OPPRYDDING I FORURENSET SJØBUNN ARBEIDSPLAN FOR BERGEN HAVN BERGEN KOMMUNE. Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge

Transkript

1 BERGEN KOMMUNE OPPRYDDING I FORURENSET SJØBUNN ADRESSE COWI AS Solheimsgaten 13 Postboks 6051 Bedriftsenteret 5892 Bergen Norge TLF WWW cowi.no ARBEIDSPLAN FOR BERGEN HAVN OPPDRAGSNR /A DOKUMENTNR. VERSJON 3 UTGIVELSESDATO UTARBEIDET Ane Gjesdal og Oddmund Soldal KONTROLLERT Oddmund Soldal GODKJENT

2 2/16 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN Forord Denne arbeidsplanen omfatter planlagte arbeider for to store områder som til sammen utgjør tiltaksområdet Bergen havn. Arbeidsplanen bygger på tidligere tiltaksplaner og påfølgende utredninger. Tiltaksplan fase II beskriver hele tiltaksområdet, arbeidsplanen følger tiltaksplanen slik at Vågen prioriteres før Puddefjorden og Store Lungegårdsvann. Tiltakene i Vågen baseres på oppdaterte risikovurderinger og ny kunnskap om kulturminnene. Risikovurderingen i Vågen ventes ferdigstilt i mars I Puddefjorden og Store Lungegårdsvann må risikovurderingene oppdateres både med hensyn til prøvetetthet og type analyser. Arbeidsplanen er revidert i februar Endringer i forhold til versjon 2 ( ) omfatter presisering av innholdet i de ulike aktivitetene. P:\1288\ Bergen havn\planlegging\søknad \A Arbeidsplan Bergen havn _rev _.docx

3 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN /16 INNHOLD Sammendrag 4 1 Status 5 2 Fremdriftsplan og estimert kostnad 6 3 Vågen Supplerende undersøkelser, risikovurdering og tiltaksplan7 3.2 Landkilder Forberede gjennomføring av tiltak Gjennomføring av tiltak (BOH Skoltegrunnskaien) 11 4 Kirkebukten Oppfølging av tiltak 11 5 Puddefjorden Supplerende undersøkelser, risikovurdering og tiltaksvurdering 12 6 Hele tiltaksområdet i Bergen havn Involvering av interessenter Tredjepartskontroll Ubåtbunkeren på Laksevåg Prosjektkoordinator 14 7 Referanser 14 Vedlegg 1 Fremdriftsplan og estimert kostnad,

4 4/16 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN Sammendrag Bergen havn er et av de prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn. Arbeidet er finansiert av Bergen kommune og Klif. Norges Forskningsråd har støttet prosjektet Sediment og samfunn. Utvikling av innovative tildekking er støttet av Innovasjon Norge og Biologge As i tillegg til Bergen kommune. Norges Geologiske Undersøkelse har delfinansiert undersøkelsen av kilder på land. I er følgende hovedaktiviteter gjennomført Marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen, Bergens Sjøfartsmuseum 2010 Sediment og samfunn, NFR HavKyst /S , TNO, Bioforsk, NIVA, NGI 2010 PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten, Bergen. NGU rapport Utvikling av innovative tildekkingsløsninger for forurensede sedimenter. Anbefalinger for implementering i Kirkebukten. Rapport nr B OFU-kontrakt. Biologge AS 2010 Søknad om mudring og tildekking i Kirkebukten, Bergen kommune Gjennomføring av mudring og tildekking i Kirkebukten, Cowi rapport Prinsipp for videre planlegging av tiltak i Vågen. Notat Cowi 2011 revidert 2012 Plan Formulation and Remediation of Contaminated Sediments with Cultural Resources in Bergen Harbor, Norway- A Path Forward. An Independent Third-Party Evaluation. Utarbeidet av Forskningsleder Eric Stern, Battelle, Forurensede sedimenter i Vågen. Åpent heldagsmøte i forbindelse med Klimauken i Bergen. Overvåking av tiltak i Kirkebukten (rapport fra NGI under arbeid) Undersøkelse og analyse av kjerneprøver fra Vågen. Rapport COWI 2012: Analyse av sedimentkjerner fra Vågen. Undersøkelser av opptak i biota fra sediment fra Vågen og revidert risikoanalyse (under arbeid) I planlegges: Oppdatere risikovurdering og tiltaksplan og prosjektering av tiltak i Vågen Kartlegge og implementere tiltak mot prioriterte landkilder med utslipp i Vågen Oppfølging av tiltak i Kirkebukten ved måling av effekt og tiltak på land. Oppdatere risikovurdering og tiltaksplan i Puddefjorden Budsjett for 2012: 2,2 mill NOK Budsjett for 2013: 9,8 mill NOK Budsjett for 2014: 8,4 mill NOK P:\1288\ Bergen havn\planlegging\søknad \A Arbeidsplan Bergen havn _rev _.docx

5 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN /16 1 Status Bergen havn er et av de prioriterte områdene i regjeringens handlingsplan for opprydding i forurenset sjøbunn "Sammen for et giftfritt miljø" St.meld nr 14 ( ). Bergen kommune overtok i 2008 ansvaret for opprydning av miljøgifter i Bergen havn. Arbeidet er basert på tiltaksplan I (2002) og II (2005), samt flere mindre delutredninger. Undersøkelser og utredninger i tiltaksplanene er utført av NGI, NIVA, Universitetet i Bergen, Høgskulen i Sogn og Fjordane og AsplanViak med Cowi som prosjektleder. Fra 2009 ble Cowi engasjert som prosjektkoordinator for det videre arbeid. Prosjektet har følgende organisering: Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Byråd for byutvikling, klima og miljø Kommunaldirektør Eva Britt Isager, Klimasjef Prosjektleder: Per Vikse (Bergen kommune, Klimaseksjonen)* Prosjektkoordinator: Oddmund Soldal (Cowi)* Deltakere: Hogne Hjelle (Bergen kommune, VA-etaten) * Anne Kringstad (Bergen kommune, Informasjon) * Sonja Skotheim (Bergen kommune, Helsevernetaten) Kristin Habbestad (Bergen kommune, Byggesak og private planer) Fritz Hafner (Bergen kommune, Grønn etat) Håkon Kryvi (Fylkesmannen i Hordaland)* Silje Tingstad (Fylkesmannen i Hordaland)* Per-Christian Klem* (Bergen og Omland Havnevesen) Ane Gjesdal (Cowi)* Mattilsynet Harald Bjørnstad (Forsvarsbygg) Prosjektgruppen merket med * og andre deltakere etter behov I er følgende hovedaktiviteter gjennomført og rapportert. Hovedfinansiering av prosjektet er gjort av Bergen kommune og Klif. Deler av prosjektet er også finansiert av Norges Forskningsråd, Innovasjon Norge, Biologge AS og Norges Geologiske Undersøkelse. Marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen, Bergens Sjøfartsmuseum 2010 Sediment og samfunn, NFR HavKyst /S , TNO, Bioforsk, NIVA, NGI 2010 PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten, Bergen. NGU rapport Utvikling av innovative tildekkingsløsninger for forurensede sedimenter. Anbefalinger for implementering i Kirkebukten. Rapport nr B OFU-kontrakt. Biologge AS 2010 Søknad om mudring og tildekking i Kirkebukten, Bergen kommune Gjennomføring av mudring og tildekking i Kirkebukten, Cowi rapport Prinsipp for videre planlegging av tiltak i Vågen. Notat Cowi 2011, revidert 2012 Plan Formulation and Remediation of Contaminated Sediments with Cultural Resources in Bergen Harbor, Norway- A Path Forward. An Independent Third-Party Evaluation. Utarbeidet av Forskningsleder Eric Stern, Battelle, Overvåking av tiltak i Kirkebukten (rapport fra NGI under arbeid)

6 6/16 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN Undersøkelse og analyse av kjerneprøver fra Vågen. Rapport COWI 2012: Analyse av sedimentkjerner fra Vågen. I forbindelse med alle aktivitetene har kommunikasjon og informasjon til interessentgrupper og innbyggere vært vektlagt. Prosjektet har opprettet egen nettside og det er avholdt flere folkemøter. Kulturminneundersøkelsen i Vågen har hatt god pressedekning og har i alle sammenhenger blitt knyttet opp mot det overordnede oppryddingsprosjektet. Bergens Sjøfartsmuseum har laget utstilling av funnmateriale fra Vågen der problemstillinger knyttet til miljøgifter i sedimentene også blir omtalt. I mai 2012 ble en hel dag av "Klimauken" satt av til å avholde et åpent møte om forurensingssituasjon av kulturminner i Vågen. For å få kontrollert metode for håndtering av prosjektet, ble forskningsleder Eric Stern fra den Amerikanske forskningsstiftelsen Battelle, engasjert for å gjøre en tredjepartsvurdering av prosjektet. 2 Fremdriftsplan og estimert kostnad Bergen kommune ønsker kontinuerlig framdrift i prosjektet og gjennomføring av tiltak så snart som mulig. Det er imidlertid mange usikkerheter blant annet knyttet til nødvendig tid til politisk behandling, finansiering, behandling av søknader og nødvendige anskaffelsesprosesser underveis i prosjektet. Fremdriftsplanen og kostnadsestimatet må korrigeres underveis. Vågen er prioritert område for tiltak, men parallelt med dette skal det gjøres supplerende undersøkelser i Puddefjorden for å få på plass en oppdatert risikovurdering og tiltaksplan. Klif sine veiledere for håndtering av forurensede sedimenter, TA 2960/2012 med underveiledere, legges til grunn for arbeidet [13]. Det planlegges en stram fremdriftsplan og et grovt kostnadsestimat for de ulike aktivitetene er gitt i vedlegg 1. Budsjettet for prosjektet er 2,2 mill NOK i 2012, 9,8 mill NOK i 2013 og 8,4 mill NOK i Tiltaksarbeidet for Bergen havn er organisert som en enhet. For vurdering av de totale kostnadene er det viktig å innse at arbeidet egentlig består av to store tiltaksområder (Vågen og Puddefjorden). 2,3 mill av budsjetterte kostnader for 2013 består av aktiviteter som Forsvarsbygg og Bergen og Omland havnevesen skal gjennomføre. 3 Vågen I løpet av perioden planlegges det å velge og å prosjektere tiltak i Vågen. Som grunnlag for dette er det et pågående arbeid med å oppdatere risikovurdering og tiltaksplan. Et avgjørende moment i denne vurderingen er konklusjonen fra møtet mellom Riksantikvaren, KLIF, Bergen og Omland Havnevesen og Bergen kommune. Riksantikvaren vil ikke motsette seg tiltak i Vågen. I 2013 vil Bergen og Omland Havnevesen (BOH) mudre ca 500 m³ forurensede sedimenter fra kaifronten ved Skoltegrunnskaien. Det forventes at BOH også skal utføre utbedringsarbeid i innseilingen til Vågen. P:\1288\ Bergen havn\planlegging\søknad \A Arbeidsplan Bergen havn _rev _.docx

7 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN / Supplerende undersøkelser, risikovurdering og tiltaksplan Avklare tiltaksprinsipp med kulturminnemyndighetene De marine kulturminnene i Vågen er vernet. Gjennomføring av tiltak krever dispensasjon fra Kulturminneloven. For å komme videre med planlegging av tiltak må det derfor avklares med Riksantikvaren hvilke hovedprinsipper og type tiltaksløsninger som kan aksepteres. Basert på eksisterende kunnskap om miljøtilstanden [8] og det arkeologiske funnpotensialet i Vågen [2] er det utarbeidet en skisse med konkrete tiltaksalternativer som et utgangspunkt for dialog [6]. På grunn av forskjeller i forurensningsgrad, arealbruk og verdisetting av arkeologiske verdier i Vågen er det forventet at det må gjennomføres sammensatte tiltak. Ulike tynne tildekkingsløsninger med aktivt materiale som binder forurensing kan være aktuelle i noen områder, og ulike mudringsmetoder kan være egnet i områder med mindre arkeologisk interesse. Et møte mellom KLIF, Riksantikvaren og prosjektet ble avholdt i desember Møtet skal danne grunnlag for videre diskusjoner mellom Riksantikvaren, KLIF og Bergen kommune. Riksantikvaren vil tillate tiltak på bestemte vilkår. Det er kjent at det foregår erosjon i sedimentene utenfor Strandkaien og at det er marginalt seilingsdyp fremfor Bryggen. Dette er to områder som må spesielt fokuseres på i det videre arbeidet. Resultat: Avklaring av hva som er akseptable tiltaksløsninger med hensyn til vern av kulturminner i ulike deler av Vågen Oppdatere risikovurdering og miljømål Veileder for risikovurdering av forurenset sediment ble revidert i 2011, TA-2802/2011 [12]. For å styrke beslutningsgrunnlaget blir risikovurderingene for Vågen oppdatert i tråd med gjeldende veileder. Nivåene fra 0 til 10 cm i 24 kjerneprøver innsamlet av Bergens Sjøfartsmuseum er analysert og tatt med i den oppdaterte risikovurderingen. Det er tatt nye prøver for porevannsanalyser, toksisitetstest og helsedimenttest slik den gjeldende veilederen legger opp til. Det er også gjort bioakkumulasjonstester. Vurdering av resultat pågår og forventes ferdigstilt i mars Miljømålet for opprydning av sedimenter i Bergen er tidligere satt til tilstandsklasse II eller bedre [8]. Om dette ambisjonsnivået skal opprettholdes, bør vurderes på nytt når akseptabelt tiltaksprinsipp er avklart med kulturminnemyndighetene, landkilder er kartlagt og risikovurderingen er oppdatert. Resultat: Oppdatert risikovurdering, trinn 3. Revidert langsiktig miljømål og tiltaksmål Samordning med annen planlagt arealbruk Vågen ligger i hjertet av Bergen. Den er en travel havn for transport av gods, cruisetrafikk, regional båttrafikk og gjestehavn. Vågen er svært viktig for det lokale næringslivet, turisme og for bergenserne generelt. Bergen kommune har i samarbeid med Bergen og Omland havnevesen (BOH) utarbeidet ny Kommunedelplan for Bergen indre havn. Aktuelle tiltaksløsninger mot forurensning må tilpasses dagens arealbruk og framtidige planer for området både i sjø og langs land.

8 8/16 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN Et av tiltaksalternativene vil være mudring. På utsiden av Skoltegrunnskaien ønsker Bergen og Omland Havnevesen å utvide en kai. Dette er et område som vil være velegnet til et strandkantdeponi. For at dette skal være et realistisk alternativ må planleggingen skje raskt og i samsvar med planene for havnevesenet. Havnevesenet planlegger også å fjerne en grunnstake i innseilingen til Vågen. Også dette er tiltak som bør tilpasses miljøtiltaket. Begge disse prosjektene er viktige for havnevesenet og som vil gå sin gang uavhengig om miljøprosjektet samarbeider eller ikke. Derfor er det meget viktig for miljøprosjektet å være aktive i planleggingsprosessene. Enkelte steder i Vågen er det kulturminner som ligger på sedimentoverflaten og det er generelt mindre informasjon om lagdeling av sedimentene. I disse områdene kan det være aktuelt med tildekking. Det er store anleggsprosjekter i Bergensregionen som vil generere overskuddsmasser av stein. Koordinering mot denne type prosjekter er også viktig fordi det kan evt. fremskaffe tildekkingsmasser til lave kostnader. Forhold som må klarlegges er status, planer og behov innen: - Havnevirksomhet, kaianlegg og installasjoner i sjø - Trafikkmønster i Vågen (type fartøy, dybdebehov, anløpsfrekvenser, motortype/størrelser, ankring) - Rehabilitering, utbyggingsplaner og arealbehov - Turisme, kultur og opplevelse - Miljø og forurensning ( som planarbeid Vannrammedirektivet.) Det vil bli lagt stor vekt på å samordne opprydningstiltaket med andre planer for utvikling av havnen. Resultat: Avklarte muligheter for samordning av sedimenttiltak med andre planer og aktiviteter Tiltaksplan I dialog med kommunen må det avklares om tiltak i Vågen er av en slik art eller størrelse at det er krav om konsekvensutredning etter Forskrift om konsekvensutredning (2009). Det skal også vurderes om det er nødvendig eller ønskelig med en reguleringsplan for deler av området i Vågen. Utarbeidelse av reguleringsplan kan evt. samkjøres med aktiviteter som inkluderer involvering av interessenter i f.eks. ARCH-prosjektet (se pkt 6.1) Tiltaksplan for Vågen utarbeides så med bakgrunn i oppdatert risikovurdering og miljømål, avklarte hensyn til kulturminner, kjennskap til kilder på land og andre samfunnsinteresser i området. Tiltaksplanen for Vågen ventes å være sammensatt av en rekke mindre tiltaksområder og tiltaksmetoder. Tiltaksområdene vil bli inndelt etter hva som er nødvendig basert på risikovurderingen, hva som kan tillates fra Riksantikvaren sin side og hva som er teknisk/økonomisk mulig. For eksempel er det tatt prøver fra ulike dyp for å kartlegge volum av forurenset sediment i Vågen. I tillegg har Universitetet i Bergen innhentet nye kjerneprøver. Dette øker kunnskapen ytterligere om mektighet og fordeling av forurenset sediment. I tillegg vil denne undersøkelsen gi kunnskap om hvor det foregår erosjon og sedimentasjon i Vågen. Denne kunnskapen vil være nyttig for å vurdere langtidseffekten av tiltak i Vågen. Kunnskap om hvordan sedimentene har kommet på plass og hvordan de oppfører seg er spesielt viktig får å kunne vurdere effekten av ulike tiltak i ulike områder. Økt prøvetetthet var nødvendig for å kunne vurdere tiltaksalternativer i mindre delområder. P:\1288\ Bergen havn\planlegging\søknad \A Arbeidsplan Bergen havn _rev _.docx

9 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN /16 I forbindelse med valg av opprydningsmetode, bør flere alternativer beskrives med hensyn til konsekvenser for miljø, kulturminner, samfunn og økonomi. Erfaringer fra Kirkebukten og andre nasjonale- og internasjonale prosjekter vil bli benyttet i vurdering av gjennomførbarhet, fysisk og kjemisk effekt på arkeologiske gjenstander og effektivitet i forhold til måloppnåelse. Disponeringsløsninger for eventuelle mudrede sedimenter må velges og beskrives. Hensyn til miljø, kulturminneinteresser og daglig bruk av havna vil kreve kompromisser og en kombinasjon av ulike tiltak. Sammenstilling av miljø-, arkeologi- og samfunnsinformasjon i GISverktøy vil være hensiktsmessig for identifisering og visualisering av løsninger. Beste løsning velges ut fra kriterier knyttet til effekt, nytte og kostnad. Resultat: Tiltaksplan for Vågen. Avklart planprosess. 3.2 Landkilder En forutsetning for at opprydningen i sedimentene skal være vellykket er at tilførsel av miljøgifter fra kilder på land er tilstrekkelig under kontroll. Hva som er realistisk mål for å redusere landkildene er ikke endelig avklart Kartlegge utslipp til sjø og PCB i sandfang/fasader Det er ingen industribedrifter langs Vågen i dag. Avløpsvann føres til Ytre Sandviken avløpsrenseanlegg, mens kommunale overvannsutslipp går ut i Vågen. En del partikkelbundet forurensning holdes tilbake i sandfang i overvannssystemet. Hvor mye som transporteres videre fra sandfang til sjø er ukjent, og det er usikkert hvor stor betydning disse utslippene har. For å få bedre grunnlaget for å vurdere landkildenes betydning for forurensningen i sedimentene og i ettertid kunne evaluere effekt av tiltak mot landkilder, bør omfanget av utslipp til sjø kartlegges. Dette skal gjøres ved hjelp av utplassering av målerigger med blåskjell og passive prøvetakere ved et utvalg overvannsutslipp. Blåskjell tar opp både partikkelbundne og vannløste miljøgifter. Passive prøvetakere måler miljøgiftinnholdet oppløst i vann. Tidligere undersøkelser i Bergen generelt [9] og området rundt Kirkebukten spesielt [15] har vist at det er PCB i omløp i overvannsystemet. En viktig kilde til dette er maling og puss fra slitasje og rehabilitering av bygg. Bebyggelsen på Nordnes, langs vestsiden av Vågen, er i all hovedsak bygget i perioden da PCB var mye brukt i maling og andre bygningsmaterialer. Det er i overgangen 2012/2013 utført en kartlegging av sedimentkvalitet i sandfang rundt Vågen [8]. Det er påvist at PCB synes å være mest fremtredende fra Ytre deler av Nordnes. Det ble også funnet høye konsentrasjoner TBT i sandfangsmateriale fra en rekke kummer. Utslipp fra aktive kilder av kvikksølv synes å være stoppet. En nærmere kartlegging av PCB i bygningsmassen og sandfang langs Vågen vil være nødvendig for å kunne sette inn effektive og målrettede tiltak. Resultat: Rapport om kartlagte landkilder og utslipp via overvannsystem til Vågen

10 10/16 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN Utvikle og teste tiltak mot aktive landkilder Eksisterende sandfang kan være lite effektive for sedimentasjon av mindre partikler, og sedimentert materiale vil kunne resuspenderes og transporteres videre ved høy vannføring. Ulike nye kumløsninger er utviklet for å kunne ta ut større mengder finstoff og dermed også forurensning. Disse systemene kan ventes å gradvis bli implementert i Norge, men overvannsystemet har et svært stort antall kummer og utskiftningen går sakte. Basert på resultat fra måling av utslipp til sjø og kartlegging av PCB i husfasader og sandfang må det settes inn tiltak mot de viktigste kildene på land. Aktuelle tiltak vil da være implementering av ny(e) metode(r) for mer effektiv partikkelseparering i utvalgte eksisterende kummer kombinert med forbedring av driftsrutinene for overvannssystemet og evt ombygging av sentrale sandfang eller stimulering til rehabilitering av bygninger med særlig høye PCB-verdier i fasaden. Utvikling av metoder/installasjoner som enkelt kan installeres i eksisterende kummer og øke kummenes renseeffekt vil gi mulighet for raskere å kunne redusere spredningsfaren for forurensing knyttet til partikler. Det er i dette prosjektet utformet 2 ulike løsninger for uttesting i eksisterende sandfang. Det foreslås å teste disse ut i 6 ulike kummer i løpet av Hvis det oppnås god effekt av disse er det foreslått å implementere løsningene i ca 10 av de viktigste kummene i Resultat: Uttesting av renseløsninger i eksisterende sandfangskummer. Reduksjon av utslipp til Vågen ved implementering av beste løsning i flere utvalgte kummer. 3.3 Forberede gjennomføring av tiltak Prosjektering og utforming av søknad Valgt tiltaksløsning må detaljprosjekteres og det må utformes søknad etter krav i Forurensningsloven, Kulturminneloven, Havne- og Farvannsloven og evt også Plan -og bygningsloven. Som grunnlag for prosjektering må det gjennomføres geotekniske undersøkelser langs kaifronter for å klarlegge stabilitet av disse. Det må også vurderes stabilitet av de eventuelle tildekkingsmetoder som blir valgt. Detaljert opplysninger om dybdeforhold og forurensings-tilstand i de mindre delområdene i ulike hoper etc., må innsamles som grunnlag for endelig detaljprosjektering. Resultat: Prosjektert tiltak og søknad om tillatelse til tiltak i Vågen Finansieringsplan Det er i prinsippet den som har forurenset som har ansvar for å rydde opp. For Vågen er imidlertid ansvarsforholdene uklare og forurensningssituasjonen er vanskelig å spore tilbake til spesifikke kilder. Det antas derfor at havnevesenet, kommunen og staten vil måtte bekoste hoveddelen av opprydningen. Lokale utbyggingsavtaler vil også bidra til den lokale finansiering. Det vil likevel være et viktig prinsipp at Bergen kommune legger ned et betydelig arbeide i å ansvarliggjøre andre aktører som kan ha bidratt til forurensingen og dermed kan gå inn i et samarbeid om finansieringen av opprydningsarbeidene. Resultat: Finansieringsplan for Vågen P:\1288\ Bergen havn\planlegging\søknad \A Arbeidsplan Bergen havn _rev _.docx

11 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN / Anbudskonkurranse og tilrettelegging for oppstart Anskaffelsene skal gjennomføres etter offentlig innkjøpsreglement. Herunder utforming av konkurransegrunnlag, utlysning og evaluering av tilbud samt inngåelse av kontrakt. Tilrettelegging for oppstart av tiltak i Vågen må gjøres i tett samarbeid mellom Bergen kommune, Bergen og Omland Havnevesen, valgt entreprenør og evt andre kontraktører. Tilretteleggingen omfatter blant annet detaljert fremdriftsplanlegging, endring av båttrafikk og anløp i anleggsperioden, tilgang til nødvendig landareal etc. Resultat: Kontrakter for opprydding i Vågen 3.4 Gjennomføring av tiltak (BOH Skoltegrunnskaien) Bergen og Omland Havnevesen (BOH) planlegger mudring fremfor Skoltegrunnskaien. I utgangspunktet er tiltaket planlagt for å øke kaidybden, men prosjektet er også et miljøprosjekt som innebærer fjerning av forurenset sediment fra Vågen. Resultat: ca 500 m³ forurenset sediment fjernet 4 Kirkebukten Mudring og tildekking av forurensede sedimenter i Kirkebukten ble utført våren 2011 [5]. Formålet med tiltaket var å oppnå god miljøtilstand i Kirkebukten og å skaffe praktisk erfaring med aktive tildekkingsmaterialer og plasseringsteknikker for disse. Praktiske erfaringer med etablering av de ulike tildekkingsløsningene i Kirkebukten skal samles og evalueres. 4.1 Oppfølging av tiltak Evaluering og overvåking av tiltak i sjø Det er utarbeidet et overvåkingsprogram for Kirkebukten [7] som vil måle tildekkingens effektivitet, stabilitet og rekontaminering. Det er brukt en kombinasjon av ulike metoder som kjerneprøver, passive prøvetakere, sedimentfeller, biota og ROV. NGI sammenstiller resultatene og utarbeider rapport. Forventet ferdigstillelse er i februar Det planlegges å gjenta undersøkelsene i Resultat: Rapportert evaluering av tiltaket i Kirkebukten Tiltak mot landkilder Gjennomført kartlegging av fasader og sandfang i Kirkebuktområdet viser at PCB er i omløp [15]. Hyppigere tømming av sandfang er iverksatt som strakstiltak. Oppfølging av tiltak mot landkilder bør videreføres. Dersom det oppnås gode resultater ved uttesting av renseløsning for kummer ved Vågen (pkt 3.2) vil dette også blir installert i utvalgte overvannskummer med utløp i Kirkebukten Bergen kommune har planer om å åpne Damsgårdselven som i dag går i rør og munner ut innerst i Kirkebukten. Elven transporterer forurenset masse ut i Kirkebukten. I forbindelse med åpning av bekken planlegges det å etablere et større sandfang eller sedimentasjonssdam. Det må etableres et samarbeid med Grønn Etat i Bergen kommune med hensyn til utforming av sedimentasjonsbasseng og fastlegging av driftsrutiner for dette.

12 12/16 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN Drift av Merkur båtforening sitt område bør følges opp med tanke på mulig rekontaminering av Kirkebukten. Resultat: Bedre kontroll over landkilder til Kirkebukten 5 Puddefjorden 5.1 Supplerende undersøkelser, risikovurdering og tiltaksvurdering Samordne tiltak med planer og aktiviteter i området Planlagt arealbruk bør kartlegges som beskrevet for Vågen i pkt slik at tiltak i sedimentene kan samordnes med andre planer og aktiviteter i området. Puddefjorden er stor og med svært variable forhold. Det er både erosjons- og sedimentasjonsområder med ulik forurensingsgrad og sedimenttype. Skipstrafikk og opprustning av området gjør at det er mange ulike tiltak som kan være aktuelle. Resultat: Oversikt på godkjente planer og planer under arbeid som har relevans for sedimentarbeidet Sedimentfordeling og sediment-transport For å få bedre grunnlag for vurdering av behov og aktuelle tiltaksmetoder, må det gjøres undersøkelser for å avklare prinsipielle valg av tiltak. F.eks er det nødvendig å gjøre et samlet tiltak for hele området eller kan delområder håndteres hver for seg? Hvordan avgrenses ulike potensielle tiltaksområder og hvordan kan sedimenttiltak koordineres mot de ulike nærings- og utbyggingsinteressene i området. Det er satt i gang et arbeid ved Universitetet i Bergen. Det er samlet inn nye sedimentkjerner fra området for å få bedre forståelse av forurensingshistorikk og fordeling av sedimenter. Det vil bli lagt spesiell vekt på å finne hvordan fordelingen er mellom sedimentasjons- og erosjonsområder. Resultat: Kart som viser hvor det foregår erosjon og hvor det sedimentering i Puddefjorden Oppdatering av risiko- og tiltaksvurdering Gjennomføring av supplerende undersøkelse og oppdatering av risikovurdering i henhold til gjeldende veileder [12] som beskrevet for Vågen i pkt Det er tidligere innsamlet og analysert en rekke prøver fra området. Prøvene er innsamlet i ulike perioder og med noe ulikt formål. For å få et tilstrekkelig datasett er det behov for både flere utfyllende prøver og analyser av flere parametre enn det som foreligger i en del av de eldre undersøkelsene. Dette gjelder kornfordelingsanalyser, TOC, PAH, TBT og undersøkelse av porevann, toksisitet og biotilgjengelighet For å få tilstrekkelig datatetthet i Puddefjorden og Store Lungegårdsvann må det tas i størrelsesorden 80 nye analyser, fordelt på 20 grabbprøver, og 60 kjerneprøver fordelt på 15 kjerner. Dette tiltaksområdet kan trolig deles inn i 5-10 ulike areal med ulike egenskaper. Det foreslås derfor at det tas minst 5 prøver til porevannsanalyse, toksisitetstester helsediment-test og SEM/AVS. P:\1288\ Bergen havn\planlegging\søknad \A Arbeidsplan Bergen havn _rev _.docx

13 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN /16 For å karakterisere delområdene planlegges det analyser av bioakkumulasjon i de ulike delområdene. Tiltaksvurdering for Puddefjorden gjennomføres med bakgrunn i ny kunnskap om sedimenttransport, oppdatert risikovurdering og miljømål, kjennskap til kilder på land og mulighet for samordning med andre planer og samfunnsinteresser i området. Resultat: Oppdatert risikovurdering, trinn 3. Tiltaksvurdering for Puddefjorden og Store Lungegårdsvann 6 Hele tiltaksområdet i Bergen havn 6.1 Involvering av interessenter Prosjektet ønsker å videreføre dialogen med interessenter og borgere som ble etablert i forskningsprosjektet Sediment og samfunn [14]. Det ble arrangert en konferanse om forurenset sjøbunn og fortidsminner under Bergen kommunes Klimauke vår Et 4-årig EU-prosjekt, ARCH, ledes av NGI og har oppryddingsprosjektet for forurenset sjøbunn i Bergen med som case. Hovedformålet med ARCH er økt involvering av brukerinteresser ved planlegging og gjennomføring av miljøtiltak i havner. Bergen kommune har opprettet egen nettside for prosjektet som skal oppdateres og vedlikeholdes. Resultat: Involvering av interessenter 6.2 Tredjepartskontroll Arbeid med opprydning i forurenset sjøbunn er et fagområde i stor utvikling både nasjonalt og internasjonalt. Det høstes stadig ny erfaring ved gjennomføring av tiltak i ulike typer områder, og utviklingen i tiltaksalternativer og tildekkingsløsninger er stor. I Norge er det foreløpig gjennomført relativt få store oppryddingsprosjekter. Bergen havn er spesiell på grunn av det store omfanget av marine kulturminner. Gjennomføring av tiltak krever store ressurser og det er viktig at grunnlaget er godt nok til å gjøre valg av tiltak som har ønsket miljøeffekt og tar tilstrekkelig hensyn til kulturminner og praktisk havnedrift. Prosjektgruppen har hentet inn en person med solid internasjonal erfaring på området til å gjøre en uavhengig tredjepartskontroll av de store linjene og veivalgene i prosjektet før endelig tiltaksløsning blir valgt. Det planlegges videre bruk av denne personen som en diskusjonspartner i prosessen videre. Resultat: Rapport med funn fra tredjepartskontrollør 6.3 Ubåtbunkeren på Laksevåg Sjøområdet utenfor Ubåtbunkeren er i Tiltaksplan fase II for Bergen havn rangert som området med høyest risiko. Forsvarsbygg skal kartlegge sedimentene og planlegge tiltak i Det er ikke mulig å budsjettere tiltak før undersøkelsene er gjennomført.

14 14/16 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN Prosjektkoordinator Prosjektgruppen ledes av Klimaseksjonen i Byrådsavdeling for klima, miljø og byutvikling. Innleid prosjektkoordinator er faglig og administrativt ansvarlig for gjennomføring, oppfølging og koordinering av planlagte aktiviteter. Omfang av stillingen tilsvarer ca 0,5 årsverk. Det er mange aktiviteter som skal koordineres i det foreslåtte programmet. Store aktiviteter vil bli satt ut på offentlig anbud. I prosjektkoordinatorstillingen inngår også utarbeidelse av anbudsmateriell. 7 Referanser 1 Bergen kommune, Søknad om mudring og tildekking i Kirkebukten 2 Bergen Sjøfartsmuseum Marinarkeologisk forundersøkelse i Vågen 3 Biologge AS Utvikling av innovative tildekkingsløsninger for forurensede sedimenter. Anbefalinger for implementering i Kirkebukten. Rapport nr B OFU-kontrakt. 4 Cowi, Pilotprosjekt i Bergen havn 5 Cowi, Gjennomføring av mudring og tildekking i Kirkebukten. Oppdragsnr Cowi, Prinsipp for videre planlegging av tiltak i Vågen 7 Cowi, Overvåkingsplan for Kirkebukten 8 Cowi Prøvetaking sandfang ved Vågen 9 Fylkesmannen i Hordaland, Bergen havn Tiltaksplan II 10 Fylkesmannen i Hordaland, Bergen havn Tiltaksplan I Klif TA Risikovurdering av forurensede sedimenter 13 Klif TA 2960/2012 Håndtering av sedimenter 14 NGI, Sediment og samfunn, NFR HavKyst /S NGU, PCB i maling og sandfang fra området Kirkebukten Bergen, rapport NIFES, Utvidet kostholdsrådsundersøkelse Bergen Byfjord 17 SFT TA1979/2004. Veileder for håndtering av forurensede sedimenter P:\1288\ Bergen havn\planlegging\søknad \A Arbeidsplan Bergen havn _rev _.docx

15 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN /16 Vedlegg 1 Fremdriftsplan og estimert kostnad, Kap Område Beskrivelse Estimert kostnad Vågen 3.1 Supplerende undersøkelser, risikovurdering, tiltaksplan Avklare tiltaksprinsipp med kulturminnemyndigheter 0,1 0,3 0, Oppdatere risikovurdering og miljømål 0,5 0, Samordning med annen planlagt arealbruk 0,1 0,2 0, Tiltaksplan 0,6 0,3 3.2 Landkilder Kartlegge utslipp til sjø og PCB i sandfang/fasader 0,2 0, Utvikle og teste tiltak mot aktive landkilder 0,5 2,0 3.3 Forberede gjennomføring av tiltak Prosjektering og utforming av søknader 0,3 2, Finansieringsplan 0,1 0, Anbudskonkurranse og tilretteleggelse for oppstart 0,5 1,0 3.4 Gjennomføring av tiltak (BOH Skoltegrunnskaien) 1,5 4 Kirkebukten 4.1 Oppfølging av tiltak Evaluering og overvåking av tiltak i sjø 0,2 0,2 0, Tiltak mot landkilder 0,5 0,5 5 Puddefjorden 5.1 Supplerende undersøkelser, risiko- og tiltaksvurdering Samordne tiltak med planer og aktiviteter i området 0,2 0, Sedimentfordeling og sedimenttransport 0,5 0, Oppdatering av risiko- og tiltaksvurdering 1,3 6 Hele tiltaksområdet 6.1 Involvering av interessenter 0,1 0,1 6.2 Tredjepartskontroll 0,1 0,2 0,1 6.3 Ubåtbunkeren på Laksevåg (Forsvarsbygg) 0,8 6.4 Prosjektkoordinator 1,0 1,1 1,2 Budsjett 2,2 9,8 8,4

16 16/16 ARBEIDSPLAN BERGEN HAVN P:\1288\ Bergen havn\planlegging\søknad \A Arbeidsplan Bergen havn _rev _.docx