INNHOLD- CONTENTS. Bestandsundersøkelse for hval - vitenskapen lagt til side S:~,W"ce has been put aside in investigations on tt1e stock of whales

Transkript

1

2 INNHOLD- CONTENTS Utgitt av Fiskeridirektøren 68. ARGAN.G Nr Uke tilgis hver 14. dag Ansv. redaktør: ISSN Sigbjørn Lmelde Kntrsjef Redaksjn: Vidar Høviske/and Kari Østervld Tft Per Inge Hjertaker Ekspedisjn: Dagmar Meling Kari Str/i Fiskets Gangs adresse: Fiskeridirektratet Pstbks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) Trykt i ffset A.s Jhn Grieg Abnnement kan tegnes ved alle pststeder ved innbetaling av abnnementsbeløpet på pstgirknt , p~ knt nr Nrges Bank eller direkte i Fiskeridirektratets kassakntr. Abnnementsprisen på Fiskets Gang er kr pr. år. Denne pris gjelder gså fr Danmark, Finland, Island g Sverige. Øvrige utland kr pr. år. Fiskerifagstudenter kr PRISTARIFF FOR ANNONSER: Tekstsider: 1/4 kr /2 kr /6 kr /3 kr /8 kr. 350 Andre annnsealternativer etter avtale 1/1 kr VED ETTERTRYKK FRA FISKETS GANG MA BLADETOPPGISSOM KILDE ISSN Bestandsundersøkelse fr hval - vitenskapen lagt til side S:~,W"ce has been put aside in investigatins n tt1e stck f whales Eirik Heen - femti år fr nrsk fiskerinæring He has been fifty years at wrk fr Nrwegian fisheries: Eirik Heen has retired n a pensin Fiskefartøyer 100 brt. g ver juli- nv The fishing vessel market Bunnfiskundersøkelser utenfr Mørekysten Demersal fish survey utside the cast f Møre F.G. versikt ver fisket Nrwegian fisheries this perid Statistikker Statistics Vi ønsker alle våre lesere et riktig gdt nytt år! Redaksjnen avslutta: Frside: «Statsraad Lehmkuhl» ved kai i Bergen (ft: Sigbjørn Lmelde}

3 ffishets t;ang Følelser preger sel- g hva/debatten: - Vitenskapen er lagt til side Nrge har de siste åra vært ettertraktet vilt i en del internasjnale fra på grunn av sel- g hvalfangsten vi driver. Nå har mtstanderne av sjøpattedyrfangsten slått seg sammen i Internatinal Institute fr Envir'nment and Develpment, g har begynt å prdusere avanserte mdeller fr å bevise verbeskatning. Nrske frskere har hele tiden hevdet at det ikke er nen fare fr bestanden av de sjøpattedyrene vi fangster på. En av de sm har påvist helt klare mangler g feil ved de mdellene sm det vennevnte instituttet prduserer er dr. phils Karl Inne Ugland. Ugland har nå fått innvilget et tre års stipendium fr å styrke den nrske bestandsfrskni ngen. Internasjnale miljøvernrganisasjner har stadig fått mer vann på mølla når det gjelder den sjøpattedyrfangsten Nrge driver. Allerede i flere år har man prtestert mt selfangsten med en pelskledd Brigitte Bardt sm gallinsfigur. Vi har vel alle sett bilder av denne internasjnale kjendisen, kledd i alt annet enn selskinn selvfølgelig, mens hun synes så synd på de stakkars selungene. Nå har man gså kastet seg ver hvalfangsten med like str iver g vldsmme følelser. Også hvalfangsten er alt galt med. Avlivingsmetdene er i likhet med de fr selen inhumane, hva det nå menes med det. Det siste nye er at nrske hvalfrskere, sm sitter inne med et materiale sm skulle kunne si ganske mye m dagens bestand, er helt på jrdet. Det har stadig dukket pp flk sm kaller seg frskere, g sm uttaler seg med en slik skråsikkerhet at en skulle tr de ikke hadde gjrt annet enn å frske i nrske vågehvaler. Tidlig i høst hadde vi et slikt eksempel like før møtet i Den Internasjnale Hvalfangstkmmisjnen. Med henvisning til en frsker ved Internatinal Institute fr Envirnment and Develpment, Simn Nrthridge gikk Siri Hall i Nrges Dyrebeskyttelsesfrbund ut mt de nrske bestandsmdellene sm hun mente var lite å stle på. Nrske hvalfrskere sm skulle kjenne til sine internasjnale kllegaer hadde ikke hørt m denne nye hvalfrskeren (Fiskets Gang nr. i i/82). Miljøvernrganisasjnene trykker imidlertid slike nye stjerneskudd til sitt bryst i et felles ønske m å frby all fangst på sjøpattedyr fr enhver pris. Mt slike følelser kjemper de aller fleste frgjeves, det er likevel viktig å ha ekspertise sm kan avvise de aller verste utslagene av vitenskapelig føleri. Og det er her Karl Inne Ugland kmmer inn. Fiskets Gang har hatt en samtale med den nye bestandsfrskeren, g vi spurte først hva han mente m frsøkene på å mistenkeliggjøre de nrske bestandsverslagene: - Jeg vil først si at mange av de frskerne sm har kmmet med kritikk av den nrske mdellen ikke tar hensyn til frtida. Vi har et histrisk mment i den hvalfangsten vi driver, g det er helt klart at bestandens størrelse etter så mange års fangst tilsier at det ikke er nen fare fr den nrd-østatlantiske vågehvalbestanden. Hadde det vært slik ville det kmmet fram i antallet hval sm blir tatt hvert år. Det må gså legges til at frskere fra det internasjnale instituttet sm nå kjemper mt fangst av sjøpattedyr har Den franske filmstjernen Brigitte Bardt både med g uten pels er gallinsfigur i kampen mt selfangsten. F.G. nr. 25, uke 52,

4 ffishets t;ang Denne annnsen std å lese i siste nummer av The Ecnmist. Den innehlder direkte usanne pplysninger. lagt fram bestandsanalyser av fr eksempel den japanske spermhvalen sm viste at denne bestanden var langt under det kritiske punktet. Vitenskapelig Nå er det bare det at disse analysene er gjrt med basis i mdeller sm er beregnet på sel. Man har rett g slett antatt at hval er sel g kmmet fram til bestander sm ikke har ne med virkeligheten å gjøre. De fleste frstår vel hvr galt det bærer avsted å legge selmdellen til grunn fr hvalen. Det er allikevel på basis av slike analyser den japanske spermhvalkvten er blitt halvert. Dette ved hjelp av helt uvitenskapelige metder. Det er vel ikke lenge før vi får ppleve at målet helliger middelet fr disse menneskene.gså når det gjelder bestanden av vågehval. - l et nylig utkmmet nummer av tidsskriftet The Ecnmist er det en annnse fra Animal Welfare Institute hvr det hevdes at hvalfangerne er i ferd med å utrydde flere hvalarter. Finnes det egentlig bevis fr at det ikke er fare fr verbeskatning av enkelte arter? - Vi har i hvertfall ikke bevis fr det mtsatte. De nrske tallene fr den vågehvalbestanden vi fangster på er på mlag dyr. Disse tallene er fullt ut akseptert av den vitenskapelige kmiteen i IWC. Det er her verd å merke seg at kvten på mlag 1700 dyr gså hadde vært frsvarlig m bestanden hadde vært nede på dyr. USA driver fangst Slike påstander sm kmmer fram i denne annnsen savner enhver tilknytning til virkeligheten. Den eneste hvalarten sm er tilnærmet truet er Grønlandshvalen. Denne er det bare urbeflkningen på Grønland g i Alaska sm fangster på. Det er interessant at USA under årets møte i Hvalfangstkmmisjnen stemte mt et frslag m å frby all fangst av denne arten. Det landet sm truer Nrge med imprtrestriksjner driver med andre rd selv med fangst av den mest desimerte hvalart i verden. Det hjelper lite at det er såkalt WHALING BAN ENDANGERED BY OUTLAW NATIONS Japan, Sviet Unin, Peru and Nrway Threaten Survival f the Great Whales These natins annunced last mnth thetr def!bnce f a cmmerctal whahng ban, sel fr 1986, that was vted verwhelmtngly by the lnternettnal Whallng Cmmtsstn (IWC) tn July The whalers have a/ready pushed mst whale spec1es l the bnnk f extmctin. Nw they are ltq uidating the last f the expltled spectes We need the he/p f every cncerned ctltzen and gvernment t save the whales frm extmcttn Internatinal Cndemnatin The whaling nattens are cntemptuusly 1gnnng m ternal!nal and scten!fltc ptntn Ten years ag the Untled Nattens calted unantmusly fr a mratrtum n all cmmerclal whallng, bul the whalers have slaughtered mre than 300,000 f the gtant manne mammals stnce then The Internatinal Un1n fr the Cnservalln f Nature, a presttgius sctenttfic bdy. has repeatedly calted fr an end t the k1hmg What wtll futura generaltns f mank1nd say f us 1f we allw a few greedy cmmerctal tnterests t wtpe frm the face f the Earth an ent1re famtly f ammals. creatures w1th brains cmparable t aur wn? Sir Peter St1, the great naturahst. states "In ltght f ur present knwledge f!hese magnrficent mammals, n crvil!sed persn can cntemplate whaltng wrthut revulsrn and shame at the msenstijvlty f aur wn spectes. Whahng 1s an atfrnt t human d1gntty, a debasement f human values and senstbtltty " Japan's Defiance Japan 1s the leader f the whale--slaughter, stnce rt ktlls the mst and buys al mst all the whale meat and tl A handful f ruthless Japanese crrxjratrns d1ctate gvernment plrcy. But Japanese publrc ptntn strngly supprts the 1986 whaltng ban A recent Gallup Plltn Japan shwed that 76% f the Japanese pep!e are aga1nst rejecttng the!wc declstn, wh1le JUSI170,t ppse the ban The Untted States IS OON COilS!denng ecnrtllc sancbns 1n retaliatln tjapan'sdefiance,mdudmg sharpcuts mjapan's tucrattve fishmg wtthm the U S 20Q..mtle zne The uttaw whallng natins are als refustng t stp ustng the cruel "cld" harpn. banned by the twc because tl causes prlnged, agntzmg death fr mre than 10,000 whales annua/ty lceland, Brazil and Suth Krea are als refusmg t abandn th1s m humaneweapn urbeflkning sm fangster på Grønlandshvalen. Om teksten i en slik annnse skulle ha ne med sannheten å gjøre så gjelder den amerikanske statsbrgere sm fangster på g truer en hvalart. En annen ting sm sjelden kmmer fram er at amerikanske tunafiskere hvert år dreper titusener av delfiner. Delfinen er sm kjent gså en hvalart. Mralspørsmål - Når det ikke er vitenskapelig grunnlag fr å avslutte fangsten på hval, g når vi i tillegg vet at stre mengder hval i verdenshavene kan true fiskebestandene, hvrfr er det da frtsatt frskere sm arbeider fr å stppe hvalfangsten? - Etter min ppfatning har disse frskerne lagt vitenskapen tilsides i Please Help Save the Whales J1n the 1nternal!nal cnserval!n cmmunity m the ehrt t save these extrardmary creatures frm exllnctln Pubf1c pressure can frce the whal1ng natins t la y dwn the1r deadly harpns Here's what yu can d 1) Wrlte a frce ful letter t the pnme ministers f Japan and Nrway, demand1ng!hat they stp the slaughter. The1r addresses are: Nrway, Hn. Kaare Willch, Pnme Minister. Pstbks 8001-DEP, Osl 1, Nrway Japan, Han. Yasuh1r Nakasne, Pnme M1mster, Nagata<h, Ch1yda-ku Tky 100, Japan 2) Alert yur frfenda abut the pltghl f the whales Ask them t help. Wnte a letter t yur lcal newspaper. Request fftc!als f yur gvernment t bnng pressure n Japan and Nrway t halt the killmg. 3) Dn't buyflsh frm the Japan nnd Nrwny. Send a message t thetr fishmg tndustries thatlheir destruc!ln f the whates wiu east them dearty Help Us Cntinue Our Campaign t Save the Whales We urgently need yur hel p t battle the whahng m terests Please cntnbute as much as yu can. A rna jar breakthrugh 1n whale prtect1n 1s s clse that yur tax-deducttble (t U.S. c1tizens) dnatin 1s mre 1mprtant than ever Fr a dnatln f U.S. $15 r mre. yu wilt recetve a beautiful, fur<lr pnnt f the sperm whales (abve) measurmg 20'' by 26". All lunds wttl be used t alert the public t the crisis f whale survtval Antmat Welfare tnsttlute. P O Bx 3650, Washtngtn, D C TheAntmal Welfare lnstrtute has wrked stnce 1951 t prevenl animal suffenng and the explitatin f endangered spectes. All f aur suj>ix)rt cmes frm cncerned mdtvtduals and grups. A cpy f AWI's annua! reprt is avallable n written request t AWI r t the New Yrk State Dept. f State, Office f Chanl!es Regtstrattn, Albany, N.Y l l want t help SAVE THE WHALES l Please send me mre tnfrmalln abut hw l can hetp save the whales l Enclsed 1s my tax-deductible cntnbultn f $ l l ~~e 8 aks 8 e cs~~c~ ~:y=~~~~~:,~~~:,'~:'!~:,~~~~~:~ EF l l (U.S. $15 mmtmum dnat1n) 1 l Name l l Address l l C1ty Z1p l l Cuntry l Antmal Welfare Institute, P O. Bx 3650, Washingtn, D.C l l dette spørsmålet, det er her utelukkende snakk m mral. Det virker sm m mange er tilhengere av en altmfattende filsfi sm går ut på at m vi mennesker skal redde ss fra den stre katastrfen må vi først vise at vi klarer å redde det dyret sm står nærmest mennesket. Det er i denne sammenhengen de har lagt sin elsk på sjøpattedyrene. - Du skal nå begynne sm bestandsfrsker, g får vel en del å gjøre med frskere tilknyttet Institute fr Envirnment and Develpment. Hva blir dine ppgaver de kmmende tre åra? - Jeg har tidligere arbeidet med likevektsmdeller både fr sel g vågehval. Jeg vil nå prøve å generalisere disse. Videre vil disse mdellene bli simulert på elektrnisk regnemaskin. Det var på basis av spesiell bruk av de såkalte minste-kvadrat-metdene at F.G. nr. 25, uke 52, 1982

5 f1ishets Gang Avanserte matematiske mdeller g datamaskin er hjelpemidlene til bestandsfrsker Karl Inne Ugland. den japanske spermhvalkvten ble halvert, sm jeg tidligere har nevnt. Fr å hindre lignende bruk av disse metdene på vågehvalen vil jeg videreutvikle denne metdikken fr hvalbestander, med spesiell anvendelse på denne hvalarten. Mdellene innehlder kmplisert matematikk, databehandling g statistikk sm det er viktig at vi har ekspertise på. Kunngjøring fra garantikassen fr fiskere Fr å ppnå en rask saksbehandling av både ferierapprter g minstelttskrav, er det av str betydning at skjemaene er utfylte så nøyaktig sm mulig. De pplysninger sm må freligge før sluttbehandling kan finne sted, er: 1. Fartøyets registermerke 2. Hvilke fiske sm er drevet 3. Redskapstype 4. Driftsperide 5. Brutt fangst 6. Fellesutgifter 7. Mannskapets fødselsdat g persnnummer 8. Mannskapets ltt 9. Mannskapets driftstid (begynner- g sluttdat ved avvik fra fartøyets ttale driftstid.) 1 O. Eventuelle andre inntekter i rapprteringsperiden. Ved krav m minsteltt der driftsperiden er krtere enn garantiperidens varighet, må redegjørelse fr hele garantiperiden vedlegges. C-skjemaet må være attestert av kmmunekassereren i ppgjørsmttakers hjemstedskmmune. Garantiperidene g peridene fr ferierapprtering er sammenfallende, g er fastsatt slik: Søknadsfrister Frist fr innsending av minstelttskrav er 6 uker etter garantiperidens utløp. Unntak gjelder i tilfeller hvr ppgjør fra salgslag freligger senere. l slike tilfeller er fristen 6 uker etter at ppgjør er sendt fra salgslag. Krav m minsteltt registreres gså sm ferierapprt. Frist fr innsending av ferierapprter er satt til utløpet av påfølgende rapprteringsperide. Unntak gjelder fr periden hvr fristen utløper ved utgangen av februar måned i det påfølgende år. Tilvekst til frskermiljø Jeg vil gså se det sm min ppgave å se på de vitenskapsfilsfiske aspekter ved bestandsreguleringer. Et av kravene fra verne-interessene er at det ikke skal tillates mer enn 5% usikkerhet ved fastsetting av bestandene. Denne p,rsentstørrelsen gdtas vanligvis fr kntrllerte labratriefrsøk. Det sier seg selv at dette ikke kan gjelde fr hvalfangsten med fr eksempel de ukntrllerbare frhldene det er i Barentshavet. Mitt bidrag i denne debatten vil være å lage risikmdeller sm kan gi eksakte svar på knsekvensen av de ulike reguleringsbestemmelser, avslutter Karl Inne Ugland sm kan vise seg å bli en verdifull tilvekst til frskermiljøet på hvalbestander. Før selimprtfrbudet km pp i EF-parlamentet prduserte frskere artikler fr å bevise at selen var truet. Skjer det samme i frbindelse med vågehvalen skulle vi nå ha flk sm kan avvise slike bestandsmdeller. Fiskerikmiteen til Trndheim g Trmsø Strtingets sjøfarts- g fiskerikmite skal vitja Trndheim 25. g 26. januar. Kmiteen skal på vitjing til Trmsø 1 O. g 11. februar. FTFI til Murmansk Fiskeriteknlgisk Frskningsinstitutt, sm skulle ha vitja Murmansk i byrjinga av desember har utsett turen til i februar. Frmålet med turen er å utveksla røynsler med svjetiske frskarar m bruk av ldde g klmule til knsum. F.G. nr. 25, uke 52,

6 ffishets c;ang ~------LAN&LØVVE------~ Følgende har fått erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen: Odd Olsen, Tjørvåg, Einar Thrsen, Vedavågen, Tre E. Trsen, Åkrehamn, Knut J. Opheim, Sandve, Karsten Brun, Vedavågen, Kjell Eivind Kristffersen, Kr Vedavågen, Gunnar Strand, Bøml, O Einar Thrsen, Vedavågen, Didrik Stnghaugen, Åkrehamn, Klaus Kristffersen, 500 Vedavågen, Karsten M. Lønning, Bøml, Paul Mannes, Vedavågen, Nils Blakstad & Sønner, Kristi ans u nd, Marselius Halvrsen, Vedavågen, Klaus Kristffersen, Vedavågen, Olje/fisk penger Disse har fått støtte fra lje/fiskfndet til anskaffelse av utstyr fr knsumfiske eller kmbinert fiske: Ole Helgesen, Kr. Skudeneshavn, År-Stein Skjelde, Utsira, Kjell Rasmussen, Røvær, Sigmund Kvalsvik, Kvalsvikøy, Harald Thmassen, Utsira, Helmik Hetland, Vedavågen, Gunn leiv Dahl, Vedavågen, Per Harald Brun, Klvereid, søker m etablering av blåskjellanlegg, 50 x 1 00 m - 3 anlegg. Karsten Brun, Vedavågen, har fått kr ,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. «Årøybuen» Frde Saltskår, Kleppestø g Jhn Heine Saltskår, Buskøy, har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til m/s «Årøybuen», M-16-AV Fiskeridirektøren finner gså å kunne gi tilsagn m at det kan påregnes industritråltillatelse fr fartøyet. Tillatelsen mfatter industritråling syd fr 64 n.br. g knsumtråling syd fr 65 n.br. Tillatelsen mfatter ikke trålfiske etter ldde g heller kan det ikke påregnes kvte av nrsk arktisk trsk nrd fr 62 n.br. fr fartøyet. Fartøyet kan nyttes til trålfiske etter reker nrd fr 62 n.br. uten særskilt tillatelse fra Fiskeridirektøren. Fartøyet kan ikke nyttes til ringntfiske dersm lastekapasiteten er ver 1500 hl. Helmik Hetland, Vedavågen, har fått Kr ,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. Kjell g Kåre Østrem, Haugesund, har fått Kr ,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. Onar Gudmundsen, Vedavågen, har fått Kr ,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. «Lwinda» Jan M.K. Mikalsen, Skaland, har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til m/s «Lwinda», T-54-T. Fiskeridirektøren finner gså å kunne gi tilsagn m at det kan påregnes reketråltillatelse fr fartøyet. Fartøyet kan ikke nyttes til fiske med trål uten at det freligger særskilt tillatelse fra Fiskeridirektøren. Svein Nrmann, Leka, søker m etablering av blåskjellanlegg 100 x 100 m. Hallvar Selbekk, Åfjrd, søker m etablering av blåskjellanlegg 100 m a 2. Jn Jhnsen, Vallersund, søker m etablering av blåskjellanlegg. Odd Vistnes, Tjøtta, søker m etablering av blåskjellanlegg, 250 x 1 00 m. Karle Andersen, Vandve, søker m etablering av blåskjellanlegg, 2000 m b.strekk. Ry Bærø, Lismarka, søker m etablering av blåskjellanlegg, Bærøyvågen, 250 x 100 m. Odd-Bjørn Kvalvaag, Lepsøy, har fått avslag på sin søknad m etablering av blåskjellanlegg ved Nrde Neset, Os kmmune. Antn Sunde, Olden, søker m etablering av blåskjellanlegg, ca m bæretau. Gunnvald Kvalsvik, Kvalsvikøy, har fått kr ,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. Jn Asbjørn Målsnes, Balestrand, søker m etablering av blåskjellanlegg, ca. 300 m b.strekk. 790 F.G. nr. 25, uke 52, 1982

7 Femti år fr nrsk fiskerinæring - <<Kriser har V l hele tiden>> ~ishets (Jøng hatt Eirik Heen, 70, er født på Åndalsnes i Rmsdal. Han utdannet seg til industrikjemiker i Trndheim g begynte deretter ved medisinkntrllen i Svlvær. Dette var midt på trettitallet. Deretter dr han til Stavanger, hvr han fr det meste arbeidet med tang g tare, g var med på å starte den alginatprduksjnen vi har her til lands i dag. Neste stpp var Bergen hvr han egnet sin tid til prblemet frysing- både på lagrings- g transprtsiden, før han dr til Trmsø g knsentrerte seg m filetfrysing uten fi!etmaskin. Alt dette greidde han før krigsutbruddet. Under krigen var han engasjert med en plan fr fryseindustrien i Nrd-Nrge. Etter krigen ble han teknisk sjef i Frinr fra starten i Men i 1950 vendte han tilbake til Bergen til stillingen sm leder fr Statens fiskerifrsøksstasjn, en stilling han hadde fram til mrganiseringen av Fiskeridirektratet i Da ble han direktør fr Sentrallabratriet. Han gikk av fr aldersgrensen i september i år. I tillegg til denne merittlisten, har han en lang rekke utvalg g utredninger på samvittigheten. Han har vært leder fr den fiskeriteknlgiske divisjnen i FAO i fire år, fra 1958 til Og han har vært rådsmedlem i Nrges Teknisk-naturvitenskapelige Frskningsråd i 25 år. Å liste pp alle de andre råd g utvalg han har vært med i vil føre fr lang, men vi kan frsikre at tallet er minst tsiffret. I 1981 ble han slått til ridder av St. Olavs rden fr sin samfunnsnyttige innsats. - Så lenge jeg har arbeidet i nrsk fiskerinæring har det vært snakket m «krise». I 30-åra var det krise på trskemarkedet g det ble snakket m katastrfe. På slutten av femtitallet frsvant silda, g heller ikke den gangen var det mangel på dystre spådmmer. Det var snakk m både krise g katastrfe fr hele sildenæringen. Men vi fant nye sildestammer, blant annet i Nrdsjøen, sm gav ss verfld av sild i en peride. Også den ble nedfisket, g krisestemningen var tilbake. Har vi ikke snart brukt pp dette rdet? Kan vi egentlig kalle det krise? spør Eirik Heen. - Frhldene i dag er vanskelige g prblemene kan gdt bli langvarige. Men å kalle det ressurskrise er ikke å bruke riktig rd. Det er alltid en langvarig prsess å bygge pp en nedfisket bestand. Da vil vi ha en peride hvr råstfftilgangen på flere fiskeslag kan være sterkt begrenset, gjerne ver en åtte-ti års peride. Men vi har hatt sånne svikter før gså. I trskefisket har vi vært frtrlig med at det er perider hvr bestanden er lav g perider hvr den er høg. Og nå er den altså lav, g tildels alvrlig svekket! Heen prater. Hans interessefelt spenner fra tang g tare g alginatprduksjn via tørrfisk g klippfisk til frysing g frskning. - Mens vi er inne på trskefiskeria, Heen. Er det bare valutaprblem sm stpper vår eksprt av tørrfisk til Nigeria, eller er frbrukerne i Nigeria gså blitt mer kvalitetsbevisst? -Jeg mener avgjrt at det er imprtørenes valutavansker sm er årsaken til de prblemene vi har på Nigeriamarkedet. Markedet på Nigeria var stabilt med de kvaliteter vi kunne tilby, så den akutte situasjnen skyldes utelukkende Nigerias betalingsvansker. Og det systemet de har gjør at det ikke er frbrukerne sm avgjør hvilke kvaliteter sm skal kmme på markedet, de er like interessert i nrsk tørrfisk nå sm før. Det spesielle fr tørrfisken er at et enkelt marked, sm Nigeria, tar en så verveldende del av prduksjnen- g gjerne av den kvaliteten sm ikke passer fr tørrfiskmarkedene i Eurpa. Ta fr eksempel lutefiskmarkedene g Italia, de krever en annen kvalitet enn den sm aksepteres i Nigeria. - Men kan vi regne med at Nigeria frtsatt vil akseptere denne kvaliteten? -Ja. Det er ingt:tnting sm tyder på at kvalitetsspørsmålet er den begrensende faktr i dagens situasjn. Det er et valutaspørsmål vi har å slite med. Men det er klart at vi gså har andre markeder, særlig fr klippfisken, sm kan være truet av depresjner. Også fr dette prduktet er vi bundet av et fåtall markeder med betalingsprblemer, sm f.eks. Prtugal g Brasil. Og vi blir svært avhengig av øknmisk vekst i disse landene fr å få salg på våre prdukt. Så vidt jeg har frstått har det ikke vært nen svekkelse i interessen fr disse prduktene. Prblemene i tørrfisknæringen skyldes betalingsvansker i Nigeria. Kvaliteten er akseptert på dette markedet. - Hva er det da vi har gjrt galt, eller ikke har gjrt, sm er blitt så avhengig av få kjøpere? -Vel, det har vært gjrt frsøk på å finne andre markeder gjennm alle år. Tidligere hadde vi gså flere markeder, blant annet Spania sm nå er sjølfrsynt med klippfisk ved sitt fiske i Nrd Atlanteren. Markedene i Mellm-Amerika har vært ustabile på grunn av plitiske frhld g så videre. Men jeg streker F.G. nr. 25, uke 52,

8 ~ishets (jøng Kniven fra de nærmeste medarbeiderne skal gjøre nytte sm brevåpner, berliget Heen. under at det ikke er nen ting sm tyder på at den nrske fisken er mindre attraktiv hs disse målgruppene enn tidligere. Interessen har hldt seg bemerkelsesverdig gdt, men samtidig har det vist seg svært vanskelig å finne nye markeder fr klippfisk g tørrfisk i den vestlige verden. Det kmmer vel av at dette ikke er prdukter sm egner seg fr våre supermarkeder der ferdigvarene dminerer. Å vanne ut fisken i t døgn passer ikke så gdt fr den mderne husmr. Jeg trr dette er grunnen til at vi ikke har hatt den stre apellen til dette markedet. Det gjelder frøvrig gså det nrske markedet, sjøl m lutefisken her er like ppulær sm før. Men det vi her snakker m er tradisjnelle prdukt. Du har gså vært pptatt av å bruke ressurser sm tradisjnelt har vært lite utnyttet. Er det ennå mye ugjrt på dette feltet? Ja, det er helt klart at det er mye ugjrt på dette feltet. Dessuten er det slik at det sm ikke lt seg gjøre fr 30 til 40 år siden fte med letthet kan settes ut i livet i dag. Mange prdukter sm da ikke kunne markedsføres kan gdt ha et marked i dag, ikke minst på grunn av nyvinningene på emballasjefrnten. - Tenker du her på spesielle ting? -Ja, fr eksempel den majnesen vi i sin tid lagde av tran. Tran er en ypperlig emulgeringslje, like gd sm plantelje til slike emulgeringer. Fr å markedsføre dette prduktet måtte vi bruke tuber, p.å grunn av hldbarheten. Men den gangen, i tredveårene, ble den avvist frdi - ble det sagt - det var utelukket at man kunne selge en matvare på tube! En av våre mest erfarne karer i næringsmiddelindustrien mente det var utelukket at nen ville kjøpe ne annet enn tannpasta på tube! Ser v1 fr eksempel på kaviar fra trskergn, sm tidligere ble brukt sm agn til sardinfisket i Middelhavet, er det blitt et attraktivt g lettvint prdukt i denne frmen. Også mange andre fett-prdukt fra fiskeindustrien, sm fr eksempel lever, kan helt sikkert prduseres på denne måten. - Hvrfr trekker vi så ikke inn disse prduktene? - De har vært prøvd sm sagt, men de har ikke blitt trukket fram i lys av våre nye muligheter. Og dessuten er vareutvalget i vår vestlige verden så strt at få våger å prøve å kmme inn på markedet med nye prdukter. Og det sm har utviklet seg på fiskerisiden de siste manns aldrene er fryseprdukter. Det skyldes først g fremst at de har en hldbarhet sm er tilfredsstillende fr alle markeder. Vi har nå åpnet hele den vestlige verden fr våre frsne prdukter sm har det felles at de baserer seg på bearbeidet ferskfisk. Dessuten er en rekke nye prdukter kmmet fram. Fr de klassiske prduktene, det vil si tørrfisk, klippfisk g saltsild, er det i grunnen ikke så stre utviklingsmuligheter. Disse er i grunnen i seg sjøl et gryteferdig prdukt, men krever en viss innsats g tid. - Hva med tang g tare. Det er gså ressurser sm vi i dag gjør ss heller lite nytte av, men sm du har vært pptatt av å finne nye bruksmuligheter fr? - Det er j blitt en industri av vår alginatprduksjn. I alt trr jeg vi høster rundt tnn i året. Vi har sjølsagt større ressurser av tang g tare, men ingen har på alvr frsøkt å få til en matvareprduksjn av denne ressursen i den vestlige verden. Det er bare Japan g Kina sm bruker tang g tare sm grønnsak. Likevel blir j tang g tare, via alginatprduksjnen, brukt i næringsmiddelindustrien. Men jeg tviler på m det vil være nen særlig interesse fr å trekke tang g tare lengre inn på våre matfat. Vi har nk ennå stre muligheter til å utvide markedene fr våre alginatprdukter. Vi kan høste mye mer av disse havets grønnsaker. Blant annet har frskningsrådet satset en del på å finne nye bruksmåter g allerede i 1948 pprettet vi et eget institutt fr tang- g tare-frskning. Det måtte imidlertid legges ned etter krt tid frdi bransjen var fr liten til å frsvare et eget institutt. Den vkste ikke slik mange håpet den skulle gjøre, men stanset på det nivået vi har i dag. 792 F.G. nr. 25, uke 52, 1982

9 ~ishets l;ang -Ja, du nevner institutt. Så vidt vi har bragt på det rene har du vært med å pprette en hel rekke institutt g institusjner i din karriere... - Ja, jeg har nk vært medansvarlig fr en rekke av de institusjner sm er pprettet etter krigen, særlig gjennm arbeidet i NTNF. Det er frhldsvis enkelt å pprette institutter. Det er 10 milliner til hus g 10 milliner til utstyr g persnale g så averterer du etter persnale - g dermed har du et institutt. Men vi har gså måttet både nedlegge g mdirigere institutter, g det har fte vært en vanskeligere situasjn. - Hvilke institutt har du vært med på å pprette? - Det er fr så vidt alle de institutt sm ligger under NTNF, i tallet, fr så vidt sm jeg er medlem i NTNF's Råd. Men vi har gså vært nødt til å bremse g stagnere blant annet det før nevnte institutt fr tang g tare frdi industrien ikke tilsvarte frventningene. Her er det tilpasningsprblemer, sm fte er vanskelige å løse. Dessuten Labratrieleder Nrvald Lsnegard g Eirik Heen. Lsnegard takket fr gdt samarbeid. bør et institutt ha fleksibilitet innebygget ved at persnalet ved instituttet kan finne interesse på andre praktiske felter. Og her kan det fte stå på persner sm vil ha prblem med å tilpasse seg nye virkefelt. - Du var i sin tid med på å pprettingen av Frinr g ble den første tekniske lederen ved denne landsmfattende industribedriften. Har den levd pp til frventningene dere hadde sm utgangspunkt? -Ja, det syns jeg abslutt. Det er lett å kritisere et slikt salgsselskap fr at det ikke blir gjrt nk på prduktutviklingssiden. Men de sm sitter midt ppe i det, har et videre syn på det sm må til - g er kanskje litt mer realistiske. De vurderer alt fra valutaspørsmål til risik g frtjenestemuligheter. På det punkt er det mange sm mener at Frinr ikke har vært effektive nk. Jeg mener at de faktisk har gjrt svært mye. Ne vellykket g ne er falt brt av seg selv. Men målsettingen synes jeg er ganske gdt ppfylt. Vi har fått et internasjnalt ganske betydelig selskap, sm samtidig har gitt plass fr andre. Det har aldri vært nen mnplisering av Frinr, det er ikke ne salgsmnpl. Det viser både Findus g Nrdic Grup. I starten var arbeidet svært preget av usikkerhet. Det var vanskelig å vite hvilken veg vi skulle gå g hvilke markeder det skulle satses på. Det eneste virkelige marked man hadde fr frsne fiskeprdukter. var igrunnen Amerika, i Eurpa var det ingenting. Vanskeligheten fr et slikt kperativ var da at vi hadde en mengde frskjellige pakninger, størrelser g frm sm var ferdigprdusert fr det g det marked. Og det lenge før vi visste hva dette marked ville kunne ta imt. Dette tekniske prblem vldte ss mye bry g vi famlet lenge. Vi frsøkte ss fram med frskjellige frmer fr standardiseringer, uten den helt stre suksessen. De større prdusentene så nemlig en frdel i å ha sine egne «Varemerker» fr å hlde de minde prdusentene på avstand. Først langt ut i femtiåra ble det enighet m emballasje g transprtstandardisering, ne sm g gjrde sitt til at vi kunne standardisere prduksjns- g emballasjeutstyr. Målsetting~ var pprinnelig knkret å etablere et prduksjnsapparat fr markeder på tnn frssen fiskefilet i løpet av 10 år. Det tk vel mer enn 10 år å kmme så langt, men i dag er vi vel bare fr Frinrs del ppe i mlag tnn. - Men det har vært et langt lerret å bleike... F.G. nr. 25, uke 52,

10 ffishets c;ang T rmsdøler med mange år bak seg i næringa, Hallstein Rasmussen g Eirik Heen. Sistnevnte er nå pensjnist. -Ja, det har det. Og det har mange ganger vært vanskelig å vite m et marked er verdt å satse på. I nået kan det ha dårlig betalingsevne, mens det i neste øyeblikk er en slid betaler. - Vi snakker m internasjnale markeder g situasjnen der. Du var en peride i Rma sm leder fr den fiskeriteknlgiske divisjnen i FAO. Nen erfaringer? - Det var et interessant utsiktspunkt når det gjaldt glbale fiskerier. Man fikk et gdt innblikk i alle F AO's medlemslands prblemer. I starten var hvedmålet å fremme matprduksjnen i verden, g en var mindre pptatt av u-hjelp enn i dag. Først i femtiåra begynte FAO å fungere sm u-hjelps sekretariat innen landbruk g fiskeri. Det medførte en hel rekke nye ppgaver fr rganisasjnen, blant annet spørsmålet m hvrdan håndtere slike u-hjelpsppgaver på fiskerisida. Og til trss fr mye famling g mange eksperiment, har nk FAO gjrt mye fr å utvikle fiskeriene på verdens basis. - Hva gikk din jbb ut på? -Først g fremst å utvikle hensiktsmessig redskap g fartøyer. Vi hadde en båtseksjn sm var rådgiver fr knstruksjn av fiskefartøyer g hadde kurser i båtbygging. Vi hadde utstyrsprøving av alle srter redskap g vi hadde en tilvirkningsavdeling. I de årene jeg var der pplevde vi en vldsm utvikling i retning av de såkalte u-hjelps prgrammene fr eksempel til Sør-Amerika. Land sm Peru g Chile fikk mye ppmerksmhet. I Østen har vi Krea g India sm eksempler på hvr FAO arbeidet. Det ble aldri til at jeg reiste sm ekspert, men i min tid i Rma var jeg fte ute å besøkte land hvr vi hadde eksperter, fr å følge pp g se hvilke resultat de km fram til. Det siste er frøvrig svært lite målbart i krner g øre. I 1960 frsøkte vi i FAO med et pplegg fr evaluering av slike prsjekt, men det viste seg svært vanskelig. På enkelte tekniske mråder er det sjølsagt mulig, men de ssiale resultat kan kun måles ver lang tid. Egentlig trr jeg hele dette spørsmålet m evaluering er litt meningsløst. - I din lange karriere har du arbeidet med mye av det sm FTFI i dag arbeider med. Ideene g tankene bak var mye de samme sm i dag. Er det egentlig ne nytt sm skjer? -Prblemene er de samme, men det er en helt annen innsats nå - både når det gjelder midler g flk. Du kan gdt si at det km en helt ny giv i g med pprettelsen av FfFI. De ligger langt framfr det Fiskerifrsøksstasjnen kunne stable på beina av ressurser. -Så vi er ikke kmmet særlig lenger da? - J det vil jeg si. Blant annet har utnyttelsen av unyttede ressurser skutt veldig fart. Så sjøl m ideene er gamle, er det nå de har mulighet til å utnytte dem. De kan få til de ønskede prduktene, de kan få igang et distribusjnsapparat - g husk at markedet er betydelig utvidet fra 30-åra. Så alt i alt er det svært mye sm ikke lt seg gjøre fr femti år siden sm kan gjøres i dag. Ikke minst derfr er det viktig at vi satser så mye på praktisk prøving sm vi gjør i dag. - Etter nesten femti år i nrske g internasjnale fiskeriers tjeneste - har du lagt deg til spesielle hjertesaker? - Hjertesaker har jeg hatt g de har vært mange g skiftende. I utgangspunktet var jeg svært interessert i utnyttelsen av marine ljer. Det var derfr jeg begynte i trankntrllen. En ting var bruken av medisintran, basisen fr den bruken var at tran var en svært gd vitaminkilde. Da de syntetiske vitaminene km, gikk tranens anseelse sterkt tilbake en tid. Fr eksempel det amerikanske markedet gikk ver til syntetiske preparater. Jeg ble da pptatt av å finne nye anvendelser fr de marine ljene, blant annet i teknisk retning. Det var det ikke plass fr, der km de petrkjemiske prduktene inn. Med dem kan man lage hva man vil ad syntetisk veg. Men jeg trr nk at når ljen tar slutt, blir vi nødt til å gå tilbake til naturstffene. Og da kan vi nk finne mange flere anvendelser enn hermetikk g margarin fr våre marine ljer. Det ble imidlertid ikke aktuelt å videreføre dette arbeidet. Så da kn- 794 F.G. nr. 25, uke 52, 1982

11 sentrerte jeg meg mest m hvrdan musklene hs fisk reagerer på kjøling. Senere tk jeg sm nevnt til med arbeidet med å finne praktiske anvendelser fr kjøling g frysing. - Du har gså vært med i bransjerådet fr sildljeindustrien. Har slike bransjeråd livets rett? -Jeg var skeptisk i starten, g takket nei til å være med da jeg ble spurt i startfasen. Jeg mente denne næringen var så gjennmrganisert på frhånd at det ikke var behv fr et nytt rgan. ' - Men da jeg ble spurt senere, etter å ha sett hva de kunne utrette, ble jeg med. Det viste seg å være et frum sm hadde en misjn. Tidligere var det nemlig ikke ne frum hvr alle tre parter kunne møtes. Og når du først blir engasjert, blir du gså interessert. Men jeg trr det er riktig, etter at vi har hatt disse bransjerådene i mer enn tretti år, å revurdere rådenes misjn. Når det gjelder bransjerådet fr sildljeindustrien, sm jeg kjenner best til, har jeg det inntrykk av at det er interesse fr å behlde det. _ FIS.KERIDIREKTORATET Ved Fiskerisjefen Trøndelag, Trndheim, er følgende stillinger ledig. ADMINISTRASJONSSEKRETÆR - VIKAR Stillingen er freløpig ledig i ca. 1 år. Arbeidsmrådet fr stillingen er regnskap, føring av merkeregisteret g enklere saksbehandling innen fiskerifrvaltningen. Det kreves relevant saksbehandler/kntrutdanning. Stillingen lønnes etter statens regulativ fra ltr , kr brutt pr. år avhengig av tidligere ffentlig praksis g privat saksbehandlerarbeid. KONTORASSISTENT FAST STILLING Det kreves øvelse i maskinskriving, kjennskap til arkivering g vanlig kntrarbeid. Kntrassistenten må gså kunne assistere i regnskapssaker dersm dette skulle vise seg nødvendig. Stillingen lønnes etter statens regulativ fra ltr kr brutt pr. år. Innplassering avhengig av tidligere praksis g utdanning. Fr begge stillingenes vedkmmende er det en frdel med praksis fra statsfrvaltningen g fiskerinæringen. Fr lvbestemt medlemskap i Statens pensjnskasse vil det bli trukket 2% av brutt lønn. Nærmere pplysninger m stillingene kan innhentes hs Fiskerisjefen i Trøndelag ver tlf Søknad på administrasjnssekretær-stillingen mrk. «125/82» g søknaden på kntrassistentstillingen mrk «126/82» sendes sammen med kpier av vitnemål g attester til Fiskeridirektratet, bks 185, 5001 Bergen, innen Du har vært med på å lage en rapprt fr NFFR m infrmasjnsgangen i næringa, særlig med tanke på frskningsinfrmasjn. Hvilke tanker har du gjrt deg ni dette? - Egentlig synes jeg at dette skriket m mer infrmasjn er verdrevet. Er man virkelig interessert i å få vite ne, er det langt større anledning enn flk flest trr til å få tak i stff. Men man må altså ha en evne til å finne fram i det. Det blir fte slik at man prpper flk, sm egentlig ikke er så interessert, fulle av infrmasjn - fr å tilfredsstille nen. Men jeg er enig i at det må være et abslutt krav til all frskning at resultatene blir framlagt slik at de kan være til nytte fr nen. Frskerne sjøl kan i grunnen ikke alltid vite hvem sm er interessert i det de hlder på med, med unntak av ting sm er praktisk rettet g tekniske undersøkelser sm det finns pten~ielle brukere av. Frskningsinfrmasjn verfr det brede publikum har gså en misjn i g med at det bidrar til å høyne kunnskapsnivået. Og vi fant at det er en del mangler i infrmasjnssytemet- gså i fiskerifrskningen. Jeg har inntrykk av at det er tatt ad ntam. Det ser fr meg ut sm de fleste institusjner sm er knyttet til fiskerifrskningen bestreber seg mye fr å få fram infrmasjn. Nrsk laks Irland Nrsk laks er nå å finne i irske klnialbutikker. En talsmann fr det nasjnale styret fr frskning g teknikk regner ikke den nrske laksen fr nen trussel mt landets egen akvakulturnæring. Men han mener at imprten må kntrlleres g avpasses etter ekspansjnen i egen prduksjn slik at det blir balanse mellm prduksjn g etterspørsel. På tkt 5. januar legger f/f «Michael Sars» ut fra Bergen fr å drive veiledningstjeneste i frbindelse med åpningen av vinterlddefisket. Tktet skal fregå i Barentshavet g skal være avsluttet 28. januar. Med på tktet er Jan Erik Nygaard, Jan Henrik Nilsen, Gunnleiv Sanglt g Jstein Røttingen. F.G. nr. 25, uke 52, i

12 ffishets c;ang ~------LAN&LØYVE------~ «Inger Hildur» Ldve Gjendemsjø, Elnesvågen, har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til msøkte 1/4 part i m/s «Inger Hildur», M-1-F. Fartøyet kan ikke nyttes til å fiske med trål uten samtykke fra Fiskeridirektøren. Det kan heller ikke nyttes til trålfiske etter reker. «Strand Senir» Rbert Grytten, Ørsta, g Steinar Dimmen, Ulsteinvik, har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til m/s «Strand Senir», M-25-H. Fartøyet kan ikke nyttes til fiske med trål uten etter samtykke fra Fiskeridirektøren. Det kan heller ikke nyttes til trålfiske etter reker. «Nadir» Magne Rasmussen, Vedavågen, har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til msøkte 1/4 part i m/s «Nadir», R-66-K. Frandring av firmanavn SF-75 Trvald Runderheim, Selje, har frandret navn til Flatraket Fiskeindustri A/S, Flatraket. Endringen er innført i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkningsanlegg. Frandring i firmanavn Håkn Asheim, Brekke, har frandret navn til Risnelaks, v/håkn Asheim, Br.ekke. Frandringen er innført i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkningsanlegg. Nybygg Jann A., Kåre, Håkn g Audun Vågø, Rørvik, har fått tillatelse til å innføre msøkte 63 fts nybygg største lengde, g 49,9 BRT i registeret ver merkepliktige nrske fiskefarkster. Fartøyet kan ikke nyttes til fiske med trål uten samtykke fra Fiskeridirektøren. «Li bas» Peder O. Lie m.fl., Straume, har fått tillatelse til å utvide frysekapasitetene m brd i m/s «Libas», H-75- F med følgende kapasiteter: Fryselagervlum 1000 m 3, 1 O stk. vertikale platefrysere til sammen 1 00 V døgn g kmpressrkapasitet kcal/h v/-35 /+25 C. 1 tillatelsen bemerker Fiskeridirektøren at den ppgitte kmpressrkapasitet har fr lite kapasitet til en frysekapasitet på 100 V døgn. Tillatelsen gis på vilkår av at fryselagerkapasiteten hldes innenfr fartøyets tillatte lastekapasitet på hl. Nybygg Alf g Gunnar Mikalsen, Gryllefjrd, har fått tillatelse til å innføre msøkte 19,32 m nybygg største lengde i registeret ver merkepliktige nrske fiskefarkster. Dersm fartøyet ikke er under bygging innen t år anses denne tillatelsen brtfalt. Fartøyet kan ikke nyttes til fiske med trål uten samtykke fra Fiskeri-,direktøren. Det kan heller ikke nyttes til fiske med reketrål, dersm fartøyet blir på 50 BRT eller mer. Aksel & Ludv. Aas Eftf., Hemnskjel l Fiskeridirektøren har strøket ST- 283 Aksel & Ludv. Aas Eftf., Hemnskjel!, i registeret ver gdkjente fisketilvirkingsanlegg. Karsten Flem, Lngva Etter anbefaling fra Fiskeridirektratets kntrllverk, Ålesund, har Karsten Flem, Lngva, fått gdkjent sitt anlegg fr 03, frysing. Kapasiteten fr fryseinstallasjner til følgende: Fryselagervlum 3000 m 3. Anlegget er innført i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkningsanlegg med reg. nr. M- 395 under avdeling 06, 07, 08. Gdkjenningen utvides nå til gså å gjelde 03, frysing. Alf Turøy, Fjørtft Etter anbefaling fra Fiskeridirektratets kntrllverk, Ålesund, har Alf Turøy, Fjørtft, fått gdkjent sitt anlegg fr tilvirking av saltsild. Anlegget er innført i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkingsanlegg med reg. nr. M-382 under avdeling 06 g 07. Gdkjenningen utvides nå til gså å gjelde 09, sildesalting. Jan Stnghaugen, Skudeneshavn, har fått kr ,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. «Eidbrgtrål» P/R Eldbrg v/rar Wlstad, har fått tillatelse til å nytte fullt ut fryselagervlumet på 600 m 3 i m/s «Eidbrgtrål», M-290-A. Lars, Lund, Vedavågen, har fått Kr ,- i erstatning fr skade på fiskeredskap sm følge av ljevirksmheten på kntinentalskkelen. «Helganes» Svein Rasmussen, Vedavågen, har fått tillatelse til å erverve eiendmsretten til msøkte 1/4part i m/s «Helganes», R-170-K. Frandring av firmanavn Sgnefisk AlS, Byrknesøy, har frandret navn til Nye Sgnefisk AlS, Byrknesøy. Firmaet prduserer fiskemat av ferdig skåret filet. Endringen er innført i Fiskeridirektørens register ver gdkjente tilvirkningsanlegg. Anlegget er gdkjent fr prduksjnsfrmen 16, pasteurisering etc. Firmaets tidligere gdkjente prduksjnsfrmer 01, 02, 03, 06, 07, 1 O, g 11 er strøket i Fiskeridirektørens register. 796 F.G. nr. 25, uke 52, 1982

13 Fiskefartøyer på 1 00 brt. g ver - juli-nvember 1982 Av Thr 8. Melhus ffishets Gang N-26-Ø «Lyngøybuen». Nvember 1982: N-26-Ø «Lyngsøybuen» 27,6/25,8 m, 190 brt, LHKJ, 1025 bhk Nrm mtr. Byggnr. 6 ved Kpervik Slip AlS, Kpervik, skrget byggnr. 67 ved Mandal Slip & Verksted, Mandal. Levert sm «Stig Bjørnar» fr Ivar Jhannessen P/R, Myre/Srtland. Slgt 1981 til P/R Arne Kristian Hansen, Strengelvåg/Srtland g mdøpt «Lyngøybuen». Slgt 1982 til Island. Nybygg: September 1982: T-160-BG «Senjafjrd» 24,9/23,0 m. 159 brt, LLKK, 550 bhk Alpha mtr. Byggernr. 32 ved Slstrand Slip & Mek. Verksted, Tmrefjrden fr Jack Jhansen, Senjahpen. Kmbinert line g garnfartøy. Levert 4.9. SF-8-V <<Tenr» 56,0/52,3 m., 497 brt., LMVP, 2400 bhk MaK mtr. Byggenr. 72 ved Mlde Verft AlS, Hjelset, utrustet sm byggenr. 1 ved Måløy Verft, Deknepllen. Levert til Brødr. Sætermyr (Alf Sætermyr), Måløy. Fabrikkskip. Slgt 1982 til Grønland. Frlis August 1982: SF-193-A «Gullstein» 40,2/37,3 m, 231 brt, LAWT, 500 bhk Wichmann mtr fra Byggnr. 461 ved N.V. Scheepswerf De Daaggerad, Wubrugge. Levert 1948 sm «Martha» fr N.V. Vissch. Onderneming v/h J.C. Prnk, Ymuiden, Nederland. Slgt 1957 til Stavanger Pres- Slgt til utlandet: Oktber 1982: - «BUd» 42,0/38,7 m, 349 brt, LCLZ, 765 bhk Caterpillar mtr fra Byggenr. 164 ved Framnæs Mek. Verksted, Sandefjrd. Levert 1926 sm O/hvalbåt «Gvas 2» fr A/S Ørnen, (AlS Thr Dahl), Sandefjrd. Slgt 1948 til Brødrene Anda, Stavanger. Ombygd fiskefartøy m mdøpt «Jadar». Slgt 1963 til Karstein O. Østervld P/R, Bekkjarvik g mdøpt «Karløs». Slgt 1976 til P/R Bud (Egil Kngshaug), Bruhaugen/Bergen m mdøpt «Bud». Ikke registrert sm fiskefartøy da skipet drev fiske i farvannene utenfr Vest Afrika uten nrsk knsesjn. Slgt 1982 til Chile. S-193-A «Gullstein». F.G. nr. 25, uke 52,

14 ~ishets Gang H-218-AV «Busen Junir». serving AlS (Sig. Bergesen d.y. & C AlS), Stavanger g mdøpt «Bergesild». Slgt 1962 til Annanias Gullaksen & Sønner, Fnnes/Bergen g mdøpt «Gullfnn». Slgt 1971 til Agnar Heggøy, Atløy g mdøpt «Gullstein». Slgt 1976 til P/R Fedøy (Asle Fedøy), Bulandet. Ringntsnurper. Frlist utenfr Farsund fr utgående til feltet Kndemnert Nvember 1982 N-75-ME «Meløyfisk» 28,5/26,4 m, 143 brt, LMFK, 495 bhk Lister Blackstne mtr fra Byggnr. 12 ved Saltdal Patentslipp & Skipsbyggeri, Rgnan. Levert i 1957 til Ola Svengård, Ørnes/Bdø. Kndemnert g strøket av Skipsmatrikkelen Salg innenlands: Juli 1982: T-4-N «Bertel Nilsen» 37,9/35,4 m., 254 brt, LDMM, 320 bhk Wichmann mtr fra Byggnr. 79 ved Kaldnes Mek. Verksted A/S, Tønsberg. Levert sm O/hvalbåt «Skudd 2» fr Hvalfangerselskapet Skytteren A/S (Hvistendahl, Sørlie & C.) Tønsberg. Senere vertatt av Hvalfangerselskapet Finnhval A/S, Osl. Slgt 1947 til AlS Blmvaag Hval (Jh. A Hjem), Bergen. Slgt 1957 til Bernt Berntsen, Tau/Stayanger g m- døpt «Lanna». Ombygd til lasteskip. Slgt 1970 til Mathias Nilsen P/R, Trmsdalen/Trmsø g mdøpt «Bertel Nilsen». Overtatt 1979 av Jhn A Nilsen, Rtsund/Trmsø. Slgt 1982 til P/R Neptuges, Alf Vestre & C. (Selbjørn Vestre), Ålesund g mdøpt «Minus». Utgått av fiske. August 1982: T-51-LK «Gisund» 50,7/47,7 m, 467 brt, LHOL, 2100 bhk Wichmann mtr. Byggnr. 88 ved Strvik Mek. Verksted A/S, Kristiansund N. Levert til Bjarne Bendiksen, Gibstad/Harstad. Slgt 1982 til Sør Trms Fiskeriselskap A/S, (Ytre Rlløy Fiskarsamvirke), Harstad g registrert sm T-2-H. Frysehekktråler. September 1982: F-156-V «Hlmøy» 37,5/34,0 m, 245 brt, LAGB, 930 Alpha mtr fra Byggnr. 103 ved A.M. Liaaen Skipsverft & Mek. Verksted, Ålesund. Levert sm «Rønstad» til Tralv Rønstad, Kjerstad/Ålesund. Slgt 1967 til Båtsfjrd Havfiskeselskap A/S, Båtsfjrd g mdøpt «Båtsfjrd 1». Omdøpt 1975 til «Båtsfjrdtrål». Slgt 1977 til P/R Jensen/ Henriksen (Kjell Jensen), Vardø g mdøpt «Hlmøy». Slgt 1982 til Asgeir Grytten, Vardø. Reketråler. T-4-H «Rllanes» 45,4/42,7 m, 299 brt, LATB, 1500 bhk Deutz mtr. Byggnr. 70 ved Kaarbøs Mek. Verksted A/S, Harstad. Levert til Ytre Rlløy Fiskarsamvirke, Harstad. Hekktråler. Slgt til Harstad Offshre A/S, Harand fr mbygging til standby-skip. T-20-K «Vardøy» 25,6/23,6 m, 130 brt, LHGM, 565 bhk Caterpillar mtr. Byggnr. 5 ved Liaset Mek. Verksted A/S, Hjørungavåg, utrustet ved Hlen Mek. Verksted AlS, Langevåg. Levert til P/R Erling, «Bud» (ikke registrert sm fiskefartøy). 798 F.G. nr. 25, uke 52, 1982

15 ffishets t;ang T-4-N «Bertel Nilsen». til Magnar Paulsen, Trmsø. Frlenget Slgt 1982 til Skjervøy Havfiskeselskap AlS, Skjervøy/Trmsø g registrert sm T-667-T. Frysehekktråler. Aksel g Levald Karlsen, Vannareid/ Trmsø. Slgt til P/R Hallvard Karlsen, Vannareid/Trmsø. Oktber 1982: T-26-TK «Hlmhav» 48,4/45,3 m, 326 brt, LMPX, 1300 bhk Wichmann mtr fra Byggnr ved Smiths Dck C. Ltd, Middlesbrugh. Levert sm Dl hvalbåt «Thrbrann» fr Thr Dahl Hvalfangerselskap AlS (AlS Thr Dahl}, Sandefjrd. Slgt 1965 til AlS Ramen (Jhs K. Vartdal}, Vartdal/ Ålesund g mdøpt «Ramen». Ombygd 1965 til linefartøy ved Hjørungavaag Verksted AlS, Hjørungavåg. Ombygd 1972 til reketråler. Slgt 1977 til KIS AlS Seafd Shipping & C, Trmsø g mdøpt «Seafd Queen». Slgt 1980 til lngulf Frantzen, Grunnfarnes/ Trmsø g mdøpt «Hlmhav». Slgt 1982 på auksjn til AlS Lngvatrål, Ålesund g mdøpt «lshav». Ombygd g mdernisert 1982 ved eget verft. Slgt 1982 til Svein Pedersen, Myre g registrert sm N-7-Ø. Rekefrysertråler. T-66-T «Vikheim» 46,7/43,6 m, 358 brt, LMNJ, 1250 bhk Wichmann mtr. Byggenr. 85 ved Vaagland Båtbyggeri AlS, Vågland, utrustet sm byggnr. 40 ved Smedvik Mek. Verksted, Tjørvåg. Levert FISKERIDIREKTORATET Leie av trålere ti l bu n nfiskeu ndersøkelser Barents1havet Under frutsetningene av at bevilgningene går i rden, ønsker Fiskeridirektratet å leie 2 trålere til bunnfiskeundersøkelser i Barentshavet i tiden f..m t..m T prøvetakere fra Havfrskningsinstituttet skal være med under tktet sm skal drives i samarbeid med frskningsfartøyet «G. O. Sars». Mannskapet må være behjelpelig med prøvetakingen. Skriftlig tilbud med pplysninger m fartøy, utstyr, lugarfrhld, bunkersfrbruk g prisfrlangende basert på fri lje g fangstdeling, sendes Fiskeridirektratet, pstbks 185, 5001 Bergen, innen SF-30-V «Stadhav» 33,5/31,1 m, 208 brt. LMFV, 600 bhk Alpha mtr fra Byggenr. 1 ved Brødrene Lthe AlS Flytedkken, Haugesund. Levert sm «Megrunn» til Ragnvald Tøkje P/R, Salthella/Haugesund. Slgt 1964 til Ingvald Fjeldstad P/R, Tjeldstø/Bergen g mdøpt «Femung». Slgt 1966 til Jens D. Vedvik, Raudeberg/Måløy g mdøpt «Stad hav». Slgt 1982 tl PIR Sverre Leirgulen g Per Klset (Sverre Leirgulen), Leirgulen/Måløy. Banklinfartøy. Nvember 1982: N-6-V «Vågakall» 38,6/35,8 m, 278 brt, LLXW, 1050 bhk Wichmann mtr. Byggenr. 627 ved Trnhjems Mek. Verksted, Trndheim. Levert til AlS Vågafisk, Svlvær. Kndemnert sm ferskfisktråler 1981, utgikk sm fiskefartøy. Slgt 1982 til P/R Oddstein (Oddvar Vea), Vrmedal/Haugesund g mdøpt «Veafisk». N-162-Ø «Hlm Senir» 36,0/33,3 m, 269 brt, LGDT, 700 bhk Wichmann mtr. Byggenr. 29 ved Hatlø verksted AlS, Ulsteinvik. Levert sm «Myrefisk 11» til AlS Myrefisk, Myre/Srtland. Slgt 1977 til Olav W. Hlm P/R, Alsvåg/Srtland g mdøpt «Hlm Senir». Kndemnert 1981 sm ferskfisktråler g vertatt av Statens Fiskarbank avd. Bdø, g utgikk sm fiskefartøy. Slgt 1982 til P/R Vestliner (Arnvid Slvåg), Måløy, mdøpt «Nye Ringbas» fr bruk sm industrifisktråler under frutsetning av at SF-27-V «Ringbas» tas ut av merkeregisteret g destrueres. H-218-AV «Busen Junir» 30,8/29,0 m, 175 brt, LAIL, 540 bhk Wichmann mtr. Byggenr. 213 ved Skaalurens Skipsbyggeri, Rsendal. Levert sm «Hrdagut» til Dagfinn Hellen P/R, Øklandsvågen/Haugesund. Slgt 1979 til Lars Erling Bussesund, Klbeinsvik/Bergen g mdøpt «Busen Junir». Slgt 1982 på auksjn til P/R Arnfinn Jensen, Deknepllen/ Måløy g mdøpt «Havset». Banklinefartøy. F.G. nr. 25, uke 52,

16 ffishets (iang r duf-midler lnternatinale Marine Prdukter AlS (under stiftelse), Tømmervåg, er bevilget 1,8 milliner krner i lån g investeringstilsktt til etablering av bedrift fr prduksjn av vekstfremmende midler basert på tang. Selskapet er samtidig bevilget et tilsktt på ,- krner til pplæring av tre prduksjnsarbeidere, delvis garanti fr et driftslån på ,- krner, samt et planleggingstilsktt på , krner til delvis dekning av kstnader ved prsjektutfrming utført av Nrdmøre Næringsråd. Det er tre engelskmenn sm har tatt initiativet til selskapet. De er alle fr tiden ansatt i Maxicrp l nternatinal Ltd. i Cambridge, det ledende selskap i verden når det gjelder prduksjn av tangekstrakt sm vekstfremmende middel. Tangen vil bli høstet på Nrdmøre g flere persner vil være sysselsatt i innhøstingen enn i prduksjnen. Det vil bli ansatt tre prduksjnsarbeidere. Aksjekapitalen vil være nenlunde likt frdelt mellm initiativtakerne g nrske interessenter. Harding AlS, Rsendal, er bevilget 4,5 -milliner krner i lån g investeringstilsktt til delvis finansiering av byggetrinn Ill på Seimsfss. Det er Hardings vertakelse av davit-avdelingen til Gerg Eides Sønner g prduksjn av livbåter i stål sm har aktualisert byggetrinn Ill. På sikt ventes utbyggingen å gi 60 nye arbeidsplasser. Kunngjøring fra garantikassen fr fiskere Vi minner m at frist fr innsending av ferierapprter fr pptjeningsåret 1982, utløper 28. februar GARANTIKASSEN FOR FISKERE Pstbks TRONDHEIM Statens fagskle fr fiskeindustri - Vardø søker etter faglærer sm skal delta i den praktiske undervisningen ved sklens prduksjnsavdelinger. D_epartementet må gdkjenne den ledige stillingen sm er midlertidig, men med mulighet fr fast ansettelse senere. Stillingen ønskes besatt av kvalifisert persn med utdanning fra Statens fagskle fr fiskeindustri eller annen utdanning i fiskeindustrifag g praksis fra fiskeprduksjn. Det er en frdel at søkeren har generell næringsmiddelutdanning. Ansatte i fast stilling må være villig til å gjennmgå pedaggisk utdanning sm kreves fr faglærere i videregående skle, yrkesfaglig studieretning, dersm slik udanning mangler. Stillingen er innlemmet i Statens Pensjnskasse g lønnes etter utdanning g praksis. Sklen skaffer blig. Nærmere pplysninger fås ved henvendelse til rektr, tlf Søknad med bekreftede kpier av vitnemåf g attester sendes Statens fagskle fr fiskeindustri i Vadsø, Pstbks 55, 9951 Vardø, innen 17. januar Mat g drikke i Lndn Fra 28. februar til 4. mars 1983 går den internasjnale «Fd & Drink» utstillinga av stabelen i Lndn. Dette ser ut til å bli den største messa i sitt slag sm er arrangert. Til nå er 87% av den ttale' utstillingsplassen på m 2 reservert. 70% av utstillerne er britiske. Mer enn 29 land blir representert med utstillere.. Fr første gang skal det arrangeres en spesiell frssen mat utstilling under messa. 75 utstillere skal fylle m 2. Filippinske prblem Eksprtører av tunfisk på Filippinene har prblem med å ppnå gunstige fraktrater. Knkurrenter i Singapre g Guam ppnår rater sm ligger 24% under tilbudene filippinerne får. Eksprten går hvedsakelig til USA. Løsningen ligger i at det statlige rederiet går til anskaffelse av et fryseskip. Dersm det ikke lar seg gjøre må eksprtørene enten chartre egne fryseskip eller leie frysecntainere sm kan gå med uavhengige linjeskip til USA. Indisk messe Den femte indiske messa fr handel med mat frå havet skal haldast i Madras frå 11. til 13. februar Rundt 50 utstillarar skal delta, med str variasjn av prdukt g andre tilbad. det vil g bli frmelle frretningssesjnar med deltaking frå plitikarar g tppar i næringslivet, i tillegg til representantar frå stre imprtland g internasjnale rganisasjnar. Beste utstilling vil bli tildelt pris. Det er ein pris fr reklameverdi g ein fr estetisk verdi. NYTT OM NAVN Øyvind Lie er ansatt sm prduksjnsdirektør i Frinr Nrsk Frssenfisk A/L. Lie har de siste fire åra vært sjef fr Frinrs tekniske avdeling. Per Terje Rgde er ansatt sm markedssjef i Frinr Nrsk Frssenfisk A/L, med ansvar fr merkevaresektren. Rgde har arbeidet i Frinr de siste tretten åra, sist sm avdelingssjef. 800 F.G. nr. 25, uke 52, 1982

17 ffishets Gang Bunnfiskundersøkelse utenfr Mørekysten av Gunnar Bakke g Finn Lie, Fiskeridirektratets Havfrskningsinstitutt Med m/s «Trell» gjennmførte Havfrskningsinstituttet i juni bunnfiskundersøkelser g merking, samt prøvetaking av trsk, sei g hyse. Undersøkelsene ble utført på bankene utenfr Møre-kysten i Eggakanten. Det ble ttalt tatt 23 hal under tktet. Fig. 1, 2 g 3 viser lengdefrdelinga fr henhldsvis trsk, sei g hyse. Lengdefrdelinga antyder at trsken var gjennmgående mindre i år enn i fjr, men samtidig er det en større spredning i materialet med større innslag av de minste g største lengdegruppene. Aldersfrdelinga viser da gså større innslag av 3-åringer i år. l fig. 4 er aldersfrdelinga fr trsk tatt med, frdelt på 2 mråder; Buagrunnen g Langgrunnsbanken. Fr alle disse halene var det et visst innslag av skrei. Resultatene viser at det er 3- g 4-åringer sm dminerer fangstene. Dette er hvedsakelig umden fisk. Seien var gjenmgående lenger i år enn i fjr med større innslag i de største lengdegruppene. Resultatene fr sei er trlig ikke sammenlignbare med fjrårets på grunn av værprblemer. Fr hyse er det bare mindre endringer, men det var i år tydelig mindre av de minste lengdegruppene. Sm under tidligere tkt var det gså i år lite innslag av trsk g hyse på Eggakanten. På Langgrunnsbanken fikk vi de beste trsk- g seifangstens, mens hysa var mest tallrik på Buagrunnen. Seifangstens på Eggakanten i 1980 g 1981 var større enn i år. Ttalt ble det merka 643 trsk g 37 4 sei. Det lave tallet fr sei skyldes de dårlige fangstene på Eggakanten sm utgjrde en str del av den merka fisken i fjr. Det syntes å være gd verleving fr den merka fisken. Vi trålet på Buagrunnen, Langgrunnsbanken g på Eggakanten. Dessuten prøvde vi ss ved Grip-feltet g inne på Harøyfjrden. Stasjnene ble plassert etter vurdering av både gegrafisk spredning g akustiske registreringer. Taue tida varierte fra en time til fire timer g 1 O minutter. Levedyktig trsk g sei ble merket. Fra resten av fangsten tk vi prøver av tlitter fr aldersbestemming, målte lengden g registrerte kjønn g mdningsgrad. Fra en del separatprøver ble det utført registrering g prøvetaking av magesekker fr innhld, frdøyelse g mengde. Ellers nterte vi andre arter g mengde av disse fr hvert hal. Tktet var en ppfølging av tilsvarende tkt i 1980 g Gjennmføringen var hindret av været i t dager. 30 ~20 UJ Vl 0::: a BO LENGDE,cm Fig. 1. Lengdefrdeling fr trsk juni 30- l- 20- :z: UJ Vl 0:: a LENGDE 'cm Fig. 2..lengdefrdeling fr sei juni F.G. nr. 25, uke 52,

18 Verdi av utførsel av fisk g fiskeprdukter, selfangst- g hvalfangstprdukter ktber 1982 Jan.-kt kr LENGDE, cm -24 ~ Fig. 3. Lengdefr c1eling fr hyse juni BUAGRUNNEN 0 KYSTTORSK l 146 stk ~ SKREI, 13stk Fisk g fiskeprdukter Fisk, krepsdyr g bløtdyr Fisk, krepsdyr g bløtdyr, tilberedt eller knservert Sildlje g annen fiskelje Tran (herunder haitran g høyvitaminhldig tran g lje) Herdet fett (fra fisk g sjøpattedyr... : Mjøl g pulver av fisk, krepsdyr eller bløtdyr Tang- g taremjøl Andre fiskeprdukter l alt l alt jan.-kt r- :z w l/) 0:: 10 n ~ IS' LANGG RUN NS BANKEN A L DER 0 KYSTTORSK, 131 stk ~ SKREI 1 6 stk Hvalfangstprdukter: Hvalkjøtt Hvallje.... Sperm- g bttlenselje Hvalkjøttekstrakt.... Kjøttmjøl.... Andre hvalfangstprdukter alt l alt jan.-kt A L DER Selfangstprdu kter: Sellje.... Rå g beredte pelsskinn av sel, kbbe eller klappmyss l alt Fig. 4. Aldersfrdeling fr trsk på Bugrunnen g Langgrunnsbanken, M/S «Trell», l alt jan.-kt juni Abnner på Fiskets Gang 802 F.G. nr. 25, uke 52, 1982

19 1937 m sild- g brislingfiskeriene, jfr. kgl. res. av 17. januar 1964, g 10 g 10a i lv av 16. juni 1972 m regulering av deltagelsen i fisk~t, jfr. kgl. res. av 8. september 1972, har Fiskeridepartementet 3. desember 1982 bestemt: l Fiskeridepartementets frskrifter av 22. desember 1981 m regulering av fisket etter brisling i Nrdsjøen, gjøres følgende endringer: 1 annet ledd skal lyde: Uten hinder av frbudet i første ledd kan nrske fartøyer fiske inntil tnn brisling i EF-snen i Nrdsjøen fra 4. januar 1982 til g med 11. januar ppheves. 3, 4, 5, 6 g 7 blir nye 2, 3, 4, 5 g Denne frskrift trer i kraft straks. Etter disse endringer får frskriftene følgende rdlyd: Frskrifter m regulering av fisket etter brisling i Nrdsjøen i 1937 m sild- g brislingfiskeriene, jfr. kgl. res. av 17. januar 1964 g 1 O g 1 Oa i lv av 16. juni 1972 m regulering av deltagelsen i fisket, jfr. kgl. res. av 8. september 1972, har fiskeridepartementet 22. desember 1981 bestemt: Det er frbudt fiske brisling i Nrdsjøen begrenset i øst av en rett linje fra Hansthlmen fyr til 5]D30'n.br. g 8 Ø.I. derfra vestver langs 5]D30'n.br. til 7 ø.l. g derfra nrdver langs 7 ø.l. til nrskekysten. Uten hinder av frbudet i første ledd kan nrske fartøyer fiske inntil tnn brisling i EF-snen i Nrdsjøen fra 4. januar 1982 til g med 11. januar Fiskeridirektøren kan stppe fisket når kvten sm nevnt i annet ledd er beregnet ppfisket. Fartøy sm vil delta i fisket må snarest g senest innen 29. desember 1981 melde seg til Nregs Sildesalslag, Bergen eller Feitsildfiskernes Salgslag, Trndheim. Det er frbudt fr uinnmeldte fartøy å delta i fisket. Brislingfangster kan innehlde 1 O% sild sm bifangst. 4 Fiskeridirektøren kan gi nærmere frskrifter m gjennmføring g utfylling av bestemmelsene i disse frskrifter, herunder fastsette utseilingsstp g pålegge fartøy plikt til å melde fra m utseiling fra havn g gi fangstmeldinger på feltet. 5 Uaktsm eller frsettlig vertredelse av bestemmelser gitt i eller i medhld av disse frskrifter straffes med bøter i henhld til 80 i lv av 25. juni 1937 m sild- g brislingfiskeriene g 11 i lv av 16. juni 1972 m regulering av deltagelsen i fisket. 6 Disse frskrifter trer i kraft straks. knsesjn fr trålfiske etter trsk, jfr. midlertidige frskrifter m tildeling av tillatelse til å drive fiske med trål av 28. april Farty ver nemnde strleik sm har knsesjn både fr reketrålfiske g trsketrålfiske kjem ikkje inn under kvtereguleringa etter 7 g blir kvteregulert i medhald av frskrifter m regulering av trålfiske etter trsk nrd fr 62 n.br. i 1983 av 1 O. desember Fr farty på 200 br.reg. tnn eller mindre vises det til 5 tredje ledd i nemnde frskrifter. KAP. Ill. Maksimalkvte fr farty sm driv fiske med garn g line etter btnfiske i andre lands sner. Farty sm driv fiske med garn g line etter trsk, hyse, sei, kveite, blåkveite, pigghå, lange, blålange g brsme i snene til andre land kan i 1983 ikkje fiske meir enn ttalt 200 tnn trsk rund vekt i nrsk sne mellm 62 n.br. g 65 n.br. g i mråde nrd fr 65 n.br. g aust fr O-meridianen. Snene til andre land mfattar i 9, 1 O g 11 EF-sna, færøysk sne, islandsk sne g NAFO-mrådet. sm er nemnde i 9. l slike tilfelle gjeld maksimalkvten på 500 tnn i 6. Utan msyn til frbdet i andre ledd kan Fiskeridirektøren tillate eit farty å drive slikt fiske i snene til andre land sm nemnd i 9, når verfisket av maksimalkvten etter 9 blir inndregen av vedkmande salslag, jfr. 1 Ob i lv m regulering av deltakelsen i fisket av 16. juni Bifangst. Farty sm har fiska pp kvten sin etter 9 kan ved fiske etter andre fiskeslag take 1 O% bifangst av trsk rekna i vekt av heile fangsten i kvar landing. Bifangstar sm verstig 1 O% skal reknast sm verfiske av kvten etter 9. KAP. IV. Utfyllande reg/ar. Fiskeridirektøren kan gi frskrifter m gjennmføring g utfylling av desse frskriftene. KAP V. Straffereglar. Aktlause eller frsettlege brt på desse 1. frskriftene g medverknad til slike brt blir februar 1983 registrerast hs Fiskeridirektø ren. Farty sm har verfiska kvten etter 9, første ledd, eller sm ikkje seinast 21. februar 1983 er registrert etter 1 O, kan i 1983 ikkje drive fiske med garn g line i snene til andre land etter dei fiskeslaga KAP. VI. Iverksetting. Desse frskriftene trer i kraft 1. jauar m regulering av fisket etter brisling i Nrdsjøen. Frskrift m endring av frskrifter av 22. desember l medhld av 1 g 37 i lv av 25. juni l medhld av 1 g 37 i lv av 25. juni 3 2 J. 129/82 Farty sm i 1983 vil drive fiske med garn g vannsfiskeriene g 11 i lv m regulering line i snene til andre land etter dei fiskesla- av deltakelsen i fisket av 16. juni 1972 g ga sm er nemnde i 9 må seinast i lv av 20 april 1951 m fiske med trål. Registreringsp/ikt g reg/ar m verfiske. straffa med bøter, jfr. 69 i lv m salt J. 130/82-2

20