BARNS MEDVIRKNING GRØNTULIEN BARNEHAGE 2008/2009

Transkript

1 BARNS MEDVIRKNING GRØNTULIEN BARNEHAGE 2008/2009

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Prosjektbeskrivelse s Rammebetingelser s Teoribakgrunn s Metode s Resultater s Evaluering s Avslutning s Vedlegg s Kompetanseutviklingsplan s Forberedelser og oppgaver til møtene s Litteraturliste s.10

3 1. PROSJEKTBESKRIVELSE 1.1 Rammebetingelser Personalet i Grøntulien barnehage hadde valgt Barns medvirkning som satsningsområde barnehageåret 2007/2008. Grunnet stort sykefravær både blant pedagoger og assistenter, ble det ikke arbeidet godt og grundig nok med dette temaet. På vårparten 2008 bestemte vi oss for å beholde dette som satsningsområdet også i de neste to årene. Vi var blitt klar over at dette området var mer omfattende enn vi først hadde antatt. Da det ble utlyst prosjektmidler innen dette området i forbindelse med Barnehageløftet, valgte barnehagen å søke. Vi hadde allerede laget en kompetanseutviklingsplan der dette fagområdet var i fokus. Grøntulien barnehage er en fire avdelings barnehage. Den eies og drives av Bergen kommune. Åpningstid er kl Vi har to avdelinger med 10 barn i alderen 0-3 år, og to avdelinger med 18/20 barn i aldere 3-6 år. Grunnbemanning pr. avdeling er en pedagogisk leder og to assistenter. Noen av assistentene er utdannet barne- og ungdomsarbeidere. I 2007/2008 satt vi oss inn i, og bearbeidet, de to første artiklene i temaheftet om barns medvirkning. Da vi startet opp igjen dette prosjektet høsten 2008 valgte vi ny litteratur og andre innfallsvinkler. Prosjektet Barns medvirkning, ble arbeidet med på personalmøter og på planleggingsdager. Noen av avdelingsmøtene ble også brukt til oppfølging av prosjektet relatert til det daglige arbeidet personalet utfører på avdelingen. Hele grunnbemanningen var involvert i prosjektarbeidet. Det vil si at både pedagogiske ledere, barne- og ungdomsarbeidere og ufaglærte assistenter var aktive deltakere i hele prosjektperioden. Støttepedagogene har vært med i deler av prosjektet. Styrer og de fire pedagogisk lederne hadde ansvar for prosjektplanen og innholdet på alle møter/planleggingsdager. To pedagoger og to assistenter deltok på nettverkssamlinger i regi av Fagavdeling barnehage og skole. Dette var et tilbud med faglig innhold relatert til prosjektet. Barnehagen fikk prosjektmidler fra Fagavdeling barnehage og skole (kr ,-), som ble brukt til gjennomføring av prosjektet. I tillegg har barnehagen benyttet egne midler. Vi har kostet på oss ny faglitteratur, vikarer i barnehagen når personalet skulle på nettverkssamling, utbetaling av overtidstillegg og kurs. Grunnen til at barnehagen søkte om å få delta i dette prosjektet, var at vi hadde jobbet med implementering av Rammeplan for barnehager I løpet av dette arbeidet opplevde vi at det var mange begreper som måtte avklares og tydeliggjøres. Blant annet ble personalet svært opptatt av barns medvirkning. Vi hadde dette som satsningsområde 2007/2008, og oppdaget snart at det tok tid å avklare begreper. For at personalet i Grøntulien barnehage skulle få en felles forståelse for begrepet barns medvirkning, var det nødvendig å arbeide videre med dette. Prosjektet vårt handlet i stor grad om personalet. Vår forståelse av begrepet, og egen praksis i forhold til barns medvirkning var hovedfokus. Vi var klar over at prosjektet måtte gå over tid, da det var ønskelig å trekke barna mer aktivt inn i neste fase. 1

4 1.2 Teoribakgrunn For at personalet skulle få mer kunnskap om, og muligheter for å utvide sin forståelse for begrepet medvirkning, var det nødvendig med mer og ny teori som omhandlet dette begrepet. Personalet har lest og satt seg godt inn i Rammeplan Vi har arbeidet mye med Samspillsmetoden Dialog (Sigrid Hviding Kommunikasjon) og Berit Bae : Det interessante i det allminnelige. Dette er teori og metoder som fokuserer på samspill. I tillegg har vi lest temaheftet om barns medvirkning og temaheftet om de minste barna i barnehagen. For å knytte teori til egen praksis i hverdagen, har vi også benyttet oss av artikler hentet fra Samspill og konflikter og Etikk i pedagogens hverdag. Artikkelen Barns rett til medvirkning fallgruver og muligheter av Berit Bae, ble også benyttet, samt artikkelen Barn ønsker å medvirke! Hva nå, førskoleleærer? av Kristin Rydjord Tholin. Vi har også fått tips om gode artikler når vi har vært på nettverkssamlingene. 1.3 Metode Da vi startet prosjektet høsten 2008, foretok vi en brainstorming, og oppsummerte der etter arbeidet som var gjort forrige barnehageår. Dette for å samle trådene og komme på rett spor. Det viste seg at vi fremdeles var usikre på om alle i personalgruppen hadde samme forståelse for begrepet barns medvirkning. Vi bestemte raskt at vi ville arbeide i grupper. Små grupper gir rom for at alle kan få komme til ordet og være med i drøftingene. I gruppene skulle vi bearbeide/drøfte teori vi hadde satt oss inn i. Vi benyttet blant annet metoder som soløvelse, dialogspill, rollespill og samtalegrupper. Gruppene ble satt sammen av personale fra hver avdeling. Dette ville gi oss anledning til å bli bedre kjent med kollega på andre avdelinger, måten de jobber og tenker på, og utfordringer de har til dagen. Dette ville også være med på å øke forståelsen for hvorfor det er nødvendig at vi arbeider forskjellig/har ulike rutiner på avdelingene. Denne gruppesammensetningen ville også gi muligheter for mer refleksjon /få andre innspill enn bare fra dem man jobber sammen med til dagen. Man kunne få muligheter for å se på tema med nye øyne. Disse gruppene ble kalt Dialog grupper. Personalet hadde i lengre tid arbeidet i Dialoggrupper (fra Samspillsmetoden Dialog), og var vant med god struktur i denne arbeidsformen. Denne strukturen gir mulighet for å få fram refleksjon hos den enkelte. Hver gruppe ble ledet av en pedagog som har gjennomgått opplæring i Samspillsmetoden Dialog,- tinn 1 og 2. Det er fast struktur på disse gruppemøtene. *Rydde feltet, finne felles fokus før vi starter. *En snakker om gangen, uten å bli avbrutt. *Lederen har ansvar for å følge opp, gi tilbakmelding til den som snakker. *Lederen passer på at alle får komme til ordet. *Drøftinger der alle får delta. 2

5 Alle assistentene hadde en time planleggingstid pr.uke. Denne tiden skulle de blant annet bruke til å lese utdelt teori og gjøre oppgaver til gruppemøtene. Vi hadde gruppemøter hver måned. De fleste gruppemøtene var lagt til personalmøter og planleggingsdager. Da kunne vi også vise rollespill til hverandre, og få kommentarer/tilbakemelding på utfordringen vi spilte. Vi satte også av tid til felles oppsummering. Våren 2009 brukte vi et avdelingsmøte. pr. måned til Dialogmøte. Dette for å holde fokus på det vi skulle jobbe med. Våren 2009 fikk vi til kontinuitet i prosjektet vårt, og fikk gjennomført det vi hadde planlagt. 1.4 Resultater Det kan være vanskelig å vise til konkrete resultater i prosjektet vårt. Prosjektet fokuserte på personalets forståelse av begrepet barns medvirkning. Likevel kan vi si at vi opplever at personalet har vært i en endringsprosess. Vi er mer bevisst på dette begrepet. Vi snakker om barns medvirkning i hverdagen. Dette er ofte tema i pausene våre. Personalet kommenterer selv når de har fått til medvirkning, eller når en ser at kollega får dette til. Noen ganger reflekteres det sammen med andre kollega, hvorfor man ikke fikk til medvirkning, eller relaterer sin egen praksis til lest teori. Forståelsen for hva medvirkning er, er nå forandret i forhold til den var da vi startet opp prosjektet. Tidligere fikk vi tilbakemeldinger at det var vanskelig å arbeide med barns medvirkning, spesielt med de yngste barna. Personalet oppfattet det slik at barna skulle få bestemme mer. Var det riktig? Skulle barn få bestemme om de skulle være inne eller ute? Om de ville ha støvler eller sko på? Vi opplever at det er en dypere forståelse for begrepet barns medvirkning nå. Personalet ser nå barnet som subjekt. De voksne er opptatt av kontinuerlig lydhørhet. Vi hører ikke lenger at det er vanskelig med de små. Det er forståelse for at barns medvirkning bare kan være det være observant på kroppsspråk, mimikk, toneleie m.m., og å følge dette opp. Noen har også startet med å få barna med i planlegging og vurdering. Tema som fokuseres på, kan bli valg ut i fra hva barna er oppatt av. Dette kan vi blant annet få opplysninger om gjennom barnesamtaler og observasjoner i hverdagen. Neste skritt blir å utvide/justere etter tilbakemeldinger/observasjoner/samtaler med barna. Vi er opptatt av fallgruvene i arbeidet med barns medvirkning. Man kan lett bli forført av de taleføre barna og de barna som stadig har gode ideer. Barna kan få bestemme for mye, og de voksne kan skyve barna foran seg. For eksempel: voksne som ikke liker seg i skog og mark, kan la barna bestemme hvor vi skal gå. Dette for å unnlate å utføre oppgaver en selv ikke liker. Personalet må hele tiden være bevisst. Det er vårt ansvar å arbeide mot å oppfylle målene i Rammeplanen. 3

6 Å knytte teori til egen praksis har vært svært nyttig. En ser selv sammenhenger, og blir mer bevisst sin egen praksis. Gruppemøtene har vært unike i denne sammenhengen. Personalet i Grøntulien barnehage hadde som mål å få en felles forståelse for begrepet barns medvirkning. Hele personalgruppen har tidligere fått opplæring i Samspillsmetoden Dialog. (Sigrid Hviding Kommunikasjon) Vi har i mange år arbeidet etter de 7 prinsippene for godt samspill : 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg 3. Snakk hyggelig om det den andre gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening 7. Sette positive grenser Personalet mener at når vi arbeider etter disse prinsippene og i tillegg har drøftete teori og gjort deler av denne til vårt, kan en få til barns medvirkning. 2. EVALUERING Å arbeide med dette prosjektet har vært interessant og nyttig. Mye av teorivalget har vært lett å lese og forstå. Noen av artiklene viser mange eksempler fra praksis. Dette er det kommet positiv tilbakemelding på, spesielt fra assistentgruppen. Når det i artikler/teori vises til eksempler fra dagliglivet, er det lettere å forstå teoridelen. I gruppene har vi arbeidet mye med å vise til eksempler fra egen hverdag. Dette har gitt den enkelt anledning til refleksjon over egen praksis, og hjelp til å komme videre og stadig være i flytsonen. Grupperarbeid på planleggingsdager har vært kjekt. Spesielt har det vært samlende med felles oppsummering i etterkant. Dialog-gruppene har vært nyttige. Alle får komme med sine tanker og fortellinger, og vi får tilbakemelding på spørsmål i forbindelse med både teori og egen praksis. Utfordringene under veis har vært mange. Støttepedagoger som er en ekstraressurs til grunnbemanning, har ikke kunne delta like mye i prosjektet som det faste personalet. Det har vært en del skifte i støttepedagog stillingene, samt at de har egne personalmøter og planleggingsdager med Pedagogisk fagsenter. Dette har gjort det vanskelig for dem å opparbeide en eierfølelse for prosjektet vårt. I perioder har det vært vanskelig for assistentene å kunne benytte planleggingstiden de var tildelt. Ved sykdom, ferieavvikling o.a. har det vært nødvendig å prioritere å være tilstede på avdelingen sammen med barna. Dette har i noen grad gått ut over forberedelsene til noen av gruppemøtene. 4

7 Pedagogene hadde ansvar for å lage plan for gruppemøter, innhold og relevant teori. Det var nødvendig å justere innholdet i prosjektet vårt noe underveis. Dette på bakgrunn av tilbakemeldinger eller evalueringer underveis. Noen ganger opplevde vi at vi kom til kort. Tiden løp fra oss. Vi har erfart at det er nødvendig å planlegge i god tid, da det alltid vil oppstå ting som gjør det vanskelig for pedagogene å få til alle planlagte samarbeidsmøter. Personalet gir god tilbakemelding på prosjektet. Det har vært nyttig med teori/teoribearbeidelse, og gruppemøtene har funger veldig bra. Vi må legge til rette for planleggingstid for assistentene. Dette har vært en utfordring og må planlegges/prioriteres bedre. I sluttfasen av prosjektet er det kommet ønsker om å fokusere mer på barna og hvordan vi kan bedre inkludere dem i Barns medvirkning. 3. AVSLUTNING 3.1 Videreføring Prosjektet Barns medvirkning, videreføres i Grøntulien barnehage også for barnehageåret 2009/2010. Da vil vi ikke kalle det et prosjekt, men et satsningsområde. Vi skal fortsatt sette oss inn i relevant teori. Hovedfokuset vårt vil være på hvordan vi kan få barna med i planlegging og vurdering. I vurderingsarbeidet ønsker vi å ta utgangspunkt i de situasjonene vi allerede har arbeidet med i forhold til personalet : måltid, garderobesituasjonen og frilek. Vi starter med måltidet, og ønsker å benytte oss av barnesamtaler. Her kan vi støtte oss til bilder i kommunikasjon med barna. Vi viser bilder fra et måltid, og samtaler rundt dette. I september starter vi med måltidet, og utvider etter hvert. Når det gjelder planleggingsarbeidet vil vi være nøye med å ta barna med på planlegging av tema/aktiviteter. Vi skal også være lydhøre overfor barnas ønsker og innspill i hverdagen. Barna må få prøve ut så langt det er mulig. Personalet skal være positive, se muligheter og være fleksible. 5

8 4 VEDLEGG 4.1 Kompetanseutviklingsplan. 1. møte : Oppsummering av arbeidet med Barns medvirkning 2007/2008. Medvirkning hva er det? Hva innebærer det for meg og min yrkesutførelse? 2. møte : Kurs Barns medvirkning v/ Nuria Moe. (Planleggingsdag) 3. møte : Barns medvirkning : Avdelingsvis. Oppsummering, evaluering, videre arbeid. ( Planleggingsdag) 4. møte : Barns medvirkning : etter alder og modenhet. Hva betyr dette, hvordan får jeg det til i hverdagen? 5. møte : Barns medvirkning : Hverdagen i barnehagen. Små barns virksomhet. Hva gjør vi, kan vi juster/endre noe? Nyere forskning. 6. møte : Barns medvirkning : fokus på måltidet. 7. møte : Barns medvirkning : fokus på garderobesituasjonen. 8. møte : Barns medvirkning : fokus på frilek. Hvordan møter du barnas innspill? 6

9 4.2 Forberedelse og oppgaver til møtene. 1.møte Les gjennom de to utdragene hentet fra bøkene Samspill og konflikter og Etikk i pedagogens hverdag. Disse er ment til refleksjon over begrepet barns medvirkning, og hva det egentlig innebærer. - Tenk over : Barna må få tenke sine egne tanker, også når vi ikke liker dem (s.105 i Etikk i ped. hvedag). Hva betyr dette for deg? - Skapende aktiviteter (eks. på s. 104). Kom med egne eksempler fra barnehagen, hvordan får barna uttrykke seg? - Regler/rutiner : trygghet elle ufrihet? (s. 106) - Barneperspektivet (s.50 i Samspill og konflikter ). Kom med to eksempler der du virkelig opplevde at du klarte å ta dette perspektivet. - Se s.54 : Tillater den voksne at barnet uttrykker sinne når det blir hindret i noe det gjerne vil gjøre? I en pedagogikk som arbeider med barns utvikling av selvbestemmelse - Hvordan reagerer du på dette? Lykke til med arbeidet! Vær snill å spørre underveis, dersom du lurer på noe. 4. møte Alle må lese heftet De minste barna i barnehagen s Tenk igjennom hva du legger i begrepet medvirkning. Har innholdet i begrepet endret seg etter at vi startet å jobbe med dette temaet? Si noe om dette, og hvorfor eventuell oppfatning er endret. (Noter stikkord) 2. Barn i ulik alder og modning : Hva er medvirkning hvor / hva kan de medvirke? Skriv ned to praksisfortellinger der du får til medvirkning 7

10 5. møte Les s i De minste barna i barnehagen. 1. Tenk over lek blant de minste,. når leken skal fokuseres, blir det nødvendig å snu litt på forestillingene om hva lek er for noe Hva har det å si for dine forestillinger om lek, hvordan forholder du deg til det? 2. tenk også over dine forestillinger om barn under tre år. Dett skal du si noe om på møtet. Side 11 pedagogene i bhg. har ansvar for at personalet arbeider med å bevisstgjøre seg Sine tanker om små barns virksomhet i bhg. De må vurdere om tiden er inne for å erstatte, supplere eller justere det gamle tankegodset. Slik at nye handlingsalternativer kommer til syne. (Dette på bakgrunn av nyere forskning som det vises til i heftet). Hvordan vurderer du vår praksis, er det mye gammelt tankegods? 6. møte Til dette møtet skal du ta med deg 3 praksisfortellinger fra måltidet. Fortellingene kan være om situasjoner der du mener du har fått til medvirkning, eller der du føler at du ikke fikk det til. Hvorfor fikk du det til / ikke til? Hva skulle du gjort annerledes? Skriv ned praksisfortellingene 8

11 7. møte Til dette møtet skal alle ha med seg minst en praksisfortelling fra garderoben. Denne må dere skrive ned. Les igjennom artikkelen Barns rett til medvirknin fallgruver og muligheter. Tenk over : * Berit Bae Snakker om fallgruver- og muligheter i arbeidet med barns medvirkning. En fallgruve kan være å overvurdere/undervurdere barns kompetanse. Kom med eksempler fra egen praksis. * Hun snakker også om romslige og trange mønstre. Kom med eksempler. * Demokrati i hverdagen : Reflekter over hva hun sier om dette. (S.14) Hvilke tanker gjør du deg om det, hvordan jobber du selv med dette? 8. møte Oppgave 1. Ta med deg to praksisfortellinger fra frilek : En hvor du mener du fikk til medbirkning En der du ikke lykkes Reflekter over hvorfor resultatene ble ulike. Oppgave 2. Les igjennom artikkelen Barn ønsker å medvirke! Hva nå førskolelærer! Kom med eksempler fra egen praksis på : Hvordan du bruker barnas informasjon til deg, slik at de får medvirkning. Hvordan du lar barna få reell medbestemmelse (deres meninger tillegges vekt når beslutninger fattes). Hvordan du lar barna ta beslutninger på egne vegne om de vil det ene eller det andre (selvbestemmelse). Reflekter over : Hvor mye lytter du, i forhold til at du snakker til barna? Hvor mye snakker du MED og ikke TIL? 9

12 5. LITTERATURLISTE Rammeplan for barnehagens innhold Kunnskapsdepartementet Temahefte om barns medvirkning. Berit Bae m/flere. Kunnskapsdepartementet. Temahefte om de minste barna i barnehagen. Ninni Sandvik. Kunnskapsdepartementet. Barns rett til medvirkning fallgruver og muligheter. Berit Bae. Første steg Samspill og konflikter. Etikk i pedagogens hverdag. Barna ønsker å medvirke! Hva nå, førskolelærer? Kristin R. Tholin Samspillsmetoden Dialog. Sigrid Hviding Kommunikasjon 10