi har i den fasen vi er inne i nå, valgt å ikke gå nærmere inn i beskrivelse og vurdering av styringsmodell

78 2. Forholdet til Oslo 2.1 Rettslige betraktninger En vanlig brukt formulering er at Oslo «både er kommune og fylkeskommune». Rettslig sett er ikke dette korrekt. Oslo er riktig nok et fylke, men det følger av kommunelovens 3 nr. 1 at Oslo ikke omfattes av noen fylkeskommune. Det foreligger særlovgivning som i praksis bestemmer hvilke funksjoner som fylkeskommunene skal ha, på områder som samferdsel, skole, kulturminner, tannhelse m. v.. Slike lover har gjerne en særbestemmelse som gjelder Oslo. Ansvaret for funksjonen kan således være uttrykkelig plassert - i en lovtekst - på «fylkeskommunene og Oslo kommune». Her ligger antakelig realiteten bak forestillingen om at Oslo «er» en fylkeskommune. Oslo vil dermed ikke være del av sammenslåingen mellom fylkeskommuner i rettslig forstand, uansett hvilket alternativ som velges. Den rettslige realiteten vil imidlertid kunne være at Stortinget, gjennom en endring i kommuneloven, bestemmer at Oslo fylke skal tilhøre en fylkeskommune og eventuelt hvilken. En fylkeskommune-reform på det sentrale Østlandet som også omfatter Oslo, vil således i praksis forutsette en egen utredning av en rekke juridiske problemstillinger. 2.2 Konsekvenser for valg dersom Oslo blir en del av sammenslåingen Oslo kommune har parlamentarisk styringsmodell. Dersom det skulle være aktuelt at Oslo går inn i en sammenslåing vil konsekvensene av ulike styringsmodeller kreve en grundig utredning. I Oslo står byrådet ansvarlig overfor bystyret, på samme måte som regjeringen står ansvarlig overfor Stortinget. Oslo kommune har både kommunale og fylkeskommunale funksjoner. Byrådet kan bestå av inntil åtte medlemmer, kalt byråder. Oslo kommune har videre bydelsutvalg. Bydelsutvalget er bydelens folkevalgte organ og består av 15 medlemmer med varamedlemmer. De blir valgt for fire år av gangen. Bydelsutvalget har ansvar for de desentraliserte kommunale oppgavene, og skal føre tilsyn og kontroll med bydelsadministrasjonen og tjenestene som utføres der. Dersom Akershus skulle slå seg sammen med Oslo vil man på en eller annen måte måtte atskille Oslos kommunale og regionale oppgaver

79 2.3 Osloregionen som bo- og arbeidsmarkedsregion Store deler av Østlandet er sammenvevd til en felles bo- og arbeidsmarkedsregion der mye retter seg inn mot Oslo. Bo- og arbeidsmarkedsregioner er et begrep definert av NIBR og siste rapport om dette ble publisert i 2013 etter bestilling fra av det daværende Kommunal- og regionaldepartementet. Den funksjonelle Osloregionen består i dag i følge NIBR av 30 kommuner: - Oslo - 22 akershuskommuner - Rømskog, Spydeberg og Hobøl i Østfold - Røyken og Hurum i Buskerud samt - Lunner og Gran i Oppland I samferdselssammenheng kan regionen imidlertid også inkludere Moss, Lier og Drammen. Dagens bo- og arbeidsmarkedsregioner på Østlandet går på tvers av fylkesgrenser mye på grunn av stor pendling til Oslo eller til noen mellomstore byer/regionale sentre. Oslo og Akershus utgjør i tillegg en sterkt funksjonelt integrert felles arbeid- bosted og serviceregion (ABS). Et omformet administrativt regionalt forvaltningsnivå vil ikke endre dette. Arbeidspendlingen går mot Oslo og enkelte regionale sentre, og pendling er omfattende. Eksempelvis pendlet om lag arbeidstakere daglig fra Akershus til Oslo i 2014, samtidig som ca arbeidstakere pendlet fra Oslo til Akershus. Figur 2: Pendlingsstrømmer rundt Oslo, 2013 De største pendlingsstrømmene i de fire fylkene går inn mot Oslo. Kartet viser pendlingsstrømmene i Bare de strømmene som omfatter mer enn 6 prosent av arbeidsstyrken over kommunegrensene i en kommune er vist. Halen viser bostedskommunene, mens hodet angir arbeidsstedskommunen. Bredden på hodet angir omfanget av pendlingsstrømmen. På det bredeste er det mer enn 50 prosent av arbeidsstyrken som pendler ut til en nabokommune (f. eks. Nittedal Oslo). Vi ser at Askim, Moss, Skedsmo, Ullensaker, Kongsvinger, Drammen og Tønsberg (og utenfor kartet: Kongsberg) er viktige regionale sentre rundt Oslo. Kilde: Nordregio, 2016 Kartet nedenfor illusterer steder som kan nås med 1 times reisetid fra Oslo med tog (etter rutetabell). Med buss og gange vil man kunne nå de fleste tettsteder i Akershus innenfor en time, for eksempel Hurdal, Bjørkelangen og Drøbak. Man vil også kunne nå deler av Røyken og Hole i Buskerud innenfor en time med buss og gange. Det samme gjelder deler av Trøgstad i Østfold. Intercity-satsingen vil utvide området som er tilgjengelig innen en times reisetid til/fra Oslo med tog. Når planlagte prosjekter er ferdigstilt vil man kunne nå 38 79

80 Hønefoss (35 min) Hamar (55 min), Fredrikstad (47 min) og Tønsberg (1 time). Halden vil så vidt havne utenfor dette området (1 time 8 minutter). Figur 3: Illustrasjon av steder som kan nås med 1 times reisetid fra Oslo med tog Kilde: Akershus fylkeskommune, ruteinformasjon fra NSB april 2016 Andre bo- og arbeidsmarkedsregioner som krysser fylkesgrenser I vårt område er det i henhold til NIBRs definisjon to bo- og arbeidsmarkedsregioner som omfatter kommuner både i og utenfor våre fylkesgrenser. Bo- og arbeidsmarkedsregionen Drammen omfatter kommunene Drammen, Sigdal, Modum, Øvre og Nedre Eiker og Lier i Buskerud i tillegg til Svelvik og Sande i Vestfold. Drammen tettsted (dekker Drammen, Øvre og Nedre Eiker samt Lier) er klassifisert som mellomstore byer 1: Tettsted innbyggere og middels til høyt tilbud av tjenester og offentlige institusjoner». Kun Oslo, Bergen, Trondheim og Stavanger/Sandes får en høyere klassifisering enn Drammen (Storby 1 og 2, begge med maks tjenestetilbud og offentlige institusjoner)

81 Bo og arbeidsmarkedsregionen Ringerike omfatter kommunene Ringerike, Hole og Krødsherad i Buskerud samt Jevnaker i Oppland. Ringerike som tettsted er klassifisert som «småbyer 1: tettsted , middels tilbud av tjenester og offentlige institusjoner». 2.4 En framtidig større region vil måtte samarbeide tett med Oslo Oslo har så langt signalisert at de ønsker å fortsette som i dag. Oslo og omkringliggende fylker vil fortsatt ha mange grenseflater. En regionutvidelse uten Oslo vil ikke løse utfordringene knyttet til at regionsgrensene splitter en funksjonell og integrert region. En ny regioninndeling på Østlandet må derfor fortsatt finne løsninger og samarbeidsordninger med Oslo. En regionutvidelse basert på dagens fylkesgrenser som ikke splitter Osloregionen som bo- og arbeidsmarkedsregion vil gi en veldig stor region, spesielt med tanke på folketall. Arealmessig vil ikke en Østlandsregion med (eller uten) Oslo være spesielt stor sammenlignet med for eksempel Finnmark. Figur 4: Illustrasjon av størrelsen på fylker i 2016 Kilde: Finnmark fylkeskommune Jo tettere man setter regiongrensen rundt bykjernen, jo flere punkter for samarbeid og avtaler med tilgrensende regioner vil det i prinsippet være behov for. Utvider man Oslos regiongrense til å gjelde hele eller deler av Akershus, kan behovet for samarbeid og avtaler om for eksempel infrastrukturutbygging forenkles. Dersom grensen utvides ytterligere slik at Oslo inngår i en storregion, vil det likevel være behov for samarbeid med naboregionene om saker som er regionoverskridende (veier, ev. jernbanetjenester, gjesteelever, skoleskyss mm.), men i langt mindre grad. Ideelt bør man finne likevektspunktet for avveiing mellom grad av samarbeid og geografisk utstrekning/befolkningsstørrelse

82 Figur 5: Sammenhengen mellom Oslos geografiske størrelse og behov for samarbeid med naboregionene. Kilde: Akershus fylkeskommune I både Sverige og Danmark har man valgt å splitte hovedstadregionen i en «kjerneregion» og en region som omfatter nærområdet. Hvordan slike samarbeid løses på tvers av region/länsgrensene varierer. Det er opprettet en samarbeidsavtale (2012) mellom region Hovedstaden og region Sjælland i Danmark om pasientbehandling. I Sverige kommer dette på tilsvarende måte til uttrykk gjennom samarbeidsavtaler mellom Stockholms län og länene Östra Mellansverige om regional togtrafikk i Mälardalsområdet 2.5 Vurdering av forholdet til Oslo på noen sektorer Areal-, transport- og samferdselspolitikk Den viktigste utfordringen/oppgaven for Akershus er realiseringen av målene i «Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus». Planen ble vedtatt i desember 2015 og viser hvordan kollektivtransport og utbyggingsområder sees i sammenheng. Oslo kommune og Akershus fylkeskommune har hovedansvaret for å gjennomføre planen. Dette er krevende, da den er premissgivende også for kommunal og statlig planlegging og utvikling i regionen. Den nye regionens muligheter til å gjennomføre denne planen vil fortsatt måtte basere seg på gode samarbeidsløsninger med Oslo. Akershus arbeider videre med å ha formaliserte arenaer med Oslo som ledd i oppfølging av regional plan for areal og transport for Oslo og Akershus. Det arbeides nå med å utvikle nye samarbeidsarenaer og avtaler i Akershus/Oslo som ivaretar oppfølgingen av denne planen. Dette arbeidet og disse samarbeidsformene bør videreføres uansett regional modell. Hovedutfordringene for Akershus innenfor både samferdsel og arealutvikling retter seg mer mot Oslo enn mot Østfold eller Buskerud. De største utfordringene for Akershus innen samferdselsfeltet er konsentrert om det sentrale Oslo-området og indre Oslofjord, og korridorene inn mot/ut av Oslo. Om Akershus slås sammen med 41 82

83 Østfold, eller med Østfold og Buskerud, har innenfor dette området mindre betydning for de største utfordringene. Det er viktig at fokuset på Akershus- Oslorelaterte oppgaver blir ivaretatt dersom regionen utvides uten at Oslo er med. I en ny sammenslått region med Østfold eller med Østfold og Buskerud vil man måtte ta med seg utfordringer rettet mot Oslo videre. Store investeringsprosjekter skal realiseres i Oslo og Akershus de neste årene. Eksempelvis foreligger det allerede planer i form av KVU for Oslo-Navet for å få et mer effektivt transportsystem i og gjennom Oslo-regionen. Dette skal finansieres over statlige budsjetter, bymiljøavtaler og midler fra Oslopakke 3. Det er store investeringsplaner tilknyttet for eksempel Fornebubanen, Ahusbanen, E18 og en forbedret Oslofjordkryssing. Realisering og fremdrift av disse planene er avhengig av et tett samarbeid med Oslo kommune (med nye avtaler og organisasjonsformer), dersom en framtidig region dannes uten at Oslo blir omfattet. Det felles kollektivtrafikkselskapet i Oslo og Akershus, Ruter, har en helt sentral rolle i utførelsen og driften av et framtidig kollektivtilbud i regionen. Organiseringen av kollektivtrafikken er ulik i de tre fylkeskommunene. Dette kan by på utfordringer dersom en ser for seg ett kollektivselskap for den nye regionen. Dersom Oslo blir stående utenfor den nye regionen, vil Oslos 60 prosent eierandel i Ruter kunne vanskeliggjøre en felles organisering av kollektivtrafikken i en region bestående av Akershus, Østfold og ev. Buskerud. Oslo og Akershus har i dag avtale om Oslopakke 3 og statlige belønningsmidler og skal i løpet av kort tid inngå felles bymiljøavtale. Samarbeidet om disse avtalene kan bli enklere dersom Oslo blir en del av en ny region på Østlandet. Næringsutvikling og innovasjon Oslo/Akershus inngår i et internasjonalt orientert regionalt innovasjonssystem. Oslo er det definitive midtpunkt for FoU-aktiviteten i Norge. Både i næringslivet, universitets- og høgskolesektoren og instituttsektoren er FoU-innsatsen (målt i utgifter til forskning og utvikling) høyere i Oslo og Akershus enn i andre norske regioner. Både Oslo og Akershus har en høyere FoU-intensitet (FoU-utgifter per sysselsatt) i næringslivet enn det man skulle forvente ut fra næringsstrukturen i fylkene alene. Dette tyder på at mange av virksomhetene i Norge konsentrerer de FoU-intensive delene av næringsvirksomheten sin til Oslo og Akershus. Akershus/Oslo samarbeider svært tett og har en felles regional plan for innovasjon og nyskapning, og denne planen ble vedtatt i De to fylkene har felles Regionalt innovasjonsprogram RIP, Virkemidler for regional innovasjon VRI, Regionalt forskningsfond Hovedstadsregionen RFF. Østfold har hatt mulighet til å delta i dette, men har ut fra sine utfordringer og prioriteringer valgt å stå utenfor. Oslo og Akershus er i ferd med å inngå et formalisert, felles samarbeid med det regionale virkemiddelapparatet (Innovasjon Norge, Norges Forskningsråd og Siva). Dette partnerskapet er et sentralt tiltak innenfor oppfølgingen av Oslo og Akershus sin felles regionale plan for innovasjon og nyskaping. Det vil være viktig at dette samarbeidet videreføres av en ny region. Noe av dette kan videreføres i en ny felles region som for eksempel. utlysning av midler (Regionalt innovasjonsprogram) og forvaltning av Regionale forskningsfond (RFF). Det arbeides nå med å utvikle nye samarbeidsarenaer og avtaler i Akershus/Oslo som oppfølging av den regionale planen for innovasjon og nyskaping

84 Miljøpolitikk Politiske prioriteringer også innenfor miljøpolitikken bør samordnes med Oslo ettersom utfordringene i Akershus ofte er sammenvevde med Oslos utfordringer. Samarbeid for eksempel om masseforvaltning og klimagassutslipps-reduksjon er sentrale for videre samfunnsutvikling. Videregående opplæring På dette området er det ingen spesielle utfordringer knyttet til Oslo. En regionsutvidelse som omfatter Oslo vil muligens forsterke både fordeler og ulemper med regionsutvidelse uten Oslo. Kulturminnevern På kulturminneområdet har Oslo som primærkommune en annen rolle enn en fylkeskommune. Kompetansemessig har Oslo styrke på kulturminner i by. Oslo vil ikke påvirke tjenesteytingen på dette området i vesentlig grad. Idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse Oslo har mye kompetanse innenfor idretten som alle vil ha nytte av, bl.a. på anleggssiden. Innenfor både friluftsliv og frivillighet vil flere felles organisasjoner for Oslo og Akershus kunne dra nytte av en sammenslåing. Innenfor friluftslivet vil et samarbeid med Oslo viktig - dette gjelder bl.a. samarbeid om skogsområder og kystområder. Kultur Mange initiativer og tiltak i kunst- og kulturfeltet må forholde seg til både private aktører, store nasjonale institusjoner og store begivenheter som finner sted i Oslo. Av de tre fylkene er Akershus mest preget av nærhet til Oslo. Store deler av innbyggerne i Akershus reiser bl.a. til Oslo for å dekke sine kulturelle behov. Flere aktører har nevnt at filmbransjen i Viken-regionen bør sees i sammenheng med Oslo, som er filmbransjens tyngdepunkt. Uavhengig av prosessen knyttet til en eventuell innlemmelse av Oslo i Viken filmsenter AS vil alle eiere være interessert i et samarbeid med Oslo kommune på filmområdet. Tannhelse En sammenslått Oslo, Akershus, Buskerud og Østfold vil dekke om lag 1,8 mill. innbyggere. Det vil kreve en del ressurser å omorganisere klinikkstrukturen. 2.6 Oppsummering En ny og større region på Østlandet som ikke omfatter Oslo vil uansett være avhengig av ett tett samarbeid med Oslo (og motsatt). Funksjonaliteten i østlandsområdets transportsystem er i dag er først og fremst knyttet til korridorene inn og ut fra Oslo, samt i noen grad inn mot/ut fra de regionale byene. Dette gjør at særlig transport- og samferdselsplanlegging og kjøp av kollektive rutetjenester forutsetter tett samarbeid med Oslo uavhengig av modeller på regionalt nivå. Også når det gjelder innovasjon og næringsutvikling er Oslo og Akershus tett sammenvevd. Også på de øvrige politiske områdene er det nærhet og gjensidige sammenfallende problemstillinger knyttet til Oslo. Innenfor videregående opplæring synes det å være få problemstillinger knyttet til Oslo. Det samme gjelder vel for så vidt også tannhelsetjenesten

85 Helt oppsummeringsvis vil vi kunne si at de problemstillingene som er knyttet til at Oslo inngår i en større bo- og arbeidsregion fortsatt må løses Bilde 5: Buss i fart Foto: Akershus fylkeskommune 44 85

86 3. Beskrivelse av regionen 3.1 Næringsliv, pendling og innovasjon Arbeidspendlingen går mot Oslo og enkelte regionale sentre De fire figurene under illustrerer den totale pendlingssituasjonen i Oslo, Akershus, Buskerud og Oslo per 4. kvartal I figurene angis pendlingen mellom alle nabofylkene, samt pendlingen til/fra resten av landet for hvert fylke. Merk at enhetene på den horisontale aksen er for Akershus og Oslo, men bare for Østfold og Buskerud. Figur 6: Inn- og utpendling av antall sysselsatte i Akershus, Oslo, Østfold og Buskerud, 4. kvartal Kilde: AFKs statistikkbank. Merk av skala på antall pendlere varierer fra fylket til fylket De øverste figurene viser situasjonen i Akershus og Oslo. Vi ser at inn- og utpendlingen til Oslo dominerer, og at pendlingsstrømmene til og fra Buskerud er større enn pendlingsstrømmene til og fra Østfold. Den samlede innpendlingen til Akershus er på ca , mens den samlede utpendlingen fra Akershus er på i overkant av Akershus har netto innpendling fra alle fylker unntatt Oslo. Oslo er det eneste av de fire fylkene som hadde et netto innpendlingsoverskudd i Til Oslo var innpendlingen større enn utpendlingen. I Østfold ser vi at det er betydelig utpendling både til Oslo og Akershus, mens inn- og utpendlingen til Buskerud bare omfatter ca. 500 personer hver vei. Den samlede innpendlingen til Østfold var på ca , mens den samlede utpendlingen fra Østfold var tre ganger større, på

87 Til Buskerud kommer den største innpendlingen fra Vestfold, mens utpendlingen i hovedsak går til Akershus og Oslo. Den samlede innpendlingen til Buskerud var i 2014 på , mens utpendlingen var på ca personer. Sysselsettingsutviklingen Figur 7: Utvikling i sysselsettingen i flere fylker og landet , % 130 Norge Østfold Akershus Oslo (Fylke) Buskerud Vestfold ,5 117,6 115,8 112,8 109, Kilde: SSB Fra 2000 til 2013 har antall arbeidsplasser i Akershus økt med 26,5 prosent. På landsbasis har veksten vært på 15,8 prosent. Den største relative veksten har vært i Akershus, men også veksten i Buskerud har ligget over landsgjennomsnittet. Næringslivet i Buskerud har vokst raskere enn næringslivet i resten av Norge. I Østfold har sysselsettingen i privat sektor nesten ikke økt siden finanskrisen Finanskrisen slo hardere til i Østfold enn i resten av landet. I Østfold er det veksten i offentlig sektor som ligger til grunn for den begrensede arbeidsplassveksten de siste par årene. Etter 2013 har også arbeidsplassveksten i offentlig sektor stagnert i Østfold. Det er Oslo som har hatt den laveste relative arbeidsplassveksten i perioden. Målt i absolutt antall nye arbeidsplasser er bildet noe annerledes. Fra 2000 til 2014 økte antallet arbeidsplasser i Østfold med , antallet arbeidsplasser i Buskerud med , antallet arbeidsplasser i Oslo med Figur 8: Antall arbeidsplasser i Oslo, Akershus, , og antallet arbeidsplasser i Østfold og Buskerud. 4.kvartal 2014 Akershus med hele Nesten halvparten av alle arbeidsplassene i de fire fylkene er i dag i Oslo (se Buske- Østfold sirkeldiagrammet). Østfold og Buskerud rud har til sammen færre arbeidsplasser enn Akershus. Arbeidsmarkedet i hovedstadsregionen blir stadig mer Akersdominerende i landsdelen rundt indre hus Oslofjord. Oslo Kilde: SSB Kompetanseprofilen i fylkenes arbeidsmarkeder De siste fire årene har arbeidslivets kompetansebehov endret seg i alle de fire fylkene. Kravene til høyere utdanning tiltar i alle fire fylker. Men dette er ikke hele forklaringen. Endringer i arbeidsgivernes etterspørsel etter ny arbeidskraft er like 46 87

88 viktig. Figuren under viser at i Østfold har det blitt flere jobber med krav til høyskoleutdanning, mens det har forsvunnet arbeidsplasser med krav til yrkesfaglig utdanning fra videregående skole. Figuren viser endringen i antall sysselsatte i antall tusen for åringer. Figur 9: Endring i sysselsatte , målt i antall tusen, i alderen år, etter utdanningskrav til stillingen Østfold Akershus Buskerud Oslo -6 Lang høyere utd. (akademiske yrker) Kort høyere utd. (høyskoleyrker) Videregående faglært tjenesteyting (kontor, salg og service) Fagutdanning (maskin, transport), håndverkere Ufaglærte yrker (grunnskole) Kilde: SSB statistikkbanken tabell I arbeidsmarkedet i Akershus har det vært sterk etterspørsel etter akademisk utdanning, mens det samtidig har forsvunnet kontorarbeidsplasser samt jobber innen salg og service. I Buskerud har det vært vekst i yrker med krav til høyere utdanning. I Oslo har det vært økende etterspørsel etter aller slags typer arbeidskraft fra ufaglært til og med lang akademisk utdanning. Regionale analyser av Østfold, Akershus og Buskerud 2015 (Telemarksforskning) Østfold Etter et fallende antall ansatte i næringslivet i Østfold i årene siden 2008, var det i 2014 vekst i antall ansatte i næringslivet for første gang siden finanskrisa. Østfold har hatt en ugunstig næringsstruktur for å oppnå vekst, med et stort antall arbeidsplasser i skrumpende bransjer. Mesteparten av nedgangen i Østfold har imidlertid ikke strukturelle forklaringer, men skyldes at Østfold har vært lite attraktiv for næringslivet de siste 6 årene. Næringsattraktiviteten i Østfold har bedret seg de siste to årene, og nærmer seg nå gjennomsnittet av norske fylker. Et positivt trekk i næringsutviklingen i Østfold er forholdsvis god etableringsaktivitet. Produktiviteten i Østfold næringslivet er forholdsvis lav og har vært fallende de to siste årene. Innflyttingen til Østfold har vært svært høy tatt i betraktning den svake utviklingen i næringslivet. I 2014 sank innflyttingen/innvandringen til Østfold sterkt, slik at den høye bostedsattraktiviteten vi har sett etter år 2000 nå praktisk talt har forsvunnet. Østfold har landets laveste sysselsettingsandel i befolkningen, og 47 88

89 utviklingen 2014 bidro til å få en bedre balanse i arbeidsplass- og befolkningsutviklingen i fylket. Akershus Akershus har sterk vekst i antallet arbeidsplasser, både i offentlig og i Akershus privat sektor. Etter år 2000 har arbeidsplassveksten i privat sektor vært dobbelt så sterk som i resten av landet. Akershus har sterk vekst i alle typer næringer: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Næringslivet i Akershus har også sterk vekst i verdiskapingen, og næringslivet har høy produktivitet. Dette skyldes dels at det er mange arbeidsplasser i bransjer med høy verdiskaping, men produktiviteten i næringslivet i Akershus er høy også etter at vi korrigerer for disse strukturelle forholdene. Akershus har sterk vekst i alle typer næringer: basisnæringer, besøksnæringer og regionale næringer. Lav bostedsattraktivitet kan skyldes at boligbyggingen ikke holder tritt med befolkningsutviklingen. Fylket har skåret høyt på alle indikatorer for næringsutvikling i alle årene etter Akershus har gunstige betingelser for fortsatt vekst i næringslivet. Fylket har en relativt stor andel arbeidsplasser i foretak i vekstbransjer. Samtidig stimuleres næringslivet av vedvarende høy befolkningsvekst. Fylket har, til forskjell fra Østfold, forholdsvis lav bostedsattraktivitet. Antakelig skyldes dette at boligbyggingen ikke holder tritt med befolkningsutviklingen. Buskerud Buskerud har hatt sterkere arbeidsplassvekst enn gjennomsnittet av landet Fylket ble svært sterkt rammet av finanskrisa i 2009, og tapte mange arbeidsplasser. Etter dette har arbeidsplassveksten hentet seg raskt opp igjen. Næringslivet i Buskerud ligger nær landsgjennomsnittet målt i produktivitet. Mange av de store bransjene i fylket er i utgangspunktet lavproduktive. Den bransjejusterte produktiviteten i Buskerud ligger over landsgjennomsnittet. Det er særlig verkstedindustrien og kraftproduksjonen i Buskerud som har høy produktivitet. Lønnsomheten i næringslivet er svært god, og har vært stabilt god over flere år. Etableringsaktiviteten i næringslivet ligger nær landsgjennomsnittet. Buskerud har tradisjonelt vært et fylke med god næringsattraktivitet. De siste årene har næringsattraktiviteten blitt svakere, særlig for besøks- og basisnæringer. Også bostadsattraktiviteten til Buskerud har svekket seg de siste årene. 48 Buskerud 89

90 Innovasjon og nyskaping Telemarksforskning rangerte i 2015 fylkene når det gjelder andeler innovative foretak, ut fra ulike former for innovasjonsvirksomheter (produkt-, prosess- og markedsinnovasjoner). Høye verdier angir høyt aktivitetsnivå. Figuren under viser innovasjonsgraden i fylkene. Samlet hadde næringslivet i Sør-Trøndelag den høyeste innovasjonsgraden, fulgt av Akershus, Sogn og Fjordane og Oslo. Det er liten forskjell mellom fylkene, bortsett fra Finnmark og Hedmark som har en del lavere frekvens av innovative foretak. Blant delregionene i Østfold, Akershus og Buskerud synes det som om det er særlig lav innovasjonsfrekvens blant foretakene i Hallingdal og Øvre Romerike. Figur 10: Innovasjonsgrad i fylkene 2015 Produkt Prosess Marked Sør-Trøndelag Akershus Sogn og Fjordane Oslo Hordaland Møre og Romsdal Vestfold Rogaland Oppland Telemark Buskerud Nord-Trøndelag Nordland Østfold Vest-Agder Aust-Agder Troms Hedmark Finnmark Kilde: Telemarksforsking 49 90

91 3.2 En flerkjernet region En større region kan legge bedre til rette for en flerkjernet byutvikling som kan skape en balansert regional utvikling og motvirke tendensene til sentralisering (NTP ). En flerkjernet utvikling kan bidra til at veksten ikke bare skjer i sentrum av regionen, men også i byer og tettsteder utenfor Oslo. Ved å binde sammen en større region utvides arbeidsmarkedet. Det styrker bosettingen utenfor Oslo, og bedriftene i hele regionen får større tilgang på kompetanse. Ved å gi rom for et mangfold av nærings- og kompetansemiljøer i ulike geografiske områder kan regionen få flere bein å stå på. En flerkjernet utvikling er aktuelt på ulike geografiske nivåer: Sentrum av regionen, med Oslo og regionale byer i Akershus, med god tilknytning til regional kollektivtransport og med mange arbeidsplasser: Jessheim/Gardemoen, Lillestrøm/Kjeller, Ski/Ås, Lysaker/Fornebu, Sandvika og Asker sentrum. De største byene som er fylkessentra har et potensiale for å være motorer for et større omland, og har stort nok befolkningsgrunnlag for å gi rom for større nasjonale og regionale institusjoner: Hamar, Tønsberg, Drammen, Fredrikstad/Sarpsborg. Små og middels store byer er viktig for et lokalt pendlingsomland. Noen av dem har også høykompetansebedrifter som gir ringvirkninger til et større regionalt omland: Halden, Moss, Askim, Mysen, Kongsvinger, Jessheim, Gran, Hønefoss, Hokksund, Kongsberg, Notodden, Rjukan, Horten og Holmestrand. Kommunesentra og tettsteder i hele regionen som har stor betydning som lokale sentra for befolkningen i en eller flere kommuner. Mange boliger, bedrifter, handels- og servicetilbud bør få plass i regionens over hundre små byer og tettsteder. Figur 11: Illustrasjon av flerkjernet utvikling i Osloregionen Kilde: Samordnet areal- og transportstrategi for Osloregionen (2007 og høringsutkast 2015) 50 91

92 3.3 Befolkning Buskerud, Østfold og Akershus består av i alt 61 kommuner (hhv. 21, 18 og 22 ). Befolkningsstatistikk omfatter bare personer som er bosatt i Norge. For å regnes som bosatt må man ha lovlig opphold/oppholdstillatelse. Asylsøkere (personer som ikke har fått svar på sin asylsøknad) omfattes derfor ikke av statistikken. De blir først en del av statistikken når de har fått innvilget asyl/oppholdstillatelse. Personer med kortere opphold i Norge (under seks måneder) omfattes heller ikke. Befolkningsutvikling - historikk I perioden har befolkningen i Østfold, Akershus og Buskerud økt fra til personer. Dette er en vekst på 22,1 prosent. Akershus har hatt størst vekst, både i antall og prosent, mens Østfold og Buskerud har hatt om lag lik vekst. Fra 2015 til 2016 økte befolkningen i Østfold med 0,9 prosent, i Akershus med 1,6 prosent og 1,1 prosent i Buskerud. Veksten i Oslo var på 1,7 prosent. Tabell 13: Utvikling av folketallet , og prosentvis vekst. Folketall Prosentvis vekst Østfold ,8 6,3 0,9 Akershus ,3 9,8 1,6 Buskerud ,3 7,2 1,1 Sum ,1 8,3 1,3 Oslo ,7 10,9 1,7 Kilde: SSB Grafen under viser at befolkningsveksten har vært klart sterkest i Akershus i perioden Fra midten av 1980-tallet har veksten i Oslo og Akershus fulgt hverandre (i absolutte tall). Befolkningsveksten i Østfold og Buskerud har vært jevnt og klart mer moderat. Figur 12: Befolkningsutvikling i Oslo, Akershus, Østfold og Buskerud Kilde: SSB 51 92

93 Folketall og folketilvekst i kommunene (antall personer) Kartene under viser folketallet og folketilvekst i kommunene i Østfold, Akershus, Oslo, Vestfold og Buskerud. Figur 13: Folkemengde 2016 (antall personer) - sortert i fem grupper med like mange kommuner i hver gruppe Kilde: SSB Veksten var generelt sett sterkest i Oslo og kommunene rundt Oslo samt langs kysten i Østfold og Vestfold. Også kommunene nord i Akershus har hatt sterk vekst. Figur 14: Folketilvekst (antall personer) - sortert i fem grupper med like mange kommuner i hver gruppe Kilde: SSB 52 93

94 Flytting sum nettoflytting inkl. innvandring Folketilvekst skapes av fødselsoverskudd og flytting/innvandring. Innflytting/innvandring er i dag klart større årsak til befolkningsvekst enn fødselsoverskudd i alle fire fylker. Figurene under viser fordelingen av innvandrere/befolkningen ellers blant personer som flyttet til Østfold, Akershus og Buskerud i Innflytterne er altså fordelt etter bakgrunn (innvandrer eller ikke innvandrer). Begge grupper finnes blant personer som flytter innenlands og personer som innvandrer/utvandrer. Oslo er utelatt i figurene nedenfor da Oslo hadde en netto utflytting blant befolkningen ellers på -321 personer i Samme år flyttet netto 7510 innvandrere til Oslo, enten fra andre fylker eller fra utlandet. Andelen av nettoflyttingen som er knyttet til innvandrere er klart større enn andelen som er knyttet til befolkningen ellers i alle tre fylker. I Buskerud er kun 2,7 prosent av nettoflyttingen knyttet befolkningen ellers. I Akershus er denne andelen 20,4 prosent og i Østfold 28,7 prosent. Figur 15: Nettoflytting i antall personer og fordeling etter innvandrerstatus og befolkningen ellers 2014 Kilde: SSB Befolkningspyramider 2016 Østfold og Akershus har befolkningspyramider med mange likhetstrekk. Fylkene har mange mennesker mellom 40 og 50 år og pyramidene viser effekten av at unge mennesker flytter ut for å ta utdanning i 20-årene for så å flytte inn (med barn) i 30- årene. Mønsteret er imidlertid mye tydeligere i Akershus enn i Østfold. Også i Buskerud er gruppen år stor, men her ser man ikke de samme variasjonene mellom aldersgruppene opp til 40 år som man finner i Østfold og Akershus. Oslo sin befolkningspyramide er tydelig annerledes enn for de andre tre fylkene. Her ser man effekten av at småbarnsfamilier flytter ut (blant barn og personer i 30-årene og oppover), mens personer i aldersgruppen år flytter til Oslo

95 Figur 16: Alderssammensetning i Østfold, Akershus, Buskerud og Oslo Kilde: SSB. Merk at skala på antallet personer varierer fra fylke til fylke. Befolkningsframskriving Prognosetall må sammenlignes med startår for prognosen. Nyeste framskriving fra SSB har startår SSBs middelalternativ fra 2014 tilsier at befolkningen i Østfold, Akershus og Buskerud samlet sett vil øke fra i 2014 til i 2040 (se tabellen under). Dette utgjør en vekst på 28,6 prosent. Framskrivingen gir høyest relativ (og absolutt) vekst i Akershus (30,7 prosent), og lavest i Østfold (25,4 prosent). Veksten i Buskerud er beregnet til 27,7 prosent. Framskrivingen gir en vekst på 30,6 prosent i Oslo i samme periode. Tabell 14: Befolkningsframskrivning , og prosentvis vekst. Østfold Akershus Buskerud SUM Oslo Folkemengde Kilde:SSB Prosentvis vekst ,5 25, ,4 30, ,5 27, ,7 28, ,2 30,6

96 Tabellen under viser at SSBs framskriving fra 2014 så langt treffer godt for Østfold, Akershus og Buskerud samlet sett, men har undervurdert veksten i Akershus og overvurdert veksten i de to andre fylkene frem til Tabell 15: Framskriving av befolkningsutviklingen og sammenligning med situasjonen i 2016 Folkemengde 2016 Framskrevet 2016 Avvik Østfold Akershus Buskerud SUM Oslo Kilde:SSB og Akershus fylkeskommune Personer med innvandrerbakgrunn Begrepet «innvandrer» omfatter personer som selv har innvandret til Norge og som har foreldre som er født i utlandet. «Norskfødte» er personer født i Norge av to innvandrerforeldre. Begrepet «personer med innvandrerbakgrunn» omfatter begge disse gruppene. «Befolkningen ellers» omfatter personer uten innvandringsbakgrunn og eventuelt norskfødte hvis statistikken ellers ikke spesifiserer tall for denne gruppen. Buskerud og Akershus har tilnærmet lik andel innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. I Østfold er andelen noe lavere, særlig blant innvandrere. Oslo har klart høyere andel innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre Tabell 16: Andel innvandrere, norskfødte med to innvandrere, og sum personer med innvandrerbakgrunn, %, av den totale befolkningen i 2015 Andel av befolkning 2015 Kilde: IMDi Innvandrere Norskfødte med to innvandrerforeldre Sum personer med innvandrerbakgrunn Østfold 12,2 3,0 15,2 Akershus 14,6 3,3 17,9 Buskerud 14,2 3,2 17,4 Oslo 24,5 7,4 31,9 Innvandringsgrunner bosatte i 2015 I 1990 begynte man å registrere innvandringsgrunn på personer med ikke-nordisk statsborgerskap. Kategoriene som brukes i denne statistikken er laget av SSB for demografisk statistikk og samsvarer ikke direkte med de juridiske registreringene i utlendingsforvaltningen. Kategorien «uoppgitt» omfatter alle personer uten norsk bakgrunn som innvandret til Norge før registreringen av innvandringsgrunn startet i 1990, samt personer med bakgrunn fra andre nordiske land. I 2015 var 64,7 prosent av personene med uoppgitt innvandringsgrunn i Akershus fra andre nordiske land ( av personer). Østfold har klart høyest andel innvandrere med bakgrunn som flyktninger og tilhørende familieinnvandrere (se grafikk under). Buskerud og Akershus har høyest andel arbeidsinnvandrere mens Buskerud har flest familieinnvandrere (ikke 55 96

97 inkludert flyktningers familier). Oslo og Akershus har høyest andel «uoppgitt» - dvs personer som flyttet til Norge før 1990 samt innvandrere fra andre nordiske land. Figur 17: Innvandrere, etter innvandringsgrunn. Bosatte per Kilde: IMDi 3.4 Sysselsettingsandel og utdanningsnivå Tabellen under viser andelen av befolkningen mellom 16 og 74 år som var sysselsatt i Høyest sysselsetting blant befolkningen ellers hadde Oslo, mens Akershus hadde høyest sysselsettingsgrad blant innvandrere samlet sett. Blant arbeidsinnvandrere hadde Buskerud høyest sysselsettingsgrad, mens Akershus hadde høyest blant innvandrere med bakgrunn som flyktninger og deres familieinnvandrede

98 Tabell 17: Sysselsettingsandel i befolkningen Sysselsettingsandel 2014 Sysselsettingsandel 2013 Flyktninger og deres Hele befolkningen Befolkningen ellers Innvandrere Arbeidsinnvandrere familieinnvandrede Østfold 63, ,1 47,1 Akershus 69, ,1 61,2 Buskerud 68, ,5 55,4 Oslo 69, ,6 54,5 Kilde: IMDi/SSB Tabellen under viser at Østfold har høyest andel personer som verken var i arbeid eller utdanning i 2014, uansett om man ser på befolkningen samlet eller innvandrere og befolkningen ellers hver for seg. Akershus har lavest andel for befolkningen samlet sett og blant innvandrere, mens Oslo har lavest andel blant befolkningen ellers. Tabell 18: Andel av befolkningen som verken var i arbeid eller utdanning i 2014, etter innvandrerstatus. Oslo Kilde: IMDi Ser man på andelen av befolkningen (30-49 år) som har grunnskole som høyeste utdanning er det større forskjeller mellom innvandrere og ikke-innvandrere i Østfold, Akershus og Buskerud. Minst forskjell er det i Akershus og det er også i Akershus at andelen er lavest blant begge grupper når man ser bort fra Oslo. Tabell 19: Andel av befolkningen år med grunnskole som høyeste fullførte utdanning i 2014, etter innvandrerstatus. Kilde: IMDi/SSB Hele befolkningen Befolkningen ellers Innvandrere Østfold Akershus Buskerud Hele befolkningen Befolkningen ellers Innvandrere Østfold 23,5 22,0 29,4 Akershus 17,0 15,5 21,3 Buskerud 20,1 18,1 25,9 Oslo 16,5 10,0 26,5 Tabellen under viser andel av befolkningen i alderen 16 til 25 år som verken er i opplæring eller har fullført videregående opplæring. Blant innvandrere omfatter det prosent av befolkningen, med høyest andel i Oslo og lavest i Østfold. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er andelen mellom 24 og 17 prosent (høyest i Buskerud og lavest i Akershus), mens den blant befolkningen ellers er mellom 12 og 20 prosent (høyest i Østfold og lavest i Oslo). Tall for befolkningen samlet sett mangler, men vil ligge nær tallene for befolkningene ellers da denne befolkningsgruppen er mye større enn gruppen personer med innvandrerbakgrunn

99 Tabell 20: Andel av befolkningen år som verken er i opplæring eller har fullført vgo, etter innvandrerstatus Befolkningen ellers Innvandrere Norskfødte Østfold 20,3 42,1 22,1 Akershus 14,0 45,5 17,8 Buskerud 17,2 46,2 24,2 Oslo 12,3 50,5 21,8 Kilde: IMDi 3.5 Folkehelse Folkehelseinstituttet har laget en oversikt over folkehelsen i alle fylker og kommuner. De har totalt 34 ulike indikatorer for å belyse status og forskjeller. Østfold har på nesten alle 34 indikatorer signifikant dårligere resultater enn landsgjennomsnittet. Buskerud har litt bedre resultater enn Østfold, men likevel i hovedtrekk dårligere enn landsgjennomsnittet. Oslo fordeler seg med omtrent like mange resultater signifikant bedre eller dårligere enn landsgjennomsnittet. Akershus er i en særklasse med nesten alle resultater signifikant bedre enn landsgjennomsnittet. Innad i Akershus er det forskjeller når det gjelder folkehelse. For å forstå forskjellene i helse og levekår er det viktig å se på bakgrunnsvariablene. Befolkningen i de fire fylkene er vesentlig forskjellig etter alderssammensetning, inntekt, utdanning, og husholdningssammensetning. I tabellen nedenfor er det gjort et utvalg på 11 sentrale indikatorer på folkehelse fra Folkehelseinstituttets statistikkbanker (kommunehelsa og norgeshelsa). Tabell 21: Utvalgte indikatorer på folkehelse 2015 Østfold Akershus Oslo 1. Andel med vgs eller høyere utdanning år (år 2014) Levekår Skole Andel barn i lavinntektshusholdninger (EU 60), (år 2013) 15 8, Andel arbeidsledige år, pr jan mnd av bef (2014) 4,1 2,3 2,6 2,6 2,7 4. Uførepensjon og arbeidsavklaring, mottakere år (2014) 5,3 3,4 2,7 4, Frafall i videregående skole i prosent Levevaner 6. Andel som røyker daglig, år ( ) Helse og sykdom Buskerud Norge Forventet levealder menn ( ) 78,6 80, ,1 79,2 8. Forventet levealder kvinner ( ) 82, ,2 83,4 83,5 9. Psykiske sympt/lid. primærh.tj år pr 1000 (2014) Muskel og skjelettlid., primærh.tj år pr 1000 (2014) Tannhelse, andel med null hull av 5 åringer (dmft=0) 2014 Kilde: Folkehelseinstituttet FHI 3.6 Identitet I ECON-rapport 7/2002 «Regionalisering på dagsordenen» (utarbeidet for Akershus, Hedmark, Oppland og Østfold fylkeskommuner) sies det at det er store forskjeller i opplevelsen av identitet i fire av Østlandsfylkene. I tre av fylkene er landsdelsidentiteten (Østlandet) sterkere enn fylkesidentiteten; unntaket er Hedmark der fylket konkurrerer med landsdelen. Likevel er det alt i alt slik at fylket har mindre betydning for folks identitet sammenlignet med kommunen og nasjonen. Omtalen bygger på et notat av professor Harald Baldersheim ved Universitetet i Oslo. Av notatet til Baldersheim fremgår det Buskerudidentiteten heller ikke er særlig sterk, mens Vestfold skårer høyt på fylkesidentitet

100 4. Organisasjon og administrative funksjoner 4.1 Administrativ organisering I utgangspunktet utfører fylkeskommunene de samme oppgavene, mens det er det geografiske ansvarsområdet som utgjør hovedforskjellen. Omfanget av flere av de administrative oppgavene er nært knyttet opp mot antall innbyggere, brukere og ansatte. Tabell 22: Antall innbyggere i fylkene, antall sysselsatte i tre fylkeskommuner, og andel sysselsatte av det totale antallet sysselsatte i den aktuelle fylkeskommunen Parameter Østfold Akershus Buskerud Innbyggere Sysselsatte totalt (KOSTRA) i fylkeskommuner Andel sysselsatte i fylkeskommunens administrasjon, % Videregående skoler, antall ,5 11 7,4 34 *) 14,9 13 (* inneholder også ansatte på fylkesbiblioteket. Kilde: KOSTRA og SSB Fylkesadministrasjonen i Akershus er organisert i fem avdelinger, med flere underordnede seksjoner, underlagt en fylkesdirektør. I tillegg finnes to staber direkte tilknyttet fylkesrådmannen. Figur 18: Organisering av fylkesadministrasjonen i Akershus fylkeskommune Fylkesadministrasjonen i Buskerud er inndelt i syv avdelinger underlagt fylkesrådmannen. Til forskjell fra Akershus og Østfold har Buskerud flere stabsfunksjoner på avdelingene i tillegg til mange seksjoner og team

101 Figur 19: Organiseringen i sentraladministrasjonen i Buskerud fylkeskommune Fylkesadministrasjonen i Østfold er organisert i tre staber og tre avdelinger i direkte tilknytning til fylkesrådmannen. Hver stab og avdeling har flere relevante underlagte seksjoner. Figur 20: Organiseringen av sentraladministrasjonen i Østfold fylkeskommune Virksomheter og foretak i alle tre fylkeskommuner omtales i kapittel

102 4.2 Generelt om utfordringer og muligheter ved sammenslåing En sammenslåing av flere fylkeskommuner vil bli en administrativt arbeidskrevende prosess i flere etapper. To eller flere veletablerte organisasjoner skal bli til en organisasjon. En viktig suksessfaktor vil være gode forberedelser. På et overordnet plan kan sammenslåing av fylkeskommuner føre til mer effektiv drift og dermed gi innbyggerne et bedre tilbud. Gjennom flere stordriftsfordeler og effektiv ressursbruk bør vi kunne oppnå et bredere tjenestetilbud og større grad av profesjonalitet. Struktur og fagkompetanse En stor ny folkevalgt region kan få flere oppgaver og bety mer for samfunnsutviklingen. En ny organisasjon kan gi muligheter for nytenkning. Større fagmiljøer, økt kompetanse og kapasitet kan bidra til at vi vil være i bedre stand til å møte fremtidens krav som tjenesteyter og samfunnsutvikler. Regionen kan derfor få høyere status enn dagens fylkeskommuner, og dermed tiltrekke seg sterk fagkompetanse innenfor de fleste fagområder. Generelt vil det sannsynligvis være enklere å rekruttere til større og solide fagmiljøer. Samlet sett vil dette kunne ha betydning for muligheten til å utvikle gode kompetansemiljøer. Dette vil kunne redusere sårbarheten i fagmiljøene. Samlokalisering av drift og aktuelle fagsystemer kan gi løsninger der færre personer leverer samme tjeneste på en god måte. Samkjøring av oppgaver vil gi mulighet til å benytte spisskompetanse bygd opp over tid i flere fylker. Ved en sammenslåing kan det samtidig være en risiko knyttet til at nøkkelpersonell ikke blir med over i en ny organisasjon grunnet endring av arbeidssted. Det antas at de virkelige stordriftsfordelene vil ligge i en mer effektiv administrativ struktur, som i samarbeid med staten og andre partnere kan trekke samfunnsutviklingen i riktig retning. Sammenslåing av tre fylkeskommuner tilsier større arbeidsmiljøer og at den totale kompetansen kan øke, men at effekten av dette vil være størst for de miljøene som i dag er minst. Sammenslåing av fagmiljøer vil medføre endring i arbeidsmåter. Dette er i stor grad en tilpasningssak og en lederutfordring. Sammenslåing av miljøer kan få overlapping av kompetanse, med overtallighet som mulig konsekvens. En ulempe kan også være at administrasjonen i en ny og større region kan få mindre innsikt i saker knyttet til lokale forhold. Generelt kan dette bety at kompetanse om lokalforhold på sikt kan gå tapt, noe som vil være viktig å ta hensyn til dersom den nye regionen skal ivareta de samme oppgavene som fylkeskommunen tar hånd om i dag. Kommunikasjon En større region kan kommunikasjonsmessig generelt framstå mer tydelig som en tyngre og mer betydningsfull samfunnsaktør og samfunnsutvikler enn det dagens fylkeskommune gjør. Regionens ressurser og kompetanse på kommunikasjon kan da bli sterkere og utnyttes på en mer effektiv, helhetlig og koordinert måte, og mer ressurser kan gi større gjennomføringsevne for gode og effektive løsninger. Det kan for eksempel gjelde utvikling av digitale løsninger for innbyggere, søkere til ulike støtteordninger og samarbeidsparter. Det vil også gi større muligheter for strategisk kommunikasjon som underbygger regionens fortrinn. Et eventuelt sammenslått Akershus, Østfold og Buskerud vil

103 kunne framstå som en sterk region på det sentrale Østlandet, og kan gi stor gjennomslagskraft nasjonalt og internasjonalt. En stor og sammensatt region med store avstander, regionale forskjeller og kontraster kan samtidig gi kommunikasjonsutfordringer i å framstå som en samlet og helhetlig region. Det indre livet En mer enhetlig økonomistyring kan gi ressursbesparelse, for eksempel gjennom innkjøp, muligheter for digitalisering og utnyttelse av økonomisystemer og ITsystemer. Det benyttes tre forskjellige økonomisystemer og to forskjellige HRsystemer. Alle fylkeskommunene benytter ephorte som sak/arkiv-system. Alle systemer må samordnes eller byttes ut, og en må regne med dobbeltarbeid under implementeringen. Samordning og eventuell samlokalisering av drift av IT-løsninger for flere fylkeskommuner kan på sikt gi stordriftsfordeler. Potensiale for innsparing angår både drift og lisenskostnader. IKT-løsningene i Akershus, Østfold og Buskerud har mange likheter. Alle benytter Microsofts standardprodukter for kontorstøtte og operativsystem. Samtidig er det ulikheter i hvordan løsningene er tatt i bruk. Ansvarsfordeling for drift og vedlikehold av IKT-tjenester og nettverk er også forskjellig. Østfold har siden midten av 90-tallet hatt en sentralisert IT-forvaltning, og har sentral styring av nettverk og løsninger på skolene. Buskerud har felles driftsløsning for nettverk med Telemark og Vestfold, mens Akershus har sentralisert det meste av driften. Alle har tatt Office 365 i bruk i skolesektoren, dog i varierende grad. Det er på kort sikt store transaksjonskostnader forbundet med sammenslåing. Netto stordriftsfordeler som eventuelt kan hentes ut, vil sannsynligvis ikke komme til uttrykk før det har gått en tid. En sammenslåing vil også kreve en samordning og harmonisering av rutiner og det kan være mange fallgruver. Det må gjøres valg som vil påvirke en eller flere av partene negativt og som fører til at innarbeidede rutiner og systemløsninger må endres. Innføring av nye basissystemer er i utgangspunktet tidkrevende og komplekse for én fylkeskommune, å slå sammen flere er en stor oppgave. Utfordringene med å gjøre dette på en god måte må ikke undervurderes. Kulturmessige og organisatoriske forskjeller må håndteres. Figur 21: Stordriftsfordeler og stordriftsulemper Kilde: Akershus fylkeskommune

104 4.3 Arbeidsrettslige konsekvenser Vi refererer til kapittel 1.4 hvor man gir informasjon om hvilke kapitler og deler fra arbeidsmiljøloven og hovedavtalen skal anvendes i omstillingsprosesser og virksomhetsoverdragelser. Her finner du lenken til en veileder som KS utga i 2015: arbeidsrettslige spørsmål som oppstår ved kommunesammenslåinger. Informasjon og drøftinger er sentrale i dette arbeidet. Oversikt over ansattes organisasjoner og tillitsvalgte, frikjøp og organisering viser at det i Akershus er kjøpt fri totalt 16,62 stillinger, i Østfold totalt 7,65 og i Buskerud 7,91 stillinger. Tabell 23: Antall stillinger som er frikjøp tillitsvalgte 2016 Antallet Frikjøp for Frikjøp for arbeidstakerorganisasjon hovedtillitsvalgt arbeidsplasstillitsvalgte Samlet frikjøp Akershus 7,9 8,72 16,62 Østfold 4 4,55 3,1 7,65 Buskerud 5,76 2,15 7,91 Kilde: Akershus fylkeskommune4 Når det gjelder organiseringen av tillitsvalgtordningen for øvrig, viser vi til Akershus fylkeskommunes retningslinjer for tillitsvalgtordningen og oversikt over hovedtillitsvalgte og hovedsammenslutninger i Akershus fylkeskommune. KS har fremholdt at arbeid med harmonisering av arbeidsgiverpolitikk og arbeidsgiverstrategier vil kunne bidra til å etablere en felles plattform for en ny kommune. Det er imidlertid viktig å vurdere hvor omfattende omstillingsprosessene skal være. Mange temaer og delprosesser kan skape en vanskelig håndterbar prosess. Samtidig kan dette være en anledning til å ta tak i noen arbeidsgiverpolitiske utfordringer som på lengre sikt kan gi gevinster, og som kan bidra til mer solide organisasjoner. Videre har KS fremholdt at det i sammenslåingsprosesser kan være utfordrende å beholde kritisk kompetanse, og at en god kompetanseplanlegging for den nye kommunen/fylkeskommunen vil være nyttig. 4.4 Kort om suksesskriterier for sammenslåinger Med tanke på sammenslåing av tre fylkeskommuner er organisasjonens endringskompetanse viktig. Denne endringskompetansen bør videreutvikles for å sikre relevans og levedyktighet i fremtiden. Det gjennomføres allerede ledertrening i flere fylkeskommuner med endringsorientering som tema. Ledernes rolle som endringsagent bidrar til et godt grunnlag for samarbeid og dannelse av ny organisasjonskultur. Det finnes flere strategier for å lykkes med en endringsprosess. En kan skille mellom ekspertstrategi, maktstrategi og involveringsstrategi5. Involveringsstrategi er klart å 4 5 Med noe forbehold om at tallene kan variere med pluss/minus 20 %. Berg, Morten Emil (2008): Ledelse, verktøy og virkemidler. Universitetsforlaget

105 foretrekke, da den skaper eierskap, gir tilgang til flere gode innspill og motvirker motstand 6. Tabell 24: Sammendrag av begrunnelser og forutsetninger i arbeidet med å imøtekomme suksesskriterier 4.5 Noen problemstillinger som bør diskuteres videre Synergier i en sammenslåingsprosess har imidlertid vist seg å være utfordrene å realisere grunnet utilsiktede negative effekter. Utrygghet, motstand og økt gjennomtrekk er for eksempel vanlige konsekvenser. Risikoen for dette reduseres gjennom kompetansebygging og gode involveringsprosesser. For å kunne realisere synergiene ved en eventuell sammenslåing er ledernes endringskompetanse avgjørende. Relevante problemstillinger framover er bl.a. disse: Hvordan sikre en likeverdig prosess som preges av balanse og gjensidighet? Hvilken type sammenslåing/samarbeidsform og organisasjonsmodell vil være mest hensiktsmessig? Hva bør vi samarbeide om, og hva bør vi ikke samarbeide om? Hvilke former for ledelse er ønskelig og påkrevd på de ulike nivåer? Hvordan vil man håndtere overtallighet? Hvordan skape trygghet og forutsigbarhet for ansatte gjennom prosessen? Hvordan sørge for en hensiktsmessig samordning av ulike IKT-systemer, beredskap, rutiner og administrative-/økonomiske systemer? 6 Haukedal, Willy (2001): Arbeids- og lederpsykologi. Cappelen akademiske forlag, 7.utgave, side

106 5. Regional samfunnsutvikling og tjenesteyting i en større region 5.1 Rollen som samfunnsutvikler Kort om utfordringer, planoppgaver og tjenester som omtales i dette kapittel Kapittel 2 og 3 i denne utredningen omtalte sentrale trekk, kjennetegn og situasjon i Akershus, Østfold og Buskerud, og noe kort om Vestfold. Kort oppsummert kan vi si at regionen er en attraktiv region som appellerer til tilflytting, arbeidskraften er høyere utdannet enn ellers i landet, og regionen har opplevd sysselsettingsvekst. Det er omfattende utpendling av sysselsatte fra Akershus til Oslo men pendling er også ganske stor fra Østfold og Buskerud til Oslo og Akershus. Det antas at befolkningsveksten vil fortsette. Gjennomgangen av planer og fakta fra Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner viser at man over tid har utviklet kunnskap om hva som skal til for å møte utfordringene og se mulighetene enten det er innen arealpolitikk, samferdselspolitikk eller kompetansepolitikk. Denne kompetansen er viktig i det omstillingsarbeidet regionen og hele landet står overfor, men også fordi fylkene på ulike måter har måttet tilpasse seg enten til befolkningsvekst eller til befolkningsnedgang. Fylkeskommunene har erfart at regionale fortrinn kan utnyttes bedre, og har over tid tatt ansvar for mobilisering og utviklingsarbeid innenfor flere politikkområder. Store deler av Østlandet er sammenvevd til en felles bo- og arbeidsmarkedsregion der mye retter seg inn mot Oslo. Funksjonaliteten i østlandsområdets transportsystem er i dag først og fremst knyttet til korridorene inn og ut fra Oslo, samt i noen grad inn mot/ut fra de regionale byene. Dette og videre kollektivtrafikkutvikling vil kreve oppmerksomhet, se nærmere omtale i kapittel 5.4. I kapitlene omtales sentrale oppgaver og nøkkeltall innenfor videregående opplæring, tannhelsetjeneste og kultursektoren. For eks. faller mange ut av videregående opplæring, spesielt innenfor yrkesfag. Dette kan bl.a. føre til en framtidig mangel på fagutdannet arbeidskraft innenfor helse- og omsorgssektoren. Kapittel 6 omtaler økonomien til fylkeskommuner. Alle kapitler inneholder vurderinger av fordeler og ulemper i en større region. Kapitlene bygger på innhentet grunnlagsmateriale fra respektive avdelinger i Akershus fylkeskommune. Avdelingene har gjennomført noen grunnlagsvurderinger som er bearbeidet og foredlet i kapitlet. Underveis i prosessen er innholdet kvalitetssikret med avdelingene og med Østfold og Buskerud. For å løse ulike utfordringer innenfor planlegging og lovpålagte tjenester har fylkeskommunene på Østlandet etablert ulike organisasjoner, institusjoner og partnerskap. Dette og noen prinsipielle forhold i rollen som samfunnsutvikler blir omtalt i neste avsnitt før man går dypere inn i de ulike tjenesteområdene, og fylkeskommunenes økonomi

107 Om rollen og forutsetninger for å lykkes i rollen som samfunnsutvikler Gi strategisk retning Regional planlegging og sektorplanlegging foregår i alle politikkområder, og fylkeskommunene arbeider nå med rullering av regionale planstrategier for årene Arbeidet er forankret i plan- og bygningsloven. Det er i denne type planer man kan skape konsensus om regionens utfordringer og muligheter. Fylkeskommunene i Akershus, Østfold og Buskerud har i dag regionale planer som i stor grad er sammenfallende i tema, men har ingen felles regionale planer. Regionens fylker hører også til ulike vannregioner, som har regionale planer. Det finnes derimot felles regionale fylkesoverskridende planer mellom Akershus og Oslo. Et eksempel er regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, vedtatt i desember Oslo kommune deltar også i arbeidet med flere regionale planer. Det finnes i tillegg større felles strategidokumenter for Oslo/Akershus/Østlandet som for eks. den nevnte areal- og transportstrategien (kapittel 3.1) i regi av Samarbeidsalliansen Osloregionen, samt strategier vedtatt av Ruter as, Oslopakke3 og NTP. Flere av de tematiske regionale planene kan i prinsippet utformes sammen for en større region. På noen områder (som miljø, areal, transport) har regionen felles utfordringer som med fordel kan ses i en større geografisk sammenheng. Felles satsing kan bidra til en felles retning, bedre funksjonalitet og større kraft. Dette kan også bidra til større forutsigbarhet for innbyggere og næringsliv. Samtidig vil det være ulike utfordringer som krever målrettede tiltak. Dette krever ulike politiske prioriteringer og lokalkunnskap. Nærhet og forståelse for problemstillingene er viktige når politiske beslutninger skal fattes. Utfordringene for en regionpolitiker vil være å se både et helhetsperspektiv og kunne ta hensyn til lokale innspill og kunnskap i utforming av politikk. Mobilisere Alle fylkeskommuner har erfart at utarbeidelsen av regionale planer forutsetter at samarbeidspartene deltar i planleggingen og har et eierskap til politikkutformingen. Det kan bli vanskelig å gjennomføre prosessene og komme fram til enighet med enda flere parter. Interessen for deltagelse kan også gå ned når problemstillingene blir fjerne og kanskje mer generelle/overordnet. I tillegg kan rollen som planveileder overfor kommunene bli vanskelig hvis regionen blir for stor og her kan det være aktuelt med subregionale løsninger. En slik organisering kan utfordre helhetsgrepet og koordinering på tvers av fagområder og delregioner. Det er etablert en rekke formelle og uformelle samarbeidsarenaer og partnerskap med offentlige og private aktører på ulike politikk- og fagområder for å gjøre tjenesteytingen og utviklingsarbeidet enda mer treffsikker. I Østfold og Buskerud er, særlig på næringsområdet, partnerskapsarbeid i større grad formalisert. På næringsområdet skiller Akershus seg ut med en sterk satsing på næringsliv med et internasjonalt potensial som kan styrke den internasjonale konkurransekraften. Dette bekreftes av funn fra forskningsprosjektene i VRI-programmet ( ), samt kunnskapsgrunnlaget for regional plan for innovasjon og nyskaping i Oslo/Akershus (2015)

108 Partnerskap er også etablert bl.a. innen folkehelsearbeid, museumsarbeid, klima- og miljøarbeid, vannforvaltning, friluftsliv, fagopplæring og veiledningsarbeid. Alle tre FK har i tillegg regionråd som basis for kommunesamarbeidet. Flere andre samarbeidsarenaer eksisterer i tillegg, herunder ØstlandsSamarbeidet (bestående av sju fylkeskommuner og Oslo), Samarbeidsalliansen for Osloregionen (fem fylkeskommuner og 77 kommuner), og Jernbaneforum Øst (Akershus og Østfold). Disse samarbeidsarenaene kan bli påvirket av en ny regionstruktur. Samordne Fylkeskommunene har allerede i dag et ansvar for å samordne fylkets utvikling ved hjelp av regionale planer og ved å lede regionale partnerskap. Flere forskningsrapporter har imidlertid påpekt at denne rollen som utviklingsaktør med ansvar for nettverksbygging og partnerskapsutvikling har vært vanskelig. Fylkeskommunene har også opplevd at handlingsrommet for den regionale politikken begrenses og utydeliggjøres gjennom den statlige detaljstyringen. For å skape engasjement, eierskap og interesse for den regionale utviklingen, er det avgjørende at det regionale nivået også har ressurser og virkemidler til aktuelle tiltak. Flere stortingsmeldinger 7 og forskningsrapporter 8 har foreslått overføring av nye oppgaver og virkemidler. Nå står vi midt oppe i en ny prosess om en mulig overføring av noen nye oppgaver forutsatt at fylkeskommunene slår seg sammen til større regioner. Dette er presentert i kapittel 1.1 og 1.3 i denne utredningen. Fylkeskommunene, Østlandssamarbeidet, KS og flere har påpekt at for å bli en tydelig og sterk samfunnsutvikler, er det viktig at det regionale nivået får et styrket mandat, nye oppgaver og en tydeligere posisjon i arbeidet med å utforme og gjennomføre regionalt tilpasset politikk. Dersom alle tre fylkeskommuner slås sammen uten nye virkemidler vil forstørring ikke nødvendigvis bidra til forbedringer. Men det er klart at et viktig aspekt er at man kan få til en bedre funksjonalitet når man utfordres til å se ulike tjenester og oppgaver i sammenheng - for å kunne fatte beslutninger og gjøre prioriteringer som best tjener regionen som helhet. Et viktig prinsipp her blir å se sammenhengen mellom politikk, fag/myndighet og økonomi. Regioner med god funksjonalitet vil ha mulighet til å levere mer kostnadseffektive tjenester eller utføre oppgaver mer kostnadseffektivt til en høyere kvalitet enn regioner som har dårligere funksjonalitet. For at utviklingen av en god regionalpolitikk skal forsterkes har fylkeskommunene erfart at regionale planer trenger større tyngde mht. oppfølging. På den ene siden kan fylkeskommunene selv utvikle sterkere koblinger mellom regionale planer, eksisterende virkemidler og økonomiplaner, men på den andre siden er det stor interesser for å koble flere statlige virkemidler til rullering og realisering av regionale planer. Dette er noe både fylkeskommuner og KS har spilt inn til Stortinget våren Med disse forutsetningene kan større fylkeskommuner eller regioner få en tydeligere rolle for utforming av regional politikken og i rollen som samfunnsutvikler. Statlige virkemidler følger opp nasjonal sektorpolitikk, og er ikke i tilstrekkelig grad forankret i utfordringene i den enkelte regionen. KS sier bl.a. at for å styrke regional 7 St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid, 8 NIVI-rapport 2013:5 Fylkeskommunen som regional utviklingsaktør. Kommunenes og statens vurderinger, NIBR-rapport 2015:17 Samfunnsutviklerrolle til regionalt folkevalgt nivå videreutvikling av rollen gjennom partnerskapsbasert regional utvikling og planlegging

109 plan som utviklingsverktøy må både kommuner, regional stat og regionene selv i sterkere grad forpliktes gjennom lovbestemmelser både i PBL og særlover for å utforme, delta og følge opp regionplanens prioriteringer. Bilde 6: Alpint Foto: Buskerud fylkeskommune

110 5.2 Næring, areal og miljø Dette underkapittelet tar for seg fagområdene til avdeling for plan, næring og miljø i Akershus og vi ser at fylkeskommunene har ulik organisering på disse områdene. I prinsippet arbeider Akershus fylkeskommune, Buskerud fylkeskommune og Østfold fylkeskommune likevel med samme type oppgaver innenfor disse tematiske satsinger. Innholdet kan være ulikt på grunn av variasjoner i utfordringsbilde og muligheter. Siden utfordringsbildet og mulighetene i de tre fylkene er forskjellig vil også erfaringer og kunnskap være noe ulike. En sammenslåing av fylker vil derfor bidra til en bredere kompetanse enn den den enkelte enheten har i dag. Tabell 25: Organisering av fagområdene plan, næring og miljø merket med rødt Kilde: Akershus fylkeskommune Kapittelet omhandler næringsutvikling og innovasjon, areal- og transport- og boligpolitikk og miljø og klima. Næringsutvikling og innovasjon Innovasjon Norge ga til sammen over tilsagn til norske bedrifter i Tre prosent av disse var i Østfold, fire prosent i Buskerud og to prosent i Akershus. En indikator for nyskapning og innovasjon er bedriftenes bruk av Forskningsrådets midler via en ordning som heter SkatteFUNN. Årsrapporten 2015 viste at Akershus fylke lå på tredje plass i landet i antall aktive prosjekter som var fordelt til fylkene, Buskerud var på plass sju, og Østfold på plass ti. Andelen registrerte virksomheter i hvert fylke som deltar i denne ordningen er en sentral nøkkeltall i denne sammenhengen og sier noe om nivået på utviklingsarbeidet i næringslivet. Tabell 26: Kilder til klimagassutslipp. Fylke Antall prosjekter Andel av registrerte virksomheter som deltok i SkatteFUNN-ordningen Samlet prosjektstørrelse (millioner) Østfold 142 0,4 % 419 Akershus 493 0,7 % 1840 Buskerud 224 0,6 % 623 Kilde: SkatteFUNN årsrapport 2015, og tall fra regionale indikatorer 2014, Norges Forskningsråd Alle tre fylkeskommuner samarbeider med kommuner om næringspolitikken. Mange kommuner har i tillegg lagt disse oppgavene til delregionale samarbeidsorganer

111 Kommunenes strategiske næringsplaner er viktige i dette arbeidet. Etablerersentrene i de ulike fylkene er også svært populære, og her er samarbeid med Innovasjon Norge sentralt. Sammenslått Østfold og Akershus, vurderinger Østfold og Akershus har overlappende prioriteringer i sine overordnede næringspolitiske planer og handlingsplaner. De to fylkene har ulik næringsstruktur, hvor Østfold med sin industritradisjon er komplementær til næringslivet og de industrielle forskningsmiljøene i Akershus. Dette kan gi muligheter for å utløse synergier gjennom klare politiske prioriteringer. Akershus har i større grad en spisset satsing på virksomhet med et internasjonalt potensial, og dette gir seg utslag i prioriteringen av bruk av virkemidler. En sammenslåing vil gi en mer robust tilskuddsforvaltning samt større bredde i utviklingsoppgaver, noe som også vil gi større kompetanse i organisasjonen. Østfold FK er forvaltningsansvarlig for to INTERREG A-program og har derfor høy kompetanse på EU-programmer. Dette kan gi en positiv effekt for ulike miljøer i Akershus. En felles region kan få en utfordring i å ivareta de allerede etablerte satsingene. Man er også litt usikker på om det regionale partnerskapet vil bli for omfattende og det vil bli krevende å involvere alle i utformingen og prioriteringen av utviklingsoppgaver. Sammenslått Østfold, Akershus og Buskerud, vurderinger Disse tre fylker har overlappende prioriteringer i sine overordnede planer og handlingsplaner selv om man har ulik næringsstruktur. Mange av de samme forholdene som er nevnt for en sammenslåing mellom Akershus og Østfold vil også gjelde her, men i tillegg vil dette ytterligere forsterkes gjennom at Drammen- og Kongsbergregionen inngår i en felles region. Det er allerede i dag omfattende samarbeid mellom næringsmiljøene i Kongsberg-Drammensregionen og nærings- og forskningsmiljøer i Akershus. Dette gir den nye regionen store muligheter til å ta strategisk grep om utviklingsoppgavene. Tilføres regionen nye og sterkere virkemidler fra staten/regional stat, vil næringsutviklingsarbeidet kunne forsterkes og synliggjøres på en bedre måte. En felles stor region vil lette muligheten til en sterkere og mer helhetlig politisk styring og satsing innenfor næringsutvikling og innovasjon. En region som består av alle tre fylker vil omfatte et stort geografisk område med store avstander, ulikheter, utfordringer og muligheter. Buskerud har pr. i dag områder som ligger innenfor virkeområdet til midler, distriktspolitisk virkeområde. Det har ikke Østfold og Akershus. Områdene i Buskerud er Sigdal, Krødsherad, Rollag, Nore og Uvdal og hele Hallingdal. Det vil være politisk mer krevende å etablere felles forståelse og prioriteringer. Det regionale partnerskapet vil bli omfattende og det vil bli mer krevende å involvere disse i utformingen og prioriteringen av utviklingsoppgaver. Det betinger lokalkunnskap å veilede kommunene, noe som blir vanskelig med stor avstand. Dedikerte medarbeidere med lokalkunnskap kan motvirke dette. I en ny felles region må en finne en balanse mellom ulike deler av regionen. En felles region kan få en utfordring i å ivareta de satsingene de tre fylkene har i dag

112 Kort om klimagassutslipp Fylkesfordelte tall for klimagassutslipp tar utgangspunktet i de nasjonale utslippstallene. De fylkesfordelte tallene utgjør 66 prosent av de nasjonale utslippene fordi ikke alle utslipp lar seg fordele til fylkene. Utslipp for eks. fra luftfart, jernbane, sjøfart og bensindistribusjon er ikke med. Disse tall er gitt ut av Statistisk sentralbyrå i februar 2016 for året Resultatene viser at de største klimagassutslippene kommer fra veitrafikken. Enhet som brukes her er CO2 ekvivalenter, 1000 tonn. Tabell 27: Fylkesfordelte klimagassutslipp Østfold Industri og bergverk - stasjonær forbrenning og prosessutslipp Veitrafikk, lette og tunge kjøretøy Alle kilder totalt Veitrafikkens andel av totalte utslipp, % Akershus Buskerud ,1 72,3 53,1 Kilde: Statistisk sentralbyrå, februar 2016, tabell 10608, og statistikkbank i Akershus fylkeskommune Meld. St. 22 ( ) slår fast (s ) at regionalt folkevalgt nivå i større grad bør utnytte dagens handlingsrom for å integrere klima og miljø i en helhetlig samfunnsutvikling. Dette bør skje gjennom organisasjonenes egen virksomhet både som veieier, ansvarlig for kollektivtransport, innkjøp, klimavennlig energiproduksjon, regionale planer og ikke minst ved å se helheten i areal- og transportplanleggingen. Areal-, transport- og boligpolitikk Sammenslått Østfold-Akershus, vurderinger En felles politikk for utformingen av areal og transport kan være en fordel for å nå strategiske mål. Ut i fra et langsiktig samfunnsperspektiv kan en mer helhetlig politikk bidra til at en får en funksjonell og målrettet satsing. Utviklingsarbeid av byene rundt Oslo kan videreutvikles og styrkes ved felles politikk. Viktige naturområder kan få et langsiktig vern. En felles satsing kan gi større forutsigbarhet og mer effektiv planlegging. En helhetlig og styrket satsing på en ny region vil gi større tyngde med flere virkemidler. Oslo og Akershus har i desember 2015 vedtatt en felles regional plan for areal og transport (ATP), og planen skal følges opp i fellesskap. Dersom Østfold kommer med i regionen må samarbeidet reorganiseres og balanseres. Områdene i Akershus og Østfold er ulike i karakter med ulike utfordringer og kultur. En felles politisk tilnærming kan bli noe vanskelig å enes om, for eksempel forholdet mellom by og land. ATP arbeidet i O/A henger i dag sammen. Et samarbeid med Østfold vil kunne styrke det helhetlige regionale fokuset, men samtidig gjøre samarbeidet med Oslo mer komplisert. Sammenslått Østfold, Akershus og Buskerud, vurderinger Her gjelder mange av de samme forholdene som er nevnt ved sammenslåing mellom Akershus og Østfold. En sammenslåing med Østfold og Buskerud vil imidlertid gjøre samarbeidet mer komplisert når det gjelder politiske prioriteringer og veivalg. Dette kan være både positivt og negativt. Et samarbeid med Østfold og Buskerud vil kunne styrke det helhetlige regionale fokuset, men kan gjøre samarbeidet med Oslo mer komplisert

113 Arbeid med areal- og transportspørsmål krever eierskap og lokal kunnskap. Østfold, Buskerud og Akershus har ulike utfordringer mht. areal og transport. Oslo og Akershus, Drammensområdet og Nedre Glomma regionen er pressområder, mens Østfold og Buskerud også har utfordringer knyttet til næringsutvikling, distriktspolitikk og folkehelse. Disse ulikhetene er en utfordring, men kan også trekkes fram som en styrke. Miljø og klima Sammenslått Østfold-Akershus, vurderinger Østfold og Akershus har felles utfordringer innen miljø, men en litt ulik politisk prioritering. En tydelig regional miljøpolitikk kan bidra til større tyngde og tydeligere prioriteringer innenfor miljøområde. Utfordringene innenfor de fleste miljøområder er grenseoverskridende, og kan med fordel samordnes. Innenfor vannforvaltning samarbeider fylkene allerede. Sammenslåing vil føre til et bredere kompetansemiljø og større ressurser på områder. Felles satsing i Akershus og Østfold kan bidra til en tydeligere politikk som kan styrke oppfølgingsarbeidet. Oppfølgingen av politikkområdet kan bli en utfordring i en større region. Det kan være vanskelig å få eierskap og forståelse for utfordringene som blir lengre borte. Politiske prioriteringer kan dermed bli mindre målrettet. Sammenslått Østfold, Akershus og Buskerud, vurderinger Innenfor vannforvaltning samarbeider Akershus med Østfold, mens Buskerud er et annet vannområde. Ellers vil de samme forholdene som er nevnt om sammenslåing mellom Akershus og Østfold også gjelde for denne regionen. En miljøpolitikk som gjelder for et større område kan bidra til en større tyngde og et prioritert fokus for satsingen. I dag er det staten som i stor grad definerer satsingene på et regionalt nivå. Dette fører til at satsingene ikke blir målrettet og i tråd med regional politikk. Nærheten til partnerskapet (kommuner og organisasjoner) og forståelsen for utfordringsbilde kan bli mindre. Veiledningsrollen kan bli mer komplisert å ivareta pga. av større avstander. Bilde 7: Østfold - god beliggenhet for eksport til Norden og Europa Foto: Østfold Fylkeskommune

114 5.3 Opplæring Organisering og omfang av videregående opplæring i fylkeskommunene Alle tre fylkeskommunene har en opplæringsavdeling som ledes av en fylkesdirektør/fylkesutdanningssjef. Fylkeskommunene har per i dag selvstendig kompetanse i drift og utvikling innen videregående opplæring. Sentrale arbeidsområder er skolebygg, inntak, skoleutvikling, dokumentasjon, eksamen og fagopplæring. Antall medarbeidere med kompetanse innen de ulike fagområdene varierer. De tre fylkeskommunenes strategiplaner har store likhetstrekk: arbeid med å øke fullført og bestått, satsing på yrkesfagene, videreutvikling av samarbeid med kommunene og målrettet arbeid med elevenes psykososiale arbeidsmiljø, herunder psykisk helse. Akershus og Buskerud har utviklet en dialogbasert oppfølging av ledergruppene i virksomhetene. Regionen har til sammen 58 videregående skoler, 4 folkehøgskoler, og flere andre virksomheter. Eksempler på desentraliserte tjenester er PPT 9 /OT samt koordinering av voksenopplæring og rådgivningstjenester. I Akershus er alt dette samlet i delregionale veiledningssentre. Tabell 28: Organiseringen av fylkeskommunale virksomheter som er knyttet til opplæring Kilde: Akershus fylkeskommune Til sammen var det ca elever, lærlinger og lærekandidater i Akershus, Østfold og Buskerud i Tallet for Oslo var ca , se tabell på neste side. Det var høyere andel elever ved yrkesfaglig studieretning i Østfold og Buskerud enn i Oslo og Akershus. Andelen elever ved yrkesfaglig utdanning er om lag på landsgjennomsnittet for Østfold og Buskerud. 9 PPT = Pedagogisk psykologisk tjeneste. OT = oppfølgingstjeneste

115 Tabell 29: Elever, lærlinger og lærekandidater i videregående opplæring, etter utdanningsprogram, trinn og bostedsfylke Allmenfaglig e Yrkesfaglige I alt studierening studieretninger/utdanni Region er/studieforb ngsprogram eredende LæreElever Lærlinger Elever1 Elever1 Lærlinger2 kandidater Østfold Akershus Oslo Buskerud Landet i alt Elever med vedtak om opplæring som fører fram til grunnkometanse er inkludert Elever med fagopplæring i skole er inkludert 2 Kilde: SSB-tabell 3 om VGO Akershus er et fylke hvor forholdsvis stor andel av elevene går på skoler i andre fylker. Ca. 9 prosent av elever som bor i Akershus går på skoler i andre fylker, fortrinnsvis på private skoler i Oslo. For Buskerud og Østfold er andelen hhv. 4 og 5 prosent. Tilsvarende er det bare 2 prosent av elever i Oslo som går på skole i andre fylker. Figur 22: Elever og lærlinger som går på skole utenfor bostedsfylke Kilde: KOSTRA, SSB

116 I 2015 gikk det ca elever som var bosatt i de tre fylkene, på folkehøgskole. Inkluderes Oslo, var tallet omkring elever Tabell 30: Antall elever i folkehøgskoler, langkurs, etter alder og bostedsfylke, 2015 I alt Under 19 år 19 år Over 19 år Østfold Akershus Oslo Buskerud Landet i alt Kilde: SSB-tabell Videregående utdanning kostnader I det følgende presenteres sentrale nøkkeltall om opplæringsfeltet i de ulike fylkeskommunene. Disse resultatene er viktige som selvstendig statistikk, men særskilt interessant dersom de ses opp mot de ulike fylkeskommunenes strategiske dokumenter og mål. Sistnevnte er ikke belyst i denne rapporten. Ressursbruken ved å drive videregående opplæring beskrives ved et nøkkeltall som kalles «Korrigerte brutto driftsutgifter videregående opplæring pr. elev 10». Buskerud har de høyeste utgiftene per elev på ca kroner i 2015, mens Akershus har de laveste utgiftene per elev, på kroner. Utgifter per elev har økt mer i Buskerud enn hos de andre fylkene de siste fem årene. Figur 23: Kostnader per elev i videregående opplæring. Korrigerte brutto driftsutgifter Kilde: KOSTRA, SSB Innenfor utdanningsprogrammene ligger Buskerud også høyest, med ca kroner per elev («alle utdanningsprogram», grønn søyle). Oslo bruker til sammenligning ca kroner per elev, mens Østfold og Akershus ligger midt i mellom disse ytterpunktene. Det er Buskeruds og Oslos utgifter per elev innenfor utdanningsprogrammene som har hatt størst økning de siste årene. 10 Korrigerte brutto driftsutgifter til videregående opplæring viser brutto driftsutgifter til videregående opplæring fratrukket utgifter til fagopplæring i arbeidslivet og voksenopplæring etter opplæringsloven. Indikatoren viser enhetskostnaden for den aktuelle tjenesten. Korrigerte brutto driftsutgifter omfatter driftsutgiftene ved fylkeskommunens egen tjenesteproduksjon pluss avskrivninger minus dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/internkjøp mv

117 Figur 24: Korrigerte brutto driftsutgifter til utdanningsprogram. Kroner per elev Kilde: KOSTRA, SSB Også for de studieforberedende utdanningsprogrammene (røde søyler) ligger Buskerud noe høyere enn de andre fylkeskommunene. Utgiftene varierer her mellom kroner per elev i Buskerud og ca kroner per elev i Østfold. Yrkesfaglige utdanningsprogram (blåe søyler) har jevnt over høyere driftsutgifter enn de studieforberedende utdanningsprogrammene. Forskjellen mellom fylkene var ikke stor i 2015, og varierte mellom kr for Østfold og kr for Oslo. Andelen elever som går de ulike utdanningsprogrammene varierer mye mellom de fire fylkene. Buskerud og Østfold har større andel yrkesfagelever enn Oslo og Akershus. Gjennomføring på videregående skoler Alle elever og lærlinger En sentral kvalitetsindikator er «bestått». Tabellen forteller at Oslo og Akershus har bedre resultater enn Østfold og Buskerud når man ser på andel som besto videregående opplæring på normert tid og i løpet av fem år i Tendensen er den samme som tidligere år. Andelen beståtte fag- og svenneprøver var imidlertid lavest i Oslo. Tabell 31: Andel gjennomført og bestått Andel elever og Andel elever og lærlinger som har lærlinger som har 2014 bestått vgo i løpet bestått vgo i av normert tid løpet av fem år Andel beståtte fag- og svenneprøver Østfold Akershus Oslo Buskerud Landet i alt Kilde: SSB-tabell

118 Fylkene blir målt etter hvor stor andel som har fullført og bestått videregående opplæring, i skole eller lære, fem år etter at de startet i videregående opplæring. I Akershus hadde 77 prosent av de elevene som startet i videregående opplæring i 2009 fullført og bestått i løpet av fem år. I Østfold var tilsvarende andel 66 prosent. Av de som startet i videregående opplæring høsten 2009, var det 18 prosent av elevene fra Østfold som hadde sluttet underveis i opplæringen sin. For Oslo og Akershus var tilsvarende tall 12 prosent, og for Buskerud 15 prosent. Forskning viser at foreldrenes utdanningsnivå og barns prestasjoner i skolen henger sammen. Befolkningens utdanningsnivå varierer noe mellom Østfold, Buskerud og Akershus, og det er derfor naturlig å ta hensyn til dette hvis man skal vurdere gjennomføring i videregående opplæring som kvalitetsindikator. I tabellen under vises andelen som fullfører i løpet av fem år og andelen som sluttet underveis i utdanningen i perioden , etter foreldrenes utdanningsnivå. Blant elever med foreldre med utdanning ved universitet/høyskole og videregående skole er forskjellene mellom fylkene mindre enn for alle elever sett under ett. Oslo og Akershus har størst andel som fullfører blant gruppen med foreldre med videregående eller høyere utdanning. Tabell 32: Foreldrenes utdanningsnivå og barns gjennomføring av skolen. Fullført i løpet av fem år Alle elever Sluttet underveis Elever som har foreldre med utdanning ved universitet/høyskole Fullført i løpet av Sluttet fem år underveis Østfold 66 % 18 % 78 % 10 % 64 % 19 % 39 % 37 % Akershus 77 % 12 % 86 % 6 % 71 % 16 % 47 % 33 % Oslo 74 % 12 % 84 % 7 % 69 % 14 % 55 % 23 % Buskerud 71 % 15 % 80 % 8 % 69 % 17 % 51 % 32 % Landet i alt 71 % 16 % 82 % 8 % 67 % 18 % 46 % 34 % Kilde: SSB-tabell Blant elever som har foreldre med grunnskole som høyeste utdanningsnivå er det en klart høyere andel som fullfører i løpet av fem år i Oslo enn i de andre fylkene. Det er også færre som slutter i Oslo blant denne gruppen. Det kan være variasjon i tallene fra år til år slik at det enkelte år må tolkes med varsomhet. Det er få elever som slutter i løpet av et skoleår. I Akershus var det 3,6 prosent av elevene som sluttet siste skoleår. Tilsvarende tall for Østfold var 4,9 prosent. Dette gjelder for alle elever, ikke bare for yrkesfagene. Figur 25: Andel elever som har sluttet i løpet av skoleåret Elever som har foreldre med utdanning ved videregående skole Fullført i løpet av Sluttet fem år underveis Elever som har foreldre med grunnskoleutdanning Fullført i løpet av Sluttet fem år underveis Kilde: KOSTRA

119 Yrkesfagelevenes gjennomstrømming og frafall Gjennom yrkesfagløftet er det satt fokus på å få flere fagarbeidere. For å få flere fagarbeidere, er det en forutsetning at elever som går VG2-yrkesfag begynner i lære. I Buskerud gikk 34 prosent av VG2- elevene ut i lære det påfølgende året (2015). Buskerud og Østfold har de siste 5 årene fått generelt høyere andel ut i lære enn Akershus og Oslo. Oslo hadde lavest andel som begynte i lære, med 29 prosent. Figur 26: Andel elever ved VG2 yrkesfaglige utdanningsprogram i fjor etter type aktivitet i år Kilde: KOSTRA, SSB I Akershus var det 39 prosent av VG2-elevene på yrkesfag som gikk over på studiekompetansegivende utdanningsløp på VG3. Tilsvarende andel for Buskerud var 26 prosent. Mange sliter med å skaffe seg læreplass etter VG2 yrkesfag. I Buskerud var det 34 prosent som ikke var i videregående opplæring året etter at de gikk VG2 yrkesfag. Andelen for Østfold og Oslo var hhv. 30 og 28 prosent. Akershus hadde den laveste andelen som ikke var i opplæring, med 22 prosent. Vurdering Utdanningspolitikk som en del av regional utvikling Den videregående skolen er en betydelig aktør i regional utvikling og kompetansebyggingen. Drift og utvikling av skolen krever prioriteringer når det gjelder tilbudsstruktur og lokalisering. Også spesielle satsinger vil kreve politiske prioriteringer. Eksempler på dette kan være engasjement i forbindelse med lokalisering, sosiale forhold eller næringspolitiske behov. På den ene siden vil større enheter kunne gi grunnlag for bedre overblikk, og dermed et annet og mer helhetlig politisk skjønn. På den andre siden kan geografiske særbehov i en større region være vanskelig å ivareta. Tilbudsstrukturen vil uansett måtte gås nøye gjennom. Fagopplæring vil bare delvis håndtere felles arbeidsmarked. Yrkesopplæringsnemndas regional inndeling må også vurderes. Det er fritt skolevalg i Akershus, men ikke i Buskerud og Østfold, hvor søkeren normalt blir tildelt plass ved den skolen som ligger nærmest bostedsadressen. Dersom en velger utvidede inntaksregioner kan dette ha en negativ effekt på distriktene og forsterke sentraliseringen, for eksempel ved at elever som bor nær fylkesgrensen søker seg til populære skoler i sentrale områder. Større søkermasse i større regioner kan føre til økte tendenser til «A- og B-stempel» på skolene. Det vil også kunne øke behovet for skoleskyss, noe som er kostbart. Allerede i dag har man

120 en sentrum-periferiutfordring i Akershus. Denne tendensen vil kunne øke ved en sammenslåing. Ved en sammenslåing av flere fylker til en større region vil en måtte drøfte inntaksprinsipper og vurdere konsekvens og tiltak for å demme opp for uheldige virkninger for elever både når det gjelder skolekvalitet og reiseavstander. Mangfoldet i elevgruppen gir andre utfordringer enn tidligere og skaper behov for andre typer kompetanse enn den som tradisjonelt har vært å finne i skolen. Eksempler på dette er helsevesenet, NAV og barnevern. Store enheter har også muligheten til å samordne små opplæringstilbud slik at man får få, men robuste enheter i stedet for flere skjøre tilbud. Større enheter gir grunnlag for bredere og mer spredt kompetanse og mer robuste fagmiljøer, også for fagområder som ligger nært opptil selve opplæringsarbeidet. Dette er viktig, siden skolene nå håndterer stadig mer heterogene ungdomsgrupper. Fagskoleutdanning vil bygge opp under samfunnsutviklerrollen, men fagskolene kan være sensitive for geografisk ulikhet. Dette henger sammen at ulike geografiske områder skiller seg fra hverandre når det gjelder næringsstruktur, som landbruk, industri, maritim sektor osv. Fagskolene lever også tettere på de skiftende behovene og konjunkturene innenfor de lokale næringene enn videregående opplæring i dag, der store grupper velger opplæringsløp uavhengig av lokale forhold. For fagskoleutdanning vurderes det samlet sett som positivt å se tilbudet i en større sammenheng og på tvers av dagens fylkeskommuner. Bredere fagmiljøer En sammenslåing av flere fylkeskommuner vil med stor sannsynlighet bidra til økt kompetanse og et bredere fagmiljø på flere områder. Det kan også gi en større bredde på forvaltningskompetanse. Et bredt fagmiljø innenfor utvikling av pedagogisk kvalitet kan ha bedre forutsetninger for å kunne gjennomføre varige forbedringer på skole og fag- og yrkesopplæringen. Ved en sammenslåing kan det være et større spillerom for å nyttiggjøre seg kontakt med ulike deler av arbeidslivet og samle tilbud der de passer inn i næringsstrukturen. Den nye regionen kan gi samarbeidsmuligheter med et større næringsliv og dermed utviklingskraft som genererer stordriftsfordeler, men det kan også gi stordriftsulemper for folkerike regioner. På den annen side er det en fare for at kunnskap og erfaringer blir borte i et stort miljø, og dermed ikke når ned til lærerens/instruktørens og eleven/lærlingens hverdag. Et bredt samlet tilbud gir heller ikke nødvendigvis et bedre lokalt tilbud. Intensjonen i Opplæringsloven er å se grunn- og videregående skole som et sammenhengende løp. Dette krever stor grad av samarbeid mellom de ulike nivåene, noe som igjen krever geografisk nærhet og kjennskap. Større regioner kan skape behov for koordinering av oppgaver og organisering på delregionalt nivå. Det finnes flere metodiske tilnærminger til endring uten at det er beskrevet nærmere. For små fagområder vil en sammenslåing kunne ha stor betydning for samarbeid og kompetansebygging. Det samme kan en felles satsing mot universitets- og høgskolesektoren og en felles satsing mot kompetanse- og forskningsmiljøer. Mulige resultater I en større region vil Akershus ha en opplevelse av at resultatene blir dårligere, mens Østfold og Buskerud får en motsatt opplevelse. Sett i et helhetsperspektiv, målt mot

121 nasjonalt nivå, kan imidlertid de ulike erfaringene som finnes i de respektive fylkeskommuner bidra til bedre resultater totalt sett over tid. Totalt sett får regionen et større og bredere arbeidsmarked, men det oppleves ikke nødvendigvis slik for innbyggerne. Større regioner kan føre til lengre reisevei for elevene. Vi vet at lang reisevei påvirker elevenes evne og vilje til å fullføre opplæringen, og det er dermed rimelig å forvente at flere hopper av opplæringsløpet dersom reisen oppleves som for lang eller vanskelig. Administrative og økonomiske fordeler og ulemper Det generelle behovet som en enkelt skole har for materiell mv. skiller seg ikke vesentlig fra en annen skole av samme type, og dermed oppnås fordeler gjennom felles innkjøpsavtaler og skoleadministrative systemer. Det må antas at større fellesavtaler gir bedre økonomi enn mindre. En enda større region med Akershus, Østfold og Buskerud kan derfor være økonomisk mer fordelaktig enn en modell med bare Akershus og Østfold, og kan gi en mer effektiv drift. Tung forvaltningspraksis i en stor region kan derimot virke i motsatt retning. Innenfor en del områder vil det være nødvendig å ha nærhet til samarbeidsarenaer, og en sammenslåing kan da både styrke systemsiden og samtidig kreve mer koordinering. Større regioner kan gi bedre muligheter til å håndtere overtallighet blant undervisningspersonell, selv om geografiske avstander kan bli store. I en sammenslåingsprosess vil det være ulike kulturer og ulike systemer for oppfølging av skoler. Det kreves gode helhetlige løsninger og omfattende prosesser for å lykkes. Det vil være utfordrende å skape felles kultur på sentrale områder, som f. eks. elevoppfølging. På den andre siden gir ulik praksis og ulike arbeidsmåter mulighet til å trekke ut det beste fra de ulike praksisene, noe som kan gi en styrket modell. Veiledningssentrene er i stor grad avhengig av gunstig regioninndeling innad i en større region

122 5.4 Samferdsel Generelle kommentarer Fylkeskommunenes oppgaver innenfor samferdsel er både lovpålagte tjenester men også utviklingsoppgaver innenfor samfunnsutvikling. Eksempler på lovpålagte tjenester er å organisere og finansiere skoleskyss i samarbeid med kommuner, utstede løyver til persontransport og drifte fylkesveier. Andre oppgaver er bl. a. kollektivtransport og TT-transport. Både Akershus, Østfold og Buskerud fylkeskommune ser investeringer og tilskudd til kollektivtrafikk, samt veitjenester, som viktige deler av samfunnsutviklerrollen, og planer tilknyttet dette. Et eksempel er Østfolds fylkesplan, hvor en har lagt inn tydelige føringer for kommunenes arealbruk for å oppnå transporteffektivitet og knutepunktutvikling langs kollektivakser. Akershus og Oslo har i desember 2015 vedtatt en felles regional plan for areal og transport. Planen viser hvordan kollektivtransport og utbyggingsområder sees i sammenheng, og er nå retningsgivende for Akershus fylkeskommune. Realisering av intensjonene i denne planen bør fortsette. En ny større region vil på sikt måtte utforme en ny areal og transportplan. Store deler av Østlandet er sammenvevd til en felles bo- og arbeidsmarkedsregion der mye retter seg inn mot Oslo. Det er omfattende pendling mellom fylker og kommuner. Funksjonaliteten i østlandsområdets transportsystem er i dag først og fremst knyttet til korridorene inn og ut fra Oslo, samt i noen grad inn mot/ut fra de regionale byene. Dette gjør at samferdselsplanlegging og kjøp av kollektive rutetjenester forutsetter tett samarbeid med Oslo. Regionens aktører, også i samarbeid i regi av Østlandssamarbeidet, har lenge påvirket nasjonal samferdselspolitikk, og har fått gjennomslag for InterCity utbygging med dobbeltspor mellom Halden og Oslo, samt Skien og Lillehammer. I 2030 vil Inter City-systemet med jernbane være ferdig utbygget fra Oslo til Halden. Dette vil redusere reisetiden mellom Oslo og Halden til ca. 1 time, og med planer om en redusert reisetid over riksgrensen til Gøteborg på 1 time («Missing Link»), vil man kunne reise mellom Oslo og Gøteborg på totalt 2 timer. Flere aktører har også ønsket nye løsninger for kryssing av Oslofjorden fra Moss til Horten/ Vestfold (bro eller tunell). Administrativ og organisatorisk struktur Strukturen for samferdselssektoren er forholdsvis lik i de tre fylkeskommunene (se figur), men i Østfold er kollektivtjenestene organisert som en del av samferdselsavdelingen. I Buskerud er denne organisert i et eget administrativt selskap, Brakar AS, som er 100 prosent eid av Buskerud fylkeskommune. Akershus fylkeskommune og Oslo kommune eier Ruter As sammen. Akershus er i dag medeier i Fjellinjen AS og Vegfinans AS. Vegfinans AS er et selskap for strekningsvis bompengefinansiering og -forvaltning, mens Fjellinjen i tillegg forvalter Oslopakke 3-midler til drift, vedlikehold og investeringer knyttet til kollektivtrafikken, samt investeringer i fylkesvei. Østfold fylkeskommune vil trolig inngå som ny deleier i Vegfinans som følge av bompengereformen

123 Tabell 33: Organisering av samferdselsoppgavene. Kilde: Akershus fylkeskommune Fylkeskommunene utsteder drosjeløyver. Drosjeløyvene er antallsregulert/ behovsprøvd, og det kan dermed ligge politikk i hvordan ordningen skal organiseres og praktiseres. Det kan bl. a. være behov for å ha tydelighet på hvilke områder løyvene skal kunne betjene. Dette er ikke nærmere omtalt i denne rapporten. Nøkkeltall og kostnader til samferdselsformål Fylkeskommunenes netto driftsutgifter til samferdsel omfatter netto driftsutgifter til fylkesveier, bil-, sporveis- og båtruter, fylkesveiferger og TT-transport. Tallene omfatter også særbedriftene innenfor samferdsel for å gi bedre sammenlignbarhet mellom fylkene (konserntall). Alle tre fylkene ligger godt under landsgjennomsnittet, som utgjorde kr pr. innbygger i Østfold er fylket med landets laveste netto driftsutgifter pr. innbygger til samferdselsformål. De etterfølges av Vestfold (ikke vist) og Akershus. Østfold, Akershus og Buskerud har også relativt lav andel av netto driftsutgifter til samferdselsformål av samlede netto driftsutgifter. Investeringsutgiftene var vesentlig høyere i Akershus og Buskerud enn for Østfold. Oslo er ikke sammenlignbar. Vi vil påpeke at måling per innbygger her ikke gir et fullstendig bilde av situasjonen. Tabell 34: Utgifter til samferdsel Netto driftsutgifter i kr pr. innbygger, samferdsel i alt, konsern Andel netto Brutto driftsutgifter for investeringsutgifter i samferdsel i alt av kr pr. innbygger, samlede netto samferdsel i alt, driftsutgifter, konsern konsern Østfold % 578 Akershus % Oslo % 444 Buskerud %

124 Figur 27: Netto driftsutgifter til samferdsel i kr pr. innbygger Kilde: SSB-tabell Kollektivtrafikk Organiseringen av kollektivtrafikken er ulik i de tre fylkeskommunene. Dette kan by på utfordringer dersom en ser for seg ett kollektivselskap for den nye regionen. Tabell 35: Noen hovedtall om kollektivtrafikken Noen hovedtall for de tre fylkene Akershus Østfold Buskerud Tilskudd til kollektivtransport Mill. kr Tilskudd til kollektivtransport 2016 fra Oslopakke 3. Mill. kr* Sum *) I tillegg kommer belønningsmidler fra staten Kilde: Akershus fylkeskommune/kostra Nedenfor omtales ulike størrelser for buss- eller bilruter. Alle data er hentet fra KOSTRA. Setekilometer per innbygger er et mål på kapasiteten i personbefordringen. Den angis ved antall tilgjengelige seter på buss ganget med antall kilometer bussene kjører, delt på antall innbyggere. Akershus har størst setekapasitet i bussbefordringen, både i absolutte tall og per innbygger. Akershus kjører flest rutekilometere og har den største passasjerbefordringen per rute (passasjerkilometer per rutekilometer, dvs. et mål på hvor mange personer det i gjennomsnitt er på bussen). Det er i snitt 20 personer på bussen i Akershus. I Buskerud og Østfold er det hhv 13 og 6 personer på bussen, men busstørrelsen er ikke tatt i betraktning. Akershus har størst belegg på bussene (hvor full bussen er), med 44 prosent. Belegget i Buskerud og Østfold er på hhv. 29 og 14 prosent. Tabell 36: Kapasitetstall for kollektivtrafikken Setekilometer per innbygger, bilruter Østfold Akershus Oslo Buskerud Kilde: KOSTRA, SSB Setekilometer, bilruter. Mill Rutekilometer, bilruter. Mill Passasjerkilom eter, bilruter. Mill I Akershus og Oslo (Ruter As) utgjør billettinntekter 66 % av totale kostnader for fylkesinterne bussruter. Til sammenligning er andelen 30 % i Østfold (TØI 2012)

125 Befolkningstettheten i Akershus bidrar naturlig nok til at produktiviteten er større. I Akershus (og Oslo) finansieres kollektiv også gjennom flere finansieringskilder: tilskudd fra fylkeskommunen, midler fra belønningsordningen og midler fra bompengeinnkreving/o3. Selve kollektivtrafikktilbudet kan i hovedsak bli som i dag i en sammenslått region. Fra et brukerståsted kan dette være positivt. Konsekvensene er stort sett de samme enten Akershus kun slås sammen med Østfold, eller også med Buskerud. Det avgjørende er om Oslo står utenfor. Buskerud og Østfold mottar også belønningsmidler men har ikke mulighet til å bruke bompenger til å finansiere drift av kollektiv slik Akershus gjør sammen med Oslo. Dersom en konsekvens av regionreformen blir å opprette et felles kollektivselskap for Akershus, Østfold og ev. Buskerud, vil bruken av O3-midler til drift av kollektivtiltak sannsynligvis måtte øremerkes kollektivtiltak i O3s virkeområde. Takst- og sonestruktur i kollektivtrafikken Ruter, Østfold kollektivtrafikk og Brakar benytter i dag tre forskjellige sonesystemer som grunnlag for prisberegning. Felles for alle er at sonesystemene kutter prisen etter få soner, slik at lange reiser faller rimelig. I Akershus innebærer det for eksempel at ingen betaler for mer enn 3 soner for periodebillett. NSB har derimot en tilnærmet kilometerprising, der prisen øker dermed jevnt med reiselengde. For lokale reiser med tog i Oslo og Akershus gjelder Ruters billetter og priser, med en prisdifferansekompensasjon fra Ruter til NSB. For lokale reiser med tog i Østfold og Buskerud gjelder bare NSBs billetter og priser. Det er allerede gjennomført samarbeid på tvers av fylkesgrensene gjennom blant annet «Sømløst i Sør», et samarbeidsprosjekt mellom NSB, Ruter og Østfold fylkeskommune, om forbedret samordning av kollektivtransporten. Prosjektet omfatter både samordning av trafikktilbud, infrastruktur, betalingsløsning/billetter, informasjon og avvikshåndtering. Tilsvarende prosjekt gjennomføres mellom Brakar og Ruter om fylkesgrensekryssende kollektivtrafikk. Større regionale enheter bør kunne gjøre det enklere å komme fram til enklere sonestrukturer og sømløse reiser. Skoleskyss Tabellen under viser nøkkeltall for skoleskyss. I Buskerud er for eks. nesten 55 prosent av elevene avhengig av skoleskyss. I Østfold representerer skolereiser om lag 34 prosent av alle bussreiser. Akershus har den klart største andelen av skyssberettigede elever i lukket skoletransport (drosje). Her ses det bort fra Oslo. I gruppen regnes både elever som mottar spesialskyss pga. nedsatt funksjonsevne og elever som får skyss grunnet manglende kollektivtilbud. KOSTRA skiller ikke disse gruppene

126 Tabell 37: Nøkkeltall for skoleskyss, Østfold Akershus Oslo Buskerud* Andel skyssberettigede elever i grunn- og videregående skole av alle elever 36,0 21,2 4,9 54,8 Andel skolereiser i grunn- og videregående skole av alle reiser 66,7 15,4 0,3 49,6 Andel skolereiser i grunnskolen av alle reiser 33,1 6,8 0,3 19,3 Andel skolereiser i videregående skole av alle reiser 33,6 8,6.. 30,3 Andel elever med lukkede skoletransporter i grunn- og videregående skole av alle skyssberettigede elever 8,8 20,6 67,0 8,0 Andel elever i grunnskolen med lukkede skoleskyss av alle skyssberettigede elever 13,5 35,4 61,1 25,9 Andel elever i videregående skole med lukket skoleskyss av alle skyssberettigede elever 4,8 8,8.. 1,7 Andel skolereiser i videregående skole av alle reiser, bilruter 33,9 9,3 2,2 31,0 Kilde: SSB-tabell *Det kan se ut til at Buskerud har revidert tallene sine for skoleskyss i videregående skole kraftig opp siden 2014-statistikken ble publisert. Skoletransporten vil være håndterbar ved sammenslåing, og bør alltid sees i sammenheng med den ordinære kollektivtransporten. I spredtbygde strøk er gjerne skoleskyssen ryggraden i kollektivtilbudet. I Østfold og Buskerud utgjør skolereisene forholdsvis store andeler av totale reiser. Andel elever med rett til skoleskyss er størst i Buskerud. Deretter følger Østfold. Dette henger trolig sammen med befolkningstettheten i fylkene, da tettbygde områder lettere kan gi et bredt kollektivtilbud i nærheten av elevenes bosted. TT-transport Som del av ansvaret for den lokale kollektivtransporten tilbyr fylkeskommunene en transporttjeneste for personer som på grunn av forflytningshemminger ikke, eller kun med betydelige vanskeligheter, kan benytte eksisterende kollektive transportmidler (TT-ordningen). I motsetning til skoleskyss er TT-ordningen ikke et rettighetsbasert tilbud. Utforming og kvalitet er basert på prioriteringer i den enkelte fylkeskommune. I tillegg kan det gi incitamenter for universell utforming og kollektivtransport i distriktene, og kan derfor ses som et politisk virkemiddel. TTordningen har over tid utviklet seg forskjellig i fylkeskommunene, også når det gjelder ressursbruken. Dette har bl.a. sammenheng med infrastruktur, økonomi, geografi og interne prioriteringer. Akershus avsetter i større grad midler til TT enn Østfold og Buskerud. Tabellen under viser antallet brukere: Tabell 38: Antall brukere av TT-ordningen TT-ordningen, antall brukere Østfold Akershus Oslo Buskerud Kilde: SSB-tabell I Akershus er alle TT-oppgaver på fylkesnivå. I Østfold og Buskerud er saksbehandlingen lagt til kommunene. Dersom TT defineres som helse- og sosialtiltak, bør ansvaret ligge til NAV/kommunene. TT-ordningen har allerede i dag noe uklar avgrensning mot andre offentlige transportordninger. NAV har egne ordninger som gir transport til funksjonshemmede (grunnstønad til transport). Mange kommuner har også allerede egne transportordninger, f. eks. kjøring til dagsenter

127 Akershus har mål om et minimumstilbud av kollektivtransport i alle kommuner, med f. eks. bestillingstransport som virkemiddel. En sammenslåing bør medføre at man tar en ny diskusjon om ambisjoner og betydningen av bestillingstransport fordi ulike fylkeskommuner har ulike prosjekter og tilnærminger. Dette kan på sin side bidra til å øke samlet kompetanse. I en ny og større region blir det viktig å prioritere balansert mellom sentrale strøk og distriktene. Rapporter viser at tilbud i distriktene er spesielt viktige for funksjonshemmedes mobilitet og at tilrettelegging må gjøres i hele reisekjeden. Arbeidet krever både lokalt og overordnet fokus. Bilde 8: E18, Lysaker, Akershus Foto: HWR Fylkesveier, veiansvar, øvrig infrastruktur mv. Drift og vedlikehold av fylkesveiene har som et formål å opprettholde verdien av infrastrukturinvesteringer, samt øke trafikksikkerhet. Tabellen under viser nøkkeltall for drifts- og investeringsbudsjetter, midler fra Oslopakke 3 til Akershus, samt estimert vedlikeholdsetterslep på fylkesveier. Akershus og Østfold hører i dag til samme vegregionkontor, SVRØ (Statens vegvesen Region øst), mens Buskerud hører til SVRS (Statens vegvesen Region sør). All drift av fylkesveier er konkurranseutsatt, og SVV inngår gjerne 5-årskontrakter som er geografisk avgrenset. Akershus har et vedlikeholdsetterslep på fylkesveier som tilsvarer et behov for økte bevilgninger på 5 prosent årlig ved en innhenting i løpet av ti år. For Østfold tilsvarer dette et behov for økte bevilgninger på 66 prosent årlig ved en innhenting over ti år

128 Tabell 39: Noen nøkkeltall for fylkesveier. Akershus Km fylkesvei Østfold Buskerud Sum Investeringsbudsjettet Mill. kr Investeringsmidler fra Oslopakke Mill. kr* Drifts- og vedlikeholdsbudsjettet Mill. kr Estimert vedlikeholdsetterslep på fylkesveier i Mill. kr Innhentet etterslep ved utgangen av % NA NA NA * I tillegg kommer belønningsmidler fra staten Kilde: Akershus fylkeskommune Buskerud har en målsetning om at forfallet skal være redusert med 360 mill. kr (om lag 15 prosent) fra Det er ikke gjort en tilsvarende analyse av forfallstilstanden i Region sør som Region øst. Tallet er hentet fra Buskerud FKs strategi for fylkesveier og er derfor ikke sammenlignbart med Østfold og Akershus. Grad av innhenting siden 2010 er ukjent, men årsrapporten for 2014 stadfester at Buskerud er "i rute". En mulig fordel med en større region er at man får til mer helhetlige løsninger knyttet til investeringsprosjekter i veisektoren. Man kan også få til en raskere gjennomføring av prosjekter fra vedtak til ferdigstillelse i de tilfeller disse er grensekryssende strekninger. Fylkeskommunene har gjennom Østlandssamarbeidet sluttet opp under at større regioner må medføre at større ansvar overføres fra SVV. Enkelte riksveier bør vurderes overført til regionene, og enkelte fylkesveier som primært betjener lokal trafikk, bør overføres til kommunene. Ny regionstruktur tilsier omorganisering/endringer av Statens vegvesen og Sams vegadministrasjon. Statens vegvesen bør hovedsakelig rendyrke ansvaret for Europaveinettet og Nye veier. Oppgavene som ellers tilligger de regionale vegkontorene, bør overføres de nye regionene. Dette kan gi rom for administrative innsparinger. Dersom Statens vegvesen blir omorganisert som nevnt ovenfor, bør en sammenslåing med Buskerud, som ligger i Region sør, være uproblematisk. Samarbeid i Oslopakke 3 gir ekstra innsats til samferdselssatsingen i Oslo og Akershus Oslopakke 3 (O3) har siden 2007 vært et viktig samarbeid mellom Oslo, Akershus og staten om samfinansieringen av tiltak for å bedre transporttilbudet (både investeringer på veier, terminaler, stasjoner og banestrekninger, samt drift av kollektivtilbud). Satsingen binder bruken av bompenger til O3 er under reforhandling, og det er sannsynlig at en revidert avtale blir forlenget til Akershus fylkeskommune mener at en ny regionstruktur på Østlandet ikke vil endre den nasjonale satsingen og målsettinger for storbyregionene, herunder målet om at trafikkveksten skal tas med kollektiv, sykkel og gange. Den nye regionens satsing på og målsettinger for storbyområdene vil fortsatt være aktuelle, bl. a på grunn av at Buskerud og Østfold begge har ca. halvparten av sin befolkning i hhv. Buskerudbyen og Nedre Glomma. Det er planlagt bompengefinansierte bypakker for både Buskerudbyen og Nedre Glomma. Bompenger gjennom Oslopakke 3 kanaliseres ikke bare til veiprosjekter, men også til drift av og investeringer i kollektivtrafikken, og er dermed et viktig virkemiddel for

129 realisering av Akershus (og Oslos) mål for kollektivtrafikken. Kollektivtrafikken i Østfold og Buskerud har ikke en tilsvarende finansieringskilde. Belønningsmidler og fremtidig bymiljøavtale for Oslo og Akershus er her ikke vurdert adskilt fra O3, da disse på sikt kan forventes å bli slått sammen. Vurderinger av Oslopakke 3 i et sammenslått Akershus, Østfold og Buskerud Prioritering av egne midler til fylkesvei fremstår formelt som et element i O3. Om disse prioriteringene vil endres i en større region henger ikke nødvendigvis sammen med organiseringen av O3. O3 er bundet opp av en egen stortingsproposisjon. Endring av O3 vil derfor uansett ikke skje uavhengig av statlig vilje. Etablering av en storregion vil gjøre det nødvendig å vurdere virkeområdet for O3, som i dag formelt sett utgjør Oslo og Akershus. Når fylkesgrensene mot Østfold og evt. mot Buskerud blir borte må det fastlegges en eller annen form for egen avgrensing for O3s virkeområde. I praksis benyttes i dag det aller meste av O3- midlene i den reelle storbyregionen. Styringsgruppen i O3 har i dag to lokale politikere (fylkesordfører og byrådsleder). I en ny region vil ikke «regionordføreren» nødvendigvis komme fra det som er O3s virkeområde. Det kan bli aktuelt å vurdere denne tilknytningen nærmere. Kommunene er i dag ikke aktører i O3. Oppsummert kan man tro at om Akershus, Østfold og Buskerud blir slått sammen, så vil O3 kunne videreføres omtrent som i dag. Det samme kan trolig bypakkene for Buskerudbyen og Nedre Glomma. Det bør også vurderes om disse tre (to) bypakkene kan slås sammen. Regional utvikling mot Gøteborg (GO-samarbeidet) Det ble i 1995 etablert et samarbeidsforum kalt Gøteborg-Oslo-samarbeidet (GOsamarbeidet) etter initiativ av Oslo kommune, hvor Akershus FK og Østfold FK også er medlemmer, sammen med Västra Götalandsregionen og Göteborg stad. Hovedmålsettingen er å utvikle denne korridoren til en konkurransekraftig, bærekraftig og attraktiv norsk-svensk region. Dette er Norges hovedkorridor for den landbaserte handelen med utlandet. Västra Götaland har 1,3 millioner innbyggere, og i dag er det etablert over 500 norske bedrifter der. GO-samarbeidet var en sterk pådriver for å få bygd en sammenhengende 4-felts motorvei mellom Oslo og Gøteborg. Denne er nå realisert. GO-samarbeidet har også sterkt fokus på å få realisert en sammenhengende moderne jernbaneforbindelse mellom Oslo og Østfold og videre til Gøteborg, som vil gi forkortet reisetid mellom storbyene («Missing Link»). Vurdering av GO-samarbeidet I en ny regioninndeling hvor Akershus FK og Østfold FK slås sammen, vil man trolig ha et enda sterkere fokus på utviklingen av et moderne og effektivt transportsystem i denne norsk-svenske korridoren. Samlet vurdering Større regioner bør kunne bidra til mer helhetlige/bedre totalløsninger og kortere prosesser enn i de tilfeller hvor investeringer i dag gjelder tiltak som krysser dagens fylkesgrenser. Det samme bør gjelde samarbeid om kollektivtrafikken, for eksempel sonestruktur og sømløse reiser

130 Sammenslåing til større regioner bør kunne gjøre det lettere å komme fram til helhetlige politiske vedtak/prioriteringer i de tilfeller det dreier seg om fylkesgrensekryssende tiltak, for eksempel bedre utnytting av eksisterende infrastruktur innen veg- og kollektivnett. Regionen vil imidlertid fortsatt ha tiltak som krysser grenser, for eksempel mot Oppland og ev. Vestfold, Telemark og Sogn og Fjordane (og Oslo). En sammenslåing vil medføre at fokus/satsingsområder endres. Det kan bety at de utfordringer som er spesielle for Akershus inn mot Oslo, vil kunne få mindre oppmerksomhet, mens områder av mer felles karakter/utfordring vil kunne bli oppgradert. Til de første kan nevnes Fornebubanen, Ahusbanen og Oslo-Navet. Til de siste kan nevnes Inter City-satsingen, Ringeriksbanen, Drammen/Kongsberg og sømløse kollektivløsninger. Det kan heller ikke utelukkes at saker som kun angår én delregion kan bli oppfattet mer perifere i en ny politisk setting enn i en setting med dagens fylkeskommuner. Utfordringer knyttet til sentrum-periferi vil kunne oppstå i en ny og større politisk enhet enn i de eksisterende fylkeskommunene, noe politikerne i en sammenslått region bør være spesielt oppmerksomme på. Samtidig er en utvidet region med på å løfte regionpolitikerens rolle, slik at lokale interesser kan avveies innenfor en større helhet. For veisektoren vil endringene hovedsakelig være knyttet til organisering av myndighet, ansvar og oppgaver, jf. det som er sagt om ev. omorganisering av Statens vegvesen. Overføring av oppgaver fra SVV tilsier større regioner. Virkemiddelbruken innen arealplanlegging og samferdsel bør gjennomgås, slik at de kan trekke i samme ønskede retning

131 Bilde 9: Iddefjorden og Svinesund Foto: Østfold fylkeskommune

132 5.5 Tannhelsetjeneste Organisering av tannhelsetjenesten Stortinget har vedtatt at tannhelsetjenesten skal overføres til kommunene. Vi har ikke gått nærmere inn på en slik vurdering i dette kapitlet men har likevel valgt å kommentere på to momenter som taler for at tannhelsetjenesten fortsatt blir en regional tjeneste. En overføring til kommunene bringer tjenesten nærmere befolkningen, men bidrar til en oppsplitting av fagmiljøene som kan svekke kompetansen og gi mindre effektive tjenester. «Kjennskap til regionens særtrekk, styrker og svakheter er sentralt når politikk skal omsettes i konkrete planer, virkemidler og handling». Dette er også et argument for å se tjenesten i et bredere og mer helhetlig perspektiv. Akershus fylkeskommune er tannhelsetjenesten er virksomhet under Avdeling for kultur, folkehelse og frivillighet. I Østfold er tannhelsetjenesten underlagt Regionalutviklingsavdelingen. Østfold er vertskommune for det interkommunale samarbeidet TKØ, Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst, IS etter 27 i kommuneloven. I Buskerud har tannhelsetjenesten siden 2003 vært organisert som et fylkeskommunalt foretak. Styret i tannhelsetjenesten har 5 medlemmer. Fylkeskommunen er en av 5 eiere i det interkommunale selskapet Tannhelsetjenestens kompetansesenter Sør (TkS). Buskerud tilbyr tannehelsetjenester til en egendefinert gruppe, gruppe e, som er pasienter med enkelte spesielle sykdommer/lidelser. Ut fra en helhetlig vurdering er det ikke vesentlige forskjeller på strukturen i tannhelsetjenesten i de tre fylkene. Tabell 40: Organisering av tannhelsetjenesten, samt antallet klinikker Kilde: Akershus fylkeskommune

133 Akershus og Østfold har 42 klinikker til sammen. Med Buskerud i tillegg vil de tre fylkene totalt ha 71 klinikker, med totalt 593 ansatte. Klinikkene i Østfold og Akershus er ofte av en viss størrelse og ligger sentralt, mens flere av tannklinikkene i Buskerud er mindre og ligger i mer spredtbygde områder. Alle fylkeskommuner arbeider med forebyggende folkehelsetiltak i regi av tannhelsetjenesten. I Buskerud er samarbeid med kommuner om dette satt forpliktende og systematisk sammen. KOSTRA -nøkkeltall 2015 Tabell 41: Nøkkeltall for tannhelsetjenesten. Nøkkeltall 2015 KOSTRA Østfold Akershus Buskerud Landet uten Oslo Oslo Prioriterte personer under offentlig tilsyn Prioriterte personer undersøkt/behandlet åringer, andel undersøkt helt uten karieserfaring 83 80,9 82,8 74,4 82,6 SIC-indeks for 12-åringer 2,4 2,3.. 2,8 2,6 96,2 95,6 97,5 96,4 98,3 94,6 99,9 96,6 89,6 98,6 89,1 97,9 92,6 83,6 95,2 87,6 96, ,9 91, Barn og ungdom 1-18 år, andel under offentlig tilsyn 12 åringer - andel undersøkte/behandlet i løpet av de tre siste årene 18-åringer, andel undersøkt/behandlet i løpet av de tre siste årene Psykisk utviklingshemmede over 18 år, andel undersøkt/behandlet i løpet av de tre siste årene Antall innbyggere per tannlegeårsverk 2014 Netto driftsutgifter pr. prioritert person under tilsyn i kroner, konsern 2015 Kilde: KOSTRA/SSB Noen av disse nøkkeltallene er illustrert her ved hjelp av grafer. Akershus har flest antall prioriterte personer under tilsyn. Akershus ligger over landsgjennomsnittet når det gjelder andel 12- og 18- åringer som er undersøkt og behandlet, mens Østfold og Buskerud ligger under. Figur 28: Illustrasjon av nøkkeltall om antall prioriterte personer, samt om andel 12- og 18-åringer som er undersøkt og behandlet

134 Tannhelsen hos 5 åringer i Akershus, Østfold og Buskerud er på tilnærmet likt nivå som landsgjennomsnittet og de største tannhelseutfordringene i denne aldersgruppen er i Oslo. Akershus og Østfold har likt nivå på netto driftsutgifter pr prioritert person under tilsyn, mens Buskerud har et høyere kostnadsnivå og ligger like under landsgjennomsnittet. Figur 29: Illustrasjon av tannhelsen for 5-åringer, samt netto driftsutgifter per prioritert person 2015 Akershus Østfold Både Akershus og Østfold har god rekruttering til tjenesten og er relativt like når det gjelder klinikkstruktur, størrelsen på klinikker, tjenestetilbud og faglig utvikling. Fylkene er relativt like når det gjelder prioritering av utviklingsoppgaver. Det antas at tilbudet lokalt på de enkelte tannklinikkene i liten grad vil påvirkes av en sammenslåing. Østfold og Akershus har i dag et samarbeid i etannrosjektet som omhandler elektroniske kommunikasjons-løsninger i tannhelsetjenesten. Vurdering av en sammenslåing mellom Østfold og Akershus En sammenslåing med Østfold vil gi om lag 430 ansatte. Det vil være behov for organisatoriske endringer for å tilpasse ledelsesstruktur til størrelsen på regionen. Samlokalisering av administrasjon vil være gjennomførbart og fordelaktig med hensyn til å skape fellesskap og samkjøring av rutiner m.v. Dette kan legges til rette for bedre kostnadseffektivitet. Det er små forskjeller i kompetanse i fagmiljøene mellom de to fylkene i dag. Bredden i faglig kompetanse er godt ivaretatt og det er små utfordringer når det gjelder rekruttering av tannhelsepersonell. Også når det gjelder utviklingsområder er det stor likhet mellom Akershus og Østfold. Eierskap og delaktighet i regionale kompetansesentre er ulikt prioritert i de to fylkene og det kan være et noe ulikt syn på odontologiske kompetansesentrene. Begge fylker er i dag kostnadseffektive når det gjelder tannhelsetjenester. En sammenslåing kan gi bedret kvalitet på tilbudet som følge av mindre sårbarhet i tilgang til spisskompetanse. I grenseområdene mellom de nåværende fylkene vil tilbudet til befolkningen bli bedre enn i dag grunnet bedre tilgjengelighet til tjenestene. En sammenslåing vil kunne gi enda bedre innkjøpsavtaler i form av større storkunderabatter. Tilsvarende vil det være en gevinst ved felles drift av IKT systemer. En større enhet vil kunne være mer robust, og ha gode forutsetninger til å tilrettelegge for IKT-utvikling innen tannhelsetjenesten. I tillegg kan en større enhet

135 ha større utviklingskraft eller gjennomslagskraft i noen nye satsinger. En større region gir muligheter til å gjøre mer helhetlige og regionale politiske prioriteringer. De to fylkene har ulike pasientjournalsystemer, og det er ikke mulig å slå disse sammen. Ingen av de nåværende journalsystemene er imidlertid framtidsrettede, og det vil uavhengig av reform være et behov å anskaffe et fremtidsrettet journalsystem som er tilpasset behovet for gode kommunikasjonsløsninger i helsesektoren. Dette er et nasjonalt behov som omfatter hele tannhelsetjenesten. Oppbyggingen av en ny organisasjon kan bli tid- og ressurskrevende. Sammenslått Østfold, Akershus og Buskerud Sammenslått Østfold, Akershus og Buskerud kan ha over 1,16 mill. innbyggere. Også Buskerud deltar i samarbeidet i etannprosjektet som omhandler elektroniske kommunikasjonsløsninger i tannhelsetjenesten. Tilbudet lokalt på de allmenne tannhelsetjenester på de enkelte tannklinikkene vil i liten grad påvirkes av en organisatorisk sammenslåing. Vurdering av en sammenslåing mellom Buskerud, Østfold og Akershus Også i grenseområdene mellom Buskerud og Akershus vil tilbudet til befolkningen bli bedre enn i dag grunnet bedre tilgjengelighet til tjenestene. Tjenesteyting og utviklingsoppgaver vil være tilpasset til regionens størrelse og med de betydelige avstander i en ny storregion, vil tilbudet i stor grad bli som i dag, men med mulighet for synergieffekter for Asker/Drammensområdet. De samme momentene som er nevnt når det gjelder Østfold knyttet til innkjøpsavtaler og drift av IKT systemer vil gjøre seg gjeldende dersom Buskerud blir en del av sammenslåing. Stordriftsfordelene kan muligens bli ytterligere styrket. Likedan kan gjennomslagskraften i nye satsinger bli ytterligere forsterket. I dag er styringsformene i fylkene ulike, og endring krever omstilling. En ny storregion vil bestå av mange ulike typer tannklinikker med ulik sammensetting av fagmiljø, og ulik størrelse og lokalisering både i tett- og spredtbygde strøk. Det er mer utfordrende å rekruttere personell til små kliniske enheter med et lite fagmiljø og store avstander enn til mer sentrale steder noe man allerede har erfaring med i Buskerud. Samlokalisering vil kunne bli utfordrende som følge av lange avstander, og felles sentral administrasjon kan måtte deles opp i mindre sub-regionale enheter, og man må etablere en desentralisert driftsmodell. Det kan være kostnadsdrivende. En ny storregion kan ha om lag 600 ansatte, og dette kan gi ledelsesmessige utfordringer knyttet til organisering og struktur. Større avstander mellom administrative enheter og klinikker kan vanskeliggjøre å få til felles retning i tjenesten. De samme utfordringene knyttet til pasientjournalsystemene som ble omtalt for Østfold, vil også gjelde mot Buskerud

136 5.6 Kultur, kulturminne, folkehelse, idrett og friluftsliv Organisering Dette kapittelet omfatter kulturminnevern, kultur, idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse. Akershus har egen avdeling for kultur (KFF) i fylkesadministrasjonen. Tannhelsetjenesten er en egen virksomhet under denne avdelingen. Tannhelse er beskrevet i kapittel 5.5. Kulturseksjonen i Østfold er en relativ liten enhet som er lokalisert i regionalutviklingsavdelingen. Virksomheten Østfold kulturutvikling med 30 ansatte har ansvaret for operative aktiviteter. Folkehelse er organisert i en egen seksjon i samfunnsplanavdelingen. Friluftsliv er også underlagt seksjon for plan og miljø i samfunnsplanavdelingen. I Buskerud er kulturområdet lagt til Utviklingsavdelingen som har totalt ca. 50 ansatte. Felles for alle tre er et eierskap til Viken Filmsenter AS i Drammen. Tabell 42: Organisering av kulturminnevern, kultur, idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse. Kilde: Akershus fylkeskommune Kulturminnevern På kulturminnevernområdet er fylkeskommunene nokså like med hensyn til kompetanse, arbeidsmåter, samarbeidsarenaer, avtaler og satsningsområder m.v. Tydelig rolle, lovregulering og kompetansekrav tilsier dette. Fellestrekkene fremkommer tydelig om man sammenholder styringsdokumentene for dette politikkområdet i de tre fylkeskommunene. Utbyggingsaktiviteten i sentrale deler av området er stor og vil medføre stor saksmengde på kulturminnevernområdet. Dimensjonering av kulturminnevernet følger i stor grad av lovpålagte oppgaver knyttet til dette. I dag er de tre kulturminnevernenhetene relativt kompakte, med Akershus som størst med 26 stillinger. Hver for seg utgjør de et samlet fagmiljø. Ulikheter når det gjelder ressursbruk kan ha sammenheng med den innbyrdes geografiske og befolkningsmessige størrelsen og plan- og byggeaktiviteten, men også

137 med variasjoner i aktivitet fra år til år. En betydelig del av kulturminnevernets virksomhet er eksternt finansiert (arkeologiske undersøkelser, kulturminneloven 9) Omfanget og konsekvensene av dette når det gjelder økonomi i de tre fylkeskommunene er ikke kartlagt. Museumsorganiseringen er lik i Akershus og Østfold. I begge fylkeskommunene er det gjennomført en nær 100 % konsolidering av museene, og disse er organisert som stiftelser. Buskerud skiller seg ut ved at de ikke har et felles fylkesmuseum, men er organisert i fire museer der Buskerudmuseene er den konsoliderte enheten. Forskjellene er imidlertid neppe av en slik art at de krever/åpner for helt nye arbeidsmåter. Vurdering En sammenslåing vil trolig påvirke måten oppgavene løses på innenfor kulturminnefeltet i begrenset grad. Ved ny overføring av oppgaver legges det til grunn at det regionale folkevalgte nivået skal ha et politisk handlingsrom i oppgaveløsningen, og at oppgavene bør ha betydning for samfunnsutviklerrollen. Dette vil styrke lokaldemokratiets rolle i spørsmål som gjelder vern og bruk av kulturarven. Kulturminnefeltet kan aktualiseres ved at kulturminnenes potensiale som ressurs for lokalsamfunnsutvikling, næringsutvikling og verdiskaping i regionene styrkes. Med en samling av tre fylkeskommuner vil kulturminnevernet i utgangspunktet omfatte 57 stillinger. Akershus har god kunnskap på formidling generelt, forsteder, tettsteder, fjord, fritidskultur og kulturbasert reiseliv. Østfold har spisskompetanse på bergkunst, middelalder, herregårder, festningsbyer, storindustri, kyst og landskap. Buskerud har sin styrke på praktisk bygningsvern, fredete bygg, fjell og utmark, hytter og kulturbasert reiseliv. En sammenslåing gir muligheter til å styrke og utvikle en komplementær kompetanse spesielt innen praktisk bygningsvern og reiseliv, og mulighet for økt spesialisering. Samtidig vil økt størrelse kreve oppdeling av det som i dag er samlede kulturminnefaglige miljøer, noe som kan svekke helhetstilnærmingen. Akershus er i utgangspunktet stort nok til å kunne overta de fleste av oppgavene og virkemidlene innenfor kulturminnevernet ved overføring fra statlig til regionalt nivå også uten endring av regionens størrelse. I Østfold og Buskerud er kulturminneenhetene mindre. Men også her er det god bredde i kompetansen i dag. Kulturminnevernets forvaltningsoppgaver er i sterkere grad knyttet til geografi enn til befolkningskonsentrasjon. Riksantikvaren oppfordrer til større grad av befaringer knyttet til saksbehandlingen enn i dag. Dette fagområdet er i stor grad visuelt basert, dvs. at man må ut og fysisk se på de aktuelle landskapene/miljøene/objektene. Store avstander vil gi risiko for mindre effektivitet og lengre prosesser, som følge av behov for å samle opp befaringer, møter osv. Dette gjelder særlig alternativet med alle tre fylker. Større geografiske og faglige avstander kan skape utfordringer i tillitsforholdet mellom kommune og fylkeskommune. Behov for geografisk og/eller faglig oppdeling av forvaltningen kan svekke samhandling på tvers. I dag er alle kulturminneforvaltningene samlokalisert med både kultur, friluft, folkehelse og med plan/samferdsel, noe som legger godt til rette for samhandling på tvers av avdelinger/fag. Ved en mulig geografisk oppdeling av fylkesadministrasjonene bør kulturminnevern samlokaliseres med planforvaltningen,

138 på grunn av omfattende og løpende samhandlingsbehov. Dette kan gi mindre samhandling med kulturområdet og andre områder. Større spenn i kommunenes egenkompetanse innenfor kulturminnevern vil gi fylkeskommunen større spenn i veiledningsrollen. Mindre samhandling og mer siloorganisering kan være en følge av geografisk og/eller faglig oppdeling. Når det gjelder museene vil sammenslåing av Akershus og Østfold kunne gi en styrking av fagmiljøet og en nyttiggjøring av spesialkompetanse som kan gi bedre kvalitet på tjenestene. Størrelse og større faglig bredde vil kunne gi bedre ressursutnyttelse og bedre effektivitet. Samtidig vil det gi enda mer komplekse og sammensatte virksomheter i et museumslandskap som allerede er preget av sterk sentralisering de siste årene. Ulik museumsstruktur og museumsfinansiering kan skape utfordringer i en sammenslåingsprosess. Kulturområdet Alle fylkeskommuner arbeider med flere fagområder innenfor kulturfeltet. Den kulturelle skolesekken både for videregående skoler og for grunnskoler er en av flere oppgaver. Tabellen under viser antall produksjoner, antall hendelser (én produksjon kan settes opp flere ganger) og antall deltagere for grunnskolen. I Akershus og Buskerud var det flest produksjoner innen sjangeren kulturarv (andel på 24/25 prosent). Visuell kunst hadde høyest antall produksjoner i Østfold (26 prosent). For alle tre fylker var sjangeren musikk størst når det gjelder antall deltagere (38 prosent i Østfold, 42 i Buskerud og 49 i Akershus). Tabell 43: Nøkkeltall om Den kulturelle skolesekken for grunnskolen Den kulturelle skolesekken, grunnskole Antall Antall Antall Produksjoner Antall hendelser deltakere elever Snitt deltagelse per elev Akershus ,6 Østfold ,7 Buskerud ,0 Kilde: Kulturdepartementet Vurdering De tre fylkeskommunene har et tilnærmet felles ståsted når det gjelder planverket. Akershus og Buskerud har nye planer på kulturområdet, mens Østfolds plan gikk ut i Østfold vil kunne bidra til å styrke en helhetlig satsing på barn og unge, i tillegg til festivalfeltet. Mange felles ståsted kan gi synergieffekter i en ny region. Alle er medeiere i Viken Filmsenter AS, og dette gjør regionen godt skikket til å ta over flere oppgaver på filmfeltet. En sammenslåing vil gi muligheter til å utnytte kompetansen, for eksempel innenfor Den kulturelle skolesekken. Alle tre fylker har stor produksjonskompetanse med sterke miljøer både i egne regionale ledd og i samarbeidsrelasjoner (avtaler). Komplementær kompetanse og satsinger på de ulike kunstområdene vil kunne være en styrke både innenfor scenekunst, visuell kunst og musikk. Allerede eksisterende samarbeid på bibliotekområdet utnytter den muligheten som ulik faglig styrke mellom fylkesbibliotekene gir, og det finnes flere samarbeidsavtaler allerede i dag. Bibliotekfeltet har stor komplementær kompetanse

139 Buskerud kan bidra positivt til utvikling av kulturbaserte næringer også i de andre fylkene. I tillegg til det som er felles for Akershus og Østfold vil Buskerud bringe inn sterke kompetansemiljøer på mangfold, innovasjon og kultur-næringsutvikling, festivaler og folkemusikk. Østfold har også satset på et flerkulturelt løft. En større region vil kunne gi muligheter for et bredt og variert scenekunsttilbud og en styrket kulturhus- og festivalutvikling, samt muligheter for utvikling av nye type tilskuddsordninger. Overføring av utviklingsmidler og oppgaver, eks. regionalisering av Nasjonalbibliotekets utviklingsmidler og virkemidler på scenekunstfeltet, bl.a. dans og opera vil være mulig i en større region. Et sammenslått Akershus, Buskerud og Østfold vil bety store avstander, både geografisk, kulturelt og mentalt. En slik region vil favne både urbane kulturer og mer folkelivspregede kulturer. Kultur kan også være nært knyttet til stedsidentitet og lokale forhold. Ved en sammenslåing med bare Østfold vil disse utfordringene bli noe mindre, men da vil også noen av styrkene bli redusert. Idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse Østfold har en fylkesplan for friluftsliv vedtatt i 2010, fylkesdelplan for grønnstruktur (2009) og fylkesdelplan for kystsonen fra Buskerud fylkeskommune har «strategi for idrett og friluftsliv i Buskerud», vedtatt i I tillegg har de en regional plan for Hardangervidda og regional plan for Nordfjella Akershus vil integrere deler av denne tematikken i en ny regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv. Ingen innsigelser etter plan- og bygningsloven ut fra hensyn til friluftsliv er meldt siste tre år for fylkene og Oslo kommune (Kilde: SSB, tabell 08839). I 2015 ble det fordelt 1,059 milliarder til idrettsanlegg i kommunene i landet. Akershus var det fylket som mottok det største beløpet til fordeling, mens Buskerud mottok mest spillemidler per innbygger. Akershus har flest idrettslag. Oslo har flere «aktive medlemskap» enn Akershus. Aktive medlemskap er en registrering av medlemskap i ulike idretter. Bedriftsidrettslag er ikke inkludert. Tabell 44: Antall idrettslag, og spillemidler (kr) til fordeling i Antall ordinære idrettslag Antall «aktive (både fleridrettslag og medlemskap» særidrettslag) Spillemidler i kr Kr per innbygger Østfold Østfold Akershus Oslo Oslo Buskerud 376 Akershus Buskerud Kilde: NIF, Årsrapport 2014, side 75 Merknad: Antall aktive medlemskap for Akershus virker urimelig høyt i forhold til 2013 tall hvor antallet var ca Kilde: Kulturdepartementet Idretten står tradisjonelt sterkt i alle tre fylkene, og det er stort mangfold i idrettsaktivitet og anleggstyper. I Østfold er friluftsliv lagt under seksjon for plan og miljø i samfunnsavdelingen, men politisk under tilsvarende utvalg som i Akershus (Næring og kultur). Frivillighet er definert som et eget politikkområde i Akershus, med egne regionale partnerskapsavtaler knyttet til folkehelse og kultur. I Østfold og Buskerud er frivilligheten integrert i andre fagområder både politisk og administrativt. Folkehelse er en egen seksjon i Østfold underlagt

140 samfunnsavdelingen. Folkehelse er i Østfold politisk lagt til Opplæringskomiteen. Både Østfold og Akershus er medlem av WHO s Regions of Health Network (RHN) og «Sunne kommuner. Akershus sine partnerskapsavtaler med kommunene har bidratt til godt regionalt samarbeid med kommunene. Buskerud har også egne regionale partnerskapsavtaler med frivillige organisasjoner knyttet til folkehelse og kultur. Vurdering Innenfor idretten vil en større region kunne gi mulighet til å ha et helhetlig grep på lokalisering av regionale og nasjonale idrettsanlegg og satsninger generelt. Det vil gi bedre mulighet til gjennomslag for større regionale anlegg. Alle tre fylkeskommunene har felles policy med hensyn til sambruk av anlegg tilknyttet skole. En stor region kan ta en større rolle i forbindelse med arbeid med spillemidler til idrett og fysisk aktivitet. Regionen kan gjerne overta det meste av forvaltning fra Kulturdepartementet som er knyttet til bestemmelser om spillemidler, idrettsfunksjonelle forhåndsgodkjenninger og anleggsveiledning i form av et «regionskontor for spillemidler». Alle tre fylkene fremstår som sterke på kompetanse og satsning innenfor idretten. Det et godt nasjonalt nettverk i idrettskollegiet både på rådgiver og ledernivå. Idrettsorganisasjonene er likt organisert på kretsnivå i Østfold og Akershus. I Østfold og Akershus er det en betydelig underdekning på en del anleggstyper, mens dette er bedre i Buskerud. En sammenslåing vil gi en region med bedre mulighet til å betjene kommunene. Det er allerede etablert samarbeid med Østfold rundt drift, nettverksbygging, kompetansebygging, rådgivning og saksbehandling. Innenfor friluftsliv gir en sammenslåing av Akershus, Østfold og Buskerud mulighet for å samarbeide tettere rundt kystlinje og skogområder noe som også vil kunne gi regionale positive synergier. Både Buskerud og Østfold sterke på reiselivsutvikling av friluftsliv med egen nasjonalpark, men Buskerud har få statlige sikrede områder. En større region kan stå sterkere i en aktiv styring og utvikling av regionale friluftslivsanlegg på tvers av kommune og fylkesgrenser. En større region kan også stå sterkere i en satsning på natur og kulturbasert reiseliv gjennom å tilby større sammenhengende opplevelsestilbud. En større region kan trolig påta seg enda større ansvar på vegne av Klima og Miljøverndepartementet og evt. fylkesmannen. Midler til tilrettelegging i statlig sikrede friluftsområdet og midler til friluftslivsaktiviteter kan samordnes til en støtteordning. En økning i antall regionale ledd i frivillige organisasjoner, kan gi stordriftsfordeler. Omorganisering i virkemiddelordningen vil bli viktig i en stor region. En økning i antall regionale ledd i frivillige organisasjoner, kan gi stordriftsfordeler. En sammenslåing gir muligheter til å utvide og utvikle paraplyorganisasjoner og partnerskapsavtaler. De tre fylkene har ulike folkehelseutfordringer og fokusområder. Østfolds faglige satsning på området vil være et positivt bidrag til folkehelsearbeidet i en ny region. Akershus sine partnerskapsavtaler med kommunene har bidratt til godt regionalt samarbeid. Dette kan bli en utfordring å videreføre/utvikle ved en sammenslåing på grunn av ulik organisering, store avstander og stort antall kommuner. Det vil være behov for en ny type sub-regionale partnerskapsmodeller og dialoger med kommunene. For stort fagmiljø kan gi utfordringer med integrering i andre fagområder. Det kan det være enkelte stordriftsfordeler innenfor folkehelse som må vurderes nærmere ved en sammenslåing

141 En sammenslåing av de tre fylkeskommunene vil innenfor de respektive fagmiljøene, idrett, friluftsliv, frivillighet og folkehelse kunne gi muligheter til i større grad å skape et bredere fagmiljø med mer spisskompetanse på de enkelte fagområder og til å drive kompetanseutvikling. Dette vil også kunne redusere sårbarheten i bemanningen. En større region vil kunne påta seg oppgaver fra Kulturdepartementet, Klima- og miljødepartementet, og fylkesmannen. Nye framtidige samarbeidsavtaler og tilskuddsordninger må gås gjennom senere i prosessen. En større region med både Østfold og Buskerud kan gi mindre nærhet til kommuner og frivillige. I en stor region kan det være nødvendig å dele opp fagmiljøene regionsvis for å sikre lokal kompetanse. Store geografiske avstander kan skape utfordringer med hensyn til lokalkunnskap og nærhet til brukerne, noe som kan være en demokratiutfordring. Videre kan det være utfordringer når det gjelder medvirkningsprosesser og ved ivaretakelse av den lovpålagte veiledningsrollen som må fordeles på flere kommuner og aktører. Bilde 10: Fredriksten festning Foto: Østfold fylkeskommune

142 6. Økonomiske forhold 6.1 Økonomiske hovedstørrelser De tre fylkene har ut fra regnskapet 2015 samlede inntekter på ca. 14,5 milliarder kr. Akershus og Østfold har inntekter på ca. 11 milliarder kr. Driftsutgiftene utgjør 14,3 milliarder kr samlet for de tre fylkene, og for Akershus og Østfold utgjør de 10,9 milliarder kr. Investeringene kan variere mellom år, men var i 2015 på ca. 1,9 milliarder kr for alle tre fylkene og for Akershus og Østfold var investeringene på ca. 1,4 milliarder kr. Samlet lånegjeld er 7,9 milliarder kr for de tre fylkene og for Akershus og Østfold er samlet lånegjeld på 4,9 milliarder kr. Balanseregnskapene for 2015 viser samlede viser verdier på ca. 34 milliarder kr for de tre fylkene, og ca. 25,5 milliarder for Akershus og Østfold. 6.2 Økonomiske nøkkeltall Nøkkeltall drift Det er flere likhetstrekk mellom de tre fylkeskommunene når det gjelder økonomi, men vi finner også noen ulikheter mellom dem. Driftsutgiftene pr innbygger er i alle tre under landsgjennomsnittet og det er små forskjeller mellom dem, se figuren til venstre under. Figuren til høyre under viser frie inntekter pr. innbygger, dvs. skatt og rammetilskudd. Når det gjelder skatt og rammetilskudd (frie inntekter) pr. innbygger ligger de tre fylkeskommunene på et tilnærmet jevnt nivå, men der både Østfold og Buskerud ligger litt høyere enn Akershus de tre siste år. Nivået er imidlertid lavt for alle tre fylkeskommuner, sammenlignet med gjennomsnittet for 18 fylkeskommuner. Figur 30: Utvikling av brutto driftsutgifter og skatt og rammetilskudd pr. innbygger, kr Kilde: Styringsdata for 18 fylkeskommuner, samlet inn av Nordland fylkeskommune

143 Forskjellen mellom netto driftsutgifter og frie inntekter, som er på ca. kr for de tre fylkeskommunene, finansieres av øremerkede tilskudd og salgs- og leieinntekter. På grunnlag av kriteriene for inntektssystemet er det utarbeidet en indeks, der gjennomsnittet er 100. Med utgangspunkt i denne indeksen har Akershus et utgiftsbehov på 83,7, Østfold 86,9 prosent og Buskerud 87 prosent av landsgjennomsnittet. Oslo kommune har for øvrig et beregnet utgiftsbehov til de fylkeskommunale oppgavene på 73.1 prosent, som inngår i rammetilskuddet. Alle tre fylkeskommunene har positivt netto driftsresultat (se figuren til høyre), men Buskerud har et lavere nivå enn de andre. Figur 31: Utvikling av netto resultatgrad (netto driftsresultat: driftsinntekter * 100) (prosent) , og netto driftsresultat, mill. kr Kilde: Styringsdata for 18 fylkeskommuner, samlet inn av Nordland fylkeskommune Buskerud har hatt en synkende netto resultatgrad11 de to siste årene (se den venstre figuren over). Nøkkeltall investeringer Buskerud har de to siste årene hatt størst investeringer pr innbygger, mens Østfold har hatt det laveste nivået. Alle tre fylkeskommunene ligger under gjennomsnittet for 18 fylkeskommuner. Østfold har det laveste nivået av investeringer pr innbygger av alle fylkeskommuner. 11 Driftsindikatorene er rapportert inn i februar til Nordland fylkeskommune, som sammenstiller styringsdata for 18 fylkeskommuner. Regnskapsverdier i fylkeskommunale foretak er ikke inkludert

144 Figur 32: Utvikling av investeringer per innbygger Kilde: Styringsdata for 18 fylkeskommuner, samlet inn av Nordland fylkeskommune Østfold finansierer mye av sine investeringer med egenkapital, dvs. at de har større selvfinansieringsgrad. Dette må også ses i sammenheng med at Østfold har et lavere investeringsnivå. Akershus og Buskerud finansierer i større grad sine investeringer med låneopptak og mva-kompensasjon. Figur 33: Utvikling av selvfinansieringsgrad (egenkapital investeringer: brutto investeringer (inkl. utlån, aksjer og andeler) * 100). Prosent Kilde: Styringsdata for 18 fylkeskommuner, samlet inn av Nordland fylkeskommune

145 Nøkkeltall balanse Alle tre fylkeskommunene har lavere lånegjeld pr innbygger enn gjennomsnittet av 18 fylkeskommuner. Buskerud ligger høyere enn Akershus og Østfold. Figur 34: Utvikling av lånegjeld (LG) per innbygger, kroner, Kilde: Styringsdata for 18 fylkeskommuner, samlet inn av Nordland fylkeskommune Gjeldsbelastning innebærer langsiktig gjeld (unntatt pensjonsforpliktelser) delt på driftsinntekter i prosent og viser lånegjelden opp mot løpende inntekter. Gjeldsbelastningen er høyest i Buskerud. Figur 35: Utvikling av gjeldsbelastning. Prosent Kilde: Styringsdata for 18 fylkeskommuner, samlet inn av Nordland fylkeskommune Nøkkeltall for balanse fra KOSTRA viser at egenkapitalen i Akershus har økt mest de siste årene. Østfold har også hatt økning

146 Figur 36: Utvikling av egenkapital. Mill. kr, Kilde: Styringsdata for 18 fylkeskommuner, samlet inn av Nordland fylkeskommune Eiendeler har hatt mest positiv utvikling i Akershus i årene , og eiendeler i Akershus var på nesten 18 milliarder kroner i Figur 37: Utvikling av eiendeler. Mill. kr Kilde: Styringsdata for 18 fylkeskommuner, samlet inn av Nordland fylkeskommune

147 Buskeruds samlede gjeld har økt noe de siste to årene, noe som ble gjenspeilet i gjeldsbelastningen over. Figur 38: Utvikling av gjeld, mill. kr, Kilde: Styringsdata for 18 fylkeskommuner, samlet inn av Nordland fylkeskommune Fylkeskommunenes samlet balanseoppstilling med gjeld, egenkapital og eiendeler er illustrert nedenfor. Figur 39: Balansetall i Akershus, Østfold og Buskerud, Mill. kr, Kilde: KOSTRA - SSB 6.3 En oversikt over eiendomsforhold etc. Tabellen nedenfor viser noen hovedtall mht. eiendomsforhold. I tillegg eier fylkeskommunene sine administrasjonsbygg. En region med alle tre fylker vil ha 58 videregående skoler, km fylkesvei inkludert gang- og sykkelveier 82 tannklinikker og nesten en million kvadratmeter bygningsmasse. En region med

148 Akershus og Østfold vil ha 45 videregående skoler, kilometer fylkesvei, 53 tannklinikker og kvadratmeter bygningsmasse. Tabell 45: Noen hovedtall om eiendomsforhold 2015 Noen hovedtall for de tre fylkene Videregående skoler Akershus Østfold 34 Buskerud 11 Sum Fagskoler Arbeidsinstitutt Folkehøgskoler Km fylkesvei* Tannklinikker Kvadratmeter eiendom Kilde: "Grønt hefte" - inntektssystemet for fylkeskommunene * Inkludert gang- og sykkelveier Garantiansvar De tre fylkeskommunene har et garantiansvar på ca. 6 milliarder kr pr En betydelig andel av dette gjelder bompengeselskaper. Buskerud har det minste garantiansvaret med ca. 970 mill. kr, men melder at det er økende til 3 milliarder kroner innen Akershus har det største garantiansvaret med ca. 3,3 milliarder kroner. Det er gitt garanti til bompengeselskap i 2016 på 3,4 milliarder kroner, dvs. at garantiansvaret blir dobbelt så stort. Østfold har 2,1 milliarder kroner i garantiansvar. Garantiene vurderes å ha lav risiko. 6.4 Selskap og foretak som fylkeskommunene har eierinteresser i Alle tre fylkeskommunene har en betydelig eierandel i diverse selskaper. Felles er at alle tre har eierandeler i energiselskaper, Akershus og Buskerud eier disse 100 prosent. Østfold har 50 prosent eierandel i Østfold Energi sammen med kommunene i Østfold som eier de øvrige 50 prosent. I Akershus/Oslo og Buskerud er kollektivtrafikken organisert i aksjeselskap, hhv. Ruter og Brakar. I Østfold er Østfold Kollektivtrafikk en virksomhet i fylkesadministrasjonen. Buskerud FK eier 100 prosent av A-aksjene i Vardar AS. Gjennom A-aksjene eier de 1 prosent av aksjekapitalen, mens kommunene eier de resterende 99 prosent (Baksjer). Buskerud FK har all rett til økonomisk avkastning fra Vardar AS. Buskerud FK har også lånefordringer mot Vardar AS på ca. 500 millioner kroner. En sammenslåing kan medføre en enklere struktur og mer enhetlig styring av selskap. Selskapsstruktur og eierstyring må utredes konkret i en sammenslått region. 6.5 Pensjonsordninger Akershus interkommunale pensjonskasse (AIPK) har i kraft av Akershus fylkeskommune en fellesordning for fylkeskommuner. Buskerud fylkeskommune har også egen fylkeskommunal pensjonskasse, hvor ansatte i foretak og selskap som har

149 nær tilknytning til fylkeskommunen kan være medlemmer. Østfold fylkeskommune har sin pensjonsordning i fellesordningen for fylkeskommuner i KLP. En sammenslått region må finne en felles løsning for pensjonsordninger. 6.6 Vurderinger En sammenslått region vil få driftsinntekter under gjennomsnittet for fylkeskommunene, men vil også ha utgiftsbehov som med grunnlag i dagens inntektssystem er lavere enn landsgjennomsnittet. På disse områdene er de tre fylkeskommunene noenlunde like. På bakgrunn av økonomiske nøkkeltall fremstår Akershus og Østfold som en sterkere enhet enn en region med alle tre fylkeskommunene. Grunnen til dette er Buskeruds økende gjeldsnivå og reduserte driftsresultater de siste årene. Alle de tre fylkeskommunene har imidlertid god økonomisk styring, og vil samlet sett ha en tilfredsstillende økonomi. Bilde 11: Lillestrøm, Akershus Kilde: Akershus fylkeskommune

150 Antall ansatte på fylkeshusene Akershus Buskerud Østfold Fylkesrådmann / HR/ staber Stab- og kvalitetsavdelingen Personal- og organisasjonsstab Fylkesrådmann 1 Fylkesrådmann 1 HR-seksjonen 8 HR-avdeling 16 Personal-enheten 9 Lønningsseksjonen 7 Kommunikasjonsstab 9 IKT enheten* 18 stab 4 Oppreisningsordningen 2 Dokument-enheten 8 Totalt 19 Juridisk stab 4 Politisk sekretariat 3 Totalt 32 Bygge- og eiendoms-enheten 15 Økonomi- og eiendomsstaben Drifts- og serviceenheten 10 Eiendomsseksjonen 14 Administrasjonsavdelingen Fylkesadvokater 2 Driftsseksjonen 12 Analysestab 5 Ombud 2 Innkjøpsseksjonen 8 Innkjøpsstab 6 Spesialrådgivere 3 Økonomiseksjonen 9 Økonomiseksjon 15 Totalt 71 stab 4 IT-seksjon (inkl 2 lærlinger) 23 *) hvorav 2 lærlinger Totalt 47 Utvalgssekretariat 5 Lønns- og regnskapsseksjon 45 Økonomiavdelingen Kommunikasjonsstaben Dokumentasjonsstab 16 Lønnsenheten 4 IT-seksjonen 16 Servicesenter 15 Regnskaps enheten 5 Informasjonsseksjonen 6 Administrasjon 5 Budsjett-enheten 10 Juridisk seksjon 5 Totalt 135 Innkjøp* 11 Sekretariatet 8 Totalt 30 Sentralarkivet 9 *) hvorav 8 stykker jobber i innjkøpssamarbeidet Fagavdelinger Buskerud, Vestfold, Telemark stab 1 Avdeling for videregående opplæring 79 Totalt 45 Plan, næring og miljø 1) 32 Kommunikasjonsavdelingen Samferdsel og transport 17 Totalt 3 Regionalavdelingen Kultur, frivillighet og folkehelse 2 ) 64 Internasjonal seksjon 4 150

151 Totalt 192 Samferdselsavdelingen Næringsseksjonen 6 1) Østlandssamarbeidet 2 medarb. + 1 på Lillehammer Kollektiv, fylkesvei og trafikksikkerhet 9 Kulturseksjonen 4 2) I tillegg er 21 medarbeidere i fylkesbiblioteket og Mediefabrikken lokalisert på hhv. Kjeller og Jar Drosje-forvaltning 1 Samferdselsseksjonen 9 Totalt 10 Tannhelse 5 Andre virksomheter/foretak og tillitsvalgte Avdelingen 2 Elevombud 1 Utviklingsavdelingen Totalt 30 Hovedtillitsvalgte/fylkes-hovedverneombud 3) 18 Team folkehelse idrett og friluftsliv 6 Fylkesrevisjonen 5 Team kunst og kultur 7 Utdanningsavdelingen Tannhelsetjenesten administrasjon 14 Team kulturminne- vern 12 Eksamensseksjonen 14 Totalt 38 Team næring og næringsutvikling 8 Stab 11 3) totalt 9,7 årsverk Team plan og ressurs 6 Fagopplæringsseksjonen 12 Totalt ansatte i Galleriet 397 Fylkes biblioteket 11 Inntaks-seksjonen 13 Totalt 50 Totalt 50 Øvrige med kontorer i Galleriet Akershus interk. pensjonskasse 5 Utdanningsavdelingen Samfunnsplanavdelingen AFK eiendom 4) 34 Eksamensseksjonen 5 Folkehelseseksjonen 7 Ungt entreprenørskap 1 Stab 6 Klimaseksjonen 6 Akershus kollektivtransport 5) 6) 31 Fagopplæringsseksjonen 15 Kulturminneseksjonen 14 Øvrige lokalisert i Galleriet 71 Kompetanse - og pedagogisk seksjon 9 Plan- og miljøseksjonen 11 4) I tillegg er 22 lokalisert på skolene Inntaks-seksjonen 5 Avdelingen 4 5) 27 trafikkledere i turnus Totalt 40 Totalt 42 6) 6 ansatte kommer fom Totalt lokalisert i Galleriet 468 Foretak/tillitsvalgte Andre enheter/tillitsvalgte Tannhelsetjenesten 6 Fylkesrevisjonen 6 151

152 Tillitsvalgte/HVO 6 Kontrollutvalgssekretariatet 1 Totalt 12 Hovedtillitsvalgte/fylkes-hovedverneombud 4 Prosjektstillinger 18 Totalt lokalosert på fylkeshuset 216 Totalt 29 Sum ansatte på fylkeshuset 262 Østfold kollektivtrafikk** 23 Østfold kulturutvikling* 33 Totalt lokalisert på fylkeshuset 318 * Inneholder Ungkultur, kulturformidling, scenekunst og bibliotekutvikling - organisatorisk hører de innunder kulturseksjonen og reg.utv.avd. ** Er organisert under samferdselsseksjonen og reg.utv.avd. 152

153 Saksnr.: 2016/8742 Løpenr.: /2016 Klassering: 151 Saksbehandler: Jostein Jacobsen Gjeldnes Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Styret for Ungdommens Fylkesråd /2016 Flerkulturelt råd /2016 Yrkesopplæringsnemnda /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Eldrerådet /2016 Arbeidsmiljøutvalget /2016 Hovedarbeidsmiljøutvalget /2016 Administrasjonsutvalget /2016 Opplæringskomiteen /2016 Samferdselskomiteen /2016 Næring og kulturkomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2017 Vedlegg 1. Fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2017 Generelt Fylkesrådmannen legger med dette frem forslag til årsbudsjett for 2017 til politisk behandling. Fylkestinget inviteres til å vedta drifts- og investeringsrammer samt resultatmål og grunnleggende prinsipper og føringer for den aktivitet som skal utføres i Under rammeområdet Administrasjon, fellesfunksjoner og reserve er det budsjettert med flere samleposter som skal fordeles over flere rammeområder i forhold til den aktivitet og de behov som oppstår i løpet av året. Dette gjelder midler til å inngå avtaler med lærekandidater og kontrakter, personalpolitiske midler, frikjøp av tillitsvalgte, omstillingsmidler. Videre gjelder det fordeling av utgiftene til administrasjonslokalene og ØFKs eiendomsseksjon. Under rammeområdet Opplæringstjenester er det budsjettert på funksjonsgruppen samlet. Regnskapsføring og virksomhetenes forslag til budsjett er utarbeidet pr funksjon, men fordelingen gis samlet slik at virksomheten kan se tildelingen på funksjonsgruppen som en samlet netto bevilgning. Bevilgningene må brukes innenfor de 153

154 rammer som gjelder og etter kriterier som gis verbalt i budsjettet og tildelingsbrevet, jf reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Av hensyn til økonomistyringen ved den enkelte virksomhet er det viktig at midler som disponeres gjennom året også snarest mulig synliggjøres i virksomhetenes budsjetter. Det vil derfor være hensiktsmessig at fylkesrådmannen gis fullmakt til å disponere/fordele disse midlene på tvers av rammeområdene i tråd med de føringer og prinsipper som er nedfelt i budsjettdokumentet, slik reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett åpner for. Om budsjettet for 2017 De politiske føringene fra Økonomiplanen er så langt det har vært mulig blitt innarbeidet i budsjettet. Tannhelse får et budsjett på kr 108,6 mill. Klinikkstrukturplan følges opp med bygging av nye klinikker i Askim og Moss. Tannklinikken i Askim skal stå ferdig på forsommeren 2017, ny tannklinikk i Moss i løpet av Pasienter med kommunal rusoppfølging og i legemiddel assistert rehabilitering (LAR) fikk fra 2016 tannhelsetjenester i våre egne klinikker. Det samme gjelder alle pasienter i Østfolds fengsler. Dette har gitt en betydelig innsparing i kjøp av tjenester til pasienter med rettigheter i den offentlige tannhelsetjenesten. Noe av denne besparelsen vi måtte gå til å styrke bemanningen i egen virksomhet. Tilbudet på tannklinikken i Moss til pasienter som har vært utsatt for tortur- og overgrep, samt pasienter med odontofobi (TOO) fortsetter. Tannhelsetjenestens kompetansesenter Øst (TkØ) er nå i gang med kliniske spesialisttjenester. Virksomheten ved TkØ forventes nå å erstatte spesialisttjenester som vi tidligere kjøpte i det private tannhelsemarkedet. Samferdsel inkl. vegsjefen i Østfold får et budsjett på kr 580,5 mill. I årsbudsjettet for fylkesvei prioriteres ressursene innen drift og vedlikehold til inngåtte driftskontrakter, dekkevedlikehold, bruvedlikehold og mindre tiltak innen trafikksikkerhet, sykkel og kollektivtiltak. På fylkesvei er en stor del av rammen prioritert til investeringsprosjekter. På investeringsprogrammet er prioriteringen rettet mot utbedringer for økt levetid på dekkelegging, oppfølging av bruprogrammet, tiltak for gående og syklende, trafikksikkerhetstiltak samt planlegging for bypakke/belønningsmidler i tillegg til ordinære fylkesveiprosjekter. I tillegg til disse ordinære prioriteringene avsettes det midler til tverrforbindelsene, lånefinansiering av bruprogrammet, forskutteres midler til bypakke Nedre Glomma til fase 2 og gjennomføres tiltak i belønningsordningen som har en tildeling på kr 55 mill i Kollektivtrafikken følger opp satsingen på kollektivsystem til sykehuset på Kalnes, tilbudet på Glommaringen i Nedre Glomma, oppfølging av «Østfold tar bussen», sømløst i sør og bussmetro i Moss. Spesielt for 2017 er at rammeområdet har fått en ekstra bevilgning på kr 18,6 mill til utvidet TT-ordning for rullestolbrukere og blinde/svaksynte. Opplæring får et budsjett på kr 1 799,4 mill. Målet er at flest mulig skal fullføre og bestå videregående opplæring med best mulig resultat. Systemisk kvalitetsarbeid, resultatoppfølging, kompetanseutvikling og helhetlig grunnopplæring gjennom et forsterket samarbeid med kommunene, er prioriterte innsatsområder. Videre fortsetter den 2 154

155 forsterkete offensiven for full læreplassdekning og Regional kompetanseplan følges opp med handlingsprogram for å øke kompetansenivået i fylket. Økningen i minoritetsspråklige elever medfører et forsterket fokus på opplæringstilbudet for denne gruppen. Innen voksenopplæring blir det innført justeringer i tjenesterekka for å ivareta den voksnes rettigheter. Skolebruksplanen følges opp med planlegging av prioriterte tiltak innenfor nybygg og endringer i tilbudsstruktur. Regionalutvikling får et budsjett på kr 145,2 mill. Fylkestinget har vedtatt en ny planstrategi for Østfoldsamfunnet, som inneholder prioritering av de viktigste utfordringene i regionen og hvilke regionale planer som skal utarbeides i valgperioden Det er vedtatt å rullere fylkesplanen, og planprogram er lagt ut på høring. Andre viktig satsinger framover blir næringsrike Østfold, nytt såkornfond, rollen som vannregionmyndighet, regional kulturminnemyndighet og som folkehelsemyndighet, handlingsplan for klima og energi, regional kompetanseplan, samt utvikling av ny regional kultur- og friluftspolitikk med oppstart av nye regionale planer for kultur og for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv, og for en helhetlig areal- og transportpolitikk Administrasjon og fellesposter, politisk styring og kontrollorganer får et budsjett på kr 208,2 mill. Budsjettet er tilpasset endringer i den politiske styringsstrukturen. Sparetiltak for kr 30 mill krever satsing på ledelsesressurser og kompetanse og tett samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene. Kvalitet på tjenester og utviklingstiltak må balanseres mot effektivisering, omstilling og mulig nedbemanning. Det er avsatt kr 7,5 mill til omstillingsarbeid. I budsjett for 2016 ble det vedtatt at antall lærlinger/lærekandidater i fylkeskommunen skulle økes fra 47 til 70, pr. 3. tertial er måltallet nådd. Skatteanslaget for 2017 Fylkesrådmannen har lagt skatteanslaget for 2017 i statsbudsjettet til grunn. Fylkesrådmannens forslag til innstilling 1. Fylkesrådmannens forslag til driftsbudsjett for 2017 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene DRIFTSBUDSJETT 1A og 1B (kapittel 6 i budsjettforslaget). Fra rammeområdet politisk styring og kontrollorganer bevilges kr 5,6 mill til tjeneste revisortjenester og kr 0,94 mill til tjeneste Sekretariat for kontrollutvalget. Disse netto rammebevilgningene til interfylkeskommunalt samarbeid kan kun endres av fylkestinget. Øvrige bevilgninger gis som netto rammer pr rammeområde. Midler fra den tildelte rammen kan nyttes til å finansiere kjøp av varige driftsmidler med en levetid på tre år eller mer og anskaffelsespris på kr eller mer. 2. Fylkesrådmannens forslag til investeringsbudsjett for 2017 vedtas slik det fremgår av budsjettskjemaene INVESTERINGSBUDSJETT 2A og 2B (kapittel 9 i budsjettforslaget). 3. Fylkesrådmannens forslag til årets låneopptak for 2017 på kr 158,7 mill vedtas. 4. Fylkesrådmannens forslag til grunnleggende prinsipper og føringer for 2017 vedtas slik de fremgår av dokumentet

156 5. Fylkesrådmannens forslag til resultatmål og arbeidsoppdrag for 2017 vedtas slik de fremgår under kapittel Fylkesrådmannen gis fullmakter til å omfordele budsjettert mva-kompensasjon etter faktisk refusjon på tvers av rammeområdene å fordele bevilgningene under på tvers av rammeområdene: 1. funksjon 420 Administrasjon sentraladministrasjon kr 141,5 mill eks. avskrivninger 2. funksjon 421 Forvaltingsutgifter i eiendomsforvalting nto ramme - kr 13,9 mill 3. funksjon 430 Administrasjonslokaler nto ramme - kr 12,7 mill eks. avskrivninger 4. funksjon Omstillingskostnader - kr 7,5 mill 5. omdisponere midler innen funksjonsgruppen for å etterleve regnskaps- og rapporteringsreglene. Funksjonsgruppen utgjør samlet kr 1 489,6 mill eks. avskrivninger benytte en ramme for driftskreditt på inntil kr 75 mill selge og kjøpe eiendommer til en pris på inntil kr 5 mill pr enhet under forutsetning av at tiltakene er i tråd med politiske vedtak i årsbudsjettet eller enkeltsaker. 7. For øvrig vises til Reglement og fullmakter for Østfold fylkeskommunes årsbudsjett. Sarpsborg, 1. november 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Hans Jørgen Gade økonomidirektør 4 156

157 Saksnr.: 2016/8742 Løpenr.: /2016 Klassering: 151 Saksbehandler: Lars Husvik Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Flerkulturelt råd /2016 Fylkesrådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne /2016 Eldrerådet /2016 Samferdselskomiteen /2016 Fylkesutvalget /2016 Fylkestinget /2016 Forslag til investeringsprogram fylkesveier 2017 Vedlegg 1 Notat fra Statens vegvesen om investeringsprogram fylkesveier Forslag til investeringsprogram fylkesveier 2017 Bakgrunn for saken I henhold til omtalen av investeringer på fylkesvei i budsjettdokumentet for 2017 legges investeringsprogrammet for fylkesveier frem som egen sak. Fakta Forslaget til investeringsprogram for 2017 omhandler prosjekter som dekkes innenfor fylkeskommunens investeringsramme, samt prosjekter på fylkesvei med annen finansiering. Annen finansiering er bompengefinansiering til planlegging for bypakke/belønningsmidler og låneopptak til bruprogrammet. Alle tall i investeringsprogrammet er inkludert mva. Investeringsrammen for fylkesveier er tilført kr 4 mill i forhold til økonomiplan , med bakgrunn i økt overføring i statsbudsjettet for Ordinær investeringsrammen er for 2017 kr 138,9 mill. Fylkeskommunal investeringsramme kr 138,9 mill. Styrking bruprogram kr 15,0 mill Sum kr 153,9 mill Statens vegvesen synliggjør behov for å foreta betydelige endringer i forhold til det foreløpige programmet for 2016 som ble presentert i februar Dette skyldes først og fremst utsettelsen av Huls bru samt at en del påbegynte gang- og sykkelveiprosjekter har blitt billigere enn anslått. Det gir om for å ta inn nye prosjekter. I tillegg vil Statens vegvesen benytte kr 16 mill fra bompengemidler i Nedre Glomma til planlegging av prosjekter på fylkesvei. Statens vegvesens ramme på fylkesvei synliggjøres i vedlegget med kr 169,9 mill. 157

158 I løpet av 2016 er enkelte prosjekter noe forsinket slik at det kan bli et mindreforbruk. I forslaget til investeringsprogram legges til grunn at eventuelt ubrukte midler fra 2016 rebevilges i I forhold til investeringsprogrammet for 2017, som ble behandlet i handlingsprogram for fylkesveier , er det foretatt vesentlige endringer. De viktigste er: Forsinkelsene i planleggingen på fv.109 i Sarpsborg gjør at det ikke er behov for å forskuttere midler til byggeplanlegging i 2017 i Bypakke Nedre Glomma Nye brufornyingsarbeider fra 2017 er redusert. Dette er på grunn av forsinkelsene i prosjekter i byggeprogrammet for 2016, samt utsettelse av prosjekt. Lånemidler fra 2016, som er lagt til grunn for bruprogrammet, forutsettes overført til 2017 og prosjektene gjennomføres som planlagt. Totalt foreslås en reduksjon på ca. kr 20 mill, fordelt både på lånemidler og ordinære midler. Statens vegvesen vil utarbeide en status på brufornyingsprogrammet og revidert prioritering. Det foreslås en økning for gang- og sykkelvegprosjekter. Statens vegvesen er i posisjon til å bygge flere prosjekter. Basert på plansituasjonen pr 2016 kan det være mulig å øke gang- og sykkelvegbudsjettet ytterligere. I hovedsak knyttet til de prosjektene som inngår i forslaget til investeringsprogram 2017 ved å fremskynde utlysning/oppstart. Eventuelle statlige tilskudd i 2017 vil kunne omsettes innenfor disse prosjektene. Ekstratildelingen i statsbudsjettet 2017 på kr 4 mill er en del av planlegging for bypakker og forutsetter å dekke fylkeskommunens bidrag til kommunedelsplan for kryssing av Glomma i Sarpsborg. Tabellen nedenfor viser forslag til prioritering innenfor det ordinære investeringsbudsjettet. Endringene viser en styrking av tiltak for gående og syklende. Programområde Forslag handlingsprogram fylkesveier Forslag investeringsprogram 2017 Strekningsvise investeringer Mindre utbedringer 44,9 32,2 Tiltak for gående og syklende 31,5 45,6 Trafikksikkerhetstiltak 11 9 Miljø og servicetiltak 1 1 Kollektivtiltak 7 7 Planlegging Grunnerverv 1,5 1,1 Sum 134,9 138,9 Fylkesrådmannens vurdering Forslaget til investeringsprogram for fylkesveier følger etter fylkesrådmannens oppfatning opp de føringer og vedtak som er gjort i forhold til prioriteringer på fylkesveiene. Statens vegvesen ligger an til en vesentlig bedring på å utnytte investeringsbudsjettet og redusere mindreforbruk på fylkesveiene i Statens vegvesen melder om en forsinkelse i bruken av det lånefinansierte bruprogrammet. Dette er i hovedsak et resultat av at Huls bru ble vedtatt utsatt inntil avklaring i arbeidet med nasjonal transportplan. I tillegg rapporteres at noen av de øvrige prosjektene blir rimeligere enn antatt. Fylkesrådmannen mener dette er et positivt resultat og at en forsinkelse i fremdriften er godt begrunnet. Det er derfor 2 158

159 naturlig at disse prosjektene fullføres i 2017 og fylkesrådmannen vil justere behovet for låneopptak. Fylkesrådmannen ser også en positiv utvikling i forhold til å ha tilgjengelige gang- og sykkelprosjekter klare for bygging. Disse prosjektene blir finansiert i det fremlagte forslaget til investeringsprogram. Samtidig er signalet om at det kan være mulig å øke ytterligere på gang- og sykkel et uttrykk for at den vedtatte prioriteringen av tiltak for gående og syklende blir fulgt opp. Det er derfor viktig å prioritere midler til byggeplanlegging av nye prosjekter slik at fylkeskommunen er i posisjon til å iverksette byggeklare prosjekter dersom det kommer eventuelle statlige tilskudd eller økte bevilgninger til fylkesveier. Statens vegvesen planlegger uten uttak av forskutteringsmidler til fylkesvei, slik det er forutsatt i budsjettsaken for Fylkesrådmannen vil komme tilbake med justering av finansieringen for 2017 i egen sak. Fylkesrådmannens anbefaling Fremlagt forslag til investeringsprogram for fylkesveier 2017 vedtas. Sarpsborg, 24. oktober 2016 Odd Roald Andreassen kst. fylkesrådmann Håkon Johnsen fylkesdirektør Fylkesordførerens behandling Ingen endring. Fylkesordførerens forslag til innstilling Fremlagt forslag til investeringsprogram for fylkesveier 2017 vedtas. Sarpsborg, 8. november 2016 Ole Haabeth fylkesordfører 3 159

160 Forslag til investeringsprogram for 2017 Rammer og prioriteringer Den opprinnelige rammen i økonomiplan/ handlingsprogrammet er justert for tillegg som følge av økte tilskudd i statsbudsjettet (+4 mill.kr). Den justerte investeringsrammen for ordinære fylkesmidler for 2016 er da 138,9 mill.kr. I forhold til det foreløpige investeringsprogrammet som ble presentert i handlingsprogrammet for er det behov for å foreta betydelige endringer. Dette skyldes først og fremst utsettelsen av Huls bru samt at en del påbegynte gang- og sykkelvegprosjekter er blitt billigere hvilket gir rom for å ta inn nye prosjekter. Også i 2016 er enkelte prosjekter noe forsinket, hvilket medfører et forventet mindreforbruk. Ved utarbeidelsen av forslag til investeringsprogram for 2017 legger Statens vegvesen til grunn at ubrukte midler fra 2016 vil bli rebevilget. De behovene som i investeringsprogrammet er angitt pr er således behov ut over det som allerede er bevilget. På noen gang- og sykkelvegprosjekter som er fullfinansiert i 2016 vil det ved årets utløp gjenstå noe arbeid, i hovedsak en del grøntarbeider. Disse prosjektene er oppført med 0 i behov pr Når det gjelder brufornyingsprogrammet viser det seg at det innenfor de økonomiske rammene for dette vil være rom for å gjennomføre tiltak på flere bruer enn de 12 høyst prioriterte. Dette skyldes, i tillegg til at fv.120 (og Huls bru) sannsynligvis overføres til staten, at en del av prosjektene på listen over de 12 prioriterte bruene ser ut til å bli noe rimeligere enn antatt. Bl.a. gjelder dette St.Mariegate bru, hvor en nå har en anbefalt løsning på bygging av lett fylling istedenfor ny bru. I 2016 ble det igangsatt flere gang- og sykkelvegprosjekter som fortsetter i 2017, bl.a. fv.22/103 ved Øberg i Halden og fv.455 Buskogen Alshus i Fredrikstad hvor det kun gjenstår en del grøntarbeider i Videre startet man opp på fv.314 Dyre Ekholtveien i Rygge på høsten i 2016 og dette prosjektet sluttføres i Fv.410 Møklegård - Øyenkilen var planlagt startet opp i høst, men dette prosjektet får først oppstart våren 2017 og vil ikke bli sluttført før i Videre jobbes det med prosjektering og grunnerverv på fv.599 Tveterveien Sandbakken med tanke på oppstart i 2017 og sluttføring i Det settes også i gang prosjektering og grunnerverv på fv.119 Dilling Vang, fv.108 Hvaler krk. Tangebekken og på en kort strekning på fv.685 ved Trømborg. For å sikre at den investeringsprofilen som er lagt til grunn i handlingsprogrammet ikke endres vesentlig har en ved oppsettingen av investeringsprogrammet for kommende år normalt tilstrebet å reversere i størst mulig grad den omdisponeringen som skjedde ved vedtaket av byggeprogrammet inneværende år. I tabellen nedenfor vises hvordan omdisponeringen ble etter behandlingen i fylkestinget i juni 2016 (beløp i 1000 kr). 160

161 Programområde Til disp pr mai Endring i juni Til disp pr juni Byggeprogram Omdisp. A310 Strekningsvise invest A320 Mindre utbedringer A330 Tiltak for gående og syklende A340 Trafikksikkerhetstiltak A350 Miljø- og servicetiltak A360 Kollektivtiltak A370 planlegging A380 Grunnerverv Sum De endringene som ble foretatt ved behandlingen av byggeprogrammet i juni var at fylkestinget ønsket å sette av 14,5 mill.kr til fond for bygging av enklere gang- og sykkelveger i samarbeid med kommunene (tilsvarende det beløpet Statens vegvesen hadde foreslått omdisponert til økt eiendomskjøp/strategisk grunnerverv på fv.109). Videre ble tildelingen til programområde mindre utbedringer redusert med 1,9 mill.kr. til fordel for sykkelparken på Inspiria. Som det fremgår resulterte det justerte byggeprogrammet i kun små omdisponeringer. Forslaget til investeringsprogram fremgår av vedlagte oversikt. I forhold til det opprinnelige investeringsprogrammet for 2017 som ble satt opp i februar er det foretatt vesentlige endringer. De viktigste er: Som en følge av forsinkelsene i planleggingen på fv.109 i Sarpsborg er det i 2017 ikke behov for midler til byggeplanlegging i 2017 på parsellen Tindlund Torsbekkdalen (dvs. det settes ikke av «forskutteringsmidler» ut over det som er forutsatt i 2016) Omfanget av nye brufornyingsarbeider er redusert som en følge av forsinkelsene i prosjekter forutsatt utført i 2016 (men disse prosjektene blir gjennomført i 2017 for ubrukte midler fra 2016 som er forutsatt overført). Totalt er det foreslått en reduksjon på ca. 20 mill.kr fordelt både på lånemidler og ordinære midler. Tilsvarende er det foreslått en økning for gang- og sykkelvegprosjekter. Dette begrunnes med at en nå er i posisjon til å bygge flere prosjekter, samtidig som dette kompenserer for de omdisponeringene som ble foretatt ved behandlingen av byggeprogrammet for Slik plansituasjonen er for øyeblikket kunne det vært mulig å øke gang- og sykkelvegbudsjettet ytterligere, i hovedsak knyttet til de prosjektene som inngår i forslaget (fremskynde utlysning/ oppstart). Således vil eventuelle statlige tilskudd i 2017 kunne omsettes innenfor disse prosjektene. Ekstratildelingen på 4 mill.kr er foreløpig øremerket som fylkeskommunens bidrag til kommunedelsplan for kryssing av Glomma i Sarpsborg. Det er også satt av noe mer midler til de øvrige planleggingsarbeidene for å møte forventningene om en større planreserve. 161

162 Ut over dette er det kun foretatt mindre justeringer. Når det gjelder bruprosjektene er det nå foreslått å starte opp på prosjekter som ikke var med på listen over de 12 høyest prioriterte bruene. I og med at fv.120 mellom Mosseporten og Elvestad trolig blir omklassifisert til riksveg er den planlagte ombyggingen av Huls bru utsatt og vil sannsynligvis utgå som fylkesvegprosjekt. Samtidig som en del av prosjektene på listen over de 12 prioriterte bruene ser ut til å bli noe rimeligere enn antatt medfører dette at det innenfor budsjett-/ lånerammen er rom for å ta inn også enkelte bruer som ikke kom med på denne listen. Statens vegvesen vil utarbeide en statusrapport for brufornyingsprogrammet og komme med forslag om hvilke av de øvrige bruene som var omtalt i brufornyingsprogrammet som bør prioriteres. Noen av dem er allerede foreslått prosjektert/ igangsatt i 2017 (Fv.311Kambo bru og Fv.601 Hellevad bru samt forstøtningsmur i Halden på fv.921). Ellers er behovet for låneopptak til brufornyingsprogrammet angitt på en egen linje i bruprogrammet istedenfor å knytte låneopptaket opp til spesifikke prosjekter. Prosjektomtaler (kartreferanse i parentes) Strekningsvise investeringer (1) Råbekken Torsbekkdalen gjelder utbygging til 4-feltsveg inkl. kollektivfelt og med parallelle tilbud for gang- og sykkel. I 2016 er det kun satt av midler til grunnerverv. Mindre utbedringer (2) Fv.108 Hvalertunnelen videoovervåking gjelder installering av utstyr for videoovervåkingen av hele tunnelen. Etter at tilbudene kom inn i sommer viste det seg at prisen var vesentlig høyere enn forutsatt hvilket nødvendiggjorde politisk behandling før klarsignal kunne gis. Dette har forsinket bestilling og oppstart og det meste av gjennomføringen vil ikke skje før i (3) Fv.108 Kjøkøysund bru, bygget i 1970 ligger på fv.108, Hvalerveien, i Fredrikstad kommune. Ved behandlingen av brufornyingsprogrammet ble det besluttet å gå videre med alternativet som omfattet forsterkning av eksisterende bru kombinert med bygging av ny gang- og sykkelvegbru. Prosjektering av forsterkningsarbeidene er godt i gang, og arbeidet forutsettes oppstartet i Planleggingen av gang- og sykkelvegbrua inngår i reguleringsplanen for strekningen Trolldalen Kjøkøya, som ble oppstartet høsten Nødvendig tid til planlegging og grunnerverv medfører at byggingen av gang- og sykkelvegbrua tidligst kan starte i (4) Fv.120 Huls bru, bygget i 1938, krysser en mindre sideelv til Hobølelva 4,5 km sør for Elvestad i Hobøl kommune. Det skal bygges ny bru på samme sted som dagens. Prosjektet omfatter således også bygging av en parallell omkjøringsveg og interimsbru. Prosjektet vil bli vesentlig dyrere enn angitt i brufornyingsprogrammet. Dette skyldes først og fremst at grunnforholdene har vist seg å være mer kompliserte enn antatt, samtidig som brua og vegen på to sider må heves over en lengre strekning som følge av krav fra NVE om flomsikring. Dette medfører også behov for reguleringsplan, og arbeidet med dette er igangsatt. Forutsetter at fv.120 blir riksveg og at prosjektet må finansieres av statlige midler. 162

163 (5) Fv.204 Bliksland Bru krysser jernbanen ved Tomter stoppested på Østre linje. Dagens bru er bygget i 1945 og er kun tillatt for bruksklasse Bk6, dvs 6 tonns aksellast. Ny bru bygges på samme sted som den gamle. Brua var forutsatt bygget i 2016, men måtte utsettes på grunn av pålagte kontrollregninger av trebrua (som følge av brukollaps på trebru i Oppland våren 2016) samt ventetid med hensyn til å få sportilgang fra Jernbaneverket. (6) Fv.115 Vamma bru er en hengebru fra Arbeidet omfatter bytte av lager samt andre mindre utbedringer i tillegg til legging av asfaltmembran. Arbeidet startet i (7) Fv.118 St.Mariegate bru er en av de 5 Sarpebruene forbi Sarpsfossen ved Borregård. Brua, som er bygget i 1933 er i dårlig forfatning. Det ble startet opp reguleringsplanarbeid for bygging av ny bru samtidig som det i 2015 ble utført midlertidige tiltak/ forsterkning av eksisterende bru. Planarbeidet har resultert i en anbefaling om å bygge en lett vegfylling istedenfor en bru. Det var forutsatt oppstart av bruprosjektering i 2016, men dette har man da gått bort fra. Det vil bli engasjert konsulent for oppstart av prosjektering av ny vegløsning. Prosjekteringsarbeidet forventes igangsatt fra årsskiftet. (7) Fv.118 Sarpebruene omfatter de øvrige Sarpebruene. Tiltakene består i rehabilitering av stål- og betongkonstruksjoner samt utskifting av fuger. Arbeidet startet opp i (8) fv.123 Kroksund bru er en hengebru fra 1964 med behov for vedlikehold av så vel stål som betong. I 2017 er det forutsatt å starte på betongrehabiliteringen. (9) Kambo bru er en platebru fra 1955 bygget på en gammel hvelvbru. Fundamentet glir ut og det er laget en midlertidig fylling på nedsiden for å motvirke utglidning. Det er gjennomført et forprosjekt og reguleringsplan er oppstartet. (10) Fv.601 Hellevad bru er en gammel hvelvbru fra Sammen med Bliksland bru er den den eneste brua på fylkesvegnettet som kun er tillatt for 6 tonns aksellast. Det forutsettes oppstart prosjektering i (11) Fv.921 Støttemur i Halden er en stor støttemur beliggende langs fv.921 i Tistedalen med behov for forsterkning av støttemur og rekkverk mot fylkesvegen. Prosjektering er utført og arbeidet kan gjennomføres i Tiltak for gående og syklende (12) Fv.314 Dyre N Ekholtveien består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1250 meter lang strekning i Rygge kommune. Prosjektet har blitt forsinket på grunn av en hovedvannledning, som lå høyere enn forutsatt, noe som har ført til behov for omprosjektering på deler av strekningen. Prosjektet startet opp høsten (13) Fv.22/103 v/ Øberg består i bygging av i alt 1200 meter gang- og sykkelveg ved Øberg, i retning Halden langs fv.22 og i retning Øberg skole langs fv.103. Prosjektet startet opp i 2016, og blir med unntak av enkelte puss-/ grøntarbeider, som må utføres på våren 2017, ferdig i Prosjektet er fullfinansiert i (14) Fv.455 Buskogen Alshus består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1400 meter lang strekning. Med dette prosjektet blir det sammenhengende gang- og sykkelveg på hele vegruta mellom Fuglevik og Femdal. Prosjektet startet opp i 2016, og blir med unntak av 163

164 enkelte puss-/ grøntarbeider, som må utføres på våren 2017, ferdig i Prosjektet er fullfinansiert i (15) Fv.410 Møklegård Øyenkilen består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1700 meter lang strekning. Prosjektet inngår i bypakka i Fredrikstad. Det pågår grunnerverv og prosjektering, og det forventes byggestart til våren. (16) Fv.599 Tveterveien Sandbakken består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1200 meter lang strekning. Det pågår grunnerverv og prosjektering og det forventes byggestart til sommeren. Prosjektet sees i sammenheng med bygging av gang- og sykkelveg på fv.118 Skjeberg Sandbakken (finansiert av riksvegmidler som GS-veg i E6 korridoren) bl.a. på grunn av planlagt felles avløpssystem. I statsbudsjettet ble prosjektet langs fv.118 tildelt en oppstartsbevilgning på 10 mill.kr. Dette prosjektet inngår i bypakka fase 1. (17) Fv.119 Dilling Vang er regulert av Rygge kommune. I planen inngår også ombygging av kryss med fv.314 ved Dilling. Arbeidet med prosjektering og grunnerverv er startet og forventes sluttført til sommeren. Prosjektet er således et reserveprosjekt med mulig byggestart høsten (18) Fv.685 v/ Trømborg består i bygging av gang- og sykkelveg på en 1100 meter lang strekning fra kryss med rv.22. Prosjektet bør sees i sammenheng med bygging av gang- og sykkelveg på rv.22. Dette prosjektet står oppført i NTP i inneværende periode, men har foreløpig ikke fått bevilgning. Det kan være aktuelt å vurdere en vesentlig kortere variant som første trinn koordinert med riksvegprosjektet, og en forutsetter å starte grunnerverv og prosjektering for dette i (19) Fv.108 Tangebekken Hvaler kirke er en fortsettelse av gang- og sykkelvegen som ble bygget fra Hvaler Rådhus til Hvaler kirke i Det foreligger godkjent reguleringsplan (utarbeidet for hele strekningen Tangebekken - Skjærhalden). Arbeidet med prosjektering og grunnerverv er startet, men en forventer ikke å kunne lyse ut prosjektet før i (20) Fv.120 Rødsund Augerød består i bygging en 600 meter gang- og sykkelveg fra bussholdeplass og badeplass/rasteplass ved Rødsund bru frem til eksisterende gang- og sykkelveg ved Augerød boligområde. Prosjektet inneholder foreløpig ikke fotgjengerundergang under fv.120 i kryss med fv.115 som var ønsket av kommunen. Dette bør løses i de varslede planene for ombygging av krysset. Det forutsettes oppstart av grunnerverv og prosjektering i Tilrettelegging for sykkel i by består av mindre tiltak langs fylkesvegnettet i bykommunene, fremkommet som ønsker/behov gjennom samarbeid med kommunen, som ikke krever formelle planer og som kan bestilles gjennom eksisterende kontrakter. Trafikksikkerhetstiltak (21) Fv.117 Storveien, Gressvik. Prosjektet består av en rekke tiltak som inngår i en trafikksikkerhets- og miljømessig opprustning av fv.117 gjennom Gressvik. Prosjektet ble startet opp i 2014, hvor det basert på forprosjektet ble gjennomført tiltak hvor det ikke var nødvendig å gjennomføre reguleringsplan. I 2016 var det forutsatt å gjennomføre kryssombygging ved Ålekilene. Dette ble utsatt pga behov for koordinering av kryssutformingen med kommunenes pågående reguleringsplan for Åledalslinjen. Det legges 164

165 nå opp til kun å gjennomføre mindre justeringer av dagens kryss som en minimumsløsning for å kunne innføre forkjørsveg på fv.117. Det er angitt et restbehov på ca. 40 mill.kr for å gjennomføre resterende tiltak fra forprosjektet. Dette lar seg imidlertid ikke gjennomføres de nærmeste årene innenfor dagens rammer. (22) Fv.311 Rundkjøring x Peer Gynts veg. Det pågår regulering. En forutsetter å igangsette prosjektering og grunnerverv i Diverse TS-tiltak omfatter mindre TS-tiltak som mindre kryssutbedringer, etablering av fartshumper og opphøyde gangfelt, kurveutbedringer etc. Dessuten vil denne posten omfatte skilting og annen tilrettelegging for forkjørsveg på utvalgte strekninger. Miljø- og servicetiltak Støyisolering av boliger over 42 dba. De boligene langs fylkesveger som hittil har vært registrert med behov for tiltak ble utbedret i løpet av Det er nå foretatt en ny registrerings- og beregningsrunde som har avdekket ytterligere 5 hus som overskrider den lovfestede tiltaksgrensen. Det foreslås å avsette 1 mill.kr til prosjektering og mulig oppstart høsten Programområdet inneholder også andre typer miljøtiltak. Et aktuelt tiltak kan være fornying av alléer. Således arbeides med planer for fornying av Kirkealléen langs fv.311 i Rygge. Dette krever avtale med grunneier, noe som kan gjøre det nødvendig å utarbeide reguleringsplan. Det er derfor foreløpig ikke foreslått å avsette midler til dette formålet. Kollektivtiltak I hovedsak består tiltakene i de angitte prosjektene av oppgradering av bussholdeplasser til universell utforming. Aktuelle prosjekter i 2017 er Ryggeveien (fv.118) og Gimleveien (fv.312) i Moss samt ved Ørebekk på fv.117 i Fredrikstad. 165

166 166

Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold

Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold Innledning Denne avtalen er forhandlet frem i forhandlingsutvalget mellom partene i Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner. Regionens navn,

Detaljer

Region Viken. Ny folkevalgt region?

Region Viken. Ny folkevalgt region? Region Viken Ny folkevalgt region? Avtale om sammenslåing av Akershus, Buskerud og Østfold o Avtalen er forhandlet frem i forhandlingsutvalget mellom partene i Akershus, Buskerud og Østfold fylkeskommuner

Detaljer

Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune

Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune Saknr. 17/6276-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune Innstilling til vedtak: Det opprettes et forhandlingsutvalg med

Detaljer

Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget

Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget Møteinnkalling Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget 5.12.2016 Møtested Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom Fylkestingssalen Møtedato 05.12.2016 Tid 14:00 1

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 23.11.2016 Møtested: Galleriet Shweigaardsgt. 4, Oslo Møterom: 211 Møtedato: 23.11.2016 Tid: 10:00 11:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon

Detaljer

Grunnlagsdokument - sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune

Grunnlagsdokument - sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune Grunnlagsdokument - sammenslåing av Finnmark og Troms fylkeskommune Visjon: Et sterkere nord Mål for den nye regionen: Finnmark og Troms fylke skal være utviklingsorientert, kompetent og tillitsvekkende

Detaljer

Regionreformen. hva skjer med Østfold fylkeskommune? Kommunesamlingen 9.juni 2016 Fylkesdirektør Hilde Brandsrud

Regionreformen. hva skjer med Østfold fylkeskommune? Kommunesamlingen 9.juni 2016 Fylkesdirektør Hilde Brandsrud Regionreformen hva skjer med Østfold fylkeskommune? Kommunesamlingen 9.juni 2016 Fylkesdirektør Hilde Brandsrud 1 Tilbakeblikk hva har skjedd? Fylkeskommunene var tidlig ute startet utredninger i KS-regi

Detaljer

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur

Om regionreformen. Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Om regionreformen Nye folkevalgte regioner og ny fylkesmannstruktur Presentasjon på rådmannsmøte i Grenlandssamarbeidet, 9.8.2016 Bent Aslak Brandtzæg 1 Bakgrunn Stortinget fattet 18. juni 2014 følgende

Detaljer

Regionreformen anbefaling til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra Vestfold fylkeskommune

Regionreformen anbefaling til Kommunal- og moderniseringsdepartementet fra Vestfold fylkeskommune Arkivsak-dok. 201604523-18 Arkivkode 026/---/&23 Saksbehandler Øystein Imset Saksgang Møtedato Sak nr Fylkesutvalget 2015-2019 08.12.2016 121/16 Fylkestinget 2015-2019 15.12.2016 101/16 Regionreformen

Detaljer

Bakgrunn. Felles vedtak i fylkestingene i NT og ST. I forkant av en antatt nasjonal regionreform

Bakgrunn. Felles vedtak i fylkestingene i NT og ST. I forkant av en antatt nasjonal regionreform Bakgrunn Felles vedtak i fylkestingene i NT og ST Utrede sammenslåing til et fylke Mandat om utredningen I forkant av en antatt nasjonal regionreform Mandatet Mål for prosessen: En region med livskraft,

Detaljer

Oversender vedlagte dokument Saksnr: 15/ Saksbeh: Kjersti Dalen Stæhli Deres ref.: Med vennlig hilsen Kjersti Dalen Stæhli Utviklingstjenesten

Oversender vedlagte dokument Saksnr: 15/ Saksbeh: Kjersti Dalen Stæhli Deres ref.: Med vennlig hilsen Kjersti Dalen Stæhli Utviklingstjenesten Fra: Melhus kommune Sendt: 2. februar 2016 15:28 Til: Postmottak STFK Emne: Melding om politisk vedtak - Høring - Trøndelagsutredningen Vedlegg: 160000005035.PDF; 160000005029.PDF;

Detaljer

Fellesnemda reglement og delegeringer

Fellesnemda reglement og delegeringer Fellesnemda reglement og delegeringer Reglement 1. Det opprettes en fellesnemnd som skal samordne og ta seg av forberedelse til en ny kommune, jfr. Inndelingslova 26. Fellesnemnda blir valgt av og blant

Detaljer

Regionreformen. Solveig Ege Tengesdal Fylkesordfører

Regionreformen. Solveig Ege Tengesdal Fylkesordfører Regionreformen Solveig Ege Tengesdal Fylkesordfører Bakgrunn Regjeringen Solbergs kommunereform ble vedtatt i Stortinget juni 2014. Reformen omfatter også det regionale nivået Regjeringen la fram St.melding

Detaljer

Ett Trøndelag? HISTORIKK

Ett Trøndelag? HISTORIKK Ett Trøndelag? HISTORIKK Prosjektledersamling 19.04.2016 Fylkeskommunens framtid? 3 Intensjonsplan for samling av Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune Fylkeskommunene i Nord- og Sør-Trøndelag tar sikte

Detaljer

Sammenslåing av Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommuner

Sammenslåing av Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommuner . Sammenslåing av Nord- og Sør- Trøndelag fylkeskommuner Økonomiforum 2. juni 2016 Knut Aspås, fylkesdirektør 2 Kort tilbakeblikk Desember 2013: Fylkesrådslederen i NT lanserte tanken om et sammenslått

Detaljer

Regionreformen. Status Oppland fylkeskommune. Mulighetenes Oppland

Regionreformen. Status Oppland fylkeskommune. Mulighetenes Oppland Regionreformen Status Oppland fylkeskommune Fylkestingets drøftinger Innspill i forkant av Stortingsmeldingen om Kommunereformen Fylkestingets behandling i møte 14.10.2014 sak 53/14 Prinsipper for et regionalt

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaardsgate 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 14:00

Sakskart til møte i Fylkesting Møtested Schweigaardsgate 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato Tid 14:00 Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting 05.12.2016 Møtested Schweigaardsgate 4 Møterom Fylkestingssalen Møtedato 05.12.2016 Tid 14:00 1 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 115/16 Regionreform

Detaljer

midl. prosjektleder Arild Eielsen

midl. prosjektleder Arild Eielsen Sammenslåingsarbeidet på Agder midl. prosjektleder Arild Eielsen 20.11.2017 Bakgrunn Kommunikasjonene i Agder bedres, pendlingen over fylkesgrensen øker, og antallet institusjoner som dekker hele regionen

Detaljer

SAKSFREMLEGG NYE HAMMERFEST/KVALSUND KOMMUNE

SAKSFREMLEGG NYE HAMMERFEST/KVALSUND KOMMUNE SAKSFREMLEGG NYE HAMMERFEST/KVALSUND KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Lillebo/Leif Vidar Olsen Arkiv: 00 Arkivsaksnr.: 17/16 Fullmakt og myndighet til interimnemnd og fellesnemnd BAKGRUNNSMATERIALE: I utarbeidelsen

Detaljer

MØTEINNKALLING Kommunestyret

MØTEINNKALLING Kommunestyret Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: 12.04.2016 Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes

Detaljer

SAK 11/2017 STRUKTURERING AV NHO-REGIONENE TROMS & SVALBARD OG FINNMARK

SAK 11/2017 STRUKTURERING AV NHO-REGIONENE TROMS & SVALBARD OG FINNMARK 22.08.2017 SAK 11/2017 STRUKTURERING AV NHO-REGIONENE TROMS & SVALBARD OG FINNMARK Denne saken gjelder endring av NHO sin regionstruktur som knyttes til NHO-regionene Troms & Svalbard og Finnmark. 1. BAKGRUNN

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 18.10.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 18.10.2017 Tid: 09:00 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn

Detaljer

Se vedlagte høringssvar fra Sør-Trøndelag Bondelag. Med vennlig hilsen

Se vedlagte høringssvar fra Sør-Trøndelag Bondelag. Med vennlig hilsen Fra: Jon Gisle Vikan Sendt: 1. februar 2016 15:05 Til: postmottak@stfk.no; Postmottak Nord-Trøndelag Fylkeskommune Kopi: Lars Morten Rosmo; Anne K Føll; Berit Sølberg Emne:

Detaljer

Status: kommunereform. - etter møte i fellesnemnda

Status: kommunereform. - etter møte i fellesnemnda Status: kommunereform - etter møte i fellesnemnda 23.01.17 Fasene for prosessen 1. fase Fram mot vedtak i K- styrene Innledende samtaler Arbeid med intensjonsavtale Vedtak i den enkelte kommune 2. fase

Detaljer

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN

UTTALELSE FRA FYLKESKOMMUNEN VEDR. KOMMUNEREFORMEN 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 23.09.2016 2014/2345-32955/2016 / 020 Saksbehandler: Dag Ole Teigen Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkestingets kultur-, nærings- 18.10.2016 og helsekomité Fylkestinget 25.10.2016

Detaljer

Fylkeskommunens framtid

Fylkeskommunens framtid Even Aleksander Hagen, fylkesordfører Fagernes, 1. november 2017 Fylkeskommunens framtid Dagens fylkesinndeling I dag er det stort sett bare fylkeskommunene igjen som er delt inn i 19 regioner. Blir 18

Detaljer

KOMMUNEREFORMEN - SØR-VARANGER KOMMUNE

KOMMUNEREFORMEN - SØR-VARANGER KOMMUNE SØR-VARANGER KOMMUNE Boks 406, 9915 Kirkenes Tlf. 78 97 74 00. Fax 78 99 22 12 E-post: postmottak@sor-varanger.kommune.no www.svk.no SAKSFRAMLEGG Sak til politisk behandling Saksbehandler: Øvergaard, Nina

Detaljer

Fagdag KS 9. januar 2018

Fagdag KS 9. januar 2018 Fagdag KS 9. januar 2018 Status Agder-prosessen Den eneste sammenslåingen i regionreformen som er basert på entydige vedtak i fylkestingene Først ute med felles fylkestingsmøte etter Stortingets vedtak

Detaljer

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform

Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform, Regionreform, Fylkesmannsreform Jørund K Nilsen Kommunereformen Kapasitet og kompetanse Funksjonalitet Kommunestyrevedtak, per 14. september 2016

Detaljer

Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV

Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV Saksframlegg Arkivsak-dok. 16/6704-29 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Samferdsels- og miljøkomitéen 18.04.2017 Fylkestinget 25.04.2017 Høring om forslag til fremtidig regional struktur i Arbeids-

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 31.05.2017 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Galleriet Møterom: Fylkestingssalen Møtedato: 31.05.2017 Tid: 09:00 10:00 1 Faste medlemmer som møtte:

Detaljer

Deres ref: Vår ref: Dato:

Deres ref: Vår ref: Dato: Arbeids- og sosialdepartementet v/ Statsråd Anniken Hauglie Postboks 8019 Dep NO-0030 Oslo Deres ref: Vår ref: Dato: 20.06.17 Regional struktur i Arbeids- og tjenestelinjen i NAV Arbeids- og velferdsdirektøren

Detaljer

Regionreform og naboprat. Orientering til regionrådene mars 2016

Regionreform og naboprat. Orientering til regionrådene mars 2016 Regionreform og naboprat Orientering til regionrådene mars 2016 Tilbakeblikk hva har skjedd? Fylkeskommunene var tidlig ute startet utredninger i KS-regi allerede høsten 2013 Fylkesordfører-/rådslederkollegiet

Detaljer

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:30 10:30

Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:30 10:30 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Administrasjonsutvalget 02.03.2016 Møtested: Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 02.03.2016 Tid: 09:30 10:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold

Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Regionreformen Nasjonalt, og regionalt i Buskerud, Telemark og Vestfold Egil Johansen, fylkesrådmann Vestfold fylkeskommune Regionsammenslåing "Stortinget har vedtatt at det skal være større og færre regioner.

Detaljer

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.24.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning 28. august 2014 ble det holdt et felles formannskapsmøte for Lardal

Detaljer

Politisk plattform for ny kommune. Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016

Politisk plattform for ny kommune. Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016 Politisk plattform for ny kommune Enstemmig vedtatt i bystyremøte 21. juni, 2016 Del A - Kommunereformen Del B - Politisk plattform for en ny kommune 1 Visjon for ny kommune 2 Sterkere lokaldemokrati 3

Detaljer

REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017

REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017 REGLEMENT FOR FELLESNEMNDA FOR NYE STAVANGER GODKJENT I KOMMUNESTYRENE I FINNØY, RENNESØY OG STAVANGER JUNI 2017 1 Oppnevning av fellesnemnda Fellesnemnda er opprettet med hjemmel i inndelingsloven 26.

Detaljer

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen

Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune vedrørende kommunereformen ENEBAKK KOMMUNE Saksframlegg Saksnr.: 2014/751 Arkivkode: 002 Saksbehandler: Kjersti Øiseth Utvalgsaksnr.: Utvalg: Møtedato: 6/15 Kommunestyret 23.02.2015 Vurdering av videre prosess i Enebakk kommune

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE

SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE SAKSFREMLEGG KVALSUND KOMMUNE Saksbehandler: Gunnar Lillebo Arkiv: 030 &23 Arkivsaksnr.: 14/556 KOMMUNEREFORMEN - INTERIMSNEMND Ordførers innstilling: ::: Sett inn innstillingen under denne linja ::: Sett

Detaljer

Å bygge en ny kommune Informasjonsmøte 22 juni 2017 kl. 18

Å bygge en ny kommune Informasjonsmøte 22 juni 2017 kl. 18 Å bygge en ny kommune Informasjonsmøte 22 juni 2017 kl. 18 Informasjon v/forhandlingsutvalget Ordfører Johnny Greibesland Varaordfører Jan Erik Tønnesland Kommunestyrerepresentant Ida Grødum. Stortingsvedtak

Detaljer

Meld. St. 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere

Meld. St. 18 ( ) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere Kommunal- og moderniseringsdepartementet Meld. St. 18 (2016-2017) Bærekraftige byer og sterke distrikter et halvt år senere Guro Voss Gabrielsen og Benedicte Akre Nettverkssamling for kommunale og regionale

Detaljer

Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen

Informasjon om videre prosess for fylkeskommuner som skal slå seg sammen Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 17/1212-3 07.04.2017 Informasjon om videre prosess for r som skal slå seg sammen 22. februar ble det lagt fram en avtale mellom regjeringspartiene og samarbeidspartiene

Detaljer

Forslag intensjonsavtale Indre Salten «Naturressurs- og industrikommunen i hjertet av Salten» Hamarøy kommune

Forslag intensjonsavtale Indre Salten «Naturressurs- og industrikommunen i hjertet av Salten» Hamarøy kommune Forslag intensjonsavtale Indre Salten «Naturressurs- og industrikommunen i hjertet av Salten» Hamarøy kommune HISTORIKK/INNLEDNING: I 2014 initierte Regjeringen en kommunereform med mål om å skape mer

Detaljer

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Arne Hosen MEDL ÅF-AP

Møteprotokoll. Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Bjørn Arne Hosen MEDL ÅF-AP Møteprotokoll Utvalg: Åfjord kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Åfjord rådhus Dato: 23.08.2017 Tid: 12:30 13:30 fellesmøte kl. 1400-1600 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Vibeke

Detaljer

Innspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter

Innspill fra Buskerud fylkeskommune til stortingsmelding om bærekraftige byer og sterke distrikter UTVIKLINGSAVDELINGEN Kommunal- og moderniseringsdepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Vår dato: 30.09.2016 Vår referanse: 2015/4857-4 Vår saksbehandler: Deres dato: 23.11.2015 Deres referanse: 14/4384

Detaljer

ordfører Thorvald Hillestad (Sp), varaordfører Frode Hestnes (Frp), opposisjonsleder Trude Viola Antonsen (Ap), rådmann Trond Wifstad

ordfører Thorvald Hillestad (Sp), varaordfører Frode Hestnes (Frp), opposisjonsleder Trude Viola Antonsen (Ap), rådmann Trond Wifstad Arbeid med politisk plattform referat fra møte for arbeidsutvalgene 23.11.16. Sted: Rådhuset i Tønsberg Til stede: Fra Re: ordfører Thorvald Hillestad (Sp), varaordfører Frode Hestnes (Frp), opposisjonsleder

Detaljer

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK

Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Utkast pr.16.5.15 RESULTAT AV FORHANDLINGER OM POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK 1. Innledning Kort om bakgrunn for dokumentet, utarbeidet utredning og forhandlinger,

Detaljer

Åfjord kommune Servicetorget

Åfjord kommune Servicetorget Åfjord kommune Servicetorget Sør - Trøndelag Fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Deres ref. Vår ref. Dato 201515340-1 3580/2016 // 8SBA 02.02.2016 Åfjord kommune - Høringssvar til Trøndelagsutredningen

Detaljer

MØTEINNKALLING. Kommunestyret

MØTEINNKALLING. Kommunestyret 12.09.2016 kl. 18:0016/00092 KommunestyresalenFellestjenesten12.09.2016Kommunestyret Dato: 12.09.2016 kl. 18:00 Sted: Kommunestyresalen MØTEINNKALLING Tilleggsliste Kommunestyret Møtet er åpent for publikum

Detaljer

REGIONREFORMEN - INTENSJONSPLAN FOR SAMMENSLÅNG AV SOGN OG FJORDANE, HORDALAN D OG ROGALAND - UTTGALLELSE FRA LU ND KOMMUNESTYRE

REGIONREFORMEN - INTENSJONSPLAN FOR SAMMENSLÅNG AV SOGN OG FJORDANE, HORDALAN D OG ROGALAND - UTTGALLELSE FRA LU ND KOMMUNESTYRE LUND KOMMUNE Arkiv FE - 120 Sak 16/852 Saksbehandler Ståle Kongsvik Dato 13.10.2016 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 042/16 Kommunestyret 20.10.2016 REGIONREFORMEN - INTENSJONSPLAN FOR SAMMENSLÅNG AV

Detaljer

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/

Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/ Kommunestyret 081/ RINGEBU KOMMUNE Vår referanse 12/1438-37 C83 Vår saksbehandler: Per H. Lervåg, tlf. 61283002 KOMMUNEREFORM - PLAN FOR ARBEIDET I RINGEBU Utvalg Utv.saksnr. Møtedato Formannskapet 105/14 17.11.2014 Kommunestyret

Detaljer

Protokoll fra møte i

Protokoll fra møte i Møteprotokoll Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets kontaktutvalg 06.01.2015 Møtested: Akershus fylkeskommune Fylkestingsal Møtedato: 06.01.2015 Tid: 10:00-13:15 Sak nr 1 2/15 Medlemmer og varamedlemmer

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:00 09:50

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 09:00 09:50 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 26.09.2016 Møtested: Galleriet Schweigaardsgt. 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 26.09.2016 Tid: 09:00 09:50 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Møtereferat 4 / Interimsnemnd

Møtereferat 4 / Interimsnemnd Møtereferat 4 / Interimsnemnd Arbeidsområde/prosjekt : Kommunereform Møtedato/tid : Onsdag 26.4.17, kl. 13.30-16.00 Møtested/lokale Nemnd - deltagere Sekretariat Forfall : Kommunestyresalen, Hammerfest

Detaljer

Partnerskapsavtale

Partnerskapsavtale Partnerskapsavtale 2017 2019 mellom og Regionrådet for Midt-Buskerud Regionråd Midt-Buskerud Dato: Fylkesordfører Dato: Gustav Kalager Ordfører i Krødsherad Anne Kristine Norman Ordfører i Sigdal Ståle

Detaljer

Intensjonsavtale Sist revidert

Intensjonsavtale Sist revidert Kommunereformprosjektet «Lyngdal 3» Intensjonsavtale Sist revidert 7.9-15 Kommunesammenslåing av Audnedal, Lyngdal og Hægebostad kommune Innledning Lyngdal kommune er en sammenslåing av de tre kommunene

Detaljer

Regional planstrategi for Hedmark

Regional planstrategi for Hedmark Saknr. 16/369-32 Saksbehandler: Tove Krattebøl Lisa Moan Regional planstrategi for Hedmark 2016-2020 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Fremdrift i arbeidet med å etablere den nye fylkeskommunen

Fremdrift i arbeidet med å etablere den nye fylkeskommunen Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8671-3 Saksbehandler Dag Ole Teigen Utvalg Møtedato Fellesnemnda 05.09.2017 Fremdrift i arbeidet med å etablere den nye fylkeskommunen 1. FORSLAG TIL VEDTAK Fylkesrådmennene

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE

MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE TYNSET KOMMUNE Møtested: Storsalen, kulturhuset Møtedato: 25.08.2015 Tid: Kl. 18.00 MØTEINNKALLING KOMMUNESTYRET TILLEGSSAKLISTE Saksnr. Tittel 54/15 KOMMUNEREFORMEN - VIDERE FRAMDRIFT TYNSET, den 21.08.2015

Detaljer

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter.

VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. VIDEREFØRING ELLER SAMMENSLÅING AV KOMMUNENE I GRENLAND. Konsekvenser og muligheter. Utredning datert 14.12. 2015 fra Agenda Kaupang. Bakgrunn for høringen. Stortingets mål for reformen. Gode og likeverdige

Detaljer

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER

INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER OG STERKE DISTRIKTER 1 Saksframlegg Dato: Arkivref: 22.08.2016 2015/4383-28500/2016 / L02 Saksbehandler: Kari Huvestad Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 13.09.2016 INNSPILL TIL NY STORTINGSMELDING OM BÆREKRAFTIGE BYER

Detaljer

Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Lyngdal kommuner

Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Lyngdal kommuner Kommunereformprosjektet «Lyngdal 2» Intensjonsavtale Bygging av ny kommune bestående av Audnedal og Lyngdal kommuner Innledning Kommunene Audnedal og Lyngdal danner én kommune fra 1.1.2020. Den nye kommunens

Detaljer

Sakskart til møte i Fylkesting

Sakskart til møte i Fylkesting Møteinnkalling Sakskart til møte i Fylkesting 20.10.2017 Møtested: Drøftingsmøte fylkestingene i Akershus, Østfold og Buskerud Møterom: Olympia i Sonja Henie-salen, Oslo Plaza Møtedato: 20.10.2017 Tid:

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Freddy Lindquist Nestleder Brukerrepresentant Magnar Enggrav Medlem Brukerrepresentant

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Freddy Lindquist Nestleder Brukerrepresentant Magnar Enggrav Medlem Brukerrepresentant Møteprotokoll Utvalg: Eldrerådet Møtested: Fredriksten, Fylkeshuset Dato: 13.11.2015 Tid: 10:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Antonsen Medlem Arbeiderpartiet Ann-Karin Aarvik

Detaljer

Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK

Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK Kommune- og regionreform? hva betyr det for idretten? Lise Christoffersen, Nestleder BIK 12.11. 2016 Kommunereform tidsplan 1. juli 2016 - frist for kommunale vedtak Høsten 2016: Fylkesmennenes anbefaling

Detaljer

FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og

FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og FELLES POLITISK PLATTFORM FOR ETABLERING AV SAMMENSLÅTT KOMMUNE LARDAL - LARVIK Fremforhandlet av folkevalgte forhandlingsdelegasjoner fra Lardal og Larvik kommuner 2.6.2015 1. Innledning 28. august 2014

Detaljer

MØTEPROTOKOLL. Ordfører i Røyken Eva Norén Eriksen(H), rådmann i Asker Lars Bjerke, rådmann i Hurum Per Morstad, Rådmann i Hurum Lars Tveit SAKSKART

MØTEPROTOKOLL. Ordfører i Røyken Eva Norén Eriksen(H), rådmann i Asker Lars Bjerke, rådmann i Hurum Per Morstad, Rådmann i Hurum Lars Tveit SAKSKART Organ: Fellesnemnda Dato: 28.10.2016 Tid: 08:00 10:00 Sted: Asker rådhus Under ledelse av: Lene Conradi MØTEPROTOKOLL Tilstede: Forfall: Tilstede: Fellesnemndas medlemmer: Lene Conradi (H), Leif Frode

Detaljer

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre

Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Samlet saksfremstilling Arkivsak 4962/15 KOMMUNEREFORMEN Veien videre Saksansvarlig Katrine Lereggen Kommunestyret 10.11.2015 PS 98/15 Innstilling 1. Melhus kommune vil ikke søke om kommunesammenslåing

Detaljer

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 19:00

Møteinnkalling ØVRE EIKER KOMMUNE. Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: Tidspunkt: 19:00 ØVRE EIKER KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Kommunestyret Møtested: Kommunestyresalen, Rådhuset Dato: 27.04.2016 Tidspunkt: 19:00 Eventuelle forfall meldes til politisk sekretariat i god tid før møtet. Varamedlemmer

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning

Innspill til revisjon av Langtidsplan for forskning og høyere utdanning Saksnr.: 2017/8169 Løpenr.: 147854/2017 Klassering: A60 Saksbehandler: Therese Kastet Møtebok Saksframlegg Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Fylkesutvalget 14.09.2017 Innspill til revisjon av Langtidsplan

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE

INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE INTENSJONSAVTALE NY KOMMUNE Innledning Evenes, Ibestad, Kvæfjord, Lødingen, Skånland, Tjeldsund og Harstad kommuner tar sikte på å slå seg sammen senest 01.01. 2020. Det er kommunestyrene i de respektive

Detaljer

Nye Lindesnes Midlertidig fellesnemnd

Nye Lindesnes Midlertidig fellesnemnd Nye Lindesnes Midlertidig fellesnemnd REFERAT (UTKAST) Styre/organ: Midlertidig fellesnemnd Sted: Lokalene til Lindesnesregionen Næringshage, Hollendergata 3, 4514 Mandal. Dato: Onsdag 22.3.2017 Tidsrom:

Detaljer

Gjerstad kommune Administrasjonsenheten

Gjerstad kommune Administrasjonsenheten Gjerstad kommune Administrasjonsenheten AUST-AGDER FYLKESKOMMUNE Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Deres dato: Deres ref: Vår dato: Vår ref: 25.11.2016 2016/1457-4 /002 Saksbeh: Direkte tlf.nr: Kai Høgbråt

Detaljer

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen»

Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Trondheim, 09. mai 2016 Tilbud til kommunene om «mal for avsluttende saksframlegg om kommunereformen» Kommentarer og leseveiledning fra Fylkesmannen Gjennom brev til alle kommunene fra Fylkesmannen 1.

Detaljer

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling

Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Saknr. 12/11896-26 Saksbehandler: Ingrid Lauvdal Planprogram for Regional plan for kompetanse og næringsutvikling Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med følgende forslag

Detaljer

Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg

Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg Møteprotokoll Protokoll fra møte i Østlandssamarbeidets rådmannsutvalg 16.02 2017 Møtested: Akershus Fylkeskommune, møterom 275 Møtedato: 16.02.2017 Tid: 10:00-12:00 Sak nr. 01-12/17 Faste medlemmer som

Detaljer

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95

ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 ÅFJORD KOMMUNE Arkivsak: 2014/95 Dato: 17.09.2014 SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato Åfjord formannskap 23.09.2014 Åfjord kommunestyre Saksbehandler: Per O. Johansen Vedlegg: 1. Brev av 27.08.2014 fra

Detaljer

Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget

Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget Møteinnkalling Sakskart 2 med innstillinger og innspill fra andre utvalg til møte i fylkestinget 21.11.2016 Møtested Schweigaards gate 4, Oslo Møterom Fylkestingssalen Møtedato 21.11.16 Tid 10:00 1 Saksliste

Detaljer

Regionreform status og videre prosess. Struktur rolle oppgaver

Regionreform status og videre prosess. Struktur rolle oppgaver Regionreform status og videre prosess Struktur rolle oppgaver Fylkeskommunene og Statens vegvesens ledelse 17.nov.2016 Harald K Horne Regionreformen er Stortingets reform Meld St 22 og Innst S 377 Regjeringspartiene

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Møteinnkalling Kontrollutvalget i AFK

Møteinnkalling Kontrollutvalget i AFK Møteinnkalling Kontrollutvalget i AFK 2011-2015 Møtested: Galleriet, Schweigaards gate 4, Oslo, Møterom 275 Tidspunkt: 03.06.2013 kl. 15:00 Eventuelle forfall meldes til Lill Grimeli Andersen, telefon

Detaljer

Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling

Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling Div. + arbeidsgiverpolitiske utfordringer v/kommunesammenslåinger, KS FoU/Deloitte personalledersamling 11.05.2016 Marit Moe, daglig leder KS Nord-Trøndelag marit.moe@ks.no 95 22 24 25 Disposisjon KS kurs

Detaljer

MØTEINNKALLING SAKSLISTE

MØTEINNKALLING SAKSLISTE Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Ulvsvåg Grendehus : 17.08.2017 Tid: 10:00 MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret tlf. 75765014 eller postmottak@hamaroy.kommune.no Varamedlemmer møter

Detaljer

Møteinnkalling. Bystyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Thon Hotell Nordlys Dato: Tidspunkt: 17:00

Møteinnkalling. Bystyret. Dagsorden. Utvalg: Møtested: Thon Hotell Nordlys Dato: Tidspunkt: 17:00 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Bystyret Thon Hotell Nordlys Dato: 29.05.2017 Tidspunkt: 17:00 Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesting Møtested: Schweigaardsgate 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 14:00 15:20

Protokoll fra møte i Fylkesting Møtested: Schweigaardsgate 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: Tid: 14:00 15:20 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesting 05.12.2016 Møtested: Schweigaardsgate 4, Oslo Fylkestingsalen Møtedato: 05.12.2016 Tid: 14:00 15:20 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

Trøndelagsplanen

Trøndelagsplanen Trøndelagsplanen 2018 2030 - Vi knytter fylket sammen Regionalt planforum Leif Harald Hanssen trondelagfylke.no fb.com/trondelagfylke To faser 2017 2019 2020 Fase 1 Omstillingsfase Fokus på samordning,

Detaljer

Åfjord kommune Servicetorget

Åfjord kommune Servicetorget Åfjord kommune Servicetorget Roan kommune v/ordfører Eian Deres ref. Vår ref. Dato 34421/2016/026/8SBA 27.09.2016 Intensjonsavtale vedrørende mulig sammenslåing av Bjugn, Åfjord og Roan kommuner Saksprotokoll

Detaljer

Regionreform status. Trond Nerdal fylkesrådmann. Fellesmøte 9. september

Regionreform status. Trond Nerdal fylkesrådmann. Fellesmøte 9. september Regionreform status Trond Nerdal fylkesrådmann Fellesmøte 9. september Hovedløpet for regionreformen Naboprat fra 2015 (jf. KMD-invitasjon 02.07.15) Meld. St 22 (2015-16) våren 2016 Stortinget behandler

Detaljer

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark.

Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Prosjektplan for Kommunereformen i Hedmark. Denne planen er dynamisk og tidsplanen blir oppdatert løpende. Behandling: 09.2.2015 Behandlet i ledergruppa 12.2.2015 Innspill fra møte med KS 1. Bakgrunn,

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK)

Skjetlein grønt kompetansesenter (SGK) Skjetlein grønt kompetansesenter () BAKGRUNN Kontrollutvalget i Sør-Trøndelag fylkeskommune vedtok 1 å bestille en forvaltningsrevisjon knyttet til : 1. Kontrollutvalget bestiller forvaltningsrevisjon

Detaljer

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN.

REGIONPLAN AGDER ORGANISERING AV ARBEIDET MED OPPFØLGING AV PLANEN. Dato: Arkivref: 25.11.2010 2009/7528-29197/2010 / 120 Saksframlegg Saksbehandler: Ola Olsbu Saksnr. Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 08.02.2011 Fylkestinget REGIONPLAN AGDER 2020. ORGANISERING AV ARBEIDET

Detaljer

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom: 211 Møtedato: Tid: 13:00 13:30

Protokoll fra møte i Fylkesutvalg Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom: 211 Møtedato: Tid: 13:00 13:30 Møteprotokoll Protokoll fra møte i Fylkesutvalg 13.06.2016 Møtested: Galleriet, Schweigaardsgt. 4 Møterom: 211 Møtedato: 13.06.2016 Tid: 13:00 13:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer

Detaljer

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV LARVIK KOMMUNE OG LARDAL KOMMUNE

SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV LARVIK KOMMUNE OG LARDAL KOMMUNE ArkivsakID.: 14/5654 Arkivkode: FE-024, FE-002 Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 085/15 Formannskapet 10.06.2015 083/15 Kommunestyret 17.06.2015 158/15 Kommunestyret 19.11.2015 SØKNAD OM SAMMENSLÅING AV

Detaljer