Strategisk kompetanseplan for Pleie og omsorg Hemne kommune
|
|
- Knut Erlandsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 for Pleie og omsorg Hemne kommune
2 Utarbeidet av Enhetsleder Sigrun Alsvik, gruppeleder/sykepleier Henny B. Lund, ass, rådmann Svein J. Forren, rådgiver Inger Sporild, HTV Randi Eli. Dato Godkjent av Dato
3 Innhold 1 SAMMENDRAG KOMPETANSEPLANENS FORANKRING OG AMBISJONER OVERORDNEDE MÅL Måldokument i budsjettet Visjon Mål Behov for kunnskap og kompetanse fra henvendelse til tjenesteutøvelse Samhandlingsreformen KOMPETANSE Definisjon på kompetanse Kompetansebegrepet Utdanning inndeling og definisjon FRAMTIDENS KOMPETANSEBEHOV: ANALYSE AV KAPASITET OG KVALITET Sammendrag av SWOT-analyse Våre kompetansekrav... Feil! Bokmerke er ikke definert. 5.3 Vår totale kompetansebeholdning Utviklingssamtalen som arena for kompetansekartlegging og utvikling ut i fra kompetansebehov i organisasjonen Prioritering av kompetansekrav fra Strategisk kompetanseplan til handlingsplan STRATEGIER OG TILTAK FOR Å UTVIKLE KOMPETANSE Arena for kompetanseutvikling Økonomiske rammebetingelser PLAN FOR EVALUERING AV KOMPETANSETILTAKENE Evaluering av strategisk kompetanseplan Evaluering av handlingsplan VEDLEGGS-OVERSIKT Vedlegg 1: Kommuneplanens samfunnsdel, mål for Pleie og omsorg Vedlegg 2: Handlingsplan , mål for Pleie og omsorg Vedlegg 3: (Overordnet Strategisk handlingsplan) Vedlegg 4: Årets opplæringsplan Vedlegg 5: SWOT-analyse gjennomført i
4 Forord Den kommunale pleie og omsorgssektoren står overfor store utfordringer med tanke på styrking av den generelle kompetansebeholdningen. Samfunnsutviklingen har medført at det stilles stadig høyere krav til tjenestene og samhandlingsreformen stiller spesielt store krav til kommunene med tanke på kompetanse. Pleie og omsorg i Hemne kommune ønsker å jobbe systematisk og strategisk med kompetanse for lettere å beholde, utvikle, rekruttere og benytte rett kompetanse. Ansatte med rett kompetanse er med på å sikre at kommunen leverer gode tjenester. Gjennom bruk av kompetanseplanen skal Pleie og omsorg i Hemne kommune være i stand til å møte alle disse nye utfordringene. En strategisk og systematisk satsing på kompetanse er derfor nødvendig for at kommunen skal kunne lykkes både som samfunnsutvikler og som velferdsprodusent. På denne måten er strategisk kompetanseutvikling nettopp en sentral del i arbeidet med å oppfylle kommunens målsetninger. Side 4
5 1 Sammendrag Kompetanseplanen er utarbeidet for Pleie og omsorg i Hemne kommune. Den inneholder en beskrivelse av kompetansebehov ut fra nasjonale- og kommunens egne krav, beskrivelse av kompetansen kommunen besitter og analyse av forholdene mellom behov og eksisterende kompetanse. Som vedlegg ligger målene for Pleie og omsorg fra både kommuneplanens samfunnsdel og handlingsplan , samt årets opplæringsplan som viser nåværende og fremtidig behov for rekruttering med utgangspunkt i kompetansebehovene til Pleie og omsorg. Prioriterte områder i planperioden er: mestring samarbeid/ samhandling fagutvikling kvalitet og brukerorientering forebygging velferdsteknologi rekruttering endringskompetanse Side 5
6 2 Kompetanseplanens forankring og ambisjoner Kommuneplanens samfunnsdel sine målsettinger og beskrivelser for tjenesten gir en langsiktig forankring for arbeidet med kompetanseplanen. Her finner man de politiske mål som er satt for Hemne kommune innenfor tjenesteområdet over en 12 års periode. Dette angir retning for aktiviteten og vil gjennom det også være styrende for hvilken kompetanse organisasjonen trenger for å nå målene. Samfunnsdelen er forankret og tuftet på de føringene som er gitt fra Stortinget gjennom lov og forskrift, i forhold til rettigheter og kvalitet i de tjenestene som skal gis den enkelte innbygger. Handlingsplan for hver 4 års periode bryter ytterligere ned samfunnsdelen sine målsettinger og beskrivelser for tjenesten, og konkretiserer hva dette vil bety for de neste 4 år. Til handlingsplanene er det knyttet et måldokument, som skal bedre beskrive hva fokus skal være i neste handlingsplanperiode. Her under vil også fokus på nødvendig kompetanse være et viktig område. For det enkelte år er det årsbudsjett med målsetninger som tar prosessen ned til de konkrete tiltak som er nødvendig for å nå de mål som følger av de øvrige styrende dokumentene. Som en konsekvens av dette vil det være nødvendig å ha en strategisk kompetanseplan for hele organisasjonen, samt egen kompetanseplan for hver enhet. Disse må gi svar på hvilken kompetanse er nødvendig og hvordan vi får denne på plass og organiserer den i organisasjonen som helhet og ut i den enkelte enhet. Forankring i forhold til medarbeiderne: Den enkelte ansattes eierskap til planen ivaretas gjennom utviklingssamtalen, hvor ett av hovedtemaene vil være kompetanseplan. Denne prosessen gir en god forankring for kompetanseplaner, fra kommunens øverste styrende dokument ned til tiltaksdelen for den enkelte kompetanseplan. Videre er kompetanseplanen og arbeidet med denne forankret i Rådmannens ledergruppe gjennom det mandatet som er gitt prosjektgruppe for etablering av strategisk kompetanseplan. Forankringsprosessen være som beskrevet i figuren på neste side. Side 6
7 Lov, forskrift, statlig styring, EØS Kommuneplanens Samfunnsdel med mål for tjenesten, politisk vedtatt Krav til tjenesten, kvalitet og kompetanse, reform R E T T I G H E T M E S T R I N G F O R V E N T N I N G Handlingsplan med mål for tjenesten, politisk vedtatt Årsbudsjett 2013 med mål for tjenesten, politisk vedtatt Overordnet kommunal kompetanseplan for 2013, politisk vedtatt Strategisk enhetlig og tverrfaglig kompetanseplan for 2013, politisk vedtatt M Å L K O M P E T A N S E K R A V T I L T A K Side 7
8 3 Overordnede mål 3.1 Måldokument i budsjettet Sentrale målsettinger i PO Tjenester innen pleie og omsorg i Hemne skal bidra til at den enkelte i størst mulig grad blir i stand til å ta vare på seg selv. Dette skjer gjennom et helhetlig, tverrfaglig samarbeid der det ytes forebyggende, behandlende og rehabiliterende tjenester av høy kvalitet tilpasset den enkeltes behov til enhver tid. Pleie og omsorg skal gi et økende antall brukere og brukere med sammensatte og langvarige tjenestebehov nødvendige og gode tjenester. Livskvalitet oppnås best ved at den enkelte gis anledning til å bo hjemme lengst mulig, og motta tjenester i omgivelser hvor en selv har råderetten og best mulig kan opprettholde sin personlige integritet. Det psykiske helsearbeidet skal bidra til å gi mennesker med psykiske problemer mulighet til å leve et mest mulig normalt liv preget av deltagelse, uavhengighet og evne til å mestre eget liv. 3.2 Visjon Vår visjon er: Selvstendighet, Verdighet, Trygghet og Livskvalitet. 3.3 Mål Vi mener at hjelp til selvhjelp er viktig, samt omsorg, trygghet og forståelse. Vår oppgave er derfor å opprettholde og /eller øke livskvaliteten til de beboerne som til enhver tid bor hos oss. For å kunne oppfylle vår visjon har vi satt oss 14 mål. Tabellen nedenfor viser målene, samt hvilke punkter som er viktige for måloppnåelse innenfor hvert målepunkt. Mål Hvordan når vi målene? Boform og tjenester skilles Tjenestene skal ytes til brukeren uavhengig av boform (kommunal eller privat) Tjenesteyter må være bevisst dette, slik at bruker mottar riktig informasjon for å avklare forventninger Pleie og omsorg skal være behjelpelig når det gjelder alternative muligheter for boform (må skrives om litt antagelig tenkte vi her på teknisk, nav, m.m.?) Omsorgstjenester gir trygghet og tillit hos den enkelte ved å gi rett hjelp til rett tid Tydelige avtaler mellom tjenesteyter og bruker Ved avvik av avtaler skal bruker informeres Side 8
9 Omsorgstjenesten gir et helhetlig og samordnet tilbud som imøtekommer individuelle behov Omsorgstjenesten holder høy faglig kvalitet Det er innarbeidet informasjonssystemer som ivaretar brukerens og tjenestens behov for gjensidig informasjon Aktiv bruk av korttidsplasser i sykehjem med korte liggetider Godt tilbud av omsorgsboliger/trygdeboliger Aktiv satsing på hjemmebaserte tjenester Strenge kriterier for langtidssenger i sykehjem Pleie- og rehabiliteringsteam for alle typer tiltak i pleie- og omsorg Fleksibel bruk av personellressursen Ikke stykkevis og delt, men helhetlig og koordinert Tjenesteytere må ha opplæring i IPLOS (beskriv hva dette er) for felles forståelse av funksjonsvurdering Funksjonsvurdering/kartlegging av individuelle behov Se flytskjema på side 10 Brukerundersøkelser Avvikssystem Formell utdanning «Kultur» for egenlæring Ansatte skal ha opplæring i bruk av informasjonssystemer Ansatte er aktive i bruken av informasjonssystemene Oppdatering av hjemmeside Klar målsetting for oppholdet Målsettinger som fastsettes i Pleie- og omsorgsteam blir videreført til koordineringsansvarlig Ansatte følger opp målsettingen Ha tilstrekkelige boliger til å kunne gi nødvendig hjelp til brukere Viktig å ha kunnskap om framtidig behov At boliger tildeles etter behov Bruker skal fungere lengst mulig i sitt eget hjem Fokus på forebygging den enkelte bruker skal bli så selvstendig som mulig Tilstrekkelig personale med riktig kompetanse Grundig kartlegging og vurdering i Pleie og omsorgsteam slik at kun brukere som har reelt behov for langtidsplass tildeles dette Pleie og rehabiliteringsteam må være tverrfaglig sammensatt for å kunne ta en helhetlig vurdering av brukers behov slik at riktig tiltak iverksettes Brukers behov i sentrum God oversikt over kompetansen i Pleie og omsorg Bruker i sentrum Tverrfaglig tilbud som koordineres i forhold til brukes behov Se «hele mennesket» Side 9
10 3.4 Behov for kunnskap og kompetanse fra henvendelse til tjenesteutøvelse 1. Henvendelse Den som mottar henvendelse om tjenester må ha kunnskap om: - tjenester i pleie og omsorg - pleie og omsorg som organisasjon - kriterier for å få tildelt tjenesten - sin rolle i tjenesteapparatet - øvrige aktuelle tjenester i Hemne kommune/nav/andre samarbeidspartnere - saksbehandling og vedtak Denne kunnskapen er nødvendig for: - Ansatte i åpen omsorg - Ergo/fysio - Tjenesten for psykisk helsearbeid - Resepsjon/enhets- og fagledere - Ansatte på sykehjemmet Alle ansatte i PO må ha kunnskap om hva en gjør ved henvendelser. 2. Funksjonsvurdring For å kunne gjennomføre en funksjonsvurdering må du ha kunnskap om: - IPLOS - Målsettinger i pleie og omsorg - Tjenester i pleie og omsorg, tilstrekkelig til å kunne avklare forventninger om tjenestetilbud - Fysisk og psykisk helse - Rehabilitering - Saksbehandling og vedtak - Etikk Denne kunnskapen er nødvendig for alle med høyskoleutdanning som skal IPLOS-vurdere. 3. Vurdering av tjenestebehov og vedtak For å vurdere behov for og rett til tjenester må en ha kunnskap om: - Fysisk og psykisk helse sett i sammenheng med funksjon - Lovverk og kriterier for tildeling av tjenester - Saksbehandling Denne kunnskapen er nødvendig for: - Saksbehandlere 4. Tjenesteutøvelse Det er et bredt fagfelt som krever høy og ulik kompetanse. Listen er uutømmende. Følgende fokusområder prioriteres for fireårsperioden. Etikk og holdningsarbeid Rehabilitering Psykiatri Ernæring Rus Velferdsteknologi IKT Diabetes Side 10
11 3.5 Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen stiller stadig høyere krav til tjenestene og stiller spesielt store krav til kommunene med tanke på kompetanse. Kommunene skal overta flere av spesialisthelsetjenestens oppgaver og kunne videreføre behandling og pleie på et gitt tidspunkt som vil være raskere enn tidligere praksis. Dette krever god beredskap og tilstrekkelig kompetanse. Man kan ikke bare tenke flere hender i pleie og omsorgssektoren; man må sørge for å rekruttere ny, samt videreutvikle den allerede eksisterende kompetanse. Eksempler på dette kan være kompetanse opp i mot utskrivningsklare pasienter i henhold til forskrift og avtaler opp i mot helseforetaket. Her vil det både være nødvendig med kompetanse i forhold til selve avtaleverket og opp i mot egen kommune og hvilke forutsetninger som ligger til grunn for å kunne ta i mot varslet pasient fra helseforetaket. Videre kan vi også se for oss at det generelle kompetansenivået innenfor Pleie og omsorgssektoren vil måtte heves og at en del av de «lavkompetanseoppgavene» som vi kjenner i dag ikke vil være fremtidens arbeidsoppgaver. Side 11
12 4 Kompetanse 4.1 Definisjon på kompetanse De samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner og oppgaver i tråd med definerte krav og mål (Linda Lai, 2004.) 4.2 Kompetansebegrepet Kompetansebegrepet er, ut i fra definisjonen i pkt. 4.1, et relativt begrep, hvor kompetansen til å fylle funksjoner og oppgaver må ses i sammenheng med hvilke krav som stilles til funksjonene og oppgavene som skal løses. Kompetansebegrepet omfatter både formell kompetanse, det vil si dokumentert kompetanse, og realkompetanse som i denne sammenheng omhandler kunnskap, ferdigheter, evner og holdninger som ikke er dokumentert gjennom utdanningssystem eller sertifisert på annen måte. (KS, ) 4.3 Utdanning inndeling og definisjon I forhold til utdanning deler vi inn i grunnutdanning, etterutdanning, videreutdanning og tilleggsutdanning Vi støtter oss både på KS og Udir sine definisjoner: Grunnutdanning: Den allmenn- og fagutdanning som arbeidstakeren må ha for å dekke stillingens arbeidsområde. Eksempelvis utdanning som helsefagarbeider eller sykepleier. Etterutdanning: Ajourhold av, og ny kunnskap/kompetanse, slik at arbeidstakeren til enhver tid er oppdatert til å løse arbeidsoppgavene i nåværende stilling. Eksempelvis helsefagarbeider som tar fagskoleutdanning innenfor Psykisk helsearbeid. Etterutdanning er kurs og lignende som ikke gir studiepoeng eller fører til en grad. Videreutdanning: Videreutdanning gir ny og høyere kunnskap/kompetanse innenfor opprinnelig fagfelt. Kunnskap og kompetanse som kan kvalifisere den ansatte ut over nåværende stilling og/eller dekke spesifikke kompetansebehov innenfor fagområdet for virksomheten. Eksempelvis sykepleier som tar høyskoleutdanning innenfor kreftsykepleie. Videreutdanning er utdanning som gir studiepoeng og kan føre til en grad. Side 12
13 Tilleggsutdanning: Tilleggsutdanning gir ny og høyere kunnskap/kompetanse innenfor et annet fagfelt en det som man har sin grunnutdanning. Dette er kunnskap og kompetanse som kan kvalifisere den ansatte ut over nåværende stilling og fagområde. Eksempelvis sykepleier som tar høyskoleutdanning innenfor prosjektarbeid, eller administrasjon og ledelse. Tilleggsutdanning er utdanning som gir studiepoeng og kan føre til en grad. Side 13
14 5 Framtidens kompetansebehov: Analyse av kapasitet og kvalitet 5.1 Sammendrag av SWOT-analyse SWOT-analyse ble gjennomført våren 2011 i forbindelse med utarbeidelse av denne planen. Sentrale målsettinger ble plukket ut og det ble stilt spørsmål om hvordan kompetanse spiller inn på disse målene. Spørsmålene ble besvart av henholdsvis gruppeledere og fagledere i Pleie og omsorg. Målene ble sjekket ut i i forhold til: Våre sterke sider nå Våre svake sider nå Muligheter i omgivelsene og i framtiden Trusler i omgivelsene og i framtiden. Følgende tema utpekte seg i forhold til behov for økt/endret kompetanse: Demensomsorg Dagens kompetanse innenfor demensomsorg er god. Vi har utfordringer med å få kompetansen spredt innad i organisasjonen. Å skape gode læringsarenaer for deling av kunnskap vil bli svært viktig i framtiden. Forskning viser, og dette ser vi allerede nå, at antall demente vil øke. Det kan bli utfordringer å rekruttere/beholde kvalifisert personell. Etikk Hemne kommune deltar i prosjektet «Etikk-kommune». Prosjektet skal videreføres i refleksjonsgrupper blant ansatte. En utfordring i dag kan være at vi blir for praktiske, og «hopper over» de etiske diskusjonene. Ved at vi har blitt en etikk-kommune vil vi få større fokus på emnet, og bedre kunne ta de riktige avgjørelsene. I stedet for sykehusinnleggelse / Samhandlingsreformen Pleie og omsorg har god kompetanse på mange fagområder innenfor grunnutdanningen. Vi mangler videreutdanning innenfor en del fagfelt, og ansatte bør derfor stimuleres til kompetanseheving. Vi mangler tydeliggjøring av hva den ansatte kan forvente seg av støtte i forbindelse med utdanningen, og jobbsituasjonen etter endt utdanning. Manglende økonomiske midler for videreutdanning, samt deltidsstillinger er en utfordring. Forebygging/habilitering/rehabilitering Pleie og omsorg har god kompetanse innenfor grunnutdanningen. Vi mangler videreutdanning innenfor forebygging. Fokus på forebygging er for svak samlet sett. At alle yrkesgrupper er samlet under ett tak gir oss gode muligheter for samarbeid med fokus på tverrfaglighet, det er mer snakk om en holdningsendring i enheten. Psykisk helsearbeid Pleie og omsorg har god kompetanse innenfor psykiatri. Det er en utfordring å få til tverretatlig samarbeid. Det er behov for kunnskap om psykiatri i alle avdelinger i PO. Det er behov for veiledning innad i kommunen og fra 2. linjetjenesten. Side 14
15 5.2 Vår totale kompetansebeholdning Tabellen viser vårt samlede kompetanse pr : Yrkeskategorier Antall ansatte 2012 Antall årsverk 2012 Antall årsverk mellom år i perioden Antall årsverk mellom år i perioden Antall årsverk mellom år i perioden Antall årsverk mellom år i perioden Helsefagarbeider (inkl. 51 omsorgsarb./hjelpepl.) Sykepleiere 27 Vernepleiere 2 Fysioterapeut 1 Institusjonskokk 7 Sosionom 1 Ergoterapeut 4 Ufaglærte 10 Tilkallingsvikarer På grunn av overgang til nytt lønns- og personalsystem vil disse opplysningene først bli lagt inn per Pleie og omsorg har en stabil arbeidsstokk med lang erfaring. Det vil gi oss noen utfordringer i forhold til rekruttering. Tabellen viser årsverkene vi i de nærmeste årene har behov for å erstatte. Samhandlingsreformen vil gi nye utfordringer for kommunene. Pasientene kommer tidligere ut fra sykehuset, mer aktiv behandling skal foregå i hjemmet og HPH (helhetlig pasientforløp) vil kreve tett oppfølging fra hjemmetjenesten til kronisk syke. Dette vil føre til økt behov for kompetanse og ressurser. Pr. i dag vet vi ikke i hvor stor grad dette vil påvirke krav til ressurser og kompetanse. 5.3 Utviklingssamtalen som arena for kompetansekartlegging og utvikling ut i fra kompetansebehov i organisasjonen I den årlige utviklingssamtalen settes det fokus på om medarbeideren i Pleie og omsorg har de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger av relevans for å kunne utføre oppgaver og funksjoner på en faglig tilfredsstillende måte. 1. Kartlegging ut i fra planens definisjon på kompetanse. 2. Forventningsavklaring. 3. Avklarte behov som kommer frem i samtalen blir tatt inn i den konkrete handlingsplanen. Side 15
16 5.4 Prioritering av kompetansekrav fra Strategisk kompetanseplan til handlingsplan Det foretas en vurdering i forhold til kompetansekrav, kompetansebeholdning og gjennomførte utviklingssamtaler når det utformes årlige handlingsplaner. Side 16
17 6 Strategier og tiltak for å utvikle kompetanse 6.1 Arena for kompetanseutvikling Å skape en lærende organisasjon er et sentralt element i kvalitetsutvikling. En kunnskapsbasert praksis bør prege kulturen i organisasjonen. Pleie og omsorg ønsker å være en lærende enhet, hvor de ansatte blir flinke til å lære i felleskap. Der de ansatte får videreutviklet sine evner, og der nye tankemåter blir oppmuntret. I dagens helsevesen setter vi større fokus på felleskapets kunnskapsutvikling og erfaring enn vi gjorde tidligere. Vi ønsker dyktige og kompetente medarbeidere som er i stand til å løse de oppgaver de står overfor i sitt arbeid. Læring skjer ved å delta i praktisk problemløsning, dele kunnskapen med sine kollegaer og ved å reflektere ved egen praksis sammen med andre. Det daglige arbeid gir mulighet til å reflektere over eget arbeid, lære av kollegaer, få råd og veiledning. Fagdager inkl. i turnus gir mulighet for målrettet faglig fokus med fordypning i aktuelle problemstillinger. Samtidig gir det mulighet til å jobbe med organisasjonens visjoner, verdier, mål og holdninger. I Pleie og omsorg gjennomføres i dag opplæring av både lærlinger og praksisstudenter fra høyskole og videregående, herav også opplæring av fremmedspråklige. Pleie og omsorg har blitt en stor opplæringsarena, noe som gir ansatte store utfordringer. Ansatte får ekstra ansvar som veileder, i tillegg til sin ordinære jobb, og har behov for opplæring og hjelp til denne rollen. Det er ressurskrevende for enheten å planlegge og styre opplæringen slik at vi kan sikre oss at nødvendig kompetanse bli gitt. Læringsarenaer Evt. kommentarer Kollegaveiledning Refleksjonsgrupper Deltagelse i nettverk gir mulighet til veiledning, samhandling på tvers og felles refleksjon. (Eks. demensomsorgens ABC, etikk og tvang) Interne møter Samhandling med brukeren Brukerundersøkelser Anerkjennelse av brukeren som ekspert på egen situasjon får man perspektiver som gir økt læring Temadager Hospitering Nettbaserte læringsplattformer Internundervisning Intranett E-læring Kvalitetsutviklingsarbeid Side 17
18 6.2 Økonomiske rammebetingelser I kommunen: Årsbudsjett Permisjonsreglement Lønnspolitiske retningslinjer Lønns- og personalreglement Seniorpolitiske retningslinjer Fra sentralt hold: Statlige midler/kompetanseløftet 2015 Hovedtariffavtalen Side 18
19 7 Plan for evaluering av kompetansetiltakene 7.1 Evaluering av strategisk kompetanseplan Planen for perioden evalueres hvert 4. år eller ved endringer i lovpålagte tjenester og andre rammefaktorer som påvirker kompetansebehovet. Ved evaluering må en blant annet ta hensyn til: Lovpålagte tjenester Kommuneplanens samfunnsdel Kommunens handlingsplan Kommunens årsbudsjett Overordnet kommunal kompetanseplan Enhetsleder i Pleie og omsorg, sone 3, er ansvarlig for evaluering av kompetanseplanen. Deltagere: Ledere og tillitsvalgte i Pleie og omsorg. 7.2 Evaluering av handlingsplan Planen rulleres årlig innen 1.juni. Ved evaluering må en sjekke ut følgende: Er planlagte tiltak gjennomført og har de gitt ønsket resultat? Er det behov for å videreføre tiltak som ikke er gjennomført? Hvilke nye tiltak er det behov for? Har ansatte i Pleie og omsorg de nødvendige kunnskaper, ferdigheter og holdninger av relevans for å kunne utføre oppgaver og funksjoner på en faglig tilfredsstillende måte? 12 Enhetsleder i Pleie og omsorg, sone 3, er ansvarlig for evaluering av handlingsplanen. Deltagere: Ledere, ansatte, tillitsvalgte i Pleie og omsorg og representant for personal fra Sentraladministrasjonen. Side 19
20 8 Vedleggs-oversikt 8.1 Vedlegg 1: Kommuneplanens samfunnsdel, mål for Pleie og omsorg 8.2 Vedlegg 2: Handlingsplan , mål for Pleie og omsorg 8.3 Vedlegg 3: (Overordnet Strategisk handlingsplan) 8.4 Vedlegg 4: Årets opplæringsplan 8.5 Vedlegg 5: SWOT-analyse gjennomført i 2011 Side 20
Strategisk kompetanseutvikling. Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015
Strategisk kompetanseutvikling Strategisk kompetanseplan for helse og omsorg Bærum kommune 2012-2015 Berit Skjerve, utviklingssenter for hjemmetjenester i Akershus, Bærum kommune 26.11.2012 Innhold Strategisk
DetaljerKompetanse 2015-18. Rådmannens innstilling 26. februar 2015
Kompetanse 2015-18 Rådmannens innstilling 26. februar 2015 Du kan ikke lære et menneske noe, du kan bare hjelpe det l å oppdage det i seg selv. Galileo Galilei (1564 1642) 1. Innledning... 2 2. Kompetanse...
DetaljerHelse- og omsorgssjef i Namsos. Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og kultur
Namsos kommune Helse- og omsorgssjef i Namsos Saksmappe: 2016/1888-1 Saksbehandler: Morten Sommer Saksframlegg Kompetanseplan 2016 - Helse og omsorg Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos Oppvekst, omsorg og
DetaljerKompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014
1 Kompetanseplan for Forvaltningsetaten i Bergen kommune 2014 2 1. Sammendrag... 3 2. Hvem er vi og hva skal vi drive med?... 3 3. Kompetansebehov... 3 3.1. Hva trenger vi av kompetanse i 2014?... 4 3.2.
DetaljerÅrsplan Hjemmebasert omsorg. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Hjemmebasert omsorg Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017. Årsplanen
DetaljerKOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010
KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2010 Behandles i Vadsø bystyre 17.12.2009. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling
DetaljerKOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012
KOMPETANSEPLAN 2010-2012 - HANDLINGSPLAN 2012 Vedtatt av Vadsø bystyre. 1 INNLEDNING Vadsø kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område innenfor personalplanlegging. Målrettet kompetanseutvikling
DetaljerKompetanseutvikling. Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø RISØR KOMMUNE. Vi skal vokse
Kompetanseutvikling Omsorgsenheten i Risør Per Christian Andersen Kragerø 04.12.14 Organisasjonskart Enhetsleder 122,5 årsverk Avd. for hjemmetjenester 42 årsverk Avd. for psykisk helse, rehabilitering
DetaljerPlan for kompetanseutvikling Trivsel i hverdagen Medvirkning Helse Miljø
Plan for kompetanseutvikling 2009-2012 Trivsel i hverdagen Medvirkning Helse Miljø Vedtatt av administrasjonsutvalget 17.02.2009 Innhold 1.0 Begrepsavklaringer og avgrensninger 3 2.0 Roller og ansvarsfordeling
DetaljerSaksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 12/ HK/RÅD/IST
NOTAT Til: Kopi til: Eli Mette L. Vitsø Sigrun Alsvik Inger Lise Øyan Waade Torger Aarvaag Svein Johny Forren Fellesbruker Revisjon Saksnr. Arkivkode Avd/Sek/Saksb Deres ref. Dato 12/158-56 145 HK/RÅD/IST
DetaljerStrategisk kompetanseplan HO «Faglig omstilling og bredere kompetanse»
Strategisk kompetanseplan HO 2019 2030 «Faglig omstilling og bredere kompetanse» Virksomhetene må gjøre de riktige tingene, og samtidig legge forholdene til rette for at de riktige tingene gjøres riktig
DetaljerKompetanseutviklingsplan barnehagene i Longyearbyen
Kompetanseutviklingsplan barnehagene i Longyearbyen Vedtatt av Styret for Oppvekstforetaket KF 8.november 2013 Innhold Mål:... 2 1. Krav til alle som skal jobbe med barn ved barnehagene i Longyearbyen:...
DetaljerDokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen, og enhetsleder Anne Grethe Tørressen, høsten 2014.
Vedlegg 7 d til Kommunedelplan for helse og omsorg 2015 2026, i Lindesnes kommune FORVALTNING Bakgrunnsdokument Dokumentet er i hovedsak utarbeidet av saksbehandlerne Berit Bjørkelid og Anette Askildsen,
DetaljerTemaplan habilitering og rehabilitering
Temaplan habilitering og rehabilitering 2018-2020 Møte 17. januar 2018 Definisjon Habilitering og rehabilitering defineres som: tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere
DetaljerTemaplan habilitering og rehabilitering
Temaplan habilitering og rehabilitering 2018-2020 KRFF 7. februar 2018 Gjennomføring Saksordfører KHO og brukerrepresentant Workshop, møter, høring Eldrerådet: 22.11.2017 og 7.2.2018 KRFF: 22.11.2017 og
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering HUHS 30.august 2016 Bakgrunn Økende andel eldre innbyggere For lite antall døgnbemannete omsorgsboliger Pasientene skrives tidligere ut fra sykehus etter Samhandlingsreformen, og
DetaljerStrategisk kompetanseplan. Tove Nordli Selnes
Strategisk kompetanseplan Tove Nordli Selnes ORGANISERING Planen er bygget opp etter KS sin mal Prosjekteier: Kommunalsjef helse og omsorg Styringsgruppe: Kommunalsjef, virksomhetsledere og rådgivere
DetaljerKommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Rådmannens forslag FS FS KS
2018-2021 Forord Overordna mål for denne planen: Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Handlingsdelen til kommunedelplanen beskriver strategier og tiltak som skal gjennomføres de 4 påfølgende årene. Kommunedelplan
DetaljerSamhandlingsreformen. Helse- og omsorgsdepartementet
Samhandlingsreformen Ny regjering Samhandlingsreformen skal videreføres Politisk enighet om utfordringsbildet og i stor grad enighet om virkemidlene Mange prosesser er startet, og mange er godt i gang
DetaljerInformasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016
Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell
DetaljerInnspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram
Innspill til Husbanken- Boligsosialt utviklingsprogram 14.6.12 Navn: Gina Anette Brekke, - rådgiver på helsefaglige spørsmål for kommunalsjef og rådmann i Halden kommune. Medlem i arbeidsgruppen i boligsosialt
DetaljerStrategisk kompetanseplanlegging
Strategisk kompetanseplanlegging Tove Klæboe Nilsen Fagansvarlig for forskning og utdanning Helse Nord RHF Helse Nord RHF Nasjonalt: Fra oppdragsdokumentet til Helse Nord RHF for 2008 Utdanning av helsepersonell
DetaljerVår referanse Arkivkode Sted Dato 07/ G73 DRAMMEN
Notat Til : Bystyrekomite for helse, sosial og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 07/10209-7 G73 DRAMMEN 21.11.2007 SAMORDNET HELSE OG OMSORGSPLANLEGGING Innledning Alt planarbeid
DetaljerARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune
ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4
Detaljer1. Oppsummering 2. 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2. 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3. 4. Forankring og samarbeid 4
Innhold 1. Oppsummering 2 2. Kompetansehjulet i Follo (KHF) 2 3. Utfordringer innen helse- og omsorgstjenestene i kommunene 3 4. Forankring og samarbeid 4 5. STRATEGI FOR KOMPETANSEHJULET 2012-2016 4 5.1
DetaljerUtredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal»
Utredning «Mulig sammenslutning av Larvik og Lardal» Status pr.24. februar 2015 fra prosjektgruppa Rådmann Mette Hvål- leder Rådmann Inger Anne Speilberg Kurt Orre -utreder Levert tidligere til styringsgruppa
DetaljerKompetanseplan for Voksenopplæringen
Kompetanseplan for Voksenopplæringen Vestre Toten kommune 2018-2019 Strategi for kompetanseutvikling i voksenopplæringen i Vestre Toten kommune Voksenopplæringen i kommunen jobber etter to lovverk. Opplæring
DetaljerDemensplan Måsøy Kommune
Demensplan Måsøy Kommune 2017-2020 Kommunenes plan tar utgangspunkt i Demensplan 2015 og Demensplan 2020 fra helsedirektoratet og er knyttet til utfordringer Måsøy kommune står overfor i årene fremover.
DetaljerSaksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN
Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR
DetaljerVeileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator
Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper
Detaljer1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid
Vedlegg 1 Hovedinnsatsområder tiltaksplan med ansvarsfordeling 1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid 2. Utvikle tjenestene slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige
DetaljerSaksframlegg. Saksb: Håkon Kolden Arkiv: / Dato:
Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Håkon Kolden Arkiv: 144 19/4990-5 Dato: 19.09.2019 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 26.09.2019 KS-/ Formannskapet 24.09.2019 FS-/
DetaljerKONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring?
KONGSVINGER KOMMUNE Presentasjon 17. september Hvordan skape praksisendring? Problemstillinger Hovedpunkter fra mandat: Beskriv hva som kjennetegner en kultur og en praksis hvor HOtjenester på et tidlig
DetaljerVi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune
Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering
DetaljerHandlingsplan. Oppfølging av kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten 2018/2019
Handlingsplan Oppfølging av kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten 2018/ Innledning Kommunedelplanen 2018 2028 for helse- og omsorgsetaten er det overordnede strategiske styringsdokumentet. Denne handlingsplanen
DetaljerHelge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Noen av våre viktigste utfordringer fremover
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Noen av våre viktigste utfordringer fremover Oppsummert: Demografiutfordringen Gjennomsnittlig årlig prosentvis vekst Byen vokser 6 5
Detaljer1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4
1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets
DetaljerKopi til: Torger Aarvaag Svein Johny Forren Fellesbruker Revisjon Gunn Hege Kjørsvik
Til: Eli Mette L. Vitsø Sigrun Alsvik Inger Lise Øyan Waade Kopi til: Torger Aarvaag Svein Johny Forren Fellesbruker Revisjon Gunn Hege Kjørsvik 13/804-63 145 HK/RÅD/IST 14.01.2014 ÅRSBUDSJETT 2014 - MÅL
DetaljerSaksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret
Side 1 av 5 Rendalen kommune SÆRUTSKRIFT Arkivsak: 13/1210-3 Saksbehandler: Mari Holien BEDRE RESSURSUTNYTTELSE INNEN HELSE- OG OMSORGSSEKTOREN Saksnr. Utvalg Møtedato 60/13 Kommunestyret 28.11.2013 Vedlegg:
Detaljer1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig
LOKAL LØNNSPOLITIKK 1. Drammen kommunes lønnspolitikk skal være fleksibel og bærekraftig Dette innebærer at lønnspolitikken er utformet slik at en utnytter de muligheter som ligger innenfor eksisterende
DetaljerOMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD Anne Barkve Andersen
OMSORG 2020 KOMMUNALT KOMPETANSE OG INNOVASJONSTILSKUDD 2015 Anne Barkve Andersen 19.01.2016 1 Omsorg 2020 Omsorg 2020 er regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020. Den omfatter prioriterte områder
DetaljerStrategi 2012-2015. Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder
Strategi 2012-2015 Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Aust-Agder 1 Innholdsfortegnelse Historikk... 3 Mandat og målsetting... 3 Organisering... 4 Fag- og samarbeidsrådet... 4 Referansegruppen...
Detaljer1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor psykisk helse- og rusarbeid
Vedlegg 1 Hovedinnsatsområder tiltaksplan med ansvarsfordeling 1. Tydeliggjøre kommunens ansvar innenfor 2. Utvikle tjenestene slik at de oppleves som fleksible, tilgjengelige koordinerte 3. Tidlig innsats
DetaljerOm kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis. Praktiske verktøy og eksempler
Om kartlegging og analyse av kompetansebehov Målrettede kompetanseplaner og evaluering av dis Praktiske verktøy og eksempler Strategisk kompetansestyring KOMPETANSEPLANLEGGING IMPLEMENTERING AV TILTAK
DetaljerFolkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015
Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler
DetaljerRehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020
Hvaler Kommune Rehabilitering og hverdagsrehabilitering i Hvaler kommune 2018 til 2020 plan Vedtatt plan, administrativt Innhold Del I Grunnlaget for planen... 3 1. Innledning... 3 1.1 befolkningsutvikling
DetaljerSaksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/ Dato:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Toril Løberg Arkiv: 030 Arkivsaksnr.: 10/12175-2 Dato: 22.03.2011 UTVIKLINGSPROGRAM FOR HELSE-, SOSIAL OG OMSORGSTJENESTENE " SKAP GODE DAGER " - UTVIKLING GJENNOM KUNNSKAP
DetaljerVerdal kommune Sakspapir
Verdal kommune Sakspapir Verdal bo- og helsetun - søknad om godkjenning som undervisningssykehjemmet i Nord-Trøndelag Saksbehandler: E-post: Tlf.: Tone S. Haugan tone.haugan@verdal.kommune.no 74048572
DetaljerSaksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/
Ås kommune Hverdagsrehabilitering i Ås kommune Saksbehandler: Marit Roxrud Leinhardt Saksnr.: 15/00556-2 Behandlingsrekkefølge Møtedato Hovedutvalg for helse og sosial Rådmannens innstilling: 1. Prosjektrapporten:
DetaljerAvtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling
Avtale mellom xx kommune og Vestre Viken HF om samarbeid om gjensidig kompetanseutveksling 1 Partene... 3 2 Formål... 3 3 Avtalens virkeområde... 3 4 Lovgrunnlag... 3 5 Sentrale plikter, oppgaver og ansvar...
DetaljerArkivnr. Saksnr. 2010/ Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen
Saksframlegg Arkivnr. Saksnr. 2010/2919-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Kommunestyret Saksbehandler: Målfrid Bogen Interkommunalt samarbeid og samhandlingsreformen Dokumenter i saken: 1 S Interkommunalt samarbeid
DetaljerKoordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp
Koordinerte og målrettede tjenester i helhetlige rehabiliteringsforløp Samhandlingskonferansen Helgeland 14.-15.nov 18 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Tema Innledning om opptrappingsplanen for habilitering
DetaljerKompetanseplan for (sett inn navn på sektor/enhet her) (Sett inn dato/årstall, versjonsnummer, bilde eller lignende her)
Kompetanseplan for (sett inn navn på sektor/enhet her) (Sett inn dato/årstall, versjonsnummer, bilde eller lignende her) Kvalitetskontroll Utarbeidet av I samarbeid med tillitsvalgt (Navn TO-leder) (Navn
DetaljerStrategisk kompetanseplan Salangen kommune
Strategisk kompetanseplan 2018-2021 Salangen kommune Vedtatt kommunestyret dato 14.12.2017 1 Forord Salangen kommune deltok i perioden 2013-2015 i det nasjonale utviklingsprogrammet "Sammen om en bedre
DetaljerFagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv
Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er
DetaljerSykehjemsetatens strategiske kompetanseplan. Ragnhild Høisæth Spesialkonsulent kvalitet- og fagavdelingen
Sykehjemsetatens strategiske kompetanseplan Ragnhild Høisæth Spesialkonsulent kvalitet- og fagavdelingen Forankring Overordna strategisk kompetanseplan for pleie- og omsorgssektoren (2017 2021) Sykehjemsetatens
DetaljerHelge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune. Våre viktigste utfordringer fremover
Helge Garåsen, kommunaldirektør helse og velferd, Trondheim kommune Våre viktigste utfordringer fremover Vårt felles utfordringsbilde Menn 1950 100 år 90 år 80 år Kvinner 70 år 60 år 50 år 40 år 30 år
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering
Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering 2017-2019 Bente E. Moe, avdelingsdirektør Helse og omsorgskonferansen I Hordaland 11.mai 2017 Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering
DetaljerHSO plan Rådet for funksjonshemmede
HSO plan 2015-2018 Rådet for funksjonshemmede 04.09.2014 15.09.2014 Mål for Helse, Sosial og Omsorg (HSO) Bystrategien LIVSKVALITET OG MESTRING (P05) Drammen skal være en trygg, inkluderende og helsefremmende
DetaljerSvar påp. henvendelse fra Lister brukerutvalg Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Helsenettverk Lister. Helsenettverk Lister
Svar påp henvendelse fra Lister brukerutvalg 4.4.2011 Inger Marethe Egeland Prosjektkoordinator Farsund Flekkefjord Hægebostad Kvinesdal Lyngdal Sirdal I hvilken grad har kommunen vurdert etablering av
DetaljerBest sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene
Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Anne K Grimsrud, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi
DetaljerStrategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak
Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse
DetaljerErfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune
ÅFJORD KOMMUNE Erfaring med etablering av koordinerende enhet i Åfjord kommune Laila Refsnes Åfjord kommune Innbyggere pr.2016: 3275 Fritidskommune-»hyttekommune» Kommunesenter med kommuneadministrasjon,
DetaljerProsjekt «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen»
Prosjekt «Kompetanseheving og rekruttering av fagfolk med riktig kompetanse i kommunene i Fjellregionen» BAKGRUNN De åtte kommunene i Fjellregionen (Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal
DetaljerRetningsplan Oppvekst, kultur og kunnskap. Hustadvika kommune
Retningsplan 2020-2030 Oppvekst, kultur og kunnskap Hustadvika kommune Innhold Innledning... 2 IDAR... 2 Målgrupper... 2 Fra plan til handling... 3 Lovverk, nasjonale og lokale føringer... 3 Særskilte
DetaljerKompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet
Kompetansestrategi for Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 2016-2020 Mars 2016 INNHOLD Kompetansestrategi for BLD... 2 1.1 Formål... 2 1.2 Hva er kompetanse?... 2 1.3 Utfordringer... 2
DetaljerINNHOLD VEDLEGG 1. TILTAKSPLAN 2. OVERSIKT OVER FASTE RULLERENDE KURS INNEN HELSE OG OMSORG I PORSGRUNN KOMMUNE
1 INNLEDNING Porsgrunn kommune anser kompetanseutvikling som et viktig område. Målrettet kompetanseutvikling bør skje med kortsiktige og langsiktige planer og mål for kommunen. Kompetanseutviklingsplanen
DetaljerSamhandlingsreformen Inger Marethe Egeland. Helsenettverk Lister
Samhandlingsreformen 13.10.2011 Inger Marethe Egeland Utfordringsbildet Vi lever lengre og med flere kroniske lidelser Kols Diabetes Demens Psykiske lidelser Overvekt Mangel på kvalifisert arbeidskraft
DetaljerKommunedelplan for helse- og omsorgsetaten
Kommunedelplan for helse- og omsorgsetaten 2018 2028 Visjon for helse- og omsorg «Sammen om god helse» Verdier Kvalitet, respekt og fleksibilitet i hvert møte Innledning Kommunal helse- og omsorgstjeneste
DetaljerHelse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning
Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder
DetaljerKommunedelplan for helse og omsorg - handlingsdel. Forord Overordna mål for denne planen: Fra passiv mottaker til aktiv deltaker
2018-2021 Forord Overordna mål for denne planen: Fra passiv mottaker til aktiv deltaker Handlingsdelen til kommunedelplanen beskriver strategier og tiltak som skal gjennomføres de 4 påfølgende årene. Kommunedelplan
DetaljerSlik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet. Områdeplan for rehabilitering 2011-2020
Slik har vi gjort det i sykehusområdet Sørlandet Områdeplan for rehabilitering 2011-2020 Mandat områdeplan rehabilitering Utarbeide områdeplan for rehabilitering, med anbefalinger om fremtidig funksjonsfordeling,
DetaljerSAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/ Saken skal sluttbehandles av:
SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Ellinor Kristiansen Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 14/280-15 Saken skal sluttbehandles av: KOMMUNEDELPLAN FOR HELSE OG OMSORG Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan og bygningsloven
DetaljerOPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE
OPPTRAPPINGSPLAN- STYRKING AV HABILITERING OG REHABILITERING I KOMMUNENE ERFARINGER FRA BERGEN KOMMUNE Rehabiliteringskonferansen 05.06.18 Eileen Langedal Byrådsavdeling for helse og omsorg Seksjon for
DetaljerTettere på p. Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller. Presentasjon av Tettere på prosjektene
Tettere på p Utvikling av nye tjeneste- og kompetansemodeller Presentasjon av Tettere på prosjektene Undervisningssykehjemmet i Buskerud/Ål kommune 16. desembember 2008 Tettere på Omfatter tjeneste- og
DetaljerOpptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet
Agenda Opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering Individuell plan, koordinator og koordinerende enhet Fagdag for koordinatorer og koordinerende enheter 2017 Stein Roger Jørgensen, rådgiver Fylkesmannen
DetaljerKOMPETANSE- KARTLEGGING
KOMPETANSE- KARTLEGGING I VERRAN KOMMUNE Rapport og anbefaling fra arbeidsgruppe 1 Innhold: Side Innledning 3 Mandat 3 Kompetanse og ledelse 4 Kompetanseutvikling og kvalitetsutvikling to sider av samme
DetaljerArbeidsgiverstrategi
Arbeidsgiverstrategi 2018-2021 Vedtatt av Kommunestyret 28.2.2018 Innhold En organisasjon for fremtiden... 2 Mål... 3 Strategier... 3 Høy etisk standard... 3 Godt lederskap og godt medarbeiderskap... 4
DetaljerPresentasjon 3. september Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH)
Presentasjon 3. september 2019 Innføring og oppfølging av pasientforløp i Oppegård kommune ( HPH) Forutsetninger for å lykkes Krever at «terrenget er klarlagt» Forståelse for hvorfor i personalgruppa og
DetaljerBest sammen - også om kompetanse og rekruttering. Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene
Best sammen - også om kompetanse og rekruttering Hanne Børrestuen, KS og Kristen Dalby, Ressursgruppa for hovedsammenslutningene KS visjon: En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsgiverstrategi
DetaljerVeileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring. Oktober 2015
Veileder for rehabilitering og habilitering, individuell plan og koordinator inkludert læring og mestring Oktober 2015 Arbeidsprosessen 2012-2015 Prosjektleder og sekretariat, PHMR og SPRF Intern referansegruppe
DetaljerINFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE
INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for for innbyggerne - at innbyggerne skal kunne bo lengst
DetaljerÅrsplan Helse og omsorg felles. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
Årsplan 2017 Helse og omsorg felles Årsplanen inneholder noen faktaopplysninger om enheten. Årsplanen beskriver hvilke utfordringer og overordnede målsettinger som er særlig viktige for enheten i 2017.
DetaljerLønnsstrategisk plan. for Molde kommune 2016-2022
Lønnsstrategisk plan for Molde kommune 2016-2022 Vedtatt i Molde kommunestyre dato 19.05.2016 MÅL OG STRATEGI Planen bygger på Arbeidsgiverstrategi for Molde kommune, som beskriver hvordan politisk og
DetaljerRehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen
: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen Disposisjon Definisjon rehabilitering Regelverk og sentrale dokumenter Hallgeir forteller Aktører i rehabiliteringsprosessen
DetaljerTjenesteområde Helse og omsorg. Aud Hansen
Tjenesteområde Helse og omsorg Aud Hansen Agenda 1. Nasjonale føringer Samhandlingsreform - faseinndeling virkemidler 2. Utfordringsbilde Utgangspunkt 2010 Strategisk, retningsgivende føringer Faglige
DetaljerHvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse
Oslo kommune Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Hvilke kompetanser har Oslo kommune behov for fremover innen helse Bjørg Månum Andersson Kommunaldirektør, Byrådsavdeling for eldre og sosiale
DetaljerOppfølging etter kommunebesøk. Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten Fylkesmannen i Trøndelag
Oppfølging etter kommunebesøk Oppsummering av rapport etter dialogmøter med kommunene i Trøndelag høsten 2018. Fylkesmannen i Trøndelag Metode Dialogmøter med 47 kommuner Fordelt på 11 møter med i underkant
DetaljerSaksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER
Saksbehandler: Mike Görtz Arkiv: 033 Arkivsaksnr.: 16/2117 HELSE OG OMSORG - TJENESTEBESKRIVELSER OG TILDELINGSKRITERIER... Sett inn saksutredningen under denne linja Vedlegg: Dokument «Tjenestebeskrivelser
DetaljerHandlingsplan HR-strategi 2015
Handlingsplan HR-strategi 2015 Kvalitet i møte mellom pasient og ansatt Mål Enhetlig arbeidsgiverpolitikk Helhetlig lederskap Aktivt medarbeiderskap Målrettet ressursstyring Fokusområder Kvalitet, Trygghet,
DetaljerBachelor i sykepleie
Bachelor i sykepleie Veiledning til utfylling av vurderingsskjema for praksisstudier med kriterier for forventet nivå Vurderingsskjemaet skal bidra til studentens utvikling og læring, samtidig som det
DetaljerDelavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis
Delavtale 4.3.6. Delavtale om kunnskapsoverføring, faglige nettverk, hospitering, forskning og praksis (Lov om helse- og omsorgstjenester 6.2- pkt 6 og 7) Sykehuset Telemark Helseforetak og kommunene i
DetaljerINFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE
INFORMASJON- OG KOMMUNIKASJONSPLAN FOR VELFERDSTEKNOLOGI I ØSTERDALENE Hovedmålet med prosjektet: - enklere hverdag for innbyggerne - tilrettelegge for egenmestring for innbyggerne - at innbyggerne skal
DetaljerHandlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser
Handlingsplan for mennesker med funksjonsnedsettelser Rullering 2015-2016 Vedtatt av bydelsutvalget 11.02.2016 1 Forsidemotiv: Utsnitt av Byrådets overordnede handlingsplan 2 Innhold Handlingsplanens bakgrunn...
DetaljerKompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter
Kompetanseløft 2020 ny satsing nye muligheter Seniorrådgiver Karina Kolflaath 3.11.16 Kompetanseløft 2020 Kort historikk fra forrige satsing Kompetanseløft 2015 hva er utfordringsbildet? Ny satsing Kompetanseløft
DetaljerEtablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune
Etablering av rehabiliteringsteam i Hemnes Kommune Hemnes midt mellom Rana og Vefsn Rana Hemnes Vefsn Hemnes kommune; 4600 innbyggere fordelt på 5 tettsteder Hemnesberget Finneidfjord Bjerka Korgen Bleikvassli
DetaljerForedrag 6.juni 2013
Foredrag 6.juni 2013 Kommunal rehabilitering i institusjon. Dokumentasjon av virksomheten. Kriterier for vellykket kommunal institusjonsrehabilitering Helgeland Rehabilitering Bodø rehabiliterings senter
DetaljerStrategisk kompetanseplan for innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013
Strategisk kompetanseplan for innføring av Hverdagsrehabilitering i hjemmetjenesten 2013 «KOMPETANSE ER de samlede kunnskaper, ferdigheter, evner og holdninger som gjør det mulig å utføre aktuelle funksjoner
DetaljerDeres referanse Vår referanse Dato /KJJ 11/9169 Astri Myhrvang
Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@hod.dep.no Deres referanse Vår referanse Dato 201101755-/KJJ 11/9169 Astri Myhrvang 04.10.2011 Høring: Samhandlingsreformen
DetaljerSTRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016
STRATEGISK KOMPETANSEPLAN 2013-2016 FOR HELSE- OG OMSORGSTJENESTEN Prosjektnavn og visjon: Vi i helse- og omsorg Prosessmål: Ledere viser vei Aktiv deltakelse fra ansatte Tenker du økonomi, satser du på
Detaljer