Statusgjennomgang Mat og miljø

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Statusgjennomgang Mat og miljø"

Transkript

1 Forfattere: Hanne Møller og Erik Svanes OR Navn ISBN: ISBN: Navn Statusgjennomgang

2 Statusgjennomgang

3 Rapportnr.: OR ISBN nr.: Rapporttype: ISBN nr.: Oppdragsrapport ISSN nr.: Rapporttittel: Statusgjennomgang Forfattere: Hanne Møller og Erik Svanes Prosjektnummer: 1285 Oppdragsgivere: Prosjekttittel: KLIMAT Oppdragsgivers referanse: Forskningsrådet /I10 Emneord: Tilgjengelighet: Antall sider inkl. bilag: Miljø LCA Mat Landbruk Åpen 23 Godkjent: Dato: Prosjektleder (Sign) Forskningsleder (Sign)

4 Innholdsfortegnelse Sammendrag Innledning 2 3 Grunnlag for kartlegging av biologiske systemer 3.1 Karbon og nitrogen balanse 3.2 Karbonbinding 3.3 Variasjon i datamateriale 3.4 Data for landbruksproduksjon 4 Status for gjennomføring av LCA-studier 4.1 Meieriprodukter 4.2 Kjøtt 4.3 Frukt og grønnsaker 5 Problemstillinger knyttet til LCA-metodikk 5.1 Funksjonell enhet 5.2 Allokering 5.3 Systemgrenser 5.4 Avfall og svinn 5.5 Infrastruktur 6 Relevante rammeverk og initiativ 6.1 Stortingsmelding nr 39; Klimautfordringene en del av løsningen 6.2 ISO serien 6.3 Carbon Footprint (PAS 2050) 6.4 Basismoduler, PCRer og ferdige EPDer 6.5 IPCC og norsk statistikk 6.6 Standardisering carbon footprint for melk 6.7 Andre initiativ 7 Referanser

5 Sammendrag Denne statusgjennomgangen for miljøvurderinger av matvarer er en del av KLIMAT-prosjektet. KLIMAT er et forskningsprosjekt omkring dokumentasjon av miljø- og ressursdata for mat, der klimagassutslipp er et viktig område. For å forstå problemstillinger ved gjennomføring av livsløpsvurderinger av matvarer er det viktig å ha kjennskap til de biologiske prosesser som ligger til grunn; karbon og nitrogenbalansen. Det er også viktig å kjenne til hvordan karbonbinding i jord påvirkes av ulike produksjonsformer. Det er gjennomført mange utenlandske livsløpsstudier av mat og et mindre antall norske studier. Generelt viser studiene at animalske produkter har høyere utslipp av klimagasser enn vegetabilske produkter. For de fleste næringsmidlene oppstår mer enn 80 % av klimagassutslippene i primærproduksjonen. Det er især utslipp fra metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel som gir de største bidragene. De viktigste resultatene er vist for produktgruppene meieri, kjøtt og frukt/grønt. Basert på en gjennomgang av studier er de viktigste metodiske problemstillinger vurdert; Den funksjonelle enheten ligger til grunn for livsløpsanalysen og er den enheten som alle miljøpåvirkninger relateres til. Det er foreslått en funksjonell enhet for matvarer, som gjenspeiler produktets kvalitet, Quality Corrected Functional Unit (QCFU). Dette finnes for eksempel for flytende melkeprodukter, benevnt ECM (energy corrected milk). ECM er et begrep som ofte brukes i meieriindustrien, hvor melkemengden er justert i forhold til et fastsatt energiinnhold, dvs. det tas hensyn til både fett og proteininnhold. Allokeringsregler er nødvendig for å fordele ressursbruk og miljøbelastninger når flere produkter følger samme produksjonsflyt. I utgangspunktet skal allokering unngås ved å splitte i delprosesser eller basere fordelingen på fysiske prinsipper. I biologiske prosesser kan det være vanskelig å finne gode prinsipper for dette og derfor blir det ofte brukt økonomisk allokering. Det kan vanskeliggjøre sammenligning av resultater mellom land pga prisforskjeller, og mellom år pga endringer av priser. En annen tilnærming for å unngå allokering kan være å utvide systemgrensene til å omfatte alle biprodukter. Systemgrensene settes mellom det studerte systemet og andre tekniske systemer, eller mellom det studerte systemet og naturen. Det kan være vanskelig å avgjøre hvor grensen mellom naturen og produktsystemet for en matvare skal settes. Avfall og svinn er viktig, ikke kun på grunn av miljøbelastningen knyttet til avfallshåndtering, men også fordi matavfall vil gi behov for en økt produksjon av det pågjeldende produkt i primærproduksjonen. Hvis denne økte produksjonen belastes primærproduksjonen, som er det leddet hvor utslippene oppstår, vil det ikke synliggjøre årsaken til behovet for den økte produksjonen. Det er derfor viktig av matavfall synliggjøres på det ledd i verdikjeden hvor det oppstår, både som en avfallsstrøm og også i form av forgjeves utslipp. Infrastruktur omfatter produksjon av bygninger, maskiner og lignende. I basismoduler for utarbeidelse av EPDer og i PAS 2050 er infrastruktur ikke inkludert. En studie av forskjellige driftsformer for henholdsvis grise- og melkeproduksjon viser imidlertid at bygninger kan utgjøre ca. 20 % av energibruken og derfor er en viktig del av systemet, spesielt ved sammenligning av ulike driftsformer. Rapporten innholder også en gjennomgang av relevante rammeverk og initiativ, som er viktige i den videre utviklingen av LCA-metodikken.

6 1 Innledning I den offentlige debatten omkring klimaendringer er det blant annet foreslått å hjelpe forbrukerne til å gjøre en miljøinnsats ved å innføre klimadeklarasjon eller klimamerke for matvarer. Før slike virkemidler eventuelt kan komme på plass er det nødvendig å utarbeide felles beregningsregler for klimapåvirkning fra matvarer. Denne statusrapporten er den del av KLIMAT-prosjektet, som Østfoldforskning har igangsatt. I KLIMAT har Bama, Nortura, TINE, Norgesgruppen og Coop Norge engasjert seg for å få bedre kunnskap om tallgrunnlaget for produksjon, lagring, pakking, transport og salg av matvarer og få mulighet til å påvirke et eventuelt system for klimamerking eller klimadeklarasjon for å sikre faglig forankring og troverdighet. Prosjektet er gjennomført sammen med Universitetet for Miljø og Biovitenskap på Ås, som gir innspill på forutsetninger knyttet til primærproduksjonen og sikrer synergieffekt i forhold til andre forskningsprosjekter på området. KLIMAT-prosjektet har også knyttet til seg en ekspertgruppe med representanter fra flere nordiske og utenlandske institusjoner. Ekspertgruppen skal diskutere sentrale problemstillinger i forhold til utvikling av livsløpsmetodikken. Målet med prosjektet er å øke kunnskapen om hvordan utslipp bør kvantifiseres gjennom verdikjeden for utvalgte matvarer. Det er per i dag hverken gode nok data eller godt nok system for igangsetting av en miljødeklarasjon på dette området. Det er derfor ikke satt noe mål om at prosjektet skal resultere i en miljødeklarasjon/miljømerke. Bedriftenes motivasjon for deltakelse i prosjektet er at det gir en konkretisering av deres interne miljøarbeid, bygger kompetanse i egne organisasjoner og det sikrer tilgang på metoder som er internasjonalt anerkjent og som virker i henhold til formålet.

7 2 Selv om primærproduksjonen er basert på naturlige prosesser, brukes det likevel en del innsatsfaktorer som har påvirkning på miljøet. Dessuten gir også alle de andre prosesser som er nødvendige for å få maten fram tilø forbruker en ytterligere negativ miljøpåvirkning. Disse prosessene er prosessering, pakking, lagring, transport og tilberedning av mat. Matens verdikjede er en viktig bidragsyter til samfunnets totale miljøpåvirkning. Det har vært debatt om matproduksjon og dens miljøpåvirkning i flere årtier. Det begynte med diskusjon om overgjødsling av vassdrag, innsjøer og havet på 60-tallet. Etterhvert kom også debatten om uheldige virkninger av plantevernmidler etter publiseringen av boka the silent spring. Fiskedøden i Mjøsa var en tankevekker på 70-tallet. Dyrevelferd har også vært et tema i lang tid. Nå er det debatt om klimapåvirkninger fra jordbruksproduksjon. Det første skritt i retning av å redusere matens negative miljøpåvirkninger er å få oversikt over hvor og på hvilken måte miljøulempene oppstår. Dernest må det settes inn målrettede tiltak for å dempe skadevirkningene. Verktøyene for å oppnå dette har vært mange og forskjelligartede. Norske myndigheter har satt i gang både tvangstiltak, i form av lover og forskrifter, men også frivillige ordninger og økonomiske støttetiltak. Tiltakene har som oftest vært end-of-pipe -ordninger rettet mot enkelte utslippskilder. I liten grad har myndighetene og andre premissleverandører sett på hele systemet som maten er en del av. Bakgrunnen for mangelen på helhetlige virkemidler har vært for lite bevissthet og kunnskap og emnet. Dette har imidlertid endret seg de siste årene. Brundtland-kommisjonen gjorde på 80-tallet mye av grunnarbeidet for denne bevissthetsendringen, ikke minst ved å introdusere begrepet bærekraftighet. Arbeidet lagt ned av IPCC og formidlingsarbeidet til f eks Al Gore har gjort oss oppmerksomme på Dessuten har metodikker som systemanalyse gitt nødvendige verktøy for å analysere hele systemer, f eks verdikjeder for mat. En rekke metodikker for systemanalyse har blitt utviklet og tatt i bruk. Blant annet kan nevnes: Eco-efficiency definerer et begrenset sett med indikatorer innen miljø og økonomi som måler miljøpåvirkningen av produkt, prosess, firma eller tjeneste. Økologisk fotavtrykk -metoden relateres alle miljøpåvirkninger av et produkt (prosess, tjeneste, virksomhet, etc.) til den mengde naturkapital (land, vann, naturresurser) som produktet forbruker i sin livstid. Kost-nytte-analyse beregner økonomisk kostnad for å oppnå en viss nytte f eks reduksjon i miljøpåvirkning. Metoden LCA (Life Cycle Assessment, Livsløpsanalyse) er en anerkjent metode for beregninger av samlede påvirkninger av et produkt eller tjeneste i et livssyklusperspektiv. Metoden er blitt standardisert i ISO og ISO LCA har en systemvinkling som gjør at ikke kun enkeltprosesser, men hele verdikjeden vurderes, og flere miljøpåvirkninger kan analyseres samtidig. En LCA-studie relateres til en funksjonell enhet som er et mål på produktets evne til å oppfylle en gitt funksjon. Både systemtilnærmingen og vurderingen av flere miljøpåvirkninger samtidig gjør at LCA kan brukes som et beslutningsverktøy i mange ulike sammenhenger. En livsløpsvurdering består i utgangspunktet av å beskrive utvekslingene av material, energi og enkelte tjenester mellom aktører i verdikjeden til et produkt.

8 3 Grunnlag for kartlegging av biologiske systemer 3.1 Karbon og nitrogen balanse Karbon er grunnleggende i alt organisk materiale. Gjennom fotosyntesen kan planter ta opp CO 2 - molekyler og omforme karbonet til kjemisk energi gjennom fotosyntese i grønne klorofyllceller, mens oksygen frigjøres tilbake til atmosfæren. Forbrenning eller nedbryting av fotosynteseproduktene reverserer prosessen slik at det oppstår et naturlig karbonkretsløp mellom atmosfære og klorofyllholdige organismer. Når karbonet foreligger som CO 2 virker gassen som en klimagass i atmosfæren og gir global oppvarming. Ved anaerobe nedbryting av biologisk materiale dannes det metan som også er en klimagass. Metan er en sterkere klimagass enn CO 2, 1 kg metan tilsvarer 25 kg CO 2 ekvivalenter. Figur 3.1 Fotosyntesen (kilde: Stortingsmelding nr 39) Lystgass (N 2 O) kan dannes ved nedbryting av nitrogenforbindelser i jorden og ved nedbryting av husdyrgjødsel lagret under oksygenfattige forhold. Det dannes også lystgass ved produksjon av mineralgjødsel. Ved nitratlekkasje til overflate- og grunnvann blir en del av nitrogenet omdannet til lystgass. Slik lekkasje kan oppstå når tilførslene er større enn det plantene kan oppta og ved erosjon. Biologisk binding av atmosfærisk nitrogen (N 2 -fiksering) er viktig i nitrogenbalansesammenheng. Det er samlivet mellom bakterier og belgvekster som har størst betydning. Nitrogengjødsling virker negativt på N 2 - fikseringen, både direkte på symbiosen og ved at belgvekster klarer seg dårligere i forhold til ikke- belgvekster de vokser sammen med.

9 Lystgass (N 2 O ) Nedfall av atmosfærisk nitrogen N 2 til jorden Lystgass fra nitrat gjødsel Utslipp til atmosfæren av lystgass fra mineralgjødsel og husdyrgjødsel Nitrat og ammonium fra gjødsel Avrenning av nitrat Plantene tar opp nitrat (NO 3 ) og ammonium (NH 4+ ) Figur 3.2 Nitrogen balansen 3.2 Karbonbinding INRA i Frankrike (l institut national de la recherche agronomique), som er det største europeiske landbruksvitenskapelige instituttet, har forsket på karbonbinding i gressmark (Soussana, 2009). Det er kjent at skog binder karbon og at kornarealer (åker) gir et netto karbon utslipp. Men karbonbalanse i gressarealer har ikke vært kartlagt tidligere. I prosjektet; The European GreenGrass ( ) er fluxen av GHG målt for gressarealer. Resultatene viser at gressarealer binder i gjennomsnitt 2,4 tonn karbon pr hektar og per år, men en stor del av dette er midlertidig lagret i gress som høstes. Når gresset utnyttes ved beiting eller høsting er lagringen på et lavere nivå enn ved ekstensiv drift, hvor en større del av gresset forblir på rot, og dermed fungerer som lager. Under hetebølgen i 2003 viste målinger at den høye temperaturen og mindre nedbør gav en endring fra karbonlagring til karbontap. I Norge har Bioforsk (Grønlund et al, 2008) jobbet med å kartlegge karbonbinding i jord og hvordan man kan øke opptaket. Som følge av kjølig og fuktig klima er det relativt stort lager av karbon i dyrket jord i Norge. Karbonlageret er i gjennomsnitt 15,2 tonn/dekar for mineraljord og 56 tonn/dekar for myr. Dyrket myr utgjør ca 7,6 % av jordbruksarealet. Dyrkning av jord med høyt karboninnhold kan gi større karbontap enn dyrking av jord med lavt karboninnhold. Dyrking av gress vil under ellers like forhold bidra til høyere karboninnhold enn dyrking av åkervekster. Målinger viser at areal med permanent gress har et nettoopptak av karbon fra 0 til 100 kg C/dekar og år (Grønlund, 2009). Ved vekstskifte med gress og korn med bruk av husdyrgjødsel vil det også være et nettoopptak men på et lavere nivå enn ved permanent gress. Ensidig korndyrking med høstpløying gir et tap av karbon i størrelsesorden -30 til -60 kg C/dekar og år.

10 Høyt Kg C/dekar/år Permanent gras +(0-100) Vekstskifte gras åker Direkte såing av korn Åkerdyrking med husdyrgjødsel Åkerdyrking redusert jordarbeiding fangvekster - nedmolding av halm +(0 20) +(0 10) Ensidig åkerdyrking - høstpløying -(ca 30-60) Brakk -(ca ) Lavt Figur 3.3 Virkning av dyrking på C-innhold i dyrket jord (Grønlund, 2009) Det er få undersøkelser som har studert virkningen av poteter og grønnsaker på jordens karboninnhold. Det er likevel grunn til å tro at de vil ha en negativ virkning, på grunn av relativt kort veksttid og lange perioder hvor jorden ligger brakk. Dessuten medfører høsting av disse vekstene en god del jordforstyrrelse og planterestene omsettes som regel svært raskt. Nydyrking av myrjord har særdeles store nettoutslipp av karbon ( kg C/dekar/år). Oppdyrking av myr går etter hvert mot en ny likevekt hvor tilførselen av organisk materiale blir like stor som nedbrytningen. 3.3 Variasjon i datamateriale Ved kartlegging av data for et produkt er det viktig å bruke gode og representative data, for å sikre at resultatene er troverdige og også vise hvor stor usikkerhet det er knyttet til resultatene. Produksjon av næringsmidler er avhengig av biologiske prosesser. Det er mange variable knyttet til en biologisk prosess, for eksempel jordtype, klimasone, genetisk materiale, værforhold, driftsopplegg og størrelse på driftsenhet. For å beregne miljøpåvirkningen for et produkts livsløp brukes utslippsdata og utslippsfaktorer. Utslippsdata kan enten være spesifikke (primære) eller generiske (sekundære). Spesifikke data er direkte målinger for et spesifikt produkt. Generiske data er eksterne målinger som ikke er spesifikke for et produkt, men som representerer et gjennomsnitt eller en generell måling for en tilsvarende prosess. Generelt er det ønskelig med mest mulig spesifikke data for å få best mulig data som reflekterer de faktiske forhold for et produkt. Utslippsfaktorer beskriver hvor mye et gitt utslipp bidrar til en gitt miljøpåvirkning.

11 Det er viktig å finne felles retningslinjer for hvilke krav det skal settes til datainnsamlingen. Det kan nevnes følgende problemstillinger: Ved innsamling av data for mange små enheter, hvor stor del av populasjonen er nødvendig å kartlegge for at data skal være representative (Hvilke prinsipper)? Hvordan håndteres variasjon mellom år og geografiske områder? Hvordan håndteres variasjon mellom forskjellige driftsopplegg? Det finnes mange måter disse problemstillinger er håndtert på, avhengig av formålet med den enkelte studien. Eksisterende retningslinjer er veiledende og er ikke spesifikke nok. 3.4 Data for landbruksproduksjon Det innsamles mye data knyttet til landbruksproduksjon i Norge, blant annet kan nevnes opplysninger som legges til grunn i forbindelse med søknad om produksjonstilskudd. Produksjonstilskudd er et samlebegrep for en gruppe av direktetilskudd i jordbruket med felles forvaltningsrutiner. Det er kommunen som behandler og avgjør søknader om produksjonstilskudd. Datagrunnlaget som ligger i søknadene inngår i landbruksstatistikk ved SLF (Statens landsbruksforvaltning). NILF (Norsk Institutt for landøkonomisk forskning) er et frittstående og uavhengig statlig forskningsinstitutt med tilknytning til Landbruks- og matdepartementet. NILF skal bidra til god ressursutnyttelse i samfunnet og til et godt grunnlag for landbrukspolitiske beslutninger og for økonomiske avgjørelser i tilknytning til produksjon, foredling og omsetning av landbruksprodukter. Dette gjøres ved innsamling av økonomiske data knyttet til landbruksproduksjon i Norge. Årlig utgis blant annet følgende publikasjoner, som inneholder bakgrunnsdata for landbruksdrift; Driftsgranskninger i jord- og skogbruk, utsyn over norsk landbruk, Mat og industri og Resultatkontrollen for gjennomføringen av landbrukspolitikken. Husdyrkontrollene er landsomfattende rådgiverbaserte systemer, som også innsamler en rekke data knyttet til produksjon av kjøtt (Storfekjøtt, Sauekontrollen, Ingris, Ammegeitkontrollen). Kukontrollen er tilsvarende system for melkeproduksjon (omfatter ca. 98 % av alle gårdsbruk med melkeproduksjon). ( I Danmark utarbeides den tilsvarende økonomiske statistikk som grunnlag for blant annet landbrukspolitiske beslutninger. Statistikken er også benyttet som input for modellering av data til bruk i miljømessige vurderinger (Dalgaard et al., 2006). Modellen skal gi grunnlag både for arealbasert miljøvurdering (avrenning av nitrat pr hektar) og produktorientert miljøvurdering (klimagassutslipp pr kg svinekjøtt). Datamodellen er basert på data fra den årlige danske landbruksøkonomiske statistikk og består av 31 gårdsmodeller i forhold til jordtype, antall arbeidstimer, produksjonstype (eksempel melk, kjøtt, korn) dyretetthet etc. Dette er oppskalert til et nasjonalt nivå og representerer derved hele den danske landbruksproduksjon. For å estimere utslipp av nitrat, fosfat, ammoniakk og nitrogenoksid m.m. er det laget en næringsbalanse, basert på input i form av innkjøpt fôr og mineralgjødsel, antall dyr og output i form av melk, kjøtt, avling og evt. solgt husdyrgjødsel. Datamodellen er et godt verktøy til kartlegging av landbruksrelaterte utslipp og ressursbruk i forhold til produksjon. I en svensk artikkel finnes en grundig gjennomgang av beregning av ikke-co 2 klimagasser fra produksjon av matvarer (Carlsson-Kanyama & González, 2007). Beregningene er i hovedsak basert

12 på IPCCs anbefalinger. Formålet med studien er å bygge opp en database av utslippsfaktorer. Det er også gjort en del betraktninger knyttet til usikkerhetsberegninger.

13 4 Status for gjennomføring av LCA-studier En lang rekke LCA-studier på matprodukter er gjennomført de siste 10 årene. LCA er et godt og nyttig verktøy for analyse av matprodukter. Fordelen med metoden er at materialstrømmene er lette å kartlegge og at det avdekker sammenhenger mellom produksjon/forbruk og miljøpåvirkning. Det som gjør LCA av mat komplisert er de biologiske prosesser hvor det ikke finnes klare avgrensninger mellom naturen og det tekniske systemet/produktsystemet eller andre tilliggende systemer. Det er få publiserte livsløpsanalyser av mat i Norge, men det er gjort mange studier i andre land. Blant de viktigste institusjonene kan nevnes Livsmedel och Bioteknik AB (SIK) i Sverige, LCA Foodbasen og Aalborg Universitet i Danmark og Department for Environment, Food and Rural Affairs (DEFRA) i Storbritannia. Målsetningen med dette kapitlet er å dokumentere status for gjennomføring av LCA for matvarer ved å sammenstille utvalgte artikler innenfor næringsmidler fra husdyrhold og planteproduksjon med spesiell fokus på metodikk. Det er derfor ikke ment som en fullstendig gjennomgang av resultater fra alle publiserte studier. Vestlandsforskning har imidlertid laget en gjennomgang av LCA-studier av mat (Hille et al, 2009), som inneholder tallverdier for klimagassutslipp for ulike produkter beregnet for henholdsvis 1 kg og 1000 kcal. I denne sammenstillingen vises ikke resultater fra gjennomførte livsløpsanalyser, men en oppsummering av status for de enkelte produktgruppene, som er representert i KLIMAT. For ytterligere beskrivelse av metodiske problemstillinger vises til kapitel 5. Generelt viser studier at animalske produkter har høyere utslipp av klimagasser enn vegetabilske produkter. Mer enn 80 % av klimagassutslippene oppstår i primærproduksjonen. Det er især utslipp fra metan fra husdyr og lystgass fra gjødsel som gir de største bidrag. 4.1 Meieriprodukter Meieriprodukter er den kategori av matvarer hvor det er utført flest livsløpsanalyser. Det er derfor også laget flere oversiktsstudier, som prøver å sammenligne disse studier, både med hensyn til resultater og metodikk/valg av forutsetninger. Den internasjonale meieriorganisasjon IDF har utgitt en bulletin 436/2009 (IDF, 2009), som inneholder en gjennomgang av litteratur i pågående initiativer/prosjekter som omhandler meieriprodukter. Litteraturgjennomgangen omfatter 60 vitenskapelige artikler og forskningsrapporter (i hovedsak LCAstudier). De fleste studier omhandler europeiske forhold, men også New Zealand, Australia og USA er representert. IDFs litteraturstudie viser at det er stor variasjon mellom de forskjellige studiene. De mener også at vann som ressurs (water footprint) er i sin begynnelse og vil bli et stort tema i de kommende år, og at det etter hvert vil bli mer fokus på overgjødsling (eutrofiering). Det er dessuten behov for bedre metoder for inkludering av arealbruk, endring av arealbruk fra eks. skog til gress eller fra gress til åker, utslipp fra beiteområder og effekter på menneskelig helse. IDFs litteraturgjennomgang viser at de fleste studier definerer den funksjonelle enhet defineres som 1 kg meieriprodukt til forbruker. Allokering mellom melk og kjøtt er i mange studier basert på økonomiske verdier, men noen bruker også allokering basert på biologiske prinsipper i forhold til

14 hvordan fôrmengden går henholdsvis til tilvekst (produksjon av kjøtt) og produksjon av melk. Dette er en viktig faktor for forklaring av den store variasjon mellom studiene. Resultatene for melk varierer mellom 0,4 1,8 kg CO2/kg melk, men halvparten av studiene ligger innenfor 0,9 1,1 kg CO2/kg melk. Det er især lystgassutslipp som er årsak til den store variasjon i resultatene. IDFs litteraturstudie har også sett på studier av andre melkeprodukter. Da blir også behov for å fordele belastningen mellom hovedproduktet (eks. ost) og eventuelle biprodukter. Det brukes ca 10 kg melk for å lage 1 kg ost, men utslippene fra ost er kun ca 7 ganger så stort. Dette skyldes at ved osteproduksjon oppstår det biprodukter som fløte og smør, og en del av utslippene skal belastes disse produktene. Infrastruktur er i liten grad inkludert i studiene. I følge en av studiene kan infrastruktur utgjøre 1/3 av det totale ressursforbruk (energi). Sammenligning av konvensjonelle og økologiske produkter viser ingen klar trend og det er derfor ikke mulig å gi en anbefaling (IDF, 2009). Endring i fôr til drøvtyggere kan redusere metanutslipp, og utnyttelse av gjødsel til biogass vil redusere utslipp av lystgass. Studiene som er gjennomgått (IDF, 2009) begrenser seg stort sett til klimagassutslipp, energibruk, forsuring og vannforbruk. Økotoksikologiske problemer er lite berørt i studiene. Svinn i forbrukerleddet er ikke inkludert. Når ikke svinnmengden inkluderes har dette direkte betydning for hele livsløpet. Svinn er i enkelte studier anslått til 20 % av den totale forbruk og derfor kan også utslipp for livsløpet være opp til 20 % større. Det er store forskjeller mellom datagrunnlag for forskjellige gårder. Derfor har driftsopplegg en stor betydning også ved vurdering av forbedringspotensial. IDFs litteraturgjennomgang (IDF, 2009) inneholder også en beskrivelse av 52 miljørelaterte prosjekter, som dekker forskjellige aspekter ved meieriprodukters livsløp. Rapporten innholder også en god oversikt over de viktigste initiativer, hvilke aspekter de dekker og deres mandat (se kapitel 6). En annen studie inneholder en gjennomgang av metodiske forutsetninger i et utvalg av gjennomførte livsløpsanalyser av melk (Basset-Mens, 2008). Formålet med denne studien er å finne ut om det er grunnlag for å sammenligne uavhengige studier som er gjennomført i forskjellige land. Det konkluderes med at det fortsatt ikke er mulig å sammenligne direkte, uten å gå inn i forutsetningene for studiene. Det har skjedd en viss grad av harmonisering, men det er fortsatt flere områder å jobbe videre med. Det er også viktig å erkjenne at det ikke kan oppnås harmonisering på alle områder, for eksempel bør det brukes nasjonale tall som referanse i stedet for IPCCs internasjonale tall. SIK har gjennomført en livsløpsanalyse av 23 gårder med melkeproduksjon (Cederberg og Flysjö, 2004). Formålet med studien var å få bedre innsikt i utslipp knyttet til produksjon av melk og variasjoner mellom gårdsbruk. I studien gjøres den er vurdering for tre hovedgrupper; Konvensjonell høy (melkeproduksjon større enn ECM 1 /ha) Konvensjonell lav (melkeproduksjon større enn ECM/ha) Økologisk ECM ECM er et begrep som ofte brukes i meieriindustrien, hvor melkemengden justert i forhold til et fastsatt energiinnhold, dvs. det tas hensyn til både fett og proteininnhold.

15 Studien ble gjennomført for et område med relativt gode og ensartede forhold for melkeproduksjon. Likevel viste resultatene at det er stor variasjon mellom gårdene. Utslipp av klimagasser varierer fra g CO 2 - ekv./ kg ECM for konvensjonelle gårder og g CO 2 - ekv./ kg ECM for økologiske gårder. Det var ingen statistisk differanse mellom de tre gruppene av gårdsbruk. Også mange andre parametre var analysert i studien, blant annet energibruk, arealbruk, overgjødsling, forsuring og bruk av sprøytemidler. 4.2 Kjøtt For kjøttprodukter er det også gjennomført mange studier både i Sverige og Danmark og ellers i Europa og disse viser resultater for kjøtt fra storfe, svin, sau og kylling/kalkun. For storfekjøtt er det av stor betydning hvilken produksjonsform som analyseres. Kombinert driftsopplegg med både melkeog kjøttproduksjon gir to hovedprodukter og allokeringen mellom disse er vesentlig for hvor stor del av belastningen som skal fordeles til kjøtt. Det finnes også spesialiserte driftsopplegg hvor det kun produseres kjøtt og driften er basert på ammekuer. SIK har gjennomført en studie at økologisk storfekjøtt (Cederberg og Nilsson, 2004). Data i denne studien er fra et stort gårdbruk i Skåne, hvor driften er basert på utegang året rundt (ranchdrift). På grunn av den spesielle driftsformen er det relativt lave utslipp av drivhusgasser, tatt i betraktning at det kun er et hovedprodukt i denne produksjonen. I Irland er det også gjort en studie av kjøttproduksjon fra ammekuer (Casey og Holden, 2006) hvor det undersøkes forskjellige driftformer, ulik alder ved slakting, fôrtyper, intensiv/ekstensiv fôring, og dyr fra henholdsvis kjøttferaser og melkeraser. Resultatene viste at ulike kraftfôrblandinger har liten innvirkning i en ellers gressbasert produksjon. En fortsatt spesialisering for både kjøtt- og melkeproduksjon gir liten mulighet til å redusere utslippet av klimagasser. Den mest klimavennlige løsningen er en middelvei, hvor produktiviteten i melkeproduksjonen opprettholdes samtidig som den bidrar med dyr til kjøttproduksjon. Livsløpsanalyse av produksjon av svinekjøtt er grundig gjennomført i en dansk studie (Dalgaard, 2007). Data som ble brukt i analysen er fra modellen hvor statistikk og næringsbalanse danner grunnlag for 31 gårdsmodeller, se også avsnitt 3.4 (Dalgaard et al., 2006). Resultatene fra studien viser at det er et potensial for forbedringer ved bedre utnyttelse av fôr og mineral- og husdyrgjødsel. En fransk studie sammenligner 3 forskjellige driftsopplegg for produksjon av svinekjøtt; konvensjonell drift, kvalitetsmerket Porc Fermier Label Rouge og økologisk drift (Basset-Mens & Werf, 2005). Resultatene er beregnet for to funksjonelle enheter; 1 kg svinekjøtt og 1 hektar (se også avsnitt 5.1). Hvis resultatene vurderes ut fra 1 kg svinekjøtt er det den konvensjonelle driften som har de laveste bidragene til de fleste miljøpåvirkningskategorier. Hvis resultatene derimot vurderes ut fra 1 hektar er det den økologiske driften og den kvalitetsmerkede produksjonen som har de laveste bidragene. Resultatene er også normalisert for å belyse den relative betydningen av de forskjellige påvirkningskategoriene. Normaliseringen viste at eutrofiering, forsuring og arealbruk er de viktigste kategoriene.

16 SIK har gjennomført en studie av framtidige produksjonsformer for svinekjøtt, med fokus på a) dyrevelferd, b) miljø og c) produktkvalitet til lav pris (Cederberg & Flysjö, 2004). Studien inkluderer ikke infrastruktur. Det viktigste tiltaket for å forbedre den totale miljømessige prestasjonen for svineproduksjon er å forbedre fôrproduksjonen; især å redusere bruken av pesticider og å bruke størst mulig andel av lokalt/regionalt produsert fôr for å redusere transport. Også nye teknikker for spredning av husdyrgjødsel og bedre planlegging vil gi en bedre utnyttelse og redusere utslipp av næringsstoffer. Generelt vil kjøtt fra svin og kylling ligge på samme nivå i forhold til klimagassutslipp. En svensk studie viser at det totale klimagassutslipp for benfritt kyllingkjøtt er ca g CO 2 /kg kjøtt (LRF, 2002) og at primærproduksjonen står for ca. 75% av dette. En annen svensk studie (Widheden et al., 2001) viser til samme resultat. 4.3 Frukt og grønnsaker En lang rekke studier er gjort av frukt- og grønnsaksprodukters miljøpåvirkning. Carlson-Kanayama et al (2003) har oppsummert en rekke studier omkring energibruken i livsløpet inkludert produksjon, prosessering og distribusjon. Roy et al (2009) nevner studier av poteter og tomater i sin statusgjennomgang på området LCA og mat. Generelt viser studier at produksjonsfasen dominerer miljøpåvirkningen for frukt og grønt og spesifikt utslipp av N 2 O direkte eller indirekte fra jord og fra gjødselbehandling. I Maten och miljøn (LRF, 2002) underbygger studier av 7 nordiske matprodukter dette. Denne studien viser også at butikk og forbruker står for en stor andel av miljøbelastningen i grønnsakers livsløp, i form av svinn og energibruk som elektrisitet og bensin. Energibruk til produksjon av mineralgjødsel og traktorers dieselforbruk er en annen sterkt medvirkende faktor til miljøpåvirkning. Planter som tomat og agurk som dyrkes i drivhus har ofte en særlig stor miljøpåvirkning, spesielt i tilfeller med lang fyringssesong og bruk av fossile drivstoff som oppvarmingskilde (Hofer et al., 2009). I visse tilfeller er andre faktorer viktigere miljømessig enn selve produksjonen, eks. transport (Blanke et al., 2007). Mange produkter må lagres kjølig og/eller i kunstig atmosfære, som fordrer energibruk. Slik lagring kan være svært miljøbelastende når lagringstiden blir lang (Hofer et al., 2009). Frukt og grønnsaker er en meget heterogen gruppe produkter. Dyrkingsform, prosessering og funksjon varierer mye. Funksjonen kan knyttes til innhold av en lang rekke næringsstoffer, som varierer mye fra produkt til produkt og mellom arter innenfor en og samme produktgruppe. I forhold til andre matprodukter har frukt og grønt lavt en lav miljøbelastning. Dette skylder for en stor del at slike produkter er planter og dermed unngås store tap av næring og energi som oppstår når planter brukes til dyrefôr. Dessuten er frukt og grønt som regel lite prosesserte. Generelt sett er rotgrønnsaker mindre miljøbelastende (GWP: 0,05-0,5 kg CO2-ekv/kg) enn mer varmekrevende grønnsaker som agurk. Maten och Miljøn rapporterer om GWP på 0,34 kg CO 2 - ekv/kg potet for ferdig tillaget produkt hos forbruker og 0,306 for isbergsalat (LRF, 2002). Databasen LCA Foods DK ( oppgir 0,15 kg CO2-ekv/kg for gulrøtter og 0,38 for løk. For brokkoli produsert i Sverige er det et klimagassutslipp på 0,5 kg CO2-ekv/kg dyrket produkt og for

17 tilsvarende produksjoner i Spania og Ecuador var tallet ca 1,4 kg CO2-ekv/kg dyrket produkt (Angervall et al., 2006). Høyproteinarter som bønner ligger også lavt (snitt GWP 0,64 kg CO2-ekv/kg). Drivhusdyrkede tomater (2,7 kg CO2-ekv/kg) og agurker (3,4 kg CO2-ekv/kg) har en høy miljøbelastning pga stort oppvarmingsbehov som gjerne dekkes med fossile brensler (Angervall et al., 2008). Lette grønnsaker kan gi høy miljøbelastning pr kg (E. Svanes, upubliserte resultater), men lav pr volumenhet. Årsaken er at emballasjemengden er stor og transportmengden høy. Frukter som epler, bananer og appelsiner har forholdsvis lav miljøbelastning. For epler fra New Zealand er GWP beregnet til 0,09 kg CO 2 - ekv/kg produsert eple (Mila i Canals et al., 2006); mens epler fra Sverige har høyere belastning (0,30 kg CO 2 -ekv/kg produsert eple), men her er resten av verdikjeden tatt med (Angervall et al., 2008). Bær har en høyere miljøbelastning enn epler. Det er for jordbær beregnet GWP til 0,9/1,0 kg CO2- ekv/kg i hhv UK og Spania (Williams, 2009). Prosessert frukt og grønt kan ha høy miljøbelastning, f eks rapporteres en økning fra uprosesserte poteter 0,17 kg CO 2 -ekv/kg til potetstappepulver 1,12 kg CO 2 -ekv/kg produkt (Wallèn et al., 2004). De absolutte tallene er ikke korrekte fordi kun CO 2 -utslipp er tatt med, men studien viser at prosessering kan være svært miljøbelastende, også fordi prosessering kan medføre svinn av råstoff (eks. ved skrelling). Mange studier er gjort av like arter under ulike driftsformer. Generelt sett viser det seg at frilandsgrønnsaker er mindre belastende enn drivhusgrønnsaker. Importerte grønnsaker er generelt sett mer miljøbelastende hvis dyrkingsmetoden for øvrig er lik, men i visse tilfeller er forskjellen i avlingsnivå så høy at importerte produkter allikevel kommer bedre ut. Økologiske produkter har i nesten alle tilfeller lavere primær energibruk og klimabelastning enn konvensjonelt dyrkede produkter, men pga mindre avlinger er resultatet pr kg produkt høstet ofte ikke bedre. Arealutnyttelsen er som regel dårligere for økologiske produkter mens påstander om at økologisk produksjon bedre ivaretar jordens struktur og produktivitet enn konvensjonell produksjon er foreløpig ikke er godt nok dokumentert. To studier finner at økologiske produkter i visse tilfeller er bedre, men i andre tilfeller er lik eller dårligere miljømessig enn konvensjonelle produkter (Williams et al 2006) og (Florèn et al., 2005), mens QLIF-prosjektet ( konkluderer med at økologiske produkter jevnt over er miljømessig bedre enn konvensjonelle. På grunn av den store variasjonen i resultater i gjennomførte studier er det behov for ytterligere forskning på miljøpåvirkning knyttet til frukt og grønt. Den største usikkerheten kommer fra usikkerhet i beregning av lystgassutslipp. IPCC anbefaler en utslippsfaktor på 0,1 % N 2 O av tilført nitrogen, men oppgir usikkerheten til 0,03-0,3, altså en faktor på 10. Andre undersøkelser indikerer (Hansen et al., 2000) enda større usikkerhet i utslippene. IPCCs anbefalinger er globale. Norske forhold er ganske spesielle i forhold til andre land med hensyn til bl.a. nedbørsmengder og temperatur og det er stort behov for å gjøre nye studier for å kunne bedre presisjonsnivået for studier av norskproduserte frukt og grønt.

18 5 Problemstillinger knyttet til LCA-metodikk En livsløpsvurdering er en systematisk kartlegging som tar utgangspunkt i et produktsystem, og vurderer miljø- og ressursmessige forhold ved dette systemet gjennom hele produktets livsløp, fra "vugge til grav". Analysen baseres på en funksjonell enhet. Alle masse-, energi- og avfallsstrømmer relateres til denne enheten. Analysen gir derved svar på hvor mye energi- og råstoffer som må forbrukes, samt forurensninger som oppstår for å produsere eller konsumere akkurat den mengden som inngår i den funksjonelle enheten. En livsløpsvurdering kan deles i følgende trinn. 1. Mål og omfang; definere den funksjonelle enheten og fastsette systemgrenser 2. Kartlegging; utslipp til luft og vann, og bruk av ressurser 3. Beregning og vurdering av miljøpåvirkninger; utslipp omregnes til miljøpåvirkninger 4. Tolkning av resultater i forhold til målbeskrivelsen For ytterligere informasjon om LCA-metoden vises til ISO 14040:2006 (Miljøstyring - Livsløpsvurdering - Prinsipper og rammeverk) og ISO 14044:2006 (Miljøstyring livsløpsvurdering krav og retningslinjer). 5.1 Funksjonell enhet Den viktigste forutsetningen er den enheten som hele analysen bygger på (ofte kalt funksjonell enhet) og som alle miljøpåvirkninger relateres til. Den mest vanlige funksjonelle enheten for matvarer er kg eller volum. En livsløpsvurdering av kjøtt kan f. eks baseres på 1 kg benfritt kjøtt eller 1 kg slakteskrott. Med samme datasett vil 1 kg slakteskrott vil gi lavere utslipp enn 1 kg benfritt kjøtt. Dette skyldes at det i 1 kg benfritt kjøtt inngår ca 1,2 kg slakteskrott og dermed krever mer ressurser å produsere. Det er foreslått en funksjonell enhet for matvarer (Schau & Fet, 2008) som gjenspeiler produktets kvalitet, Quality Corrected Functional Unit (QCFU). Dette finnes for eksempel for flytende melkeprodukter, energy corrected milk (ECM), og inkluderer flere funksjoner (masse, fett- og proteininnhold). Forfatteren mener det er behov for å definere QCFU også for andre matvarer. I en studie av svineproduksjon i Frankrike er resultatene beregnet for to funksjonelle enheter; 1 kg svinekjøtt og 1 hektar (Werf et al., 2007). Dette valget av funksjonell enhet påvirker resultatene i stor grad, slik at rangeringen mellom de tre sammenlignede systemer blir endret. Fra et LCA synspunkt skal miljøpåvirkninger uttrykkes per enhet produkt, når funksjonaliteten er selve produktet. Hvis funksjonaliteten er ikke-markedsrelatert miljøgode, kan miljøpåvirkningene uttrykkes per arealenhet. For lokale og regionale påvirkningskategorier som eutrofiering vil det være hensiktsmessig å uttrykke miljøbelastningen per arealenhet, mens for globale kategorier som global klimaendring vil enheten 1 kg produkt være å foretrekke (Haas et al, 2000). Ved å bruke arealbasert vurdering vil det også være lettere å relatere dette til naturens tålegrense for et gitt område. Disse argumentene er motstridende og det kan derfor være en løsning å bruke begge uttrykkene for landbruksrelaterte produkter, slik at begge sider kan belyses (Werf et al., 2007).

19 5.2 Allokering Hvis en produksjon resulterer i flere produkter vil det være naturlig å fordele miljøbelastninger mellom produktene ved å allokere. Prinsippene for fordelingen mellom produktene vil være viktig for resultatene. Allokering av input og output til forskjellige produkter skal skje i henhold til dokumenterte prosedyrer. ISO (2006) angir følgende allokeringsprosedyre: 1. Unngå allokering hvis mulig; dette kan gjøres ved oppsplitting i delprosesser eller ved å utvide systemgrenser. 2. Når allokering ikke kan unngås skal input og output deles mellom produktene eller funksjonene på en slik måte at dette avspeiler den fysiske endringen input og output gjennomgår i den pågjeldende prosess. 3. Når det ikke foreligger en allokeringsmodell ut fra ovenstående forklaring, kan andre prinsipper brukes, for eksempel ut fra den økonomiske verdien av produktene, hvor verdien av alle produkter og biprodukter ligger til grunn for allokeringen. Ved gjennomføring av livsløpsanalyser av matvarer kan det ofte kan være vanskelig å unngå allokering ved å splitte i delprosesser eller basere fordelingen på fysiske prinsipper, fordi produksjonen er basert på biologiske prosesser. Derfor blir det ofte gjort økonomisk allokering i livsløpsanalyser av matvarer og for EPDer anbefales bruk av økonomisk allokering. Det er imidlertid ikke uproblematisk å bruke økonomisk allokering da det vanskeliggjør sammenligning av resultater mellom land på grunn av prisforskjeller, og mellom år på grunn av endringer av priser. Det er gjort forsøk på å løse allokeringsproblematikken i mange studier. For kombinert kjøtt og melkeproduksjon er det brukt utvidelse av systemgrensene (Cederberg & Stadig, 2003). I en livsløpsvurdering av melk kan dette gjøres ved å lage en total livsløpsanalyse for både melk og kjøtt og deretter trekke fra en livsløpsanalyse av kjøtt basert spesialisert kjøttproduksjon. Denne fremgangmåten blir ikke helt korrekt, da spesialisert kjøttproduksjon har et annet driftsopplegg enn kombinert produksjon. En løsning på allokeringsproblemene være å definere en funksjonell enhet som også omfatter biprodukter (Schau & Fet, 2008). Dette er gjort for energibruk ved fiske, hvor fordeling mellom hovedfangst og bifangst er unngått ved å definere den funksjonelle enheten som energiinnhold i fanget fisk (Thrane, 2006). 5.3 Systemgrenser Systemgrensene bestemmer hvilke enhetsprosesser som skal inkluderes i en livsløpsanalyse og dette skal henge sammen med målformulering for studien. Det er minst to aspekter ved definering av systemgrenser; Grenser mellom det studerte system og andre tekniske systemer, og grense mellom det studerte system og naturen (Schau & Fet, 2008). Det sistnevnte er især relevant for matvarer hvor produksjon er basert på biologiske prosesser. Hvor begynner livssyklusen for en matvare? I EPD sammenheng gis det en del retningslinjer for avgrensninger for de spesifikke produktgrupper; Product Category Rules (PCR). For eksempel skal produksjon av såvarer, produksjon av gjødsel og energi inkluderes i en livsløpsanalyse for matvarer (PCR basic module. CPC Division 01, 2008).

20 Det er mange studier som ikke inkluderer forbruksfasen. Dermed inkluderes ikke matavfall, som oppstår hos forbruker. Det er ikke bare miljøbelastningen knyttet til håndtering av matavfall, men også produksjonen av produktet som blir til avfall (forgjeves produksjon) som utelukkes. Det er derfor viktig å inkludere dette hvis målet er å se hele verdikjeden for en matvare. Det er også viktig at systemgrensene settes likt ved sammenligning av to produkter. Dette gjelder også ved håndtering av et avfallsprodukt eller biprodukt som gjenvinnes. Et eksempel fra en livsløpsvurdering av kjøtt, hvor slakteavfall kan håndteres internt og brukes som CO 2 -nøytral energikilde, eller slakteavfallet kan brukes eksternt til kjøtt- og benmel eller til energiformål. Da denne prosessen er meget energikrevende er det av stor betydning hvor systemgrensene settes. 5.4 Avfall og svinn Som nevnt i ovenstående avsnitt er matavfall viktig å kartlegge ved livsløpsvurdering av matvarer. Det gjelder ikke kun i forbruksfasen, men langs hele verdikjeden, hvor det kan oppstå svinn eller matavfall. En annen viktig problemstilling knyttet til svinn og matavfall er hvordan dette presenteres. Matavfall i forbrukerleddet vil gi behov for en økt produksjon av det pågjeldende produkt i primærproduksjonen. Hvis denne økte produksjonen belastes primærproduksjonen, som er det leddet hvor utslippene oppstår, vil det ikke synliggjøre årsaken til behovet for den økte produksjonen. Det er derfor viktig av matavfall synliggjøres på forbrukerleddet, ikke kun som en avfallsstrøm, men også i form av forgjeves utslipp. 5.5 Infrastruktur Det har blant LCA eksperter vært diskusjon om infrastruktur skal inkluderes i en livsløpsanalyse. I følge PCR Basic module for products of agriculture, horticulture and market gardening (PCR basic module. CPC Division 01, 2008), skal produksjon av utstyr, bygninger og andre kapitalvarer ikke inkluderes i en EPD. Også i PAS 2050 (kap. 6.3) er det spesifisert at kapitalvarer ikke skal inkluderes i kartlegging av klimagassutslipp. En note viser at dette skal vurderes på nytt ved revisjon av PAS. En studie av forskjellige grisehus i Sveits har vurdert betydningen av å inkludere infrastruktur (Erzinger et al., 2003). Studien er avgrenset til primærproduksjonen. Det er lagt spesiell vekt på data relatert til bygninger; konstruksjon av materialer og bygning, drift, vedlikehold og demontering. Påvirkningskategoriene som er beregnet er energiforbruk, eutrofiering og økotoksisitet. Resultatene viser at for melkeproduksjon utgjør bygninger ca 20 % av energibruken, og tilsvarende ca 10 % av økotoksisitet. For eutrofiering er betydningen av bygninger neglisjerbar. Resultatene viser også at fôr utgjør det viktigste bidrag for alle kategoriene. For svineproduksjon er bildet noenlunde tilsvarende. Her ses det imidlertid forskjeller mellom ulike driftsformer; for grisehus med spaltegulv utgjør energibruken nesten 30 %, og for grisehus med liggeområder med strø og luftegård utgjør energibruken mindre enn 10 %. Antall dyr per gård har ingen betydning for resultatene. Dessverre viser studien ikke betydningen av infrastruktur knyttet til global klimaendring.

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø

Korn eller gras. Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Korn eller gras Hva er riktig i klimasammenheng? Arne Grønlund Bioforsk jord og miljø Fordeler Kornåker Produksjon av konsentrert kraftfôr og mat som kan konsumeres direkte Grasmark Kulturlandskap, biologisk

Detaljer

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11

Klimatiltak i landbruket. Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Klimatiltak i landbruket Svein Skøien Bioforsk Jord og Miljø Landbrukshelga Hurdal 23.01.11 Hva er klima? Gjennomsnittsværet på et bestemt sted. Enkeltobservasjoner bearbeidet statistisk Normaler Ekstremer,

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Kommunesamling Buskerud 8.11.2007 Hvor stor er utslippene Klimagasser fra landbruket i Norge, million tonn CO 2 -ekvivalenter (offisielle tall)

Detaljer

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer.

FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017. Norges grønneste mat. Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer. FRAMTIDEN I VÅRE HENDER RAPPORT 9/2017 Norges grønneste mat Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk for 53 matvarer Av Håkon Lindahl Tittel Norges grønneste mat: Klimafotavtrykk, arealbehov og vannforbruk

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 171 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Arealbehov og klimagassutslipp ved ulike former for kjøttproduksjon i Norge Arne Grønlund Bioforsk Jord

Detaljer

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen

Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning. Jon Magnar Haugen Krav, trender og metodikk for å dokumentere energi og klimabelastning i matproduksjonen Jon Magnar Haugen Disposisjon Bakgrunn Klimabelastning ved mat Klimaspor Metode Utfordringer Status 2 av 22 Teknologirådet

Detaljer

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund

Landbruk og klimagasser. Arne Grønlund Landbruk og klimagasser Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Møte i landbrukets energi- og klimautvalg 30.11.2007 Landbrukets bidrag til reduserte klimagassutslipp Redusere egne utslipp Lagre karbon i

Detaljer

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge

Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge og Andreas Brekke Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia - Norge Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Detaljer

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter

Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk

Detaljer

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3.

Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Karbon i jord hvordan er prosessene og hvordan kan vi øke opptaket? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Matforsyning, forbruk og klima 3. Juni 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse 560

Detaljer

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene

Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Klimasmart Landbruk, innføringskurs-modul 1 Gardermoen 30. august 2017 Sola 31. august 2017 Utslipp av metan og lystgass fra husdyrproduksjonene Av Odd Magne Harstad og Bente Aspeholen Åby Institutt for

Detaljer

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia

Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia og Andreas Brekke Sammendragsrapport Klimaregnskap Choice Hotels Scandinavia Ecohz er leverandør av klimaregnskapet. Østfoldforskning har stått for det vitenskapelige arbeidet. Sammendragsrapport Klimaregnskap

Detaljer

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen

Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Ny stortingsmelding: Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen Seniorrådgiver Frode Lyssandtræ, Landbruks- og matdepartementet Klimautfordringene Temperaturen øker Isen smelter Havet stiger Fossil

Detaljer

Klimagasser fra norsk landbruk

Klimagasser fra norsk landbruk Klimagasser fra norsk landbruk Kraftfôrmøtet 2017 Arne Grønlund 8 % av norske utslipp 12 % av norske utslipp Mill tonn CO 2 -ekv CH 4 : 2,5 N 2 O: 1,8 CO 2 : 2 Jordbruk slipper ut klimagasser 93 % av utslippene

Detaljer

Landbrukets klimautfordringer

Landbrukets klimautfordringer Landbrukets klimautfordringer Lagre karbon Redusere Klimagassutslipp Minske avhengighet av fossil energi Tilpasning til endret klima Langsiktig bærekraftig matproduksjon Produsere bioenergi Spare energi

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Klimagasser fra landbruket i Oppland

Klimagasser fra landbruket i Oppland Klimagasser fra landbruket i Oppland Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Lillehammer 14. November 2012 Landbrukets utslipp av klimagasser Hele Norge: 6,1 mill tonn CO 2 -ekv. (inkl. CO 2 fra dyrket myr)

Detaljer

LCA og klimaspor - Hvordan kan disse brukes i miljøledelsesarbeid? Cecilia Askham

LCA og klimaspor - Hvordan kan disse brukes i miljøledelsesarbeid? Cecilia Askham LCA og klimaspor - Hvordan kan disse brukes i miljøledelsesarbeid? Cecilia Askham Livsyklusanalyser (LCA) Klimaspor Miljøledelsesverktøy og bruk av disse som beslutningsgrunnlag og kommunikasjon Livsyklusanalyser,

Detaljer

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk

Klimautfordringene landbruket en del av løsningen. Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk Klimautfordringene landbruket en del av løsningen Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk 2 Det kongelige landbruks- og matdepartement 3 Det kongelige landbruks- og matdepartement 4 Det kongelige landbruks-

Detaljer

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord?

Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Hvordan kan agronomiske tiltak bidra til å binde karbon i jord? Arne Grønlund, Bioforsk jord og miljø Klimaseminar, Norsk landbruksrådgivning 15. oktober 2009 Atmosfæren CO 2 760 Gt C Dyr Vegetasjon Biomasse

Detaljer

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø?

Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø? Hva sier den ferskeste forskningen om økologisk landbruk og miljø? Resultater fra et prosjekt sammen med Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning Håvard Bergsdal Seniorrådgiver/forsker Epost: havard@misa.no

Detaljer

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD

St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD St.meld. om landbruk og klimautfordringene Sarpsborg, 23. okt. 08, Avd.dir Ivar Ekanger, LMD ...alle snakker om været... 2 Global middeltemp som følge av drivhuseffekt: + 15 C Uten drivhuseffekt: -19 C

Detaljer

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap?

Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Tekset 2016 Vinnerplanen, hvorfor skal vi tenke livsløp og miljøregnskap? Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert Rådgivning 1 Meny Hva er miljøregnskap? Verktøyet LCA LCA innen

Detaljer

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde

Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde Klimaeffekter økologisk landbruk utfordringer og tiltak Rådgiver Grete Lene Serikstad, Bioforsk Økologisk Molde 12.3.2009 Klimagassutslipp i økologisk landbruk Klimagassutslipp ikke en del av regelverket

Detaljer

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå

Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Erfaringer med klimarådgiving og klimaregnskap på gårdsnivå Elgstua, Elverum 2. Nov 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Klimaregnskap på gården 10 gårder med tilbud om klimarådgiving gjennomført

Detaljer

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal.

Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri. LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal. Livsløpsvurdering på øl brygget av Sagene Bryggeri LCA analyse basert på 2016 data input fra Oslo og Arendal. Innledning og metodikk Hensikten med denne analysen er å få oversikt over "klimafotavtrykket"

Detaljer

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK

LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK LIVSLØPSANALYSER OG KLIMAFOTAVTRYKK Mie Fuglseth, Siv.ing. Miljørådgiver, Asplan Viak ASPLAN VIAK 15.02.2017 AGENDA Hva er klimagassberegninger? Lier kommunes klimafotavtrykk Klimagassutslipp fra energibruk

Detaljer

Kortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva

Kortreist mat. Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva Kortreist mat Presentasjon Avfall Innlandet, 23. januar 2009 Jan Arild Snoen, Minerva En bløff? Ikke helt, men Produksjon mye viktigere enn transport Import av matvarer med store produksjonsutslipp ofte

Detaljer

Myrenes rolle i klimagassregnskapet

Myrenes rolle i klimagassregnskapet Myrenes rolle i klimagassregnskapet Kunnskapsgrunnlag for nydyrking av myr Arne Grønlund Myr som karbonlager Verdens myrareal: Dekker 2-3 % av landoverflata Inneholder 1/3 av alt karbon i jord like mye

Detaljer

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE

Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Mat og miljøpåvirkning - perspektiver fra TINE Christoffer Fremstad FoU-sjef avd. Ansvarlig produksjon TINE SA Høstseminaret 2012: Norsk forening for ernæringsfysiologer Norges idrettshøyskole 30. November

Detaljer

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE»

LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» LIVSLØPSVURDERING AV LØSNINGER FOR BIOKULL I INDUSTRIEN «NCE EYDE LIFECYCLE» Metode, forutsetninger og scenariebygging Fase 1 av 2 Gaute Finstad (AT Biovarme) Per Arne Kyrkjeeide (Teknova) Christian Solli,

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 170 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Biogass av restavlinger Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde her 20 x 7,5-8 cm Hovedkontor

Detaljer

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk?

Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Norske Felleskjøp; temaseminar om matproduksjon og klima, 20. april 2016 Hvordan øke matproduksjonen med minst mulig klimaavtrykk? Av Odd Magne Harstad, IHA ved NMBU Premisser for diskusjonen Stortingsmelding

Detaljer

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning

Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Driftsgranskingene som kilde til klima- og miljøforskning Knut Krokann Jubileumsseminar driftsgranskingene, 13. desember 2011 Bakgrunn Disposisjon Hvordan er driftsgranskingene (DG) brukt i problemstillinger

Detaljer

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk

Nitrogenbalansen i landbruket. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Nitrogenbalansen i landbruket Sissel Hansen Bioforsk Økologisk Disposisjon Nitrogenbalanser Konsekvenser av store nitrogenoverskudd Hva er årsaken til dårlig utnytting av tilført nitrogen Mulige tiltak

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Klimagass-seminar; Effektive klimatiltak i landbruket Stjørdal, Rica Hotell; 15.-16. oktober 2009, Arr: Norsk landbruksrådgivning Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad

Detaljer

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå

Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Klimasmart plantedyrking - tiltak på gårdsnivå Blæstaddagen 2016, 18. august 2016 Åsmund Langeland www.nlrinnlandet.no Norsk Landbruksrådgiving Innlandet www.nlrinnlandet.no 2 Klimagasser i landbruket

Detaljer

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv?

Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Klimakonferanse Elverum, 2. november 2016 Husdyrproduksjon og korn i et klimaperspektiv? Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Miljødeklarasjoner for trelast

Miljødeklarasjoner for trelast Miljødeklarasjoner for trelast Treforsk seminar, Bygg Reis Deg Lillestrøm, 22. september 2009 Catherine Grini 1 Livsløp for tre Ref. Treindustrien /CEI-Bois 2 Inngangsfaktorer Ressurser (eks. skog, malm,

Detaljer

Matens klimaspor. Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008

Matens klimaspor. Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008 Matens klimaspor Kari Laumann, prosjektleder Matforsk-seminar 16. september 2008 Teknologirådet Uavhengig, rådgivende organ 15 rådsmedlemmer utnevnt av regjeringen Eget sekretariat leder prosjektene Oppgaver:

Detaljer

Husholdningsplast og miljønytte

Husholdningsplast og miljønytte Husholdningsplast og miljønytte Grønt Punkt dagen 3. mars 2011 Kari-Anne Lyng kari-anne@ostfoldforskning.no Østfoldforskning Forskningsinstitutt lokalisert i Fredrikstad Ca 20 forskerårsverk og en omsetting

Detaljer

Klimasmart storfeproduksjon

Klimasmart storfeproduksjon Kommunesamling Telemark 2016 Vrådal, 30. november Klimasmart storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for

Detaljer

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene

Klimagasser fra husdyrbruket Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene LMDs konferanse om klima og landbruk Gardermoen, 3. juni 2009 Muligheter og begrensinger for å redusere utslippene Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Klimagasser: Karbondioksid-

Detaljer

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland

Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Forbud mot nydyrking av myr? Myra klimaversting? Gunn Randi Fossland Klimagasser? Klimagasser = gasser som bidrar til drivhuseffekten (oppvarminga av jorda). De tre viktigste er: Karbondioksid CO2, lystgass

Detaljer

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling

Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Fra forskninga: Økologisk landbruk utfordringer og mulig utvikling Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk, Tingvoll Melsom 2.12.2009 Bioforsk Forskningsinstitutt under Landbruks- og Matdepartementet

Detaljer

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge

Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge Bruk av EPD i asfaltkontrakter i Norge NVF Sommermøte Danmark 26.-28. mai 2019 Comwell Køge Strand Knut Bøe En EPD er et kortfattet tredjeparts verifisert og registrert dokument med transparent og sammenlignbar

Detaljer

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking

Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking Lystgassutslipp fra norsk landbruksjord - effekter av drenering og kalking KORN 2018 06.02.2018 Aina Lundon Russenes, NIBIO Klimagassutslipp fra norsk jordbruk 2015 Mill tonn CO 2 - ekvivalenter % av nasjonalt

Detaljer

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse,

Jordbruk og klima. Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, Jordbruk og klima Vilde Haarsaker, AgriAnalyse, 19.06.19 Klimagassutslipp Ressurser Produksjonsdyr Helse Dyrevelferd Kilde: «Kan jordbruket fø verden?» FNs klimapanel - globale utslipp AFOLU = jordbruk

Detaljer

KARBONLAGRING I JORD

KARBONLAGRING I JORD KARBONLAGRING I JORD HVORDAN ØKE INNHOLDET AV ORGANISK MATERIALE I JORD? Erik Joner NIBIO, avd. Miljø og Naturressurser Erik.Joner@nibio.no OM KARBON I JORD Jord er et betydelig lager av C 2 OM KARBON

Detaljer

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth

Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Våtere og villere agronomi og energi Landbrukshelga 2013 Lars Martin Julseth Klimautfordringene i landbruket Jordarbeiding og dyrkingsteknikk Hydroteknikk kummer og rør Grøfting Energi i landbruket Bioenergi

Detaljer

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien

Klimatiltak i landbruket Mære Svein Skøien Klimatiltak i landbruket Mære 21.11.2018 Svein Skøien Hvem er NLR? Eid av 29 000 bønder i hele landet 330 ansatte, 100 kontorsteder 10 sjølstendige regioner Tidligere: Forsøksringene Landbrukets HMS-tjeneste

Detaljer

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund

KLIMAGASSER FRA JORDBRUK. Arne Grønlund KLIMAGASSER FRA JORDBRUK Arne Grønlund KLIMAGASSUTSLIPP FRA JORDBRUKET Mill tonn CO 2 -ekv Prosent Metan 2,75 Lystgass 1,89 CO 2 0,06 Sum 4,70 Andel av total 9 % CO 2 fra jord og myr 1,50 Sum 6,20 Andel

Detaljer

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam

PROSJEKTLEDER OPPRETTET AV. Mikael af Ekenstam KUNDE / PROSJEKT Lillehammer Kommune Mulighetsstudie klimanøytral bydel Nord PROSJEKTNUMMER 28892001 PROSJEKTLEDER Hans Kristian Ryttersveen OPPRETTET AV Mikael af Ekenstam DATO 01.05.2017 REV. DATO Definisjon

Detaljer

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar

Nortura klimastrategier og samfunnsansvar Nortura klimastrategier og samfunnsansvar NOFIMA sept 2008 Morten Sollerud 17.09.2008 Kilde:Livestock Long Shadows, FAO 2006 17.09.2008 2 Landbruket står for 9 % av utslippene skogen binder 50% av utslippene!

Detaljer

Klimasmart matproduksjon

Klimasmart matproduksjon Fjellandbruksprosjektet i Sel og Vågå Lalm samfunnshus, 7. februar 2017 Klimasmart matproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

Detaljer

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål

Energi- & Klimaplan. Evenes kommune. Innhold VEDLEGG 3. Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Energi- & Klimaplan Evenes kommune VEDLEGG 3 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål Innhold VEDLEGG 3... 1 Landbruk og skogbruk i energi- og klimaspørsmål... 1 1 Landbruk... 2 1.1 Status... 2

Detaljer

Bedre klima med driftsbygninger av tre

Bedre klima med driftsbygninger av tre Bedre klima med driftsbygninger av tre Skara Sverige 09.9.-11.9.2009 Ved sivilingeniør Nedzad Zdralovic Verdens klima er i endring Årsak: Menneskelig aktivitet i de siste 100 år. Brenning av fossil brensel

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2013 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

Prosjekt KlimaTre resultater så langt Prosjekt KlimaTre resultater så langt SKOG OG TRE 2012 Clarion Hotel Oslo Airport, 2012-06-19 Per Otto Flæte Mål Dokumentere de skogbaserte verdikjedene i Norge sin betydning for klima og verdiskaping

Detaljer

VEIEN TIL BEDRE MATJORD

VEIEN TIL BEDRE MATJORD VEIEN TIL BEDRE MATJORD HVORDAN JORDAS BESKAFFENHET ENDRER SEG MED ULIK DRIFT SILJA VALAND, RÅDGIVER NLR VIKEN 900 89 399, SILJA.VALAND@NLR.NO OPPSUMMERINGSMØTE GRØNNSAKER LIER 28.11.18 HVA ER FORDELENE

Detaljer

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF

H E L S E B E R G E N H F. Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS H E L S E B E R G E N H F KLIMAGASSREGSKAP FOR 2013 Bjørn Tony Myrmellom, innkjøpssjef Helse Bergen HF OM OSS o Ved Haukeland universitetssykehus behandler vi hvert år over

Detaljer

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll

Jordbrukets utslipp av klimagasser. Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Jordbrukets utslipp av klimagasser Sissel Hansen Bioforsk Økologisk, Tingvoll Disposisjon Økologisk bærekraft Hvordan dannes drivhusgasser Drivhusgasser i landbruket Aktuelle tiltak for å redusere utslipp

Detaljer

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig?

Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? Kan en klimavinner bli mer klimavennlig? FHL Årsmøte 2010: Midtnorsk oppdrettsnæring anno 2020 Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk AS 1 Innhold Kort om prosjektet Hva gjorde vi? Resultater

Detaljer

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund

Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Jordbruk, myr og klima hva er problemet? Arne Grønlund Hva er problemene? Myr slipper ut klimagasser Stortinget har vedtatt forbud mot nydyrking av myr Myr Økosystem med høyt grunnvannstand Nedbrytingen

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011

NOT Pulverlakk AS. Energi & klimaregnskap 2011 Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal

Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK. 6 Februar 2019 Stjørdal Miljø- og klimavennlig melkeproduksjon Sissel Hansen, NORSØK 6 Februar 2019 Stjørdal Click to edit Master title style Lystgass (N 2 O) Karbondioksid ( ) Metan (CH 4 ) Kilder til utslipp av drivhusgasser

Detaljer

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater Miljønytten ved fjernvarmesystemene i Trondheim Sissel Hunderi Innhold Bakgrunn Metode Dokumentasjon Resultater Bakgrunn Dokumentere miljøgevinst av: Avfallsforbrenning Fjernvarmesystemet i Trondheim Dokumentasjon

Detaljer

Bærekraftig storfeproduksjon

Bærekraftig storfeproduksjon Beitebruksseminar 2016 Øyer, 26. oktober Bærekraftig storfeproduksjon Av Odd Magne Harstad Institutt for husdyr og akvakulturvitenskap Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Premisser for diskusjonen

Detaljer

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO

Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimaeffekt av mulige dyrkingstiltak Lillian Øygarden, NIBIO Klimagasser jordbruket Utslipp jordbrukssektoren Utslipp i arealbrukssektoren Utslipp- oppvarming- bygg og maskiner Hoveddelen av utslipp knyttet

Detaljer

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD

VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD VEDLEGG 4 BEREGNET MATPRODUKSJON I BUSKERUD Norsk Landbruksrådgivning Østafjells har på oppdrag fra Fylkesmannen i Buskerud gjort en beregning av matproduksjonen i Buskerud. Dette vil være et viktig grunnlag

Detaljer

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier

Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap

Detaljer

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT

POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT 1 POTENSIALET FOR KARBONBINDING I JORD UTDRAG FRA EN FERSK NIBIO-RAPPORT Erik Joner NIBIO, avd. Jordkvalitet og Klima Erik.Joner@nibio.no OVERSIKT Dagens situasjon Hva skjer når planterester og møkk havner

Detaljer

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses»

«Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» Klimautfordringene - landbruket en del av løsningen «Landbruket skal bidra - utslippene fra matproduksjonen må begrenses» St.meld.nr.39 (2008-2009) Fokus på landbruksforurensning 1970-80 Eks: Utslipp av

Detaljer

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres?

1. Klimaproblemet 2. Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? ! #$%&$((% # 1 Klimaproblemet 2 Landbruket hva skjer og hva kan gjøres? $ - Kampen om arealene - Dyrkingsbetingelsene - Landbrukets mulige bidrag til reduserte klimaendringer 444&& 6 )*#))+,*-/,0, )#1!2

Detaljer

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk

Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass. Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Forventa effekter av intensiv / ekstensiv mjølkeproduksjon på utslipp av drivhusgasser, med hovedvekt på lystgass Sissel Hansen, Bioforsk Økologisk Hva menes med intensiv/ekstensiv melkeproduksjon Intensiv

Detaljer

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen

Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig. Sissel Hansen Hvordan kan landbruket få gode avlinger og samtidig være klimavennlig Sissel Hansen Disposisjon Nitrogen og lystgass Husdyrgjødsel, bondens gull, men mulig utslippsbombe Drenering og utslipp av klimagasser

Detaljer

Slam karbonbalanse og klimagasser

Slam karbonbalanse og klimagasser Slam karbonbalanse og klimagasser Fagtreff NORVARs slamgruppe 19. April 27 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Noen betraktninger om slam sett i forhold til karbonbalanse og klimagassproblematikken Slam

Detaljer

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ

XXX. Bærekraftsrapport MILJØ XXX Bærekraftsrapport 38 2013 MILJØ Med mål om å redusere miljøbelastningen Vi har et mål om å redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd av vår verdikjede. De

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge

Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Klima for landbruk: Jordbruk og klima i Norge Landbruk en del av løsningen 2. og 3. juni 2009 Konferanse i regi av Landbruks- og matdepartementet Ivar Pettersen, NILF Klima for landbruk Basert på St.meld.

Detaljer

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS

Kraftfôr og klima. Lillestrøm, 5. september Knut Røflo. Felleskjøpet Fôrutvikling AS Kraftfôr og klima Lillestrøm, 5. september 2017 Knut Røflo Felleskjøpet Fôrutvikling AS «Forslag til konklusjon» Norsk landbruk kan, skal og må ta ansvar for å redusere klimaavtrykk på norsk matproduksjon

Detaljer

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim

Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim Økologisk landbruk = miljøvennlig? Rådgiver Grete Lene Serikstad Bioforsk Økologisk Trondheim 25.3.2009 Bioforsk i tall Sju sentre 15 avdelinger 460 ansatte (420 årsverk) Omsetning: NOK 400 millioner

Detaljer

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver

Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen. Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011. Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver Skogen, bioenergi og CO 2 -balansen Fra skog til bioenergi Bodø 29.-30. november 2011 Jon Olav Brunvatne Seniorrådgiver CO 2 C Karbonbalansen CO 2 flux (Gt C y -1 ) Sink Source europa og tilsv. tropene

Detaljer

NOT Varmforsinking AS

NOT Varmforsinking AS Hensikten med denne rapporten er a vise oversikten over organisasjonens klimagassutslipp (GHG-utslipp), som en integrert del av en overordnet klimastrategi. Et klimaregnskap er et viktig verktøy i arbeidet

Detaljer

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL

PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL PRODUKTKATEGORIREGLER (PCR) VERIFIKASJON SVERRE FOSSDAL STANDARDER - EPD NS-EN-ISO 14025:2006 Environmental labels and declarations Type III environmental declarations Principles and procedures ISO 21930:2007

Detaljer

Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020

Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Miljøverndepartementet P.B. 8013 Dep. 0030 Oslo Oslo, 20. mai 2010 Høringssvar om økologisk landbruk til Klimakur 2020 Vi viser til høringsbrev fra Miljøverndepartementet av 19. februar 2010 (deres ref.

Detaljer

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest

Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Hvilke klimabidrag gir bruk av kompost/biorest Bioseminar Avfall Norge 27. september 2007 Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø Klimabidrag Hvilke typer bidrag? Positive Negative Eksempler som viser størrelsesorden

Detaljer

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå

Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Metode for beregning av klimagassutslipp på gårdsnivå Dokumentasjon av effekt av tiltak. Elin H. Sikkeland, Norsk landbruksrådgiving Trøndelag Klimasmart Landbruk vårt felles klimaarbeid Formål: Utvikle

Detaljer

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA

Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Håndtering av forurensede sedimenter fra tradisjonell risikoanalyse til LCA Magnus Sparrevik, PhD (Norges Geotekniske Institutt) Miljøringen temamøte 21 mars MILJØRINGEN Jevons Paradox William Stanley

Detaljer

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima

Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima www.bioforsk.no Bioforsk Rapport Vol. 8 Nr. 169 2013 Effektive dyrkingssystemer for miljø og klima Avlinger, miljø- og klimaeffekter av høstkorn Arne Grønlund Bioforsk Jord og miljø, Ås Sett inn bilde

Detaljer

Markedskrav og klimaregnskap

Markedskrav og klimaregnskap 18.11.2015 Markedskrav og klimaregnskap Erik Skontorp Hognes, SINTEF Fiskeri og havbruk, Forskningsbasert rådgivning. 1 Agenda Krav om miljø og klimaregnskap i EU markedet Enkelt klimaregnskap for norsk

Detaljer

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON

KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON KARBONBINDING I JORD KUNNSKAP OG VERKTØY KONGSBERG 7. FEB HEGE SUNDET, PROSJEKTLEDER JORDKARBON -50-80% av karbonet i dyrka jord globalt er forsvunnet de siste 150 åra. -Usikkert hvor mye organisk stoff

Detaljer

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund

CO 2 og torv. Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars Bioforsk. Arne Grønlund CO 2 og torv Vårmøte Norges torv- og bransjeforbund 23. mars 2007 Arne Grønlund Bioforsk Klimaendring vår tids mest aktuelle miljøtema Karbonets kretsløp (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt brensel

Detaljer

Klima- og energiplan Akershus

Klima- og energiplan Akershus Klima- og energiplan Akershus Lars Salvesen Leder av hovedutvalg for samferdsel og miljø Akershus fylkeskommune Seminar Den gylne middelvei Hvam VGS 22. september 2010 Landbruket er vår fremtid! Avhengige

Detaljer

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef

Frivillig klimaavtale for jordbruket. 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Frivillig klimaavtale for jordbruket 22. Mai 2019 Anne Thorine Brotke Ass. Næringspolitisk sjef Klimaforpliktelser mot 2030 Parisavtalen fra 2015 40% utslippskutt innen 2030 (1990) Utslippskutt og klimatilpasning

Detaljer

Drøvtyggere og klimagasser

Drøvtyggere og klimagasser Seminar: «Klimasmart landbruk», Sarpsborg, 27.mars 2014 Drøvtyggere og klimagasser Av Odd Magne Harstad Norges miljø- og biovitenskapelige universitetet Disposisjon 1. Betydning av drøvtyggerne som matprodusenter

Detaljer

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0

12,5 0,0 0,0 12,5 Husdyr og husdyrgjødsel 31,9 1 802. 9,9 37,8 0,0 47,7 Biologisk N fiksering 4,2. 1,3 0,0 0,0 1,3 Restavlinger 7,0 Landbruks- og matmelding for Telemark Klima og miljø (kr2_ & H 1ftoJ/ Utslipp av klimagasser Status for utslipp Beregnet utslipp av klimagasser fra jordbruket i Telemark er vist i tabell 1. Utslippene

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund

Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk. Frokostmøte Naturviterne Arne Grønlund Miljøbelastninger i konvensjonelt og økologisk landbruk Frokostmøte Naturviterne 29.9.2016 Arne Grønlund Jordbruk er et sterkt naturinngrep Fjerning av naturlig vegetasjon Drenering Jordarbeiding Arbeide

Detaljer