GPS nøkkelen til frihet for personer med demens?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "GPS nøkkelen til frihet for personer med demens?"

Transkript

1 GPS nøkkelen til frihet for personer med demens? Sammendrag Demens er en utfordring for helsetjenestene over hele verden. I Norge har mer enn personer demens, og antallet vil stige til det dobbelte i Vi hører fra tid til annen om eldre personer som har gått seg bort og om leteaksjoner. Hovedredningssentralene i Nord- og Sør-Norge har siden 2009 hatt rundt 200 søk etter personer med demens. Mange er av den oppfatning at bruk av GPS kan eliminere bekymringer og leteaksjoner. Ergoterapeuten får ofte en sentral rolle i forhold til rådgivning og implementering av GPS til personer med demens, og dermed utgjør de en del av kommunens bestillerkompetanse. Denne artikkelen introduserer en sjekkliste som kan være til hjelp i dette arbeidet. Nøkkelord: Demens, Alzheimers sykdom, pårørende, GPS, velferdsteknologi AV TORHILD HOLTHE OG DAG AUSEN vitenskap Demens er en utfordring for helsetjenestene over hele verden. I Norge er det mer enn personer med demens, og antallet vil stige til det dobbelte i Det er en til tre pårørende per pasient og derfor svært mange som berøres av konsekvensene av demens (1). Vi hører fra tid til annen om eldre personer som har gått seg bort og om leteaksjoner. Mange er av den oppfatning at bruk av GPS kan eliminere bekymringer og leteaksjoner. Men hva skal til for å implementere GPS for en person som har demens? Torhild Holthe er forsker og ergoterapeut MSc. Hun arbeider ved Nasjo - nalt kompetansesenter for aldring og helse. E-post: torhild. holthe Dag Ausen er senior forretningsutvikler ved SINTEF IKT. Han er prosjektleder for «Trygge spor». Det er ingen uenigheter mellom forfatterne om rettigheter til manuskriptet. Personer med demens som går seg vill Personer med demens som går seg bort og ikke kommer til rette, er et tema som fra tid til annen får mye oppmerksomhet i media. På NRK nyheter ble det referert til redningsinspektør ved Sola, Stein Solberg, som ønsker seg et sporingssystem med GPS. Hovedredningssentralene i Nord og Sør har siden 2009 hatt rundt 200 søk etter personer med demens, forteller Solberg. Han mener at GPS vil være med å berge flere menneskeliv, og at det ikke er tvil om at flere hvert år mister livet fordi de ikke blir funnet tidsnok (2). Ofte er problemstillingen at pårørende ønsker GPS for sin ektefelle, forelder eller barn som stadig går seg vill, mens disse kanskje ikke selv ser behovet eller sier seg villig til å bære med seg en GPS-enhet. Lovverket setter foreløpig begrensninger for bruk av GPS i helse- og omsorgstjenestene fordi det kan innebære overvåkning og inngripen i en persons privatliv. Derimot står privatpersoner fritt til å anskaffe GPS, og flere har gode erfaringer med et slikt hjelpemiddel (3). Ergoterapeuter blir ofte involvert i anskaffelse og implementering av GPS, og selv om formidling av tekniske hjelpemidler er en velkjent prosedyre, reiser bruk av GPS for en person med demens flere spørsmål som må avklares før anskaffelse av produktet. Likeledes må det avklares hvem som har ansvar for oppfølging i denne prosessen. I denne artikkelen presenteres en sjekkliste ved bruk av GPS som bakgrunn for analyse av behov, problem og valg av mulige innstillinger på GPS-løsningen. Sjekklisten er utviklet for bruk av GPS i helse- og omsorgstjenestene, men flere av spørsmålene er også aktuelle for privatpersoner (4). Hva er demens? Demens er en fellesbetegnelse på sykdommer som rammer hjernen og som hovedsakelig rammer eldre over 65 år der den vanligste er demens ved Alzheimers sykdom. Andre typer demens er vaskulær demens, frontallappsdemens og Lewy Body-demens. Demens kan forekomme før 65 års 34 Ergoterapeuten 06.12

2 alder, med de samme diagnosene som hos eldre personer, men kan opptre noe ulikt. Demens er en progressiv sykdom og personen mister gradvis evnen til å ta vare på seg selv. Mange vil derfor ha behov for heldøgns omsorg og pleie (1). Behov som følge av demens Til tross for at passivitet er et hyppig forekommende fenomen ved demens, vil enkelte være aktive. De som har likt friluftsliv og er vant til å være mye utendørs, kan beholde utferdstrangen. Den kan også forsterkes. I intervju med personer som er i en tidlig fase av en demensutvikling, forteller mange at de liker å komme seg ut i naturen og bruke kroppen. Å sykle, gå på ski og gå turer i nærområdet eller i skog og mark er verdsatte aktiviteter. Det å bruke kroppen og bevege seg ute, vil mange oppleve som både betydningsfullt og mindre komplisert enn andre hverdagsaktiviteter som krever struktur og en viss systematikk. Demens rammer kognitive funksjoner, og en følge av dette er manglende forståelse for konsekvensene av situasjoner og handlinger i tid og rom og hvordan dette involverer andre personer. Ofte blir dette omtalt som at personen med demens ikke har innsikt i egen situasjon, og dermed mangler evnen til å resonnere seg fram til løsninger av mulige hendelser som måtte inntreffe på feil premisser. Personer med demens vil i større eller mindre grad ha behov for påminnelser og hukommelsesstøtte for å holde grepet om hverdagen. De vil ofte mestre situasjoner der de kan støtte seg til ektefelle eller andre ledsagere som bare ved sin tilstedeværelse gir holdepunkter og struktur, og kan sørge for framdrift i en gitt situasjon eller handling. Hvis ledsageren er usikker smitter dette fort over på den som har demens, og forvirring og hjelpeløshet blir tydelig, og kan i verste fall føre til panikk og handlingslammelse (5). Beboere med demens kan føle seg innesperret på sykehjem Fysisk uro og utferdstrang kan arte seg ulikt. Noen beboere vil ut og gå uten et spesielt mål for øyet, andre vil hjem til mor eller til en syk ektefelle. Personalet vil forsøke å tilby å følge beboeren ut på tur når de har anledning til det, men det er slett ikke alltid at beboeren ønsker en ledsager. Det kan også hende at beboeren er såpass lett til bens at personalet har vansker med å følge med. Beboere ved demensenheter tillates sjelden å ferdes ute alene, fordi personalet er redde for at noe skal tilstøte dem. Ansatte på sykehjem oppfatter at det er deres ansvar at beboerne er trygge til enhver tid, og hvis noen mot formodning skulle lide overlast eller komme til skade, ville det være lett å klandre de som var på vakt da dette skjedde, og at de må revurdere prosedyrene sine. Utgangsdøren kan ikke låses på generelt grunnlag for eksempel fordi de ansatte er redde for at beboere skal forsvinne og lide overlast ute uten tilsyn. For å holde en person tilbake i sykehjem, kreves det vedtak etter Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A (6). Vilkåret er blant annet at tilbakeholdelsen er nødvendig for å hindre risiko for vesentlig helseskade på pasienten. Personer som har faglig samtykkekompetanse, kan ikke holdes tilbake mot sin egen vilje. Personer med demens er ikke nødvendigvis redde for at de skal gå seg bort og ikke finne veien hjem. Dette kan henge sammen med redusert innsikt i egen situasjon og i konsekvensene av demenstilstanden. En undersøkelse fra Danmark rapporterer at da GPS ble foreslått som et hjelpemiddel for en person med demens som hadde tendens til å gå seg bort, var svaret: «Men jeg trenger da ikke en sånn GPS jeg er jo her!» ( 7). Noen vil ikke huske at de har gått seg bort og hvorvidt det har vært traumatisk. De vil ikke oppfatte at det kan være et problem, verken for seg selv eller for andre støttepersoner, og de vil ofte heller ikke forstå vitsen med en GPS. For enkelte som har opplevd å gå seg bort, kan episoden fremstå som traumatisk, og de forteller om hendelsen gjentatte ganger. De forteller om frykt og angst ved ikke å forstå hvordan de skal løse situasjonen, og om usikkerheten omkring ikke å komme hjem til tryggheten. Noen vil som følge av en slik opplevelse kanskje slutte å gå de daglige spaserturene sine, slik som Ib. Han bodde hjemme sammen med kona og trengte sin daglige gåtur pga sukkersyke. Etter hvert fikk Ib vansker med å orientere seg og ble engstelig for ikke å finne veien hjem og vegret seg for å gå ut. Kona hadde opplevd Ibs gåturer som avlastning, men etter at han sluttet med disse, fikk hun mindre tid for seg selv og følte seg mer sliten. Så fikk Ib en GPS via hjemmesykepleien. Ib var glad for å få den, og han følte at den ga ham en trygghet som gjorde at han turte å gå alene på tur igjen (8) (s.52). For pårørende er det en avlastning at ektefellen kan gå en tur i nabolaget, slik at en får litt tid for seg selv. De blir naturligvis bekymret dersom ektefellen ikke er hjemme til avtalt tid, særlig når det er mørkt og kaldt ute. Mange pårørende har store forhåpninger til at en GPS kan spore og finne igjen familiemedlemmet og dermed vil være en lettelse og en trygghet for dem. Et eksempel fra prosjektet om yngre personer med demens og hjelpemidler Anne og Per var i begynnelsen av 60-årene. De bodde på landet. Per jobbet i veivesenet. Anne var uføretrygdet og hjemmeværende etter at hun hadde fått demens av Alzheimers type. Anne var mye passiv og trist, og gjorde ikke husarbeidet slik som før. Når Per kom hjem fra jobben, var han den som måtte lage middag. Ofte handlet de sammen en gang i uka. Anne var fysisk sprek og likte svært godt å gå tur i skogen rundt huset de bodde i, eller å sykle en tur ned til sjøen. Anne forteller: «En gang jeg var på tur, ja det var vel her i høst? Da skjedde det at jeg plutselig ikke visste hvilken vei jeg skulle ta. Enda jeg har gått der mange ganger før. Men jeg blei så forvirra. Og så begynte det å bli mørkt, og jeg blei redd. Så, heldigvis møtte jeg en mann som luftet bikkja si, og da spurte jeg om retningen til hovedveien. Han pekte for meg, og jeg begynte å gå. Og så litt etter, så kom Per og møtte meg. Da var jeg så glad! Tenk han hadde blitt urolig for meg, og så gikk han for å se etter meg! Men det var veldig guffent altså å ikke vite hvor jeg var..!» Per hadde lest om GPS, og tok kontakt med demensko- Ergoterapeuten

3 faglig Figur 1: GPS betyr Globalt Posisjonerings-System og bruker satellitt-teknologi for å finne en posisjon. ordinatoren i kommunen for å få vite mer om muligheten for å få en GPS til Anne (9). Hva er GPS? GPS betyr Globalt Posisjonerings-System, og bruker satellitt-teknologi for å finne en posisjon. Vi kjenner til GPS for bil og båt. Enheten kommuniserer med satellitter, og beregner den aktuelle posisjonen med lengde- og breddegrad. Deretter tegnes posisjonen på et kart på skjermen, slik at vi ser hvor vi befinner oss. Når vi skal bruke denne teknologien for å finne igjen et menneske som har gått seg bort, må vi involvere en støtteperson, ofte pårørende. Det er viktig at man vurderer ulike individuelle forhold for å finne den beste GPS-løsningen for bruker og støtteperson (10, 11). GPS-enheten sender og mottar signaler via internett eller mobilnettet. GPS-enheten må tas med av bruker når denne går ut på tur. Den kan festes rundt hånden, i et belte eller legges i en lomme eller veske. Pårørende eller andre støttepersoner kan spore opp GPS-enheten via en smarttelefon, ipad eller PC og få angitt posisjonen på et kart, eller de kan ringe til GPS-enheten og enten få posisjonen oppgitt eller snakke med brukeren over mobiltelefonnettet. GPS-systemet deles med andre ord opp slik at den delen som kommuniserer med satellittene og identifiserer posisjonen bæres av brukeren, og på anmodning kan posisjonen meldes videre til en støtteperson, se figur 1 (12). Programmering og innstillinger Når man anskaffer et GPS-system, kreves det at man kjøper enheten og et mobilabonnement. Man må ha tilgang til mobiltelefon/smarttelefon/pc og internett. Fra leverandøren følger et skjema for programmering av innstillinger og regler (konfigurering) som ønskes for den aktuelle brukeren. Når innstillingene gjøres, må det avklares hvem som skal ha tilgang til å spore opp personen som bærer med seg GPS-enheten, det vil si hvilke mobilnummer som skal ha tilgang til å spore enheten, og hvilke som skal motta eventuelle alarmer. Likeledes bør det avklares hvem som skal rykke ut og hente personen. Man kan bestemme om det bør defineres et elektronisk gjerde (geo-fence) en funksjon som automatisk vil varsle dersom GPS-enheten er utenfor et gitt område, for eksempel en radius på en kilometer fra der personen bor. Innenfor denne sirkelen kan brukeren bevege seg fritt. Noen GPS-enheter er utstyrt med fallalarm, som skal kunne fange opp et fall etter bestemte kriterier og automatisk sende en alarm til støttepersonen. Enkelte andre funksjoner som skal programmeres inn, er repetitive meldinger om posisjonen og lyttefunksjon. Disse funksjonene er noe mer problematiske i forhold til etiske vurderinger og overvåkning. Repetitive meldinger vil si at systemet er konfigurert slik at enhetens posisjon regelmessig meldes til mottaker, med et fast tidsintervall. Lyttefunksjonen aktiveres ved at støttepersonen ringe til enheten og kan høre hva som blir sagt eller fange opp lyder fra omgivelsene uten at brukeren er klar over det. Hvordan virker GPS-enheten? Praktisk bruk av GPS betyr i prinsippet at personen med 36 Ergoterapeuten 06.12

4 demens får med seg en oppladet GPS-enhet i lomma når han eller hun går ut på tur. Ofte kan det være behov for to enheter, slik at den ene står til lading når den andre er i bruk (10). Er personen tilbake til avtalt tid, vil GPS-enheten bare være en passiv forsikring. Dersom personen ikke er tilbake innen avtalt tid, kan støttepersonen spore enheten og rykke ut og hente vedkommende. De aller fleste GPS-enheter er utstyrt med en alarmknapp som brukeren kan trykke på dersom han/hun får panikk og trenger hjelp. Et trykk på alarmknappen vil sende et signal til den mobiltelefonen som er registrert som mottaker. Det varierer hvor lenge knappen må holdes inne. Enkelte GPS-enheter har muligheter for toveiskommunikasjon, med andre ord at den kan brukes som en telefon. Dersom brukeren trykker på alarmknappen, kan den som besvarer anropet starte en samtale med brukeren. Mange ansatte i demensomsorgen mener at personer med demens ikke vil klare å benytte seg av en alarmknapp, da det vil kreve noe av det samme som en trygghetsalarm som er beregnet for innendørs bruk, men som personer med demens enten ikke aktiverer, eller som de aktiverer i ett sett, og dermed er lite egnet som hjelpemiddel og ledsagerkall. Støttepersonen, ofte ektefellen, kan spore GPS-enheten via en vanlig mobiltelefon (GSM) eller ved å søke etter den på en smarttelefon eller PC (Internett). For at man skal få opp et søkeresultat, må GPS-enheten være et sted der det er dekning for mobiltelefonnettet. Hva hvis GPS-enheten ikke får kontakt med noen satellitter? Presis måling av hvor GPS-enheten befinner seg, øker med antall satellitter som er tilgjengelige i øyeblikket. Atmosfæriske forstyrrelser kan påvirke søkeprosessen og presisjonsgrad. Uten signaler fra satellitter kan ikke posisjonen angis med GPS-systemet. Dette gjelder for eksempel innendørs. Noen GPS-enheter er derfor utstyr med muligheten for å angi sin omtrentlige posisjon ved hjelp av mobiltelefonnettets basestasjoner. Denne metoden er minst unøyaktig (ned mot 100 meter) i byer, og virker også innendørs. Anskaffelse av GPS GPS kan ikke søkes via NAV hjelpemiddelsentraler per i dag. For ektefeller og familier kan man kjøpe det utstyret man ønsker å bruke. Mange vil etterspørre rådgiving ved valg av type GPS, og selv om kunnskap og erfaringer med bruk av GPS i demensomsorgen er gryende, er det fortsatt få dokumenterte anbefalinger. NAV hjelpemiddelsentraler ønsker å bli rådspurt. Demensteam og kommuneergoterapeuter er andre steder å henvende seg. Hva sier loven? Så lenge personen med demens kan samtykke til å bære med seg en GPS-enhet, er det tillatt å bruke. Dette gjelder både for de som bor hjemme, og for de som bor på institusjon. Bruk av GPS i regi av helse- og omsorgstjenesten må skje i tråd med kravet til forsvarlige helsetjenester og personvern. Dersom personen ikke kan samtykke, er det ikke faglig uten videre tillatt å bruke GPS. Dersom personen motsetter seg bruk av GPS, er tiltaket ikke tillatt. Dersom personen ikke motsetter seg bruk av GPS-enheten, kan tiltaket vurderes under Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6. At personen ikke kan samtykke til bruken av GPS, vil imidlertid som regel innebære at vedkommende ikke forstår hva GPS innebærer, og eventuell bruk må da vurderes opp mot kravet til forsvarlighet (13). Utfordringer for bruk av GPS i dag Mange mener at GPS er nøkkelen til frihet for personer med demens. Og det kan det sikkert være for noen. Det er mange utfordringer og uløste spørsmål om praktisk bruk av GPS i dag. Dette er blant annet synliggjort i det pågående prosjektet Trygge spor, hvor fem kommuner ser på hvordan GPS kan tas i bruk som et verktøy i demensomsorgen (11,14). For å anspore til en fast prosedyre, har Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og Helse utarbeidet en «Sjekkliste for bruk av GPS i pleie- og omsorgstjenestene» (4). Denne sjekklisten er et forsøk på å gripe an et stort og komplekst felt. Den vil evalueres med jevne mellomrom ettersom vi får mer erfaring med praktisk bruk av teknologien. Nedenfor følger en del spørsmål fra sjekklisten som bør tas med i vurderingen før man implementerer GPS. (Se også sjekklisten på side 26 og 27.) Vurderinger relatert til brukeren l Vandremønster vaner og rutiner? Pleier personen å gå en fast rute når hun er ute på sin daglige spasertur? Følger personen gangvei og fortau, eller kan hun like gjerne gå ut i terrenget? Har personen et mål for turen, til butikken, til hjemmet eller til puben? Kan det skje at hun tar offentlig transport eller haiker? l Trygg i trafikken? Klarer personen å passe seg i trafikken? Krysses veien på fotgjengerfelt? Venter han på grønn mann? Der det ikke er fortau, går han på riktig side av veien? Passer han seg for biler og sykler? l Orientering: Finner personen veien dit hun skal? Har personen strategier. som å legge merke til landemerker i omgivelsene og orientere seg etter disse? l Motivasjon: Hva er brukerens motivasjon for å gå ut? Er det for å få trim, eller er det en etablert daglig rutine som ønskes opprettholdt? Er det for å komme unna stengte dører og for å flykte til et bedre sted? Eller virker beboeren forvirret og sier han vil hjem til mor? l Kapasitet og utholdenhet: Hvordan er beboerens fysikk? Blir hun fort trett og sliten, eller har hun god kapasitet og utholdenhet? Har personen tendens til å falle eller til å ha vansker med balansen? Blir beboeren lett forvirret og agitert? l Kan personen samtykke til å bære GPS? Er det gitt informasjon som er tilpasset brukeren slik at han kan forstå konsekvensen av å bruke en GPS? Kan personen gi skriftlig eller muntlig samtykke til å bære den? Motsetter han seg å bære med seg en GPS? Har pårørende fått informasjon, og er det gjort avtaler om samarbeid omkring praktisk bruk av GPS med dem? l Er det gjort en risikovurdering av tiltaket? Er det innhentet informasjon fra pasientens nærmeste pårørende Ergoterapeuten

5 faglig om hva pasienten ville ha ønsket? (Pårørende har ikke rett til å samtykke på vegne av en myndig person; det er eventuelt helsepersonell som må gjøre beslutningen etter Pasient- og brukerrettighetsloven 4-6.) Vurderinger relatert til støttepersonen (ansatte i sykehjemmet og/eller pårørende) l Hvem er primærkontakten(e)? Hvilke roller og oppgaver skal primærkontaktene ha? l Hvem er nærmeste pårørende? Hvilke roller og oppgaver skal pårørende ha? l Hvem har det administrative og faglige ansvaret? l Har støttepersonen PC/smarttelefon med internettilgang og mobiltelefon? l Kan støttepersonen bruke PC/smarttelefon og lære seg hvordan spore? l Har støttepersonen bil og kan rykke ut for å finne personen? l Er støttepersonen villig til å ta ansvaret for å lade, slå på og sende GPS med brukeren? Vurderinger relatert til teknologien l Hvor presist klarer GPS-systemet å lokalisere enheten i det aktuelle området? l Er GPS-enheten enkel å bruke for støttepersonen, og for brukeren? l Hvor god er batterikapasiteten? l Er enheten enkel å lade? Hvor lenge trenger den å lades? Er det behov for to batterier? l Er enheten lett og brukervennlig å bære med seg? l Tåler enheten fukt (regn, svette)? l Er størrelse og utseende av enheten akseptert av brukeren? l Hvor er det praktisk å plassere ladeenheten? På beboerens rom eller på vaktrommet, eller ved utgangspartiet? l Hvordan sikrer man at brukeren får med seg GPSenheten når vedkommende går ut? Utfordringer relatert til implementering og opplæring l Er brukeren og støttepersonen(e) villige til og motiverte for å bruke GPS? Mange velger en ansatt som superbruker, men dette har vist seg å være svært sårbart. Flere av de ansatte bør være trygge på hvordan utstyret skal lades og slås av og på, og på hvordan de kan søke og spore opp en enhet. Det bør også gjennomgås rutiner for når det skal spores og hvem som evt. skal rykke ut. l Opplæring av sporing på mobiltelefon/smarttelefon: Flere ansatte bør få opplæring og regelmessig oppdatering av prosedyrene for å spore GPS-enheten via mobiltelefon. l Opplæring av sporing på PC: Flere ansatte bør få opplæring og regelmessig oppdatering av prosedyrene for å spore GPS-enheten via PC. Utfordringer relatert til støttefunksjoner og utrykning l Teknisk support. Hva hvis noe ikke virker som det skal? Det er viktig at det etableres rutiner for hvor man kan henvende seg for å få teknisk support, også utenom kontortid. En superbruker på sykehjemmet er sjelden tilstrekkelig. Aldring og Helse har utarbeidet en «Sjekkliste for bruk av GPS i pleie- o l l Hvem har ansvaret? For teknologien, for driftssikkerhet? Hvem rykker ut? Dette må avtales spesielt i de tilfellene der det offentlige hjelpeapparatet er inne i bildet. I Danmark har man eksempelvis samarbeid med brannvakta om utrykninger. Konklusjon Personer med demens, enten de bor hjemme eller på sykehjem, vil ofte ha glede av å komme ut og gå. Fysisk aktivitet, naturopplevelser og frisk luft er verdifullt, og kan forsinke progresjonen av demenssykdommen. Retten til frihet er viktig også for personer med demens, og vi må legge til rette for at de kan delta i eget liv og oppleve kvalitet og gode øyeblikk. GPS er et av tiltakene som bør vurderes for personer med demens for å gjøre de daglige spaserturene tryggere både for dem og for pårørende og ansatte i demensomsorgen. Men implementering av GPS krever at mange forhold og spørsmål gjennomgås før løsningen anskaffes. Privatpersoner må selv kjøpe produktet, men beboere på sykehjem vil kunne låne GPS fra sykehjemmet dersom slikt utstyr er anskaffet. Et sykehjem vil trolig ønske å forholde seg til ett system, og ikke flere typer GPS med ulike brukergrensesnitt, noe som vil medføre behov for utvidet IT-kompetanse hos personalet. Det vil derfor være behov for såkalt bestillerkompetanse i kommunene, 38 Ergoterapeuten 06.12

6 faglig g omsorgstjenestene». Sjekklisten vil evalueres med jevne mellomrom. og ergoterapeuten vil være en sentral aktør i dette arbeidet. Takk til Ragnar Simonsen, seniorrådgiver, NAV kompetansesenter for tilrettelegging og deltakelse, Henrik Svensson, konsulent, elektroingeniør, Socialstyrelsen i Danmark, Hanne Skui, jurist i Helsedirektoratet og Øyvind Kirkevold, ass.fag- og forskningssjef, Nasjonalt kompetansesenter for Aldring og helse for verdifulle innspill i skriveprosessen. Referanser (1)Helsedirektoratet: (2) (3) Dale Ø.: Praktiske erfaringer ved bruk av lokaliseringsteknologi ved demens. En intervjuundersøkelse med fokus på brukbarhet, brukervennlighet og nytte, Norsk Regnesentral 2009 (4) Holthe T., Gjøra L. & Dale Ø.: Sjekkliste ved implementering av GPS i helse- og omsorgstjenestene, 2011, revidert juni 2012 (5) Engedal K. og Haugen P.K.: Demens. Fakta og utfordringer. Lærebok 5. utgave. Forlaget Aldring og helse 2009 (6) Pasient- og brukerrettighetsloven: html, (7) Demonstrationsprojekt med brug af GPS system i eget hjem, ABT-fonden ( ) (8) Jensen L. m.fl.: Teknologi og demens i Norden. Hvordan bruker personer med demens tekniske hjelpemidler? Forlaget aldring og helse 2008 (9) Holthe T, m.fl.: Mot-håp-tålmodighet. Yngre personer med demens og betydningen av å få hjelpemidler til kognitiv støtte i hverdagen, Forlaget Aldring og helse, under trykking 2012 (10) Dunk B., Longman B., Newton L.: GPS technologies in managing the risks associated with safe walking in people with dementia a practical perspective. J of Assistive Technology, vol 4, issue 3, September 2010 (11) Trygge spor forstudie, SINTEF-rapport A20663, ISBN (12) Figur 1: Gjengitt med tillatelse fra Henrik Svensson, Socialstyrelsen Danmark. Figuren er hentet fra hans foredrag: A dilemma in using GPS solutions for localisation of people with dementia. Are the overall benefits greater than the technical and usage limitations? På Symposium 2.2: Provision of assisitive technology to support cognitive functioning in persons with dementia and to support family caregivers, 21. NKG, København, (13) Personlig kommunikasjon med jurist Hanne Skui, Helsedepartementet, avd for helserett og bioteknologi (14) Trygge spor GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens (RFF Oslofjordfondet ), Ergoterapeuten

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet?

Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Bruk av GPS til personer med demens hvilke erfaringer har vi fra Trygge spor-prosjektet? Fylkeskonferansen 2014 Hordaland Scandic Bergen City 17. oktober 2014 Torhild Holthe, Aldring og helse Dag Ausen,

Detaljer

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens

Trygge spor - forstudie. GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - forstudie GPS-løsning og tilhørende støttesystemer for personer med demens Trygge spor - bakgrunn og samarbeidspartnere Personer med demens er en stor diagnosegruppe blant brukerne av de

Detaljer

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv

Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv IT S ALL ABOUT CARE IMPROVED BY TECHNOLOGY Velferds- og frihetsteknologi for et trygt og aktivt liv Løsninger som forenkler hverdagen for pasienter, pårørende og helsepersonell Aksel.Lindberg@lintech.no

Detaljer

Lier kommune Rådgivingsenheten

Lier kommune Rådgivingsenheten LL Lier kommune Rådgivingsenheten Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Vår ref: ELSO/2012/5802/F00 Deres ref: Lier 16.11.2012 Høring Bruk av varslings- og lokaliseringsteknologi i

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Bruk av Global Positioning System, GPS. Prosjekt på Ryggeheimen sykehjem, 1/3 1/10 10 Av Siv Skaldstad og Elisabeth Refsnes

Bruk av Global Positioning System, GPS. Prosjekt på Ryggeheimen sykehjem, 1/3 1/10 10 Av Siv Skaldstad og Elisabeth Refsnes Bruk av Global Positioning System, GPS Prosjekt på Ryggeheimen sykehjem, 1/3 1/10 10 Av Siv Skaldstad og Elisabeth Refsnes Bakgrunn for prosjektet Kvalitetsforskriften sier bl.a: 1. Alle skal oppleve respekt,

Detaljer

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor

Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Bruk av GPS for personer med demens erfaringer fra Trygge spor Dag Ausen, prosjektleder SINTEF IKT Tone Øderud, Silje Bøthun, Kristine Holbø, Yngve Dahl, Ingrid Svagård SINTEF Fagdag, Utviklingssenter

Detaljer

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens

Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Utvikling av GPS løsning og tilhørende støttesystemer for fysisk aktivitet for personer med demens Bruk av GPS (sporingsteknologi) - erfaringer fra Trygge spor -prosjektet Dag Ausen, SINTEF, prosjektleder

Detaljer

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate)

Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) Del II: Skjema for vurdering av lokaliseringsteknologi brukt i kommunal helsetjeneste (Safemate) GPS-enhet Funksjonalitet Ja Nei 1) Har enheten alarmknapp som kan brukes for å sende varsel? For noen personer

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 27. Januar 2016 Torhild Holthe Forsker, ergoterapeut MSc

Demenskonferanse Innlandet 27. Januar 2016 Torhild Holthe Forsker, ergoterapeut MSc Demenskonferanse Innlandet 27. Januar 2016 Torhild Holthe Forsker, ergoterapeut MSc Vi blir flere eldre - og færre arbeidstakere innen helse og omsorg Bo hjemme og mestre hverdagen i eget hjem Støtte pårørende

Detaljer

På tide å ta i bruk GPS!

På tide å ta i bruk GPS! Demensomsorgen På tide å ta i bruk GPS! SINTEF-seminar: GPS til personer med demens fra ord til handling! 10. november 2015 Dag Ausen, SINTEF IKT Slik kan det gjøres! https://www.youtube.com/watch?v=gwz5i4hlzvy

Detaljer

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens

Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Demenskonferanse Innlandet 2014 Bruk av lokaliseringsteknologi GPStil personer med demens Rådgiver/FoU Bjørg Th. Landmark Drammen kommune Trygge Spor effektstudien målsetting Dokumenter effekt av bruk

Detaljer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer

Velferdsteknologi. Rettslige utfordringer Velferdsteknologi Rettslige utfordringer Innledning Hva er velferdsteknologi? Opplevelsesteknologi Teknologisk assistanse, trygghetsteknologi Temaet for dette innlegget: Hovedvekt på informasjonsteknologi,

Detaljer

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015

Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Erfaringer med mobil trygghetsalarm i Bærum og Skien Seminar: Velferdsteknologi i bolig, Drammen 16. september 2015 Anne Berit Fossberg, Bærum kommune Espen Joris Gottschal, Skien kommune Dag Ausen og

Detaljer

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1

Fall og velferdsteknologi. Tove Holst Skyer 25.05.2016 1 Fall og velferdsteknologi 1 Prosjektgruppe Pia Bengtsson Mette Flogstad Edel S. Myhre Aasne Langerød Anne Lene Heldal Tove H. Skyer Prosjektrapport: http://skien.kommu ne.no/documents/ Helse%20og%20ve

Detaljer

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor

TJENESTEDESIGN. Illustrasjon: SINTEF. Trygge spor TJENESTEDESIGN Illustrasjon: SINTEF Trygge spor Innhold Status i tjenestedesign Innsikter fra personer med demens og pårørende Utkast til tjenestemodell Leveranser Tjenestemodell Åfjord Tjenestemodell

Detaljer

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE

Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens. ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Miljøbehandling: Å skape gode hverdager for personer med demens ABC-samling Grimstad, 7. nov 2013 TORHILD HOLTHE Trivsel Trygghet Sosialt samvær Glede Mestring Opplevelse Tilhørighet Terapeutisk aktivitet

Detaljer

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune

ERFARINGER MED BRUK AV GPS. Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune ERFARINGER MED BRUK AV GPS Mars 2015 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Rådgiver PLO helseinformatikk Bærum Kommune GPS I Bærum har det totalt vært 25 kvinner og 20 menn som har prøvd

Detaljer

Varslings- og lokaliseringsteknologi

Varslings- og lokaliseringsteknologi Varslings- og lokaliseringsteknologi Gro Anita Fosse Fagkoordinator velferdsteknologi, utviklingssenteret for sykehjem og hjemmetjenester Kristiansand/Vest-Agder 03.06. 2015 Samspill Høsten 2013 godkjente

Detaljer

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE

BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE BOLIGTILPASNING & VELFERDSTEKNOLOGI I DRAMMEN KOMMUNE Mestre hverdagen i eget hjem KJETIL SENUM TORHILD HOLTHE TRYGGE SPOR 2/SAMSPILL-PROSJEKTENE 19.11.2014 MÅL: Identifisere «trygghetstjenester» Behov

Detaljer

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi

Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi. - Brukererfaringer med velferdsteknologi Velferdsteknologi på brukernes premisser? - Erfaringer med velferdsteknologi - Brukererfaringer med velferdsteknologi Solrunn Hårstad Prosjektleder velferdsteknologi Værnesregionen OM VÆRNESREGIONEN Innbyggere

Detaljer

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens?

Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Ny tjenestemodell for implementering av GPS som en del av tjenestetilbudet Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? Fagdag: Innovasjon og velferdsteknologi Sølvberget, Stavanger kulturhus 12. november

Detaljer

Yngre personer med demens

Yngre personer med demens Oslo, 14. juni, 2013 Yngre personer med demens erfaringer fra Utviklingsprogrammet Per Kristian Haugen Antall personer under 65 år som har diagnosen demens i Norge (Harvey, 2003) : 1 200 1 500 Faktisk

Detaljer

Velkommen til Trondheim!

Velkommen til Trondheim! Velkommen til Trondheim! 12.15 Registrering og litt mat Program 12.45 Velkommen til Trondheim v/klara Borgen, programleder Velferdsteknologiprogrammet i Trondheim kommune 13.00 Om leverandørdialog og samspill

Detaljer

Demens? Trenger dere hjelp?

Demens? Trenger dere hjelp? Demens? Trenger dere hjelp? Demens er sykdom i hjernen. Det vanligste tegnet på demens er at du glemmer så mye at hverdagen din blir vanskelig. Det er flere sykdommer som kan gi demens. Alzheimers sykdom

Detaljer

HELSE OG SOSIAL. Erfaringsrapport Samspill Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune

HELSE OG SOSIAL. Erfaringsrapport Samspill Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune HELSE OG SOSIAL Erfaringsrapport Samspill Pilotering av lokaliseringsteknologi (GPS) i Kristiansand kommune SAMMENDRAG Kristiansand kommune har som en del av Samspill-prosjektet tatt i bruk varslings-

Detaljer

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT

Trygge spor i Dramme. bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen. Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT Trygge spor i Dramme bruk av lokaliseringsteknologi i demensomsorgen Bjørg Th. Landmark, rådgiver FoU, prosjektleder UHT for Foto: Henning Tunsli Trygge spor Hensikt Bidra til å gi personer med demens

Detaljer

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra:

Når mamma glemmer. Informasjon til unge pårørende. Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Når mamma glemmer Informasjon til unge pårørende 1 Prosjektet er finansiert med Extra-midler fra: Noe er galt 2 Har mamma eller pappa forandret seg slik at du 3 lurer på om det kan skyldes demens? Tegn

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

INNSPILL TIL KOMMUNER SOM VURDERER Å BENYTTE GPS SPORING.

INNSPILL TIL KOMMUNER SOM VURDERER Å BENYTTE GPS SPORING. INNSPILL TIL KOMMUNER SOM VURDERER Å BENYTTE GPS SPORING. SITUASJONSBESKRIVELSE I de siste årene har man opplevd utvikling i teknologi og lovverk innenfor området bruk av GSP Sporing av demente, - og de

Detaljer

Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer

Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer Hurtigmanual Tilpasset bruk på demente personer Vannbestandig Konfigurerbar strømstyring Støtter diverse tilbehør CE/FCC/PTCRB/Anatel Sertifisert GL200 er en kraftig GPS sporingsenhet og egner seg godt

Detaljer

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden

Foto: Veer Incorporated. Spørsmål om døden Foto: Veer Incorporated Spørsmål om døden Hvilken plass har døden i samfunnet og kulturen vår? Både kulturell og religiøs tilhørighet påvirker våre holdninger til viktige livsbegivenheter, og i alle kulturer

Detaljer

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen

Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Bolig og velferdsteknologi i demensomsorgen Oppdrag fra Helsedirektoratet: 1. Hvordan tilpasse boligen? Oppdrag fra Helsedirektoratet: 2. Hvordan bo lengre hjemme ved bruk av velferdsteknologi? Bakgrunn

Detaljer

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder

Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva sier lovverket om Velferdsteknologi Lasse Svenstrup Andersen, Fylkesmannen i Aust-Agder Hva er VFT? Nytt begrep Nye muligheter. Nye lovregler fra 1.9.2013- Teknologi som kan bidra til økt trygghet,

Detaljer

"Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen"

Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen Undervisningsfilmer Filmene er utviklet som en del av satsingen "Pårørendeskoler og samtalegrupper i demensomsorgen" og administreres av Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse og Nasjonalforeningen

Detaljer

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere

Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Hva er effekten av å ta i bruk lokaliseringsteknologi. Erfaringer fra 208 brukere Tone Øderud, Seniorforsker, SINTEF Teknologi og samfunn Velferdsteknologi for egenmestring Høgskolen i Buskerud og Vestfold,

Detaljer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer

Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Er GPS nyttig og for hvem? Etiske dilemmaer Bjørg Landmark, Drammen kommune, FoU leder/prosjektansvarlig Trygge Spor Sissel Eriksen, Drammen kommune, Rådgiver/ Ansvarlig for utprøving i Drammen Tone Øderud,

Detaljer

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune

Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune Velfredsteknologi Utfordringer og muligheter! Bjørg Landmark, Leder UHT Buskerud Sissel Eriksen, Fagrådgiver Drammen kommune 24.03.2014 Erfaringer; Velferdsteknologi kan bidra til at enkeltindividet gis

Detaljer

Erfaringer med velferdsteknologi

Erfaringer med velferdsteknologi Erfaringer med velferdsteknologi Mål Nye løsninger ved bruk av velferdsteknologi skal bidra til at den enkelte bruker kan oppleve økt trygghet, mestring og livskvalitet i sin hverdag. Hva er velferdsteknologi?

Detaljer

Erfaringer med Velferdsteknologi

Erfaringer med Velferdsteknologi Erfaringer med Velferdsteknologi Boligkonferansen Trondheim 8.mai 2014 Anne Berit Fossberg, anne.fossberg@baerum.kommune.no Hva menes med velferdsteknologi? Teknologi som kan bidra til: Økt trygghet Sikkerhet

Detaljer

5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE

5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE Vedlegg 5 KRAVSPESIFIKASJON PASIENTVARSLINGSSYSTEM FAUSKE KOMMUNE Innhold Generelt:... 3 Befaring:... 3 Kravspesifikasjon... 3 Dekningsomfang:... 5 Kravspesifikasjon pasientvarsling Fauske sykehjem Generelt:

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

ASCOM telecare IP TRÅDLØST PASIENTSIGNAL MED POSISJONERING GIR NYE FORDELER TIL ELDREOMSORGEN

ASCOM telecare IP TRÅDLØST PASIENTSIGNAL MED POSISJONERING GIR NYE FORDELER TIL ELDREOMSORGEN ASCOM telecare IP TRÅDLØST PASIENTSIGNAL MED POSISJONERING GIR NYE FORDELER TIL ELDREOMSORGEN 2 ASCOM telecare IP En aldrende og mer krevende befolkning, underbemanning, aldersrelaterte sykdommer og færre

Detaljer

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse

Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse Erfaringer med hjelpemidler til yngre personer med demens Stavanger, 26. februar 2015 Torhild Holthe Ergoterapeut MSc, spesialist i eldres helse Det å gå rundt med Alzheimer, - det tar plass (Kristian

Detaljer

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket

Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A. Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Regler om bruk av tvang ved behov for somatisk helsehjelp pasient- og brukerrettighetsloven Kapittel 4A Noen hovedpunkter oversikt over regelverket Innholdet i fremstillingen 1. Oversikt over forskjellige

Detaljer

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT

Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem. Dag Ausen SINTEF IKT Forprosjekt: Varslingssystemer for morgendagens sykehjem Dag Ausen SINTEF IKT Velferdsteknologi i sykehjem Ibsenhuset, Skien, 6. november 2014 Prosjektteam fra SINTEF Tone Øderud Seniorforsker SINTEF Teknologi

Detaljer

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende

Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Refleksjonskort for ledere, medarbeidere og brukere/pårørende Til bruk i f.eks. refleksjonsgrupper på tjenestestedene og/eller som inspirasjon til refleksjon på etikkcaféer eller dialogmøter hvor brukere

Detaljer

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC

Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Velferdsteknologi i morgendagens omsorg Veikart for tjenesteinnovasjon Velferdsteknologiens ABC Une Tangen, rådgiver KS Forskning, innovasjon og digitalisering Økt bruk av velferdsteknologi er ikke et

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet

Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet Hva sier lovverket om velferdsteknologi? Kjersti Hillestad Hoff seniorrådgiver, Helsedirektoratet 30/09/2013 1 Fra NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg «lovverket på dette området er unødig komplisert og vanskelig

Detaljer

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen

Velferdsteknologi. Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen Velferdsteknologi Ingebjørg Riise og Kristin Vibeke Jensen 1 2 «Velferdsteknologi». Smak på ordet. For den som ikke forholder seg til data og teknologiske samfunnsveier i det daglige, er uttrykket alene

Detaljer

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk

Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Har du barn/ungdom som pårørende? Når noen i familien blir alvorlig syk Når en i familien blir alvorlig syk, vil det berøre hele familien. Alvorlig sykdom innebærer ofte en dramatisk endring i livssituasjonen,

Detaljer

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen

Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Bo lenger hjemme Velferdsteknologi i Værnesregionen Elin Wikmark Darell IT-leder Hva er velferdsteknologi? «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet,

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S.

Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune. Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015. Anita S. Erfaringer fra utprøving av VFT i Sarpsborg Kommune Seminar om Velferdsteknologi, kompetanse og innovasjon Hamar, 16.april 2015 Anita S. Sandtangen Hva ble testet Elektroniske medisindispensere Daglig

Detaljer

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune

SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune SLUTTRAPPORT- Midt Norske Læringsnettverk Pasientvarslingsanlegg i Trondheim Kommune Innledning I Trondheim kommune er det 30 helse- og velferdssenter. De nye helse- og velferdssenterne er komplekse bygg

Detaljer

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger

Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Velferdsteknologi - rettslige problemstillinger Klyvetunet 1. juni 2015 *** rådgiver/jurist Møyfrid Lillehaug, Skien kommune, Helse og velferd Hva er velferdsteknologi? Teknologiske virkemidler som kan

Detaljer

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A

Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Bergen kommune Helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen. Pasient og brukerrettighetsloven kapittel 4 A Prosedyre for Gullstøltunet sykehjem Internkontroll Gullstøltunet

Detaljer

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM

SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM SAMTYKKEKOMPETANSE HVA, HVORDAN, MED HVEM HVA SIER LOVVERKET? 4-1. Hovedregel om samtykke Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag

Detaljer

Helse- og velferdsteknologi

Helse- og velferdsteknologi KS Nord Trøndelag ; Strategikonferansen, Steinkjer 16.02. 2011 v/ Spesialkonsulent Lars Roger Sandin, Enhet for service og internkontroll helse og velferd. Helse- og velferdsteknologi Foto: Carl-Erik Eriksson

Detaljer

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse

Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Somatisk helsehjelp til personer uten samtykkekompetanse Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Turnuskurs 12.november 2014 Anne Tove Sivertsen Juridisk rådgiver fmtrats@fylkesmannen.no Gunn Elise

Detaljer

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam

Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi. Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Pilotprosjekt: Lokaliseringsteknologi Leonila Juvland Spesialsykepleier Demensteam Organisering Metode og gjennomføring Tverrfaglig prosjektgruppe bestående av seks ressurspersoner fra helse- og velferd

Detaljer

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås

Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Velferdsteknologi i Grimstad og Østre Agder Aktiv mestring 7.4.14 v/silje Bjerkås Dagens tema Hva er velferdsteknologi Visningsarena for velferdsteknologi Nasjonalt velferdsteknologiprogram GericaMobilPleie

Detaljer

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD?

Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Hvordan kan teknologi støtte barn med autisme eller AD/HD? Lisbet Grut, seniorforsker Øystein Dale, seniorforsker, avdeling Helse 1 , avd. Helse Avdeling Helse bidrar til å løse samfunnsutfordringer gjennom

Detaljer

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011

Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Jeg vil bo hjemme så lenge jeg kan! Teknologi og løsninger hos fru Paulsen; erfaringer fra innledende behovskartlegging Kristin Standal HelsIT 2011 Utgangspunkt Rapport: Fremtidens alderdom og ny teknologi

Detaljer

Personvern og velferdsteknologi

Personvern og velferdsteknologi Personvern og velferdsteknologi «Personvern» Enkelt sagt handler personvern om retten til et privatliv og retten til å bestemme over egne personopplysninger Fra www.datatilsynet.no Når jeg går inn på badeværelset

Detaljer

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi?

Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Velferdsteknologi hva og for hvem? Utfordringer knyttet til implementering av velferdsteknologi? Førsteamanuensis Elin Thygesen Senter for ehelse og omsorgsteknologi Universitetet i Agder 22.05.2012 Elin

Detaljer

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig

Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi. Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Muligheter og utfordringer med velferdsteknologi Varme hender kan fort bli klamme hender godt personvern å bo i egen bolig Disposisjon Personvern på 1-2-3 Velferdsteknologi muligheter og utfordringer 2

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid

Hva er demens? Dette må jeg kunne, introduksjon til helse- og omsorgsarbeid Del 3 3.4 Demens 1 Hva er demens? Samlebetegnelse for flere sykdommer hvor hjerneceller dør Rammer først og fremst eldre - økt risiko jo eldre en blir Alzheimers sykdom, ca 60% Vaskulær demens, sykdom

Detaljer

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune

Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Klara Borgen Rådgiver Trondheim kommune Helse og velferdsteknologi i Trondheim kommune Foto: Carl-Erik Eriksson E-kommune 2011 11.mai Hva tenker og hva gjør Trondheim kommune når det gjelder velferdsteknologiog

Detaljer

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp?

Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Hvordan hjelpe en pasient som ikke ønsker hjelp? Elena Selvåg 2014 Historie 1, Ole Ole, 46 år, har mye ufrivillige bevegeser, moderate svelgvansker, perioder med mye oppkast. Tett oppfølging fra hjemmesykepleier,

Detaljer

Trygge spor. Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? - en tjenestemodell for norske kommuner

Trygge spor. Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? - en tjenestemodell for norske kommuner Trygge spor Hvordan ta i bruk GPS for personer med demens? - en tjenestemodell for norske kommuner Innholdet i denne tjenestemodellen: Introduksjon 3 Forarbeid 4 Varslings- og lokaliseringstjeneste 6 Her

Detaljer

Eldres Råd Møteprotokoll

Eldres Råd Møteprotokoll Eldres Råd Møteprotokoll Utvalg: Eldres Råd Møtested: 1. etg. v/heisen, rom 1068, Levanger Rådhus Dato: 27.08.2007 Tid: 10:00 11.30 Følgende medlemmer var tilstede: Sven Tangen, leder Inger Sandberg, nestleder

Detaljer

Miljøbehandling ved demens hva er viktig?

Miljøbehandling ved demens hva er viktig? Miljøbehandling ved demens hva er viktig? ved fagkonsulent/ergoterapeut Laila Helland 2014 Hva er miljøbehandling? Et samlebegrep Ingen allment akseptert definisjon Fysiske og menneskelige rammebetingelser

Detaljer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer

Høyere livskvalitet. -færre bekymringer Høyere livskvalitet -færre bekymringer Ny teknologi nye muligheter Allerede nå er det mulig å begynne en gradvis utbygging og foreta investeringer i forebyggende tiltak, kompetanse, ny teknologi, tekniske

Detaljer

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune

Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Elizabeth Reiss-Andersen Skien kommune Vil si at de som berøres av en beslutning, eller er bruker av tjenester, får innflytelse på beslutningsprosesser og utformingen av tjeneste tilbudet. Stortingsmelding

Detaljer

Pårørendes rolle ved utprøving og implementering av velferdsteknologi. Kaia Paulsen, forsker

Pårørendes rolle ved utprøving og implementering av velferdsteknologi. Kaia Paulsen, forsker Pårørendes rolle ved utprøving og implementering av velferdsteknologi Kaia Paulsen, forsker Omsorgsbiblioteket Nettbasert bibliotek De fem sentrene for omsorgsforskning oppdrag å være nasjonalt dokumentasjonssenter

Detaljer

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15

Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Trygghetspakken «Frivillighet» Fagutvalget 05.03.15 Hvorfor planlegge for alderdom? FAKTA: - Andelen over 80 år vil fordobles mot 2030 - Andelen yrkes aktive reduseres i samme periode - Dagens omsorgstjenester

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15

«Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut. Farsund: 23.03.15 «Frokostmøte» Trygghetspakker: Hva er prøvd, hvordan har det fungert, hvilke gevinster kan hentes ut Farsund: 23.03.15 Frokostprogram 08.00 Frokost 08.45 Innledning 09.00 Trygghetspakken Om prosjektet

Detaljer

Hva er demens - kjennetegn

Hva er demens - kjennetegn Hva er demens - kjennetegn v/fagkonsulent og ergoterapeut Laila Helland 2011 ICD-10 diagnostiske kriterier for demens I 1. Svekkelse av hukommelsen, især for nye data 2. Svekkelse av andre kognitive funksjoner

Detaljer

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør.

Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv.

Detaljer

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Pleie og omsorgsforum 2012. Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Pleie og omsorgsforum 2012 Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt Tilsyn med tjenester til eldre bred satsning over flere år Utgangspunktet

Detaljer

Et langt liv med en sjelden diagnose

Et langt liv med en sjelden diagnose Pionérgenerasjon i lange livsløp og ny aldring Et langt liv med en sjelden diagnose Lisbet Grut SINTEF København 21. mai 2014 SINTEF Technology and Society 1 Sjeldne funksjonshemninger i Norge I alt 92

Detaljer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer

Tryggere Hjem. høyere livskvalitet, færre bekymringer Tryggere Hjem høyere livskvalitet, færre bekymringer Mulighet til å bli boende i eget hjem - også i vanskelige faser av livet Tryggere Hjem er et konsept som gjør det mulig å bo lengre, tryggere og bedre

Detaljer

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune

Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS. 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling m/ case GPS 10.11.15 Morten Thorgersen, Helseetaten, Oslo kommune Si litt om : Program for Velferdsteknologi og tjenesteutvikling Trygghetspakker og alarmsentraler

Detaljer

BRUK AV VELFERDSTEKNOLOGISKE LØSNINGER L I PLEIE OG OMSORGSTJENESTEN Teknologiens muligheter hva er fremtiden for dagens 60-åringer? Ski kommune Solrunn Hårstad Prosjektleder Velferdsteknologi VELFERDSTEKNOLOGI

Detaljer

Dalane seminaret 04.12.15

Dalane seminaret 04.12.15 Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen

Detaljer

Verktøy for kartlegging av brukerbehov - velferdsteknologi

Verktøy for kartlegging av brukerbehov - velferdsteknologi Verktøy for kartlegging av brukerbehov - velferdsteknologi Et kartleggingsverktøy for å avdekke behov og ressurser for å danne et helhetlig bilde av brukers funksjonsnivå og danne grunnlag for å vurdere

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0.

Humanware. Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware Trekker Breeze versjon 2.0.0. Humanware er stolte av å kunne introdusere versjon 2.0 av Trekker Breeze talende GPS. Denne oppgraderingen er gratis for alle Trekker Breeze brukere. Programmet

Detaljer

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting. v/psykologspesialist Elin Fjerstad Mestring av kronisk sykdom og funksjonsnedsetting v/psykologspesialist Elin Fjerstad Innhold Begrepet mestring på godt og vondt Hva skal mestres? Nøkkelen til mestring god selvfølelse Å forholde seg til

Detaljer

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Å hjelpe seg selv sammen med andre Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører

Detaljer

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A

Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Tvungen helsehjelp etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4A Pasrl. kap 4A,: helsehjelp til pasienter uten samtykkekompetanse som motsetter seg helsehjelpen mv. 4A-1: Formålet med reglene i dette

Detaljer

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo

Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Workshop om velferdsteknologi inklusive demo Klæbu 18. januar 2013 Sikkerhets- og trygghetsfunksjoner som er viktig for å kunne mestre eget liv lengst mulig Funksjoner som er ønskelig å få dekket i hjemmene

Detaljer

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege

Demenskonferanse Innlandet 2014. Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Demenskonferanse Innlandet 2014 Lorentz Nitter Fastlege/sykehjemslege Fastlege I Norge har man bestemt seg for at fastlegen skal være hjørnestenen i det offentlige helsetilbudet. Fastlegen skal utrede

Detaljer

Interesse for nye tjenester og ny teknologi. Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014

Interesse for nye tjenester og ny teknologi. Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Interesse for nye tjenester og ny teknologi Delrapport 7 fra personvernundersøkelsen 2013/2014 Juni 2014 Innhold Innledning og hovedkonklusjoner... 3 Om undersøkelsen... 3 Folk er åpne for å ta i bruk

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune.

BÆRUM KOMMUNE. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme. Avlastning. Pårørendeskolen. Samtalegrupper. www.baerum.kommune. Tilbud for pårørende til personer med demens som bor hjemme Avlastning Avlastningen gir pårørende fri noen timer per uke www.baerum.kommune.no Pårørendeskolen Kurs for pårørende om demenssykdommer Samtalegrupper

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer