Kosthold hos eldre personer med diabetes. Juliana Gjessing Klinisk ernæringsfysiolog 22. mai 2012 Kongsberg
|
|
- Line Christophersen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Kosthold hos eldre personer med diabetes Juliana Gjessing Klinisk ernæringsfysiolog 22. mai 2012 Kongsberg
2 Tema Basis kostanbefalinger Spesielle utfordringer/tiltak hos eldre personer med diabetes 2
3 Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 3
4 4
5 Kosthåndboken veileder ernæringsarbeid i Helse og omsorgstjenesten fra Helsedirektoriet (under arbeid) 5
6 Måltider Regelmessige og hyppige måltider Omtrent samme klokkeslett daglig hvis mulig eller individuell tilpasning Karbohydratholdig mat bør deles ut over dagen Måltidsrytme og måltidsfordeling 4-5 måltider med 3-4 timers mellomrom Måltidssammensetning 6
7 Måltidssammensetning Tallerkenmodellen 7
8 Måltidssammensetning Tallerkenmodell ved overvekt 8
9 Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 9
10 Monosakkarider: Glukose (druesukker) Fruktose (fruktsukker) Galaktose Karbohydrater Disakkarider: Sukrose (sukker): glukose + fruktose Laktose (melkesukker): glukose + galaktose Maltose (maltsukker): glukose + glukose Polysakkarider: Stivelse Fiber 10
11 Karbohydratholdig mat Fiber Grønnsaker, frukt, bær, grøvt brød, knekkebrød, kornprodukter, bønner, linser, erter Stivelse Poteter, korn, sammalt mel, ris, brun- og villris, basmati ris, fullkorn pasta Enkle sukkerarter Melis, sukkerbiter, drops/godterier, søte kaker, brus, saft, juice, syltetøy, honning 11
12 Trenger mer insulin Trenger måltidsinsulin Trenger mindre insulin Trenger ikke måltidsinsulin En God Start
13 raskt langsomt Blodsukkereffekt av frukt dadler ananas, melon rosiner banan, kiwi druer, fersken appelsin eple, pære grapefrukt, kirsebær 13
14 Yoghurt ( 1 dl) Tine Naturell Yoplait, 0,1% Tine Ja Frukt 20% mindre sukker Biola yoghurt, bringebær Tine YT Go Morgen karbohydrater 5,5 g 8,6 g 9,0 g 12,0 g 12,0 g 15,0 g 21,6 g
15 Søtt pålegg med lite sukker 15
16 Ikke-søtt pålegg Kjøttpålegg Leverpostei Hvitost Kaviar Makrell i tomat Sursild Laks Egg Majones og majonessalater Peanøttsmør Reker Frukt Grønnsaker 16
17 Drikke, 1 glass (1,5 dl) Vann Te/kaffe Lettmelk/skummet Biola, Naturell Biola, smak Sjokolademelk Appelsinjuice Eplenektar Saft Brus 0 g karbohydrater 0 g 4,8 g 6,6 g 10,4 g 15,3 g 15,0 g 15,3 g 15,6 g 15,0 g
18 Kan vi spise søtvarer /kaker? Sukker- og fettholdig mat Begrenset mengde og ikke ofte Hva kan man gjøre? flytende søtstoff havregryn sammalt mel skummet kulturmelk myk margarin alternativer 18
19 To frokost-alternativer Hvor ulik mengde insulin? Jo mer karbohydrater du spiser i et måltid, desto mer måltidsinsulin er nødvendig 100 g KH 10 g KH 19
20 Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 20
21 Fiber gir God fordøyelse Metthet som varer Lavere blodsukkerstigning Lavere kolesterol
22 Se etter grovhetsmerket på brød Fint: 0-25% sammalt mel og hele korn Mellomgrovt: 25-50% sammalt mel og hele korn Grovt: 50-75% sammalt mel og hele korn Ekstra grovt: % sammalt mel og hele korn * Over 8 g fiber /100 gram 22
23 Nøkkelhullsordningen Felles nordisk merking Mindre fett, salt, sukker Mer fiber Ikke søtstoffer 25 matvaregrupper 23
24 Følgende mat gir 30 g fiber 6 skiver grovbrød 12 g 1 porsjon poteter 2,5 g 1 gulrot 1,9 g 1 porsjon grønnsaksblanding 6,9 g 1 banan 2,4 g 1 eple 3,7 g 1 tomat 0,8 g SUM: 30 g 24
25 Vita hjertego brød 25
26 5-korn brød 26
27 Potet, ris og pasta Potet Ris Pasta/spagetti Naturris Fullkornspasta Byggris Hveteris 1,6 g fiber/100 g kokt 1,5 g /100 g tørr vare 4,2 g/100 g tørr vare 4,2 g/100 g tørr vare 6 g/100 g tørr vare 8 g/100 g tørr vare 12 g/100 g tørr vare 27
28 Knekkebrød Næringsinnhold pr. 100 g pr. skive Energiverdi kj (kcal) 1400 (330) 130 (31) Protein 12,0 g 1,1 g Karbohydrater 58 g 5,4 g (hvorav sukkerarter) 2,0 g 0,2 g Fett 6,0 g 0,6 g (hvorav mettede fettsyrer) 0,9 g < 0,1 g Enkelumettede fettsyrer 1,9 g 0,2 g Flerumettede fettsyrer 2,7 g 0,3 g Kostfiber 16 g 1,5 g Natrium 0,5 g < 0,1 g Fosfor 320 mg 40%* 30,1 mg Jern 2,7 mg 26%* 0,3 mg Magnesium Me 115 mg 38%* 10,8 mg Zink 2,5 mg 17%* 0,2 mg 28
29 Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 29
30 SØTNINGSSTOFFER Sukkeralkoholer Glukose + sukkeralkoholer Maltitol Mannitol Sorbitol Xylitol Laktitol Påvirker blodsukker Kan gi luft og løs avføring Isomalt Påvirker blodsukker i liten grad Kan gi luft og løs avføring Kunstige Aspartam Acesulfam K Sakkarin Cyklamat Sukralose Påvirker ikke blodsukker 30
31 31
32 Sukralose Fribol fiber + sukralose % naturlig Består av sukkeralkohol erythritol Gir ikke blodsukkerstigning Mindre mageplager 33
33 dl drikk innenfor ADI ADI = Akseptabelt daglig inntak ADI mg/kg/dag Acesulfam K 9 Aspartam 40 Cyklamat 7 Sakkarin 5 Sukralose 15 Eksempel på hvor mye man kan innta et helt liv uten å overstige ADI dersom man veier 70 kg. Ca 5 liter kunstig søtet saft Ca 5,6 liter kunstig søtet brus 12 ts Suketter strøsukker Ca 140 Natreen suketter Ca 11 dl Splenda strøsukker Kilde: Diabetesforum nr
34 FETT Mettet fett Umettet fett En-umettet Fler-umettet 35
35 Det er ikke ett fett hva man velger! Mettet fett (mindre) Enumettet fett (ok) Flerumettet fett (ok) smør, harde margariner, fete melkeprodukter, kjøttprodukter vegetabilske oljer (olivenolje, rapsolje), avocado, kornprodukter, nøtter fet fisk, vegetabilske oljer (soyaolje, maisolje, solsikkeolje), tran Transfett (mindre) Gatekjøkkenmat, friterte produkter, industrielt framstilte bakevarer og kjeks, melkefett og rødt kjøtt 36
36 Melange Fett: 80 g mettede fettsyrer 36 g enumettede fettsyrer 19 g flerumettede fettsyrer 21 g Fett: 80 g mettede fettsyrer 11 g enumettede fettsyrer 17 g flerumettede fettsyrer 47 g 37
37 Tema Basis kostanbefalinger Måltider Karbohydrater Kostfiber Søtningsmidler Riktig fett Andre: Salt Alkohol Overvekt 38
38 Høyt blodtrykk - Salt Bruk lite salt under matlaging og ved bordet Mindre sterkt saltede matvarer Spekemat, røkt kjøtt og -fisk Mindre buljong, pulversupper og -sauser Mindre salt halvfabrikata/ferdigmat Bruk heller olje eller saltfri margarin Bruk helst saltfattig/hjemmebakt brød Bruk krydder /urtekrydder Kroppsvekt - vektreduksjon 39
39 Effekt: Alkoholholdige Drikker Blodsukkersenkende / økende Ekstra kalorier Dehydrering, øke blodtrykk, øke triglycerider Kan en diabetiker drikke et glass vin? - God blodsukkerkontroll - Sjekk med legen ang.medikamenter, helsetilstand - Vet om behandlingen for lavt blodsukker Tips: Spis mat karbohydratholdig mat Fortell de du er sammen med symptommer lavt BS og behandling Mål blodsukker før du legger deg Sett på vekkeklokken 40
40 Å gå ned vekt Endringer av levevaner Spise mindre energirik mat: lavt fettinnhold /GROVkarbo, Øke fysisk aktivitet Adferdsterapi og behandling i grupper 5-10% vektreduksjon: Bedre insulinsensitivitet Redusert insulinresistens Bedre glukosekontroll Redusert hyperlipidemi Redusert hypertensjon 41
41 Kostholdsvalg VELG OFTERE Fisk, rent kjøtt, hvitt kjøtt, magre farsevarer av kjøtt ENN.. Kjøttfarsemat (pølser, kjøttkaker og lignende), panert kjøtt/fisk og flesk/bacon Grønnsaker, frukt, bær belgvekster Grove kornprodukter Sjysaus, saus fra kraft/lite fett Kokte/bakte poteter Kesam, matyoghurt, lett prod. Lettere / magre oster Skummet / ekstra lettmelk Olje / flytende margarin Frukt- og bærbaserte desserter Vann Fint brød, lavfiber kornprodukter Smelte smør, saus med fløte,etc Pommes frites, potetmos Fløte, crème fraîche og rømme Helfete oster helmelk Smør Kaker, desserter med mye fett/sukker Brus, saft, juice, øl eller vin Koking, steking i ovn, dampkokking Frityrsteking, steking i panne 42
42 Eksempler på kaloriforbruk 500 kcal i økt aktivitet Trening i 50 min: Jogging Rask svømming Sykling (20km/t) Skigåing Moderat aktivitet 70 min: Gange /6 km/t) Svømming (25 m/min) Sykling (15 km/t) Skigåing (rolig) Dans (hurtig) Lette aktiviteter i 2 timer Langsom dans Lett hagearbeid (Ref: Hdir) 500 kcal i mindre mat Inntak av omtrent: 80 g peanøtter 1 stor hamburger 7-8 søte havrekjeks 100 g pose potetgull 100 g sjokolade 1 baguette med ost og skinke 2 brødskiver med helfet ost 3 brødskiver med skinke 2 ½ pølse med brød 10 små poteter 250 g pizza 6 glass vin (7,5 dl) 1,2 liter øl, sukret brus/juice 3-4 kaffe latte 43
43 Spesielle utfordringer/tiltak hos eldre personer med diabetes Aktivitetsnivå Muskelmasse minker v/ økende alder Fettmassen øker Forbrenningen reduseres med ca 20% Næringsinntak Nedsatt smakssans Dårligere matlyst Lavere energibehov Samme vitaminer/mineralbehov Utsatt for dehydrering Munnhelse 44
44 Dårlig kontrollert Blodsukker Økt risiko: Blæreinfeksjon Økt fare for fall Dårlig sårtilheling Vekttap Påvirker negativ kognitivfunksjon Utsatt risiko for slag og hjertesykdom v/ over 11 mmol/l **Alder alene er ikke godt nok en unnskyldning for komprimert blodsukkerkontroll 45
45 Mål Forebygge underernæring Nok væske tendens til dehydrering Behov for vitamin/mineral tilskudd eller annen ernæringbehandling (næringsdrikker, enteral, parenteral) Behandle hypoglykemi / hyperglykemi Forebygge overvekt Fysisk aktivitet 46
46 De som spiser dårlig. Identifisere hvem som spiser dårlig Kontrollere blodsukker - eller blodsukker Hvorfor? Kartlegge kostvaner og maten de liker Kostregistrering Følge vektutvikling Sette i gang tiltak: Energitett mat / flere mellommåltider Godt spisemiljø (nok tid, ro, delikat servert mat,osv.) Vurdere alternativ ernæringbehandling - screening 47
47 Det lille Ekstra 48
48 Næringsrikt kosthold Berike maten 49
49 Berikningsmidler Mat / Drikke kcal 1 egg g smør (1 pk) g majones 72 1 ss seterømme 99 2 ss kremfløte ss tørrmelk 3 g pro 2 dl tomatsuppe = 70 kcal, 2 g protein + 2 ss kremfløte = ca 180 kcal 2 g protein 1 egg 7 g pro 50
50 Forslag Brødmat: Brødskive med smørbart pålegg + smør, majones Rikelig med pålegg (f.eks. 2 skinkeskiver, ost med skinke, makrell i tomat/majones) Pynt med grønnsaker Mellommåltider Yoghurt med havregryn + knuste nøtter Fiberrike kjeks med kremost og salami Lefse med kremost og laks Lett middager: Omelet Arme Riddere Ostesmørbrød Hermetisk frukt i vann + cottage cheese Grøt med tørrmelkpulver, margarin og bær Frokostblanding med bær (hvetekli, helmelk, naturell yoghurt) Drikker: Smoothies, Milkshakes Næringsdrikker Kaffe med vanilje næringsdrikker (varmt) 51
51 Næringsdrikker og tilskudd 52
52 Væske / Vitamin og mineraltilskudd Nok vann / væske! Vitamin og Mineral tilskudd 53
53 Behandling lett til moderat hypoglykemi Spise eller drikke ett av de følgende alternativene: 2-3 sukkerbiter 1 glass juice/ vanlig brus 1 glass melk Mål blodsukkeret hvis utstyr lett tilgjengelig 10 minutter etter drikke. Hvis fortsatt lav BG, drikk 1 glass juice til Avslutt med en skive brød med pålegg eller vanlig måltid Ref: Hdir Diabetes Forebygging, diagnostikk og behanling
54 Aktuelle nettsteder lse/ 55
55 56
Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerMat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
DetaljerKosthold ved diabetes - bra mat for alle
Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerHuntington Det lille ekstra
Huntington Det lille ekstra 7.11.18 Hva er energi? Mat gir energi i form av brennstoffer det må ikke forveksles med å kjenne seg oppkvikket. Energien fra mat holder kroppsmotoren i gang Energien fra mat
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerMAT OG DIABETES. Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset
MAT OG DIABETES Kari Hege Mortensen Klinisk ernæringsfysiolog Nordlandssykehuset UNDERVISNINGSMATERIELL www.shdir.no Ernæring, Kostholdsråd, Grønn resept, Presentasjon kurslederkurs DIABETES TYPE 1 ER
DetaljerKosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Diabeteskurs 23. april 2013 Klinisk ernæringsfysiolog Britt Olufsen Kristiansund sjukehus Behandlingsmål Lik for alle med diabetes - uansett type? Maten og blodsukkeret Hva påvirker
DetaljerNæringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE
ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider
DetaljerSpis for livet Om karbohydrater
Spis for livet Om karbohydrater Avdeling for klinisk ernæring, Haukeland sykehus 1 Mer om : 1. Måltidsfordeling og blodsukker. På topp hele dagen? 2. Skiftarbeid og arbeidsytelse 3. Om karbohydrater og
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerMat før og etter trening
Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerPraktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten. Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013
Praktisk kurs i berikning med eksempel fra virkeligheten Prosjekt Trå lekkert www.helseetaten.oslo.kommune.no 2013 1. Utgangspunkt i Fru Jørgensen på 91 år - hentet fra Gerica Hjerneslag Ikke tygge- eller
DetaljerKostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har
DetaljerMAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019
MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019 Hvorfor fokus på ernæring Negative konsekvenser både for den enkelte og kostbart for samfunnet. Depresjon, dårlig humør, apati, redusert kognitiv
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerDagsmeny for kvinner kcal
Dagsmeny for kvinner - 1500 kcal Dagsmeny for kvinner som ønsker å gå ned i vekt. Det er tatt utgangspunkt i hva som skal til for at en kvinne med et gjennomsnittlig energibehov (2000 kcal) skal gå ned
DetaljerMatbilder. Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten
Matbilder Vedlegg til plan for oppfølging av pasienter med overvekt/fedme hos skolehelsetjenesten Pålegg Peanøttsmør er et veldig energitett pålegg En boks Peanøttsmør inneholder 12,5 sukkerbiter og 200
Detaljer09.10.2010 MATEN ER VIKTIG FOR HELE KROPPEN! DU ER DET DU SPISER! HVOR MYE MAT TRENGER KROPPEN DIN? SKAL DU SVØMME BRA,
SKAL DU SVØMME BRA, MÅ DU SPISE BRA MAT HVER DAG! BETYDNING AV RIKTIG ERNÆRING FOR AKTIVE MENNESKER Lise von Krogh, Ernæringsfysiolog, von Krogh Ernæring copyright von Krogh Ernæring wwww.vonkrogh.net
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerKosthold ved diabetes
Kosthold ved diabetes Lokalsjukehuskonferanse i rehabilitering 2010 Ernæringsfysiolog Hanne Rosendahl Gjessing Voss sjukehus/haukeland Universitetssykehus Nasjonale faglige retningslinjer for diabetes
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerMat er så mye. Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur. Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet
Mat er så mye Trivsel og glede Nytelse Fellesskap Opplevelser Avkopling Valgmuligheter Struktur Fra kosthåndboka 2012 Smerte Kvalme Trøtthet Tristhet klinisk ernæringsfysiolog Eli Moksheim Haugesund sjukehus
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerLister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.
Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Kostprinsipper og kostråd i dette kapittel følger de nasjonale retningslinjer og anbefalinger for diabetes. Dette kapittel tar kun for seg diabetes type 2.
DetaljerHjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Kosthold og prestasjon Kostråd for idrettsutøvere Valg av matvarer og måltidsmønster Inntak før, under, etter trening/konkurranse Bruk av kosttilskudd Trenger idrettsutøvere
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerKlinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe
SMARTE KOSTRÅD NÅR MATINNTAKET ER ET STREV Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Skjold Bøe Hva er sunt? Dato: 5. august 2011 Dato: 27. august 2011 Hva er sunt? Dato: 22. november 2009 Dato: 6. januar 2010
DetaljerEnergibehov barn og unge
Dagens tema Energibehov: Barn og unge Hva består kostholdet vårt av? Proteiner Karbohydrater Fett Mikronæringsstoffer Praktisk gjennomføring Fysisk aktivitet Oppsummering Energibehov barn og unge Hva belager
DetaljerErnæring til pasienter med diabetes. P e r n i l l a E g e d i u s
Ernæring til pasienter med diabetes P e r n i l l a E g e d i u s 2 0 1 8 Tema Kostholds anbefalinger til personer med diabetes 1 og 2. Individuell tilpasning og ernæringsscreening Diabetes-vennlig kost
DetaljerVæskebalanse ved trening. Inn. Urin 1400ml/dag Svette: 1500ml/time Utånding: 350ml/dag Avføring:100ml/dag
Sportsernæring På MENYEN i dag Utdypende sportsernæring Væskebalanse Glykogenlagre Restitusjon: -mat i hverdagen Nedkjøling Kroppen vil alltid prøve å holde kroppstemperaturen rundt 37⁰C. Nårman er fysisk
DetaljerSandefjord svømmeklubb
Sandefjord svømmeklubb 22.9.12 Hvorfor spiser vi? Til en hver tid foregår det ca. 2000 kjemiske reaksjoner i kroppen vår, i tillegg arbeider våre muskler. Alt dette krever energi og tilførsel av nye "råvarer".
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerGod ernæring til barn med spisevansker. Barnehabilitering
God ernæring til barn med spisevansker Klinisk ernæringsfysiolog Ingrid Strand Barnehabiliteringen Spiseteamet Barnehabilitering SPISEVANSKER Store motoriske vansker hos barn med alvorlig CP. Vegring p.g.a.
DetaljerAnbefalinger Stor&Sterk
Stor& Sterk2012 Anbefalinger Stor&Sterk Matvettregler Sitt til bords når du spiser, og sett av god tid til måltidene Unngå å gjøre andre ting samtidig som du spiser (lese, se på TV mm) Ikke bruk eller
DetaljerFølgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.
Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerNÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner
NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-
DetaljerEn sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil. Sunn vekt. - Kostråd for bedre vektkontroll
En sunnere hverdag - et kursprogram om livsstil Sunn vekt - Kostråd for bedre vektkontroll Forord Pasienter med psykiske lidelser kan oppleve vekt forandringer i løpet av sykdomsperioden. Dette kan skyldes
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerMari Manger Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold for RG Mari Manger Olympiatoppen Vest-Norge Trene lenger, mer og hardere Restitusjon: Kosthold Væske Søvn Komme seg raskere etter trening Bedre konsentrasjon Godt immunforsvar Bedre helse Kondis
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerSardinsnacks 4 porsjoner
Produktguiden / Pålegg Visste du at... Sardiner er en super kilde til kalsium og omega-3. Meieriprodukter Sardinsnacks 4 porsjoner Dette trenger du 4 Finn Crisp Plus 5 wholegrains 40 g Philadelphia Light
DetaljerKosthold for bueskyttere
Kosthold for bueskyttere Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Optimalisere ferdigheter og prestasjon Kosthold Væske Søvn Taktikk Utholdenhet/styrke Teknikk/timing Konsentrasjon Kostholdets
DetaljerSmart kosthold i forbindelse med trening. Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland
Smart kosthold i forbindelse med trening Ernæringsfysiolog Elisabeth Birkeland Tema Smart mat i forbindelse med trening Viktige komponenter i kostholdet Vanlige «feiler» Tips før, under og etter trening
DetaljerNår vi er syke, øker kroppens behov for energi og proteiner. Proteiner er kroppens byggesteiner.
Mat er god medisin MAT ER GOD MEDISIN I forbindelse med sykdom og sykehusopphold er det ikke uvanlig å ha liten matlyst og gå ned i vekt. Vekttap i forbindelse med sykdom er uheldig, også om en er overvektig.
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerDu får kjøpt ferdigblandet smoohtie-varianter og mikset med vaniljekesam, har du en herlig og frisk proteinrik drikk på under 30 sekunder.
Frokostsmoothie 1 dl yoghurt naturell 1 dl lettmelk 20 g mandler 3 ss eplesyltetøy (ca 50 g) 2 ss (10 g) havregryn Ev. sukker og kaneldryss Stavmikses godt (ev. kan du finmale/stavmikse mandlene på forhånd)
Detaljerfor bedre helse FAKTAARK
FAKTAARK 5 om dagen Hva er 5 om dagen? Tre porsjoner grønnsaker og to porsjoner frukt Anbefalt inntak er om lag 750 gram per dag En porsjon frukt og grønnsaker tilsvarer: 1 stor frukt, 2 plommer, 2 kiwi,
DetaljerFigurer og tabeller kapittel 6 Å sette sammen et sunt kosthold
Side 120 06 7 8 05 Frokost 9 04 10 03 Mellommåltid 11 02 Natt, ingen måltider Lunsj 12 01 13 24 14 23 22 Kveldsmat Middag Mellommåltid 16 15 21 17 20 19 18 Hovedmåltidene frokost, lunsj og middag har fått
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerLevevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
DetaljerUnderernæring. Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator
Underernæring Kathrin Kobbevik Folkehelsekoordinator Trenger en gammel kropp så mye mat da? Per 30 år Per 70 år Det totale energibehovet, blir mindre med årene. Det totale behovet for proteiner og næringsstoffer,
DetaljerFettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerFakta Måltidene. Innhold. brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag
Innhold brød og korn til alle måltider blodsukker frokost og skolemat mellommåltid og middag turmat leken hverdag Brød og korn til alle måltider Mat og måltider Mat og måltider er viktig for alle mennesker.
DetaljerMINSTEN. Smoothie for 10. Gode matvaner starter tidlig
Smoothie for 10 Rød smoothie 10 dl Yoghurt med vanilje 10 dl Syrnet melk jordbærsmak 10 dl Dypfryst bærblanding jordbær eller bringebær 5 stk Banan Mangosmoothie 6 dl Syrnet melk naturell 6 stk Mango 6
DetaljerNår matlysten er liten og behovet stort
En veiledning fra Sykehuset Innlandet HF: Ú Når matlysten er liten og behovet stort En veiledning for deg som trenger økt inntak av energi og næringsstoffer ved redusert matlyst Å spise for lite gjør det
DetaljerErnæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010
Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer
DetaljerKosthold for idrettsutøvere
Kosthold for idrettsutøvere Heidi Holmlund Klinisk ernæringsfysiolog Olympiatoppen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerKostholdsplan Hammerdalen barnehage
Kostholdsplan Hammerdalen barnehage Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene
DetaljerNasjonale retningslinjer/råd
Nasjonale retningslinjer/råd Kari Hege Mortensen 230511 s. 1 Aktuelt Nye norske kostråd - 2011 Nasjonale faglige retningslinjer - Forebygging, utredning og behandling av overvekt og fedme hos barn og unge
DetaljerGI/GB-liste. Mengde matvare i g som inneh. 50 g karbohydrat
/GB-liste Matvare Mengde i g som All-Bran (Kellog's) 30 100 50 15 Ananas 59 462 11 6 Appelsiner 42 545 9 4 Appelsinjuice 46 481 10 5 Aprikoser 57 667 8 4 Aprikoser, hermetisk, i sukkerlake 64 316 16 10
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerSpis for livet - spis for hjertet
Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?
DetaljerSmart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!)
Smart mat for bedre helse (hvorfor gjøre det så vanskelig!) Lise i et nøtteskall 2 AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Lisevonkrogh.wordpress.com 3 Bramat.no og bratrening.no
DetaljerVi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.
Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerSpis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord
Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du
DetaljerPRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST. Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre?
PRESTER BEDRE MED RIKTIG KOST Hvordan skal man spise/drikke hver dag for å prestere bedre? NÆRINGSTOFFER KROPPEN ER AVHENGIG AV KARBOHYDRAT PROTEIN FETT VITAMINER MINERALER VANN Energibehov for idrettsutøvere
DetaljerRiktig ernæring for optimal rehabilitering
Riktig ernæring for optimal rehabilitering Asta Bye, Klinisk ernæringsfysiolog, PhD, Kompetansesenter for lindrende behandling, OUS/Høgskolen i Oslo og Akershus Ernæringsmessige behov Energibehov Næringsstoffer
DetaljerGruppesamling 2. Hovedfokus: Kosthold
Gruppesamling 2 Hovedfokus: Kosthold Forrige samling Har dere hatt nytte av det vi snakket om sist? Hva kan du gjøre for å unngå å få diabetes og for å ha kontroll på sykdommen? Er det nødvendig for deg
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerKosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003
Kosthold etter transplantasjonen Utarbeidet av Aslaug Sødal Myrseth og Liv Førli, Rikshospitalet 2003 Hvor mye næring og energi vi trenger er individuelt og avgjøres av sammenhengen mellom den enkeltes
DetaljerSmart mat for deg som trener Av Gunn Helene Arsky, ernæringsfysiolog ghar@bama.no 1 2 Du kan ikke spise deg til store muskler! Kroppen bygger de musklene den syns det er bruk for med andre ord: DE MUSKLENE
DetaljerOvervekt og livsstilsendring. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011
Overvekt og livsstilsendring Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Elverum, 10.02.1011 Overvekt i ung alder Britisk studie har sett på KMI fra 2 års alder relatert til dødelighet i alderen 26-60 år KMI
DetaljerTips ved liten appetitt råd til pasienten
Seksjon for klinisk ernæring Bodø Dokumentet finnes også på DocMap som vedlegg til Ernæringsscreening. Tips ved liten appetitt råd til pasienten Ved sykdom er det vanlig å få nedsatt appetitt og dermed
DetaljerKosthold Barnas hus barnehage
Kosthold Barnas hus barnehage 30.10.2016 Kosthold på Barnas hus Matvaner og kosthold påvirker helsen gjennom hele livet, og hos barn påvirker kostholdet helsen både som barn og som voksen. For barn er
DetaljerSpis smart! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015. Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no
! Kosthold for unge idrettsutøvere O-landsleir 10.8.2015 Marianne Strand-Udnæseth marianne@sunnjenteidrett.no Hva som er SMART å spise for en ung idrettsutøvere Hvordan du kan få mer overskudd, gode treningsopplevelser
DetaljerKostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Oppsummering av kostrådene Kostrådene er hovedsakelig rettet mot primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer hos voksne
DetaljerNorsk HVA ER ET SUNT KOSTHOLD?
HVA ER ET SUNT KOSTHOLD? ET SUNT KOSTHOLD SKAL IKKE VÆRE KJEDELIG OG SMAKLØST. Det skal bestå av mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt, rødt
Detaljer