kommuniké BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG

Transkript

1 kommuniké. BLAD FOR MEDLEMMER I DELTA KOMMUNIKÉ 63. ÅRGANG Skåler oftere med kolleger s. 22 KOMPETANSE SKAL LØNNE SEG Lønnsoppgjøret s. 06 Samhandlingsreformen: 23-åring fikk tilbud om sykehjemsplass s. 12 Får betalt for ekstra helger s

2 2 LEDER LEDEREN Fornyet medlemsblad og ny nettavis «Redaksjonen ønsker hjelp fra tillitsvalgte og medlemmer som vet hvor skoen trykker. Et sterkere samspill vil gi redaksjonen gode kilder til aktuelt og godt innhold og vil kunne skape debatt.» Din fagforening Delta er en organisasjon som ikke står stille. Etter at kfo skiftet navn til Delta, har det ligget i kortene at trolig kom medlemsbladet også til å få nytt navn. Etter en tids arbeid bestemte hovedstyret og representantskapet seg i november i fjor for at bladet skal hete Ta del og nettavisen skal hete tadel.no. Her legges det opp til at medlemmer og lesere skal ta del «i ei ny tid». Så det er bare å engasjere seg. Målet med Ta del og tadel.no er å skape engasjement, debatt, vise mangfold, være aktuell, fortelle om det som skjer i organisasjonen og å gjøre Delta mer synlig. Nytt navn skal tas i bruk i november i år. Mye arbeid gjenstår med endelig utforming og innhold, ikke minst for nettavisen. Redaksjonen, Deltas ledelse og engasjerte tillitsvalgte har lenge jobbet med fornyelsen. Et viktig mål er å forbedre medlemskontakten. Ny formålsparagraf slår fast at bladet på papir og nett gjennom oppsøkende og uavhengig journalistikk skal sette medlemmenes interesser på dagsorden. Redaktørplakaten, Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten skal garantere for at bladet er uavhengig og troverdig og oppleves som en relevant stemme i samfunnsdebatten. Leserne/ medlemmene vil ha seriøst journalistisk produsert stoff. Et navn gjør ingen sommer, derfor en det jobbet mye med en ny innholdsstrategi. Ambisjonene er store. Nettet skal være et sted for nyheter og aktualitet, mens bladet Ta del skal gi dybde og tema. Aktiv deltakelse fra dere som er med i Delta skal bidra til suksess. Vi skal også skrive om folks hverdag på jobben. For å få til et godt innhold må vi kjenne virkeligheten. Redaksjonen ønsker hjelp fra tillitsvalgte og medlemmer som vet hvor skoen trykker. Et sterkere samspill vil gi redaksjonen gode kilder til aktuelt og godt innhold og vil kunne skape debatt. Ditt eget medlemsblad på papir og på nettet er til for at du skal kunne si din mening. Tips oss eller send oss noen ord. Kjenner du noen som har opplevd noe spesielt, positivt eller negativt, eller som har gode og/eller sterke meninger, så vil gi gjerne vite hvem de er. Hvis vi ikke kan komme og dekke lokale medlemsaktiviteter ønsker vi å få bilder og tekst tilsendt. Et mål er også at tadel.no skal være en verdifull kilde for medlemmene om nyttig stoff fra arbeidslivet, for eksempel om dine rettigheter og arbeidsrett og ikke minst ønsker vi gode historier å kunne fortelle. Organisasjonen, Ta del og tadel.no skal på hver sin måte og i samarbeid arbeide for medlemmenes beste. Bladet og nettavisen blir det redaksjonen, Delta, herunder medlemmene og de tillitsvalgte, får til i fellesskap. kommuniké Postboks 9202 Grønland, 0134 Oslo Telefon Faks Kontor Brugata 19, 6.etg. Utgiver Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS Redaktør Audun Hopland [audun.hopland@delta.no] Redaksjonssekretær Siv M. Bjelland [siv.bjelland@delta.no] Journalist Gunhild Lervåg [gunhild.lervag@delta.no] Opplag Issn Redaksjonen avsluttet 12. mars Design Egil Haraldsen & Ellen Lindeberg Exil design Trykk Ålgård Offset

3 INNHOLD 3 INNHOLD #2> Forsiden: GettyImages 4 Tariff For liten forskjell på faglært og ufaglært 6 Delta krever kompetansetillegg 9 Deltalederen 10 Samhandlingsreformen gir større belastning for de ansatte åring fikk tilbud om sykehjemsplass 14 Ansatte får 2000 kroner for ekstra helger i Trondheim 17 Smånytt 18 Sunn ruskultur i Fredrikstad 24 «Vi har en plikt til å hjelpe andre» 26 Kultur kan gi barn en bedre oppvekst 30 Utdanningen for helsefagarbeidere skal endres 32 Delta hjelper deg: Advokaten, pensjonseksperten, forhandlingsrådgiveren og likestillings- og diskrimineringsombudet 34 Leserbrev: Dagtilbud for hjemmeboende med demens nedlagt i Harstad 36 Frispark med Andreas Hompland: Lokaldemokratisk narrespel 37 Sitater 38 Kryssord 39 Petit: Å reise med magen

4 4 NYHETER Birgit Steen og Sissel Wiulsrud trives som pedagogiske medarbeidere på Åskollen skole i Drammen. De mener lønna må opp for at flere skal søke seg til yrket.

5 NYHETER 5 tekst og foto: gunhild lervåg LITEN FORSKJELL PÅ FAGLÆRTOG UFAGLÆRT Lønnsforskjellen mellomfaglærte og ufaglærte har krympet de siste årene. Urettferdig for de faglærte, mener Sissel Wiulsrud og Birgit Steen ved Åskollen skole i Drammen. Etter lønnsoppgjøret i fjor skiller kroner årslønna til en fagarbeider og en ufaglært når begge har full ansiennitet. I 2010 var forskjellen kroner, og i 2009 skilte kroner de to gruppene. Det er ikke rettferdig, mener Sissel Wiulsrud som selv er ufaglært pedagogisk medarbeider på Åskollen skole i Drammen. Når du bruker tid, energi og penger på å ta utdanning, bør det vises på lønna, sier kollega Birgit Steen. Viktig jobb Hun tok utdanning som barne- og ungdomsarbeider i voksen alder og ved siden av jobb. For å få det til, gikk hun på skole på kveldstid. Hun mener utdanningen gir henne større faglig trygghet i jobben på barneskolen i Drammen. Hun følger en elev med spesielle behov gjennom skoledagen. Stadig flere barn i skolen har spesielle behov, og lærerne makter ikke å dekke alle behovene. Pedagogiske medarbeidere blir viktigere og viktigere i skolen, sier Steen. Fagarbeidere i mindretall I Drammen kommune finnes ikke skoleassistenter lenger, nå heter de «pedagogiske medarbeidere». Mange av de pedagogiske medarbeiderne på Åskollen skole har lang erfaring, men mindretallet er fagarbeidere. Mange var husmødre før de begynte her. Det bør være en lønnsforskjell på dem som har investert i utdanning og dem som ikke har det, sier Wiulsrud. Hun hører til gruppen ufaglært, men har tatt utdanning som skoleassistent på kveldstid og fritidspedagogikk på Eik lærerhøyskole. Nå har hun jobbet i sfo og skolen i 21 år. Også hun følger elever med spesielle behov i undervisningen. Innimellom trår både hun og Steen til som lærervikarer. Hadde jeg vært yngre, ville jeg tatt lærerutdanning. Nå er det for seint, sier Wiulsrud som i likhet med Steen er født i Krevende jobb Både Steen og Wiulsrud tror lønn har stor betydning for rekruttering til jobbene som pedagogiske medarbeidere. Hvis flere skal velge våre jobber, må lønna opp. Lønn er også viktig for å stimulere flere til å ta utdanning, sier de. De mener det burde vært et krav om at de pedagogiske medarbeiderne i løpet av en viss periode utdannet seg til barne- og ungdomsarbeidere. Det er viktig for kvaliteten på arbeidet, sier Wiulsrud. Jobben vår er krevende og utfordrende. Vi jobber med spesielle barn og samarbeider blant annet med fosterforeldre og barnevernet. Vi møter barn som er traumatisert av krig og vold og som har sett mye. Det er nyttig å lære om hvordan vi skal håndtere mye av det vi møter i arbeidshverdagen vår, sier de to som er glade de har en arbeidsgiver som legger til rette for utvikling og kurs.

6 6 NYHETER 6 NYHETER Lønnsoppgjør 2012 LØNN ER VIKTIG FOR REKRUTTERING Våre medlemmer skal ha sin del av verdiskapingen. Årets tariffoppgjør er det første i rekken for å sikre velferdstjenestene i framtida. Vi må tenke mer langsiktig for å løse de utfordringene, sier Gunn Olander, som skal lede hovedtarifforhandlingene for Delta i vår. Foto: Siv M. Bjelland

7 NYHETER 7 Vi ser at det er rom for lønnsvekst for alle og det er viktig å holde fast ved prinsippet om at ingen skal pålegges å jobbe mer enn hver 3. helg, sier Delta-leder Gunn Olander ved oppstarten av vårens forhandlinger. tekst: siv m. bjelland Delta står fast på at medlemmene må få sin rettmessige del av verdiskapningen og sikres en reallønnsvekst i Kompetanse skal lønne seg Mange fagarbeidere tar etter- og videreutdanning, det mener Delta de skal ha økonomisk uttelling for. Delta har derfor fortsatt med kravet om et nytt minstelønnsnivå for fagarbeidere med tilleggsutdanning (fagarbeider pluss). Å bruke kompetansen våre yrkesgrupper har er et godt bidrag for å løse framtidens velferdsutfordringer, sier Gunn Olander. Behovet for ufaglært arbeidskraft vil være stort også i framtida og Delta er opptatt av at folk som i dag faller utenfor i utdanningssystemet kan være en ressurs for offentlig sektor, gitt at det gis god opplæring og blir tilrettelagt for det. Delta mener at offentlig sektor har et særskilt ansvar for å bidra til å få unge inn i arbeidslivet. Fritid verdsettes høyt Deltas Facebook-kampanje «Hver tredje helg er nok» har i skrivende stund følgere. Mange synes det er en stor belastning å arbeide i helgene. Prinsippet om at ingen skal jobbe oftere enn hver tredje helg er viktig å holde fast ved, og er et standpunkt Delta tar med seg inn i lønnsforhandlingene. Ingen skal pålegges å jobbe mer enn tredje hver helg. Responsen fra medlemmene på Facebook-kampanjen viser at vi har støtte blant medlemmene i denne saken. Vi har sagt det samme hele tiden og hadde krav om økt kompensasjon for de som var villige til å jobbe oftere enn hver tredje helg allerede i 2010, sier Olander. For å møte framtidas arbeidskraftbehov, særlig innen helse- og sosialsektoren, for å rekruttere til yrket er det viktig å bevare hver tredje helg som prinsipp, sier Olander. Fritida blir stadig viktigere for folk. Retten til et familieliv ved siden av arbeidet betyr mye, sier hun. Større tillegg løser ikke problemet alene, men økonomisk kompensasjon spiller en rolle ved at det gir motivasjon til å jobbe oftere enn hver tredje helg. Delta er også opptatt av at de som ønsker det skal få jobbe heltid. Økt grunnbemanning kan være veien å gå, men det fins også andre virkemidler, sier Olander. Lokale tillegg skal flyte oppå Tillegg gitt i de lokale lønnsforhandlingene skal i prinsippet flyte på toppen av de sentrale minstelønnsjusteringene. De lokale forhandlingene er ment å skulle løse lokale lønnspolitiske utfordringer. De gjør ikke det i dag, når lokale tillegg ikke vil flyte oppå, sier forhandlingssjef i Delta, Kai Tangen. Tillitsvalgte er veldig opptatt av dette problemet, fordi de som blir berørt av det opplever dette som urettferdig, sier han. Både ks og Delta er enige om at dette er et problem. Kravet er en gjenganger, og en konsekvens av lønnssystemet. Behov for å øke rammene Lønnsutviklingen i offentlig sektor gir grunn til bekymring. Først etter åtte år får man en lønnsvekst som merkes. De første åtte årene er det liten lønnsvekst. I tillegg er begynnerlønna lav i både KS og Spekter. Delta vil ha en utjevning av lønnsutviklingen på trinnene og heving av minstelønna. Gi folk større stillinger så de kan gå inn i en jobb de kan leve av og øk grunnlønna, det gjelder i både ks og Spekter, sier Tangen. Likeverdighet og det å tenke helhet er et viktig prinsipp for Delta, det er den røde tråden Deltaleder Gunn Olander holder fast ved når hun skal lede forhandlingene for så ulike grupper kommuneansatte fra ufaglærte, via fagarbeidere, ledere og høyskoleutdannete. Det gjør det spennende å ha et så bredt spekter å forhandle for, sier Olander. Hun var tilfreds med å komme i mål gjennom forhandlinger i fjor. Jeg håper å slippe å be meklingsinstituttet om hjelp, sier Olander.

8 8 ANNONSE NYHET! DRIVSTOFFRABATT RABATT 50 øre fra første liter Esso MasterCard er mer enn gode rabatter på drivstoff. Det er også et fullverdig kredittkort uten årsavgift, som sparer deg for penger. Les mer om alle fordelene på nettsiden vår. Send en SMS med DELTA og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. Tilbudet gjelder medlemmer av Delta / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kredittramme tramme på kr er fra 25,34 % til 26,62% Kultur og kreative næringer r Nyheter, reportasjer e r og faste spalter om alle kultur ur og kreative næringer! ABONNEMENT E NT 1 år: 693,- 2 år: 1180,- (Rabatt ved kjøp av flere abonnement) Send abonnements- entsbestilling til kultmag@ kundesenter.com eller ring UTGAVE 1/2011 ÅRGANG 33 Ny kulturvår Nytilsatt sjef i Norsk Kulturråd, Anne Aasheim, er damen som skal sy sammen en helt ny organisasjon breddfull av kravstor spisskompetanse. Hennes viktigste rolle blir å synliggjøre hva rådet gjør for norsk kunst og kulturliv. Del 2 av vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! UTGAVE 10/2010 ÅRGANG 32 Nye bevegelser Digitalisering, opplevelsesøkonomi, stedsutvikling, nye arenaer. Dette er noe av det som vil påvirke utviklingen av norsk kulturliv. RETURUKE 11 Kr 39 RETURUKE 05 Kr 39 Anniken Huitfeldt Magne Lerø Når regioner Lars Ø. Ramberg om satsing på om børs og skaper sterke om kunstens kvalitet katedral uttrykk s28 rolle s18 s10 s 20 Les vårt store temanummer om tendenser i årene som kommer! Med hekseri og trolldomskraft har Harry Potter blitt underholdningsindustri av helt uvanlige dimensjoner. Men i begynnelsen var det ingen som trodde på historien til J.K. Rowling. side 8 RETURUKE 49 Kr 39 Drammen Private Hvem bestemmer lykkes sin påvirker norske by-revolusjon? Har penger med r i s 8 det frie ord s28 kulturhus? us s 4 UTGAVE 9/2010 ÅRGANG 32 Magiske millioner Kulturstyrer best på kvinneandel s 222 Gir bort 1.7 millioner barnebøker s 16 Nasjonale turistveier på kartet s 22 Siste dagbok fra Odda s 16 Museumsvaktene: Shake it baby! s ww.kultmag.no

9 DELTA-LEDEREN 9 DELTALEDEREN DET HANDLER OM MENNESKER Norge har hatt eøs-avtalen siden Siden da har over forskrifter, lover og direktiver blitt vedtatt, og implementert i norsk lovgivning. Norge har sjelden reservert seg mot forskriftene, selv om man i flere tilfeller har hatt merknader knyttet til lovene. Postdirektivet, som skapte sterk motstand i 2011, har Norge reservert seg mot. Nå står vikarbyrådirektivet i fokus. Regjeringen fremmet i 2010 et forslag om å implementere vikarbyrådirektivet i Norge, noe som har skapt sterke reaksjoner og motstand. I tilleggshøringen som regjeringen sendte ut før nyttår 2011, foreslås det regler som i større grad sikrer vikarbyråansattes rettigheter, men som ikke endrer ved det prinsipielle spørsmålet om bruk av midlertidig arbeidskraft. Det er viktig å få etablert et likebehandlingsprinsipp i norsk arbeidsrett, som sidestiller vikarer fra vikarbyråer med fast ansatte. Det kan og bør innføres, uavhengig av en implementering av vikarbyrådirektivet. Det overordnede formålet med vikarbyrådirektivet er å tilrettelegge for økt bruk av fleksible arbeidsformer, økt bruk av innleid arbeidskraft, noe som innebærer økt aksept for midlertidige ansettelser. Dette står i klar motstrid til arbeidsmiljølovens grunnholdning, som inneholder bestemmelser om at det som hovedregel skal ansettes i faste stillinger. Dette er et viktig prinsipp i norsk rett som vi må søke å bevare. Delta har i begge våre høringer vært kritisk til vikarbyrådirektivet, og har ment at regjeringen bør benytte reservasjonsretten mot direktivet. Årets hovedtariffoppgjør starter om ikke lenge. Det blir et krevende oppgjør i en tid som er preget av en europeisk finanskrise og mange usikkerhetsmomenter. Arbeidstidsbestemmelser og diskusjoner rundt arbeidstiden vil stå sentralt i årets hovedoppgjør. Delta har vært konsekvent mot en utvikling hvor man pålegges å arbeide oftere enn hver tredje helg. Arbeid oftere enn hver tredje helg må baseres på frivillighet og gi god økonomisk kompensasjon. Helgedebatten pågår for fullt ennå, og viser at vi har stor støtte for vårt standpunkt. Delta sine krav i tariffoppgjøret vil ta utgangspunkt i de tariffpolitiske retningslinjene representantskapet vedtok i høst. Regjeringen har i statsbudsjettet for 2012 stipulert med en reallønnsvekst, og våre medlemmer skal ha sin rettmessige andel av verdiskapningen som skjer i samfunnet. Detaljer og strategier rundt kravene vil vi komme tilbake til, men vi er i gang gjennom inntektspolitiske drøftinger både i Delta og i ys ulike organer. Vi skal gjøre vårt for å få til en forhandlingsløsning, slik at vi slipper å be meklingsinstituttet om bistand. Forhandlinger er krevende og omfattende, men også morsomt og spennende! gunn olander forbundsleder i Delta

10 10 NYHETER Samhandlingsreformen: tekst: gunhild lervåg og hege heløe STØRRE BELASTNING FOR DE ANSATTE Mange ansatte står på for at utskrivningsklare pasienter fra sykehus skal få et godt tilbud i kommunene. Det er utfordrende at bemanningen ikke er styrket, sier prosjektleder i Elverum. Kommuner har 24 timer på seg til å finne et passende tilbud til pasienter som er ferdigbehandlet på sykehus. Hvert ekstra sykehusdøgn for utskrivningsklare pasienter, koster kommunene 4000 kroner. Foto: Shutterstock

11 NYHETER 11 «Alle pasienter får et forsvarlig tilbud. Hvis kommunene ikke har et godt tilbud til pasientene, avtaler vi heller med sykehuset at de kan være der lenger.» roy heine olsen, prosjektleder for samhandlingsreformen i sju Hedmarkskommuner Helse- og omsorgsministeren Anne-Grete Strøm-Erichsen og styreleder Halvdan Skar i ks undertegner avtalen om en tvisteløsningsnemnd som skal finne løsninger når kommuner og sykehus er uenige om pasienter. Foto: Helse- og omsorgsdepartementet Samhandlingsreformen som trådte i kraft 1. januar i år, gir sykehusene rett til å kreve kroner for hvert døgn pasientene blir værende på sykehusene etter at de er ferdigbehandlet. Kommunene har 24timer på seg til å skaffe et etterbehandlingstilbud før taksameteret begynner å løpe. Før samhandlingsreformen ble innført, kostet det kommunene kroner per døgn en ferdigbehandlet pasient lå på sykehus. Gebyret begynte å løpe først etter at en pasienten hadde vært på overtid på sykehuset i 10 døgn. Kommunene får nå penger fra staten til å dekke kostnadene for utskrivningsklare pasienter, så det går ikke ut over kommunekassa i første omgang. Men dette er kun en overgangsordning. Bygge opp tilbud I år får kommunene til sammen 600 millioner kroner for å bygge opp et tilbud til utskrivningsklare pasienter, opplyser Kommunenes interesseorganisasjon, ks. Kommunene må selv vurdere om de skal bruke de tildelte midlene til å bygge opp et tilbud, eller bruke pengene til bøter. Mange kommuner frykter nok at utgiftene blir større enn summen de har fått tildelt fra staten. Men vi forventer at det blir kompensert for utgiftene dersom kommunene ikke har fått nok penger, sier områdedirektør Helge Eide i ks til tv2. Pengene strømmer ut i Ålesund Sykehusene melder nå om at kommunene tar imot pasienter raskere enn tidligere. Men det er stor forskjell på kommunene. For årets første måned får Ålesund kommune en regning fra Ålesund sjukehus på rundt kroner. Ja, pengene ruller ut, bekrefter Birte Vegsund, som er leder ved tildelingskontoret i Ålesund kommune, til tv 2. De ansatte jobber hardt med å prøve å skaffe et tilbud til de utskrivningsklare pasientene, men har langt fra nok plasser til å dekke behovet. Vi jobber med å skaffe korttids rehabilitering og avklaringsplasser, sier Vegsund. Får raskere tilbud i Elverum I Hedmark samarbeider de sju kommunene Engerdal, Trysil, Stor-Elvdal, Åmot, Åsnes, Våler og Elverum om å ta imot utskrivningsklare pasienter. Roy Heine Olsen, prosjektleder for samhandlingsreformen i de sju samarbeidskommunene, opplyser til Kommuniké at de raskere gir utskrivningsklare pasienter et forsvarlig tilbud enn før reformen. Alle pasienter får et forsvarlig tilbud. Hvis kommunene ikke har et godt tilbud til pasientene, avtaler vi heller med sykehuset at de kan være der lenger. Målet med samhandlingsreformen er å heve kvaliteten, og betalingsplikten skal ikke gå utover den, understreker han. Det er lettest å gi gode tilbud til pasienter som har sykehjemsplass fra før eller som hadde et annet tilbud fra før. Det er verre med nye og yngre pasienter, sier prosjektleder Olsen. Han mener det er en utfordring at det ikke følger med frie midler med reformen, slik at nye stillinger kan opprettes. Mange av de ansatte som skal ta imot pasienter føler at de jobber mye og at belastningen er hardere, sier Roy Heine Olsen. Østfoldmodellen I Østfold har flere kommuner opprettet pasientkoordinatorstillinger. Pasientkoordinatoren skal sørge for en vellykket tilbakeføring til hjemkommunen. Det er samhandlingssjef Odd Petter Nilsen ved Sykehuset Østfold fornøyd med. Han sier til Kommunal Rapport at han håper at også de mindre kommunene i fylket følger etter og ansetter pasientkoordinator. Fort oss er det gull verdt. Det er bare praktfullt, sier Nilsen. Han mener at samhandlingsreformen så langt har ført til en kvalitetsheving av hele utskrivingsforløpet. Pasientene får en person å forholde seg til, og det samme får sykehuset. I Østfold har sykehuset inngått avtaler med kommunene som gir en gjensidig forpliktelse. Avtalen går ut på at sykehuset skal varsle om utskrivningsklare pasienter mellom åtte og halv fire alle dager, også helg og helligdager. I denne perioden skal kommunen alltid være tilgjengelig på telefonnummer. Gis varslet etter klokken på utreisedagen, slipper kommune å betale for denne dagen. Avtalen i Østfold er i strid med kravet Helse- og omsorgsdepartementet stilte i et brev til kommunene før jul. Der går det fram at kommunene har fått penger for å overta pasienter, uansett når kommunen varsles. En nasjonal tvisteløsningsnemd er nå opprettet for å løse uenighet mellom kommuner og sykehus om utskrivningsklare pasienter.

12 12 NYHETER Leif H. Eriksen er glad for at han og kona kunne hjelpe datteren Eva Beate (23) da hun ble skrevet ut av sykehuset. Da legen mente hun var utskrivningsklar, fikk hun valget: sykehjem eller hjem til foreldrene. Foto: Hege Heløe tekst og foto: hege heløe TØFT MØTE MED REFORMEN Sykepleierstudent Eva Beate Belstad Eriksen (23) fra Gan fikk selv førstehåndskjennskap til hvordan samhandlingsreformen virker i praksis. Da legen mente hun var utskrivningsklar fikk hun valget: sykehjem eller hjem til foreldrene.

13 NYHETER 13 Det var etter et fall på dansegulvet at Eva Beate fikk kneet ut av ledd. Det var svært smertefullt og jeg havnet på Ahus. Her fikk jeg først vite at det var et mulig brudd og at jeg ville behøve operasjon. Dagen etterpå viste det seg at det var snakk om en kneskålluksasjon og at det ville kunne stabilisere seg med opptrening av fysioterapeut, forklarer Eva Beate. Inmobil Skaden var svært smertefull og hun hadde problemer med å bevege seg. Hun håpet derfor å kunne bli på sykehuset noen lengre. Behandlende lege viste til samhandlingsreformen og at kommunen skal overta når hun var ferdigbehandlet ved sykehuset få dager etter hendelsen. I det øyeblikk jeg var ferdigbehandlet fra legenes side var det tydelig at jeg skulle ut. Jeg var helt frem til utskrivning invalidisert og trengte hjelp til alt. Dessuten var jeg sterkt smertepåvirket, forteller Eva Beate. Hun beit tennene sammen og kom seg opp av senga, selv om det påførte henne mer smerte. Det hun fikk tilbud om var en kortidsplass på sykehjem. Dermed tok foreldrene ansvar. Det ble søkt hjemmesykepleie fra sykehuset - særlig på dagtid når mamma og pappa jobber, forteller hun. Ville ikke på sykehjem For meg var valget enkelt: som 23-åring har jeg ingen ting på et sykehjem å gjøre, mener Eva Beate, og får støtte fra sin far, Leif H. Eriksen. Min kone tok kontakt med inntakskontoret i Fet kommune, og det virket ikke som de hadde noen klar formening om hva de kunne tilby datteren min. Vi tok henne derfor med hjem, sier Leif H. Eriksen. Så du mener at kommunen ble tatt litt på senga når det gjelder hva man kan tilby unge utskrivningsklare pasienter med behov for tett oppfølging? Ja, det fantes ikke noe konkret tilbud til unge, svarer han, men understreker at han likevel er glad for at kommunen bisto med å legge til rette for at hans voksne datter kunne bo hjemme. Kommunen sørget for hjemmsykepleie og at hun fikk nødvendige hjelpemidler, krykker og rullestol. Alt i alt fikk vi et godt tilbud etter hvert, vektlegger Leif H. Eriksen, som for øvrig er hovedtillitsvalgt i Delta og hovedstyrerepresentant. Også datteren Eva Beate er engasjert Delta-medlem og er Ung-observatør i hovedstyret. Halvt år rehabilitering Selv er Eva Beate i ferd med å utdanne seg til sykepleier. Hun var ute i praksis da uhellet var ute. På grunn av opptrening og rehabilitering i et halvt år framover, så må hun vente med å fullføre studiet til neste sommer. Jeg satser på at jeg er ute av rullestolen og at jeg klarer å gå om seks uker. Fram til da er jeg glad for å få hjelp hjemmefra. Jeg lurer imidlertid på hvordan jeg skulle klart meg alene uten hjelp hjemmefra. Da har jeg kanskje måttet takke ja til kortiddsplass på sykehjemmet? Det er et tankekors, sier Eva Beate, som nå har fått verdifull kompetanse som bruker av kommunens helsetjeneste. Jeg tror denne erfaringen har gjort det lettere for meg å ta pasienter på alvor. Dersom pasienten sier at de har smerter, så må helsepersonellet ta hensyn til det, sier Eva Beate Belstad Eriksen alvorlig. Fet kommunes inntakskontor: Hvordan har dere opplevd samhandlingsreformen så langt i år? Ved inntakskontoret fyller vi ut alle skjema og finner ut hvor pasientene skal. Foreløpig har vi greid å fordele alle pasientene og egentlig har det ikke vært så stor forskjell fra i høst. Det er viktig at vi klarer å ta unna de som skal på sykehjem, sier Anne Gunvor Nystrøm, fagleder ved tildelingskontoret i Fet kommune. Hvilket tilbud gis? Vi har tilbudt kortidsplasser ved sykehjemmet og har ikke noe konkret tilbud akkurat nå. Vi jobber for å få en hel kortidsavdeling på sykehjemmet. Den skal være for alle pasienter med behov. Og så har vi tilbud om hjemmesykepleie. Har dere noe spesielt opplegg for yngre pasienter som trenger oppfølging? De unge klarer seg ofte hjemme med tilbud om hjemmesykepleie. Vi har en veldig godt utbygd og god hjemmesykepleie i Fet kommune, sier Nystrøm, som godt inn i andre måned av året ikke har merket så veldig stor påtrykk av pasienter. Vi tar imot kontinuerlig, sier Anne Gunvor Nystrøm

14 14 NYHETER FÅR FORTSATT 2000 KR FOR EKSTRA HELGER I TRONDHEIM Ansatte innen helse og velferd i Trondheim kommune får fortsatt kroner i tillegg hvis de jobber oftere enn hver tredje helg. tekst: gunhild lervåg Fast ansatte i helse og velferd i Trondheim får 2000 kroner ekstra hvis de frivillig tar på seg helgevakter utover vanlig turnus. Foto: Shutterstock

15 NYHETER 15 Mona Berge er hovedtillitsvalgt for Delta i Trondheim. Foto: Gunhild Lervåg Siden i fjor sommer har Trondheim kommune belønnet faste ansatte i helse og velferd med kroner for hver helg de frivillig har jobbet utenom ordinær turnus. Dette gjelder både heltids- og deltidsansatte. I tillegg kommer det vanlige lørdagsog søndagstillegget på 35 kroner i timen. Målet med ordningen er å redusere ufrivillig deltid, og få en mer forutsigbar situasjon for både arbeidstaker, arbeidsgiver og de som mottar tjenestene. Følger arbeidsmiljøloven Arbeid hver tredje helg er normen for ansatte som har 40 prosent stilling i Trondheim kommune. Individuelle ønsker om hyppigere helgefrekvens kan avtales. Ansatte med avtale om hyppigere helg enn norm får lønnskompensasjon på kroner for hver helg de jobber utenom normen. Eventuelle endringer for å ivareta fritid før og etter helg innarbeides i arbeidsplanen, og arbeidsmiljøloven ivaretas, opplyser Mona Berge, hovedtillitsvalgt for Delta i Trondheim. De hovedtillitsvalgte mottar hver måned rapport på benyttelsen av denne avtalen. Sykepleiere minst interessert Ekstrahelgene har så langt vært mer populære blant fagarbeidere og assistenter enn blant sykepleierne. En intern rapport viser at fagarbeidere og assistenter har tatt på seg om lag dobbelt så mange ekstra helger som sykepleierne, og tilsvarende utdanningsgrupper. Så langt har det vært brukt 1,6 millioner kroner på tiltaket, mesteparten i sommermånedene. Deltamedlemmer som har benyttet seg av ordningen, synes det er et godt tilbud. De slipper å bli beordret, og det blir mer forutsigbart for alle parter, sier Mona Berge. Økt grunnbemanning Bystyret i Trondheim har vedtatt å avskaffe ufrivillig deltid. Kommunen har satt i gang flere tiltak for å redusere deltidsbruken. Bystyret har blant annet vedtatt at alle fast deltidsansatte skal tilbys en stillingsandel som tilsvarer det de faktisk har jobbet i gjennomsnitt i perioden 1.juni sept Et annet tiltak er at 70 prosent av vikarbehovet dekkes av egne ansatte. Disse to tiltakene vil bidra til økt grunnbemanning på enhetene. Øker kveldstillegget I tillegg kommer flere prosjekter som skal prøves ut i Ett er :«Redusert deltidsandel ved hyppigere kveld og søndagsarbeid med økt tilleggslønn som motivasjonsfaktor, samt gjennomsnittsberegning over 52 uker. Som hovedregel lages helsefremmede arbeidsplaner med 11 timers hvile». Dette skal prøves ut på en hjemmebasert enhet. De ansatte får 100 kroner i timen i ubekvemstillegg på helg og kveld, for alle ubekvemme vakter hele året. Gjennomsnittsberegning for 52 uker øker mulighetene til å styre arbeidsressursene og kompetansen i forhold til behov på enheten. Det vil skape større forutsigbarhet og bedre tjenestekvalitet. De ansatte får også større mulighet til å planlegge og legge til rette for individuelle behov for fritid. Kommer ikke unna helgene Rådmannen i Trondheim mener tiltak som ikke griper tak i helgeproblematikken bare i begrenset grad kan bidra til redusert deltid. Rådmannen støtter seg blant annet til konklusjonene til skift- og turnusutvalget som i 2008 leverte sin innstilling til Stortinget. Utvalget kom fram til at en viss økning i helgefrekvensen i mange turnusplaner ikke er til å komme forbi hvis ufrivillig deltid skal reduseres. Utvalget mener at ulempetilleggene for helg bør økes, slik at det blir mer attraktivt å ta på seg ekstra helgevakter. Også forskeren Kari Ingstad ved avdeling for helsefag ved Høyskolen i Nord- Trøndelag, mener at ansatte må jobbe flere helger eller at helgevaktene må være lengre. Hun har i sitt doktorgradsarbeid sett på deltidsarbeid blant godt voksne sykepleiere på sykehjem. 50 argumenter mot hyppigere helgejobbing I løpet av ett ferbuardøgn skrev over 50 helsearbeidere inn sine personlige grunner til at de ikke vil jobbe oftere enn hver tredje helg på Facebook-siden Hver tredje helg er nok. Hensynet til familie er en gjenganger, men mange er også bekymret for rekrutteringen til helsesektoren, de ansattes helse og sykefravær. Hver tredje helg-tilhengerne ble oppfordret til å fullføre setningen «Hver tredje helg er nok fordi». Her er noen av argumentene: man har familie og skal leve også det er også mer belastende å jobbe helg, for da er man mindre bemannet. Så hver tredje helg er mer enn nok. fordi sykemeldte arbeidstakere ikke tjener noen for å sikre rekruttering, helsa tåler ikke mer. Vi vil bli friske pensjonister! en ikke nødvendigvis er eneste i familien som jobber helg.

16 16 ANNONSE 25% RABATT Ingen innmeldingsavgift KOM I FORM MED DELTA! Tren hos Actic, få 25 % rabatt og ingen innmeldingsavgift! Delta har inngått en helt unik medlemsavtale med et av Norges raskest voksende treningssentra. Du finner Actic på 24 steder over hele landet, og de fleste treningsstudioene er tilknyttet en svømmehall. Adgang til svømme-hall inngår i treningsavgiften. Du får utformet et treningsprogram som er tilpasset nettopp dine forutsetninger og mål. Når du har trent i en periode, gjøres det en oppfølging. Det gir resultater enten du trener for kondisjon, styrke eller vektreduksjon. Vis Delta-medlemskortet når du tegner medlemskontrakt i Actic. Da får du gratis innmelding og 25 % rabatt på treningsavgiften. For priser, bindingstid og andre betingelser, se SVØMMING VARIERT TRENING Her finner du mer informasjon om ACTIC. Delta en arbeidstakerorganisasjon i YS. Brugata 19, Pb Grønland O134 OSLO. Tlf: Faks:

17 smånytt SMÅNYTT 17 Kvinner følger med på lasset Menn bytter jobb for å få mer i lønn, men kvinner søker ny jobb for å komme bort fra sjefen eller på grunn av flytting. Det viser en undersøkelse utført for bemannings- og rekrutteringsbyrået Proffice. Funnene er ikke overraskende, sier en talsmann. Men det som var det mest interessante funnet var at kvinner i større grad enn menn søker ny jobb på grunn av flytting. Kanskje er det fordi menn tradisjonelt har tjent mest, og familiene har blitt med på lasset hvis mennenes jobb flytter? Kilde: Ukeavisen Ledelse Konflikter på arbeidsplassen Ved konflikter på arbeidsplassen har det vært vanlig at psykologer benytter ulike meklingsteknikker, ofte uten at det er foretatt forundersøkelser om hvor man står rettslig. Dette er feil, sier arbeidsrettsadvokat Harald Pedersen, som sammen med professor i arbeidsog organisasjonspsykologi Ståle Einarsen, har skrevet boka Håndtering av konflikter og trakassering i arbeidslivet. Slik tilnæ rming kan føre til at sakene blir enda vanskeligere å håndtere, eller at det i verste fall begås nye overgrep mot en eller flere av de involverte, sier Pedersen. Nå r det oppstå r konflikter på arbeidsplassen må man ta utgangspunkt i det juridiske perspektiv, det vil si de rammene arbeidsmiljøloven trekker opp. Arbeidsgiver plikter først å undersøke om arbeidsmiljøloven er brutt, sier han. Kilde: arbeidsmiljo.no Overtid øker faren for depresjon Å jobbe mye overtid mer enn dobler risikoen for å rammes av depresjon, viser ny forskning. Dette har vi visst lenge, sier seniorforsker Asbjørn Grimsmo ved Arbeidsforskningsinstituttet. Forskere fra Arbetshä lsoinstitutet i Finland og University College i London fulgte over middelaldrende kontoransatte i Storbritannia over seks år og fant en klar sammenheng mellom lange arbeidsdager og depressive sykdommer. Forsøkspersonene som tilbragte i snitt 11 timer i døgnet på jobb hadde rundt 2,5 ganger så ofte perioder hvor de var rammet av depresjon sammenlignet med de som jobbet 7 til 8 timer i døgnet. Studien ble utført blant offentlige tjenestemenn, skriver Facebook ikke for de usikre? Folk med dårlig selvtillit synes det er lettere å åpne seg på Facebook. Men de negative innleggene deres ødelegger ofte mulighetene for hyggelige tilbakemeldinger. Det skriver forskerne Amanda L. Forest og Joanne V. Wood fra University of Waterloo i tidsskriftet Psychological Science. Selv om både de usikre og de selvsikre ønsker like mye sosial kontakt, føler de usikre seg mer ensomme. I tillegg har de mindre tilfredsstillende og stabile vennskap enn de selvsikre. Rådet til de usikre fra sosiolog Berit Skog ved ntnu i Trondheim, som forsker på opplevde goder ved Facebook, er å forsøke å dele flere av de positive tingene som faktisk skjer med dem, og være selektive med hvilke negative ting de legger ut. Kilde: forskning.no Alle foto: Shutterstock

18 18 NYHETER tekst: gunhild lervåg SUNN RUSKULTUR I FREDRIKSTAD På arbeidsplassene i Fredrikstad kommune snakker de ansatte om hva slags alkoholkultur de vil ha. Målet er en sunn ruskultur blant de vel 600 ansatte. Kolleger skåler oftere med hverandre enn før. Når vi drikker i jobbsammenheng, drikker vi større mengder enn når vi drikker privat, viser forskning. Foto: Scanpix

19 REPORTASJE 19 hms-rådgiver Dag Anders Nordahl i Fredrikstad opplever at det er stor interesse for å snakke om alkohol og jobb ute på arbeidsplassene. Foto: Gunhild Lervåg hms-rådgiver Dag Anders Nordahl i Fredrikstad kommune er ofte ute på arbeidsplassene i Østfoldkommunen for å snakke med de ansatte om hva slags ruskultur de har og hvordan de ønsker det skal være når alkohol brukes i forbindelse med jobb. Vi diskuterer hvordan festene er og om hva som er en grei ruskultur, sier han. Han opplever at det er stor interesse for å snakke om alkohol og jobb ute på arbeidsplassene. Temaet kan være betent og lederne kan synes det er vanskelig å ta opp, men mange gir uttrykk for at det er spennende å snakke om. Kommunen har i mange år jobbet for å skape en god alkoholkultur blant de ansatte. I 2006 fikk kommunen hedersdiplom fra Akan for innsatsen. En av fire drikkesituasjoner foregår i forbindelse med jobb, viser forskning. Det har Fredrikstad kommune erkjent. Derfor gjør de så godt de kan for at disse situasjonene skal være sosiale og hyggelige og preget av den gode rusen, og ikke av de overstadig berusede. Avhold er ikke målet, men trivsel. Som hms-rådgiver er Nordahl opptatt av at helse, miljø og sikkerhet skal ivaretas også i disse situasjonene. For å ta vare på fellesskapet, bør holde seg innenfor den gode promillen Det er da det er hyggelig. Overstadighet er problemet, da blir det negativt, sier hms-rådgiveren. Hvordan er festene? Jevnlig kjører han og <Ingen>-kollegene dialogkonferanser på de ulike avdelingene og arbeidsplassene i kommunene. Da bør alle ansatte og ledere være med. Der blir de oppfordret til å beskrive hvordan kulturen er der og hvordan de ønsker at den skal være. De får i oppgave å definere de tre vanligste festene på avdelingen, som for eksempel lønningspils, sommerfest og julebord. Så deles de ansatte inn i grupper som skal se nærmere på de ulike angementene. Hvordan virker drikkesituasjonene inn på sikkerhet, kvalitet på arbeidet, arbeidsmiljø, fellesskap, fravær, taushetsplikt og bedriftens omdømme? «Kvinnearbeidsplasser er mer nøkterne i sin omgang med alkohol. Der menn er i flertall, er det ofte en annen kultur.» I fellesskap skal gruppa finne ut om det oppleves greit, ikke helt greit eller ugreit til på de ulike områdene, slik at de kan ta vare på det positive og gjøre noe med det negative. Opplegget er utformet av Akan, Arbeidslivets kompetansesenter for rusog avhengighetsproblematikk. Kvinner i flertall Når Fredrikstad kommune kartlegger alkoholbruken i forbindelse med jobb, slår det meste ut på grønt, altså greit. Trange kommunebudsjetter bidrar til at arbeidsgiver ikke står for mye skjenking. På sosiale arrangementer er det vanlig at det nytes alkohol. Fredrikstad kommune representerer ikke noe unntak i denne sammenheng. Kommunen har nå eksempler på at enkelte drikkesituasjoner nå har fått nye navn fra for eksempel «lønningspils» til «ut i det grønne» eller «ut i det blå». 71 prosent av de ansatte i Fredrikstad kommune er kvinner. Kvinnearbeidsplasser er mer nøkterne i sin omgang med alkohol. Når vi kartlegger alkoholbruken, kommer vi ofte ut på grønt. Der menn er i flertall, er det ofte en annen kultur, kommenterer Nordahl. Grønt lys Alkoholbruken til norske arbeidstakere kan deles inn i tre grupper har et helt passe alkoholforbruk. Hvis de skulle fått en fargekode, hadde det blitt grønn. Tall fra akan statistikk viser at prosent av arbeidstakerne drikker så mye at det begynner å bli farlig. De er over på det gule feltet. Og i toppen blinker det alarmerende rødt for 3 6 prosent av arbeidstakerne. Men det er ikke de røde eller gule Nordahl er mest opptatt av, til tross for at det er de som er i fare. For å få til en sunn alkoholkultur, må du snakke med dem som går på grønt lys. Det er de som utgjør flertallet, og det er bedre at de moderate legger premissene for alkoholbruken enn stordrikkerne. Det kan også trekke de røde og gule i riktig retning. Hvilke signaler lederne sender, er viktige. Hvis de tar vare på fellesskapet, tar de vare på de røde også, sier Nordahl. Saken fortsetter >>>

20 20 REPORTASJE tekst: gunhild lervåg DRIKKES STADIG MER I FORBINDELSE MED JOBB Er det greit å komme på jobb i bakrus? Eller bør du bli sendt hjem fra jobb da?