Barnehageøkonomi på tegnebrettet

Transkript

1 september Barnehageøkonomi på tegnebrettet side > ferdigheter i fremmedspråk > festivalfikseren > ferske lærerstudenter >

2 Utdanning > nr 14/10. september 2010 leder. Jubilant med store oppgaver foran seg > Kunnskapsminister Kristin Halvorsen rundet nylig 50 år og hun ble varmt omtalt både av politiske venner og politiske motstandere. Det er ingen tvil om at SV-lederen er en politiker som nyter stor respekt i mange leire, uansett hva man ellers måtte mene om politikken hun står for. Som finansminister i de fire første årene med den rød-grønne regjeringen høstet Halvorsen mange lovord, etter snart ett år som kunnskapsminister er det ikke fullt så mange lovord å hente. Det er en utsatt ministerpost den erfarne politikeren valgte å innta i fjor høst, kanskje enda mer utsatt enn det hun trodde på forhånd. Det er nemlig ingen enkel oppgave å ha hovedansvaret for at norske barn og unge skal få et fullgodt pedagogisk tilbud fra de er rundt ett år gamle til de går ut av videregående opplæring mange år senere. Kristin Halvorsen understreker i nesten alle debatter hun deltar i at det skjer veldig mye bra i norske barnehager og skoler, og hun er også raus med rosen til dem som arbeider der. Samtidig er det klart at det norske utdanningssystemet sliter, enten man velger å legge internasjonale målinger til grunn eller om man legger mer nasjonale og lokale kriterier til grunn. Det er fortsatt et altfor stort frafall i videregående opplæring, og det er også store forskjeller mellom skoler i ulike deler av landet og i ulike deler av de større byene. Det kan ikke en profilert SV-statsråd og SV-leder være bekjent av. Hun har i løpet av de fem første årene med rød-grønn regjering nådd ett av sine største politiske mål: Full barnehagedekning over hele landet. Det kom riktignok noe senere enn hun opprinnelig lovet velgerne, men nå er det i alle fall i boks. Ikke minst takket være stor innsats fra private barnehageutbyggere som opplevde den rene Klondyke-stemningen fra barnehageforliket ble inngått i 2003 og fram til i år. Nå ønsker Kristin Halvorsen og regjeringen å stramme inn på fortjenestemulighetene, og der har de vår støtte. Men det må komme et opplegg som sikrer at ikke de private eierne legger ned eller «flagger ut» i likhet med en kjent skipsreder vi ikke trenger nevne navnet på. Den aller største oppgaven 50-årsjubilanten som har forespeilet oss «50 nye år» har foran seg, er etter vår oppfatning å sikre økt lærertetthet. Det har vært en flaggsak for skolepartiet SV helt siden regjeringsdannelsen for fem år siden, og det ble lagt stor politisk prestisje i å også få det med etter valget i fjor høst. En oversikt Utdanning laget i forrige nummer, viser at det er minst 300 flere lærere som nå går ut av skolen hvert år enn dem som kommer inn. Alle forstår at det ikke kan fortsette slik, og den politiske ledelsen i Kunnskapsdepartementet er også smertelig klar over det. De kan gjerne juble over økte søkertall til lærerutdanningen, men det er fortsatt en lang vei fram til vi er på et tilfredsstillende nivå. Vi ønsker kunnskapsministeren lykke til med det videre arbeidet! Det trenger hun. Knut Hovland > Ansvarlig redaktør UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Ansvarlig redaktør: Knut Hovland Nettredaktør: Paal M. Svendsen Desk: Ylva Törngren, Harald F. Wollebæk Journalister: William Gunnesdal, Kjersti Mosbakk, Lena Opseth, Kirsten Ropeid, Marianne Ruud, Liv Skjelbred Formgivere: Inger Stenvoll, Tore Magne Gundersen Redaksjonskonsulent: Hege Neuberth Markedssjef: Synnøve Maaø Markedskonsulent: Helga Kristin Johnsen Salgskonsulenter: Berit Kristiansen, bk@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud, rs@utdanningsnytt.no Design: Gazette Besøksadresse: Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Fax: Postadresse: Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse: redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall: Per 2. halvår 2008 og 1. halvår 2009: issn: Trykk: Aktietrykkeriet Abonnementsservice: Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo. Telefon Forsidebildet: Daniel Tveit maler i Soria Moria barnehage i Arendal. Bak står barnehageeier Linda Øygarden. Foto: Kristin Ellefsen Leder: Mimi Bjerkestrand 1. nestleder: Haldis Holst 2. nestleder: Ragnhild Lied Sekretariatssjef: Cathrin Sætre 2

3 innhold. Utdanning > nr 14/10. september 2010 SIDE Tema: Private barnehager SIDE Harde tak om overskuddet Barnehagemarkedet blir rasert Frykter ikke nedleggelse Dolker de private i ryggen Aktuelt: 4... En modig beslutning 5... Etterlyser større trykk fra departementet 6... Fikk rapport om folkehøgskolene 7... I klinsj om karakterene 8... Tidlig innsats hindrer frafall 9... Karakterløs skole verst for jenter SIDE 28 Virke og viten: Felles insats for fremmedspråkene Realfagsløft med rakett Uke seks er viet sex Johan Turi ein samisk vismann SIDE 48 SIDE 20 Rett fram: Aktuell profil: Julie Brodtkorb Voldberg Innspill: Kast læreplanene og lag nye! Innspill: Teach to test: ein trugsel mot barnehagen sin eigenart? Debatt Rett på sak: Stine Hjerpbakk Kronikk: Vyer i tomme landskap Faste spalter: Litt av hvert Mitt tips: Ferdigheter i fremmedspråk Portrettet: Festivalfikseren Fotoreportasje: Semesterstart ved Høgskolen i Oslo «Langskudd» Kort om bøker Lett Gylne øyeblikk Stilling ledig/kunngjøringer: Forbundssider: 56 59

4 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuelt. > LikeLønn sfo-leder på Rødsmyra på kråkerøy i Fredrikstad, else Mari nygaard, kan puste lettet ut etter at hun fikk medhold i at hun skal ha samme lønn som sine mannlige kolleger i teknisk etat. Foto: Geir A. Carlsson, Fredriksstad Blad Tre års kamp er over Fredrikstad kommune har lyttet til likestillings- og diskrimineringsnemnda slik at en leder i skolefritidsordningen nå får samme lønn som sine mannlige kolleger i teknisk etat. En modig beslutning, sier nestleder Haldis Holst i Utdanningsforbundet. TeksT: Paal M. Svendsen > Dette er en politisk riktig og modig beslutning av administrasjonsutvalget i kommunen, som tar imot beslutningen fra nemnda, sier Holst til Utdanning. Urettferdig SFO-leder på Rødsmyra på Kråkerøy i Fredrikstad, Else Mari Nygaard, kan nemlig puste lettet ut etter at hun fikk medhold i at hun skal ha endrer forslag om inndragning > Regjeringens forslag til nytt finansieringssystem betyr at private barnehageeieres mulighet til å ta utbytte begrenses og at kommunene får deler av overskuddet hvis barnehagen selges eller opphører. Ifølge administrerende direktør Arild Olsen i Private Barnehagers Landsforbund rammes de rundt 40 prosent av de private barnehagene som er drevet på ideell basis særlig hardt av disse forslagene. Nylig meldte imidlertid Aftenposten at kilder i departementet bekreftet at det vil bli vesentlige endringer i forslaget om inndragning, selv om forslaget om utbytteregulering beholdes i hovedsak. Se også side i dette nr. av Utdanning. samme lønn som sine mannlige kolleger i teknisk etat. Siden begynnelsen av 2007 har hun kjempet en lang kamp for å få samme lønnen som sine mannlige kolleger i teknisk etat i Fredrikstad kommune. Nå har hun vunnet. Under en samtale skjønte jeg plutselig at jeg tjente mellom 25 og mindre enn fagarbeiderne på teknisk gjorde. Det er for det meste menn som jobber på teknisk, og jeg syntes det var urettferdig at en mann skal tjene mer når han utfører en jobb på samme nivå som meg, sier en lettet og glad Nygaard til Fredriksstad Blad. Administrasjonsutvalget i kommunen avgjorde 31. august at hun skal få samme lønn som sine kolleger. Saken har vært innom både Likestillings- og diskrimineringsombudet og -nemnda. Sistnevnte vedtok i vår at Fredrikstad kommune bør gi SFO-lederen samme lønn som mannlige ledere i teknisk etat. Dette må jo være en viktig seier, også for Utdanningsforbundet? Det er prinsipielt veldig positivt, selv om flere medieoppslag i det siste viser at ombudet kan mene noe uten at det gjelder i praksis. Derfor vil jeg gi honnør til Fredrikstad kommune som en seier for alle Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik mener det er en seier for alle som legger vekt på at «ansvar for mennesker er like viktig som ansvar for maskiner.» > Dette er gledelig, og det er all grunn til å gratulere Else Mari Nygaard, en modig kvinne som sto i kampen i tre år. Denne saken vil også få betydning for mange andre, sier Ørstavik. De fire andre ledere i skolefritidsordningen i følger anbefalingene og gratulerer til både SFOlederen og kommunen, sier Haldis Holst. Lønnsjusteringer Ifølge rådmannen i kommunen har denne avgjørelsen allerede fått betydning for lønna til fire andre SFO-ledere i Fredrikstad kommune. Hvor prinsipielt viktig er dette for andre i grunnskolen landet over? Alle slike saker har en vesentlig smitteeffekt og vil kunne sees i relasjon i tilsvarende stillinger. Nå er SFO forskjellig fra kommune til kommune, men vi håper dette vil få en smitteeffekt. Vi har jobbet i mange år og med flere slike saker, så her er det bare å ta av seg hatten for kommunen som gjør en politisk og riktig beslutning, sier Holst. Nygaard er overbevist at lønnsforskjellene skyldes kjønn. Det har helt klart med kjønn å gjøre. Det er urettferdig at menn som jobber på samme nivå som meg, og som også er fagarbeidere, skal ha høyere lønn enn meg. Jobben til ombudet og nemnda var å bevise at stillingene har lik verdi, sier hun. ps@utdanningsnytt.no Fredrikstad kommune som også vil få en lønnsjustering er SFO-ledere med bakgrunn som fagarbeidere og med høyskoleutdannelse. Allerede ser vi at denne saken er viktig for flere. Den vil gi store ringvirkninger. Jeg er sikker på at vi i tiden fremover vil se betydning av denne saken langt utover Fredrikstad kommune, sier likestillings- og diskrimineringsombudet til Fredriksstad Blad. 4

5 > LæreruTdanning etterlyser større trykk fra departementet I lærerutdanningen for trinn står 265 plasser tomme, mens plassene for trinn er fylt opp. Leder for lærerutdanningen ved NTNU, Per Ramberg, etterlyser større trykk fra myndighetene. TeksT: Lena Opseth > Per 6. august har 1394 takket ja til 1659 plasser i lærerutdanningen, mens 1433 har takket ja til 1146 plasser i læreutdanningen. Per Ramberg ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) etterlyser større trykk fra departementet for å øke rekrutteringen til lærerutdanningen. Norge må utdanne ganske mange lærere de nærmeste årene sett i forhold til tallene fra Statistisk sentralbyrå som viser at Norge vil mangle opp mot lærere om ti år. Det må settes i gang ekstraordinære tiltak for å rekruttere flere til denne utdanninga, sier Ramberg. Han er nestleder i Nasjonalt råd for lærerutdanning og leder av lærerutdanningen ved NTNU. Det var på Nasjonal opplæringskonferanse i Trondheim nylig at Ramberg tok opp problemstillingen med de lave søkertallene til lærerutdanningen. Motsatt i Norge I Finland kom bare 13 prosent av søkerne inn på klasselærerutdanningen for trinn i år. Lærerne som jobber med de minste barna i Finland, har høyest status. Tenk hva det betyr for en nasjon å ha de beste lærerne der, sa han. I Norge kommer alle søkerne med karakteren 3 i norsk og matematikk samt 35 studiepoeng inn, og dette er ikke akkurat noe toppskår. Det er langt færre søkere enn ønskelig, og hele 38 prosent av søkerne til den nye grunnskolelærerutdanningen i høst var ukvalifiserte, sa Ramberg. Kunnskapsdepartementets mål har vært å få 60 prosent av studentene inn på den mer klasselærerorienterte lærerutdanningen og 40 prosent inn på den faglærerorienterte utdanningen. Nå blir fordelingen nærmere 50/50, siden 265 plasser i utdanningen står ledige. Det er ennå usikkert hvor mange som faktisk møter opp av dem som har fått plass. Vil ha sentra for lærerutdanning Til Utdanning sier Ramberg at det er svært viktig å høyne statusen til de lærerne som arbeider med de minste barna, for eksempel ved å opprette en lektorutdanning ved noen utvalgte institusjoner skolen vil mangle lærere, hvis ikke søkninga til lærerutdanninga for trinn bedres. Arkivfoto: Marianne Ruud som har forutsetning for å kunne tilby dette, eventuelt i samarbeid med andre institusjoner. Norge har 30 lærerutdanningsinstitusjoner. Finland har 11 og jobber for å redusere antallet fordi de hevder at det er vanskelig å opprettholde faglig kvalitet ved så mange institusjoner. Skottland har sju. Det nytter ikke politisk å legge ned institusjoner i Norge, men departementets regionalisering av lærerutdanningen kan være en vei å gå. Da kan en få seks-sju regioner som hver for seg har ansvar for all lærerutdanning. Institusjoner må da bidra med det de er sterkest i. Nå søker færre seg til de mindre institusjonene og tilbudet Vi må jobbe for å skaffe flere søkere til lærerutdanningen. Vi må ha mange nok og gode nok lærere til tidlig innsats på småskoletrinnet, sier statssekretær Kyrre Lekve (SV) i Kunnskapsdepartementet. > Han sier at departementet i Gnist-samarbeidet vil drøfte tiltak for å øke rekrutteringen til lærerutdanningen. Han tilføyer at man likevel ikke må glemme at utdanningen er ny, at det er opprettet flere plasser i lærerutdanningen enn tidligere, og at det også er flere søkere. Han påpeker at det åpenbart har skjedd et bygges gradvis ned uten at det tas skikkelig grep, sier Ramberg. Foran oppstart av den nye lærerutdanningen i år har departementet krevd minst 20 søkere til hver av de to utdanningsretningene for å starte studiet. Departementet har imidlertid trukket kravet siden mange av de mindre utdanningsinstitusjonene har færre enn 20 søkere. Også de større høgskolene sliter med å fylle plassene i utdanningen. Høgskolen i Vestfold har fylt opp 40 av 60 plasser, Høgskolen i Hedmark har fylt opp 84 av 100, men da er 50 plasser samlingsbasert. lo@utdanningsnytt.no Bekymret over søkersvikt betydelig klimaskifte i synet på lærere: Lærere omtales mer positivt, det skjer positive ting i Skole-Norge. Lekve sier at han ikke vil utelukke Rambergs forslag for å øke rekrutteringen til lærerutdanningen: En stipendordning kan være et godt tiltak. Departementet har for eksempel allerede innført en avskriving av studielån for lærere som velger matematikk og naturfag og språkfag. Og når det gjelder regionalisering av lærerutdanningsinstitusjonene, er arbeidet allerede i gang, sier Lekve. 5

6 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuelt. > PoliTikk fikk rapport om folkehøgskolen Personlig modning, utvikling av selvverdet, sosial læring og forberedelse til videre utdanning er noe av det elever lærer på folkehøgskolene, viser en ny rapport. TeksT og foto: Marianne Ruud > 27. august fikk kunnskapsminister Kristin Halvorsen overlevert rapporten «Som en sang i sinnet som et eneste sollyst minne». I rapporten har man gjennom spørreundersøkelser sett på elevenes utbytte av folkehøgskole. Geir Karlsen, professor ved Program for lærerutdanning ved Norges naturvitenskapelige universitet (NTNU) og seniorforsker Agneta Knutas leverte rapporten til kunnskapsministeren. De har faglig ansvar for rapporten. I tillegg har førsteamanuensis Trond Solhaug analysert resultatene. Faglig læring, sosialt engasjement og demokratisk deltakelse er noe av det som særpreger folkehøgskolene, sa Karlsen som fortalte at det har vært drevet lite forskning på folkehøgskoleelevens utbytte av studiene. Knutas sa at i folkehøgskolene møtes mennesker, ideologier og tenkemåter. I noen grad er dagene preget av en slags sokratisk dialog. Bakgrunnen er at folkehøgskolene bygger på den Grundtvigske tradisjon. I rapporten heter det: «Den norske folkehøgskolen står i en tradisjon med Grundtvigske fortegn hvor begrepet danning står sentralt. Det som kjennetegner Norges folkehøgskoler er internatoppholdet og at enkeltmennesker blir utfordret faglig og i sosiale fellesskap.» Knutas, som er svensk og har sin utdanningsbakgrunn fra Örebro, kunne fortelle at det også i Sverige nylig er gjennomført et lignende forskningsprosjekt om folkehøgskolene. Rapporten ble publisert i Folkehøgskolene i Sverige og Norge har mye felles, sa hun. For mange elever representerer folkehøgskolen kunnskaper som kan benyttes som et våpen mot vanen. Studieoppholdet kan ofte representere et brudd med det en elev er født inn i. Det kan være utfordrende, samtidig som det utvikler ansvarsfølelse, sa Knutas og fortsatte: Folkehøgskolene representerer på mange måter en byggestein i demokratiet, tradisjoner som føres videre til neste generasjon. Livet på folkehøgskolene er et slags minisamfunn, der fellesskapet, og hensynet til fellesskapet har stor betydning, sa hun. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sa at hun vil lese rapporten med interesse. Hun har dessuten lovet å delta på «Folkehøgskolekonferansen» 4. november. Den arrangeres i Lærernes hus i Utdanningsforbundet i Oslo. Der vil innholdet i rapporten bli presentert. mr@utdanningsnytt.no Troms-skole er landets beste stor søking til folkehøgskulane > Det er nesten 900 fleire elevar på folkehøgskular 1. august i år enn på same tid i fjor elevar var på plass 1. august. 11 prosent av norske 19-åringar går i år på folkehøgskule, skriv Nationen. Auken frå i fjor til i år er berre på tre prosent, men det skuldast at det ikkje er fleire plassar å ta av, seier Marit Ashei, informasjonskonsulent ved Folkehøgskolekontoret. Folkehøgskulane ligg utanfor systemet til Samordna opptak, men eit fåtal plassar er ikkje fylte, viser eit sveip innom heimesidene. kunnskapsminister kristin Halvorsen fikk nylig overrakt en rapport om elevenes utbytte av folkehøgskole. T. v. geir karlsen, professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU. > Barne- og ungdomsskolen i Lavangen i Troms er kåret til den beste skolen i landet, skriver Kommunal Rapport. Kriteriene har vært elevenes karakterer, lærertetthet, om undervisningen gis av godkjent personell, utgifter til undervisning og andelen ansatte i skolefritidsordningen med utdannelse. Skolen har mellom 120 og 130 elever. Dette kommer av et langsiktig og godt arbeid. De som i første omgang skal æres, er de som utdanner elevene våre, sier rådmann Erling Hanssen. Fire av skolene på topp 15-lista ligger i Nordland. Ingen skoler på Østlandsområdet (Vestfold, Buskerud, Oslo, Akershus, Østfold og Hedmark) er blant de 15 beste. 6

7 > PoliTikk i klinsj om karakterer Karakterer fra 7. trinn og offentliggjøring av resultater var blant stridstemaene da kunnskapsminister Kristin Halvorsen møtte byråd for kultur og utdanning i Oslo, Torger Ødegaard, til utdanningspolitisk duell i regi av tankesmien Civita nylig. TeksT og foto: Marianne Ruud > Ødegaard ønsker forsøk med karakterer fra 7. trinn i Oslo-skolen. Han viste til en ny svensk studie som viser at særlig elever fra lavere sosiale lag vil tjene på å få karakterer. Vi fikk avslag på en søknad om å få starte forsøk med karakterer fra 7. trinn i Oslo. Nå har vi utformet en ny søknad, så får vi se hva statsråden svarer, sa han. Statsråden sa at karakterer er en snever måte å måle resultater i skolen på. Hun vil i stedet at elever skal få konkrete skriftlige tilbakemeldinger på sitt arbeid. I tillegg skal skolene sette inn tiltak straks de merker at en elev strever faglig. Ødegaard har langt mer tro på hyppige tester, karakterer og åpenhet om resultatene: Først da vi fikk innført et system for å samle inn resultater fra den enkelte skole og var åpne om dem, kunne vi hjelpe ledelsen ved skoler som slet. Det har bedret læringsresultatene på disse skolene. Ødegaard ønsker at resultatene fra hver enkelt skole publiseres åpent, og han hevder elever og foreldre har krav på det. Men han får ikke gehør for dette hos statsråden. Vestkantskolene drar snittet opp Halvorsen åpnet med å fortelle hvorfor hun ikke har lansert nye reformer i skolepolitikken: Jeg har brukt denne første tiden som kunnskapsminister til å reise landet rundt og møte førskolelærere, lærere og elever for å danne meg et bilde av utdanningsfeltet. sv og Høyre i duell om utdanningspolitikk, personifisert i kunnskapsminister kristin Halvorsen og byråd for kultur og utdanning i oslo, Torger Ødegaard. Mange reformer de siste årene har gått i en trekant mellom Stortinget, Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet, uten å føre til store forandringer i skoler og barnehager, sa hun. Det første jeg er blitt oppmerksom på, er at klasseskillene i den norske skolen er mye større enn vi har likt å tro til nå, og aller størst i Oslo. Både Ødegaard og utdanningsdirektør Astrid Søgnen skryter av Oslo-skolens gode resultater, men da tar de for seg resultatene for alle bydeler samlet. De minoritetsspråklige elevene scorer litt bedre i Oslo enn andre steder i landet, men det som drar snittet opp i Oslo, er skoler på vestkanten, der elevene har ressurssterke foreldre og med få eller ingen minoritetsspråklige elever, sa Halvorsen. Hun viste til at forskningen har pekt på at ennå er elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå de viktigste faktorene for elevenes resultater. Den skjeve fordelingen av minoritetsspråklige elever på skolene i Oslo ble også tatt opp, uten at noen av debattantene kom med forslag til løsning på problemet. mr@utdanningsnytt.no Høyre er uenige med seg selv Høyre i Oslo vil beholde teoridelen i yrkesfagene, mens Høyre på Stortinget mener disse elevene har for mye teori, sa Kristin Halvorsen. > I videregående opplæring er kunnskapsministeren særlig opptatt av å få ned frafallet. Fortsatt fullfører kun 70 prosent av elevene i løpet av fem år. Dersom vi får 80 prosent av elevene til å gjennomføre, i stedet for 70, sparer vi samfunnet for mellom 5 og 9 milliarder kroner, hevdet den tidligere finansministeren. Halvorsen vil hindre frafall gjennom praktiske valgfag i ungdomsskolen, mer praksisrettet teori i videregående og et løft for fagarbeidernes status: Altfor få velger yrkesfag når vi ser på hva slags arbeidskraft Norge trenger framover. Skolen er blitt for akademisk for mange unge. Løsningen er læringsformer som appellerer til de praktiske elevene, sa Halvorsen og fortsatte: Det har lenge ryktes at yrkesfagplanene inneholder masse Shakespeare og diktanalyse som disse elevene ikke trenger. Jeg har lest fagplanene. De inneholder mye teoretisk kunnskap, men kunnskap elevene har bruk for. Dagens fagarbeidere må kunne mye yrkesteori og kunne lese en bruksanvisning på engelsk. Ødegaard svarte ikke på om Høyre er enige med seg selv, men en møtedeltaker viste til at partiet har lansert «Yrkesfagløftet», som de er skuffet over at Halvorsen ikke kommenterte. Hva mener du om karakterer fra 7. trinn? debatt@utdanningsnytt.no 7

8 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuelt. > UTdanningsløpeT Tidlig innsats hindrer frafall Innsats i overgangen mellom ungdomsskole og videregående skole er spesielt viktig for å redusere frafallet i videregående, ifølge en rapport fra Nova. TeksT og foto: Paal M. Svendsen > Den aller viktigste årsaken til at mange faller fra i videregående skole er svake karakterer i slutten av grunnskolen, heter det i rapporten fra Nova og Rambøll Management Consulting. Frafall kan være et sluttprodukt på en lengre fase, sa Stian Olsen i Rambøll da rapporten ble presentert i Oslo 26. august. «Fordi årsakene til frafall ofte ligger i tidlige oppvekstfaser og problemer der ofte er enklere å få tak i enn i senere faser, er det viktig med tidlig innsats i opplæringen. Ettersom årsakene til frafall kan oppstå i ulike faser av oppveksten er det også viktig med tidlig innsats i hver enkelt fase, særlig i overgangsfasene», ifølge rapporten. Det er også brakt på det rene at familiebakgrunn og særlig foreldrenes bakgrunn har mye å si for hvordan et barn lykkes i utdanningsløpet. Tiltak som kan forebygge frafall er særlig språkstimulering i barnehagen, sammen med tallforståelse, bruk av mapper, fokusert læring og trygghet. I grunnskolen ses kartlegging som et vesentlig tiltak, men også tilrettelagt opplæring, fokus på læringsmiljø og å styrke rådgivningstjenesten. Som tiltak både i ungdomsskolen og videregående mener forskerne at kommunikasjon mellom ungdomsskolen og videregående er avgjørende. I Verdal har et basisteam fulgt opp barn i risikosonen og bringer dem inn på riktig spor tidligere. Det har fungert, sier Olsen. Flere skoler har hatt prosjektet Ressurs = Ungdom + Lærer + Foresatte (RULF), blant annet Ringsaker videregående skole i Hedmark. Dette går blant annet ut på å ha en inntakssamtale mellom elever, foresatte og lærer når elevene begynner i videregående. Man blir blant annet enig om at lærere skal ringe foresatte ved fravær og det skrives også kontrakter signert av de tre partene med konkrete mål for skoleåret, sier Olsen. Administrerende direktør i KS, Sigrun Vågeng, sier til Utdanning at de hadde håpet å få bekreftet at tidlig innsats virker. Da ville vi ha noen eksempler til inspirasjon. Funnene, særlig dette med språkutvikling understreker for eksempel hvor avgjørende det er at foreldre leser for barna sine og at barnehagene jobber med språkopplæring, sier direktør i KS, Sigrun Vågeng til Utdanning. Når man på forhånd kjenner svaret på spørsmålene, hvorfor bruke tid og energi på å lage en slik undersøkelse? Vi hadde en antakelse, men når vi ber om å få informasjon og forskning om dette er det for å få vitenskapelig bevis på hvordan det ser ut, sier Vågeng. Nå sender KS ut et inspirasjonshefte til landets kommuner for å spre nyheten og gi ny glød til alle som jobber med barn og unge. Å bli inspirert til å sette i gang med dette er avgjørende. Noen sier «videregående er ikke obligatorisk». Det er riktig. Å droppe ut er lov, men ikke lurt, sier Vågeng. Er dette et lite spark til landets politiske ledelse? Det er egentlig en dytt til alle. Vi må se dette i en sammenheng, sier Vågeng. ps@utdanningsnytt.no Tiltak som kan forebygge frafall, er særlig språkstimulering i barnehagen, sammen med tallforståelse, bruk av mapper, fokusert læring og trygghet, ifølge en rapport om frafall presentert av stian olsen, Rambøll. utdanningsnytt.no Flere bruker privatlærer Et voksende profesjonelt marked av privatlærere vokser fram i landet, og stadig flere elever benytter seg av dem, skriver Aftenposten. [03.09.] Tiltak for trygge Oslo-skoler Utdanningsetaten i Oslo gjennomfører flere tiltak etter en rekke episoder med tilnærmelser og overgrepliknende situasjoner, melder etaten via sitt nettsted. [03.09.] Fagblader og nettet viktigst Ledere fordyper seg fortsatt i fagblader. Men det er en økende tendens til at de gjerne tar fordypningen digitalt samtidig som internett som informasjonskanal spiller en stadig viktigere rolle, melder [02.09.] Manglet voksne sendte elever hjem 2. september måtte rektor ved Ålgård skole i Rogaland sende hjem 7.-klassinger fordi skolen manglet voksne. Dette skjer fordi vi mangler voksne som kan ta seg av barna, sier rektor Bente Johnson til Stavanger Aftenblad. [02.09.] Politi i kantina Hver onsdag møter politibetjent Fredrik Lykken opp i kantina på Gjøvik videregående skole. Målet er at hans tilstedeværelse skal føre til færre problemer og mindre kriminalitet, melder NRK. [02.09.] Mer mobbing i Møre og Romsdal Skolene i Møre og Romsdal opplever mer mobbing enn skoler andre steder i landet spesielt blant gutter i første klasse i videregående, viser en oversikt som Møre og Romsdal fylkeskommune har utarbeidet for 2009, ifølge NRK. [02.09.] Barnevernet blir budsjettvinnere Ifølge sentrale regjeringskilder skal barnevernet i kommunene styrkes gjennom økte bevilgninger pluss ordninger som sørger for at pengene ikke blir brukt på andre formål, ifølge Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). [01.09.] 8

9 > Pedagogikk kort fra kloden en årsak til at jenter rammes hardest når karakterer fjernes, kan være at karakterer retter opp et negativt selvbilde som mange jenter sliter med, heter det i en ny svensk studie. Ill.foto: Tom-Egil Jensen karakterløs skole verst for jenter Barn, og spesielt jenter, med foreldre med lav utdanning taper på ikke å ha karakterer. TeksT: Paal M. Svendsen > En svensk studie slår fast at avskaffelsen av karakterer i barne- og mellomtrinnet i den svenske skolen på 1970-tallet fikk langsiktige konsekvenser for noen av barna. Blant de lavutdannetes døtre klarte færre gymnaset uten karakterer i grunnskolen. For gutter er effekten forskjellig ut fra familiebakgrunnen. Men sannsynligheten for å klare gymnaset blir likevel mindre jo mindre utdanning foreldrene har. Gutter av foreldre med høy utdanning ser derimot ut til å ha klart seg godt uten karakterer. Denne gruppen har stort sett gått gjennom høyskole- og universitetsstudier og har fått jobber med høy inntekt, viser undersøkelsen «Betygsatta barn spelar det någon roll i längden» som er skrevet av Anna Sjögren ved Institutet för arbetsmarknadspolitisk utvärdering (IFAU) og publisert nå i høst. I Sverige som i Norge er bruk av karakterer i skolen omstridt og har vært det i mange år. Motstanderne sier at karakterer fører til usunn konkurranse og at karakterer skader de svakere elevene. Forkjemperne sier på sin side at karakterer er en forutsetning for å kunne følge opp ungene og hindre at de havner i bakleksa. «Teoretisk kan man tenke seg at karakterer kan ha både positive og negative virkninger på barns innlæring, og at virkningene ikke er de samme fra barn til barn. Karakterer kan ses på som en form for belønning for oppnådde resultater. De kan derfor være motiverende og lede til positive innlæringseffekter for den som med litt anstrengelse kan streve etter en høyere karakter. Dersom lista ligger for høyt, eller for lavt, kan den motiverende effekten derimot utebli», heter det i rapporten. I rapporten pekes det også på at karakterer kan formidle informasjon. Delvis kan karakterer tydeliggjøre sammenhengen mellom innsats og resultat, og delvis kan karakterer avsløre elevens styrker og svakheter. I rapporten slås det også fast at det mangler solid empirisk forskning på dette tema. «Dessverre sier ikke denne rapporten noe om hvilke mekanismer som ligger bak resultatene. Det gjenstår altså å finne ut hvorfor utdanningssvake grupper ser ut til å ha en ulempe av at karakterer i skolen fjernes. En årsak kan være at den kvalitative informasjonen som formidles gjennom samtaler med lærer er vanskeligere å tolke for foreldre med lavere utdanning enn for foreldre med høy utdanning», står det i rapporten. I rapporten sies det ingenting om årsakene til at jenter rammes hardest når karakterene fjernes, men en årsak som nevnes kan være at karakterer retter opp et negativt selvbilde som mange jenter sliter med. ps@utdanningsnytt.no > saudi-arabia Protest mot jobbmangel > Mer enn 200 arabisklærere demonstrerte ved Utdanningsministeriet i Riyad hele 28. august mot jobbmangel. Selv om ingen i ministeriet ville møte oss, er vi hørt av media og våre problemer er nå offentlige. Å protestere er nytt for mange, men vi venter at flere lærere slutter seg til oss, sier Badr, en av demonstrantene til arabnews.com. Protesten, som samlet lærere fra hele Saudi-Arabia, ble avsluttet fordi disse måtte vende hjem. De vil imidlertid komme tilbake etter Eid-feiringen. > new Zealand refser lærerne > Lærerorganisasjonen Post Primary Teachers Association i New Zealand planlegger en endagsstreik 15. september i protest mot myndighetenes tilbud i lønnsoppgjøret, en lønnsvekst på 1,5 prosent. Men lærerne møter ingen sympati hos statsminister John Key fra høyrepartiet National Party. Dette viser hvor lite kontakt de har med virkelighetens verden, sier han, ifølge nyhetsbyrået New Zealand Press Association. Lærerorganisasjonens krav er 4 prosent. > sverige gir blaffen i gym > Mange svenske elever dropper gym, viser en rapport fra den svenske Skolinspektionen som gjengis på svt.se, Sveriges Televisions nettside. Skolinspektionen besøkte i vår 300 kroppsøvingstimer på ungdomstrinnet uanmeldt. I tre av fire undervisningstimer var ikke alle elevene med. I hver time deltok bare mellom 50 og 70 prosent av elevene i undervisningen. Generaldirektøren for Skolinspektionen, Anne-Marie Begler sier hun er overrasket over at så mange ikke deltar. 9

10 Utdanning > nr 14/10. september 2010 aktuell profil! Hvem: Julie Brodtkorb Voldberg (35) > leiar for Høgres kvinnepolitiske forum Aktuell med: Vart i mai leiar for Høgres kvinnepolitiske forum. Meiner Likestillings- og diskrimineringsombodet må arbeide på ein heilt annan måte enn i dag.! kvinnepolitikk på høgt nivå Julie Brodtkorb Voldberg ligg på 87. plass på lista bladet Kapital sette opp i sommar over dei mektigaste kvinnene i landet. Likestillings- og diskrimineringsombodet ligg to plassar under. TeksT: Kirsten Ropeid FoTo: Høgre > Ombodet Sunniva Ørstavik var målet for eit av dei første utspela frå den nye leiaren for Høgres kvinnepolitiske forum. Likestillings- og diskrimineringsombodet er blitt eit meine- og synseorgan, seier Voldberg til NRK. Difor meiner Voldberg at ombodet ikkje gjer jobben sin, som ifølgje Voldberg er å jakte på systemfeil som rammar vanlege folk. Korleis den nye kvinneleiaren sjølv profilerer slikt som rammar vanlege folk, var sentralt i kommentarane etter valet av Voldberg. I Nettavisen seier valanalytikar Anders Todal Jenssen at for Høgre er au pair måten å løyse likestilling i praksis. Om partiet vil ha fleire veljarar lik dei dei alt har, er Julie B. Voldberg eit godt val som kvinnepolitisk leiar. Vil Høgre ha fleire veljarar som ikkje har råd til au pair, kan dei ha fått eit problem, ifølgje Jenssen. For Julie Brodtkorb Voldberg har vore gift med investoren Tore Aksel Voldberg, som informerte kjelder meiner har ein formue på fleire hundre millionar kroner. Trebarnsfamilien har budd på Skøyen hovedgård, eit slott på 2000 kvadratmeter, som Tor Aksel Voldberg kjøpte for 25 millionar kroner i 1997, og som er restaurert for fleire gonger den summen. Der har ein kokk og tre hushjelper tatt hand om det praktiske i kvardag og fest. Men i løpet av sommaren er paret separert. Det er kanskje grunnen til at når Utdanning prøver å spørje i krinsen kring Julie Voldberg om mennesket bak mediebildet, så er det bom tyst. Alle, Utdanning inkludert, blir mistenkt for sensasjonsfryd, og skittentøyet skal paret få ha for seg sjølv, meiner dei som kjenner ho. Men eit dykk i tekstarkiva syner at ho var glad i det eksklusive alt før ho vart slottsfrue. Som 23-åring kjøpte ho seg ein lenge etterlengta raud sportsbil, Mazda MX-5 Cabriolet. Men ho selde han att, og det med forteneste. Fortenesta kom av at ein kjærast hadde lakka om bilen for ho før salet. Så kan vi lure på om vi skal sjå det som eit resultat av å kople gammaldags kvinnelist til utdanning som siviløkonom: Søt jente får kar med godt handlag til å jobbe for seg, og sikrar avansen. Ved valet i fjor haust styrka Høgre seg særleg blant kvinnelege veljarar. Sjølv om det var før Julie B. Voldberg vart kvinnepolitisk leiar, får ho mye av æra. Hans Geelmuylden kalla Høgre si valkamp «two women-showet til Voldberg og Erna Solberg», der dei parkerte Venstre og Frp og vart ein av vinnarane i valet. Voldberg var stabssjef for Erna Solberg og kommunikasjonssjef i Høgre under valkampen, og svært mange seier Voldberg var avgjerande for valresultatet. Erna Solberg var bedre trent enn noensinne. Årets eksil-gk-er gikk smilende i kulissene, før de farter landet rundt fra studio til studio fra folkemøte til folkemøte. De satset på inkludering, i stedet for ekskludering, i forhold til regjeringspartnere, sa Hans Geelmuylden da han utnemnde Voldberg til «årets eksil-gk-er», den tidlegare tilsette i firmaet Geelmuylden Kise som hadde gjort det best i året som gjekk. Og Julie Brodtkorb Voldberg fniste og sa at det var ho som stod i bakgrunnen på alle bilde som vart tatt av Erna Solberg. Med vervet som kvinnepolitisk leiar er Voldberg sjølv blitt politikar. Ho er medlem av arbeidsutvalet i Høgre, saman med leiaren, dei to nestleiarane og eit landsmøtevald medlem, og svarar «om partiet vil» når det blir spurt om stortingsnominasjon. Til Dagens Næringsliv seier ho at som dyslektikar vart ho tidleg overtydd om at einskapsskolen til Arbeidarpartiet ikkje er vegen å gå. Barn og unge må bli møtte som individ. Det første utspelet hennar som politikar gjaldt anoreksi hos gutar. Ho sa til VG at dei mannlege modellane på Oslo Fashion Week var «sykelig tynne». Da fekk ho eigne argument attende: Dette er lett identifiserbare gutar som skal bli møtt som individ, ikkje som ein sjukeleg flokk. kr@utdanningsnytt.no «Vil Høgre ha fleire veljarar som ikkje har råd til au pair, kan dei ha fått eit problem.» 10

11 Klassiske Egypt Booking og mer informasjon på www. albatros-travel.no/ut eller telefon UTDANNING Vinterferien 2011 Kulturrundreise i vinterferien med de største severdighetene i Kairo, Luxor og Aswan og cruise på Nilen. Skandinavisk reiseleder, 11 dager fra 22. februar 2011 På vår store Egypt-kulturreise opplever du de klassiske høydepunktene. Du får et avslappende og opplevelsesrikt cruise på Nilen med helpensjon, togreise fra sør til nord og innkvartering på gode hoteller. Vi begynner med de fantastiske pyramidene i Giza, der den gåtefulle sfinxen vokter over pyramidenes hemmeligheter. Vi reiser i faraoenes fotspor i Luxor med Kongenes Dal og det imponerende Karnak-templet. I Aswan seiler vi mellom klippeøyene og opplever Isis-tempelet. I Kairo utforsker vi Det Egyptiske Museum, der vi blant annet besøker Tut Ankh Amons gravskatter og basaren der vannpiper, te og eksotiske, svalende drikker bidrar til eksotisk stemning. Dagsprogram: Dag 1 Avreise Oslo Kairo. Dag 2 Sfinksen og pyramidene ved Giza, Sakkara og Memphis. Dag 3 Kairo Luxor. Innsjekking om bord. Utflukt til Østbredden. Dag 4 Cruise Luxor Edfu. Utflukt til Vestbredden. Dag 5 Cruise Edfu Aswan. Utflukt til Edfu- og Kom Ombo-templene. Dag 6 Cruise Aswan. Isis-tempelet, Aswan-demningene. Dag 7 Vi mønstrer av. Den Ufullendte Obelisk, Det Nubiske Museum. Dag 8 Aswan på egenhånd, tog til Kairo. Mulighet for tur til Abu Simbel. Dag 9 Kairo. Det Egyptiske Museum, Citadellet, det islamske Kairo, Khan el-khalili-basaren. Dag 10 Kairo på egenhånd. Mulighet for kjøp av utflukt til Alexandria. Dag 11 Hjemreise Kairo Oslo. Kun ,- Enkeltromstillegg kr ,- Prisen inkluderer: Skandinavisk reiseleder Fly Oslo Kairo Oslo og fly Kairo - Luxor Sovetog Aswan - Kairo med enkel middag og frokost 5 netter på hotell i delt dobbeltrom (tillegg for enkeltrom) 4 netter på cruiseskip i delt dobbeltlugar (tillegg for enkeltlugar) 1 natt på sovetog i delt dobbeltkupe (tillegg for enkeltkupe) Frokost på hotellene i Kairo og Aswan Helpensjon på Nilbåten, fra lunsj dag 3 til frokost dag 7 All transport med fly, tog og buss i følge program Utflukter og entréer i følge program Vennligst oppgi annonsekode UTD 13 ved påmelding. Albatros Travels åpningstider er mandag - fredag Du kan også gå inn på

12 Harde tak om overskuddet

13 Utdanning > nr 14/10. sept tema. Private barnehageeiere truer med å stenge barnehagene dersom regjeringas forslag om å begrense uttaket av verdier blir gjennomført. Men politikerne i regjeringspartia frykter ikke nedleggelser. Side > Linda Øygarden er en gründer som brenner for gode oppvekstvilkår. Men hun vil også ha økonomisk utbytte av barnehagen hun eier. Regjeringa vil begrense mulighetene til overskudd. Foto: Kristin Ellefsen

14 Barne blir rase TeKsT: Kirsten Ropeid og Marianne Ruud, Jeg tror barnehagemarkedet blir rasert på tre måneder om lovendringa som foreligger, går igjennom, sier Linda Øygarden, barnehageeier og styreleder i Private Barnehagers Landsforbund. Kan det graves opp penger av barnehagedrift? Og hvem skal i så fall ha pengene? Regjeringa og private barnehageeiere er uenige. Arkivfoto: Erik M. Sundt Fakta. Barnehager og utbytte > Regjeringa vil fra nyttår innføre regler for å begrense muligheten til å ta ut verdier ved privat barnehagedrift. Kommunen skal ha rett til å kreve at barnehager der driften opphører betaler tilbake verdier bygd opp ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling. Utbytte det enkelte år kan maksimalt utgjøre en avkastning på egenkapital tilvarende 10 årsstatsobligasjonsrente pluss risikotillegg på to prosent. > Hun slår det fast fra en behagelig stol i det delikate administrasjonsrommet i sin egen Soria Moria Barnehage Eydehavn i Arendal: Barnehageeiere vil være desperate etter å selge. Jeg kommer til å være den første som stenger i en politisk aksjon, men den siste som gir meg for å kjempe for gode barnehager, sier hun. Går Linda Øygarden til kamp med alt hun har, er ikke det lite: Ledervervet i Private Barnehagers Landsforbund, politisk erfaring som kommunestyrerepresentant for Høyre i Arendal kommune, energi som en maur og snakketøy som en radioreporter på ishockeykamp. Kjapt bytter hun rolle med journalisten: Hvem tror du kommer til å kjøpe alle de små og mellomstore barnehagene som blir lagt ut for salg? Kommunene? Kommunene hadde ikke penger til å bygge dem, og kommer ikke til å ha penger til å kjøpe dem. Så kjøperne blir de store aktørene. Fem, seks store barnehageeiere vil dominere markedet på en helt annen måte enn i dag. Ønsker kunnskapsminister Kristin Halvorsen det? De store aktørene driver eiendomsselskap i tillegg til driftsselskap og kan overføre verdier mellom selskapene, det kan ikke mindre enheter. Jeg mener mangfoldet av små og store aktører har vært et suksesskriterium i barnehagesektoren. Når det offentlige bestemmer innhold, utgifter og inntekter, hva er da insitamentet for å drive en privat virksomhet? Dette, svarer Linda Øygarden og slår ut med armene. 14

15 Utdanning > nr 14/10. september 2010 tema.private barnehager snytt.no, hagemarkedet rt Vi har investert, investert i den framtidige pensjonen vår, sier hun, og forteller historien om Soria Moria Barnehage, som i dag er fem barnehager i Arendal kommune med i alt 225 barn. Interesse for oppvekst Barnehagen her på Eydehavn starta i Den er morbarnehagen, som eier de fire andre, begynner hun, men legger raskt til at egentlig begynte det med at hun fikk sitt første barn som syttenåring. Hun valgte bort videre utdanning, men å få barn så ung stimulerte interessen for oppvekstvilkår. Da hun fikk barn nummer to, startet hun familiebarnehage. Dermed var barnehagedrifta i gang. Linda Øygarden eier i dag alle aksjene i Soria Moria Barnehage. Fram til 2008 var dette eneste aktiviteten. Da ble ektemannens interiørfirma tatt inn i konsernet. Firmaet har alt vedlikeholdsarbeid i barnehagene, men de tar også oppdrag utenfor barnehagevirksomhet. «Barnehageeiere vil være desperate etter å selge.» Linda Øygarden, barnehageeier og styremedlem i Private Jeg stilte huset mitt som sikkerhet da jeg bygde denne barnehagen. Den risikoen vil jeg ha igjen for, sier Linda Øygarden, barnehageeier og leder i Private Barnehagers Landsforbund. Foto: Kristin Ellefsen Gründer Jeg er gründer og kunne i prinsippet drevet med hva som helst. Men jeg brenner for barns oppvekstvilkår, sier Linda Øygarden. I barnehagen ferdes både barn og ansatte i stilrent og lekkert interiør. Uteområdet er uten tradisjonelle lekeapparater, men med høns, kaniner og geiter, og knauser, humper og vegetasjon til å klatre, huske og gjemme seg i, ei skogsglenne som til fulle lever opp til navnet Soria Moria. Jeg driver ikke A4-barnehager, da legger jeg heller ned, sier Øygarden. Hun argumenterer fra flere innfallsvinkler for de utsøkte omgivelsene. De støtter opp om pedagogikken barnehagen driver, med stor vekt på friluftsliv, kreativitet og estetikk. Samtidig er hun forberedt på ei framtid der det blir hard kamp om barnehagebarna. Skal foreldre velge oss i framtida, må vi være «best», slår hun fast. Kan vi komme tilbake til dette med pensjonen? Da vi starta opp i 1998, stilte jeg og samarbeidspartneren min de første åra husa våre som sikkerhet. Vi tok en stor, økonomisk risiko. Siden har jeg jobba. Jeg har ansvar for alt det økonomiske og mye av det administrative ved barnehagene, styrerne kan konsentrere seg om pedagogikken, barn, foreldre og personaloppfølging. I tillegg er vi aktive eiere som gjør mye av arbeidet når vi starter, etablerer og vedlikeholder barnehagene. I hele sommer har jeg og min mann stått sammen med håndverkerne og pussa opp barnehage. Da Arendal kommune skulle bygge ny barnehage, kosta bare forprosjekteringen en million kroner. Det inspirerte meg til å sette opp eget regnskap for tida vi brukte på å planlegge og koordinere vårt siste prosjekt. Vi brukte ca timer. De timene kommer i tillegg til daglig arbeid som eier og leder. Den dagen jeg gir meg, vil jeg ha verdiskapinga av denne innsatsen. Hadde jeg brøyta snø kunne jeg stukket gevinsten av salget av min egen brøytemaskin i lomma når jeg slutter. Ikke å kunne gjøre det samme med mine egne barnehager aksepterer jeg ikke. Ifølge offentlig ligning hadde du ei inntekt i fjor på nivå med en statsråd. Betyr ikke det at du alt har tjent mye på barnehagene? Har jeg hatt en årslønn som statsråd, har jeg hatt timelønn langt under. Jeg pleier å si at alle kan bli rike her i landet bare de jobber, og det gjør jeg. I Soria Moria Barnehage har vi ikke noe eiendomsselskap å overføre penger til, og vi tar ikke ut utbytte. Men jeg tar ut en grei lønn for den jobben jeg gjør. Så må en også skille hva som kommer fra barnehagedrift og andre biinntekter. Bør ikke offentlig støtte gå til å bedre kvaliteten i barnehagene, ikke til utbytte og fortjeneste? For det første har PBL bedt om at utbytte knyttes opp mot kvalitetskrav. Ønsker regjeringa at pengene skal komme helt fram til barna, må dette sikres med krav til kvalitet. Det trengs for eksempel økt kunnskap og forskning om hvordan barnehagen ivaretar de minste barna best mulig. Når full økonomisk likeverdig behandling Barnehagers Landsforbund > 15

16 Utdanning > nr 14/10. september 2010 tema.private barnehager > Barnehagemarkedet blir rasert er innført, bør andre kvalitetskrav være knytta til like lønns- og arbeidsforhold, areal, bemanningsnormer og så videre. Det hadde betydd uendelig mye mer for kvaliteten enn å jakte på de 0,7 prosentene av omsetningen i barnehagesektoren som går til utbytte. For det andre sier loven alt i dag at det ikke kan tas ut urimelig overskudd av barnehagedrift. Vi hører historier både om barnehageeiere som tjener grovt og om vanskelig barnehageøkonomi som ikke gir rom for ordna lønn- og arbeidsforhold. Hvordan skal vi forstå dette? Som sagt: Vi har allerede lovverk som kan hindre urimelig høyt utbytte. Jeg vil likevel minne om at tretti prosent av barnehagene i PBL går med underskudd i dag. De har ikke råd til avtalefesta lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte. Den dagen de private barnehagene får fullt ut økonomisk likeverdige vilkår, forventer vi i PBL at alle medlemmer ordner med tariffavtaler, sier Øygarden, og minner om landsmøtevedtak som sier at da skal PBL bare være en arbeidsgiverforening. Lovforslaget åpner for å ta ut utbytte av kapital, men ikke av drift. Er det praktisk mulig å dele dette? For meg og andre private vil det kreve svært detaljert dokumentasjon av innsats fra år tilbake. Uten store administrative utvidelser skjønner ikke jeg hvordan Arendal kommunes barnehageadministrasjon, med 1,6 stillinger, skal kunne kontrollere slik detaljert dokumentasjon. Kommunene vil få merarbeid, og de tør ikke stole på at penger kommer fra regjeringa til å utføre arbeidet. Når har kommunene opplevd en reform som er fullfinansiert fra staten, avslutter Linda Øygarden. På vei ut følger ei hvit høne Utdannings utsendte til porten. Hun klukker fornøyd. Vi reflekterer over om høna kan duge som fredsdue i barnehagepolitikken, men konkluderer ikke. «Reint kommersielle aktører på barnehagemarkedet ønsker jeg ikke.» Gunn Karin Gjul (Ap), leder for Stortingets familie- og kulturkomité Frykter ikke nedleggelse Nei, jeg er ikke redd for at begrensningene i å ta ut utbytte vil føre til barnehagenedleggelse og mangel på plasser, sier Gunn Karin Gjul i Arbeiderpartiet. > Lederen for Stortingets familie- og kulturkomité tar imot i en sommerstille parlamentsbygning: Vindkulene er over etter tidligere statsråd Bjarne Håkon Hanssens lobbyframstøt for å få partifellene til å avvise framlegget fra regjeringa om å begrense utbyttemulighetene ved privat barnehagedrift. Ikke én eneste foreldredrevet barnehage blir lagt ned, ikke én barnehage drevet av frivillige organisasjoner og ikke én starta av førskolelærere som skaper sin egen arbeidsplass, spår hun trygt, og fortsetter: I en virksomhet der all inntekt kommer fra offentlige tilskudd og foreldrebetaling, skal ikke eierne kunne ta ut overskudd fra inntektene. Overskudd skal tilbake til virksomheten til beste for unger og arbeidstakere. Vil noen bruke pengene sine på å starte barnehage hvis de gir mer avkastning i banken? Begrensningene på utbytte gjelder ikke utbytte på egenkapital. Men de aller fleste private barnehagene er starta med en svært høy grad av offentlig finansiering. OK, kanskje firmaer som Espira, eid av det finske fondsforvalterselskapet CapMan, trekker seg ut. Reint kommersielle aktører på barnehagemarkedet ønsker jeg ikke. Det verdifulle med det private barnehagemarkedet er framfor alt mangfoldet av alle de ulike, små ikke-kommersielle barnehagene. Fra årsskiftet får de bedre økonomi enn noen gang, med offentlige tilskudd lik det de kommunale barnehagene får. Hvorfor tror du da at kommunenes interesseorganisasjon KS går imot begrensningene i å ta ut utbytte? Det er det rareste i denne saka. Jeg forstår det ikke. Arbeiderpartiets ordførere har gitt klar melding om at begrensning av utbytte er svært viktig. Så jeg tillater meg å lure på hvor representativ uttalelsen fra KS er. Dessuten tror jeg at når kommunene får ansvaret for tilskudda til de private, vil de ikke finne seg i at penger fra kommunekassa går til utbytte. I en utredning fra Handelshøgskolen BI står det at barnehagekvaliteten kan lide hvis eier mister motivasjonen fordi utbyttet faller bort. Kommentar? At en så teoretisk innfallsvinkel må en til BI for å forstå. Den foreldredrevne barnehage blir ikke dårligere av dette. Har ikke Private Barnehagers Landsforbund levert troverdig dokumentasjon for at den økonomiske situasjonen er tøff i mange barnehager? PBL dekker delvis til at mange barnehager har en god finansiering. Det gjelder særlig dem som er bygd etter Men de har rett i at noen kan ha det vanskelig. Ordninga som trådte i kraft i 2003 hadde en uheldig effekt for barnehager som hadde et dårlig år akkurat dette året. Hvorfor har dere sett på det i sju år uten å gjøre noe? Likt offentlig tilskudd til kommunale og private barnehager er det vi gjør. Men vi prioriterte nok barnehageplasser før vi tok tak i dette problemet. Ifølge BI går 0,7 prosent av omsetningen i de private barnehagene til utbytte. Er det verdt denne kampen? 0,7 prosent er 100 millioner kroner! Hva sier du til at Ailin Aastvedt fra Telemarkforskning ifølge NRK meiner reglene ikke er gode nok til å hindre eierne i å ta ut utbytte? Aastvedt var medforfatter av rapporten som viser at eiere kan flytte penger mellom ulike selskap for å omgå regelverket. Får vi belegg for at regelverket ikke er godt nok, får vi forbedre det. 16

17 Dolker de private i ryggen Forslaget som begrenser utbyttet i private barnehager, dolker de private barnehageeierne i ryggen, hevder styreleder i den private barnehagekjeden Espira, Bente Slaatten. Århaug barnehage i Rogaland er en av barnehagene det finske selskapet CapMan, som står bak barnehageselskapet espira, kjøpte for å selge med fortjeneste. Foto: Barnebygg Kommunene sliter med å utføre det barnehagetilsynet de er pålagt. Hvordan skal de kunne kontrollere dette i tillegg? Dette er bare begynnelsen. Økonomisk likebehandling forutsetter at kommunene bygger opp igjen og styrker sin barnehageadministrasjon. Den vil få mye å gjøre. Nå har vi starta forarbeidet til en skikkelig barnehagelov. Den vi har, er jo fra 1970-tallet, og den har for eksempel de svakeste bemanningsnormene i Europa. Vi trenger et lovverk som sikrer kvaliteten i barnehagene på en helt annen måte enn lovene gjør i dag. Det vil bli krevende for kommunene. Vil de få penger til det? Jeg kan jo ikke love penger over bordet her, men dette må vi få til. Å begrense overskudd på privat barnehagedrift framstår som åpenbar rødgrønn politikk. Hvorfor tok det seks år med flertallsregjering før forslaget kom? Det var naturlig å ta det i rekkefølgen: Nok barnehageplasser, så legge tilskuddene inn i rammeoverføringene til kommunene, og til slutt begrense mulighetene til å ta ut utbytte. Ingen bør være overraska. I odelstingsproposisjon nummer 57 fra sier medlemmene fra regjeringspartia pluss Kristelig Folkeparti at det bør vurderes om det trengs tiltak som begrenser urimelig utbytte eller godtgjørsle, sier Gunn Karin Gjul. Både tidligere kunnskapsminister Bård Vegar solhjell, sv, og leder for familiekomiteen på stortinget, Gunn Karin Gjul, Ap, meiner alle burde være forberedt på at regjeringa ville ønske å begrense mulighetene for å ta ut utbytte i private barnehager. Foto: Knut Falch/Scanpix > Slaatten var tidligere leder i Norsk Sykepleierforbund og forhandlingsleder i Unio. I dag er hun styreleder i Espira. Som i all annen næringsvirksomhet skal investeringer, som for eksempel oppgradering og kvalitetsheving, gi avkastning. Enkelt sagt: Det skal være mulig for eierne å få mer tilbake enn om de hadde satt pengene i banken. Når denne muligheten tas bort, er konsekvensen at våre eiere ikke lenger motiveres til å investere ekstra i virksomheten, sier Slaatten. Espira-barnehagene eies 70 prosent av det nordiske eierfondet CapMan. I intervju med Utdanning i 2008 sa seniorpartner Kai Jordahl at når CapMan går inn i tjenesteytende virksomheter, forventes en driftsmargin på 5 til 10 prosent. Han opplyste at de eier selskapene i fem til sju år og bygger dem opp for så å selge dem med fortjeneste. Har du som styreleder i Espira i dag samme tidsperspektiv, det vil si planer om å selge etter fem til sju år? Med full barnehagedekning er det kvalitet, innhold, involvering og arbeidsmiljø som er avgjørende for å være attraktiv for ansatte og foreldre. Dette ville ikke være mulig uten en profesjonell eier. Fem til sju år er forholdsvis langsiktig og gir mulighet for å drive systematisk utviklingsarbeid. Dersom nåværende eiere selger seg helt eller delvis ut, er det lagt et meget solid grunnlag for nye eiere som vil drive barnehagene videre. Regjeringen vil begrense, ikke forby, å ta utbytte. Vil ikke private barnehager da være tilstrekkelig lønnsomme å drive? Dersom svaret på spørsmålet er myndighetenes forslag, lurer jeg på hva spørsmålet er. Hvordan få private ut av sektoren? Forslaget svarer ikke på hvordan man skal sikre kvalitet for barna og faglige rettigheter for de ansatte. Jeg mener det er mulig å få til tre ting på en gang: sikre kvalitet i barnehagene, sikre ansattes faglige rettigheter og begrense muligheten for utbytte dersom disse kravene ikke oppfylles. Er det rimelig å ta ut utbytte fra noe som er 100 Barnehagekjeden espira satser på å selge barnehagene etter fem til sju år. Ifølge styreleder Bente slaatten er det et langsiktig perspektiv. Foto: Espira prosent finansiert av offentlige midler? Politikerne trengte drahjelp for å nå målet om full barnehagedekning. De inviterte private inn på rammevilkår fastsatt av et bredt flertall på Stortinget. Forslaget er derfor å dolke de private i ryggen, sier Slåtten. Overrasker ikke Det kan umulig overraske at en rødgrønn regjering foreslår utbyttebegrensning, sier tidligere kunnskapsminister og nåværende parlamentarisk leder i SV, Bård Vegar Solhjell, som svar på kritikken fra Espira. Regjeringen har jobbet med spørsmålet lenge, blant annet i forbindelse med forrige statsbudsjett og i diskusjonen rundt likebehandling av private og offentlige barnehager. De som mener forslaget om utbyttebegrensning er nytt nå, har fulgt dårlig med, ifølge Solhjell. Fører lovendringen til massenedleggelser av barnehager, har vi selvsagt et stort problem. Vi er helt avhengige av de private barnehagene. Men de aller fleste private barnehagene er små og drives på idealistisk grunnlag, ofte med et stort innslag av dugnadsinnsats. Kun et fåtall eiere har tatt ut store utbytter. Det dreier seg i første rekke om de store kjedene. Men hvis deres eneste målsetting er et stort økonomisk utbytte, må vi spørre oss om vi er tjent med slike eiere, sier Solhjell. Men er en lovendring nødvendig? Kan dere ikke bare appellere til de private barnehageeiernes samvittighet? Samvittighet er flott det, men vi har sett at det ikke har vært nok. Enkelte eiere har tatt ut store utbytter. Det er bakgrunnen for lovendringen, sier Solhjell. Utdanning spør også Øystein Djupedal, som var kunnskapsminister før Solhjell, om hvorfor lovendringen som begrenser private barnehageeieres mulighet til å ta utbytte ikke kom mye før. Jeg vil ikke kommentere diskusjonen rundt regjeringens lovforslag, og stiller meg hundre prosent bak den barnehagepolitikken som ble ført i min tid som statsråd, er kommentaren fra Djupedal, som nå er fylkesmann i Aust-Agder. 17

18 Utdanning > nr 14/10. september 2010 litt av hvert. Sjeldan døveskole i kjømda Konferanse om IKT i skolen > Stiftelsen IMTEC og samarbeidspartnere holder konferanse om informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i skolen i Bergen Til konferansen er forskere, lærerutdannere, politikere, lærere, skoleledere og elever invitert til å holde foredrag. Nytt av året er et seminar 2. dag, der deltakerne kan fordype seg i et tema i en lengre arbeidsøkt. Temaer for konferansen blir blant annet: Teknologi og moderne hjerneforskning, Hvilken vei går vi i den digitale utviklingen? Hvordan ivaretas «digital dannelse» i opplæringen? Hvordan skal vi forholde oss til digital mobbing? Hvordan kan barnehage og skole utnytte teknologien til å øke motivasjon og læringsutbytte hos barn og unge? Hvordan skal læreren få «kontroll» i klasserommet når elevene sitter foran hver sin bærbare PC? Hvilke gode digitale hjelpemidler og undervisningsprogrammer finnes i barnehage og skole? Se for mer informasjon og påmelding. Unio har vorte Miljøfyrtårn Ein lærar i arbeid med ein døv elev i Kabul. I samarbeid med ei amerikansk organisasjon bygger ei afghansk organisasjon ein skole i Kabul for tunghørte barn, som elles sjeldan lærar å kommunisere eller får utdanning. Foto: Tony di Zinno/AP/Scanpix Les meir på > Mange artiklar i Utdanning kan du finne vesentleg lengre versjonar av på Utdannings nettstad, no. Særleg gjelder dette nyhende og debatt. Nyheitsbilete i skule og barnehage vert oppdaterte dagleg, og med langt fleire artiklar enn kva vi får plass til i bladet. På nettet kan du også følgje med og delta i aktuell debatt. Legg inn Utdanning som startside, så vil du automatisk få nettstaden opp når du opnar nettlesaren. Korleis du gjer det, avheng av nettlesaren du har. Her er oppskrifta for Internet Explorer og Firefox. Explorer: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Alternativer for Internett», klikk på «Bruk gjeldende» under fanen «Generelt». Firefox: Gå til nettstaden. Klikk på «Verktøy», klikk på «Innstillinger», klikk på «Bruk åpen nettside» under fanen «Hovedside». Du kan også lagre Utdanningsnytt som favoritt. Dette gjer du ved å klikke samtidig på «Ctrl» + «D» mens du er på nettstaden. Dette fungerer i dei aller fleste nettlesarar. Problem? Ta kontakt med nettredaktør Paal M. Svendsen (tlf , e-post ps@utdanningsnytt.no). > Etter ein kvalifiseringsprosess som har vore i gang sidan januar 2010, vart Unios sekretariat kvalifisert som Miljøfyrtårn i sommar. Verneombod Reidun Karlsen har leia arbeidet saman med Unios sekretariatssjef, Ingjerd Hovdenakk. Vi er veldig glade for miljøsertifiseringa. No utfordrar vi alle medlemsforbund til å bli Miljøfyrtårn, seier Hovdenakk. Stiftinga Miljøfyrtårn tilbyr miljøsertifisering som hjelper private og offentlege verksemder til å drive lønnsamt og miljøvennleg. Verksemder som går gjennom en miljøanalyse og deretter oppfyller definerte bransjekrav, vert sertifiserte som Miljøfyrtårn. Miljøfyrtårn er eit norsk, offentleg sertifikat. Årets TV-aksjon > Midla frå årets TV-aksjon 24. oktober skal gå til Flyktninghjelpen, som hjelper menneske på flukt frå krig og konflikt. 43 millionar menneske er i dag på flukt, og halvparten er barn og ungdom. Flyktninghjelpen er ein norsk organisasjon med 2600 tilsette som driv leirar, gjev ut mat og nødhjelpsutstyr, gir husly, utdanning og fri rettshjelp. Organisasjonane har prosjekt i rundt 20 land i Afrika, Asia, Amerika og Europa. Alle prosjekta vert styrte direkte frå eit lite og effektivt hovudkontor i Oslo. Flyktninghjelpen samarbeider nært med FN og andre organisasjonar, både ute i verda og i Noreg. Unio har samarbeidsavtale med Flyktninghjelpen. TV-aksjonen har vore gjennomført årleg sidan Flyktninghjelpen får aksjonen for femte gong. Barn og mor fotografert under registrering av nyfødde flyktningar i Øst- Afrika. Arkivfoto: Ingrid Hancke Øgstad 18

19 Miljøspill til elever > Spillet «Jakten på Kartongmeterskatten» fra Grønt Punkt Norge skal motivere barn i barnehager og skoler til å skylle, brette og stappe drikkekartonger hver dag i skoleåret. Barn er generelt enda flinkere enn de voksne og tar gjerne med seg både gode kildesorteringsvaner og miljøbudskap hjem, sier markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge. Spillet består av et Norgeskart med 32 byer og steder inkludert Svalbard. Oppgavene er kildesortering og kunnskapstesting. Tema er dyr som trues av klimaendringer, jakt, overfiske eller modernisering av landbruket. Mot slutten av skoleåret trekkes det en hovedpremie på norske kroner samt 20 WWF-fadderskap. Alle Norges barneskoler får ett eksemplar tilsendt. Flere kan bestilles på nettet. Målet er at barn vil delta i Burka-bok > Det er godt man kan spøke med det meste, ikke minst hvis spøken ikke er ondsinnet. I et slikt lys velger jeg å se den lille boka som bærer tittelen «Burka». Det dreier seg her ikke om det svenske ordet burka, som betyr å legge mat på boks, det vil si hermetisere. «Burka» (hinduisk) er en rekke stilistiske tegninger av den tyske kunstneren Eva Schwingenheuer som viser kvinner ikledt det svarte plagget som dekker hele kroppen, men unntak av ei åpen spalte foran øynene. Det norske forlaget forteller at det ikke er så godt kjent at såkalte burkavitser florerer i en del muslimske land. I boka finnes blant annet korpulensburka, burkaludo, punkeburka, baburka, albinoburka, hutreburka, hetetokterburka, fangeburka, vårkolleksjonen alle som harmløse, humoristiske svarte figurer. «Tegneren trekker det svarte teltet og dets beboere ut Markedssjef Kari-Lill Ljøstad i Grønt Punkt Norge håper at barn daglig skal spille «Jakten på Kartongmeterskatten». Foto: Grønt Punkt Norge spillet hver dag, sier Ljøstad. For mer informasjon kontakt Grønt Punkt Norge ved Arve Martinsen tlf / arve@grontpunkt.no eller Kari-Lill Ljøstad tlf / kari-lill@grontpunkt.no. fra skyggetilværelsen og hodestups inn i det moderne dagliglivet», skriver forlaget (Pax). Av William Gunnesdal «Du skal ikkje kaste svar i hovudet på ein som ikkje har spurt.» Kinesisk ordtak Vi kan hjelpe deg til å bli en bedre kokk. Kanskje også en bedre lærer? Nå starter vi gratis Fiskesprellkurs for lærere i mat og helse i grunnskolen. Fiskesprell er et undervisningsopplegg tilpasset trinnet og trinnet. Kurset går over en dag fra kl og er praktisk og teoretisk innføring i undervisningsopplegget. Vi lover deg en spennende samling med mange gode tips og et opplegg som elevene både liker og trenger. Alle skoler som gjennomfører Fiskesprell, får kr 20,- per elev til innkjøp av råvarer. Les mer på fiskesprell.no Her er årets kursplan Alta Arendal Askøy Bergen Bodø Bryne Bærum Drammen Førde Hamar Haugesund Kristiansand Lillehammer Gratis kurs Molde Oslo Sarpsborg Skien Stavanger Stjørdal Stord Tromsø Trondheim Lørenskog Tønsberg Påmelding på fiskesprell.no 19

20 Utdanning > nr 14/10. september 2010 mitt tips. > I denne spalta vil Utdanning formidle tips som pedagoger vil dele med kollegaer. Det kan være tips om alt som kan gjøre de pedagogiske målene lettere å nå. Denne gangen handler det om språkopplæring på mellomtrinnet. Lærerne har laget et spill, en boks fylt med lapper med bilder på. eleven trekker en lapp og skal si ordet på tysk. klarer han det, får han beholde lappen, i motsatt fall må han gi den til motspilleren. Her ser vi Amund og Vilde spille. ferdigheter i fremme «God dag, Åse Lill og gjestene!» 25 sjetteklassinger står ved pultene og hilser oss i kor på bergensk. Elevene på Nattland skole i Fana bydel i Bergen imponerer ikke bare med god folkeskikk, men også med ferdigheter i fremmedspråk. De har hatt tysk fra 4. trinn. TeksT: Liv Skjelbred foto: Bjørn Erik Larsen > Det begynte i 2005 med et forsøk for 4. klasse som skulle vare i tre år. Barna var så motiverte. Det ble så vellykket at vi ville fortsette, sier lærer Åse Lill Haugstvedt. Hvordan klarte dere å motivere? Vi startet ikke med grammatikk. Vi la opp til at de skulle snakke mest mulig, med små samtaler fra første stund. De fikk hver sin bok med blanke ark som de etter hvert fylte med dikt, sanger og regler på tysk, forteller Haugstvedt. Utdanning snakket med elevene Vilde, Amund, Fredrik, Tiril, Markus, Nikolai, Ingrid, Sjur, Sara Elise, Fredrik og Aurora og spurte hva de syntes om å lære tysk. «Gøy» var et ord som gikk igjen hos alle. Noen hadde slektninger som kunne tysk og som de var stolte av å kunne kommunisere med. Andre svarte at det var «overraskende lett» å lære og kunne tenke seg mer enn den ene uketimen. Lærer med sang Dette skoleåret har Nattland skole satt i gang forsøket «Den skal tidlig krøkes» som Utdanningsdirektoratet har godkjent. Det innebærer at 6.-trinnselevene får en ekstra time i tysk eller fransk. Lærernes utfordring er at det ikke finnes lærebøker i fremmedspråk som passer for denne aldersgruppen. Haugstvedt oppsøkte bokhandlere og fant en tegneseriebok med tekster formet som samtale mellom to personer. I tillegg bruker elevene Den europeiske språkpermen som er utarbeidet av språkeksperter, også denne basert på dialoger. Replikkene er på norsk, elevene skal finne ut hva det heter på fransk, engelsk og tysk. De lærer også om andre land. Sanger og regler på tysk hører med, og elevene FrEmmEdSpråk på mellomtrinnet: > Nattland var en av tolv skoler som deltok i forsøk med tysk og fransk på mellomtrinnet I høst starter et nytt forsøk i regi av Utdanningsdirektoratet. Forsøket varer i to år. Elevene på 6. trinn får en time ekstra i fremmedspråk i uken. 20