SJÅ MIN ELD. - og andre skumringshistorier

Transkript

1 SJÅ MIN ELD - og andre skumringshistorier En gang var vi fugler. Vi kunne fly fra et sted til et annet. Der vi fant mat, slo vi oss ned. Vi spiste, og fortsatte vår reise. En gang kom vi til et sted hvor det var masse føde. Det ble middag. Det ble neste dags kveld. Våre vinger forsvant. Vi fikk armer og ben i stedet. Mange barn er født siden den gang, men ingen har vinger. Likevel håper vi stadig at vi en dag skal fly igjen Konsert for årstrinn

2 :Sjå min eld - og andre skumringshistorier programmet Hør på min historie, før du tror min munn. Lev hvor jeg har levet, før du ser min bunn. Lov ikke for livet, men sitt ned en stund. Svikt ikke dine drømmer Øystein Wingaard Wolf, Svikt ikke dine drømmer Hildegunn Pettersen I alle nd og til alle tider har menneske sam seg for å fortelje kvarandre historier. Både gjennom tale og gjennom song. På gata i Paris, rundt bålet i Romania eller i skumringstimen i Sverige. Folk har fortalt om stader dei aldri har sett, om vesen som skal bringe hell og lykke, og om menneske som blei borte i natta. Nokre spådde vêret, mens andre fortalde om fisken dei aldri fekk. Historiene fekk menneska til å dele tida og stunda, fellesskapet og stemninga. Somme song ein song, mens peisen varma og katten murra ved føtene deira. Andre selde historiene for eit tak over hovudet, og ei seng. Felles for alle historiene som har blitt delte, er at vi ikkje veit kven som fortalde dei første gongen. Dei er fortalde og sungne frå venn til venn, frå far til dotter og frå mor til son. Folk samr på dei gode historiene og fortel dei vidare der dei treffer andre. Forteljaren går inn i hovudet på publikumet sitt og får dei til å dikte vidare, skape sine eigne versjonar, variasjonar og løysingar. Nokre gonger skal historiene lære oss noko, andre gonger skremme oss til å ikkje handle. Innimellom er historiene der for å få oss til å le. Ofte blir dei endra etter rom, tid og stad. Etter kven som lytta, og etter kven som fortalde Guro von Germeten Når man forteller et eventyr, blir det natt. Uansett hvor man er lokker eventyr stjernene frem på himmelen. En hvit måne kryper frem fra taksjegget og svever over hodet på tilhørerne. Ibnt er det grålysning i rommet når eventyret slutter. Andre ganger blir en bit av stjernene tilbake eller en forreven tråd av en uværshimmel. Alt som blir igjen, er vår belønning, som vi kan arbeide med og fylle sjelen med. Crissa Pinko Estes, Kvinner som løper med ulver Saman med musikarane Hildegunn, Guro og Trond-Viggo ønskjer vi å invitere elevane inn i ein ring av historier, stemningar og songar. Forteljingane som blir fortald handr alle om mogelege måtar menneske og andre vesen har blitt til, og songane og forteljingane er henta frå ulike folkegrupper og nasjonar, frå Frankrike, via romanifolket til norske folketonar og eventyr. MUSIKaRaNE Hildegunn Pettersen, vokal, starta utdanninga si ved Griegakademiet i Bergen i 1992 og blei uteksaminert ved Statens operahøgskole i Oslo i Ho debuterte ved Den Norske Opera i 2000, som Rosina i familieførestellinga Barberen i Sevil av Rossini. Hildegunn har turnert med Rikskonsertane i fleire år, og den breie musikalske verksemda hennar inkluderer alt frå operaproduksjonar, operakonsertar/-pubar, kyrkjekonsertar og recitals til musikar, sagaspel m.m. Trond-Viggo Solås 2

3 Sjå min eld - og andre skumringshistorier Guro von Germeten er utdanna songar frå Konservatoriet i Stavanger og Complete Vocal Institute i København. Sidan debuten som låtskrivar på trekkspel i slutten av 2008, har ho spelt over 50 konsertar i inn- og utnd, på stader som Rockefeller, John Dee, Parkteateret og Mono, og lovord om sceneutstråling, særpreg og sterke tekstar har følgt i kjølvatnet til konsertane hennar. Guro von Germeten er stadig på turné i Norge og Europa og har spelt på festivar som Slottsfjell, Balkanfest og Canal Street. Av livekonsertar i media kan ein nemne NRK Sommeråpent og det ærefulle oppdraget å åpne NRK si siste partileiardebatt før valet i I desember delte ho scene med andre norske stjerner som Kaizers Orchestra, Thom Hell og Ingrid Ova på Rockefeller, i ei storslått hyllest av Tom Waits sin 60 årsdag. 18. oktober kjem hennar første album produsert og utgitt på Hilde Louise Asbjørnsen sitt pteselskap, Sweet Morning records. Trond-Viggo Solås, kontrabass/gitar, er opphavleg frå Brønnøysund, Helgend. Han har jobba som frinsmusikar dei siste ni åra. Han har spelt med artistar som Gøran Fristorp, Jørn Hoel, Alf Cranner, Henning Gravrok og Tore Johansen. Han har vidare turnert med Iren Reppen i regi av Riksteatret i september/oktober 2004 og Det Norske Teatret november 2004 og april I tillegg til å vere frinsmusikar speler han no fast med Halvdan Sivertsen og folkemusikaren Susanne Lundeng. PRAKTISK KONSErtførebuing Til denne konserten trengst det ikkje stor. Musikarane har sjølve med seg matter som elevane sit på. Vi ber om at lærarane set seg saman med elevane på mattene og er publikum og opplever konserten på lik linje med elevane. Det er viktig med blending på denne konserten, det vil medverke til å gjere konsertopplevinga sterkare. Musikarane treng hjelp av fem sterke elevar til å bere utstyr før og etter konserten. Musikarane kjem om g 45 minutt før den første konserten. Vaktmeisteren og lærarane som er involverte, bør få ein kopi av denne konsertinformasjonen. Vi ber om at kulturkontakten er tilgjengeleg under heile besøket. Hugs at det alltid er hyggjeleg å bli møtt med ein kopp kaffi når ein kjem til ein ny stad. Musikarane treng tilgang til straumuttak, 2 X 16 ampere. KORLEIS SKOLANE KAN STYRKJE SI EIGA KONSERTOPPLEVING Konserten er tilrettegd for 1. til 7. årstrinn. Vi har erfaring med at konserten fungerer best når han blir halden for ei bnding av kssetrinn. Stolpedeling ved fleire konsertar er derfor ønskjeleg. Rikskonsertane har god erfaring frå skor som bruker elevvertar og elevarrangørar. Sjå for meir informasjon. Bruk konsertinformasjonen og informer elevar og lærarar om innhald og praktiske opplysningar. Bruk òg forarbeidet og Bruk konserten-materiellet. Dei førebudde møta er ofte dei beste. Eigarskap til, og effekten av konserten blir auka der besøket blir forankra i undervisninga og læringsmålet til skolen. Sjå også boka Bruk konserten! for fleire undervisningsopplegg Forsidefoto: Einar Ytrelid Ide/opplegg: Musikerne i samarbeid med produsent Vel møtt til konsert! 3

4 Sjå min eld - og andre skumringshistorier Produksjonsnummer: 110H057 SPØRSMÅL OM TURNÈPLANEN Turnélegger Hege M. Gagnat, Møre og Romsdal fylke tlf: / , e-post: kultursekken@mrfylke.no SPØRSMÅL OM PROGRAMMET Produsent Åshild Nygaard Rikskonsertene, tlf E-post: any@rikskonsertene.no FAKTA Skulekonsertordninga til Rikskonsertane er ein del av Den kulturelle skolesekken og blir gjennomført som eit samarbeidsprosjekt mellom Rikskonsertane og fylkeskommunane. Skulekonsertane utgjer det hovudsaklege musikktilbodet innanfor Den kulturelle skolesekken. Rikskonsertane har det heilskaplege ansvaret for skulekonsertordninga og legg dei faglege rammene for verksemda. Skulekonsertane er statleg fi nansierte gjennom budsjettet til Kultur- og kyrkjedepartementet. Fylkeskommunane har ansvar for turnépnlegging og der av konsertproduksjonen i sine respektive fylke. Kommunane abonnerer på skulekonsertane til Rikskonsertane, ei ordning som i dag omfattar 99,7 % av alle grunnskone i ndet barn får to årlege besøk av profesjonelle musikarar på skune sine. Det er skune sjølve som står som arrangør av skulekonsertane. Kvart år gjennomfører rundt 800 musikarar skulekonsertar i Noreg. Du finn meir informasjon på 4

5 Sjå min eld - og andre skumringshistorier VEDLEGG FORARBEID Nedanfor får de refrenget til to songar som skal syngjast på konserten. Det er ønskjeleg at elevane lærer seg desse før konsertbesøket. Viljalied er ei tysk vise om skogsfea Vilja som forheksar ein jeger i dei mørke skogane, mens Sosnica er ei russisk folkevise om det å følgje og vere tru mot draumane sine. 1. Viljalied Viljalied kan lærast inn med tekst, eller på,, som Sosnica. 2. Sosnica Del 1: blir repetert fire gonger. Startar i moderat tempo, men aukar gradvis gjennom repetisjonane. Del 2: raskt tempo Det er òg fint om de les for elevane teksten om konserten og dei historieutdraga som finst i denne konsertinformasjonen. VILJALIED F. Lehar Voice Vi lja o, Vi lja min sjel har du tatt! Ta meg, å meg bli din nå i natt. Vil ja, å Vil ja, jeg ro per ditt navn... Trøst meg og ta meg i favn! Vil ja, o Vil ja min sjel har du tatt! Ta meg og meg bli din nå i natt. Vil ja, o Vil ja, jeg ro per ditt navn... Trøst meg og ta meg i favn! 5

6 Sjå min eld - og andre skumringshistorier SOSNICA Petro Ivanovitch Voice Bb D Gm C F Gm A Dm A Dm Bb D Gm C F Gm A Dm A Dm Bb D Gm C F l Gm A Dm A Dm! HEILE NOREG SYNG Denne konserten er ein del av Rikskonsertane sitt satsingsområde på det vokale og songen. Den menneskelege stemma har ei unik evne til å overraske, røre ved og begeistre. På tvers av sjangrar, språk, songskattar og stemmetypar ønskjer Rikskonsertane å medverke til nettopp denne begeistringa for stemma og songen. Gjennom opplevingar og møte med dei fremste vokalkunstnarane våre gjennom gode konsertopplevingar, men òg samsong ønskjer vi å skape arenaer der folk tør, kan og ønskjer å syngje. Anten der og då saman med utøvarane, eller kanskje etterpå, i ksserommet, i det offentlege eller berre i det stille 6

7 Det var ein gong den gode historia Den gode historia kan setje mennesket inn i ein heilskap og vere med på å definere oss sjølve og vår eiga historiske bakgrunn. Å lytte til og ta i bruk historier understreker fellesskapet og pssen vår som ein del av ein familie, ein kultur eller eit samfunn. Opplevingane våre får meining når vi deler dei med andre. Opplegget høver godt til konsertar som kombinerer tekst og musikk. Fag Emne Målgruppe Tidsramme Ressursar Mål LK06 Norsk Munnleg historieforteljing årstrinn Modul 1: 3-5 Modul 2: Set av ei prosjektveke til å ge ei tverrfagleg forteljarstund med song og historier. De treng eit ksserom med pss, puter eller matter til å sitje på, ark og pennar til brainstorming. Å kunne uttrykkje seg munnleg i norsk er å ha evne til å lytte og tale og kunne vurdere elementa i ein samansett talesituasjon. Det er ein føresetnad for kommunikasjon med andre når det gjeld både sosialt samvær, arbeidsliv og deltaking i offentleg liv. Å tale og lytte er grunnleggjande menneskelege aktivitetar som i norskfaget blir vidareutvik gjennom systematisk opplæring i ulike munnlege sjangrar og aktivitetar. Framgangsmåte Framgangsmåte modul 1: Formelle og uformelle forteljarstunder kan enkelt bli ein del av undervisninga. Det kan rett og slett dreie seg om ei 15 minutts vitsestund eller forteljarhjørne ein gong i månaden eller kvar fjortande dag. Desse kan vere pngde og vel regisserte, men òg meir spontane gjennom vitseforteljingar eller forteljingar om feriar eller anna. Elevane kan òg skape sin eigen forteljartime: Finn først eit fellestema for forteljarstunda saman med elevane, eller bruk temaet frå produksjonen Se min ild. Brainstorm så med elevane om kva for historier dei kjenner rundt temaet. Gjer om på ksserommet eller eit anna rom ved å fjerne pultar og stor og elevar og lærar sitje saman på golvet i ein ring. Det er viktig at alle føler dei er ein del av fellesskapet når dei fortel kvarandre historiene. Elevane øver på å framføre forteljingane for kvarandre, anten aleine eller i grupper. Historiene bør vere så korte og enkle at elevane kan lære dei utanåt. For å skape tryggleik rundt forteljarstunda og forteljarsituasjonen kan de gjennomføre desse øvingane: Forteljing i par: Elevane går saman to og to og fortel kvarandre heilt enkle historier frå kvardagslivet. Elevane kan trene på å fortelje mens dei held kvarandre i hendene og går rundt, ser kvarandre inn i auga under heile historia, eller ved at lyttaren sit og forteljaren står. Dikte historier saman: Læraren startar på eit eventyr, for eksempel: Det var ein gong... Elevane skal fullføre setninga og spinne vidare på historia. Læraren hjelper med framgangen, ved å fylle inn ord som: Då såg han... Etterpå... osv. Historia blir skriven ned og kan lesast for kssen etterpå. 7

8 Dikte opp historier med eitt ord kvar: Elevane sit i ring og gar ei forteljing ved å seie eitt ord kvar. Historia kan ta utgangspunkt i eit bilete eller eit ord. Målet er at forteljinga skal bli til med same tempo som om det var ein person som fortalde. Dikte historier ut frå rekvisittar: Elevane går saman i små grupper og tek utgangspunkt i ein gjenstand, for eksempel ein sko eller ei minnebok. Læraren kan òg setje opp ein enkel scenografi som elevane skal fabulere ut frå, for eksempel ein velta stol, ein koffert og eit skjerf. Å dikte i kor: Elevane går saman i små grupper og diktar opp historier i kor. Målet er å seie orda så samtidig som mogleg og byggje opp eit felles hendingsforløp. Gjennom øvinga får elevane òg konsentrert seg om det å lytte til signa og timinga til andre. Framgangsmåte modul 2: La elevane finne songar som har eit felles innhald med forteljingane og set songane saman med forteljingane til ei førestelling. Dersom de ønskjer det, kan de òg invitere foreldre eller andre kssar til ei felles forteljarstund med song og musikk. Fellesskapet kan med hell dyrkast på tvers av skolekvardagen. Hugs å skiljet mellom scene og sal opphøyre om de inviterer eksterne til forteljarstunda. Dyrk den gode stemninga med dempa ljos, og elevar, foreldre og lærarar sitje saman i ein ring på golvet. Den eller dei som syng eller fortel, kan stå i ringen saman med dei andre eller bruke rommet i midten. Kvifor Elevane aukar dei munnlege ferdigheitene sine. Dette kan òg overførast til andre sjangrar og situasjonar som forhandling, diskusjon og diplomati. Elevane kan gjennom fiktive situasjonar utforske fleire hendingsforløp og konsekvensar, utan at verkelegheita innhentar dei eller dei set sine eigne liv i fare. Elevane møter ein annan forteljarsituasjon enn det å stå aleine framfor ein ksse. Elevane blir oppfordra til å bruke og utvikle fantasien til nyskaping. Elevane møter gjennom forteljarkunsten måtar å vidareføre kunnskap og dele opplevingar med einannan på. Tips for vidareføring Gjer slik det står over, men elevane sjølve skrive historier rundt det valde fellestemaet, for eksempel gjennom prosessretert skriving eller historier som blir til gjennom å gjere øvingane over. 8