Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse

Transkript

1 Møteinnkalling Sakskart til møte i Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Møtested Galleriet, Schweigaardsgt. 4, fylkestingsalen Møtedato Tid 15:00 Program s. 2

2

3 Saksliste Saksnr Tittel Saker til behandling 68/16 Akershus bygningsvernsenter lokaler og økonomi 69/16 Høringsinnspill til ny forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene 70/16 Vurdering av behov for egen ungdomshelsestrategi og rusforebyggende plan 71/16 Status og utfordringer i tannhelsetjenesten /16 Ny tannklinikk Øvre Romerike 73/16 Rapport fra studietur til Århus/København august hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 74/16 Viken filmsenter AS - innlemmelse av Oslo kommune på eiersiden 75/16 Årsmeldinger Scenekunst Orienteringsnotater 15/16 Tilskuddsfordeling - Den kulturelle spaserstokken 2016/ /16 Innkjøp og utlån av e-bøker i bibliotekene 17/16 Grinimuseet - strategier for videre utvikling 18/16 Orientering om vedtatt politisk møteplan for 2017 Program innledningsvis ca. 1 ½ time Undersøkelse utført av Norsk publikumsutvikling Grinimuseet Tannhelse Budsjett 2017/Økonomiplan

4 Sakertilbehandling

5 Sakertilbehandling

6 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 68/16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Akershus bygningsvernsenter lokaler og økonomi Forslag til vedtak 1. Det bevilges kr fra disposisjonsfond til MiA Museene i Akershus for å etablere ventilasjonsanlegg for modulkontorene på Follo museum, slik at Akershus bygningsvernsenter kan fortsette sin virksomhet inntil en varig løsning er etablert. 2. Det bevilges kr fra disposisjonsfond til MiA Museene i Akershus for å få utarbeidet et prospekt/forprosjekt for etablering av varige verksteds- og formidlingslokaler for Akershus bygningsvernsenter. Om saken Prosjektene Riktig restaurering Akershus (RRA) og Ressurssentret for eldre landbruksbygninger (REL) ble vedtatt samordnet og videreført i 2016, med arbeidstittelen Akershus bygningsvernsenter (hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse ). Virksomheten ble organisert under MiA Museene i Akershus. Finansieringen for videre drift var usikker, ettersom fylkesmannens tilskudd til REL og Riksantikvarens tilskudd til RRA var avsluttet, men ut fra ønskeligheten av å videreføre innsatsen fant man å kunne fortsette aktivitetene i et begrenset omfang med finansiering fra Akershus fylkeskommune og MiA. Som oppfølging av dette vedtaket ble det lagt fram en ny sak i juni i år, med forslag om å etablere bygningsvernsenteret som et fast tilbud. Fylkesutvalget fattet følgende vedtak: 1. Prosjektene Riktig Restaurering Akershus (RRA) og Ressurssenteret for eldre landbruksbygninger (REL) videreføres som «Akershus bygningsvernsenter», som et fast tilbud fra 2017 lokalisert til MiA Museene i Akershus. 2. For å sikre bygningsvernsenterets drift på et minimumsnivå videreføres fylkeskommunens tilskudd fra 2016 på 1,35 mill. kr som et årlig tilskudd til MiA, og øremerkes Akershus bygningsvernsenter.

7 3. Et eventuelt styrket tilbud fra 2017, jf. «Strategier og langsiktige tiltak for videre drift fra 2017», må vurderes i forbindelse med behandlingen av årsbudsjett 2017 og ØP Fylkesrådmannen bes gå i dialog med MiA vedrørende verksteds-/kurslokaler. Vedtaket er fulgt opp slik: Punkt 1: Dette er gjennomført, og bygningsvernsenteret driftes nå i regi av MiA. Punkt 2: Det går fram av fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2017 og ØP at et årlig tilskudd på 1,35 mill. kr til bygningsvernsenteret er lagt inn i tilskuddet til MiA fra 2017, for å sikre bygningsvernsenterets drift på et minimumsnivå. Punkt 3: Det går fram av fylkesrådmannens forslag til årsbudsjett 2017 og ØP at det ikke er funnet rom for den foreslåtte styrkingen på om lag tre mill. kr som ble skissert i saken (for å få større kapasitet til rådgivning og daglig ledelse og økt satsing på videreutvikling av håndverkerkompetanse). Det ble vurdert å være behov for to til tre nye årsverk, samt at daglig leders stillingsressurs utvides fra 50 % til 100 % (Strategier og langsiktige tiltak for videre drift fra 2017). Det er heller ikke rom for å øke driftstilskuddet fra kulturminnevernseksjonens budsjett, ut over de 1,35 mill. kr som fra 2017 er overført derfra til tilskuddet til MiA, øremerket Akershus bygningsvernsenter. Bygningsvernsenterets kapasitet og økonomiske situasjon i dag er preget av at budsjettet for 2016 er redusert i forhold til 2015, da det samlede budsjettet var på 2,5 mill. kr. Daglig leders stilling ble da fra samme år, som følge av innstramningen, redusert fra 100 % til 50 %. Videre tilbys tjenestene kun i Akershus, mot tidligere også i Hedmark og Østfold (finansiert av tilskudd fra fylkesmannen/fylkeskommunene). For 2016 fant man at en begrenset drift kunne videreføres med et budsjett på 2,25 mill. kr. En viktig faktor var at man fikk overført refusjon for fødselspermisjon på kr i fra Dette kan ikke videreføres, og samlet finansiering for 2017 blir dermed som vist under. Tilgjengelig finansiering 2017: Akershus fylkeskommune kr MiA kr Egeninntjening kr kr Bygningsvernsenterets kapasitet og konsekvenser av den økonomiske situasjonen er nærmere beskrevet nedenfor. Punkt 4: Fylkeskommunen og MiA har vært i dialog om verksteds-/kurslokaler for bygningsvernsenteret, ut fra at dagens lokaler ikke ville være tilgjengelige etter ca. november i år. Arbeidstilsynet har krevet at Follo Museum i løpet av høsten 2016 finner en løsning for de av museets ansatte som flyttet ut i midlertidige brakker da RRAs verksted ble etablert. MiA har hatt samtaler med Arbeidstilsynet, som har konkluder med at det er mulig å søke om permanent bruk av brakkene som kontorlokaler dersom det installeres ventilasjonsanlegg. Dette vil beløpe seg til kr.

8 MiA søkte om midler til dette i statsbudsjettet, men det ble ikke innvilget. MiA søker nå fylkeskommunen om å dekke dette. Et mer permanent verksted vil kunne være på plass tidligst om tre år. MiA ønsker å få utarbeidet et prospekt/forprosjekt for et permanent verksted, noe som beløper seg til kr. Samlet har MiA dermed signalisert et behov på kr. Vurderinger Stor etterspørsel Sammenslåingen av de to prosjektene RRA og REL i Akershus bygningsvernsenter under paraplyen MiA er under utvikling i 2016, og har så langt vært meget vellykket. Det er stor etterspørsel etter bygningsvernsenterets tilbud, noe som blant annet vises på følgende måte: Deltagerne på håndverkerkursene har uttrykt stor tilfredshet med opplæringsprogrammet, som i har vært arrangert for fjerde gang, og foregått i tilknytning til istandsettingen av husmannsplassen Garlaus i Bærum. 48 huseiere deltok nylig på kurs i søknadsskriving vedrørende ulike tilskuddsordninger, og det er pågang av eiere som ønsker videre oppfølging i søkeprosessen. Det er venteliste på de ulike kursene for private eiere, eksempelvis for kurs i vindusrestaurering. Det er stor pågang av eiere som ønsker befaring vedrørende bygningene sine, og ventelisten er på opp mot 9 måneder. Høy kompetanse Ved sammenslåing med MiA er det lagt til rette for utviklingen av et sterkt fagmiljø, også med tanke på Akershus sentrale beliggenhet og tilgang på fagmiljøer i Oslo og Akershus. Det etableres for tiden flere bygningsvernsentre i landet, og det har vært på høy tid å få dette på plass i vår region, med stort utbyggingspress og behov for formidling og fokus på bevaringsverdige bygninger og bygningsmiljøer. Fagpersonene som er knyttet til bygningsvernsenteret er etterspurte kurs- og foredragsholdere i hele landet. Dagens ressurspersoner/konsulenter har vært avgjørende for suksessen. Det er bygget opp en kompetanse man kan miste dersom det økonomiske grunnlaget blir for usikkert. Denne kompetansen kan det ta tid å bygge opp igjen. Lavterskeltilbud Profilen med «lavterskel-tilbud», med gratis veiledning for eiere og gratis håndverkerkurs, har vist seg å være en viktig suksessfaktor. Dette illustreres ved at de private eierne i Østfold og Hedmark trakk seg da rådgivningen som tidligere hadde vært gratis i stedet ble tilbudt mot avgift (som følge av at den offentlige støtten i disse fylkene falt bort). At håndverkerkursene er gratis og kun betaler tapt arbeidstid, medfører en lavere terskel for å delta enn om de må betale kursene selv. Egeninntjening Det jobbes med å øke bygningsvernsenterets egeninntjening. Pr i dag er det realistisk med en egeninntjening på kr i året. Inntektene kommer fra deltakeravgift på kurs, større registreringsoppdrag, tilstandsrapporter, foredrag/undervisning og veiledning ut over førstegangs befaring. Hvis alle ressursene må gå med til å tjene opp konsulentenes lønn på denne måten, kan det gå ut over viktige suksessfaktorer, som gratis håndverkerkurs og gratis førstegangsveiledning for huseiere. Bidraget fra fylkeskommunen forutsetter at størst mulig andel av midlene brukes til konkret rådgivning og formidling.

9 Daglig leder Daglig leders stilling ble redusert fra 100 % til 50 % fra og med Oppgavene som tilligger daglig leder er omfattende, og har medført arbeid som langt overgår 50 %. For å få bygningsvernsenteret til å bli et utadrettet, handlingsorientert og faglig anerkjent senter, er det svært viktig at aktivitetene planlegges og koordineres godt, og at tjenestene synliggjøres. Videre er det nødvendig med et økt fokus på egeninntjening. Fylkesrådmannen vurderer det slik at det framover må være et høyt prioritert mål å øke daglig leders stillingsressurs til 100 %. Ressurssituasjonen, konsekvenser Hovedutfordringen for bygningsvernsenteret nå er at det samlet sett er for begrensede ressurser til å følge opp hovedaktivitetene, spesielt på rådgivnings- og koordinatorsiden på en god nok måte. Ventelisten på opp mot ni måneder for private eiere virker lite motiverende på de som ønsker å komme i gang med restaurering og ny bruk av verneverdige bygninger, og kan etter hvert føre til at tilbudet får et dårlig rykte. Uten at koordinator / daglig leders stilling styrkes, vil det gå ut over bygningsvernsenterets synlighet og profesjonalitet utad, noe som kan være kritisk for bygningsvernsenterets vellykkethet framover. Verksted/kurslokaler Fylkesrådmannen mener det er viktig at bygningsvernsenteret ikke mister verkstedet/kurslokalene. Fylkesrådmannen gir derfor sin tilslutning til MiAs plan om å få ventilasjon i de midlertidige kontorlokalene ved Follo museum, slik at bygningsvernsenteret kan beholde sitt verksted/kurslokaler i de tidligere kontorlokalene, og anbefaler at det gis et tilskudd på kr til dette. Videre mener fylkesrådmannen det er viktig at MiA får utredet hvordan bygningsvernsenteret skal løse sine behov for verkstedslokaler på lengre sikt, og anbefaler at det gis et tilskudd på kr til dette. Saksbehandler: Ingeborg Hvidsten Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg som ikke følger saken Følgende dokumenter kan ettersendes ved henvendelse til ingeborg.hvidsten@afk.no Erfaringer fra 2016 Revidert handlingsplan 2016 Samlet befaringsliste pr

10 Saksframlegg Dato: Arkivref: / Saksnr Utvalg Møtedato 76/16 Hovedutvalg for plan, næring og miljø /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse Fylkesutvalg Hovedutvalg for samferdsel Høringsinnspill til ny forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene Forslag til vedtak 1. Akershus fylkeskommune er positiv til at det er opprettet en nasjonal ordning for å støtte klimatiltak, men ønsker at beløpet økes årlig. 2. Det er ønskelig med forutsigbarhet i forskriften, både når det gjelder varighet og prioriterte områder. Transport bør være et av de prioriterte områdene og energieffektiviserende effekt bør vektes positivt. 3. Forskriften bør inkludere både indirekte og direkte klimatiltak. Det etterlyses klare beregningsmetoder/nøkler for beregning av klimagassreduksjon knyttet til klimatiltak. 4. Den politiske forankringen i tildelingskriteriet b) bør være vedtatte klimamål/-strategier. Det foreslås videre at man kan kreve politisk behandling av det konkrete klimatiltaket i etterkant av eventuell tildeling. 5. Det oppfordres til at de statlige myndighetene som forvalter støtteordninger til klimatiltak, utarbeider en felles søknadsportal for klimatiltak generelt hvor søkerne blir loset til rett støtteordning. 6. Det vises for øvrig til vurderinger i saksfremlegget Om saken Den 17/06/2016 sendte Miljødirektoratet forslag til forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene ut på høring. Høringsfristen ble utsatt til 30/10/16. Det er gitt en administrativ uttalelse med varsel om at det politiske vedtaket blir ettersendt. Miljødirektoratet har ansvaret for å forvalte ordningen som reguleres av forskriften. Ordningen har fått populærnavnet Klimasats. Stortinget har lagt opp til at ordningen skal vare i minst fem år med nye midler hvert år. Formålet med ordningen er å gi kommuner og fylkeskommuner som fremmer gode klimatiltak, midler til gjennomføring. Klimatiltakene som får støtte, skal være de beste prosjektene for klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Midlene skal

11 fortrinnsvis utløse tiltak, men deler av midlene kan gå til planlegging og utredning av tiltak, og til nettverk og erfaringsdeling. Forskriften avklarer de ytre rammene for tilskuddsordningen. Klimasats inngikk for første gang i Statsbudsjettet for 2016 med 100 millioner kroner. Årets søknadsrunde ble lansert 15/04/16. Dette utløste 332 søknader tilsvarende over 400 millioner kroner hvorav 37 søknader var fra akershuskommuner og 7 søknader fra Akershus fylkeskommune. I utlysningen til Klimasats ble det informert om at resultatet fra søknadsrunden ville bli annonsert i september. Dette er nå utsatt til oktober og vi vet derfor ikke utfallet av tildelingene og dermed ikke hvordan kriteriene vektes og begrunnes. Miljødirektoratet vil ikke utsette høringsfristen ytterligere. Forskriften inneholder følgende paragrafer: 1. Formålet med ordningen 2. Tildelingskriterier a) tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp. b) tiltaket skal være politisk forankret i kommunen c) tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres d) dersom tiltaket kan få innvilget støtte fra andre statlige ordninger skal kommunen normalt ha søkt slik støtte e) kommunen må bidra med egeninnsats 3. Krav til søknaden 4. Krav om rapportering 5. Omgjøring og tilbakebetaling 6. Ikraftsetting I høringsnotatet er de ulike paragrafene forklart mer inngående med referanser til årets utlysning og vektlegging av kriterier. Hva søkte Akershus fylkeskommune om i tilskuddordningen 2016 Fylkesutvalget behandlet 06/0616 (sak 82/16) orientering om Miljødirektoratets nye støtteordning for klimatiltak - Klimasats samt tiltak fylkesrådmannen så som aktuelle å søke på under denne ordningen. Fylkeskommunen søkte om støtte til følgende tiltak: fyllestasjoner for hydrogen innkjøp av hydrogenbiler i offentlig sektor hurtigladestasjoner langs fylkesveiene reduksjon av metangassutslipp fra avfallsdeponier fossilfri oppvarming i kommunal bygningsmasse forprosjekt for å vurdere aktuelle nettverk for næringslivet og offentlige virksomheter støtte til å opprette en søknadsordning for mindre sykkeltiltak utredning om klimagassregnskap med Nannestad kommune arrangering av Grønne uker med Østfold Fylkeskommune og Energiportalen der formålet er å gjøre innbyggere og huseiere bevisste på klima- og energiforbruk. Vurderinger Fylkesrådmannen er positiv til at det er opprettet en ordning for støtte til klimatiltak, men ønsker at beløpet økes årlig. Fylkeskommuner og kommuner spiller en viktig rolle i omstillingen til lavutslippssamfunnet og er avgjørende for at man finner klimatiltak tilpasset lokale og regionale forhold, og ikke minst sørger for at de gjennomføres.

12 Det er imidlertid ikke alltid ønskede klimatiltak gjennomføres på grunn av manglende økonomiske midler. Selv om det finnes flere støtteordninger for klimatiltak, er det i dag en rekke klimatiltak som ikke dekkes. Støtte til hurtigladere gjelder blant annet kun for de nasjonale transportkorridorene. Fylkesrådmannen imøteser derfor en ordning som kan styrke gjennomføringen av klimatiltak og bidra til at fylkeskommunen og kommunene kan nå, og opprettholde, sine ambisiøse klimamål. Når Miljødirektoratet i år mottok søknader for over 400 millioner kroner, viser det at behovet for støtte til klimatiltak er stort. Dette tyder på at beløpet på 100 millioner kroner er for lite og at støttebehovet er underestimert av nasjonale myndigheter. Det er ønskelig med forutsigbarhet i ordningen både når det gjelder varighet og prioriterte områder. Transport bør fortsatt være et av de prioriterte områdene og energieffektiviserende effekt bør vektes positivt. I Høringsnotatet påpekes det at «Forskriften åpner for å prioritere utvalgte satsingsområder i de enkelte utlysningene, og at satsingsområdene kan endres fra år til år. Stortingets prioriteringer, og ny kunnskap om hva som er gode klimagassreduserende tiltak, er eksempler på hva som kan ligge til grunn for spesielle satsinger. Karbonfangst, klimatilpasning, forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi er ikke mål for ordningen. Det er heller ikke energieffektivisering som ikke bidrar direkte til reduksjon av klimagassutslipp.» Årets utlysning hadde følgende prioriterte tiltaksområder: Type tiltak 1 Klimavennlig areal- og transportplanlegging 2 Klimavennlig transport - gjennomføring av tiltak 3 Klimagassreduserende tiltak i andre sektorer - gjennomføring 4 Forprosjekter for klimagassreduserende tiltak - komme fra ord til handling 5 Interkommunale nettverk for kompetanseheving og erfaringsdeling Maks støttesum og maks andel av totalkostnaden 1 million kroner, 50 % for klimarelatert tiltak/kompetanse. 7, 5 millioner kroner, 50 % av totalkostnaden eller 75 % av merkostnad ved innkjøp 7, 5 millioner kroner, 50 % av totalkostnaden eller 75 % av merkostnad ved innkjøp ,-, 60 % av totalkostnadene Minste søkesum , , , , ,- per kommune Minst 4 kommuner sammen Fylkesrådmannen støtter Stortingets intensjon om at ordningen skal vare i 5 år for å sørge for forutsigbarhet. I 1 sies det imidlertid at satsingsområdene kan endres fra år til år i tråd med Stortingets prioriteringer. Fylkesrådmannen er enig i at Stortinget må hensynta endringer i kunnskap om effekt av ulike konkrete tiltak, men at selve tiltaksområdene eller satsingsområdene må vise en viss forutsigbarhet og ikke endres betydelig fra år til år. Forankrede prosesser og politisk behandling på lokalt og regionalt forvaltningsnivå, krever tid og kan vanskelig endres i en håndvending. Hva som legges inn som klimatiltak i handlingsprogram og planer vil kunne bli påvirket av denne ordningen ut fra hva som blir vurdert som realiserbart. Ideelt sett ville det derfor vært ønskelig med et fond på linje med fonds-ordningene i Enova, som kommunene kunne søke til for å få fullfinansiert klimatiltak man ikke selv kan fullfinansiere. Dersom utlysninger etter nåværende

13 modell opprettholdes, ønsker fylkesrådmannen at Miljødirektoratet legger til rette for lengre søknadsfrister, noen faste satsingsområder og at fristene er lagt til et fast tidspunkt hvert år. Når det gjelder satsingsområdene, er fylkesrådmannen enig i Miljødirektoratets prioritering av transport og mobilitet. Dette er områder som også fylkeskommunen opplever som spesielt viktig og utfordrende. I Akershus står transportsektoren for over 70 prosent av klimagassutslippene, og har vært eneste sektor som ikke viser en nedadgående trend. Tiltak i transportsektoren er generelt svært kostnadskrevende og derfor vanskelige å gjennomføre. Enova har i dag ikke gode nok støtteordninger for transportsektoren. Fylkesrådmannen ber derfor om at transportsektoren opprettholdes som satsningsområde for alle 5 årene. Fylkesrådmannen stiller seg spørrende til begrunnelsen om ikke å støtte energieffektiviserende tiltak som ikke «bidrar direkte til reduksjon av klimagassutslipp». Flere tiltak innen transportsektoren (som infrastruktur-tiltak) gir ikke direkte reduksjon av klimagassutslipp, men er en forutsetning for flere klimatiltak som gir direkte klimagassreduksjoner. Dersom energieffektivisering fortsatt skal holdes utenfor ordningen, må dette begrunnes annerledes. Fylkesrådmannen mener videre at det bør vurderes som positivt om et klimatiltak fører både til direkte klimagassreduksjon og energieffektivisering. Fylkesrådmannen har innspill til følgende tildelingskriterier: a) tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp Fylkesrådmannen er enig i at klimatiltakene først og fremst skal bidra til å redusere klimagassutslipp. Det bør åpnes både for klimatiltak som gir indirekte og direkte utslippsreduksjon, for eksempel å inkludere infrastrukturtiltak og holdningsskapende arbeid slik det også ble gjort i årets utlysning. Fylkesrådmannen etterlyser imidlertid klare beregningsmetoder/nøkler for beregning av klimagassreduksjon knyttet til klimatiltak, eventuelt retningslinjer for hva som skal fremheves ved sannsynligjøring av klimagassreduksjon. b) tiltaket skal være politisk forankret i kommunen Miljødirektoratet ber spesielt om innspill til hvilke krav til politisk forankring som bør stilles når søker er et kommunalt eller interkommunalt foretak. Fylkesrådmannen mener at den politiske forankringen bør være vedtatte klimamål/strategier, slik at tiltak som det kan søkes støtte til, tydelig må vise at de bidrar til å nå de vedtatte målene. Klimasats-ordningen skal gjøre det mulig å gjennomføre tiltak det i utgangspunktet ikke er tilstrekkelige ressurser til lokalt eller regionalt, eller å styrke innsatsen på viktige tiltaksområder. Dette er også i tråd med tildelingskriteriet c)tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres. Det foreslås videre at man kan kreve politisk behandling av det konkrete klimatiltaket i etterkant av eventuell tildeling. d) dersom tiltaket kan få innvilget støtte fra andre statlige ordninger, skal kommunen normalt ha søkt slik støtte Fylkesrådmannen forstår at Miljødirektoratet med dette kriteriet vil hindre dobbelfinansiering eller overlapping av andre støtteordninger. Det kan imidlertid være vanskelig for kommunene og fylkeskommunene å være orientert om alle statlige virkemidler og støtteordninger, og statlige myndigheter som forvalter klimarelaterte støtteordninger oppfordres derfor til å utarbeide en felles søknadsportal for klimatiltak generelt hvor søkerne blir loset til rett støtteordning. Saksbehandler: Gerd Jacobsen Vedlegg Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann

14 1 Høringsnotat 2 Forslag til forskrift

15 Høringsnotat - Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene Forslaget gjelder ny forskrift for tilskuddsordning for klimatiltak i kommunene som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Det er satt av 100 millioner til ordningen i 2016 og Stortinget legger opp til at den skal vare i minst fem år, med nye midler hvert år. Formålet med ordningen er å gi kommuner som fremmer gode klimatiltak midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. Midlene skal gå til noen av de beste prosjektene for klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Midlene skal fortrinnsvis utløse tiltak, men deler av midlene kan gå til planlegging og utredning av tiltak. De kan også gå til nettverk og erfaringsdeling. Forskriften avklarer de ytre rammene for tilskuddsordningen. Det er egne kriterier for støtte til interkommunale nettverk. Høringsfrist: 30. oktober 2016

16 1. Bakgrunn Miljødirektoratet er bedt om å forvalte en ny støtteordning for klimatiltak i kommunene, jamfør budsjettavtalen: Stortinget ber regjeringen sette av 100 mill. kroner til en belønningsordning til klimatiltak i kommunene som skal forvaltes av Miljødirektoratet. Ordningen kan innrettes slik at kommuner som fremmer gode klimatiltak får midler til gjennomføring, etter gitte kriterier. Det legges opp til at ordningen skal ha en varighet på minst fem år og at midlene er overførbare. Klima- og miljødepartementet har bestemt at støtteordningen skal forskriftsfestes. Forskriften avklarer de ytre rammene for tilskuddsordningen. Se vedlagte forslag til forskrift. 2. Formål med ordningen Formålet med ordningen er å tildele midler til klimatiltak i norske kommuner. Med kommuner menes kommuner og fylkeskommuner. Midlene skal gå til noen av de beste prosjektene for klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. Midlene skal fortrinnsvis utløse tiltak, men deler av midlene kan gå til planlegging og utredning av tiltak. De kan også gå til nettverk og erfaringsdeling. Karbonfangst, klimatilpasning, forskningsprosjekter og utvikling av ny teknologi er ikke mål for ordningen. Det er heller ikke energieffektivisering som ikke bidrar direkte til reduksjon av klimagassutslipp. Forskriften åpner for å prioritere utvalgte satsingsområder i de enkelte utlysningene, og at satsingsområdene kan endres fra år til år. Stortingets prioriteringer og ny kunnskap om hva som er gode klimagassreduserende tiltak er eksempler på hva som kan ligge til grunn for spesielle satsinger. 3. Tildelingskriterier Tildelingskriteriene stiller krav som må oppfylles for at søknadene skal bli vurdert. Målgruppe for ordningen er kommuner og fylkeskommuner, og bare disse kan få tildelt midler. Miljødirektoratet foreslår videre følgende tildelingskriterier: a) tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp Tiltak det søkes støtte til skal bidra til reduserte klimagassutslipp og omstilling til lavutslippssamfunnet, det vil si en situasjon der gjennomsnittlig klimagassutslipp per nordmann regnet i CO 2-ekvivalenter er under 2 tonn, mot dagens omtrent 10 tonn. Tiltakets potensial for klimagassreduksjon bør beregnes der det er mulig. For tiltak som vanskelig lar seg beregne bør forventet klimagassreduksjon sannsynliggjøres gjennom god beskrivelse. Notat Side 2 av 5

17 b) tiltaket skal være politisk forankret i kommunen Tiltakene det søkes støtte til bør være politisk forankret i kommunen. Nivået for denne forankringen bør være opp til kommunen. Det kan være i kommunestyret, i formannskapet, komité eller ordfører. Men det er naturlig at tiltak som gir kommunen store forpliktelser forankres høyere opp enn tiltak med små forpliktelser. Mange tiltak vil være forankret i en vedtatt klima- og energiplan. Vi ber spesielt om innspill til hvilke krav til politisk forankring som bør stilles når søker er et kommunalt eller interkommunalt foretak. c) tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres Tilskuddet bør være utløsende for at tiltaket gjennomføres. Midlene bør bidra til å sette i gang tiltak som ellers ikke blir gjennomført. Allerede fullfinansierte tiltak kan ikke få støtte. d) dersom tiltaket kan få innvilget støtte fra andre statlige ordninger skal kommunen normalt ha søkt slik støtte For tiltak som sannsynligvis er berettiget støtte fra andre statlige ordninger foreslår Miljødirektoratet at det søkes slik støtte, og dette skal opplyses i søknaden. Dette for å sikre at statlige midler brukes på en best mulig måte. Sentrale støtteordninger er program under Enova, Innovasjon Norge og Statens vegvesens tilskuddsordning for økt sykkelbruk, samt bymiljøavtaler for enkelte byer. Støtte fra Miljødirektoratet bør kunne supplere annen tildeling, men kun dersom total sum statlig støtte ikke overstiger hva som er nødvendig for at tiltaket settes i gang. At kommunen normalt skal ha søkt slik støtte betyr at dette er hovedregelen, men at det i særskilte tilfeller kan gjøres unntak. e) kommunen må bidra med egeninnsats Tildelt støtte bør dekke deler av finansieringen av tiltaket. Det må foreligge finansieringsplan for investering og også drift for å sørge for varig virkning av tiltak som får støtte. Maksimal støttesum og andel av totalkostnaden som kan gis i støtte vil framgå av de årlige utlysningene. 4. Støtte til faglige nettverk Kommuner og fylkeskommuner kan søke støtte til faglige nettverk for kompetanseheving, erfaringsdeling innen klimagassreduksjon og omstilling til lavutslippssamfunnet. For nettverkstiltak foreslår Miljødirektoratet at alle søknader som oppfyller minimumskrav spesifisert i utlysningen kan få støtte uten videre prioritering ved første tildeling. Dette vil gi alle kommuner anledning til å komme i gang med kompetansearbeid og erfaringsdeling i nettverk. For første utlysning foreslår Miljødirektoratet følgende krav til nettverkene som kan få støtte: Nettverket må ha et mål og minimum en enkel aktivitetsplan. Nettverket må ha et sekretariat som har ansvar for framdrift og kontinuitet. Nettverket må være brukerstyrt på en slik måte at deltakernes (politikere og/eller administrasjon) behov fanges opp. Notat Side 3 av 5

18 Nettverket må omfatte minst fire kommuner. Det er en forutsetning at nettverket samarbeider med fylkesmann og fylkeskommune, og disse bør helst delta i nettverket. 5. Krav til søknaden Søknadsskjema som tilrettelegges og besvares i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter vil inneholde de spørsmålene Miljødirektoratet trenger svar på for å prioritere søknadene i henhold til de til prioriteringskriteriene som vil framgå av utlysningen. For første utlysning foreslår Miljødirektoratet at følgende vektlegges når søknadene skal vurderes og prioriteres: Potensial for utslippsreduksjon. Estimert kostnadseffektivitet ved tiltaket som helhet der dette er mulig å kvantifisere, og ellers på annen måte sannsynliggjort utslippsreduksjon. Realistisk budsjett og gjennomføringsplan, med tidsangivelser. Om tiltaket har ambisjoner for klimagassreduksjon utover minimumskrav i lover og forskrifter Andre effekter av tiltaket, positive og negative. Overføringsverdi/eksempelverdi/spredingspotensial. Grad av innovasjon i omstilling til lavutslippssamfunnet. 6. Krav om rapportering Vi foreslår å sette opp generelle rapporteringskrav for alle tildelinger, og videre at alle resultater bør kunne offentliggjøres og benyttes til veiledning. Minimumskravet er å rapportere på aktiviteter, resultater og kostnader i henhold det søker har lagt opp til i søknaden, og slik at det dekker krav om sluttrapport og sluttregnskap i bestemmelsene om økonomistyring i staten punkt Regnskapet bør være bekreftet av kommunerevisjon, økonomisjef eller ekstern revisor. Med tanke på læring og spredning av resultatene ønsker vi at støttemottaker lager én til to sides rapport/faktaark/artikkel om tiltaket. Det vil være nyttig å få erfaringsmateriale fra tiltakene, ikke minst tall. Rapportering på andre effekter, positive og negative, er også viktig for framtidig læring. Opplysningene kan blant annet brukes for å gi sammenlignbar støtte til sammenlignbare prosjekter, og til bedre veiledning i klima- og energiplanlegging. Vi ønsker at kommunene selv foreslår hvordan tiltaket det søkes støtte til bør evalueres. Det kan bidra til hensiktsmessige og gjennomførbare krav til evaluering og rapportering. Disse kravene stilles i tildelingsbrev til de enkelte tiltakene som får støtte. Notat Side 4 av 5

19 7. Økonomiske og administrative konsekvenser Det vil være frivillig for kommune og fylkeskommune å søke støtten som er beskrevet i forskriften. Forskriften vil derfor bare ha konsekvenser for de kommunen som velger å søke. Budsjettet for støtteordningen følger av statsbudsjettet. Stortinget har lagt opp til at ordningen skal ha en varighet på minst fem år, med nye midler hvert år, og midlene er overførbare. Forskriften har således konsekvenser for statsbudsjettet. I Miljødirektoratet er to millioner satt av til administrasjon av ordningen, noe som utgjør to prosent av det totale budsjettet for ordningen. I dette inngår to årsverk. 8. Utbetaling, omgjøring og tilbakebetaling Tilskuddsbeløpet utbetales etter hvert som kommunen har behov for å dekke de aktuelle utgiftene, eller i etterkant av påløpte utgifter. Det er i tråd med reglement for økonomistyring i staten punkt og stortingsvedtak av Med utbetaling tett opp til faktisk bruk av midlene i kommunen vil det bli lite behov for omgjøring eller tilbakebetaling på grunn av endrede, forsinkede eller avlyste tiltak. Notat Side 5 av 5

20 Forslag til forskrift Høringsutkast: Forskrift om tilskudd til klimatiltak i kommunene Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx. måned 2016 med hjemmel i Stortingets årlige budsjettvedtak, jf. kap post Formålet med ordningen Tilskuddsordningen skal fremme klimatiltak i kommuner og fylkeskommuner ved å støtte prosjekter som bidrar til reduksjon i utslipp av klimagasser og omstilling til lavutslippssamfunnet. 2. Tildelingskriterier Kommuner og fylkeskommuner kan få tilskudd til tiltak som oppfyller følgende tildelingskriterier: a) tiltaket skal bidra til reduserte klimagassutslipp b) tiltaket skal være politisk forankret i kommunen c) tilskuddet skal være utløsende for at tiltaket gjennomføres d) dersom tiltaket kan få innvilget støtte fra andre statlige ordninger skal kommunen normalt ha søkt slik støtte e) kommunen må bidra med egeninnsats For tilskudd til nettverk og erfaringsdeling gjelder likevel egne kriterier som vil fremgå av utlysningen. Årlige satsningsområder for tilskuddsordningen kunngjøres i utlysningen. 3. Krav til søknaden Søknad om tilskudd skal sendes i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen søknadsfristene som blir kunngjort på Miljødirektoratets nettsider. Miljødirektoratet kan be om utfyllende opplysninger som er nødvendige for å behandle søknaden. 4. Krav om rapportering Mottaker av tilskudd skal levere sluttrapport og sluttregnskap i Miljødirektoratets elektroniske søknadssenter innen fristen fastsatt i tilskuddsbrevet. Nærmere krav om rapportering kan gis i tilskuddsbrevet. 5. Omgjøring og tilbakebetaling Tilskudd som ikke er brukt i samsvar med vilkårene i tilskuddsbrevet kan kreves tilbakebetalt.

21 6. Ikraftsetting Forskriften trer i kraft xx.xxx Notat Side 2 av 2

22 Saksframlegg Dato: Arkivref: /86-1 Saksnr Utvalg Møtedato Fylkesutvalg /16 Hovedutvalg for kultur, frivillighet og folkehelse 56/16 Hovedutvalg for utdanning og kompetanse Vurdering av behov for egen ungdomshelsestrategi og rusforebyggende plan Forslag til vedtak 1. I tråd med Lov om folkehelsearbeid utarbeides et temahefte om "Akershusungdommen i et folkehelseperspektiv" i løpet av Temaheftet «Akershusungdommen i et folkehelseperspektiv» vil danne grunnlag for implementering av målrettede tiltak i tråd med Regional planstrategi for Akershus i perioden Utarbeidelse av egen rusforebyggende plan og ungdomshelsestrategi iverksettes ikke. Om saken Følgende to verbalvetak danner utgangspunkt for aktuell sak: Sak 51/15: «Rusforbruket blant ungdommene i Akershus er større enn landsgjennomsnittet, og det bør derfor utarbeides en egen rusforebyggende plan». Sak 92/15 «Det bes om en sak om utviklingen av en egen ungdomshelsestrategi, blant annet med fokus på seksuell helse». Fakta omkring seksuell helse og rusforbruk blant ungdom i Akershus besvares gjennom vedlagt grunnlagsdokument. Saksfremlegget omtaler derfor kun forhold knyttet til fylkeskommunens ansvar og handlingsrom. Vurderinger Å utvikle og tilrettelegge for gode lokalsamfunn, bomiljø og oppvekstvilkår er viktig for Akershus fylkeskommune. Det samme er fokus på å skape muligheter for hver av oss til å lære, mestre og utnytte egne evner. Både storsamfunnet, lokalsamfunnet, nettverk, individuelle forhold og medfødte faktorer innvirker i ulik grad på vår utvikling og opplevelsen av helse og trivsel. Hvilket helseansvar og handlingsrom har fylkeskommunen på området?

23 Det kommunale helseansvaret på rusfeltet, definert gjennom "Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester", omfatter alt fra krav til utarbeidelse av rusmiddelpolitisk handlingsplan, forebyggende innsats og forvaltning av lokal alkoholpolitikk, til behandling, rehabilitering og oppfølging av avhengige i samråd med spesialisthelsetjenesten. Ansvar for spesialisttjenesten (sykehusinstitusjoner), inkludert tverrfaglig og spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, er også som følge av Helselovreformen i 1999 overført fra fylkeskommunene til staten ved de regionale helseforetakene. Egne regionale kunnskaps-, ressurs- og kompetansesentrene (KoRus) er videre opprettet for å bidra til å oppfylle nasjonale målsettinger på området. Både virkemidlene og lovkrav på helse- og omsorgsfeltet ligger derfor primært hos kommunene og på statlig nivå. Like fullt er fylkesrådmannen opptatt av at fylkeskommunen kan gjøre mye - ikke minst gjennom skolenes arbeid med å sikre elevenes fysiske og psykososiale miljø. Skolene jobber aktivt og systematisk med forebyggende tiltak som bidrar til å fremme elevenes helse, trivsel og læring. Gode "elev-lærer" relasjoner og et nært "skole-hjem" samarbeid, er en vesentlig del av det helsefremmende arbeidet skolene gjør. På rusfeltet samarbeider skolene tett med kommunale aktører som politi, SLT-koordinator og skolehelsetjenesten. I tillegg er fylkeskommunale satsinger som miljøarbeidere og skolehelsetjeneste ved samtlige videregående skoler viktige tiltak for å styrke ungdoms fysiske og psykiske helse og forebygge "drop-out" fra skole og samfunn. Vårt ansvar for regionale tannhelsetjenester, primært for barn og unge, gir oss også muligheter på for å arbeide helsefremmende på feltet. Ikke bare fordi tannhelsetjenesten, som eneste helseinstans, ser våre barn og unge regelmessig og således kan oppdage både rusmisbruk, barnemishandling og andre former for omsorgssvikt. De kan også snakke forebyggende med barn og unge om kosthold, seksuell helse og rusbruk i forbindelse med kontroller og skolebesøk. Vår tverrfaglige kunnskap og samhandling bør derfor styrkes. Årsakssammenhenger er ofte komplekse, men mye tyder på at tidlig innsats og et generelt helsefremmende fokus i alt vi gjør har positiv effekt, også når det gjelder å forebygge rusmiddelbruk og seksuell uhelse. Bør en rusforebyggende plan eller en egen ungdomshelsestrategi utarbeides? Lov om folkehelse 2012 pålegger fylkeskommunen å understøtte kommunalt folkehelsearbeid bl.a. ved å tilgjengeliggjøre tallmateriale og annen informasjon på fylkesnivå. Vi skal også vektlegge folkehelseperspektivet i egen politikk, planlegging og tjenesteproduksjon. Strategisk og operativt fokus på ungdom og forhold som innvirker på deres fysisk og psykiske helse er en naturlig del av dette. Ulike planer relatet til tema som f.eks. areal og transport, utdanning, kultur, fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv er her viktige virkemiddel ikke minst i forhold til å skape grunnlag for utvikling av gode bo- og oppvekstmiljø gjennom etablerte regionale nettverk og arenaer for dialog og samhandling. Å gi ungdom gode utviklings- og oppvekstvilkår, nødvendig faglig og sosial kunnskap, samt hensiktsmessige mestringsstrategier til å takle hverdagens og framtidens utfordringer er viktig og noe fylkesrådmannen er veldig opptatt av. Behovet for å utarbeide en rusforebyggende plan eller en egen ungdomshelsestrategi synes imidlertid ikke tilstede. I tråd med Lov om folkehelsearbeid 2012 anbefales å utarbeide et eget kunnskapshefte om "Akershusungdommen i et folkehelseperspektiv" i løpet av I tillegg til vedtatt Nasjonal

24 ungdomshelsestrategi , gir dette grunnlag for å utarbeide målrettede tiltak for oppfølgingen av folkehelse i Regional planstrategi for Akershus Saksbehandler: Inger Johanne Strand Oslo, Tron Bamrud fylkesrådmann Vedlegg 1 Grunnlagsdokument om ungdomshelse Akershus - svar på verbalvedtak om rus og seksuell helse 2 Nasjonal ungdomshelsestrategi

25 2016 Rus og seksuell helse Grunnlagsdokument for svar på verbalvedtak Både akershusungdommen og befolkningen for øvrig i Akershus har et betydelig høyere alkoholforbruk enn landsgjennomsnittet. Andelen som røyker er imidlertid lavere i Akershus enn i hele landet. Fra Ungdata-undersøkelsen er det mulig å få mer data om akershusungdommen, både i forbindelse med rus og seksuell helse men også i forhold til andre aspekter i unges liv. Det tas derfor sikte på at et ungdomshefte kan forelegges fylkestinget i løpet av våren Analysestaben Akershus fylkeskommune

26 Bakgrunn og oppfølging Under behandlingen av sak 51/15 Inntektsrammer og strategier for årsbudsjett 2016 og ØP , ble det i FT-møte fremmet mange verbalforslag. Under området «Kultur, frivillighet og folkehelse» ble det blant annet fattet vedtak om: 9. «Rusforbruket blant ungdommene i Akershus er større enn landsgjennomsnittet, og det bør derfor utarbeides en egen rusforebyggende plan». Under behandlingen av sak 92/15 Årsbudsjett 2016 og økonomiplan , ble det i FT-møte under området kultur, frivillighet og folkehelse fattet vedtak om: 6. «Det bes om en sak om utviklingen av en egen ungdomshelsestrategi, blant annet med fokus på seksuell helse». I dette notatet redegjøres det for statistikk og fakta om alkohol-, tobakk-, snus-, og hasjbruk blant ungdom i Akershus, og om seksuell helse. Fylkeskommunen har pt. lite systematisk kunnskap om ungdommens helse i Akershus. I de nasjonale Ungdata-undersøkelsene innhentes det data om åringers forhold til foreldre, venner, lokalmiljø, fritid, helse, vold mv., på kommunalt nivå. Det tas sikte på å utarbeide et eget statistikkhefte om ungdom i Akershus. Det legges opp til at datagrunnlaget hentes fra akershus-ungdommens rapportering i Ungdata-undersøkelsen ( I løpet av høsten 2016 vil alle ungdoms-skoler og de fleste videregående skoler, med unntak av kommunene Gjerdrum og Hurdal, ha deltatt i denne undersøkelsen. På grunnlag av tilgjengelige data, vil vi kunne utarbeide et kunnskapsgrunnlag om ungdommens situasjon i Akershus som gir mer utfyllende informasjon, blant annet om rus, seksuell helse, skolemiljø, fritids- og aktivitetsvaner mv, utover det vi har kunnskap om nå. I det videre arbeidet vil det være relevant å legge opp til en bredere prosess der flere fagområder trekkes med. Analysestaben, den 15. juni 2016 Eva Rueslåtten leder 1

27 1. Rus alkohol, tobakk og hasj Alkohol- og tobakksvaner etter kjønn, bosted og utdanning Det er forskjeller i alkohol- og tobakksvaner etter kjønn, utdanning, bosted og alder. Tabell 1 viser markerte forskjeller etter kjønn. Kvinner røyker, snuser og drikker mindre mengder og sjeldnere enn menn. Kjønn har større betydning for alkohol- og røykevaner enn bosted. Men bosted er likevel ikke uten betydning for alkoholkonsum og tobakksbruk. Det er en høyere andel av begge kjønn i Akershus og Oslo som drikker alkohol to eller flere ganger i uken enn bosatte i hele landet. Tabell 1: Rusvaner etter kjønn for hele landet og Akershus og Oslo, 16 år og eldre, år 2012 i prosent Hele landet Menn Akershus og Oslo Hele landet Kvinner Akershus og Oslo Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke Drukket seg beruset en eller flere ganger pr uke Røyker daglig Bruker snus daglig Kilde: SSB, tabell, Akershus fylkeskommune tabellbank. Grønn farge indikerer andeler med større grad av helsefremmende levevaner, rød farge indikerer det motsatte. Generelt har både menn og kvinner med høyere utdanning bedre helse og en sunnere livsstil enn personer med kun grunnskole. Personer med høyere utdanning har likevel et markert høyere alkoholkonsum enn personer med videregående eller grunnskole som høyeste fullførte utdanning, uavhengig av kjønn. For tobakksbruk er sammenhengen motsatt. Der synker andelen som røyker daglig med utdanningslengden (SSB tabell 07743). De forskjellene vi ser mellom Akershus/Oslo og hele landet, kan vi anta er knyttet til forskjeller i befolkningens utdannings- og inntektsnivå. Oslo er kjennetegnet med en høy andel unge med høy utdanning. Akershus er kjennetegnet med en høy andel voksne med både høy utdanning og inntekt. Det finnes ikke regionale tall for levevaner etter utdanningsnivå, men nasjonale tall og undersøkelser viser at menn i hovedsak både drikker og røyker mer og oftere enn kvinner uavhengig av utdanningsnivå. Alkohol- og tobakksvaner etter alder over tid Tabell 2 viser alkohol- og tobakksvaner etter alder for Akershus og Oslo. Levekårsundersøkelsen viser ingen entydige forskjeller mellom Akershus/Oslo og hele landet etter alder. Mellom de ulike aldersgruppene er det imidlertid tydelige forskjeller (derfor presenteres kun Akershus/Oslo i tabell 2). Andelen som både drikker hyppig og røyker daglig, er størst blant de middelaldrende i aldersgruppen fra år. I 1996 ble aldersgrensen for kjøp av tobakk hevet fra 16 til 18 år. Andelen ungdom som røyker er lav (9 %), men andelen unge som snuser er høy (20 %). Generelt har andelen røykere gått markant ned siden 1998 i alle aldersgrupper. Andelen som bruker snus har økt i alle aldersgrupper for de to årene vi har data ( ). Tabell 2 viser andeler for hver aldersgruppe som bruker snus daglig. Andelen som 2

28 snuser avtar markert med alder (SSB tabell 08284). Tabell 2: Alkohol- og tobakksvaner etter aldersgrupper for Akershus og Oslo, år 2012, i prosent Akershus og Oslo år år år over 67 år Drikker alkohol 2 eller flere ganger per uke Drukket seg beruset en eller flere ganger pr uke Røyker daglig Bruker snus daglig Kilde: SSB levekårsundersøkelse, tabell 08284, Akershus fylkeskommune tabellbank Figur 1 viser andelen som drikker alkohol to eller flere ganger per uke for ulike aldersgrupper over tid fra 1998 til Dataene er hentet fra levekårsundersøkelsen til SSB. Levekårsundersøkelsen er ingen kohort- (eller generasjons-) undersøkelse, dvs. at den følger samme generasjon over tid. Figur 1 viser et tidsbilde hvor særlig de som var middelaldrende (45 år og eldre) i 2012 hadde et betraktelig høyere alkoholkonsum enn samme aldersgruppe i I den yngste aldersgruppen har det vært en motsatt utvikling over tid. Aldersgruppen år hadde i 2012 et betydelig lavere alkoholkonsum enn den samme aldersgruppen hadde i Figur 1: Andel som drikker alkohol to eller flere ganger per uke, etter alder og tid, Akershus og Oslo Kilde: SSB levekårsundersøkelse, tabell 08284, Akershus fylkeskommune tabellbank Figur 2 viser andel daglig røykere etter alder over tid. For alle aldersgrupper har andelen daglig røykere gått ned siden Utviklingen har imidlertid vært ulik for de forskjellige aldersgruppene. Størst nedgang har det vært for aldersgruppen år. De to yngste aldersgruppene år viser en stabil nedadgående trend, mens de eldste aldersgruppene over 45 år viser en motsatt utvikling, hvor andelen har stabilisert seg med en svak økende andel daglig røykere. Levekårsundersøkelsen har data for snusbruk for årene 2008 og Tabell 2 viser aldersfordelingen for siste år Snus er mest utbredt i de yngste aldersgruppene. Fra 2008 til 2012 har andelen som snuser økt fra 15 til 20 prosent i aldergruppen år og 3

29 fra 10 til 13 prosent i aldersgruppen år. En av fire unge menn snuser daglig, og en av åtte kvinner (Helse- og omsorgsdepartementet 2016). Figur 2: Andel daglig røykere, etter alder og tid, Akershus og Oslo Kilde: SSB levekårsundersøkelse, tabell 08284, Akershus fylkeskommune tabellbank Hvis alkohol- og røykevaner kun er generasjonsbetinget, er det grunn til å tro at andelen som røyker daglig og/eller drikker alkohol to eller flere ganger per uke vil bli sterkt redusert over tid, mens andelen som snuser kan øke. Bruk av alkohol og hasj og sosial bakgrunn I en analyse av UNG-data vises det til at foreldrerelasjoner, foreldrenes holdninger til alkoholbruk og eget forbruk, samt tilknytningsforholdet til skolen, oppvekstmiljøet mv, i størst grad påvirker bruken av alkohol i tidlig alder, mens gruppemekanismer internt i ungdomsmiljøet i større grad påvirker bruken av alkohol i senere ungdomstid (Møller og Berntsen 2015). Dette støttes i NOVA-rapport 3/16, hvor tema er sosiale forskjeller i unges liv (Bakken, A. og Frøyland L. R. og Sletten A, M. 2016). Rapporten viser at foreldre fra høyere sosiale lag oftere drikker alkohol når de er sammen med barna, men foreldre i lavere sosiale lag oftere drikker mer når det drikkes og flere ungdommer i familier med lav sosioøkonomisk status oppgir å ha sett foreldrene beruset. Ungdommens bruk av rusmidler ser ut til å påvirkes av foreldrenes og venners atferd og holdninger. I familier der foreldre drikker mye alkohol er sannsynligheten også større for at barna drikker. Figur 3 viser en markant økning, etter klassetrinn, i andelen som oppgir å ha blitt tydelig beruset av alkohol. Flere jenter enn gutter oppgir dette, særlig i midten av tenårene. Flere gutter enn jenter oppgir å ha brukt hasj eller marihuana. På VG3 var det 20 prosent gutter og 4

30 12 prosent jenter i Norge som oppga dette i Figur 3: Andeler gutter og jenter som en gang eller flere oppgir å ha blitt tydelig beruset og ha brukt hasj, etter klassetrinn i ungdomskolen og videregående, landsnivå 2014 Kilde: NOVA 2015, Nasjonale resultater av UNG-data Tabell 3 og 4 viser at bruk av alkohol og tilbud om hasj er mest utstrakt på ungdomsskolenivå i Follo, og på videregående nivå i Asker og Bærum. Det er store forskjeller mellom kommunene i andelen ungdommer i trinn på ungdomsskolen som oppgir å ha blitt tydelig beruset, samt andelen som oppgir å ha blitt tilbudt eller ha kjennskap til hvor en kan skaffe seg hasj. Generelt er det flest ungdommer i Asker, Bærum og i Follo, og færre på Nedre og Øvre Romerike, som oppgir å ha blitt tydelig beruset og enten å ha blitt tilbudt eller ha kjennskap til hvor hasj kan skaffes, se tabell 3. I både Asker/Bærum og i Follo har det også vært fokus på dette som et lokalt problem (Østlandets blad , Budstikka ). Ski utmerker seg imidlertid på en positiv måte, med en lav andel på alle spørsmål. Øvre og Nedre Romerike har mange fellestrekk. Størst utfordringer i disse to regionene har Nannestad kommune, mens blant annet Nittedal, Gjerdrum og Aurskog-Høland kommer positivt ut. 5