Bachelor Teknologisk innovasjon og entreprenørskap Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning

Transkript

1 Høgskolen i Østfold Studieplan Bachelor Teknologisk innovasjon og entreprenørskap Treårig bachelor 180 studiepoeng Grunnutdanning Godkjent Av Dato: Endret Av Dato:

2 Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS VARIGHET OG OMFANG... 3 MÅL FOR STUDIET... 3 STUDIETS INNHOLD, OPPBYGGING OG SAMMENSETNING*... 3 ORGANISERING, ARBEIDS- OG UNDERVISNINGSFORMER... 4 FORHOLDET MELLOM TEORI OG PRAKSIS... 5 VURDERINGSFORMER... 5 PENSUM- /LITTERATURLISTE... 5 EMNEBESKRIVELSE... 6 Studieplan 2

3 Målgruppe og opptakskrav a. Målgruppe Personer med interesse for teknologi, økonomi og nyskaping b. Opptakskrav Generell studiekompetanse eller tilsvarende Studiets varighet og omfang a. Studiets nivå Grunnutdanning b. Grad Bachelor Mål for studiet a) Studiet kvalifisere for: (samfunnsmessig relevans) Studiet skal utdanne kandidater som kan møte næringslivets behov for personer med evne til å finne innovative teknologiske løsninger og som har forutsetninger for å starte egen virksomhet eller bidra til utvikling og omstilling i eksisterende virksomheter. b) Hvilken kompetanse vil studiet gi (beskrives kortfattet) Kunnskapsmål: Studentene skal ha en teknologisk kompetanse basert på fagområdet mekatronikk og en økonomisk-administrativ kompetanse ut fra behovet for oppstart av ny virksomhet. Studentene vil også ha et fundament i grunnleggende realfagsemner og samfunnsvitenskapelige emner. Ferdighetsmål: Studentene skal kunne utføre og lede entreprenørskap i virksomheten og ta vare på teknologiske innovasjoner i virksomheten. De skal ha grunnleggende ferdigheter i fysikk som et fundament for konstruksjon og prosesstyring, og kunne anvende grunnleggende prosjektmetodikk. Holdningsmål: Studentene skal kjennetegnes ved pågangsmot, kreativitet og gründermentalitet, og forstå betydningen av bærekraftig utvikling. Studiets innhold, oppbygging og sammensetning* a) Emner * Se egne emnebeskrivelser Hovedemner: Grunnleggende realfagsemner, samfunnsvitenskapelige emner, teknologiske emner og hovedemner innen innovasjon og entreprenørskap. fag, samt tverrfaglige prosjekt og Hovedprosjekt. (Emne: den minste studiepoenggivende enhet som kan inngå i studieprogram) - Jf Bachelorforskrift 2) Delemner: Jf. emnebeskrivelser. Emnegrupper/fag: Grunnleggende realfagsemner 20 stp., Samfunnsvitenskapelige emner 55 stp., Teknologiske emner 80 stp., Tverrfaglige prosjekt 10 stp., Hovedprosjekt 15 stp. b) Progresjon I første studieår gis studentene gjennom grunnleggende realfagsemner og samfunnsvitenskapelige emner og teknologiske basisemner et fundament for innovasjonsstudiet, og blir gjennom tverrfaglige prosjekt kjent med arbeidsformen. I annet studieår gis de et ytterligere basisfundament før spesialiseringen som kjennetegner tredje studieår. c) Obligatoriske emner: Valgemner: Studieplan 3

4 Grunnleggende realfagsemner: Matematikk 1-10 stp., Matematikk 2 10 stp. Samfunnsvitenskapelige emner: Entreprenørskap, innovasjon og kommunikasjon 15 stp., Bedriftsutvikling, økonomi og ledelse 10 stp., Prosjektstyring og økonomi 10 stp., Finansiering og analyse 10 stp., Industriell markedsføring 10 stp. Teknologiske emner: Mekatronikk 25 stp., DAK 3D modellering og visualisering - 10 stp., Produktdesign 15 stp., Konstruksjon og konstruksjonsmaterialer 15 stp., Digitaltenikk og prosesstyring 15 stp. Tverrfaglige prosjekt: Produktinnovasjon og Studentbedrift 10 stp. Hovedprosjekt: 15 stp. Valgfag: d) Studier i utlandet og beskrivelse av hvor i studiet dette inngår Studenten kan velge å ta hovedprosjekt eller siste semester ved et samarbeidende lærested i utlandet. e) Emner som tilbys utenlandske studenter Tredje studieår er tilrettelagt også for engelskspråklige studenter. For øvrig kan alle emner tilbys utenlandske studenter dersom de kan dokumentere nødvendige norskkunnskaper. f) Internasjonalt aspekt Følgende fag vil ha noe av et internasjonalt aspekt: Internasjonale aspekter vil berøres i enkelte av fagene og prosjektene. Organisering, arbeids- og undervisningsformer a. Beskrivelse av hvordan studiet er organisert (blokker, tverrfaglige prosjekt etc) og hvilke arbeids- og undervisningsformer som inngår Studiet har noe samundervisning med de andre ingeniørprogrammene, spesielt Industriell design. Grunnleggende realfagsemner er lagt til første og annet studieår. Samfunnsvitenskapelige emner har en vesentlig plass i alle tre studieår. Teknologiske emner har tyngden i andre og tredje studieår. Studiet har tverrfaglige prosjekter i alle tre studieår, og mye av arbeidsoppgavene er basert på samarbeid mellom studenter og er utadrettede. b) Presisering - bruk av bibliotek: Opplæring i bibliotekbruk, informasjonssøking og referanser gjennom alle tre studieår - bruk av IKT: Inngår foruten i de fleste emner og oppgaver. - egenaktivitet: Høy egenaktivitet med krav til innleveringer og presentasjoner, jf. emnebeskrivelser. - obligatorisk deltakelse i gruppevirksomhet: Jf. emnebeskrivelser - annet - c) Arbeidskrav Jf. emnebeskrivelser d) undervisningsspråk (dersom emner undervises på andre språk enn norsk) Generelt sett er undervisningsspråket norsk. Enkelte forelesninger kan gis på engelsk, det samme gjelder ev. arbeider i bedrift som har engelsk som arbeidsspråk. En større eller mindre del av pensumlitteraturen kan være på engelsk eller på andre skandinaviske språk. I tredje studieår tilrettelegges undervisningen for engelskspråklige studenter. Studieplan 4

5 Forholdet mellom teori og praksis a) Forholdet mellom teori og praksis (forholdet mellom komponentene) I tillegg til teoriundervisning er det ulike former for praksis og laborasjoner. b. Praksisdelens varighet og hvor i studiet den er plassert (ev hvordan teori og praksis er integrert) Praksis i form av laboratoriearbeider og øvinger er integrert i de fleste emner i alle studieår. Tverrfaglige prosjekter i alle tre studieår. Se for øvrig emnebeskrivelsene. Vurderingsformer 1. Underveisvurdering jf 13 Eksamensforskriften (2004) I alle emner gis underveisvurdering i ulike former tilpasset emne og arbeidsform. 2. Sluttvurdering a) Bruk av ev arbeidskrav Se emnebeskrivelser. b) Vurderingsform ev kombinasjon av vurderingsformer Se emnebeskrivelser. c) Obligatoriske prøver og oppgaver og hvor de er plassert i utdanningsløpet Se emnebeskrivelser. d) Karaktersystem (det må komme frem hvordan ev delvurderinger teller med og vektes i samlet karakter) Se emnebeskrivelser. Bestått/ ikke bestått eller A-F Pensum- /litteraturliste a) Pensum/lærestogg (minimum tema/omfang/referanselitteratur) Se emnebeskrivelser. b) Litteraturliste sist oppdatert Dato: Studieplan 5

6 Emnebeskrivelse Entreprenørskap, innovasjon og kommunikasjon Emnekode IRI10003 Studiepoeng 15 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ to semestre Plass i utdanningen 1. studieår Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Arbeidsmåte Forelesninger og nettbasert undervisning kombinert med individuelle- så vel som gruppeoppgaver og bedriftscase. Gruppediskusjoner. Timer pr. uke Gjennomsnittlig 5h/uke (enkelte heldagssamlinger må påregnes) tilrettelagt undervisning. Mål Emnet skal gi studentene teoribakgrunn for å kunne utføre entreprenørskap som leder i en moderne organisasjon, og gi en god innsikt i innovasjon, entreprenørskap og entreprenøriell ledelse ut fra et strategisk perspektiv. Emnet vil gi studentene en forståelse av at entreprenørskap er en viktig prosess for å gi entreprenøriell suksess. Emnet skal virke inspirerende og skal gi studentene nødvendig bakgrunn for å kunne lede og ta vare på mulige innovasjoner som kan oppstå i organisasjonen. Et annet mål er å få studentene til å ta tak i forretningsideer skapt gjennom prosjekter og/eller faget Integrert produktutvikling, og forsøke å kommersialisere sine ideer gjennom en forretningsplan. Studentene skal lære seg grunnleggende prosjektmetodikk. Innhold Entreprenørskapsteori og entreprenørielle organisasjoner med historikk og bakgrunn. Kunnskap om miljøpåvirkende faktorer og bærekraftig utvikling for individ, bedrift og samfunn. Emnebeskrivelse. Prosjektsamarbeide, kommunikasjon, betydning av språk, samt presentasjonsformer og rapportering. Innføring i næringslivsutvikling og trender, kommunikasjon og teambygging. Forkunnskaper Generell studiekompetanse Arbeidskrav Litteratur Marc J Dollinger: Entrepeneurship, Strategies and Resources. 3rd edition. Prentice Hall ISBN Terje Karlsen: Kommunikasjon, Universitetsforlaget Kompendium i Prosjektarbeide. Støttelitteratur: Paul Burns: Entrepeneurship and small Business Palgrave ISBN Evaluering Evaluering av mapper som skal inneholde innlevert prosjektarbeid og obligatoriske innleveringer. Emneansvarlig Steinar Kjuus, Terje Karlsen, Per Kirkebak steinar.kjuus@hiof.no, terje.karlsen@hiof.no, per.kirkebak@hiof.no Emnets URL Studieplan 6

7 Emnekode IRI10504 Studiepoeng 10 Data og 3D modellering Tidspunkt/varighet Høst 2004 og vår 2005/ to semestre Plass i utdanningen Obligatorisk/ valgfag 1. studieår Obligatorisk Arbeidsmåte Forelesninger, bruk av videokanon, bruk av Internet, øvinger, prosjektarbeid og selvstudium knyttet til de obligatoriske øvingene. De fleste timene vil foregå ved PC. Timer pr. uke 4 h/uke Mål Studentene skal tilegne seg kunnskaper og ferdigheter om bruk av datamaskinen som informasjonsbærer i produktfremtaknings-prosessen. Spesielt innen fagområdene teknisk tegning og DAK - DatamaskinAssistert Konstruksjon. Etter kurset skal studentene ha kunnskaper og ferdigheter i grunnleggende teknisk tegning, geometrisk modellering, visualisering/ animering og overføring av informasjon mellom datasystemer. Studentene skal etter kurset kunne utnytte viktige muligheter som finnes i moderne tredimensjonale DAK systemer. Innhold Kurset består av tre hovedemner: 1.) Data/Teknisk tegning, 2.) Inventor, 3.) VIZ.. Alle tre delene har obligatoriske øvinger. 1) Data/Teknisk tegning: Øving i BlackBoard, mail, lage enkl hjemmeside, datanettverket på skolen og Internett. Bruk av EDB som verktøy i daglig arbeid. Datamaskin som informasjonsbærer. Øving i rapportskriving. Øvinger i teknisk tegning, projeksjonsmetoder, riss, snitt, toleranse og pasninger, overflatebeskaffenhet og målsetting. Tegnemåte for gjenger, skruer med mer. 2) Inventor: Teori og øvinger er knyttet opp mot PC programmet Autodesk Inventor. Mekaniske tredimensjonale produkter skal modelleres ved hjelp av parametere. Parter og Standardparter settes inn i sammenstillinger. Partene og sammenstillingene skal presenteres ved hjelp av todimensjonale tegninger som også inneholder ramme, tittelfelt, målsetting, posisjonsnumre og stykkliste. Andre viktige temaer: Koordinatsystem, arbeidsplan/ skisseplan, parametrisk konstruksjon, varianter, assosiativitet, filformater, filoverføring, visualisering og animering. 3) VIZ: Teori og øvinger er først og fremst knyttet opp mot PC programmet Autodesk VIZ. Objekter skal lages eller hentes inn fra andre systemer (importeres). Objekter skal modifiseres med "Modifiers". "Materialer" og bilder skal knyttes til objekter. Bilder skal genereres (renderes) i en scene. Objekthierarkier skal lages med "Forward Kinematics" og "Inverse Kinematics". Animasjoner og animerte gif filer skal lages. Flatenormalen til flater på objekter skal settes/forandres. Flater skal glattes med "Smoothing Groups". "Mapping koordinater" skal settes på objekter. Forkunnskaper Generell studiekompetanse eller tilsvarende. Arbeidskrav Obligatoriske oppgaver og prosjekter er en del av kurset. Litteratur Håvard Bergland og Johnny Hansen: Mekanikerpermen. Tegning og tegningslesing, Gyldendal undervisning 2003, ISBN Kursmatriell utleveres. Evaluering Et utvalg øvinger må være godkjent. Prosjekt, utvalg av innleveringer og tester vil inngå i vurderingen. Studieplan 7

8 Emneansvarlig Thor Larsen, Egil Berg Emnets URL Studieplan 8

9 Emnekode IRI11003 Studiepoeng 25 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ to semestre Plass i utdanningen Obligatorisk/ valgfag 1. studieår Obligatorisk Arbeidsmåte Forelesning og prosjektarbeid Timer pr. uke 8 h/uke Mekatronikk Mål Faget skal gi studentene grunnleggende ferdigheter i fysikk tilsvarende 2Fy, som et fundament for konstruksjon og styring av prosesser ved bruk av elektronikk og datasystemer. Faget baseres på utforskende prosjektarbeid. Innhold Grunnleggende datateknikk: Bruk av operativsystemer. Standard programpakker, høgskolens datanett og Internett. Maskiner og energi: Termodynamikkens lover, tilstandsendring, indre energi, entalpi, Reversible og irreversible prosesser. entropi. Sirkelprosesser for kraftproduksjon og kjøling. Rankine-, Otto- og Dieselprosessen. Gassturbiner, kombinerte kraftanlegg, varmepumper. Varmeoverføring, ledning, konveksjon, stråling, varmevekslere. Konstruksjon og styrkeberegning: Krefter og momenter. Spenninger og deformasjon. Statisk bestemte og ubestemte systemer. Knekking. Analytisk statikk, hydraulikk:.kinematikk og dynamikk. Elektrisitet og strømforsyning: Elektrisk strøm, elektriske målinger. Ladning, induksjon, elektrisitetslære. Elektronikk, forsterkere og radiosystemer: Transistorer, dioder, laser, halvlederfysikk, analyse og simulering av elektriske kretser, elektromagnetiske felt, EMC og radiobølgetransmisjon. Digitalteknikk og mikroprosessorer: Innføring i digitalteknikk og boolsk algebra. Binære tallsystemer, koder og logiske kretser. Oppbygging av mikroprosessorer. Anvendelse og programmering av mikroprosessorer. Robolab. Forkunnskaper Generell studiekompetanse Arbeidskrav Litteratur Callin,Falch: Ergo fysikk grunnbok 2FY / Aschehoug / ISBN Hough Young : University Physics 10.ed / Addison Wesley / ISBN x Ø.Vollen : Mekanikk for ingeniører. Statikk og fasthetslære ISBN Cengel,Boles: Thermodynamics,an engineering approach / ISBN Mulukutla S. Sarama: Electrical Engineering / Oxford univ.press / ISBN Kompendier i mikroprosessorteknikk av Åge T. Johansen. Evaluering Faget evalueres med prosjektarbeid, mappe og 5t skriftlig prøve. Disse teller 1/3 hver av tallkarakteren. Faget har som hovedmål å utvikle en ROV, "remote operated vehickle" der mappen skal inneholde utviklingsbeskrivelsen av denne. Emneansvarlig Bjørn Gitle Hauge bjorn.g.hauge@hiof.no Emnets URL Studieplan 9

10 Emnekode IRI20004 Studiepoeng 15 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ to semestre Plass i utdanningen 2. studieår Obligatorisk/ valgfag Obligatorisk Produktdesign Arbeidsmåte Undervisningen er basert på prinsippet "learning by doing". Forelesing blir kombinert med arbeid i grupper Timer pr. uke 4 timer / uke i høst - og i vårsemesteret Mål Studentene skal tilegne seg handlingskompetanse i alle faser av systematisk produktdesign, fra strategisk produktdesign til bygging av prototyper. Innhold Introduksjon, Produktplanlegging, Identifisering av kundebehov, Foreløpige produktspesifikasjoner, Konseptgenering, Industriell design (design prosjekt), Konseptvalg, Prototyping, Produktarkitektur, Produkt utviklings økonomi, Produksjonsvennlig design, Robust design, Konsept testing, Immaterielle rettigheter, Miljømessig design., Organisering av parallelle utviklingsprosesser, Leverandør kjede design Forkunnskaper Generell studiekompetanse Arbeidskrav Dette er et 15 poengs kurs. Kurset er følgelig designet for at du skal bruke ca 10 timer /uke av din tid på dette. Det forventes at hver student møter forberdt til hver time, og bidrar aktivt i sitt team prosjekt. Litteratur Karl. T. Ulrich & Steven D. Eppinger " Product Design and Development". Evaluering Presentasjon 35% Obligatoriske oppgaver 35%. Prøver 15%. Prosess 15%, Emneansvarlig Per Kirkebak per.kirkebak@hiof.no Emnets URL Studieplan 10

11 Emnekode IRI20504 Studiepoeng 15 Tidspunkt/varighet Høst 2004/ to semestre Plass i utdanningen Obligatorisk/ valgfag 2. studieår Obligatorisk Konstruksjon Arbeidsmåte Faget undervises ved forelesninger, obligatoriske øvinger, nettbaserte innleveringer og ekskursjoner. Timer pr. uke Høst: 6 t/uke forelesninger, Vår: 6 t/uke forelesning Mål Faget skal gi god oversikt over metalliske og polymere konstruksjonsmaterialer, deres materialegenskaper generelt og plastenes egeskaper spesielt. Materialvalg og konstruksjonsprinsipper, samt grunnlag for tilvirkning, beregning og dimensjonering av metall-, plast- og komposittkonstruksjoner. Faget skal gi grunnleggende kunnskap om verkstedstekniske tilvirkningsformer. Innhold Metaller med vekt på aluminium. Termoplast. Herdeplast. Elsatomerer. Komposittmaterialer. Korrosjonsbeskyttelse. Materialvalg. Beregning og dimensjonering. Konstruktiv utforming. Sandwichkonstruksjoner. Produksjonsmetoder. Modell- og prototypbyging. Designvurderinger ved hjelp av nettbaserte program og gruppeoppgaver. Anvendelse av norske og utenlandske standarder og coder. Metallografi, materialprøving. Tilvirkningsmetoder - plastisk forming, støping og sponfraskillende bearbeiding. Elektroteknikk Forkunnskaper Gjennomført fag Mekatronikk Arbeidskrav Gjennom innlevering av øvinger som evalueres til godkjent/ikke godkjent bygger hver student en individuell oppgavesamling. Minst 75% av de obligatoriske øvingene må være godkjent for å få gå opp til eksamen. Ved avslutning av fagmodulen trekkes 10% - 20% av studentene ut til en muntlig verifisering av autentisitet ved faglærer. Oppgavesamlingen oppbevares hos faglærer og deles ut som referansematerial sammen med eksamensoppgaven. Litteratur Johann Vannes: Plastteknikk. Materiallære. ISBN Lars W. Corneliussen og Knut Mathisen: Plast. Produksjonsteknologi. ISBN Ytterligere litteratur oppgis i løpet av kurset. Evaluering Faget prøves i en skriftlig eksamen hvor alle fagelementer inngår. Den oppgavesamlingen som hver student har utarbeidet i de enkelte fagelementene utleveres som vedlegg til oppgavene ved eksamen. Fagelementene vektes ihht andel av studiepoeng i faget. Emneansvarlig Bjørn Gitle Hauge, Roar Varildengen, Aage Kollen, Alfred Olsen (HiVe) Emnets URL Studieplan 11