Forslag: NGLMS (med)finansierer ultralydmaskin til Dovre, også Lom/Skjåk om det melder seg interesse blant legene.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forslag: NGLMS (med)finansierer ultralydmaskin til Dovre, også Lom/Skjåk om det melder seg interesse blant legene."

Transkript

1 NGLMS Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Referat fra gruppearbeid Work-shop Formål: Utvikling av helsetjenesten i Nord-Gudbrandsdal Til stede: se deltakerliste Tid og sted: NGLMS Sak Gruppe 1 Diagnostikk v/inge Johansen Oppsummering Ultralyd Tiden er inne til å få etablert et ultralydsentrum i hvert dalføre. Legemiljøet i Dovre ønsker å engasjere seg. Vi har ikke funnet interesserte i Lom-Skjåk. Kommuneoverlege Odd Solheim vil sondere nærmere. 1. Gruppen går inn for å støtte miljøet på Dovre (investeringer i ultralydmaskin og med faglig bistand fra ultralydmiljøet på Otta legekontor), gjerne også Lom-Skjåk (om ønsker fra leger der). 2. Gruppen mener det bør være av stor nytte for sykehuset at databilder fra ultralydundersøkelse kan sendes til PACS/SI i de tilfeller sykehuset får noe å gjøre med pasienten. Vi sender gjerne med papirbilder ved søknader, de er av dårlig kvalitet og mistes ofte. Dette har vært tatt opp med radiograf tidligere, men ikke medført noen tilbakemelding. Forslag: NGLMS (med)finansierer ultralydmaskin til Dovre, også Lom/Skjåk om det melder seg interesse blant legene. 24 t EKG Opptak etter henvisninger fra allmennleger og bestilling fra sykehuset. Etter hvert mange undersøkelser ved Otta legekontor. Investeringskrav og utførelse overkommelig. Legene analyserer selv på egne bestillinger. Opptak til sykehuset sendes til tolkning ved sykehuset på databrikker. 1. Dette kunne med fordel spres ut på et par kommuner til (Dovre har skaffet slik utstyr, vi vet ikke om det er kompatibelt med sykehusets utstyr). 1

2 2. Bør kunne legges inn i pasientjournalen (WinMed3) 3. Bør i fremtiden kunne sendes over nettet Det anbefales å sette ned en arbeidsgruppe for å se på IKT-biten; nettoverføring til sykehuset og lagring i WinMed3. AKG Legene ved Otta legekontor mener de på faglig grunnlag kan ta over en del rutinekontroller etter PCI. Videre burde interessert bygge opp 1-2 nye AKG-miljøer. Investering og faglige krav overkommelig. (I annen gruppe nevnt hospitering på SIL). Foreløpig ikke interesserte miljøer i andre kommuner, legger saken på vent. Røntgen Det må legges vekt på 1. Kontinuitet (tjeneste som går også i ferie og ved sykdom) 2. Kvalitet (nytt apparat? kan andre enn radiografer gjøre undersøkelse?) 3. Tilgang på vakt 4. Det er forslag om 2 radiografstillinger, kan eventuelt drive tjenesten på ulik tid slik at større deler av døgnet dekkes mht øyeblikkelig hjelp. Hjemmevakt en del av stillingen også drøftet. Radiograftilgang 24 timer i døgnet vanskelig å realisere. 5. Forslag om sekretær da det er perioder med stor arbeidsbelastning på radiografen, særlig mandager da det har hopet seg opp mye øyeblikkelig og halvøyeblikkelig hjelp. Vi venter på å få sende elektroniske bestillinger, det er mye arbeid for radiograf å måtte skrive inn manuelle rekvisisjoner 6. Stor usikkerhet om lege eller hjelpepersonell kan delta, altså om de er i stand til å benytte utstyret. Likeså må sykehuset godta at kostbart utstyr benyttes av ikke faglærte. 7. Alternativet å skaffe et enklere apparat ble drøftet. Ikke uproblematisk med investeringer og plass, vi vet ikke hva som finnes av «enkle» apparater. 8. Irritasjon over at noen i avdelingen peker på Otta som stor utgiftspost fordi innsparingen på reiser ikke tas inn i regnestykket (besparelse på annen resursenhet) Forslag: Det nedsettes arbeidsgruppe til å utrede disse spørsmål. Arbeidsgruppen må få sitt mandat fra autoritativt miljø MR Gruppen går inn for MR til befolkningen i Nord-Gudbrandsdal (Sør- og Nord-Fron følger med). Befolkning på nær , større nedslagsfelt enn Tynset? Ettersom SIL har fått oppgradert sitt MR-apparat, kan fokus flyttes mot MR ved NGLMS. Forslag Man bør nå ta opp saken igjen ettersom miljøer nå viser interesse for å sponse investeringer i MR. Vi rakk ikke å drøfte fundusfotografering av diabetikere eller et telemedisinsk samarbeid med hudlege ved å sende foto og kliniske opplysninger. Inge Johansen (gruppeleder) 2

3 Gruppe 2 Palliasjon v/ Hilde Aarvik Introduksjon i plenum: 1. HVA LEGGER VI I BEGREPET PALLIASJON Lindring av plagsomme symptom ved livets slutt Ikke å forkorte eller forlenge livet, men tilstrebe best mulig livskvalitet Bred tilnærming 3 pasientgrupper på NGLMS (ortopedi, slag og kreft) der sistnevnte så langt har vært den mest ressurskrevende både personellmessig og økonomisk 2. SAMARBEID MED SYKEHUS Prioritert å etablere godt samarbeid og relasjoner med SI spes Palliativt team Lillehammer og Stråleenheten på Gjøvik disse er viktige samarbeidspartnere for best mulig kvalitet Samarbeidet med disse avdelingene fungerer godt. 3. SAMARBEID MED KOMMUNENE I NORD-GUDBRANDSDAL Erfarer betydelige forskjeller på kompetansen i kommunene og bruken av plasser ved NGLMS Erfaring og kompetanse fra spesialisthelsetjenesten er varierende i N-G Spesielt evnen til å håndtere situasjoner som krever kompetanse utover å følge prosedyrer, samt evnen til å forstå sammenhenger (årsak/virkning) Forskjeller på oppfølging i palliativ fase i kommuner med og uten kreftsykepleier Bruken av intermediære senger varierer, men får flere henvendelser for å bistå med å utarbeide planer for videre oppfølging av kreftpasienter, herunder lindring av smerter 4. ERFARINGER SÅ LANGT Positive tilbakemeldinger fra pasienter og pårørende hovedsakelig kreftpasienter Vi har fått anerkjennelse for arbeidet vi har gjort så langt ved NGLMS fra både SIL og OUS.som er fornøyd med hva vi får til. 5. UTFORDRINGER FOR NGLMS Ulike journalsystemer (Profil, Winmed, Dips) risiko for tap av viktig informasjon eksempelvis endringer av medikamenter 3

4 Helsereformen pasienter tidligere ut dårligere enn tidligere Sykehusene mangler innsikt i utfordringer i distriktene: Tidvis sen varsling ved utskrivelse (helseekspress på fredag ettermiddag) Har ikke sykehusapotek manglende kontinuitet i behandling og epikrise 6. MÅLSETNINGER FOR TIDEN SOM KOMMER Etablere et forum for kreftsykepleierne og/eller palliative sykepleiere i N-G for styrke kompetansen og samarbeidet mellom kommunene. Målet er at kommunene på sikt kan avsette ressurser for et slikt samarbeid med regelmessig fagutvikling og møtepunkt, med eller uten eksterne ressurspersoner Være en ressurs for kommunene i arbeidet med oppfølgning av pasienter Være et bindeledd mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene Etablere fagforum / palliasjongruppe i N-G for å bygge kompetanse Har i dag tett samarbeid med hjemmesykepleien i Sel kommune og bistår med opplæring og oppfølging av pasienter Ikke kapasitet til utadrettet virksomhet mot kommunene men kan eventuelt tilby opplæring her Kan benytte videokonferanseutstyr til generell opplæring, men også gjennomgang av prosedyrer på pasienter som skal overføres. Gruppa besto av : Finn Bergseth (Helse-omsorgsjef,Dovre), Gunn Sverdrup (Avd.leder Fredheim,Dovre), Nadja Nazaretian (Kommunelege,Dovre) Geir Berg (FOU SIL/GJØVIK), Jens Kronborg( SIL) og Hilde Aarvik (kreftspl.nglms) Dovre kommune var sterkt representert og gjenspeiler interessen som råder innen fagfeltet i Dovre kommune. Behovet for fagutvikling inne palliasjon er en forutsetning for å nå målet om å la pasienten få anledning til å være der vedkommende ønsker å være. En forutsetning for at kommunene skal best mulig være i stand til å yte kvalitativ godt helsetilbud til denne pasientgruppen er at ressursene ved det palliaitive teamet ved SIL styrkes. Et styrket palliativt team vil bedre kunne støtte kommuner gjennom kontaktpunkter og videokonferanser, både i form av konsultasjon, møter ifm overføring av pasienter, behandlingsopplegg og undervisning. Det er en utfordring med følgene av helsereformen at spesialisthelsetjenesten konsentrerer seg om kurativ behandling, mens ansvar for oppfølgning og palliasjon overføres lokalsykehus og primærhelsetjenesten. En følge at dette er at palliativt team bør styrkes. Samtidig bør kommunene i N-G samarbeide om å utvikle kompetanse og samarbeid innen et fagområde som vil bli krevende, både personell- og kompetansemessig for kommunene. 4

5 Gruppe 3 Rehabilitering v/ Mai Lis Fremstad Gruppen besto av:mai Lis Fremstad (Dovre) Gruppeleder, Mona Lisa Skomakerstuen (NGLMS) første økt, Kjersti Sørhaugen (Sel), første økt, Marit K Slåstuen (NGLMS), første økt, Eva Halgunseth (Dovre), Grethe Kleveland (SIL), siste økt, Marit Nyløkken (Lesja), Kari Rudi (Dovre), Aud Gjørwad (Dovre) siste økt, Anne E Lien (Sel) Et lærings- og mestringstilbud må bygge på Verdier: Samarbeid og deling av kompetanse mellom nivåer og på tvers av kommuner, organisasjoner, brukerorganisasjoner og enkeltbrukere. Prinsipper: Kan være primærforebyggende og sekundærforebyggende tilbud Diagnoseuavhengige tilbud. Fokus på mestring og livskvalitet Alder år Ressurser og organisering Ressursgruppe bestående av en fysioterapeut, en ergoterapeut og en sykepleier. Til sammen 120 % ressurs fordelt på 3 personer + merkantil ressurs på grunn av mye telefonering og kontoradministrativt. Enkelte synes 120 % høres mye ut, andre at behovene er så mange at det bare er fantasi og egen helhetskunnskap som begrenser hvilke tilbud som kan lages Stillingene bør utlyses. Dette så gruppa som en fordel for å få folk som virkelig er interesserte, sikre kontinuitet og for at LM-tilbud skal representere en «institusjon». Noen tok til orde for å ha mer «flytstillinger» på en fleksibel måte / utlån av ressurs fra den kommunen vedkommende er ansatt. Ressursgruppens oppgaver Ha oversikt over den kompetanse som finnes i kommunene Ha oversikt over behovene for LM-tilbud. (De som jobber i kommunene vet hvilke brukere, evt. grupper av brukere som har behov og «hvor skoen trykker» Organisere og arrangere LM-tilbud Benytte kommunenes kompetanse i gjennomføringen Benytte /samarbeide med spesialisthelsetjeneste, frivillige organisasjoner og brukerorganisasjoner i gjennomføringen Organisering Gruppen ser 3 modeller som hver har klare fordeler og svakheter 1. NGLMS som administrativ og faglig ansvarlig, inkludert personalansvaret 2. Lokal kommune låner ut ressurs og har personalansvar. 5

6 3. Prosjektorganisering Veien videre Forankres oppover NGLMS / 6K helse gi mandat og oppnevne arbeidsgruppe som kan arbeide videre med dette som grunnlag for å realisere et regionalt LM-tilbud. Tilslutt og litt utenfor oppgaven i dag; når det gjelder manglende kompetanse i kommunene er logoped og psykolog et hastebehov, slik denne gruppa opplever sin hverdag! Det opplyses at det finnes midler å søke på, for å ansette psykolog. Gruppe 4 Desentraliserte spesialisthelsetjenester v/ Jan Niazialek Gruppen besto av: Jan Nizialek-gruppeleder, Randi Mølmen, Ole J Rolstad Pål Christensen, Vigdis R. Vestad 3 områder som peker seg 1) Ambulerende spesialister 2) Kompetanse utvikling og utveksling 3) Telemedisin Ad 1) Mye godt samarbeid har allerede kommet i gang. Vi har ambulerende spesialister på følgende områder: Nevrologi Rheumatologi Hudsykdommer Gynekologi Hørselsentralen Dialyse- behandling av nyresvikt, cytostatika, MS behandling Vi savner tilbud innen kirurgi. Det har tidligere vært godt samarbeid med Mjøskirurgen. Vi har også hatt en kirurg fra Lillehammer som har kommet til Otta en periode. Denne tjeneste opphørte trolig pga kapasitetsproblemer. Vi håper at denne tjeneste skal igjen kunne dras i gang ved at pasientgrunnlaget blir større hvis man fe. Starter preoperativ pasientskole. Slik situasjonen har vært nå har kirurgisk avd. ikke hatt kapasitet til å sende en spesialist til Otta. Kan det tenkes at SI igjen inngår en avtale med en eller annenprivatpraktiserende kirurug om å utføre poliklinisk tjeneste på Otta? Randi Mølmen følger opp saken. Dukefoss (nevrofysiologi) har tenkt å reise til Otta for å ta EEG. Det er bevilget penger til dette og man bare venter med å inngå avtale med vedkommende. Padiatrienn har også for få barneleger. Man har måttet gi opp satsingen innen områdepediatri. Om ønskelig kunne barnelege bidra med hjelp innen satsningsområder som fe. Diabetes, overvekt. Ved prosjektarbeid vil de kunne bidra som konsulenter. Ellers har SI store utfordringer foran seg med tanke på den fremtidige sykehusstrukturen med mange LMS og et sentralt sykehus i Mjøsområdet. Antall spesialister ansatt på sykehuset vil bli mindre. Man ser ikke for seg å kunne sende flere spesialister til til alle LMS. Ad 2) Kompetanse overføring og utvikling Dette kan skje på forskjellig måte. Det er sterkt ønske fra legene lokalt om å ha større kontakt med spesialister som allerede kommer til Otta. En god start ville være om vi spiste lunsj sammen. Ellers er det store muligheter for legene for å hospitere på sykehuset. For å bedre ta vare på pasienter innlagt på ø.hj. sengene kan legen hospitere 1 uke på medisinsk avdeling. I løpet av 1 6

7 uke ville man få muligheten til å se stort volum av pasienten og ha stor faglig nytte av dette. Legene som ønsker å få kompetanse innen AKG og Holter kan få dagshospitering ved med pol. Hospitering ved sykehusets avdelinger og poliklinikker er en god mulighet for kompetanseheving i primær helsetjeneste. Legene har lenge hatt ønske å delta i sykehusets fagmøter på fredager. Det ofte aktuelle og veldig interessante innlegg på disse møtene. Disse møtene burde ha vært kringkastet men sykehuset har ikke hatt midler til innkjøp av videokonferanseutstyr. Randi Mølmen informerte om at det søkt om slike midler på neste budsjett men det er usikkert om dette vil bli prioritert. Vi ønsker at vår stemme i denne saken må bli hørt. Legen og annen helsepersonell ved LMS har stort behov for denne kunnskapsformidlingen. Det er flere avdelinger i SI som har sine fagmøter på forskjellige dager og tider. Vi ønsker å ha muligheten til å koble seg til disse møtene. Ikke alle av disse møtene har like stor interesse for oss. LMS og andre legekontorer må få tilsendt innholdslister på disse møtene. Ad 3) Telemedisin. Dette ble så vidt diskutert i gruppen. Gruppen ser ikke den store gevinsten ved å bruke telemedisin i akutte tilfeller på legevakten. Utstyret kan eventuelt brukes ved sårbehandling. Rutiner på sykehuset er laget slik at fe. medisinsk avdeling ikke kan delta i morgen møter med tankem på pasienter legevakten har hatt til vurdering i løpet av natten. Gruppe 5 Sykepleiestyrte poliklinikker v/annie Kroon Gruppa for sykepleierstyrte poliklinikk kom fram til følgende: Ønskelig med sykepleierstyrt poliklinikk på følgende områder: -Pre-operativ skole i tett samarbeid med sykehuset -Diabetes. Tett samarbeid ønskelig med primærlegen, ernæringsfysiolog, spesialist på område diabetes og psykolog. Det meste av kontakten kan skje via videokonferanse. Siden UHT har fått kr i samhandlingsmidler er det lettere å starte opp med et tilbud innenfor diabetesomsorg. Vi oppdaget at det er store forskjeller i diabetesomsorgen i Norddalen. Dovre ser ut til å ha kommet langt i motsetning til andre kommuner -Kols, i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten og primærlegene -Hjertesvikt, i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten og primærlegene -Stomi og inkontinens, i tett samarbeid med spesialisthelsetjenesten og primærlegene Fordeler med sykepleier styrte poliklinikker Økonomiske fordeler : lavere reiseutgifter, lavere kostnad for konsultasjonen For pasienten: kontakt med helsevesenet. Mindre belastning for pasienten og familie. Færre timer tapt arbeidstid og kortere reiseavstand. Miljømessig: lavere CO2 utslipp Utfordringer med sykepleier styrte poliklinikker Tilgang til fagpersoner Økonomi Koordinering 7

8 Gruppe 6 Kvinnehelse v/jakob Nakling Ambulant spesialisttjeneste i gynekologi ved NGLMS Status: Hyppighet 2 dager pr mnd med konsultasjoner fra kl 0830 til 1500, mellom 14 og 17 pasienter pr dag. Fagområde I alt vesentlige gynekologi, enkelte konsultasjoner i tidlig svangerskap Assistanse Vakthavende jordmor ved NGLMS yter assistanse ved undersøkelsene Legeresurss Legen reiser opp kvelden før og overnatter på NGLMS Instrumenter og utstyr Spekler, kuletenger, korntenger, sakser, arteriepinsetter, biopsitenger, etc, kalt operasjonsbrikke blir brakt med fra Lillehammer for hver konsultasjonsdag. For øvrig utstyr som bind, papir til us benk, hansker etc blir brakt opp fra Lillehammer ved behov. Ultralydapparat Innkjøpt av NGLMS sommeren 2012, brukes av alle spesialister Undersøkelsesbenk, lampe Er stasjonært, us lampen er brakt med fra gyn avd Lillehammer Kontorfasiliteter, IKT Digital diktering fungerer ikke, ellers er kontorfasilitetene gode Kompetanseutveksling Det oppleves som nyttig og lærerikt for lege og jordmor å samarbeide ved konsultasjonene. Jordmor får bygget opp sin kompetanse hva gjelder kvinnehelse og legen får bygget opp sin kompetanse hva angår problemstillinger i primærhelsetjenesten. Legen spiser lunch med legene på NGLMS og får da anledning til både å bli bedre kjent, men også ta del i de diskusjonene og problemstillingene som er i primærhelsetjenesten. Det oppleves av begge parter som nyttig. Generelt Den ambulante spesialisthelsetjenesten i gynekologi fungerer godt og blir satt stor pris på av befolkningen, spesielt de eldre som blir spart for en lang reise. Konsultasjonshyppigheten med to fulle dager pr mnd dekker opp for behovet for kontroller og henvisninger. Utstyrsbehov Kolposkop (en type mikroskop for å undersøke celleforandringer på livmorhalsen), mangler og bør anskaffes. Uten kolposkop er det ikke mulig å vurdere celleforandringer og da heller ikke ta biopsier. Avtaler Det foreligger ikke skriftlig avtale med jordmødrene om assistanse. Til nå har det vært en prøveordning på frivillig basis, som begge parter har hatt gjensidig nytte av. Ordningen har blitt evaluert av jordmødrene og Jakob Nakling. Det er et ønske fra begge parter å fortsette ordningen og den bør formaliseres ved en skriftlig avtale. Det er ønskelig å få vasket og autoklavert instrumentene ( operasjonsbrikken ) som tas med fra Lillehammer for hver konsultasjon. Jeg har forespurt på sengeavdelingen om dette. Det var i orden fra avdelingens side, men skriftlig avtale om dette må foreligge. Ved en slik ordning slipper legen å ta med 2 operasjonsbrikker for hver 8

9 konsultasjonsdag. Fremtidige tilbud til befolkningen ved ambulant spesialistpraksis i gynekologi ved NGLMS Fagområder Inkontinens Plan for Kompetanseoverføring Økonomi Avtaler Utstyr Tidsplan Inkontinens og preoperativ pasientundervisning Behovet for behandling er stort og problemet, inkontinens, kan det gjøres noe med, med forholdsvis enkle midler. På mange sykehus er det uroterapeuter som tar hånd om denne problemstillingen sammen med urologer og gynekologer. På Lillehammer er det to jordmødre som har uroterapeutens rolle på gynekologisk avdeling. Urologene på Lillehammer har egen sykepleier som er utdannet som uroterapeut. En jordmor og lege fra Lillehammer reiser om morgenen til NGLMS og har urodag. En jordmor fra Otta deltar i undersøkelsen av pasienten sammen med jordmor fra Lillehammer og blir opplært i palpasjon av bekkenbunnsmuskulatur, bekkenbunnstrening, anamnese, vurdering av vannlatningsskjema, NUGG skjema, bleieveiningstest, vurdering og applikasjon av maksimalstimulator og vurdering av stresslekkasje, samt flowmetri. Resultatet av konsultasjonen blir vurdert etterpå sammen med legen. Behandlingsplan for pasienten blir satt opp etter dette. Etter en tid vil de lokale jordmødrene ha kompetanse til å gjøre denne urovurderingen, og kan sammen med den ambulante gynekologen legge opp et behandlingsopplegg for pasienten. De lokale jordmødrene vil kunne bruke sin nye kunnskap i sin egen hjemkommune ovenfor den kvinnelige del av befolkningen de i dag er i kontakt med og vil også kunne være en ressursperson ovenfor blant annet sykehjemmene. Jordmor, i dette tilfelle uroterapeuten, har anledning til å ta takst for denne typen konsultasjoner. Den ambulante gynekologen har egen poliklinikk dag mens jordmor har sine konsultasjoner. Hun konsulterer legen ved behov. Det må lages en avtale som spesifikt går inn på hvordan den lokale jordmorressurs skal brukes og avlønnes. Utstyr som skal brukes ved konsultasjonen må spesifiseres. Det må innkjøpes flowmetri For de lokale jordmødrene vil torsdager passe best. Da vil ambulant gynekolog og ambulant jordmor reise fra Lillehammer om morgenen og begynne konsultasjonen kl 10 med hjemreise kl 14. Det skisserte opplegget kan begynne i januar Preoperativ pasientundervisning Samme dags innleggelse og operasjon er et av kravene i statsrådens oppdragsdokument for Sykehuset har arbeidet med og arbeider kontinuerlig med pasientinformasjon. Krav til informasjonens innhold og 9

10 form er nedfelt i helsepersonelloven paragraf 3. Undervisning av pårørende og pasient er en av de fire pilarer som spesialisthelsetjenesten skal basere sin drift på. En måte å imøtekomme disse kravene, samme dags innleggelse og operasjon samt pasientinformasjon etter helsepersonellovens paragraf 3, er å etablere en preoperativ pasientundervisning. Det har allerede sykehuset på Lillehammer igangsatt for noen kirurgiske pasientkategorier som hører inn under fast-track. En preoperativ pasientundervisning vil egne seg godt ved NGLMS også for gynekologiske pasienter. Kompetanseoverføring Økonomi Avtale Utstyr Tidsplan En lege og sykepleier (fagsykepleier?) reiser om morgenen fra Lillehammer til NGLMS. En sykepleier fra sengeposten på NGLMS deltar i fagsykepleierens undervisning av pasientene. Pasientene har felles undervisning i en generell del og spesifikk informasjon alene sammen med gynekologen og sykepleieren. Nødvendige blodprøver og undersøkelser blir foretatt av pasientene samme dag. Journal skrives av legen denne dagen. Kriteriene for samme dags innleggelse og operasjon må oppfylles. Pasientene vil da kunne overnatte på pasienthotellet eller komme fastende med Helseekspressen den dagen de skal opereres. Etter hvert vil sykepleieren på sengeposten på NGLMS inneha kompetanse til å undervise pasienten i preoperativ informasjon sammen med den ambulante legen. Det finnes takst for pasientundervisning. Det vil være besparelse med 1 liggedøgn for hver pasient som behandles på denne måten. Det må lages avtale om hvordan den lokale sykepleieressurs skal brukes og avlønnes Det må ikke kjøpes inn noe utstyr til dette. Dette kan igangsettes i løpet av januar Da vil ambulant gynekolog og ambulant fagsykepleier reise fra Lillehammer om morgenen og begynne konsultasjonen kl 10 med hjemreise kl 14. Det skisserte opplegget kan begynne i januar

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad

Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune Fagermoen, Sjur Mykletun, Randi Mølmen, Vigdis Rotlid Vestad NGLMS Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Referat fra møte i Drifts- og utviklingsrådet Sak: Sel/ephorthe/2012/255/3/vive Formål: Drift og utvikling av NGLMS 4/2012 Til stede: Ole Aasaaren, Jan Rune

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter

Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter En plass mellom kommunehelsetjenesten og sykehuset Helsetjeneste på rett sted, til rett tid og med riktig innhold Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinske Senter (NGLMS)

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011

Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen. Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Telemedisin i Nord Gudbrandsdalen Sammendrag av sluttrapport 31. desember 2011 Forfattere Bodil Bach, Tromsø Telemedicine Consult Inge Johansen, Nord Gudbrandsdal Lokalmedisinske senter Vigdis Rotlid Vestad,

Detaljer

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal

Ringerike sykehus HF. Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal Ringerike sykehus HF Hallingdal sjukestugu Ringerike Sykehus HF sin desentraliserte spesialisthelsetjeneste i Hallingdal konst. adm.sjef Ingeborg H. Rinnaas, S@mspill 2007 Regionalt seminar, Stavern 03

Detaljer

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal

Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Avtaleinnhold, begrensninger, kilder til konflikt m.m. - erfaringer fra Nord-Gudbrandsdal Oslo 6.des 2010 Vigdis Rotlid Vestad, prosjektleder Befolkning pr. 01.01.10: Totalt i Oppland:185 216 Skjåk : 2.265

Detaljer

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E

- T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E OPPGAVEDELING VED KVINNEKLINIKKEN - T O E K S E M P L E R PÅ U T V I D E T O P P G AV E R F O R H J E L P E P L E I E R E / B A R N E P L E I E R E L I N D A E R T Z E I D K L I N I K K O V E R S Y K E

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) http://www.nglms.no/ UTFORDRINGSBILDE Store avstander i NG Forventet strukturert samarbeid mellom kommuner og mellom kommuner og sykehuset Befolkning pr.

Detaljer

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/

Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Nord-Gudbrandsdal lokalmedisinske senter (NGLMS) Lillestrøm 26. okt. 2011 Mai Lis Fremstad, prosjektrådgiver http://www.nglms.no/ Intermediær sengeplasser Vigdis Rotlid Vestad Stor aktivitet Tro på fremtiden

Detaljer

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010

Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Nord Gudbrandsdal Distriktsmedisinsk senter (DMSNG) Åpen dag 17. april 2010 Utviklingsprosser Vedtak i Arbeidsutvalget 09.05. 2008 starte utviklingsprosjekt knyttet til DMS/helsesamarbeid Vedtak i Sel

Detaljer

Regionale ehelseseminarer i kommunene Lillestrøm 06.09.2007. Telemedisin som verktøy ved DMS. Inge Johansen Nord-Gudbrandsdal dms

Regionale ehelseseminarer i kommunene Lillestrøm 06.09.2007. Telemedisin som verktøy ved DMS. Inge Johansen Nord-Gudbrandsdal dms Regionale ehelseseminarer i kommunene Lillestrøm 06.09.2007 Telemedisin som verktøy ved DMS Inge Johansen Nord-Gudbrandsdal dms Nord-Gudbrandsdal 20.500 innbyggere Areal: 40% av Oppland Sør- og Nord-Fron

Detaljer

HELSENETTVERK LISTER - 2011

HELSENETTVERK LISTER - 2011 Lindring i Lister HELSENETTVERK LISTER - 2011 Formålet til Helsenettverk Lister: «Styrke samarbeidet og den konkrete samhandlingen mellom de seks Lister kommunene, og mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten»

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter

Oppfølging av styresak 42/2010 pkt. i Tverrfaglige møter Direktøren Styresak 109-2013 Orienteringssak - Tverrfaglige møter for kreftpasienter Saksbehandler: Ellinor Haukland, seksjon for pasientsikkerhet Saksnr.: 2013/2421 Dato: 05.12.2013 Trykt vedlegg: Ikke

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse

Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Kongsvinger kommune Utredning i forhold til kommunedelplan for helse Utred framtidig tilrettelegging av lindrende omsorg og behandling ved livets slutt i institusjon og hjemmetjenester. 1 Bakgrunn Ut fra

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten

Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Medisinsk direktør Fred A. Mürer 21.Januar 2010 Medisinsk direktør Helgelandssykehuset HF Side 1 Helgelandssykehusets rolle i møte med kreftpasienten Arbeidsdeling i Helgelandssykehuset Helgelandssykehuset

Detaljer

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø

Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014. Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø Regional nettverkskonferanse CFS/ME 12. og 13. november 2014 Terese Fors, overlege Rehabiliteringsklinikken, UNN Tromsø 2009 o Oppdragsdokument fra Helse Nord til Rehab.klinikken om å gi et regionalt utredningsog

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Delavtale nr. 2d Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for palliasjon Retningslinjer for samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud

Detaljer

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta.

Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Fagseminar om samhandling 9. og 10. juni 2010 i Alta. Workshop 2009 Oppsummering og nye utfordringer Workshop 2009 - Gruppe 1 Det er inngått nye samarbeidsavtaler mellom kommunene og Helse Finnmark om

Detaljer

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold

Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Samhandling i praksis. Reelle samarbeidsformer i Østfold Petter Brelin, fastlege i Halden og praksiskoordinator ved Sykehuset Østfold (SØ) Anne Grethe Erlandsen, kst. kommunikasjonsdirektør ved Sykehuset

Detaljer

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com

Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri. Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com Lokalmedisinske sentre med telemedisinsk vri Bodil Bach Tromsø Telemedicine Consult Bodil.bach@telemedicineconsult.com TEMA Litt bakgrunn TTC og NST hva er det? Samhandlingsformer og muligheter Eks: Lokalmedisinsk

Detaljer

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Værnesregionen DMS Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Historikk Henvendelse fra Stjørdal kommune til Helse Midt-Norge 01.12.04 Skisse for DMS Statlige prosjektmidler styrking av lokalsykehusene og samhandling

Detaljer

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo

Program. Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Program Velkommen, Arnt Egil Ydstebø Stokka sykehjem Utviklingssenter for sykehjem Innlegg ved Marit Myklebust, leder Gatehospitalet, Oslo Presentasjon av prosjektet, Aart Huurnink prosjektleder og Ingrid

Detaljer

Prosjekt jobbglidning

Prosjekt jobbglidning Prosjekt jobbglidning Sykepleierkonsultasjoner Revmatologisk poliklinikk Ålesund sjukehus Prosjektpresentasjon september 2013 Kristin Grepstad Mørkeseth Revmatologisk avdeling, Ålesund Eneste revmatologiske

Detaljer

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling

Samhandlingsreformen. Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling Samhandlingsreformen Anne Grethe Erlandsen direktør kommunikasjon og samhandling DRG Forum 5. mars 2012 Samhandlingsreformen Det handler om PASIENTEN KVALITET RESSURSER Nytt østfoldsykehus 2015-16 Overordnede

Detaljer

Frisklivs- og mestringssenter

Frisklivs- og mestringssenter Et interkommunalt Frisklivs- og mestringssenter i samhandling med Helse Bergen Trondheim 31.05.112 Gro Beate Samdal, sykepleier, cand.san, spesialrådgiver Forsknings- og utviklingsavdelingen Haukeland

Detaljer

Velkommen til DMS Stjørdal

Velkommen til DMS Stjørdal Velkommen til DMS Stjørdal Vi vil med denne brosjyren ønske deg velkommen til sykehuspraksis ved DMS Stjørdal. Vi vil gi deg et lite innblikk i hvem vi er, hva vi kan tilby av læresituasjoner, oversikt

Detaljer

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen

Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Møtedato: 24. februar 2016 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Siw Skår/ Jan Norum, 75 51 29 00 Bodø, 17.2.2016 Styresak 23-2016/3 Sommerferieavvikling 2016 i foretaksgruppen Saksdokumentene var ettersendt.

Detaljer

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

De viktige trendene. Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge. Universitetssykehuset Nord-Norge HF De viktige trendene Direktør Knut E. Schrøder Universitetsykehuset Nord-Norge UNN Verdens nordligste universitetssykehus 450 senger - somatikk 125 senger - psykiatri 72 tekniske senger 80 senger i eget

Detaljer

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten

Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Detaljert oversikt over tiltak direkte rettet mot avvikling av korridorpasienter. Status 16. mars 2015. Kategori 1: Bedre bruk av spesialisthelsetjenesten Ansvarlig avdeling / Aktivitet / Tiltak Indikatorer

Detaljer

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009)

Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) Formannskapet 20. oktober 2009 Samhandling i helsetjenesten Hvordan forbereder Drammen kommune og samarbeidspartnere gjennomføring av samhandlingsreformen St. meld. nr. 47 (2008-2009) 1. Drammen geriatriske

Detaljer

Grimstad 19. november

Grimstad 19. november Grimstad 19. november Hva er telemedisin? Definisjon fra nasjonalt senter for telemedisin "Telemedisin er: Undersøkelse, overvåkning, behandling og administrasjon av pasienter og opplæring av pasienter

Detaljer

Særavtale til Tjenesteavtale 4.

Særavtale til Tjenesteavtale 4. Særavtale til Tjenesteavtale 4. Mellom Haugesund kommune og Helse Fonna HF Avtale om kommunen sitt tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Innhold 1 Parter... 3 2 Bakgrunn... 3 3 Formål... 3 4 Lokalisering

Detaljer

I grenseland mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste: Behovet for deling av pasientinformasjon i D M S

I grenseland mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste: Behovet for deling av pasientinformasjon i D M S I grenseland mellom spesialisthelsetjeneste og kommunehelsetjeneste: Behovet for deling av pasientinformasjon i D M S Seminar Med kommunene i fokus,, Tromsø 23.-24.4.2008 24.4.2008 Leena Stenkløv, prosjektleder

Detaljer

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp

Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Delavtale nr. 4 Samarbeidsavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp Samarbeidsavtale mellom Helse Stavanger HF og kommunene i helseforetaksområdet Side 1 av 8 Innhold 1. Parter...

Detaljer

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge

Samhandling i Østfold. så arbetar man i Norge Samhandling i Østfold så arbetar man i Norge Samarbeid mellom sykehus og kommune 21. mai 2012 Helsesjef Øivind W. Johansen Sarpsborg kommune Prosjektleder Trond Birkestrand Sykehuset Østfold HF Kommunene

Detaljer

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014

Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn. Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og hvordan fastlegene skal kobles inn Kommuneoverlegemøte Bårdshaug Herregård, Orkdal 7. mai 2014 Samhandlingsreformen og samarbeid med kommunehelsetjenesten og fastleger Mål Samarbeidsarenaer

Detaljer

ETABLERING AV PALLIATIVT TEAM I NORDLANDSSYKEHUSET

ETABLERING AV PALLIATIVT TEAM I NORDLANDSSYKEHUSET . Styresaknr. 27/06 REF: 2006/000201 ETABLERING AV PALLIATIVT TEAM I NORDLANDSSYKEHUSET Saksbehandler: Jørn Stemland Dokumenter i saken: Trykt vedlegg : Rapport fra arbeidsgruppe som har vurdert palliativ

Detaljer

Basert på UNNs strategiplan for geriatri:

Basert på UNNs strategiplan for geriatri: (01.07.11) Handlingsplan for geriatri i UNN HF 2011-2014 Basert på UNNs strategiplan for geriatri: Geriatrisk virksomhet i UNN HF: Styrking og utvikling av det geriatriske fagfeltet i Nord-Norge i perioden

Detaljer

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune

Oslo kommune ditt sikkerhetsnett - alltid. Fremtidens Storbylegevakt i Oslo. Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Oslo kommune Legevakten - ditt sikkerhetsnett - alltid Fremtidens Storbylegevakt i Oslo Et samarbeidsprosjekt mellom Helse Sør-Øst og Oslo kommune Jon Ørstavik Prosjektkoordinator/overlege Mars 2011 Status

Detaljer

Videreutdanning i klinisk sykepleie

Videreutdanning i klinisk sykepleie Videreutdanning i klinisk sykepleie 60 studiepoeng Gastrosykepleie, Uroterapi, Stomisykepleie, Revmatologisk sykepleie, Nevrosykepleie Infeksjonssykepleie og smittevern, Diabetessykepleie, Lungesykepleie

Detaljer

Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten

Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Samhandlingsprosjekt Oslo Universitetssykehus, Sykehjemsetaten og Oslo kommune Ambulant Sårteam til Sykehjem Sårkontakt i Hjemmetjenesten Mobil tjeneste Kristin Bergersen overlege, dr. med. Hudavdelingen,

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Regionalt helseprosjekt i Valdres. Prosjektledere Toril Naustdal og Bjørg Veisten

Regionalt helseprosjekt i Valdres. Prosjektledere Toril Naustdal og Bjørg Veisten Regionalt helseprosjekt i Valdres Prosjektledere Toril Naustdal og Bjørg Veisten VISJON FRISKERE I VALDRES VERDIGRUNNLAG Framtidsretta Nært Trygt KJENNETEGN PÅ SAMARBEID Innbyggerfokus Romslighet Langsiktighet

Detaljer

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier

Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Informasjon til deg som er ny kontaktsykepleier Generelt om nettverket Historie Nettverket ble etablert i 1993 som et samarbeid mellom Kreftforeningen og Rådgivningsgruppen for alvorlig syke og døende

Detaljer

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1

Adri Vermeer. Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93. Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Adri Vermeer Spesialist i almenmedisin Overlege Områdegeriatrisk tjeneste fra -93 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 1 Områdegeriatrisk tjeneste Midt-Troms 2 + Akutt, Spesial. + Syke hus - Med. Etterbehandling

Detaljer

Vi er til for deg og dine

Vi er til for deg og dine Vi er til for deg og dine Trygghet og nærhet: Vårt modersykehus tilfører oss den beste fagkompetanse etter behov og etter plan Vi er så små at vi alltid er nær deg vi er så store at vi har det beste av

Detaljer

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter

Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Hvordan organiserer vi vår virksomhet? Prof. Frode Willoch, Leder for Aleris Kreftsenter Aleris Helse Norges største private helseforetak Sykehus og medisinske sentra i alle helseregioner Tromsø Sykehus

Detaljer

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet

Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Forbedringsarbeid og monitorering av lungekreftforløpet Kliniske erfaringer fra Lungeavdelingen AHUS Gunnar Einvik Konst. overlege/postdok Lungeavdelingen Medisinsk divisjon AHUS 1) Hvordan unngå «ennå

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016

SAMISK HELSEPARK. SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SAMISK HELSEPARK SOMATIKK Knut Johnsen, MD, PHD. 06062016 SPESIALISTLEGESENTERET I KARASJOK Etablert i 1987 i privat regi: 1 indremedisiner+1 øyelege Lakselv 1988: 2 spesialister: indremed+indremed/cardiolog

Detaljer

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling?

Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten Fødeavdeling? Hvordan ivareta kvalitet på en liten fødeavdeling? Maria Normann, jordmor UNN Harstad føde/gyn avdeling Maria Normann, jordmor UNN Harstad, Føde/gyn avdeling

Detaljer

6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland

6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland 6.5.1 6.5 Etablering av et lokalmedisinsk senter på Hadeland Bakgrunn Region Hadeland har ikke hatt representanter i arbeidsgruppen oppnevnt av administrerende direktør i Sykehuset Innlandet. Arbeidsgruppens

Detaljer

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd

KIRURGISK divisjon Plan og tiltak for å fjerne fristbrudd KIRURGISK divisjon Urologi Sende pasienter til Poliklinisk konsultasjon ved Privatsykehuset i Haugesund og annet Anslått behov ca. 50 pasienter/mnd Mange eldre pasienter og en høy andel som takker nei

Detaljer

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient?

Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Helse Sør-Øst Hvordan tilrettelegge helsetjenester for den akutt syke eldre pasient? Dato.. Ingerid Risland dir. Tjenesteutvikling og samhandling Helse Sør-Øst Når jeg blir pasient ønsker jeg at. jeg blir

Detaljer

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV

SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer. Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV SU Vestfold 05.02.2105 Utfordringer Per G. Weydahl, klinikksjef kirurgi, SiV 3 hovedutfordringer 1. Overordnet samarbeid Slagkraftig SU, med delegert beslutningsmyndighet? Færre deltakere representativt?

Detaljer

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester

Fosen distriktsmedisinske senter IKS - Felles arena for utvikling av helsetjenester Felles arena for utvikling av helsetjenester 7 Fosenkommuner Fosen DMS IKS St. Olavs Hospital Bedre tjenester for store pasientgrupper Bedre utnytting av helseressurser/ samfunnsressurser Bedre samlet

Detaljer

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1.

Helsenettverk Lister. Søknad om midler til Lindring i Lister 2012. Saksfremlegg Saksnr: 1/12. Bakgrunn: Forslag til søknadstekst: Møtedato: 18.1. Helsenettverk Lister Møtedato: 18.1.12 Saksfremlegg Saksnr: 1/12 Søknad om midler til Lindring i Lister 2012 Bakgrunn: Bakgrunnen for at Helsenettverk Lister etablerte fagforum Lindring, og søkte om tilskudd

Detaljer

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF

Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom Klepp kommune og Helse Stavanger HF Prosjekt samhandling - trygge helsetenester der folk tur OTT/`-\T 27FEB 2013 Helse Stavanger HF Særavtale til delavtale nr. 4 Særavtale om kommunens tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp mellom

Detaljer

Senter for psykisk helse, Sør-Troms

Senter for psykisk helse, Sør-Troms Senter for psykisk helse, Sør-Troms Ansatte ved Ambulant team, Sør Troms Ervik med Grytøy og Senja i bakgrunnen Et tverrfaglig team Sykepleiere Vernepleiere Klinisk sosionom Barnevernspedagog Psykolog

Detaljer

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus

Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen. Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Behandling og oppfølging av alvorlig syke i deres hjem. Utfordringer i samhandlingen Hilde Beate Gudim fastlege /PKO Bærum sykehus Forskrift om fastlegeordning i kommunene. Helse og Omsorgsdep. aug -2012

Detaljer

Helsetjeneste på tvers og sammen

Helsetjeneste på tvers og sammen Helsetjeneste på tvers og sammen Pasientsentrert team Monika Dalbakk, prosjektleder, Medisinsk klinikk UNN HF -etablere helhetlige og koordinerte helse-og omsorgstjenester -styrke forebyggingen - forbedre

Detaljer

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING

LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Verdal kommune Informasjon LINDRENDE (PALLIATIV) BEHANDLING Tilbud til alvorlig syke og deres pårørende 1 Lindrende behandling vil si aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med kort forventet

Detaljer

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune

Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune Omsorg for alvorlig syke og døende i Ringerike kommune 1. Innledning Ringerike kommune har i flere år arbeidet for å bedre omsorgen for alvorlig syke og døende og deres pårørende. I Ringerike kommune er

Detaljer

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst

ELEKTRONISK SAMHANDLING. Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst ELEKTRONISK SAMHANDLING Møteleder: Hans Nielsen Hauge Leder enhet for ehelse Helse Sør- Øst KOMMUNIKASJONSTEKNOLOGI I REHABILITERINGSPROSESSEN. HVA ØNSKER BRUKERNE? Brukerutvalget v/ Karstein Kristensen

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon.

Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Palliasjon. Fastlegens rolle i palliasjon. Fredag den 09.12.11 kl. 13.45 14.45 Kommuneoverlege Bjarne Rosenblad Fastlegens rolle? Rolle??. Spiller et spill. Instruert. Mulig aktør i en begivenhet. Hva

Detaljer

Nasjonal helse- og omsorgsplan

Nasjonal helse- og omsorgsplan Nasjonal helse- og omsorgsplan Kommunene skal få en utvidet rolle i den samlede helse- og omsorgstjenesten Hvilke pasienter gjelder det? Hvilke tjenester må etableres? Hvilken kompetanse vil det bli bruk

Detaljer

Regional rehabiliteringskonferanse

Regional rehabiliteringskonferanse Regional rehabiliteringskonferanse 22.oktober 2014 Prosjekt livsstil Kari Aursand Prosjektleder «Sammen får vi til mer for personer med livsstilssykdommer» Prosjekt samhandlingsarena Aker Samhandlingsprosjekt

Detaljer

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012

Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 2012 Utvikling og status for risikoområder 3.tertial 0 Risikoområde Faktagrunnlag Tiltak Effekt Det er fortsatt behov for flere spesialister innen OUS samarbeid med onkolog Enkelte pasientgrupper får deler

Detaljer

Tidlig diagnostikk og behandling

Tidlig diagnostikk og behandling Tidlig diagnostikk og behandling Nye muligheter for samarbeid mellom nivå i helsetjenesten Fastlege og prakiskonsulent Sirin Johansen Min bakgrunn Fastlege Nordbyen Legesenter 18 år Spesialist i allmennmedisin,

Detaljer

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF

PROTOKOLL BRUKERUTVALGET HELSE-FINNMARK HF Tilstede: Forfall: PROTOKOLL BRUKERUTVALGET MØTE 27. OKTOBER 2008 Sted: Klinikk Hammerfest, Fagbiblioteket Kl. 10.00-13.45 Werner Johansen Anne Fredriksen Åge Driveklepp Anne Lise Moe Samuel Anders Guttorm

Detaljer

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det?

Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Trygghet ved akutt sykdom - Hvilken akuttberedskap krever det? Akuttberedskap utenfor sykehus De prehospitale tjenestene Oversikt over akuttinnleggelser i HMN 2008 Modeller for akuttberedskap i sykehus

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan

Individuell plan. Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Individuell plan Ta med individuell plan når du skal til lege/sykehuset og gi beskjed til helsepersonell om at du har individuell plan Versjon 12, 11. september januar 211 27 Planen er utarbeidet ved Nordlandssykehuset,

Detaljer

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene

Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Listermodellen Samhandling mellom Sørlandet sykehus Flekkefjord og Lister kommunene Flekkefjord 30.01.13. Kari Olsen Håheim Geriatrisk Team SSF Geriatri ved Sørlandet sykehus Flekkefjord To geriatriske

Detaljer

Sårbehandling via MMS

Sårbehandling via MMS Sårbehandling via MMS Statusrapport november 2012 1. Bakgrunn for prosjektet: I Listerregionen er det avdekket behov for enklere kommunikasjon mellom fagpersoner i primær- og spesialisthelsetjenesten mht

Detaljer

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK

HJERTEREHABILITERING ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK ERFARINGER FRA HJERTEREHABILITERING SYKEHUSET INNL. GJØVIK BAKGRUNN: 20 års erfaring med undervisning og informasjon ukentlig Skriftlig informasjonsmatriale Utvikling: - kortere liggetid - nyere behandlingsrutiner

Detaljer

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud

1. Seksjon Palliasjon - organisering. November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud 1. Seksjon Palliasjon - organisering November 2010 Undervisningssjukeheimen Liss Mette Johnsrud Palliasjon Palliasjon er aktiv lindrende behandling, pleie og omsorg for pasienter med inkurabel sykdom og

Detaljer

Kommunal oppfølging av kronikere

Kommunal oppfølging av kronikere Kommunal oppfølging av kronikere Diabetes- og sårpoliklinikk i Sarpsborg kommune Diabetessykepleier Karin Pettersen Fagkurs NSF 2. desember 2014 Mål for samhandlingsreformen Forebygge framfor bare å reparere,

Detaljer

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus

Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Tjenesteavtale 3 Retningslinjer for innleggelse i sykehus Vedtatt av styret for Helgelandssykehuset HF 25. januar 2012. Vedtatt av kommunestyret i Rana 31. januar 2012. Innholdsfortegnelse 1. Parter...4

Detaljer

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS

LUNGESYKEPLEIERE. Palliativt team ved HUS NSFs FAGGRUPPE AV LUNGESYKEPLEIERE Palliativt team ved HUS Kasuistikk Kvinne, 52år, gift for andre gang To voksne sønner fra første ekteskap Arbeider i offentlig sektor Pasienten har stort sett vært frisk

Detaljer

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Værnesregionen DMS. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Værnesregionen DMS Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Mål Enheten skal ha kvalifisert personale, slik at de kan hjelpe pasienter til å få kvalitetsikker behandling, rehabilitering/mobilisering og hjelp

Detaljer

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver

Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord. Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habiliterings- og rehabiliteringstilbud I Helse Nord Knut Tjeldnes, seniorrådgiver Habilitering og rehabilitering i Helse Nord Tilbud i rehabiliteringsavdelinger Habiliteringstjenesten Ambulante team Rehabilitering

Detaljer

Foto: Mona Stedenfeldt

Foto: Mona Stedenfeldt Foto: Mona Stedenfeldt Tjenesten ble etablert i 2006 som det første av sitt slag i Norge. Vi er en tverrfaglig kompetansetjeneste innen urin - og avføringsinkontinens, samt komplekse bekkenbunnsdiagnoser.

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe

Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Ut med pasienten! 1. 2. november 2010 Referat fra dialogkaffe Innledende oppsummering Etter å ha gjennomgått referatene fra ti grupper, er det noen temaer/interessefelter som peker seg ut: Det er diskutert

Detaljer

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde

SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER. Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde SAMMEN SKAPES DET UNIKE TJENESTER Masteroppgave i klinisk helsearbeid, Berit Kilde Bakgrunn Flere og yngre pas. med nevrologiske lidelser Økt ansvar for kommunehelsetjenesten Utfordringer: organisering,

Detaljer

Radiumhospitalet er et sykehus

Radiumhospitalet er et sykehus Åse Myklebostad og Tore Borg på Radium Viktig å være tilgjen Det blir mange telefonsamtaler, sier kreftsykepleier Åse Myklebostad, som deler ut visittkortet sitt til pasientene. Her forteller hun og kollega

Detaljer

BLINDHEIM OMSORGSSENTER

BLINDHEIM OMSORGSSENTER BLINDHEIM OMSORGSSENTER Blindheim Omsorgssenter ble åpnet i 2004. Sykehjemmet har 40 heldøgnsplasser fordelt på to etasjer. 1. etasje har to bogrupper med seks somatiske langtidsplasser i hver, og en bogruppe

Detaljer

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede

TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering, Ålesund sjukehus TVERRFAGLIG RYGGPOLIKLINIKK Nybrottsarbeid av rein glede Seksjonsoverlege, spes. i fysikalsk medisin og rehabilitering, Lars Petter Klokk

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering

Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Delavtale nr. 2c Samarbeidsavtale om behandlingsforløp for rehabilitering Samarbeid om ansvars- og oppgavefordeling i tilknytning til innleggelse, utskriving, rehabilitering og læring- og mestringstilbud

Detaljer

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder

Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013. Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder Værnesregionen DMS Samhandlingskonferansen 2013 Ann-Sissel Wangberg Helgesen Leder VR DMS Ø.hjelpsplasser Værnesregionen med kommunene Tydal, Selbu, Meråker og Stjørdal søkte sammen med St.Olav og Helse

Detaljer

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF

Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Forslag til Avtale om etablering av døgnplass for øyeblikkelig hjelp i Herøy kommune Mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF Bygger på tjenesteavtale 4 1 Innhold 1 Avtaleparter... 3 2 Bakgrunn og

Detaljer

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak

Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Kvalitet i overføringer av eldre, hovedutfordringer og forslag til forbedringstiltak Marianne Storm Førsteamanuensis i helsevitenskap, Samfunnsvitenskapelig fakultet, Institutt for helsefag Universitetet

Detaljer