En kvalitativ studie om personlige opplevelser av og erfaringer med psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutteam (AAT)
|
|
- Lena Martinsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid (KHHB) En kvalitativ studie om personlige opplevelser av og erfaringer med psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutteam (AAT) - hva kan fremme bedring i psykiske kriser? Monika Knudsen Gullslett Associate Professor, Dr. PhD HSN - Center for mental health and substance abuse 10/14/2016 Monika Knudsen Gullslett (Dr. PhD) 1
2 Innhold brukeres erfaring med hjelp i psykiske kriser Bakgrunn for studien Prosjektet som min avhandling har vært en del av «krisehåndtering og hjemmebahandling i lokalbasert psykisk helsearbeid» Presentasjon av avhandlingens delstudier og funn
3 Alice i eventyrland - Hvilken vei er best å gå Alice har gått seg vill i skogen og vet ikke hvor hun skal gå. Hun møter på en katt, og håper katten kan være til hjelp. Alice: Kan du være så snill og fortelle meg hvilken vei jeg skal gå? Katten: Det kommer an på hvor du skal?
4 Modell for Kunnskapsbasert praksis rom for ulike perspektiver
5 Først en liten tur tilbake i Bakgrunn for studien: Nye lokalbaserte tjenester med fokus på økt samhandling innen psykisk helsevern og lokalt psykisk helsearbeid recoveryorienterte tjenester og brukermedvirkning Innføring av ambulante akutteam (AAT) har vært en viktig del av tjenesteutvikling innen feltet
6 Bakgrunn for studien: St.prp.nr Ambulante Akutteam (AAT) ved alle distriktspsykiatriske senter (DPS) i Norge 76 distriktspsykiatriske senter Ambulante Akutteam(veileder og rapport): tverrfaglige team 24/7 (døgntilbud) lavterskel tilbud tilbud til personer med behov for hjelp innen 24 timer Ambulante akutteam er opptatt av funksjon, situasjon og behov - ikke diagnoseorientert
7 Krisehåndtering og hjemmebehandling (KHHB) i lokalbasert psykisk helsearbeid Avhandlingen er en del av et forskningsprosjekt om Ambulante akutteam (AAT): «Krisehåndtering og hjemmebehandling (KHHB) i lokalbasert psykisk helsearbeid» , finansiert av Norges Forskningsråd
8 Krisehåndtering og hjemmebehandling (KHHB) i lokalbasert psykisk helsearbeid Hovedmål i KHHB var å utvikle kunnskap om Hvordan tjenester innen krisehåndtering og hjemmebehandling utvikles Hvordan psykisk krise oppleves og beskrives Bestod av tre delprosjekter: 1) Kunnskapsutvikling i og organisering av ambulante akutteam 2) Brukeres erfaringer og opplevelser med krise og AAT 3) Profil og arbeidsform i fem ambulante akutteam i Helse Sør (gammel organisering)
9 Hovedproblemstilling delprosjekt 2 «Hvordan opplever og erfarer brukere psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutteam og hva kan fremme bedring i psykiske kriser?»
10 Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review (Winness, M. Gullslett., Borg, M., & Kim, H. 2010). Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis (Gullslett, M., Kim., H, Andersen, A.J.W., Borg, M. (in press). Fire delstudier: Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations (Gullslett, M., Kim, H., Borg, M., 2014). Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? (Gullslett, M., Karlsson, B., Forinder, U., Borg, M. (2013)). Hva viser nyere forskning om brukeres opplevelser av og erfaringer med hjelp fra ambulante akutteam? Hvordan opplever og erfarer brukere psykiske kriser? Hva er brukeres opplevelse av og erfaring med psykiske krisers betydning for sosial identitet og sosiale relasjoner? Hva opplever og erfarer brukere som virksom hjelp fra et ambulante akutteam ved psykiske kriser?
11 Metodetilnærming Kunnskapsteoretisk er studien inspirert av sosialkonstruktivisme Referanser: Gergen (1985), Berger & Luckmann (1966), Hacking (1999) De metodiske perspektiver for innsamling og analyse av data er basert på fenomenologi og fortolkning Data er innhentet gjennom kvalitative dybde-intervjuer Referanser: Husserl, E. (1989), Schutz, A. (1962/1999), Alvesson, M., & Sköldberg, K. (2008), Kvale & Brinkman (2009) Samarbeidsbasert forskning Referanser: Borg og Kristiansen (2009), Slade et.al (2010), Askheim & Borg (2010), Beresford & Croft (2012)
12 Teoretiske perspektiver Kriseteori, tradisjonell beskrivelse av kriser og utvikling av teori Referanser: Lindeman (1944), Caplan (1964), Cullberg (1994), Ball et.al (2005) Recovery/ bedringsprosesser og brukererfaringer Brukerinvolvering Referanser: Anthony (1993), Deegan (1997), Davidson et.al (2007), Borg (2007), Borg et.al (2011, 2013) Deinstitusjonalisering (arenaer, roller, identitet og relasjoner) Referanser: Cooley (1902), Goffman (1961, 1963), Ekeland (2011),
13 Kunnskapsoversikt brukererfaring med Ambulante akuttjenester Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? Funnene beskrives ved tre hovedtema som karakteriserer hjelp fra ambulante akutteam: 1) AAT fører til økt tilgang og tilgjengelighet til hjelp 2) Opplever å bli sett på som et normalt menneske 3) Får hjelp til håndtering av kriser i hverdagslivet
14 Hva erfares av informantene som psykiske kriser? Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? Funnene beskrives ved tre hovedtema 1) Følelsen av å miste kontroll 2) Emosjonelt mørke 3) Ensomhet og å søke fellesskap
15 Hva erfares av informantene som psykiske kriser? Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? 1) følelse av å miste kontroll Lisa: Det er som et sant helvete (...) det er så tomt, samtidig som det er fullt i hodet, så er det tomt og tungt (...) det er vanskelig å stå opp, det er vanskelig å legge seg, det er vanskelig å gå og dusje. Noe av det verste er personlig hygiene. 2) emosjonelt mørke Philip: ( ) jeg sammenligner det med tåka, den kommer sigende inn, du ser den ikke, men plutselig så er den der. Og den klarer jeg ikke å se selv, men folk rundt meg ser den da. 3) ensomhet og å søke fellesskap Lisa: (...) finner på alle unnskyldninger for å slippe å gå i butikken, for det er jo noe av det verste åsså møte andre mennesker. Ut å hente posten klokka fire om morran for da møter du ingen.
16 Psykiske kriser identitet og relasjoner Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? Funnene beskrives ved et hovedtema og fire undertema 1) Opplevelse av å bli sett ned på: a) en gang psykisk syk, alltid psykisk syk b) stemplet av seg selv c) stemplet av sosialt nettverk og d) stemplet av tjenesten
17 Psykiske kriser identitet og relasjoner Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? a) en gang psykisk syk, alltid psykisk syk Sarah: ( ) Altså en gang psykisk syk, alltid. Sånn hvis du får en depresjon når du er 25 og så får du en ny en når du er 45, så er det liksom sånn ja, «jeg husker hun var jo syk, og har nok vært litt syk hele tiden». men hvis du da får en influensa når du er 25 og en ny en når du er 45, det er ingen som sier at du har kronisk influensa. b) stemplet av seg selv Philip: i sommer så opplevde jeg noe som var veldig rart. vi skulle på en konsert, så sier kona har du lyst på en halvliter ( ) Så sitter jeg der med den halvliteren og så tenker jeg herregud om noen ser meg nå, uføretrygda, problemer med topplokket og så sitter han der og drikker.
18 Psykiske kriser identitet og relasjoner Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? c) Stemplet av sosialt nettverk Sarah: ( ) eller sånn når du har vært sykemeldt så spør folk, hvorfor er du sykemeldt da? (kremter) ehh nei jeg har psykisk sykdom.. så bare ja, og så begynner dem å snakke om noe annet. At det, det blir, jeg har opplevd det flere ganger, og det er flere andre jeg da også har snakke med som da, folk blir litt sånn tause. ( ) d) stemplet av tjenesten Lisa: (om møte med AAT hjemme) ( ) og hun satt og mønstra meg opp og ned, følte jeg. Lissom er du sjuk ( ) Jeg følte at hun satt og ikke trodde jeg var syk, det var en dårlig opplevelse. Nora: og jeg lå der i sengen og visste at det var brudd. ( ) og så kom jeg i mottagelsen ja, (en sykepleier spurte) er du sikker det er brudd?, - Hva tror du? sa jeg, men jeg kom jo fra psykiatrisk vet du, så de trodde jo jeg var «Nils i bøtten» ikke sant
19 Psykiske kriser hjelp fra Ambulante akutteam Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? Funnene beskrives ved fem tema: 1) AAT oppleves som et sikkerhetsbelte, trygt å ta kontakt 2) Om å oppleve kontinuitet 3) Om å føle seg betydningsfull nok 4) Om å få hjelp til å gripe fatt i løsninger og 5) AAT bidrar til et trygt hverdagsliv
20 Psykiske kriser hjelp fra Ambulante akutteam Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? 1) Trygghet AAT som et sikkerhetsbelte Philip: Det er et sikkerhetsbelte. For å kalle det sånn jeg kan ikke bruke dem hver dag, og det har jeg ikke noe behov for heller, men hvis det skulle knipe at jeg liksom skjønner at nå, nå går det ad undas her så kan jeg ringe. ( ) bare det at du har et telefonnummer så treffer du en som vet hvem jeg er 2) Å oppleve kontinuitet Emma: Det har ikke vært nye mennesker som jeg måtte forholde meg til hver dag( ) Det er veldig verdifullt at det ikke er for mange, for det er liksom sånn skal du fortelle alt en gang til så blir det veldig slitsomt
21 Psykiske kriser hjelp fra Ambulante akutteam Delstudie 1: Delstudie 2: Delstudie 3: Delstudie 4: Service users' experiences with help and support from crisis resolution teams: a literature review Emotional darkness without solutions Personal experiences of mental health crisis Service users experiences of the impact of mental health crisis on social identity and social relations Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise? 3) Å føle seg betydningsfull nok Sarah: De kom når de skulle komme, hvis de ble litt forsinket så ringte de og sa i fra. Så jeg følte at jeg ble møtt med verdighet og respekt og at de tok det jeg hadde å si alvorlig. Selv om jeg stod på huet i sofaen så hørte de på meg 4) Å få hjelp til å se problemer og løsninger Cathrine: ( ) hun som jeg hadde mest kontakt med greide å hjelpe meg til å gripe fatt i hva som var viktig og hva som var hovedproblemet 5)Bidrag til et trygt hverdagsliv Emma: ja, det var hjemme hos meg da. Det var trygt for meg. Og jeg følte også at det liksom var på mine premisser da. at det på en måte at selv om jeg hadde bedt om hjelp, så var jeg likevel litte granne herre over egen hjelp da
22 Så. Tilbake til hovedproblemstillingen «Hvordan opplever og erfarer brukere psykiske kriser og hjelp fra et ambulant akutteam og hva kan fremme bedring i psykiske kriser?»
23 Informantene opplever at: AAT bidrar til en rask vurdering av hjelpebehov i en akutt psykisk krise, rask mobilisering av personens nettverk AAT i mange tilfeller er fleksible, tilgjengelige og sørger for kontinuitet AAT møter personene med respekt og forståelse og finne gode løsninger AAT er ikke alltid hensiktsmessig, noen kan ha behov for å komme ut av hjemmet for å få hjelp
24 FORSKNING INNEN PRAKSISER I AMBULANT AKUTTEAM I NORGE NY RAPPORT 2016
25 Status Norge Status 25 akutteam 2016 Forskningsprosjekt ved Akershus universitetssykehus
26 Status Norge 1. Hva kjennetegner krisen og situasjonen for de som søker hjelp? 2. Hvordan er akutteamenes praksis, og hvilken behandling gir de? 3. Hvordan er det utfallet av behandlingen i følge brukere og behandlere? 4. Hvordan er brukernes tilfredshet med behandlingen?
27 Hvordan er det i praksis? Akutteamene fikk en middels skåre på troskap til den kunnskapsbaserte modellen Noe av det som ble skåret høyest - Individuelt tilpassede tjenester - Tilgjengelighet og responstid - Bred målgruppe - Gode på kartlegging/utredning og samtaler Noe av det som ble skåret lavest - Åpningstid - Lite fokus på praktisk hjelp, få møter der andre er med - Ambulant virksomhet Under 40 % av samtalene totalt sett er ambulant, og stor variasjon mellom team (og enda færre foregår i hjemmet). - Manglende portvaktfunksjon og tidlig utskrivelser - Lav intensiteten på oppfølgingen Kilde: akuttnettverket.no
28 Praksis for å studere endring i brukerens helsetilstand i ambulante akutteam per april Måleinstrumenter Pasienten fyller ut spørreskjema ved start og slutt Livsområder som situasjonen berører Opplevelse og mestring av krisen, og støtte fra familie og venner (Crisis State Assessment Scale og Crisis Support Scale) Psykiske plager ved inntak og utskrivning (CORE-10) Tilfredshet ved behandlingsslutt (Client Satisfaction Questionnaire) Ansatte i akutteament fyller ut skjema med sine vurderinger Type og alvorlighetsgrad av problem ved start og slutt (HoNOS) Symptombelastning (GAF-S) og funksjonssvikt (GAF-F) start/slutt Andre data ved inntak og utskrivning Opplysninger om hvert møte med brukeren Kilde: akuttnettverket.no
29 Vurdering av utfall av helsetilstand ved hjelp fra AAT Brukernes vurdering av utfall Stor reduksjon i opplevelse av krise Svært stor bedring i opplevelse av mestring av krisen Stor bedring i psykiske plager Akutteamenes vurdering av utfall Middels reduksjon i alvorlighetsgrad av problemer Middels reduksjon i symptombelastning og funksjonssvikt
30 Vurdering av utfall av helsetilstand ved hjelp fra AAT MYE BRA som studeres per i dag i de 25 teamene som er involvert i forskningsprosjektet! MEN, HER TRENGS YTTERLIGERE FOKUS PÅ BLANT ANNET: BRUKERNES OPPLEVELSE ØKT SAMHANDLING MED ANDRE OG FLERE INSTANSERR, SAMT PÅRØRENDE FLERE MØTER I HJEMMET ØKT FOKUS PÅ SOSIALE OG KONTEKSTUELLE FORHOLD
31 ULIKE PERSPEKTIV Å BASERE TJENESTENE PÅ B R U K E R Forslag til Hvordan skape gode tilbud til brukere ut fra det vi vet Medisinsk perspektiv Salutogent perspektiv Åpen dialog og relasjonelt perspektiv Recoverybaserte perspektiv
32 AAT med brukeren i sentrum av en bred helseforståelse Knyttet til et utvidet helsebegrep er det mye felles når det gjelder å ivareta brukeren i de perspektivene som jeg nå har gått gjennom.
33 VALG AV PERSPEKTIV Alice har gått seg vill i skogen og vet ikke hvor hun skal gå. Hun møter på en katt, og håper katten kan være til hjelp. Alice: Kan du være så snill og fortelle meg hvilken vei jeg skal gå? Katten: Det kommer an på hvilke(t) perspektiv(er) du velger?
34 Konklusjoner og implikasjoner: Personene vil bli møtt som hele mennesker: individuelt, sosialt og kontekstuelt. De som opplever psykiske kriser har selv mye kunnskap om hva slike opplevelser og situasjoner innebærer og hva som er til hjelp. De ønsker at denne erfaringen anerkjennes og tas i bruk.
35 Konklusjoner og implikasjoner: Utfra den forskningen som foreligger og de funn som presenteres i denne avhandlingen, kan det foreslås at fleksible og brukerinvolverte ambulante akutteam bør fortsette å være en sentral del av de lokalbaserte psykiske helsetjenester og teori på feltet
36 Utgangspunkt for å studere endringer av brukeres helsetilstand i et ambulant akutteam Åpen dialog Recovery Salutogenese Tverrfaglig kompetanse/team Økt samhandling Hjemmet Hverdagslivet Personorientert praksis Institusjon poliklinikk Pårørende Annet sosialt nettverk
37 «Verden er ikke enkel og det er ikke naturgitt at ting blir bedre, det er ikke alltid sånn at verden går fremover» Thorvald Steen
38 Takk for oppmerksomheten!
39
Utfall av behandling ved akutteam
Utfall av behandling ved akutteam Status for studien Akuttnettverkets samling 21.04.15 Torleif Ruud, prosjektleder Mål for studien 1. Fremskaffe kunnskap om utfall av behandling ved akutteam målt ved brukere
DetaljerImplementering og effekt av ambulante akutteam
Implementering og effekt av ambulante akutteam Forslag til multisenterstudie 2014-2016 Akuttnettverkets samling 7.-8-april 2014 Torleif Ruud Mål for undersøkelsen 1. Bidra til mer effektive akutteam ved
DetaljerMultisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk
Multisenterstudien og veien videre for akutteam i et lærende nettverk Akuttnettverket 3. april 2017 Torleif Ruud, prosjektleder Seniorforsker, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor emeritus, Klinikk
DetaljerHjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan
Hjelpsom hjelp ved psykiske kriser Trude Klevan tkl@usn.no 12.11.2018 1 For det du det du trenger hjelp til, er å begynne å samle deg om, ikke bare at du har noe å leve av, men du må etter hvert begynne
DetaljerÅ forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim okt. 2014
Å forske med eller forske på? Om forskning i psykisk helsearbeid. Trondheim 21.-22. okt. 2014 Kort presentasjon: avhandling Dr.gradsprosjekt SVT/NTNU Toril Anne Elstad, førsteamanuensis, ASP/HiST Participation
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerAmbulant Akuttenhet DPS Gjøvik
Ambulant Akuttenhet DPS Gjøvik En enhet i utvikling Hvordan er vi bygd opp, hvordan jobber vi og hvilke utfordringer har vi? Koordinator Knut Anders Brevig Akuttnettverket, Holmen 07.04.14 Avdelingssjef
Detaljer«Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise?»
«Ambulant akutteam - Et sikkerhetsbelte for mennesker i psykisk krise?» Monika Knudsen Gullslett, Bengt Karlsson, Ulla Forinder og Marit Borg Monika Knudsen Gullslett, Stipendiat, Fakultet for helsevitenskap,
DetaljerPakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten
Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten Snakker vi myke eller harde pakker her? Hvem er avsender? Sommer 2017 sendte Helsedirektoratet ut høring for ;
DetaljerAmbulant akuttbehandling: Hva sier litteraturen?
Ambulant akuttbehandling: Hva sier litteraturen? Parallellsesjon Akuttnettverkets samling 9.april 2018 Katrine Høyer Holgersen Psykologspesialist PhD Tiller DPS 1 Formål med denne presentasjonen Bakgrunn
DetaljerAmbulante akutteam, nasjonale anbefalinger
Ambulante akutteam, nasjonale anbefalinger Ved leder av arbeidsgruppa Victor Grønstad Overlege på ambulant akutteam i Ålesund Holmen 241011 Et alternativ til pasienter som er så syke at de uten AAT ville
Detaljerkompetansegruppen i forskningsprosjektet krisehåndtering og hjemmebehandling informasjon om prosjektet finner du på: http://khhb.hibu.
INFObrev fra Kompetansegruppen for bruker- og pårørenderfaringer i forskningsprosjektet Krisehåndtering og hjemmebehandling i lokalbasert psykisk helsearbeid. INFObrevet sendes til Ambulant Akutteam ved
DetaljerAffected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Menneskelig nær faglig sterk
PhD avhandling Gunvor Aasbø Affected and responisble: Family caregivers in interaction with chronically ill persons and health professionals Pårørendes rolle, erfaring og behov som relasjonelle Individet
DetaljerSpørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene
Spørreskjema (ved inklusjon) om din helse og om behandlingen de siste 6 månedene Spørsmålene er om hvordan du du har det, hva som er viktig for deg, og behandlingen du har fått de siste 6 månedene. Vennligst
DetaljerMestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle. Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken
Mestring og myndighet i egen bedringsprosess ergoterapeutens rolle Norsk Fagkongress i ergoterapi 2017 Kårhild Husom Løken Hvem er jeg? Utdannet ergoterapeut i Oslo i 1984 Jobbet i psykisk helsevern på
DetaljerRecovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer
Recovery hos personer med langvarige psykiske helseproblemer musikk og teaterverksted som arena for recoveryprosesser Kristin Berre Ørjasæter Ph.d student i helsevitenskap, Fakultet for medisin og helsevitenskap,
DetaljerHvordan et ambulant akutteam arbeider med håp. Ved Henning Herrestad, førsteamanuensis II, HiBu
Hvordan et ambulant akutteam arbeider med håp Ved Henning Herrestad, førsteamanuensis II, HiBu Hva er håp? Hope is a movement of appetite aroused by the perception of what is agreeable, future, arduous,
Detaljerkonsekvenser for miljøterapien
Natt og dag - konsekvenser for miljøterapien Den 5. konferansen om tvang i psykisk helsevern, 2012 Reidun Norvoll, Senter for medisinsk etikk, UiO reidun.norvoll@medisin.uio.no Navn på studien Som natt
DetaljerUtforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser. - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker. Trude Klevan
Utforsking av hjelpsom hjelp ved psykiske kriser - Om sannheter, kunnskapsutvikling og tilblivelsen av en forsker Trude Klevan tkl@usn.no Kort bakgrunn Ambulante akutteam (AAT) er en del av det akutte
DetaljerVerdigrunnlag. for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland
Verdigrunnlag for rus og psykisk helsearbeid i Rogaland og Sunnhordland 2 Mange aktører i ulike roller Vi er personer med psykiske helseutfordringer eller avhengighetsproblematikk, pårørende, bruker- og
DetaljerNettverksarbeid: samarbeid og samhandling
Nettverksarbeid: samarbeid og samhandling Registering av nettverksarbeid: en prosessindikator for kvalitet i psykisk helsetjeneste Karina Sebergsen og Heidi Susann Emaus 241016 Kvalitetsarbeid knyttet
DetaljerMonica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia Ruland NSFs psykisk helse og rus konferanse 6.juni 2018
Å skape recovery-orienterte tjenester - hvordan kan sykepleiere bidra ved bruk av et nettbasert støtteverktøy for samarbeid og bedring innen psykisk helse? Monica Strand Deede Gammon, Lillian Eng, Cornelia
Detaljerakuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling
akuttnettverket pr 2015 Nettverkssamling 19.10.2015 Torleif Ruud, leder for Akuttnettverket Avd.sjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus MAP 2003-2008: FOU-arbeid, rapport, artikler akuttnettverket Nasjonalt
DetaljerRecovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 24.10.2014 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: G70 &13 Arkivsaksnr.: 13/9362-3 Dato: 14.08.2013 HØRING - ORGANISERING OG PRAKSIS I AMBULANTE AKUTTEAM SOM DEL AV AKUTTJENESTER VED DISTRIKTPSYKIATRISKE
DetaljerPsykisk helse og rusteam/recovery
Psykisk helse og rusteam/recovery En forskningsbasert evaluering om recovery Nils Sørnes Fagkonsulent PSYKISK HELSE OG RUSTEAM -Startet i 2001 Ca 34 brukere 5,6 årsverk, todelt turnus inkl. helg, alle
DetaljerEr en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1
Er en bolig alltid et hjem? Gunnar Vold Hansen 1 Problemstilling? Hvordan opplever beboerne livet i et bofellesskap? Gunnar Vold Hansen 2 Datasamling 4 gruppeintervjuer med i alt 11 ansatte i 3 kommuner
DetaljerDu er kommet til rett sted...
Du er kommet til rett sted... Rapport utarbeidet av Sosial- og Helsedirektoratet 2005 2006 Uttrykk for et ønske om å komme folk i møte Ambulante akutteam 12.10.06 1 Opptrappingsplanen for psykisk helse
Detaljer«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør. Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA
«Sammen om mestring» -Bruker som viktigste aktør Ved Trond Asmussen Faglig rådgiver NAPHA Brukerperspektiv, potensiale til noe stort Reell brukermedvirkning, synliggjøring og bruk av brukeres kunnskap-
DetaljerNETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG. Mestringsenheten
NETTVERKSMØTER OG ÅPEN DIALOG Mestringsenheten Teoretiske bidrag for utvikling av nettverkstilnærminger/-møter bl.a.: John Barnes, sosiolog : den som regnes som opphavsmann for begrepet sosialt nettverk
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerMetode: Materialet ble samlet inn gjennom en telefonkartlegging til alle landets distriktspsykiatriske sentre i januar 2010.
Foto: Erik M. Sundt sammendrag Studiens bakgrunn: Stortinget har vedtatt at alle landets distriktspsykiatriske sentre (DPS) innen 2008 skal opprette ambulante akutteam for personer over 18 år. Teamene
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerGjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang
Gjennom brukermedvirkning, respekt og mindre tvang Agenda: Snuoperasjon Prosessen Bat-prosjektet Master Endringsarbeid i akuttpost 2 Starten: Akuttposten på Reinsvoll har jobbet med å utvikle det kliniske
DetaljerAmbulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer
akuttnettverket.no Ambulante akutteam 2012/2013 Praksis og erfaringer Foreløpige resultater Nettverkssamling 30.04.13 Torleif Ruud Avdelingssjef, FOU-avdeling psykisk helsevern, Ahus Professor II, Klinikk
DetaljerHoNOS. Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt. 2011. Psyk. sykepl. Kari J.Langen
HoNOS Presentasjon fra Akutt Heimebehandlingsteam, Ålesund sjukehus. Okt. 2011 Psyk. sykepl. Kari J.Langen HoNOS? Health of the Nation Outcome Scales Skåringsverktøy utarbeidet av psykiaterforeningen i
DetaljerBrukerperspektiv i Samhandling
Brukerperspektiv i Samhandling Dagfinn Bjørgen Leder Kompetansesenter for Brukererfaring og Tjenesteutvikling- KBT Rådgiver i NAPHA 14.11.2011 side nr 1 En av 6 Brukerstyrt Senter for Gjøre brukererfaringene
DetaljerLAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE
LAVOLLEN DAGAKTIVTETSTILBUD TIL YNGRE PERSONER MED DEMENSSYKDOM Presentasjon av evalueringen, 25.10.2016 v/ Sissel Kvam BAKGRUNN FOR EVALUERINGEN Aktivitetstilbudet ble avsluttet som prosjekt i regi av
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid
Recovery Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet,
DetaljerANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?
Helsepedagogikk 12.10.2016 ANSATTHISTORIE I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie? Min historie Sidsel Riisberg Paulsen Kreftsykepleier Sandefjord Helsepedagogikk hva og hvorfor? Helsepedagogikk
DetaljerKnær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp
Knær til besvær? Kneproteseoperertes erfaringer i et fast-track forløp Lise Husby Høvik Forskningssykepleier, stipendiat Bevegelsessenteret, Anestesiavdelingen 1 2 Fast-track kirurgi God preoperativ utredning
DetaljerHandlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013
Handlingsplan KPH - møte Lindesnesregionen- Torsdag 7. mars 2013 Organisasjonskart Klinikksjef Stab ABUP DPS Lister DPS Aust- Agder Psykiatris k Avdeling (PSA) DPS Solvang ARA PST DPS Strømme Barns beste
DetaljerMestring og ehelse. InvolverMeg
Mestring og ehelse InvolverMeg Berit Seljelid Phd-stipendiat/sykepleier Senter for pasientmedvirkning og samhandlingsforskning Medisinsk klinikk Oslo universitetssykehus Sykdomsmestring for pasienter med
DetaljerRECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!?
RECOVERY ET NYTT PERSPEKTIV!? Hva er det ikke? En egen teoretisk modell En egen terapiform Noe som gjør at annen kunnskap ikke er viktig Snarere er det noe som gjør at all den kunnskapen vi har og alle
DetaljerHVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal
HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal Hvem er så ROP PASIENTEN? Dette vil jeg svare ut gjennom: Pasienthistorie Hva sier «Nasjonal
DetaljerHvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud?
Hvordan finne riktig balanse mellom poliklinikk og døgntilbud? Professor Torleif Ruud Akershus universitetssykehus torleif.ruud@ahus.no NSHs konferanse om psykiatri og avhengighet Oslo 16.oktober 2007
DetaljerLast ned Psykisk helsearbeid i nye sko Last ned ISBN: 9788245003925 Antall sider: 261 Format: PDF Filstørrelse: 24.65 Mb Dette er en fagbok med bidrag fra både fagfolk og brukere som diskuterer kvalitet,
DetaljerPsykisk helse i BrukerPlan. Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA
Psykisk helse i BrukerPlan Seminar etter kartlegging med BrukerPlan, Alta og Vadsø, 2. og 3. juni 2015 Faglig rådgiver Ellen Hoxmark, NAPHA BRUKERE MED SAMTIDIGE RUSLIDELSER OG PSYKISK LIDELSE, ROP-LIDELSER
DetaljerNasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde
Fra ord til samhandling å gjøre gode medarbeidere bedre Nasjonalt DPS-lederseminar Alta 15. og 16. juni 2011 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter, Helse Førde Disposisjon Psykiske lidelser er
DetaljerRecovery. Reidar P. Vibeto
Recovery Reidar P. Vibeto Recovery veien å gå? «Sentrale perspektiver som empowerment og recovery bør prege tjenesteytingen» (Helsedirektoratet, 2014) Recovery «Hvorfor kan dere ikke se mer etter det friske
DetaljerErfaringskonferanse koordinerte. tjenester. Scandic Lerkendal 7mars. Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS
Erfaringskonferanse koordinerte tjenester Scandic Lerkendal 7mars Kristoffer Lein Staveli og Siri Kulseng Tiller DPS 3 ambulante team ved Tiller DPS AAT - Ambulant akutteam ACT - Assertive community treatment
DetaljerHåndbok I møte med de som skal hjelpe. Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune
Håndbok I møte med de som skal hjelpe Recoveryverksteder Ett samarbeidsprosjekt mellom Høgskolen i Sørøst-Norge og Asker kommune Hvis jeg var din beste venn. Si aldri at «sånn har vi det alle sammen»,
DetaljerAstrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark
Astrid Emhjellen, psykiatrisk klinikk Sykehuset Telemark Det handler om å bry seg slik at vi tenker den neste milen - og noen ganger går den med pasienten 5 Fokusgruppeintervju om samhandling Helsedirektoratet
DetaljerPasientbiografi i sykepleiestudiet. Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur
Pasientbiografi i sykepleiestudiet Hva og hvordan lærer 1. semestersstudentene av å lese pasientbiografi som del av pensumlitteratur Hvorfor pasientbiografi Rammeplan for sykepleiestudiet: Sykepleieren
DetaljerFra brudd til sammenheng Individuell Plan
Fra brudd til sammenheng Individuell Plan Erfaring fra brukerorganisasjonen Kirsten H Paasche, Mental Helse Norge 1 Innhold Litt om Mental Helse Brukermedvirkning avgjørende Individuell Plan hva er viktig
DetaljerEt spesialistperspektiv på samhandling
Et spesialistperspektiv på samhandling NAPHAs samhandlingskonferanse Samhandling om mennesker med alvorlige psykiske lidelser Gardermoen 27-28. september 2012 Overlege Petter Bugge Nordfjord psykiatrisenter-
Detaljerakuttnettverket og kvalitetsarbeid - Hvor står vi i 2015? Oppsummering og resultater fra høring og spørreundersøkelse 2015
akuttnettverket og kvalitetsarbeid - Hvor står vi i 2015? Oppsummering og resultater fra høring og spørreundersøkelse 2015 Nettverkssamlingen 20.april 2015 - Torleif Ruud akuttnettverket Akuttnettverket
DetaljerSamhandlingsteamet i Bærum
Samhandlingsteamet i Bærum En forpliktende samarbeidsmodell mellom Bærum kommune og Bærum DPS Anne-Grethe Skjerve Bærum DPS Hdirs IS-1554 Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte
DetaljerAkutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg
Akutte samhandlingsoppgaver og utfordringer innen psykisk helsevern og rusomsorg Ingrid Camilla Aasbøe Heggland Psykologspesialist Akutt Ambulant Team Haugaland og Karmøy DPS /Spesialisert Behandling Haugesund
Detaljeru PROGRAM ROP-DAGEN Recovery i praksis Oslo Kongressenter u 13. januar 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse
u PROGRAM ROP-DAGEN Recovery i praksis Oslo Kongressenter u 13. januar 2015 Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse k lidelse RECOVERY I PRAKSIS - Å OPPNÅ BEDRING MED ELLER
DetaljerModell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid
Modell for samarbeid ved samtidige problemer i lokalbasert psykisk helse og rusarbeid Ottar Ness Ottar.ness@hbv.no 19.10.2015 CENTRE FOR MENTAL HEALTH AND SUBSTANCE ABuSE, BUSKERUD AND VESTFOLD UNIVERSITY
DetaljerDEL 1 DIALOGISK EKSISTENS å bli til gjennom samspill... 29
Innhold Forord... 9 Nils Christies forord til utgaven fra 2000... 11 Kapittel 1 Psykisk helsearbeid å skape tid og rom for hverandre... 13 Psykisk helsearbeid i endring... 17 Fra brukermedvirkning til
DetaljerMedikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
Møtedato: 28. februar 2018 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Linn Gros, 905 68 027 Bodø, 15.2.2018 Styresak 16-2018 Medikamentfritt behandlingstilbud i psykisk helsevern - erfaringer, oppfølging av styresak
Detaljer«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing)
«Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong 16.09.2015 (stian.biong@hbv.no) Total recovery Clinical recovery Natural recovery Personal recovery Social recovery Recovering of a life Pat
DetaljerBarn som Pårørende Bente Hjemdahl,
Barn som Pårørende Bente Hjemdahl, 12.11.13 Oversikt Lovgrunnlag, og formål med prosjektet Forskningsspørsmål Bakgrunn for prosjektet Forekomst Utvalg og informanter Rekruttering / intervju Intervju og
DetaljerHjelp når du trenger det
En kvalitativ studie av samhandlingen mellom førstef rste- og andrelinjefunksjoner i psykisk helsevern i Midt-Hedmark knyttet til Sykehuset Innlandet Prosjektledere: / Lars Lien 1 Sanderud sykehus 100
DetaljerHva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse
Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse Sven Liang Jensen, Mette Haaland-Øverby, Solveig Kjus, Irene Norheim, Inger-Lill Portaasen og Nina Helen Mjøsund
DetaljerSlik gjer vi det hjå oss. Om akutt heimebehandlingsteam på Sunnmøre Jo Volle, einingsleiar
Slik gjer vi det hjå oss. Om akutt heimebehandlingsteam på Sunnmøre Jo Volle, einingsleiar v Måtte bare ta det som kom Jakten på alternativ Hva har andre funnet ut? Små studieturer: Stemmer reklamen?
DetaljerLærer-elev-relasjoner, elevers psykiske helse og frafall i videregående skole om samarbeid og den store betydningen av de små ting
Lærer-elev-relasjoner, elevers psykiske helse og frafall i videregående skole om samarbeid og den store betydningen av de små ting Føsteamanuensis Vibeke Krane Vibeke.krane@usn.no Forskningssamarbeid mellom
DetaljerÅ sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik
Å sette farger på livet God hjelp hva og hvordan? KS læringsnettverk 20.05.2014 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik 2 Folk har behov for.. Å høre til Fellesskap Å fikse noe Meningsfylte aktiviteter
DetaljerRegjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling
Helse- og omsorgsdepartementet Regjeringen prioriterer psykisk helsevern - bedre regelverk og bedre behandling Oslo Kongressenter, 19.10.16 Oslo kongressenter 19.10.2016 Statssekretær Anne Grethe Erlandsen
DetaljerAlternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv
Alternativer til tvang Sett fra et forsknings- & brukerperspektiv Samarbeidsprosjekt mellom SME og Kompetansesenter for erfaringskompetanse Norvoll, Bjørgen, Storvold & Husum Gjennomgang av forskning og
DetaljerPårørendes opplevelse av medvirkning og informasjon i forbindelse med tildeling av sykehjemsplass
Pårørendes opplevelse av medvirkning og informasjon i forbindelse med tildeling av sykehjemsplass Prosjekt pårørende 2006 og 2008. Begge ved Rokilde sykehjem Samtlige pårørende vi snakket med var opptatt
DetaljerHvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn
Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan
DetaljerHAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet
HAR BARNET DITT CEREBRAL PARESE? Les denne brosjyren før du går deg vill på nettet DITT BARN ER UNIKT! HVEM ER VI? Hvert år får rundt 150 barn i Norge diagnosen cerebral parese. Dette er 150 unike barn.
Detaljerøkt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver
Kraften i flere perspektiver økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Nina Helen Mjøsund, Mette Haaland-Øverby, Sven Liang Jensen, Solveig Kjus, Inger-Lill Portaasen God psykisk helse fra hva til
DetaljerStrategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013
Strategier for evidensbasert behandling av schizofreni i Norge The 11th Community Mental Health Conference Lund, 3-4 juni 2013 Torleif Ruud Avdelingssjef, FoU-avdeling psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus
DetaljerØyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017
Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017 v/ann Nordal og Kaja C. Sillerud Avd. psykisk helse og rus, Helsedirektoratet Erfaringskonferanse Scandic Oslo Airport Hotel,
DetaljerBSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund.
BSB (Bruker Spør Bruker) Heidi Westerlund. Bakgrunn og historikk. Metodikken Bruker Spør Bruker en hel rekke metodiske grep, som er utviklet ut fra praktiske erfaringer gjennom 17 år og rundt 50 prosjekter
DetaljerPerspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen
Perspektiv på spesialisthelsetjenesten med fokus på opptrappingsplanen 1 2 Opptrappingsplanen (St.prp. 63, 97/98): Brukeren skal mestre eget liv Forebygging der dette er mulig Mest mulig frivillighet:
DetaljerDe uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus
De uunnværlige mellomledd Pårørendes deltagelse under og etter utskrivning fra sykehus 26. oktober 2016 Den 5. nasjonale konferansen for omsorgsforskning Line Kildal Bragstad, Ergoterapeut, PhD Marit Kirkevold,
DetaljerÅpen dialog relasjons og nettverksarbeid
Åpen dialog relasjons og nettverksarbeid Intet menneske er en øy, hel og ubeskåret i seg selv. Hvert menneske er et stykke av fastlandet, en del av det hele. John Donne (1572-1631) John Donne engelsk
DetaljerStrevet med normalitet
Strevet med normalitet Noen personers erfaringer fra å leve med kronisk tarmbetennelse Presentasjon av masteroppgave Nasjonalt fagmøte, Lillehammer 2009 Randi Opheim Veileder: Professor Gunn Engelsrud
DetaljerLokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015
Psykisk helse- og rusklinikken Lokal plan for redusert og riktig bruk av tvang i Nordlandssykehuset (NLSH) 2014-2015 Høringsinnstanser: Brukerutvalget Nlsh Avdelingslederne i PHR Vernetjenesten I "Regional
DetaljerSEPREP Læringsnettverk innen psykisk helse og rus. Pernille Næss
SEPREP 21.01.16 Læringsnettverk innen psykisk helse og rus Pernille Næss «Sammen om mestring»: Brukeren skal være viktigste aktør Pasientens helsevesen Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk
DetaljerHelsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund
Helsepedagogogikk Recovery og roller i endring Brukermedvirkning Pasient- og brukerrettighetsloven 3 1. «pasienten/brukeren har rett til å medvirke i valg, utforming og anvendelse av tilbud, både ved planlegging
DetaljerBrukarkompetanse. «Å møte brukarar med rusutfordringar»
Brukarkompetanse «Å møte brukarar med rusutfordringar» Bakgrunn: Vernepleier Videreutdanning rus Jobber i Molde kommune Ressurstj. Miljøterapeut lavterskel helsetiltak Fagutvikler Har også brukererfaring
DetaljerUndersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
Vurdering av bruk av tvang: dilemmaer og beslutnings- metoder i den kliniske hverdagen Torkil Berge, Petter Ekern og Anne Vedlog Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen Undersøkelse om dilemmaer og beslutningsprosesser
DetaljerModell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer
Modell for lokalbasert samarbeid ved samtidige problemer Utviklet ved Senter for psykisk helse og rus, Høgskolen i Buskerud og Vestfold Publisert i artikkelen: Ness, O., Karlsson, B., Borg, M., Biong,
DetaljerMellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang. Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk
Mellom omsorg og kontroll - etiske utfordringer ved bruk av tvang Tonje Lossius Husum, postdoktor, Senter for medisinsk etikk Presentasjon av meg Psykologspesialist med erfaring fra å jobbe innen PH Forsket
DetaljerPRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE
PRESENTASJON AV PSYKISK HELSETJENESTE I KLÆBU KOMMUNE 1 HVA ER PSYKISK HELSETJENESTE? Psykisk helsetjeneste er et tilbud for mennesker med psykiske problemer, psykiske lidelser, eller som står i fare for
DetaljerFLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen?
FLERSTEMT FORSKNINGSSAMARBEID - erfaringer fra SFPR Hvorfor ulike erfaringer & stemmer inn i forskningsprosessen? Begrep & perspektiver Noen eksempler Refleksjoner over samarbeidsforskningens vilkår SFPR
DetaljerDe viktigste resultatene for voksne
De viktigste resultatene for voksne Professor Odd E. Havik Medlem, Styringsgruppen for evaluering av Opptrappingsplanen for psykisk helse 17.06.09 1 Opptrappingsplanens mål: Psykiske helsetjenester for
DetaljerArbeidsgruppe 2. DPS -sykehus
Arbeidsgruppe 2 DPS -sykehus Direktørmøte aina.olsen@helse-nord.no Utvikling og oppgradering av Distriktspsykiatriske sentre Hovedpunkter fra rapporten aina.olsen@helse-nord.no Bestilling fra Nasjonal
DetaljerAMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»
AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal
DetaljerMedisinfrie tilbud. - Tvingende nødvendig eller et blindspor. Stian Omar Kistrand og Tore Ødegård Sept 2017
Medisinfrie tilbud - Tvingende nødvendig eller et blindspor Et blindspor? Tidskrift for den norske legeforening Nr 6 2017 Medisinfrie sykehusposter et kunnskapsløst tiltak. Jan Ivar Røssberg, Ole A Andreassen,
Detaljer«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse
«Skitpraten» - broen til verdighet og samfunnsdeltakelse Forskningsseminar Landskonferansen for psykiatriske sykepleiere Kristiansand 07.05.2012 Faglig rådgiver/førstelektor Arve Almvik Forskningsprosjektet
DetaljerRELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester
RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser
DetaljerDPS-leder konferanse...
DPS-leder konferanse... Alta16. juni 2011 v/avdelingsdirektør Thor Rogan Helse og omsorgsdepartementet Regjeringens politikk psykisk helse Statsbudsjettet videreføring av verdigrunnlaget fra Opptrappingsplanen
Detaljer