Olje- og energiministeren: Europa trenger Vestlandet Side 6 Verdensmester i vannkraft Side 8 Norges fremste energigründer Side 19 Vær klar for

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Olje- og energiministeren: Europa trenger Vestlandet Side 6 Verdensmester i vannkraft Side 8 Norges fremste energigründer Side 19 Vær klar for"

Transkript

1 Olje- og energiministeren: Europa trenger Vestlandet Side 6 Verdensmester i vannkraft Side 8 Norges fremste energigründer Side 19 Vær klar for endring! Side 26 1

2 Klode på 04 tynn is Europa trenger 06 Vestlandet 08 Vestlandet i verdenstoppen 10 Omstillingskraft Vindkraft krever datakraft Fornybar energi i vinden Mange utfordringer - store muligheter Vil bygge vindmøller Strikkrotor En solskinnshistorie for fremtiden Kompetanse er vårt viktigste fortrinn Årdal ut av skyggen De unge merker optimismen Skal ta kontroll over CO 2 -utslippene Fossile brennstoffer dominerer 26 Klimaendring med trykk på endring Veien videre Din veg Egne notater Verden Dette heftet er laget i tilknytning til Vestlandskonferansen 9. oktober 2008 med tema Grønn kraft fra Vestlandet til verden. Målgruppen er konferansens deltakere og elever i videregående skole. Innholdet bygger på rapporten Vestlandet som ledende miljøvennlig energiregion (Rapport IRIS 2008/176) av Ragna M. L. Ervik, Erlend Randeberg, Christian Quale og Torger Reve. Det er supplert med stoff fra andre kilder. Hovedvekten i rapporten og i heftet er lagt på miljøvennlig energi der Vestlandet, gjennom naturresurser og kompetanse, har særlig styrke. Med Vestlandet mener vi Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal. Redaktør: Harald Queseth, Sparebanken Vest Tekst: Harald Queseth Arne Abrahamsen, Nor PR Design: Reaktor Trykket på miljøvennlig papir 2

3 trenger ren energi Verden trenger ren energi for å bremse klimaendringene. Dette heftet handler om hvordan Vestlandet kan bidra til det. Vi har laget heftet for deg. Fordi vi alle blir rammet av endringene og fordi vi alle kan gjøre noe for å møte dem. På Vestlandet er potensialet spesielt stort. EU har satt som mål at 20 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder innen Norge har som eneste land i verden erklært et forpliktende mål om karbonnøytralitet. Norge skal sørge for globale utslippsreduksjoner som motsvarer våre utslipp av klimagasser senest i Vestlandet produserer mye vannkraft og potensialet er betydelig innen vindkraft. Vi har en stor solcelleindustri. Landsdelen spiller dermed en viktig rolle innen fornybar, også omtalt som grønn energi. Det arbeides med å finne gode løsninger for rensing og deponering av CO 2 i stor skala. Med andre ord: Mulighetene er der. Griper vi dem, kan landsdelen i fremtiden bli en stor eksportør av miljøvennlig energi og teknologi. Heftet handler om miljøvennlig kraftproduksjon. Men det handler også om en annen type kraft om den som finnes i tankens kraft. Ett stikkord går igjen i hele heftet. Det er behovet for kompetanse. Det gode ved den er at også den er fornybar! Siren Sundland Sparebanken Vest Tom Hetland Stavanger Aftenblad Trine Eilertsen Bergens Tidende Jan Atle Stang Firda Hanna Relling Berg Sunnmørsposten Vestlandskonferansen arrangeres av Sparebanken Vests allmennyttige virksomhet Visjon Vest, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende, Firda og Sunnmørsposten. Mange har bidratt. Særlig takk til lektor og leder av Faglig arbeidsutvalg for realfag i Hordaland fylkeskommune Jo Magnar Drønen, Knarvik vidaregåande skule og lektor Tor Helge Opdahl ved samme skole for verdifulle kommentarer. 3

4 Klode på tynn is Klimaendringene truer kloden. Forskerne i FNs klimapanel har aldri vært sikrere på at endringene i hovedsak skyldes menneskelig aktivitet. Flom, tørke og ekstremvær får følger for tilgang til mat og vann, folks helse, flora og fauna, bosetting og industri. Klimaendringene kan føre til irreversible, dramatiske forandringer for mennesker og dyr. Men det er mulig å begrense endringene, og det vil være langt rimeligere å kutte utslipp nå enn å ta regningen med å tilpasse oss en klimaendret verden. Det siste hundreåret har den globale temperaturen steget med ca. én grad celsius. For å unngå de mest alvorlige konsekvensene av klimaendringene, kan temperaturen maksimalt stige én grad til. Om vi skal nå det målet, må utslippsveksten snus til reduksjoner innen år 2015, mener FNs klimapanel. Dersom vi vil begrense den menneskeskapte drivhuseffekten, må vi få kontroll over utslippene av klimagasser. Karbondioksid CO 2 er den viktigste menneskeskapte klimagassen. Med økende CO 2 -innhold blir stadig mer av den utgående varmestrålingen fanget i atmosfæren og følgelig øker oppvarmingen. Hovedkilden til den økte konsentrasjonen av CO 2 i atmosfæren er bruk av fossilt brensel. Det finnes tre forskjellige typer fossile brennstoffer, olje, kull og gass. Disse stoffene er rester etter døde planter og dyr som levde for millioner av år siden. Fordelene med fossile brennstoffer er at de har et svært høyt energiinnhold. Stoffene er enkle å transportere og å nyttiggjøre seg. Det er et stort potensial for å redusere utslippene av klimagasser. FNs klimapanel peker på overgang til fornybare kilder for oppvarming og energi (vannkraft, solenergi, vindkraft, geotermisk energi og bioenergi) og CO 2 -håndtering som noen viktige tiltak. FrEmtidig klimautvikling C nb! År ºC med dagens utslipp + 3 ºC: Uopprettelige endringer + 2 ºC: i forhold til 1850: EU (og Norges) mål Kilde: Bjerknessenteret Slik ser FNs klimapanel (IPCC for seg ulike scenerier for temperaturutviklingen i en rapport som kom i Rapportene fra IPCC anses som det viktigste faglige grunnlaget for den internasjonale klimapolitikken. Forskere fra Bjerknessenteret i Bergen har vært med å skrive dem. Foto: Scanpix. 4

5 5

6 Grønn energi skaper spennende arbeidsmuligheter for ungdom, mener olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Foto: Torbjørn Tandberg. Europa trenger Europa Vestlandet trenger Vestlandet Vestlandet har ressurser og kompetanse til å spille en viktig nasjonal og internasjonal rolle innen miljøvennlig energi fremover. Europa trenger Vestlandet, sier olje- og energiminister Terje Riis-Johansen. Landsdelen er en stor produsent av vannkraft og den er et tyngdepunkt innen olje og gass, Vestlandet har naturgitte forutsetninger for vindenergi og er også sentral innen andre energiformer. Her er teknologi og folk med kompetanse som er viktig å ta med seg inn i de nye energiformene som vokser frem ved siden av olje- og gassvirksomheten. Hva er myndighetenes viktigste bidrag for å styrke den miljøvennlige energisektoren? Å gi økonomisk støtte til forskning og utvikling. I tillegg kommer mer generelle virkemidler som å sørge for et godt utdanningssystem og en god infrastruktur, det siste i form av et godt nett som kan transportere kraften. Det er en stor oppgave som vil kreve store investeringer. Regjeringen har i Soria Moria-erklæringen lovet å gjøre Norge til et foregangs land på miljøområdet. Flere selskaper har valgt å satse i andre land, eller flagge ut, fordi de norske støtteordningene for grønn energi er for dårlige. Kan regjeringen leve med denne situasjonen? Det er et godt klima for satsing på fornybar energi. Kritikken vi får er rettet mot støtteordninger i kommersialiseringsfasen. Mitt svar er at vi er langt fremme når det gjelder miljøvennlig energi og gjør mye for å bli bedre. Enova, som er regjeringens organ for å støtte fornybar energi, skal høsten 2008 bruke inntil 1 milliard kroner til vindkraftprosjekter. Enova har også støttet StatoilHydros planlagte havbaserte 6

7 vindkraftverk utenfor Karmøy med 59 millioner kroner. Målet er å tredoble energiproduksjonen fra vindkraft innen Skatteordningen for småkraft er forbedret. Staten er en betydelig aktør i prosjektet med å rense C0 2 på Mongstad, for å nevne noen eksempler. Ikke best på alt Vi kan ikke være best på alt. Det vil alltid være noen land som på enkelte områder kan ha bedre støtteordninger enn oss. Mange av dem er i en annen situasjon. I Norge står den fornybare vannkraften for 99 prosent av vår elproduksjon, mens gjennomsnitt i EU er 8,5 prosent. Det vises i pressen til land som gir kr 4,50 i støtte pr kilowatt til solenergi. Det kan være et forsvarlig støttenivå i en utviklingsfase, men permanent elproduksjon som er basert på slike subsidier vil ikke være forsvarlig bruk av skattebetalernes penger i det lange løp. Norge er som stor oljeprodusent medansvarlig for en betydelig del av de globale klima gass utslipp. Det gir oss vel et særlig ansvar for å ta en global rolle? Ja, vi har en spesiell forpliktelse til både å satse på fornybar energi og forske på mer miljøvennlige måter å produsere og bruke fossile brennstoffer på. På Mongstad arbeides det for å utvikle det som kan bli verdens første fullskala anlegg for fangst, transport og lagring av CO 2 fra gass. Mongstad handler ikke bare om å fange CO 2 fra gasskraftproduksjon i Norge, men om at vi skal bidra til å utvikle kommersiell teknologi slik at Kina, India og andre land kan bruke denne teknologien for å redusere sine utslipp. Det internasjonale energibyrået (IEA) mener vi kan redusere CO 2 -utslippene i verden med mellom 20 og 28 prosent gjennom fangst, transport og lagring av CO 2. CO 2 -håndtering er et av de virkelig store grepene Norge kan ta internasjonalt for å bidra til et bedre klima. Fossile brennstoffer er relativt billig. Hvordan kan grønn energi bli konkurransedyktig med forurensende energi? Ett svar er å utvikle teknologien. I tillegg må det skapes en markedsplass. Det kan skje gjennom såkalt grønne sertifikater. Et marked for grønne sertifikater vil fungere slik at produsenter av fornybar elektrisitet tildeles sertifikater tilsvarende energimengden de produserer. Sertifikatet blir som et verdipapir som kan omsettes. Myndighetene kan pålegge alle som kjøper strøm å handle en viss mengde sertifikater. Det oppstår da en etterspørsel etter sertifikatene og de vil få en pris. Det vil stimulere til økt produksjon av elektrisitet fra fornybare energikilder som vind og vann. Vi håper på enighet med Sverige om hovedtrekkene i et elsertifikatsystem innen 1. oktober Fremtid for ungdom Energiutfordringene er globale. Er dette et felt hvor vestnorske bedrifter, som i mange tilfeller er små, kan hevde seg? Norsk næringsliv grep sjansen da vi fant oljen. Petroleumsindustrien sysselsetter flere personer innen leverandør og vedlikehold enn oljeselskapene gjør. Den største delen av disse bedriftene finnes på Vestlandet. De har vist evne til omstilling, at de har kompetanse og at de er konkurransedyktige. Det bør gi store muligheter fremover. Er den grønne energisektoren et sted unge mennesker bør søke seg til? Ja, jeg tror at fornybar energi vil bli en stor og viktig næring i hele Norge, ikke minst på Vestlandet. Det er et formidabelt globalt marked, der norske bedrifter kan skape arbeidsplasser og verdiskaping. Skal vi lykkes, må vi ha folk med kompetanse. Utfordringen er å trekke forbindelsen fra fysikktimen til å redde verden. Men det er ikke bare ingeniørene som trengs. Nye energiformer i en verdensøkonomi som blir mer og mer global vil trenge et bredt spekter av kompetanse. FAKTA Terje Riis-Johansen har vært statsråd i Olje- og energidepartementet (OED) siden juni Departementets hovedoppgave er å tilrettelegge en samordnet og helhetlig energipolitikk. OED ble opprettet 1. januar 1997 og har ca 140 ansatte. 7

8 Vestlandet i verdenstoppen Norge har lenge vært ledende i Europa på vannkraft og de fire vestlandsfylkene står for 40 prosent av norsk kraftproduksjon. I fremtiden kan vannkraften få en ny funksjon som supplement og regulator i et marked der elektrisk kraft hentes fra flere ulike kilder. Norge har 23 prosent av Europas vannkraftproduksjon, og Vestlandet alene produserer 10 prosent av Europas vannkraft. Vannkraft er fornybar og selv om vannmagasin og rørledninger representerer store inngrep i naturen, er vann en svært miljøvennlig energikilde. Alene vannkraften som produseres av Bergenshalvøens Kom munale Kraftselskap (BKK) sparer miljøet for 4,7 millioner tonn CO 2 i året sammenlignet med utslipp fra kraftverk som er fyrt med kull og gass. Det tilsvarer CO 2 - utslipp fra 1,5 millioner biler. Vi bruker kraften selv I dag bruker Vestlandet nesten all denne kraften selv. Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane har overskudd på kraft, men Møre og Romsdal har et betydelig underskudd. Det betyr at Vestlandet totalt sett ikke sender mer enn 10 prosent av sin produksjon ut av landsdelen. Det meste av kraften går til industri, både den tradisjonelle kraftkrevende industrien. Husholdningene bruker totalt omkring 8 TWh i året - mindre enn en tredel av industrien. Ingen store nye kraftverk Avhengig av nedbør og snøsmelting varerier vannkraftproduksjonen mye fra år til år, men klimaendringene vil gi mer nedbør, og prognosene for produksjon av vannkraft fra Vestlandet er derfor justert oppover. Det vi kaller det tekniske potensialet for vannkraftproduksjon på Vestlandet er ca 86 TWh i året. Av dette er 48 TWh allerede bygget ut, mens 21 TWh er varig vernet. I praksis betyr dette at det trolig ikke er mulig å etablere store nye vannkraftverk. Mulighetene for å hente ut mer vannkraft ligger derfor på andre områder. Det viktigste er trolig bedre utnyttelse av det som allerede er bygget ut. Mange av kraftverkene er gamle, og ved å oppgradere disse kan vi på Vestlandet årlig hente inn omkring 5 TWh. Vestlandet har også svært gode muligheter for å bygge småkraftverk med mindre inngrep og påvirkninger av natur og kulturlandskap. 8

9 Kvittingsvatnet. Herfra ledes vannet til Kvittingen kraftstasjon i Samnanger i Hordaland. Foto: BKK. I landet som helhet er potensialet for småkraft beregnet til 18 TWh i året. Backup for Europas kraftforsyning Elektrisk kraft må brukes samtidig som den produseres. Vi har i dag ingen teknologi som kan samle opp betydelige mengder elektrisk kraft. Dette er en særlig utfordring for flere av de nye energikildene. Vindkraft produseres bare når det blåser. Uten bølger, ingen bølgekraft. Men den norske vannkraften er lettere å regulere. De store vannmagasinene er i prinsippet store lagre som omdannes til elektrisk kraft når vi har behov for det. Det gir interessante fremtidsutsikter for norsk vannkraft. Vestlandet kan få en rolle som såkalt svingprodusent som utjevner svingningene i det europeiske kraftmarkedet. Hvert lands etterspørsel møtes i et internasjonalt marked. Når det blåser kan vi levere vindkraft, når det er stille kan vi levere vannkraft. Dette er mulig fordi Norge blir stadig tettere integrert med det europeiske kraftnettet. Høsten 2008 ble NorNed, verdens lengste kraftkabel under vann, åpnet mellom Norge og Nederland. FAKTA Vannkraft står for 99 prosent av Norges kraftproduksjon Total årlig produksjon i Norge er i et normalår ca. 120 TWh Vestlandet alene produserer 10 prosent av Europas vannkraft 1W = watt, enhet for effekt eller ytelse 1 kwh = kilowatt-time, 1000 watt forbrukt i én time 1 TWh = terrawatt-time, 1 milliard KWh En kilowatt-time er energien som brukes når en vifteovn på 1000 watt står på i én time En terrawatt-time tilsvarer omtrent det årlige forbruket for norske husholdninger 9

10 Omstillingskraft Lyse er eksempel på vannkraftleverandøren som i fremtiden også satser på nye energiformer. Det er typisk for de store kraftleverandørene på Vestlandet. Selskapet ble etablert i 1998 som en sammenslutning av flere mindre selskaper og eies av 16 kommuner i Rogaland. Hovedaktiviteten på energisiden er utvikling, produksjon og distribusjon av kraft fra flere større vannkraftverk. Lyse Energi er i dag den dominerende kraftleverandøren i Rogaland. Selskapet har som mål å bygge et fleksibelt energisystem med ulike alternativer i samspill med hverandre. Men selskapet ønsker å være førende i utviklingen av alternative energikilder. Dette er et prioritert område for oss, forteller produksjonsdirektør Arne Aamodt. Vi er utålmodige og skal vi klare å hevde oss, må vi handle nå, sier han. Lyse vurderer vindkraft som mest interessant. Selskapet har tatt initiativ til flere prosjekter for utvikling av vindmølleparker til havs. De ønsker å bygge en flytende vindmøllepark utenfor Utsira og vurderer å plassere vindmøller på havbunnen 130 km fra land i den sørlige delen av Nordsjøen. Også Lyse vil forsterke sin rolle som svingprodusent av elektrisk kraft. Ved flere av Lyses kraftverk vurderes pumpesystem som vil gjøre det mulig å pumpe vann tilbake i magasinene når forbruket er lite og prisen på kraft er lav. Lyse gassnett er et rørsystem på mellom 400 og 500 kilometer for distribusjon av gass. Foreløpig har denne hovedsakelig blitt benyttet til naturgass, men ettersom utviklingen skrider frem, vil man kunne koble ulike kilder for biogass på rørledningen. -Det hele er bygget med egne midler uten tilskudd fra staten, forteller Aamodt. Investeringene i ledningsnettet er store og langsiktige, slik at det er viktig å ha et perspektiv utover kortsiktig bedriftsøkonomisk lønnsomhet. 10

11 Lyse ønsker å være førende i utviklingen av vindkraft. Foto: Lyse Energi. Vindkraft krever datakraft Datateknologi spiller en viktig rolle i oljeproduksjonen i Nordsjøen. Selskapet Baze Technology tar med seg erfaringen derfra i arbeidet med å utvikle dataløsninger for vindkraftverk. Skal en hente ut potensialet i store vindmølleparker til havs må alt fungere optimalt. Informasjonsmengden som skal danne grunnlag for beslutninger er stor. Det handler om vindforhold, temperatur, overføringskapasitet i strømnettet og tusen andre detaljer. Baze leverer det som kalles integrerte systemer. Det er dataløsninger som henter informasjon fra en hel rekke ulike kilder, bearbeider dem og presenterer dem på en måte som er tilpasset den enkeltes ansvar og arbeidsoppgaver. For en som har ansvar for vedlikehold kan værutsiktene være viktige, mens en produksjonsansvarlig i tillegg trenger å vite noe om hvilken pris han kan forvente å få for kraften han skal levere. Vi kan mye om behovene i petroleumsindustrien, men så langt synes det som om drift av havturbiner er vel så krevende som drift av en oljeplattform, forteller Christian Rambech Dahl, som er direktør for strategi og marked i Baze Technology. Det er særlig viktig at de som skal styre disse kompliserte systemene får tilgang til alle data raskt og ser at sin del av jobben er en del av den totale virksomheten. Vindparker til havs stiller helt andre krav til overvåkning, styring, prognoser og vedlikehold enn vindparker på land. Baze ønsker å bli en global leverandør og tror at det internasjonale markedet på sikt kan bli enda viktigere enn det norske. Vi er i en helt unik situasjon både fordi vi har produkter som kan tilpasses nye energikilder, og fordi vi har et godt samarbeid med store oljeselskaper som opererer over hele verden. I dag har vi, så langt vi kan se, ikke konkurrenter på dette markedet, sier han. 11

12 12 Fornybar energi i vinden

13 På Ekofiskfeltet i Nordsjøen blåser det liten kuling store deler av året. Vindkraft fra havet kan dekke mange ganger Norges kraftbehov og bli et viktig bidrag for at Europa skal nå sine klimamål. Vindkraft er en av de mest miljøvennlige metodene for kraftproduksjon. Norge har sammen med Storbritannia Europas beste vindressurser. I dag har Norge svært liten produksjon av vindkraft. Internasjonalt er Europa førende, med Tyskland, Spania og Danmark i spissen. Utviklingen er i stor grad politisk drevet. Disse landene har ikke det beste naturgrunnlaget for vindkraft, men industrien og utbyggerne har hatt gunstige økonomiske betingelser. Vind på land Norges til nå største vindmøllepark åpnet på Smøla i Møre og Romsdal i Med 68 vindmøller har den en årlig kraftproduksjon på 0,45 TWh. Det tilsvarer forbruket til husstander. I 2008 ga Olje- og energidepartementet konsesjoner for fire vindkraft på land. Tre er gått til Vestlandet; til Mehuken i Sogn og Fjordane, Tysvær i Rogaland og Fitjar i Hordaland. Vindkraftanlegg på land innebærer inngrep i naturen. Slike utbyggingsprosjekter er blitt møtt av en økende motstand i opinionen, og dette representerer en viktig barriere for videre utbygging. Vind til havs Vindkraftanlegg til havs kan redusere slike konflikter, men heller ikke dét er ukontroversielt. Anlegg på havet kan produsere inntil to ganger så mye kraft pr enhet som på land. Nær kysten kan man med velprøvd teknologi bygge ut vindkraft som kan gi om lag 200 TWh pr år. Ned mot 60 meters havdyp er teoretisk potensial ytterligere 800 TWh. Det kommer frem i en rapport Energirådet overleverte olje- og energiministeren i Tar man i bruk flytende anlegg, er mulighetene svimlende. En studie utført for Enova viser at potensialet 20 km fra land er TWh mer enn 100 ganger det norsk vannkraft nå produserer. Det er teori, men sier mye om potensialet. I dag setter økonomi, teknologi og overføringsnett begrensninger for utvikling av havenergi. Lovverket er heller ikke klart. FAKTA Norsk vindkraft produserte i 2006 ca 0,5 TWh. Det tilsvarer 0,6 prosent av produksjonen av elektrisk energi i Norge Regjeringens mål er 3 TWh innen 2010 Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) forventer at ca halvparten av all ny kraftproduksjon i Norge frem mot 2020 vil komme fra vindparker Offshore vindkraft er at av de høyest prioriterte områdene for forskning og utvikling innen fornybar energi i Norge Illustrasjon: Solberg Production/StatoilHydro. 13

14 Mange utfordringer store Potensialet for vindkraft til havs er stort. Men utfordringene er mange. Her er noen aktuelle prosjekter. Havsul I i Møre og Romsdal fikk i 2008 konsesjon fra NVE som det første større offshorevindkraftprosjektet i Norge. Det er planlagt nordvest for Harøya i Sandøy. Årsproduksjon er beregnet til ca 1 TWh, noe som tilsvarer forbruket til ca husstander. Det skal stå klart i StatoilHydro har under bygging en fullskala flytende vindmølle som skal testes over en to-årsperiode utenfor Karmøy i Rogaland. Selskapet investerer ca 400 millioner kroner i vindmøllekonseptet. Planlagt oppstart er høsten For prosjekter utenfor grunnlinjen er ikke lovverket på plass. Grunnlinjen er en linje trukket mellom punkter ytterst på kysten ved lavvann. Utenfor denne planlegges flere prosjekter: 130 km ut i havet Energiselskapet Lyse i Rogaland vil bygge et stort vindkraftanlegg lokalisert ca 130 km sørvest for Lista. Anlegget vil gi en årlig kraftproduksjon på ca 4,5 TWh. Det vil si strøm til husstander. Lyse ønsker å bygge en flytende vindmøllepark i sjøen utenfor Utsira. Den baseres på dypvannsturbiner under utvikling av SWAY AS i Bergen. Sway bygger også en fullskala testmølle. Det er søkt om konsesjon for plassering utenfor Karmøy. Den skal installeres sommeren Selskapet Vestavind Kraft planlegger å bygge over 200 vindmøller utenfor Stadt. Feltet, som er planlagt ca fire mil fra land, kan gi nok strøm til hele Hordaland, det vil si ca husstander. WindSea, et samarbeid mellom Statkraft, NLI Innovation og FORCE Technology, 14

15 WindSea har tre tårn og tre turbiner én i hvert hjørne av en triangelformet, flytende plattform. Illustrasjon: Statkraft. muligheter har lansert neste generasjons flytende vindkraftverk. WindSea skiller seg fra andre konsepter ved at den har tre tårn og tre turbiner én i hvert hjørne av en triangelformet, flytende plattform. Lys fremtid EU mener utbygging av havvindkraft blir svært viktig for at en skal nå målet om at 20 prosent av energien skal komme fra fornybare kilder innen Norsk vindkraft kan kombinert med vannkraft i vindstille perioder og forutsatt et godt overføringsnett gi et viktig bidrag til Europas elektrisitetsforsyning. Basert på behovet for grønn energi, våre store havområder og kompetansen og industrikulturen knyttet til skipsfarts- og petroleumsnæringen kan vindkraft skape en ny norsk industri i verdensklasse

16 Vil bygge vindmøller Olje- og gassindustrien og bedrifter som leverer varer og tjenester til den sysselsetter i alt personer. De fleste på Vestlandet. Kompetansen derfra kan brukes også i annen energiproduksjon. Bergen Group har skipsverft langs hele vestlandskysten. Dette gir et godt utgangspunkt for å utvikle og produsere flytende vindmøller både til Nordsjøen og til resten av verden. Skal vi kunne realisere planene om store vind mølleparker til havs, vil det kreve det ypperste av ingeniørkunst og produksjonserfaring. Fra utbygging i Nordsjøen har vi lært at det er svært få miljøer som kan konkurrere med de norske, sier Vegard Laukhammer som er ansvarlig for vindkraft hos Bergen Group. Selskapet SWAY er en av de norske aktørene som har kommet lengst med utvikling av havbaserte vindmøller. Prototypen, som etter planen skal være ferdig i 2010, er omtrent186 meter høy, og omtrent halvparten rager opp over havflaten. For å kunne realisere en slik enorm konstruksjon har SWAY knyttet til seg flere industrimiljøer på Vestlandet. Bergen Group er et av disse. Det er enda ikke avgjort hvem som skal bygge den første vindmøllen, men Bergen Group har vært med i utviklingsfasen og har satset mye for å bygge opp kompetanse på dette området. Bergen Group mener muligheten er størst på det internasjonale markedet. Andre land har dyrere strøm og det gir større incentiver til å bruke penger på alternativ kraft enn her i Norge. Men skal norske bedrifter hevde seg internasjonalt, må vi kunne gjøre erfaringer med utvikling og produksjon her hjemme. Vi håper derfor at det blir nok aktivitet i Nordsjøen til at man kan teste ulike løsninger, sier Laukhammer. Utvikling av vindmøller til havs er pionér virksomhet. Samtidig som man utvikler de avanserte konstruksjonene, må det etableres et regelverk med standarder som sikrer at dette blir effektive og trygge arbeidsplasser. Den første vindmøllen vil bli en stål konstruksjon, men Laukhammer tror at det i fremtiden vil være rom for flytende vindmøller både i stål og betong. Verftene på Vestlandet er verdensledende på begge områder. Vi ser også en fremtid i service og vedlikehold av de store møllene, forteller Laukhammer. På sikt kan dette vil bli like viktig for oss og for kystbefolkningen på Vestlandet som petroleumsvirksomheten er i dag, sier han. 16

17 En vindmøllevinge har store dimensjoner. Foto: Hexagon. Strikkrotor Det begynte med produksjon av luer, votter og sokker for mer enn 150 år siden. I dag strikker Devold AMT i Ålesund sammen komposittarmeringer til vingene i store vindmøller. Produksjonen bygger direkte på kunnskapen om tradisjonelle strikkeplagg. Devold er fortsatt et internasjonalt anerkjent varemerke med en stor kolleksjon av moderne ullplagg. Hemmeligheten bak suksessen har vært solid fagkunnskap, innovasjon og mot til satse på utvikling av nye produkter. Men hvem skulle tro at erfaringene fra strikking av ull fra vestlandsk sau kunne overføres til produksjon av armeringsmateriale for rotorblader til fremtidens vindmøller? Forklaringen er enkel, forteller admini strerende direktør Johan Fausa i Devold AMT. Tidlig på 1990-tallet så Devold muligheten til å bruke kunnskapen fra produksjon av tekstiler i ull på nye materialer og til nye områder. Det første var leveranser av komposittarmering til produksjon av mineryddingsfartøyer for den norske marinen. Det gav kompetanse som gjorde Devold AMT i stand til å ta utfordringene da det ble behov for nye materialer til vindmølleindustrien, sier han. I dag er Devold AMT skilt ut som eget selskap med nye eiere. Devold AMT er del av Hexagon Composites ASA, har hovedsete i Langevåg på Sunnmøre, med fabrikker både i Litauen og i USA. Selskapet er en av verdens ledende produsenter av det som heter «multiaksiale armeringer» til vindmøller. De største vindmøllene har vinger med radius på over 60 meter. Vingene roterer med en fart som kan nå 300 km/t ytterst på vingespissene. Påkjenningene er enorme. Materialet må være lett, sterkt og motstandsdyktig mot ytre påkjenninger. Det er her erfaringene fra strikk av ullplagg til norske fiskere og fjellfolk kommer inn. Det går en rød tråd gjennom vår historie. Devolds ullplagg er kjent for å holde folk varme i all slags vær. Devold AMT bidrar nå til å produsere miljøvennlig kraft som gjør at mennesker over hele verden holder varmen, sier Johan Fausa. 17

18 En solskinnshistorie for fremtiden Daglig leverer solen mange tusen ganger mer energi til jorden enn vi forbruker. Solceller omdanner denne energien direkte til elektrisk kraft. FAKTA Daglig leverer solen omlag ganger mer energi til jorden enn vi forbruker Hadde vi kunne utnytte fullt ut den energien vi får fra solen, ville noen timers solstråling vært nok til å dekke verdens energiforbruk i ett år Solcelleteknologi er et av de høyest prioriterte områdene for langsiktig forskning og utvikling innen fornybar energi i Norge. Basis for solceller er vanligvis silisium som er et av de vanligste stoffene i jordskorpen. Solcelleanlegg er robuste fordi de ikke har bevegelige deler. Men energi fra solceller utgjør i dag under en svært liten del av verdens energiforbruk. Det skyldes at elektrisiteten fra solceller har vært vesentlig dyrere enn andre energikilder. Dette er i ferd med å endre seg. Effektiviteten øker og prisene går ned. Med installasjoner har Norge flere solcelleanlegg pr innbygger enn noe annet land i verden. Solceller gir energi til avsidesliggende hytter, hus og tekniske anlegg. Over 2000 fyrlykter langs kysten går også på solceller. Gjennomsnittlig størrelse på solcelleanleggene er imidlertid liten, så det totale energiutbyttet i Norge er begrenset. Forskere ved EU-kommisjonens energiinstitutt foreslo høsten 2008 å sette opp en rekke store solkraftanlegg i ørkenen. De har regnet ut at Europas energibehov kan dekkes bare ved å fange 0,3 prosent av solen i Sahara. Trass i vår beliggenhet er Norge godt representert internasjonalt i denne bransjen, med selskaper som Renewable Energy Corporation (REC), Elkem Solar og NorSun. Norges fortrinn har blant annet vært metallurgisk industri, høy kompetanse og god tilgang på kraft. Og ikke minst vilje til omstilling. På neste side kan du møte Alf Bjørseth, sol-energigründer nummer én i Norge og mannen bak NorSun i Årdal

19 Solceller tas i bruk i økende grad. Teknologien er et prioritert forskningsfelt i Norge. Foto: Istock. Kompetanse viktigste fortrinn - Kompetanse er Norges viktigste fortrinn når det gjelder fornybar energi, sier energigründeren Alf Bjørseth. Alf Bjørseth er gründeren bak Renewable Energy Corporation (REC), en verdensledende produsent av solcellekomponenter. Han er gründer og medeier i NorSun og i Norwind som er engasjert i utvikling av offshore vindkraft. Det var Alf Bjørseth som først så mulighetene for solcelleproduksjon i Årdal. Jeg sikter både til kompetanse innenfor forskning og utvikling og den industrielle kompetansen i arbeidsstokken. I tillegg har vi noen naturgitte fortrinn. For solcelleproduksjonen er det viktig med stabil og billig tilgang til ren energi og rikelig med kjølevann. Alle disse betingelsene er tilstede i Årdal. Mange ser på solcelleproduksjon på regnfulle Vestlandet som et paradoks? Det er det ikke. Vi utnytter våre fortrinn. Vi bruker bare litt av oljen og gassen vi produserer. Vi eksporterer det meste av det vi lager her i landet. Hva er de største hindringene for ut- vikling av den grønne energinæringen? Det er at betingelsene for å etablere ny virksomhet er bedre i flere andre land enn i Norge. Hva har størst utviklingspotensial i Norge? Vind er den mest modne fornybare energien ved siden av vannkraft. Jeg ser et meget stort potensial for vindenergi, både for bruk i Norge og for eksport. Hvordan ser du for deg Energi-Norge frem mot 2020? Det er fantastiske markedsmuligheter for norske selskaper i et slikt tidsperspektiv, både for eksport av produkter og eksport av energi. Vi kan ekspandere innen solenergi. Vi har på Vestlandet noen av de beste vindressursene i landet og vi har vannkraftressurser. Ved å kombinere vindkraft med vannkraft når det ikke blåser kan det gis en garanti for stabile leveranser. Landet kan på den måten få maksimalt ut av verdien i den fornybare kraften mot et europeisk marked. 19

20 Prosjektingeniør Olav Kjell Moen med en wafer produsert ved NorSun. En wafer er en tynn skive av halvledermateriale, i dette tilfelle silisium. Tykkelsen er 0,200 mm. Silisiumen skal ha en renhet på 99, prosent, ja, det er sju siffer bak kommaet. Foto: David Zadig. Årdal ut av skyggen Pessimisme er snudd til optimisme i løpet av få år i Årdal. En av grunnene er etableringen av bedriften NorSun i kommunen. I 2005 besluttet Norsk Hydro å stenge de forurensende Søderberg ovnene som hadde produsert aluminium i en mannsalder. Arbeidsledighet truet industristedet med knappe 6000 innbyggere dypt inne i Sognefjorden. I dag jobber mange av de tidligere aluminiumsarbeiderne på NorSun, som produserer silisiumskiver, såkalte wafere, en av hovedkomponentene i solcellepaneler som verden trenger stadig flere av. Waferne eksporteres til Europa, USA og Asia. NorSun bygger for tiden også fabrikk i Singapore. Selskapet, som blant annet har Norsk Hydro på eiersiden, sysselsetter 140 personer, 115 av disse på fabrikken i Årdal prosent av dem kommer fra Årdal, forteller fabrikksjef Svein Steinsvik ved NorSun. Han viser oss inn i nybygget reist på Tangen der den gamle aluminiumshallen bygg 190 stod inntil i fjor. Fabrikken ble åpnet av kronprins Haakon i juni Det var tre grunner til NorSuns etablering i Årdal. Kompetent arbeidskraft, god tilgang på kraft og god lokal industriell infrastruktur, sier Steinsvik, som har doktorgrad i kjemi. Han er ikke alene, Årdal er det stedet i Norge med nest høyest tetthet av doktorgrader, bare slått av Trondheim. Solcelleindustrien er internasjonal. Norsk kostnadsnivå er høyt. Vi er langt unna de store markedene. For å være konkurransedyktige må vi ha en svært automatisert produksjon og høy kompetanse blant de ansatte. Miljøvennlig energi kan gi arbeid til mange mennesker i fremtiden, i Årdal, i Norge og i verden. Men dette er en spesiell produksjon, og kunnskap er svært viktig, sier han. 20

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Fornybarpotensialet på Vestlandet

Fornybarpotensialet på Vestlandet Fornybarpotensialet på Vestlandet Bergen, 26. januar 2011 Wenche Teigland Konserndirektør Energi, BKK Agenda: Ny fornybar energi som en del av klimaløsningen Nasjonale og internasjonale forpliktelser Mulighetene

Detaljer

LOs prioriteringer på energi og klima

LOs prioriteringer på energi og klima Dag Odnes Klimastrategisk plan Fagbevegelsen er en av de få organisasjoner i det sivile samfunn som jobber aktivt inn mot alle de tre viktige områdene som påvirker og blir påvirket av klimaendring; det

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik

Industrielle muligheter innen offshore vind. Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Industrielle muligheter innen offshore vind Bergen 01.04.2011 Administrerende direktør, Tore Engevik Vestavind Offshore Etablert august 2009 15 % Kjernevirksomhet innen marin fornybar energiproduksjon

Detaljer

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI?

NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? NORGE FREMTIDENS TEKNOLOGILOKOMOTIV FOR FORNYBAR ENERGI? KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN OSLO, 22. SEPTEMBER 2009 KLIMAUTFORDRINGENE DRIVER TEKNOLOGIUTVIKLINGEN NORGES FORTRINN HVILKEN ROLLE KAN STATKRAFT SPILLE?

Detaljer

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk

CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk CO2-reduksjoner og virkemidler på norsk kontinental t sokkel Oljedirektoratet, seminar Klimakur 20.8.2009 Lars Arne Ryssdal, dir næring og miljø Oljeindustriens Landsforening 2 Mandatet vårt - klimaforlikets

Detaljer

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007

Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Fremtidige energibehov, energiformer og tiltak Raffineridirektør Tore Revå, Essoraffineriet på Slagentangen. Februar 2007 Eksterne kilder: International Energy Agency (IEA) Energy Outlook Endring i globalt

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009

Offshore vind. Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS. Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Offshore vind Konserndirektør Energi Wenche Teigland BKK AS Energirikekonferansen Tirsdag 11. august 2009 Klimaforpliktelsene en sterk pådriver i Europa og i Norge EUs fornybardirektiv og Klimaforlik i

Detaljer

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd

Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Verdiskapning og Miljø hånd i hånd Norsk Konferanse om Energi og Verdiskapning Energirikekonferansen 2006 Frederic Hauge, Bellona CO2 fabrikk Gasskraftverk Global temperaturendring Fremtidens energiløsninger

Detaljer

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder

Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked. Sverre Devold, styreleder Produksjon av mer elektrisk energi i lys av et norsk-svensk sertifikatmarked Sverre Devold, styreleder Energi Norge Medlemsbedriftene i Energi Norge -representerer 99% av den totale kraftproduksjonen i

Detaljer

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder

Grønn strøm. Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Grønn strøm Strøm med opphavsgaranti Strøm fra fornybare energikilder Hensikten Redusere utslipp av klimagasser med fornybar energi Fornybar energi regnes som mer bærekraftig enn fossile enn ikke-fornybare

Detaljer

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden.

Ved er en av de eldste formene for bioenergi. Ved hogges fortsatt i skogen og blir brent for å gi varme rundt om i verden. Fordeler med solenergi Solenergien i seg selv er gratis. Sola skinner alltid, så tilførselen av solenergi vil alltid være til stede og fornybar. Å bruke solenergi medfører ingen forurensning. Solenergi

Detaljer

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål Petroleumsindustrien og klimaspørsmål EnergiRike 26. januar 2010 Gro Brækken, administrerende direktør OLF Oljeindustriens Landsforening Klimamøtet i København: Opplest og vedtatt? 2 1 Klimautfordring

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE

Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser. Knut Hofstad. Norges vassdrags og energidirektorat NVE Fornybar energi som en del av klimapolitikken - Overordnede premisser Knut Hofstad Norges vassdrags og energidirektorat NVE Om NVE NVE er et direktorat under Olje- og energidepartementet NVEs forvaltningsområder:

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST

Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Teknas politikkdokument om Energi og klima UTKAST UTKAST UTKAST Vedtatt av Teknas hovedstyre xx.xx 2014 Teknas politikkdokument om energi og klima Tekna mener: Tekna støtter FNs klimapanels konklusjoner

Detaljer

Energi, klima og miljø

Energi, klima og miljø Energi, klima og miljø Konsernsjef Tom Nysted, Agder Energi Agder Energi ledende i Norge innen miljøvennlige energiløsninger 2 Vannkraft 31 heleide og 16 deleide kraftstasjoner i Agder og Telemark 7 800

Detaljer

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre

Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre Energi- og prosessindustriens betydning for veien videre EnergiRikekonferansen 2007-7. august, Haugesund En viktig gruppe for LO Foto: BASF IT De rike lands ansvar I 2004 stod i-landene, med 20 prosent

Detaljer

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred

Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning. Erik Skjelbred Energi og innovasjon - nye arbeidsplasser og verdiskapning Erik Skjelbred NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann, vind, og havenergiressurser Industrielle og kunnskapsmessige fortrinn

Detaljer

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning

Innsatsgruppe Fornybar kraft. Atle Harby, SINTEF Energiforskning Innsatsgruppe Fornybar kraft Atle Harby, SINTEF Energiforskning Strategigruppe utnevnt av energiministeren i februar 2007 Skal avslutte sitt arbeide 1. februar 2008 Mandatet: Bred og samlende FoU-strategi

Detaljer

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge

Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Vindkraft offshore industrielle muligheter for Norge Energirådets arbeidsgruppe Classification: Internal 1 Arbeidsgruppen Steinar Bysveen, EBL, leder Odd Håkon Hoelsæter, Statnett Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen?

Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Vindkraft i Norge: Er den nødvendig? Vil vi betale prisen? Trondheim, 20. oktober 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver lanaturenleve.no «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig

Detaljer

Verdiskaping, energi og klima

Verdiskaping, energi og klima Verdiskaping, energi og klima Adm. direktør Oluf Ulseth, 26. januar 2011 Vi trenger en helhetlig energi-, klima- og verdiskapingspolitikk En balansert utvikling av nett og produksjon gir fleksibilitet

Detaljer

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter

Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter Bølge-energi i Norge - ren kraft og nye næringsmuligheter EnergiRike Haugesund, 10. August 2005 Fred. Olsen Tore Gulli En mulighet for Norge til å bli en global drivkraft innen bølgeenergi Nye løsninger

Detaljer

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser

Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Utbygging av fornybar energi og landskapskonsekvenser Slik? Slik? Vestlandsforsking Vestlandsforsking Slik? Slik? Vestlandsforsking Kraftnytt.no Eli Heiberg Nasjonal landskapskonferanse Bergen 24.-25.

Detaljer

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus

Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Innlegg av adm. direktør Kristin Skogen Lund på NHOs Energi- og klimaseminar, Næringslivets Hus Sjekkes mot fremføring I dag lanserer NHO-fellesskapet en viktig felles sak om et viktig felles mål; et politikkdokument

Detaljer

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet

Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten. Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Offshore vindkraft for Petroleumsvirksomheten Siragrunnen - et viktig steg ut i havet Vårt utgangspunkt for Siragrunnen vindpark Skal realiseres uten offentlige tilskudd Skal realiseres innenfor det eksisterende

Detaljer

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga

Fornybar energi - vårt neste industrieventyr. Åslaug Haga Fornybar energi - vårt neste industrieventyr Åslaug Haga Norsk velferd er bygd på våre energiressurser Vannkraft Olje og gass Norge har formidable fornybarressurser som vind, bio, småkraft, bølge og tidevann

Detaljer

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde

Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Vannkraft gårsdagens, dagens og morgendagens viktigste energikilde Presentasjon for Rådet for miljøteknologi 28. august 2013 Nils Morten Huseby Konsernsjef Rainpower ASA MW Europeisk vannkraftutbygging

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi. - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi - eksport til Europa eller mer kraftkrevende industri i Norge EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred direktør, EBL NI WWF 23. september 2009 Den politiske

Detaljer

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet

NORSK GASS. v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet NORSK GASS v/ Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann Arbeiderpartiet Soria Moria Innenlands bruk av naturgass Innenfor våre internasjonale klimaforpliktelser må en større del av naturgassen som

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 Energi Norge, FoU Årsforum Thon Hotell Ullevål Tirsdag 20. september

Detaljer

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57

GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 1 06.07.15 20:57 GU_brosjyre_2015.indd 2 06.07.15 20:57 NÅR ER «ETTER OLJA»? Før 2050. Oljealderen er snart slutt. Ikke fordi olje- og gassressursene tar slutt, men fordi vi må la

Detaljer

Muligheter og barrierer i nord

Muligheter og barrierer i nord Nord-Norge Fremtidens energikammer? Muligheter og barrierer i nord Kirsti Hienn Prosjektdirektør/Daglig leder Nordnorsk Havkraft www.nordnorskhavkraft.no Innhold Nordnorsk Havkraft Status fornybar energiproduksjon

Detaljer

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE?

HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Havenergi hva nå? Arntzen de Besche og Norwea 16. september 2011 Ved Åsmund Jenssen, partner, THEMA Consulting Group HAVENERGI ET BUSINESS CASE FOR NORGE? Business case: På sikt må havenergi være lønnsomt

Detaljer

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9.

Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt. Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. Sentrale problemstillinger for å sikre konkurranseevnen til norsk industri på lengre sikt Erling Øverland, President i NHO Haugesund, 9. august 2005 Norge og norsk næringsliv har et godt utgangspunkt Verdens

Detaljer

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender? Norges rolle i en klimavennlig energiframtid 22. september 2009 Adm. direktør Stein Lier-Hansen, Norsk

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge

Grønne forretningsmuligheter. Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Grønne forretningsmuligheter Steinar Bysveen, adm. direktør Energi Norge Vi har en ressursutfordring og en klimautfordring Ressurs- og klimakrisen er en mulighet for grønne næringer 700 600 500 400 300

Detaljer

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør

Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010. Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Klimakutt i industrien Bellonakonferanse om Klimakur 23 mars 2010 Jacob J. Steinmo Teknisk direktør Dette er Finnfjord AS Produserer 100.000 tonn ferrosilisium Produserer 20.000 tonn microsilica 120 ansatte

Detaljer

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS

Fornybar energi et valg for fremtiden. Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Fornybar energi et valg for fremtiden Hanne Karde Kristiansen Konserndirektør Troms Kraft AS Agenda Energikonsernet Troms Kraft Vår forretningsmodell og våre veivalg Naturgitte ressurser i Nord-Norge En

Detaljer

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen

Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi. 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Fornybar Energi i en oljesmurt økonomi 7-fjellskonferansen Bergen, 31.mars 2011 Inge K. Hansen Agenda Om Scatec Scatecs utvilklingsmodell Eksempler fra Scatecs satsinger NorWind NorSun Scatec Solar Energinasjonen

Detaljer

[ Fornybar energi i Norge en

[ Fornybar energi i Norge en [ Fornybar energi i Norge en kartlegging av aktivitet og omfang ] MENON-publikasjon nr. 4/2008 Mars 2008 Av Erik W. Jakobsen Gjermund Grimsby Rapport skrevet på oppdrag for KlimaGevinst MENON Business

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål

Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål Anbefalinger fra NTNU og SINTEF til statsminister Jens Stoltenberg. 18. oktober 2007 Økt satsing på energiforskning en forutsetning for å nå nasjonale og internasjonale klimamål I Stortingsmelding nr.

Detaljer

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes

Fra fossilt til fornybart. BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Fra fossilt til fornybart BKKs konferanse 26. januar 2011 Anders Bjartnes Norsk Klimastiftelse Ny aktør i klima- og energifeltet Basert i Bergen Stiftelsen skal bidra til tiltak offentlige som private

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport

NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport NOU 2006:18 Et klimavennlig Norge Lavutslippsutvalgets rapport Jørgen Randers 4. oktober 2006 Lavutslippsutvalgets mandat Utvalget ble bedt om å: Utrede hvordan Norge kan redusere de nasjonale utslippene

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Rica Hell hotell 8. mai 2014 Arne Stokka, Avd. Anvendt økonomi Regionale virkninger av energipolitikk: Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF, NTNU og IFE

Detaljer

Utvikling av priser og teknologi

Utvikling av priser og teknologi Utvikling av priser og teknologi innen fornybar energi Click to edit Master subtitle style Norges energidager 2009 KanEnergi AS Peter Bernhard www.kanenergi.no 15.10.2009 Status fornybar energi 2008 2

Detaljer

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8.

Energy Roadmap 2050. Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. Energy Roadmap 2050 Hva er Norges handlingsrom og konsekvensene for industri og kraftforsyning? Energirikekonferansen 7. 8. august 2012 Arne Festervoll Slide 2 Energy Roadmap 2050 Det overordnede målet

Detaljer

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren

Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi21 - et virkemiddel for innovasjon i energisektoren Energi Norge FoU årsmøte 17.juni 2010. Gardermoen Lene Mostue direktør Energi21 Innhold Innovasjon hva er det? Energi21 fokus på innovasjon Energi21

Detaljer

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge?

Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Hva betyr CO 2 -utfordringen for økt bruk av naturgass i Norge? Gasskonferansen i Bergen 4. mai 2006 Konserndirektør Ingelise Arntsen, Statkraft Hva er status for bruk av gass i Norge? Kilde: OED 11.05.2006

Detaljer

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet

Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet Fremtidsrettet nettpolitikk Energipolitiske mål Betydningen for utvikling av nettet EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Næringspolitisk verksted,

Detaljer

Bygger bro fra idé til marked

Bygger bro fra idé til marked Miljøteknologiordningen fra Innovasjon Norge Bygger bro fra idé til marked Verden står overfor store miljøutfordringer. For å løse dem må vi ivareta og utnytte ressursene på en bedre måte. Til det trenger

Detaljer

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO)

Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) Vassdragsnatur i verdensklasse vern eller bruk? Oddvin Lund, Den Norske Turistforening Lasse Heimdal, Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO) FRIFOs medlemsorganisasjoner 680.000 medlemskap Over 4 mill

Detaljer

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Klima og fornybar energi Hva betyr klimautfordringen for fornybar energi? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Øyvind Håbrekke Assisterende direktør, EBL Samarbeidsseminar DN-NVE 18. november

Detaljer

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010

VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 VEKST MED REN ENERGI - TIL HAVS KONSERNSJEF BÅRD MIKKELSEN LERCHENDAL-KONFERANSEN, 13. JANUAR 2010 NORGES UTGANGSPUNKT Naturgitte fortrinn i form av store vann-, vind-, og havenergiressurser Industrielle

Detaljer

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda.

Kosmos SF. Figur 9.1. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164. Jordas energikilder. Energikildene på jorda. Figurer kapittel 6: Energi i dag og i framtida Figur s. 164 Jordas energikilder Saltkraft Ikke-fornybare energikilder Fornybare energikilder Kjernespalting Uran Kull Tidevann Jordvarme Solenergi Fossile

Detaljer

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi

En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi En nasjonal strategi for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av ny energiteknologi Lene Mostue, direktør Energi21 KSU Seminaret 2014 NVE 5. November 2014 Rica Dyreparken Hotel - Kristiansand

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om?

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Trondheim, 21. april 2015 Vidar Lindefjeld politisk rådgiver «Norge trenger ny fornybar energi!» Ny fornybar kraft er nødvendig i norsk strømforsyning. Vi

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 UiO 26. februar 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri

LM-10. Endringsforslag, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri LM-10, politiske uttalelser parallellsesjon 3: Uttalelse 20: Norge som Europas grønne batteri 1 Side 104, linje 3 Forslag: Foregangsland for fornybar energi 2 Side 104, linje 3 Forslag: "Plusshus og grønne

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag Energi NHOs Årskonferanse 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og det ble skapt produkter for verdensmarkedet,

Detaljer

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker.

Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Smøla, sett fra Veiholmen, 10 km fra vindparken. Næringslivet og optimismen på Smøla blomstrer. Folketallet øker. Bestanden av havørn øker. Vi trenger energi, fornybar energi må erstatte fossile brensler.

Detaljer

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før)

Vi må starte nå. og vi må ha et langsiktig perspektiv. (Egentlig burde vi nok ha startet før) Vi må starte nå og vi må ha et langsiktig perspektiv (Egentlig burde vi nok ha startet før) NVEs vindkraftseminar, Lista Flypark 17. 18. juni 2013 Jan Bråten, sjeføkonom Bakgrunn 1. Enkelte samfunnsøkonomer

Detaljer

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF

Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF EnergiRike Temakonferansen 2004 Energi og verdiskaping Enova hva skal vi bidra med mot 2010 og hvordan? Administrerende direktør Eli Arnstad Enova SF Enova SF Enova SF er et statsforetak som eies av Olje-

Detaljer

Mandat for Transnova

Mandat for Transnova Mandat for Transnova - revidert av Samferdselsdepartementet mars 2013 1. Formål Transnova skal bidra til å redusere CO2-utslippene fra transportsektoren slik at Norge når sine mål for utslippsreduksjoner

Detaljer

Framtiden er elektrisk

Framtiden er elektrisk Framtiden er elektrisk Alt kan drives av elektrisitet. Når en bil, et tog, en vaskemaskin eller en industriprosess drives av elektrisk kraft blir det ingen utslipp av klimagasser forutsatt at strømmen

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario:

Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Under følger oppgaver elevene kan velge mellom som de skal jobbe med mot sitt framtidsscenario: Oppgave 1. Strømforbruk: I Trøndelag er det spesielt viktig å redusere strømforbruket i kalde perioder midtvinters,

Detaljer

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013

Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 Oppdrag EnErgi NHOs Årskonferanse 2013 OPPDRAG ENERGI NHOs ÅRSKONFERANSE 2013 For hundre år siden la vannkraften grunnlag for industrialiseringen av Norge. Fremsynte industriledere grunnla fabrikker, og

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft

STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING. Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft STATKRAFTS VINDKRAFTSATSNING Ole Christian Albert, prosjektleder vindkraft 1. STATKRAFT 2. VINDKRAFT 3. VINDKRAFT I NORGE side 2 STATKRAFT KONSERNET 2008 Kraft produksjon, TWh 53.4 Av dette vind 0.6 TWh

Detaljer

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene

Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo. 1. april 2011. Høringsinnspill om Energi21 rapportene Energi21 Postboks 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo 1. april 2011 Høringsinnspill om Energi21 rapportene Bellona viser til tidligere innspill til Energi21 gjennom Frederic Hauges foredrag på energiforskningskonferansen

Detaljer

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse. 1 I Arktis smelter isen og de store økosystemene er truet. Vi, som polarnasjon, har vært opptatte av å fortelle dette til

Detaljer

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis

Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis Lærer, supplerende informasjon og fasit Energi- og klimaoppdraget Antilantis VG1-VG3 Her får du Informasjon om for- og etterarbeid. Introduksjon programmet, sentrale begreper og fasit til spørsmålene eleven

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge

Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge Er norske rammevilkår effektive? Hans Erik Horn, konst. adm. direktør Energi Norge 1 Hva vil Energi Norge? Rammevilkårene må bidra til at klimavisjonen og klimamålene nås At vi forløser verdiskapningspotensialet

Detaljer

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011

Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case. Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Mulig strategi for ny teknologi offshore vindkraft, et case Øyvind Leistad Oslo 16.09.2011 Enova og ny teknologi Energiomleggingen er rettet mot kjente energiløsninger som ennå ikke er konkurransedyktige

Detaljer

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve

Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Vindkraft i Norge: Hva snakker vi egentlig om? Vidar Lindefjeld Hjemmeside: lanaturenleve.no. Twitter: @lanaturenleve Noen begreper NVE = Norges Vassdrags- og energidirektorat. Gir vindkraftkonsesjoner

Detaljer

Endring av ny energimelding

Endring av ny energimelding Olje og Energi Departementet Endring av ny energimelding 15.12.2015 Marine Wind Tech AS Jan Skoland Teknisk idè utvikler Starte Norsk produsert marine vindturbiner Nå har politikerne muligheten til å få

Detaljer

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet

Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Energimuligheter for Norge med fokus på innlandet Tekna 18. mars 2009 Stortingsrepresentant Gunnar Gundersen (H) Utgangspunkt: Klimatrusselen Trusselen om menneskeskapte klimaendringer og konsekvenser

Detaljer

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge?

Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Hva må til for å etablere en vindkraftnæring i Norge? Kjell Hilde Partner, Keypex AS HOG Energi - Representantskapsmøte 16.12 2009 Innhold Glimt om Vindkraft i Norge & Europa Onshore/offshore Eksempler

Detaljer

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen

Offshore vindkraft. Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Offshore vindkraft Peter M. Haugan Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (NORCOWE) og Geofysisk institutt, Universitetet i Bergen Forskningsdagene 2009, Bergen Slide 1 / 28-Sep-09 Fossile brensler

Detaljer

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet

Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Elektrifisering av petroleumsinstallasjoner Bedriftsøkonomisk forsvarlig og nødvendig for klimaet Prosjekter ABB er en pionér i overførings- og styringssystemer for kraft. Selskapet er involvert i alle

Detaljer

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER

MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER MARIN FORNYBAR ENERGI HAAKON ALFSTAD, SVP STATKRAFT WIND POWER Page 2 Mtg Mr. Mathers October 14, 2008 100 år med utvikling av ren energi STATKRAFT ER DEN STØRSTE LEVERANDØREN AV FORNYBAR ENERGI I NORGE

Detaljer

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT

MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT MILJØ OG KLIMAENDRING KONSEKVENSER FOR SAMFUNN OG TRANSPORT Forum for Nordisk Jernbane Samarbeid Oslo 21. mai 2007 Jørgen Randers Handelshøyskolen BI ENDRING I TEMP OG HAVNIVÅ SIDEN 1850 Avvik fra 1961-1990

Detaljer

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv

Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Energi og vassdrag i et klimaperspektiv Geir Taugbøl, EBL Vassdragsdrift og miljøforhold 25. - 26. oktober 2007 Radisson SAS Hotels & Resorts, Stavanger EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Detaljer

Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund

Olje og gass i fremtidens energimix. Helge Lund Olje og gass i fremtidens energimix Helge Lund De siste tiårene har mange hundre millioner mennesker i fremvoksende økonomier økt sin levestandard betydelig. Mulighet for arbeid, levedyktige lønninger

Detaljer

Norge som batteri i et klimaperspektiv

Norge som batteri i et klimaperspektiv Norge som batteri i et klimaperspektiv Hans Erik Horn, Energi Norge Hovedpunkter Et sentralt spørsmål Det viktige klimamålet Situasjonen fremover Forutsetninger Alternative løsninger Et eksempel Konklusjon?

Detaljer