Kan vi lære oss å like mat vi ikke liker hvis vi prøver ofte nok?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan vi lære oss å like mat vi ikke liker hvis vi prøver ofte nok?"

Transkript

1 Kan vi lære oss å like mat vi ikke liker hvis vi prøver ofte nok? Innlevert av 7abc ved Workinnmarka skole (Tromsø, Troms) Årets nysgjerrigper 2013

2 Hvem har vel ikke opplevd at foreldrene sier at du må lære deg å like grønnsakene på tallerkenen? Eller i hvert fall smake på maten? Dette vekket nysgjerrigperen i elevene på trinn syv ved Workinnmarka skole. Vi forestilte oss en hverdag uten å gremmes over motbydelige bønner og røkt torsk. Derfor lurte vi på om det gikk an å lære seg å like all slags mat, bare man smaker på den mange nok ganger. Dette har vi forsket på, og restultatet av undersøkelsene våre kan du lese i rapporten. Ansvarlige veiledere: Kirsti Sandvik, Nina Bønå, Hans Christian Ryel og Gisken Meløe Antall deltakere (elever): 44 Nikolai, Rasmus, Emma I, Anna, Jakob, Isak B, Maja, Oda K, Mikael, Emil, Oda B, Agnes, Ola, Sigve S, Henriette, Eline, Henrik E, August F, Henrik Å, Elias, Joar, Marie, Halvdan, Adrian, August R, Arthur, Truls, Thale, Mathias, Emma L, Martin S, Torjus, Ask, Martin D, Liam, Soley, Sigve D, David, Cecilie, Isak S, Bjørn, Teodor og John Olav. Ansvarlig veileder: Kirsti Sandvik Assisterende veiledere: Gisken Meløe, Nina Bønå, Hans Christian Ryel Antall deltagere (elever): 44 Innlevert dato: Deltagere: Thale T., Emil Tobias H., Agnes A., Rasmus L., Nikolai B., Sigve S., Eline B., Elias L., Truls L., Mathias K., Ola A., Martin A., Emma S., Henrik Å., Isak B., Oda B., Sigve D., Martin D., Henrik E., August F., Anna H., Jakob H., Torjus J., Soley J., Emma L., Liam M., Henriette M., Ask S., Joshvin S., John Olav F., David J., Marie J., Oka K J., Joar K., Cecilie K., Halvdan L., Bjørn M., Mikael M., August R., Adrian S., Isak S., Arthur S., Teodor S., Maja T. 2

3 Dette lurer jeg på Kan vi lære oss å like mat vi ikke liker hvis vi prøver mange nok ganger? Og liker vi det lettere når vi er sulten etter trening? Hvorfor er det slik Du kan lære deg å like mat du ikke liker om du smaker mange nok ganger. Har det vært forsket på dette før? Å lage en hypotese Vi kan lære å like mat vi ikke liker hvis vi prøver mange nok ganger. Vi kommer til å like mat vi ikke liker lettere når vi er sulten etter trening. Legg en plan Hva slags mat kan vi bruke? V legger en plan for smaking og trening Vi lager smaksskjema Ut å hente opplysninger Vi utfører prosjektet! Resultatet av undersøkelsen Data fra undersøkelsen vanskelige diagrammer Forskjell mellom jenter og gutter Undersøkelsen er ikke nok Dette har jeg funnet ut Intervju med helsesøster Marit Borg Intervju med rektor og daglig leder på NTG Sture Grønli Intervju med Nofima's Siril Alm Telefonintervju med Mats Carlehög fra Nofima Intervju med kokkelærer Erik Kjellman Jæger Konklusjon Feilkilder Fortell til andre Vi planlegger foredrag 3

4 Dette lurer jeg på Kan vi lære oss å like mat vi ikke liker hvis vi prøver mange nok ganger? Og liker vi det lettere når vi er sulten etter trening? Hvem har vel ikke opplevd at foreldrene sier at du må lære deg å like grønnsakene på tallerkenen? Eller i hvert fall smake på maten? Dette vekket nysgjerrigperen i elevene på trinn syv ved Workinnmarka skole. Vi forestilte oss en hverdag uten å gremmes over motbydelige bønner og røkt torsk. Derfor lurte vi på om det gikk an å lære seg å like all slags mat, bare man smaker på den mange nok ganger. Men så begynte vi å tenke. En elev fortalte om en dag han kom hjem fra trening og spiste noe han vanligvis ikke likte, fordi han var så sulten og sliten. Elevene syntes dette var en interessant tanke, og bestemte seg for å la den ta del i prosjektet. Vi hadde en lang diskusjon som omfattet to spørsmål; Kan man lære seg å like all slags mat bare man smaker på maten i en lang nok periode? Er det slik at hvis du smaker etter at du har trent, tåler du smaken av noe du ikke liker bedre, fordi du er sulten som et resultat av treningen? Flertallet av elevene mente at man kan lære seg å like mat man ikke liker hvis man smaker mange nok ganger, og mange hadde tro på at prosessen går raskere ved å smake etter trening. vi diskuterer om det går an å lære seg å like all mat. 4

5 Hvorfor er det slik Du kan lære deg å like mat du ikke liker om du smaker mange nok ganger. Ja, hvorfor er det slikt? Kanskje fordi gud har bestemt det? Eller er det naturens måte å sørge for at vi ikke går sultne?uansett tror vi at det mest realistiske og mest sannsynlige svaret på dette er at kroppen og hjernen blir mer og mer vant til den aktuelle ekle smaken. I tillegg til at du går inn for å lære deg å like det ekle, blir det lettere og lettere å like det. Vi trodde at man er vokst opp med den tanken om at man må lære seg å like mat, fordi mange foreldre vil lære barna opp til å smake på nye ting. Derfor er dette nesten et slags instinkt for oss at det er mulig å lære seg å like mat. Mange av elevene har også opplevd flere ganger at de nå liker noe som de ikke likte da de var yngre, rett og slett fordi de har prøvd å smake litt på det når de kan. Dette er noe som overbeviser oss om at det går an. Har det vært forsket på dette før? Vi søkte litt rundt og trålte nettet for informasjon og fant ut at det var en annen klasse som hadde forsket på det samme i nysgjerrigper. Betydde det at vi ikke kunne forske på dette? Vi så på rapporten deres og fant ut at vi syns de hadde for lite materiale til å kunne konkludere. Da kunne jo vi prøve å gjøre det mer grundig. Vi tenker at man aldri kan få nok forskning på et tema. Vi konkluderte med at de andre hadde et veldig interessant konsept, men de hadde ikke samlet inn nok data til et utfyllende resultat. Vi mente altså at de hadde smakt for få ganger, og at vi måtte smake oftere. Derfor bestemte vi oss for å få satt i stand et større prosjekt for et bedre resultat. Rapporten vi henviser til kan du finne på nysgjerrigpers hjemmeside under ferdigstilte prosjekter. 5

6 Å lage en hypotese Vi hadde mange forslag til hypoteser. Selv om de fleste mente at man kan lære seg å like all mat, hadde vi likevel en stor diskusjon om hva som skulle være hypotesen vår. Var det slik at man kom til å LIKE maten, eller kunne man bare lære seg å TÅLE den? Hva med mat man virkelig hater? Har holdningen vår til smaking noe å si? Hva med hvordan maten ser ut? I tillegg ville vi gjerne trene i skoletida. Vi tenkte at hvis vi trente ville vi bli mer sulten, og så ville vi ha mer lyst på mat. Men var det treninga som ville gjøre at vi likte maten bedre? Eller var det fordi at vi ble sulten? Et stort flertall av elevene forventet seg en mulighet til å venne seg til maten, men hadde ikke veldig stor tro på at de ville kunne nyte den som sitt nye favorittmåltid. Allikevel mente vi at treningen og sulthetsfølelsen ville gjøre det mye lettere å like maten vi fikk servert. Vi kan lære å like mat vi ikke liker hvis vi prøver mange nok ganger. Dette ble hovedhypotesen vår. Men vi ønsket også å undersøke om det var lettere å lære seg å like mat man ikke liker hvis man er sulten. Vi ble derfor enige om å lage en underhypotese vi også ville undersøke. Den er slik: Vi kommer til å like mat vi ikke liker lettere når vi er sulten etter trening. Vi skulle gjennomføre smakinga ca. en til to timer etter mat, men fant ut at det ville være større sannsynlighet for at vi ble mer sultne hvis vi i tillegg trente hardt før smaking. Derfor la vi dette inn som en faktor vi ønsket å undersøke. 6

7 Legg en plan for undersøkelsen Hva slags mat kan vi bruke? Når vi skulle velge hvilke matsorter vi skulle bruke i prosjektet måtte vi ta hensyn til mange ting, blant annet allergi og hvor dyre noen ting var. En av elevene er allergisk for fisk og fiskeprodukteså dette måtte vi ta hensyn til når han han skulle smake. Dette måtte vi tenke på. 7

8 Vi skrev opp på en tavle mange forslag elevene kom med om hvilke matsorter vi skulle bruke i prosjektet. Deretter arrangerte vi en avstemning over hva de endelige rettene skulle bli. Etter avstemningen sto resultatet klart for oss, de endelige rettene skulle være makrell i tomat, kaviar, oliven, daddel og blåmuggost. Vi ble også enige om at vi skulle ha et vannglass og noen kjeks liggende klart mellom de forskjellige bitene med mat for å nøytralisere smaken. Siden to av matsortene var fiskeretter måtte den allergiske eleven bare smake på olivenene, dadlene og blåmuggosten. Her er de fem matrettene vi skulle smake på En vesentlig ting er at det bare gikk an å velge enkle matsorter som ikke trengte noe særlig tilberedning. Derfor ble en del middagsretter slik som blodpudding, lungemos eller en del fiskeretter utelukket. 8

9 V legger en plan for smaking og trening Vi besluttet å gjennomføre smakingen inne på et avsidesliggende rom. Der skulle vi ha alle de forskjellige matsortene tilberedt på et fat, avskilt på separate pulter.siden vi var så mange som skulle delta i prosjektet hadde vi bare en liten brødbit med makrell i tomat osv. Å takk og pris for det! Maten blir anrettet. Vi delte elevene helt tilfeldig inn i to grupper, en gruppe som skulle trene før de smakte og en gruppe som bare smakte. Gruppa som ikke skulle trene syntes derimot det var urettferdig at de ikke fikk trene så de fikk også trene etter de hadde spist. Disse gruppene lagde vi for å finne ut om underhypotesen stemte eller ikke. Midt i en treningsøkt. Vi bestemte oss for at vi måtte smake jevnt og trutt, men vi hadde ikke tid til å gjøre det hver dag. Derfor bestemte vi oss for å gjennomføre smakinga tre ganger hver uke med jevne mellomrom. Det skulle aldri bli mer enn to dager mellom hver smaking, når vi også regna med helga. Vi skulle holde på i tre uker, til sammen åtte runder med smaking. Vi visste at det kunne være for kort tid, men på grunn av andre ting på skolen, hadde vi 9

10 ikke mulighet til å holde på lenger. Vi lager smaksskjema For å finne ut hva vi syntes om smaken valgte vi å lage et skjema der vi satte ring rundt et tall fra 1 til 10 over hvor godt eller i dette tilfellet hvor stygt vi syntes noe var. Før vi startet å smake måtte vi fylle ut det samme skjemaet der vi krysset av for hva vi trodde det ville smake. Det gjorde vi også etter at vi var ferdig med smakingen for å se om man hadde utviklet seg noe positivt eller negativt. Isak fyller ut skjemaet. 10

11 Ut for å hente opplysninger Vi utfører prosjektet! Etter all planleggingen var vi klar til å sette i gang. Vi var delt opp i to grupper der den ene gruppa skulle smake først mens den andre gruppa trente, og så skulle de bytte. Slik holdt vi på i tre uker. Vi hadde noen elever som trenere fra hver gruppe som skulle lede treningen og noen elever som anrettet maten hver dag. Vi er klare til å starte undersøkelsen! Alle elevene hadde store forventninger til smakingen. Mange sto til og med og trippet når de ventet på sin tur. Siden alle hadde snakket om at de gruet seg til å smake på det værste de visste, var det en veldig spent stemning i rommet. Noen elever gikk rolig inn for sin tur, men kom styrtende ut igjen. Æsj! Men andre elever var overrasket, og syntes ikke maten var så ille som mange skulle ha det til. Tross alle de forskjellige meningene var alle sammen innstilt på å finne ut om hypotesene våre stemte. Dette var ikke så verst. 11

12 Elevene hadde veldig ulik holdning til smakinga, og vi måtte passe på at vi ikke påvirket hverandre negativt. Ikke alle satte like stor pris på maten. Alle sammen satte pris på treningen. Vi hadde et opplegg som var slitsomt, men morsomt. Siden det var så mange forskjellige trenere ble det raskt mange forskjellige spennende øvelser som virkelig slet oss ut. Dette var en ny vri! I treningsøkten hadde vi blant annet øvelser som situps, armhevinger, spensthopp, dans, forskjellige øvelser for å trene magemuskler og mange, mange andre. Vi hadde det kjempegøy, og kom i supergod form! Her hopper og danser vi for full musikk! 12

13 Mens vi holdt på var vi veldig usikre på om det var noen forskjell på smakinga hvis vi trente først eller smakte først. Blææh! Jeg skulle kanskje ha tatt en kjeks for ettersmaken... Undervegs skrev vi også logger om hvordan vi syntes utviklingen av smaken foregikk. Trodde vi hypotesene stemte? Hadde smaken utviklet seg i det hele tatt? Hjalp det å trene? Osv. Loggene ble samlet inn etter hver gang. Det var veldig forskjellig hvor mye hver enkelt elev skrev. Her deler vi hverandres meninger i loggene. Resultatet av undersøkelsen Da undersøkelsen var over ble alle dataene samlet og sortert i 20 bunker. De som hadde trent før de smakte ble lagt for seg, og de som hadde smakt først for seg. Så delte vi dem inn etter hvilken dag de hadde krysset ut, dag 1, dag 2 osv. Vi delte også inn i bunker om hva de trodde før prosjektet begynte, og hva de tenkte etterpå. Vi førte all dataen inn i tabeller. Etterpå la vi sammen alt på for eks. oliven så delte vi det på antall elever som hadde deltatt. Dermed fant vi gjennomsnittet av hvor godt elevene likte maten. Dette fikk noen få elever i oppgave å føre inn i en excel-tabell. Vi lagde tabeller for alle matsortene, utviklingen fra dag til dag og fra før og etter selve undersøkelsen. Da hadde vi to tabeller i excel der den ene viste gjennomsnitt av de som hadde smakt før 13

14 trening og den andre var av de som hadde smakt etter de hadde trent. Vi fant ut at vi måtte ha en tabell med alt sammen sammenlagt, så da la vi sammen alt fra de to tabellene og delte på to. Slik lagde vi en gjennomsnittstabell av de som hadde trent før og etter trening til sammen. Så fant vi ut at det kunne være spennende å se om det var forskjell på gutter og jenter, så vi lagde tabeller på det også. Det må nevnes at vi er dobbelt så mange gutter som jenter på trinnet vårt. Data fra undersøkelsen Vi hadde data på hva vi tenkte det kom til å smake, og på hvor godt vi likte smakene etter at vi var ferdig med smakingen. Vi regnet ut gjennomsnittet av hva hver enkeltperson hadde fylt ut på sitt skjema, og sammenlignet før og etter. Det viste seg at det bare var oliven Diagrammet viser hvordan elevene likte maten før og etter. som hadde sunket i poeng av forventninger før og etter. Ellers hadde alle de andre fått en positiv endring fra forventningene. Dette styrket jo teorien vår. Ellers hadde de andre tingene steget med rundt 0,7-1,6 poeng på skalaen. De som trente syntes det meste av maten var bedre enn det de som ikke trente før smaking mente. Dette var muligens en virkning av underhypotesen vår. 14

15 vanskelige diagrammer Her er et diagram som viser utviklingen til både gruppen som trente før de spiste og hvordan gruppen som ikke trente utviklet seg. Vi ser av alle diagrammene at det er få klare trender, og at det er vanskelig å lese noe tydelig ut fra dem. Diagrammet ved siden av viser dette godt, med svingninger innenfor et lite tallområde. Smaking før trening De som smakte på maten før de trente syntes generelt alle matsortene smakte verre og verre, bortsett fra dadlene som smakte bedre etter hvert. Smakernes opplevelse av oliven Her kan du se utviklingen for gruppa som smakte før trening. varierte veldig i løpet av dagene, men sank til slutt. Dadlene og kaviaren så begge ut til å bli likt bedre, helt til slutten av undersøkelsen der dadlene gikk kraftig opp men så ned. Makrell i tomat steg stort fram til dag tre før den sank til dag fire og holdt et jevnt 15

16 synspunkt til slutten. Blåmuggosten sank gradvis nedover og nedover. Smaking etter trening Imidlertid hadde de som smakte etter trening et veldig variert synspunkt på maten. Oliven så ut til å bli dårligere likt etter å ha gått ned på begynnelsen, men steg etter dag tre, og så sank den såvidt under startpunktet. På bildet ser du diagrammet over utviklingen til gruppa som smakte etter trening. Makrell i tomat og blåmuggost hadde begge en positiv utvikling. For makrell i tomat gikk det bare gradvis oppover, men blåmuggosten hadde et lite nedrykk på dag tre som endte med et litt større nedrykk på dag seks før den økte til dag åtte. Dadlene gikk gradvis nedover med et par opprykk i løpet av dagene. Kaviar sank kraftig, men steg så av samme grad før den sank til rett over startpunktet. Forskjell mellom jenter og gutter Jentene hadde en positiv utvikling på alle de forskjellige matsortene, men hadde imidlertid ment før at det smakte ganske ille. Her kan du se hvordan jentene syntes maten smakte etter prosjektet og hvordan de mente eller hvorsan de trodde det kom til å smake. 16

17 Gutter derimot, hadde en veldig stor positiv utvikling med blåmuggost og likte både kaviar og dadler bedre. Men de syntes oliven og makrell i tomat var blitt verre. Her kan du se hvordan guttene likte maten før og etter undersøkelsen. Undersøkelsen er ikke nok Nå som vi har samlet alle data så vi tydelig at vi behøvde mer informasjon fordi vi rett og slett ikke var helt sikre på om vi hadde en konklusjon i det hele tatt. Vi så på NRKs Schrødingers Katt der programlederne besøkte Nofima på Ås og lærte om smak, supersmakere, smakere og ikke-smakere. Mye av det vi fikk vite fra programmet hjalp oss med å finne ut hva vi trengte å vite mer om. Så en liten gruppe elever gikk på nettet for å finne ut om det var noen personer fra f.eks. Nofima som kunne fortelle oss mer om temaet. Etter dette fikk vi arrangert flere forskjellige intervjuer med blant annet Siril Alm og Mats Carlehög fra Nofima. 17

18 Dette har jeg funnet ut Intervju med helsesøster Marit Borg Vi har intervjuet helsesøsteren på vår skole Marit Borg. Hun mener at foreldrene bør la barnet smake på noe nytt en gang. Liker barnet det ikke da er det greit, men man bør prøve å spise det samme ganger til før man eventuelt slutter å spise det. Vi har lest at man minst må smake på noe man ikke liker opptil 15 ganger, dette er hun enig i. Hun tror trening kan påvirke apetitten fordi man blir sliten og sulten av å trene. Hun sier også at " Er man ikke sulten, spiller det ingen rolle om man er sliten." Marit mener at man ikke bør spise etter 1 time før trening, men helst 1-2 timer før. Vi spurte Marit Borg om hun trodde at man ikke liker noe fordi man har dårlige minner om den aktuelle maten. Hun trodde det og fortalte oss et eksempel: Folk som har bodd på sykehus og som har blitt servert for eksempel lapskaus vil ikke spise det når han/hun kommer hjem fra sykehus, fordi han/hun forbinder det med sykehuset og han/hun hadde det fælt. Marit sier at man fortsatt kan lære seg å like noe selv om man har hatt dårlige minner med den maten. Hun hadde ikke hørt om begrepene ikke-smaker, smaker og super-smaker, men når vi forklarte henne det så hadde hun en mening om det. "Jeg tror at man kan utvikle seg fra å være en super-smaker til en smaker, eller fra å være en smaker til å bli en ikke-smaker. Det var vi enig i, for hvem har vel ikke opplevd at besteforeldrene sine har sinnsykt mye salt på maten sin! Marit avslutter med å si at vi har et veldig interessant prosjekt. Intervju med rektor og daglig leder på NTG Sture Grønli Vi dro til Alfheim stadion for å møte rektor og daglig leder på NTG Sture Grønli. Han var ikke slik som den stereotype rektoren, med t-skjorte og bena på bordet mens han besvarte spørsmålene. Vi fortalte han om prosjektet vårt og om hypotesene våre. Han syntes vi hadde et interessant prosjekt og var villig til å svare på spørsmålene våre. Grønli har erfaring med både idrett og mat. Sjefen sjøl! Sture tror at mennesker kan lære seg å like mat man ikke liker hvis man setter seg inn i det, på den annen side må det ha en hensikt å like maten. Slik som at den er sunn eller at den er viktig for å lykkes med noe. Man kan ikke lære seg å 18

19 spise den bare for moroskyld- sier han. Utseende og lukt fra maten har absolut noe å si for hvor lett det er å lære seg å like noe. "for hvis noe lukter eller ser helt for jæ*** er det ikke så lett." sier Grønli. Vi spurte han om han trodde apetitten ble større etter trening. Han sa at man får større apetitt etter trening men ikke rett etter, da har man kanskje mer lyst på en banan og litt vann. Etter en time derimot blir man veldig sulten, dette skyldes at man bruker opp engergien sin under trening og derfor lager kroppen en sulthetsfølelse for å få kroppen til å spise. Vi har lest at man bør smake på den maten man prøver å lære seg å like helst femten ganger. Vi hadde jo bare smakt åtte ganger. Han syntes åtte ganger var nok, fordi man blir lei av den etter hvert og man kan utvikle en negativ holdning til den. Grønli tror det har stor betydning at man trener før man skal spise noe man ikke liker. Han sier at han må være nesten desperat etter mat for å spise noe han ikke liker. Det blir man etter man har trent hardt. Grønli sier at man bør smake på noe ofte helt til man har klart å manipulere hjernen til å tro at det man putter i munnen er godt. Han har aldri opplevd at han har kommet hjem fra trening og spist noe han ikke likte fordi man ikke pleier å kjøpe mat man ikke liker. Men i militære har han gjort det, etter en øvelse da de kom tilbake på basen og de ikke hadde noe godt. Vi spurte han om lærerne og trenerne hadde noen knep for å få idrettsutøverne til å spise noe de ikke liker. Det er det ingen knep for, bortsett fra overtalelse. Ekte motivasjon må komme innenfra, ikke fra en trener. Det er også viktig at utøveren innser hvor viktig det er å lære seg å like maten. Gjør han ikke det går det ikke ann å motivere han/hun. Til slutt spurte vi han om han trodde det gikk an å endre synet på hvordan noe smaker. Det trodde han og kom med et eksempel: "Før likte jeg ikke ost på pizzaen, men nå vil jeg ha ekstra ost på pizzaen" sier Grønli. 19

20 Intervju med Nofima's Siril Alm Da vi først snakket med Siril Alm skjønte vi at dette var en kunnskapsrik og hyggelig dame. Deretter dro vi for å møte henne fredag den 12.april Noe av det første Siril Alm sa var at man blir født med egenskapen til å like søte smaker. Det er fordi morsmelken er så søt og alle barn må jo ha morsmelk. Hun fortsatte med å forklare oss hva neofobi er. Neofobi er å være skeptisk til ukjent mat. Alm fortalte at de "tappene" vi har på tunga (også kalt smakspapiller) smaker alle smakene. Dette betyr at tidligere forskning som resulterte med Tusen takk til Siril Alm for all nyttig informasjon vi har fått! at vi smaker de forskjellige smakene på forskjellige steder på tunga er feil. Smaken blir påvirket av tekstur, konsistens, farge og lukt. Negative assosiasjoner kan også påvirke smaken din. Har du for eksempel bare spist tomatsuppe når du er syk, kan det hende du ikke liker tomatsuppe når du blir frisk. Alm forsker på hvordan foreldre påvirker barnas matvaner. Hun mener at foreldrene bør oppfordre barna til å spise maten de får servert, men ikke presse barna til å spise eller lokke med dessert. Jo flere ganger barna får servert for eksempel brokkoli, desto mer villig blir som regel barna til å spise den. Det kalles eksponeringstrening, og noen ganger trenger barna opp til 20 eksponeringer før de liker maten. Det betyr at de må prøve å smake 20 ganger. Når barn skal smake på ukjent mat for første gang bør man ikke plassere for mange jenter ved samme bord. Jenter er mer opptatt av hva andre synes om maten enn gutter, og visst en av jentene sier «æsj», så kan det fort bli slik at de andre jentene heller ikke liker maten. Hun forteller videre at det er best om hele familien blir enige om hvilken mat de skal spise, slik at det ikke blir krangling ved middagsbordet. Det er fint om man prøver å tilberede maten på forskjellige måter, det kan være stor forskjell på en kokt potet og en stekt potet i forhold til smak. 20

21 Hvor godt man liker maten kan også ha noe med hvem man spiser sammen med. Flere foreldre har fortalt Alm at barna deres nekter å spise enkelte mattyper når de er hjemme, men at de spiser maten når de er på besøk hos andre. Det kan komme av at barna er høflige, men også at barna påvirkes siden de ser at andre spiser maten og de vil gjerne spise det som andre. Siril Alm sendte oss dette bilde av tunga og smakssansene våre. 21

22 Telefonintervju med Mats Carlehög fra Nofima Vi hadde et veldig informativt møte med Mats Carlehög over telefon. Da lærte vi masse om smaken og tunga. Han tok telefonen på tredje ring, for man vet jo at alle gode ting er tre. Carlehög åpnet med å forklare sin teori om hvordan man lærer seg å like mat. Han fortalte oss at hvis du tenker deg at du skal lære deg å like kaffe, så starter du som regel med en mild sort med mye sukker og melk. Neste gang du drikker kaffen, tar du litt mindre melk og sukker, kanskje du til og med dropper det. Til slutt ender du kanskje Mats Carlehög kunne masse spennende om smak. Tusen takk for intervjuet! opp med å drikke svart kaffe? Han mener at det er mulig å lære seg å like mat, men det har noe å si hva slags smaker du er. Det er tre forskjellige kategorier; smakere, ikke-smakere og supersmakere. Supersmakere er veldig sensitive for mat, de reagerer ofte sterkere på bitre og sure smaker. Men man kan også være supersmakere og ikke være så skeptisk. Ikke-smakere har en ganske så svak smakssans, så de har lettere for å like mye forskjellig mat. Smakere er de som ligger midt i mellom. Carlehög fortalte at vi har 5 grunnsmaker, som du smaker, ikke bare i tungen, men i ganen og andre steder i munnen. Disse grunnsmakene er søtt, salt, surt, bittert og umami. På tungen har vi mange tapper som kalles smakspapiller. Inne i disse papillene har vi smaksløker/sanseceller som registrerer grunnsmakene, og sender signaler til hjernen om hvilke smaker det er. Når du blir eldre svekkes ofte sansecellene. Omgivelsene dine har mye å si for hvordan du opplever smaken, sa han. Hvis du spiser en is om sommeren når det er sol og varmt får du en annen smaksopplevelse enn hvis du spiser den midt på vinteren. Også hvis du spiser en bolle med spagetti og kjøttboller i 22

23 kantina på skolen omgitt av vennene dine og støy, er det noe annet enn å spise det samme på en fin restaurant. Konsistensen og teksturen betyr også mye for om du vil like det eller ikke. En rå og en kokt gulrot har veldig forskjellig konsistens. Teksturen på en tørr brødskive er noe helt annet enn teksturen på en nyskåret saftig brødskive. Carlehög fortalte også at smaksopplevelsen blir påvirket av andre og deres meninger om maten. Hvis du altså spiser noe ukjent sammen med andre for første gang, og de sier "æsj" og "dette var fælt", så plantes de samme meningene hos deg helt automatisk, selv om du ikke tenker over det. "Man får nemlig dårlige forventninger til smaken som ødelegger den riktige opplevelsen", forklarer han. Intervju med kokkelærer Erik Kjellman Jæger Vi dro til Breivika vgs i Tromsø, for å møte Erik Kjellman Jæger. Han er kokkelærer, og har vært kokk i 25 år. Vi startet intervjuet med å spørre han om smak. Jæger forteller at smakene går an til å bli lært til å like. Hvis du prøver mange nok ganger får du til å lære deg å like noe. Han har holdt på med et slikt prosjekt med noen elever i tre måneder. Når du er voksen er du mer mottakelig enn når du er barn. For å lære deg å like mat du ikke liker må du smake på maten ca. 2-7 ganger. Du må smake på maten du skal lære deg å like med jevne mellomrom, men ikke for store! Smaken er ikke arvelig, men individuell. Påvirkning, humør og tanker har mye og si for hvordan du oppfatter mat. Kultur har noe å si om hvordan du oppfatter mat, for eksempel hund i Kina til elg i Norge. Kort sagt, kultur har også noe å si for smaken. Hvis du smaker på f.eks. laks, og syns det er godt, mens neste gang du smaker er du syk, og oppfatter laksen som ekkel, så endrer det din oppfatning om laksen. "Har du tips om hva foreldrene kan gjøre for at barna kan lære seg å like maten de blir servert?" Jæger svarer kjapt at hvis barna er med på å lage maten kan de bli mer interessert i å spise maten. For å lære å like f.eks. kiwi kan du ta en kiwi med en del sukker etter hvert som du venner 23

24 deg til smaken på kiwien så tar du mindre og mindre sukker til du ikke behøver sukker fordi du har lært deg å like kiwi. Det er forskjell på hvordan en rik mann og en fattig mann opplever smak. Tips fra Erik Kjellman Jæger * Sukker gjør smak mildere * Salt og vann fremhever smak * Ikke press barn til å spise mat de ikke liker * Tankene tar avgjørelsen om du liker flamberte froskelår! Konklusjon Nå som vi har lært så mye mer om hvordan smaken fungerer kan vi finne ut årsaken til resultatene av undersøkelsen. Ut fra dataene som vi har fått fra undersøkelsen kan vi fortelle at noe av hypotesene våre faktisk stemmer! Om du regner i snitt, så hadde den gruppa som smakte etter trening likt maten bedre enn den andre gruppa. Men allikevel så hadde begge gruppene store svingninger på nesten alle matsortene. Vi tror at det er fordi maten hadde dårlig kvalitet fordi den lå anrettet så lenge enkelte dager. Det ødela teksturen og utseendet til maten, som gjorde at vi likte maten mindre. Resultatene av undersøkelsen vår kan også ha blitt påvirket av kjønnsforskjellen. Ut fra våre data, så er jenter mye mer kresne på mat, noe som vi også har lært fra Nofima. Guttene er litt mer tøffe i trynet, og tror de liker noe mye bedre enn det de finner ut at de gjør. Dette gjør at vår forskning ikke er helt pålitelig. Med den informasjonen vi har fått, kan vi konkludere med at det er mulig å lære seg å like mat man ikke liker. Men dette er noe som tar sin tid og som du må opparbeide deg gradvis for å få suksess. Det spiller også en rolle hvordan smaksopplevelsen er (utseende, konsistens, tekstur, omgivelser, negative assosiasjoner) for hvor fort du vil lære deg å like maten. Har du feil innstilling klarer du kanskje aldri å lære deg å like maten, rett og slett fordi du slår deg vrang. Desto tidligere du starter å øve på å like mat, jo lettere blir det å klare det. Så dette med smak er noe man må ha tålmodighet med. Selv om vi hadde flere smaksrunder enn de som hadde gjort dette før oss, tror vi ikke at vi smakte mange nok ganger. Vi tror at vi kanskje måtte ha smakt opptil 15 ganger, og også passet på at maten var fersk for alle. Vi håper at noen finner denne rapporten interessant, og at noen vil bruke resultatene våre til å forske videre på dette. 24

25 Feilkilder I vår forskning har vi naturlig nok funnet en del feilkilder. Dette kan gjøre forskningsresultatene upålitelige. Derfor er det viktig å regne de med når man skal konkludere. Diagrammene våre kan bl.a. fortelle oss at jentene trodde at maten var ille, men endte med å like den bedre. Guttene derimot trodde at maten smakte ganske godt, men nesten alle matsortene smakte verre etterpå. På vårt trinn er flertallet er av elevene gutter, og derfor kan det større differanser mellom de høyeste og de laveste rangeringene. Mange av elevene likte også noen av matsortene på forhånd. Feilkilder som kan ha påvirket resultatene: Smaken vår kan bli påvirket av andres meninger. Maten var noen ganger blitt inntørket av å stå for lenge ute (dette påvirker smaken både av hensikt til utseende, tekstur og konsistens). Det ble servert forskjellige mengder fra gang til gang. For liten bruk av skalaen. (det som smakte stygt ble automatisk 1, og det som smakte godt ble 10.) Som sagt skrev vi også logger for å finne ut hvordan elevene opplevde smakingen. Fra disse loggene kan det oppstå feilkilder, fordi de kan være mangelfulle og usaklige, så vi ikke får den informasjonen vi trenger. 25

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter?

Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Hvorfor skriver jenter ofte penere enn gutter? Innlevert av 7D ved Bekkelaget skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi har brukt lang tid, og vi har jobbet beinhardt med dette prosjektet. Vi har

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Kostvaner hos skolebarn

Kostvaner hos skolebarn september/oktober 2003 Kostvaner hos skolebarn Elevskjema Skole: Klasse: ID: 1 Kjære skoleelev Vi ber deg om å hjelpe oss med et prosjekt om skolebarns matvaner. Denne undersøkelsen blir gjennomført i

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk

Detaljer

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake?

Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Hvorfor selger vi strøm til utlandet og kjøper den dyrere tilbake? Innlevert av 6 ved Sanne skole (Gran, Oppland) Årets nysgjerrigper 2011 Hei! Vi er en 6. klasse på Sanne skole som har jobbet med nysgjerrigper.

Detaljer

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker?

Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Kan man gjennkjenne favoritt colaen sin i blinde blant mange cola merker? Innlevert av gruppe i 7A ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 COLATESTEN Vi har lyst til

Detaljer

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016

Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 Leker gutter mest med gutter og jenter mest med jenter? Et nysgjerrigpersprosjekt av 2. klasse, Hedemarken Friskole 2016 1 Forord 2. klasse ved Hedemarken friskole har hatt mange spennende og morsomme

Detaljer

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen?

Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Hvorfor vil ungomsskoleelever sitte bakerst i bussen, men foran i bilen? Innlevert av 3.trinn ved Granmoen skole (Vefsn, Nordland) Årets nysgjerrigper 2015 Vi i 3.klasse ved Granmoen skole har i vinter

Detaljer

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier?

Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Hvordan ville livene våre vært uten dataspill, internett og sosiale medier? Innlevert av 7A ved Majorstuen skole (Oslo, Oslo) Årets nysgjerrigper 2013 Vi synes det har vært spennende å være med på en konkurranse

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hva fiser man mye av?

Hva fiser man mye av? Hva fiser man mye av? Innlevert av 2.klasse ved Uvdal skole (Nore og Uvdal, Buskerud) Årets nysgjerrigper 214 Takk, Birger Svihus, for informasjon om fis. Vi synes det har vært gøy å jobbe med nysgjerrigperprosjektet

Detaljer

Smaken er som baken den er delt

Smaken er som baken den er delt Smaken er som baken den er delt Denne versjonen er uten bilder Rolv Lundheim DMMH Hva kan vi lære fra forskningen på utvikling av barns smakssans når det gjelder matglede i barnehagen? Smak og lukt Den

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Et undervisningsopplegg for 6. trinn utviklet av Opplysningskontorene i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet Smakssansen Grunnsmakene Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2011/2012 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan siden oktober 2011, og tiden er nå inne for evaluering i form av rapport. Vi kommer til

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2008

Årets nysgjerrigper 2008 Årets nysgjerrigper 2008 Prosjekttittel: Hvorfor får vi "hjernefrys"? Klasse: 6. trinn Buggeland skole Skole: Buggeland (Sandnes, Rogaland) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 30.04.2008 Side 1 Ansvarlig

Detaljer

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig?

Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Hvilke tiltak kan påvirke klassemiljøet vårt til å bli best mulig? Innlevert av 5.trinn ved Brattås skole (Nøtterøy, Vestfold) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Linda Helen Myrvollen Antall

Detaljer

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011.

Jenter og SMERTE og gutter. Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. Jenter og SMERTE og gutter Vitenskapelig forskningsprosjekt på 6. trinn, Jørstadmoen skole, Vinteren 2011. 1 Innholdsfortegnelse Innhold s. 2 Deltagere s. 2 innledning s. 3 Problemstilling s. 3 Begrensninger

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE

PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE PROSJEKTRAPPORT GRØNT FLAGG 2012/2013 SANDBAKKEN BARNEHAGE Vi har nå arbeidet i henhold til vår Miljøhandlingsplan, og tiden er nå inne for en evaluering i form av rapport. Vi kommer til å ta for oss alle

Detaljer

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken?

Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Hvem i familien er mest opptatt av energibruken? Innlevert av 7. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2013 Vi var med i forskningskampanjen der vi målte temperaturen hjemme

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte?

Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Hvorfor begynner folk å snuse, og hvorfor klarer de ikke å slutte? Innlevert av 5-7 ved Samfundet skole, Egersund (Eigersund, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2012 Vi er tre jenter i fra 6 og 7 klasse. Vi

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Finnes det jente og guttefarger? Klasse: 1.-4.trinn Skole: Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Antall deltagere (elever): 13 Dato: 22.04.2010 Side 1 Vi takker foreldrene

Detaljer

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)?

Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Hva skjer hvis man må være uten kaffe(koffein)? Innlevert av gruppe i 7B ved Nord- Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2015 Ansvarlig veileder: Birgitta Eraker Antall deltagere

Detaljer

Hvorfor er tennene hvite?

Hvorfor er tennene hvite? Hvorfor er tennene hvite? Innlevert av 7b Grålum skole ved Grålum barneskole (Sarpsborg, Østfold) Årets nysgjerrigper 2011 Tusen takk for støtte av tannlege team Hilde Aas som hjalp oss, vi har også fått

Detaljer

Hvorfor ser vi lite i mørket?

Hvorfor ser vi lite i mørket? Hvorfor ser vi lite i mørket? Innlevert av 5A ved Volla skole (Skedsmo, Akershus) Årets nysgjerrigper 2015 Hei til dere som skal til å lese dette prosjektet! Har dere noen gang lurt på hvorfor vi ser lite

Detaljer

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte?

Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Hvorfor går tiden noen ganger fort og noen ganger sakte? Innlevert av 5. trinn ved Haukås skole (Bergen Kommune, Hordaland) Årets nysgjerrigper 2011 Ansvarlig veileder: Birthe Hodnekvam Antall deltagere

Detaljer

Skriftlig innlevering

Skriftlig innlevering 2011 Skriftlig innlevering Spørre undersøkelse VG2 sosiologi Vi valgte temaet kantinebruk og ville finne ut hvem som handlet oftest i kantinen av første-, andre- og tredje klasse. Dette var en problem

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk?

Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk? Hvorfor spiser barn mer kjøtt enn fisk? Innlevert av 1.-4 trinn ved Konsvik skole (Lurøy, Nordland) Årets nysgjerrigper 2011 Vi har lært mye både barna og lærere. Ungene har vært med på å skrive på rapportene

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Er det forskjell på når barn får sin første mobil? Klasse: 5.trinn Skole: Koppang skole (Stor-Elvdal, Hedmark) Antall deltagere (elever): 23 Dato: 30.04.2009 Side

Detaljer

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser

Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser OPPGAVER BARNETRINNET 1 (3) Bokstav-virvar Elevene skal finne frukt og grønnsaker gjemt i et virvar av bokstaver, tegne dem og undersøke med tanke på smaksopplevelser S G E R K I W I G S I T R O N U U

Detaljer

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode.

Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Manus for trenere som skal holde presentasjon om Marits metode. Innledning Før du holder presentasjonen, kan det være lurt å innlede med å snakke litt generelt om mat og kosthold med utøverne. Spør dem

Detaljer

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER.

EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. EIGENGRAU SCENE FOR TO KVINNER. MANUSET LIGGER UTE PÅ NSKI SINE HJEMMESIDER, MEN KAN OGSÅ FÅES KJØPT PÅ ADLIBRIS.COM Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet. Hun kjenner knapt Rose

Detaljer

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym?

Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Hvorfor blir vi røde i ansiktet når vi har gym? Laget av 6.klasse Tollefsbøl skole.april 2011 Innholdsliste Innledning side 3 Hypoteser side 4 Plan side 5 Dette har vi funnet ut side 6 Brev side 6 Informasjon

Detaljer

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss

Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Er det sånn at vi sover dårligere hvis vi bruker pc/nettbrett/mobil 1 t før vi legger oss Innlevert av 7C ved Nord-Aurdal Barneskole (Nord-Aurdal, Oppland) Årets nysgjerrigper 2014 Vi valgte ut dette temaet

Detaljer

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015.

PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. PROSJEKT: «Det flyvende teppe» Våren 2015. Hver avdeling har valgt sitt land og laget et fabeldyr som barna har funnet navn til og laget en fabel om. «En vennskapsreise, - fra Norge til Kina og Libanon

Detaljer

Bakepulvermengde i kake

Bakepulvermengde i kake Bakepulvermengde i kake Teori: Bakepulver består av natriumbikarbonat (NaHCO3), som er et kjemisk stoff brukt i bakverk. Gjær er, i motsetning til bakepulver, levende organismer. De næres av sukkeret i

Detaljer

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser?

Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Stikker skorpioner alle dyrene de spiser? Innlevert av 5, 6, & 7 ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2014 Vi går på den norske skolen i Kenya (NCS). Vi liker å forske

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2010

Årets nysgjerrigper 2010 Årets nysgjerrigper 2010 Prosjekttittel: Hvorfor iser tennene Klasse: 4A og 4B Skole: Emblem skule (Ålesund, Møre og Romsdal) Antall deltagere (elever): 20 Dato: 03.06.2010 Side 1 Vi er ei klasse på 20.

Detaljer

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv?

Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Hvorfor kiler det ikke når vi kiler oss selv? Innlevert av 7.trinn ved Bispehaugen skole (Trondheim, Sør-Trøndelag) Årets nysgjerrigper 2011 Da sjuende trinn startet skoleåret med naturfag, ble ideen om

Detaljer

Kapittel 11 Setninger

Kapittel 11 Setninger Kapittel 11 Setninger 11.1 Før var det annerledes. For noen år siden jobbet han her. Til høsten skal vi nok flytte herfra. Om noen dager kommer de jo tilbake. I det siste har hun ikke følt seg frisk. Om

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Undervisningsopplegg for 6. trinnet. Lær elevene å glede seg over smak og mat

Undervisningsopplegg for 6. trinnet. Lær elevene å glede seg over smak og mat Undervisningsopplegg for 6. trinnet Lær elevene å glede seg over smak og mat 2 Hva er Smakens uke? Årlig begivenhet som startet i Frankrike Gjennomføres i mange land Smakens uke 2007 er 15.-21. oktober

Detaljer

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01.

Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9. Antall deltagere: 16. Dato: 04.01. Hvorfor er det ingen som plukker blokkebær? Klasse: 1. 7. Skole: Tverlandet skole (Leirfjord, Nordland9 Antall deltagere: 16 Dato: 04.01.16 Forord Hver høst, så pleier elevene ved skolen å være på bærtur.

Detaljer

Kapittel 12 Sammenheng i tekst

Kapittel 12 Sammenheng i tekst Kapittel 12 Sammenheng i tekst 12.1 vi har har vi har vi har vi 12.2 Anna har både god utdannelse og arbeidserfaring. Anna har verken hus eller bil. Både Jim og Anna har god utdannelse. Verken Jim eller

Detaljer

Er alle norske menn KJØTTHUER?

Er alle norske menn KJØTTHUER? Er alle norske menn KJØTTHUER? Vi starter uken med en biff. Rett og slett fordi du er en mann og menn spiser ting som blør. Du skal ikke ha noe Grete Roede salat til biffen din. Vi lærte tidlig på 80-tallet

Detaljer

Motivasjon i Angstringen

Motivasjon i Angstringen Motivasjon i Angstringen Hva er motivasjon? Ordet motivasjon eller «motiv-asjon» referer til et motiv, - et mål, - en intensjon eller en hensikt som skaper drivkraft. Begrepet motivasjon er nær knyttet

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2007

Årets nysgjerrigper 2007 Årets nysgjerrigper 2007 Prosjekttittel: Hvorfor er godteri billigere i Sverige enn i Norge? Klasse: 5a, 5b og 5c Skole: Vevelstadåsen skole (Ski, Akershus) Antall deltagere (elever): 8 Dato: 02.05.2007

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum

Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Denne folderen er produsert med støtte fra Helse og rehabilitering og Helsedirektoratet. Basert på en idé fra Peter Dalum Illustrasjoner: Niclas Damerell Lay-out: LOK kommunikasjon AS Trykk: Interface

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Du er klok som en bok, Line!

Du er klok som en bok, Line! Du er klok som en bok, Line! Denne boken handler om hvor vanskelig det kan være å ha oppmerksomhets svikt og problemer med å konsentrere seg. Man kan ha vansker med oppmerk somhet og konsentrasjon på

Detaljer

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser

Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Uke: 11 Navn: Gruppe: G Ukens tema: Sanser Lærebøker: Vi arbeider med nivå 1 og 2 i «Klar, ferdig, norsk!» og «Norsk start 8-10» Grammatikk: Substantiver, verb Nettsider: Bildeordbok med lyd og bilde Lexin

Detaljer

Hvorfor knuser glass?

Hvorfor knuser glass? Hvorfor knuser glass? Innlevert av 3. trinn ved Sylling skole (Lier, Buskerud) Årets nysgjerrigper 2013 Ansvarlig veileder: Magnhild Alsos Antall deltagere (elever): 7 Innlevert dato: 30.04.2013 Deltagere:

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

To år med ART i Arendal

To år med ART i Arendal To år med ART i Arendal AV THOMAS OWREN Vernepleier Thomas Owren (tow@hib.no) er høgskolelærer og masterstudent ved Høgskolen i Bergen. ART er smart. På Jovanntunet samordnete boliger i Arendal har seks

Detaljer

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi

Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Rapport til undersøkelse i sosiologi og sosialantropologi Problemstilling: Er det en sammenheng mellom kjønn og hva de velger å gjøre etter videregående? Er det noen hindringer for ønske av utdanning og

Detaljer

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil

Anne-Cath. Vestly. Åtte små, to store og en lastebil Anne-Cath. Vestly Åtte små, to store og en lastebil Åtte små, to store og en lastebil Det var en gang en stor familie. Det var mor og far og åtte unger, og de åtte ungene het Maren, Martin, Marte, Mads,

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser

Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Hva spiser elevene på skolen? Rapport fra Forskningskampanjen 2011: Supplerende analyser Innhold Forord... 3 1. Introduksjon... 4 2. Mat og drikke til lunsj... 5 3. Skolemat i forhold til kjønn... 9 4.

Detaljer

Undersøkelse om Skolefrukt

Undersøkelse om Skolefrukt Undersøkelse om Skolefrukt Rapport Gjennomført oktober 2012 med Questback Om undersøkelsen Formålet med undersøkelsen er å få tilbakemelding fra foresatte og elever hvordan de oppfatter skolefruktordningen.

Detaljer

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID?

HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? HVORFOR HØRER UNGDOMMER PÅ MUSIKK NÅR DE GJØR SKOLEARBEID? Nysgjerrigperkonkurransen 2011 FORORD 3C kan igjen være stolte over jobben de har gjort. Finaleplassen i fjor ga mersmak, og klassen har vært

Detaljer

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE

LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE LOKALE RETNINGSLINJER FOR MAT I BARNEHAGE Vedtatt av Fauske kommunestyre i møte den **.**.**, sak K */2009 Fauske kommune ble i 2007 med i "Helse i plan-prosjektet", og er i den forbindelse pilotkommune

Detaljer

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO 1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av

Detaljer

Filmen EN DAG MED HATI

Filmen EN DAG MED HATI Filmen EN DAG MED HATI Filmen er laget med støtte fra: 1 Relevante kompetansemål Samfunnsfag Samfunnskunnskap: Samtale om variasjoner i familieformer og om relasjoner og oppgaver i familien. Forklare hvilke

Detaljer

Hvilken ball kan vi kaste lengst?

Hvilken ball kan vi kaste lengst? 203 Hvilken ball kan vi kaste lengst? 5. klasse Samfundets skole 30.04.203 Innhold. Dette lurer jeg på... 3 2. Hvorfor er det slik... 4 Runde... 4 Hypoteser... 5 Begrunnelser til hypotesene... 5 Eksempel

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage

Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage Periodeplan for Banuren ved Valheim barnehage «Statusrapport» I vinduet vårt kan vi melde vær, vi flytter på skyer og tar på regn (ganske ofte). Det har vært noen endringer i barnegruppen hos oss siden

Detaljer

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar

International Space Camp 2012. Av Abeera Akbar International Space Camp 2012 Av Abeera Akbar 1 20. juli satte jeg kursen mot Hunstville, Alabama sammen med Tove Astrid Kvarme og Usman Azeem for å delta på International Space Camp. Min store drøm jeg

Detaljer

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det?

Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Hvorfor liker noen å lese, mens andre ikke liker det? Innlevert av 5. -7.klasse ved Norwegian Community School (Nairobi, Utlandet) Årets nysgjerrigper 2015 Vi går på den Norske skolen i Kenya og vi er

Detaljer

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår

2. Dette lurte vi på? 3. Hvorfor er det slik - Hypotesene 4. Planen vår Teddynaut er en konkurranse som går ut på å gjennomføre et vitenskapelig prosjekt i konkurranse mot 37 andre skoler fra hele Norge. I korte trekk sendte vi opp en værballong som nådde litt over 9000 meter.

Detaljer

Ordenes makt. Første kapittel

Ordenes makt. Første kapittel Første kapittel Ordenes makt De sier et ord i fjernsynet, et ord jeg ikke forstår. Det er en kvinne som sier det, langsomt og tydelig, sånn at alle skal være med. Det gjør det bare verre, for det hun sier,

Detaljer

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no

FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG. Cecilie Flo www.cecilieflo.no 7 EFFEKTIVE TIPS FOR Å TA BEDRE VARE PÅ DEG SELV Cecilie Flo www.cecilieflo.no ARBEIDSHEFTE FOR AUTISME- OG ADHD-MAMMAER 2 av 13 Velkommen! Du har nå et arbeidshefte i hånden med 7 effektive tips for å

Detaljer

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER

MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER MÅNEDSBREV FOR MARIKÅPENE NOVEMBER November-sangen: (mel: den gamle nissen) November er så trist og grå, men nyttig likevel for nå må barna tenke på, å lage moro selv! VURDERING: Grønt-flagg I oktober

Detaljer

Oppdrag Matforskning!

Oppdrag Matforskning! Oppdrag Matforskning! 1 Side Forskningsrådets skoletilbud Forskningsdagene 16. til 27. september Forskningskampanjen Nasjonal kampanje i forbindelse med Forskningsdagene Årets Nysgjerrigper Forskningskonkurranse

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-

VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009

Hverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,

Detaljer

Hvorfor kaster vi så mye mat?

Hvorfor kaster vi så mye mat? Hvorfor kaster vi så mye mat? 7B Ålgård skole 2015/16 Andre, Annelin, Charlotte, Erik, Henriette, Henrik, Iselin, Joachim, Julie, Kristin, Oda, Per Kristian, Rosanne, Sebastian, Steffen, Tale, Tiril, Victoria

Detaljer

Bjørn Ingvaldsen. Far din

Bjørn Ingvaldsen. Far din Bjørn Ingvaldsen Far din Far din, sa han. Det sto en svart bil i veien. En helt vanlig bil. Stasjonsvogn. Men den sto midt i veien og sperret all trafikk. Jeg var på vei hjem fra skolen, var sein, hadde

Detaljer

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet.

Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi bygger vår kostholdsplan på nasjonale retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, utgitt av Sosial og helse direktoratet. Vi ønsker at barnehagen og foreldrene skal være bevisste på gode matvaner

Detaljer

Fravær pa Horten viderega ende skole

Fravær pa Horten viderega ende skole Fravær pa Horten viderega ende skole Horten videregående skole har hatt problemer med høyt fravær og frafall blant sine elever. Når vi skulle velge oppgave, synes vi det kunne være spennende å finne ut

Detaljer

Trenerveiledning del 1. Mattelek

Trenerveiledning del 1. Mattelek Trenerveiledning del 1 Mattelek 1 TRENING MED MATTELEK Mattelek er et adaptivt treningsprogram for å trene viktige matematiske ferdigheter som antallsoppfatning, den indre mentale tallinja og mønsterforståelse.

Detaljer

Halvårsoppsummering for våren 2014 i Kvila

Halvårsoppsummering for våren 2014 i Kvila Halvårsoppsummering for våren 2014 i Kvila Januar: Nå kom det endelig litt snø. Det ble mange turer i akebakken på låvebrua. Barna gikk mye på ski, i og rundt barnehagen. Vi gikk en del turer til Holmen

Detaljer

Logg fra uke 2 i Cordoba

Logg fra uke 2 i Cordoba Logg fra uke 2 i Cordoba Uken har flydd av sted med mye aktiviteter og dårlig vær, men humøret har vært bra. Vi har begynt å få kontakt med de polske guttene og jentene her. Begge parter prøver å kommunisere

Detaljer

NorLense AS 40år. Gratulerer så mye med jubileet. Takk for godt samarbeid i årene som har vært, vi ser frem til fortsettelsen.

NorLense AS 40år. Gratulerer så mye med jubileet. Takk for godt samarbeid i årene som har vært, vi ser frem til fortsettelsen. NorLense AS 40år Gratulerer så mye med jubileet. Takk for godt samarbeid i årene som har vært, vi ser frem til fortsettelsen. Hilsen alle barna i Strandlandet barnehage og alle elevene ved Strønstad skole

Detaljer

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015. Nysgjerrigper Forskningsrådets tilbud til barneskolen Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015 Side Mål for kurset: Du har fått god kunnskap om Nysgjerrigpermetoden.

Detaljer

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen.

mange tilbake til Sørigarden og de smakte veldig deilig til lunsj. Bilder fra turen til ungdomskolen henger inne på avdelingen. MÅNEDSBREV FOR MAI I april har vi gjort mange forskjellige og morsomme ting. Nå skal jeg fortelle dere om litt av alt det vi har drevet. Vi startet april med å gjøre ferdig Munch utstillingen vår. Alle

Detaljer

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid

Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mat og måltider i barnehagen En arena for helsefremming og pedagogisk arbeid Mari Helene Kårstad Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet 3000 måltider Foto: Johner.se Kartlegging av mat og

Detaljer

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006

Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2006 Mat som en del av ferieopplevelsen Forbrukerundersøkelse i Tyskland omnibus Desember 2 Gjennomført for Innovasjon Norge og knyttet til arbeidet med den norske deltakelsen på Grüne Woche 27 i Berlin. Ytterligere

Detaljer

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE

Middagen var ved 20 tiden, og etterpå var det sosialt samvær i peisestua. Det ble IKKE Av hanne bakken Endelig står årets utflukt for tur og denne gangen går turen til Glitterheim. Noen forberedelser må til før en kan legge ut på tur, men denne gangen ble de ikke så omfattende som sist (

Detaljer

Frivillig arbeid på dagsenter for eldre Jeg har også begynt å jobbe på prosjektet mitt - Eldresenteret Fundacion Abuelitos de la Calle.

Frivillig arbeid på dagsenter for eldre Jeg har også begynt å jobbe på prosjektet mitt - Eldresenteret Fundacion Abuelitos de la Calle. Oktober 2012: Hei, Atlantis! Beklager at det har tatt meg så utrolig lang tid å svare. Jeg er opptatt nesten hele tiden, og når jeg ikke er ekstremt aktiv er jeg for trøtt til å gjøre noe! Alt i alt så

Detaljer

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014

Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Månedsbrev fra Revehiet oktober 2014 Viktige datoer i oktober: 1. 10: Guro fem år!! Hurra!! Uke 42: foreldresamtaler 10.10: Psykisk helsedag 24.10: FN dagen. 30.10: Emina tre år 31.10: planleggingsdag.

Detaljer

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE

VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE VEILEDER FOR KOSTHOLD FOR SOLVANG BARNEHAGE Frosta 2014 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk

Detaljer