Studentene skal etter 1. semester kunne dokumentere:

Transkript

1 Studentene skal etter 1. semester kunne dokumentere: Kunnskaper om hovedtrekkene i kristendommen, islam, livssynshumanismen og minst én annen religion eller livssyn, fortrinnsvis buddhismen, med vekt på sentrale fortellinger, høytider, familieliv og hverdagsliv Innsikt i barns forutsetninger og forestillinger i møtet med religion og livssyn Evne til å kunne samtale med små barn om livssynsspørsmål og støtte opp under deres nysgjerrighet og undring i slike spørsmål Vurdering Godkjente mappeprodukter i alle fag - levert innen fastsatte frister og med gjennomført obligatorisk veiledning, er en forutsetning for å kunne framstille seg til eksamen. I tillegg må studentene fylle kravene til deltagelse/tilstedeværelse i semesteret. At de kan ivareta ulike religiøse tradisjoner i en flerkulturell barnegruppe At de kan analysere og gjøre reflekterte valg i møtet med er religiøst og livssynsmessig mangfold Eksamen Eksamen er tverrfaglig med vekt på et fokusfag. Studentene trekker fokusfag blant alle semesterets fag, et fag til hver eksamenskomponent. Presentasjonsmappen består av to komponenter: 1. Iscenesatt uttrykk i gruppe Ut ifra gitte innholdskriterier/rammer, fokusfag og fastsatte vurderingskriterier presenterer studentene et tverrfaglig arbeid i form av iscenesatt uttrykk (muntlig framstilling) for faglærere og medstudenter. Medstudentene vil få i oppgave å være responsgrupper/opponenter. Eksamensgruppa leverer en logg som dokumenterer den enkelte student deltakelse i arbeidet med eksamenskomponenten. Karakter: bestått/ikke bestått. Teller 49 % av sammenslått karakter. Ved ny og/eller utsatt eksamen gis en tverrfaglig, individuell muntlig høring. 2. Skriftlig faglig arbeid - individuelt Ut fra gitte kriterier velges det et tverrfaglig produkt fra arbeidsmappen eller et enfaglig produkt fra fokusfaget, der også det tverrfaglige arbeidet i semesteret skal innarbeides. Dette arbeidet skal ha et omfang på 5 sider, og inneholder en metatekst på 1 side, der studenten gjør rede for egen deltakelse og refleksjon over arbeid og læreprosess i semesteret, og med arbeidet med arbeidsmappen. Karakter: bestått/ikke bestått. Teller 51 % av sammenslått karakter.ved ny og/eller utsatt eksamen gis en tverrfaglig, individuell, skriftlig oppgave. 1

2 Buddhismen Å være buddhist er stort sett en nedarvet identitet. De fleste buddhister i verden er det fordi foreldrene deres er eller var det. Det er ca buddhister i Norge. 95 % av disse har bakgrunn i buddhismens tradisjonelle utbredelsesområder i Asia er vietnamesiske buddhister. De fleste av disse kom som flyktninger etter Vietnamkrigen, mellom 1975 og 1985 Khuong Viet tempelet på Lørenskog. Et klostertempel med en relikvie av Buddha. Den vietnamesiske buddhismen tilhører Mahayana retningen, med innslag av Zen og rene land. 2

3 Guan Yin - Kina Statue av bodhisattvaen Quan Yin på Lørenskog 3

4 Det finnes ca 1250 buddhister med kinesisk bakgrunn (inkl. Tibet), ca 400 fra Hong Kong og ca 1000 fra Japan. Disse har i liten grad organisert seg. De har liten felles identitet knyttet til den buddhistiske religionen. Unntak: Soka Gakai International Det er noe over 5000 buddhister fra Thailand i Norge, hvorav 83% er kvinner. Wat Thai tempelet i Sørum. Også et klostertempel. Tilstedeværelse av munker er viktig. De thailandske buddhistene tilhører Theravada tradisjonen, slik også grupper fra Sri Lanka, Burma Kambodsja og Laos gjør. Theravada-buddhismen har ikke tiltrukket seg særlig mange norske konvertitter - skarpt skille mellom munker og lekfolk. 4

5 Norske konvertitter: Fra slutten av 1800-tallet begynte europeere og omvende seg. Teosofien og spiritismen. Møte med spirituelle lærerer fra Asia Følelse av at den var i harmoni med samtidens vitenskapelige rasjonalitet Swami Sri Ananda Acharya Swami Sri Ananda Acharya: Kom til Norge i 1914 og etablerte et senter i Alvdal. På 70-tallet fikk mange nordmenn interesse for Buddhismen. Karma Tashi Ling Ca. 900 nordmenn har konvertert til Buddhismen. Disse er stort sett knyttet til den tibetanske buddhismen. Kun 40 tibetanere i Norge Karma Tashi Ling templet på Lørenskog har to fastboende tibetanske lamaer. Senteret ble grunnlagt 13. juni

6 Formidling til barn Vesak Fortellinger: - Fra Buddhas liv - Fra Buddhas tidligere liv Feiring av Buddhas fødsel, oppvåkning og død. Handlinger: - Etikken ligger nær opp til en standard etikk som formidles i norske barnehager - Ekstra vekt på: høflighet, respekt, ro, konsentrasjon - Spesifikt: ikke ta liv. En gledesfest. Faller på fullmånen i stjernetegnet tyren (april / mai) Bønn, resitasjon, tekstlesning Legenden om Buddhas liv er i fokus Vær oppmerksom på buddhismens mangfold 6

7 7

8 Vulan (Urambon/Ullambana) Vulan (Urambon/Ullambana) Minnefest for de døde. Feires i Øst-Asia når regntiden er slutt. Bakgrunnen er Ullambana-sutraen om Buddha og Moggalana, der Moggalana omgjør sin mors gjenfødsel gjennom offer til Sanghaen. Feiring av omsorg og respekt for avdøde familiemedlemmer (særlig mor). Skåler med ris ofres for de døde. De som har en død mor får en hvit blomst av munkene. De som har en mor som lever får en rød. 8

9 Buddhismens historie Stiftet av Siddharta Gautama som levde på 500 eller 400 -tallet f.vt. Sannsynligvis en historisk person, selv om hans liv er en legende. Lumbini En viktig overgangstid i Indisk historie. Fra tradisjonell vedisk religion med offerkult og polyteisme. Askese som frelsesvei ble et viktig tema i Nord-India. Bodh Gaya Gautama oppga sitt liv som prins i et lite kongedømme, og ble asket, og gikk i lære hos flere yoga lærere. Sarnath Benares (Varanasi) Parken Sarnath, der Buddha første gang underviste munkene i Dharma og der munkeordenen Sanghaen oppsto Buddhas fødested Lumbini i Nepal 9

10 Mahbodhi templet i Bodh Gaya der Buddha oppnådde opplysningen Bodhi treet i Bodh Gaya Buddhismens historie En rekke retninger med omvandrende asketer eksisterte som kalles Shramana-bevegelsene: meditasjon, askese, ikke-vold, sølibat. I dette miljøet ble buddhismen utformet. Siddhartha var en av flere reformatorer. Buddha formulerte sin lære i opposisjon til de andre shramana bevegelsen og til vedisk religion. Et av de mest sentrale begrepene ble derfor formulert som en negasjon (an-atman). Varanasi (Benares) Målet var løsrivelse fra samsara ved hjelp av meditasjon og askese. Altså en protest mot frelse ved ritualer. Kritisk til de Vediske gudene. 10

11 Buddhismens historie Ganske tidlig ble Buddhismen delt i flere retninger, som alle var asketiske av natur At bare asketer kunne bli frelst fra karma og gjenfødsel ble etter hvert en konservativ forestilling i India. Nye frelsesveier gjennom tilbedelse (Bhakti) ble stadig mer populære rundt år 0. Mahayana-Buddhismen oppstår tallet: Hinduismen utvikler sin klassiske form. Buddhismens makt svekkes i India, og opplever en nedgangsperiode som varer helt frem til vår tid. Utvikler nye trosformer andre steder. Hovedretninger i Buddhismen Theravada: De eldres lære - en konservativ retning der sanghaen står sentralt. Lekfolket skal støtte ordenene med gaver. Munkeidealet er arhaten: på vei til nirvana. Sørlig. Sri Lanka, Thailand, Burma, Laos og Kambodsja (120 mill.). Mahayana: Den store farkosten (som mange kan bruke til frelse). Østlig. Kina, Taiwan, Korea, Japan og Vietnam (400 mill.). Hovedretninger i Buddhismen Hovedretninger i Buddhismen Munkeidealet er Bodhisattvaen, som gir avkall på nirvana av medfølelse og blir i verden. Munkeidealet er å leve blant vanlige folk og hjelpe dem. Buddha manifesterer noe større, en åndelig virkelighet. Man tilber flere buddhaer og bodhisattvaer. Positiv holdning til den materielle verden. Mindre fokus på enkeltmenneskets frelse. 3 sentrale bodhisattvaer: Amitabha ( rene land ): En konge som, i stedet for å gå inn i Nirvana, opprettet et paradis på jord (i de vestlige delene av universet) - Det rene land. Menneskene er ikke lenger i stand til å frelse seg selv, men må ha hjelp av Amitabha. Derfor er målet å komme til det rene land i det neste liv. Derfra går veien til nirvana. Rene land -buddhismen er vanlig blant vietnamesere i Norge. Utbredt innenfor mahayana buddhismen. 11

12 Buddha Amitabha Hovedretninger i Buddhismen Avalokiteshvara / Quan-Am: Hun som skuer ned (av medlidenhet). Manifesterer seg overalt der mennesket lider. Kjent både i mannlig og kvinnelig skikkelse. I Vietnam er hun kjent som QuanAm. Quan-Am Hovedretninger i Buddhismen Maitrea (smiling Buddha): En indisk brahmin som nådde opplysningen og hjalp Buddha med å spre læren. Tykk og snill. Meget sentral i Kina og Vietnam. Man venter på at maitrea skal bli gjenfødt som Buddha neste gang 12

13 Hovedretninger i Buddhismen Vajrayana: Diamanten - ofte sett på som en del av Mahayana, men har mange særtrekk, bl.a. ritualer, bønner, asketiske øvelser, mytologi og symboler. Nordlig. Tibet, Nepal, Mongolia og Bhutan (30 mill.) Zen: Alle mennesker har en Buddha-natur, men må virkeliggjøre den. Alle kan nå oppvåkningen. Maitrea Japan og Vietnam Hovedtrekk i Buddhismen Læren ble formidlet muntlig i mange hundre år. Hinduismen og Buddhismen påvirket hverandre gjennom disse årene. Felles: karma/samsara -doktrinen. Buddhismen: Nirvana Hinduismen: Moksha Hovedtrekk i Buddhismen Alt er forgjengelig. Dette må erkjennes for å oppnå oppvåkning. Læren om an-atman (ikke sjel) De tre juvelene: Buddha, Dharma (læren), Sangha (munkeordenen) Den gylne middelvei 13

14 Hovedtrekk i Buddhismen Hovedtrekk i Buddhismen De 4 edle sannheter: Alt er lidelse (det er noe utilfredsstillende ved alt) Lidelsens årsak er uvitenhet, begjær og nytelseslyst Lidelsen kan opphøre Veien til lidelsens opphør er den 8 delte vei. Rett erkjennelse Rett intensjon Rett tale Rett handling Rett yrke Rett anstrengelse Rett oppmerksomhet Rett konsentrasjon Visdom Etikk Meditasjon Den åttedelte vei Hovedtrekk i Buddhismen Sinnelagsetikk Det er intensjonen som forårsaker karma (eks: man spiser kjøtt, men dreper ikke). De fem leveregler: Ikke drepe eller skade (ahimsa) Ikke stjele Ikke tilegne seg urette seksuelle nytelser Ikke lyve Ikke beruse seg Nirvansk, karmisk og magisk buddhisme Nirvansk buddhisme: Streng. Følges bare av et lite mindretall Karmisk Buddhisme: For folk flest. Målet er en bedre reinkarnasjon. buddhistiske leveregler, religiøse ritualer, lese bønner og gi gaver til munkene og nonnene. Magisk (ondtavvergende) buddhisme: Riter med overnaturlig beskyttelse. Opptatt av verdslig velferd og beskyttelse mot farer og ulykker. Lite å gjøre med den egentlige buddhismen, men er tett sammenvevd i folkebuddhismen. 14

15 Symboler: Stupaen Symboler: Stupaen Symboler: Stupaen Symboler: Stupaen Opprinnelig bygget over Buddhas levninger. Et symbol på Buddha selv og på oppvåkningen. Kvadratet - jord Kulen - vann Spiret - ild (13 deler symboliserer 13 veier mot innsikt) Halvmånen - luft Flammen øverst - eter. En parallell til Buddhas kropp - de fem chacraene. Flammen øverst er oppvåkningen: møtet mellom himmel og jord. 15

16 Symboler: Lotusen Symboler: Lotusen Lotusen symboliserer renhet, skjønnhet og gjenfødsel. Blomsten lukker seg og dukker under vann hver natt, for igjen å åpne seg om morgenen. Oppvåkning - åpne sin lotus Buddha - lotusnatur Meditasjonsstillingen - lotusstillingen Juveler og perler har samme symbolikk. 16