Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv?"

Transkript

1 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? Et forskningsbasert notat Guro Ødegård Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Oslo/Bergen 2012

2 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor 2012 Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor Co/Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31 Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo Notatet er finansiert av Bjerke Bydel gjennom prosjektmidler tildelt fra Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi). Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor er et samarbeidsprosjekt mellom Uni Rokkansenteret og Institutt for samfunnsforskning.

3 Innhold 1. Bakgrunn for notatet... 4 Sammendrag av «Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn»... 6 Mål, strategier og tiltak en oversikt over Områdeløftet Nettverk og foreningsliv i lys av Områdeløftet Lokalsamfunnsaktiviteter Ukentlige fritidsaktiviteter Overskridende kulturarrangementer Institusjonsbygging Nye frivillige foreninger Veitvetakademiet Videreutvikling av etablerte organisasjoner Private og offentlige institusjoner på «Veitvet Sentrum» Institusjonelt samarbeid Organisering av Områdeløftet Områdeløftet og andre offentlige etater Områdeløftet og Veitvet Sentrum Områdeløftet og frivillige organisasjoner Oppsummering Bærekraftig foreningsliv? En oppfølgingsstudie Problemstillinger Data og metode En del av et større forskningsprosjekt Litteratur... 54

4 1 Bakgrunn for notatet Vil aktivitetsnettverkene og det organiserte foreningslivet på Veitvet Sletteløkka være bærekraftige når Områdeløftet, finansiert av Groruddalssatsingen (GDS), nedtones og avsluttes i Spørsmålet danner bakteppe for dette forprosjektet. Notatet er skrevet på oppdrag fra Bydel Bjerke, på bakgrunn i et ønske om å gjennomføre en oppfølgingsstudie av bydelens satsing på å etablere brobyggende sosiale møteplasser, nettverk og foreninger i dette etnisk og kulturelt mangfoldige lokalsamfunnet. 1 I 2009 gjennomførte Guro Ødegård ved Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor, en feltstudie i området som nettopp så på det arbeidet bydelen la ned for å skape denne type møteplasser. Årsaken til at Veitvet Sletteløkka den gang ble valgt ut som case, var for det første bydelens fokus på sivilsamfunn som katalysator for sosial og politisk integrasjon, samt muligheten for iverksetting av tiltak på grunn av økonomiske ressurser fra Groruddalssatsingens «Områdesatsing». Dette muliggjorde både å planlegge samt iverksette omfattende løft, både av fysisk og sosial art. Veitvet - Sletteløkka-studien hadde som siktemål å analysere det arbeidet man var i gang med, både ut i fra et majoritets-, minoritets- og et offentlig administrativt perspektiv. Studien ble finansiert av Kulturdepartementet. Det er publisert to arbeider fra 2009-studien: Forskningsrapporten «Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn. En studie om integrasjon og 1 Prosjektet er finansiert av Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi).

5 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 5 sosial kapital» (2010), samt en artikkel i boken «Sosial kapital i Norge»: «Bowling på Veitvet: Lenkende sosial kapital i et flerkulturelt lokalsamfunn» (2011) (Ødegård 2010, Ødegård 2011). Hensikten med dette forprosjektet stipulert til ett månedsverk er tredelt: Gjennomgang av dokumentasjon, systematisering av dokumentasjonen og prosjektbeskrivelse for en oppfølgingsstudie. Skriftlig materialet som er produsert i lys av Områdeløftet på Sletteløkka- Veitvet i perioden , er gjennomgått. Dette omfatter foreliggende planer, politiske vedtak, lokale tiltak og prosesser som er igangsatt og gjennomført innenfor ulike områder. Dette er de mest sentrale kildene: Stedsanalysen Veitvet Sletteløkka 2008 (Groruddalssatsingen 2008) Mulighetsstudie for Veitvet Senter (Bydel Bjerke og Veitvet senter DA 2011) Groruddalssatsingen: Årsrapport Handlingsprogram 2011(Groruddalssatsingen 2010) Veitvet og Sletteløkka handlingsplan 2011 (Groruddalssatsingen 2011) Handlingsplan Områdeløft Veitvet/Sletteløkka (Groruddalssatsingen 2011b) Møtestedet på Veitvet der alt er mulig. Kartlegging av kulturlivets behov for lokaler (Bydel Bjerke 2011) Områdeprogram for "Perlekjedet" gjennom Veitvet Sletteløkka (Oslo kommune og Plan- og bygningsetaten 2010) Møteprotokoller fra Bydel Bjerke (bydelsmøter, utvalgsmøter og fra behandling av tilskuddsordninger) Diverse brosjyremateriell I tillegg er en rekke nettsider for lokalavisen, Groruddalssatsingen, Husbanken, Bydel Bjerke m.fl. blitt benyttet. Det er i tillegg gjennomført kvalitetssikring av faktiske forhold, og det har blitt innhentet ytterligere informasjon fra sentrale aktører i bydelsadministrasjonen og Stikk-innomkontoret som har fulgt Områdeløftet. Hensikten har vært å supplere den skriftlige informasjonen.

6 6 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? For det andre vil det bli foretatt en systematisering av dette materialet, hvor tiltak som etter sigende har vært med å styrke lokaldemokrati og deltagelse gjennom sosiale møteplasser, utvikling av nettverk og foreningsliv samt institusjonsoverskridende samarbeid, særlig vil bli løftet fram. Dette vil bli sett i sammenheng med tiltak gjennomført i perioden For det tredje: På bakgrunn av de to foregående punkter, vil det bli utarbeidet en prosjektbeskrivelse for et nytt feltarbeid på Veitvet Sletteløkka. Prosjektet vil avhengig av finansiering bli gjennomført i 2012/2013. Forskningsprosjektet fra 2009 belyste blant annet hvordan lokale myndigheter arbeidet med å etablere et formelt foreningsliv basert på de mange uformelle kulturaktivitetene som viste seg allerede å eksistere i lokalmiljøet. Det nye hovedprosjektet har til hensikt å belyse i hvilken grad det nye lokale foreningslivet vil kunne være bærekraftig etter hvert som lokale myndigheters aktive tilstedeværelse nedtones. Hovedprosjektet omfang planlegges til 8 månedsverk. Forprosjektet som her presenteres har til hensikten å forberede en hovedundersøkelse hvor man viderefører forskningsprosjektet gjennomført i Det vil være et særskilt fokus på tiltak og planer som har berøringspunkter med Områdesatsingens sosiale løft og mindre fokus på de mer materielle og fysiske prosjektene. Sammendrag av «Foreningsliv i et flerkulturelt lokalsamfunn» Utgangspunktet for den første studien på Veitvet-Sletteløkka var den offentlige bekymringen som til stadighet kom til uttrykk for innvandrerbefolkningens lave deltagelse i det frivillige organisasjonslivet. Når dette ble løftet fram som et problem hadde det sammenheng at disse organisasjonene blir sett på som viktige ikke bare som bidragsytere for at

7 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 7 enkeltmennesker skal fyller fritida med meningsfulle aktiviteter - men også for å koble ukjente mennesker og nettverk sammen på bakgrunn av felles interesser. Slike interessebaserte og formelle sammenslutninger framstår dermed som meningsbærere på en rekke samfunnsområder, og en viktig bidragsyter til opprettholdelse av en demokratisk infrastruktur. I et slikt perspektiv blir sangkorene viktig utover den egenverdien det måtte være å synge samstemt. Innvandrerbefolkningens underrepresentasjon i disse fellesskapene ble sett på ikke bare som en indikasjon på svak sosial integrasjon, men også svak politisk integrasjon. Studien fra Veitvet Sletteløkka fikk etter hvert et noe annet fokus: De verdiene som blir løftet fram gode for organisasjonslovet generelt er det også verdier som er gjeldende for innvandrerorganisasjoner? Dette ble studiens omdreiningspunkt. De siste tiårene har det vokst fram et omfattende foreningsliv basert på etnisk-, kulturell- og/eller religiøs tilhørighet. Omfanget er usikkert, men tidligere forskning indikerer at dette foreningslivet i liten grad er organisert under hierarkiske og nasjonale organisasjoner, som vi kjenner til fra en tradisjonell norsk organisasjonskontekst. Anslagsvis hevdes det at det finnes mellom lokale innvandrerforeninger. Veitvet Sletteløkkas studiens siktemål var å komme på sporet av den betydning dette foreningslivet kunne ha for enkeltindividets sosiale og politiske integrasjon, samt den betydning det kunne ha for nettverksbygging i dette flerkulturelle lokalsamfunn. Veitvet Sletteløkka viste seg å være et egnet case for en slik studie. Drabantbyen var preget av et sterkt innslag av etnisk baserte foreninger, få tradisjonelle norske foreninger og lokale politiske myndigheter som allerede hadde iverksatt tiltak med den hensikt å bygge så vel fysiske møteplasser som sosiale nettverk.

8 8 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? Med utgangspunkt i feltarbeid og kvalitative intervjuer med både minoritets- og majoritetsetniske foreningsaktive samt andre aktører som var nært knyttet til myndighetenes satsing, reiste studien tre spørsmål. Hvilken betydning har det innvandrerorienterte foreningslivet for de som er aktive i dette? Spiller det en rolle for deres sosiale og politiske integrasjon i majoritetssamfunnet? Hvilke faktorer hemmer og fremmer etniske minoriteters deltagelse i det tradisjonelle norske foreningslivet? Hvilken rolle spilte lokale myndigheter for å bygge broer mellom ulike samfunnsaktører i en flerkulturell lokalsamfunnskontekst? Er det grunn til å tro at myndighetenes initiativer har bidratt til å øke lokalsamfunnets sosiale kapital? Teoretisk bakteppe Det teoretiske bakteppe for de empiriske analysene var teoriene om akkulturasjon og sosial kapital. Akkulturasjon er beskrevet som en lang og flytende prosess enkeltindivider og grupper gjennomgår for å tilpasse seg sitt nye miljø (Berry 1997). Hovedpoenget er at individene beveger seg parallelt langs to kulturelle dimensjoner: I den ene tar individet inn over seg aspekter ved den nye kulturen mens i den andre bevares og modifiseres visse deler av opprinnelseskulturen. Stor eller liten tilpasning på de ulike dimensjonene er avgjørende for denne akkulturasjonsprosessen «output»: Bidrar den til integrasjon, assimilasjon, segregering eller marginalisering i det nye samfunn? Et av hovedpoengene for Berry er at akkulturasjonsprosessen påvirkes både av immigrantenes personlige, sosiale og kontekstuelle ressurser. Akkulturasjonsprosessen skjer med andre ord ikke løsrevet fra den konteksten immigranter kommer fra og kommer til. Valgene avgjøres av de mulighetsstrukturer som omgir dem. Dette kan for eksempel være de nettverk de har tilgang til, myndighetenes integrasjonspolitikk mm. Idealet for integrasjon er slik sett en kombinasjon av kontakt og deltagelse med majoritetssamfunnet, samt en opprettholdelse av egen kultur og identitet.

9 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 9 Akkulturasjonsprosessen kobles også opp mot Putnams (2000) forståelse av sosial kapital, der nettverk, normer og tillit muliggjør effektiv samhandling mellom deltagere. For å nå felles mål, blir distinksjonen mellom sammenbindende (bonding) og overskridende (bridging) nettverk viktig. Sammenbindende sosial kapital bidrar til å forsterke båndene mellom eksklusive identiteter av homogene grupper, og fyller viktige funksjoner ved at det skapes et tett samhold. Etnisk baserte foreninger kan være et uttrykk for denne type sosial kapital, og viktig på den måten at de gir sosiale og psykologisk støtte til marginaliserte grupper. På den andre siden kan slike tette innvandrernettverk også virke segregerende. Tett samhold hvor gruppens normer virker begrensede for enkeltindividets handlingsrom, vil kunne oppleves som vanskelig å bryte ut av, også fordi man ikke har andre nettverksressurser utenom å spille på. Overskridende sosial kapital produseres i nettverk der det knyttes bånd på tvers av sosiale skillelinjer. Et overskridende nettverk vil ha større kapasitet enn sammenbindende nettverk til å generere en følelse av identitet og gjensidighet på tvers av forskjeller. De to kapitalformene bonding og bridging konkurrerer sånn sett ikke med hverandre, og nettverk som både virker sammenbindende og overskridende er avgjørende for at de skal virke sosial kapital dannende. I et flerkulturelt lokalsamfunn som Veitvet Sletteløkka blir denne type nettverk særlig viktig for å bygge bro mellom de ulike etniske og kulturelle forskjeller. I så henseende løftes en tredje type sosial kapital fram, nemlig lenkende (linking) sosial kapital (Woolcock 1998). Denne bringer offentlige myndigheter og staten på banen. I motsetning til Putnams vektlegging av frivillige organisasjoner som produsenter av sosial kapital, peker denne tilnærmingen altså på behovet for offentlig engasjement for å sikre folk tilgang til ressurser som kan hjelpe dem å spille en aktiv rolle i sivilsamfunnet. Denne tilnærmingen belyser altså viktigheten av at offentlig

10 10 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? initierte tiltak utvikler relasjonelle bånd, møteplasser, nettverk og foreninger mellom lokalsamfunnsaktørene med ulike makt- og autoritetsressurser. Foreningslivet blir i en slik forståelse resultatet av sosial kapital ikke kilden til det, som hos Putnam. Poenget er at sosial og politisk integrasjon innenfor en sivilsamfunnskontekst ikke alene avgjøres på bakgrunn av foreningslivets evne til å bygge tillit og nettverk. Også offentlige myndigheters initiativer er av avgjørende betydning. Empiriske analyser De empiriske analysene bygger på intervjuer med ulike lokalsamfunnsaktører systematisert etter rapp5ortens problemstillinger. Analysene viser for det første at innvandrerforeningene spiller en avgjørende rolle i etniske minoriteters hverdagsliv på ulike måter. Det er 4 meningsdimensjoner som kommer til syne: Innvandrerforeningers rolle som: sosial arena som arena for tokulturalitet som arena for kulturell læring som politisk arena Studien peker på at innvandrerforeninger som i utgangspunktet framstår som innadvendte (bonding), kan tjene som plattform for overskridende og utadrettet kontakt med nettverk i majoritetssamfunnet (bridging). For det andre peker studien på ulike barrierer minoritetsetniske borgere opplever i møte med det tradisjonelle norske foreningslivet. Disse er naturlig nok sammensatte og komplekse og er knyttet til både individuelle faktorer, som manglende språkferdigheter og økonomiske ressurser, og til mer organisatoriske barrierer, som ukjent foreningskultur og tradisjonell driftsform. Disse analysene må ses i sammenheng med tidligere forskning som påpeker at utdanningsnivå, nettverksressurser og kontekstuelle ressurser er viktige forklaringer på visse innvandrergruppers svake sosiale og politiske integrasjon.

11 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 11 For det tredje viser studien at lokale myndigheters strategi for lokalsamfunnsutvikling på Veitvet Sletteløkka har tatt utgangspunkt i beboernes behov heller enn myndighetenes langsiktige mål. Dette har materialisert seg på tre måter. For det første har lokale myndigheter etablert seg i nærmiljøet gjennom beboerkontoret Stikk innom, bemannet av personer med grunnleggende kjennskap til nærmiljøet. Videre har man arbeidet med å utvikle samarbeid og relasjonsbygging med de allerede etablerte innvandrernettverkene, og tatt utgangspunkt i den kompetanse og de ressurser disse aktørene besitter. Man har også tatt initiativ til utvikling av lokale kollektive nettverksarenaer og paraplyorganisasjoner. På mange måter har hverdagslivets rammevilkår på Veitvet dannet utgangspunktet for Stikk innom kontorets hovedfunksjoner: Å være et informasjons- og kunnskapssenter for beboerne, å være et kompetansesenter for hjelp og støtte i etablering av nye lag og foreninger, samt å skape synergi og samarbeid mellom foreningslivet og andre aktører i lokalmiljøet. Sosial og politisk integrasjon innenfor sivilsamfunnets rammer er ikke et ukontroversielt felt. Tema representerer et møtepunkt mellom to ulike politiske målsettinger: Sosial og politisk integrasjon i frivillige organisasjoner på den ene siden, og foreningslivets autonomi og selvstyre på den andre. Denne spenningen er særlig relevant i denne studien, da den tar opp spørsmålet knyttet til foreningslivet som integrasjonsarena, samt løfter fram myndighetenes inngripen i det samme foreningslivet. Hensikten med studien var å øke forståelsen for de roller det flerkulturelle foreningslivet kan spille i en lokal kontekst, og hvordan mektiggjøring av disse kan bidra til å bygge respektfulle relasjoner mellom ulike samfunnsaktører - på tross av ulikhet i autoritet og tilgang til maktressurser.

12 12 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? Videre forskning Den første studien fra Områdeløftet på Veitvet Sletteløkka var et øyeblikksbilde på en utviklingsprosess i startgropen. Det ble allerede den gang tatt til orde for en oppfølgingsstudie, da man i 2009 ikke var i stand til å vurdere om aktivitetsnettverkene og foreningene i lokalsamfunnet gikk fra å være «sammenbindende» til «overskridende». Man så heller ikke om koblingene og samhandlingen mellom aktivitetsnettverk, foreninger, lokale myndigheter og offentlige aktører utviklet seg og holdt over tid. Det var heller ikke mulig å studere hvordan innvandrerforeninger utvikler seg over tid innenfor en flerkulturell kontekst, og om det tilpasset seg tradisjonelle rammebetingelser for foreningsdrift, eller nye organisasjonsformer trådte fram. Mål, strategier og tiltak en oversikt over Områdeløftet Områdeløftet på Veitvet Sletteløkka omfatter en rekke enkelttiltak som er initiert, administrert og kontrollert av en rekke aktører med Bydel Bjerke som overordnet ansvarlig. Et relevant spørsmål i så måte er: Finnes det noen felles mål for arbeidet? Jobbes det ut i fra noen felles metoder eller strategier? Det er behov for å løfte blikket og se hvilke betingelser som ligger til grunn bak Bydel Bjerkes prioritering. Et betimelig spørsmål er i hvilken grad disse betingelser gjenspeiles også i de konkrete tiltakene som iverksettes lokalt, og om disse er forankret hos aktørene. I de neste avsnittene skal vi derfor presentere de mer overordnede mål, strategier og tiltakene i arbeidet. I Groruddsalssatsingen er det formulert fem overordnede mål som er gjeldende for samtlige bydeler, etater og virksomheter som er med satsingen. Områdeløft er en metode som brukes for å ha et helhetlig løft innen et avgrenset geografisk område som har spesielle levekårsutfordringer. Det er valgt ut ett område i hver av de fire Groruddalsbydelene. Fra 2011 er dette

13 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 13 utvidet med enda et nytt område for hver bydel. Bydel Bjerke har da prioritert utvidelse mot Linderud, Vollebekk og Økernbråten. Strategiene for Områdeløft Veitvet/Sletteløkka er formulert av en prosjektgruppe som består av representanter fra beboeren i området. Strategiene er ment som målrettede metoder for å lykkes med områdesatsingen. De enkelte innsatsområdene (tiltakene) peker henimot konkrete områder som skal styrkes. Målene, strategiene og tiltakene er samlet og presentert i «Strategisk plan Områdeløft», og er visualisert i modellen nedenfor. Dette er gjort for å gi et bilde på hvordan målene for Groruddalssatsingen er ment å danne bakteppe for både de lokale strategiene og konkrete tiltak. Det er imidlertid på tiltakssiden de ulike innsatsområdene man fullt ut kan måle i hvilken grad arbeidet hviler på de mål og strategier som er meislet ut. Vi skal derfor i stikkordsform synliggjøre både målsettingene og de overordnede verktøyene som legges til grunn for de lokale tiltakene, da det er helheten som danner bakteppe for de sentrale forskningsspørsmålene som vil bli løftet fram i prosjektbeskrivelsen for oppfølgingsstudien (kapittel 3). Modell 1: Områdesatsingen på Veitvet/Sletteløkka 5 hovedmål for GDS 5 strategier for Områdeløftet 5 innsatsområder Veitvet-Sletteløkka

14 14 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? Hele Groruddalssatsingen er forankret i noen overordnede målsettinger som også gir klare føringer både for strategi og tilta. I korte trekk er målsettingene for Groruddalssatsingen formulert slik: 1) Bærekraftig byutvikling Målsettingen er rettet mot det fysiske miljø og henspeiler også på at miljøvennlige og bærekraftige materialer velges. I tillegg løftes sosiale og kulturelle aktiviteter som styrker samhold mellom beboere også på lengre sikt. 2) Synlig miljøopprustning Fokus rettes mot fysisk opprustning av ulike områder/bygninger. 3) Bedre livskvalitet Fokus rettes mot bomiljø og danningen av både generasjonsog kulturoverskridende møteplasser 4) Bedre levekår Miljømessige tiltak rettet mot støyreduksjon (fysisk) Kollektive tiltak mot enkeltpersoner deltagelse i arbeidslivet og nærmiljøaktiviteter (sosial). 5) En styrking av Groruddalens identitet og stolthet Omdømmebygging i hele området. Selv om målene er overordnede er de likevel relativt konkrete på at de skal bidra både til fysiske (materielle) så vel som sosiale (nettverk og lederskap) oppgraderinger av de involverte lokalsamfunn. Groruddalssatsingens Områdesatsing er planmessig plassert under «Programgruppe 3A». Den overordnede målsettingen med dette arbeidet er: «.. å styrke lokal stedsidentitet, effektive utbyggingsmønstre, gode lokalsentre og næringsområder og attraktive boområder med godt fungerende uteområder og god standard på boliger og bygninger. De mest levekårsutsatte områdene bør prioritere særskilt» (Kilde: Bydel Bjerke har valgt å prioritere Veitvet-Sletteløkka, med utvidelse mot Linderud, Vollebekk og Økernbråten i sitt Områdeløft. Dette notatet

15 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 15 omhandler imidlertid utelukkende satsingen på Veitvet-Sletteløkka. I den siste handlingsplanen for Områdeløftet, som ble vedtatt av bydelsutvalget , presenteres fem overordnede strategier for å gjennomføre tiltakene i området. Disse er: 1) Lokalt eierskap Tiltakene som iverksettes skal ha en lokal forankring. 2) Samspill i bydelen Det skal være et samspill mellom det ordinære offentlige tjenesteapparat og Områdeløftet 3) Samspill mellom etater, næringsliv og andre Det skal arbeides for at flere etater og virksomheter ser sine utviklingsprosjekter i sammenheng. Satsingen skal med andre ord skape synergieffekter. 4) Langsiktighet Flere tiltak er planlagt gjennomført etter prosjektperioden. Forankring i kommunale planer er derfor nødvendig for ivaretakelse av langsiktighet. 5) Helhet i området Veitvet og Sletteløkka skal knyttes sterkere sammen. På ulikt vis framstår lokal forankring og institusjonsoverskridende deltagelse som to strategiske tiltak og gjennomgangstema i de fem punktene på ulikt vis. Siden oppstarten av arbeidet i 2007 synes det som om lokale myndigheter har vært opptatt av hvordan ivareta langsiktigheten i arbeidet også med tanke på når de økonomiske ressursene fra Groruddalssatsingen er over. Flere av punktene over referer nettopp til en slik langsiktighet med en særlig vekt på inkludering av de ordinære offentlige etater. Det er også 5 innsatsområder som er definert innenfor Områdeløftet på Veitvet-Sletteløkka. Under hvert område er det definert konkrete tiltak. Det er enkelte av disse som vil bli løftet fram og drøftet senere i dette notatet. Kort presentert er tiltakene som følger: 1) Demokrati og deltakelse Veitvet Akademiet Beboerkontoret Stikk-innom

16 16 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? Demokrati og valgdeltakelse 2) Kultur og fritid Brobyggende kulturarrangement Idrett / fysisk aktivitet Fritid 3) Bomiljø Fysisk bomiljø sletteløkka Sosialt Bomiljø Støyreduksjon fra Trondheimsveien 4) Perlekjedet Kultur- og miljøgata En opprustning av hovedveien som går gjennom Veitvet 5) Veitvet sentrum Utvikling av Veitvet senter til «Veitvet sentrum» som i tillegg til handlesenter skal utvikles til Kultursenter Nærmiljøsenter Bydel Bjerke hadde i 2010 hatt en prosjektportefølje på 27 prosjekter innenfor disse tiltakene. 7 av disse har blitt startet opp i Fra bydelsadministrasjonen blir det opplyst at dette er knyttet opp mot (1) tverrfaglig arbeid, (2) en levekårsundersøkelse, (3) utvikling av det lokale idrettstilbudet, (4) etablering av utlånssentral, (5) bomiljøprosjekt på Sletteløkka, (5) Bo-sammen-kurs og (5) prosjektet «Inngangsportal marka». Grovt sett kan vi skille de ulike innsatsområdene i fysiske og sosiale tiltak, men det er ikke et helt presist skille. Noen av de fysiske innsatsområder er igangsatt med den hensikt å skape arenaer som kan bidra til å styrke identiteten til lokalsamfunnet, sosial tilhørighet og gjøre Veitvet Sletteløkka til et møtested på tvers av generasjons-, etniske-, og religiøse skillelinjer. Punkt 5 utviklingen av Veitvet sentrum er et godt eksempel på dette. I den videre drøftelsen er det derfor punktene 1, 2 og 5 som blir løftet fram.

17 2 Nettverk og foreningsliv i lys av Områdeløftet Utgangspunktet for Områdeløftet på Veitvet-Sletteløkka er å løfte lokalsamfunnet både fysisk, sosialt, kulturelt og miljømessig. Områdeløftet blir dermed beskrevet som en helhetlig utvikling, der både problemdefinering og løsninger skal forankres hos de som bor i området. Medvirkningstankegangen som belyser viktigheten av at beboerne i området anses som partnere i prosessen, gjenfinnes både i de overordnede målforumelinger og i utvikling av konkrete tiltak lokalt. Relevant i så måte er et av Områdeløftets hensikt, nemlig å styrke de sosiale nettverkene som finnes i området, slik at disse selv kan løse de utfordringer som oppstår i lokalsamfunnet når Områdesatsingen er over (se blant annet Strategisk plan Områdeløft Veitvet og Sletteløkka). Som tidligere nevnt er nettopp lokal forankring og nettverk to sentrale dimensjoner som går igjen de ulike plan og tiltaksdokumenter som er produsert i lys av Områdeløftet. Områdeløftet innbefatter en mengde tiltak og en rekke aktører. Mangfoldet og forbindelsene mellom dem er komplekse. I dette kapittelet skal det forsøkes å presentere enkelte tiltak som kan spores tilbake til de to gjennomgående stikkordene «lokal forankring» og «nettverk». Et poeng her er å synliggjøre de ulike aktørers bidrag, ansvarsområder og planer og skille mellom hva som er Områdesatsing ansvarsområder og bydelens ordinære

18 18 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? oppgaver. Et slikt skille kan være relevant for å tydeliggjøre ansvarsområder når satsingen er over. Kapittelet er inndelt i tre deler. For det første skal det synliggjøres hvilke aktører som tilbyr både ukentlige og temporære aktiviteter i lokalsamfunnet. Hensikten er å systematisere kunnskapen om hvilke nettverk, etater og organisasjoner som er aktive i området, og belyse hvilke aktiviteter som skjer i regi av Områdeløftet. For det andre skal vi rette fokus på tiltak knyttet til institusjonsbygging i lys av Områdeløftet. Tanken bak er at de prosesser og tiltak som iverksettes, vil ha større sjanse for å være bærekraftig på sikt dersom ansvar overføres fra såkalte «samfunnsmeglere» (ildsjeler eller lokalt ansatte), til formelle institusjoner av ulikt slag. For det tredje skal det pekers på ulike prosesser og tiltak som er preget av institusjonelt samarbeid. Bakgrunnen for dette er funn fra tidligere forskning som nettopp peker på betydningen av institusjonelt samarbeid for å bygge sosial kapital formelle nettverk og tillit i samfunn som er preget av det motsatte. I de neste avsnittene skal vi se nærmere på spesifikke tiltak som er beskrevet i Områdesatsingens handlingsplan for Dette dreier seg i særlig grad om institusjonsbygging og institusjonsoverskridende samarbeid. Lokalsamfunnsaktiviteter Som tidligere nevnt ble det avdekket en rekke fritidsaktiviteter på Veitvet da Områdeløftet kartla hvilke behov lokalsamfunnet hadde. Dette var imidlertid aktiviteter ukjent for de fleste og var i all hovedsak kulturaktiviteter som primært var etnisk homogene. Her skal vi gi en oversikt over de ukentlige aktivitetene som arrangeres i lokalsamfunnet, samt festivaler og kulturarrangementer som gjennomføres årlig. Det er langt fra samtlige

19 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 19 aktiviteter som er initiert og administrert av Områdesatsingen, men Områdesatsingen har sørget for å synliggjøre det mangfoldet som finnes gjennom oppslag og brosjyrer. Når dette løftes fram under Områdeløftets innsatsområder har det sammenheng med at disse nettverkene har vist seg å bli en viktig del av hele prosjektet ved å bygge på den kompetanse og de ressurser som allerede var etablert lokalt. Ukentlige fritidsaktiviteter Hvem er det som arrangerer aktiviteter i lokalsamfunnet? Her skal vi løfte fram hvilke aktører som tilbyr ukentlige aktiviteter, og som er plassert inn i Aktivitetskalender for Veitvet-Sletteløkka 2. I tillegg er informasjonen oppdater fra Stikk-innom-kontoret (desember 2011). Det rapporteres om mer enn 70 ukentlige fritidsaktiviteter på Veitvet - Sletteløkka. 40 av disse sies å være knyttet til danseaktiviteter. Det er 4 ulike grupperinger som tilbyr aktiviteter i lokalsamfunnet. Dette er (1) formelle organisasjoner (registret i Brønnøysundregisteret), (2) aktivitetsnettverk uten en formell organisasjonsstruktur, (3) private aktører og (4) offentlige aktører. Noen av disse har aktiviteter opptil hver dag, hele uken igjennom. Enkelte aktører er lokalisert med adresse på Veitvet, mens andre har sitt hovedsete i andre bydeler, men bruker lokaliteter i området som trenings/aktivitetsarena (som Veitvet barne- og ungdomsskole, Veitvet senter m.m.). Frivillige organisasjoner Det er i rundt 12 organisasjoner (Kirken på Bredtvet inkludert) som tilbyr ukentlige aktiviteter for lokalbefolkningen på Veitvet Sletteløkka. Tre av 2 ( ntnett%20%28bbj%29/dokumenter/dokument/kulturavdelingen/aktivitet%20v%20og%2 0S.pdf).

20 20 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? disse tilbyr idrettsaktiviteter, mens brorparten tilbyr språk- eller kulturopplæring: Veitvet sportsklubb. Tilbyr primært fotball. I ble Cheerleading, Yoga, Fusball og innebandy startet opp. Adresse Veitvet. Oslo Kung fu klubb. Medlem av hovedorganisasjon. Adresse Veitvet. Tao kampsportklubb i Oslo. Medlem av Norges Kampsportforbund. Ikke adresse på Veitvet. Hindi Språkopplæring og Kulturformidling. Adresse Veitvet. Panjabi Skole Norge. Aktiviteter på Veitvet skole, og dans på Det Chilenske kulturhus. Ikke adresse Veitvet. Salangainar Narthanalayam. Tamilsk dansegruppe for barn og ungdom. Adresse Veitvet. Bharatam danseskole tilbyr indisk og tamilsk dans. Ikke adresse Veitvet. Indisk-Norsk informasjons- og kulturforum. Adresse Veitvet. Det Chilenske kulturhus. Tilbyr undervisning i Chilensk dans hver fredag. Har lokaler på Veitvet. Foreningens hovedadresse ikke på Veitvet. Dyretråkket musikklag ble dannet høsten Har hatt to festivaler i 2011 og arrangerer cafe og loppemarked hver lørdag. Adresse Veitvet. Que Huong Vietnamesisk forening etablert i Etablert i Adresse Veitvet. Bredtvet Kirke. Barnesang. Ikke adresse Veitvet, men er den lokale kirken. Aktivitetsklubber/skoler Det er en rekke aktivitetstilbud i regi av nettverk uten en formell organisasjonsstruktur. Hvordan disse er organisert internt, om de er initiert av Områdeløftet eller utgjør mer spontane grupper som driver aktivitet på frivillig basis eller har betalte instruktører, er uklart. Det er rundt sju slike aktivitetsnettverk, som foruten et par kvinnenettverk primært er basert på språkopplæring og kulturaktiviteter.

21 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 21 Veitvet- Sletteløkka aktivitetsklubb. Tilbyr urduundervisning, koranundervisning og andre aktiviteter 3. Tamilsk og indisk sangundervisning. Dreams ungdomsband. Tamilsk band Serbisk skole Kinesisk skole. Tilbyr tijitrening, dans og calografi. Håndarbeidskveld for kvinner på Stikk-innom Kurdisk/tyrkisk kvinnenettverk på Stikk-innom Private aktører Det er ikke så mange aktører som tilbyr aktiviteter lokalt på Veitvet- Sletteløkka, men det er registrert tre stykker. Kun en av disse har sin administrasjon lokalt, men tilbyr aktiviteter i lokalmiljøet. Det er primært kultur- og språkopplæring som tilbys: GIDD teater Groruddalens internasjonale Dans og Drama er et privat danseinstitutt. 4 Tamilsk Ressurs- og Veiledningssenter (Stiftelse) Ganapirya musikkskole er et privat foretak for opplæring innen sang, dans og musikk. Adresse Veitvet. Offentlige aktører Bydel Bjerke er en av de største fritids- og aktivitetsprodusenten på Veitvet- Sletteløkka. Spesielt viktige synes de aktiviteter som har vært der i flere år og fått et fortfeste i lokalmiljøet. Dette gjelder i særlig grad Veitvet ungdomssenter som har vært der i mer enn 50 år, samt det som tidligere var eldresenteret Stedet vårt som i dag er organisert som en del av Nærmiljøsenteret. Også Stikk-innom-kontoret som er et koordinerende kontor for Områdeløftet, har på mange måter blitt en aktivitør som initierer flere tiltak. Det er ikke mulig her å spesifisere alle mindre aktiviteter, men her er en smakebit fra de viktigste offentlige aktørene: 3 Det opplyses fra Områdeløftets Stikk-innom-kontor at aktivitetsklubben er etablert som organisasjon, men pr. desember 2011 er den ikke registrert i Brønnøysundregisteret. Derfor plasseres den her over aktivitetsnettverk. 4 Det opplyses om at GIDD ikke har hatt undervisning i 2010.

22 22 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? Stedet vårt (Tidligere eldresenteret på Veitvet Senter som fra 2010 er tatt over av Bydel Bjerke og fått navnet Veitvet Nærmiljøsenter). o Kom i form o Mimretime o Prestens time o Vennetreffen o Korøvelse o Turdager o Internett kafe o Ukeslutt o Seniordans o Veitvet ungdomssenter o Lunsjåpent o Åpent hus med ulike kurs og aktiviteter hver kveld i ukedagene o Involvert i Juniorklubben Oslo kommunale musikkskole o Tamilsk Opera Frisklivssentralen o Aerobic for kvinner Områdesatsingen o Stikk innom Salsakurs på chilenske kulturhus Helse og velvære kurs Åpent hus med ulike kurs og aktiviteter o Veitvetakademiet Malekurs for barn og ungdom DJ-kurs for ungdom (på Ungdomssenteret) Juniorklubb klasse (ulike aktiviteter, hobby, leksehjelp m.m.) Mange av aktivitetene er for barn og unge. Veitvet nærmiljøsenter tilbyr imidlertid daglige aktiviteter for den eldre befolkningsgruppen, som i all hovedsak brukes av de etnisk norske eldre (Ødegård 2010). I tillegg er det verdt å nevne det Chilenske kulturhuset, som har hatt lokaler på Veitvet Senteret i mange år. I tillegg finnes en av Norges største bowlinghaller i kjelleren på senteret, et kommersielt treningsstudio og en bingo. Disse tilbudene er også viktige aktivitetsprodusenter i området.

23 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 23 Overskridende kulturarrangementer Større temporære arrangementer der hele lokalsamfunnet involveres og inviteres er det lange tradisjoner for på Veitvet. I lys av Områdeløftet har man forsøkt å reetablere en del av disse arrangementene og festivalene med Stikk-innom kontoret som katalysator. Samme ramme men med nytt innhold. I tillegg til årlige arrangementer har man i 2011 hatt noen stunt/arrangementer i lys av Områdeløftet. Disse vil også bli presentert her, da de har involvert ulike lokale grupperinger. Årlige arrangementer Fest på Løkka ble arrangert i juni Dette er en tradisjon som går 14 år tilbake, og ser ut til å ha blitt gjennomført hvert år. Her byr det lokale kulturlivet på ulik underholdninger som dans, musikk, aktiviteter og salgsboder med mat og loppemarked. I forkant av festen blir det gjennomført en kulturparade gjennom Sletteløkka og gjennom Veitvet. Det er Veitvet Sletteløkka kulturforum som er hovedarrangør i samarbeid med frivillige grupper, beboere, næringsliv og institusjoner (se også Veitvet Sletteløkka uka er et arrangement som ble reetablert i lys av Områdeløftet. I 2011 ble den gjennomført september I denne uka blir en rekke kulturtilbud som speiler Veitvet - Sletteløkkas befolkningssammensetningen presentert. Mye er forandret på Veitvet, men en tradisjon har holdt seg Veitvetgutten og Veitvetpiken kåres også i 2011, som for 50 år siden ( For øvrig inneholder uka loppemarked, konserter, fotballskole, internasjonal matfestival på skolen (FAU-arrangerer), biljard turnering for junior, bowlingturnering mellom borettslagene på Veitvet Bowling, Veitvetfest på Pub & Spiseri, Poesi og kulturfest på det Chilenske kulturhuset. I 2011 ble åpning av Scene Veitvet også markert samt åpning av

24 24 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? Juniorklubben. Det ble også arrangert en gatefest - som i 2011 året ble arrangert av beboere fra Sletteløkka. Et annet arrangement er det årlige julemarkedet på Veitvet senteret med nisser, artister og små boder der lokale håndverkere og kunstnere selger sine produkter. I denne perioden arrangeres også Barnas Julefest, julegrantenning og julefest av Ganapirya Musikkskole. Det er også en årlig tradisjon at Det Chilenske kulturhus en lørdag i desember har et arrangement for Chilenske barnefamilier. I 2011 åpnet de dette arrangementet for hele lokalbefolkningen på Veitvet. I tillegg til disse overskridende festivaler, arrangeres flere danse- og musikkfestivaler innenfor de ulike etniske og/eller kulturelle grupper. Det har i tillegg blitt en tradisjon at Det Chilenske Kulturhus arrangerer Halloweenfest og «Røtterfestivalen», der de åpner opp og inviterer inn de andre kulturorganisasjonene. Det er primært kulturaktiviteter som samler Veitvet-Sletteløkka beboere til festivaler og events. Det er imidlertid ett arrangement som i så måte skiller seg ut: Stemmefest. Stemmefesten har til hensikt å øke valgdeltagelsen på Veitvet Sletteløkka. Forut for Stortingvalget 2009 arrangerte Områdeløftet en slik stemmefest på Veitvet senter. Dette ble kombinert med mulighet for forhåndsstemming på Stikk-innom. Forut for lokalvalget i 2011 ble det ikke gjennomført, da valgsekretariatet i bystyret presiserte overfor bydelen at det ikke var mulig å ha aktiviteter som kunne påvirke valget. Lokalpolitikeren valgte å stå på stand på Linderud, da de møter flere mennesker der. Forhåndsstemmingen ble gjennomført på Nærmiljøsenteret, som ligger i underetasjen på baksiden av senteret. Det rapporteres om at antall forhåndsstemmer gikk drastisk ned sammenlignet med valget i En utfordring for Områdeløftet med denne type temporære arrangementer er å koble organisasjoner og nettverk tettere på arrangementene. Målet

25 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 25 framover er at de ikke bare skal delta under festivalen, men også i større grad bør ta ansvaret for planlegging gjennomføring av selve arrangementer arrangementer To av de tre viktigste enkeltstående arrangementene i2011 var på bydelsnivå og i regi av Groruddsalssatsingen. Dette var Kulturbølgen og Crossover. Kulturbølgen var et arrangement i regi av Groruddalssatsingen og gikk av stabelen 17. mars Arrangementet var et samarbeid med Plankontoret for Groruddalssatsingen og Miljøverndepartement med Bydel Bjerke som hovedarrangør. Arrangementet en forestilling som presenterte en rekke kulturaktiviteter i bydelen og Groruddalen ble gjennomført på Veitvet senter med kulturministeren til stede. Koordinator for arrangementet var daglig leder ved Stikk-innom. Det rapporteres om 150 frivillige deltakere, og med gode tilbakemeldinger fra beboere. Selve forestillingen var starten på en kick off uke for restarten av utviklingen av Veitvet senteret. Kulturbølgen rapporteres å ha vært en viktig del av forarbeidet til forestillingen Crossover et samarbeid mellom Den Norske Opera & Ballet og ulike kulturforeninger og aktiviteter i Bydel Bjerke. Fra Veitvet Sletteløkka var både Hip Hop miljøet, Det Chilenske Kulturhus, Den Kinesiske søndagsskolen, koret Rustne Røster, Senter for internasjonal dans (en av de kreative leietagerne på senteret som har elever fra Veitvet), Panjabi skolen, Bhartram danseskole og Salangay danseskole representert. Hensikten med arrangementet var å gi et innsyn i de kulturelle ressurser bydelen besitter. Forestillingene ble vist 14. og 15. september 2011 på DNO&B, scene 2. Crossover var et enkeltstående arrangement mars 2011 var det «Kick off uke» på Veitvet senter. Dette skulle markere starten på omleggingen av og utviklingen av Veitvet senter til Veitvet sentrum (beskrevet senere). De ble arrangert to debatter som skulle belyse alternative utviklingstrekk for hvordan Veitvet senter kunne utvikles i

26 26 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? framtiden. Det var for øvrig åpning av et galleri, gratiskonterter, fotokonkurranse, danseoppvisning, karneval, aktiviteter for barn, Tea Time på senteret, fysiske aktiviteter som rumba m.m. Institusjonsbygging En av de aller viktigste strategiene bak Områdeløftet på Veitvet - Sletteløkka synes å være å mektiggjøre beboere og lokale grupper gjennom å styrke allerede etablerte nettverk gjennom en formalisering. Ødegård (2010) løftet fram dette som en viktig strategi for å styrke den sosiale kapitalen i lokalsamfunnet. Hvordan har dette arbeidet tatt form de to siste årene? I dette avsnittet skal vi først se på utviklingen av det lokale foreningslivet fra Områdeløftets oppstart og fram til i dag, for deretter å synliggjøre hvilke institusjoner det er satset spesielt på for å sikre bærekraften i forenings- og kulturliv når Områdeløftet er over. Nye frivillige foreninger I 2009 kartla Områdeløft Veitvet/Sletteløkka de mange aktivitetsnettverkene som eksisterte på Veitvet. Målsettingen var å undersøke behovet for lokaler og for å styrke nettverkene ved at de utviklet seg til formelle foreninger. En slik formalisering gir dem muligheter for å søke offentlige tilskudd, låne gratis lokaler til aktiviteter, og ikke minst inngå i et bredere nettverk av organisasjoner innen området eller på bydelsnivå. På sikt var det tenkt at en formalisering av nettverkene ville øke muligheten for at disse ble bærekraftige foreninger som både kunne tilby sine aktiviteter til flere beboere, men også bli viktige kanaler for både sosial og politisk integrasjon. Sterke lokalforeninger ville også gjøre det mulig å styrke en lokalsamfunnsutvikling som i framtida ville være initiert fra «grasrota» heller enn fra bydelsadministrasjonen. I årsrapporten for Groruddsalssatsingen 2010 (s. 31) opplyses det at 11 nye organisasjoner er etablert siden Områdeløftet ble igangsatt. Stikk-innom

27 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 27 kontoret rapporterer desember 2011 at følgende 12 organisasjoner er etablert eller reetablert i lys av satsingen: Indisk Norsk Informasjons- og Kulturforum Hindi språkopplæring og kulturformidling Tyrkisk kvinnenettverk Dreams barne- og ungdomsband Veitvet-Sletteløkka aktivitetsklubb for barn Bhartham danse skole (tamilsk dans) Salangai Narthanalajam (tamilsk og indisk dans) Veitvet-Sletteløkka kulturforum Que huong Vietnamesisk forening Indisk språk og kultursenter Azerbaijani Norwegian Association S.K.Y. Gruppe. I tillegg finnes allerede etablerte organisasjoner som Veitvet sportsklubb og Det Chilenske Kulturhus. Samlet sett har altså Veitvet Sletteløkka en rekke formelle organisasjoner. Spørsmålet er hvor «robuste» disse organisasjonene er. Det er flere måter å måle dette på. For noen organisasjoner kan regelmessige aktivitetsnivå si noe om hvor «bærekraftige» de er over tid. Et annet mål vil være medlemmenes aktivitetsnivå, og i hvilken grad de er synlige i lokalsamfunnet som meningsbærere. Er foreningen koblet til noen organisasjonsoverskridende fora/møter? Dette kan fortelle noe om den betydning de har utover å organisere aktiviteter for egne medlemmer. Økonomisk handlingsrom i form av egeninntekter kan også fortelle noe om en organisasjons robusthet, og at man ikke er avhengig av offentlige tilskudd. I mangel på denne type informasjon om hver enkelt organisasjon, har vi i denne gjennomgangen samlet informasjon hvilke organisasjoner (og aktiviteter) fra Veitvet Sletteløkka som har søkt offentlige tilskudd. Også

28 28 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? dette kan fortelle noe om hvor stabile disse organisasjonene er, da det kreves planlegging, søknadsskriving og rapportering i etterkant av prosjektperioden. Det er tre støtteordninger som her er gjennomgått: Bydel Bjerkes frivillighetspost for 2010 og 2011 Groruddalssatsingen «Midler til organisasjoner og frivillig virksomhet» for 2010 og (Dette er statlige GDS-midler. I tillegg finnes kommunale GDS-midler, som ikke blir tildelt ved søknad, men ved behov. Disse er ikke med i denne oversikten). Oslo kommunes tilskudd til «Enhet for mangfold og integrering» for I tabellen nedenfor gis en oversikt over organisasjoner som har aktiviteter på Veitvet Sletteløkka som har mottatt tilskudd for 2010 og Tabell 1: Oversikt over tilskudd til frivillig arbeid på Veitvet-Sletteløkka. Bydel Bjerke -Rustne røster -Salangai Narthanalayam GDS -Veitvetparkens Venner -Salangai Narthanalayam -Kinesisk Søndagsskole -Que Huong Vietnamesisk forening EMI Har ikke informasjon -Salangai Narthanalayam Verken bydelen, GDS eller Oslo kommunes kan sies å ha hatt et renn av søknader fra aktivitetsnettverk eller organisasjoner fra Veitvet - Sletteløkka. I løpet av de to siste bevilgningsårene er det bare 5 organisasjoner som har fått tilskudd fra Bydel Bjerke og GDS. I tillegg til disse er det bare en organisasjon som søkt, men ikke blitt innvilget tilskudd. Dette er Hindi språkopplæring og kulturformidling. Heller ikke EMI-midler har gått til organisasjoner i området. Bydel Bjerke yter tilskudd til frivillige lokale lag og foreninger gjennom flere budsjettposter med noe ulike retningslinjer. I 2010 var det satt av totalt kr til frivillig arbeid på bydelens eget budsjett. Det var imidlertid bare to aktiviteter/organisasjoner fra Veitvet- Sletteløkka som fikk tilskudd. Dette var koret Rustne Røster (kr. 5000) og Salangai Narthanalayam,

29 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? 29 Tamilsk dansegruppe for barn og unge (kr. 8000). Veitvetsparkens venner søkte, men ble overført til GDS-midler. Fra GDS-midlene var det for 2010 en samlet bevilgning på kr Det kom inn 15 søknader, men bare ett tiltak fra Veitvet Sletteløkka fikk tilskudd. Dette var Veitvetparkens Venner. De fikk tildelt kr for aktiviteten «Kulturelt mangfold i området Veitvet-Sletteløkka». GDS-midler til organisasjoner og frivillig virksomhet for 2011 ble gitt til tre organisasjoner Salangai Narthanalayam som fikk to bevilgninger på henholdsvis kr og kr , den Kinesiske Søndagsskolen (kr ) samt Que huong Vietnamesisk forening (kr ). For EMI-midlene i 2011 var det en organisasjon som søkte og fikk (kr ). Dette var Salangai Narthanalayam, som også har fått penger fra de to andre tilskuddsordningene. Det informeres om at Røtterfestivalen i regi av Det Chilenske Kulturhus tidligere har mottatt EMI-tilskudd, samt forestillingen Crossover. Oversikten over offentlige tilskudd til aktiviteter og organisasjoner på Veitvet Sletteløkka viser først og fremst at det er svært få som søker tilskudd til sin virksomhet. Det er ikke her muligheter for å gi et kort svar på hvorfor det er slik, og vil være et relevant spørsmål for videre studier. Dersom man skal forsøke seg på noen mulige forklaringer kan det for eksempel være at det finnes andre kanaler for tilskudd som ikke fanges opp her, og som de mer etablerte organisasjonene søker og får støtte fra. Det kan også være mer strukturelle problemer, ved at de aktuelle aktivitetsnettverkene og foreningene ikke har den administrative kompetansen som skal til for å søke offentlige midler. En søknadsprosess vil kreve både en langsiktig planlegging av konkrete aktiviteter, budsjettering av aktiviteter samt rapportering i etterkant. Det er også kjent at Områdeløftet gjennom Stikkinnom kontoret har arbeidet aktivt med å hjelpe organisasjoner i søknadsprosessen. Det er på flere arrangementer blitt orientert om de ulike

30 30 Forprosjekt: Bærekraftig foreningsliv? tilskuddsordningene, søknadsfrister og retningslinjer, både når det gjelder tilskudd fra bydelen, Oslo kommune og Sparebankstiftelsen m.fl.. Denne informasjonen har også blitt oversendt potensielle søkere. Det rapporteres om at flere organisasjoner har benyttet seg av Stikk-innom kontorets søknadskompetanse. En annen forklaring kan være at behovet for aktivitetsmidler ikke er så stort. Det rapporteres fra bydelsadministrasjonen at de store felles arrangementene og produksjonenes dekkes av Områdeløftet eller andre kilder. Det er eksempelvis bevilget penger direkte fra Områdeløftet til Dyretråkket musikklag, Veitvet sportsklubb, Veitvet-Sletteløkka kulturforum og til oppussing av lokalene til Det Chilenske kulturhus. I tillegg er Områdeløftet behjelpelig med å lage plakater og markedsføre organisasjonenes aktiviteter, uten at det koster penger. Det er i tillegg kjøpt inn bord, stoler og lydanlegg som foreninger kan låne gratis til sine arrangementer. Kostnader til denne type aktiviteter trenger med andre ord foreningslivet på Veitvet-Sletteløkka ikke forholde seg til. I tillegg er lokalleie ofte en stor utgiftspost for det lokale foreningslivet. Slik sett er foreningslivet på Veitvet Sletteløkka godt stilt. Samtlige barne- og ungdomsorganisasjoner får tilgang til gratis lokaler, som andre barne- og ungdomsorganisasjoner i Oslo. Dermed faller kostnader til lokalleie bort fra den ordinære driften. Det rapporteres imidlertid om at Oslo kommunen har halvert potten i støtteordningen som gir refusjon for bruk av offentlige lokaler for barne- og ungdomsaktiviteter. Det er uklart i hvilken grad dette i vil ramme barne- og ungdomsaktivitetene på Veitvet Sletteløkka i framtida. I tillegg til å bruke blant annet skolens lokaler til aktiviteter for store og små på fritiden, har bydelen i lys av Områdeløftet inngått en leieavtale med Foreningen Det Chilenske kulturhus om å bruke huset fire dager i uken, samt fire helger i året. På denne måten har bydelen og Områdeløftet dekket sitt behov for lokaler til organisasjoner og aktiviteter i tillegg at Det

Bærekraftig foreningsliv? En oppfølgende studie av Sletteløkka-Veitvet

Bærekraftig foreningsliv? En oppfølgende studie av Sletteløkka-Veitvet Bærekraftig foreningsliv? En oppfølgende studie av Sletteløkka-Veitvet Bydel Bjerke, Årvoll gård, 12. januar 2012 Guro Ødegård Forsker ved Institutt for samfunnsforskning Dagens tema 2009: Den første Veitvetstudien

Detaljer

Fellesskap og forskjellighet: Flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering Guro Ødegård Forskningsleder Seksjon for ungdomsforsking ved NOVA

Fellesskap og forskjellighet: Flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering Guro Ødegård Forskningsleder Seksjon for ungdomsforsking ved NOVA Fellesskap og forskjellighet: Flerkulturalitet, sivilsamfunnet og integrering Guro Ødegård Forskningsleder Seksjon for ungdomsforsking ved NOVA Sosiolog Doktorgrad 2009: «Motløs ungdom? Nytt engasjement

Detaljer

Kommunale grep for godt samarbeid med frivillige organisasjoner

Kommunale grep for godt samarbeid med frivillige organisasjoner Kommunale grep for godt samarbeid med frivillige organisasjoner Lars Eivind Bjørnstad, Programleder Områdeløft, fungerende leder avdeling bydelsutvikling, Bydel Bjerke. Oslo kommune Frivillige lederverv

Detaljer

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka

Groruddalssatsingen åd omr t e V it e vet - Sl tt e el k ø k kka Groruddalssatsingen området Veitvet t - Sletteløkka l Fakta om Veitvet - Sletteløkka Beboere = 5704 personer (2007). - 2006: 5804 personer. - 2001: 5484 personer. - 1997: 5217 personer. Ca 50 prosent av

Detaljer

Fellesskap og forskjellighet Om lokalt integrasjonsarbeid og frivillige organisasjoner

Fellesskap og forskjellighet Om lokalt integrasjonsarbeid og frivillige organisasjoner Fellesskap og forskjellighet Om lokalt integrasjonsarbeid og frivillige organisasjoner Guro Ødegård Institutt for samfunnsforskning KS frivillighetskonferanse 02.12 2015 Følg oss på Twitter (@sivilsamfunn)

Detaljer

HVORDAN ARBEIDES DET MED UTFASINGEN AV EKSISTERENDE OMRÅDELØFT I FORHOLD TIL Å FÅ VIDEREFØRT TILTAK MED GODE RESULTATER ETTER SATSINGEN?

HVORDAN ARBEIDES DET MED UTFASINGEN AV EKSISTERENDE OMRÅDELØFT I FORHOLD TIL Å FÅ VIDEREFØRT TILTAK MED GODE RESULTATER ETTER SATSINGEN? HVORDAN ARBEIDES DET MED UTFASINGEN AV EKSISTERENDE OMRÅDELØFT I FORHOLD TIL Å FÅ VIDEREFØRT TILTAK MED GODE RESULTATER ETTER SATSINGEN? Eierskap eierskap eierskap Eierskap befolkningen Eierskap bydelen

Detaljer

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A)

Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde 3 Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PG3A) Groruddalssatsingens målsetninger for Programområde Bolig-, by- og stedsutvikling - Områdeløft og stedsutvikling (PGA) GDS sitt hovedmål En bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet

Detaljer

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling

Groruddalssatsingen. Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet. Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Hvordan områdeløft kan være med på å bedre lokalområdet Tromsø Synnøve Riise Bøgeberg 12 november 2015 Groruddalen i Oslo: 137 000 innbyggere,

Detaljer

Samarbeid og medvirkning i byutvikling

Samarbeid og medvirkning i byutvikling Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Groruddalssatsingen Samarbeid og medvirkning i byutvikling Hamar Synnøve Riise Bøgeberg 25-26 september 2012 Hva er Groruddalssatsingen? Et samarbeid mellom

Detaljer

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune

Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune Nærdemokratiske ordninger i Fredrikstad kommune En lokalsamfunnsmodell Agenda: 1. Historie & bakgrunn for lokalsamfunnsmodellen v/ordfører Jon-Ivar Nygård 2. Hensikt og mål for modellen v/ordfører Jon-Ivar

Detaljer

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor

Frivillighetserklæringen. erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Frivillighetserklæringen erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor Forord Formål Frivilligheten er en stor og selvstendig del av vårt samfunn som gir en merverdi til den som bidrar

Detaljer

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22

Europas mest naive? Hva er sosial kapital godt for? Bokas struktur og kapitteloversikt Referanser... 22 Innledning Sosial kapital i Norge: Oljen i maskineriet? Dag Wollebæk og Signe Bock Segaard... 11 Europas mest naive?... 12 Hva er sosial kapital godt for?... 14 Bokas struktur og kapitteloversikt... 19

Detaljer

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand

Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov. Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand Områdeløft nærmiljøutvikling med fokus på innbyggernes behov Hanna Welde Tranås, Byrådsavdeling for byutvikling Kristiansand 17.10.2017 Groruddalssatsingen 2007-2016 Spleiselag stat kommune om bærekraftig

Detaljer

Groruddalssatsingen : Viktige innsikter i håndbok-format v/ Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavd. for byutvikling, Oslo kommune NIBR - Oslo

Groruddalssatsingen : Viktige innsikter i håndbok-format v/ Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavd. for byutvikling, Oslo kommune NIBR - Oslo Groruddalssatsingen 2007-2016: Viktige innsikter i håndbok-format v/ Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavd. for byutvikling, Oslo kommune NIBR - Oslo 29.mars 2017 LYNKURS: Groruddalssatsingen 2007 2016

Detaljer

Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft. Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst

Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft. Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst Groruddalssatsingen - politisk møte 24. august 2012 Tema 2: Områdeløft Karin Lindgård ass.reg.dir.husbanken, Region øst Områdeløft - ekstraordinær innsats i avgrensede boområder Områdeløft i boområder

Detaljer

Lokal frivillighetsmelding

Lokal frivillighetsmelding Bydel Nordre Aker Lokal frivillighetsmelding 2018-2022 Sammen skaper vi selvstendige, aktive og gode liv i Bydel Nordre Aker Foto: fra medvirkningsmøte 28.08.18 Louise Larsen Dahl 13.11.2018 Innholdsfortegnelse

Detaljer

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim.

Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Vi bygger identitet! - Eksemplet Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim. Ungdom og medvirkning. Hvorfor og hvordan? Foto: Carl-Erik Eriksson Kristin Tinmannsvik, Fagenheten for oppvekst og utdanning,

Detaljer

PRINSIPPER FOR SAMSPILLET

PRINSIPPER FOR SAMSPILLET 1 2 Innhold Formål side 3 Prinsipper for samspillet side 3 Ressurser og kompetanse side 4 Forutsigbarhet side 5 Engasjement og integrering side 5 Oppfølging side 6 Handlingsplan/tiltak side 6 Innstilling

Detaljer

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk

Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk Byuvikling og områdesatsing: Om Oslos områdepolitikk For Integrerings- og fattigdomsutvalget i Drammen kommune Elisabeth Sem Christensen, Byrådsavdeling for byutvikling (BYU), 11.oktober 2018 Politisk

Detaljer

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll

Presentasjon programsamling for områdeløft Katrine M. Woll Presentasjon programsamling for områdeløft 19.06.2013 Katrine M. Woll Programbeskrivelse for områdeløft Programbeskrivelsen er Styringsdokument i Husbanken Styringsdokument mellom Husbanken og kommunene

Detaljer

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER

HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER HAMMERFEST KOMMUNE RETNINGSLINJER FOR KOMMUNAL STØTTE (KULTURMIDLER) TIL FRIVILLIGE ORGANISASJONER 1 Generelt DE FRIVILLIGE ORGANISASJONER ER EN AV HAMMERFEST KOMMUNES VIKTIGSTE RESSURS FOR Å NÅ KULTURPOLITISKE

Detaljer

Fordeling av tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn (imdi) 2018

Fordeling av tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner og frivillig virksomhet i lokalsamfunn (imdi) 2018 Arkivsak-dok. 18/00237-23 Saksbehandler Karoline Andreassen Tandberg Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 13.03.2018 Fordeling av tilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner

Detaljer

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre.

Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold. Lardal. Nøtterøy. Høyre. Spørreundersøkelse vedrørende bibliotek - en utfordring til Vestfolds lokalpolitikere fra NBF avd. Vestfold Er ditt parti fornøyd med standarden på biblioteket i deres kommune? Ønsker ditt parti å satse

Detaljer

Fra skolesekk til spaserstokk

Fra skolesekk til spaserstokk Fra skolesekk til spaserstokk For ti år siden var Trondheim en by som satset lite på kultur for sine innbyggere. I dag er de den beste kommunen i landet på kulturfeltet. Tekst og foto: Ingvild Festervoll

Detaljer

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkivsaksnr.: 10/ Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: Arkivsaksnr.: 10/11659-1 Dato: * TILSKUDDSORDNINGER I KULTUR - PRINSIPPGJENNOMGANG INNSTILLING TIL: Bystyrekomite for kultur og byutvikling / Bystyret

Detaljer

Underveisevaluering av Fjell 2020

Underveisevaluering av Fjell 2020 Underveisevaluering av Fjell 2020 Rammene for underveisevalueringen Underveisevaluering av Fjell 2020, med utgangspunkt i 20 iverksatte tiltak Tre overordnede spørsmål: Er tiltakene egnet for å nå målsetningene

Detaljer

Enhet for mangfold og integrering, EMI 2017

Enhet for mangfold og integrering, EMI 2017 Enhet for mangfold og integrering, EMI 2017 EMI: en byomfattende enhet Byrådsavdeling for næring og eierskap Bydel Grünerløkka EMI: 7 ansatte Ligger under Bydel Grünerløkka Enhet for mangfold og integrering

Detaljer

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber

«Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen. Rune Gjelberg og Sahra Jaber «Fra ruteknusere til myteknusere» Ungt lederskap i Groruddalen Rune Gjelberg og Sahra Jaber 02.03.17 2300 medlemmer Furuset IF / Alnaskolen 02.03.17 Groruddalen har en befolkningsmasse på 139 733 Alna

Detaljer

Intervjuguide: Kartlegging av kommuners arbeid med tilskuddsordning til innvandrerorganisasjoner

Intervjuguide: Kartlegging av kommuners arbeid med tilskuddsordning til innvandrerorganisasjoner Intervjuguide: Kartlegging av kommuners arbeid med tilskuddsordning til innvandrerorganisasjoner 1. Om kommunen og det lokale integreringsarbeidet Hva er din stilling og ansvarsområder i kommunen? - Rådgiver

Detaljer

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid

Frivilligheten + kommunen = sant. Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Frivilligheten + kommunen = sant Kartlegging av frivillige lag og foreninger i Karmøy kommune 2016: Ressurser, muligheter, utfordringer og samarbeid Oppsummering av viktige funn Hovedfunn 172 frivillige

Detaljer

Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD, TRONDHEIM KOMMUNE. Trondheim sammenfatning v/programleder Hilde Våbenø Markussen.

Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD, TRONDHEIM KOMMUNE. Trondheim sammenfatning v/programleder Hilde Våbenø Markussen. Bilde: Fra permanent lyssetting tilknyttet områdeløftprosjektet Kunst i underganger på Saupstad. Rapport fra dette prosjektet med bilder følger som vedlegg. Innsatsområde LYS OMRÅDELØFT SAUPSTAD-KOLSTAD,

Detaljer

RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering

RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering RISØR KOMMUNE Enhet for kvalifisering Arkivsak: 2010/282-0 Arkiv: F00 Saksbeh: Bjørn Haugersveen Dato: 20.02.2013 Tiltaksplan for forebygging av fattigdom blant barn og unge Utv.saksnr Utvalg Møtedato

Detaljer

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide

Balansekunst. Kulturstrategi for Trøndelag Øystein Eide Balansekunst Kulturstrategi for Trøndelag 2019 2022 19.03 Øystein Eide Høringsfrist 8.april 2019 Kobling til Trøndelagsplanens mål I 2030 er kunst og kultur en viktig drivkraft for samfunnsutvikling i

Detaljer

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/ Dato:

Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Kristine Holmbakken Arkiv: 233 Arkivsaksnr.: 12/13744-13 Dato: 15.11.12 BLD - STORBYMIDLER 2013 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITE FOR OPPVEKST OG UTDANNING / BYSTYRET Rådmannens

Detaljer

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 18/295 /16804/ Evariste Nshimiyimana Telefon:

Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 18/295 /16804/ Evariste Nshimiyimana Telefon: Saksfremlegg Deres ref.: Vår ref.: Saksbehandler: Dato: 18/295 /16804/18-223 Evariste Nshimiyimana 16.03.2018 Telefon: 950 35 418 Saken skal behandles i følgende utvalg: KUL-FR FSK FORDELING AV DIVERSE

Detaljer

Underveisevaluering av Fjell 2020 Presentasjon for formannskapet 19.september 2017

Underveisevaluering av Fjell 2020 Presentasjon for formannskapet 19.september 2017 Underveisevaluering av Fjell 2020 Presentasjon for formannskapet 19.september 2017 Rammene for underveisevalueringen Underveisevaluering av Fjell 2020, utgangspunkt i 20 tiltak Baserer seg på dokumentstudier;

Detaljer

STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV

STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV STRATEGISK PLAN FOR FORUM FOR NATUR OG FRILUFTSLIV 2019-2023 Forum for natur og friluftsliv (FNF) er et samarbeidsforum for natur- og friluftslivsorganisasjoner på regionalt nivå. Nasjonalt skal FNF ivareta

Detaljer

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154

Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004. L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 NEDRE EIKER KOMMUNE Kultur og fritid Direkte tlf.: 32 23 28 32 Dato: 12.02.2004 Notat: L.nr. - Arkiv: 2561/04 - C00-04/1154 Oversikt over forslag til tiltak i kulturplanen A: Barne- og ungdomskultur 1

Detaljer

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening

Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller. Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Inkludering og deltagelse frivilligheten som medspiller Katrine Ingebrigtsen og Dina von Heimburg Røde kors og Levangers unge sanitetsforening Hva skaper helse og livskvalitet? Der folk bor, leker, lærer,

Detaljer

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast

Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping Høringsutkast Livskraftige sammen! Øvre Eiker kommunes strategi for medvirkning og samskaping 2017-2027 Høringsutkast LIVSKRAFTIGE SAMMEN! 2 Medvirkningsplakaten strategien i kortversjon Det gode liv i Øvre Eiker skapes

Detaljer

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune.

Sentralene er gjerne drevet av en frivillig organisasjon, forening, andelslag eller stiftelse, men også ofte direkte driftet av en kommune. Handlingsplan 2012 1 Om frivilligsentraler Frivilligsentraler er en møteplass og samhandlingsarena for frivillighet i lokalmiljøet, og finnes over hele landet. Frivilligsentralene er ikke en frivillig

Detaljer

Byrådssak 1053 /15. Retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler og seniorsentre ESARK

Byrådssak 1053 /15. Retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler og seniorsentre ESARK Byrådssak 1053 /15 Retningslinjer for tilskudd til frivilligsentraler og seniorsentre GENI ESARK-335-201501641-1 Hva saken gjelder: Bystyret har vedtatt Bergen kommunes Plan for frivillighet i sak 33/15,

Detaljer

Saksbehandler: Arne Fagerland Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 17/4404. Hovedutvalg helse og omsorg

Saksbehandler: Arne Fagerland Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 17/4404. Hovedutvalg helse og omsorg SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Arne Fagerland Arkiv: F30 Arkivsaksnr.: 17/4404 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg helse og omsorg 25.10.2017 SAK VEDRØRENDE INNVANDRERRÅD Helse- og omsorgssjefens forslag til

Detaljer

«Å bygge stein på stein»

«Å bygge stein på stein» «Å bygge stein på stein» Gode grep i arbeid meg vanskeligstilte barnefamilier Melina Røe Mangfold og inkludering, NTNU Samfunnsforskning Fagseminar: Bolig og barnefattigdom, Trondheim, 19. juni 2018 NTNU

Detaljer

Regional folkehelsesamling mars 2016

Regional folkehelsesamling mars 2016 Regional folkehelsesamling mars 2016 Folkehelse disposisjon Oppsummering av partnerskapsarbeidet 2015 Årshjul for partnerskapet 2016 Informasjon om nasjonalt 3 årig utviklingsprosjekt Utlysning av vikariat

Detaljer

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST)

«Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET (HØRINGSUTKAST) «Ullensaker kommune spiller på lag med frivilligheten» STRATEGI FOR FRIVILLIGHET 2019-2029 (HØRINGSUTKAST) Strategi for Frivillighet 2019-2029 Ullensaker kommune Innledning Frivillighet Norge beskriver

Detaljer

Om å påvirke mentaliteten, kulturen og utviklingen i en by, sammen med medskaperne og stedsskaperne:

Om å påvirke mentaliteten, kulturen og utviklingen i en by, sammen med medskaperne og stedsskaperne: o Fra oppsøkende virksomhet og aktiviteter i nabolag og byrom, -til en bred bevegelse og et nettverk for samskaping, transformasjon og hverdagsinnovasjon Om å påvirke mentaliteten, kulturen og utviklingen

Detaljer

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK

Byrådssak 407/16. Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift ESARK Byrådssak 407/16 Retningslinjer for ordningen Tilskudd til frivilligsentraler etablering og drift GENI ESARK-335-201602702-24 Hva saken gjelder: Denne saken gjelder en samordning av kommunalt og statlig

Detaljer

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september

PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september PRESENTASJON AV FLYKTNINGGUIDEN Hamar 7.september Bakgrunn Røde Kors er nøytral og uavhengig Røde Kors er verdens største internasjonale humanitære organisasjon finnes i 188 land alle kjenner Røde Kors

Detaljer

Regional folkehelsesamling mars 2016

Regional folkehelsesamling mars 2016 Regional folkehelsesamling mars 2016 Folkehelse disposisjon Oppsummering av partnerskapsarbeidet 2015 Årshjul for partnerskapet 2016 Informasjon om nasjonalt 3 årig utviklingsprosjekt Dagens tema Oppsummering

Detaljer

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015

Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Retningslinjer Vedtatt av Styret i LNU den 13/02.2015 Mangfold og inkludering 1. Målsetting Formålet med støtteordningen er å stimulere barne- og ungdomsorganisasjoner, fritidsklubber, ungdomshus og lokale

Detaljer

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver

Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug. v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Morgendagens byutvikling levekårsløft på Storhaug v/hanne N. Vatnaland, folkehelserådgiver Påvirkningsperspektivet «Helse skapes ikke først og fremst på sykehus og legekontorer, men på alle de arenaer

Detaljer

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune.

Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Til Halden kommune Enhet for kultur Halden, den 13.desember 2012 Uttalelse til arbeid med revidering av kulturplan for Halden kommune. Halden Kulturråd ble i møte 27.03.12 med Espen Sørås, Halden kommune,

Detaljer

BODØ KUNSTFORENING Strategi

BODØ KUNSTFORENING Strategi BODØ KUNSTFORENING Strategi 2018-2021 INNHOLD FORORD 3 1. VISJON 4 2. FORMÅL 4 3. VIRKSOMHETSOMRÅDER 4 4. STRATEGISKE MÅL I PERIODEN 6 4.2 Stabil, profesjonell og bærekraftig drift 6 4.3 Profesjonell formidler

Detaljer

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål

V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI. Nye metoder på kjente mål V E I L E D E R LOKALT -DEMOKRATI Nye metoder på kjente mål Veilederen er utarbeidet på grunnlag av rapporten Møte mellom moderne teknologi og lokaldemokrati skrevet av forskere ved Institutt for samfunnsforskning

Detaljer

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM

Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/ Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Marit Pettersen Arkiv: C83 &13 Arkivsaksnr.: 14/2381-17 Dato: 13. mai 2014 DRAMMEN KOMMUNES FRIVILLIGHETSPOLITISKE PLATTFORM INNSTILLING TIL: Bystyrekomiteen for byutvikling

Detaljer

Bydel Bjerke. Veitvet + Sletteløkka

Bydel Bjerke. Veitvet + Sletteløkka Bydel Bjerke Veitvet + Sletteløkka STRATEGISK PLAN 2010-2013 OMRÅDELØFT VEITVET OG SLETTELØKKA HANDLINGSPLAN 2010 2 INNHOLD Introduksjon / Bakgrunn Innledning Sammendrag Innsatsen gir resultater 01 06

Detaljer

Innledning, dette dokument inneholder følgende punkter: 1. Strategisk forankring. 2. Tilknytning til programmet 07/2014

Innledning, dette dokument inneholder følgende punkter: 1. Strategisk forankring. 2. Tilknytning til programmet 07/2014 Prosjekt 07/14 Bydelsfestivalen Blokkrock OPPSTART: 1.mai 2014 1 Prosjektnavn: Blokkrock Inkl. delprosjektet familie-og aktivitetsdag Anbefalt igangsatt av programledelsen, dato: 4.mars 2014, konklusjon

Detaljer

Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen

Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen Oslo Kommune Byrådsavdeling for byutvikling Erfaringer og viktige kriterier for å lykkes i områderettet arbeid Groruddalssatsingen Folkehelsekonferanse Hedmark Synnøve Riise Bøgeberg 09. juni 2017 Erfaringene

Detaljer

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN

UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN UNG KULTUR MØTES STRATEGIPLAN 2020 2024 VISJON Å være Norges viktigste møteplass for ung kultur. OPPDRAG FRA KULTURDEPARTEMENTET UKM skal stimulere og synliggjøre ungdommens kulturelle aktivitet, lokalt,

Detaljer

Endringer i revidert programplan PG3A-møte 10. oktober 2012

Endringer i revidert programplan PG3A-møte 10. oktober 2012 Endringer i revidert programplan PG3A-møte 10. oktober 2012 Bildet viser planavgrensningen av Ammerud er markert med rødt (den midterste avgrensingen), særlig innsatsområde er markert med blått (den innerste

Detaljer

Prosjekt «En ekstra hånd»

Prosjekt «En ekstra hånd» 2017 Prosjekt «En ekstra hånd» Foto: Kebel Marin Fleites Kebel Marin Fleites Holmestrand Kommune 1 Innhold Innledning...2 Bakgrunn...2 Samarbeid med frivillig sektor...3 Prosjekt «En ekstra hånd»...3 Mål...3

Detaljer

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral

Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Interne utlysninger; Prosjektstillinger ved Sjetne Frivilligsentral Prosjektleder Senior på Tiller & Strinda Trondheim kommune har gitt Sjetne og Strinda Frivilligsentraler tilskudd til igangsettelse av

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM

ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM ERFARING FRA BRUKERINVOLVERING I SYKEHJEM Hva mener vi med brukerinvolvering? Hvem er brukeren av sykehjemmet? Pårørendeveilederen, setter fokus på sterkere grad av pårørendeinvolvering. Kirkens Bymisjon

Detaljer

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper. fb.com/trondelagfylke

Satsinga er tenkt befolkningsretta og ikke rettet mot risikogrupper.  fb.com/trondelagfylke Program for folkehelsearbeid i kommunene er en tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsingen skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Planprogram Kulturplan

Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Planprogram Kulturplan Hvorfor skal Nannestad kommune ha en kulturplan? Kulturlivet i Nannestad har en sentral rolle i det identitetsbyggende og samfunnsbyggende arbeidet i Nannestad

Detaljer

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas

Frivillighetsstrategi for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas Frivillighetsstrategi 2015-2019 for en kommune der innbyggerne engasjerer seg og der engasjementet ivaretas 1 Jeg er glad for at Nesodden kommune har fått en egen Frivillighetsstrategi. Nesodden har en

Detaljer

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan.

Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Hvorfor Kulturplan? Vedtak oppfølging Forny 2001- Kulturstrategier for Levanger kommune. Behovet for å lage Levanger kommunes første kulturplan. Levanger kommune Behovet for å sette det mangfoldige kulturlivet

Detaljer

Refleksjoner innsats i utsatte boområder v/programleder Hilde V Markussen, Gardermoen 25. mars 2015

Refleksjoner innsats i utsatte boområder v/programleder Hilde V Markussen, Gardermoen 25. mars 2015 Områdeløft Saupstad-Kolstad Refleksjoner innsats i utsatte boområder v/programleder Hilde V Markussen, Gardermoen 25. mars 2015 Foto: Geir Hageskal Hilde V Markussen, Programleder 1 Bakgrunn for satsing

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2017-2020 Bydel Bjerke en bydel for alle Bydel Bjerke er en mangfoldig bydel helt vest i Groruddalen, og består av delbydelene Veitvet, Linderud, Årvoll og Økern. Bydelen har varierte boligområder,

Detaljer

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune

FRIVILLIGHETSMELDING Askim kommune Hobøl kommune FRIVILLIGHETSMELDING 2017-2025 Askim kommune Hobøl kommune INNHOLD 1. INNLEDNING... 3 2. FRIVILLIGHET I NORGE, ASKIM OG HOBØL... 4 3. FRIVILLIGHETENS EGENART... 5 4. FRIVILLIGHETENS ROLLE... 5 5. VISJON

Detaljer

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand

Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Spor D: Fra myndighed til Samskabelse og stærkere lokalsamfund 8.Nationale rehabiliteringskonference, mandag den 26.oktober 2015, Nyborg Strand Torill Skår, kommunalsjef helse og levekår - Arendal kommune

Detaljer

Frivillighetsstrategi

Frivillighetsstrategi ' ' -lr!. if f". "* «= ' % :*:-» [,A l' MARKER. / xi..- _ KOMMUNE. «- j,".-.)..» 1... "'t.. '. *YG' - 'a kia.. Frivillighetsstrategi 2018-2021 kf'.: -..,!. :0; q" Ve rd ie r l ', ' Trygghet,....- = Trivsel

Detaljer

W HANDLINGSPLAN

W HANDLINGSPLAN HANDLINGSPLAN 2012 1 Innledning Handlingsplanen til Mental Helse angir hvilke prioriterte oppgaver og føringer som skal legges for alle ledd i organisasjonen og hvilke samfunnsområder vi ønsker å påvirke

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

UmE-prosjektet. Unge møter Eldre - for å fjerne generasjonskløften - få flere unge til å velge omsorgsyrket. Virksomhetsområde: Rehabilitering

UmE-prosjektet. Unge møter Eldre - for å fjerne generasjonskløften - få flere unge til å velge omsorgsyrket. Virksomhetsområde: Rehabilitering UmE-prosjektet Unge møter Eldre - for å fjerne generasjonskløften - få flere unge til å velge omsorgsyrket Virksomhetsområde: Rehabilitering Prosjektnr: 2008/3/0315 Prosjektnavn: Ume-prosjektet Søkerorganisasjon:

Detaljer

Det vises til Bystyrets budsjettvedtak sak 240/08 der alle 8 kulturbydeler ble tildelt kr hver til samarbeidsprosjekter i 2009.

Det vises til Bystyrets budsjettvedtak sak 240/08 der alle 8 kulturbydeler ble tildelt kr hver til samarbeidsprosjekter i 2009. Dato: 26. februar 2009 BEBS /09 Bergenhus bydelsstyre Tilskudd til samarbeidsprosjekter Bergenhus bydel 2009 HIBL SARK-330-200802038-8 Hva saken gjelder: Denne saken gjelder fordeling av samarbeidsmidler

Detaljer

Furuset bibliotek - arena for alle (Ref #8b1e1dfa)

Furuset bibliotek - arena for alle (Ref #8b1e1dfa) Furuset bibliotek - arena for alle (Ref #8b1e1dfa) Søknadssum: 520 000 Varighet: Ettårig Kategori: Innsatsområder Mangfold og inkludering Nye formidlingsmetoder Biblioteket som møteplass Samarbeid og partnerskap

Detaljer

Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 2 - Oppdal kommune

Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 2 - Oppdal kommune Læringsnettverk Bosetting, Kvalifisering og Inkludering ARBEIDSBOKA Kapittel 2 - Oppdal kommune Gjennomgående problemstilling A: «Innvandrerreisen», et flytskjema for en ny innbygger med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Dato: Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak:

Dato: Byråden for byutvikling, klima og miljø innstiller til byrådet å fatte følgende vedtak: Dato: 19.04. 2011 Byrådssak 1181/11 Byrådet Oppfølging av kommunedelplan for Ytre -Arna MAOK SARK-5120-200815611-26 Hva saken gjelder: Saken omhandler forslag til tiltak knyttet til oppfølging av Kommunedelplan

Detaljer

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD

SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD Frogn kommune Enhet for kultur og fritid Postboks 10 1441 Drøbak SØKNAD OM AKTIVITETSTILSKUDD ETABLERINGSTILSKUDD Organisasjonens navn Adresse Post/bankgiro Formann/ansvarlig leder Adresse Mål for prosjektet

Detaljer

Sluttrapport «Dissimilis for alle Buskerud og Akershus»

Sluttrapport «Dissimilis for alle Buskerud og Akershus» Sandvika 15.3.2019 Sluttrapport «Dissimilis for alle Buskerud og Akershus» Dissimilis Kompetansesenter igangsatte i januar 2017 prosjektet «Dissimilis for alle Akershus og Buskerud» takket være tildelte

Detaljer

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014.

Forslag til vedtak: Årsmøtet vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan 2014 Saksdokument: Forslag til årsplan 2014 Forslag til vedtak: t vedtar årsplan for Norske kirkeakademier for 2014. NKA 6/14 Årsplan for Norske kirkeakademier (NKA) 2014 Årsplanen peker

Detaljer

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015

Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Strategi- og handlingsprogram 2013-2015 Norsk musikkråd og Musikkens studieforbund er to sentrale organisasjoner for kulturlivet og musikklivet generelt og det frivillige musikklivet spesielt. De to organisasjonene

Detaljer

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura

Navn Aldersgruppe Arena Varighet Antall deltakere. Pris pr uke Ferieklubb 3.-7. trinn Lura Melding til utvalg for kultur og oppvekst 06.12.10 143/10 Til : Utvalg for kultur og oppvekst Saksbehandler: Roald Brekke Dato : 22.11.10 RAPPORT KONGESOMMER 2010 Bakgrunn Kongesommer er navnet på de tilbud

Detaljer

Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder

Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder NIBR Indikatorer for sosial bærekraft til bruk i planlegging av boligområder Plantreff 30.11.2018 Marit Ekne Ruud, NIBR Hva jeg skal snakke om Hva forstår vi med indikatorer? Hva er sosial bærekraft? Hvordan

Detaljer

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad 13.-14. des. 05 Ellen Haug, stipendiat HEMIL-senteret Universitetet i Bergen Skolemiljøets betydning

Detaljer

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015

Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 Innovasjon på mange nivåer Erfaringer fra Groruddalssatsingen Gardermoen 26. mars 2015 ved Elisabeth Sem Christensen, Plankontoret for Groruddalen, Byrådsavdeling for byutvikling i Oslo kommune Innlegget:

Detaljer

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering

Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Barne, Likestillings- og Inkluderingsdepartement Postboks 8036 Dep. 0030 Oslo Dato: 13.10.2011 Høringssvar fra Flerkulturelt kirkelig nettverk på NOU 2011:14. Bedre Integrering Innledning Norges Kristne

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 233 Arkivsaksnr. 16/3884. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 1.2.

SAKSFREMLEGG. Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 233 Arkivsaksnr. 16/3884. Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 1.2. SAKSFREMLEGG Saksbehandler May-Britt Lunde Nordli Arkiv 233 Arkivsaksnr. 16/3884 Saksnr. Utvalg Møtedato / Formannskapet 1.2.2017 NASJONAL TILSKUDDSORDNING MOT BARNEFATTIGDOM 2017 Rådmannens forslag til

Detaljer

Frivillighetskommunen Drammen FRI VILLIG og HET

Frivillighetskommunen Drammen FRI VILLIG og HET Frivillighetskommunen Drammen FRI VILLIG og HET Hvordan skaper vi fremtiden sammen? 1 Norges første Frivillighetskommune! Pris fra Frivillighet Norge og KS For å anerkjenne og inspirere kommuner til god

Detaljer

Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen

Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen Innvandring, sosial integrasjon og deltakelse i samfunnsutviklingen Nettverkssamling for regional og kommunal planlegging 3. Desember 2013 Susanne Søholt Innvandringens bidrag til befolkningsveksten 2008

Detaljer

Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Gjelder fra

Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Gjelder fra Retningslinjer for tildeling av tilskudd til kulturarbeid i Sarpsborg kommune. Gjelder fra 01.01.18 Fastsatt av bystyret 12.10.2017, sak 95/17. 1. Generelle bestemmelser 1.1 Formål Formålet med tilskuddsordningene

Detaljer

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09

Føringer i fusjonsplattformen. Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Føringer i fusjonsplattformen Møte i gruppe for faglig organisering 18.09 Høy kvalitet Våre studenter skal oppleve undervisning, læring og læringsmiljø med høy kvalitet og høye kvalitetskrav. Utdanningene

Detaljer

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har.

Jeg vil også gi ros til Oslo kommune for det gode samarbeidet vi har. Som koordineringsdepartement er det godt å vite at Groruddalssatsingen er på vei i retning av målet om å få til en bærekraftig byutvikling, synlig miljøopprustning, bedre livskvalitet og samlet sett bedre

Detaljer

Forslag til innbyggermedvirkning og nærdemokratiske ordninger i nye Asker

Forslag til innbyggermedvirkning og nærdemokratiske ordninger i nye Asker Saksframlegg Saksbehandler: Alf Harald Holmboe Saksnr.: 17/6 Behandles av: Nye Asker fellesnemnda Forslag til innbyggermedvirkning og nærdemokratiske ordninger i nye Asker ::: Sett inn innstillingen under

Detaljer

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen

Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen Prosjektplan for: LUK-prosjekt Øvrebyen 07.07.2010 1 1 BAKGRUNN FOR LUK Hedmark fylkeskommune har invitert alle kommunene i fylket til å søke om økonomisk støtte til prosjekter som kan bygge opp under

Detaljer