Skolehagen som læringsarena Naturfag & Mat og helse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skolehagen som læringsarena Naturfag & Mat og helse"

Transkript

1 Oslo kommune Utdanningsetaten Skolehagen som læringsarena Naturfag & Mat og helse Et veilednigshefte for lærere på trinn og ansatte i Aktivitetsskolen Utviklet av lærere i Osloskolen og Forskerfabrikken på oppdrag fra Utdanningsetaten, Oslo Kommune

2 SKOLEHAGEN SOM LÆRINGSARENA Et veiledningshefte utviklet av Forskerfabrikken og lærere i Oslo-skolen på oppdrag av Utdanningsetaten i Oslo kommune 2

3 INNHOLD Innledning skolehagen som læringsarena... 3 Hvordan drifte en skolehage?... 3 Årshjul for arbeide i skolehagen... 7 Hvordan koble mat og helse til arbeid i skolehagen? Å dyrke poteter Å dyrke Gresskar og squash Å dyrke Grønnkål Å dyrke Sukkerert og blomsterert Å dyrke Reddiker Å dyrke Salat Å dyrke Solsikke Å dyrke Blomkarse Å dyrke Ringblomst Hvordan koble naturfag til arbeid i skolehagen? Kompost i skolehagen Flaskekompost Forsøk med gjødsling Forsøk med skadelige organismer å studere jord Å studere og sammenligne røtter Vekstbetingelser og måling av vekst Fotosyntesen Å studere smådyr i jorda Å studere meitemark Å studere blomster

4 INNLEDNING SKOLEHAGEN SOM L ÆRINGSARENA Jeg var grenseløst stolt. Med meg hjem hadde jeg to bæreposer. Øverst i den ene posen, stikkende ut fra hankene, var det en vakker bukett med erteblomster og ringblomster. Under lå det poteter til minst 3 middager, to kraftige purrer, fire rødbeter og en bunt med søte friske gulrøtter. Men mest av alt gledet jeg meg over de saftige plommene i den andre posen. Endelig kunne jeg også fråtse i plommer noen dager selv om vi ikke hadde plommetre. Hanne S. Finnstad, Forskerfabrikken Minnet beskrevet over er et av mange gode minner fra skolehagen til Grefsen skole i Oslo på 1970-tallet. Elevene tenkte nok ikke over det da, men de fikk med seg noe langt viktigere enn høstens avlinger fra skolehagen. De fikk med seg kunnskap som de ellers ikke ville hatt. I Oslo var det ikke mange kuer og hester, men i skolehagen var det kumøkk og hestemøkk, og de lærte hvordan møkka måtte blandes for å få gjødsel som ikke var for sterk, men heller ikke for svak. Et år var potetene angrepet av en sykdom. Da måtte akkurat det jordstykket ligge brakk slik at mikroorganismene som hadde angrepet potetene ikke fant noe å spise. Deretter måtte de dyrke noe annet enn poteter akkurat der, i tilfelle noen mikroorganismer hadde overlevd. For at plantene skulle få nok næring, måtte de ikke settes for tett, og de måtte luke og hyppe for å unngå at ugress tok næringen fra matplantene. Elevene lærte at meitemark og andre dyr i jorda var bra og gjorde jorda bedre for plantene. De samlet frø fra blomstene de sådde året etter. I tillegg til dette var skolehagen en miljøskapende arena hvor elevene ble kjent med elever på andre trinn. Skolehagen kan spille en viktig rolle for å gi elevene en forståelse for at vi lever av naturen rundt oss. Barn som får jobbe i skolehage, vil få innsikt i hvordan matplanter vokser frem fra jord, sol, luft og vann. De vil få oppleve at hvordan vi behandler en matplante har betydning for kvaliteten på maten vi lager av planten. I dag er jordas økosystemer under kraftig press. Skal vi løse disse utfordringene, må vi gi elevene kunnskap om naturen. Arbeid i skolehagen er et godt utgangspunkt for dette henseende. Med dette materiellet ønsker UDA å inspirere lærere som underviser på trinn og ansatte i Aktivitetsskolen til å gjennomføre skolehageaktiviteter med elevene. Aktivitetene i permen er hovedsakelig knyttet til fagene Naturfag og Mat og helse, og til rammeplanen for Aktivitetsskolen. Arbeidspermen Skolehagen som læringsarena kan sees i sammenheng med Forskerpermen som er laget spesielt til Aktivitetsskolen. I Forskerpermen er det flere aktiviteter innen målområdet Natur, teknikk og miljø som kan knyttes til skolehagen, og som supplerer aktivitetene i denne permen. Det er viktig å understreke at skolehagen kan være en viktig arena for læring i flere fag. 4

5 HvORDAN DRIfte EN SKOLEHAGE? En skolehage trenger ikke å være et stort jordstykke. En blomsterpotte eller blomsterbed kan også være utgangspunkt for aktivitetene i heftet. Er du nybegynner, er det viktig at dere ikke går i gang med for mange aktiviteter første sesong. Begynn heller med noen få sorter lettstelte grønnsaker og blomster. I denne arbeidspermen er det bare beskrevet slike sorter. Når dere har fått litt erfaring, kan repertoaret utvides. HVA trenger DU AV GENERELt utstyr? Noe å så i, med dreneringshull (yoghurtbeger, iskrembokser, melkekartonger, potter etc.) Jord Evt. større potter til å plante spirene i Merkepinner og tusj 4-8 hagespader 2-4 jernriver Planteskjeer 4 kultivatorer 4 små krafser 8 små vannkanner 4 store vannkanner Plastduk for å kvele ugress rundt plantene og sørge for at jorda holder bedre på vannet. Du kan bruke billig plastduk, jorddekkeduk eller maisduk Vanntønne (praktisk for vanning hvis kran ikke er tilgjengelig). Hvis dere skal dyrke i potter, kommer dere langt med potter, jord og en vannkanne. 5

6 HVORDAN ORGANISERER DU ELEVENE? Hver vår fikk vi tilbud om å sette oss på vakter fra mandag til torsdag. Første vakt jobbet fra til og den andre fra Tilbudet var populært, både blant oss som ikke hadde hage, og de som hadde hus med hage. Vi fikk grave og plante, vanne og luke, og det var fascinerende å se hvordan de spinkleste spirer ble til kraftige planter som kunne høstes. Når vi i tillegg visste at alt vi dyrket skulle bli delt rettferdig om høsten, var det ikke vanskelig å få oss ungene til å jobbe. Også i sommerferien jobbet vi. Før ferien begynte, lagde lærerne en oversikt over hvem som var hjemme i de ulike ukene, slik at alt ble vannet og stelt gjennom ferien. Lærerne Olsen og Solberg gjorde en fantastisk jobb! Hanne S. Finnstad, Forskerfabrikken Å organisere hagearbeid med mange elever er en utfordring. Hemmeligheten er som i så mange andre tilfeller, god planlegging. Legg en plan i januar/februar eller enda tidligere for hva dere skal dyrke og hvor/ hvordan dere skal dyrke det. Ta gjerne med elevene i planleggingsarbeidet. Deretter lager du/dere en oversikt over når ting skal skje og fordeler oppgavene. Stikkord her er: Før DERE begynner: Valg av plantesorter og vokseplass. Finn ut om disse plantene eventuelt må sås inne og i så fall når. Finn også ut hva slags vekstbetingelser plantene liker (mye sol, lite sol etc.). Spavending av jorda/anskaffe god jord Skaffe gjødsel Planlegge ett eller flere eksperimenter OppstARtEN: Så frø eller plant stiklinger. Hvis dere sår inne i små potter, må kanskje spirene prikles (fordeles) i større potter etter hvert som de vokser til før plantene kan settes ut. Når plantene har fått sitt andre bladpar, settes de i en litt større potte. Det er viktig at den ikke er for stor i forhold til såpotten, for da kan den lille planten drukne under vanning. Hvis plantene har stått inne, må de først sette i skyggen 3-4 dager, ikke rett ut i solen. De trenger disse dagene til å danne et vokslag på bladene som beskytter mot uttørring. OppføLGING: Vann regelmessig. Luk regelmessig. Det er lurt å sette av tid til luking rett før og rett etter sommerferien. Bind opp plantene når det er nødvendig. Noen planter trenger også stell i form av fjerning av bladmasse etc. Fjern skadedyr hvis det er nødvendig. 6

7 Videre må dere ha en plan for hvem som skal se til plantene gjennom sommerferien. Samle inn resultater fra eksperimentene AvSLutNING Høst når tiden er inne. Grønnsaker bør høstes før de går i stokk, dvs. at de får blomster. Hvis man høster for sent, blir smaken bitter. Lag noe godt av det dere har høstet, og se om dere kan lære noe om mat og helse av det dere har høstet tips til fordeling av oppgaver Mens noen jobber med å grave og plante i skolehagen, kan andre få i oppdrag å fotografere, studere insekter, rydde, vanne, luke etc. Planter/graver dere i lange rader, kan noen begynne på midten. Hver elev spar/ planter et visst antall minutter før dere bytter. Tilbud FRA OSLO KOMMUNALE SKOLEHAGER Oslo kommunale skolehager som holder til ved Geitmyra har følgende tilbud til alle Osloskoler: Kurs i skolehagestell Råd og veiledning for skolene Hjelp til å finne egnet areal Driftsmidler (vanligvis kr 2000,- pr skole) Hjelp til pløying og fresing Innkjøp av settepoteter, stikkløk, gjødsel og kalk Ferdige planter fra skolehagens eget gartneri, klare til utplanting Visning av demonstrasjonsfelt på Geitmyra Før sesongstart blir det hvert år sendt ut et rundskriv til samtlige skoler der det er mulighet for påmelding på kurs, bestilling av driftsmidler m.m. Kontaktinformasjon: Adresse: Kierschows gate 9 Postnr: 0462 OSLO Telefon: Telefaks: Klassetrinn: 1-10 Leder: Tore Faller, Hjemmeside: 7

8 ÅRSHjul for ARbEIDE i SKOLEHAGEN Tidspunktene er veiledende pga varierende vær og klima fra år til år. Mars: Planlegg arbeidet i hagen, organisere arbeidsoppgaver. ta en tur i hagen og se den i vinterdrakt. Svar på bestillings- og registreringsskjemaet fra Utdanningsetaten. Bestill frø, gjødsel og settepoteter. April: Rydding og raking i hagen. Gjødsling og jordarbeid i åkeren. Uke 16-17: Legg poteter til lysgroing, så grønnkål, blomkarse og solsikke inne. Mai: Uke 18: Så Gresskar og squash, inne. Så reddik, salat og ringblomst ute. Uke 18-20: Sett poteter, plant grønnkål (dersom dere ikke har sådd grønnkål inne, kan dere så ute nå, men da blir høstetidspunktet seinere). Juni: Uke 21-22: Så sukkerert, blomsterert og blomkarse ute. Begynn å høste reddik og så nye. Mer salat kan såes. Solsikke kan nå såes ute. Uke 23: Plant ut gresskar og squash. Sett opp et gjerde eller annet som ertene kan vokse oppover og staur til solsikkene. Luke hele åkeren og vann om nødvendig. Hypp poteter. Følg med på snegler og andre problemer. Gjør evt tiltak. 8

9 Juli: Luking og vanning. Høst salat. Høst og så reddik. Høst squash etter hvert som de blir store nok (som en litt stor agurk) August: Fortsett luking og vanning. Begynn høsting av sukkererter når skolmene svulmer litt (avhengig av sort) Fortsett høsting av reddik, salat og squash (ingen grunn til å spare, jo flere squash dere høster jo flere nye kommer) Uke 33-34: se om potetene er store nok til at dere kan ta opp noen, ta også noen blader fra grønnkålen. September: Nå kan alt høstes til og med høst(e)ferien. Høst også grønnkål, men den tåler å stå også til etter at frosten har kommet. Mål solsikkene. Rydding og raking i hagen. Jordarbeiding. Hagen gjøres klar for vinteren. 9

10 VÅRONN i SKOLEHAGEN En våronn i skolehagen kan være alt fra å gjøre klar blomsterpotter og småbed, til å spavende jordstykker. Bruk det dere har. Uansett får elevene kontakt med jord og erfart hvordan all dyrking av planter starter med å stelle jorda. fremgangsmåte for å plante planter ute 1. Legg ut gjødsel. Her kan dere bruke omdannet kompost eller husdyrgjødsel. Det er vanligvis nok med en bøtte pr 5m 2. Ved bruk av omdannet hagekompost er det viktig å tilsette kalksalpeter fordi denne komposten mangler nitrogen. Det er også viktig å blande kompost eller gjødsel med den bestående jorda. 2. Spavend jorda, ca 15 cm ned. Spa opp systematisk så hele jordflekken får luftet seg. Jobber dere i potter, gjør dere det samme med en liten spade. 3. Rak ut steiner og ugress og knus jordklumpene. 4. Jevn over med jernriven. 5. Dekk til jorda med plastduk, svart maisduk eller jorddekkeduk hvis dere har det. 6. Lag hull i duken til plantene. Spa et passelig plantehull slik at røttene får god plass. Er plantene tørre, er det lurt å la de stå i en bøtte vann i ca. 10 minutter før de plantes ut. 7. Vann rikelig i plantehullet. La vannet trekke inn i jorda før dere setter den nye planten nedi. 8. Trykk jorda godt inntil den nye planten. Trykk forsiktig med hendene. Pass på at bladmassen på planten kommer opp og ut av hullet. Den nye planten står nå rak og fin. Sett en plantepinne ved siden av hvis det er en slyngplante. 9. Vann de nye plantene og hold dem passe fuktig hele tiden. De skal ikke drukne i vann, men heller ikke være knusktørre. Det er bedre å vanne sjeldent og mye enn lite og ofte. fremgangsmåte for å SÅ frø ute 1. Forberedelsene er de samme som for å plante, men frøene sås i den dybden og den avstanden som anvist på pakken/posen de ligger i. Hvis de små spirene kommer opp for tett, må de tynnes, dvs. at dere må fjerne noen av dem slik at de ikke står for tett. 10

11 HVA ER VIKtIG til NESte SESONG? Hvis dere har flere plantefelt, er det viktig at dere varierer hva som dyrkes på de ulike feltene. Dere må ha vekstskifte. Ved å veksle mellom planter som gir jorda næring og planter som tar mye næring fra jorda, øker sjansen for å få gode avlinger og fruktbar jord. Det skyldes blant annet at dere hemmer oppvekst av menger av ugress som trives sammen med en sort matplante. Man hindrer også at sykdommer som angriper en plantesort gradvis gir større og større skade fordi organismene som gir sykdom overvintrer på plantefeltet. Vekstskiftene bør også bestå av planter som har dype røtter og planter som har grunne røtter. F. eks. har engblomster og korn ganske dype røtter, mens erter og løk har grunne røtter. Slik får man variasjon på dybden hvor plantene suger til seg næringsstoffer. Planter som konkurrerer godt med ugress, bør dyrkes før man dyrker planter som lett blir utkonkurrert av ugress. StOFFENES KREtSLøp Dyr, planter og alt annet som finnes i naturen, er satt sammen av atomer. Disse atomene er konstant bevegelse. Bare tenk f. eks. på vannet du drikker. Hvor kommer det fra? Hvordan forflytter det seg i kroppen din, og hvor blir det av etter at du har tisset det ut igjen. I likhet med oss, trenger planter og alle andre levende organismer helt bestemte atomer for å leve. De som de trenger mest av er atomene karbon (C), oksygen (O), hydrogen (H) og nitrogen (N). For å forstå hvordan planter skal trives, er det derfor en fordel med en grunnleggende forståelse for hvordan disse stoffene forflytter seg i naturen og hvordan plantene får tilgang til dem. Nærmere bestemt er man opptatt av vannets kretsløp (H 2 O), nitrogenets kretsløp og karbonets kretsløp. vannets KREtSLøp For å se for deg vannets kretsløp, kan du begynne med å tenke på hva som skjer når sola varmer opp havet. Da vil vannmolekyler rives seg løs fra havet og bevege seg opp i lufta i gassform. I kaldere luftlag vil vannmolekylene samle seg i dråper eller krystaller og danne skyer før de faller ned som regn, hagl eller snø. Faller nedbøren ned over land, har vi fått omdannet saltvann til ferskvann. Vannet vil her kunne bli tatt opp av ulike organismer før det igjen ender i havet. NitROGENEts KREtSLøp Nitrogenets kretsløp er mer komplisert og sammensatt enn vannets kretsløp. I atmosfæren finnes nitrogen i form av gassmolekylet N 2, mens atomet gjennom sitt kretsløp inngår i en rekke ulike molekyler. Disse prosessene er stort sett for avanserte for naturfag på barnetrinnet. Men det er viktig å kjenne til at planter må ha nitrogen for å kunne vokse, og at både husdyrmøkk og mineralgjødsel inneholder nitrogen. N 2 er den gassen det er mest av i lufta. Mellom de to nitrogenatomene er det tre sterke bindinger. Derfor er det ikke lett for de levende organismene på jorda å få tak i dette livsviktige nitrogenet. Men noen bakterier klarer det, og de finnes på røttene til bestemte planter. De tilhører som regel samme familie, nemlig erteblomstfamilien. Planter som har bakterier som kan fange nitrogen på denne måten er for eksempel kløver, erter og bønner. Nitrogenet blir tatt opp via noen knoller på planterøttene. Inni knollene lever de nitrogenfikserende bakteriene. Som takk for hjelpen gir planten fra seg karbohydrater (sukker) til bakteriene og får altså nitrogen tilbake. På denne måten skaffer planter i erteblomstfamilien nitrogen til egen vekst. Når plantene dør og omdannes i jorden eller i komposten, kan nitrogenet bli tilgjengelig for andre planter. Dersom vi dyrker erter et sted i hagen et år, vil vi neste år gjerne ha ekstra mye nitrogen i jorden på denne plassen. 11

12 KARbONEts KREtSLøp Alle detaljer rundt kretsløpet til karbon er også for komplisert for naturfag på barnetrinnet, men planter har alltid nok karbon. De finner det karbonet de trenger i lufta i form av karbondioksid (CO 2 ). Under fotosyntesen blir karbonet i dette molekylet flyttet inn i sukkermolekyler og andre molekyler som blir brukt til å bygge opp planten. Oksygenet blir brukt til å danne gassen oksygen (O 2 ). Når planter bryter ned sukker for å skaffe seg energi, dannes karbondioksid og vann, akkurat som når vi bryter ned næringsstoffer. HVA ER økologisk HAGEBRUK? Mat fra økologisk jord- og hagebruk er dyrket frem uten bruk av kjemiske eller syntetiske plantevernmidler. Dessuten bruker man bare naturlig gjødsel i form av husdyrmøkk, kompost og lignende. Man bruker altså ikke mineralgjødsel. På mange måter er derfor økologisk hagebruk tradisjonelt hagebruk, dvs. slik man har dyrket planter frem til moderne tid. Tilhengere av økologisk hagebruk mener disse metodene er mer skånsomme for miljøet og gir sunnere mat. Skeptikere til økologisk hagebruk mener disse metodene fører til at man taper for store deler av avlingen pga. angrep fra skadedyr og at man får for små avlinger. Det finnes ikke overbevisende dokumentasjon på at økologisk dyrket mat er sunnere å spise enn mat dyrket ved hjelp av mineralgjødsel og plantevernmidler. 12

13 H vordan ko b le mat og helse t il ar b eid i skolehagen? Kunnskap om å dyrke, høste og spise planter, kan også kobles til læreplanen i mat og helse. Følgende læreplanmål kan man jobbe med i en skolehage: 4 7 Kompetansemål et ter 4. årstrinn Mat og livsstil lage trygg mat bruke mål og vekt i sammenheng med oppskrifter og matlaging Mat og forbruk undersøke ulike matvarer med tanke på smaksopplevelser fortelle om en utvalgt råvare og hvordan den inngår i matvaresystemet, fra produksjon til forbruk Kompetansemål et ter 7. årstrinn Mat og livsstil lage trygg og ernæringsmessig god mat og forklare hvilken plass de ulike matvaregruppene har i kostholdet finne oppskrifter i ulike kilder bruke regning for å øke eller redusere mengden i oppskrifter, prøve de utog vurdere resultatet følge oppskrifter diskutere hva mattrygghet og trygg mat innebærer Mat og forbruk utvikle, lage og presentere et produkt Rammeplanen for aktivitetsskolen Mat og helse Aktivitetsskolen skal legge til rette for at måltidet fungerer som en læringsarena for sosiale og språklige ferdigheter Matlaging som aktivitet kan være en arena for utvikling av de grunnleggende ferdighetene og språklig kompetanse. 13

14 Under følger noen tips om hvordan du kan jobbe med ett eller flere av disse kompetansemålene. Å LAGE trygg MAt Trygg mat er mat som ikke inneholder giftstoffer eller farlige mikroorganismer. For å være trygg, må maten behandles riktig fra man lager den til den selges. Bonden som melker kuene sine, må bare hente ut melk fra friske kuer som har spist mat uten giftstoffer. Melken må oppbevares i rene tanker før den blir hentet av melkebilen. Deretter må meieriene behandle melken slik at den ikke blir full av farlige bakterier. De må også være sikre på at kartongene som melken fylles over i, ikke inneholder noen farlige stoffer som kan trekke inn i melken. Kartongen må være laget slik at den beskytter melken mot lys og mikroorganismer. I tillegg må melken lagres kaldt for å holde seg til vi drikker den. Under arbeid i en skolehage, kan dere diskutere hva som gjør en matvare trygg å spise. Det vil få elevene til å tenke over hva slags jord de har i skolehagen. Er dere sikre på at den er sunn og frisk? Videre vil de innse at ved å dyrke mat selv, har dere full kontroll med hva som skjer med maten fra dere tar den opp av jorden og til dere spiser den. Her kan dere sammenligne hva en tilsvarende matvare i butikken opplever før dere spiser den: Hvor stammer den fra? Hvem har dyrket den? Hvordan ble den dyrket? Er den behandlet etter høsting (vasket, beskåret etc.)? Hvordan er den pakket inn? Hvor langt har den blitt fraktet? Hvordan blir den oppbevart i butikken? økologisk MAt I en skolehage vil man i utgangspunktet dyrke planter uten bruk av kjemiske sprøytemidler. Dere vil ganske sikkert oppleve at plantene blir angrepet av dyr eller sykdommer. Slike erfaringer kan utnyttes til å utforske fordeler og ulemper med økologisk mat. Her vil dere kunne finne mye informasjon på nettsteder som forskning.no og matportalen.no. Det er også en enkel artikkel om økologisk mat på nysgjerrigper.no. Spørsmål som dere kan diskutere er: Er økologisk mat sunnere enn annen mat? Har dyr som avles frem på økologisk vis bedre enn andre dyr? Er det bedre for naturen å dyrke mat økologisk? Vil vi kunne mette alle menneskene på jorden hvis alt jordbruk ble drevet økologisk? Mat OG SMAK Selvdyrket mat kan gi mange gode smaksopplevelser. En hjemmedyrket potet kan ha mye mer aroma enn en butikkpotet. God gjødsling og godt stell har gitt plantene mulighet til å lage mer smakfulle avkom. Dessuten vil hjemmedyrket frukt og grønnsaker kunne plukkes når den er moden. Butikkjøpt er ofte plukket lenge før den er moden for å kunne tåle transporten frem til deg som kunde. Smaken er best i den frukten og de grønnsakene som får fred til å modnes på planten. For å undersøke nærmere hvordan maten dere dyrker smaker, kan dere lage smaksforsøk der dere sammenligner smaken på egen mat med smaken på tilsvarende kjøpemat. Slike forsøk kan gjøres parallelt med at dere undersøker hvordan maten i butikken har blitt laget og behandlet for å være trygg å spise. 14

15 Å LAGE et PRODUKt AV DEt DERE dyrker Det kan være mange muligheter til å lage produkter av plantene dere dyrker i skolehagen. Kanskje dere bør velge planter nettopp med tanke på å få laget noe spesielt. Gresskarsyltetøy, gresskarfrø og flatbrød kan gis bort i gave. Det er også mulig å dyrke blomster som egner seg for tørking. Her kan vi anbefale sorten Høststråblomst som er enkel å dyrke. De kan bli til flotte buketter som holder lenge. GRESSKARSyltetøy Hva dere trenger 1 kg ferdigskåret gresskar uten skall og kjerner gram sukker Rene syltetøyglass med lokk Slik gjør dere 1. Gresskaret vaskes og skrelles og skjæres i små terninger. 2. Legg bitene i en kjele med litt vann og saft fra 2 sitroner. 3. La det hele koke i ca ½ time før dere tar oppi sukkeret. 4. Rør til sukkeret er oppløst og la syltetøyet koke i 1-2 timer til. Rør av og til. Jo mer sukker og jo mer det røres jo tykkere blir syltetøyet. flatbrød Dere trenger ½ kg kokte poteter ½ kg sammalt rugmel ½ kg sammalt (eller fin) speltmel eller hvetemel ½ kg finmalt byggmel 1/3 liter kefir eller vann 2 ts salt Slik gjør dere 1. Potetene kokes med skall, skrelles og moses. 2. Tilsett resten av ingrediensene og bland de godt sammen. La gjerne deigen stå over natt før den kjevles ut til TYNNE leiver. Bruk rikelig med bakemel av siktet hvete på bordet og på kjevle. 3. Flatbrødet stekes ved middels varme på takke eller stekepanne til det er tørt, men ikke svidd. 15

16 GRESSKARfrø (GODt SOM SNAcKS) Dere trenger 1 gresskar 1 kniv matolje Slik gjør dere 1. Skjær toppen av gresskaret og skrap ut kjernen med alle frøene. 2. Vask og rens frøene for rester. 3. Tørk frøene litt før dere rister dem i stekepanna med litt olje. Å SPISE DEt DERE dyrker Å tilberede mat fra det dere dyrker, vil gi dere mulighet til å innfri mange av lærerplanmålene i mat og helse. Her kan dere lete etter oppskrifter i ulike kilder, følge oppskriftene, opp- eller nedskalere oppskriftene og måle og veie. Samtidig kan dere forsøke å finne ut hva slags næringsstoffer de ulike ingrediensene inneholder og hva de gjør for kroppen vår. Her er noen oppskrifter dere kan bruke til matvarer vi presenterer i dette heftet. fransk GRøNN potetsuppe Dere trenger 4 poteter ½ purre ½ løk 1 liter vann 1 buljongterning ½ ts salt 1dl melk Slik gjør dere 1. Potetene skrelles før de skjæres i terninger 2. Purren skjæres i tynne ringer og løken finhakkes 3. Kok opp vann med buljongterningen 4. Tilsett potetterningene og kok de nesten møre 5. Tilsett så purre og løk 6. La det hele småkoke til grønnsakene og potetene er helt møre 7. Mos suppen med en stavmikser 8. Gi suppen et lett oppkok 9. Tilsett melken 16

17 VaffELpotetER Dere trenger 4 store poteter 1 ts persille 1 ts gressløk salt kvernet pepper ca. 30 g margarin Slik gjør dere 1. Skrell potetene før de finrives på råkostjern 2. Ha raspet potet i en bolle 3. Tilsett persille og gressløk 4. Bland alt godt sammen 5. Smak til med salt og pepper 6. Smelt margarinen og bland det i potetblandingen 7. Stek potetene i vaffeljern GRESSKARSuppe Hva dere trenger 1,2 kg ferdig skåret gresskar i terninger 2 små løk 4 fedd hvitløk 1 ss smør 1.2 liter melk 4 buljongterninger 1 beger crème fraiche Saft av 1 lime (om limen er usprøytet, riv skallet og ha dette i også) Slik gjør dere 1. Rens og hakk løken og fres den i smøret i en kjele. 2. Ha i halvparten av crème fraichen og alle de andre ingrediensene. 3. La suppen koke i 10 min. 4. Server med en kladd crème fraiche og brød ved siden av 17

18 Å LAGE MAt ute Det er mange metoder for å tilberede mat ute. En måte dere kan tilberede mat på, er å steke maten på en hermetikkboks. MatERIELL En tom hermetikkboks Hammer og spiker Flere stearinlys (ikke kubbelys) FREMGANGSMÅte Vask hermetikkboksen og fjern evt. etiketter. Lag hull i en sirkel rundt boksen, og gjerne flere store hull mot kantene. Snu boksen på hodet og sett den over ett eller flere stearinlys. Når bunnen av boksen er blitt varm kan man starte stekingen. For å få tips til flere måter å tilbrede mat ute på kan dere hente inspirasjon på følgende side: Dersom dere skal tilberede mat på bål er det viktig å være klar over at dette kun kan gjøres i tidsrommet mellom 15. september april. Hvordan dere tenner bål kan dere få tips om på følgende side: 18

19 Aktivitet 1 Å DYRKE POTETER Ved å dyrke noe så hverdagslig som poteter, kan dere lære mye om planter. Samtidig får barn innsikt i hvordan vi skaffer oss en vanlig matvare SENtRALE begreper Potet, groer, vekst, gjødsel, lys, varme, fotosyntese MatERIELL Bed eller jordstykke hvor man kan dyrke poteter. Alternativt kan man dyrke poteten i store potter. Poteter, gjerne av ulike sorter og størrelse Plantegjødsel Greip Spade FREMGANGSMÅte 1. Groing av potetene Potetene man bruker kan gjerne være uvaskede poteter handlet inn på nærmeste dagligvarebutikk. Eventuelt kan man handle inn egne settepoteter i et hagesenter. Da er man garantert å få sykdomsfrie poteter. Potetene bør stå til groing ca. 14 dager før setting. Det gjør man ved å legge potetene utover i et kjølig rom med lys. Har dere gamle poteter som har fått groer, kan dere bruke dem så sant de ikke har stått i en lukket papirsekk i lengre tid. 2. Mens potetene får groer, kan dere diskutere hvilke vekstbetingelser dere vil teste ut for å få størst avling? Skal dere f. eks. gjødsle? Hvor ofte skal dere gjødsle? Skal noen stå i skygge mens andre står i sollys? Skal dere vanne plantene? Har dere forskjellige jordstykker dere kan dyrke poteter på? Har dere kompostjord som dere kan dyrke noen av potetene i? Mulighetene er mange. Lag hypoteser ala: Vi får størst avling ved å 3. Setting av potetene Potetene settes i jorda 4 8 cm nede i bakken med groene pekende oppover cm avstand mellom potetene og cm avstand mellom radene gir passende avstand mellom hver potet. Vann gjerne potetene etter at dere har satt dem. 19

20 4. Dyrking av potetene Ved dyrking i jord, behøver man normalt ikke vanne potetene så sant det regner innimellom. Dyrker dere poteter i potter, bør dere vanne regelmessig, for her vil jorden tørke fortere ut enn jord på bakken. Innimellom må potetrisene hyppes, som betyr å velte jord over røttene og nedre del av stengelen. 5. Høsting av potetene Høsting av potetene kan dere gjøre helt fra skolestart til høstferien. Poteter tåler en frostnatt eller to, og selv om potetriset begynner å visne, er potetene under bakken like fine. Høsting skjer ved at man for hånd drar opp potetriset og plukker det reint for poteter. Deretter bruker man et greip og velter rundt det øverste laget av jorda for å finne poteter som ikke ble med riset opp. Tell hvor mange poteter dere får fra hvert potetris, og vurder antall og totalvekt opp i mot hypotesene dere har testet? Husk å la settepoteten fra våren ligge igjen. Den er blitt myk og råtten. 6. Lagring av potetene Potetene kan fint lagres utover høsten og vinteren på et sted hvor det er tørt, mørkt og kjølig. praktiske tips For å få rette rader med poteter kan dere trekke en snor mellom to pinner som er plassert der raden skal begynne og slutte. Hvis man ser at bladene på potetene begynner å bli gule, er det enten på grunn av tørke eller mangel på gjødsel. Begge deler lar seg lett rette opp ved å tilføre vann og/eller gjødsel. Ser dere brune og økende flekker, kan poteten være rammet av tørråte og denne sykdommen bør det ikke vannes mot. Fra en settepotet dannes det nye poteter under bakken. Hvis noen av de nye potetene blir liggende i jordskorpa må man hyppe. Det gjør man ved å dra litt jord inntil og rundt hver potetplante. Poteter skal ikke utsettes for sollys. Når dere høster potetene, bør dere håndtere dem forsiktig og skjerme dem for lys. Under skallet finnes giften solanin som er potetens naturlige forsvar mot sopp og insekter, og solanininnholdet øker ved uforsiktig behandling. Da blir potetene grønne. I store mengder kan dette giftstoffet gi diaré, magesmerter og brekninger. Lag gjerne noe godt å spise av potetene. Dere kan f. eks. koke dem rett etter høsting og servere dem rykende varme sammen med salt og smør! Å FORSKE PÅ POtet Hva bestemmer om en potet får mange eller få avkom? Hva bestemmer om poteten får små potetbarn eller store potetbarn? Disse spørsmålene kan dere finne svar på ved å sammenligne avlingen fra poteter som settes i jord uten gjødsel med poteter som settes i jord som gjødsles. Videre vil dere se at det også avhenger av hvor mange groer poteten har. En liten potet med få groer, gir få barn. En stor potet med mange groer gir mange barn. 20

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien?

Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Suppekoking på vårens første grønnsaker, ville vekster og urter i skolehagen tidlig i juni. Grønnsaker klare til høsting før sommerferien? Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde.

«Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. «Aa Poteten er en makeløs Frugt, den står i Tørke, den står i Væte, men vokser» skrev Knut Hamsun i boken Markens grøde. Potet dyrking og bruk Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk kirsty.mckinnon@bioforsk.no

Detaljer

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Stekt laks med potetmos Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein smør Potetmos 6 stk potet 1 dl melk 1 ss smør Tilbehør brokkoli Framgangsmåte 1 Skjær laksen

Detaljer

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Sunt og. supergodt. Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Sunt og supergodt Utviklet av Geitmyra matkultursenter for barn www.geitmyra.no www.nasjonalforeningen.no Et kurs med Geitmyra matkultursenter for barn og Nasjonalforeningen for folkehelsen. Geitmyra matkultursenter

Detaljer

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min

KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min KYLLING I PITA Onsdag Enkel Under 20 min INGREDIENSER 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 ss olje til steking 1 stk gul paprika 1 stk rød paprika 4 stk vårløk 4 stk grove pitabrød 2 dl matyoghurt 4 stk salatblad

Detaljer

Oppskrifter på garantert gode pølser

Oppskrifter på garantert gode pølser Det er mye kjøtt i de beste pølsene Foto: H2W, Dreyer/Hensley Styling: Nina Sjøen, Paul Løwe Oppskrifter på garantert gode pølser www.gilde.no Garantert gode pølser De beste pølsene er de som er garantert

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Hot og godt! Dette er fjerde del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Wok med økologisk kjekjøtt

Wok med økologisk kjekjøtt Wok med økologisk kjekjøtt 600g økologisk kjekjøtt 50g økologisk rød paprika 100g økologisk brokkoli 100g økologiske gulrøtter 100g økologisk purre eventuelt 4 vårløker 1 økologisk rødløk 3ss rapsolje

Detaljer

Høstemelding #11 2015

Høstemelding #11 2015 Page 1 of 4 - Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Høstemelding #11 2015 Periode: Uke 41 (04.10-11.10) Praktisk: - Kjør forsiktig langs hele Vatneliveien og rundt gården. Barn leker! - Økologiske egg fra Sølve

Detaljer

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt.

liker best som paprika, løk, sopp, squash, mais. Wook med ulike grønnsaker, skinke og ris er også godt. Dette er et lite hefte fra maten vi lager når vi er på tur. Disse oppskriftene er henta fra boka «Liv og røre, matopplevelser i friluft» av Reidun Høines. Det finnes mange gode oppskrifter og tips i denne

Detaljer

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED

KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED KRABBE 7 ENKLE RETTER DU VIL LYKKES MED TASKE- KRABBE Taskekrabben er den vanligste krabben langs norskekysten, og kalles gjerne bare krabbe. Krabben bruker lang tid på å vokse i det kalde klare vannet.

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage

TEMA. Frø og spirer. Nr. 21 2014. Skolehage Nr. 21 2014 Skolehage Frø og spirer Reidun Pommeresche og Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. E-post reidun.pommeresche@bioforsk.no. Frø er oftest små, men er opphav til noe stort. Når vi studerer frø,

Detaljer

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet.

Mat fra naturen. Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Brenneslesuppe Bruk små blader uten grov stilk. Dampkok først brennesla under lokk i ca 10 minutter i ca 3 dl vann. Slå ut kokevannet. Kok opp 1 liter vann tilsatt buljong/kraft. Lag jevning av 1 dl melk

Detaljer

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER

Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 4 PORSJONER Fiskegryte med limetouch Onsdag MIDDELS 20 40 MIN 300 g laksefilet i terninger 4 stk finhakkede sjalottløk 1 2 stk finhakket rød chili saft og finrevet skall av 1 stk lime 1 ss margarin 3 dl vann 2 dl

Detaljer

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær

Gulrotsuppe Onsdag. https://www.tine.no/oppskrifter/middag-og-hovedretter/supper/gulrotsuppe-med-ingefær Gulrotsuppe Onsdag Tid 25 min TIPS: Noen poteter har mer stivelse i seg enn andre. Stivelse gjør at suppen tykner. Synes du suppen blir for tykk kan du ha i litt mer vann. - Du trenger 1 kg gulrot 5 hvitløksfedd

Detaljer

Rask kyllingsalat Onsdag

Rask kyllingsalat Onsdag Rask kyllingsalat Onsdag 15 min Dette trenger du til 2 porsjoner 0,5 stk kylling, ferdig stekt 150 g aspargesbønner 8 stk sukkererter 0,5 stk sellerirot 0,5 stk salathode 1 stk mango 1 dl olje 1 stk sitron

Detaljer

Suppe er godt, næringsrikt og billig.

Suppe er godt, næringsrikt og billig. - 1 Hei Vi i prosjektgruppa ønsket oss økologisk møtemat, men det var ikke alltid lett å få tak i. Det gjorde at vi tok initiativ til å lage dette hefte med økologiske supper. Suppe er godt, næringsrikt

Detaljer

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over

NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over NORSK ØRRET Elsket av kokker verden over La deg inspirere med NORSK ØRRET Introduksjon Hvordan tilberede Norsk ørret vokser opp i de kalde, klare norske fjordene, hvor saltvann møter friskt smeltevann

Detaljer

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok

Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok Vandreleiren 2006 Primitiv kokebok COWBOY BRØD...3 KRYDDERSMØR...4 BOLLER...5 GRØNNSAKER I WOK...6 INNBAKT PIZZA...7 EPLEKAKE...9 FYLTE PANNEKAKER...11 STEKT LAKS...14 COWBOY BRØD Ca 5 dl mel ½ ss bakepulver

Detaljer

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat

Spis fargerikt. Lun laksesalat med avokado og spinat Brokkoli, kål, rosenkål, grønn paprika, erter, Kiwi, spinat, asparges, pærer, grønne epler, salat. Lun laksesalat med avokado og spinat 300 g laksefilet i biter (gjerne Salma) 120 g spinat 80 g avocado

Detaljer

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn

oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød grove horn oppskrifter fra jord til bord Innhold baketips Ostesmørbrød Arme riddere AV grovt brød Sandwich grove horn Baketips Forkortelser dl = desiliter 1 dl = 100 ml g = gram ts = teskje ss = spiseskje pk = pakke

Detaljer

ET HAV AV MULIGHETER

ET HAV AV MULIGHETER ET HAV AV MULIGHETER meny Marinert laks à la Gastronomisk Institutt 500 g laksefilet Marinade 500 g sukker 490 g salt 1dl sake Pepperblanding 30 g sort helpepper 20 g hvit helpepper ristes i varm panne

Detaljer

Den lille røde høna. Folkeeventyr

Den lille røde høna. Folkeeventyr Side 1 av 5 Den lille røde høna Folkeeventyr Det var en gang en flittig liten rød høne. Hun bodde på en gård med en lat and, en lat katt og en lat gris. En dag da den lille røde høna gikk omkring og lette

Detaljer

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder

Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Opplysningskontoret for frukt og grønt ønsker å inspirere og motivere til økt forbruk av frukt og grønt. Myndighetenes kostholdsanbefalinger lyder Spis minst fem porsjoner grønnsaker, frukt og bær hver

Detaljer

Slik blir du en ekte grillkonge!

Slik blir du en ekte grillkonge! Slik blir du en ekte grillkonge! Posted on May 19, 2014 by felles Hvordan ta grillmaten til nye høyder? Her er oppskriftene som gir vann i munnen! Pølser med lomper på engangsgrillen er både enkelt og

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker vente! Likevel kan du velge gode, sunne hverdagsmiddager. Dette oppskriftsheftet gir deg seks gode forslag. God middag!

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Taco på norsk! Dette er første del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i rekken

Detaljer

Enkle hverdagsretter med laks

Enkle hverdagsretter med laks Enkle hverdagsretter med laks Hverdagsretter med laks Alle er sultne og ingen orker å vente. Maten skal helst på bordet så fort som mulig. Da går mange for kjappe løsninger som gir lite næring. Tenk om

Detaljer

Grønn wok med cashewnøtter Onsdag

Grønn wok med cashewnøtter Onsdag Grønn wok med cashewnøtter Onsdag Ingredienser: 2 4 personer 1 liten/mellomstor brokkoli 100 g aspargesbønner 100 g renset grønnkål 50 g grovhakkede cashewnøtter 1 rød chili, renset for frø og finstrimlet

Detaljer

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør.

Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks med ruccolacouscous Onsdag Send meg tips! Per porsjon: 432 kcal Laks med smakfull marinade og spennende tilbehør. Stekt laks 600 g laksefilet 1 ss olje 1 dl tabasco Garlic Skjær laksefileten

Detaljer

Fiskegryte med grønnsaker

Fiskegryte med grønnsaker Fiskegryte med grønnsaker 4 porsjoner 20-40 min Enkelt 400 g torskefilet, uten skinn og bein 1 stk vårløk 2 stk gulrot 2 skiver kålrot 4 stk potet 2 dl vann 1 ss hvetemel 2 dl melk 0,5 terning fiskebuljong

Detaljer

Ølbrasiert Lammeskank

Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert Lammeskank Ølbrasiert lammeskank 2 ss olivenolje 4 stk Gilde Polarlam lammeskank 1 stk hakket løk 1 stk stilkselleri (stangselleri) 2 finhakket hvitløksfedd 3 dl øl (alkoholfritt kan godt brukes)

Detaljer

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER

Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER Kyllingfilet med gratinerte rotfrukter Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 2 ss flytende margarin 3 stk gulrot 2 stk persillerot 2 skive sellerirot 100 g revet parmesan 1 ts tørket

Detaljer

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk

Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Fritidskurs: Geitmyra juniorkokk Pizza og baking! Dette er tredje del i en kursrekke over fire kvelder om ulike matlagingsteknikker. Oppskriftene finner du også i oppskriftbasen vår. De andre kursene i

Detaljer

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter.

Skrell gulrøttene, og kutt de i grove biter. Finhakk hvitløken. Ha dette sammen med smøret i en gryte og surr dette på middels varme i noen minutter. VERDENS BESTE GULROTSUPPE Onsdag 10 økologiske gulrøtter 2 ss smør 2 fedd hvitløk 1 ss revet ingefær 4 dl kyllingbuljong (min er fra helsekosten) 4 dl fløte/melk 1/2 sitron 1 appelsin Skrell gulrøttene,

Detaljer

Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt

Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt Wrap med laks og mangosalat Onsdag 4 porsjoner 20-40 min Enkelt INGREDIENT LIST 600 g laksefilet, uten skinn og bein 2 ss margarin, flytende 1 ts salt 0,5 ts pepper Mangosalat 1 stk mango 0,5 stk chili,

Detaljer

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER

7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER RASK 7 RASKE OG VELSMAKENDE SJØMATMIDDAGER TORSKE- PANNE RASKE RETTER MED FISK! Vi vet at mange har lyst til å spise fisk oftere. Det er bare et hinder: man tror fisk betyr komplisert mat som tar lang

Detaljer

Makrell. enkle retter med en smak av sommer

Makrell. enkle retter med en smak av sommer Makrell enkle retter med en smak av sommer Grillet lettgravet makrell Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren

Detaljer

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER

Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 4 PORSJONER Grillet laks med squashsalat og mynteyoghurt Onsdag Mer informasjon om oppskriften 600 g laksefilet 1 ts salt 2 ss tandoorikrydder 1 ss rapsolje MYNTEYOGHURT: 3 dl matyoghurt 2 ss finhakket frisk mynte

Detaljer

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER

Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER Tortilla med laks Onsdag UNDER 20 MIN 2 PORSJONER 200 g potet i terninger 1 ss olje 1 ss grovhakket løk 4 stk egg 2 ss vann 2 ss bladpersille 1 ss finhakket tørket dill 1 ss hakket tørket gressløk 3 ss

Detaljer

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt

Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt Bakt torsk med pasta Onsdag 4 porsjoner 40-60 min Enkelt INGREDIENT LIST 800 g torskefilet, uten skinn og bein 1 dl salt, grovt 400 g farfalle pasta Saus 1 stk fennikel, frisk 1 stk løk 1 stk sjalottløk

Detaljer

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop.

Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Hver skog eller hvert voksested har spesielle egenskaper som gjør det mulig for ulike arter og organismer å utvikle seg. Dette kalles en biotop. Biotoper er avgrensede geografiske områder som gir muligheter

Detaljer

Reker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Reker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Reker med couscous Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt INGREDIENT LIST 400 g reker, uten skall 4 dl vann 1 terning grønnsaksbuljong 1 ss olje 4 dl couscous 2 fedd hvitløk 2 stk paprika, rød 1 ss olje 125

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 stk eddikmarinerte sildefileter 2 dl eddik, 7 % 4 dl vann 3 1/2 dl sukker 2 ss eplecidereddik 1 ts brunt sukker 1 dl olivenolje 1 stk rødløk i skiver

Detaljer

Skap påskestemning med sild!

Skap påskestemning med sild! Skap påskestemning med sild! Koriander og ingefærsild 5 eddikmarinerte sildefileter 4 dl vann 3,5 dl sukker 2 dl eddik, 7 % 1 rødløk i skiver 50 g frisk ingefær 1 ss korianderfrø 1 bunt frisk koriander

Detaljer

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter

Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tid for SKREI! 5 smakfulle oppskrifter Tradisjonell skreimølje ca. 1 kg fersk skrei/torsk i skiver 1 dl salt 2 l vann hel svart pepper Rogn 1 rogn av skrei/torsk, ca. 400 g 1 l vann 2 ss salt Lever ca.

Detaljer

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann

Kylling suppe. Squash n steak 1 butternut squash, uten skall/frø i biter Høyrygg i biter Buljong eller vann Kylling suppe 1 stor gryte fylles med 1/3 kylling, 1/3 gulrot, et par stilker selleri + 2 løk. La alt koke i ca 4 timer. Ta ut kyllingen og ta vekk bena og skinnet. Ta ut alle grønnsakene og sil kraften.

Detaljer

Oppal av småplanter til skolehagen

Oppal av småplanter til skolehagen Oppal av småplanter til skolehagen Tekst og foto: Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk kirsty.mckinnon@norsok.no Noen vekster krever en lengre vekstsesong enn det vi kan gi dem på friland.

Detaljer

Påbudt merking av matvarer

Påbudt merking av matvarer Påbudt merking av matvarer Alle ferdigpakkede matvarer skal være merket. Det gjelder også noen produkter som ikke er ferdigpakket. Merkingen skal inneholde visse opplysninger som er nærmere angitt i «Merkeforskriften».

Detaljer

Makrell enkle retter med en smak av sommer

Makrell enkle retter med en smak av sommer Makrell enkle retter med en smak av sommer Lyse sommernetter, blikkstille hav og gode venners lag har en smak, og det er smaken av grillet makrell. Makrellen tilbringer vinteren på dypt vann utenfor Sørvest-Norge,

Detaljer

Salater fra Montebello

Salater fra Montebello Salater fra Montebello Grønn linsesalat 6 dl grønne linser 1 ½ pakke med ruccula 6 stenger stangselleri 300 g feta i tern 6 ss ristet pinjekjerner 9 ss hvitvinseddik Litt salt Litt chilisaus 9 ss olje

Detaljer

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER

REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKER 7 VELSMAKENDE RETTER REKECOCKTAIL MED NY VRI REKER 2 skiver loff 2 hjertesalat ½ agurk mango 4 ss majones 2 ss soyasaus lime De norske rekene vokser opp dypt nede i kaldt, klart vann. Det er det

Detaljer

Strimlet svinekjøtt med asiatisk smak Onsdag

Strimlet svinekjøtt med asiatisk smak Onsdag Strimlet svinekjøtt med asiatisk smak Onsdag 20 40 MIN 4 PORSJONER INGREDIENSER 600 g renskåret svinekjøtt i strimler 2 ss margarin til steking 1 2 ts salt 1 4 ts pepper KÅL- OG KOKOSSALAT: 350 g hodekål

Detaljer

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Gjør det t! OVNSBAKT LAKS MED SITRON 600 g 2 ss 4 ss laksefilet uten skinn og bein soyasauce sitron 2 ½ vårløk grønt eple hjertesalat avokado Salat Vi vet

Detaljer

Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage. Oppskriftshefte. Internasjonal mat

Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage. Oppskriftshefte. Internasjonal mat Dugnad 17. juni 2008 Stakkevollan barnehage Oppskriftshefte Internasjonal mat Kjøttdeig med grønnsaker (dobbel porsjon) 1 kg kjøttdeig 4 gulrøtter 1 purreløk 4 paprika (forskjellige farger) 1 stk løk 1

Detaljer

Så, se, smak og samarbeid

Så, se, smak og samarbeid Så, se, smak og samarbeid Et undervisningsopplegg i utforskende læring for 4.-7. klasse Utarbeidet av Naturhistorisk museum, Universitetet i Oslo Beregnet tid: Forarbeid 1 timer, besøk i Botanisk hage

Detaljer

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet

Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Oppskriftshefte for PoppOpp restauranten 1/11 2010 Opplysningskontorene i Landbruket Landbruks og Matdepartementet Aperitiff: Syrlig blå smoothie Oppskriften gir ca 10 glass Ingredienser: 2 dl eple juice

Detaljer

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med

ENKELT OG GODT. 7 retter du garantert lykkes med ENKELT OG GODT 7 retter du garantert lykkes med Foto: Studio Dreyer-Hensley OVNSBAKT LAKS MED SITRON GJØR DET ENKELT! Vi vet at mange har lyst til å spise mer fisk, men at de tror det er så vanskelig å

Detaljer

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager

Enkle og supergode oppskrifter. På tur. Friluftseminar for barnehager Enkle og supergode oppskrifter På tur Friluftseminar for barnehager Tirsdag 29. april 2014 Hovedretter Pizza italian style - oppskrift for to pizzaer, beregn èn pizza til ca. 6 barn Pizzabunner, to stk:

Detaljer

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE

Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN. PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE Nå er Danmarks mest solgte frossensuppe endelig i Norge! VINN PARTY-kasseroller SE PÅ BAKSIDEN OPPSKRIFTER MED FERDIG SUPPE En god suppe skal tilberedes med stor tålmodighet. Men ikke tilfeldigvis din.

Detaljer

«Fra skog til matfat» Oppskrifter

«Fra skog til matfat» Oppskrifter «Fra skog til matfat» Oppskrifter Innholdsfortegnelse Vår 3 Barkebrød 3 Bjørkesaft 3 Bjørkesirup 4 Brenneslesuppe 1 5 Brenneslesuppe 2 6 Løvetannomelett 6 Løvetannsalat 7 Sommer 8 Geitrams som asparges

Detaljer

Kyllingfilet med råkost Onsdag

Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost Onsdag Kyllingfilet med råkost er både sunt og svært raskt å tilberede. Middagen er ferdig servert på et kvarter INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet 1 ss flytende margarin til steking

Detaljer

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding

Fremgangsmåte for å lage Laksepudding Fremgangsmåte for å lage Laksepudding av Elev Elevsen og Medelev Hjelpersen Manus til Photostory 3: I denne digitale presentasjonen skal du få lære å lage Laksepudding, som du ser på oppskriften her. Det

Detaljer

BYGG- OG HVETERIS. Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder.

BYGG- OG HVETERIS. Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder. e n k e lt å t i l b e r e d e sunne og gode oppskrifter BYGG- OG HVETERIS Tilbered Bygg- og Hveteris Express i vannbad på 5 minutter eller i mikro en på 90 sekunder. finn flere oppskrifter på www.mollerens.no

Detaljer

Dressinger og dipp. Guacamole

Dressinger og dipp. Guacamole Dressinger og dipp. Guacamole 2 modne avokado 1 tomat 1 lime Litt chili hvis du tørr? Evn litt hvitløk og koriander For å runde smaken kan det være lurt med ¼ ts salt og evt ¼ ts sukker hvis ikke søte

Detaljer

hjemmekompostering Gratis kurs!

hjemmekompostering Gratis kurs! Begynn med hjemmekompostering Gratis kurs! Hva er kompostering? Kompostering er resirkulering på naturens premisser. I naturen foregår det en stadig resirkulering av organisk materiale. Løvet som faller

Detaljer

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER

KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER KYLLING MED FERSK PASTA Onsdag Enkel 20 40 min 4 PORSJONER 4 stk kyllingfilet 2 stk gulrot 1 stk grønn squash Ostesaus: 2 ss smør 4 ss hvetemel ca. 6 dl melk ca. 2 dl revet hvitost 4 ss hakket frisk basilikum

Detaljer

SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT

SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT SMAKFULLE oppskrifter MED PHILADELPHIA LIGHT HVITLØK & Urter Philadelphia elsker all mat sk pp riftene er 10 ti l O P o rsjone r Philadelphia er en mild kremost som passer til både varm og kald mat. Den

Detaljer

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen.

Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Følgende menyer er forslag til måltider du kan lage 7 til 2 dager før undersøkelsen. Uken før behandling med tarmtømmingsmiddel bør du spise lettfordøyelig mat. Du bør unngå fullkorn og frø, tungt fordøyelige

Detaljer

Forord... 5. Aktiv hverdag... 7. Barn og kosthold... 9. Matlaging ute sammen med barn... 13. I den sorte gryte... 29. I steinovn...

Forord... 5. Aktiv hverdag... 7. Barn og kosthold... 9. Matlaging ute sammen med barn... 13. I den sorte gryte... 29. I steinovn... Forord... 5 Aktiv hverdag... 7 Barn og kosthold... 9 Matlaging ute sammen med barn... 13 I den sorte gryte... 29 I steinovn... 53 2010 Vormedal Forlag, Haugesund www.vormedalforlag.no Mat fra naturen...

Detaljer

Hva er økologisk matproduksjon?

Hva er økologisk matproduksjon? Bokmål Arbeidshefte om økologisk landbruk for elever i grunnskolen Bokmål Arbeidsheftet er utarbeidet av og utgitt av Norsk senter for økologisk landbruk med økonomisk støtte fra Fylkesmannens landbruksavdeling

Detaljer

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag

Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag Hellstrøms ovnsbakte torsk Onsdag 15-30 min Ca.1400 gr torskefilet 2 brokkoli 2 squash 4 rødløk 8 fedd hvitløk Sherry tomater Olivenolje Salt og pepper 1. Del squash, brokkoli og løk i passende biter.

Detaljer

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur

Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur Ovnsbakt dill- og tomatlaks med bulgur 2 dl Nutridrink Protein aprikos 1 dl kremfløte 1 ss konsentrert skalldyrkraft 2 ss tomatpuré 1 ts sambal oelek 2 ts konsentrert sitronsaft på flaske eller fra fersk

Detaljer

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com

ANTIPASTI. Til å ta med & nyte. Italienske forretter du kan lage selv. marche-restaurants.com ANTIPASTI Italienske forretter du kan lage selv Til å ta med & nyte marche-restaurants.com (Fylte sjampinjonger) Funghi ripieni 200 g store sjampinjonger, brune eller hvite 10 g bladpersille 1 egg 25 g

Detaljer

Julemiddager som imponerer. uten stress

Julemiddager som imponerer. uten stress Julemiddager som imponerer uten stress Julelaks med pepperrotkrem og frisk salat Tid til å være sammen Alle middager trenger ikke være så vanskelige. Du får en perfekt laks i stekeovnen, en delikat rett

Detaljer

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen).

Forvarm ovnen til 180 grader. Legg blomkålen i en ildfast form. (Om du skal bruke rester av kylling eller skinke kan du legge det også i formen). Blomkålgrateng 30 min Dette trenger du til 4 porsjoner 1 kg blomkålbuketter 0,5 ts muskat 60 g gulost, revet 25 g smør 25 g hvetemel 3 dl melk salt og nykvernet pepper 2 ss griljermel Slik gjør du det:

Detaljer

Lærerveiledning 1. Kornartene

Lærerveiledning 1. Kornartene Lærerveiledning 1. Kornartene Om modulen Modulen skal gi elevene oversikt over hvilke kornarter vi dyrker i Norge, hva de brukes til, og hvilken rolle korn har i kostholdet vårt. Kornartene ris og mais

Detaljer

EAT MOVE SLEEP skal bidra til et sunnere Norge! DETTE SKAL I SHAKEREN: shaker på kroner gir dette et godt bidrag til klubbkassen.

EAT MOVE SLEEP skal bidra til et sunnere Norge! DETTE SKAL I SHAKEREN: shaker på kroner gir dette et godt bidrag til klubbkassen. EAT MOVE SLEEP skal bidra til et sunnere Norge! Inspirasjons- og motivasjonskonseptet EAT MOVE SLEEP skal bidra til at den norske befolkningen opplever flere leveår med god helse og trivsel. Konseptet

Detaljer

Uteskole i vårskogen bak Flå skole

Uteskole i vårskogen bak Flå skole Uteskole i vårskogen bak Flå skole Torsdag 9. april hadde 1. og 2. trinn ved Flå skole utedag i Emilskogen. På spørsmål om hva fotosyntesen betyr, kom følgende gode svar fra en av elevene: «Ja, vi puste

Detaljer

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning

BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning BRUN DUNK 1 2 3 SANDNES KOMMUNE Bruksanvisning Kommunalteknikk og nyttig informasjon 1 Bra for miljøet Sorterer vi ut mat- og hageavfallet, reduserer vi utslippet av klimagasser. På en tradisjonell avfallsplass

Detaljer

BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG

BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG BORTSTUINGS OPPSKRIFT TRE RETTERS AV JOHAN HEDBERG Forrett Stuet savoykål på tørket skinke med et par dråper lønnesirup 1 lite hode savoykål 1 eple 2 dl kremfløte 2 ts dijonsennep 1-2 ss ferskrevet pepperrot

Detaljer

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt

Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt Grønt Flaggprosjekt 2014-2015 Frøprosjekt først så så vanne.så høste A Kort beskrivelse av prosjektet: Frøprosjektet har rikelig pirret barnas nysgjerrighet, skapt spennende rom for utforsking og læring

Detaljer

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus

Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus Fullkornspasta med kjøttdeig og tomatsaus 2 pk. kjøttdeig (á 400 g), velg enten karbonade-, kylling- eller svinekjøttdeig 1 pk. fullkornspasta 4 små løk, finhakket 4 fedd hvitløk, finhakket 2 boks hakkede

Detaljer

4 PORSJONER. INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet, à 120 g 1 2 ts salt 1 2 ts pepper 2 ss margarin til steking

4 PORSJONER. INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet, à 120 g 1 2 ts salt 1 2 ts pepper 2 ss margarin til steking Kyllingfilet med rotgrønnsaker og fetaost Onsdag 20 40 MIN Saftig, norsk kyllingfilet på sitt beste, servert med salat av gode rotgrønnsaker. Det slår aldri 4 PORSJONER INGREDIENSER 4 stk kyllingfilet,

Detaljer

Før mors kjøttkaker nå dine

Før mors kjøttkaker nå dine Før mors kjøttkaker nå dine 8 raske middager Nye tider like gode kjøttkaker Ingenting er som mors kjøttkaker men nå er det på tide å ta over og det tar bare et par minutter. Legg Gilde Karbonader, Gilde

Detaljer

Bestilling av reinkjøtt. Historie.

Bestilling av reinkjøtt. Historie. Historie. Reinen var en av de første dyrene som kom til Nordkalotten etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid. Reinen har bestandig har vært her, den har beitet på de samme områdene i 15-20.000

Detaljer

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt

Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt Hjemmelagde fiskepinner Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 600 g torskefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts pepper 1 stk egg 2 ss melk 1 dl griljermel 3 ss margarin, flytende Potetmos 5 stk potet

Detaljer

Vafler, pannekaker og wraps

Vafler, pannekaker og wraps Vafler, pannekaker og wraps 1. Dessert vafler av speltmel 2. Vafler av havremel 3. Vafler av havremel og squash 4. Lapper av havremel og squash 5. Pannekaker av speltmel og hirse eller quinoa 6. Pannekaker

Detaljer

PRIMITIV MAT. EMNEKURS 18. april 2015. Kan være både avansert og enkelt. Alternativer til pølse på pinne. Mat på leir og tur

PRIMITIV MAT. EMNEKURS 18. april 2015. Kan være både avansert og enkelt. Alternativer til pølse på pinne. Mat på leir og tur EMNEKURS 18. april 2015 PRIMITIV MAT Kan være både avansert og enkelt Alternativer til pølse på pinne Mat på leir og tur Maten er fra 30 år i 1. Øyestad speidergruppe Even Spiggersoppe a la Skauholmen

Detaljer

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell

RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser

Detaljer

utsøkt kraft buljong til klassisk mat

utsøkt kraft buljong til klassisk mat utsøkt kraft til klassisk mat buljong mørk buljong Fyldig kjøttbuljong med kraftig god smak Ideell til mørke sauser, supper, gryter og andre kjøttretter Toro Mørk Buljong er en ypperlig drikkebuljong TIPS:

Detaljer

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis

Valentinekake. Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig marsipanlokk. Melisglasur (Royal icing): ½ eggehvite 2 dl melis Valentinekake 5 gelatinplater 1 dl kremfløte 250 g fruktyoghurt (to små beger, fortrinnsvis med røde bær) 1 ½ dl kirsebærkompott 1 sukkerbrødbunn Lokk/topping: 3 dl kremfløte 400 g marsipan eller ferdig

Detaljer

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over

1 Sett over vann til blomkål og sett ovnen på 200 grader. 2 Baconet strimles og stekes gyllent og sprøtt i stekepanne på litt over MIDDELS 30 MIN. B L O M K Å L O G A S PA R G E S S A L AT M E D K R U T O N G E R O G BAC O N 100 g bacon i strimler/biter 1 blomkål - i små buketter 6 grønne asparges skrelt og delt i staver 6 reddiker

Detaljer

Høsting fra naturens spiskammer

Høsting fra naturens spiskammer Høsting fra naturens spiskammer Nærområdene rundt Flå skole er en flott arena for uteskole. Elevene fra årets 3. trinn har vært med på mange av tilbudene fra prosjekt Klima, miljø og livsstil. De har hatt

Detaljer

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON:

Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet KONTAKTINFORMASJON: Matvett AS eier og driver ForMat-prosjektet ForMat er nærings livets satsing for å redusere mengden mat som kastes i hele verdikjeden. Målet er å bidra til å redusere matsvinnet med 25 prosent innen 2015.

Detaljer

Produktinformasjon. Tilberedning av mat og oppskrifter. A. Knivredskaper

Produktinformasjon. Tilberedning av mat og oppskrifter. A. Knivredskaper A. Knivredskaper Sett alltid knivredskapet inn i skjæreposisjon 1. Det eneste unntaket er når du skal skjære i 8 biter (se pkt. B). Skjæreposisjon 1 Skjæreposisjon 2 Løft opp øvre skjæredel for å sette

Detaljer

Stekt laks med pæresalat Onsdag

Stekt laks med pæresalat Onsdag Stekt laks med pæresalat Onsdag 4 porsjoner 20 min Enkelt 700 g laksefilet, uten skinn og bein 4 ss hvetemel 0,5 ts salt 0,5 ts pepper 4 stk pære 2 dl crème fraîche, lett Tilbehør potet Del laksen i stykker,

Detaljer

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins)

Lag mat med Mille. Muffins med hvit sjokolade og mais. Sånn gjør du: Det skal du bruke: (ca. 9-10 muffins) Muffins med hvit sjokolade og mais (ca. 9-10 muffins) 75 g smør 75 g sukker 2 egg 1 dl yoghurt, f.eks. gresk yoghurt Revet appelsinskall fra 1 appelsin (godt vasket) 180 g hvetemel 1½ ts bakepulver 50

Detaljer