Norsk politikk i verden

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Norsk politikk i verden"

Transkript

1 Kontaktblad nr Norsk politikk i verden

2 Kjære leser Vel overstått sommer! De siste ukene har Europa brått blitt revet ut av feriemodus. Krigen i Sør-Ossetia er rystende, i en tid der løsning av konflikter ved voldsmakt er noe mange håpet hørte fortiden til. Sør-Ossetia, som består av rundt 90 % russere, er formelt en del av Georgia. Området har likevel nytt relativt stor grad av selvstyre siden den forrige løsrivelseskrigen på begynnelsen av 90-tallet. Georgiske styrker gikk inn i den sør-ossetiske hovedstaden Tskhinvali den 7. august, for å ta kontroll over området. Det ble meldt om store tapstall blant osseterne, noe som i ettertid har blitt tilbakevist. Dagen etter rykket Russland inn, og tvang de georgiske styrkene på retrett. Russerne skal også ha tatt kontroll over en del georgiske grenseområder. I skrivende stund er det inngått en formell fredsplan, og de russiske styrkene skal etter planen ha startet tilbaketrekkingen. Rent faktisk gjenstår det imidlertid fortsatt store russiske styrker i området. Verden rundt oss er kompleks. I dette nummeret skal vi se litt nærmere på noen av de sikkerhetspolitiske utfordringene som omgir oss. Arbeidsutvalget i Folk og Forsvar: Leder: Per Steinar Jensen (NHO) Nestleder: Geir Mosti (LO) Generalsekretær: Monica K. Mattsson Utgivelser: Kontaktbladet utgis 5 ganger pr. år. Annonser: Bladet tar ikke annonser. Abonnement: Bladet sendes gratis til interesserte, og abonnement kan tegnes ved å sende inn bestillings seddel på siste side. Opplag: Pr. september 2008: eks. God lesning! Monica K. Mattsson De som ønsker innsendt stoff og bilder i retur må angi returadresse tydelig. Innholdet i artikler og kronikker står for forfatternes eget syn og representerer ikke nødvendigvis Folk og Forsvars offisielle mening. Artikler: Norsk sikkerhetspolitikk og s. 4-5 verden rundt Så trygt, men så sårbart s. 6-7 Hva skjer i nord? s. 8-9 Konflikten mellom øst og s ønsket om vest Jenter som tør vil kan s Faste sider: Leder s. 2 Smått & stort s. 3 Leserinnlegg s.14 Organisasjonsstoff s.15 Info-publikasjoner s.16 Utdrag eller artikler fra bladet eller fra våre web-sider kan brukes fritt ved angivelse av kilde. Utgiver: Folk og Forsvar Adresse: Arbeidersamfunnets plass 1c, 0181 Oslo Telefon: Siv.: Mil.: (0510) Telefax: Internett adresse: E-post-adresse: Forsiden Regjeringen Stoltenberg i statsråd 21. desember I forgrunnen sitter Hans Majestet Kronprins Haakon Magnus og Hans Majestet Kong Harald 5. Foto: Bjørn Sigurdsøn/ Scanpix Kontaktblad nr Ansvarlig redaktør: Monica K. Mattsson Redaksjonssekretær: Nan Cecilie Johnstad E-post red.: ISSN Grafisk produksjon: Layout: punkt prikke Trykk: 07 Gruppen AS Norsk politikk i verden Oppslaget: Totalforsvarskonseptet i Norge; bygger på prinsippet om at samfunnets samlede ressurser om nødvendig skal kunne mobiliseres for forsvaret av landet, for å håndtere akutte og prekære sikkerhetsutfordringer i krig, eller når krig truer. Det nye totalforsvarskonseptet vektlegger i større grad militær støtte til det sivile samfunn enn tidligere. Sitatet Detersannsynlig atnoeusannsynlig vilskje. Aristoteles

3 Paragrafen:VernepliktiNorge; er en av grunnpilarene i forsvarskonseptet og forsvarspolitikken. Vernepliktsprinsippet innebærer at hele samfunnet står bak det nasjonale forsvaret, og at flest mulig tar del i forsvaret av Norge ut fra rettferdighet og likhet. Dagens system har hjemmel i Lov om verneplikt og Lov om heimevernet, begge fra 1953 (med senere oppdateringer). Nyttomnavn Generalløytnant Harald Sunde ble i statsråd 27. juni beordret til sjef for Felleoperativ hovedkvarter, med tiltredelse fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet fastsetter. Generalløytnant Arne Bård Dalhaug ble i statsråd 27. juni beordret til stillingen som sjef for Militærmisjonen i Brussel, med tiltredelse fra det tidspunkt Forsvarsdepartementet fastsetter. Kontreadmiral Jan Eirik Finseth ble i statsråd 27. juni utnevnt til viseadmiral i Sjøforsvaret til stillingen som sjef for Forsvarsstaben. Finseth har virket i stillingen fra 3. september. Flaggkommandør Haakon Stephen Bruun-Hanssen ble i statsråd 27. juni utnevnt til kontreadmiral i Sjøforsvaret til stillingen som Generalinspektør for Sjøforsvaret. Bruun- Hanssen har virket i stillingen fra 26. august. HansMajestet KongensGarde Garden er en vakt- og sikringsstyrke som døgnkontinuerlig, året rundt, på skarpt oppdrag, beskytter kongefamilien - og utdanner infanterister bl.a. til vakt-/sikrings-/eskorte-oppdrag. Garden er en kampavdeling - og en paradeavdeling. Gardistene driver ikke bare med vakthold, de er også svært etterspurte med sitt Musikk- og drillkompani - Forsvarets kanskje fremste ambassadører, både i inn- og utland. Garden er, ved siden av Garnisonen i Sør-Varanger, den eneste operative avdeling i Forsvaret, med kontinuerlig tilstedeværelse og oppdragsløsning i Norges hovedstad. OSSEtilGeorgia 20 OSSE-observatører drar i disse dager til Georgia. Oppdraget til observatørene er å rapportere om den militære utviklingen, og følge den humanitære utviklingen. Samtidig er det vanskelig å vite eksakt hva som venter dem. Det har vært mye frem og tilbake med utsendelsen av disse observatørene. Det blir derfor spennende å se hvor langt de kommer inn i Sør-Ossetia, og å se om russerne aksepterer at de går inn, eller om de bare får lov til å patruljere grensene, sier Gunnar Listerud, underdirektør i sikkerhetspolitisk avdeling i forsvarsdepartementet. For utenom den norske majoren Rune Breigutu, har 19 andre observatører fått klarsignal om å dra. Den opprinnelige planen var å sende 100 mann, men russisk skepsis fikk presset tallet ned til 20. NytenkningiHæren Hærens Styrker (HSTY) har størst antall jenter i sine avdelinger, og etter sommerens soldatinnrykk økte andelen med hele 65 % fra i fjor. For å være forberedt på jenteinnrykket, og for komme etablerte negative kjønnsrollemønster til livs har HSTY iverksatt en holdningskampanje for å forebygge uønsket seksuell atferd. Blant tiltakene er en film produsert i et samarbeid mellom HSTY og Forsvarets Mediasenter. Filmen løser i seg selv ingen problemer, men er et verktøy som skal føre til debatt og vil bli brukt som en del av et større opplegg i avdelingene ut over høsten. NorskCIMIC-lag tillibanon Onsdag 27. august deployerte et norsk Civil Military Cooperation-lag (CIMIC) til Libanon. Oppgaven til det norske CIMIC-laget vil være å oppnå et samarbeid mellom sivile myndigheter og militære styrker. De skal kunne gjennomføre høyintensitets krigføring, fredsbevarende operasjoner, katastrofehåndtering og legge til rette for økt samarbeid mellom sivile og militære parter. De skal ha fokus på tillitskapende arbeid og gi støtte og koordinere lokal gjenoppbygging. CIMIC-laget skal hjelpe til med å styrke samarbeidet mellom UNIFIL og libanesiske myndigheter. De skal også samarbeide med lokale myndigheter for å minimalisere effektene av striden på sivilbefolkning og sivil infrastruktur. Norskestyrkeriutlandet Oversikt over norsk militært personell i operasjoner i utlandet. Totalt antall: omtrent 514 (oppdatert 11. august 2008). I tillegg til dette er 113 latviske soldater under norsk kommando i Afghanistan. MIDTØSTEN United Nations Truce Supervision Organization (UNTSO): 12 FN-observatører Egypt: Multinational Force and Observers (MFO): 6 observatører AFRIKA Sudan: United Nations Mission in Sudan (UNMIS): 21 FN-observatører og stabsoffiserer BALKAN Kosovo: Kosovo Force (KFOR) og United Nations Interim Administration Mission in Kosovo (UNMIK): 9 stabsoffiserer Bosnia: 5 stabsoffiserer ASIA Afghanistan: Omtrent 465 soldater og offiserer primært knyttet til en norsk utrykningsstyrke i Mazar-e Sharif og den norskledede stabiliseringstyrken Provincial Reconstruction Team i Meymaneh. Norge har også stabsoffiserer i Kabul. Tadjikistan: Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSCE): Én observatør Kilde: FolkogForsvarkontaktblad 3

4 Norsk sikkerhetspolitikk og verden rundt De siste årene har det sikkerhetspolitiske trusselbildet i verden forandret seg kraftig. Fokus har blitt flyttet fra eget land til hva som kan true oss utenifra og langt borte. For Norge er FN og NATO fortsatt svært viktige fora i denne sammenheng. Dagens sikkerhetsutfordringer er i mindre grad enn tidligere knyttet til tradisjonelle militære trusler. Muligheten for terroranslag, større miljø- og naturkatastrofer eller storulykker innen ulike sektorer av samfunnet er blitt større. Regjeringen vil arbeide for en helhetlig sikkerhetspolitikk, for styrket samfunnssikkerhet og en god balanse i forholdet mellom militær og sivil beredskap. (Fra Soria Moria- erklæringen s. 11) Utvidet begrep Tidligere dreide sikkerhet seg først og fremst om militære trusler, og om å forsvare egne grenser og egen suverenitet om noen skulle angripe. Da Norge ble medlem av NATO i 1949 var det først og fremst for å søke trygghet i en forsvarsallianse der motto var (og fortsatt er): En for alle, alle for én og som skulle forsvare Vest-Europa fra Sovjetunionen og dets allierte. Sikkerhetspolitikk dreier seg jo fortsatt om å bevare et lands suverenitet og politiske handlefrihet, men fokuset på militært forsvar og militære kapasiteter er ikke så altoverskyggende som før. Etter den kalde krigen har man fått det utvidede sikkerhetsbegrepet der politiske, økonomiske, og militære midler sys sammen innenfor rammene av en overordnet strategi innrettet mot forebygging og håndtering av kriser, og utforming av varige og stabile løsninger på konfliktene. Norges ståsted For Norge er ivaretakelsen og videreutviklingen av den internasjonale rettsorden et overordnet utenriks- og sikkerhetspolitisk anliggende. I dette perspektivet omfatter da norsk sikkerhetspolitikk både håndhevelse av suverenitet i de nordlige havområder, bidrag til kampen mot terrorisme og norsk fredsmekling på for eksempel Sri Lanka. Deltakelse i NATOs operasjoner inngår i et samlet hele der vekten ligger på å forebygge, begrense og løse konflikter. Avslutningen på den kalde krigen fjernet den umiddelbare faren for et militært angrep på Norge. Samtidig fremsto trusselbildet som mer uoversiktlig og vanskelig å definere. Aktørene og hendelsene som påvirker Norges sikkerhet viste seg å være mange, de la ofte langt borte og kunne ikke møtes med bare militære mottiltak. Terrorangrepet på USA 11.september 2001 er et eksempel på at en hendelse langt borte fikk store konsekvenser for norsk sikkerhetspolitikk. Det har derfor blitt viktig for Norge å påta seg ansvar for å bygge fred og stabilitet langt fra fra egne grenser. Dette har også ligget til grunn for den omfattende omstruktureringen av Forsvaret som er blitt gjort de siste årene. Det er likevel viktig å påpeke at selv om den norske sikkerhetspolitikkens innhold og virkemidler er endret, så forblir formålet å bevare norsk suverenitet og handlefrihet. FN og NATO Alle forandringer til tross, i den sikkerhetspolitiske hverdagen forblir Norges forankring i NATO og de nære transatlantiske relasjonene en hovedlinje i norsk sikkerhetspolitikk. Norsk sikkerhet trygges fremdeles best gjennom et forpliktende, kollektivt samarbeid med våre allierte. Militær deltakelse i NATOs operasjoner; som for eksempel ISAFstyrken i Afghanistan, er både et produkt av et norsk ønske om å bidra til stabilitet og gjenoppbygging og et utrykk for at Norge vedstår sin solidariske forpliktelse som medlem av NATO. Samtidig er det av avgjørende betydning for Norge at NATOs aktiviteter utenfor rammene av det kollektive selvforsvar har et folkerettslig grunnlag og fremstår som en direkte støtte til FN. FN må understøttes som den sentrale institusjonen for oppbygging av global fred, sikkerhet og stabilitet som den er. Både Norge og andre medlemsland må vedstå sin forpliktelse til å sikre FNs evne til å håndtere kriser og bygge internasjonal stabilitet. Sikkerhetsrådet Den gangen FN ble opprettet i 1945, undertegnet Norge FN-charteret sammen med 49 andre stater. Den gangen var opprettelsen av FN et forsøk på å hindre at en eventuell tredje verdenskrig skulle bryte ut. I dag er 192 av verdens 202 nasjonalstater medlemmer av denne organisasjonen, og den kan vel dermed kalles vårt globale samfunn. FN er et forum der alle disse landene kan komme sammen for å diskutere politikk. Det er dog Sikkerhetsrådet som er det viktigste organet i sikkerhetspolitisk sammenheng. Rådet har 15 medlemmer, hvorav fem er faste. Disse innehar vetorett, med andre ord; retten til å si nei. Selvsagt var dette problematisk under den kalde krigen, siden både Sovjetunion (i dag Russland) og USA innehar denne retten. Men også i dag kan det være en utfordring å få samtlige land til å bli enige om hva som bør gjøres i et konfliktområde. Vår tids utfordringer Eksempelvis var det ikke mulig for FN å enes i 1999 da man vurderte situasjonen i Serbia under Slobodan Milosevic. Den gangen skyldtes det Serbias nære bånd til Russland. I 2003 så man på nytt motsetningene; da USA forsøkte å få med seg FNs medlemmer på en invasjon i Irak. Den gangen var det Frankrike som var motstridende part med vetorett i Sikkerhetsrådet. Verden består av nasjonalstater med egen politikk, egne interesser og det er ikke alltid like enkelt å enes. Folk og Forsvar kontaktblad

5 Alle foto: Nan Cecilie Johnstad Det er vedtatt norsk politikk å bidra kun der FN har bestemt at noe må gjøres. Derfor er norske styrker i Afghanistan i dag. Bak den NATOledede ISAF-styrken ligger det fire resolusjoner fra FN-sikkerhetsråd. Det er bred enighet i verden i dag om at terror må bekjempes, og også kriminaliteten som følger i kjølevannet av den. Man anslår i dag at operasjonen i Afghanistan kan komme til å fortsette i 10 år til, da landet er svært urolig og vanskelig å stabilisere. Derfor blir det nok også hverdagen for mange norske soldater i årene fremover å være på jobb i utlandet, for å trygge freden hjemme og i resten av verden. Norske styrker i utlandet Per i dag er den største kontingenten vår stasjonert i Afghanistan, den teller 565 soldater og offiserer samt spesialstyrkene våre i Kabul. Styrken er hovedsakelig stasjonert i Meymaneh (stabiliseringsstyrke/ PRT inkludert helikoptre), Masar-e-Sharif (utrykningsstyrke, kontigentstab og logistikk) og i Kabul (spesialstyrker, stabsoffiserer og logistikk). Man kan ikke utelukke at norske bidrag i fremtiden kanskje vil komme til å bli enda større det avhenger hovedsakelig av hva som skjer på den sikkerhetspolitiske arenaen i verden. AvNan Cecilie Johnstad FAKTA: NORGES SIKKERHETSPOLITISKE MÅLSETTINGER: Forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet Bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av den internasjonale rettsorden Ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter og interesser og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press Sammen med våre allierte forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep Sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører (Kilde: Utenriksdepartementet) FolkogForsvarkontaktblad 5

6 Såtrygt,mensåsårbart Norge er et relativt trygt land å bo i. Likevel er det en del ting vi bør være oppmerksomme på slik at vi kan gjøre landet vårt enda tryggere. Forurensing og annen miljøproblematikk samt terrorisme er noen av utfordringene det er blitt satt fokus på de senere årene. Aristoteles sa en gang for mange hundre år siden, at det er sannsynlig at noe usannsynlig kommer til å skje. Det er mange måter utgangs - punktet når man skal tenke på samfunns sikkerhet. For samfunnssikkerhet dreier seg i stor grad om å stille best mulig rustet til å takle hend elser som inntreffer når man minst venter det. To typer hendelser Samfunnssikkerhetsbegrepet inkluderer beredskap for to ulike typer hend elser; både utilsiktede og tilsiktede. De utilsiktede hendelsene, er hendelser som inntreffer fra tid til annen. Det kan være hend - elser forårsaket av naturen (som snøskred, flom etc.) eller ulykker/katastrofer; som for eksempel Åsta-ulykken, der to tog kolliderte i Østerdalen, og de begynte å brenne. De tilsiktede hendelsene, er hendelser gjort med vilje av noen for å skade andre som terrorisme og sabotasje. Denne type hendelser er vi blitt mer oppmerksomme på den siste tiden, og derfor er det også blitt svært viktig å sette fokus på dette innenfor samfunns- sikkerhet. Det sies at den eneste måten å skape et sikrere samfunn på, er å forebygge og håndtere kriser på best mulig måte og for å oppnå dette, må man gjennomføre øvelser og evalueringer av disse med jevne mellomrom. 6 FolkogForsvarkontaktblad

7 Krise hva innebærer det? Ordet krise kan brukes i mange sammenhenger noen er riktige og noen ikke fullt så riktige. Per definisjon er en krise en ulykke som kan utvikle seg til en katastrofe om den ikke blir avverget. Derfor er det svært viktig å kunne reagere riktig i gitte situasjoner slik at de katastrofale hendelsene kan avverges best mulig. Et godt eksempel på god krisehåndtering var vårens dramatiske ras i Ålesund, som tok med seg en boligblokk og førte til at omkring mennesker i området ble evakuert. I Norge har vi mange aktører innenfor samfunns sikkerhet, som alle har sine opp gaver å forholde seg til når en hendelse inntreffer. Blant disse aktørene finner man, i tillegg til de lokale politi- og redningstjenestene, Forsvaret, Direktoratet for samfunns sikkerhet og beredskap, Sivilforsvaret og diverse frivillige organisasjoner. Miljøbomben i øst Selv om det hevdes at Norge er et relativt sikkert land å bo i, er det likevel en rekke utford ringer å forholde seg til i vår umiddelbare nærhet. Mye fokus har det siste året vært rettet mot vår store nabo i øst; Russland. Grensen vår mot dette store landet har i mange tiår vært svært betydningsfull. Den har gjort Norge viktig i NATO-sammen heng. Den delen av Russland som grenser mot Norge er trolig også er den mest forurensede delen av landet. Norske myndig heter har forsøkt å få russerne til å ta tak i problemet ved å gi pengehjelp, men resultatene lar vente på seg. Utfordringene i Norges bakgård er store; Russland har dumpet radioaktivt avfall i Barents havet, foretatt prøvesprengninger av atomvåpen på og rundt øya Novaja Semlja og havna i Murmansk er preget av alle skipene som ligger og ruster i vannet. Flere av Russlands atomkraftverk er i dårlig forfatning, og er bygget på samme måte som det i Tsjernobyl. Også andre steder i Øst- Europas finnes lignende kraftverk. I luftlinje ligger ingen av disse veldig langt fra Norge. Reaksjoner Verden er stor, og til tider kan kriger og konflikter i andre verdensdeler oppleves veldig fjernt for oss. Men med nåtidens teknologi, og spesielt det faktum at internett er tilgjengelig stort sett over alt, kommer hendelser nærmere og nyheter spres fort. Et godt eksempel på dette er publiseringen av Muhammedtegningene i februar Så fort disse kom på trykk, startet en voldsom demonstrasjonsbølge i store deler av den arabisktalende del av verden. Det norske og det danske flagget ble brent, den norske ambassaden i Damaskus ble rasert. Plutselig ble veldig mange mennesker oppmerksomme på hvor Norge er plassert på kartet. Når sånt skjer, øker faren for at vi skal bli utsatt for terrorhandlinger. Og skulle man først velge å slå til mot Norge, har vi en rekke olje- og gassinstallasjoner som er svært sårbare. Det ville få store konsekvenser både lokalt, nasjonalt og internasjonalt dersom noen bestemte seg for å utføre et angrep på en oljeplattform i Nordsjøen. Veien til fred? Norge har valgt å være et synlig land i inter - nasjo nal sammenheng; vi er blant verdens største olje- og gasseksportører og blant verdens største eksportører av fisk, vi eksporterer mye kapital, er en stor sjøfartsnasjon og har også valgt å delta i fredsmekling i konflikt områder. Når vi velger å delta i forsøk på å skape fred, må vi også være klar over at grupperinger som ikke ønsker det samme som oss blir oppmerksomme på hvem vi er og hvor vi holder til. Norge har forsøkt å bidra i fredsprosser på Balkan, i Midtøsten og i Asia. Vi har ikke lykkes like godt overalt. Likevel er det viktig at vi forsøker å bidra til å skape fred. I de tilfellene hvor vi lykkes, har vi i så fall vært med på å skape en litt tryggere verden. For sikkerheten er en global, ikke en utelukkende nasjonal, utfordring. Verden etter 2001 Da den kalde krigen var over på begynnelsen av 90-tallet, forandret trusselbildet i verden seg ganske betraktelig. Etter å ha levd midt i terror balansen mellom øst og vest, befant man seg plutselig i en verden uten klart definerte fiender. Men 11. september 2001 snudde opp ned på alt: Etter angrepet på USA stod verden igjen ovenfor en ny, om enn mer diffus, trussel. En fiende som man ikke kjenner størrelsen på, ikke er sikker på hvor holder til etc. Dette har gjort noe med hvordan både nasjonal stater og organisasjoner nå tenker sikkerhet. NATO har tatt konsekvensen av dette, og lagt om store deler av organisasjonen for å gjøre den i stand til å fungere under nye forutsetninger. Utgangspunktet for opprettel sen av NATO; å forsvare Vest-Europa mot Sovjetunionen og dets allierte, forsvant med den kalde krigen. Derfor har det vært tving - ende nødvendig for forsvarsalliansen å legge om for å følge med i tiden. Konsekvensen har blant annet blitt at NATO i dag opererer utenfor Europa på oppdrag fra FN. Norge har blant annet valgt å bidra til NATOs styrker som opererer i Afghanistan. Fremtidens utfordringer Vi lever i en verden som daglig herjes av konflikter. Det er nødvendig med en forståelse av at hvis vi skal trygge Norge, må vi også bidra med å trygge resten av verden. Det kan vi gjøre gjennom politikk på forskjellige områder; innen økonomi (bistand), fredsmekling og miljø. Vi kan ikke leve trygt i vårt eget land, hvis resten av verden er i ferd med å gå under. Vi deler én jordklode den er vårt felles ansvar. Så ja, vår nasjonale samfunnssikkerhet er viktig. Og det er viktig at man forebygger best mulig kriser som kan skje her hjemme, men like viktig er det også at vi forholder oss til det som skjer i landene rundt oss og hjelper til på best mulig måte for å få en sikker verden og en sikker fremtid. AvNan Cecilie Johnstad Alle foto: Scanpix FolkogForsvarkontaktblad 7

8 Hvaskjerinord? Verden endrer seg, som de fleste av oss har fått med seg. Matvarekrise, høye bensinpriser, klimaendringer. Vi lever fortsatt i et rimelig privilegert hjørne av verden. Men våre nærområder får stadig større betydning, både økonomisk, energimessig og politisk. At store deler av Atlanterhavets fiskebestand har sine gyteområder nord for polarsirkelen, er velkjent. Barentshavet og det nordlige Atlanterhavet er gedigne matvarekamre. Men temperaturen i havet stiger, og ligger nå rundt 1,5 grader høyere enn langtidsgjennomsnittet. Forskere melder om endret atferd hos en rekke arter. Fiskebestandenes gyteområder, vekst, vandringsmønstre og utbredelse er i endring. Flere havområder er også truet av kvelning, havbunnen dør som følge av overgjødsling og utslipp fra land. Sterkest rammet er Østersjøen, der WWF anslår at kvadratkilometer av havbunnen er død. Dette er et tall som i størrelsesorden nærmer seg Danmarks landareal. Det er ikke rapportert noe tilsvarende funn i Norges øvrige nærom - råder. Deler av Atlanterhavet, ved den amerikanske østkysten, har noe av det samme problemet, men dog i mindre skala enn Østersjøen. Fisk er en viktig eksportartikkel for Norge. Landet produserer om lag 3 millioner tonn fisk årlig, hvorav 90 prosent går til eksport, til rundt 150 land. Næringen er i stadig vekst. Men fisk er ikke det eneste livet i havet. Tung forskning på hvordan små, næringsrike mikro -organismer kan foredles også til menneske-mat, pågår for fullt. Etter som den fattige delen av verden er hardt rammet av eksplosiv prisvekst og en eskalerende matvarekrise, vil behovet for nye proteinkilder være stort. Olje og gass verdens drivstoff Oljeprisene har vært gjenstand for en oppsikts vekkende prisvekst de siste årene. Fra å ha en markedspris på rundt 10 dollar per fat for 10 år siden, har den i år vært oppe i 120 dollar. Det sier seg selv at transportkostnader etter hvert har blitt en betydningsfull faktor i verdenshandelen, både for industriprodukter og matvarer. Det er for tidlig å trekke noen bastante konklusjoner, men det kan virke som det er en begynnende trend at en del bedrifter henter hjem produksjonen igjen. Kortreist mat er dessuten et begrep som også omfavnes av miljøbevegelsen. For Norges del kan man tenke seg at dagens praksis med å sende ut fisk for videreforedling i det fjerne Østen, før de ferdige produktene igjen kjøpes tilbake til det norske markedet, på sikt kan måtte endres. De høye oljeprisene er gunstig for økonomien til et oljeeksporterende land som Norge. For en del av verdens fattigste land, kan de imidlertid få fatale konsekvenser. Allerede nå rapporteres det om opptøyer i land som Haiti og Indonesia, som følge av de høye matvareprisene. Det merkes et press fra omverdenen om å åpne for større oljeutvinning i nord. Særlig spennende blir det å følge med på hva som skjer i de norske havområdene rundt Svalbard. Det norske synet nemlig at havområdene er nettopp norske er omstridt. En rekke land hevder at havområdene må omfattes av den samme traktaten som regulerer virksomheten på selve Svalbard. Her er grunnprinsippet at alle traktatland har rett til å drive næringsvirksomhet på like vilkår. Og kanskje enda viktigere at skattene som kreves inn kun skal være det som trengs for å drive lokalsamfunnet på Svalbard, og altså ikke innbefatte overføringer til fastlands- Norge. En allerede lukrativ oljeindustri, vil dermed få ekstremt gode vilkår om man skulle legge denne tolkningen til grunn for oljeutvinning rundt Svalbard. I tillegg er den arktiske naturen, så langt nord, meget sårbar. Som en av verdens få gjenværende villmarker, er Svalbardområdet viktig å ivareta på best mulig måte for kommende generasjoner. Hvem eier havbunnen? Isen smelter rundt Nordpolen. Området blir mer tilgjengelig. Nye, isfrie transportruter åpner seg. Om få år kan kanskje både nordvestpassasjen og nordøstpassasjen være farbare året igjennom. Kanskje kan fiskerinæringen ekspandere nordover. Med isen som forsvinner, blir også kampen om rettighetene til havbunnen tilspisset. 8 FolkogForsvarkontaktblad

9 FN har nedsatt en kontinentalsokkelkommisjon, under Havrettskonvensjonen, for å gi anbefalinger om yttergrensen for kyststaters kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil. Sokkelen er den naturlige, undersjøiske forlengelsen av landområdet. Prinsippet om kyststatenes rett til denne sokkelen ble slått fast allerede i Hvor grensen skal gå, er imidlertid ikke så enkelt. I havrettskonvensjonen brukte man formuleringen [grensen] settes ved et vanndyp på 200 meter eller så langt ut det er mulig å utnytte ressursene på havbunnen.. Gjennom de senere års rivende teknologiske utvikling, har denne definisjonen blitt lite relevant. Det er nå blitt mulig å utnytte ressurser på svært dype havområder. Fordelingen av kontinentalsokkelen kan bli meget interessant i nord. De ulike arktiske nasjonene USA, Canada, Russland, Norge og Danmark (via Grønland) har alle sine interesser å ivareta. Norge og Russland har allerede levert sine krav, mens Canada og Danmark har frist til 2014 med å levere sine. USA har ikke ratifisert FNs havrettskonvensjon, og kan dermed ikke fremme sine sokkelkrav gjennom kommisjonen. De har allikevel understreket at de kommer til å følge FNs havrettstraktat i forvaltningen av Polhavet. En del av de ulike nasjonenes krav er imidlertid overlappende, og de geologiske fakta vil være avgjørende for hvem som får medhold. Kontinentalsokkelkommisjonen har 21 vitenskapsmenn som medlemmer, heriblant én nordmann, seniorgeolog Harald Brekke fra Oljedirektoratet. Dersom Norge får gjennomslag for sitt syn overfor kommisjonen, vil norsk kontinentalsokkel bli utvidet med et område som tilsvarer halvparten av størrelsen til fastlands-norge. Kravet på Norges kontinentalsokkel, som ble levert inn i 2006, strekker seg utover 200- milsgrensen i Smutthavet i Norskehavet mellom fastlandet og Jan Mayen, i Nansenbassenget i Polhavet nord for Svalbard og i Smutthullet på grensen mot Russland i Barentshavet. Norge er imidlertid ikke med i konkurransen om rettighetene til sokkelen på selve Nordpolen. Vår kontinentalsokkel tar slutt litt over 500 kilometer fra polpunktet. Nye muligheter? Samarbeid mellom de arktiske statene, er viktig. En rekke organer har engasjert seg i dette, og det finnes samarbeid på Stortingsnivå, mellom urfolk, i Arktisk råd (som er på regjeringsnivå), i Barentsrådet og i en rekke andre samarbeidsfora. Det jobbes også med å forenkle prosedyrene for å reise frem og tilbake over landegrensene. Det er gjort en del fremskritt når det gjelder visumordningene med Russland, men fortsatt kan nok prosedyrene virke tungrodde for folk flest. Klimaendringene bringer med seg mange utfordringer. Men mindre is og mildere klima kan også gi nye muligheter for kyststatene i nord. Økt skipstrafikk, året rundt, kan medføre behov for flere havner, og muligens flere fiskemottak. Økt aktivitet i olje- og gassektoren, kan også kreve landinstallasjoner. Alt dette vil kunne medføre økt aktivitet, flere arbeidsplasser og nye bosettinger i nordområdene. Området blir neppe mindre viktig i årene som kommer. AvMonica K. Mattsson FolkogForsvarkontaktblad 9

10 2. september ble EU- landene enige seg imellom om å utsette forhandlings-møtet om ny partnerskapsavtale med Russland, hvis ikke russerne fullfører tilbaketrekkingen i Georgia. Det legges hardt press på Russland for å en slutt på krigen som brøt ut i begynnelsen av august, men det hersker likevel noe uenighet om hvem som er skyld i konflikten. Forholdet mellom Georgia og Russland er svært viktig for hvordan fremtidige internasjonale relasjoner vil komme til å utvikle seg. Konfliktenmellom ønsketomvest Beslutningen i EU blir regnet som et kompromiss av toppmøtet. Enkelte av landene ønsket å legge forhandlingene med Russland helt på is, noen mente også at man burde blokkere russernes medlemskap i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). Press EU-landene ble til slutt enige om å utsette forhandlingsmøtet med Russland om ny partnerskaps- og samarbeidsavtale, hvis ikke russerne fullfører tilbaketrekkingen i henhold til våpenhvileavtalen; det vil si tilbake til de posisjonene de russiske styrkene hadde før krigen i Georgia startet. Forhandlingsmøtet skal i utgangspunktet finne sted 15. og 16. september. EU grunngir vedtaket med at det legger ytterligere press på Russland om å følge våpenhvilens seks punkter. Dessuten mener organisasjonen at Russlands anerkjennelse av de to utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør- Ossetia bryter med respekten for Georgias grenser. Derfor oppfordrer EU andre land i verden til ikke å følge Russlands eksempel ved å anerkjenne dem. Uenighet innad Det er tredje gang i EUs historie at det arrangeres et krisetoppmøte. Første gang var etter angrepet på USA 11. september 2001, og andre gang var under utbruddet av Irak-krigen i Frankrike innehar formannskapet i EU denne høsten, og president Nicolas Sarkozy forsøkte å understreke at det er et samlet EU som håndterer Georgia-Russland-saken. Dette er dog ikke helt tilfellet, da organisasjonen innad er splittet i hvor sterke virkemidler man skal ta i bruk ovenfor Russland. Britene gikk i utgangspunktet inn for at forhandlingene skulle legges fullstendig på is. Dette ble støttet blant annet av Polen og de baltiske statene. Den finske regjeringen gjorde det klart at den ikke støttet sanksjoner mot Russland. Hellas og Bulgaria har også avvist dette som en mulighet. Nå skal man i første omgang forsøke med dialog, nytter ikke det kan det likevel bli aktuelt med sanksjoner. Møte i Moskva Mandag 8. september reiser EUformannskapets representanter til Russland for å ha samtaler med den russiske presidenten; Dmitrij Medvedev. Resultatet av disse samtalene vil bli avgjørende for de nært forestående forhandlingene. Det er meningen at EU skal vurdere hele sitt forhold til Russland. Det arbeidet skal starte nå, men ikke sluttføres før innspurten til EU-Russland toppmøtet som skal holdes 14. november i Nice. I slutterklæringen fra krisemøtet stod det også at EU nå vil se over energiforsyningen sin. Russland er den største enkeltleverandøren av olje og gass til de 27 medlems-landene i EU. Det er dermed en måte å gjøre unionen mindre avhengig av import av russisk energi på. Samtidig føler flere av EU-medlemmene at det er risikabelt å true Russland med dette, siden russerne er såpass viktige aktører innenfor energi i EU. Derfor er også forhandlingene med Russland like viktige for EU selv. Energiproblematikk EU-landene sliter seg i mellom å enes om en miljø- og energipakke som EU-kommisjonen har lagt frem. Den skal kutte energiforbruket med 20 prosent, og øke bruken av fornybar energi. Begge deler er viktig for å redusere avhengigheten av importert olje og gass. En av de tingene som skal bidra til dette, er en ny gassrørledning som skal sende inn gass fra sør og gjøre EU mindre avhengig av Russland. Problemet er at denne rørledningen passerer Georgia, og akkurat nå er det få investorer som er interessert i å bruke åtte milliarder euro på dette prosjektet. Per i dag er Russland EUs tredje største handelspartner, og unionens største leveran dør av gass. Den eventuelle partnerskaps avtalen vil dekke nesten alle EUs områder. Men EU er bekymret for utviklingen av demokratiet og menneskerettighetene i landet. Dessuten har Russland splittet EU ved å inngå en rekke bilaterale avtaler med EU-land som Italia, Tyskland og Frankrike om energi. Skyldspørsmål Krigen mellom Georgia og Russland brøt ut 7. august. Også i denne konflikten har det gått hardt ut over sivilbefolkningen. I Georgia beskyldes russiske soldater for å drive overgrep, etnisk rensing og andre brudd på menneskerettighetene. Russland på sin side har anklaget Georgia for folkemord etter bombingen av Tskhinvali, der landet først anslo at sivile ble drept. Senere har tallet blitt nedjustert til 131 mennesker. Russerne har også kommet med anklager om at georgierne har ødelagt osseternes kulturminner. Inntil krigen startet i begynnelsen av august, hadde Sør-Ossetia en blandet bosetning der de to folkegruppene levde fredelig sammen. Da krigen brøt ut, flyktet ossetere nordover til Russland, mens georgierne fra landsbyene like rundt Tskhinvali rømte sørover til Tiblisi. I sør er det i dag en overvekt av georgiere som prøver å holde samfunnet i gang, til tross for at de må krysse kontrollposter når de skal til og fra byen Gori der det nå bor mennesker, før krigen. OSSE mener Organisasjonen for Sikkerhet og Samarbeid i Europa (OSSE) mener at det er Georgia som må ta hovedskylden for konflikten med Russland om utbryterrepublikkene Abkhasia og Sør-Ossetia. Europeiske observatører 10 FolkogForsvarkontaktblad

11 østog hevder nemlig at georgierne la detaljerte planer for hvordan de skulle erobre Sør- Ossetia. Georgia hadde, i følge observa tørene, innledet sitt angrep mot området lenge før russiske panserstyrker rykket inn i området. Det blir også fortalt om at georgiske soldater skal ha begått krigsforbrytelser og angrepet sovende sivile. Den georgiske integrasjonsministeren Temur Jakobasjvili uttalte til nyhetsbyrået AFP i slutten av august, at EU må innføre målrettede sanksjoner mot russiske politiske ledere men at det ikke har noen hensikt å isolere Russland som nasjon. USAs rolle Russlands statsminister Vladimir Putin har hevdet at regjeringen i USA kan stå bak konflikten i Georgia, og at hensikten skal være å påvirke det amerikanske presidentvalget som skal finne sted senere i år. Dette ble straks avfeid av en talsmann for Det Hvite Hus. Denne uttalte samtidig at det er Russland som har ansvaret for denne krisen. Russland får sterk internasjonal kritikk for sin aner kjennelse av de to utbryterrepublikkene som folkerettslig har vært regnet som en del av Georgia, men som har erklært seg selv som selvstendige stater. USA har også opplyst at landet vurderer å trekke seg fra en atomavtale med Russland som følge av konflikten med Georgia. Kina og flere sentralasiatiske land har uttrykt støtte til det som er blitt betegnet som Russlands aktive opptreden, noe den russiske presidenten tolket som full støtte. Men han klarte likevel ikke å få de samme landene til å anerkjenne de georgiske utbryterrepublikkene som uavhengige. Hva nå? NATO har avvist russiske beskyldninger om at den vestlige alliansen er i ferd med å bygge opp en flåte i Svartehavet, og påpekt at det bare er snakk om rutineoppdrag. Like fullt er det vanskelig å si på nåværende tidspunkt hva den pågående konflikten vil gjøre med Georgias muligheter til på sikt å kunne bli NATO-medlem. Det russiske forsvaret har testet en langdistanse rakett som kan frakte atomvåpen, og som skal være svært vanskelig å oppdage for bakkebaserte radarsystemer. Det avvises at dette har noe med konflikten med Georgia å gjøre. Hva skjer hvis ikke Russland oppfyller våpen - hvileavtalen? Hvordan blir da Russlands forhold til EU og resten av vesten? Og hvordan skal Russland og Georgia løse konflikten seg imellom? På møtet i Moskva 8. september ble det bestemt at de russiske styrkene skal være ute av Georgia innen en måned, i følge den franske presidenten Nicolas Sarkozy. Russlands statssjef hevdet samtidig at EU har garantert for at Georgia ikke vil komme til å bruke makt mot utbryterrepublikkene. AvNan Cecilie Johnstad FolkogForsvarkontaktblad 11

12 Jentersomtør vil kan Det er 80 år siden Norges lotteforbund for første gang tok til ordet for kjønnsnøytral verneplikt. I dag er temaet mer aktuelt enn noensinne. Skulle lottene få sin vilje, vil de samtidig måtte omstrukturere sitt eget forbund. Lottene har ikke takket nei til en utfordring før. Norges Lotteforbund (NLF) består av norske kvinner over 16 år som ønsker å bruke deler av fritiden sin på militært eller sivilt beredskapsarbeid. Lottene utdannes gjennom ulike kurs og aktiviteter, avhengig av hvilken gren de ønsker å virke innefor. Felles for alle er grunnopplæringen som består av introduksjonskurs i foreningens historie og virke, og selvfølgelig førstehjelp. Etter gjennomført opplæring kan man kalle seg lotte og videre velge om man vil bidra i den sivile eller militære delen. NLF står selv for både instuktør- og fagutdanning, mens den militære delen skjer innen Heimevernet. Om ønskelig kan en lotte inngå mobiliseringsavtale med forsvaret. Det vil si at med litt ekstra kursing kan man inngå som vanlig HVpersonell. Etter å ha gjennomført 90 tjenestedøgn kan en lotte delta på Heimevernets befalskurs. Lotteforbundet tilbyr med andre ord den eneste mulige veien inn i Heimevernet uten gjennomført førstegangstjeneste. Lotteforbundet får sine driftstilskudd fra Forsvarsdepartementet, de er representert i infoforumet i samme departement, og de har en formell samarbeidsavtale med Heimevernet. Sistnevnte avhenger i stor grad av Lottenes arbeid, både fordi forbundet introduserer og rekrutterer unge kvinner for beredskapsarbeid og forsvarstjeneste, og fordi et allerede tett samarbeid gjør det enklere å samarbeide i krisesituasjon. Historikk Etter initiativ fra en enkelt kvinne, Jacobine Rye, ble Lotteforbundet stiftet i 1928 under navnet Norske Kvinners Frivillige Verneplikt. På 1920-tallet var første verdenskrig et tilbakelagt kapittel og fremtidsoptimismen stor. Den svært samfunnsengasjerte Rye var en av de få som i denne perioden ønsket, og så verdien av, et solid forsvar her til lands. Opprettelsen av et forsvars- og beredskapsforbund, som i tillegg ble drevet av kvinner, ble derfor møtt med både skepsis og med beskyldninger om å hisse til krig. Målet var slett ikke krigshissing, men våkenhet. Kvinnene stolte ikke på teoriene om evig fred, og ønsket å være forberedt i tilfelle noe skulle skje. Ideen og inspirasjonen hentet Rye fra den finske foreningen Lotta Svärd, oppkalt etter diktet om kvinnen som fulgte sin mann i krigen. Motstand til tross, endringer i storpolitikken førte snart til at både militære og politiske krefter måtte si seg enige med kvinnene. I de siste årene før krigen drev kvinnene kurs for militære kokker, kurs i gassvern, og søkte også å forberede sivilbefolkningen gjennom kurs i sanitet. Etter å ha måttet oppløse seg selv på nazistenes ordre i 1943, ble forbundet gjenopprettet etter krigen under nytt navn: Lotteforbundet. Først etter den brutale leksen andre verdenskrig ble, fikk lotteforbundet den faglige og politiske anerkjennelsen de fortjente. Som kvinneorganisasjon har lotteforbundets oppgaver endret seg i takt med kvinners muligheter i samfunnet. I dag er det ikke lenger invasjon som er den største trusselen vi står ovenfor her til lands. Nå, som for 80 år siden søker forbundet å stå best mulig rustet ovenfor potensielle hendelser, hvilket krever en evne til stadig fornying. Lotteforbundet har vist seg utfordringen verdig, og har i dag internasjonalt engasjement som et av flere nye og spennende punkter på sin arbeidsplan. Kvinnelig verneplikt I tråd med forbundets opprinnelige navn, Norske Kvinners Frivillige Verneplikt, stiller lotteforbundet seg udelt positivt til ideen om at verneplikten her til lands også bør gjelde kvinner. Kjønnsnøytral innkalling til førstegangstjeneste vil være en fullbyrdelse av en sak lotteforbundet har kjempet for i alle år. Å nå et mål krever ettertanke, og ofte en beslutning om ny kompasskurs. Et eventuelt vedtak om kvinnelig verneplikt vil fordre store endringer for forbundet. Lottenes egen forbundsleder tar i midlertidig imot utfordringen med åpne armer, og er ikke redd for at en slik endring vil spille dem ut på sidelinjen. Nøyaktig hvilken kurs man eventuelt skal velge er et hett og aktuelt tema innad i forbundet. Det er liten tvil om at kjønnsnøytralitet i vernepliktsordningen vil gå på bekostning av gutter og menn. Enkelte krefter innad i forbundet går derfor i bresjen for at dersom samfunnet er rede til å oppheve kjønnsbarrierene forbundet med verneplikten, bør ikke NLF stå tilbake for en slik utvikling. Rask og bred mobilisering I en tid der vi beklageligvis nettopp har bevitnet hvor raskt og brutalt kriser og politiske uenigheter kan eskalere, blir vi minnet om hvor verdifull evnen til rask mobilisering er. Dessverre er vi parallelt vitne til en debatt der det stilles spørsmål ved Forsvarets evne til slik 12 FolkogForsvarkontaktblad

13 Forbundsleder i Norges Lotteforbund, Anne-Jorunn Bech. rask mobilisering i en eventuell internasjonal konflikt. Heldigvis har vi flere aktører som inngår i det norske totalforsvaret, og som står parat til å bidra, i alle fall ved nasjonale ulykker og kriser. Lottene er en slik viktig aktør. De er representert i beredskapsråd, enten i form av egen representant eller gjennom Kvinners Frivillige Beredskap. Lottene har en stor spennvidde, og kan kalles ut på alt fra militære oppdrag gjennom sitt Heimevernpersonell, til sanitet, forpleining og kontakt med pårørende. Uansett felt, vil lottene som stiller være kurset i de oppgavene de møter. At lottene opererer gjennom lokale foreninger, gjør at uavhengig av hvor en krise skulle finnes sted, vil NLF sitte på lokalkunnskap av uvurderlig verdi. Mulighet til mobilisering var Jacobine Ryes motivasjon for dannelsen av lottebevegelsen. Selv om situasjonsbildet er annerledes i dag, står lottene, 80 år senere, igjen ovenfor en situasjon der nedskjæringer vanskeliggjør arbeidet med å opprettholde et solid forsvar. Dagens norske forsvar bygger på verneplikt og befolkningens tillit. NLF er generelt bekymret for at forsvaret skal reduseres i en slik grad at det distanseres fra folket. Med et ben i hver leir er Lotteforbundet en svært viktig bidragsyter til å opprettholde kontakten mellom landets sivile og militære beredskapsarbeid. gang, finner forbundet like viktig og naturlig å være medlem i dag, som det var for snart 60 år siden. Som nevnt er oppslutningen om Forsvaret ikke lenger en selvfølge, og Lotteforbundet støtter derfor oppunder Folk og Forsvars arbeid for å gjøre folk kjent med det norske Forsvarets mål og virke. Videre ser NLF organisasjonen som en seriøs aktør, som blir lyttet til, i forsvarsopinionen. Medlemskapet byr for begge parter også på en gjensidig mulighet for nettverksbygging. Forbundets virke Norges Lotteforbund har en todelt formålsparagraf, som først vektlegger at forbundet skal søke å styrke nasjonens forsvars- og beredskapsvilje. Videre skal NLF arbeide for å dyktiggjøre kvinner slik at de kan arbeide i og for Totalforsvaret i fredstid eller ved krise og væpnet konflikt. Forbundet er partipolitisk uavhengig, og har i dag Prinsesse Astrid som sin høye beskytter. De fleste av kursene foregår på helge- eller ukes basis. Så i tillegg til å gagne det norske Totalforsvaret tilbyr NLF sine medlemmer personlig utvikling, nye opplevelser og mye sosial moro. Medlemmene velger selv hvor mye av fritiden sin de vil bruke, og hvilke kurs de vil delta på. Lottene holdes oppdatert om Forbundets og andre regioners virksomhet gjennom et månedlig elektronisk nyhetsbrev på lottenes egen hjemmeside. NLF har vært medlem hos Folk og Forsvar fra start av, og selv om mye er endret siden den Stiftelsesår: 1928 Antall medlemmer: 1000 aktive, 1500 totalt Organisasjonsstruktur: Landsstyre som samler 37 regionale foreninger Forbundsleder: Anne-Jorunn Bech Nettadresse: AvRikke C. Arnulf FolkogForsvarkontaktblad 13

14 leserinnlegg Forsvaret hvanå? Det har vært mye turbulens rundt Forsvaret den siste tida. Nå er det på tide å legge stridighetene bak seg, og fokusere på de gode rammene den nye langtidsplanen faktisk vil skape for Forsvarets framtid. Den 19. juni ble den nye langtidsplanen for Forsvaret vedtatt. Dessverre ble det ikke et bredt forlik om planen i Stortinget, slik tradisjonen har vært innen norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Dette vil jeg beklage, fordi det ville Forsvaret vært tjent med, og det ville landet vært tjent med. Men når opposi sjonen i forhandlingene valgte å fokusere på å opp - rett holde kostnadskrevende baser i stedet for å satse på operativ evne, ble det for stor avstand. Jeg mener nasjonens forsvar er et område som ikke må være arena for politisk spill, men observerer at ikke alle i opposi sjonen er av samme oppfatning når det gjelder å vedta nødvendige basekutt som er distrikts politisk kontroversielle. Spørsmålet så er om den vedtatte langtidsplanen er en dårlig plan? Til det vil jeg svare: Nei, på ingen måte! Dette er i hovedsak en god plan, både på kort og lang sikt. Når det gjelder økonomien, som tross alt er viktigst, får Forsvaret en reell opptrapping av bud sjettet på 800 millioner kroner i forhold til årets nivå på drøyt 32 milliarder kroner. Disse 800 millionene kommer på toppen av den årlige lønns- og priskompensasjonen Forsvaret må ha for å tilpasse sin kostnads vekst. Dette innebærer en reell styrking av budsjettet på 2,5 prosent, og for første gang siden 90-tallet er det den rødgrønne regjering som snur tendensen med stadig reduserte forsvarsbudsjetter. Det er jeg faktisk stolt av å være med på! Forsvarssjefen foreslo i sin Forsvarsstudie 07 en omfattende reduksjon av antall baser, og et vesentlig lavere ambisjonsnivå for den opera - tive strukturen utfra tidligere erfarte og kjente bevilgningsnivå. Vi så at en slik relativt dras tisk nedbyggingen av Forsvaret ikke var forsvar lig, og har derfor gjennom den reelle styrkingen av bevilgningene til Forsvaret kunnet satse på noen flere baser, en større hær, MTBer og et større Heimevern enn det som ble anbefalt i Forsvarsstudien. Hvis vi ser framover så er det særlig størrel - sen på Hæren som vil være den store utford - ringen. Vi foretar nå en helt nødvendig oppbygg ing av hærstrukturen, ved å ytter ligere styrke befalsoppsettingen i støtte- og ledelses elementene i delene av Hæren som har størst belastning i utenlands operasjon ene. Både vår nasjonale beredskap, men også vår mulighet til å delta i internasjonale opera - sjoner, hviler i stor grad på hvordan Hæren innrettes for framtida. Det er viktig å erkjenne at dagens nivå på deltakelse internasjonalt ikke vil være mulig å videreføre på sikt, der som vi ikke satser på en ytterligere økning av Hæren i årene framover. La det ikke være tvil, Arbeiderpartiet ønsker et robust og sterkt forsvar med forutsig bar het der det er en lang - siktig balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og økonomi. Den rød-grønne regjering har etter min mening levert gode og troverdige resultater på forsvarsområdet med denne planen, og vi måles gjerne på om vi følger dette opp i framtida! Av Signe Øye, stortingsrepresentant og 1.nestleder i forsvarskomitéen (Ap) leserinnlegg Kaukasusiflammer Denne krigen er egentlig en hyllest til en voldsom maktbruk i det internasjonale samfunnet, en farlig presidens. Vesten må protestere med samlet besluttsomhet forfatteren Simon Sebag Montefiore om den russiske krigen mot Georgia i Dagbladet 24. august. Stopp Russland og lignende slagord står på husvegger i og utenfor de russiskokkuperte delene av Georgia. Selv om Russland har skrevet under på en våpenhvileavtale framforhandlet av Frankrikes president, nøler de russiske styrkene med å trekke seg ut av Georgia. Plyndringen fortsetter, infrastruktur ødelegges, hus settes i brann og russerne skiller overhode ikke mellom militære og sivile mål. Og verst av alt, stikk i strid med krigens lover: russerne tillater sør-ossetisk milits å herje i de russiskkontrollerte områdene. Det ser ut som om landet skal knekkes en gang for alle både økonomisk og militært. En håper også på at presset - og ydmykelsen skal føre til et maktskifte i Tbilisi. I Kreml tror man åpenbart at en kan sprenge og bombe seg til venner i Georgia. Det stikk motsatte kan like godt skje, jamfør Israels sommerkrig for to år siden som svekket både Israel og Libanon og styrket Hizbollah. Uansett hvem som nå startet denne konflikten om Sør-Ossetia og Abkhazia, så står de russiske motaksjonene ikke i forholdet til georgiske angrepene. Det ser ut som om det russiske angrepet var godt planlagt, en skal ikke se bort ifra at president Mikhel Saakashvili gikk i en russisk felle, se Kaukasus-eksperten Simon Sebag Montefiores artikkel i Dagbladet 24.august Den kaukasiske kruttønne. Det folkerettslig grunnlaget for de russiske militære aksjonene langt inn på udiskuterbart georgisk område, er heller svakt, for å si det pent. Dette er opplagt ingen fredsbevarende aksjon, og de sør-ossetiske tapene som var bakgrunnen for angrepet, kan være betydelig overdrevne. Utstedelse av russiske pass, utskrevet de siste ukene, gir heller ikke noe folkerettslig grunnlag for territoriale krav mot en uavhengig stat. Angrepet ligner mer på hva som skjedde i Tsjekkoslovakia for 40 år siden, hvor Sovjetunionen ønsket et regimeskifte. Men med en brutalitet som ligner på angrepet mot Afghanistan i Angrepet har skapt frykt fra Ukraina til de baltiske stater, som alle har reelle russiske minoriteter. Derfor er det viktig at en setter foten ned for Russland nå. Aldri siden Sovjetunionens sammenbrudd har Russland angrepet et naboland. Og enten man liker det eller ei, har det skapt en ny strategisk situasjon I Europa. Russland er villig til å bruke militær makt utenfor sine grenser i en sak som ansees viktig for landet. For Norge må dette etter mitt skjønn bety at vi fortsetter å styrke vårt forsvar. Kåre Willoch har for eksempel foreslått å doble den norske hæren, noe det nå burde være tverrpolitisk enighet om. Dessuten er det ikke lurt å fortsette nedbyggingen av Heimevernet. Nedskjæringen fra til mann må ikke gjennomføres, og kvalitetsreformen i HV må fortsette. Innsatsstyrken som i dag skal utgjøre 10 %, kan godt økes til 15 %. Når dette innlegget går i trykken, har forhåpentligvis de russiske styrkene trukket seg ut av størstedelen av Georgia, men slik som denne krigen mot Georgia har blitt ført, kan en ikke akseptere russiske styrker som fredsbevarende verken i utbryterregionene eller i en buffersone rundt disse. Da må andre styrker inn, for eksempel fra EU og Ukraina. Jeg går dessuten ut ifra at Norge ikke anerkjenner Abkhasia og Sør-Ossetia verken som uavhengige stater eller som deler av Russland hvis dette spørsmålet skulle dukke opp. Georgia må få bred og massiv hjelp til å gjenvinne sin uavhengighet og territoriale integritet! Nils Tore Gjerde 1 FolkogForsvarkontaktblad

15 Sikkerhetspolitiske konferanser 2. halvår 2008: OSLO 17. september 2008 Forsvarsmuseets Aula, en konferanse om sikkerhetspolitikk Akershus Festning, for elever fra de videregående skoler i Oslo OSLO 18. september 2008 Forsvarsmuseets Aula, en konferanse om sikkerhetspolitikk Akershus Festning, for elever fra de videregående skoler i Akershus BODØ 23. september 2008 Diskusjonsaften Forsvarets videre utvikling Norsk Luftfartsmuseum SVOLVÆR 25. september 2008 Norlandia Vestfjord Hotell, en konferanse om sikkerhetspolitikk TRONDHEIM 29. september 2008 Diskusjonsaften Forsvarets videre utvikling Scandic Hotel Prinsen TRONDHEIM 30. september 2008 Scandic Hotel Prinsen, en konferanse om sikkerhetspolitikk MOSJØEN 01. oktober 2008 Mosjøen Norlandia Lyngengården Hotell, en konferanse om sikkerhetspolitikk BERGEN 15. oktober 2008 Diskusjonsaften Forsvarets videre utvikling Scandic Hotel Bergen City BERGEN 16. oktober 2008 Scandic Hotel Bergen City, en konferanse om sikkerhetspolitik Sikkerhetspolitiske organisasjoner: Folk og Forsvar: Folk och Försvar (Sverige): Den norske Atlanterhavskomité (DNAK): Publikasjoner: F, Forsvarsforum: Aktuelle adresser på internett Internasjonale organisasjoner: NATO: ACO: ACT: FN: EU: OSSE: OECD: WTO: SANDEFJORD 20. oktober 2008 Diskusjonsaften Forsvarets videre utvikling Clarion Collection Hotel Atlantic SANDEFJORD 21. oktober 2008 Clarion Collection Hotel Atlantic, en konferanse om sikkerhetspolitikk HØNEFOSS 23. oktober 2008 Quality Hotel Ringerike, en konferanse om sikkerhetspolitikk HAMAR 27. oktober 2008 First Hotel Victoria, en konferanse om sikkerhetspolitikk LILLEHAMMER 28. oktober 2008 Radisson SAS Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk FREDRIKSTAD 30. oktober 2008 Rica City Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk STAVANGER 24. november 2008 Diskusjonsaften Forsvarets videre utvikling KNM Harald Haarfagre, Madla Leirenen STAVANGER 25. november 2008 en konferanse om sikkerhetspolitikk KNM Harald Haarfagre, Madla Leirenen HAUGESUND 26. november 2008 Rica Saga Hotel, en konferanse om sikkerhetspolitikk Konferansene er gratis. Påmelding til Folk og Forsvar på telefon , eller e-post: Forskning og fakta: Norsk Utenrikspolitisk Institutt: Forsvarets Forskningsinstitutt: Institutt for fredsforskning: Institutt for Forsvarsstudier: Forsvaret: Forsvarets fellessider: Hæren: Sjøforsvaret: Luftforsvaret: Heimevernet: Politikk: Forsvarsdepartementet: Utenriksdepartementet: Stortinget: Andre institusjoner: Norges Forsvarsforening: Norges Lotteforbund: NROF: CIA:

16 B Returadresse: Folk og Forsvar Arbeidersamfunnets plass 1c 0181 OSLO Informasjon materiellomforsvars-ogsikkerhetspolitikk Denne siden inneholder en oppdatert liste over aktuelle hefter og blader bestående av artikler og kronikker med forsvars- og sikkerhetspolitiske temaer. Materiellet er utgitt av ulike organisasjoner og forvaltningsorgan. Samtlige publikasjoner er gratis og kan får ved å benytte bestillingsslippen nedenfor. Folk og Forsvar: Folk og Forsvar for fred, frihet og demokrati People and Defence for peace, freedom and democracy Temaplakater: Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Midtøsten (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Den russiske føderasjon (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Terror (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Mellom- og Sør-Amerika (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Staale Granli: Norden (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Norge 1905 (plakat) Nan Cecilie Johnstad: Sentral-Afrika Konfliktområder (plakat) Nan Cecilie Johnstad: NATO (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Europa Sentrale områder (plakat) Nan Cecilie Johnstad og Torgrim Kristoffersen: Sør-Kaukasus (plakat) Bestillingsseddel: Sendes: Folk og Forsvar, Arbeidersamfunnets plass 1 C, 0181 Oslo Send meg det materiellet som er avkrysset Jeg ønsker å abonnere på Folk og Forsvars kontaktblad Materiellet kan også bestilles på våre hjemmesider: Navn: Adresse: Postnr./sted: # Temahefter: Bjørn Olav Knutsen Globale politiske utviklingstrekk som ramme for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk (temahefte) Arne O. Hagtvedt Balkan- konfliktenes vugge (temahefte) Grethe Værnø EUs sikkerhets- og forsvarspolitiske dimensjoner (temahefte) Roar Haugsdal En innføring i EUs sikkerhetspolitikk (temahefte) Gerorg Chr. Kalleberg Norge i den annen verdenskrig (temahefte) Arne O. Hagtvedt: Unionsoppløsningen i 1905 Forsvarets rolle (temahefte) Ola Aabakken Militære operasjoner i utlandet (temahefte) Paul Engstad: Afrika et rikt kontinent herjet av kriger, AIDS og korrupsjon Forsvarets Forum: Fritt Norge Finnmark Fritt! Forsvarsdepartementet: Miljøvern i Forsvaret Forsvarsdialog: Folk om forsvar Den norske Atlanterhavskomite: 04/08 Jahn Otto Johansen: Tsjekkoslovakia 40 år etter 03/08 Dr Anneli Ute Gabani: The Republic of Moldova and NATO an Ambiguous Relationship, Dr Eugene Kogan: Israel-NATO: Where to?, Dr Vitaly Begma og Igor Taburets: Ukraine-NATO military cooperation 02/08 Marshall Sir Jock Stirrup: Hearts, minds and guns: the role of the armed forces in 21st century 01/08 Kadett Tomas Bakke: Krav til fremtidens forsvar sett fra unge offiserers ståsted 05/07 Rolf Magnus Holden: EU-staters varierende bidragsvilje til militær intervensjon 04/07 Lars van Dassen og Morten Bremer Mærli: Defence as the Best Offence? Missile Defences and Nuclear Non-Proliseration Kort info fra DNAK: 02/08 Nils Holme; Hæren: Styrkelse eller nedleggelse? 01/08 Bendik Solum Whist: Norway and Russia in the High North: Clash of perceptions 05/07 Anders Kjølberg: Krisehåndteringens renessanse 04/07 Alyson JK Bailes: A Nordic defence pact? and what it would mean for Iceland 07/06 John Berg: Nettverkskrigen må revolusjonere krigens rett 05/06 USA og Europa: Fortsatt hand i hand? 04/06 Security and order in Europe The problems of non overlapping memberships Focus North fra DNAK: 01/07 Nuclear Challanges 04/07 The Enviroment and Marine Transport Diverse utgivere: Hauge/Berg: Forsvaret av Norge i 1940 hva betydde det? 50 år etter Forsvarets Høgskoleforening: - Norges dilemma i ett nytt Europa - Havmakt og kyststat under dobbelt ild problemer i nord

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011

Statsråd: Grete Faremo. Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Forsvarsdepartementet Statsråd: Grete Faremo KONGELIG RESOLUSJON Ref nr Saksnr 2011/00704- /FD II 5/JEH/ Dato 23.03.2011 Fullmakt til deltakelse med norske militære bidrag i operasjoner til gjennomføring

Detaljer

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016

Sivilt-militært samarbeid. Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Sivilt-militært samarbeid Erik Gustavson Generalløytnant Sjef Forsvarsstaben 19.april 2016 Forsvarets ni hovedoppgaver 1. Utgjøre en forebyggende terskel med basis i NATOmedlemskapet 2. Forsvare Norge

Detaljer

Vi trener for din sikkerhet

Vi trener for din sikkerhet Viktig informasjon 6000 NATO-soldater skal trene under øvelse Noble Ledger fra 15. til 24. september Vi trener for din sikkerhet Internasjonalt samarbeid og øvelser forbereder Forsvaret på å løse oppdrag

Detaljer

Intervensjon i konflikter

Intervensjon i konflikter Intervensjon i konflikter SVPOL 3502: Årsaker til krig: mellomstatlige og interne konflikter Forelesning 6. november 2003 Tanja Ellingsen Definisjon intervensjon (av lat. intervenire, komme mellom), det

Detaljer

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater.

# Jeg kommer hit i dag for å si at jeg er stolt av dere norske soldater. Kjære soldater, Jeg har sett fram til denne dagen. Jeg har sett fram til å møte dere. Og jeg har gledet meg til å se et forsvar i god stand. Et forsvar for vår tid. Det gjør ekstra inntrykk å komme til

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

Samling og splittelse i Europa

Samling og splittelse i Europa Samling og splittelse i Europa Gamle fiender blir venner (side 111-119) 1 Rett eller feil? 1 Alsace-Lorraine har skiftet mellom å være tysk og fransk område. 2 Robert Schuman foreslo i 1950 at Frankrike

Detaljer

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben

Totalforsvaret status og utfordringer. Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Totalforsvaret status og utfordringer Orientering for konferansen «Samfunnssikkerhet 2015», 2. feb 2015. GenLt Erik Gustavson, Sjef Forsvarsstaben Innhold Publikasjonen «Støtte og samarbeid» Totalforsvarskonseptet

Detaljer

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN

AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN AVTALE OM STRATEGISK PARTNERSKAP MELLOM KONGERIKET NORGE OG DEN ISLAMSKE REPUBLIKK AFGHANISTAN Kongeriket Norges regjering og Den islamske republikk Afghanistans regjering (heretter kalt «partene»), som

Detaljer

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015

Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Trenger EU eget militært forsvar? Bjørn Olav Knutsens foredrag for Europabevegelsen Bergen 11 mai 2015 Norge en motvillig europeer Overordnet utfordring: Norge har vært motstander av et europeisk sikkerhetssamarbeid

Detaljer

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati

FolkogforsVar. for fred frihet & demokrati FolkogforsVar for fred frihet & demokrati folk og forsvar 72 Medlemsorganisasjoner Representantskap styret Består av ni medlemmer, hvorav to fra LO (Landsorganisasjonen i Norge), to fra NHO (Næringslivets

Detaljer

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003

Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Bemerkninger til Jan Petersen og Kristin Krohn-Devolds redegjørelser om samlet norsk innsats i Afghanistan og Irak, 15/12 2003 Jan Petersen: Trusselbilde: NATO: Petersen sier at terroranslagene i USA i

Detaljer

DERFOR FORNYER VI FORSVARET

DERFOR FORNYER VI FORSVARET Forsvarsstudie 07 DERFOR FORNYER VI FORSVARET Det norske forsvaret omstilles nå til et moderne innsatsforsvar. Utfordringen videre er å gi Forsvaret en struktur som kan holdes stabil over tid. MODERNISERING

Detaljer

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering

Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Tormod Heier og Anders Kjølberg (red.) Mellom fred og krig: norsk militær krisehåndtering Universitetsforlaget Innhold Forord 9 Innledning 11 Anders Kjølberg og Tormod Heier Hva er en krise? 13 Gråsoner

Detaljer

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige Nordisk samarbeid. Borgerne i Norden om nordisk samarbeid. En meningsmåling i Norge,

Detaljer

TRUSSELVURDERING 2008

TRUSSELVURDERING 2008 Politiets sikkerhetstjenestes (PST) årlige trusselvurdering er en analyse av den forventede utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder, med fokus på forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade nasjonale

Detaljer

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK

NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK PERNILLE RIEKER OG WALTER CARLSNAES (RED.) NYE UTFORDRINGER FOR EUROPEISK SIKKERHETSPOLITIKK AKTØRER, INSTRUMENTER OG OPERASIONER UNIVERSITETSFORLAGET FORORD 11 KAPITTEL 1 INNLEDNING 13 Pernille Rieker

Detaljer

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015

Eirik Sivertsen. Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Eirik Sivertsen Seminar i Alta 12. 13. februar 2015 Takk for invitasjonen til å delta på dette seminaret i Alta og til å snakke om urfolkenes rolle i det arktiske samarbeidet. Jeg vil innledningsvis si

Detaljer

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live.

I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED - basert på en sann historie I november 1942 ble 17 norske jøder i Bergen arrestert av norsk politi og deportert til Auswitzch. Ingen av disse vendte hjem i live. ET BEDRE STED handler om

Detaljer

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010

KRIG. Rettferdigkrig? Kambiz Zakaria Digitale Dokomenter Høgskolen i Østfold 23.feb. 2010 KRIG Rettferdigkrig? KambizZakaria DigitaleDokomenter HøgskoleniØstfold 23.feb.2010 S STUDIEOPPGAVE Denneoppgaveerenstudieoppgavehvorjeghartattformegkrigsomtemaoghar skrevetlittfaktaogkobletkrigmedetikkvedhjelpavendelkilder.oppgavenble

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse

Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Spørsmål 1: Er det mulig å se spørreskjemaet benyttet tidligere for denne undersøkelsen? Spørreskjema Forsvarets innbyggerundersøkelse Alt i alt, hvor godt eller dårlig inntrykk har du av det norske Forsvaret?

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

2012 Den europeiske union EU

2012 Den europeiske union EU 1 2012 Den europeiske union EU Dersom det blir en oppløsning av EU vil ekstremistiske og nasjonalistiske krefter få større spillerom. Derfor vil vi minne folk i Europa på hva som kan gå tapt hvis prosjektet

Detaljer

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S

Aktive Fredsreiser T R A V E L F O R P E A C E A S Notat Quiz den Kalde Krigen Quiz en om den kalde krigen er ment som et verktøy i bussen. Alle Aktive Fredsreisers turer denne høsten skal ha et spesielt fokus på den kalde krigen og Murens fall i 1989.

Detaljer

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV

Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV VALG 2013: VELG MINDRE MAKT TIL EU Dette mener partiene om EU-medlemskap, EØS-avtalen, Schengen og Jernbanepakke IV Din stemme avgjør. I 2012 importerte Norge nesten 500 lover og regler fra EU. De neste

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv,

Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Statssekretær, Kjære alle sammen, Mange takk til ØstlandsSamarbeidet for at jeg får bidra med noen tanker om dagens europapolitikk ut ifra et tysk perspektiv, Ingenting er enklere i disse tider enn å kritisere

Detaljer

Konflikter i Midt-Østen

Konflikter i Midt-Østen Konflikter i Midt-Østen Israel-Palestina-konflikten (side 74-77) 1 Rett eller feil? 1 I 1948 ble Palestina delt i to og staten Israel ble opprettet. 2 Staten Palestina ble også opprettet i 1948. 3 Erklæringen

Detaljer

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur.

Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på møter (folkemøter, i partier, foreninger osv.), særlig da om vedtak av politisk natur. Rebekka Jynges blogginnlegg fra FNs Generalforsamling i New York: 18. oktober 2012: Resolusjon, mottakelse og barns rettigheter: Fra det norske leksikon: Resolusjon = Fellesuttalelse; vedtak fattet på

Detaljer

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET

VI ØVER FOR DIN SIKKERHET VI ØVER FOR DIN SIKKERHET 19. februar til 22. mars holder Forsvaret øvelsen Cold Response i Trøndelag. 15 000 deltakere fra fjorten land øver for din sikkerhet. DISSE DELTAR PÅ ØVELSEN LAND M109A3GNM Leopard

Detaljer

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN

Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EU Den europeiske union En regional organisasjon Mer forpliktende enn FN EUs prinsipper Overnasjonalitet Vedtak er forpliktende Det indre markedet (fra 1993) Fri flyt av varer, tjenester, kapital og arbeidskraft

Detaljer

11 UTENRIKS OG FORSVAR

11 UTENRIKS OG FORSVAR Utdrag fra Høyres stortingsvalgprogram 2013-2017 11 UTENRIKS OG FORSVAR 11.1 Norge i verden Norge er et åpent samfunn med en åpen økonomi. Vår utvikling, vår sikkerhet og vår velferd blir i sterk grad

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Lov om næringsberedskap

Lov om næringsberedskap Lov om næringsberedskap 1 Mål for NHDs beredskapsarbeid Utvikle og vedlikeholde en kriseberedskap som gjør departementet og næringslivet i stand til å håndtere og minimalisere virkningene av kriser 2 Ambisjonsnivå

Detaljer

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union

17. mai 1814. -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union 17. mai 1814 -Grunnloven vedtatt -Norsk selvstendighet -Fra dansk til svensk union Viktige hendelser Norsk selvstendighet Norge i union med Danmark (1380-1814) Kielfreden 14. januar 1814: Norge gis til

Detaljer

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver

HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver HI-116 1 Konflikt og fred - historiske og etiske perspektiver Kandidat-ID: 7834 Oppgaver Oppgavetype Vurdering Status 1 HI-116 skriftlig eksamen 19.mai 2015 Skriveoppgave Manuell poengsum Levert HI-116

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall

Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Sanksjoner eller samarbeid? Polen-spørsmålet i norsk utenrikspolitikk fra Solidaritet til kommunismens fall Begrensninger for norsk utenrikspolitikk under den kalde krigen: Avhengig av godt forhold til

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Q&A Postdirektivet januar 2010

Q&A Postdirektivet januar 2010 Q&A Postdirektivet januar 2010 Hovedbudskap: - Postdirektivet vil føre til dårligere og dyrere tjenester - Næringslivet og folk i distriktene vil bli spesielt hardt rammet - Nei til postdirektivet setter

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002»

«Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Internasjonal politikk 61 [2] 2003: 235-240 ISSN 0020-577X Debatt 235 Kommentar «Norge i FNs sikkerhetsråd 2001 2002» Stein Tønnesson direktør, Institutt for fredsforskning (PRIO) Hvorfor mislyktes Norge

Detaljer

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge

EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge EU: Koalisjoner av villige? Nye muligheter for Norge Professor dr.philos., Universitetet i Oslo KS EØS-kurs, avslutningsforedrag, 7.3.2013 EU består av mange grupper Euro-landene 17 av 27, snart 28 land

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2014 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2014 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2014. All rights reserved.

Detaljer

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015.

17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. 17.mai-tale ved Bautaen på Borger, Haugsbygd, Ringerike mai 2015. Kjære alle sammen, Gratulerer med dagen! Vi møtes her i dag for å minnes at det er 75 år siden kampene i Haugsbygd. Vi møtes akkurat her,

Detaljer

Kunnskaper og ferdigheter

Kunnskaper og ferdigheter Kunnskaper og ferdigheter 7 Organisasjoner er viktige i demokratiske land fordi de sørger for at det er noen til å forsvare medlemmer som er arrestert. at myndighetene har flere muligheter til å kreve

Detaljer

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson

Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Erfaringer fra Danmark. Veien videre for Trondheim og regionen. Foto: Carl-Erik Eriksson Sentrale tema fra København. Orientering fra NEC v/ Kim Kliver. Fra 1980 ( HA etablering ) geriljakrig som etter

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge

Forsvarets overvåkning i nordområdene. Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Forsvarets overvåkning i nordområdene Innlegg på Fargiskonferansen 2004 Ved Kontreadmiral Jørgen Berggrav Sjef Landsdelskommando Nord-Norge Ny forretningsidé for Forsvaret? Militære utfordringer i Nord

Detaljer

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN

HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN HR-STRATEGI FOR FORSVARSSEKTOREN Vårt samfunnsoppdrag Eksempler Forsvarssektoren har ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet. Endringer i våre sikkerhetspolitiske omgivelser

Detaljer

Strategisk internasjonalt arbeid

Strategisk internasjonalt arbeid Strategisk internasjonalt arbeid 2014-2019 1 S i d e Internasjonalt elevengasjement Samarbeid og erfaringsutveksling er to esensielle deler av det internasjonale arbeidet vi gjør i Elevorganisasjonen.

Detaljer

georgia og norge Det georgiske angrepet mot

georgia og norge Det georgiske angrepet mot georgia og norge Vil det russiske angrepet føre til at NATO setter fokus på de tradisjonelle oppgavene? Vil alliansen legge til side de provoserende innlemmelser av nye medlemsland? Nils Naastad Det georgiske

Detaljer

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan

Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Strategi for helhetlig norsk sivil og militær innsats i Faryab-provinsen i Afghanistan Foto: Per Arne Juvang/Forsvaret Foto : Kristin Enstad Bakgrunn: Norges engasjement i Afghanistan Hovedmålet for det

Detaljer

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no

EØS-avtalen på 1-2-3. Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen på 1-2-3 Arbeiderpartiet.no EØS-avtalen har tjent oss godt i over 20 år. Verdiskaping, kjøpekraft og sysselsetting har økt i denne perioden. Mer enn i andre land i Europa. Norges forhold til

Detaljer

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan.

Hvor hender det? FN-operasjonen UNAMID beskytter sivile i Darfur, Sudan. Hvor hender det? 15. september 2014 Årgang: 2014 Red.: Ivar Windheim Nr. 28 Folkerett før og under krig Geir Ulfstein De siste tiårene har vært preget av væpnete konflikter der folkerett og folkerettslige

Detaljer

Verboppgave til kapittel 1

Verboppgave til kapittel 1 Verboppgave til kapittel 1 1. Hvis jeg (komme) til Norge som 12- åring, (jeg snakke) norsk på en annerledes måte enn hva (jeg gjøre) i dag. 2. Jeg (naturligvis klare seg) på en helt annen måte om jeg (vokse

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering

Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om. Arbeidsmåter/ Læringsstrategier. Evaluering / Egenvurdering Periodeplan i Samfunnsfag,10.trinn - 2009/2010 (hvert fag har sin periodeplan) Periode Uke Innhold / Tema Kompetansemål Eleven skal kunne / lære om Arbeidsmåter/ Læringsstrategier Evaluering / Egenvurdering

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

Forsvarets mediesenter

Forsvarets mediesenter Forsvarets Innbyggerundersøkelse 2013 Laget for: Forsvarets mediesenter Juni 2013 Christian Krohgsgate 1 22 95 47 00 Kontaktperson: Kristin Rogge Pran kristin.pran@ipsos.com 2012. All rights reserved.

Detaljer

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9

NTA-AVISA. Flertall vil forby atomvåpen. Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 - Juni 2013 S. 8-9 NTAAVISA Utgitt av Nei til Atomvåpen Nr 02 Juni 2013 Flertall vil forby atomvåpen S. 89 NTAAvisa nr. 02/2013 Blåkopi av Bildt? Av Stine Rødmyr Innhold NTAAvisa s. 3 s. 4 s. 5 s. 6 s. 7 s. 89 s. 1011 s.

Detaljer

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling

Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling 1 Statsråd Audun Lysbakken Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Kvinner og menn, menneskerettigheter og økonomisk utvikling Åpning av Kontaktkonferanse 2010 mellom sentrale myndigheter og

Detaljer

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor

Inger Skjelsbæk. Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Inger Skjelsbæk Statsfeministen, statsfeminismen og verden utenfor Stemmer 6 Om forfatteren: Inger Skjelsbæk (f. 1969) er assisterende direktør og seniorforsker ved Institutt for Fredsforskning (PRIO)

Detaljer

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren

EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren EU-delegasjonens arbeid, forholdet mellom Norge og EU, aktuelle saker for kommunesektoren KS kompetanseprogram Norsk kommunesektor og EU/EØS i praksis - 27. november 2013 EU-delegasjonen og ambassaden

Detaljer

Fredsnasjon og USA-alliert

Fredsnasjon og USA-alliert Forord Fredsnasjon og USA-alliert Når Norge markerer 100 år med selvstendighet 7. juni, markerer vi også 100 år med egen utenrikspolitikk. Riktignok argumenterer Iver B. Neumann i en artikkel i dette dobbeltnummeret,

Detaljer

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Forsvarsbudsjettet 2012. Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Politisk rådgiver Kathrine Raadim Forsvarsbudsjettet 2012 Langtidsplanen 2009-2012 er ferdigfinansiert styrking med 283 mill. kroner Kontrakten mellom regjeringen og Forsvaret er

Detaljer

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt

Verdensledere: Derfor er krigen mot narkotika tapt sier professor John Collins ved London School of Economics. Denne uken ga han ut en rapport med kontroversielle forslag for å bedre verdens håndtering av rusmidler. Foto: LSE. Verdensledere: Derfor er

Detaljer

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv

1.2 Brannstatistikk: Tap av menneskeliv Kapittel 1 Brann og samfunn 1.1 Introduksjon I Norge omkommer det i gjennomsnitt 5 mennesker hvert år som følge av brann. Videre blir det estimert et økonomisk tap på mellom 3 og milliarder kroner hvert

Detaljer

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm

Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Statoil går ut - skal staten følge med? Hans Henrik Ramm Ramm Kommunikasjon Samfunnsøkonomenes Høstkonferanse Oslo 17. september 2009 Statoil må vokse ute Ingen nødvendighet at aktivitetene i Norge faller

Detaljer

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011

Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Fylkesråd for næring Arve Knutsen Beredskapskonferanse Sandnessjøen 24. mars 2011 Først må jeg si at det er en glede for meg å være her i dag å snakke om beredskap. Oljevern vil bli en av de viktige sakene

Detaljer

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015

Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 Godtgjøringer gjeldende fra 1. januar 2015 AFGHANISTAN (ISAF) GRUNNLAG kr 200 000 LIBANON (UNTSO og UNIFIL) GRUNNLAG kr 205 000 KAPT-TILSV kr 422,81 kr 12 684 MAJ-TILSV kr 469,79 kr 14 094 OBLT/OB-TILSV

Detaljer

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz

Transport og miljø. Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Transport og miljø Erling Holden, Kristin Linnerud og Holger Schlaupitz Å reise har vært viktig for menneskene helt siden de forlot Afrika for vel en million år siden. De har reist fra fattigdom eller

Detaljer

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889.

Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den internasjonale arbeiderkongressen i Paris i 1889. Tale 1. mai 2009, Jens Stoltenberg, må kontrolleres mot framføring. Kamp mot ledighet arbeid til alle Kjære alle sammen! Gratulerer med dagen! Det er i år 120 år siden 1. mai-dagen ble innstiftet på den

Detaljer

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene

Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Instruks om innføring av internkontroll og systemrettet tilsyn med det sivile beredskapsarbeidet i departementene Kongelig resolusjon 03.11.2000 Justisdepartementet KONGELIG RESOLUSJON Statsråd: Hanne

Detaljer

Koloniene blir selvstendige

Koloniene blir selvstendige Koloniene blir selvstendige Nye selvstendige stater (side 92-96) 1 Rett eller feil? 1 I 1945 var de fleste land i verden frie. 2 Det var en sterkere frihetstrang i koloniene etter andre verdenskrig. 3

Detaljer

På en grønn gren med opptrukket stige

På en grønn gren med opptrukket stige Helgekommentar Moss Avis, 10. desember 2011 På en grønn gren med opptrukket stige Av Trygve G. Nordby Tirsdag denne uken våknet jeg til klokkeradioen som fortalte at oppslutningen om norsk EU medlemskap

Detaljer

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret

Meningsmåling Holdninger til Forsvaret Meningsmåling Holdninger til Forsvaret For Folk og Forsvar Gjennomført av Opinion AS, juni 015 Prosjektbeskrivelse Oppdragsgiver Folk og Forsvar Kontaktperson Anne Marie Kvamme Hensikt Årlig undersøkelse

Detaljer

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK

OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER FOTO: ISTOCK FOTO: ISTOCK OLJEFRITT LOFOTEN OG VESTER LEN VI SIER NEI TIL OLJEUTVINNING I SÅRBARE HAVOMRÅDER BEVAR LOFOTEN! I Lofoten og Vesterålen foregår nå Norges store miljøkamp. Miljøet og de fornybare næringsinteressene

Detaljer

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige?

Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier. Et verktøy for oppfølgning av frivillige? Sosiale medier er en voksende kommunikasjonsform på internett hvor grunnlaget for kommunikasjon hviler på brukerne av de ulike nettsamfunnene.

Detaljer

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat

Klimakvoter. Fleip, fakta eller avlat Klimakvoter Fleip, fakta eller avlat Kyotoprotokollen Avtale som pålegger Norge å begrense utslippene av klimagasser. Myndighetene skal sørge for at Norge innfrir sin Kyoto-forpliktelse gjennom utslippsreduserende

Detaljer

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien

Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien CReating Independence through Student-owned Strategies Adolf Hitler, nazismen og starten av 2. verdenskrig Et undervisningsopplegg som bruker «Les og si noe» strategien Lærer: Gabriela Hetland Sandnes

Detaljer

Tenkeskriving fra et bilde

Tenkeskriving fra et bilde Tenkeskriving fra et bilde Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen Hva het den tyske lederen fra 1933-1945? A: Adolf Hitler B: Asgeir Hitler C: Adolf Hansen

Detaljer

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia

Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Erfaringer med syriske flyktninger i Tyrkia Fagdag om Syria og bosetting av syriske flyktninger i Tyrkia 28.3.14 Vivien Wrede-Holm Tyrkia - bakgrunnsdata Tyrkia ble opprettet 1923 Styresett: republikk

Detaljer

NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005. Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv

NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005. Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv NARVIK KONFERANSEN 17. 19. AUGUST 2005 Utviklingen i Nordområdene Utfordringer i et sikkerhets- og næringspolitisk perspektiv EUROPA-PROGRAMMET (EP) ble etablert i 1992 som et uavhengig og tverrfaglig

Detaljer

Det frie menneske og samfunnet

Det frie menneske og samfunnet Som individer har vi bestemte rettigheter og plikter. Vi har for eksempel rett til å leve i trygghet, få grunnskole og videregående opplæring, og få behandling når vi blir syke og mange andre ting. Vi

Detaljer

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern.

Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen AS Nordens største frisørkonsern. Blant dagens ledere finnes det nikkedukker og «jattere» som ikke tør si hva de egentlig mener. Disse er direkte skadelige for bedriftene og burde ikke vært ledere. Nikita-gründer og eier av Raise Gruppen

Detaljer

Når får vi et sikkerhetsdepartement?

Når får vi et sikkerhetsdepartement? Kåre Willoch intervjuet av Karl H. Brox 4. juli 2000 overrakte det såkalte Sårbarhetsutvalget, som ble ledet av tidligere statsminister Kåre Willoch, sin innstilling til daværende justisminister Hanne

Detaljer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer

+ Verdensomspennende motstand mot antipersonelllandminer Hovedpunkter Landminekonvensjonen og landminekampanjen generelt gjør store framskritt i kampen mot et totalforbud mot antipersonell-landminer (APM) og i forhold til å redde liv og lemmer i hver eneste

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009

Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2009 Læreplan i historie - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2009 Formål Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid og gi innsikt

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni

Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni Forsvarets høgskoleforening FHS-Alumni Oslo mil/akershus, 0015 OSLO, faks: 2309 3319, epost: leder@fhs-alumni.no Til medlemmene i Forsvarets Høgskoleforening INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2008 OG MEDLEMSMØTE

Detaljer

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt

Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Gjennomgang av Rødt sitt program for Valg 9 Parti nr 8: fredspolitikken i Rødt Konvensjonell nedrustning og atomnedrustning Bakgrunn for indikator: Behovet for konvensjonell og ikke-konvensjonell nedrustning

Detaljer

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø

3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet. 6. Ari Side 71 som nå er finsk pastor, men en gang tilhørte Helsinkis homomiljø Innhold 1. Du vil skifte mening når Side 7 2. Thomas Side 12 som mener oppveksten er årsaken til hans homofile følelser 3. Erik Side 25 som er svensk prest og vil tale positivt om sølibatet 4. Gunnar Side

Detaljer

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA

PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA MARKEDSKOMMENTAR AUGUST 2015 PANDORAS ESKE I HELLAS OG KINA Situasjonen rundt Hellas har vært den som har høstet de største overskriftene i starten av juli. De fleste innlegg i debatten i hjemlige medier

Detaljer

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger

Andre verdenskrig. Vendepunktet og krigens virkninger Andre verdenskrig Vendepunktet og krigens virkninger Invasjonen av Russland 21. juni 1941: Operasjon Barbarossa Blitzkrig-taktikken Invasjonsstyrken var på 3 millioner menn fordelt på 153 divisjoner, 17

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer