VEILEDER. Slik gjennomfører dere en god programprosess

Transkript

1 VEILEDER Slik gjennomfører dere en god programprosess 1

2 Lokale programprosesser I denne veilederen har vi samlet informasjon som kan være nyttig for deg og lokallaget ditt i forbindelse med programprosessen. Gjennom langsiktig planlegging, gode møter, respekt for andre og nysgjerrighet skaper vi åpne grundige prosesser der alle føler seg velkomne og der vi sammen kan finne de gode politiske løsningene. Det er i lokalsamfunnet folk lever livene sine. De politiske løsningene vi velger i dag legger grunnlaget for hvordan samfunnet vårt ser ut neste år, om fire år og om femti år. Derfor er det viktig at Arbeiderpartiet står i spissen lokalt når politikk for dagens og morgendagens utfordringer skal utformes. Den lokalpolitiske plattformen vedtas i landsstyret 23. og 24. september. Innspillfristen til denne er 20. august, og adressen for innspill er programkomiteen@arbeiderpartiet.no. Kommune- og fylkestingsvalgprogrammene skal være ferdige i oktober/november, og i god tid før nominasjonsfristen går ut 1. desember. Som sagt finner dere ulike tips og triks til gode programprosesser i denne veilederen. Dere må selv vurdere hva som passer hos dere, og eventuelt gjøre lokale tilpasninger. Likevel forventes det at man i prosessen lytter til alle som har noe på hjertet, at man inviterer til samråd og at man er rause og åpne når man diskuterer og konkluderer. Slik engasjerer vi flere og drar nytte av hverandres kunnskap. Lykke til med gode lokale programprosesser! 2

3 Planlegging P= ½ J. Planlegging er halve jobben. Det å skrive valgprogram er en lang prosess med flere stopp underveis, og når programmet er ferdig går man inn i en ny fase der flere viktige begivenheter står for tur. For at arbeidet skal bli best mulig og for at folk skal oppleve at de er med på noe meningsfylt, er det viktig at man planlegger godt på forhånd. Dersom dere ikke har gjort det enda, sett ned en programkomité. Ha gjerne med noen fra AUF og noen fra fagbevegelsen. Lag en møteplan/kalender: Hvor ofte bør komiteen møtes, hvor mange møter trengs og hvilke temaer er det viktig å få godt belyst? Hvor mange samråd bør vi ha, og med hvem? Er det bedrifter eller foreninger dere bør dra ut og besøke? Planlegg husbesøk, og ta i bruk kampanjen «Hva er viktig for deg?». Dette er en enkel og effektiv måte å få folk i tale på Arbeiderpartiet skal lytte til innbyggerne og ta innspill på alvor. Sett datoer og sørg for god og tidlig informasjon til medlemmene, slik at flest mulig blir med. Ha en klar ansvarsfordeling. Hvem har ansvaret for hvilke møter og aktiviteter? Er det hensiktsmessig å lage arbeidsgrupper når det gjelder større arrangementer? Hvem inviterer til samråd? Hvem oppdaterer partiets profiler i sosiale medier? Tenk gjennom hvordan dere kan vise lokalsamfunnet at dere er åpne for innspill. Dere kan lage sak på hjemmesiden, ha en epostadresse der folk kan sende inn forslag, gå på husbesøk med «Hva er viktig for deg?»-løpeseddelen og få et oppslag i lokalavisen i samme slengen. Programarbeidet er en kjempemulighet til å profilere seg i media. Man kan invitere journalister med når man går på husbesøk, man kan ha utspill med samarbeidspartnere når man blir enige om forslag eller man kan ha rullerende ansvar for å skrive leserinnlegg om de store debattene i programkomiteen. Lag en utspillsplan, og sett et mål for antall oppslag og leserinnlegg. Husk til slutt: Vær ambisiøse, men realistiske. Det er bedre å gjennomføre noen få gode aktiviteter enn å planlegge mange som det aldri blir noe av. Et godt møte Vi trenger gode fora der det tenkes, debatteres og handles, og der det skapes aktivitet som synliggjør partiet. En forutsetning for å få til gode møter, er at de er godt planlagt og godt ledet. I et politisk parti er den politiske debatten selve nerven. Da må vi lage møtene slik at folk synes det er verdt å bruke tid der. Lag en vennlig atmosfære. Dersom det er et stort lokale, er det viktig å få det til å virke mindre ved å sette deltakerne nærmere hverandre. Sørg for øyekontakt. Snakk uformelt, og vær vennlig. Skap en atmosfære av tillit. Ha øyekontakt, oppmuntre med et lite nikk og et smil dersom du ser at en person samler seg til å si noe. Prøv å begrense taletiden til de som alltid snakker. Ringrevene, dersom dere har noen, må ikke få all tid. Demokrati forutsetter likeverd og lik fordeling av tid. 3

4 La alle oppleve at de er like mye verd, og at vi trenger alles tanker. Sett en starttid og en sluttid for møtet, og overhold disse tidene. For å få hverdagen til å gå opp er mange avhengige av å vite når de er hjemme igjen. Går møtene langt over tiden, risikerer man at mange ikke tar sjansen på å komme neste gang. Da har man gått glipp av verdifulle innspill. Et godt samråd Samråd er et konkret tiltak for å etablere lytteposter i samfunnet hvor vi hører på innbyggernes behov fremfor å fortelle dem hva vi mener. Vi vil ha samråd fordi: Ingen er alene om å forvalte sannheten. Vi vil finne løsninger sammen med alle som kan bidra konstruktivt. Vi bør bli enda bedre til å lære å lytte til andre mennesker vi skal være åpne og nysgjerrige. Alle er tjent med samråd og samarbeid i fellesskap. Vi ønsker åpne debatter, også med de som har innvendinger eller andre argumenter. Vi vil fatte vedtak sammen med folk, ikke over hodet på dem. Vi er avhengige av at flere deltar i demokratiet, men de må få delta på måter som oppleves verdifulle. Samråd kan være en slik måte. Interessante grupper å invitere kan være: Idrettsorganisasjoner, velforeninger, foreldreutvalg og grupper, pensjonistforeninger, fagforeninger, interesseorganisasjoner, tros- og livssynssamfunn, forskningsinstitusjoner og enkeltpersoner. Flere forslag finner du på siste side. Tenk gjennom: Hva har vi behov for å lære mer om? Hvem kan vi lære det av? Hvor mange er det lurt å invitere av gangen? Det er lettere med dialog hvis det ikke er for mange deltakere. Hvilke ressurspersoner i partiet vet noe om dette temaet? Hvilke politikere bør være med på dette møtet? Hvordan holde møtet: Når invitasjonene sendes, gjør det klart hva som er tema for samrådet. La en møteleder legge til rette for at alle deltakerne slipper til. Lengden på møtet bør ses i forhold til antall mennesker som er invitert og antall saker som det er planlagt å snakke om. Det kan være nyttig å ha en åpen sekvens i møtet slik at deltakerne kan komme med innspill på saker de er opptatte av. Bevertning i en eller annen form er med på å gi samrådet en løs og hyggelig stemning. Etter møtet: Ta vare på innspillene. Samle gjerne epostadresser og kontaktmuligheter slik at deltakerne kan kontaktes når dere lager ny politikk basert på innspillene. Samrådsdeltakerne kan være interessante å huske i andre sammenhenger også. 4

5 Ti tips for gode arrangement 1. Tenk på hva som er hovedmålet med arrangementet. Hva ønsker vi å oppnå, og hva skal være inntrykket etter endt arrangement? 2. Er det et spesielt budskap som skal presenteres, bør man velge et sted for arrangementet som passer til budskapet. 3. Tenk gjennom hvilket materiell som kan være aktuelt for arrangementet dette gjelder spesielt i forbindelse med velgermøter. 4. Husk på annonsering av arrangementet, gjerne gjennom både lokale medier og sosiale medier. 5. Dårlig lyd kan ødelegge et ellers godt arrangement. Pass på at lydanlegg med god kvalitet er på plass om det er nødvendig. 6. På alle arrangement skal muligheten for verving være sentralt. Verveblokker skal være til stede! 7. Kulturinnslag setter en spiss på arrangementer vurder om det er aktuelt. 8. Brukes det talerstol, er det viktig at talerstolen profilerer Arbeiderpartiet. 9. Vi ønsker alltid god medieomtale fra arrangementene. Et lite bidrag til dette, er å sørge for at journalistene har gode arbeidsforhold under arrangementet. Sørg for nok strømuttak på de rette stedene og stoler og bord. 10. Husk å rydde området i etterkant. Det er ikke med henslengt materiell Arbeiderpartiet skal sette spor etter seg. Konkrete eksempler på hvordan det kan gjøres: 1. Strategi og planlegging I Nord-Fron Ap satte de først ned en arbeidsgruppe som skulle jobbe med den helhetlige strategien frem mot Gruppen la høsten 2013 frem en rapport som skulle presentere mål og tiltak for å vinne valget i Kommunestyret fungerte som styringsgruppe underveis, og medlemsmøtene ble brukt aktivt for å få innspill og forankre arbeidet. I rapporten laget de først en analyse av den politiske nåsituasjonen, samt en SWOT-analyse som kartla styrker, svakheter, muligheter og trusler. De utarbeidet deretter en oversikt over hvilke institusjoner, organisasjoner, foreninger og potensielle alliansepartnere som fantes i deres politiske omverden, og laget egne strategier for å nå hver og en av disse. Videre definerte de fem hovedområder som kommunepartiet skulle prioritere frem mot valget. Disse områdene var de politiske sakene, medlemspleie/verving, fagligpolitisk samarbeid, relasjonsbygging og organisasjon. I tillegg definerte de synlighet 5

6 som et overordnet tema som måtte være til stede i arbeidet med alle disse fem hovedområdene. Innenfor hver sak valgte de seg et mål, og presenterte tiltak for å nå målet. De bestemte seg blant annet for å være tidlig ute med å finne listetopper og -kandidater, for å kunne profilere disse over tid. Til slutt laget de en egen strategi for programarbeidet. Her er et utdrag fra den: Forslag til føringer: Hele partiet må involveres Legge til rette for at flest mulig får mulighet til å komme med innspill Styret må komme med føringer for politiske fokusområder Involvere listekandidater fortløpende Involvere fagbevegelse og andre alliansepartnere Programarbeidet må være ryddig og godt planlagt Lage et enkelt og tydelig program som trykkes opp og distribueres til alle husstander Noen eksempler på tiltak i programarbeidet: Invitere «Ap-sympatisører» med i programarbeid, «NFAP-ambassadørene» Fokusgruppe med engasjerte personer i næringslivet hva kan vi som parti gjøre for å legge bedre til rette for næringslivet? Komme i dialog med ungdommen engasjere AUF til å foreslå tiltak Analysere valgstatistikk i vurdering av tiltak Presentere enkeltsaker underveis i perioden - før hele programmet er ferdig 2. Fremdriftsplan og mål I Trondheim Ap har de laget denne fremdriftsplanen for programarbeidet: Styret i kommunepartiet definerer programmets ulike tema, og velger ansvarlige for de enkelte temaområder Det utarbeides et debattnotat Debattnotatet sendes lokallagene med frist for innspill Samråd avholdes med lokale lag/organisasjoner for innspill Førsteutkastet av programmet ferdigstilles Førsteutkastet sendes ut til lokallagene med frist for innspill Endelig forslag til program utarbeides og sendes lokallagene Eget representantskapsmøte avholdes for å vedta programmet Holmestrand Ap har laget seg følgende mål for programprosessen: Alle som bor i kommunen skal kunne kjenne seg igjen i partiprogrammet! 6

7 3. Nye medlemmer I Holmestrand Ap kontakter lederen i partiet alle nye medlemmer så fort de er registrerte. De inviteres på neste medlemsmøte, og orienteres om åpne møter som bystyremøter, gruppemøter osv. I tillegg har ververe et spesielt ansvar for «sine» vervinger, og til å invitere dem med på møter. I medlemsmøtene settes det av litt tid til presentasjon av nye medlemmer, og man har en «åpen post» der man kan snakke fritt om saker som opptar en. Steinkjer Ap oppfordrer nye og eksisterende medlemmer til å svare på tre konkrete spørsmål: Kompetanse hva kan du? Utfordrer medlemmene til å se i b «godmappen» si Kvalitet hvor godt kan du det? Kapasitet hvor mye kan du? Vise tillit, gi ros, jobbe som et team. team 4. Alternative møteformer Fordi Rollag og Veggli Ap er et mindre lokallag der det kan være utfordrende å ha nok ressurser til å arrangere mange og store møter, har de åpnet for at ikke alle samrådene trenger å være fysiske møter, men at innspill også kan komme via epost, som skriftlige innspill eller i telefonmøter. Holmestrand Ap har et viktig innspill: Der barna er, er også ofte de voksne. Møt opp på treninger og samlinger her kan man både diskutere politikk og speide etter politiske talenter. På offentlige samlingssteder, som for eksempel biblioteket, kan man arrangere samråd og «Ordførerens time». 5. Kampanjeaktiviteter Bergen Ap avholder et informasjonsmøte/kurs i forkant av husbesøksrundene der de presenterer løpeseddelen og kampanjen «Hva er viktig for deg?». I tillegg forteller de om hvordan man går frem når man er på husbesøk alt fra åpningsreplikker til hva man gjør når noen ikke er hjemme, kan være nyttig å vite for dem som ikke har vært med på dette før. Husk god kommunikasjon informer om tidsendringer, oppmøtested o.l. slik at alle er orienterte. 6. Media Vest-Agder Ap har laget en overordnet plan for mediearbeidet i tilknytning til hele programprosessen, og i tillegg mindre medieplaner knyttet til hvert enkelt samråd og aktivitet. Slik kan man differensiere mellom store og mindre arrangementer, og bruke ulike typer medier avhengig av type aktivitet. De har laget en oversikt over alle medier i regionen, små og store; avis, nett og radio. Det bør være et mål å få oppslag i alle tilgjengelige medier på ulike tidspunkter. 7

8 Flere kommunepartier har egne ansvarlige for oppdatering av sosiale medier, og lokallagets leder er ofte den som har ansvar for å fronte partiet i media. Husk at saken dere vil få på trykk ofte får mer oppmerksomhet og oppleves mer relevant om det står flere bak den få med samarbeidspartnere på medieoppslag og avisinnlegg der det er naturlig. 7. Bedriftsbesøk Flere, blant annet Bodø Ap, går på bedriftsbesøk allerede denne våren, sammen med fagbevegelsen. En tidlig start gir oss mulighet til å bli bedre kjent med lokale aktive i fagbevegelsen, og ved å besøke bedrifter allerede nå kan vi engasjere oss i saker de er opptatte av, og gjerne finne løsninger sammen i løpet av tiden frem mot valget. 8. Lokaler Sande Ap i Møre og Romsdal er så heldige at de kan bruke frivillighetssentralen i sentrum til møter og samråd. Der kan man lage enkel mat og oppnå en hyggelig atmosfære. Det er et godt tips å finne lokaler som er tilgjengelige og inviterende, gjerne et sted der man kan spise og/eller lage litt mat. Vest-Agder Ap foreslår den lokale kaféen, puben, idrettshallen, kulturhuset, bygdehuset og andre flerbrukshus som steder der man kan arrangere møter. 8

9 9. Samråd Stavanger Ap har laget en grundig oversikt over samråd og møter de skal gjennomføre i forbindelse med programprosessen. De har planlagt tre større møter: Om arbeidsliv i samarbeid med LO: - Fremtidens utfordringer for fremtidens Stavanger. Lokal profilert næringslivsleder med i debatten. Hvor utsatt er vi for endringer i oljeindustrien? Avholder også mindre møter med spissede temaer. Om heldagsskole: - Fra barnehagen til heldagsskolen: kunnskap for hele mennesket. - Innleder: Trond Giske/utdanningsfraksjonen på Stortinget. - Sted: En nyere barnehage eller skole. - Andre innledere: Skoleforskere med tilhold i området, rektorer, lærere, barnehagelærere, barne- og ungdomsarbeidere, fagforeninger, helsesøstre, BUPP etc. Om klima og miljø: - Maratonuke: Flere møter om klima og miljø i løpet av en uke. - Utfordre lokale avisredaktører til å bruke buss en hel måned for å danne seg et inntrykk av hvordan tilbudet fungerer. - Hvordan gjør du din bydel til en grønn bydel? - Besteforeldre mot olje. - Sykkelsatsing i sentrum, etter modell fra København. Invitere dem som jobber med dette i København. - Kollektivtransport i sentrum: Hvilke endringer må til for å skape effektiv «hub» for kollektivtrafikken? I tillegg har de planlagt flere mindre møter: - Ungdom og psykisk helse i regi av AUF. - Innovativ helseteknologi i lunsjdiskusjon med lokalt næringsliv, sykehuset og noen fra helsefraksjonen på Stortinget. - Boligpolitikk i vekstområder. - Historielaget og boligpolitikk. - Er tiden over for sosial boligpolitikk? - Åpent møte om narkotikapolitikk fungerer dagens politikk? Med politi, helsetjeneste, gatemagasin-selgere, advokater, forskere, interesseorganisasjoner etc. Steinkjer Ap har planlagt å be dem som inviteres til samråd om å svare på noen spørsmål presentert på forhånd gjennom telefon eller epost. Spørsmålene kan være åpne hva er viktig for dere?, eller spesifiserte f.eks. fra debattheftet som ligger på mittap.no. Slik kan de inviterte forberede seg godt, og temaet for møtet tydeliggjøres. De er også opptatte av hvordan kommunepartiet følger opp de som har deltatt på samråd i etterkant av programarbeidet. Dette er viktig å tenke gjennom: Sender man et takkebrev med de 9

10 konkrete forslagene som kom ut av samrådet; etablerer man faste møtekanaler; inviterer man til felles utspill? Bodø Ap har laget arbeidsgrupper i et prosjekt kalt «Glad i Bodø», som skal gi innspill til partiprogrammet. Gruppene er delt inn etter tema, og jobber både i fellesskap og hver for seg. Det er fokus på at disse møtene skal være kreative idédugnader, og at man bør tørre å utfordre hverandre hvilken gruppe blir den første til å skrive et leserinnlegg? I mange kommunepartier har de definert grupper det er aktuelt å arrangere samråd med. For noen er dette et fremmed konsept, for andre er det en måte å komme i kontakt med samarbeidspartnere på som har vist seg å være svært nyttig. Slike grupper kan være: Fagforeninger FAU «Venneforeninger» til sykehjem Helse- og sosialpolitiske foreninger Byplanleggere Næringslivet/handelsstanden Lærlingbedrifter og opptakskontorer Aktivitetssentre og seniorgrupper Pårørende på sykehjem Aktive eldre f.eks. på treningssenter med seniortilbud Idretten Kultursjefen Eldreråd og innvandrerråd Trygg Trafikk Frivillighetssentraler Ungdomsråd/elevråd Elev- og lærlingombud Fritids-/ungdomsklubber Elever på yrkesfaglige retninger Religiøse miljøer/human-etisk Forbund Miljøbevegelsen Båtforeninger Landbruket Råd for funksjonshemmede Folkehelsekoordinator i kommunen Representanter fra barnehagene NAV Andre bruker- og interesseorganisasjoner 10