NR. 4 NOVEMBER 2006 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE 54. ÅRGANG. FRA GILDEMESTERMØTE se side 16 og side 3

Transkript

1 NR. 4 NOVEMBER 2006 MEDLEMSBLAD FOR ST. GEORGS GILDENE I NORGE 54. ÅRGANG FRA GILDEMESTERMØTE se side 16 og side 3

2 St. Georgs Gildene i Norge Øvre Vollgt. 9, 0158 Oslo Tlf , e-post: stgeorg@frisurf.no tirsdag og torsdag kl Konto nr. St. Georgs Gilde i Norge: Konto nr. St. Georgsfondet: Landsgildemester Olav Balle, Karen Bachsvei 9, 1540 Vestby Tlf ,. Mob e-post: boa@nijos.no Viselandsgildemester Anne Kristin Fegth, Leira, Lergrovik, 6422 Molde Tlf Mob: e-post: anne.kristin.fegth@molde.kommune.no Landsgildekasserer og Internasjonal sekretær Bjørn Haraldsen. Sondreveien Oslo Tlf e-post: sondreveien@hotmail.com Styremedlemmer Per Johannessen, Strandgt. 214, 5004 Bergen Tlf , Mob e-post: per.johannessen@bio.uib.no Toril S. Nicolaysen. Svenskerud 59, 3408 Tranby Tlf e-post: torilsn@online.no Egil Hultin, Hyllelia 24 A Kristiansand Tlf e-post: egil.hultin@varodd.no Speiderforbundenes representanter KFUK-KFUM: Johan A. Bye, Plogsvingen 5 B, 1410 Kolbotn Tlf , e-post: johana.bye@c2i.net NSF: Karin R. Thompson, Kruttmøllevn. 14, 1414 Trollåsen Tlf e-post: pethomps@online.no Gildesekretær Betten Gundersen. Flesåsveien 8, 0860 Oslo Frimerkebanken Per Johannessen, Strandgt. 214, 5004 Bergen Tlf , e-post: per.johannessen@bio.uib.no Redaktør dette nummer Arve Urlin, Engaveien 42, 2010 Strømmen Tlf , e-post: st.georg@runbox.com Alle endringer av adresser sendes til gildekontoret. Send inn stoff til neste nummer nå! Layout: Trykk: Rødsten Trykkeri A/S 1450 Nesoddtangen Nåtid og fremtid Som førstereisgutt i Landsgildeledelsen har jeg fått det ærefulle oppdrag å skrive lederen i siste nummer av St. Georg i Dette er for meg en ny utfordring og mitt første spørsmål var. Hva skal jeg skrive om? Det heter så fint i en sang «En sommer er over og minnene om den består.» Jeg ville sagt det slik. «Et gilde år er over og minnene om det består.» Ja minner har vi vel alle fått i Det kan være alt fra møter, turer eller andre arrangementer vi har deltatt i og minner kan vi leve lenge på, men det er også viktig å se fremover. Per Johannessen hadde i sitt lederinnlegg i nr. 1 av St. Georg 2006 overskriften «Hvem skal gjøre det?» Per tenkte selvfølgelig på rekruttering som er en viktig del av fremtiden. Det er nå gått ¾ år siden den gang og hva har det enkelte medlem og Gilde gjort med dette? På landsgildetinget i 2005 gikk jeg hardt ut mot det daværende styre i landsgildeledelsen vedrørende den fremlagte langtidsplan og tok dermed en stor risiko ved at jeg senere på tinget ble valgt inn i ledelsen. Det kom vel heller ikke som noen stor overraskelse på meg at det var jeg som fikk i oppdrag å legge frem noen tanker om fremtiden for St. Georgs Gildene i Norge på Gildemestermøtet i september. Mine tanker skulle være et utgangspunkt for en diskusjon blant deltagerne som igjen skulle være grunnlaget for det forslag som landsgildeledelsen legger frem på tinget i Med den visjon og de mål jeg presenterte hadde jeg et håp om å provosere dere alle slik at de tilbakemeldinger jeg ville få kunne brukes i det videre arbeidet med langtidsplanen. Det var også viktig for meg om hvilke tanker dere hadde for fremtiden. Det er tross alt det enkelte gilde og gildemedlem som har ansvaret for dette sammen med Gildeledelsen. På veien hjem fra Gildemestermøtet tenkte jeg veldig mye på hva som kom ut av mitt innlegg og et spørsmål kom stadig frem. Hvem ble provosert? Etter 2 3 uker i tenkeboksen har jeg kommet frem til at det var nok jeg som ble mest provosert. Mine neste spørsmål er. Var ikke mitt innlegg provoserende nok? Hadde jeg ikke satt høye nok mål? Eller er dette bare et luftslott? Da generalsekretærene i NSF og KFUK/M hadde hatt sine innlegg på lørdagen følte jeg at det rådet stor optimisme blant oss alle med tanke på samarbeidet og fremtiden. Det passet også veldig godt inn i det jeg skulle ha i mitt innlegg vedrørende langtidsplanen. Var det dette sammentreffet som var utslaget for den påfølgende debatt og at mitt innspill ikke klarte å provosere deltagerne? Kjære gildevenner. Det virker på meg som at vi alle ønsker en ny giv i Gildebevegelsen, men er redde for å stikke nesa frem i fare for å bli sittende igjen med mange arbeidsoppgaver som jeg ikke har tid eller lyst til å ta fatt på. For meg virker det også som at de enkelte gilder ikke har noen visjon og mål for sitt arbeide. Jeg håper at jeg her tar feil. I denne sammenheng har jeg 5 spørsmål som det enkelte gilde selv må svare på. Hvor står vårt gilde i dag? Er vi tilfreds med dette? Hvor står vi i 2013? Har vi laget en visjon og mål for vårt gilde? Hva må vi eventuelt gjøre for å oppnå vår visjon og våre mål? Jeg håper at disse spørsmålene kan starte en debatt i det enkelte Gilde og kan være til hjelp for det fremtidige arbeid. Til slutt vil jeg på egne og landsgildeledelsens vegne takke dere alle for det året som vi snart har lagt bak oss og ønske dere alle en riktig god jul og et riktig godt nytt år i Egil Hultin 2 ST. GEORG NR

3 EN GANG SPEIDER, ALLTID SPEIDER! Noen tanker etter gildemestermøtet Jeg var speidergutt i England fra ca 1953 til Deretter hadde jeg nesten ingen kontakt med speiderbevegelsen i over 25 år. Etter jeg flyttet til Norge i 1982 ble jeg engasjert med forskjellige oppdrag på krets-, korps- og forbundsplan frem til Deretter fulgte en kortere pause, inn til MS St Georgs gilde ble stiftet i 2004 og jeg havnet som visegildemester på gildemestersamlingen på Gran. peideridealene har nok alltid S vært idealer som jeg har forsøkt å følge selv om jeg ikke kan si bestemt at det var erfaringene fra guttespeidertiden som satte meg på sporet. På Gran ble det klart for meg at St Georgs gilde, i samarbeid med speiderforbundene, skal nettopp hjelpe mennesker å leve etter speideridealene hele livet. Speiding er ikke bare en barne- og ungdomsbevegelse som forbundene organiserer, den er en livslang bevegelse i retning av en bedre verden. Hva er speideridealene? For meg er de fire.. Selvstendighet og selvutvikling. Speiderbevegel- 1 sen hjelper mennesker til selvstendighet, til å ta ansvar for sitt eget liv, til å tørre være seg selv. Det omfatter de praktiske ferdigheter som å knyte knuter, lage mat på bål med mer, som aldri har vært min greie. Men det overordnede mål er å gi selvtillit og mot på livet. Og en ydmykhet som innrømmer at man alltid har noe å lære, at man utvikler seg hele livet. Når man når gildealderen er det kanskje også et viktig moment i dette som heter: Å ta vare på barnet i seg selv!. En åndelig dimensjon. 2 Det enkelte menneskes selvutvikling skjer i sammenheng med en åndelig virkelighet som vi kan kalle Gud. I sovjettiden ble det forsøk på å fravike speiderbevegelsens religiøse forankring og tillate speiding på ateistisk eller marxistisk grunn. Verdensorganisasjonene motsatte seg dette. I dag er verdenssituasjonen en annen. Frontene står ofte (tilsynelatende) mellom religioner, særlig mellom kristendom og islam. Innvandring har gjort religiøse forskjeller synlige i våre pluralistiske samfunn. Speiderbevegelsen må være den eneste internasjonale organisasjon med et overordnet idealistisk grunnlag som kristne, muslimer, buddhister og andre slutter seg til. Dette gir speiderbevegelsen et enorm potensial som en fredsskapende kraft i dagens verden. Vi skulle kanskje være mer bevisst speidingens åndelige dimensjon, som bygger på ens egen religiøse tro, men samtidig er åpen, ydmyk og lærevillig over for andre religioner og livssyn.. Respekt for naturen. Friluftslivet har alltid vært et 3 kjennetegn for speidere, ikke minst her i Norden. Speiderbevegelsen lærer barn og ungdom å nyte og ferdes i naturen. Dette er også et dagsaktuelt tema som aldri før. I dag må menneskets grunnholdning til naturen endre seg, fra å forsyne seg av naturen til å verne om den. Forurensing og rovdrift på naturressurser er blitt ikke mindre enn en trusel mot menneskehetens overlevelse på vår lille planet. Da er det viktig at speiderbevegelsen fortsetter sitt arbeid med å oppfordre til glede, undring og ærefrykt over for naturens prakt og mangfold, samt å være nøye på hvordan dens ressurser brukes og fordeles.. Fellesskap og fred. Noe 4 av det første som skjedde for meg på møtet på Gran var gjensyn med underleirsjefen jeg hadde jobbet sammen med på landsleiren på Notodden for 21 år siden. Et trivielt eksempel sammenlignet med det som de fleste gildemedlemmer kan berette om: Livslangt vennskap med speidere i inn- og utlandet som de møtte på en eller annen leir for flere tiår siden. Ikke få vil også kunne fortelle at de møtte sin ektefelle på en speiderleir. Vennskapsbånd blir også synliggjort i mengden av merker og effekter som også er et kjennetegn på speiderbevegelsen. Utenforstående kan riste på hodet av speidernes hang til små, fargede stoffbiter men disse er en viktig form for olje i vennskapsmaskineriet. Uniformen i speiderbevegelsen er ikke et tegn på en militaristisk og hierarkisk struktur, men det stikk motsatte. I speiderbevegelsen er (i hvert fall i prinsippet!) mennesker av alle aldrer, raser, samfunnsklasser, kjønn og seksuelle legninger like verdifulle, samtidig som man setter pris på at hver enkelt er unik. Derfor har alle uniform, men merkene gjør at man sjelden finner to uniformer som er like. Ved sine vennskapsbånd har også speiderbevegelsen et enormt potensial som en fredsbevegelse, en som kan virke i det stille slik den allerede har gjort i 100 år. MS-gildet har vi tatt oss den I frihet å tilpasse åpningsseremonien til våre egne forhold, blant annet slik at den tar opp deler av korpsets ritual for opptak av ledere. Vi tenner tre lys, som kan tolkes i tråd med idealene slik jeg har skildret dem her: Et hvitt lys for tro for den sannheten som alle søker. Et grønt lys for håp håpet om rettferdighet på jorden. Dette gjelder en rettferdig fordeling av naturens ressurser i dag, men også kommende generasjoners rett til å kunne nyte naturen, og andre dyre- og plantearters rett til å eksistere. Et rødt lys for kjærlighet for fellesskapet som knytter oss til hverandre, men også for kjærlighet til våre medmennesker ut over jorden, for skaperverket og for livets Mysterium, Gud. Ivan Chetwynd, Metodistkirkens speiderkorps St Georgs gilde. ST GEORG NR

4 BUDSKAPET TIL FELLOWSHIPDAGEN 2006 I løpet av dette året har jeg deltatt på møter i Forum of Grossarl i Østerrike, regionalt møte for Vest- Europa i Clervaux i Luxembourg og i den internasjonale jamboree for katolske speidere i Sao Jacinto i Portugal. I speiderloven vår heter det: En speider er en god venn. På disse forskjellige møtene har jeg fått erfare akkurat dette. Vennskap er ikke et ord, det er handling, som avdøde president Houphouet- Boigny uttrykte det i sin tale om fred. For en glede det har vært å få erfare slikt ekte fellesskap! Alt dette skylder vi vår grunnlegger, Lord Baden-Powell og hans kone Lady Olave. Det er derfor med stor glede vi det kommende år skal feire 100-årsjubileum for den aller første speiderleir som BP fikk i stand. Kunne Lord Baden-Powell den gang ha tenkt seg at unge mennesker 100 år senere fremdeles driver med speiding, et speiderarbeid som er tilpasset det 21. århundre? Kunne han ha tenkt seg at de som drev med speiding i unge år, år etter år ville møtes og siden danne St Georgs Gildene, en internasjonal gildebevegelse? Ilden som Lord Baden-Powell tente for 100 år siden lever. For å feire denne speiderflammen har The International Scout and Guide Fellowship (ISGF) inngått en avtale med de to verdensbevegelsene, World Association of Scouts Movement (WOSM) og World Assocication of Girl Guides and Girl Scouts (WAGGGS ), om et symbolsk prosjekt: Å tenne en flamme på grunnleggerens grav og bringe den til jubileumsjamboreen i Storbritannia i Måtte speiderbevegelsens100- årsjubileum bli et vennskapens år for alle generasjoner og en start på et nytt århundre med fred for verden. La oss derfor ha speiderloven i minne og skape fred og vennskap med hverandre. Martine Levy ISGF World Committee Chairman Vis at du er GILDEMEDLEM! Send en bestilling eller ring inn til gildekontoret og få varene sendt hjem til deg. Anheng for kjede, merke på porselen ,- Anheng for kjede, merke på krystall ,- Biloblat... 15,- Bordfaner med sokkel ,- Collegegenser ,- Collegejakke* ,- Flaskeåpner... 50,- Gildebrev for opptagelse... 0,- Gildehåndboken... 25,- Gildemerke, tai tec... 50,- Gildemerke, med sikkerhetsnål... 50,- Gildemerke, anheng... 50,- Gildemerke for montering, sølv/emalje... 85,- Gildemerke, ørepynt (2 stk) ,- Gildemerke, slipsnål blå bunn (DK)... 25,- Gildemerker, brodert, 3 cm... 40,- Gildemerke, rundt brodert 7,5 cm... 20,- ISGF flagg for stang ,- Jubileumsboken...100,- Klistremerker, små runde a 24 stk/ark...15,-, blå rektangulære a 36 stk/ark...12,- Kort, doble m/konvolutt, 12 x 17 cm...15,- Kort, doble m/konvolutt, 10 x 15 cm...12,- Kvernmoenmerke, brodert rektangulært... 20,- Nett... 25,- Nordisk Sangbok... 10,- Paraply... 90,- Sangbok... 90,- Slips ,- Silketørkle ,- Teskje...50,- Tennisskjorte...190,- Tinnplatte, 100 m.m ,- Tinnplatte, 175 m.m ,- Tinnplatte, 260 m.m ,- * Collegejakke er ikke fast salgsvare. Kan bestilles, men vi kan ikke love rask levering. Vi beklager at noen varer kan være utsolgt. Nye varer tas ikke inn før på nyåret, da kontoret flytter i desember. 4 ST. GEORG NR

5 ST. GEORGS KAPELL TRENGER DIN STØTTE «St. Georgs kapellet på Ingelsrud Speidersenter, ble bygget til landsleiren FRI 05. Vi hadde bare to uker på oss, og ikke midler til å fullføre prosjektet 100%. Vi mangler fremdeles å få panel på innsiden i kapellet, et gulv, et vindu og ikke minst en dør(port). Det vi trenger mest er selvsagt et vindu og en dør så det ikke snør inn om vinteren. Men et gulv og kledningen inne i kapellet setter prikken over i'en og vil representere det godt. Vi er veldig stolte over å ha et så fint kapell på Ingelsrud. Det er til og med inntegnet på kartet over Eidskog kommune. Nettopp derfor søker vi penger til å gjøre kapellet ferdig, slik at vi ikke viser et halvferdig kapell frem til dem som legger veien forbi Ingelsrud speidersenter. Utgiftene for de nevnte ting har vi beregnet til ca kr. Vi håper på å kunne finne midler til dette men er selvsagt glade for alle bidrag. Pengene vil kun bli brukt til materialene. Arbeidet vil bli utført av Skogvokterne gratis. Vi håper at dere har tid og lyst til å ta dette opp til overveielse, og hjelpe oss, så vi kan bli ferdige med St. Georgs Kapellet. Håper på et positivt svar. Speiderhilsener, Martin Thomsen, på vegne av Skogvokterne og Ingelsrud speidersenter.» Alf Stefferud, Gildemester i 1. Romerike fikk denne e-post tilsendt. Saken ble tatt opp på Gildemestermøtet på Sanner. Et så fint kapell, som også heter St. Georg, bør få hjelp snarest. Hit kommer speidere og ledere fra hele landet på leirer og møter, og mange fra utlandet også. Et lite overslag fortalte oss at hvis hvert gilde kunne betale kr.155,- så var summen der. Hele landsgildeledelsen stiller seg også bak forslaget. Men ingen er nødt til å betale hvis de ikke har lyst, eller har midler til det. Kanskje noen har råd til å betale litt mer. Konklusjonen på Gildemestermøtet ble at vi tar opp et «lån» fra St. Georgsfondet, slik at kapellet på Norges speiderforbunds leirsted, får en dør m.m. satt inn før vinteren. De gilder eller enkeltpersoner som føler for det, kan sende inn det beløpet de ønsker til St. Georgsfondet: Bankgironr: Olav Balle Hilsen fra Tromsø Fra høyre sitter Annikken Hay, (DGM), Gry Haugland (GM), Randi Ingebrigtsen (sekr.) Randi H.O. Henriksen (kasserer), brødrene Arne og Hans Eriksen, sistnevnte med kone Ruth, Kirsten Gregersen og Ingeborg Wiesener. Her kommer en hilsen fra St. Georgs Gildet i Tromsø. Fotografen Reidun Tøllefsen gav meg et og ville jeg skulle sende det til dere, slik at det kanskje kunne bli tatt inn i St. Georg, som en hilsen til alle gildemedlemmer. Synd er det at bare to av mennene var tilstede den kvelden. Eldre folk reiser jo en del, og er syke av og til, dessverre. Men, som dere ser, vi flere på papiret (17 på medlemslisten) enn dette. Og det er sjelden vi er særlig flere på møtene enn dette. Vi gleder oss til hvert møte og hygger oss sammen. Vi ønsker alle en fin vinter med frisk aktivitet! ST GEORG NR

6 Hyttetur med historisk tilbakeblikk Med 6. Bergen St. Georgs Gilde til Ankerhytten. Den ligger på Sandviksfjellet, et av Bergens 7 fjell 400 meter over havet. På terminlisten til 6. Bergen St. Georgs Gilde finner vi på tirsdag 30.mai: Gildemøte / tur til Ankerhytten. Gildemedlem Jan Alfred Skulstad var turansvarlig og kunne fastslå et deltakerantall på rundt 20 stykker på frammøtestedet, ved Fløibanens øvre stasjon. Ankerhytten ligger på Sandviksfjellet, et av Bergens 7 fjell, 400m.o.h. og ca. 3 km NNØ for Bergen sentrum. Fra Fløyen går turen på vei og sti ca. en times gange til vi når Ankerhytten. Her møter vi vertskapet, Nils-Agnar Eldholm, aktiv speiderleder gjennom mange år i Biskopshavnspeiderne. Hytten ligger vestvendt på et platå med god utsikt over seilingsleden inn mot Bergen og helt i vest mot horisonten skimter vi havet. Historien bak hytten, navnet og tilblivelsen, er spesiell og gildemester Erik B. Hjorth starter opp og tar oss med tilbake til krigsårene og en av de verste ulykker i byens historie når han gir oss innsyn i dette. 20. april 1944, på Hitlers fødselsdag, kl. 0839, en grå vårmorgen går den hollandske båten «Voorbode», som ligger ved Festningskaien nær Bergen sentrum, i luften. Båten, som var rekvirert av tyskerne, var lastet med 124 tonn sprengstoff pluss fenghetter. Mest sannsynlig utløstes eksplosjonen av en brann som oppsto i forbindelse med vedlikeholdsarbeid om bord. En stikkflamme som går flere hundre meter til værs og en trykkbølge fra eksplosjonen sprer rester av båtens stålkonstruksjoner over et stort område. Like bak hytten finner vi deler av ankeret fra «Voorbode» (se bildet), etter en luftseilas på 2,5 km og opp rundt 400 høydemeter. Dette har siden gitt hytten navnet «Ankerhytten». Erik gir oss flere detaljer knyttet til eksplosjonsulykken. Ulykken krevde 102 norske menneskeliv og det antas at tyske borgere også mistet livet mennesker fikk medisinsk førstehjelp, mange med øyeskader fra tusenvis av vinduer som trykkbølgen fra eksplosjonen knuste. Store områder av byen ble lagt i ruiner av branner som oppsto pga eksplosjonen og fra 4536 bygninger ble det i etterkant rapportert skader, Verst gikk det ut over bygningene i nærheten av Vågen og Festningskaien. Gamle middelalderbygninger som Håkonshallen og Rosenkrantztårnet fra slutten av 1200-tallet, oppført i massiv stein, fikk store skader. Etter en studie av ankeret og minneplaten festet til dette ga Jan A, Skulstad oss et tilbakeblikk til hyttens opprinnelse, til årene Jans bestefar, Alfred Skulstad, og noen venner fikk da ideen om å bygge en hytte på Sandviksfjellet. Sted ble funnet, med tilgang på vann, og god utsikt Jan Alfred Skulstad (tv) i prat med Nils-Agnar Eldholm (stående 6 ST. GEORG NR

7 mot vest. Etter en konsentrert innsats var hytten etter noen år ferdig. Flere andre hytter på byfjellene ble oppført i samme tidsperiode, så vi kan nesten snakke om en «hytteboom». Etter å ha vært i flittig bruk gjennom mange år dabbet imidlertid interessen for bruk av. På 1980-tallet kom speiderne i Biskopshavn med, og fikk først en leieavtale på 20 år for bruk av hytten og har nå overtatt hytten helt. Primus motor for det restaurerings- og dugnadsarbeidet som måtte til for å få hytten i tjenlig stand var Nils-Agnar Eldholm. Han ga oss en titt inn og sa litt om bruken av hytten og kunne også supplere med detaljer fra eksplosjonsulykken i Han hadde også hatt besøk av skipperen på «Voorbode»s barnebarn som ville komplettere bildet av bestefar og hans skjebne. Etter en matpause i kveldssol med medbrakt mat og nybakte «lapper» fra Nils-Agnar, startet vi på hjemturen, tilbake til Bergen. Turen hadde gitt oss anledning til utsikt over terreng og landskap, men også til å se bakover i tid for å få innsyn i historien knyttet til hyttens navn og tilblivelse. Tilslutt en takk fra turdeltakerne til dem som ga oss innsyn: Erik, Jan Alfred og Nils-Agnar. Turdeltakere fra 6. Bergen St. Georgs Gilde samlet foran Ankerhytten. Har du hørt at... St. Georgs Kapellet Skogvokterne på Ingelsrud har nå fullført kapellet og bl.a satt inn manglende dør og vindu etter at St. Georgs Gildene har bidratt med kr ,- til manglende materialer. (Se side 5) Gaver Ved avslutningen av Nordisk Baltisk treff i Bodø i sommer mottok vi i gave fra Island, en lavasten og deres medbrakte flagg. Danmark har sendt oss og 1. Salten et nydelig lite ikon som takk.. Ny distriktsgildemester Roar Moe har overtatt som distriktsgildemester i distrikt 10. Follo. Roar har vært landsgildesektretær fra Scout and Guide Spirit Flame Den 22. februar 2007 tennes en ild på gravstedet til Lord og Lady Baden Powell i Kenya. Ilden, Scout and Guide Spirit Flame skal bringes av speidere gjennom Afrika og deler av Europa til Brownsea Island. Underveis vil hvert av de landene flammen passerer ha en markering hvor speidere og gildemedlemmer deltar. Ilden vil 1. august bli brukt under en seremoni på Brownsea Island. Asken fra dette spesielle bålet vil bli spredt til alle bevegelsens medlemsland som et symbol på grunnleggelsen av speiderbevegelsen. Vi kan være med på å realisere dette prosjektet ved å delta i en vandring i Baden Powells tankeverden. Dette ble gjort under det Nordisk Baltiske treffet i Bodø i sommer og under Distrikt- og Gildemestermøte på Sanner i høst. På Internett siden vår har vi lagt ut plakatene med Baden Powells ord og diplom for å lage en slik marsj. Det hele er laget for å få inn midler til hjelp for å bringe flammen fra Afrika til England. Alle som bruker arkene til en lysløype, marsj osv. må betale for seg. For voksne som går bør prisen være over kr 50,- minst! Er det snakk om speidere, kan minimum være kr 25,- Pengene kan betales inn på St. Georgs Gildenes konto. Internett siden vår prøver vi å holde oppdatert med navn på distrikt- og gildemestere. Er noe feil her er det fint om dere tipser oss om det. Siden har også en fin link til frimerkebanken. Det finnes mer en 200 gilder i Danmark samt at de har to gilder på Grønland! ST GEORG NR

8 FRIMERKEBANKEN Vær hilset mine venner. Det har vært en begivenhetsrik sommer for frimerkebanken. Vi var med på Nordisk-Baltisk gildetreff i Bodø og KFUK/KFUM sin landsleir på Røros. Det ble laget en spesialkonvolutt med et eget postalt stempel til hvert av arrangementene. Salget gikk bra og spesielt på landsleiren ble det solgt mye av litt av hvert. Også denne gangen har mange sendt godt og mye materiale til frimerkebanken. Fra MS-Gilde har Wenche Åsland i Drammen sendt med kurer en stor plastpose med brev, fine klipp og mange postkort. Flott 3. Nesodden S.S.G. har 2 ganger sendt en konvolutt med bløytede norske merker, sortert. Det passer godt å få slike sendinger slik at vi kan lage pakker med frimerker. På Nordisk-Baltisk gildetreff i Bodø fikk jeg fra Tuna Scoutgille i Borlänge noen fine førstedagsbrev med speiderfrimerker fra Sri Lanka og Sverige. På treffet i Bodø var det under festmiddagen en konkurranse hvor man skulle klippe frimerker av postkort. Jeg vil si det slik at oftest er kortene, hele, mye mer verdt enn frimerkene. Er det mulig, så behold kortene hele. Ellers har jeg fått et hyggelig brev fra Hasse Aigeltinger hvor han la med noen gode speiderkort. Stadig er han i full aktivitet for frimerkebanken og sender nye bidrag til kontoen. Han har fått en god del klipp fra gilder i sitt nærområde og han nevner Asker og Bærum, Snarøya, 1. og 2. Høvik. 1. Nidaros St. Georgs Gilde v/ Knut og Sàde Rotås sendte en stor norgespakke med klipp fra Norge og utland pluss kort og brev. Fra Tormod Nordeng i Risøyhavn har vi fått noen fine brev og kort, pluss en konvolutt med merker og klipp fra inn og utland. Har sett noen gamle norske klipp, spennende. Harald Pettersen er fremdeles på hugget og har sendt en bunke med kort og brev. 2. St. Georgs Gilde på Kolbotn har kommet med en stor pose med fine klipp både fra Norge og utlandet. Herborg Lynghjem i Ålesund har levert en stor pos med klipp. 2. Lier St. Georgs Gilde leverte på Gildemestermøte på Sanner en stor pose med klipp, norske og utenlandske, en stor bunke flotte kort og brev pluss en innstikksbok med både norske og utenlandske frimerker. Fra Kirsten Bille fikk vi en kartong med fine kort fra Norge og utlandet. Flotte saker. Fra 1. Bergen St. Georgs Gilde har vi fått en stor plastpose med kort. Meget bra at vi nå får inn en del kort. Fra Britt Roll Elgsaas i Rensvik, Frei, kom en kjempe norgespakke med et utrolig innhold. Flotte klipp fra Norge og utland, flotte merker sortert, album med flott innhold og en del rekvisita som passet flott. Jeg vil spesielt nevne mye flotte merker og klipp fra Danmark. Til slutt må jeg nevne noen praktalbum med et utrolig innhold av postfrisk Norge. Fra Bjørg W. Nilsen i Larvik 1. Gilde har vi fått en del spennende kort, brev, klipp og frimerker. Fra 5. St. Georgs Gilde har vi fått en konvolutt med klipp, norske og utenlandske + kort. Fra Ivar Strøm i Bodø har jeg fått en enorm kartong sendt i posten. Det var så vidt jeg klarte å bære den. Innholdet var store mengder med klipp fra mange land, sortert, pluss en mengde merker sortert i konvolutter. Jeg har ennå ikke fått oversikten. Vi sender på oppfordring en del postkort til Ivar Strøm. Han er ikke gildemedlem, men han har fått tips fra Knut Jorheim i Notodden. Kanskje Ivar vil bli medlem hos oss? Jeg vil avslutte med å takke alle for store og små bidrag til frimerkebanken. Per Johannessen «Banksjef» 8 ST. GEORG NR

9 Som det så ofte er sagt: Speidermuseet er ikke bare gjenstander det er historie! Under min «vakt» på Speidermuseet en torsdag i august ringte en mann, som sa: Mitt navn er Johannes Dons, min far var Christian Dons. Jeg er 86 år gammel nu, bor stadig i min fars hus her på Holmen, og her har jeg en «adresse» med en meget pen akvarell. Den ble overlevert min far da 1. Kristiania speidertropp feiret sitt 10 års jubileum, 23. mai Er Speidermuseet interessert i den? Mitt svar var, at selvfølgelig ville museet veldig gjerne ha et slikt klenodium og jeg avtalte å hente adressen i hans hjem. Møtet med ham var i seg selv en stor opplevelse, han var meget interessant å snakke med, og husket en mengde interessante detaljer fra tidlig speidertid. Saken viste seg å være en side i en praktfull adresse, kunstferdig innbundet i et blått skinnbind. Selve adressen var skrevet på pergamentliknende papir dekorert med tallrike grønne speiderliljer; og med en praktfull akvarell fra 1. Kristiania speidertropps leir på Øiungen, ved troppens 5 års jubileum i En kopi viser noe av adressen, som var signert Spange. Neste side har en liste med navnene på medlemmene i de 4 patruljene, troppsfører og troppsassistenter. På listen finnes en rekke kjente speidernavn, Spange var ikke med på listen. Christian Dons var Norges første speidersjef, Han var født i Johannes Dons fortalte at han selv ble æresmedlem av 1. Kristiania speidertropp den dagen han ble født, i Dons hadde et innrammet fotografi av et maleri av sin far. Han kunne huske at maleriet ble malt av Gunnar Wefring, som kom til middag en gang i uken, og malte på bildet. Dons lurte på om jeg visste hvor originalen var. I NSFs lokaler i Øvre Vollgate henger et fotografi av det samme maleriet, sammen med bilder av de senere speidersjefer. Man visste ikke der hvor originalen var. I samtalens løp fortalte også Dons at hans far, som kontorsjef i Norges Bank (økonomi-avdelingen) hadde hatt ansvaret for flyttingen med lastebiler av landets gullbeholdning fra Oslo til Lillehammer på invasjonsdagen. i Dette ble gjort allerede klokken 8 om morgenen den 9. april. Flyttingen var forhåndsbestilt til noen dager senere, men Dons syntes der burde skje straks og kjørte ned til Banken tidlig på natten. Derfra ringte han hjem noe senere og ba om at Johannes og broren Fredrik skulle pakke koffert og komme ned i banken, de skulle være sjåfører for noen direktører i fars bil under transporten. De passerte Kjeller, da flyplassen der ble bombet av tyskerne. Gullet kom vel frem til Norges Banks avdeling i Lillehammer. Det er skrevet bøker om den videre transport av gullet. Akvarellen er signert Spange, opplysninger om Norges første speidersjef ( ) Hvis noen vet hvor originalen til maleriet er vil Johannes Dons være meget glad for å få vite det. John Egenæs ST GEORG NR

10 n oppfordring om å dele et E speiderminne med St. Georgs lesere satte meg på tanken om å skrive noen ord om en av Norsk speiderpikeforbunds landsleirer. Det å delta på landsleir ble store opplevelser og milepæler når vi siden snakket om det. Alle de som var «blåspeidere» på den tiden husker kanskje Bømoen på Voss i 1957 med feiring av Baden-Powells 100 års jubileum, og Hole på Ringerike i 1961 med feiring av forbundets 40 års jubileum. Den landsleiren jeg kanskje husker aller best er Følling i Steinkjer i ammen rundt leiren var R «Vennskapsbyen» med bl.a. borgermester, bystyre, velhus og festplass. Det var stapping av halm i madrasstrekk for dem som ennå ikke hadde skaffet seg en moderne luftmadrass. Det var regn og søle som seg hør og bør. Troppens gamle flotte hvite hustelt, som jeg, som troppsleder, hadde ansvar for, ble aldri helt rent igjen. Det var en times middagshvil midt på dagen, avløst av lederkaffe i velhuset. Det var fantastiske leirbål i Følling amfi, og vektere som gikk fra bydel til bydel og sang når det var sengetid. 10 ST. GEORG NR Møte med Lady Olave Baden-Powell - Et leirminne en store opplevelsen var likevel den første leirdagen med D besøk av lady Baden-Powell, som da var 76 år og på reise rundt i verden for å besøke speidere sammen med sin datter. å ankomstdagen, etter at leirbyen var reist, møttes vi på P Følling amfi for å synge oss sammen og for å øve på den sangen vi skulle synge for gjesten vår under leiråpningen dagen etter : Hurrah for the chief girl guide With banners, flags we re greeting you, and with a loud hurrah. With music, songs we re meeting you, to welcome you to us today. Your presence is a great appeal to do our guiding real, in friendship s spirit always stand together hand in hand. Hurrah for the chief girl guide, Hurrah for the chief girl guide, we wish you welcome to our camp. Hurrah for the chief girl guide Hurrah for the chief girl guide we wish you welcomw to the camp. Tekst og melodi: TH. Normann angen ble fremført av ca S 3000 speiderrøster og det hørtes flott ut slik jeg husker det. om en del av seremonien S dannet speidere fra Nord Trøndelag verdenskløveret. For å få den rette fargen ble gult regntøy lånt og samlet inn fra leirdeltakerne. Det var helt vanlig med gul regnfrakk på 60 tallet ellers hadde det vel ikke blitt nok til hele kløveret. Bildet gir et lite inntrykk. Synd det ikke er flyfoto og fargebilde. a åpningsseremonien var D vel overstått, var det mottakelse for alle gjestene og forbundsråd. På ettermiddagen, ved lederkaffen i velhuset var det vår tur. Vi fikk hilse på Lady Baden-Powell. Slik jeg husker det var det noen som hjalp henne opp på et bord, slik at hun ble sett av alle. Hun holdt en tale som alle forsto. I Lederbladet om høsten sto en oversettelse av deler av talen : «Jeg beundrer dere og ville gjerne trykket dere alle i hendene. Atmosfæren og ånden her på leiren imponerer meg. Her er bare vennskap, og det sprer seg som ringer i vannet når en kaster en stein i det.

11 Våre anstrengelser vil aldri bli bortkastet. Vår lønn for arbeidet er at speiderbevegelsen vokser. Jeg ber dere ledere være et godt eksempel, det er så viktig for jentene. Dere blir lagt merke til. Jeg vet at dere er gode ledere og jeg er stolt og glad over å være blant dere. Alle dere har gjort noe for bevegelsen vår. Det arbeidet dere utfører sammen med det som andre utretter, blir et fint resultat. Dere bygger landet. Vi speidere holder mennesker sammen. Jeg er glad for at utenlandske speidere er invitert hit. De vil sikkert bli inspirert over å møte dere. Dere vil bli oppmuntret og besluttsomme. Alle gode ønsker gir jeg dere for resten av leiren.» a samlingen var over og vi D skulle gå hver til vårt, sto hun ved utgangen og tok oss alle i hånden med noen ord til hver. Hva hun sa til meg husker jeg ikke, dessverre. Kanskje hun sa «lykke til videre som speiderleder». Jeg velger å tro at det i allefall var det hun mente, og at møtet med henne ga meg inspirasjon og mot til å fortsette som speiderleder i nesten 40 år. eg vil avslutte dette speiderminnet med et leirbålsrop som Lady J Baden-Powell har laget, og som ofte lød over leirplassen på Følling i 1965: GOOD BETTER BEST NEVER LET IT REST, UNTILL GOOD IS BETTER, AND BETTER BEST. anskje er det flere lesere av St. K Georg som har gode og spesielle minner fra sin speider- og gildetid som det hadde vært hyggelig å fortelle om?? Elin i 1. Molde St. Georgs gilde. Kilder: * Leirhefte for Norsk Speiderpikeforbunds 10. landsleir Følling august 1965 * LEDERBLADET nr (Norsk Speiderpikeforbund) DISTRIKTSGILDE SAMLING I MJØSREGIONEN 2. HAMAR St.Georgsgilde var arrangør av Mjøsdistriktenes samling søndag 23.april Det ble holdt i Stange, nærmere bestemt på Norsk Utvandrermuseum på Åkershagan. Knut Djupedal, som er leder på museet, holdt et meget interessant foredrag om utvandring fra Norge fra 1850 og fram til i dag. Tror mange av oss fikk en del aha-opplevelser og ny informasjon, spesielt om utvandringen til Amerika. Etterpå var det omvisning i noen av nybyggerhusene,som er fraktet «hjem» fra Nord Amerika. I den norske utvandringens minnekirke, Oak Ridge kirken, bygd i Minnesota 1896, fikk vi høre om de norske utvandrernes forhold til kirken. Hogne Midgård, sogneprest og tidligere speider i Brumunddal fortalte, og sammen sang vi noen salmer som nybyggerne der borte var spesielt glade i. Dette museet er vel verdt et besøk. 36 gilde-medlemmer gikk så over til Åkershagan Opplærings- og Aktivitetssenter. Det er et dagsenter for Stange kommune, hvor Åkershagan 1. speidergruppe hadde sin start tidlig på 70-tallet. Stedet var da en sentralinstitusjon innen HVPU. I kantina her var det nå Gilde møte, som åpnet med lesing av årets St.Georgsbudskapet. Vi fikk også høre litt om stedets historie og om dagens aktiviteter, samt Åkershagan 1 speiderhistorie fram til opptak som gilde gruppe i år 2000.(pluss litt om hvordan gruppa drives nå). Mat og drikke hører med, det ble servert deilig middag, kaffe og kaker. Det ble en innholdsrik og fin dag, regn og småkaldt ute, varmt og trivelig inne. Berit Røste Olsen ST GEORG NR

12 Det har blitt en god tradisjon at gildene i Møre og Romsdal og Trøndelags-fylkene møtes til et treff hvert år. Det går på omgang blant alle gildene å arrangere. Vi blir invitert til å møtes på de lokale steder fra Ålesund i sør til Namsos i nord. Treffet arrangeres nå i en helg på forsommeren. Dette året var det 1. Nidaros St. Georgs Gilde som sto for arrangementet som ble holdt på Scandic Prinsen hotell like ved torget i Trondheim juni. Det var en fin gruppe på 65 personer som møttes til treffet. På oppfordring har vi lyst til å fortelle litt om treffet vårt. Foruten at vi synes det å møtes til stort fellesskap har betydning for oss, legger vi også inn lokale innslag og kulturprogram. Ikke minst er det gunstig at vi starter med at distriktsgildemestrene har et møte for gildemestrene i våre distrikter. Her foretas de nødvendige valg, og vi drøfter felles saker. Så har vi i formen et ordinært gildemøte for alle på lørdag ettermiddag. I år var første post et musikkinnslag av 13-årige Åsbjørg Ryeng, som er elev ved Musikk- og kulturskolen i Trondheim. Hun spiller det relativt sjeldne instrumentet bandoneon, og ga oss fine innslag med lidenskapelig argentinsk tangomusikk. Vi hadde invitert en representant fra MOT, Beate Støkkan, for å gi oss innblikk i hva denne organisasjonen gjør. Hun fortalte hvordan de legger stor vekt på å få kontakt med ungdommene, spesielt på skolene. Det er viktig å oppfordre dem til å ha mot til å stå for egne meninger og holdninger i møtet med mange vanskelige forhold i tenårene. For oss var det veldig lærerikt og informativt å få vite hva MOT er, og å få del i hennes engasjement! Hovedposten i resten av møtet ble et fremtidsverksted som vårt medlem Magnhild Sandvei hadde ansvaret for. Dette er en metode til å vurdere egen praksis, foreta prioriteringer og komme med forslag om mulige endringer for forbedringer. Temaene våre dreide seg om innholdet i gildearbeidet vårt. Vi ble delt i grupper, og alle måtte delta aktivt slik at hver gruppe skrev på store blokkark alt som falt oss inn omkring temaet. Så skulle vi hver enkelt velge ut de 8 påstandene på vår gruppes blokk vi var mest enig i. Dermed var prioriteringen gjort ut fra hva som fikk størst oppslutning, og vi tok en ny runde på samme måte for å komme med forslag til endringer og med valg av 8 punkter hver. Til slutt kom en tredje runde med tiltak som hver enkelt skrev opp, og hvor vi også etterpå valgte hva vi ville stemme på. Det var interessant å registrere hvordan deltakerne med liv og lyst deltok i verkstedet, og satte pris på en slik post på programmet. Magnhild lager etterpå et oppsett av konklusjonene på arkene, og så får vi se om gildene kan sette resultatet ut i livet. Lørdag kveld samlet vi oss i den gode tradisjon til festmiddag med taler, sang og trivelig samvær rundt bordene. Randi Larsen ledet oss gjennom kvelden på en spirituell måte. Hun hadde valgt som tema «Mitt speiderliv», som ble belyst med sanger og kommentarer. Knut Rotås kåserte interessant om utviklingen i det byområdet vi befant oss i, og 12 ST. GEORG NR

13 det nydelige været på et vakkert område. Etter lunsj og avrunding på hotellet, skiltes gildevennene etter en god helg. Samtidig ble vi allerede invitert til neste treff i Ålesund i juni Av prinsipp kopierer vi ingen sanger når vi møtes, men ber om at alle tar med Gildesang. Det fungerte også denne gang. Arnt Ove Sandvei, g.m. i 1.Nidaros. Styret i 1. Nidaros St. Georgs Gilde, fra venstre Arnt Ove, Borghild, Randi og Elin Tore Husby takket for maten på vegne av gjestene. Starten på søndagen var besøk på museumsområdet på Sverresborg; først med morgengudstjeneste i den vakre stavkirken Lo kirke hvor prost Tor Singsås var med oss. Deretter fikk vi omvisning på folkemuseet, og kunne vandre rundt blant gamle bygninger og ta oss god tid i Bandoneon Speiderhuset og 3. Nesodden St. Georgs Gilde er 30 år og ønsker nye medlemmer hjertelig velkommen I oktober feiret 3. Nesodden St. Georgs Gilde sitt 30 års jubileum og i november skal gildet også feire at det er 30 år siden speiderhuset på Nesodden ble åpnet. Speiderhuset ble «broen» til etablering av gildearbeidet og vi føler at vårt gilde har hatt sin betydning for unge i vårt nærområde. Helt fra starten av hadde vi våre egne skjerf med gildemerke, brodert navn vi var stolte over vårt særpreg. Selv om gjennomsnittsalderen er høy mangler det ikke på deltakelse på møter og turer. I godt høstvær med glade gildemedlemmer, reiste vi den 30. september på vår årlige tur til Sandvik i Nord Odal. Det er femte år på rad vi besøker dette fantastisk flotte stedet. Det ble en fin helg med innholdsrikt og variert program. Blant annet en nyttig oppdatering i bruk av kart og kompass ute i terreng og diverse konkurranser. Lørdag kveld var det opptak av to nye gildemedlemmer, Karin og Magne Iverslien. Begge har tidligere speider ferdigheter. Hjertelig velkommen skal de være. Gildemester Steinar Gullerud sto for den offisielle opptagelsen, godt assistert av Ida Johanson og Karin Myklebust. En tradisjonsrik seremoni ble avrundet med god mat og hyggelig samvær. Med siste opptak teller gildet nå 16 medlemmer. Sandvik i Nord Odal ST GEORG NR

14 FJELLTUR TIL SJUSJØEN MED 1. VÅLER et er litt spesielt for 1. Våler SGG å D dra på den årlige fjellturen til Sjusjøen. Hytta ble satt opp av Gunnar Hannestad, som var en av stifterne til gildebevegelsen i Norge. Gunnar stiftet 2. Fredrikstad Gilde som igjen var faddere til 2. Moss gilde, som igjen var våre faddere. Vi har faktisk den gode «Roots» følelsen når vi trår over dørstokken på hytta. I løpet av fredag ettermiddag og kveld ble stua på den store hytta fylt opp av glade og forventningsfulle gildemedlemmer. Tradisjonen tro sto erter kjøtt og flesk på menyen, og alle påstår at det smaker godt. Våre to kjentmenn, Åse og Tor Erling la fram forslag til årets fjelltur som ble lagt til Maihaugens nyere avdeling. atpakker ble smurt og kaffe ble kokt M ved frokosten på lørdag, og ikke lenge etter var vi på Maihaugen. Mange av gildemedlemmene hadde ikke vært her siden skoleturen i 7. klasse, og fikk en hyggelig prat med gildevenner fra Lillomarka som også var på tur denne dagen. Vi fikk tilbud om guiding, og var inne i hus fra 1930, 1950 og framtidshuset. Mange av oss nikket gjenkjennende til det som ble presentert av arkitektur, interiør og nødvendige småting i de eldste husene. Vi fulgte senere på dagen en bratt men fin sti langs elva Mesna til Svarga, huset til Marcello Haugen. Her skilte vi lag, da jentene hadde fått nok klatring, mens gutta fulgte stia videre oppover. ed 17 tiden var vi tilbake på Sjusjøen, V og tradisjonen tro var det kaffe på Veslestua, den minste av hyttene våre på Sjusjøen. Resten av kvelden gikk med til spekemat med tilbehør, konkurransen «Den store elgjakten» og Rappkjeft. Det var stjerneklart og god temperatur, så det ble også tid til en stjernekikkertur til Vardetoppen før vi entret køya. este dag var det en laaaaang frokost, N rengjøring og kursen ble igjen satt mot Våler. 14 ST. GEORG NR

15 Kjært barn har mange navn, sies det. Om reinlaven er så kjær lenger, kan diskuteres, men opp gjennom tidene har den vært brukt til så mangt. Vi kjenner den i dag som en viktig del av utsmykningen på gravlundene når det nærmer seg jul, og selvsagt spiser reinsdyrene den fremdeles, ikke sant? Reinlav eller reinmose eller bare måsså, tilhører en merkelig gruppe organismer. Disse er egentlig sammensatt av to organismegrupper som faktisk ikke tilhører samme organismerike engang, nemlig planteriket (alger) og soppriket. Algedelen inneholder klorofyll og gjør at laven kan fotosyntetisere (altså binde CO2 til karbohydrater (stivelse/sukker), soppdelen gir laven et «skjelett» og dermed form. Reinlavene vokser som oftest på tørre steder med skrint jordsmonn og noen ganger nesten uten jord i det hele tatt. De tørre, store furumoene på det indre av Østlandet er typiske voksesteder. Men vi finner dem også på rabber i fjellet. Her er de viktige vinterfôrplanter for reinsdyr. Og for tamreindrift i Trøndelagen og Troms/Finnmark er mengden reinlav bestemmende for antall dyr pr. km2. For det er vinterbeitet som er minimumsfaktoren i denne næringen. I tidligere tider var reinlav et viktig fôrtilskudd også for storfeet. I områder med godt med «måsså», var det vanlig å fortsette høyonna med å sanke reinlav. Da var det viktig at det var god fuktighet i luften, helst litt småregn. Da er laven myk og seig og kan rives av i store flak. Laven ble trakket sammen i store hauger til nesten mannshøyde. Haugene ble kjørt hjem om vinteren på slede. Nå var lavhaugen stivfrossen om enklere å håndtere, selv om den kunne veie over 100 kilo. Av reinlav er det egentlig flere arter. For dyrefôr spiller det mindre rolle hvilken art det er, men til dekorasjoner er det bare en art, kvitkrull, som brukes. De andre artene er grå reinlav, lys(kvit) reinlav og fjellreinlav. Vi kan ta med en art til, kystreinlav, men denne har liten utbredelse, og betyr lite i økonomisk sammenheng. Felles for dem alle er at de er store, over 10 cm høye og har mange greiner. Kvitkrull (se bildet) har pene, runde greiner og topper. Grå - og Lys reinlav har glisnere forgreining og virker grovere. Det er en Grå reinlav midt på bildet. De skilles på fargen; den grå er grå og den lyse gulhvit. Fjellreinlav minner mest om Lys reinlav, men har vanligvis 3 greiner fra hvert delingspunkt, mens Grå - og Lys reinlav gjerne har 4. For dem som driver med plantefarging er det helst den Lyse reinlaven som er interessant. Ull farget med denne laven får en farge som blek ansiktsfarge. Oppover Østerdalen mot Røros drives det også i dag mosesanking. På dager med fuktig vær samles det store mengder med kvitkrull i lette kasser som settes til tørking opp langs furuleggene. Kassene fraktes så til kransbinderier og vi får etterhvert kjøpt dem i foredlet tilstand som dør-, bord- eller gravpynt til jul. For noen år siden var det reportasjer på TV om at du nå kunne få reinlav i alle regnbuens farger. Jeg foretrekker nå helst de naturlige fargene. GOD JUL! Olav B ST GEORG NR

16 Lørdag 16. september kunne Hadeland by på strålende solskinn for de som samlet seg til årets møte på Sanner hotell. Der var 38 gilder, 7 distrikter og hele landsgildeledelsen representert. LGM Olav åpnet møtet og ledet oss trygt gjennom alle sakene med godt beregnet tidsskjema. På lørdag holdt Knut W.Hansson fra NSF et innlegg og inspirerte oss i forhold til vekst og medlemsrekruttering. Begge speiderforbundene hadde en representant tilstede, Tore Torstad fra Norsk Speiderforbund og Ole Inge Bekkelund fra Norges KFUK-KFUM-speidere. De holdt hvert sitt innlegg om sitt forbund: status i forhold til medlemstall, prosjekter gjennomført og utfordringer framover. Til glede for oss i St Georgs gildene er begge forbundene «på god gli» med hensyn til samarbeidet med oss. Fordelt på åtte grupper hadde vi diskusjon rundt spørsmålene: 1. Hva sier våre vedtekter om rekruttering? Er det noe som bør forandres i vedtektene? 2. Bør det opprettes egne rekrutteringsutvalg (grupper) på landsplan, distriktsplan og /eller gruppeplan? 3. Kan en klarere plan og målsetting for det enkelte medlem og/ eller det enkelte gilde gi en økt rekruttering? 4. Har gildebevegelsen og de to speiderforbundene et felles ansvar for nåværende og tidligere medlemmer? På hvilke måter kan et eventuelt ansvar bevisstgjøres? 16 ST. GEORG NR Gruppenes diskusjoner ble presentert i plenum, og forslag overrakt til landsgildeledelsen som innspill til deres videre arbeid. En rekke orienteringer ble gitt: om gjennomført Nordisk Baltisk Treff i Bodø, om internasjonalt arbeid, om status for Speidermuseet og Frimerkebanken, om Fredslyset, m.m. Om kvelden kunne Sanner hotell som vanlig varte opp med en bedre middag til oss alle. I løpet av middagen holdt Anne Kristin Fegth en varm og tankevekkende tale. Hun belyste bokstavelig talt mangfoldet i medlemsmassen: ved hjelp av stearinlys viste hun at noen er nye og ranke, noen er gamle og nesten utbrente, og imellom dem finner vi alle andre varianter. Søndag møttes vi på parkeringsplassen etter frokost, og skulle reise til en «ikke så kjent» kirke for ottesang. Etter en kort biltur kom vi til Tingelstad gamle kirke som ligger like ved Hadeland Folkemuseum. Tingelstad gamle kirke er en steinkirke som trolig ble oppført på 1220-tallet. De middelalderske takstolene over skipet er bevart, men av interiøret er det er kun krusifikset og steinalteret som er igjen fra middelalderen. Det nåværende interiøret er fra og 1600-tallet. Prekestolen er datert 1579 og skal være vår eldste bevarte prekestol, mens altertavlen er malt i Et unikt våpenskjold er malt på nordveggen i stort format. Det er datert 1632 og motivet viser det dansk-norske riksvåpen fra På kirkens tårn er en kopi av den originale Tingelstadfløyen fra 1100-tallet. Denne ble overført til Historisk museum i Oslo i 1985 og er utstilt der. Fløyen er en gjennombrutt plate med romansk bladverk. Den er laget av kobberlegering med forgylling og viser David som befrir et lam fra løvens gap. På toppen av fløyen er festet en støpt drage. Det er kun bevart to slike vindfløyer i Norge. Per Johannessen ledet oss gjennom ottesangen før vi reiste tilbake til Sanner. Etter et innlegg fra landsgildeledelsen ved Egil Hultin om langtidsplanen, var det tid for den offisielle avslutningen. Vi gikk deretter ut på plenen foran hotellet og gikk en løype med tankevekkende sitater fra Baden-Powell. Det var deltakeravgift på løypa, der inntekten går til «The Scout and Guide Spirit Flame project 2007». Løypa ble en god avslutning på en inspirerende helg. Grethe Baustad

17 1ste Kristiansand St.Georgs gilde ønsker gildesøsken fra hele landet velkommentil Sørlandet og landsgildeting juni Tinget åpner fredag 15. juni, slik det fremgår av rammeprogrammet. (dette p.g.a. «innkvarteringspakken» på kr 1950/2100 fredagsøndag m/alle måltider.) Selve tingdagene er lørdag 16. og søndag 17.juni. Planlagt tidsplan (m/forbehold om endringer) Fredag 15. juni Registrering fra kl Kveldsmåltid kl Sørlandet i ord og toner kl Tingstedet er Agder folkehøgskole i Søgne, hvoragder kurssenter ligger i tilknytning til skolen. Skolen og kurssenteret har innkvarteringsmuligheter for ca 170 personer, fordelt på doble- og enkle rom og nødvendige faciliteter for øvrig. Her er det særpreget, vakker sørlandsnatur, med utsikt til Ny-Hellesund og skjærgården. Lørdag 16. juni Frokost kl Åpning kl Lunsj kl Forhandlinger fortsetter kl Festmiddag kl Ledsagerprogrammet 16. juni starter like etter åpningen og byr på tur til Kristiansand og omegn (kjente steder). Søndag 17.juni Frokost kl 0730 Gudstjeneste i Søgne gml. Kirke Tur til Ny-Hellesund kl Forhandlinger m/avslutning kl Lunsj ca kl ST GEORG NR

18 18 ST. GEORG NR

19 Tenn lys i verdens dype natt! Trøst hver skjel som kjenner seg forlatt! Å, gi dem lyset ditt, du lysets Gud, så de får del i julens glade bud! Med disse ord ønsker Landsgildeledelsen alle gildevenner RIKTIG GOD JUL OG GODT NYTT ÅR! Tusen takk for gaven til St. Georgsfondet! 1. Notodden og 1. Eiker, kr 500,-. 1. Romerike, kr 500,-. 1. Toten, kr 1000,-. 2. Steinkjer, kr 500,-. 1. Hamar, kr 1000,-. Takk for gaven til St. Georg kapell 1. Romerike, kr 1000, Oslo-Nordberg, kr 500,-. B. Gundersen, kr 250,-. 1. Bergen, kr 500,-. 4. Horten, kr 200,-. 1. Asker, kr 1000,-. 1. Kolbotn, kr 160,-. 1. Jarlsberg, kr 500,-. 2. Lier, kr 1000,-. 1. Rælingen, kr 200,-. Astrid Thorslund; 5. Fredrikstad, febr.06 Arna Hårsaker; 1. Trondheim, juni 06. Bernt Hedemark; 1. Høvik, juli 06. Gerd Holm; 1. Kristiansund, juli 06. Dagfinn Winsnes; 1. Porsgrunn, juli 06 Margaret I. Axelsen; 8. Oslo-K., aug. 06 Magna Aarset; 2. Kolbotn, sept. 06 Erik Martin Johanssen; 6. Oslo, sept. 06 Nye medlemmer: 1. Kristiansand: Inger Sofie Edvardsen, Kitty Kjærnet 1. Porsgrunn: Eli-Brit Kongelbæk, Kaare Thorsen, Agnar Nornes, Inger-Lise Myhre, Aadne Myhre Notodden og omegn: Berit Rønningen 3. Nesodden: Magne Iverslien, Karin Iverslien 1. Hamar: Tordis Strand Hansen, John Helge Tangnes Landsgildetiget 2007 Speidermuseets rapport for 3. kvartal 2006 Valg Ved landsgildetinget neste år står alle medlemmer av Landsgildeledelsen på valg. To av dagens medlemmer, Anne Kristin Feght og Per Johannessen, kan ikke gjenvelges da de har sittet i sine perioder ut, 6 år. De andre medlemmene kan gjenvelges. Valgkomiteen, som består av Bjørg Walstad, Per Harald Bratvold og Harald B. Pettersen, ønsker et stort engasjement fra medlemmene i denne viktige sak. Har du et forslag på et medlem du tror kan og vil gjøre en innsats for vår bevegelse, så send navnet til oss. Vi skal ta den videre kontakt. Dagens medlemmer av Landsgildeledelsen vil etter hvert bli spurt om de tar gjenvalg eller ikke, men det er heller ikke forbudt å komme med forslag på gjenvalg av disse. Det kan være en god støtte. I neste rundskriv vil det komme en nærmere redegjørelse til hvert enkelt St. Georgs Gilde. Forslag sendes til valgkomiteen, St. Georgs Gildene i Norge, Øvre Vollgate 9, 0158 Oslo Fra valgkomiteen Besøk i perioden: 1 gruppe med 2 voksne og 2 barn 1 gruppe med 2 voksne og 2 barn fra Italia. 1 voksne (enkeltbesøk) Fra Speidermuseets Venner har vi mottatt kr 850,- og i gaver kr 2.100,- Vidar Nicolaisen, kr 500. Synnøve Løchen, kr Konnerud speidergruppe, kr 600. Kontoret flytter desember 2006 Ny besøksadresse: St. Olavs gate 25, Oslo Postadresse: Boks 6840 St. Olavs plass, 0130 Oslo Nytt telefon nummer: ST GEORG NR

20 Returadresse: St. Georgs Gildene i Norge Øvre Vollgt OSLO B-blad Kjære Gildevenn. Adventstiden er over oss. Sannsynligvis er også første søndag i advent akkurat over da dette bladet når deg. Forhåpentligvis har du Fredslyset i tankene, og kanskje har du også vært med på en Gudstjeneste eller Lysmesse hvor Fredslyset har hatt en sentral plass. Fredsprisen deles ut 10. desember, og vi kan glede oss over at den går til Mohammad Yunus og Grameen Bank, som har arbeidet for å hjelpe fattige og arbeidsløse til å kunne få seg et arbeid for å forsørge seg og sin familie. Fredslysets start var jo akkurat for å tenne «lys i mørket», den gang til fordel for nødlidende og handikappede i det lukkede Øst Europa. Bruk Fredslyset til å tenne lys for alle rundt deg i denne mørketiden. Gildekontoret ønsker deg og dine en fin adventstid, og en RIKTIG GLEDELIG JUL med adventsversene til Eyvind Skeie. Tenn et lys! Et lys skal brenne på denne lille jord, den blanke himmelstjerne, der hvor vi og alle bor. Må alle dele håpet så gode ting kan skje. Må jord og himmel møtes et lys er tent for det. Tenn lys! To lys som skal skinne for kjærlighet og tro, For dem som viser omsorg og alltid bygger bro. Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem. Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem. Tenn lys! Tre lys skal flamme for alle som må slåss for rettferd og for frihet. De trenger hjelp fra oss. Må ingen miste motet før alle folk er ett. Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett. Tenn lys! Nå stråler alle de fire lys for ham som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam. Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så! Nå møtes jord og himmel i barnet, lagt på strå.