REDAKTØREN SIER. Sentralposten. Vann er blitt mangelvare i verden.

Transkript

1 Sentralposten N R. 2 - J U N I

2 REDAKTØREN SIER Vann er blitt mangelvare i verden. Der grunnvannet tappes, synker vannspeilet. Det aller meste av drikkevannet i USA kommer fra grunnvannet. I Bejing ligger grunnvannet 37 meter under tidligere vannstand, og det skal være innført restriksjoner for opprettelse av visse typer vannkrevende industri. Det vanvittige vannforbruket fører til at grunnen eroderer og at også hele byer synker. Venedig synker, som kjent. Bangkok, Manila og Jakarta synker med opptil 10 cm i året. Mexico City synker med hele 43 cm i året! Det brukes enormt med ferskvann i industri og jordbruk, men også til svømmebasseng og plenvanning. I Europa går 53 prosent av alt ferskvann til industrien, 26 prosent til jordbruket og 19 prosent til husholdningene. Et toalettbesøk alene forbruker nok vann til å holde liv i et menneske. Nedbørsmønstrene i Afrika er endret og store deler av Øst-Afrika trues av prekær vannmangel. Global oppvarming medfører at vannstanden i havet stiger. Dermed trues ikke bare Danmark, Nederland, operaen i Bjørvika og øysamfunn i Stillehavet av oversvømmelse; det er samtidig overhengende fare for at salt sjøvann trenger inn i ferskvannsreservoarene. Avsaltingsanlegg er planlagt mange steder, men mange er ikke bygget. Colorado River tørker ut. Australia er inne i en langvarig tørkeperiode. Bryggen i Bergen trues. Norske isbreer smelter. Mange mener at vann ikke må være en gratis ressurs, men behandles som kapitalvare. Vann kan være virkemiddel i så vel krig som fred. Vann er en hovedårsak til strid i Midt-Østen. Israel kontrollerer vanntilførselen til palestinske og arabiske områder. Ved å bygge dammer har Tyrkia kontroll over vannføringen i Eufrat og gjør derved både Syria og Irak sårbare. Sudan og Etiopia kontrollerer vannføringen i Nilen og gjør Egypt sårbar. Nord-Kypros planlegger en rørledning fra fastlandet og har ymtet frempå om å tilby grekerne ferskvann mot å gi Tyrkia innpass i EU. (Et norsk prosjekt med å taue ferskvann i ballonger til Kypros strandet da ballongen sprakk og vannet ble borte i havet!) Imidlertid er det over 1,1 milliard mennesker som mangler tilgang til rent drikkevann. Vi trenger en vannbruksplan for jorden, ikke våte drømmer. Vann som renner, vann som risler, Vann om våren, vann om høsten... Kan De fatte dette, mann? FRA VANN AV NORDAHL GRIEG Odd Lund Sentralposten Redaksjonen: redaktør Odd Lund, tlf , odd.lund@utdanningsdirektoratet.no; Tore Simonsen, tlf , tore.simonsen@fad.dep.no; Eva Haga Rogneflåten, eva.rogneflaten@abm-utvikling.no; Einar Atle Årdalsbakke, eaa@lottstift.no Redaksjonen avsluttet: 10/ Layout og trykk: Aktuell, Thomas Løland, Møllergt. 10, 0179 Oslo, tlf.: Forsidebildet: Vann som renner, vann som risler?. Foto: colourbox.com 2 SENTRALPOSTEN nr

3 Felles konferanse på Sørmarka for NTL Sentraladministrasjonen og NTL Embetskontorene På representantskapsmøtene til begge landsforeningene i 2006 ble det vedtatt å sette i gang et prosjekt for å se nærmere på samarbeid og evt sammenslåing av landsforeningene. Prosjektet skal legge frem rapporten i god tid før landsforeningenes representantskapsmøter i To arbeidsgrupper er nedsatt i forbindelse med prosjektet: Utredning om eventuell sammenslåing Utvikling av samarbeid og faglige aktiviteter Begge gruppene er godt i gang med arbeidet og februar 2007 hadde vi felles styrekonferanse på Sørmarka. Mye av tiden ble brukt til å bli bedre kjent med hverandre og til å diskuteres samarbeid og utfordringer vi står overfor i tiden som kommer. På programmet hadde vi også to faglig innslag, EUs tjenestedirektiv med innledning v/dag Seierstad, SV-veteran og EU/EØS-ekspert og Forvaltningsreformen ved forbundssekretær i NTL Berit Hobber. Lederne Lill Sæther fra Sentraladministrasjonen og Solveig L. Hovde fra Embetskontorene presenterte landsforeningene sine og det var interessant for oss å høre om Embetskontorenes organisasjon. NTL Embetskontorene er spredt over hele landet. De har vel 1500 medlemmer som er fordelte på ni avdelinger som er direkte tilsluttet landsforeningen. Fire av avdelingene er landsomfattende mens fem har medlemmer bare på ett sted. De direkte tilsluttede medlemmene hører til i ti ulike virksomheter der. Styret i NTL Embetskontorene bor spreidd ut over landet og møtes 4-5 ganger i året. Landsforeningen arrangerer 1-2 avdelingslederkonferanser hvert år, der hver avdeling blir invitert til å ha med to representanter. Representanter fra landsforeningen deltar på møter, kurs og konferanser i avdelingene. De har også hjulpet til i lokale forhandlinger flere steder. Medlemsbladet 104-info blir sendt ut på e-post. NTL Embetskontorene har ikke hatt tradisjon for politisk aktivitet. Gruppearbeid med Idéverksted og sammenslåing Gruppearbeid var en viktig del av konferansen. Gruppene ble satt sammen på tvers av landsforeningene slik at ulike bakgrunn og erfaring ble nyttiggjort. Oppsummeringen viste at mange gode innspill var kommet frem både i gruppene og i plenum. Fokuset var i hovedsak rettet mot perioden frem mot representantskapsmøtene i 2008, men mange av ideene var like aktuelle hvis det blir gjort vedtak om sammenslåing. Forslagene strakk seg fra å kunne arrangere kurs flere steder i landet, avholde sosiale arrangement og drive med humanitært Visste du at? 42 endringslover trådte i kraft 1. januar 2007, og nye lover er på trappene. Vi er åpenbart svært opptatt av å regulere oss selv gjennom lovverk, hva enten det gjelder rettigheter eller forbud/ arbeid, til større faglige nettverk på alle nivå, flere ressurspersoner og samarbeid i politiske saker. Arbeidsgruppa som utreder forslag til sammenslåing la fram fremdriftsplanen for arbeidet sitt og orienterte om noen av utfordringene fremover. Rapporten skal legges frem 15. juni. Utvalget ba gruppene komme med innspill på hva som er målet med arbeidet i en landsforening, argumenter for og mot en sammenslåing og om det er problemstillinger som utvalget bør se nærmere på. Avslutningsvis Pausene og kveldene ble brukt til å bli bedre kjent og til å utveksle erfaringer. Rapporten som legges frem 15. juni skal behandles i styrene før den blir sendt på høring i begge landsforeningene. Til høsten, oktober skal det avholdes lederkonferanse om dette temaet, og representantskapsmøta i 2008 skal ta den endelige beslutningen. Bente Baltzersen Sekretær i NTL Sentraladministrasjonen påbud. I visse samfunn heter det at alt som ikke er tillatt ved lov, er forbudt; i andre samfunn heter det at alt som ikke er forbudt ved lov, er tillatt. Hvilket samfunn er da Norge? NTL Sentraladministrasjonen Postadresse: Youngsgt. 11, 0181 Oslo Besøksadresse: Folkets hus (inngang hjørnet Youngsgt./Torggt.), rom 507 (heis til 5. etg.) Tlf.: , faks: , e-post: post@ntl2.no Leder: Lill Sæther, sekretær: Bente Baltzersen SENTRALPOSTEN nr

4 LEDEREN HAR ORDET Det handler ikke bare om penger Jeg er stolt over at medlemmene våre er opptatt av mer enn penger og lønnspolitikk, men også av politiske spørsmål og ikke minst, at de markerer seg i miljøsaken og krever at LO endrer sine miljøstandpunkt. Dette har kommet til uttrykk her i bladet med fine innlegg fra avdelingene våre i Grønn hverdag og Miljøverndepartementet. Tillitsvalgte i sistnevnte avdeling ble også intervjuet om dette i siste nummer av Tjenestemannsbladet. På siste representantskapsmøte i landsforeningen, i mars 2006, vedtok vi formuleringer i programmet og et nytt hovedmål om miljø etter forslag fra NTL Grønn hverdag. Det er også nedsatt en egen miljøgruppe i landsforeningen. LOs miljøprofil har stort forbedringspotensial, for å si det mildt, og det er aktive medlemmer og tillitsvalgte som må sørge for trykk nedenfra for å få politikken endret. Et godt eksempel på at dette faktisk er mulig, er vårt arbeid forut for siste LO-kongress. En uttalelse fra NTL Statens forurensningstilsyn (SFT) til vårt representantskapsmøte i 2004, hvor LO ble oppfordret til å vise mer miljøhensyn, ble enstemmig vedtatt. Via NTL og LO i Oslo ble den, med små endringer, oversendt til behandling på LO-kongressen i Forbedringen av LOs Prinsipp- og handlingsprogram om miljø, om enn alt for liten etter vår mening, var altså et resultat av et forslag fra en av våre avdelinger. Så det nytter å påvirke, også nedenfra, selv om det går sent og med små skritt. LO er viktig i miljøarbeidet og vi må få LO med på å trekke i riktig retning. Vi har ikke noe valg. Det er i alle fall ikke penger som driver våre tillitsvalgte når de jobber for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De tillitsvalgte blir sjelden tilgodesett med lønnsopprykk for den gode innsatsen. De har heller ikke så gode betingelser for å utøve tillitsvervet som Hovedavtalen krever alle steder. Noen opplever fantasifulle forsøk på å tøye styringsretten, Foto: colourbox.com 4 SENTRALPOSTEN nr

5 undergrave medbestemmelsen og til og med ignorering av tjenestemannsorganisasjonene. Vi har også i større grad enn tidligere arbeidsgivere som skaper unødige vanskeligheter når det gjelder muligheten for fri med lønn for å utøve tillitsverv etter Hovedavtalen. Vi har derfor skrevet brev til NTL om at det er på tide at de lokale tillitsvalgte merker at vi nå har en Fornyings- og administrasjonsminister som har gitt positive signaler om vilje til å ivareta medbestemmelsen og spille på lag med oss. Det er en rekke sentrale føringer i tildelingsbrevene knyttet til bl.a. Grønn stat, IKTpolitikk og likestilling. Etter vår mening er det derfor naturlig at det også slås fast at medbestemmelsen skal ivaretas i hht. Hovedavtalen. Når det gjelder penger - og mellomoppgjøret - er vi glade for at det også i år er mulig å få til et samarbeid mellom LO Stat, YS Stat og Unio. Vi er rimelig fornøyd med lavtlønnsog likelønnsprofilen på årets oppgjør. Det er veldig bra at de som er på rammer endelig får et løft. Det er imidlertid ikke i tråd med vårt krav at det blir lokale forhandlinger. Vi hadde håpet at vi igjen kunne hoppe over et år. Men siden lavtlønte arbeidstakere på spenn ser ut til å komme forholdsvis dårlig ut, må de iallefall prøves løftet i de lokale forhandlingene. Siden det ikke blir justeringsforhandlinger, får vi ikke innfridd kravet om flere ansiennitetsopprykk i lønnsramme 22, hvor 1.konsulentene befinner seg, eller at de to konsulentkodene slås sammen. Men da må vi fremme de kravene igjen neste år. Lønnsoppgjøret viser at vi er ansvarlige. Det gjelder ikke alle. Vi fikk vite at lønnsfesten var avlyst. Det gjelder heller ikke alle. Landet går så det suser og bedriftene tjener mye mer enn før. Allikevel får arbeidstakerne mindre av den samlede lønnsandelen. Jeg vil sitere fra vårt brev til NTL i forbindelse med krav til årets mellomoppgjør: Det må arbeides for å begrense topplederlønningene i staten. For høye lønninger til topplederne gjør det vanskelig å akseptere moderasjon for andre grupper. For store lønnsforskjeller gir frustrasjon og dårlig arbeidsmiljø som reduserer trivsel og arbeidsevne. Iflg. Stein Reegård, sjeføkonom i LO, har lønnsutgiftene i gjennomsnitt sunket med 16 % siden 1990 som andel av de sk. faktorinntektene, dvs. summen av verdiskapning eller inntekt som tilfaller produksjonsfaktorene arbeidskraft og kapital. Det er ca. 30 år siden andelen av verdiskapningen som går til lønninger har vært så lav som i de siste tre årene. Årets lønnsvekst er på ca. 32 milliarder. Til sammenligning vil ca. 60 milliarder bli delt ut i aksjeutbytte. Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørenes rapport, som kom i vår, viser at den ene prosenten av befolkningen som har høyest inntekt mottar 82 % av kapitalinntektene. Dvs. at den økonomiske fremgangen ikke fordeles rettferdig, at den tvert i mot fordeles mer og mer urettferdig og at noen tjener uforholdsmessig mye mer enn før. Det er de som relativt sett også betaler minst i skatt til fellesskapet. Denne utviklingen er politisk bestemt. De som tjener mest ler av de feige politikerne hele veien til banken. For de rike handler det bare om penger, - til dem selv. Lill Sæther Partene i årets mellomoppgjør ble enige natt til 1. mai om følgende hovedelementer: Det blir gitt et generelt tillegg med virkning fra 1/5 på 4300 kroner for de som er plassert i lønnstrinn 1-43, et tillegg på 1,35 prosent til de plassert i lønnstrinn og et tillegg på 8200 kroner for de som er plassert i lønnstrinn Alle med stillinger plassert på lønnsramme har fått ett ekstra lønnstrinn med virkning fra 1/7. Ingen lønnsspenn skal begynne lavere enn lønnstrinn 30, med unntak av personell i internasjonale styrker. Det blir avsatt 0,5 prosent til lokale forhandlinger pr 1/7. Det er ikke avsatt midler til justeringsforhandlinger. Les mer om lønnsoppgjøret på LoStats nettsider SENTRALPOSTEN nr

6 VOX er en spennende gjeng. 6 SENTRALPOSTEN nr

7 Presentasjon av Redaktøren NTL VOX VOX er en ung organisasjon som ble etablert i 2001, etter en sammenslåing av Statens ressurs- og voksenopplæringssenter (SRV), Norsk fjernundervisning (NFU) og Norsk voksenopplæringsinstitutt (NVI). Til å begynne med hadde VOX én avdeling i Trondheim og én i Oslo, men forskerne i Trondheim gikk etter hvert over til NTNU. I dag har VOX 103 ansatte med kontorer rett ved Østmarka på Skullerud. VOX er et nasjonalt senter for voksnes læring, og en etat under Kunnskapsdepartementet. Vi arbeider for økt deltakelse i samfunns- og arbeidsliv ved å heve kompetansenivået hos voksne med særlig vekt på grunnleggende ferdigheter, voksnes rett til grunnskole og videregående opplæring og realkompetanse. Heving av voksnes ferdigheter i lesing, skriving, regning og bruk av IKT er også et stort satsningsområde. I tillegg forvalter VOX offentlige midler til flere nasjonale kompetanseutviklingstiltak, til læringsprosjekter som styrker grunnleggende ferdigheter, og driftstilskudd og midler til pedagogisk utviklingsarbeid til opplysningsorganisasjoner og fjernundervisningsinstitusjoner. Etter å ha vært en del av NTL 2-17 Kunnskapsdepartementet, ble VOX den 1. januar 2007 egen avdeling i NTL Sentraladministrasjonen. I praksis har vi på mange måter vært en egen avdeling hele tiden, med valg av plasstillitsvalgte som er medlemmer i tilsettingsråd, deltakende i MBU og som forhandlere i lokale lønnsoppgjør. Det er likevel mange praktiske og formelle ting som skal på plass i oppstartfasen for en ny avdeling, men det nye styret har kommet godt i gang med arbeidet. NTL VOX har 30 medlemmer og organiserer derfor 1/3 av de ansatte. Selv om vi har et ønske om å bli enda større, er vi stolte over å være så mange NTL-ere på en arbeidsplass med et høyt antall akademikere. Tar vi med de kolleger som er organisert i Skolenes Landsforbund, er LOfamilien på VOX større enn de to andre hovedsammenslutningene Unio og Akademikerne. I tillegg til å være mange medlemmer, organiserer NTL ansatte i alle organisasjonens avdelinger og funksjoner, med unntak av direktøren. Dette gjør at vi er en spennende gjeng, men det gir også noen utfordringer i de lokale forhandlingene når vi skal fi nne fram til gode kriterier og når det må gjøres prioriteringer. Så langt har dette gått bra, og vi har greid å ivareta de ulike gruppene på en god måte. VOX har vært fl inke til å rekruttere medarbeidere fra ulike nasjoner, og dette gjenspeiler seg også i NTL sin medlemsmasse. Vi har også en god kjønns- og aldersspredning. Vi er så heldige å ha et godt samarbeidsklima både med de andre fagorganisasjonene på huset, og ledelsen. På grunn av endrede oppgaver og forventninger fra departementet, har mange ansatte fått endrede arbeidsoppgaver fra organisasjonens oppstart og fram til i dag. Det har også vært behov for å omorganisere for å møte nye utfordringer. Disse prosessene har foregått i nært samarbeid mellom ledelse og organisasjonene, og det har vært viktig å ivareta både den enkelte og organisasjonen som helhet. Fordi mange NTL-medlemmer på VOX gjennom årene har vært aktive på arbeidsplassen og delaktige i samarbeid og prosesser mellom ansatte og ledelse, har vi en et godt utgangspunkt for å være en egen avdeling. Det er likevel ting å ta tak i. En av de viktigste tingene er å skolere flere medlemmer slik at det blir lettere å dele på oppgaver i tiden framover. Derfor har vi meldt på noen til NTL-skolen allerede i vår, og vi vil følge opp med deltakelse på flere aktuelle kurs i NTL-regi i tiden framover. Vi ser også fram til å ta del i andre aktiviteter i NTL-regi. Bente Søgaard Leder av NTL VOX har lest Personvernrapporten (Datatilsynet 2007) og sier at Rapporten er mindre en rapport enn en samling innlegg og faktaopplysninger om ulike sider ved dataovervåking. Noe av det mest skremmende er hvor enkelt det tilsynelatende er å stjele en annen persons identitet og hvilke konsekvenser det kan få. Noen svindlere fikk tak i fødselsnummeret til en kvinne fra Vik i Sogn, omadresserte posten hennes, skaffet seg kredittkort i hennes navn, tok ut store pengesummer og dro på dyre utenlandsreiser på hennes bekostning. Det samme gjelder feilaktig registrering. Du har ikke gode nok muligheter til å kontrollere hvilket register du er havnet i og om opplysningene om deg er korrekte. En mann som ble utsatt for identitetstyveri og fi kk sin identitet feilaktig registrert i Schengens informasjonssystem, ble faktisk nektet innreise i Frankrike. Det lagres enormt med informasjon og det er mange aktører på markedet. En undersøkelse om personvern i 36 land viser at Danmark og Sverige kommer dårlig ut. Storbritannia er verst. Norge ligger også i det nedre sjiktet. Førsteamanensis Lee Bygrave mener at det som trekker Norge ned, er at personvern ikke har noen eksplisittt forankring i Grunnloven. USA scorer også dårlig, og det forklares med at personvernlovgivningen der i liten grad regulerer private virksomheter. Mye tyder på at det private rommet blir mindre og mindre. Hvordan hevder vi vår rett til å være i fred nå som ettersporbare mikrochips (RFID-brikker) snart finnes i alle nye gjenstander, ikke bare i nye pass, men også i klær og sko? Odd Lund (Se også artikkelen om nanoteknologi i Sentralposten 3/2006) SENTRALPOSTEN nr

8 To: Røys Heidi Grande Subject: Om Statskonsult som regjeringsorgan Dansk LO med EU-framtidsvisjonar NTL Sentraladministrasjonen vil gratulere deg og resten av politisk ledelse i departementet med en fornuftig og fremtidsrettet avgjørelse mht. Statskonsults status og tilknytning til forvaltningen. Vi gleder oss på regjeringens, statsforvaltningens, Statskonsults og de tilsattes vegne. Vi vet at dette vil signalisere til alle tilsatte i statsforvaltningen at en ny kurs og nye tanker har inntatt FAD, og dette er viktig. Departementet er overordnet arbeidsgiver og premissleverandør for tankene rundt bla organisasjon og personalpolitikk nedover i statsforvaltningen, og vi og våre tillitsvalgte vet at det trengs nye tanker mange steder. Vi håper at dette også betyr at den hodeløse og kostnadskrevende bruken av innleide konsulenter og rådgivere som har bredt om seg i forvaltningen, også stopper og at dette er et signal til resten av forvaltningen om at alle er tjent med at tilsatte tjenestemenn driver med fornyingsarbeid, forvaltningsutvikling og omstilling og at den beste omstilling og fornying skjer når de tillitsvalgte og tilsatte har medbestemmelse og tas med på laget. Vi ønsker deg fortsatt lykke til i jobben som fornyingsminister og ønsker deg og resten av politisk ledelse en god helg. Mvh Lill Sæther, Leder NTL Sentraladministrasjonen Og her er svaret: Tusen takk for gode ord! Vi er sjølve svært nøgde med å ha fått til dette. Eg brukte i argumentasjonen i regjeringa at LO Stat og særleg NTL har stått hardt på for dette, så eg føler absolutt at eg har hatt dykk i ryggen! Vi får gjere det nye direktoratet så godt at det ikkje lenger er nokon vits å betale konsulentar. God helg til dykk òg! AV M A R I T S C H W E I K E R Danske LO oppfordrar «EU og medlemslanda, kvar innanfor sine kompetanseområde, å fremja full sysselsetting, tilgang til utdanning for alle, like moglegheiter, gode arbeidsvilkår, tryggleik og sunnheit på arbeidsplassane og velferd på høgt nivå.» I eit brev til statsministeren har dei danske fagorganiserte skreve ned sine framtidsvisjonar for EU. LO meiner at velferdsordningar i kombinasjon med marknadsøkonomien i EU bør vera «rollemodellen for utviklinga på den globale marknaden». Men samtidig må EU vidareutviklast: Vekta skal liggje på vekst, velferd, likestilling og sosialt ansvar. LO vil påverka EU og arbeidar for eit meir open og demokratisk EU. Danske fagorganiserte positive til EU LO har organisert fokusgrupper for tillitsvalde og «vanlege» fagorganiserte, der desse fekk komme med sine meiningar om det europeiske samarbeidet. Resultatet var «forbausande positivt», som LO sjølv skriv i innleiinga. Fokusgruppene ser på EU som mogleg garant for sosiale verdiar og rettar i den indre marknaden og den globale økonomien. På bakgrunnen av innspela, laga LO sine «visjonar for eit framtidas Europa med meir velferd og sosialt ansvar». Som grunnverdiar krev LO «respekt for menneskeverdet, fridom, demokrati, likestilling, rettsstaten, rettferdig fordeling av godane og respekt for menneskerettane». På det arbeidslivspolitiske området er grunnleggjande verdiar «full sysselsetting, velferd og rettferd». Desse verdiane skal støttast av ein sosial marknadsøkonomi. I følgje LO må den sosiale (arbeidslivs) dimensjonen sjåast på «som ein investering i fleire og betre jobbar». Offentlege tenester for alle Dansk LO oppfordrar Det europeiske rådet (stats- og regjeringssjefane) til å drøfta «korleis EU betre kan støtte medlemslandas innsats for å fremja velferd, med full respekt for dei nasjonale identitetane og medlemsstatanes rett til sjølv å bestemma korleis dei definerar, organiserar og finansierar sine tenester i allmenn interesse.» LO føreslår ei forsamling («konvent») med deltaking av partane i arbeidslivet som skal vedta ein erklæring om kva velferdstenester alle borgarane i EU skal ha krav på. LO krev meir europeiske regler innan arbeidsretten LO «støtter utviklinga av ein arbeidsrettsleg dimensjon og sosial tryggleik i EU, men understrekar at Kommisjonen skal respektera dei forskjellige nasjonale tradisjonar i medlemsstatane». LO oppfordrar EU til å framleis vedta europeiske «minimumsdirektiv om arbeidsvilkår». Minimumsdirektiva som finns per i dag (om likestilling mellom kjønna, om informasjon, høyring og medbestemming i fleirnasjonale bedrifter og om HMS på arbeidsplassen) skal styrkjast og supplerast. Ønskjer fleire europeiske minimumsdirektiv innan arbeidsretten Danske LO støttar Kommisjonen sitt direktivforslag om å sikra vikarar same vern og sosial tryggleik som arbeidstakarane i normale tilsettingsforhold. Vidare ønskjer LO direktivforslag om vern av andre utypiske tilsettingsforhold og om vern av arbeidstakarane sine personopplysningar. LO oppfordrar EU og medlemsstatane å aktivt fremja fagorganisering og samarbeidet mellom partane i arbeidslivet («den sosiale dialogen») under respektering av ulike nasjonale tradisjonar. LO meinar at ein «effektiv sosial dialog og samarbeid mellom arbeidsmarknadens partar og styresmaktane er ein føresetnad for å skape balansen mellom tryggleik og fleksibilitet som skal sikra Europas velstand og konkurranseevne.» Hentet fra KS - kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon med tillatelse fra Marit Schweiker. Hun er informasjonsmedarbeider og bor og arbeider i Brüssel. 8 SENTRALPOSTEN nr

9 Bevilgning og støtte til Nei til atomvåpen NTL Sentraladministrasjonen er sterkt bekymret for utviklingen i verden når det gjelder spredning av atom- og andre masseødeleggelsesvåpen. Etter en periode med en relativ nedbygging av verdens atomvåpenarsenal er det nå mange tegn på at en opptrapping er i gang. Det er sterkt bekymringsfullt at det britiske parlamentet har godkjent Tony Blairs planer om en fornyelse og modernisering av landets atomvåpenarsenal. Vedtaket ble gjort med 409 mot 161 stemmer. Rundt 90 Foto: colourbox.com av Blairs egne partifeller stemte mot regjeringens forslag, noe som den britiske kampanjen mot atomvåpen (CND) tar som et godt tegn og de vil kjempe videre for å få moderniseringen avlyst. De trenger støtte fra hele verden. Det er også positivt at USAs planer om å utplassere radaranlegg og avskjæringsraketter i Tsjekkia og Polen møter motstand bla. i Tyskland. Denne utplasseringen skal skje gjennom direkte, bilaterale avtaler, og ikke gjennom NATO. Vi er enige med sosialdemokratenes leder Kurt Beck som sier: «Vi trenger ingen nye raketter i Europa. Det er globalt nok av problemer vi må mestre, for eksempel fattigdom, klimaendring og terror. Mot dette hjelper ikke nye raketter og våpensystemer.» Selv Angela Merkel og hennes Kristelig-demokratiske parti CDU, som har stilt seg positiv til utbyggingen av et atomskjold, ønsker at dette prosjektet skal diskuteres innenfor NATO og ikke være et sololøp fra USA og president Bush. Russiske ledere har reagert meget sterkt på USAs planer om å utstasjonere nye raketter nær Russlands grense. Svaret på dette kan være nye russiske raketter og oppsigelse av avtalen som forbyr mellomdistanseraketter i Europa. Det er grunn til å advare mot en utvikling som kan resultere i et nytt våpenkappløp mellom USA og Russland i Europa. Det gjør ikke saken bedre for verdens sikkerhet i og for seg at USA benekter at planene om atomskjold er rettet mot Russland, bare mot «bandittstater» som Iran og Nord-Korea. To land som har atomvåpen eller som sannsynligvis har mulighet for å utvikle slike våpen. På denne bakgrunn vedtok NTL Sentraladministrasjonen å foreta en bevilgning til «Nei til atomvåpen» på sitt siste styremøte og oppfordrer andre fagforeninger til å gjøre det samme. Med vennlig hilsen Lill Sæther Leder Leif Kjetil Tviberg nestleder Gratis, forurensingsfri energi i ubegrensede mengder? Noen hevder at dersom olje, atomkraft og vannkraft med ett ble avleggs og erstattet av en energiform gud og hvermann kunne forbruke med enkle hjelpemidler, ville vi fått et nytt børskrakk, med massekonkurser, masseledighet og uendelige suppekøer som følge. Tenk deg en verden der ingen behøvde å bekymre seg for lys og oppvarming, men hadde ubegrenset tilgang til energi? Oljeprisen og aksjekursen ville falle som en stein. Serberen Nikola Tesla ( ) hadde en teori om at jordkloden var en enorm generator som kontinuerlig produserte energi ved jordens rotasjon i solsystemets gravitasjonsfelt. Sender man en lavfrekvent bølge på 7,5 Hz inn i jordkloden, vil man i teorien kunne tappe signalet som elektrisk energi et hvilket som helst annet sted på jorden! I følge Tesla var trådløs energioverføring i selve jordoverflaten langt bedre enn gjennom luft eller via reflekterende lag i atmosfæren, altså en teknisk utfordring, ikke fantasi. Likevel etter en stund med fritt tilgjengelig og tilnærmet gratis energibruk for alle, sitter vi trolig tilbake med mer lavtemperaturvarme enn i dag, noe som i sin tur kan føre til at vi trenger økt oppvarming, noe som igjen kan medføre store eller større klimakonsekvenser. Oppfinnergeniet Tesla, med over 700 patenter, var spesielt opptatt av elektromagnetisme. Han tok ut en rekke patenter for praktisk bruk av roterende magnetfelt og induksjonsmotorer, og teoretiserte omkring elektrisitet og radiotelegrafi. Han skal ha funnet opp radioen før Marconi, og slo Edison i et anbud for strømtilførsel til New York. Byen foretrakk hans trefase vekselstrøm mens Edison arbeidet med likestrøm. Han skal også ha hatt teorier om verdensomspennende fjernsynsdekning lenge før fjernsynet ble oppfunnet. Han var langt forut for sin tid, et miskjent geni, og døde ensom og fattig på et hotellrom i New York. FBI gjennomsøkte rommet og tok med seg alle hans papirer. Papirene er fortsatt borte. Han er likevel ikke glemt og trekkes stadig med i ulike konspirasjonsteorier. FBI trodde han hadde oppfunnet en dødsstråle som kunne utslette fly på 50 mils avstand. Mot slutten av den kalde krigen trodde Amerika at Sovjetunionen hadde utviklet såkalte Teslavåpen, og det har vært spekulert i om forskningsprosjektet HAARP (som studerer ionosfæren) baserer seg på teknologi utviklet av Tesla. Men tenk om? Odd Lund Delvis basert på artikler av Stein Jarving og internettkilder. SENTRALPOSTEN nr

10 Kin-Dza-Dza Den russiske Kin-Dza-Dza er verdens mest berømte science-fictionfi lm som ingen har hørt om. Den er så minimalistisk at den kan tolkes som allegori for det meste. Det var vel derfor den slapp unna sensuren i Sovjetunionen (eller kanskje sensuren ikke lenger gadd sensurere?). Den går ikke på kino i Norge og er heller ikke lansert utenfor Russland, men den fi nnes på internett. Kin-Dza-Dza er en parabel over USSR i 80-årene. På planeten Pljuk i galaksen Kin-Dza-Dza finnes det ikke lenger vann; alt er ørken. Vannet er brukt til drivstoff, så vann må faktisk destilleres fra drivstoffet (russerne destillerte jo omtrent hva det måtte være). Befolkningen er bokstavelig talt gått under jorden og lever i huler i sanden. Dette henspiller på den intellektuelle underground i Moskva. Diktatoren sitter dagen lang ved et minimalistisk svømmebasseng (dvs. har privilegier) og utøver sin makt gjennom flyvende gendarmer kalt etsylopp («politi» stavet baklengs på russisk). Selv om samfunnet virker teknisk primitivt, har de romskip (som ser ut som varmtvannsberedere med propell på taket), og det er mulig å ringe direkte til Jorden (man kunne jo også i sovjettiden faktisk ringe til Vest-Europa og USA fra Moskva). Sovjetsamfunnet virket jo også som om det levde i 20- årene samtidig som det var teknisk langt fremskredet. Vokabularet er innsnevret til et fåtall ord. Folk er med andre ord språkløse og har derfor utviklet tankelesning (ønsketenkning for sensurkontrollerte intellektuelle). Menneskene er inndelt i to kaster, overklasse og underklasse, men det er omtrent umulig å se forskjell på dem. Dette kan tolkes som en lettere omskriving av Orwell: alle mennesker er like, men noen er mindre like enn andre. Derfor må underklassen bære bjelle i nesen som kastemerke. Noen anmeldere ser denne inndelingen i over- og underklasse i lys av krigen i Tsjetsjenia. Vannproblemet henspiller på økokatastrofen Aralsjøen, tidligere verdens nest største ferskvannssjø, nå omtrent inntørket etter omlegging av elveleier og bygging av kanaler. Kultfilm fra Mosfilm (1986) Odd Lund Steganografi Nei, det er ikke læren om stegosaurier (kamøgler). Heller ikke om steigarsauer (egen sauerase i Steigen i Nordland). Steganografi (fra gresk steganos - dekket eller skjult, gráfein - å skrive) er lønnskrift. Til forskjell fra kryptografi benyttes steganografi til å holde skjult at informasjonen i det hele tatt finnes. Mange kjenner lønnskrift fra guttedagenes lek med usynlig blekk. Lønnskrift ble i oldtiden brukt på alvor så vel av kineserne som grekerne og var med på å vinne sjøslaget ved Salamis i 480 f. Kr. Moderne steganografi er å gjemme et budskap i et ellers harmløst dataprogram, for eksempel i digitale bilder (JPEG). På lignende måte som ved komprimering utnytter man redundans i filkoden. Fiffig, men ingen heksekunst. Johannes Trithemius (Jon fra Trittenheim i Tyskland), derimot, opplevde å få sin bok Steganographia (1499) oppfattet som svartekunst og satt på indeks. Verket handlet imidlertid om hemmelige budskap fra englene (Johannes var biskop av Sponheim!) og var ikke ment som hekseri. I dag blir steganografi bl.a. brukt for å formidle kildekode som underholdningsgigantene har fått myndighetene med på å forby. Norske «DVD-Jon» (Jon Lech Johansen) ble etter amerikansk påtrykk anklaget av Økokrim for å ha brutt kopisperren på DVD-plater. Han ble til slutt frikjent, men programvaren DeCSS har hele tiden vært tilgjengelig som steganografi. Steganografi kan brukes rent politisk. Demokratiforkjempere i Burma og Kina kan gjemme sine politiske budskap i ellers harmløs informasjon. Ulovlig kode og tekst kan sågar skjules i PDFfi ler sendt til det amerikanske Copyright Office i forbindelse med søknader om copyrightbeskyttelse. Prosjekt Trojan Cow utnytter dette smutthullet i protest mot åndsverkloven The Digital Millenium Copyright Act (1998). Loven gjør det til en straffbar handling å formidle teknologi som omgår copyrightbestemmelsene. Restriktive regimer oppfatter steganografi som middelaldersk svartekunst og vil gjerne ha den på indeks... Interne flyktninger Den internasjonale betegnelsen er Internally displaced people (IDP). Det er mennesker som er blitt tvunget til å flykte fra hus og hjem, men som ikke har krysset noen internasjonalt anerkjent landegrense, og derfor ikke er defi nert som flyktninger etter flyktningekonvensjonen av Forholdstallet mellom IDP og «regulære» flyktninger er 2:1. Et nærliggende eksempel er konfl ikten mellom Armenia og Aserbaidsjan Odd Lund om enklaven Nagorno-Karabakh. Flere hundre tusener flyktet fra enklaven da Armenia invaderte i 1994 og bor fortsatt i teltleire i Aserbaidsjan. Verdenssamfunnet forholder seg noe kjølig til internt fordrevne flyktninger. Les rapporten om de internt fordrevne verden over på Flyktninghjelpens nettsider eller på org. 10 SENTRALPOSTEN nr

11 Vandrehistorie Advarsel! Vær forsiktig når du installerer Kone 1.0 Kjære Brukerstøtte! I år oppgraderte jeg fra Kjæreste 7.0 til Kone 1.0 og merket at det nye programmet straks begynte å legge opp til barn, og det tok en masse tid og brukte en masse ressurser. Dette stod det ikke noe om i produktspesifikasjonen for programmet. Etter kjøpet installerte Kone 1.0 seg selv i alle andre programmer og dukker opp så snart jeg starter PC-en, og det overvåker alle mine aktiviteter. Gamle programmer som Pokeraften 10.3, Fyllefest 2.5 og Søndagsfotball 5.0 virker ikke mer, men får tvert imot systemet til å gå ned hver gang jeg åpner dem. Det er umulig å holde Kone 1.0 i bakgrunnen mens jeg prøver å bruke noen av mine yndlingsprogrammer. Jeg overveier å gå tilbake til Kjæreste 7.0, men jeg klarer ikke engang å avinstallere Kone 1.0. Kan dere hjelpe meg? På forhånd takk! Forvirret og Frustrert. Svar fra Brukerstøtte: Illustrasjon: Bjarne Træen Kjære FF! Problemet ditt er veldig vanlig og mange klager over det samme, men det skyldes hovedsakelig en misforståelse. Det er mange menn som oppgraderer fra Kjæreste 7.0 til Kone 1.0 fordi de tror at Kone 1.0 hovedsakelig er et nytte- og underholdningsprogram. Der tar de fleste feil! Kone 1.0 er et styresystem som er designet for å styre alt. Det er umulig å fjerne Kone 1.0 for å gå tilbake til Kjæreste 7.0 når det først er installert. Noen har prøvd å installere Kjæreste 8.0 eller Kone 2.0, men det har endt med flere problemer enn de hadde med Kone 1.0. Vi anbefaler at du beholder Kone 1.0 og får det beste ut av situasjonen. Du kan evt. lese hele kapittel 6 i manualen «Alminnelige programfeil». Systemet vil kjøre perfekt så lenge du tar hele ansvaret for alle «Alminnelige programfeil», uansett hva de skyldes. Det beste du kan gjøre er straks å skrive : \UNNSKYLD før problemløsning. I alle tilfeller må du unngå å bruke Escape-tasten, for du vil allikevel være nødt til å bruke kommandoen: \UNNSKYLD, for at styresystemet skal gå tilbake til det normale. Kone 1.0 er et flott program som vil gi deg livsglede og interessante stunder, men det krever en høy grad av vedlikehold. Du kan overveie å kjøpe mer software for å forbedre yteevnen. Vi anbefaler Blomster 2.1, Sjokolade 5.0 eller i ekstreme tilfeller softwarepakken Pels Men du må ikke under noen omstendigheter installere Elskerinne 3.3. Dette programmet støttes ikke av Kone 1.0 og vil sannsynligvis få PC-en din til å krepere. Med vennlig hilsen Brukerstøtte. LO og statskirken NTL Sentraladministrasjonen er positive til at LO er en aktiv aktør og tar del i samfunnsdebatten, men mener allikevel at det er enkelte ting LO bør avholde seg fra å uttale seg om selv om LO får saken til høring. Vi er sterkt kritiske til at LO har uttalt seg i statskirkesaken. Trosspørsmål og tilknytning til trossamfunn er saker som er av sterk personlig karakter. Når vi tar LOs medlemssammensetning og det faktum at vi har som klar målsetning å øke rekrutteringen overfor arbeidstakere med innvandrerbakgrunn, som jo i større grad enn befolkningen ellers tilhører andre trosretninger, blir LOs syn i denne saken helt uforståelig. Vi vil også gjøre oppmerksom på at LOs standpunkt i denne saken har resultert i Den norsken, den norsken, den norsken Frykter Anders må operere (overskrift i Dagbladets nettavis) Hva menes? Skal en viss Anders opptre som kirurg? Er det noen som er redd for håndlaget hans med skalpellen? Hvem har noe i mot at man opprettholder skillet mellom aktiv og passiv? Eller holder det med å være omtrentlig, sjuske med norsken og mene at «du forstår vel hva jeg mener, eller?» Av etterfølgende artikkel fremgår det at Anders er en skihopper med skadet menisk, og at det kanskje må en operasjon til. Da er det ikke Anders som skal opptre som kirurg og operere, men Anders som skal opereres, dvs. bli operert, eller skal vi for sikkerhets skyld spørre Sylfest og Per Egil? mange flere sterke reaksjoner fra tillitsvalgte og medlemmer i vårt organisasjonsledd enn NOEN annen sak LO har vært involvert i, inkludert Yssen-saken. Vi har også, i motsetning til i forbindelse med andre saker, hatt trusler om utmeldinger. Vi vet også at svært få fagforbund hadde sendt inn høringssvar i denne saken og at vedtaket i sekretariatet ble gjort med et lite flertalls overvekt. Dette i seg selv burde i beste fall ha resultert i at LO ikke uttalte seg, eller i alle fall at en bestemte seg for å gå en runde til, uavhengig av høringsfrist. LOs ev. uttalelse ville ha blitt hørt uansett, i tillegg til at denne saken ikke blir avgjort med det første. Med vennlig hilsen Lill Sæther, leder Leif Kjetil Tviberg, nestleder Aftenposten omtalt nylig nasjonale prøver som fordummende, men greidde å angi feil svaralternativ i et eksempel. Det kan imidlertid fortsatt være tvil om hva spørsmålet egentlig går ut på. Oppgaven var: Guri er på sykkeltur. Hun har syklet 18 km. Da har hun igjen en tredel av turen. Hvor langt skal Guri sykle? A)24 km, B) 27 km, C) 54 km, D) 9km. Spørsmålet er tvetydig. Det kan leses som: Hvor langt skal Guri sykle alt i alt? (svar B) eller som: Hvor langt har Guri igjen å sykle? (svar D). Avisen svarte D, mens B visstnok er riktig. Kanskje hun burde holdt seg hjemme for på en måte å si det sånn, liksom? Odd Lund SENTRALPOSTEN nr

12 LO og Frp-koden 11. april var jeg på kurs i LO-regi om Frps sukesess, og hvordan LO kan ta tak i dette ved høstens valgkamp. Er det mulig å analysere seg fram til Frps suksess og så gå til motangrep? Magnus E. Marsdal, en svært så dyktig retoriker fra Trøndelag og med RV/AKP-bakgrunn innledet. Han er forfatteren av vårens snakkis «Frp-koden». Hva er nå forklaringen på Fremskrittspartiets framgang? Marsdal stilte spørsmålet: Hvordan kan så mange sympatiske mennesker stemme på det han mener er Norges mest usympatiske parti? På kurset presenterte han noen av funnene han har gjort etter å ha arbeidet med stoffet i over 2 år. Det var et godt kurs, og i diskusjonen som fulgte, ba folk Kleiv Fiskvik arrangere flere slike fram mot valget. FrP-land Mardsdal har fulgt biloppretteren Hans Erling Willersud fra Kløfta og hans mor, og prøvd å trenge inn i Frp-sjela. Dette er folk som har Arbeiderpartibakgrunn, ja Willersrud er sågar aktiv med i fagbevegelsen og mener bestemt at han har mye å takke den for! AP var tidligere biloppretterens parti, men fra 1999 har det uten tvil vært Frp. Men hvorfor svikter så disse arbeiderne venstresida? Marsdal konkluderer med at venstresida har svikta klassekampen og dermed gitt Carl I. Hagen rett i at FrP er det nye arbeiderpartiet. Marsdal skriver bl.a. at «jo mindre fokus på økonomiske klassemotsetninger og jo mer fokus på verdipolitikk, jo større blir høyrepopulismens vinnersjanser». FrP mot eliten om Frps underdog-identitet. Marsdal tegnet et kart for oss slik han mener å ha oppfattet FrPs verdensbilde. Eliten på toppen, det være seg millionærene, kultureliten eller partipampene, «den ærlige, hardtarbeidende arbeideren» i midten - den med sunn fornuft (den som FrPerne identifiserer seg med), og så har man unnasluntrerne, innvandrerne og de late døgeniktene på bunnen. Disse ærlige arbeiderne, som føler seg oversett, latterliggjort, ja, sviktet av den politiske eliten, er det FrP frir til. Kjernen til FrPs suksess er altså underdog-identiteten, men Marsdal la fort til at FrPerne ikke ser på seg selv som svake. De mener tvert om at folk må ordne opp selv. De mener Arbeiderpartiet, representert ved de folkeforaktende politiske tvillingene Jens Stoltenberg & Jonas Gahr Støre, har lagt alt til rette for rikingene. AP består nå av en gjeng med broilere, og har gått fra nedenifra-prosjekt til ovenifra-prosjekt, mens Frp kommer nedenifra. Carl I. Hagen har selv formulert det slik: «FrP er det nye arbeiderpartiet!» Vestkantgutten Carl I. Hagen har faktisk greid å fi nslipe denne underdog-identiteten. Stakkars han, som ikke kom inn på skolen han hadde lyst på, som har tålt verbal pryl og eggkasting i alle år han har virkelig stått på for «den lille mann» - mot eliten i bl.a. AP. Frp er det eneste partiet som bevisst og systematisk appellerer til dem med lav sosial kapital. FrPs enkle «kulturkode» er å ta avstand fra dem som tar avstand fra «folk flest». Carl I. Hagens indignerte «Våre velgere skal ikke behandles som annenrangs velgere», slår derfor an! Over en tredjedel av alle ufaglærte arbeidere stemte på det mest arbeiderfiendtlige partiet ved forrige valg, nettopp fordi de oppfatter Frp som sin nye kompis! Frp som arbeidstakerne beste kompis??? Marsdal mener at venstresida har svikta og at FrP nå tar over AP-velgere. Noe av grunnen er at FrPere snakker så folk forstår dem, det andre er at de bryr seg. Men når vi skraper litt i lakken til Frp er de nå så gode kompiser som de vil ha det til? Vi så nærmere på Frps prinsipp- og handlingsprogram for å se på hvilke konsekvenser dette har for folk flest, altså arbeidstakerne: FrPs hovedmål «Fremskrittspartiets hovedmål er sterk nedsettelse av skatter, avgifter og offentlige inngrep.» Dette står i skarp kontrast til LOs Arbeid til alle. LOs hovedoppgave er å sikre medlemmene gode lønns-og arbeidsvilkår. Vår visjon for framtidens arbeidsliv er «det gode arbeid». Vi vil skape et arbeidsliv med plass til alle, preget av likestilling og likeverd, medvirkning og skaper kraft. Et arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og et trivelig og sunt arbeidsmiljø. For å få til dette, må vi ha kollektive avtaler og sikre disse ved hjelp av offentlige «inngrep». Bare liv og helse «Lovverket bør, utover det rent sikkerhetsog helsemessige, ikke inneholde begrensninger i den enkelte borgers rett til å inngå arbeidsavtaler på de betingelsene partene selv ønsker.» Det må da bety at lønn under sykdom/barns sykdom, krav på ferie og for den saks skyld feriepenger, altså ikke er noe å regulere med kollektive avtaleverk, men kun mellom den enkelte og arbeidsgiveren. Flat skatt «Fremskrittspartiet vil stimulere den enkelte til arbeidsinnsats og aktivitet gjennom en omlegging av skattesystemet til et flatere system og en reduksjon av skattetrykket. Inntekter som er nødvendige for Illustrasjon: Bjarne Træen å utføre nødvendige offentlige oppgaver, bør skaffes til veie ved at skattlegging i større grad baseres på forbruk fremfor beskatning av resultat av arbeidsinnsats.» Dette kan høres besnærende ut, men dette vil gi de rikeste en formidabel skattelettelse. En annen ting er at helse ikke er likt fordelt. Dersom vi alle skal måtte betale forbruket av for eksempel helsetjenester, vil pensjonister og uføretrygda kunne komme veldig skjevt ut. Ordne lønna di sjøl! «Et fritt arbeidsmarked fungerer ikke godt nok så lenge monopollignende organisasjoner inngår avtaler sentralt for arbeidstakere og arbeidsgivere. Arbeids-, lønns- og ansettelsesavtaler fungerer best dersom disse oppnås ved enighet mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne i den enkelte bedrift.» Skal vi virkelig tilbake 100 år i tid, da den enkelte nettopp stod med lua i handa og måtte be for seg og sine? Abeiderbevegelsen har møysommelig klart å kjempe fram alle våre rettigheter nettopp fordi vi har stått sammen!vi har lagt stein på stein og kommet med stadige forbedringer. Ingen må tro at vi hadde fått den skandinaviske velferdsmodellen dersom ikke nettopp LO hadde vært så sterkt inne i bildet. Men FrP mener vi i LO har for mye makt og vil rive ned dette byggverket. Frps politikk vil derfor føre til et tøffere arbeidsliv og til harde lønnsforhandlinger fordi folk må ordne lønna si sjøl. Konklusjon: FrP er ikke noen god kompis på dette punktet heller. FrP er mestere i å være (eller å spille) foruretta. De gir motdebattantene skyldfølelse og påstår at vi angriper deres velgere. Vi må derfor ta FrP på deres politikk og se gjennom deres debatteknikk. Så får folk gjøre seg opp en mening selv om FrP faktisk er deres nye kompis. Godt valg! Eva Haga Rogneflåten Redaksjonsmedlem i Sentralposten og leder i NTL ABM-utvikling 12 SENTRALPOSTEN nr

13 Idédugnad for verving av langtidsutdannede Waseem Ashraf arbeider i Utlendingsdirektoratet (UDI) og er ungdomsrepresentant i styret i NTL Sentral-administrasjonen og sitter i NTLs ungdomsutvalg. Hei! Jeg heter Waseem Ashraf, og jeg håper dere ikke har glemt meg allerede. Jeg var på møtet i NTL i april der temaet var «Hvordan rekruttere langtidsutdannende til LO». Det var en god del folk som kom med mange gode forslag. Jeg er ganske ny i fagbevegelsen og jeg synes erfaring preget forslag og kommentarer. Jeg fikk uheldigvis ikke tid til å si det jeg var kommet fram til. Derfor sender jeg denne mailen. Det jeg vil si, kan betraktes både som kommentarerer og forslag. Jeg støtter fullstendig Hege Nilsen og Stine Håheim, som arbeider på Blindern og på Høgskolen i Oslo og Akershus. Jeg håper de både får full støtte og ressurser fra LO. i Jeg tror at det er større muligheter for rekruttering hvis LOsetter i gang et eget prosjekt for rekruttering av langtidsutdannede. Jeg vil da si at de må ta seg tid til å tenke gjennom følgende punkter. 1. Opprettelse av en gruppe som kan hete LO Akademikerne ( e.l. ) er veldig viktig. Dette er sikkert også et ønske fra gruppa av langtidsutdannede. 2. Alle studenter har deltidsjobber og har dårlig råd. Medlemskapet bør ikke være for dyrt for dem. 3. De fleste undersøker hvilke fordeler andre foreninger kan tilby. De fordelene LO skal tilby sine studentmedlemmer, bør være mer tiltrekkende enn andres. Dette er veldig viktig. I tillegg bør vi tenke på at de fordeler vi kan tilby, bør gjenspeile studentens behov slik at han kan se fordelene ved medlemskapet. 4. Sisteårsstudenter må få mer oppmerksomhet. De skal snart ut i arbeidslivet, og det er kanskje her ved studieslutt at vi går glipp av noen medlemmer. LOmedlemskapet bør være gratis i tiden fra studieslutt til de får jobb. 5. De som skal jobbe med rekruttering, må få opplæring og opplæringsprosessen må være svært omfattende. Disse folka må vite hvordan man snakker med studenter og hvordan man kan tilferdsstille deres behov. De må også vite hvilke fordeler andre foreninger tilbyr, for å kunne bevise at vi er de beste. Ingen som er ikke kjent med disse grunnleggende ideene, må gå ut å snakke med studenter om verving. Det er katastrofalt når en uerfaren person prøver å verve en student. Når det gjelder langtidsutdannede som er i arbeidslivet, så vil jeg si at foreningen på arbeidsstedet må steppe opp rekrutteringen. Det er faktisk ikke så vanskelig, det er bare å spørre på en høflig og profesjonell måte. Som Waseem ganske riktig peker på, er det ikke alltid lett å rekruttere langtidsutdannede til LO/NTL. Det er vel ikke til å undre seg over at de virkelig langtidsutdannede, dvs. de med 6-8 års utdanning etter videregående, ikke så lett lar seg friste av solidaritetstanken, fokuseringen på lavtlønte og utgangspunkt i frontfagenes lønnsnivå, når de selv ønsker uttelling for investering i lang utdanning og kompensasjon for manglende pensjonspoeng i studietiden samt har høye studielån som skal tilbakebetales. De tenker m.a.o. lønnsbetingelser. LO gjør rett i å gå inn i problemstillingen, og dette seminaret var en første tankemyldring. Red. Vær med på å bestemme! Alle tillitsvalgte i NTL må være svært oppmerksomme på kapittel 4 i Hovedavtalen for arbeidstakere i staten. Det omhandler former for medbestemmelse. Her skilles det mellom informasjon ( 11), drøftinger ( 12) og forhandlinger ( 13). Det er viktig ikke å blande begrepene og å være klar på hva man har rett til og hva man kan kreve. Formen for informasjon kan fastsettes i en tilpasningsavtale. Informasjon kan ikke erstatte drøftinger eller forhandlinger og skal gis på et så tidlig tidspunkt som mulig slik at tilsatte får reell mulighet til medbestemmelse. Det er klare bestemmelser om hva som skal være gjenstand for drøfting: ( 12.1 bokstav a-j): a) budsjettforslag b) stillingsomgjøringer c) byggeprosjekter d) virksomhetsplaner e) (utgått) f) anskaffelser g) opplæring h) arbeidsplaner (turnuslister osv.) i) arbeidsmiljøloven 7-2 (2)* j) omdisponeringer mellom lønnsutgifter og andre driftsutgifter I samme paragraf punkt 2 sies det uttrykkelig at dersom de tillitsvalgte mener at det er andre saker enn det som her er nevnt (eller i 13 nr. 2) og som har betydning for de tilsattes arbeidssituasjon, skal det kunne kreves drøfting om saken. Her kan det spesielt være aktuelt å kreve drøftinger om alle stillingsutlysninger, ikke minst midlertidige. Forhandlinger kan ikke fravikes ved tilpasningsavtale. Organisasjonene må imidlertid ikke trenere forhandlinger. Listen over hva det skal forhandles om ( 13 nr. 2 bokstav a-g) er uttømmende (det kan altså ikke forhandles om andre ting): a) interne organisasjonsendringer b) opprettelse av ny stilling c) velferdstiltak/velferdsmidler d) (utgått) e) personalreglement f) omdisponering av arealer g) arbeidsmiljøloven 7-2 (2)* Organisasjonene har også rett til å uttale seg om saker som ikke vil være forhandlingsgjenstand, jf. 13 nr. 3. Merk at det stilles noen krav til vilkårene for å kreve forhandlinger, se mer om dette i selve hovedavtalen. *Arbeidsmiljøloven 7-2 gjelder arbeidsmiljøutvalgets oppgaver Les for all del Hovedavtalen! Du fi nner den på NTLs nettsider. SENTRALPOSTEN nr

14 TEMA: INKLUDERING AV PERSONER MED INNVANDRERBAKGRUNN I ARBEIDSLIVET OG FAGBEVEGELSEN Referat fra møte i solidaritetsgruppa i NTL Sentraladministrasjonen 24. april 2007 Tilstede: Rasmo Michel NTL Utdanningsdirektoratet, Waseem Ashraf NTL Utlendingsdirektoratet og Bjørn Halvorsen NTL Integrerings-og mangfoldsdirektoratet møteleder og referent. Arbeidslivet Først orienterte Bjørn om regjeringens handlingsplan for integrering og inkludering av innvandrerbefolkningen og mål for inkludering. Diverse IMDi rapporter ble delt ut: Kvinner og arbeid, rapport om de 32 heleide statlige virksomhetene, informasjonshefte fra LO Stat og NAVO med tittel Arbeid nøkkelen til integrering. Konklusjon: Selv om ledigheten er ca tre ganger så høy for personer med innvandrerbakgrunn sammenlignet med den øvrige befolkningen, så er det ingen grunn til panikk. 6,1 prosent ledighet er meget lavt, men det kan være aktuelt å se mer på hva slags jobber personer med innvandrerbakgrunn har. Er de i faste eller midlertidige jobber? Er de i høytlønte jobber eller overrepresentert i lavstatusjobber? Har de jobber som er i tråd med kvalifikasjonene og utdanningen? Er forholdene lagt til rette for karriereutvikling? Er det diskriminering i arbeidslivet? Regjeringens storsatsing på arbeid bør, etter solidaritetsgruppas syn, vris mot utdanning og drop-out problematikk blant etterkommerne og 1. generasjons innvandrere i videregående skole. Vi vet at jenter med innvandrerbakgrunn gjør det godt på skolen mens unge menn med innvandrerbakgrunn bør vies større oppmerksomhet. NTL bør jobbe for at personer med innvandrerbakgrunn blir en av hovedmålgruppene i IA avtalen. NTL Sentraladministrasjonen kan inngå et samarbeid med NTL NAV for å utvikle egne jobbsøkerkurs for personer med innvandrerbakgrunn. Vi kan også bidra til bevisstgjøring av NTL-representanter i tilsettingsråd og innstillingsråd. Det statlige tariffområdet er de dårligste på rekruttering og departementene er en versting. Fagbevegelsen Forrige LO Kongress var helhvit. Ingen av delegatene hadde innvandrerbakgrunn. NTLs prinsipp og handlingsprogram samt uttalelsen fra NTLs landsmøte Mangfold og likeverd er våre styrende dokumenter og inneholder mye bra. Vi kan spre informasjon om NTLs vedtektsendring som sikrer representasjon av minst en ikke-vestlig innvandrer i NTLs landsstyre. Målsettingen må være å få flere forbund til å bli bevisste på å gjenspeile medlemsmassen i besluttende organer. Det kan være aktuelt å få forbund til å utvikle måltall for hvor mange med innvandrerbakgrunn de skal ha som medlemmer og som tillitsvalgte. I Oslo har nesten hver fjerde innbygger innvandrerbakgrunn det bør gjenspeiles i LO i Oslos representantskapsmøte og styre. Noen tall og definisjoner fra SSB: Innvandrer defineres som person med to utenlandsfødte foreldre: førstegenerasjonsinnvandrer som har innvandret til Norge, og person som er født i Norge med to foreldre som er født i utlandet. Innvandrerbefolkningen i Norge består av personer med bakgrunn fra over 200 forskjellige land. De er kommet hit som flyktninger, som arbeidsinnvandrere eller gjennom familierelasjoner til andre innvandrere eller nordmenn. I dag består innvandrerbefolkningen av personer. Denne gruppa utgjør 8,9 prosent av befolkningen. Om lag personer kommer fra andre nordiske land, fra resten av Vest-Europa og Nord-Amerika, fra Øst-Europa og fra Tyrkia og land i Asia, Afrika og Sør-Amerika. Av førstegenerasjons innvandrere er det flest fra Sverige, Irak, Danmark og Pakistan. 46 prosent av innvandrerbefolkningen har norsk statsborgerskap. Antall innvandrere har økt de siste 50 årene. Etter annen verdenskrig kom flyktningene fra Øst-Europa, senere kom arbeidsinnvandrere både fra Europa og resten av verden. Etter at det ble stopp for arbeidsinnvandring i 1975, er antall flyktninger fra ikke-vestlige land økt. Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere gikk ned fra 8,1 prosent i 4. kvartal 2006 til 6 prosent i 1. kvartal I befolkningen utenom innvandrergruppen gikk den registrerte ledigheten ned fra 2,6 til 1,8 prosent, alt beregnet i prosent av arbeidsstyrken. Andelen arbeidsledige innvandrere er den laveste som er registrert siden 4. kvartal innvandrere var registrert ledige i 4. kvartal i år. Dette var færre enn samme kvartal i fjor. I alt personer var registrert ledige ved utgangen av november i år. Innvandrere utgjorde 22 prosent av dem. 14 SENTRALPOSTEN nr

15 Hva kan vi gjøre for å forhindre gratispassasjerer på arbeidsplassene? Vi har et problem med gratispassasjerer på vår arbeidsplass, noe som ganske sikkert er et gjennomgående fenomen i arbeidslivet. Det virker på oss som også våre medlemmer og de som kunne vært med i NTL i økende grad påvirkes av den individualistiske tidsånden. I forbindelse med lokale lønnsforhandlinger kommer det til syne at det er mangelfull bevissthet om at fagforeningene og ikke minst NTL er årsaken til at det i det hele tatt er en pott å forhandle om. De fleste mener at akkurat en sjøl ligger etter i lønnsutviklinga, og at eget krav må prioriteres høyt. Vi opplever at terskelen for misnøye og utmelding ligger lavt, mens det er høye barrierer mot å yte noe i form av tillitsverv. Det ser ut til at enkelte har et kalkulerende forhold til kostnad og nytte ved fortsatt medlemskap, der størrelsen på ens eget lokale tillegg veies mot størrelsen på kontingenten og på tilleggene til uorganiserte kolleger. Vi har i praksis begrensede muligheter til å hindre tillegg til uorganiserte, og svært lite å stille opp med overfor individualiseringen. Derfor vil vi rette blikket mot forhold NTL kan gjøre noe med. Vi kan sikkert bli bedre på informasjon lokalt, men vi etterlyser initiativ fra LO sentralt med hensyn til å nå bredt ut med informasjon om fagforeningenes rolle. Det ville også bli lettere for oss lokalt dersom kontingenten kunne settes ned. For medlemmer som befinner seg på nedre del av lønnstabellen er 1,1 % av lønna mye penger. Vi får mange tilbakemeldinger om dette, og styret må drive forebyggende arbeid mot utmeldinger på dette grunnlag. For øvrig hadde vi tre reine misnøyeutmeldinger etter de lokale forhandlingene i høst. Vi tror det hadde vært psykologisk viktig å få kontingenten ned under 1 %, for eksempel til 0,8 %. For vår del er det slik at klubben har meget solid økonomi, men derimot langt fra arbeidsressurser til å klare å bruke mye penger på noen særlig fornuftig måte. Vi kunne med andre ord levd godt med en brøkdel av de overføringer vi får som lokal andel av kontingenten. Det er nærliggende å tro at det samme er situasjonen i mange andre klubber. Dette kan jo NTL kartlegge i forbindelse med en vurdering av kontingenten. For enkelte medlemmer er de politiske bevilgningene fra LO en kontroversiell sak, og de organisatoriske båndene mellom LO og Arbeiderpartiet oppleves som et hakk for tette. Dersom bevilgningene skal opprettholdes må medlemmene få stadige påminnelser om nytten vi har hatt av regjeringsskiftet, men under enhver omstendighet bør det rent organisatoriske hopehavet mellom LO og Arbeiderpartiet tones noe ned, trolig til begges fordel. Våre medlemmer er for all del tjent med nær dialog mellom LO og de partier som utgjør venstresida og sentrum i norsk politikk, men aktørene bør i større grad framstå som sjølstendige og partiene likebehandles av LO så langt deres standpunkter og styrkeforhold i oppslutning tilsier. Andre kilder til misnøye med LO kan være når ledelsen helt unødig profilerer standpunkter på tvers av flertallet av medlemmenes oppfatninger eller organisasjonen framstår som rett ut konservativ. Utspillet om fortsatt statskirke vakte en smule forbannelse blant våre medlemmer. LO har i mange medlemmers øyne fortsatt svært mye å bevise med hensyn til miljøpolitiske standpunkter. LO sentralt kommuniserer heller ikke spesielt godt med medlemmer som er kritiske til hierarkiske strukturer. Fagbevegelsen framstår lett som gammeldags, og lite åpen. En slik kritikk kan virke urettferdig i det LO har progressive standpunkter i mange verdispørsmål som for eksempel arbeidet for etnisk likestilling og homofiles rettigheter. Vi tror LO har et problem med sprik mellom gammel form og nytt innhold. Som den største fagforeninga på vår arbeidsplass er vi ikke ute etter å svartmale, men vi vil påpeke forhold det er viktig at LO og NTL tar tak i for å holde på medlemmene, og for å kunne verve nye. Vi har lokalt potensial for å bli helt dominerende blant de grupper som ikke har klare profesjonsinteresser. Medlemmene er glad i LO og NTL når de i media får se at politiske forslag som rammer dem slås tilbake. De synes vi er gode å ha under alle våre lokale omorganiseringsprosesser, og tilbakemeldingene fra medlemmer som har behov for bistand fra oss lokalt eller NTL sentralt i personalkonflikter, tvister mv. er svært gode. Vennlig hilsen Vegard Nore På vegne av styret i NTL Sosialog helsedirektoratet Fra møter med lokale foreninger SENTRALPOSTEN nr

16 B-PostAbonnement Returadr.: NTL/2, Youngsgate 11, 0181 OSLO 1. mai 2007 Sekretær Bente Baltzersen og styremedlem Synneva Aga. Nestleder Leif Kjetil Tviberg. Du trenger oss - vi trenger deg i NTL Innmeldingen underskrives og sendes/fakses til: Norsk Tjenestemannslag, Møllergata 10, 0179 Oslo, faksnr: Fødsels- og personnummer (11 siffer) Navn: Adresse: Arbeidssted: Adresse: E-post adresse: Får lønn utbetalt av: Brutto lønn pr måned/år: Er allerede LO-medlem i Når opphører evt. medlemsskapet Dato / 200 Norsk Tjenestemannslag har Kollektiv Hjemforsikring som dekker innbo og løsøre. Dette er en fullverdiforsikring uten øvre beløpsgrense. Forsikringen gjelder automatisk alle nye medlemmer. Er du allerede LO-medlem og har reservert deg, må du oppgi om du ønsker reservasjonen opprettholdt: Ja Nei Sted/dato: Underskrift: