Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens

Transkript

1 Nasjonalforeningen for folkehelsen er en frivillig organisasjon som arbeider for å bekjempe hjerte- og karsykdommer og demens

2 Medlemsblad for Nasjonalforeningen for folkehelsen Stiftet 1910 INNHOLD Besøksadresse Oscars gate 36 A, 0258 Oslo Utgiver: Nasjonalforeningen for folkehelsen Postboks 7139 Majorstuen, 0307 Oslo Telefon nasjonalforeningen.no Ansvarlig redaktør: Randi Kiil Redaktør: Lene Haugerud Layout: Jan-Erik Austad Trykk: Aller Trykk AS Forsidefoto: Ingvild Festervoll Melien 3 Leder 4 Intervju med helseministeren 7 Landsmøtet Forskning på hjerte og hjerne 16 Omsorg i hver krone HJERTE OG HJERNE utkommer fire ganger i året. Frist for innsendelse av materiell til HJERTE OG HJERNE nr 4/14 er 22. september. Adresseendring Henvendelse om abonnement og adresseendringer: medlem@nasjonalforeningen.no 17 Tålmodighet er nøkkelen 18 Demensaksjonen Gågruppe gir gevinst 24 Aktivitetsvenn - dobbel glede 28 Medlemsnytt 30 Landet rundt 2 HJERTE OG HJERNE

3 leder LISBET RUGTVEDT GENERALSEKRETÆR Handlingsprogram for kontinuitet og fornyelse Landsmøtet til Nasjonalforeningen for folkehelsen har vedtatt et nytt handlingsprogram som slår fast at innsats mot hjerte- og karsykdom og demens fortsatt skal være organisasjonens to toppsaker. Hjerte- og karsykdom og demens er gode og framtidsrettede prioriteringer. Vi blir stadig mer klar over hvor tett disse folkehelseutfordringene henger sammen. Med bedre forebygging og behandling av hjerte- og karsykdom kan vi også bekjempe svært mange av demenstilfellene. Det at medlemmene støtter en så tydelig prioritering av saker er en stor styrke. Det gir oss mulighet til å bygge høy kompetanse og utnytte våre ressurser på en effektiv måte. Folkehelsearbeid krever både kontinuitet og fornyelse. Forebygging må drives langsiktig og systematisk. Fornyelse må til for å møte nye folkehelseutfordringer, og for å ha arbeidsmåter som er oppdaterte. Et eksempel på en ny folkehelseutfordring er stillesitting. Helsemyndighetene ser dette nå som en like stor helsetrussel som røyking. Det er lenge siden hverdagen til nordmenn flest var preget av kroppsarbeid, men nå blir også fritiden vår stadig mer stillesittende. Dette gjelder i skremmende grad også barn og unge. Våre lokallag har satt dette på dagsorden blant annet gjennom mange gode trimtilbud med lav terskel for deltakelse. Politisk er vi opptatt av at vi må bruke den muligheten vi har til å nå alle barn og unge gjennom skolen og sikre dem en times fysisk aktivitet der. Et eksempel på nye arbeidsmåter som er blitt viktig i Nasjonalforeningen for folkehelsen er bruken av sosiale medier og opprettelsen av Aktivitetsvenn. Det handler om å ta på alvor nye kommunikasjonsformer og nye holdninger til frivillig arbeid. Det nye handlingsprogrammet vårt heiser fram og anerkjenner det brede folkehelsearbeidet som lokallagene står for. «Lokallagene driver allsidige helsefremmende aktiviteter for alle aldersgrupper i sine nærmiljø. Målet er å skape trivsel, gode møteplasser og bidra til livskvalitet. Deltakelse, gode sosiale nettverk, mestringsopplevelser og ny kunnskap, gir hverdagene innhold og mening både for deltakere og frivillige.» Det er mer enn sunt kosthold og trim som skal til for at vi skal ta vare på hjerte og hjerne! Landsmøtet stadfestet også organisasjonens forpliktelse som interesseorganisasjon for personer med demens og deres pårørende. Dette er nå tatt inn som en del av formålsparagrafen til Nasjonalforeningen for folkehelsen. PS Bladet du holder i hånden er den første utgaven av vårt nye medlemsblad. Vi håper du liker både det nye navnet og det nye utseendet. HJERTE OG HJERNE 3

4 politikk Pasientene selv må sitte ved bordet Helseminister Bent Høie sier det vil være veldig fornuftig at personer som selv har demens blir inkludert i planleggingen av framtidens demensomsorg. Tekst Maria Nydal FOTO BJØRN STUEDAL BENT HØIE HELSEMINISTER Jeg er opptatt av at pasientene selv må sitte ved bordet når vi lager planer for dem. Vi er inspirert av Skottland og hvordan de arbeider der, og har lært mye om Skottlands demensarbeid etter å ha lyttet til Nasjonalforeningen for folkehelsen, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) til Hjerte og Hjerne. Regjeringens handlingsplan for demensomsorgen i Norge, Demensplan 2015, avsluttes neste år. Det jobbes nå med å utarbeide en ny demensstrategi, og ifølge Høie vil det i dette arbeidet være fornuftig å snakke med dem som har demens. Det er naturlig å samarbeide med Nasjonalforeningen for folkehelsen i planleggingen av framtidens demensstrategi, og å ha en direkte dialog med dem som har demens. Nasjonalforeningen har erfaring på området, og et internasjonalt nettverk, så det er naturlig med et samarbeid, sier han. Høie vil ikke si noe om det blir en ny demensplan, eller om strategien for demensomsorgen får en ny form: Vi vet at demensplanen går ut neste år, og må ta stilling til om det skal lages en ny plan, eller om vi skal gjøre noe annet. Vi holder nå på å utarbeide hvilken form den nye demensstrategien vil få, og før det er kommet en konklusjon, kan jeg ikke gi et svar. 4 HJERTE OG HJERNE

5 Trengs mer kunnskap Demensplan 2015 er regjeringens plan for å styrke tilbudet til personer med demens og deres pårørende. Ifølge Høie er det utfordrende å få alle kommunene til å iverksette planen. Det er varierende i hvilken grad kommunene har implementert planen. Om lag 18 prosent av kommunene har laget sin egen demensplan, noe som er bra, mener helseministeren. Det er også store utfordringer rundt diagnostisering og utredning av demens. Det trengs mer kunnskap for å kunne gi en riktig diagnose. De fleste tenker at demens rammer mot slutten av livet, men man kan få det tidligere i livet og leve med det lenge. Fjorårets TV-aksjon til Nasjonalforeningen for folkehelsen og all oppmerksomheten den ga om demens, bidro til mer informasjon, men fremdeles trengs det mer kunnskap om at demens kan ramme tidlig i livet. Den kunnskapen er også viktig når kommunene planlegger omsorgstjenestene sine, sier Høie. Er det noe Nasjonalforeningen for folkehelsen kan bidra med for å overkomme disse utfordringene? Vi har allerede et godt samarbeid med Nasjonalforeningen for folkehelsen, både om demensplanen og vi har også et pårørendesamarbeid. Jeg ser også det viktige arbeidet Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør lokalt ute i kommunene, både for personer med demens og deres pårørende. Jeg håper vi kan fortsette det gode samarbeidet, sier han. Gode dagaktivitetstilbud for demenssyke Demensplan 2015 har tre mål: flere tilrettelagte dagaktivitetstilbud, flere tilpassede botilbud, og økt kunnskap og kompetanse. Etter Demensplan 2015 ble lansert har flere personer med demens fått slike aktivitetstilbud, men i de fleste kommuner mangler dette fremdeles. Vi gir tilskudd til dagaktivitetstilbud i kommunene, og ser nå at søknadsmengden øker, selv om det fremdeles er mer penger i potten enn det er søknader. Vi ser på prinsippene for tilskudd til dagaktivitetstilbud, og arbeider demensplan 2015 I 2007 la Norge, som det første landet i verden, fram en egen plan for tjenestetilbudet til mennesker som er rammet av demens. Nasjonalforeningen for folkehelsen var en sterk pådriver for denne planen. Demensplan 2015 er regjeringens plan for å styrke tjenestetilbudet til personer med demens og deres pårørende. Demensplanen har tre hovedmål: Flere tilrettelagte dagaktivitetstilbud for mennesker med demens: tilbudet skal aktivisere, gi gode opplevelser og meningsfulle hverdager. Flere tilrettelagte botilbud: 80 prosent av dem som bor på sykehjem har en demenslidelse, og det er viktig at sykehjem og omsorgsboliger som bygges og moderniseres blir tilpasset og tilrettelagt for personer med demens og kognitiv svikt. Økt kunnskap og kompetanse: den medisinske kompetansen skal styrkes, både lokalt, og ved tettere oppfølging fra spesialisthelsetjenesten når det gjelder diagnostisering og behandling. Forskning skal gi økt kunnskap om årsak, sykdomsutvikling og behandlingsformer. nå konkret med å se på mulige endringer, sier Høie. Han vil ikke si noe mer om hvilke endringer de vurderer, eller når arbeidet er ferdig. Hva er det viktigste Demensplan 2015 har bidratt til? Det viktigste er at vi er kommet nærmere de tre målene i planen. Vi har tilskudd til å øke antall plasser med dagaktivitetstilbud, selv om ikke så mange søker som vi skulle ønske. Det bygges flere tilrettelagte boliger for personer med demens, og vi øker kunnskapen og styrker kompetansen innen geriatri og demens i omsorgstjenesten, noe som er viktig. Vi er på et annet sted i dag enn vi var før Demensplan Vi er ikke i mål ennå, men planen har virket, sier Høie. HJERTE OG HJERNE 5

6 Vil redusere salt, sukker og fett Norge har sluttet seg til WHOs målsetting om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme sykdommer med 25 prosent innen Ifølge Høie har regjeringen satt i gang mange tiltak for å nå dette målet. Vi har viktige tiltak på styringsnivå, som å få mer kunnskap og data. Vi vil redusere salt, sukker og fett i matvarer, og har opprettet et råd med representanter fra matvarebransjen. Vi lanserte en saltstrategi nå i juni, og alle i rådet ble allerede i det første møtet enige om å sette noen felles mål for saltreduksjon i maten. Det vil bli mye bedre for forbrukerne, som slipper å lese nøye på all maten for å finne ut hvor mye salt det inneholder. Fra juli ble det også strengere regler for bruk av tobakk i skolen, og det skal lages en ny plan for friluftsliv. Jeg har tro på at nærfriluftslivet er viktig, og at man ikke nødvendigvis må pakke telt og reise ut på langtur, men at man kan bruke friluftslivet i nærmiljøet, sier helseministeren. God helse lenge Et annet tiltak er Helsedirektoratets kampanje «30 om dagen» (som også støttes av Nasjonalforeningen, red. anm.), som Høie håper blir like kjent på folkemunne som fruktens og grønnsakenes slagord «Fem om dagen». Det kommer også en ny folkehelsemelding, og i år vil vi løfte fram to nye temaer: Psykisk helse, og aktiv aldring. Et av målene i folkehelsemeldingen er å redusere tidlig død, som handler om ernæring og fysisk aktivitet. Et annet mål er god livskvalitet i de årene man lever, og her er psykisk helse og muskel- og skjelettplager viktig. Vi vil likestille psykisk helse med fysisk helse. Det andre nye er aktiv aldring. Nå som folk lever lenger, er det viktig at de har en god og aktiv aldring, og at de har en god helse lenge. Takker de frivillige Helseministeren ser og verdsetter den innsatsen Nasjonalforeningen for folkehelsen og organisasjonens mange frivillige gjør for å bedre folkehelsen. Takk for den fantastiske jobben Nasjonalforeningens frivillige gjør i deres lokalsamfunn og hjemkommuner. Nasjonalforeningen for folkehelsen gjør en viktig jobb for hjertesyke og for dem som har demens, både med informasjon, aktiviteter, og ikke minst ved at dere støtter opp om helt vesentlig forskning. Tusen takk til alle de frivillige i Nasjonalforeningen for folkehelsen! sier Høie. INVOLVERT I SAKER SOM ANGÅR DEM SELV Nasjonalforeningen for folkehelsen er opptatt av brukermedvirkning, og at personer med demens kan og bør være involvert i saker som angår dem selv. I Skottland har de opprettet en brukergruppe bestående av personer med demens, som har som oppgave å være rådgivere for organisasjonen Alzheimer Scotland og de skotske myndighetene i saker om demens. Gruppen, The Scottish Dementia Working Group, teller nå 100 medlemmer, og blir konsultert i spørsmål som gjelder demens. Som interesseorganisasjon for personer med demens har Nasjonalforeningen for folkehelsen i år opprettet et brukerforum bestående av personer med demens. Brukerforumet skal gi råd ved utforming av relevante strategier og planer, delta i utvikling av enkeltprosjekter, og komme med innspill til organisasjonens helse- og interessepolitikk. Målet er at de som selv har demens skal bli mer involvert, og også bidra i regjeringens planlegging av ny demensplan. 6 HJERTE OG HJERNE

7 LANDSMØTET 2014 Takk for tilliten! Dette er min sjanse til å gi noe tilbake til organisasjonen, sier nyvalgt styreleder, Dag Thelle. Tekst og foto INGRID HAGERUP På landsmøtet i Bergen juni ble den pensjonerte medisinprofessoren valgt som ny styreleder i Nasjonalforeningen for folkehelsen. «Pay back time» Med støtte fra blant annet Nasjonalforeningen for folkehelsenhar medisineren i en årrekke forsket på årsakene til hjerte- og karsykdommer. Selv om han har sittet i hjerte- og karrådet i en fireårsperiode, forteller han at han hovedsakelig kjenner organisasjonen fra «mottagersiden». Nå ser han vervet som en mulighet til å gjøre opp for seg. Jeg har egentlig aldri takket lokallagene for det flotte arbeidet de har gjort, så dette er min måte å gjøre opp for meg, sier den nyvalgte lederen. Ser fram mot de neste fire årene Thelle er imponert over gjennomføringen av landsmøtet, og skryter av den gode organiseringen, møtekulturen og delegatenes gode humør. Innholdsmessig synes han det var spesielt spennende å bli bedre kjent med «grasrota» i organisasjonen. Det er helt tydelig at man gjennom lokallagenes aktiviteter kommer i god kontakt med de menneskene Nasjonalforeningens arbeid angår, forteller lederen og berømmer det lokale initiativet og engasjementet. Nå gleder han seg til å bli enda bedre kjent med lokallagene, og Norges land, i løpet av de neste fire årene, og ser med glede fram mot neste landsmøte. Det nye sentralstyret Dag Steinar Thelle, leder, professor emeritus Ellen Marit Berntsen, nestleder, Hedmark Kari Ristesund, Møre og Romsdal Anita Aalbu, Sør-Trøndelag Eivind Vestbø, Rogaland Bernt-Aksel Jensen, Finnmark Jorunn S. Strønes, Østfold Knut Engedal, leder av Nasjonalforeningen for folkehelsens demensråd Jan Erik Nordrehaug, leder av Nasjonalforeningen for folkehelsens hjerte- og karråd Frode Mo, ansattes representant Varamedlemmer til styret er Kristin Borg (Oslo), Alvhild Tørnes (Telemark) og Myrthle Widding (Troms). Fra venstre: Kari Ristesund, Frode Mo, Ellen Marit Berntsen (nestleder), Dag Steinar Thelle (leder), Anita Aalbu og Bernt Aksel Jensen. Ikke tilstede: Eivind Vestbø, Jorunn S. Strønes, Knut Engedal og Jan Erik Nordrehaug. HJERTE OG HJERNE 7

8 landsmøtet 2014 Vellykket lands BERIT SKIFTUN NASJONALFORENINGEN JØSNESET HELSELAG ROGALAND Totalt et veldig bra landsmøte, selv om jeg ønsket meg mer aktivitet fra salen og at vi skulle vedtatt å ha landsmøte oftere, annethvert år. Jeg synes det startet litt tamt med saker fredag, men etter hvert tok det seg opp. Det er viktig med gode foredrag, og vel så viktig som noe av det andre at lokallagene får presentert aktiviteten sin. Deres presentasjoner inspirerte. Bra! De uformelle samtalene i pausene er også viktige, for det er da vi får knyttet kontakter og blitt bedre kjent. Landsmøtet 2014 valgte nyt lovforslag og rapporten fra forr og vedtok nytt ha Tekst r FOTO INGR LAILA TVEDT NASJONALFORENINGEN ALVERSUND HELSELAG HORDALAND Veldig kjekt landsmøte. Jeg var førstereis i denne sammenhengen, kom med et åpent sinn, og hadde ikke så store forventninger. Jeg vil trekke fram den lokale inspirasjonen og de uformelle samtalene, det er fint og har gitt nye ideer. Særlig ble jeg inspirert av innlegget fra Gaupne om gågrupper. Slikt vil vi også gjerne gjøre. Jeg tror lokallagene må bli flinkere til å jobbe sammen og løfte i flokk. Middagen var bra, og det var tydelig at Rune Larsen traff sitt publikum. HEGE MÆHRE NASJONALFORENINGEN STJØRDAL DEMENSFORENING NORD-TRØNDELAG Dette har vært kjempebra! Det har vært fint å få informasjon om hva som skjer rundt i landet, og fint at ledelsen er interessert i få høre om hva lokallagene gjør. Wilhelmsens foredrag om å være konge i eget liv gjorde meg glad. Hele møtet har vært veldig bra lagt opp, mye interessant, men godt å ha pauser. Trim hører med når over 200 mennesker skal forhandle seg fram til Landsmøtene i Nasjonalforeningen for folkehelsen er en god blanding av drøfting, valg og vedtak knyttet til organisasjonens arbeid i kommende periode, faglige foredrag, formidling av erfaringer fra lokallagenes flotte aktiviteter, sosial hygge og gode samtaler. I Bergen var det 219 landsmøtedeltakere, hvorav 154 stemmeberettigede fra 87 lokallag. Utflukt og fest hører med på landsmøte, og denne 8 HJERTE OG HJERNE

9 møte i Bergen LANDSMØTET 2014 t sentralstyre, behandlet 40 ige periode, fastsatt kontingent ndlingsprogram. andi kiil ID HAGERUP Fabelaktig landsmøte! Veldig velorganisert, vi skjønner at det er et kjempeapparat bak. Møteledelsen var god og folkehelsetorget bare fantastisk! Et landsmøte i store bokstaver! Nå er jeg litt matt etter flere interessante, men også fullpakka dager. Det har kanskje blitt litt langt, og kunne vært mer komprimert og billigere med bare en overnatting. Bergen og hotellet har vist seg fra sin beste side, og vi var griseheldig med været, ikke minst på båtturen. OLAF MOEN NASJONALFORENINGEN AUST-AGDER FYLKESLAG Det har vært et godt organisert landsmøte, og fint at alle får slippe til med sine synspunkter. De sosiale arrangementene var også bra, med båtturen fredag og middagen på lørdag. Jeg kjente ingen fra før, men har truffet mange og lært mye. Jeg er full av beundring over organisasjonen som har så mange dyktige mennesker, og jeg gleder meg til ta i bruk inspirasjonen hjemme. ANNE GRO ABRAHAMSEN NASJONALFORENINGEN BODØ DEMENSFORENING NORDLAND gode vedtak i en skikkelig folkehelseorganisasjon. gangen ble det båttur i skjærgården utenfor Bergen på fredag og festmiddag lørdag på hotellet. Underholdning under festmiddagen var en svært populær «Noteknekk» med Rune Larsen, som fikk alle opp av stolen i sangkonkurranse. Lørdagen omfattet også en nykommer i landsmøtesammenheng, et folkehelsetorg som ble en skikkelig markering av at Nasjonalforeningen for folkehelsen var i byen. Dette var mitt første landsmøte, og jeg er her for å bli bedre kjent med organisasjonen og treffe andre, både fra Buskerud og andre steder i landet. Jeg synes nok møtet kunne vært kortere, men lørdagen var bra, både med sakene som ble behandlet og Folkehelsetorget. Det er også veldig bra med inspirasjon til hva et lite lokallag kan få til på småsteder. I Hemsedal ønsker vi å få med yngre, og vi må nok synliggjøre oss bedre lokalt, stå på stand og delta på markedsdager. EVA MARIE BRUUN NASJONALFORENINGEN HEMSEDAL HELSELAG BUSKERUD HJERTE OG HJERNE 9

10 landsmøtet 2014 Sunn suksess i Bergen I forbindelse med organisasjonens landsmøte arrangerte Nasjonalforeningen for folkehelsen et stort folkehelsetorg på Torgallmenningen i Bergen. Gratis frukt og hjertesunne vafler ble revet vekk, og barn hoppet tau, mens de voksne testet sin biologiske alder og sjekket kolesterolet. Tekst Maria Nydal Foto Ingvild Festervoll Melien Det ble et kjempefint engasjement, og vi fikk vist oss fram for Bergens befolkning på en veldig fin måte. Jeg var veldig stolt av den fine organisasjonen vår, da jeg sto på scenen og så utover bodene og alle de blide landsmøtedelegatene. Mange benyttet anledningen til å måle kolesterolet sitt, eller lære mer om hjerte- og karsykdommer og demens. Ingen kommunikasjon er mer effektiv enn å snakke med folk personlig, for å spre kunnskap og informasjon, sier generalsekretær Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Kolesterolsjekking Det var en lang kø av mennesker som ville sjekke sitt kolesterol. Gunvor Pound (69) var en av dem som mente det var på tide å sjekke kolesterolet. Det er sikkert ti år siden jeg testet det sist, så det er på tide. Jeg føler meg sprek, men det er likevel viktig å sjekke kolesterolet innimellom. Jeg mosjonerer en del, og har aldri røyket, sier hun, mens hun venter på resultatet av kolesterolmålingen. Resultatet viser at 69-åringen har litt over det anbefalte 5-tallet; 6,2. Det var litt mer enn jeg trodde, men så er jeg veldig glad i smør, og har litt fløte i kaffen, sier Pound. Det er lett forhøyet, men ikke noe alvorlig. Du kan kanskje kutte noe ned på smøret, men det er et godt resultat, og fortsett å mosjonere, sier fagkonsulent Øivind Kristensen i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Gjettekonkurranse på hvor mye sukker ulike drikker inneholdt, var også veldig populært. Vi ble overrasket over at barnedrikken, Solrik, inneholdt så mye sukker, sier Stephanie Mowinckel (31). Den hadde 11 sukkerbiter i seg. Det klarte jeg ikke å gjette, sier lillesøster Amelie Askeland (8), som ellers fikk alt riktig. 78 år biologisk alder som er 50-åring Tidligere leder i Nasjonalforeningen for folkehelsen, John Kjekshus, er en sprek 78-åring. På folkehelsetorget testet han sin biologiske alder hos våre forskere fra CERG NTNU, Anja Bye og Tomas Stølen. Og ble meget fornøyd med resultatet. Jeg har biologisk alder som en gjennomsnittlig 50-åring, så det må jeg jo være fornøyd med. Jeg tror faktisk jeg er i bedre form nå enn da jeg var 50 for nå har jeg enda bedre tid til å trene, smiler Kjekshus. Han forteller at resultatet ikke har kommet helt av seg selv, men at han både trener og har et sunt og variert kosthold. Jeg spiller tennis to-tre ganger i uka og trener styrke. Jeg liker også å sykle en del. I tillegg er jeg gift med en ernæringsfysiolog, så jeg spiser mye grønnsaker og fisk, sier 78-åringen. 10 HJERTE OG HJERNE

11 Torgallmenningen i Bergen ble fylt med folk og latter. Gunvor Pound (69) var en av mange som sjekket sitt kolesterol hos fagkonsulent Øivind Kristensen i Nasjonalforeningen for folkehelsen. Stephanie Mowinckel (31) og lillesøster Amelie Askeland (8) testet sukkerinnholdet i ulike drikker, og fikk nesten alt rett: - Solrik hadde 11 sukkerbiter i seg. Det klarte jeg ikke å gjette, sa Amelie. Henrik Stavseng og Petronille Sørlie jublet over å få alt rett, da de gjettet hvor mye sukker ulike drikker inneholdt. Våre forskere fra CERG NTNU, Anja Bye og Tomas Stølen, hjalp mange med å teste sin biologiske alder. Tidligere leder John Kjekshus (78) i Nasjonalforeningen for folkehelsen var en av dem som ble testet. Jeg har biologisk alder som en 50-åring, så det må jeg være fornøyd med, sa han. Også leder Esther Halland (71) i Nasjonalforeningen Hauge helselag testet den biologiske alderen, og hun ble positivt overrasket over resultatet: Jeg fikk alder 52 år, og er veldig fornøyd. Jeg har alltid gått mye turer, og trener 1-2 ganger i uka, sa Halland. HJERTE OG HJERNE 11

12 12 HJERTE OG HJERNE

13 FORSKNING Forsker på hjerte og hjerne for å forebygge sykdom Stipendiatene Håkon Ihle-Hansen og Trygve Berge ved Bærum sykehus ønsker å bidra til kunnskap om hvordan hjerte- og karsykdom og demens kan forebygges, slik at antall nye sykdomstilfeller reduseres. Med støtte fra Nasjonalforeningen for folkehelsen er de nå godt i gang med «Akershus hjerteundersøkelse 1950». TEKST MAYKA BREVIK FOTO Benjamin Ward Hjerte og hjerne utgjør en symbiose, men det er kanskje ikke så mange som tenker over dette, sier Ihle-Hansen. Han forteller at det den senere tid har blitt påvist en sammenheng mellom risiko for hjerte- og karsykdom og utvikling av kognitiv svikt og demens. Med bakgrunn i dette ønsker vi mer kunnskap om hvordan risikofaktorer for hjerte- og karsykdom, og slik sykdom i seg selv, påvirker den kognitive funksjonen, forklarer han. Ønsker å forebygge demens Dersom det ikke gjøres noe, mener de to forskerne at antallet tilfeller av demens nærmest vil dobles innen Da vil forekomsten av demens øke betydelig i takt med befolkningsvekst, høyere levealder og en stadig økende andel eldre i befolkningen, sier Berge. Nå ønsker stipendiatene å gjøre en grundig hjerte- og karundersøkelse av innbyggere født i 1950 i Akershus fylke. Akershus kan på flere måter sies å være som et Norge i miniatyr, og vi antar at befolkningen i stor grad er representativ for resten av landet. Deltakerne vil bli fulgt opp i mange år kanskje helt til 2050, sier Berge. Ved å følge et helt årskull gjennom flere år, ønsker vi å finne fram til effektive tiltak som kan forebygge hjerteog karsykdommer, og dermed også demens. Sykdomsprosessene i hjernen begynner flere år forut for symptomdebut. Ved å identifisere personer med økt risiko for utvikling av kognitiv svikt og begynnende demensforandringer, kan det på sikt være mulig å forebygge, forsinke og kanskje forhindre sykdomsutviklingen, forteller Ihle-Hansen. HJERTE OG HJERNE 13

14 Som å vinne i Lotto Enkelte av deltakerne i studien har uttalt at det å delta i denne studien nesten er som å vinne i Lotto. De fleste setter stor pris på å bli både grundig undersøkt og kunne bidra til forskningen, sier Berge, som er imponert over hvor stor interesse det er for studien. Totalt vil nærmere 6000 innbyggere bli invitert til å delta på enten Bærum eller Akershus universitetssykehus. Foreløpig har cirka tre fjerdedeler av de forespurte takket ja, flere av dem etter å ha hørt at naboen eller en gammel klassekamerat skal være med. Hjerte- og karsykdommer er noe som folk flest har et forhold til, og mange av deltakerne synes det er betryggende med en hjertescreening og helseundersøkelse, forteller Ihle-Hansen. Forskerne benytter seg også av ulike spørreskjemaer og hukommelsestester. De ønsker å kartlegge både den friske og syke delen av befolkningen. Fokus på atrieflimmer I forskningsprosjektet vil også substudien «Atrieflimmer og risiko for hjerneslag» inngå. Berge forteller at atrieflimmer utgjør en risiko for hjerneslag. Imidlertid er det mindre kjent at det også er en sammenheng mellom atrieflimmer og demens. Foreløpig vet vi for lite om årsaken til dette. Ved tidlig påvisning av risikofaktorer for atrieflimmer, har man mulighet til å påvirke disse, og dermed forhindre eller forsinke utvikling av sykdommen. Målet med substudien er å oppdage flest mulig tilfeller av atrieflimmer i en tidlig fase, og tilby forebyggende blodfortynnende behandling, forklarer forskeren. Han legger til at funnene raskt vil kunne komme til nytte i resten av befolkningen, i form av forbedret diagnostisering og behandling og, ikke minst, muligheten for flere tusen sparte hjerneslag hvert år av deltakerne i «Akershus hjerteundersøkelse 1950» med en eller flere kjente risikofaktorer for hjerneslag, vil bli plukket ut til å delta. Hele én av fire nordmenn vil få atrieflimmer i løpet av livet. Hvert år får nordmenn hjerneslag. Opptil av disse kan være forårsaket av atrieflimmer. Hva om vi kunne forebygge og hindre så mye som av disse hjerneslagene hvert år? spør Berge. Han forteller at symptomene ved atrieflimmer kan være alt fra svært alvorlige til fraværende. Vi kan derfor anta at flere tusen nordmenn har atrieflimmer uten å vite om det, sier han. I denne studien vil deltagerne blant annet få med seg en såkalt «tommel- EKG» hjem. Dette apparatet har vist seg å kunne oppdage et stort antall tilfeller av «stum» atrieflimmer, forklarer Berge. Takknemlig for støtten Dette er spennende, og vi har et dyktig team med hjerneog hjerteforskere med oss, som har troen på prosjektet, sier de to unge forskerne, som er takknemlige for den støtten de får fra Nasjonalforeningen for folkehelsen. Støtten gir oss trygghet og arbeidsro, slik at vi kan konsentrere oss om å være forskere. Det er flott å få anerkjennelse fra en såpass stor organisasjon, samtidig som fokuset vi har på hjerte og hjerne passer godt med det Nasjonalforeningen jobber med. En av deltakerne i «Akershus hjerteundersøkelse 1950», Ronald Eivind Thauland, får en grundig helsesjekk av stipendiat Håkon Ihle-Hansen. 14 HJERTE OG HJERNE

15 FOTO: ISIDOR.NO Hverdagssunnhet med Vita hjertego Vita hjertego Mat kan brukes på samme måte som matfløte, og er laget med skummet melk, kjernemelk og sunne planteoljer. Vita hjertego Mat har et høyt innhold av umettet fett og gjør det enkelt å ta vare på helsen og de du er glad i. Gleden over å kunne lage god mat i hverdagen får du på kjøpet! Anbefales av Å erstatte mettet fett med umettet fett bidrar til å opprettholde normale kolesterol verdier. Det er også viktig med et variert og balansert kost hold og en sunn livsstil. HJERTE OG HJERNE 15

16 TV-AKSJONEN 2013 Omsorg i hver krone Så langt har 3,3 millioner av TV-aksjonsmidlene blitt delt ut til lokallagene. Det bidrar til å skape fine øyeblikk for personer med demens og pårørende landet rundt. TEKST ingrid hagerup Hønsehus, utflukter, demenskaféer, trim, informasjonsmøter, hyggekvelder, erindringsgrupper, sang og musikkarrangementer. Over en periode på fem år, skal et tjuetalls millioner av de innsamlede midlene fra TVaksjonen gå med til demensrelaterte lokale tiltak. Et pustehull i hverdagen Støtte til ulike møteplasser utgjør over to tredjedeler av tildelingene. Midlene brukes både til å prøve ut nye ideer, og å videreføre allerede godt etablerte og populære aktiviteter som demenskafeer og gågrupper. Gjennom aktivitetene gjør frivillige en innsats for å gi et avbrekk i hverdagen. En rekke ulike informasjons- og opplysningstiltak er den nest største posten. Informasjon Både pårørende og personer med demens har behov for kunnskap om sykdommen, hvor de kan søke hjelp og møte andre i samme situasjon. Derfor er det flott at mange av aktivitetene blir omtalt i lokalmedia. Dette profilerer oss som interesseorganisasjonen for personer med demens og deres pårørende. Totalt har hele 70 demensforeninger, 55 helselag og 11 fylkeslag mottat midler fra TV-aksjonen så langt. Millionene er fordelt på over 360 ulike tiltak. En million kroner i statlig støtte er også fordelt. Det er fremdeles mulig å søke. Informasjon og søknadsskjema finnes på medlemsnettet. Takket være leder for Nasjonalforeningen Namsos demensforening, Lise Vannebo (til venstre) og initiativtaker til prosjektet «Helsetuppene», Ragnhild Eidshaug, har fem dverghøner flyttet inn i sansehagen ved Namsos helsehus. De nebbete «tuppene» skal sørge for økt livskvalitet blant beboerne. Foto: Bjørn Tore Ness, Namdalsavisa. 16 HJERTE OG HJERNE

17 Tålmodighet er nøkkelen Det viktigste er å være tålmodig og gjøre sitt beste for å forstå den som ikke klarer å uttrykke seg selv fullstendig, sier Berit Sundet. TEKST og foto randi kiil Kjøpesenteret Amfi deltar i Moss kommune sin satsing på å bli et mer demensvennlig samfunn. Berit Sundet fra Nasjonalforeningen Onsøy helselag har over 40 års erfaring fra Safir gullsmedforretning. Hun mener at kurset de ansatte på Amfi har deltatt i har vært nyttig. Jeg har mange gamle kunder som kommer hit og spør etter meg. Noen ganger finner vi fram til hva de ønsker i vår forretning, og andre ganger er det behov for at jeg forklarer dem veien til dagligvarene, forteller hun. Ofte er det behov for å slå av en prat, før vi kommer fram til dagens ærend. Berit Sundets mor har fått demens og hun er opptatt av at også pårørende kan trenge at omgivelsene skjønner at det er en naturlig årsak til oppførsel som kan oppfattes annerledes. Min mor ringer meg ofte, selv om jeg er på jobb, og det er nok ikke alltid like lett for andre å forstå. Også derfor er det viktig med en slik kampanje. Det er mye uvitenhet, og folk kan komme til å oppføre seg sårende, selv om de ikke ønsker det, sier hun. et mer demensvennlig samfunn Berit Sundet har deltatt i opplæringen Nasjonalforeningen for folkehelesen tilbyr for å bidra til et mer demensvennlig samfunn. Kurset ble arrangert i samarbeid den lokale demensforeningen og Moss kommune. I høst lanseres kampanjen for et mer demensvennlig samfunn. I Moss startet de allerede i forbindelse med TV-aksjonen i fjor, og Arendal og et par andre kommuner er i oppstartsfasen. Målet med kampanjen er å legge bedre til rette for at mennesker som har demens kan delta i hverdagsaktiviteter som å handle, bruke offentlig transport, delta i organisasjons- og kulturlivet. Vi oppfordrer lokallag som vil være pådrivere i sine kommuner til å ta kontakt med oss på demensvennlig@nasjonalforeningen.no. Det er utviklet brosjyrer, informasjons- og opplæringsmateriell som gjør det enkelt å delta i kampanjen. HJERTE OG HJERNE 17

18 DEMENSAKSJONEN 2014 Hvorfor skal vi ha en Demensaksjon? Demensaksjonen er først og fremst en innsamlingsaksjon, og det kan være lett å tenke at med TV-aksjonen 2013 er den jobben gjort. Men det er den ikke. Demensforskning er et stort område som sårt trenger satsing, og de lokale tiltakene som arrangeres av alle lokallagene er en viktig del av Nasjonalforeningen for folkehelsens arbeid med demens. Derfor fordeles midlene fra Demensaksjonen i år med 70 prosent til forskning og 30 prosent til lokale tiltak. I år arrangeres innsamlinsaksjonen fra september. Hva går pengene til? Midler til forskning Forskning på årsaker er kostbart. Søking etter holdbare resultater tar lang tid. Selv om vi vet mer i dag enn i 1906, da Alois Alzheimer viste at endringer i hjernen kan føre til hukommelsessvikt og demenssykdom, vet vi fortsatt lite om hva Alzheimers sykdom og demens kommer av, hvordan det kan kureres og hvordan det kan forebygges. TV-aksjonsmidlene finansierer starten på et stort nasjonalt forskningsprogram på demens, Nasjonalforeningens Demensforskningsprogram. Gjennom forskningsprogrammet kan vi få samlet de ulike forskningsmiljøene som er spredt over hele Norge, slik at de kan dra nytte av hverandre, samarbeide og stå sterkere sammen for å bekjempe demens. Et større fokus på demensforskning gjør at flere vil forske på området. Mer midler tiltrekker seg også flere gode hjerner, som igjen øker fokuset på området. Fem år er sikret TV-aksjonsmidlene må, etter reglene, brukes opp i løpet av fem år. Det gir oss et solid grunnlag for et nasjonalt forskningsprogram, men skal programmet kunne fortsette etter de fem årene, må nye midler skaffes. Det er derfor viktig at vi viderefører Demensaksjonen som den gode innsamlingstradisjonen den er. Lokale tiltak Mange av lokallagene rundt omkring i Norge skaper møteplasser for personer med demens og deres pårørende, og gjør en stor frivillig innsats for disse gruppene. 30 prosent av de innsamlede midlene i demensaksjonen går tilbake til fylkene, beregnet ut fra hvert fylkes innsamling. Alle lokallag kan dermed søke sitt eget fylke om midler til lokale tiltak. 18 HJERTE OG HJERNE

19 DEMENSAKSJONEN 2014 En god sideeffekt Demensaksjonen gir en god mulighet til å bli synlige i nærmiljøet, og vise at det er Nasjonalforeningen for folkehelsen og våre lokallag som jobber for dem som har demens og deres pårørende. Vær tydelige, vis dere fram, fortell hva dere gjør. Sørg for at dere har en god, oppdatert lokallagsbrosjyre, ta kontakt med lokalaviser, lokal-tv og nærradio. Den internasjonale Alzheimer dagen 21. september er en god dag å få oppmerksomhet på. Gi sykdommen et ansikt. Personlige historier virker sterkest, noe vi så tydelig under TV-aksjonen Kanskje noen hos dere kan stille opp med sine egne historier? Hva kan vi gjøre? «På sikt kan det være mulig å forebygge, forsinke og kanskje forhindre utviklingen av demenssykdommer.» Håkon Ihle-Hansen, lege og forsker Foto: Benjamin Ward Mange lokallag har allerede jobbet inn gode innsamlingsrutiner, men som alltid er det antall bøssebærere som teller. Jo flere bøsser, jo flere klingende mynter kommer det i kassen. Samarbeid gjerne med andre lokallag, bruk eksterne bøssebærere som f.eks. ungdomsskoleklasser. Slike eksterne grupper kan få opptil 15 prosent provisjon som bøssebærere. Har dere informasjonsmøter på den internasjonale Alzheimerdagen, sørg for å ha en stand med bøsser, informasjonsmateriell og lokallagsbrosjyre. Har noen av dere god kontakt med den lokale banken, spør om dere kan få låne en kortautomat gratis den dagen dere har stand. Husk oppgjørsfrist 30. september. DEMENSAKSJONEN Forskning er avgjørende for å løse demensgåten Send SMS DEMENS til 2160 og gi 150 kr til demensforskningen eller gi en gave til konto Mer informasjon finner du på HJERTE OG HJERNE 19

20 KOSTHOLD Ratatouille Fransk grønnsaksrøre med kikerter 4 personer. 8 porsjoner INGREDIENSER FRAMGANGSMÅTE 2 squash 1 stor aubergine, 3 paprika ½ chili uten frø, 1 løk, 1 gulrot, 3 fedd hvitløk 1 ss olivenolje 1 stor boks kikerter, 1 liten boks hermetiske tomater 1 ts buljongpulver, 1-2 ts salt, 1 ss eddik, 1 ss sukker 400 g fersk grønn pasta 1 issalat, ½ agurk, 4 store tomater Rens, vask og del grønnsakene i små terninger. Fres grønnsakene i olje og hell over de hermetiske tomatene. Tilsett tomatpuré, buljongpulver og eventuelt litt mer vann. Kok opp og la grønnsakene koke på svak varme til de er møre. Jo lengre de koker desto mer smak får tomatsausen. Tilsett de hermetiske kikertene og la de varme seg i grønnsaksrøren. Smak til med salt, eddik og sukker. Ha gjerne rikelig med frisk persille, oregano eller basilikum i rett før servering. Serveres med kokt pasta og en enkel grønn salat. Ved servering kan salaten serveres på egen tallerken. På hovedtallerken tar du først rikelig med Ratatouille og pasta på toppen! Tips! Et lite dryss med parmesan og gode oliven, setter ekstra spiss på Ratatouillen. Hjertegodt er å sørge for å spise variert når det gjelder frukt og grønnsaker. En slik middag med rikelig mengde grønnsaker gir deg tre ganger behovet for vitamin C! Når det gjelder vitamin C, B-vitaminene og folat er de vannløselige og det er ikke skadelig å spise mer enn anbefalt nivå. Visste du at når du spiser grønnsaksbaserte retter må du spise store mengder mat for å få i deg den energien du trenger. Hvis du ikke greier å spise så store mengder, er det viktig å bruke mer olje når du lager vegetarisk mat. 20 HJERTE OG HJERNE