Årsplan Sosial kompetanse. Kilden Barnehage

Transkript

1 Sosial kompetanse Kilden Barnehage

2 2 Innholdsfortegnelse Velkommen til... 3 Satsningsområder... 4 Blåklokke- småbarnsavdelingen... 4 Lek og sosial kompetanse... 4 Solsikke - storbarnsavdelingen... 7 Relasjoner og sosial kompetanse... 7 Friskus Oversikt over møter og merkedager Foreldreutvalget i Kilden

3 3 Velkommen til I barnehagens årsplan generell del vil dere finne info om Kilden, det grunnleggende om driften og praktisk informasjon. Foreldre/foresatte må også følge med på hjemmesiden i tillegg til informasjon som blir sendt på mail. Ukeplaner og månedsplaner deles ut på avdelingen. I denne årsplanen for får dere informasjon om satsningsområdene våre og en oversikt over hva som skal skje i løpet av året. Kilden er en liten barnehage sett i sammenheng med andre barnehager som er bygget eller som skal bygges i vår kommune. Vi har en småbarnsavdeling og en storbarnsavdeling og har et tett og nært samarbeid med foreldrene som vi ser på som de viktigste samarbeidspartnerne våre. Blåklokke har barn i alderen 1-3 år. De eldste treåringene har begynt på Solsikke nå i høst da vi hadde flest søkere til småbarnsavdelingen. Barna på Solsikke er i alderen 3-6 år. Til sammen er vi 27 barn. På begge avdelinger er det voksne som er godt kjent i barnehagen. Vi har noen delte stillinger, men totalt med renholder, student og ekstra assistent er vi til sammen 11 personer. Vi har en fin blanding av barnehagelærere og assistenter. To av assistentene holder på med fagbrev til «Barne- og ungdomsarbeider». Kilden ligger flott til i skogen og «gode naturopplevelser» er en naturlig del av barnehagehverdagen. Vi har unike turmuligheter og bruker området aktivt hele året. Barnehagen har mange rom, så det er lett å kunne dele barna i små og store grupper. Modum Bad har i tillegg gymsal, klatrevegg, fotballbane, gartneri, hester og andre små dyr som vi har kontakt med. På sommeren bruker vi også utebassenget. På hjemmesiden legges det ut bilder og her kan dere også lese mer om barnehagen og arbeidet vårt. Hver avdeling legger ut bilder i løpet av uka, og her kan foreldrene logge seg inn med eget passord. Forsiden er åpen for alle, men her legges kun bilder som kan vises uten at noen barn blir gjenkjent. I år feirer Kilden 25 år og det blir markert spesielt med en musikal 29. oktober i festsalen på Modum Bad. Uka etter er det bursdagsfeiring og andre aktiviteter både i barnehagen og i nærområdet. Begge avdelinger har valgt «Sosial kompetanse» som satsningsområde i år. Småbarnsavdelingen har valgt å se det i tilknytning til lek og storbarnsavdelingen bruker «mitt valg» som sin metode. Vi vil også videreføre «Friskusprosjektet» i samarbeid med de andre barnehagene i kommunen. Visjonen for Friskus er : FRISKE BARN I SUNNE BARNEHAGER. Tidligere har vi jobbet med fysisk aktivitet/motorisk utvikling og vi har hatt fokus på kosthold/matservering i barnehagen. Fortsettelsen nå er «Barns psykiske helse med fokus på forebyggende jobbing. I den forbindelse er Kommunens «Plan for arbeid mot mobbing i barnehagen et viktig verktøy for oss.

4 4 Satsningsområder Blåklokke- småbarnsavdelingen Lek og sosial kompetanse I rammeplanen s. 31 står det følgende om leken: Leken skal ha en framtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Leken er et allment menneskelig fenomen der barn har høy kompetanse og engasjement. Den er en grunnleggende livsog læringsform som barn kan uttrykke seg gjennom. Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. Mål: Å skape gode leke relasjoner I år ønsker vi å ha fokus på lek og sosial kompetanse. Vi ønsker å gå dypere inn i leken hos barna og se hva deres behov er. Barna skal få lov til å bli ferdig med det de holder på med. Vi skal ta oss tid og ikke hele tiden se fremover, men være i situasjonen her og nå. Fra høyere hold er det hele tiden snakk om at det må være fokus på læring i barnehagen og mindre tid til den frie leken. Vi tror at det er i disse frie aktivitetene at det skjer mest læring for denne aldersgruppa. Barna går inn i leken på egne premisser og det er noe barnet har lyst til å delta i. Leken er indre motivert og er styrt av hva barnet selv ønsker. Det styrer selv om det vil være med eller påta seg en annen rolle og når den ønsker å gå ut av den rollen å gjøre noe annet, gjør de det. Når barna er i leken får de en følelse av å ha kontroll på det som skjer, og det er noe de er kompetente på, de er mestere når det gjelder å leke. Barna bruker leken til å teste ut grenser og leke noe av det de har opplevde selv. Det er en måte for barnet å bearbeide det de har opplevd, og en måte å kommunisere med andre. Skjer det i leken er det ikke så farlig, for i leken er det jo bare på lissom. I leken får barna øvd seg på viktige sosiale ferdigheter som er avgjørende for utviklingen av deres sosiale kompetanse. Noen av de viktigste ferdighetene barna lærer seg om sosial kompetanse når de leiker er samarbeid, selvhevdelse, selvkontroll, empati og ansvarlighet. Samarbeid blant barna kan man stimulere i lek, men også i aktiviteter. En voksen må være tilstede for å kunne veilede barna på dette i leken. Det går på turtaking, kommunikasjon, lytte til andre, dele og kunne støtte og hjelpe hverandre. På denne måten lærer barna å bygge hverandre opp og stille opp for hverandre. Selvhevdelse er det å være trygg nok til å ytre det man mener om det som skjer rundt dem. Alle skal kunne si det de mener og føle at de blir hørt og sett. Noen barn trenger veiledning og støtte av en voksen for å føle seg komfortabel og å tørre å si ifra om noe de mener eller ønsker. De voksne må her være tilstede og støtte barna. Selvkontroll /selvregulering blir stimulert ved at voksne hjelper barna til å ta i bruk strategier for å styre sin egen atferd. Dette gjør man ved å veilede barna i ulike situasjoner som oppstår i leken,

5 5 barna må her lære at de må ta og gi litt, forhandle og kompromisse for å komme til løsning. I mer formelle situasjoner med spill og leker som har regler som barna må følge må den voksne veilede og vise hva barna skal gjøre i slike settinger. Empati styrkes når barna lærer seg om sine egne og andres følelser. Når barnet skjønner og vet hva følelser er, og forstår at andre også har følelser, først da kan de evne å vise empati for andre. Det er viktig å samtale med barn om følelser, man kan ikke anta at de vil skjønne hva noe så abstrakt som følelser er for dem uten veiledning fra voksne. Det er ikke sikkert barnet har opplevd hvor vondt det er å bli slått når den slår en annen og vi som voksne må veilede dette barnet og forklare hvordan at dette er vondt og vise at vi trøster det barnet som har fått vondt. Forklare ved å vise blir her viktig. Ansvarlighet styrkes ved å gi barna oppgaver og ansvar som passer for deres alder. Den sosial kompetanse hos barna styrkes i de dagligdagse samspill mellom barn og mellom barn og voksne og voksen og voksen i barnehagen. Ved å være i samspill med andre mennesker store deler av dagen, lærer barna hvordan de skal handle i ulike situasjoner, de får erfaringer gjennom samspill og observasjoner av andre. Dette bygger de sin egen sosiale kompetanse på I rammeplanen s. 34 står det følgende om sosial kompetanse: Tidlige erfaringer med jevnaldrende har stor betydning for barns samspillsferdigheter og gjør barnehagen til en viktig arena for sosial utvikling, læring og etablering av vennskap. Alle barn i barnehagen, uansett alder, kjønn, etnisk bakgrunn og funksjonsnivå, må få likeverdige muligheter til å delta i meningsfylte aktiviteter i et fellesskap med jevnaldrende. Danning i barnehagen har som mål at barn skal utvikle selvstendighet og trygghet på seg selv som individ og egen personlige og kulturelle identitet. Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold og prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i fellesskapet. Når man leser hva som står om lek og sosial kompetanse i rammeplanen ser man tydelig at dette henger sammen, på lik linje som lek og læring. Det går om hverandre og kan være vanskelig å holde fra hverandre, men må man det? I forhold til leken tenker vi at barna skal få leke ferdig, vi skal støtte dem og være tilstede. Vi trenger kanskje ikke å gå inn i leiken, men være der om det skulle oppstå noe slik at vi kan veilede dem videre. Barna skal føle en trygghet ved at det er en voksen der. Barna skal selvsagt få leke aleine om de ønsker dette så de får utviklet leken på egenhånd, men den voksne kan være tilgjengelig for dem, i nærheten til en hver tid. Vi ønsker å ha fokus på prososiale handlinger både i lek og i vanlige situasjoner. Hvordan er vi mot hverandre, hva er vanlige handlinger å gjøre mot hverandre? Vi må veilede barna og som voksne må vi gå foran som gode forbilder. Barna skal få prøve og feile og noen ganger må vi si nei, uten en lang forklaring. Vi mener at alle barn har masse godt i seg og det er vår oppgave å få dette ut i fellesskapet med andre. Vi må gi barna det best mulig inntrykket av seg selv, sånn at de andre barna forstår at dette barnet er har mye positivt ved seg. Vi voksne må tenke at barna speiler seg i våre reaksjoner på deres handlinger (Mead speilingsteorien). Det blir

6 6 viktig å tenke på at småbarn er spesialister på å lese kroppsspråk, og handling og kroppsspråket må henge sammen, ellers blir det forvirrende for barnet. Vi må mene det vi sier til barnet og være ærlige ovenfor dem. På den måten vet barna at de kan stole på oss som voksne og veit hvilken reaksjon de kan vente fra oss i forskjellige situasjoner. Ved at vi er ærlige ovenfor barna veit barna hva som er akseptabelt og hva de kan utfordre oss på. Det skaper trygghet og en god dynamikk mellom oss og barna. I rammeplanen s. 22 står det følgende: Barnehagens dagligliv skal preges av samvær som innebærer at personalet lytter, støtter og utfordrer barn. Barnehagen skal fremme positive handlinger som motvirker avisning, mobbing og vold. Videre står det på side 28 i rammeplanen at: Barns undring må møtes med på en utfordrende og utforskende måte slik at dette danner grunnlaget for et aktivt og utviklende læringsmiljø i barnehagen. Barns egne interesser og spørsmål bør dannet grunnlaget for læringsprosesser og temaer i barnehagen. Hvordan personalet møter barns uttrykk gjennom kropp, språk, følelser og sosiale relasjoner har betydning for deres læring. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetning for god læring og opplevelse av glede og mestring. Vi har lagt et mål til som går på fysisk aktivitet, siden vi bruker dette som et verktøy og: Å skape samarbeid og glede gjennom fysisk aktivitet. På side 34 i rammeplanen står det følgende: Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. Ved sanseinntrykk og bevegelse skaffer barn seg erfaringer, ferdigheter og kunnskaper på mange områder. Barns kontakt med andre barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter. Dette har betydning for utvikling av sosial kompetanse. Barn er i aktivitet store deler av dagen, de regulerer selv hvor høyt aktivitets nivå de ønsker å holde, barn er forskjellige og har forskjellige behov. Vi ønsker å bruke fysiskaktivitet i både tilrettelagte situasjoner, men også i spontane deler av dagen. Vi bruker gymsalen på Modum Bad og den uken vi bruker den, har vi aktivitets uke. Da har vi hinderløype, turdager og fokus er fysiskaktivitet. Vi tror at ved å benytte en uke er barna innstilt på det som skal skje. Barna er veldig glad i å bruke gymsalen, og de samarbeider med hverandre om hva de skal gjøre og hvordan. De observerer hverandre og vil gjerne herme. Dette er en fin måte å lære på og barna hjelper hverandre. Når vi er ute på tur er barna opptatt av å få med alle og heier hverandre frem. De gir positiv tilbakemeldinger og inspirerer hverandre til å nå målet. Ved å heie og inspirere hverandre gir barna hverandre noe som de aldri kan få igjen selv, bare gleden av å glede og inspirere hverandre, og det er viktig lærdom. I disse aktivitetene vi har er det også turtaking om står på programmet og barna må vente på sin tur og respektere at det er noen som prøver før dem. Det kan være vanskelig, men det er viktig å lære seg. Prososiale handlinger er like viktig ved disse aktivitetene som i en lekegruppe aktivitet. Det å hjelpe og samarbeide for å kunne gjennomføre noe er en viktig lærdom, man kan ikke klare alt selv. I leken etterpå observerer vi at barna har hinderløyper, leker det vi har gjort i gymsalen og inspirerer hverandre til å prøve nye ting i leken.

7 7 Solsikke storbarnsavdelingen Relasjoner og sosial kompetanse I rammeplanen s. 29 står det at sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Sosial kompetansen uttrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiler barns evne til å ta initiative og til å opprettholde vennskap. Forståelse for sosiale forhold, prosesser og mestring av sosiale ferdigheter krever erfaring med og deltakelse i felleskapet. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser, og finner sted i alle situasjoner i løpet av dagen. Mål: Barna skal kunne skape og utvikle gode relasjoner med de andre barna og voksne på avdelingen. I dette barnehageåret ønsker vi å ha fokus på at barna skal kunne skape og utvikle gode relasjoner med andre barn og voksne. Vi ser at dette er utfordringer barna møter i barnehagehverdagen. Hvordan er jeg mot vennene mine? Hva skal til for at gode relasjoner skal dannes og beholdes? Først vil vi ha fokus på voksenrollen og deretter forutsetninger som må være tilstede hos barna. Til slutt vil vi ha fokus på "Mitt valg" som er en metode vi vil bruke for å fremme relasjonene mellom barn og mellom barn og voksne. I rammeplanen står det at vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er forutsetninger for god læring og opplevelse av glede og mestring. Voksenrollen Voksne har en stor rolle i det å være gode forbilder. Vi må tenke bevisst på hvordan vi snakker til barn. Når vi sier noe til et barn, vil måten vi sier det på fortelle mye mer enn bare det vi sier. Ordene vi velger å bruke, tonefallet vårt og kroppsråket vårt sier også noe om hvilken holdning vi har til barnet.barna speiler seg i våre reaksjoner og handlinger. (Mead speilingsteori). Vi skal være tydelige og omsorgsfulle voksne som gir trygghet. Vi voksne skal arbeide bevisst med å utvikle gode relasjoner til barna preget av respekt og varme. Samtidig må vi ha klare forventninger til barna på en tydelig måte når det gjelder grenser og normer. Gjennom å være observerende voksne som er tilstede på de arenaene de beveger seg på, kan vi se og "gripe inn" der barna trenger hjelp og veiledning. I konfliktsituasjoner kan barna sette ord på hva som har skjedd og den voksne lytter og bekrefter. Når barnet selv har forståelsen av hva som har skjedd kan barnet også komme med gode løsninger. Når vi observerer barn får vi informasjon om hvordan de har det. Vi hører hva de sier, vi ser hva de gjør og vi kjenner omgivelsene de har rundt seg. Vi kan oppleve følelser og ulike stemninger. En situasjon kan tolkes på mange forskjellige måter. Det er viktig at vi skiller mellom det vi faktisk ser og hva vi tror vi ser. Det er lett å fortolke det vi observerer som vårt eget, og tro at andre kjenner og tenker det samme som oss. Vi har vel alle erfart at når vi forteller

8 8 om noe vi har opplevd eller sett, kan fortellingen bli helt forskjellig fra fortellingen til en annen som har opplevd eller sett det samme. Den voksen skal være en god rollemodell som viser glede, varme og humor, og være en "base" som barna kan komme til for å få trøst, bli lyttet til og få veiledning. En viktig forutsetning for å nå målet er å styrke barnas selvhevdelse, selvkontroll, empati og prososial adferd. Selvhevdelse; å kunne hevde seg selv på en positiv måte, det å introdusere seg selv og evne det å stå imot gruppepress. Å kunne ha egne ønsker, behov og meninger. Vi kan motivere barna til å tørre å snakke høyt i samlinger, ved matbordet eller andre sosiale settinger med flere mennesker tilstede. Selvkontroll; å kunne styre egne impulser, hvor man må takle konflikter, utsette egne behov og komme til avgjørelser ved å inngå kompromisser. Når fruktfatet blir sendt rundt, handler det om å kunne vente på tur, selv når det minker på frukten. I samlingene er det å rekke opp hånden, og vente til det er deres tur til å svare noe vi trener på. Empati; å kunne gjenkjenne, skille egne og andre følelser, å forstå andre menneskers behov, tanker og følelser. Forstå andres perspektiv og vise medfølelse. I samlingene bruker vi bilder av mennesker og vi spør barna om hvordan de tror personen på bildet har det. Er personen lei seg, spent, sint eller trøtt? Da utfordrer vi barna til å oppøve evnen til å observere og tolke andres følelser. Prososial adferd; å ha egne holdninger og handlinger som er til nytte og glede for andre. Dette handler om å vise empati, omsorg, inkludere andre, og glede seg over andre sine prestasjoner. Prososiale handlinger kan læres gjennom at vi voksne er tilstede i lek og at vi bekrefter de gode handlingene barnet gjør. Negative handlinger kan belyses ved at barna kan komme med andre alternativer. Mitt valg "Mitt valg" er et pedagogisk opplegg som blir brukt i både barnehager og barneskoler. Det har som mål å hjelpe barn til å utvikle en positiv og emosjonell kompetanse. Den gir barnehagepersonalet et konkret metodisk verktøy for å arbeide med omsorgs- og læringsmiljø i et forebyggende perspektiv. Hver tirsdag samles bade barn og voksne på Solsikke og har "Mitt valg". Opplegget er delt inn i fem temaer: Vi vil ha et godt miljø Vi vil arbeide sammen Vi tar beslutning Vi tar vare på kroppen vår Vi tar vare på hverandre. Den voksne som har samlingen presenterer dagens tema med bilder, fortelling, rollespill osv. Etterpå reflekterer vi sammen med barna om deres tanker, meninger og hva kan vi lære ut fra dagens samling.

9 9 Etter samlingen deler vi barna inn i lekegrupper, som innebærer at vi deler barna inn i mindre grupper som har forskjellige aktiviteter, og gjerne med utgangspunkt fra "Mitt valg"-samlingen. De deles inn i grupper med både ulik og lik alder. Det er alltid en voksen tilstede i lekegruppen. Den voksene kan være observatør, veileder eller deltaker i lekegruppen, og får her også mulighet til å se hvert enkelt barn på en bedre måte. Ved at vi deler I forskjellig grupper får alle barne anledning til å bli bedre kjent med hverandre. I rammeplanen s. 26 står det: Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse.» Friskus Visjonen for Friskus er: «Friske barn i sunne barnehager». Målet er å gi barna gode vaner i forhold til kosthold og fysisk aktivitet. Barna skal oppleve mestring og glede i variert fysisk aktivitet, noe Kilden har hatt som fokusområdet siden oppstarten i Sammen med kommunen skal barnehagen fortsette arbeidet og utvider nå i 2016 med forebyggende arbeid i forhold til barns psykiske helse. Erfaringer barna gjør når de går i barnehagen har betydning for senere psykisk helse. Solsikke har valgt å sette fokus på relasjonskompetanse dette barnehageåret og det går fint inn som en del av «Friskusprosjektet». Vi skal også fortsette med å styrke vennskap som igjen forebygger mobbing. Blåklokke styrker også den sosiale kompetansen og har fokus på leken. Begge avdelinger jobber for å styrke barns relasjonser gjennom gode hverdagslige handlinger. Relasjonskompetanse og sosial kompetanse henger sammen med barnehagens verdier. Plan for å motvirke mobbing legges også til grunn for å bygge gode relasjoner mellom barn og voksne. Den viktigste samarbeidspartneren for personalet i Kilden er foreldrene. Årsplan «generell del» må alltid sees i sammenheng med årets årsplan. Begge årsplaner finnes på hjemmesiden vår under I tillegg finner dere her også bilder som legges ut flere ganger i uka fra begge avdelinger og som viser aktivitetene våre. Vi ser fram til et interessant og spennende barnehageår! Mvh

10 10 Oversikt over møter og merkedager Dagene legges også ut på kalenderen på hjemmesiden Planleggingsdager Fredag 2. sept (Studietur til Skagen) Avreise torsdag ettermiddag Tirsdag 22. nov (Felles plandag med kommunen, Bir, barnesamtaler) Tirsdag 18. april 2017 (Felles plandag med kommunen)? Fredag 26. mai 2017 (Avsp. lørdag 29. oktober 2016) Mandag 12. juni 2017 (Planer for 2017/2018) Dugnad Høst: Tirsdag 6. september 2016 kl Vår: Tirsdag 9. mai 2017 kl Revy «gjennom 25 år» Lørdag 29. oktober 2016 kl Jubileumsuke 44 Kilden er 25 år 2016 Vi markerer uka Foreldrekafé/Jubileumskafe med utstilling (I år støtter vi TV-aksjonen eller Kongoprosjektet) Foreldremøter (Vi deler oss inn avdelingsvis med 1,5 t pr. avdeling) September: Onsdag 14. september kl Årsplan April: Onsdag 26. april kl Evaluering av året. Fau velger evt. tema på foreldremøte Foreldresamtaler Høst 2016: Uke 46 ( november) Vår 2017: Uke 19 ( mai) (Skolegruppas foreldre uke 17/18)

11 11 Jul 2016 Nissefest: Tirsdag 6. desember 2016 Lysfrokost: Torsdag 8. desember 2016 Lucia: Tirsdag 13. desember 2016 Julespill: Mandag 19. desember 2016 Karneval Onsdag 22. februar 2017 Samenes dag Mandag 6. februar 2017 Barnehagedagen Tirsdag 14. mars 2017 Tema: Lek og lekens betydning for barns vennskap Påske 2017 Påskefrokost: Onsdag 29. mars Påskespill: Torsdag 06. april Sommertur Onsdag 24. mai 2017 Overnattingstur furugruppa juni 2017 Sommeravslutning Torsdag 15. juni 2017 kl Barnehagen er stengt i uke 28, 29 og 30 (Fellesferie for Modum Bad) Foreldreutvalget i Kilden Lena Leren ( ) Silje Saastad ( ) Catrine Dybendal ( ) Grete Edland Westerlund ( )