Diabetiske fotsår. Gørild Furenes og Mari Robberstad. Endokrinologisk poliklinikk Stavanger universitetssjukehus
|
|
|
- Arnulf Guttormsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Diabetiske fotsår Gørild Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier Endokrinologisk poliklinikk Stavanger universitetssjukehus
2 Forekomst av DIA-fotsår: 15-25% av alle personer med diabetes vil på et eller annet tidspunkt få et fotsår Prevalens ca 6-8%, årlig insidens 4% Forebyggende tiltak kan redusere amputasjonshyppigheten med opp til 85% (undervisning av pasienter/helsepersonell, tverrfaglig behandling av fotsår, grundig oppfølging)
3 Hvorfor får personer med diabetes fotsår?
4 Årsaker til DIA-sår Indirekte / direkte årsaker 1.Nevropati -sensorisk -motorisk -autonom 2.Arteriell svikt -store kar (makro) -små kar (mikro) trykk 3.Immunopati 4.Vevsforandringer hyperkeratose 5.Skjelettforandringer Fotsår Nevropatisk Nevroiskemisk Iskemisk
5 1. Nevropati (gjelder 70% av alle med DIA) Sensorisk nevropati -> nedsatt følsomhet for berøring, temperatur, smerte, vibrasjon: Kjenner ikke at noe er galt, f.eks. stein i skoen, for trange sko, brannsår, m.m. Blemme ifm ny sko Riving av hudflak Barføtt på varmt underlagt
6 Motorisk nevropati -> muskelskade som gjør at «bøyemusklene» blir sterkest Affiserer fotens stabiliserende muskulatur (mm interossei et lumbricales, dorsalfleksjon i grunnledd og plantar fleksjon i interfalangealledd) Resultat: Instabilitet i små ledd Luksasjoner og feilstillinger (hulfot, hammertær, klotær (negler) Endret gangmønster Endret trykkfordeling (callus / hyperkeratose) Gottrup og Karlsberg (2008)
7 Autonom nevropati -> nedsatt hudsvette gir kronisk tørr hud: Hudsprekker, spesielt på hælen Inngangsport for bakterier A.S. Helland
8 2. Arteriell svikt (hos personer med DM tidligere og 3-4 ganger oftere enn hos andre) Makroangiopati - arterosklerose i store kar Generell med stedvise fortetninger (kan blokkes ut) Mediasklerose der hele arterien er forkalket og stiv (vanskelig å blokke ut), typisk fra knenivå og ned Mikroangiopati arterosklerose i små kar NB! Nedsatt smertesans ved nevropati!
9 Ingen smerteproblematikk!
10 3. Immunopati / økt infeksjonsfare Lettere for å få sår enn andre p.g.a.: Nevropati -> sår/skader kjennes ikke Retinopati -> sår/skader ses ikke Angiopati -> dårlig blodsirkulasjon Lite symptomer på oppstått infeksjon: Mangler klassiske tegn: varme, rødme, hevelse, smerte 50% får ikke feber Lite eller ingen utslag på blodprøver (SR, CRP, leuk) Forstyrret sårtilheling: Immunceller fungerer dårligere (bl.a. makrofager) fritt fram for bakterier -> mer nekrose Mindre vekstfaktorer og mer vevsnedbrytende stoffer (proteaser) Mindre evne til å danne nytt vev (nedsatt kollagensyntese)
11 4. Vevsforandringer Høgt blodsukker over tid medfører glykosylering av de kollagene fibrene Uelastisk vev tåler mindre Kortere sener kontraksjoner feilbelastning
12 5. Skjelettforandringer (Charcot) Avkalking av fotskjelettet (årsak: nevrogent betinget shunt med økt flow) med påfølgende spontanfrakturer Symptom: varm, rød, hoven fot, med eller uten smerter (aktiv charcot når temp.forskjell H/V fot > 2 grader) Innlagt SUS med mistanke om reaktiv artritt H. ankel
13
14 Ulike typer diabetiske fotsår: 1. Nevropatiske sår (nerveskader) 2. Iskemiske sår (mangel på O2 og næring) 3. Nevroiskemiske sår (kombinasjon av 1 og 2)
15 1. Nevropatiske sår Årsak: Typisk: Tykk hyperkeratose ( krater ) Lett underminerte sårkanter Overfladisk eller dypt sår Følbar puls men nedsatt sensibilitet
16 2. Iskemiske sår Årsak: Vevsdød p.g.a. mangel på O2 og næring Typisk: - Overfladisk sort nekrose (evnt. fuktig gul nekrose) - Redusert / manglende fotpuls (ADP / ATP) - Redusert kapillærfylning Tørr sort nekrose Gul og sort nekrose Autoamputasjon
17 3. Nevroiskemiske sår Årsak: Trykk i kombinasjon med iskemi Typisk: Lite hyperkeratose/callus Begynner ofte med rød og varm flekk Alle typer nekrose i overgang mot mer eller mindre friskt vev ( blanding av alt ) Mangler/nedsatte fotpulser Ikke palpable pulser ADP/ATP AAI= 0,86 (falsk forhøyet?) Monofilament = 3 / 4 bilat. Partiell tåamputasjon (etter PTA)
18 Tilsynelatende små sår kan være dype og gi osteomyelitt!! Dybde = 8mm
19 Let etter «skjulte» sår, sonder for å finne dybde og undermineringer! Påvist osteomyelitt. Såråpning i neglerand. Sårdybde = 21mm og beinkontakt.
20 Hvordan behandle diabetiske fotsår?
21 NB! All sårbehandling starter med å avdekke årsak og eliminere i den grad det er mulig: Nevropati/trykk trykkavlastning Iskemi sirkulasjonsutbedring Infeksjon sanering av infeksjon
22 Lokalbehandling av sår Før debridering Etter debridering Sårprosedyre (sårstell x 2/uke): Prontosan-omslag Debridering Zinkpasta (barrierefilm?) Medisinsk honning (Prontosan-gel) Hydrofiber? Skumbandasje Avlastning: sko/fotsenger Grodd etter ca 2,5 mnd
23 Debridering Hensikt: Fjerne dødt vev (biofilm, febrin, nekrose, callus) Avdekke såromfang/-dybde Tommelfingerregel : Ren sårbunn Blødning Smerter NB! Pasienter med: Nevropati Lammelser Nedsatt sirkulasjon Før debridering - subcutan blødning Etter debridering
24 Forslag til sårprosedyre DIA fotsår (sårstell x 2-3 pr. uke): Tiltak Prontosan-omslag ca 15 minutter Hvorfor? Løser opp biofilm/nekrose/fibrin Fjern biofilm/nekrose/fibrin og hyperkeratose forsiktig med skalpell/curette Tynt lag Zinkpasta/barrierefilm rundt sårkanter Tynt lag Prontosan gel / Medihoney el.l. i sårbunn Skumbandasje (eks. Allevyn / Mepilex). Hvis mye væsking, legg først hydrofiber (eks. Aquacel / Exufiber) i sårbunn, deretter skumbandasje. Fet fuktighetskrem klappes/smøres på hele foten Avlastning!!! (Spesialsåle/sko, filtavlastning, krykker, rullestol, ortose, gips, ) Holder bakteriemengden nede og forebygger derfor infeksjon. Forebygger væsking og lukt. Hyperkeratose medvirker til høyt trykk Beskytter sårkanter mot oppbløting / maserasjon. Tilrettelegger for epitelialisering. Løser opp / forebygger nekrose og biofilm. Honning har antimikrobiell, debriderende og osmotisk effekt. Prontosan løser opp biofilm. Skumbandasje hefter ikke i sårbunn, har stor evne til å suge opp og holde på fuktighet, demper evnt. lukt, gir jevn temperatur. Hydrofiber har svært god oppsugingsevne. «Ag» (sølv) er bakteriehemmende. Tilfører fuktighet, forebygger kløe. Vær forsiktig med å gni hvis huden er ømfindtlig Fjerne trykk!! Avtales i samarbeid med fotteam
25 Pølseavlastning Filtavlastning Totalavlastende ortose
26 Utfordring: Tidlig diagnostisering og behandling Mann, 64 år, Dia-2, tbl-reg, HbA1c 7,8% Kjent venøs svikt, henvist karkirurg med mistanke om arteriell komponent Desember 13: Vellykket PTA av A. femoralis superficialis sinister. AAI etter PTA = 0,
27 Utfordring: Avlastning! Tilpasset aktivitet! Kvinne, 73 år, oppegående Prediabetes, reumatisk sykdom Kjent H. charcot Sår i ca 4 år etter tømming av abcess Juni 14 DVT H. kne / legg Minimal aktivtet pga smerter Rask bedring i sår, tilhelet august 14
28 Strukturerte behandlingsforløp i tverrfaglige fotsårteam bidrar til: Færre sårresidiv Færre amputasjoner Færre sykehusinnleggelser Redusert dødelighet
29 Nasjonal faglig retningslinje anbefaler rask henvisning til diabetes fotsårteam når pasienten har: Sår med infeksjon Sår kombinert med iskemi eller nevropati Hatt fotsår tidligere Hatt sår nedenfor ankelnivå med varighet > 3 uker
30 Sjekkliste for henvisninger NB! Sjekk føttene fysisk før det henvises! 1. Faktisk sår? Unngå: «Pasienten forteller at han har et sår» Varighet/plassering/utseende/størrelse/dybde/væsking Kliniske infeksjonstegn? Informasjon om sirkulasjon: Pulser ADP/ATP? arteriosklerotisk sykdom? Nevropati? 2. Blodprøver? HbA1c? Infeksjonsstatus? 3. Annet: mobilitet, behov for tolk
31 Sjekk begge føtter alltid! Henvist: sår H. 1. met 1. konsultasjon : Sår H. 1. met Stort hematom V. 1. tå 2. konsultasjon : Sår H. 1. met bedring Akutt infeksjon V. 1. tå - ABpo
32 Henvisning: «Tørr nekrose» Faktisk: Fotvorter Foto: etter debridering
33 Henvisning: «Smertefullt ulcerøst sår» Faktisk: Fotvorte Foto: etter debridering
34 Viktig i.f.m. DIA-fotsår? Blodprøvesvar kan være falskt negative ved infeksjon Ikke bruk lokal antibiotika (f.eks. Fucidin) resistens og allergi Ikke bruk hydrokolloide/okklusive bandasjer (f.eks. Duoderm) under ankelnivå økt infeksjonsfare Ikke gi fotbad ved sår eller nekrose maserasjon, forbrenning, uttørking av hud Ikke bruk varmeflaske økt metabolisme med økt arterielt behov og nekrose Ikke egenpleie ved negleproblem eller sår må utføres av fagpersonell
35 NB! Forebyggende fotbehandling!
36 Spørsmål?
37 Litteratur: C. Lindholm (2004). Sår. Akribe Forlag as A. Langøen (2006). Huden: Pleie, pleiemidler og sårbehandling. Oslo: Gyldendal Akademisk C. Gottrup og T. Karlsmark (2008). Sår. Baggrund, diagnose og behandling. København: Munksgaard Danmark Larsson J, Apelqvist J, Agardh CD, Stenstrøm A (1995). Decreasing incidence of major amputation in diabetic patients: a consequence of a multidisciplinary foot care team approach? Diabetic Medicine, 1995, Sep; Vol. 12:770-6 Moxey PW, Gogalniceanu P, Hinchliffe RJ, Loftus IJ, Jones KJ, Thompson MM, Holt PJ (2011). Lower extremity amputations a review of global variability in incidence. Diabetic Medicine, 28, Sanders LJ, Robbins JM, Edmonds ME (2010). History of the team approach to amputation prevention: Pioneers and milestones. Journal of Vascular Surgery, Volume 5, Number 12S Weck M, Slesaczheck T, Paetzold H, Muench D, Nanning T, von Gagern G, Brechow A, Dietrich U, Holfert M, Bornstein S, Barthel A, Thomas A, Koehler C, Hanefeld M (2013). Structured health care for subjects with diabetic foot ulcers results in a reduction of major amputations rates. Cardiovascular Diabetology 2013, 12:45 Witsø E, Lium A, Lydersen S (2010). Lower limb amputations in Trondheim, Norway. A 40% reduction in diabetic major lower-limb amputations for 1996 to Acta Orthopaedica, 2010; 81 (5): Canavan RJ, Unwin NC, Kelley WF, Connolly VM (2008). Diabetes- and Nondiabetes-Related Lower Extremity Amputation Incidence Before and After the Introduction of Better Organized Diabetes Foot Care. Diabetes Care, Volume 31, number 3, March 2008 Crane M og Weber B (1999). Critical Pathway Approach to Diabetic Pedal Infections in a Multidisciplinary Setting. The Journal of Foot & Ankle Surgery, 31(1):30-33, Nasjonal faglig retningslinje for diabetes:
Diabetes fotsår. Mari Robberstad Sårsykepleier Endokrinologisk poliklinikk
Diabetes fotsår Mari Robberstad Sårsykepleier Endokrinologisk poliklinikk Diabetes fotteam - hva er det? Undergruppe av Diabetes Poliklinikk Diabetes fotteam : Fotterapeut Diabetessykepleier Sårsykepleier
Diabetiske fotsår. Diabetesforum Rogaland 28.10.14. Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier
Diabetiske fotsår Diabetesforum Rogaland 28.10.14 Gørild S Furenes og Mari Robberstad Fotterapeut Sårsykepleier Hvem er Diabetes fotteam og hvem samarbeider vi med? Undergruppe av Diabetes Poliklinikk
Grunnleggende prinsipp
Grunnleggende prinsipp for sårbehandling Mari Robberstad Sårsykepleier SUS Hvorfor grunnprinsipp? Gir generell framgangsmåte for sårstell som kan brukes på alle typer sår = standardoppskrift Sårfaglig
Diabetikere og fotsår
DIABETES FØTTER FORSØMMES OFTE Diabetikere og fotsår Det er en tverrfaglig og tverretatlig oppgave å forebygge og behandle sår på føttene Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus
14.05.2012. www.nifs-saar.no. 400-500 store amputasjoner i Norge årlig. Diabetes HVERT 30. SEKUND FORETAS DET EN
Forebygging og behandling av diabetesfoten www.nifs-saar.no Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Videreutdanning i Sår, Drammen www.hibu.no FØTTENE TIL DIABETIKERNE Forsømmes
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016. Eivind Witsø Ortopedisk avdeling
Erfaringer fra diabetisk fotteam ved Ortopedisk poliklinikk, St. Olavs hospital. 1996 2016 Eivind Witsø Ortopedisk avdeling Amputasjoner på underekstremiteten (fra tå til hofteledd) Amputasjoner på underekstremiteten
Hva skal jeg snakke om?
Forebygging og behandling Åshild Bakketun 05.11.2014 Forekomst Risikofaktorer Forebygging Behandling Hva skal jeg snakke om? 1 Diabetes og føtter Diabetes fotsår er lokalisert under fotsålen eller på tærne
Årlig undersøkelse av diabetesføtter. v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus
Årlig undersøkelse av diabetesføtter v/diabetessykepleier Anita Skafjeld, Oslo universitetssykehus, Endokrinologisk poliklinikk, Aker sykehus Rosa 4 studien Studien viser at bruken av monofilament for
Dosent/sykepleier Arne Langøen
Dosent/sykepleier Arne Langøen Diabetes utsiktene videre Diabetes på verdensbasis In 2014 the global prevalence of diabetes was estimated to be 9% among adults aged 18+ years. In 2012, an estimated 1.5
SÅRBEHANDLING. Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos
SÅRBEHANDLING Theis Huldt-Nystrøm Hudlege Levanger og Namsos Hva er nytt?? Svært lite! Biofilm? Honning? PICO- VAC? Fancy bandasjer? Amelogenin? Beta-glucan? Fluelarver? Jodosorb HVOR SVIKTER DET? Manglende
BANDASJER OG UTSTYR. Hanne Rusten Wærnes, sårsykepleier Synnøve Aske Høyland, sårsykepleier. Hudavdelingen, SUS 2016
BANDASJER OG UTSTYR Hanne Rusten Wærnes, sårsykepleier Synnøve Aske Høyland, sårsykepleier Hudavdelingen, SUS 2016 Hovedregel Viktig og forstå hvordan produktene virker og samarbeider. Vi snakker om «intelligente»
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet
DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING
NIFS-SEMINAR 15./16. MARS 2007 OSLO DIABETESFOTEN PROBLEMETS BETYDNING MARCUS GÜRGEN OVERLEGE SÅRPOLIKLINIKKEN / KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD WWWS.WARNERBROS.DE/THEUGLYDUCKLINGANDME
Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving
Lokalbehandling av trykksår, bandasjevalg, larver og pasientrådgiving v/diabetessykepleier Anita Skafjeld Diabetespoliklinikken Klinikk for forebyggende medisin Oslo universitetssykehus, Ullevål Når fotsår
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord. Tor Claudi, Nordlandssykehuset
Behandling av diabetesfotsår i Helse Nord Tor Claudi, Nordlandssykehuset MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som følge av
Studiens overordnede mål: Kartlegge diabetes fotteam i Norge.
Appendix to Mari Robberstad, Signe Berit Bentsen, Tore Julsrud Berg, Marjolein M. Iversen. Diabetic foot ulcer teams in Norwegian hospitals. Tidsskr Nor Legeforen 2017. DOI:10.4045/tidsskr.16.1001 This
DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014. Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår Diabetesforum Rogaland 2014 Marie Fjelde Hausken Prosjektkoordinator Marjolein M Iversen Prosjektleder SuS, sårpoliklinikker Endokrinologisk poliklinikk
HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under
TIPS OM BANDASJER HVORDAN SER SÅRET UT? Rent/urent, Tørt/fuktig, Nekroser/fibrin, Lukt Smerter Hud og sårkanter ANDRE KRAV Funksjonalitet og lett å bytte Under kompresjon/gips Skiftefrekvens og Pris Kommunikasjon/Samarbeid
thorbjorn.torp@medinor.no 1
thorbjorn.torp@medinor.no 1 thorbjorn.torp@medinor.no 2 thorbjorn.torp@medinor.no 3 thorbjorn.torp@medinor.no 5 thorbjorn.torp@medinor.no 6 thorbjorn.torp@medinor.no 7 PRONTOSAN Polyhexanidbasert væske
NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR
NIFS RETNINGSLINJER FOR BEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR Definisjon Et diabetisk fotsår er et sår under eller på ankelnivå forårsaket av nevropati, arteriosklerose eller en blanding av nevropati og arteriosklerose
Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår. Kva kostar dette samfunnet? Definisjon. Kvifor vil ikkje såret gro?
Kor vanleg er kroniske leggsår? Kroniske fot- og leggsår Diagnostikk Feilsøk 19.03.19 Vanskeleg å finne eksakte tal. Mange blir ikkje fanga opp av helsevesenet Aukande med alderen. 0,1 1,0 % av befolkinga
Sårstell tips & triks Katrine Gjelle Hugaas Omgivelsene Sørg for rene omgivelser når du skifter på sår Ikke gjør sårskift etter at du har ristet sengetøy og lignende. Rommet bør være behagelig og varmt
SÅR SOM IKKE VIL GRO
SÅR SOM IKKE VIL GRO Forhold i såret Fysiologisk miljø husk ph i såret, og smerter og stress ved sårstell Fibrin, nekroser, tørt eller oppbløtt sår Bakterievekst, infeksjon, virus, sopp Fremmedlegemer
Hva kjennetegner et diabetisk fotsår. Tore Julsrud Berg
Hva kjennetegner et diabetisk fotsår Tore Julsrud Berg Sår under ankelleddet Nevropati Nedsatt blodsirkulasjon Store blodårer (arterier) Små blodårer (kapillærer) Infeksjon Bløtdeler Benvev (osteomyelitt
Faktorer som kan forstyrre sårheling
Faktorer som kan forstyrre sårheling Lokale faktorer Fremmedlegemer Nekrotisk vev Infeksjon Maserasjon Temperatur Uttørket sårflate Trykk/sirkulasjon Smerter Systemiske Alder Medikamentbehandling Diabetes
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere
Veileder i identifisering av en risikofot hos diabetikere For autoriserte Fotterapeuter som er medlemmer av Fotterapeutforbundet i Norge Målet er at alle fotterapeuter i Norge som er medlemmer av Fotterapeutforbundet
DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR!
BERGEN 15.FEBRUAR 2008 DEN BESTE LOKALBEHANDLING AV TRYKKSÅR! R! MARUS GÜRGENG SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD EVIDENS-BASERT MEDISIN Det finnes aldri en ren rasjonell eller eksakt matematisk løsning
Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12
Differensialdiagnostikk av fotsår IFID Gardermoen 27.10.12 Brita Pukstad Overlege, PhD Hudavdelingen, St.Olavs Hospital, Trondheim 1 Legg-og fotsår: rett til nødvendig helsehjelp http://www.helsedirektoratet.no/prioriteringer_helsetjenesten/riktigere_prioritering/publikasjoner/priori
10.03.2015. Sårpoliklinikken. Fot- og leggsår. Erfaringer i forhold til oppfølging. Enhetspris på bandasjer må ikke alene avgjøre valget.
Fot- og leggsår Kirsti Espeseth Sårpoliklinikken Vestre Viken HF, Drammen sykehus Sårpoliklinikken Tilknyttet karkirurgisk seksjon Åpnet februar 1997 Primært fot- og leggsår Ca. 1500-1600 konsultasjoner
Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling. Stian Folkestad Sårsykepleier
Velkommen til sårkurs - grunnleggende sårbehandling Stian Folkestad Sårsykepleier Hudens funksjon Beskytte Regulere kroppstemperaturen Sensor Huden Epidermis forsegle, beskytte Dermis Struktur, styrke
Diabetesfotsår og sårinfeksjoner. Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet
Diabetesfotsår og sårinfeksjoner Tor Claudi, Nordlandssykehuset / Helsedirektoratet MEKANISMEN BAK SÅR Trykket fra kallus virker på vevet under, og skadet vev med blødninger og sårdannelser oppstår som
1. Rens såret Vask såret med springvann eller saltvann. Pass på å ikke ødelegge rødt nytt granulasjonsvev.
Venøse Leggsår med bakterielt problem Aktuelt: Venøse leggsår behandles stort sett med kompresjon. Er såret infisert bør og dette behandles samtidig. Lukt og smerte er en god indikator for infeksjon. Væsking
Nevropati og diabetisk fot. Tore Julsrud Berg
Nevropati og diabetisk fot Tore Julsrud Berg Diabetisk nevropati Prevalens: ca. 25 % Viktig for forståelsen av Diabetisk fot Erektil dysfunksjon Smerter i føttene Assosiert med øket mortalitet Young JAMA
Fotterapi og kreftbehandling
Fotterapi og kreftbehandling Autorisert fotteraput Karina Solheim Fagkongress Stavanger 2015 Kreftoverlevere Man regner at 1 av 3 vil bli rammet av kreft i løpet av livet. Den relative femårsoverlevelse
Diabetes og arteriosklerose. Sykehuset Levanger 02.03.11
Diabetes og arteriosklerose Sykehuset Levanger 02.03.11 Risikofaktorer for arteriell insuffisiens ibeina hos diabetikere øker ved: HT røyking samtidig dyslipidemi (lavt HDL kolesterol og høye triglyserider)
Sårbehandling en utfordring for sykepleieren Katrine Gjelle Hugaas Sårtilhelingsprosessen Inflammasjonsfasen Nydanningsfasen Epitelialiseringsfasen Modningsfasen Inflammasjonsfasen Settes i gang av vevsskade
Patologiske prosesser ved DIA
DIABETISKE FOTSÅR Forekomst I DM: DIA beh koster 4-5 milliarder pr år 80-90 % av disse utgiftene kunne spares med forebyggende beh. (DIA-forbundet DM) I DM: ca 1300 større benamp pr år. Dette er pas som
Decubitus, trykksår, decubitalsår, liggesår, sittesår. Monica Schwartz
Decubitus, trykksår, decubitalsår, liggesår, sittesår Monica Schwartz Definisjon En lokal skade i huden grunnet stans i blodtilførsel til området. Oftest forårsaket av trykk, skjærende krefter eller friksjon,
Behandling. Aktivisering og leiring 21.11.2014. Når skaden har skjedd: Behandling, debridering og bandasjering av trykksår
Når skaden har skjedd: Behandling generell lokal Behandling, debridering og bandasjering av trykksår Eva Kronholm Heiberg, Klinisk spesialist i sykepleie/sår, M.Sc. Diakonhjemmet E.K.H. 2014 sykehus 2
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/nifs.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære
Venøse og arterielle sår
Venøse og arterielle sår E L D B J Ø R N F U R N E S L E G E I S P E S I A L I S E R I N G K I R. A V D. N L S H B O D Ø VENØSE SÅR Epidemiologi 70% av alle leggsår 30 50% antas å være posttrombotisk
BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER
BLOTTLAGTE ORTOPEDISKE IMPLANTATER Bodo Günther Ortopedisk Avdeling Haukeland Univ. Sykehus NIFS SEMINAR 5/6 FEB. BODØ ORTOPEDI Ved svært mange av våre inngrep bruker vi metal/ plast komponenter Disse
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår - et samhandlingsprosjekt Marie Fjelde Hausken, Prosjektkoordinator Marjolein Iversen, Prosjektleder Helse Stavanger HF Samhandling DiaFOTo Fulle lister
Interessekonflikt. Distriktssjef i B. Braun Medical AS Jobber med sårprodukter og farmakologiske produkter. B. Braun Melsungen AG Page 2
Biofilm i sår Interessekonflikt Distriktssjef i B. Braun Medical AS Jobber med sårprodukter og farmakologiske produkter. B. Braun Melsungen AG Page 2 Biofilm i sår Kronisk sår Dårlig sårtilheling, moderat
Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT. behandling og forebygging
Praktiske retningslinjer: DEN DIABETISKE FOT behandling og forebygging 2 Alle foto: dreamstime.com NIFS Norsk Interessefaggruppe For Sårheling Praktiske retningslinjer: Den diabetiske fot behandling og
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient. Symptomgivende PAS. PAS - Overlevelse. PAS Overlappende sykdom.
Sirkulasjonsfysiologisk utredning av den karsyke pasient www.karkirurgi.org/pmu.htm Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker Med «karsyk pasient»
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes
Sirkulatoriske forandringer forårsaket av diabetes Einar Stranden Sirkulasjonsfysiologisk seksjon Oslo Vaskulære Senter Oslo universitetssykehus, Aker www.karkirurgi.org/ifid.htm www.karkirurgi.org 1 Vaskulære
Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis. mandag 1. oktober 12
Behandling av mindre brannskader i allmennpraksis Allmennpraktikere må kunne mestre to sider ved brannskadebehandling: behandling av mindre brannsår, hvor sykehusinnleggelse ikke er påkrevd, og førstehjelp
Vakumbehandling av sår. Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013
Vakumbehandling av sår Sårseminar kirurgisk klinikk SiV 5.mars 2013 Sårbehandling med vakum Startet opp på Ortopedisk sengepost sommeren 2005. VAC (vacuum assisted closure) Vakumbehandling via veggsug
05.02.2010. Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer. Kristian Furuseth. Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes
Diabetes i kombinasjon med andre sykdommer Kristian Furuseth Spesialist i allmennmedisin Diabetesklinikken Lillestrøm Diabetes øker sjansen for andre sykdommer Type 2 diabetes Hjerte- og karsykdom Risikoen
Kroniske leggsår. Emnekurs hudsykdommer i allmennpraksis SUS 140212. Kristian Enerstvedt, ass. lege Haugesund Revmatismesykehus, hudavdeling.
Kroniske leggsår Emnekurs hudsykdommer i allmennpraksis SUS 140212. Kristian Enerstvedt, ass. lege Haugesund Revmatismesykehus, hudavdeling. Venøs insuffisiens i underekstremiteter Venøse leggsår Arterielle
Forebygging av fotsår hos pasienter med diabetes
Klinisk sygepleje 20. årgang nr. 2 2006 35 Forebygging av fotsår hos pasienter med diabetes Preventing diabetic foot ulcers The progression of diabetes is often accompanied by complications which can include
Sårbehandlingsprodukter. Veileder for helsepersonell
Sårbehandlingsprodukter Veileder for helsepersonell Produkter Produkter som Helse Fonna har tilgjengelig er fremhevet med eksempler. Produktene vil variere med anbudsprosessene i Helse Vest. Refusjon for
Praktiske retningslinjer. Den diabetiske fot
Praktiske retningslinjer Den diabetiske fot Praktiske retningslinjer - den diabetiske fot. WHO-retningslinjer for behandling av den diabetiske fot omarbeidet til norsk. Engelsk versjon laget av: International
Diabetes foten - en helsefaglig utfordring
Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Spesielt dersom blodtilførselen er dårlig SUS 18. april 2013 Frode Johannessen radiologisk avdeling, SUS Diabetes foten - en helsefaglig utfordring Dårlig blodtilførsel
Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning?
UNIVERSITETET I BERGEN Telemedisinsk oppfølging av sår-en større mulighet for kontinuitet og brukermedvirkning? Hilde Smith-Strøm, Førsteamanuensis, VID vitenskapelig høgskole Marjolein M. Iversen, Professor,
Trykksår. Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen
Trykksår Avdelingssykepleier Tove Knudsen Fagutviklingssykepleier Eva S. Engebrigtsen NPUAP-EPUAP: Definisjon Et trykksår er en avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring,
Når kniven må til - operativ behandling av trykksår. Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus
Når kniven må til - operativ behandling av trykksår Christian Tiller Plastikk- og håndkirurgisk avdeling Stavanger Universitetssykehus Bakgrunn Definisjon: Sår som oppstår når vev overliggende ben får
SØLVETS FUNKSJON I SÅRBUNNEN. Sandnes 2. okt. 07
SØLVETS FUNKSJON I SÅRBUNNEN Sandnes 2. okt. 07 En av de eldste kjente antibakterielle virkemidler som er kjent, helt fra gresk/romersk tid. Ikke toxisk i ren form Sølvtyper Egenskaper : Nanokrystalinsk
Marcus Gürgen Overlege kirurgisk avdeling Sørlandet sykehus HF Flekkefjord 22.11.2009 NIFS 2004
LOKALBEHANDLING AV DIABETISKE FOTSÅR NIFS-seminar 05./06.02.2004 Oslo Marcus Gürgen Overlege kirurgisk avdeling Sørlandet sykehus HF Flekkefjord FORUTSETNINGER FOR EN VELLYKKET LOKALBEHANDLING Avlastning
Tverrfaglige diabetes fotteam i spesialisthelsetjenesten. En nasjonal kartleggingsstudie
Tverrfaglige diabetes fotteam i spesialisthelsetjenesten En nasjonal kartleggingsstudie Institutt for Helsefag Master i Helsevitenskap Spesialisering: Valgfri fordypning (50 studiepoeng) Student: Mari
Innkapsler Holder seg intakt
Innkapsler Holder seg intakt Med Hydrolock -teknologi EXUFIBER MED HYDROLOCK -TEKNOLOGI Lekkasje. Maserasjon. Rester. Hovedutfordringer for geldannende fiberbandasjer 1 som kan påvirke sårhelingen, føre
Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R
Bandasjer og tips R E N G J Ø R I N G O G B R U K A V B A N D A S J E R P Å P O S T - T R A U M A T I S K E S Å R A R N E L A N G Ø E N S Y K E P L E I E R / F Ø R S T E L E K T O R H Ø G S K O L E N S
Hva som skjer når sår ikke gror Dosent/sykepleier Arne Langøen
Hva som skjer når sår ikke gror Dosent/sykepleier Arne Langøen Faktorer som har betydning 1. Lokal vevs hypoksi (mer om arterielle og venøse sår seinere) 2. Hyper inflammasjon, bakteriell belastning 3.
GENERELT OM SÅR OG SÅRBEHANDLING
GENERELT OM SÅR OG SÅRBEHANDLING NORMAL SÅRHELING HEMOSTASE BLØDNINGEN STANSES TIMER KAR-KONTRAKSJON, KOAGULASJON INFLAMMASJON - OPPRENSING DAGER BLODKAR UTVIDER SEG, ØDEM OG VARME SÅRVÆSKE, TILSTRØMMING
DiaFOTo. Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT. Marie Fjelde Hausken
DiaFOTo Telemedisinsk oppfølging av diabetes fotsår i primærhelsetjenesten en RCT Marie Fjelde Hausken Diabetesforum 30.oktober 2012 Helse Stavanger HF Diabetes Fotteam 3 dager pr. uke Mandag, tirsdag
Dosent/sykepleier Arne Langøen
Dosent/sykepleier Arne Langøen Presentert på EPUAP kongressen 2014 Oversatt til norsk 2015 Tiltakene er gradert etter grad av evidens Nyttig oppslagsverk Nye retningslinjer Hvor mange pasienter får dekubitus?
Helsmerter. Midtporsjons/ non insertional akillessmerter:
Midtporsjons/ non insertional akillessmerter: Helsmerter Non insertional UL og klinikk Sklerosering gitt økt forståelse Eksentrisk trening 1.valg Tradisjonell kirurgi gir ikke normalisering av senen Operasjon:
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen
Vi håper at PP-presentasjonen vil bli til nytte for praksisfeltet. Med vennlig hilsen Britt Hjerpekjønn og Sidsel Riisberg Paulsen IV BEHANDLING PÅ SYKEHJEM Fokus på 4 tilstander Dehydrering Urinveisinfeksjon
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege
FAGLIG FORSVARLIGHET Andres Neset ass. fylkeslege 1 Forsvarlighet i helselovgivningen Spesialisthelsetjenesteloven 2-2 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 Helsepersonelloven 4 Spesialisthelsetjenesteloven
STRUKTURERT VURDERING AV SÅR MED HJELP AV TIME MODELLEN AV SÅRSYKEPLEIERNE TRINE TANDBERG FOSSUM OG MONA SØGÅRD
STRUKTURERT VURDERING AV SÅR MED HJELP AV TIME MODELLEN AV SÅRSYKEPLEIERNE TRINE TANDBERG FOSSUM OG MONA SØGÅRD AGENDA 1. MASEMAS 2. NORMAL SÅRTILHELING 3. PRESENTASJON AV TIME MODELLEN 4.Å FORETA GRUNDLEGGENDE
TENS ved sårtilheling
BEHANDLINGSVEILEDER TENS ved sårtilheling TENS: Transkutan Elektrisk Nervestimulering Hva er sår? Sår kan i hovedsak kategoriseres som akutte og kroniske sår. Akutte sår gror forholdsvis raskt mens kroniske
Sår. Hvorfor skal vi bry oss? Normal sårheling Hva skjer når et sår ikke gror? Sårkurs SUS Mari Robberstad
Sår Hvorfor skal vi bry oss? Normal sårheling Hva skjer når et sår ikke gror? Sårkurs SUS Mari Robberstad Sår Hvorfor skal vi bry oss? Normal sårheling Hva skjer når et sår ikke gror? Mari Robberstad Sårsykepleier
Undervisning D 15 26.02.15 VEDLEGG 3
Undervisning D 15 26.02.15 Sirkulasjonssystemet: Består av: hjertet, blodårene og blodet Hensikt: sørge for å tilføre alle kroppens celler oksygen og næringsstoffer, og fjerne CO2 og avfallstoffer Svikt
Postoperativ infeksjon. Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling
Postoperativ infeksjon Sykepleiekongress Stavanger 18.April 2015 v/terje Meling Mann 60år 5 uker etter margnagle for 4 år gammel pseudartrose Disposisjon Kasuistikk Definisjon Symptomer/ Funn Inndeling
Pasientveiledning Lemtrada
Pasientveiledning Lemtrada Viktig sikkerhetsinformasjon Dette legemidlet er underlagt særlig overvåking for å oppdage ny sikkerhetsinformasjon så raskt som mulig. Du kan bidra ved å melde enhver mistenkt
Akutte trykksår. Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN
Akutte trykksår Thomas Sjøberg Plastikkirurgisk avdeling UNN Definisjon 1 Et akutt trykksårer en alvorlig form av LIGGESÅR, relatert til neurologisk lidelse, f eks i hemiplegi eller paraplegi. Ref: Medilexicon
SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD
BODØ, 6. FEBRUAR 2009 NIFS-SEMINAR SINUS PILONIDALIS BEHANDLINGSALTERNATIVER / PRO OG CONTRA MARCUS GÜRGEN OVERLEGE KIRURGISK AVDELING SØRLANDET SYKEHUS HF FLEKKEFJORD Sinus pilonidalis er i utgangspunktet
Pro ntosa n... løsningen for skylling av kroniske sår
Pro ntosa n... løsningen for skylling av kroniske sår optimal sårpleie rask og effektiv fjerning av biofilm absorpsjon av sårlukt kan brukes i opptil 8 uker etter åpning Pro ntosa n... moderne sårrensing
Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus. Ingvild Sundby
Kartlegging pasientløp ved Stavanger Universitetssykehus Prosjektmål: Bedre samhandling mellom primærhelsetjenesten og sykehuset for tidligere forebygging av diabetes fotsår Stavanger Universitetssykehus:
Diabe koronarsykdom hjertesykdom hjertesvikt hjerneslag
Med hjerte for diabetes type 2 Komplikasjoner og hvordan de kan forebygges www.diabeteshjerte.no Hjerte og blodårer annet i de små blodårene, nerveforsyningen og hjertemuskelcellene. Diabetes type 2 gir
Pasientens fot i sykepleierens hånd. The patient s foot in the hand of a nurse
Campus Elverum Avdeling for folkehelsefag 4BACH Linda-Mari Hansen Kjensmo og Tina Marie Lindberg Veileder: Else Berit Steinseth Pasientens fot i sykepleierens hånd The patient s foot in the hand of a nurse
PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje
PolyMem QuadraFoam en multifunksjonell bandasje PolyMem QuadraFoam PolyMem en multifunksjonell bandasje renser fyller absorberer fukter såret gjennom hele sårhelings fasen PolyMem QuadraFoam består av
Sårplater/ Skumbandasjer
Sårplater/ Skumbandasjer DUODERM SÅRPLATE XTRA TYNN 15X15CM DuoDERM bandasjene er moderne hydrokolloid-bandasjer til bruk ved behandling av lette til moderat væskende sår. 806695 1 Eske 483,00 DUODERM
Pasientguide. Lymfødempoliklinikk
Pasientguide Lymfødempoliklinikk 1 Lymfødempoliklinikk Enhet fysioterapi og ergoterapi på Klinikk Kirkenes har poliklinisk tilbud til pasienter med lymfødem. Lymfødempoliklinikken prioriterer Pasienter
Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus
Diagnostisk senter Stavanger Universitetssjukehus Olav Lutro Overlege Stockholm 16.11.18 Bakgrunn 01.10.15 Diagnostisk pakkeforløp «Personer med kreftsykdom som debuterer med uspesifikke symptomer opplever
Fra god sårbehandling til den. Beste sårbehandling. Lekneshagen Bofellesskap Stine Johannessen Lena Nybø 21.04.2016 / 03.05.2016
Fra god sårbehandling til den Beste sårbehandling Lekneshagen Bofellesskap Stine Johannessen Lena Nybø 21.04.2016 / 03.05.2016 PROSJEKTET Bakgrunn for prosjektet Målet Utførelsen av prosjektet Risikovurdering
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK FOTKIRURGI Til deg som skal opereres i foten Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal opereres i foten. Se i llegg folder med generell informasjon om innleggelse
NEVROPATI OG SARKOIDOSE
NEVROPATI OG SARKOIDOSE Oslo, 5. mars 20 SVEIN IVAR MELLGREN Professor emeritus dr.med., overlege Forskningsgruppe nevromuskulære sykdommer, Institutt for klinisk medisin Det helsevitenskapelige fakultet
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer
Prioriteringsveileder - Hud- og veneriske sykdommer Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - dermatologi Fagspesifikk innledning - dermatologi Innledning Dermatologifaget
Safetac er en unik patentert myk silikon heftende teknologi. Wound Care Division
Safetac er en unik patentert myk silikon heftende teknologi Hvordan Safetac teknologien hefter Bandasjer med tradisjonelle heftemidler Bandasjer med Safetac teknologi Former seg etter hudens ujevnheter
RETNINGSLINJER FOR SÅRBEHANDLING
RETNINGSLINJER FOR SÅRBEHANDLING Innholdsfortegnelse: Generelle prinsipper s. 3-4 Produktene s. 5 Trykksår 6-8 Oppstår på et avgrenset område fordi underlaget eller annet presser mot huden og hindrer blodsirkulasjon
HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING -et godt tilbud til noen få. Dr. Guro Vaagbø Seksjon for Hyperbarmedisin
HYPERBAR OKSYGENBEHANDLING -et godt tilbud til noen få Oksygen og sårtilheling Oksygen benyttes som drivstoff av kroppens celler. Vi er helt avhengig av oksygentilførsel til cellene for at de skal fungere
Legevaktsarbeid med kasuistikker. Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø
Legevaktsarbeid med kasuistikker Kurs LIS1 Bodø, september -18 Eldbjørn Furnes Fastlege Tromsø Kasuistikk Tidligere frisk 41 år gammel kvinne innkommer kl 02:30 - våknet av klumpfølelse i hals kl 01:30,
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell
www.thinkpressurecare.co.uk TEMAHEFTE Forebygging av trykksår for pasienter, pårørende og helsepersonell Innledning Dette heftet er utviklet for å øke folks bevissthet og kunnskap om trykksår, og for å
NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING
NIFS RETNINGSLINJER FOR GENERELL SÅRBEHANDLING Sår skal behandles med omtanke og kunnskap slik at pasienten ikke utsettes for smerte eller annet ubehag under behandlingen Målsetting Korrekt sårdiagnose
Oppfølging av risikopasienter
Oppfølging av risikopasienter Lise Bjerke Avdelingssykepleier Spinalenheten Nevrologisk avd. Haukeland Universitetssykehus Spinalenhetens målsetningm Spinalenheten skal ha ansvar for rehabilitering og