TELEMARK FYLKESKOMMUNE. Telemarksmodellen. Helsefremmende tiltak fra barnehage til videregående skole

Transkript

1 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Telemarksmodellen Helsefremmende tiltak fra barnehage til videregående skole

2 Utgitt av Telemark fylkeskommune, oktober 2010 Folkehelseprogrammet Tekst: Jorunn Borge Westhrin, leder for Helsefremmende barnehager og skoler Illustratør: Ole Johnny Hansen Dette verk er lisensieret under Creative Commons Attribution-NonCommercial-ShareAlike 3.0 Unportedlisensen. For å se denne lisensen, besøk eller send et brev til Creative Commons, 171 Second Street, Suite 300, San Francisco, California, 94105, USA.

3 Innhold Innledning 3 Telemarksmodellen: Helsefremmende barnehager og skoler 7 Gjennomføringsansvarlige 7 Målsetting 7 Målgruppe 7 Hvorfor satse på dette? 7 Strategier 7 Erfaringer knyttet til strategiene 7 Regnskap 10 Forankring i lovverk m.m. 10 Organisering og forankring 11 Evaluering 13 Telemark satser videre! 14 Tiltak i barnehager og skoler 15 Barnehager 15 Barneskoler / SFO 18 Ungdomsskoler 23 Videregående skoler 30 Skolehelsetjenesten 34 Liste over tiltak og kontaktpersoner 37 Vedlegg..39

4

5 Innledning Folkehelseprogram for Telemark har hatt barn og unges situasjon som sitt viktigste arbeidsområde. Det største prosjektet har vært Helsefremmende barnehager og skoler, heretter kalt HEFRES Telemark. Prosjektet startet våren 2006 og er en unik satsing for Telemark. Fylkestinget ønsket å opprettholde satsingen, og opprettet en fast stilling fra Erfaringene fra fire års arbeid har gitt grunnlag for utvikling av det vi kaller Telemarksmodellen. Den kan brukes av fylker og kommuner for forankring av folkehelsearbeid i barnehage- og skolesektoren. Rapporten gir et mangfold av tips til tiltak med utfyllende beskrivelser. De to første årene gjaldt arbeidet først og fremst ungdomsskoler og videregående skoler. Seinere ble dette utvidet til hele grunnskolen samt barnehager. De viktigste tiltaksområdene i prosjektperioden har vært kosthold, fysisk aktivitet og psykisk helse/skolehelsetjeneste og i noe mindre grad tobakksbruk. Der det finnes nasjonale tiltak, har vi koblet oss opp mot disse. Dette heftet går ikke nærmere inn på begrunnelsen for de ulike innsatsområdene, men har hovedvekt på selve modellen: Hva er blitt gjort og hvordan? Folkehelseprogram for Telemark ble evaluert av Telemarksforsking høsten 2009 som oppsummerer slik: Det programområdet som synes å ha vært mest vellykket, er Helsefremmende skoler, noe som også har vært prioritert i programperioden. Dette inneholder flere prosjekter og retter seg mot alt fra barnehager til videregående skoler. Barnehager og skoler synes generelt å være en god arena å drive folkehelsearbeid på, bl.a. fordi man her treffer mange i målgruppen. Skolearenaen har imidlertid også sine begrensninger i den forstand at det er grenser for hvor mye plass folkehelse kan få i skolehverdagen. Samtidig er dette et godt eksempel på hvordan man har nådd ut og integrert folkehelse i annen sektor, dvs. utdanningssektoren. Helsedirektoratet har både i 2008 og 2009 gitt verdifull støtte til HEFRES Telemark. Vi er stolte av å ha utviklet en modell som vi ser gir resultater, og bringer gjerne videre erfaring og kunnskap fra dette. Arbeidet har gitt oss inspirasjon til å videreutvikle modellen, og vi håper temaet får styrket aktualitet med de nye folkehelselovene for både fylkeskommuner og kommuner. Telemark fylkeskommune, oktober 2010 Gunn Marit Helgesen fylkesordfører Rolf-Helge Grønås fylkesrådmann 5

6

7 TELEMARKSMODELLEN Helsefremmende barne-hager og skoler Gjennomføringsansvarlige Jorunn Borge Westhrin Telemark fylkeskommune leder for Helsefremmende barnehager og skoler Anne Karin Andersen Telemark fylkeskommune leder for Folkehelseprogrammet i Telemark Roger Jensen Fylkesmannen i Telemark folkehelserådgiver Målsetting Oppnå sunn livsstil og god helse for alle barn i barnehager og skoler ved å tilrettelegge for et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. På den måten kan vi på sikt forebygge mer for å reparere mindre. Målgruppe Barn og ungdom er en høyt prioritert målgruppe i Folkehelseprogram for Telemark Barnehager og skoler er viktige arenaer. Hvorfor satse på dette? God helse og trivsel bidrar til gode undervisnings- og læringsforhold. Elever som trives på skolen og opplever mestring, vil lettere konsentrere seg om læringsoppgavene i skolen. I barnehagene og skolene kan vi nå alle barn, og de representerer alle sosiale lag. Tiltakene tilrettelegges for alle og er derfor ikke stigmatiserende. Det er viktig å sette i gang tiltak så tidlig som mulig. Levevaner en tillegger seg som barn/ungdom, er grunnlaget for vaner som tas med inn i voksenlivet. I et langsiktig perspektiv er dette en god investering, også i forhold til frafall. Gevinstene vil hentes inn på kommende helse- og sosialbudsjetter. Strategier For å nå de overordnede målene er følgende strategiske grep brukt: 1. Forankre tiltakene 2. Velge ut sentrale samarbeidsaktører og -arenaer 3. Motivere barnehager og skoler 4. Avgrense innsatsområdene 5. Understreke sammenhengen mellom helse og læring 6. Følge opp nasjonale satsinger 7. Øke tilgjengelighet 8. Tilføre ressurser 9. Bruke media aktivt 10. Ansette regional agent Erfaringer knyttet til strategiene 1. Forankre tiltakene HEFRES Telemark bygger på nasjonale mål og føringer, er vedtatt i fylkestinget og henvender seg spesielt til ansvarlig skole- og barnehagemyndighet. Tiltakene har som mål å bli forankret i planer og ledelse (administrativ og politisk) på fylkes- og kommunenivå, samt på den enkelte barnehage/skole. Fordi satsinga krysser sektorgrenser folkehelse inn i skolen har det vært viktig for HEFRES Telemark også å understreke den pedagogiske nytten for å gi skole og barnehage økt legitimitet til å delta. 7

8 HELSEFREMMENDE TILTAK FRA BARNEHAGE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Barnehagestyrer/rektor bør alltid være informert og involvert for at et tiltak skal bli iverksatt. Samtidig er det viktig at alle grupper i barnehage- og skolesamfunnet informeres og engasjeres. Dette gjelder både ansatte, barn/elever og foreldre, som alle er relevante målgrupper. Se vedlegg 1 (a og b) med eksempel på forankring av HEFRES Telemark i Fylkesplanens handlingsplan under Folkehelseprogrammet og under Kompetanse/videregående opplærings målstruktur. 2 Velge ut sentrale samarbeidsaktører og -arenaer a) Samarbeidsaktører i skolen Viktige samarbeidsaktører for HEFRES Telemark har vært de som har sentrale roller i det etablerte skolesystemet. Helsefremmende arbeid skal ikke etableres med en parallell organisasjon. Utfordringen har vært å få samstemmighet hos fylkesmannen (utdanningsdirektør og folkehelserådgiver), fylkesskolesjef, elev- og lærlingombud, kommuner ved barnehage- og skoleledelse, skole- og tannhelsetjeneste, samt folkehelsekoordinatorer i kommuner med partnerskapsavtale. Dette har vi lykkes med. kompetanse i fylkeskommunen, Folkehelseforum Telemark, rektormøter, samt nettverksmøter med skolehelsetjeneste, tannpleiere, folkehelsekoordinatorer og ressursgrupper. De enkelte barnehager og skoler legger svært ulik vekt på helsefremmende arbeid i sin daglige drift. For å integrere folkehelseperspektivet er det viktig å utnytte allerede eksisterende fora som skolemiljøutvalg og FAU, sekundært å opprette nye møteplasser knyttet til enkelttema, eksempelvis kostgrupper. 3 Motivere barnehager og skoler HEFRES Telemark har begrensede ressurser. Det har likevel vært arbeidet med mange oppgaver som ikke er lovpålagte, men som er anbefalt utviklingsarbeid for skoler og barnehager. Det betinger god motivasjon og ressurser i den enkelte skole og barnehage. Vår erfaring er at frivillig engasjement sikrer best resultater. HEFRES Telemark startet derfor med de barnehagene og skolene som ønsket å være med, og antok at andre virksomheter ville følge etter (snøballeffekten), i stedet for å bruke mye tid på de som vegret seg. b) Samarbeidsaktører utenfor skolen Ressursmiljøer i frivillig og privat sektor tilfører skolen og barnehagen verdifulle impulser og drahjelp, blant annet i form av viktig kompetanse og nye perspektiver. Disse aktørene har en egeninteresse av at prosjektene oppfyller sine mål. På denne måten blir prosjektene/tiltakene mer selvgående og til gjensidig nytte for både aktørene og HEFRES Telemark. De viktigste aktørene har vært idrettskretsen, turistforeningen og BAMA. c) Arenaer Etablerte arenaer er nyttige for å kommunisere om satsinga. Fylkesmannens møter med kommunenes skole- og barnehageledelse har vært sentrale. Det har også Hovedutvalg for 8

9 TELEMARKSMODELLEN 4 Avgrense innsatsområdene HEFRES Telemark i barnehager og skoler tar utgangspunkt i områder med store forbedringsmuligheter, der relativt beskjeden innsats kan gi stor nytte for helse, trivsel og læring. Både det nasjonale og lokale utfordringsbildet gir gode grunner til å legge mer vekt på å fremme sunne levevaner. 5 Understreke sammenhengen mellom helse og læring For å få lettere innpass i skolen har det vært viktig å framheve sammenhengen mellom læring og helse/trivsel. Den første prosjektlederen hadde helsefaglig bakgrunn, mens de tre siste åra har en pedagog innehatt stillingen. Dette har vært viktig for å få innpass i skolen, for innvirkning på prioriteringer og for de veivalg som er gjort underveis. 6 Følge opp nasjonale satsinger Telemarksforsking framhever at HEFRES Telemark har tatt utgangspunkt i nasjonale program og målsettinger og ser det som viktig for prosjektets suksess. Tiltak har større gjennomslagskraft lokalt når de samme satsinger gjenkjennes på nasjonalt nivå, for eksempel omtalt av Helsedirektoratet og Utdanningsdirektoratet. Tilsvarende er det enklere for fylkesnivået å fremme prosjekt og tiltak som nasjonale myndigheter har kvalitetssikret og betalt, enn å finne på nye og omfattende tiltak selv. 7 Øke tilgjengelighet En viktig strategi for å lykkes med helsefremmende arbeid i barnehager og skoler er å øke tilgjengeligheten av faktorer som fremmer helse: Tid og fasiliteter for allsidig fysisk aktivitet, tilbud om sunn og rimelig mat og drikke, tilgjengelig og tilstrekkelig skolehelse- og rådgivertjeneste, mfl. Når det gjelder tobakksrøyking og snus har metoden vært motsatt, dvs. å gjøre utilgjengelig. Formidling av gode eksempler, tips og erfaringer har hele tiden vært vektlagt. 8 Tilføre ressurser Fylkesnivået setter av betydelige ressurser til helsefremmende arbeid i barnehage- og skolesektoren, både i form av tilskudd (se regnskap s. 8), arbeidsinnsats og en rekke kompetansehevende tiltak (se kapittelet om tiltak s. 12 ). Kursene har vært gratis for deltakerne. Dette har vært viktig for at barnehager og skoler har kunnet prioritere å delta. Hvert år er det blitt sendt ut et tilbudsark til skolene. 9 Bruke media aktivt Det har vært viktig å synliggjøre satsinga og gi helsefremmende innsats høyere status. Ved bevisst bruk av aviser og andre lokale medier har prosjektets budskap nådd fram til mange flere, ikke minst foreldre. Dette har også bidratt til at flere involverer seg og bidrar til å forsterke innsatsen. 10. Ansettee regional agent Prosjektleder i fylkeskommunen har vært pådriver og koordinator. Ifølge Telemarksforsking har det vært avgjørende å ha en regional agent med avsatt tid og ressurs (100% stilling) for å drive fram og iverksette tiltakene på lokalt nivå. 9

10 HELSEFREMMENDE TILTAK FRA BARNEHAGE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Regnskap Tabellen viser fylkeskommunale tilskudd gitt i perioden (regnskapstall for oppstartsåret 2006 er ikke tatt med, da dette ikke var et helt år og utgiftene inngikk i totalen). Tabellen viser at over halvparten av disponible midler til folkehelsearbeidet i Telemark har blitt brukt til HEFRES-satsingen. Lønn til prosjektleder i hel stilling, samt driftsutgifter til kontor, reiser, konferanser m.v., kommer i tillegg til disse tallene I Andel til HEFRES-tiltak ligger også tilskudd som ikke direkte er knyttet til utvikling og gjennomføring av selve modellen. Disse har likevel vært viktige for det helsefremmende arbeidet ute i kommuner og skoler. Fylkeskommunens tilskudd til folkehelsetitak Andel til HEFRES-tiltak Total tilskuddsum Totalt Forankring i lovverk m.m. Viktig regelverk i sammenheng med helsefremmende barnehager og skoler er: Lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet (2010) Barnehageloven, paragraf 2 Rammeplan for barnehagen Paragraf 9a i opplæringsloven Læringsplakaten (Kunnskapsløftet) Forskrift om Miljørettet helsevern i barnehager og skoler I tillegg er HEFRES Telemark forankret i Fylkesplanen for Telemark under Folkehelseprogrammet (vedlegg 1a) og under Kompetanse/videregående opplæring (vedlegg 1b). Dessuten fins en rekke nasjonale føringer som stortingsmeldinger og handlingsplaner om helsefremmende arbeid/ folkehelse, fysisk aktivitet, kosthold, psykisk helse m.fl. 10

11 TELEMARKSMODELLEN Organisering og forankring Prosjektleders rolle har vært å tilby faglighet, initiere, motivere, igangsette, gjennomføre og koordinere tiltak, samt å få til samhandling på tvers av sektorer. Arbeidet har i stor grad vært utadrettet - fra folkehelseteamet i fylkeskommunen og partnerskapet Folkehelseforum Telemark til kommunene og de videregående skolene. Flere nettverk er opprettet, blant annet med skolehelsetjenesten og med kantinedriverne på videregående skoler. Som det framgår av kartet/tabellen under har prosjektleder jobbet på systemnivå mot organisasjoner og virksomheter og bare indirekte mot elevene. SEKTOR- OVER- ULIKE GRIPENDE SEKTORER SKOLE/ BARNEHAGE/ KULTUR FOLKEHELSE HELSE ANDRE STAT Fylkesmann Utdanningsdirektoratet Helsedirektoratet Helsedirektoratet Prosjektledelse Fylkesmannen Fylkesmannen Fylkesmannen for Fiskesprell, (utdanningsdirektør) (folkehelserådgiver) (fylkeslegen) MER-barne- Høgskolen i Telemark hage og Psykisk helse i skolen FYLKE Fylkesordfører Hovedutvalg Fylkesutvalget Tannhelsetjeneste Idrettskretsen Fylkesrådmann for kompetanse Folkehelseforum Turist- Fylkesting Hovedutvalg Folkehelsekoordinator foreningen Fylkesutvalg for kultur Ressursgrupper Trygg trafikk og identitet Alle barn sykler Fylkesskolesjef HEFRES BAMA Rektorene/ansatte/ Telemark Kantineelever på de driverne i vgs videregående skolene Andre Ansatte i fylkesadministrasjonen Elev- og lærlingombud Fylkesidrettskonsulent KOM- Ordfører Skolesjef/skolekontor Folkehelse- Skolehelse- Andre MUNE Rådmann Rektorer/ansatte/elever koordinatorer tjenesten FAU Nettverk av de Barnehagesjef/styrere/ ledende ansatte helsesøstrene 11

12 HELSEFREMMENDE TILTAK FRA BARNEHAGE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE A. Stat Fylkesmannen ved utdanningsdirektøren har vært en god samarbeidspartner for å gi innpass til viktige arenaer. Fylkeslegen har bidratt blant annet i forhold til skolehelsetjenesten, og folkehelserådgiveren har hele tida samarbeidet nært med prosjektleder. Dette har vært viktig for suksessen til prosjektet. Nasjonale satsinger er blitt fulgt opp, slik som Fiskesprell, MER-barnehager, FRI og Psykisk helse i skolen. Telemarksforsking framhever HEFRES Telemarks fokus på nasjonale program og målsettinger som viktig for prosjektets suksess. Representanter for Høgskolen i Telemark har vært gode samarbeidspartnere. B. Fylkeskommune Folkehelseforum Telemark har vært Telemark fylkeskommunes største forpliktende partnerskap med hele 13 deltakere fra offentlig og frivillig sektor. Både KS og fylkeskommunen har politikere i forumet, som har vært ledet av en fylkespolitiker. Andre viktige samarbeidspartnere i fylkeskommunen har vært tannhelsetjenesten og flere rådgivere, deriblant fylkesidrettskonsulenten. Politikerne i ulike hovedutvalg, fylkesutvalg og fylkesting er blitt informert om arbeidet med HEFRES Telemark. Dette har resultert i en god forankring i Fylkesplanens handlingsprogram (vedlegg 1a-b). C. Kommuner Innsatsen har vært rettet både mot fagmiljøer/ansatte og politikere. Barnehage- og skolesjefer har vært ei viktig målgruppe. Disse har i varierende grad engasjert seg. Det samme gjelder for ordførere, rådmenn og kommunestyrer, med enkelte unntak. Skolehelsetjenesten har vært en viktig og god samarbeidspartner hele veien. Prosjektet har opprettet et godt nettverk med disse. En utfordring for de ansatte i skolehelsetjenesten er imidlertid å finne tid til alle de gode tiltakene. Folkehelsearbeidet koordineres av fylkeskommunen. Stillingen som prosjektleder for helsefremmende barnehager og skoler har derfor vært fylkeskommunal. Folkehelseområdet har i perioden vært internt organisert først i planog strategiteamet, deretter i regional utvikling og er i skrivende stund plassert i fylkesrådmannens stab. Det har vært rapportert til både administrativ og politisk ledelse. Prosjektlederen har jobbet tett sammen med folkehelsekoordinatoren som leder Folkehelseprogrammet i Telemark. Hun har vært en svært viktig støttespiller for prosjektet. Innad i fylkeskommunen har prosjektleder for HEFRES Telemark også jobbet sammen med andre ansatte, blant annet fylkesskolesjef, rektorene på de videregående skolene og lærling- og elevombudet. Dette har vært nødvendig for å få en god forankring i målstrukturen til de videregående skolene (vedlegg 1b). 12

13 TELEMARKSMODELLEN Folkehelsekoordinatorene i partnerskapskommunene har også vært viktige samarbeidspartnere, men slike stillinger er i varierende grad blitt opprettet. Ca halvparten av kommunene har folkehelsekoordinator, noen av dem i svært små stillingsbrøker. Flere kommuner har meldt alle sine barnehager med på Fiskesprell, og mange barnehager har vært svært entusiastiske. Erfaringen er at barnehager har lavere terskel enn skoler for å bli med på helsefremmende tiltak. Skolene synes å ha strengere rammer og mindre fleksibilitet. Styringssignaler fra sentrale skolemyndigheter er sterkere på fag enn på helsefremmende arbeid. Dette har vært en utfordring. Men ved å vise til at helsefremmende tiltak fremmer læring, og at helsefremmende arbeid er forankret i Opplæringsloven m.fl., har likevel mange skoler fulgt opp HEFRES Telemark. D. Frivillig sektor Frivillig sektor har bidratt positivt og gitt drahjelp, inspirasjon og ressurser, slik at innsatsen spres på mange fronter og med ulike virkemidler. Særlig har det vært et godt og konstruktivt samarbeid med store organisasjoner som Telemark Idrettskrets og Telemark Turistforening. E. Privat sektor Kantinene i de fleste videregående skoler drives av privatpersoner for egen regning. Dette er en utfordring for fylkeskommunens muligheter for styring av kantinas innhold. HEFRES Telemark har likevel fått til gode resultater, og kantinedriverne har vært gode og viktige samarbeidspartnere. BAMA Telemark har, foruten å være leverandør, stilt med fagkompetanse om frukt og grønnsaker. F. Ressursgrupper Fylkesmannen har i perioder ledet tre ressursgrupper på fylkesnivå: Kosthold/ernæring, tobakk og fysisk aktivitet. Disse har vært knyttet til Folkehelseforum Telemark og har i varierende grad vært aktive. Kosthold/ernæringsgruppa har vært en viktig leverandør av kunnskap og ideer, mens tobakksgruppa var en viktig støttespiller for å få fylkestinget til å vedta tobakksfrie videregående skoler. Flere av ressursgruppedeltagerne har enkeltvis vært gode samarbeidspartnere i forhold til ulike tiltak. Evaluering Folkehelseprogrammet i Telemark er evaluert av Telemarksforsking. Rapporten kan leses i sin helhet på Her gjengis noen utvalgte sitater. Fra konklusjonskapitlet. Helsefremmende skoler har dels opphav i noen nasjonale satsinger og dels i noen som er initiert på fylkesnivå. Det som imidlertid er felles er at de har et innhold, en ide eller et bestemt formål. Det andre som kjennetegner dette prosjektet er at det har en regional agent, nemlig prosjektlederen for Helsefremmende skoler. Denne har vært avgjørende for å drive frem og implementere prosjektene på lokalt nivå. Det tredje som kjennetegner dette prosjektet, er at det har en lokal arena eller lokal målgruppe, dvs. skolene/kantinene og helsesøstrene i kommunene. Med andre ord ser vi at det er en god match ovenfra de nasjonale programmene og ned. Videre ser vi også at lokale initiativ støtter opp om prosjektet, for eksempel skoler som søker om vannbeholder eller helsesøstre som danner nettverk. Om kosthold Folkehelseprogrammet og HEFRES Telemark har bidratt til et sterkere fokus på vann og et sunnere kosthold på de skolene Telemarkforsk har vært i kontakt med. Det drikkes mer vann, og det tilbys mer grovt og grønt. Innsatsen i forhold til kosthold synes å ha båret mest frukter i barnehagene og i de videregående skolene. 13

14 HELSEFREMMENDE TILTAK FRA BARNEHAGE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Fysisk aktivitet Prosjektene innenfor fysisk aktivitet har helt tydelig ført til et høyere aktivitetsnivå hos elevene ved de skolene hvor det ble gjennomført intervjuer. I forhold til fysisk aktivitet vektlegger Telemarkforsk særlig Gøy og trygg på sykkel og Aktiv skole. Skolehelsetjeneste Folkehelseprogrammet og HEFRES Telemark har jobbet målrettet og bidratt positivt til å sette fokus på skolehelsetjenesten som ressurs for barn og unge. Det opprettes nå ei ressursgruppe rundt HEFRES Telemark med representanter fra Fylkesmannen (utdanningsdirektøren og fylkeslegen), elev- og lærlingombudet i Telemark, skolehelsetjenesten samt kommunale folkehelsekoordinatorer. Hensikten med gruppa er at de skal gi innspill til aktuelle innsatsområder, grupper og tiltak slik at de sammen med HEFRES Telemark kan presentere en koordinert og helhetlig satsing ut mot kommuner, barnehager og skoler. Tanken er også at gruppa skal være med på å styrke det faglige nivået og å sikre ei brei forankring. Psykisk helse Folkehelseprogrammet og HEFRES Telemark har hatt et mindre fokus på psykisk helse enn på de to tyngste innsatsområdene, kosthold/ ernæring og fysisk aktivitet. Dette pga samtidig satsing på Opptrappingsplanen for psykisk helse. HEFRES Telemark har ikke lagt inn mye ressurser i forhold til å redusere bruken av rusmidler og tobakk. Unntaket er et vedtak i fylkestinget om at de videregående skolene skal være tobakksfrie i skoletiden med enkelte lokale tilpasninger. Telemark satser videre! På grunnlag av evalueringa som er gjort av Telemarksforsking har fylkespolitikerne i Telemark valgt å fortsatt prioritere satsningen overfor barn og unge via HEFRES Telemark (se Strateginotat på Evalueringen har også ført til økt vekt på å følge opp nasjonale programmer der slike fins. Mange tiltak er nå så godt innarbeidet at det har vært mulig å forsterke arbeidet med psykisk helse og tobakk. Det er også planlagt å vende seg mot nye områder, blant annet rusforebygging (vedlegg 1a). 14

15 TELEMARKSMODELLEN Tiltak i barnehager og skoler Barnehager Folkehelseprogrammet har hittil konsentrert innsatsen i barnehagene om kosthold. Stadig flere barn går i barnehagen. Der tilbringer de en stor del av sine våkne timer. råd, tips og oppskrifter Ca halvparten av det barna spiser i løpet av en dag, spiser de i barnehagen. Derfor er mattilbudet viktig. Nasjonale retningslinjer(vedlegg6-7)eri varierende grad kjent og tatt i bruk. Mye avhenger også av styrer/personalets interesse for mat og kosthold. Det er spesielt viktig å gi de minste barna et sunt kosthold, både for vekst og utvikling, fordi det er lettere å gi dem gode matvaner nå enn seinere i livet. 1. Fiskesprell i barnehager Fiskesprell er en nasjonal satsning der Telemark var pilotfylke i 2007/2008. Per september 2010 har 70 av de 180 barnehagene i Telemark gjennomført kursinga. Ytterligere 25 er påmeldt for neste år, deriblant alle barnehager i flere kommuner. Telemark har mer omfattende kursing enn andre fylker. yngre aldersklasser. For å skape gode vaner og holdninger til fisk og fiskemat tidlig, er barnehagen en viktig arena. Den nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold i befolkningen peker også på behovet for kompetanse om mat, kosthold og måltider for å kunne formidle kunnskap om sunt kosthold og gode matvaner og for å kunne tilrettelegge praktisk for sunne måltider i barnehage og skole. En undersøkelse gjort i Telemark før igangsetting av pilotprosjektet viser at 1 Mat og kosthold var ikke nedfelt i barnehagenes plandokumenter Varm mat ble sjelden laget og matlaging inngikk ikke som pedagogisk aktivitet Samtlige ansatte som ble kontaktet ga uttrykk for behov/interesse for kompetanseheving (teoretisk og praktisk) om mat og kosthold Ved oppstart av Fiskesprell var forbruket av sjømat og fisk i barnehagene i Telemark svært lavt. Manglende kunnskaper om bruk av sjømat var, ifølge barnehagene selv, den viktigste barrieren for å ikke bruke mer sjømat. Les mer om Fiskesprell på MÅL At barnehagene legger til rette for sunne måltider og gode måltidsvaner, øker inntaket av fisk og sjømat, samt tar i bruk matlaging som pedagogisk aktivitet i barnehagen. Forankring i barnehagens og kommunens planer. BAKGRUNN Fra et helsesynspunkt er det ønskelig å øke inntaket av fisk, både feit og mager, særlig i 1) samtaler med pilotbarneheger i Telemark, høsten

16 HELSEFREMMENDE TILTAK FRA BARNEHAGE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE BESKRIVELSE I Telemark er kursing til Fiskesprell bygd opp i to trinn: 1. Oppstarts- og inspirasjonskveld (ca.2,5 timer) for alle ansatte, ledere og foreldre i barnehagene. Deltakerne får en introduksjon om Fiskesprell, om generell ernæring og om hvorfor barnehagene bør ta i bruk mer sjømat. En representant fra en Fiskesprellbarnehage forteller om sine erfaringer. Mange barnehager bruker en planleggingskveld til dette. 2. Praktisk/teoretisk heldagskurs for inntil 4 personer fra hver barnehage (teori om ernæring, fisk og sjømat, tilberedning av diverse retter på undervisningskjøkken, undervisning om matlaging som pedagogisk aktivitet). Utdeling av pedagogisk materiell. På begge samlingene vises det til Retningslinjene for mat i barnehager. Det oppfordres også til å melde seg som MER-barnehage: ANSVARLIG ARRANGØR: Fiskesprell er et samarbeid mellom Helse- og omsorgsdepartementet, Fiskeri- og kystdepartementet og Eksportutvalget for fisk, og er en direkte oppfølging av regjeringens "Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen ". Prosjektet er utformet i samarbeid med Helsedirektoratet og Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES). Lokal arrangør er Folkehelseprogrammet i Telemark. Folkehelsekoordinatoren og barnehageansvarlig i kommunene er også medarrangører lokalt. Den lokale tannhelsetjenesten holder innlegg og kan også bidra ute i den enkelte barnehage. FISKESPRELLRESTAURANT UNDER MATFESTIVALEN MERSMAK I SKIEN Under matfestivalen Mersmak blir alle barnehagebarn i Skien invitert til en Fiskesprellrestaurant. Barna blir servert velsmakende fiskeretter, og det er underholdning fra scenen. Tannhelsetjenesten deltar med utdeling av gratis vannflasker til alle. Forrige gang deltok fluorisaurusen Bronto som sang og danset. Utenfor restauranten var det villmarkscamp med fiskedam. Tiltaket er et samarbeid mellom Mersmak i Skien, Skien kommunes kulturskole og Telemark fylkeskommune ved Hjalmar Johansen videregående skole, tannhelsetjenesten og Folkehelseprogrammet. Kommentar fra en av barnehagene: Nå som vi har byttet ut kjøttpålegg med fiskepålegg kan alle barn spise alt! For eksempel er skinkeost byttet ut med rekeost. Det kan alle spise uansett mat tradisjon. Veldig kjekt, sier Kverndammen barnehage som har 25% minoritetsspråklige. 16

17 TELEMARKSMODELLEN 2. MER-barnehager Økt forbruk av frukt, bær og grønnsaker er et viktig mål i den nasjonale Handlingsplan for et bedre kosthold i befolkningen Opplysningskontoret for frukt og grønt (OFG) har en gratis kampanje til alle barnehager hvor de tilbyr inspirasjonsmateriell og gratis e-læringskurs for alle barnehageansatte. Alle barnehager i Telemark blir oppfordret til å benytte seg av dette. Pr oktober deltar 97 av 188 barnehager i fylket. Se 3. Seminar: Frukt og kosthold i barnehager Seminaret ble holdt i forbindelse med eplefesten på Gvarv og hadde fokus på epler, frukt og sunt kosthold generelt. De nye statlige retningslinjene for mat i barnehagen (vedlegg 6), og MER-barnehager ble presentert. Se 4. Seminar: Kosthold for små barn Seminaret ble arrangert i forbindelse med matfestivalen Mersmak i Skien. Målgruppa var småbarnsforeldre, helsesøstre og barnehageansatte. Tannhelsetjenesten i Telemark var en viktig medspiller. 5. Hefte: Kosthold for små barn Heftet ble utarbeidet til seminaret Kosthold for små barn. Det kan fås ved henvendelse til Telemark fylkeskommune. 17

18 HELSEFREMMENDE TILTAK FRA BARNEHAGE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE Barneskoler / SFO Mange barn og unge i Norge har et godt kosthold, men det er noen uheldige utviklingstrekk. Gjennomsnittlig sukkerinntak er svært høyt i forhold til anbefalingene, mens inntaket av frukt, grønnsaker og fiber er lavt. og læring, slik at også SFO følger Retningslinjene for måltider i skolen (vedlegg 7). De nasjonale retningslinjene for skolemåltidet (vedlegg 7) er i varierende grad kjent og tatt i bruk. Særlig har SFO vært et sted for mye kos med vafler og saft. Samtidig vet vi at et sunt kosthold er viktig både for helse, konsentrasjon og læring. Det er derfor nødvendig å legge til rette for sunne måltider i SFO/skole. Undersøkelser viser at andelen fysisk inaktive barn øker. Flere barn og unge blir overvektige, og en fjerdedel av alle førsteklassinger har motoriske problemer. Åtte til tretten-årsalderen betraktes som den motoriske gullalder. Perioden kjennetegnes ved å være en vekstperiode hvor potensialet for ferdighetsinnlæring er stor. Fysisk aktivitet i barneskolen utfordrer elevene i de grunnleggende ferdighetene, legger grunnlaget for gode vaner og fremmer en bedre helse. Trivselen vil øke, og elevene vil få et bedre grunnlag for læring. Statistikk viser at 6-7 av elevene i en normalklasse kommer til å slite psykisk i løpet av skoletiden. Forebyggende tiltak i tidlig alder kan ha stor betydning. 6. Inspirasjonskurs i ernæring for ansatte i SFO På bakgrunn av flere henvendelser som uttrykte bekymring for at det ble for mye sukker og usunn mat i SFO, ble det utarbeidet et inspirasjonskurs i ernæring. Kurset er gjennomført for alle SFO-ansatte i de to største kommunene i Telemark, samt i 4 mindre kommuner. MÅL Bevisstgjøre de ansatte i SFO på betydningen av et sunt kosthold for helse, konsentrasjon BAKGRUNN Ved oppstart av skoleåret høsten 2007 arrangerte Folkehelseprogrammet i Telemark et kurs i ernæring for alle 190 ansatte i SFO i Skien kommune. Bevisstgjøring av kosthold var ønskelig. Tilbakemeldingene fra SFO-lederne i Skien etter kursdagen var gode, og de ansatte syntes at oppstart av skoleåret var et godt tidspunkt. Folkehelseprogrammet og tannhelsetjenesten i Telemark jobbet deretter sammen for å tilby lignende kurs til alle kommuner. BESKRIVELSE AV TILTAK Inspirasjonskurs i ernæring er et dagskurs for alle ansatte i alle SFOer i en kommune. Små kommuner får tilbud om et felles kurs. ANSVARLIG / ARRANGØR HEFRES Telemark i samarbeid med tannhelsetjenesten og BAMA. Kommunens folkehelsekoordinator var lokal kursarrangør. 18

19 TELEMARKSMODELLEN 7. Seminar: Frukt og kosthold i skolen Seminaret ble holdt i forbindelse med eplefesten på Gvarv og hadde fokus på epler, frukt og et sunt kosthold generelt. Retningslinjene for skolemåltidet ble gjennomgått samtidig som kostholdets betydning for konsentrasjon og læring ble framhevet. 8. Studietur: Skolens uterom Skolens utearealer har stor betydning for fysisk aktivitet og derigjennom for barnas helse og trivsel. Ved å opparbeide uteområder til gode aktivitetsarenaer øker muligheten for at barna er fysisk aktive i skolehverdagen. Tema for studieturen var å se på hvordan uteområdene kunne tilrettelegges og hvordan skolehverdagen kunne organiseres slik at elevene fikk mulighet og lyst til å være fysisk aktive. Det var svært mange påmeldte 2 store busser ble fylt. BESKRIVELSE AV TILTAKET En dags studietur med buss i Telemark. Besøk på skoler for å se og høre hvordan disse har tilrettelagt uteområdene for å stimulere til fysisk aktivitet. Innlagte foredrag med informasjon om spillemiddelordningen til nærmiljøanlegg, foredrag om hvordan skoler i praksis kan løse utfordringen med de to nye timene på mellomtrinnet, og om hvordan andre barne- og ungdomsskoler har organisert for mer fysisk aktivitet i friminutt og midttimer. ANSVARLIG/ ARRANGØR Samarbeid mellom HEFRES Telemark og fylkesidrettskonsulenten. Telemark idrettskrets og Skien kommune bidro med fagkunnskaper. 9. Gåbuss Gåbuss er en følgeordning, der voksne går med elever til og fra skolen. Den aktive transporten er trygg, miljøvennlig og helsefremmende. Den fungerer nesten som en skolebuss. Den har holdeplasser og rutetabell, men motoren er elevenes bein. De voksne er bussjåfører. MÅL Økt aktivitet i skolehverdagen og økt fokus på skolenes uteområder. BAKGRUNN Mange skolegårder har stort utviklingspotensial. Skoleansatte og kommunale saksbehandlere trenger inspirasjon, ideer og råd om tilrettelegging av skolenes uterom, om hvordan de kan søke midler til nærmiljøanlegg og hvordan de skal fylle de to nye timene på mellomtrinnet med aktivitet, jfr 1-1a i Opplæringslova om Rett til fysisk aktivitet. MÅL Øke aktivitetsnivået blant barn ved at flere går til/fra skolen. 19

20 HELSEFREMMENDE TILTAK FRA BARNEHAGE TIL VIDEREGÅENDE SKOLE BAKGRUNN HEFRES Telemark oppfordrer Foreldrenes arbeidsutvalg (FAU) og skoleledelsen til å etablere gåbusser. Viktige argumenter for dette er: Å gå i følge med voksne skaper trygghet på skoleveien Barna lærer å ferdes i trafikken Mindre farlig trafikk rundt skolen fordi færre foreldre kjører barna sine Mindre forurensning En sprekere kropp for både liten og stor Våkne og opplagte skoleelever til 1. time Hyggelig og sosialt, barna treffer venner BESKRIVELSE Voksne i nærmiljøet (foreldre/foresatte, pensjonister, miljøarbeidere, m.fl.) deler på å være "bussjåfører" gjennom skoleåret. Den voksne (bussjåføren) følger en gruppe elever (passasjerer) til og fra skolen. Hver bussgruppe har sin faste rute med bestemte møtesteder (holdeplasser), der barna venter til bussen kommer. Defra går de samlet til skolen. 10. Alle barn sykler Alle Barn Sykler er et sykkelopplegg med undervisning for barn i alderen 10 til 12 år. MÅL Gi barn trygghet på sykkel og god trafikkopplæring. Alle skal kunne inkluderes og lære å mestre sykling. Barna skal bli mer aktive og få sunne og miljøvennlige transportvaner gjennom å gå eller sykle til skolen. BAKGRUNN Trafikkopplæring er en livslang prosess og bør derfor være et tema gjennom hele grunnskolen. Sykling er dessuten en viktig del av hverdagen for de fleste elever, både i fritid og til/fra skolen. Barn må få grundig opplæring før de kan begynne å sykle i trafikken. Elevene bør dessuten lære om de helsemessige fordelene med å gå og sykle til skolen. En av skolene i Telemark- Klevstrand skole i Porsgrunn - har forankret Gåbuss-koordinatorer i FAU sin "Håndbok for klassekontakter". Foreldrene til 2. klasse er ansvarlige for å holde Gåbussen i gang fra år til år. Deres oppgaver er å informere nye foreldre om tilbudet, verve bussjåfører", produsere turnusplaner, eventuelt etablere nye bussruter mm. I Telemark er det utarbeidet en brosjyre og en skjermpresentasjon med informasjon til skoler/fau. Disse kan fås ved henvendelse til Telemark fylkeskommune ved sekretær for Folkehelseprogrammet. ANSVARLIG/ARRANGØR Hver enkelt skole. HEFRES Telemark i samarbeid med Trygg Trafikk promoterer ordningen. 20