Reduksjon av uønsket verbal atferd gjennom trening av verbale klasser
|
|
- Matias Ketil Sivertsen
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Reduksjon av uønsket verbal atferd gjennom trening av verbale klasser Monica Vandbakk og Arnt Gisnås Oslo universitetssykehus, Ullevål Verbal atferd Verbal atferd er atferd der forsterkning formidles av en lytter, og lytterens atferd må være lært, dvs. under kontroll av en snakker. Lytterens atferd kan både være verbal og non-verbal Verbal atferd analyseres gjennom sin funksjon Verbal atferd etableres og opprettholdes gjennom felles praksis blant medlemmer i et verbalt samfunn (effektiv gjennom forsterkning), altså den er sosial og gjensidig Involves both listener`s behavior shaped by its effect on the speaker`s behavior, and speaker`s behavior shaped by the listeners behavior (Skinner, 1957, p. 461) 1
2 forts. verbal atferd Å være medlem av et verbalt samfunn forutsetter: Å kunne påvirke sine omgivelser ved hjelp av språk (snakke) Å være i stand til å respondere meningsfullt overfor andre mennesker (lytte) (Goldsmith, LeBlanc, & Sautter, 2007) Lytteren må forsterke snakkerens atferd nokså nøyaktig, slik at lytterens atferd er under diskriminativ kontroll av snakkerens. Snakkerens atferd er alltid avhengig av at en lytters atferd forsterker den (Skinner, 1957) The most socially significant aspects of human behavior involve verbal behavior (Sundberg, 2007) Particularly incomplex civilizations, it is talk that produces the most important reinforcers and it is talk that allows one to avoid the most egregious consequences (Salzinger, 2008) Manglende språk- og kommunikasjonsferdigheter Ofte signifikant hos personer med utviklingshemning og personer med autisme og kan handle om: Manglende lytte-ferdigheter Manglende felles oppmerksomhets-ferdigheter Motivasjonelle variabler (EOs) Annen atferd har samme funksjon (eks. utagering, selvsnakk) Lav utholdenhet (korte-/langsiktige konsekvenser og grad av anstrengelse involvert) Forsterkerproblem (snevert/sært forsterker-repertoar) Mindre sensitiv overfor sosial forsterkning Feiletablering av verbal atferd (uønsket snakking) Feilforsterkning / over- undervurdering (lang latenstid - fortolkninger) Feil / snever stimuluskontroll Manglende betinget diskriminasjon Generaliseringsproblemer Mangler andre sosiale ferdigheter Å lære å kommunisere adekvat og funksjonelt er et viktig mål for mange personer med ulik grad av utviklingshemning, også voksne 2
3 Språkopplæring Tradisjoner/retninger: ABA (Applied Behavior Analysis) Lovaas (1987, 2003) (tradisjon i Norge, Tidlig Intervensjon ) AVB (Applied Verbal Behavior) Sundberg m. fl. (overføring av stimuluskontroll, spontanitet, funksjon, sosial interaksjon mellom snakker og lytter) basert på Skinners funksjonelle analyse av verbal atferd mand, tact, intraverbal, echoic, textual, transcription and copying a text (Skinner, 1957; Catania, 1998; Sautter & LeBlanc, 2006) Strategier for trening/opplæring: DTT (Discrete Trial Training) Særtrening NET (Natural Environment Training) Naturlig trening En blanding av disse Uønsket verbal atferd Snakking som forekommer uten en åpenbar lytter tilstede (annen enn en selv) oppfattes som rar og upassende atferd, og refereres ofte til som uønsket Betegnelser på slik atferd: Repeterende/stereotyp snakking: gjentagelse av ord/fraser Papegøyespråk (ekolalia): persistent repetering av ord eller fraser som blir sagt Vrangforestillinger: åpenbare usanne påstander Psykotisk: responser som ikke er relatert til pågående miljømessige hendelser Hallusinatorisk: responser relatert til ikke-observerbare stimuli 3
4 Analyse og tilnærminger til behandling av uønsket verbal atferd Opprettholdende faktorer for uønsket verbal atferd (Lancaster et al., 2004; Mace et al.,1988) Automatiske Egen snakking etablert som betingede forsterkere Egen snakking samsvarer med andres snakking (Schlinger, 1995) Miljømessige (miljøet som lytter og snakker) Litteraturen viser til : Time out (straff) (Reichle, Brubakken & Tetreault, 1976) Tilbakeholding av oppmerksomhet (ekstinksjon) (Ayllon & Michael, 1959) Differensielle forsterkningsprosedyrer (Salzinger & Pisoni, 1058; Bartlett et al., 1971; Dixon et al.,2001; Dixon et al., 2004) Non-kontingent forsterkning (Lancaster et al., 2004) Variasjoner over disse (Mace et al., 1988) Reducing aberrant verbal behavior by building a repertoire of rational verbal behavior (Arntzen, Tønnessen & Brouwer, 2006) Formålet med denne studien Å redusere forekomst av uønsket verbal atferd Å øke forekomst av adekvat verbal atferd Øke andel stilletid (lytteratferd) Redusere forekomst av andre atferdsproblemer Gjennom trening av verbale klasser 4
5 Målpersonen Kvinne på 25 år Diagnosen F70.1 (psykisk utviklingshemming med omfattende atferdsproblemer), F84.1 (atypisk autisme) F20 (schizofreni) Heldøgns botilbud, 2:1 bistand Dagtilbud, 2:1 bistand (mandag til fredag) Dagplanstyringsprogram begge arenaer Funksjonsnivå Enkelte basale ADL-ferdigheter Verbal- og aldersmessig fungering tilsvarende 5-6 år (Leiter/Wais/ABLLS) Rikt ordforråd, lite funksjonelt og målpersonen ble sannsynligvis gjennomgående overvurdert forts. målpersonen Uønsket verbal atferd Fantasiprat (åpenbart usanne påstander, snakking relatert til ikkeobserverbare stimuli, snakking fjernt fra pågående miljømessige hendelser) Bekymringssnakk (påstander om krig, terror, brann, riving, død, hekser, ånder etc.) Repeterende fraser Mumling (sannsynligvis ovenstående uten lyd) Skrik/hyl/gråt Andre åpenbare defekter i språket (gjetting, repetering av siste ord, feil stimuluskontroll, pugging (regler) stadige variasjoner over omfang og hyppighet av disse Utagerende atferd Fysisk angrep rettet mot nærpersoner Vedtak etter LOST Kap. 4A (hvor dette behandlingsopplegget er en del av andre løsninger) Rituell atferd (tvangspreget) Isolerte seg fra samhandling/utilgjengelig for samhandling 5
6 Behandling - generell oversikt Fortrening Opplæring funksjonelle analyser av VB/teori (personalet) Kategorisering av verbal atferden (personalet) Trenerferdigheter (personalet) Preferansekartlegging (målperson) Etablering av tegnøkonomi (målperson) Baselinemålinger, kartlegging og analyser av verbal atferd Oppstart trening ved dagsenter i februar 2009, og deretter i bolig i juli 2009 Trinnvis progresjon med ukentlige evalueringer (trinn 1-5) Nye målinger og vurderinger (juli/august 09) Videre trening (trinn 6-13) Nye målinger (april 10) Definisjoner av målatferd 1. Adekvat verbal atferd: Merkelapp på rasjonell og meningsfull snakking som spørsmål og korte svar 2. Uønsket verbal atferd: Merkelapp på utsagn som åpenbart var usanne, usammenhengende, uten samsvar med pågående miljømessige hendelser etc. Inkluderte mumling (også uten lyd) 3. Stille-tid: Stille tid ble målt som tid uten prat eller lydproduksjon (med unntak av leppebevegelse/mumlig uten lyd) 6
7 Rammer og materiale Rammer Dagsenter: 8-12 økter pr dag, á minutters varighet, mandag til fredag Bolig (juli 09): 5 økter pr ettermiddag, á minutters varighet, mandag til fredag Alle treningsøktene (trinn 1 11) ble gjennomført i et egnet rom ved et treningsbord (DTT) Trener og målperson var plassert overfor hverandre Fra trinn 12 ble det også trent i naturlige situasjoner (NET) begge arenaer Treningsmateriell Transportabel beholder med treningsremedier Tegnøkonomisystem Treningslister Timer Video kamera Datainnhenting og pålitelighet Baselinemålinger av varighet Varighet av adekvat og uønsket verbalatferd og stilletid Baselinemålinger av frekvens Antall utsagn adekvat- og uønsket verbal atferd (påbegynte) ABLLS (The Assessment of Basic Language and Learning Skills) (Partington & Sundberg, 1998) Vurdering og oversikt over språkfungering/ferdigheter Analyse av opprettholdende betingelser for uønsket verbal atferd Deskriptiv funksjonell analyse ikke entydige funn MAS (Motivation Assessment Scale) Automatisk- (1) og materielt forsterket(2) Enighetsmåling (IOA): 33% av alle treningsøkter Behandlingsintegritet: månedlig skåring av hver enkelt trener 1. forberedt riktig treningsmateriell, 2. rett startinstruks/oppgaveformidling, 3. rett bistandsformidling ved feilresp., 4. korrekt tokensformidling, 5. tilfeldig rekkefølge, 6. rett tr. trinn, 7. korrekt forsterkerformidling til slutt 7
8 Prosedyre Treningsøktene Omfattet trening av de grunnleggende verbale klassene i randomisert rekkefølge og ut fra én av fem kategorier (eks.: kroppen, farger, dyr, kjøkkenredskap, frukt) Progresjon Basert på daglige registreringer og ukentlige evalueringer Instruksjoner Trener ga oppgaveinstruksjoner i tråd med gjeldende Korrekt/feil respondering Video tidlig / sen tr. Riktige responser ble fulgt av en verbal tilbakemelding og en token. Ved feil respons (manglende respons) gav treneren det rette svaret med en gang og fortsatte deretter til neste deloppgave uten å formidle token Ingen programmert intervensjon overfor uønsket verbal atferd i naturlige situasjoner Ved forekomst av uønsket verbal atferd under trening tok trener en kunstpause til målpersonens oppmerksomhet igjen var rettet mot trener Resultater 8
9 Varighet i antall minutter - uønsket verbal atferd Minutter Pretest (des. 08) Posttest (aug. 09) Posttest (apr. 10) Varighet i antall minutter - Adekvat verbal atferd Minutter Pretest (des. 08) Posttest (aug. 09) Posttest (apr. 10) 9
10 Varighet i antall minutter - Stilletid Minutter Pretest (des. 08) Posttest (aug. 09) Posttest (apr. 10) Frekvens påbegynte verbale utsagn Pretest (aug. 08) 60 Posttest (aug. 09) Adekvat verbal atferd Avvikende verbal atferd 10
11 Prosentvis fordeling Pretest (aug. 08) Adekvat verbalatferd 5 % Stille-tid 32 % Avvikende verbal atferd 63 % Prosentvis fordeling Post 2 (april 10) Adekvat verbal atferd 20 % Stille-tid 52 % Avvikende verbal atferd 28 % 11
12 ABLLS pre og post Område Nivå Spesifikasjon Nivå Spesifikasjon Pretest Posttest Samarbeid 4 Arbeider i 5 minutter uten å utøve utfordrende atferd 5 Arbeider bra ved et bord i 10 minutter uten å vise utfordrende atferd Mand-funksjoner 4 Bruker 6-10 ord, tegn eller bilder for å be om forsterkere 5 Spør ofte, bruker mer enn 10 ord, teg eller bilder for å be om forsterkere Motorisk imitasjon 4 Imiterer flere fin- og grov motoriske bevegelser på forespørsel 5 Imiterer enkelt enhver grovmotisk bevegelse, ofte spontant Vokal lek 4 Vokaliserer ofte med varierende intonasjon og sier noen få ord 5 Vokaliserer ofte og sier mange klart forståelige ord Vokal imitasjon 4 Kan repetere mange forskjellige ord tilnærmet riktig 5 Vil tydelig repetere ethvert ord, og enkle setninger Reseptivt språk 3 Følger noen få instrukser om å utføre handlinger/ta på ting 4 Følger mange instruksjoner og peke på minst 25 objekter Tact -funksjoner 4 Identifiserer objekter eller handlinger 5 Identifiserer over 100 objekter eller handlinger og sier korte setninger Reseptive språk (F/E/K) 2 Kan identifisere noen få objekter gitt synonymer eller vanlige funksjoner 4 Identifiserer 25 objekter gitt fire funksjoner, trekk eller klasser Intraverbaler/ samtale 3 Kan fylle inn 10 ikke-forsterkende fraser eller svare på minst 10 enkle 5 Kan svare på minst 30 spørsmål med variasjon spørsmål Bokstaver og tall 2 Kan identifisere minst 3 bokstaver eller tall 5 Kan lese minst 25 ord og identifisere 10 tall Sosial samhandling 3 Kan be om forsterkere 4 Samhandler verbalt med nærpersoner med noe hjelp Konklusjon Gjennom treningen ble det etablert ferdigheter i ulike verbale klasser hos målpersonen Reduksjon av uønsket verbal atferd Økning av adekvat verbal atferd Økning i stilletid (lytteratferd) Generalisering av ferdigheter 12
13 Oppsummering Hvorfor har målpersonens adekvate verbal atferd økt? Trening av verbale operanter i grunnmuren Etablering av effektive motivasjonssystemer (tegnøkonomi) i trening Og dermed etablering av personalet som kilde til positiv forsterkning Etablering av felles oppmerksomhet Etablering lytteratferd hos målpersonen (gjennom trening) Gjennom treningen lærte målpersonen (som lytter) og forsterke personalets snakking nokså nøyaktig, ved at hennes lytteratferd var under diskriminativ kontroll av personalets snakking Riktigere nivå på henvendelser fra omgivelsene (personalet) Personalet ble trent i å formidle forsterkere på adekvat atferd (holde tilbake ift. uønsket verbal atferd) Gjennom treningen lærte personalet (som lyttere) og forsterke målpersonens snakking nokså nøyaktig slik at lytteratferden deres var under diskriminativ kontroll av målpersonens snakking Oppsummering Hvorfor har målpersonens uønsket snakking blitt redusert? Utkonkurrerende forsterkningsbetingelser Gjennom treningen erfarte målpersonen at formidling av materielle forsterkere var helt avhengig av at hennes verbale reaksjon som snakker og lytter var under diskriminativ kontroll av personalet Miljøbetingelser Vs indre hendelser Personalet ble trent i å holde tilbake forsterkere ved forekomst av uønsket verbal atferd (EXT) Ny læringshistorie Endrede motivasjonelle forhold 13
14 Avslutning Andre effekter Mer sammen med andre (mindre alene) Liker å trene, ber om å trene Mer tilgjengelig for læring og påvirkning av andre (tilgjengelighet) Omgivelsene er blitt mer treffsikre og presise i krav og tilbakemeldinger Økt interesse og kompetanse på dette temaet (internt) flere kan få tilbud om slik behandling Videre: Det er nok en grense for hva som kan etableres av komplekse verbale ferdigheter på grunn av motivasjonelle forhold som mindre sensitivitet for sosial forsterkning og manglende motivasjon for sosial deltagelse (dekning av behov - mands?) Erfaringer Tar tid å få resultater (motivasjonsbetingelser for trenere) Ressursbruk (internt og eksternt) Utfordringer jf. veiledning og oppfølging/kvalitetssikring 14
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming
Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn med autisme og utviklingshemming Astri Valmo Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Etablering av ekspressivt og reseptivt språk hos barn
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerÅ lære av å se på andre
Å lære av å se på andre Undersøkelse av observasjonslæring hos barn med ASD Merete Haugen og Alvdis Roulund, Glenne regionale senter for autisme Ingunn Jansson og Henriette Værnes Nordskogen barnehage,
DetaljerHar læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme
Diskriminanten, årgang 32 (2005), nr 2, 15-21 Har læring av snakking automatisk effekt på lytting? Et forsøk med et barn med autisme Kai-Ove Ottersen Habiliteringstjenesten i Hedmark At vi lærer å si noe
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerRaten av forsterkning
Behavioral Momentum Erik Arntzen MALKA212 V-2011 Raten av forsterkning To forhold ved operant atferd som er funksjonelt relatert til raten av forsterkning: (a) frekvensen av responsene (b) motstand mot
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerKritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv?
Generalisering Hva og hvordan Generalisering Kritikk: Hvordan kan adferdsanalyse trene alle ferdighetene som kreves for et funksjonelt hverdagsliv? Generalisering medfører at dette ikke er nødvendig. Definisjon:
DetaljerObservasjonslæring. Video. Observasjon - imitasjon. Imitasjon Observasjonslæring Modell læring
Observasjonslæring Observasjonslæring hos barn med autisme. Kenneth Larsen og Merete Haugen Observasjonslæring finner sted ved at en person utfører en handling, en annen person observerer dette, og at
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerHva er DTT? Fordeler - DTT. Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner 08-12- 09
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - TIOBA Opplæring basert på barn med au9sme si: ini9a9v - opplæring i naturlige situasjoner Ulike opplæringsmetoder i atferdsanalysen: Discrete
DetaljerETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER
ETABLERING AV EMERGENTE INTRAVERBALE RESPONSER SVARE PÅ NÅR SPØRSMÅL INGER KARIN ALMÅS, SIGMUND ELDEVIK OG SVEIN EIKESETH INTRAVERBAL En verbal stimulus som fremmer en verbal respons som ikke har en punkt-til
DetaljerUndervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2
Undervisning basert på interteaching MALKA211_Del 2 Erik Arntzen Hiak Fra Interteaching Baldwin og Baldwin (2001) Kap. 1 Medisinsk modell vs. atferdsmessig modell Kap. 2: Diskuter ulike typer ubetingede
DetaljerOpplæring basert på anvendt atferdsanalyse for barn med forsinket språkutvikling
- Stiftelsen Nordre Aasen - Målgruppen er barn med Autismespekterforstyrrelser Uspesifiserte og/eller sammensatte utviklingsforstyrrelser Spesifikke språkvansker Psykisk utviklingshemming med omfattende
DetaljerFra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Presentasjon av Camilla Harangen, Miljøterapeut Bolig Schu. Disposisjon Presentasjon av målperson Roterende dagsplansystem
DetaljerOPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER
OPPSTART RELEVANTE DOKUMENTER Oppstart Innkalling oppstartsworkshop Oppstart dag 1 Oppstart dag 2 Oppstart dag 3 Agenda oppsummeringsmøte oppstart Sjekkliste oppstartsworkshop OPPSTARTSWORKSHOP TID OG
DetaljerStorefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
DetaljerFra S D kontroll til mo kontroll
BRUK AV TEGN OG PECS - EFFEKT PÅ TALESPRÅK En gjennomgang enkeltstudier Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Tidlig intervensjon Førstevalget er alltid tale? Felles oppmerksomhet Ikke-verbal
Detaljervs. Kontingensformet atferd
vs. Kontingensformet atferd Kontingensformet atferd er atferd som primært er styrt av direkte eksponering mot kontingensen For eksempel prøving og feiling for å lære hvordan en elektronisk dippedutt fungerer
DetaljerKapittel 5: The Tact. Sjur Granmo
Kapittel 5: The Tact Sjur Granmo 26.02.13 Definisjon Den kontrollerende relasjonen Forsterkning av tacten Lytterens respons til tacten Stimuluskontroll av tacten Den utvidede tacten Abstraksjon Problemet
DetaljerUtfordringer knyttet til. måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP. Anne Ekrheim
Utfordringer knyttet til måling av progresjon ved bruk av VB-MAPP Anne Ekrheim Generelle utfordringer Tidkrevende Krever stor tilgang på materiell Informanter usikkerhet Målvalg veien videre uklar Behov
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerBehandling av problematferd
Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og
DetaljerNøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening
Anvendelse av Motivasjonelle Operasjoner i Språktrening Tore Vignes Helse Stavanger - SiR, Rehabiliteringsklinikken - Lassa Nøkkelord: Motivasjonelle operasjoner, verbal atferd, mand, språktrening Bakgrunn
DetaljerEtablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse. Hay-Hansson & Eldevik
Etablering av Discrete Trials Teaching trenerferdigheter ved bruk av videokonferanse Hay-Hansson & Eldevik Hvorfor videokonferanse? Lange reiseavstander Økt tilgang til spesialistkompetanse lokalt (både
DetaljerTrening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011
Trening innen felles oppmerksomhet for førskolebarn med autisme. Jørn Isaksen 2011 Fellesoppmerksomhet Felles oppmerksomhet består av mange ulike atferdsformer Mange begreper benyttes om mange atferdsformer
DetaljerReduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette
Reduksjon av høylydt repeterende hilsing og spørring hos mann med Tourette Ulf Larsen Habiliteringstjenesten i Hedmark Sykehuset innlandet HF NAFO 2010 Målperson Mann i 40 åra Tourette Bor i leilighet
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerTilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet
TIOBA Tilbud til førskolebarn med autismespekterforstyrrelse: Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må være henvist Habiliteringsseksjonen ved Sørlandet sykehus HF for å kunne bli med i tiltaket Barnet
DetaljerEtablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser. Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45.
Etablering av imitasjon ved å forsterke promptede responser Espen Kåsa (Lørenskog kommune) og Kim Liland (STI) NAFO 14.mai kl. 16:00 16:45 Deltaker Gutt 4år Født april 2005 Autisme arbeidsdiagnose Oppstart
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie. Hva er forsøkt før? Problemstilling. Målperson. Målperson. Bakgrunn (Jahr, 1997)
Bakgrunn (Jahr, 1997) Samtaleopplæring hos et barn med autisme - pilotstudie Senter for Tidlig Intervensjon 75 % av barn med autisme utvikler et lite funksjonelt vokalt språk Voksne forenkler ofte språket
DetaljerTidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen
Tidlig og intensiv opplæring basert på anvendt atferdsanalyse - den tidlige fasen Merete Haugstvedt Alvdis Roulund Anne Westgård Silvia Fon Merete Haugen Oppstart Presentasjonen går gjennom ulike modeller
DetaljerEffekt av opplæring i incidental teaching
Effekt av opplæring i incidental teaching Nordvoll skole og autismesenter Avd. Senter for Tidlig Intervensjon Hege Tryggestad, Silje Haugland, Tone Kristensen, Astri Valmo og Sigmund Eldevik Hypotese Øker
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerForelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om grunnleggende forsterkningsskjemaer MALKA212 V-2011 Erik Arntzen HiAk 1 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser
DetaljerDagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
DetaljerTrening av skjønn hos tjenesteytere
Trening av skjønn hos tjenesteytere Introduksjon Personalatferd Ferdigheter Skjønn som ferdighet Er «bare veit at det er sånn» trenbart? 2 Problemet Vesentlig skade Hindre vesentlig skade minst mulig inngripen
DetaljerBruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner
Bruk av funksjonell analyse ved vurdering av seksualisert atferd To korte case-presentasjoner Peter Zachariassen Oslo universitetssykehus, Ullevål Avdeling for nevrohabilitering Innledning: Funksjonell
DetaljerMålrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose
Målrettet miljøarbeid for barn med hyperaktivitetsdiagnose Jens Erik Skår, spesialist i klinisk psykologi, Institutt for Anvendt Atferdsanalyse www.iaa.no Eigersund, 26.02.2007 Målvalg Velg atferdsmål
DetaljerHenning Bech, Funksjonelle analyser
Funksjonelle analyser Funksjonelle analyser For å tilpasse tiltak ovenfor en atferd må vi vite hva atferden vanligvis fører til. Ulike måter å gjøre dette på kalles funksjonelle analyser Funksjonelle analyser
DetaljerEnkle funksjonelle analyser av upassende verbal atferd
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2014, 41, 111-117 Nummer 1 (VÅR 2014) 111 Enkle funksjonelle analyser av upassende verbal atferd Høgskolen i Oslo og Akershus Bakgrunnen for denne artikkelen var et
DetaljerPivotal Response Training
Pivotal Respons Training (PRT) Opplæring av foreldre i å implementere PRT Kenneth Larsen og Anne Ekrheim Glenne regionale senter for autisme Pivotal Response Training PRT som modell fokuserer på foreldre
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerHva er VB-MAPP VB-MAPP. Kartleggningsverktøy. Anbefalinger for. Hva er vanskelig. Kim Liland. Opplæringsformat. Opplæringsområder
VB-MAPP Kim Liland Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Kartleggningsverktøy Anbefalinger for Hva er VB-MAPP Opplæringsområder Opplæringsformat Inkludering/gruppestørrelse Hva er vanskelig Barrierer for
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerSosial ferdighetstrening basert på ART
Sosial ferdighetstrening basert på ART I forhold til barn med Autisme/Asperger Syndrom Janne Mari Akselsen Sørensen 1 Autisme/Asperger Syndrom Vansker med f.eks. Felles oppmerksomhet Å observere relevante
DetaljerTrening i naturlige situasjoner
Trening i naturlige situasjoner Natural Environment Training NET Incidental Teaching Pivotal Response Training PRT Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Autisme Autismespekterforstyrrelser
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerAtferdsavtaler og differensiell forsterkning
Atferdsavtaler og differensiell forsterkning Mål med symposium Vise eksempler på praktiske og effektive løsninger rettet mot ulike utfordringer Avgrensede atferdsproblemer Komplekse atferdsproblemer Variert
DetaljerListe over trinn i opplæring
Liste over trinn i opplæring Progresjonslinjer for trening med autistiske og psykisk utviklingshemmede barn. Utarbeidet av Maurice, C. 1996, bearbeidet til norsk av IAA, 2001 Listen må individuelt tilpasses
DetaljerEtablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse 2013, 40, xx - xx Nummer 2 (Vinter 2013) 1 Etablering av vokale mands ved bruk av Modified Incidental Teaching Sessions Håvard Dyvesveen, Rita Christensen, Dag Gladmann
DetaljerAtferdsproblemer: Gjør det som virker
Atferdsproblemer: Gjør det som virker NAFO-seminaret Storefjell, 24.04.15 Are Karlsen 1 Konklusjon Atferdsproblemer skaper store utfordringer for barn, familier, barnehager og skoler. I mange tilfeller
DetaljerEffekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6
!! Effekter!av!ulike! forsterkningsbetingelser! på!grunnleggende! språkforståelse6 Hege Aarlie og Kristine Berg Titlestad, Pedagogisk psykologisk senter Avdeling Autisme Bergen kommune Sigmund Eldevik,
DetaljerOslo kommune. Utdanningsetaten Nordvoll skole & autismesenter avd. Senter for Tidlig Intervensjon KURSKATALOG. Senter for Tidlig Intervensjon (STI)
KURSKATALOG Senter for Tidlig Intervensjon (STI) Discrete Trial Teaching (DTT) Beskrivelse: Discrete Trial Teaching (DTT) er en evidensbasert metode basert på anvendt atferdsanalyse. DTT er systematisk
DetaljerEpilepsi og autisme Avdeling for kompleks epilepsi. Revidert 12/2014
Epilepsi og autisme Regional kompetansetjeneste for epilepsi og autisme Spre kunnskap og kompetanse Gi informasjon, råd og veiledning Utvikle kunnskapsbaserte pasientforløp Bygge opp kompetanse Initiere
DetaljerBehandling av hyling. John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter
av hyling En case-presentasjon Foto: Carl-Erik Eriksson John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Disposisjon Presentasjon av eleven Definisjon av målatferden Baseline Funksjonell analyse Veien
DetaljerDRO - en forsterkningsprosedyre? Problemer med å forstå DRO som en forsterkningsprosedyre har blitt behørig omtalt i litteraturen (bl.a. Catania,1996,
Differensiell forsterkning av annen atferd - DRO Gjennomgang av begrepet Differensiell forsterkning av annen atferd DRO Differensiell forsterkning av annen atferd Forsterker leveres avhengig av definert
DetaljerTIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009
TIDLIG INTENSIV ATFERDSOPPLÆRING Nettverkskonferansen 2009 Hva er TIAO, noen kjennetegn Opplæring, utvikling/forløp Janne Line Østern Vernepleier, spesialpedagog, Cand.san Ahus, BUK, avdeling for habilitering
DetaljerRoterende dagsplan. Madeleine Langsholt
Roterende dagsplan Madeleine Langsholt Hovedkontakt Vernepleier med videreutdanning 2 år i Bolig Schu Bilentusiast fra Sarpsborg Men kjører Buddy Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Marius Sørby Ledende
DetaljerQuiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000)
Quiz om positiv forsterkning - basert på Catania (2000) Erik Arntzen HiAk 1 Korrekt eller ikke-korrekt om positiv forsterkning 1. Det å dra i et tau produserer mat, og så øker spaktrykk i frekvens. 2.
DetaljerGuro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune)
TILTAKSINTEGRITET Bruk av sjekklister for å sikre lik praksis Guro Dunvoll (Akershus universitetssykehus HF) og Cecilie Arnøy (Ullensaker kommune) Behandlingsintegritet Måle at tiltaket blir utført etter
DetaljerErfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom. Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet
Erfaringer fra arbeid med utfordrende atferd og barn med Smith Magenis syndrom Else Marie K. Grønnerud Habiliteringstjenesten, Sykehuset Innlandet Habiliteringstjenesten Sykehuset Innlandet Divisjon Rehabilitering
DetaljerInnledning. Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning 2. Innledning 3. Jenta og maisen. Observasjonslæring.
Ervervelse av nye ferdigheter gjennom observasjon av modeller. Innledning. Hvorfor er observasjonslæring så viktig at vi ønsker å stå her og prate om det? Mange av ungene vi treffer lærer få nyttige ferdigheter
DetaljerArbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching. NAFO 5. mai 2007
Arbeidsseminar som metode i opplæring av barnehagepersonell i Incidental Teaching NAFO 5. mai 2007 Heidi Skorge Olaff og Astrid Kristin Holm Glenne, regionalt senter for autisme Heidi.Skorge.Olaff@piv.no
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme
Pivotal Response Treatment (PRT) Anne Ekrheim og Alvdis Roulund Glenne Regionale senter for autisme Bakgrunn Regionalt fagmiljø for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi (Oslo universitetssykehus)
DetaljerFelles oppmerksomhet Joint attention. Gro Baasland Glenne regionalt senter for autisme
Felles oppmerksomhet Joint attention Gro Baasland 01.12.09. Glenne regionalt senter for autisme Innledning Økende fokus siste 25 år Autismespesifikt - utredning (ADOS) Nøkkelferdighet? Relateres til senere
DetaljerForelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer hvilke responser innenfor en operant
DetaljerBruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
DetaljerTidlige tegn på autisme
Tidlige tegn på autisme Kenneth Larsen Teamleder Glenne regionale senter for autisme Studier viser at tidlig innsats er av avgjørende betydning for barn med autisme (Lovaas, 1987; Sheinkopf og Siegel,
DetaljerEIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION. Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse
EIBI EARLY INTENSIVE BEHAVIORAL INTERVENTION Tidlig og intensiv opplæring av barn med autisme basert på anvendt atferdsanalyse Tilbud til førskolebarn med ASF Regionalt tilbud; Helse Sør Øst Barnet må
DetaljerIntervensjoner for ASF og overgang til skole
Intervensjoner for ASF og overgang til skole Alvdis Roulund Glenne regionale senter for autisme Kenneth Larsen Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Intervensjoner»
DetaljerDAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE.
DAGSPLAN MED STOR GRAD AV PLANLAGT USTRUKTUR, DRO- PROSEDYRE I KOMBINASJON MED REGELSTYRING OG BRUK AV UTRADISJONELLE FORSTERKERE. A N E T T E R A A S O K, A R N E B R Å T V E I E N S A M L O K A L I S
DetaljerOm begreper Intraverbaler som de viktigste byggeklossene i en atferdsanalytisk akademisk pedagogikk
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse Fagfellevurdert 2017, 44, 87-92 Nummer 2 (VINTER 2017) 87 Om begreper Intraverbaler som de viktigste byggeklossene i en atferdsanalytisk akademisk pedagogikk Høgskolen
DetaljerIMPLEMENTERING AV APPER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM
IMPLEMENTERING AV APPER SOM STYRINGS- OG MOTIVASJONSSYSTEM Yvonne Milanes, Asker kommune Pål Skogstad, OUS BAKGRUNN Eksekutive funksjonsvansker Styrings- og motivasjonssystem Hovedutfordringer/mål: Mange
DetaljerForsterkningsskjema MALKA212
Forelesning basert på interteaching om forsterkningsskjemaer MALKA212 EikA Erik Arntzen HiAk 1 Forsterkningsskjema kj Et forsterkningsskjema er et arrangement som spesifiserer se e hvilke responser se
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerNAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser
NAFO Casepresentasjon en mulig måte å anvende funksjonelle analyser Hedda Lervold Sykehuset- innlandet, Habiliteringstjenesten avdeling Oppland Hedda.Lervold@sykehuset-innlandet.no Henvisning Alvorlig
DetaljerAutismespekterforstyrrelser. Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi
Autismespekterforstyrrelser Kenneth Larsen Rådgiver Regional kompetansetjeneste for autisme, ADHD, Tourettes syndrom og narkolepsi Autismespekterforstyrrelser Gruppe lidelser kjennetegnet ved kvalitative
DetaljerSelvendring. Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013
Selvendring Gjøre mer eller mindre av noe ELLER lære meg noe jeg ikke kan? 31.10.2013 Mål med dagen Vise hvordan dere kan; lage og gjennomføre varige endringer på viktige områder i livet Noen ganger kan
DetaljerMotivasjonelle operasjoner
Motivasjonelle operasjoner Tore Vignes Først av alt; en tur til lab en The Genesis of Behavior Analysis Bok 1, vers 1 1 I begynnelsen skapte Skinner boksen og spaken. Boks Spak Og boksen var helt uten
DetaljerForberedelser. Eksempel på bilder fra PCS. Samkjøring av ulike arenaer. Eks på bilder fra Rema reklame. Treningssetting: FASE 1: HVORDAN KOMMUNISERE
Alternativ kommunikasjon basert på PECS PECS Kort gjennomgang av ulike former for alternativ kommunikasjon PECS som verktøy for å fremme tale PECS som verktøy for å fremme spontanitet i språket PECS som
DetaljerHvor startet vi? Presentasjon av bruker. Atferdsanalytiske tiltak
Presentasjon av bruker Atferdsanalytiske tiltak rettet mot omfattende utagerende og selvskadende atferd, og den effekt disse har hatt på personalgruppen og deres utøvelse av miljøterapeutisk arbeid Aleksander
DetaljerRelational Frame Theory
Relational Frame Theory EikA Erik Arntzen HiAk H-09 1 Tre forklaringsmodeller på ekvivalens Sidman og grunnleggende fenomen Horne & Lowe og naming Hayes og relational frame theory The view that equivalence
DetaljerAvtalestyring i skolen.
Avtalestyring i skolen. Elisabeth Lie Avtalestyring. Målperson Problematikk Historikk Tiltak Resultater 1 Målperson. autisme, ADHD, psykisk utviklingshemming(?) kan lese, skrive og regne (+-x) snakker
DetaljerEn atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning
En atferdsteoretisk tilnærming/bruk av belønning All atferd er lært og kan følgelig avlæres og nylæres. Avvikende atferd kan betraktes som feillæring. Tiltakene er primært rettet mot den ytre atferden.
DetaljerKulturell seleksjon. Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon?
Kulturell seleksjon Hva er det og innebærer det et eget prinsipp for seleksjon? 1 Abstract Mange atferdsanalytikere snakker i dag om seleksjon på tre nivåer. Den mest grunnleggende form for seleksjon er
DetaljerPivotal Response Treatment (PRT)
Kenneth Larsen Rådgiver Pivotal Response Treatment (PRT) for barn med au7smespekterforstyrrelser (ASF) Regional kompetansetjeneste for au9sme, ADHD, Toure?es syndrom og narkolepsi Helse Sør- Øst PRT PRT
DetaljerHvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd?
Hvor nyttige er psykiatriske diagnoser i atferdsanalytisk behandling av utfordrende atferd? Børge Holden (i samarbeid med Jens Petter Gitlesen) Innledning En viktig tilnærming til behandling er å foreta
DetaljerOpplæring av en ungdom med autisme
Opplæring av en ungdom med autisme Forelesere: Torveig Rønningen, Osen oppvekstsenter Kai-Ove Ottersen, Habiliteringstjenesten i Hedmark Amandas første år Født i 1994 Sov lite, forstyrret søvnmønster Sårbar
DetaljerSelvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling
Selvskading og låseatferd: Funksjonelle relasjoner og eksempler på behandling Rolf Magnus Grung, Akershus universitetssykehus, Avdeling voksenhabilitering og Hans Horne, HiOA, Institutt for atferdsvitenskap.
DetaljerInnlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell
Norsk Tidsskrift for Atferdsanalyse, årgang 37 (2010), nr 3, 111 117 Innlæring av tre spørsmålsformer etter observasjon av modell Thomas Haugerud Kapellveien habiliteringssenter Denne studien omhandler
DetaljerKonferanse. Karl Kristian Indreeide
Konferanse Karl Kristian Indreeide Foredraget Del I Skadeavverging Hvordan hindrer vi skade med lavest mulig grad av inngripen og færrest mulige bivirkninger? Del II Forebygging Hvordan unngår vi at voldelig
Detaljerspråk eller verbal atferd?
Kommunikasjon for mennesker med språkvansker: Valg av alternativ responsform Tore Vignes språk eller verbal atferd? Verbal atferd er for kommunikasjon det samme som fysiologi er for kroppen. Den er definert
DetaljerSamtaleopplæring hos et barn med autisme. Hva er forsøkt før? Bakgrunn. Multiple eksemplar trening. Generalisering
Bakgrunn Samtaleopplæring hos et barn med autisme Senter for Tidlig Intervensjon Elisabeth Ulvestad Autisme påvirker en rekke funksjonsområder som språk, kommunikasjon og sosial interaksjon. Uten behandling
DetaljerAlf Inge Angelsen Steinar J Nevland
Alf Inge Angelsen Steinar J Nevland 1 Agenda Prolog en mislykket etablering Del 1 Planlegging og etablering Del 2 Data, erfaringer og veien videre 2 PROLOG EN MISLYKKET ETABLERING 3 Prolog en mislykket
DetaljerRollespill i personalopplæring. Oslo kommune, Velferdsetaten Side 1
Rollespill i personalopplæring Hvordan og hvorfor Side 1 Ullevålsveien 34 Et byomfattende kommunalt botiltak for utviklingshemmede og andre med store atferdsavvik Syv beboere med 2-1 eller 1-1 bemanning
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
Detaljer