Verran kommunes Økonomiplan og Årsbudsjett 2014

Transkript

1 Verran kommunes Økonomiplan og Årsbudsjett 2014 Rådmannens forslog

2

3 1. Innledning 1.1. Felles Økonomiplan og årsbudsjett Denne planen er et felles dokument for Økonomiplan og Årsbudsjett Første år i økonomiplanen utgjør årsbudsjettet for Alle tall (verdier) i denne økonomiplan er basert pa faste priser, dvs, det er ikke hensyntatt pris- og lønnsutvikling utover Regjeringens anslag på lønns- og prisstigning (deflotor) på 3 % som er lagt inn i statsbudsjettet for 2014, er også lagt til grunn i denne plonen. Lønnsøkningen er anslatt til ca 3,5 % 1.2. Generelt om den økonomiske situasjon Etter at Verran kommune ble strøket av ROBEK- lista i 2006, og fram til 2011, har Verran kommune hatt balanse i regnskapet og rimelig god kontroll over økonomien. Medvirkende årsaker til en bedre økonom isk situasjon har vært innføring av eiendomsskatt i hele kommunen fra og med 2007 samt økt folketall i noen år. I 2011 fikk kommunen et regnskapsmessig underskudd på 1,39 mill kroner. Verran kommune har hatt ekstraordinære endringer i folketallet i årene fra 2007 til 2013, og dette har ført til svært store svingninger i kommunens mntekter. Situasjonen skyldes at mange utenlandske arbeidere innleid av bemanningsselskapet Fosdalen AS ble bostedsregistrert i Verran selv om mange av dem arbeidet i andre kommuner i landet i kortere eller lengre tid. Denne praksis var stadfestet av Skatt Midt-Norge Etter at Egersund kommune begynte å stille spørsmål om praksisen, ble saken tatt opp på nytt i Skattedirektoratet. Det ble i 2013 slått fast at den innleide arbeidskraften skal bostedsregistreres der de faktisk oppholder seg. I år med høyt folketall har kommunen fått høye inntekter, og i år med nedgang i folketall har inntektene falt tilsvarende. Dette har ført til en "jojo-effek( som har vært vanskelig å håndtere. Kommunen har ikke klart å avsette reserver i gode år, og har hatt problemer med å redusere aktiviteten i dårlige år. jfr. regnskapsunderskudd i 2011 Fra og med 2014 må Verran kommune tilpasse seg reduserte inntekter basert på et varig redusert folketall som følge av endret bostedsregistrering av utenlandske arbeidere. For 2014 må inntektene reduseres med omkring 6 mill kroner. Dette stiller store krav til omstilling av virksomheten. En annen utfordring for kommunen er at det foreligger store investeringsbehov i kommunale bygg. Her kan nevnes Malm skole, barnehage i Malm og Verraparken som de største prosjektene. Dette fører til store lånebehov og økte utgifter til renter og avdrag. Samtidig har kommunen problemer med å bli kvitt utgiftene som påhviler bygninger som er tatt ut av den ordinære kommune virksomhet som nedlagte Verrabotn og Verrastranda skoler. Høsten 2012 ble hjørnesteinsbedriften Sødra Cell Folla i Follafoss lagt ned. Dette stilte store krav til kommunen og lokalsamfunnet om å bidra til omstilling av næringslivet og opprettholdelse av arbeidsplasser og bosetting i kommunen. Etter intensivt arbeid fra mange aktører ble fabrikken i Follafoss kjøpt av MayerMeyer Karton AG, og produksjon sta rtet opp igjen per september I arbeidet med denne planen har man stått overfor noen svært krevende valg: Skal man fullføre utbyggingen av skole og barnehage i Malm med de store låneopptakene som dette innebærer? Lånebelastningen blir særlig tung å bære i en tid da inntektene går kraftig ned, og vil redusere midlene som er til rådighet til ordinær drift enda mer. Eller skal man utsette investeringene og fortsette driften i spredte, midlertidige og til dels mangelfulle lokaler? Vi har valgt det første alternativet og går inn for en samlet utbygging av Malm skole og barnehage til et felles oppvekstsenter. Grunnen til at det velges et felles oppvekstsenter, er at man mener dette vil 3

4 gi den meste rasjonelle driften over et lengre tidsperspektiv. For å makte de store økonomiske belastningene som investeringene medfører, bygger økonomiplanen på følgende forutsetninger: Hard pnoritermg av lovpålagte oppgaver. Krav til samordning og uttak av stordnftsfordeler for hele oppvekstsektoren Malm og Folla skoler samt Strandveien barnehage. Det skal igangsettes et omstillingsprosjekt for helse- og omsorgssektoren med sikte på å få ut effektiviseringsgevinster. Sentrale kommunale stillinger som leder for enhet for samfunnsutvikling holdes vakant inntil man har kommet over den verste økonomiske kneika. Kirkesektoren stilles overfor de samme krav til samarbeid/effektivisenng som de kommunale driftsenhetene Målsetning Overordnet målsetning for samfunnsutviklingen i Verran kommune i pla nperioden er: Stabilisere eller øke folketallet Fremstå som en attraktiv kommune for innbyggere og næringshv =, Tilby basistjenester til kommunens innbyggere av god kvalitet Opprettholde god informasjonen til kommunens innbyggere og næringshv Opprettholde fokus på forebyggende arbeid Overordnet målsetning knyttet til økonomiske forhold er: Opprettholde kommunale tjenester og virksomhet på et nøkternt og forsvarlig nivå innenfor knappe økonomiske rammer Videreutvikle organisasjonen slik at man kan ta ut effektiviserings- og stordriftsfordeler Få på plass en bygningsmasse for kommunens kjernevirksomheter som tilfredsstiller gjeldende lovkrav og er kostnadseffektiv i drift Overordnet mål for interne forhold i organisasjonen Verran kommune er: Verran kommune skal fremstå som en sunn og inkluderende organisasjon å arbeide i Det skal foregå en løpende og systematisk personal- og organisasjonsutvikling Verran kommune skal ha en god intern informasjon Redusere det totale sykefraværet til nasjonalt nivå for kommunal sektor 2. Statusbeskrivelse av Verran kommune 2.1. Folketailsutvikling Verran kommune har i 2008, 2009 og 2010 hatt et kunstig høyt folketall, tett opp mot 3000 innbyggere. Dette skyldes at en lokal bedrift fra og med 2007 har ansatt utenla ndske arbeidere for eget bruk og videreutleie til andre bedrifter. Mange av disse arbeiderne er folkeregistrert i Verran. Behovet for slik arbeidskraft har vanert fra år til år avhengig av finanskrise mm. Folketallet var på topp pr med 2948 innbyggere og på bunn pr med 2603 innbyggere. I 2013 har skatteetaten slått fast at utenlandske arbeidere skal bostedsregistreres der de faktisk oppholder seg. En må regne med at dette fører til en nedgang i folketallet i Verran, og at man får en mer stabil utvikling. 4

5 I inntektssystemet for kommunene er det innbyggertallet per 1. juli foregående år som legges til grunn for innbyggertilskudd og utgiftsutjevning, og innbyggertallet per 1. januar i hvert budsjettår legges til grunn for skatteinntekter og inntektsutjevning. Dette er grunnen til at innbyggertallet er så viktig for kommunens inntekter. Denne Økonomiplanen legger til grunn et folketall på ca 2640 innbyggere. Det legges videre til grunn at kommunen årlig kan ta i mot omkring 10 flyktninger gjennom et samarbeid med Integrerings- og mangfoldsdirektoratet Folketall jan 2000 jan jan jan 2005! jan 2008 jan 2009 jan jan jan jan T jul *J Serie Økonomisk resultat Netto driftsresultat 5

6 Netto driftsresultat i % av driftsinntektene 1,30 2,05 0,32 0,55 1,62 Kommunal og regionaldepartementet anbefaler et netto driftsresultat på ca. 3 %, hvilket er et mål som Verran kommune er relativt langt fra å nå Akkumulert regnskapsresultat f Serie Verran kommune fikk et regnskapsmessig underskudd på 1,4 mill kr i Det er budsjettert med inndekking av dette i Lånegjeld og kopitolutgifter (0 kr) Brutto lånegjeld Utlån husbank Netto lånegjeld Lån va-området Netto lenegjeld i % av driftsinntektene64,4 65,5 65,6 74,4 Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2948) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2924) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( : 2914) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( ) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( ) = kr Samlet netto lånegjeld pr innbygger pr : ( ) = kr Lånegjelda øker mye i 2012, først og fremst på grunn av rehabiliteringen av Malm skole. 6

7 0 kr Renteutgifter Renteinntekter Netto renteutgifter Avdrag på lån Netto kapitalutgifter Netto utg. i % av driftsinntektene 6,2 6,1 5,3 5, Eiendomsskatt 0 kr Verker og bruk Andre eiendommer Sum Eskatt pr innbygger Fondsmidler (Beløp i 0 kr) Disposisjonsfond Bundne driftsfond Ubundne kapitalfond Bundne kapitalfond Sum fond Disposisjonsfond i % av driftsinntektene 1,17 1,19 1, Det faktum at Verran kommune har et så lite disposisjonsfond medfører at kommunens totale økonomiske srtuasjon er sårbar. Evnen til å kunne håndtere svingninger i økonomien og uforutsette situasjoner er svært liten. 2.6 Premieavvik og likviditet Det har vært en katastrofal utvikling av premieavviket på pensjon. Premieavvik er differansen mellom betalt pensjonspremie og en teoretisk beregnet pensjonskostnad. Denne ordningen med at kommunene ikke skal utgrftsføre det de faktisk betaler i pensjonspremie, ble innført i Intensjonen var at man skulle utjevne kostnadene over tid, men i praksis har premieavviket i kommunene vokst år for år. Fra statens side gjøres det nå tiltak for å redusere veksten i premieavviket. Ordningen tapper kommunene for likvide midler. Verran kommunes likviditet er svært dårlig, og man er helt avhengig av å ha ubrukte lånemidler og fondsmidler for å få betalt sine forpliktelser. Alternativt må man bruke av kassekreditt med de renteutgifter det medfører. 7

8 Premieavvik pr Arbeidsgiveravgift av premieawik Totatt inntektsført beløp Overføringer til andre 3.1. Verron tbrkelige Råd Følgende tilskudd er overført de siste 10 år: SIS INSI al COO 1 8C0 CO Verch av tjeneoevtinw I tillegg til rene pengeoverføringer får kirkelig råd en de tjeneste fra kommunen som er spes"flsert i en egen tjenesteytingsavtale. Denne omfatter husleie, dministrative fellesutgifter, regnskap føring 3.2. Jekto AS lekta AS er en arbeidsmarkedsbedrift (VTA), med 13 godkjente arbeidsplasser. Antall plasser økte med 3 stk. i Det kommunale driftstilskuddet er knyttet til en avtale med NAV. I tillegg har bedriften i 2008 utvidet aktiviteten med ialt 7 arbeidsplasser i skjermet virksomhet (APS) slik at bedriften har i alt 20 godkjente arbeidsplasser. Tilskudd til AN dekkes i sin helhet gjennom NAV Verran har betydelige utfordringer gjennom at en høy andel av befolkningen er innvilget varig uføretrygd. Statistikk viser også at man har nye utfordringer blant ungdom og frafall fra videregående skole samt ungdom som er passive mottakere av økonomisk sosialhjelp. For å møte utfordringene må Verran kommune være beredt til å utvikle alternative samhandlingsarenaer med NAV. Følgende driftstilskudd er overført fra kommunen siste 10 år: Privote bornehoger De private barnehagene Malmlia korttidsbarnehage og Follafoss Barnehage har vært vesentlige bidragsytere i å utvikle et godt barnehagetilbud i kommunen. Dette har skjedd blant annet gjennom flere års erfaring med samordnet opptak for både kommunal og private barnehager før dette ble innført gjennom forskrift fra fagdepartementet. Det har utviklet seg et positivt samarbeid mellom barnehagene, der de private barnehagene står for halvparten av de tilbudte plassene vi har i kommunen. Follafoss Barnehage har siden oppstart vært drevet som heldagsbarnehage for barn i alder 0-6 år. Malmlia er fra høsten 2008 godkjenning som heldagsbarnehage for 18 barn i alder 3-6 år. Overføringene som gjøres til private barnehager er i samsvar med sentralt innførte retningslinjer. Ut over ordinært driftstilskudd er kommunen forpliktet til å dekke kostnadene med spesialpedagogisk tilrettelegging for enkeltbarn i private barnehager og kostnader med søskenmoderasjon. 8

9 Fra og med 2011 er statstilskudd til barnehager lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, og det blir kommunenes oppgave å fmansiere den offentlige andelen i sin helhet ut ifra prinsippet om likeverdig behandling av private og kommunale barnehager. Dette omfatter ogsa barn bosatt i Verran som går i private barnehager i andre kommuner. Følgende kommunale driftstilskudd er overført de private barnehagene til og med 2010: (Hele kr) Kommunalt doftstilskudd Tilskudd til bygg Follafoss Sum Overføringer til private barnehager etter 2011: Fcillafoss Malmba ifissa Stemkjer InderØY SUM Interkommunalt samarbeid 4.1. Interkommunale selskaper Verran kommune er medeier tre interkommunale selskaper: Inn-Trøndelag brannvesen IKS, KomRev Trøndelag IKS og Komsek Trøndelag IKS. Det er svært viktig for Verran kommune at de styrende orga ner ikke legger til grunn en vekst i eiertilskuddet som er høyere enn det kommunal sektor kan legge til grunn for sin utvikling i samme periode. Overføringer til IKS: Selskap Inn-TrØndelag Orannyesen IKS KornRey TrØndelag IKS Kornsok TrØndolag IKS Inn-Trøndelag Skatteoppkrever Verran kommune er vertskommune for skatteoppkreverfunksjonen i Inderøy, Verran og Steinkjer. Fra og med 2013 blir Snåsa med i samarbeidet. Oppdrag med arbeidsgiverkontroll i andre Namdalskommuner vil fortsette i Man oppnår stordriftsfordeler og effektivisering ved at flere kommuner deltar fellesskapet. Budsjettet for 2013 er nominelt litt lavere enn opprinnelig budsjett for De kvalitative mål for driften bl.a. satt av Skattedirektoratet oppnås i det alt vesentlige både mht. innkreving og arbeidsgiverkontroll 9

10 Verran kommunes bidrag til fellesskapet: Inn-Trøndelag Regnskap og Lønn Samarberdet startet fra og med Fra og med 2011 overtok Inderøy kommune som vertskomrnune etter Steinkjer, og enheten flyttet til Inderøy Verran kommunes bidrag til fellesskapet: Inn-Trøndelag distriktsmedisinske senter ITDMS starter opp sin drift medio januar 2011 i nært samarbeid med Helse Nord Trøndelag HF og Helse Midt Norge RHF. ITDMS eies og drives via vertskommunerollen i KL 27, og styres av en folkevalgt nemnd. Senteret ble etablert som et ledd i sarnhandlingsreformen som trådte i kraft fra Verran kommunes kostnader til DMS: Renovasionstjenesten Verran og Snåsa kommune har et samarbeid med Steinkjer kommune (som ansvarlig leverandør) om renovasionstjenesten, Det vil for 2014 ikke vil bli foreslått endringer i gebyrene for Verran. Tjenesten drives til selvkost og finansieres gjennom renovasjonsgebyrene til innbyggerne Kjøp legevakttjenester Verran kommune kjøper legevakttjenester fra Steinkjer kommune. Det er et ønske fra Verran kommune at legevaktsamarbeidet innarbeides i det interkommunale samarbeidet om Inn Trøndelag DMS. Dette vil medføre at legevakt blir endret fra å kjøpe/selge til å bli et samarbeidsområde. Dette vil medføre at bl.a. Verran kommune kan få en reel innflytelse på tjenestens innhold. Verran kommunes bidrag til legevaktordningen: Bod

11 5. Investeringer i planperioden med finansiering Sum Malm oppvekstsenter IKT Oppgradering komm, veier Ledningsnett Malrnlia Vannledning Verrastranda Egenkapitaltilskudd KLP folla kirke, utsatt fra Nytt tak sykeheimen Verraparken utvendig ) Terrasse Verran helsetun TOTAL Finansiering 0 kr Sum LåneoPptak Ubrukte lånerrudler Momsrefusjon Overført fra drrft Sum Malm oppvekstsenter Utbygging av trinn 2 ved Malm skole sto oppført i budsjettet for 2013, men igangsetting ble utsatt i påvente av nærmere utredning om bygging av barnehage. Det er utredet to hovedalternativer for utbygging av barnehage: 1) i Strandveien eller 2) i tilknytning til Malm skole. Under hovedalternativene er det flere undervaranter. I denne planen har man valgt alternative med et felles oppvekstsenter ved Malm skole. Det omfatter 6 barnehageavdelinger (inkludert Malmlia), ny skolefløy med spesialrom og fellesrom samt en liten idrettshall. Alternativet forutsetter riving av eksisterende bygningsmasse. Samlede kostnader inkludert riving av gammel bygningsmasse og innløsning av Senteret og et bolighus er beregnet il 93 mill kr. Denne summen fordeles med mill i 2014 og 43 mill i 2015 Byggingen er beregnet ferdigstilt høsten IKT - investeringer Det bevilges kr.000 hvert år i pla nperioden. I 2014 vil midlene gå til helsenett og IKT i skolene Egenkapitaltilskudd KLP Dette er en forpliktelse vi ikke kan unngå så lenger vi er både eier og kunde i KLP. Det avsettes kr hvert år i planperioden. Egenkapitaltilskudd kan ikke lånefinansieres, og det er derfor overført driftsrmeller for å dekke kostandene Vonnledning Verrostronda Dette prosjektet ble påbegynt 2013 og må fullføres i Det bevilges 3,5 mill kr. 11

12 5.5. Nytt tak sykeheimen Det er absolutt påkrevet med nytt tak på sykeheimen. Tiltaket haster, og det bevilges 1 mill kr til dette i Verraparken, utvendig opprusting I 2013 er det gjennomført en omfattende rehabilitering av Verraparken. Det bevilges 1 mill kr i 2014 for å ferdigstille bygget utvendig Follafoss kirke Det er over flere år påpekt fra Verran Kirkelige Råd at kirka i Follafoss må oppgraderes ved etterisolering, vindtetting og ny bordkledning. Prostektet sto opprinnelig i budsjettet for 2011, men ble skjøvet ut i forbindelse med kjøp av Verraparken. Det bevilges 1,5 mill kr i 2015, 5.8. Ledfungsnett Malmlia Opprusting av vann, avløp, vei og veilys i Malmlia har vært oppført i tidligere økonorniplaner med til sammen ca 16 mill kr. Kommunens økonomi tillater ikke er så storstilt opprustning. Et svært kostbart prosjekt vil dessuten påvirke eiendomsgebyrene for vann og avløp som innbyggerne skal betale, negativ retning. Det legges nå opp til en gradvis fornying av vann- og avløpsnett fra og med Oppgradering kommunale veier Det legges inn midler til opprusting av veier fra og med Terrosse Verran helsetun Det var opprinnelig bevilget penger til dette prosjektet i 2013, men etter anbudsrunde viste det seg at prosjektet ble langt dyrere enn budsjettert På grunn av store investeringer/låneopptak til andre prosjekter forskyves dette prosjektet fram til Det bør i mellomtiden arbeides for å finne en alternativ og rimeligere løsning for terrassen. 6. Driftsbudsjett i planperioden 6.1. Budsjettrommer I arbeidet med økonommlanen er det utredet en lang rekke tiltak både for økte kosta nder og økte inntekter/reduserte kostnader. For hvert bltak er det utredet økonomiske konsekvenser, bemanningsmessige konsekvenser, Iovmessighet, Fordeler, ulemper og eventuelle kompenserende tiltak. Utredningene er samlet i et eget hefte som vedlegg til økonomiplanen og skal være til hjelp for de økonormske prioriteringene. De tiltak som er valgt ut, gir følgende driftsrammer i planperioden: 12

13 skwhinombet El Basis Endringer -270 COO COO Ny drifbrenwne Rådmennen filtat 82,83, Al2,1313, 14 Basis Endringer COD COD Ny drlfmramme tak-41,42,410, Basis 2013 Endringer Ny drietsramme L.6. Inneinla Bams CO) E OCO Endonger Ny drilbeamme Melm skele Tdtak: A7 A9 A10 Al2 A13 A15 Basis Endringer ) difftemmme Folle skole 45, ,415 Basis 2013 Endringer Me driltstanne Stnada dmle CO CCO DX) Bams ) COO Endringer I CCO Ny driftsramme Sbenchelen ba Tiltak: 47A14 Basis 2013 Endringer Ny dr8bramme kultunkelen Illtale A Bams ) Endonger -51) Ny drifisrenwne ) IM Åpen emsom littak: C3 CIO CI6 C19 C20 Bas's Endringer CCO Ny drifbremne svtfaher.n C2C8,C17,C20,C22 Basis Endringer Ny driftsramme Fevebbnende enhet Tiltak: C6C9,C12,C13,C20,C21 Basis ) ) Endringer OCO Plydriftwamme NAV Venen Basis ) OD Endringer -2 COD -2 COO COO Ny chiltsreeme ) IMO Enhet Tiftak 01 Basis 2013 Endonger Ny driftsramme Enh SarnfunnsutvIld - elendom Tiltak D2 D3 D4 D9 D D D20 D211) Basis Endringer Ne drifinnwne M Eah. Basis D Endringer Ny driftsremme

14 III Elt 51~ " - vanniablip Bams Endonger Ny cloillsranne » Tatak F3J4,F5.F6.F7,F859 Baus ns Endunger CO3 Ny drlesnenne ) ) StrAllte aneininger Pon trl lonnwaninger ) CCO I Overlønng ul onvesteringsbudstettet 655 COO 655 COO T4 depomsjonsfond Spesifisering av tiltak som er I gt inn økonomiplanen Al Endring skoleskyss til lovpålagt 125 A2 Inntak i barnehage tol lovpålagt Reduksjon støtte lag & torening 45 felles ungdomsskole i Malm A6 Felles Iedelse for skolene Malm/F olla ) 200 so so D 47 BemanningsreD ved felles Oppveksts Avvikling av skolefrukt 410 Awikle MOT /112 Økning valgrag i U skole/malm 21 /113 Undervisn fremmedspråkbge elever Stenge barnehage 12 uker jun A1S Gården sorn pedagogisk ressurs A17 A4 Reduksjon korw tilskudd priv.b14/oppy Kompetansemeller helse Rammekutt Yerran Ihrkelig so Medlemskap IKA Trøndelag IKS 67 Økte kosw festeavtale Malrn sentr. 1 sa as 1 as 64 Omlegging av nærengsavd Red I atsv Skyønnsmell. ul prosjekt Omst. Helse B1 1 Kostnader omstilling Helse 612 Awikling avtale lekta postkjøring 60 2 so so so 013 Salg av adm. tjenester til VERRUT Driftstilskudd brannvesen 11( C3 Reorg.Sambandlingsktr., red.0.2 årsv C6 Oppheve fri legeordning Brarred so C7 Prisøkning rniddagsmat C8 Betaling tørdnat Brat rell 103 C9 Økt innhening legekontor CIO Endring FirL Ressurskrevende brukere C12 Kornmunal medlinansiering helse C13 Nytt nødnett 06 Psykisk belse/rus, økt sullingstess. C17 Styrking bemanning Bratred 0,5 årsv C19 Reduksjon hjemmesykeplele 0 1CO3 1COD 1020 Wkal samhandlongsreform/ C20 Ornstillingsprosyeld H(L5t, ensparing C21 Interkorn.Sawarbedhelsevern C22 Promektstøtte fra h0er. psykek helse 403 D1 Vakanse i leder avd. sarnfunn 570 D2 kostnadssed. Stranda skole (nedla0) 180 D3 Kostn.red. Verraboln skole (stenges) ao Ise

15 DI varmebadavveding ys Eikt tnntekt D6 A4 Red FDV ved Malm oppvekstsenter D9 Husleteøknmg kontor verraparken so D10 Husletetekrung Kulturlokaler VP Dll Arrangement VP, økt inntekt 103 D12 HusIme midl. Barnehage bedehus DIE Red. FDV i Folla ved 1 11-skole D19 Omlegging renholdstten. hele kom D20 Stenge basseng Folla 6 mndåret D21 Komprimert bruk gyrnsal/svaall Folla so so E1 Kostnadsred. Pohtisk område F3 Rektakst, Verker Og bruk, økt e-skatt F4 Rektakst. Boliger, økt oskatt 0 0 F5 BIMall kraltverk. EAkatt Dfiftsresultat Anslåtte driftsinntekter totalt CO Netlo drifuresultat Driftsresultat 1% v drolsinntektene 0,64 0,41 1,71 1, Utvikling lånegjeld 0 kr Brutto lånegjeld Nye investeringslån ) Nye startlån Avdrag investeringslån Avdrag startlån Brutto lånesjelo UtL3n startlån COO 12 SCO Neno Uneveid Metto Lånemeld i prosent ay drittsinntekrene Kommunens lånegjeld har en svært urovekkende utvikling. Den ligger langt over anbefalt nivå. Når man går inn for en slik utvikling, må alle være bevisst p at dette vil legge store begrensninger for driftssituasjonen i mange år framover. Kommunen er ekstremt sårbar overfor rentesvingninger. 15

16 6.5.Budsjertskjema Buds'ettsleemask'ema la - Drittsbuds'eftet FRE DISPONIBLEINNTEKTER Skatt på inntekt og formue Ordinært rarnrnetilskudd Skatt på eiendom Andre direkte eller indirekte skatter Andre generelle statstilskudd ODO Sum frie disponible inntekter FINANSINNTEKTERILUTGIFTER Renteinntekter og utbytte Renteinntekter forvaltningslån Renteutgifter, provisjoner og andre finansutgifter C Avdrag på lån Netto finansinntekted-utglfter AVSETNINGEROG BRUKAVAVSETNINGER Til dekning av tidligere års regnskapsmessige merforbruk Til ubundne avsetninger Til bundne avsetn}nger Bruk av ubundne avsetninger Bruk av bundne avsetninger Netto aveetninger FORDELING Overført til mvesteringsregnskapet Til fordelmg drift Sum fordelt til dnft (fra skjema 18) Regnekapemeselg merforbmk/mindreforbruk Usikkerhet / sensitivitet Det er nødvendig å understreke at det er knyttet betydelig usikkerhet til foreliggende økonomiplan. I hovedsak kan dette oppsummeres til følgende forhold: At man lykkes i å få en felles forståelse av de økonomiske utfordringene At organisasjonen lykkes med sitt kontinuerlige omstillings- og utviklingsarbeid At effektiviseringsgevinster og økte inntekter som er lagt inn i økonomiplanen, faktisk slår til Utviklingen i folketall Lønns- og prisstigningen Pensjonskostnadene Renteutviklingen Sykefraværsutviklingen Effekt av budsjettoverskridelser i det enkelte budsjettår r Eventuelle nye behov spesielt knyttet bl særomsorgen (ressurskrevende brukere) i. Hvordan samhandlingsreformens forskjellige element slår ut, spesielt knyttet til medfinansieringen Generelle rammevilkår for kommunene fra statens side 16